Utkast til ny tvangsbegrensningslov (NOU 2019: 14)

Transkript

1 Utkast til ny tvangsbegrensningslov (NOU 2019: 14) Nok utfordringer for enhver? Sikkerhetsseminaret 2019 Skien Aslak Syse

2 Hvorfor spørsmålene er viktige? Tvangsinnleggelser: Årlig fattes om lag vedtak om tvangsinnleggelser, personer. På en gitt dag er det i underkant av 700 personer som er tvangstilbakeholdt Tvangsmiddelbruk: Det ble i 2014 i alt fattet mer en vedtak om bruk av tvangsmidler og skjerming, av disse 2802 vedtak om mekaniske tvangsmidler Tvangsbehandling: Tall fra NPR (2014) i overkant av innrapporterte vedtak. Mange klager, få medhold TUD (Tvang uten døgnopphold): Økende og rettslig mange problematiske sider

3

4 I 1848-loven: De viktigste endringene (1) Åpningen for å kunne bli innlagt som frivillig pasient (1935) Nå legalt hovedregelen for innleggelse I 1961-loven: Begrensningen i tvangsbehandling, særlig med medikamenter En forskrift som ble møtt med stor motstand i det psykiatriske fagmiljøet

5 De viktigste endringene (2) Tre større runder i 1999-loven: 2006 nyskrivning (særlig phvl. kap. 3), men få prinsipielle endringer bortsett fra konverteringsforbudet opphevet 2012 nytt kapittel 4A (lex Breivik) 2017 Innføring av et kompetansebasert system i psykisk helsevernloven

6 Rettskildebildet i dag Psykisk helsevernloven med tilhørende rettspraksis Grunnloven etter revisjonen 2014 MR: Konvensjoner og praksis Psykisk helsevernforskriften SOs forebyggingsenhet Lovendringer (i phvl.): I kjølvannet Breivik og oppfølging Paulsrud Lovendringer (i strl.):flere skal dømmes til tvungent psykisk helsevern

7 Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) Kan innebære en reell innstramning, men avhengig av forståelse? Diskrimineringsvernet: Ikke ha regler om særlige pasientgrupper Paulsrud-utvalget i NOU 2011: 9 Økt vekt på autonomi, på rettssikkerhet og begrensning av tvangsmedisinering Oppfølgingen av Tvangslovutvalget

8 CRPD Article 14 Liberty and security of the person 1. States Parties shall ensure that persons with disabilities, on an equal basis with others: (a) Enjoy the right to liberty and security of person; (b) Are not deprived of their liberty unlawfully or arbitrarily, and that any deprivation of liberty is in conformity with the law, and that the existence of a disability shall in no case justify a deprivation of liberty. 2. States Parties shall ensure that if persons with disabilities are deprived of their liberty through any process, they are, on an equal

9 Prop. 106 S ( ) s. 63 «Norge anerkjenner at ethvert menneske med nedsatt funksjonsevne har rett til frihet og personlig sikkerhet og en rett til respekt for sin fysiske og psykiske integritet på lik linje med andre. Norge erklærer videre som sin forståelse at konvensjonen tillater tvungen omsorg og behandling av mennesker, herunder tiltak iverksatt for å behandle psykiske lidelser, når omstendighetene gjør slik behandling nødvendig som en siste utvei, og behandlingen er undergitt rettssikkerhetsgarantier»

10 LDOs vurdering av tolkningserklæringen Erklæringene kan synes å være gitt ut ifra et ønske om å signalisere at norsk lovgivning slik den er i dag er i samsvar med CRPD-konvensjonen. Videre kan erklæringene også forstås som et ønske om å videreføre dagens vide hjemler for tvang overfor mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser. Dette vil særlig kunne gå utover personer med psykososiale funksjonsnedsettelser, som i dag rammes av vide tvangshjemler i særlovgivningen.

11 HR om «uklarheten» om CRPD HR A, avsnitt 29: «Det materialet som er fremlagt for Høyesterett med hensyn til hvilke føringer og begrensninger konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne gir for tvangsinnleggelse og tvangsbehandling av psykisk syke, er fragmentarisk, flertydig og i noen grad også motstridende. Ikke minst er rekkevidden av den sentrale bestemmelsen i artikkel 14 nr. 1 b usikker, når den sier at «the existence of a disability shall in no case justify deprivation of liberty», jf. nærmere Syse, Psykisk helsevernloven med kommentarer (2016) side »

12 Sentrale Høyesterettsavgjørelser Rt s. 634 (huleboer) Rt s. 249 (forverring) Rt s. 752 (behandling og helhet) Rt s (fare og helhet) Rt s. 583 (EMK, lang behandlingstid) Rt s. 801 (meget nær framtid 1) Rt s. 913 (anoreksi) HR A (meget nær framtid 2) -- HR A (samtykkekompetanse og helhet) I fire dommer etter 1985 endte med utskrivning: Rt s. 634, Rt s. 23 og Rt s. 752, samt da HR A Det ble nektet utskrivning i elleve saker: Rt s. 249, Rt s. 937, Rt s. 637, Rt s. 1214, Rt s. 1481, Rt s. 1646, Rt s. 583, Rt s. 801, Rt s. 807, Rt s. 913 og HR A Ankenektsaken: HR U

13 13 Phvl. kap. 4A og nye, skjerpende lovendringer etter Breivik-saka Varsling av fornærmede ved endringer i gjennomføring og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern. Opplysningsplikt for faglig ansvarlig og unntak fra lovbestemt taushetsplikt knyttet til reglene om besøksforbud Mulighet for nattelåsing av pasientrom i regionale sikkerhetsavdelinger Nye muligheter for obligatorisk ransaking ved alle institusjoner Våren 2016

14 Oppsummerende om de siste års lovendringer «Enighet» om at tvang i psykisk helsevern bør reduseres, jf. Nasjonale handlingsplaner, NOU 2011: 9 og prosjektet «Kvalitetsbasert tvangsbruk» Lovendringene har en tendens til å gå motsatt vei. Om først havnet innenfor, flere inngreps-hjemler med økt tvangspotensial, flere «kan»-regler Sikkerhetskrav fører til at personvernet nedbygges, registre oppbygges, og Taushetsplikten viker når mange har krav på å få vite

15 Prop. 147 L ( ) NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Til tross for ulike tilnærminger, uendrete tvangstall Store lovendringer foreslått og vedtatt, men nå i phvl. og ikke pbrl. Innst. 147 L ( ) fra 15. desember Lov 10. februar 2017 nr. 6 Iverksettelse 1. sept. 2017

16 Liberale lovendringer vedtatt økt vektlegging av autonomi (1) Pasienter med samtykkekompetanse får rett til å nekte behandling i det psykiske helsevernet, jf. forslag til nytt vilkår i phvl. 3-3 (1) nr. 4 Også rett til å nekte når gjenvunnet samtykkekompetanse. Retten til å nekte gjelder ikke ved «ved nærliggende og alvorlig selvmordsfare eller ved nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse». Oppfyllelse av det såkalte behandlingsvilkåret i dagens phvl. 3-3 første ledd nr. 3 vil således ikke være tilstrekkelig for tvangsinnleggelse.

17 Liberale lovendringer vedtatt økt vektlegging av autonomi (2) Skjerpede krav til vedtaksform og begrunnelse ved tvangsmedisineringsvedtak. Krav om evaluering Pasienter får rett til fritt rettsråd uten behovsprøving eller egenandel ved klage til FM over vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke, f.eks. tvangsmedisinering «Pasientene har det samme behovet for å få ivaretatt rettssikkerheten sin ved vedtak om behandling uten eget samtykke (tvangsmedisinering mv.) som ved vedtak om tvangsinnleggelse».

18 Prop. 122 L ( ) Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.) Tilråding 22. mai 2015 Om de «brysomme»: Proposisjonen omhandler forslag om å utvide virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene slik at personer som er strafferettslig utilregnelige og som begår gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, skal kunne idømmes slik reaksjon. Det foreslås at utvidelsen skal omfatte både dom på overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Særraksjon idømt på grunnlag av slike lovbrudd skal ha en maksimal varighet på tre år.

19 Relasjonen mellom sivilpsykiatri og strafferettspsykiatri 1. Tidligere særlige anstalter Kriminalasylet (tidl. slaveri, åpnet 1895) og Reitgjerdet (pleiehjem spedalske 1921) a 2. I tillegg klare skiller i lovgivningen, jf loven 20 Dette endret først ved NOU 1990: 5 og sikringsreformen 3. En stadig sterkere integrasjon av strafferettpsykiatri inn i sivilpsykiatrien 4. Endres den sivilrettslige psykiatrien og den tilhørende lovgivningen? 5. Større lovforskjeller foreslås nå av Tvangslovutvalget

20 NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Psykiatrien skal fortsatt subsumerere under en klart juridisk term («alvorlig sinnslidende») som ikke motsvares av et medisinsk innhold Juristene skal subsumerere strafferettslig under en i utgangspunktet medisinsk term (psykose) NOU 2014: 10 viderefører terminologien som nevnt. Utvalget burde drøftet klokskapen i dette Selv om «medisinsk prinsipp», kunne vurdert brukt (ny) juridisk term. Vel mer et «blandet prinsipp» enn et rent «medisinsk prinsipp»

21 Prop. 154 L ( ) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet) Viktig lovproposisjon ble framlagt 16. juni 2017, på vei inn i sommeren, der JD fragår Tilregnelighetsutvalget på flere punkter herunder når det gjelder utilregnelighetsregelen ingen overføring til fengselsinstitusjon nye regler om sakkyndighetsvurderinger Ble behandlet rett før sommeren 2019, se lov 21. juni 2019 nr. 48. Innst. 296 L ( )

22 Vedtatt ny utilregnelighetsregel strl. 20 Skyldevne (1) Den som på handlingstidspunktet er under 15 år, er ikke strafferettslig ansvarlig. (2) Det samme gjelder den som på handlingstidspunktet er utilregnelig på grunn av a) sterkt avvikende sinnstilstand, b) sterk bevissthetsforstyrrelse eller c) høygradig psykisk utviklingshemming.

23 (3) Ved utilregnelighetsvurderingen etter annet ledd skal det legges vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne. (4) Den som forbigående er utilregnelig som følge av selvforskyldt rus, fritas ikke for straff, med mindre særlige grunner tilsier det. Den som har en vedvarende tilstand som nevnt i annet ledd bokstav a og som selvforskyldt fremkaller en utilregnelighetstilstand, kan straffes dersom særlige grunner tilsier det.

24 Relasjonen «alvorlig sinnslidende» (phvl.) og «Sterkt avvikende sinnstilstand» (strl.) Phvl.: «Sterkt avvikende sinnstilstand» i strl. forstand alvorlig sinnslidende (gul), aktive psykoser (grønn) Rt s. 634, Rt s. 1481, Rt s. 807, Rt s. 913

25 Økt vekt på vurdering av samtykkekompetanse etter lovendringene 2017 Samtykkekompetanse innebærer ofte en egentlig rett til å nekte behandling. Forslag nå om lovendringer i pbrl.: Beslutningskompetanse Etisk utgangspunkt; Sterk og svak paternalisme NÅ: Rett til å nekte tvungent psykisk helsevern ( 3-3) observasjon ( 3-2) og tvangsbehandling ( 4-4) dersom beslutningskompetent Gjelder ikke ved «fare for andres liv eller helse, eller ved selvmordsfare» Behandlingsvilkåret vil ikke være tilstrekkelig for tvangsinnleggelse

26 Hvordan vurdere samtykkekompetansen? A) Aldersgrense vs. kompetanse/evne B) Tester for samtykkekompetanse fokuserer som regel på følgende fire områder (farv): evnen til å forstå releamt informasjon evnen til å anerkjenne denne informasjonen i sin egen situasjon evnen til å resonnere med relevant informasjon i en avveining av handlingsalternativene evnen til å uttrykke et valg

27 Nye endringer? Tvangslovutvalget Tvangslovutvalget oppnevnt 17. juni 2016 Leder: Professor Bjørn Henning Østenstad, Universitetet i Bergen. 14 medlemmer Sammensatt av medlemmer som representerer brukere og pårørende, ulike profesjoner og ulike deler av helse- og omsorgstjenesten. En samlet gjennomgang av tvangsreglene i helseog omsorgssektoren. Spesielt bedt om å vurdere behov for å tilpasse reglene til barns og unges særlige behov og rett til beskyttelse Avga NOU 2019: 14 den 18. juni 2019

28 En samlet ny lov om tvangsbruk og tvangsbegrensning som skal erstatte Psykisk helsevernloven Hol. kap. 9 Hol. kap. 10 Pbrl. kap. 4A Utvalget har avgrenset fra smittevernloven, barnevernloven, og har ikke gått inn i strafferettspsykiatrien, og knapt i sikkerhetspsykiatrien

29 En stort og krevende lovutkast NOU-tekst på 781 sider, 29 tekstkapitler, mye av det viktigste samlet i kapittel I tillegge registre og en generell, og ganske kort, dissens fra to medlemmer som mener forslaget går i «gal retning»; vil ha enda større prinsipielle endringer 16 lovkapitler med til sammen 155 paragrafer, mange svært lange; dagens lover utgjør samlet 95 paragrafer

30 Men alt skal ikke i lovtekst Til sammen 40 forskriftshjemler, og mange av disse må benyttes for mer detaljert regulering Videre forventes en «sekundærlovgivning», se for eksempel (s. 539): «Avklaring av hva som i grensetilfeller skal regnes som overføring mellom ulike helseinstitusjoner, må finne sin avklaring på rundskrivsnivå. Det same gjelder hvordan uenighet mellom de to involverte institusjonene skal løses, et ikke ukjent problem etter psykisk helsevernloven 4-10 i dag.»

31 Prinsipielle tilnærminger Det virker gjennomgående som utvalget arbeider ut fra ønskeligheten av felles regler, uten at det argumenteres egentlig mot dette Viktig for utvalget at tilnærmingen blir «situasjonsnær» og ikke «diagnosenær», jfr. CRPD, uten at dette blir gjennomført Nødsituasjonen behandles derfor særskilt Mekaniske tvangsmidler skal totalforbys tre år etter ikrafttreden (ideologi?) Men blir endringene like fullt så store at det er verd hele omleggingen

32 Lov om begrensning av bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten (tvangsbegrensningsloven) Kapittel 1 Formål, virkeområde, definisjoner m.m. Kapittel 2 Plikt til forebygging og rett til et tilrettelagt tjenestetilbud uten bruk av tvang m.m. Kapittel 3 Beslutningsstøtte, pårørendes rettigheter mv.

33 Kapittel 4 Tiltak i nødssituasjoner Kapittel 5 Innleggelse og tilbakehold i helseinstitusjon m.m. I: Innleggelse og opphold som personen ikke motsetter seg II: Forhåndssamtykke til tvungent tilbakehold III: Innleggelse og tilbakehold som personen motsetter seg

34 5-4 Alminnelige vilkår for innleggelse og tilbakehold som personen motsetter seg Dersom personen motsetter seg innleggelse og tilbakehold i helseinstitusjon, gjelder følgende vilkår for å treffe vedtak og gjennomføre tiltaket med tvang: 1. Tillitsskapende tiltak og alternativer til tvang er prøvd, jf. 2-1 og 2-2..

35 2. Personen har et sterkt behov for behandling for a) psykiske helseproblemer i institusjon for psykisk helsevern, b) rusproblemer i institusjon for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet c) andre helseproblemer i institusjon spesialisert for dette formål eller d) somatiske helseproblemer, pleie eller omsorg i helseinstitusjon i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Vurderingen av når det foreligger «sterkt behov», skal være individuell og ta utgangspunkt i hva som er alminnelig akseptert i klinisk praksis.

36 3. Det foreligger en nærliggende og alvorlig fare for personens eget liv eller for at vedkommende skal bli påført vesentlig helseskade. 4. Personen er ikke beslutningskompetent, jf. pasientog brukerrettighetsloven 4-3 andre ledd. Vilkåret gjelder ikke for personer under 16 år. 5. Personen må antas å ville ha samtykket til tiltaket dersom vedkommende hadde vært beslutningskompetent. Vilkåret gjelder ikke for personer under 16 år. 6. Tiltaket er egnet til og nødvendig for å hindre eller begrense den aktuelle skaden, herunder det minst inngripende alternativet.

37 7. Fordelene med tiltaket for personen overstiger klart ulempene. I vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor stor belastning inngrepet vil medføre for personen, og hvordan tiltaket vil påvirke situasjonen for barn han eller hun har et omsorgsansvar for, eventuelt mindreårige søsken. 8. Institusjonen er faglig og materielt i stand til å tilby personen tjenester av tilfredsstillende kvalitet. 9. Personen er undersøkt av lege. Ved spørsmål om innleggelse eller tilbakehold i institusjon for psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, skal personen være undersøkt av to leger, hvorav en skal være uavhengig av den ansvarlige institusjonen. Kravet om uavhengig legeundersøkelse gjelder ikke der nytt vedtak blir truffet...

38 10. For tvangsinnleggelse og tvungent tilbakehold i institusjon for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, er det i tillegg et vilkår at det er inngått en avtale mellom oppholdskommunen og spesialisthelsetjenesten om samarbeid og planlegging av personens tjenestetilbud før, under og etter oppholdet. Dersom kommunen ikke allerede er kjent med at innleggelse har skjedd, skal den orienteres uten hinder av taushetsplikten. For tvangsinnleggelse og tvungent tilbakehold i institusjon for psykisk helsevern bør det så langt som mulig foreligge en slik avtale. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva en samarbeids- og planleggingsavtale skal inneholde. Vedtaket kan ha en varighet på inntil ett år. Dersom vedtaket gjelder plassering i institusjon for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, kan varigheten likevel ikke være lenger enn tre måneder.

39 Enkelte særlige regler i tillegg Farevilkåret se utkastet 5-5 For innleggelse og tilbakehold i institusjon for psykisk helsevern på grunn av fare for andres liv eller helse og som personen motsetter seg, gjelder vilkårene i 5-4 for å treffe vedtak og gjennomføre tiltaket, med følgende særbestemmelser: 1. For person over 16 år gjelder følgende i stedet for 5-4 første ledd nr. 2, 4 og 5: Personen har en alvorlig sinnslidelse. 2. I stedet for 5-4 første ledd nr. 3 gjelder: Personen utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. 3. I stedet for 5-4 første ledd nr. 7 første punktum gjelder: Tiltaket må ikke være urimelig overfor personen. Vedtaket kan ha en varighet på inntil ett år. Gravide rusmiddelbrukere, se utkastet 5-6

40 5-7 Utgangsbegrensende tiltak om natten utenfor helseinstitusjon ( 5-8 Avlastningstiltak) 5-9 Forbud mot overføring fra opphold basert på eget samtykke til tvungent tilbakehold

41 Kapittel 6 Individuelle behandlings- og omsorgstiltak m.m. I: Tiltak personen ikke motsetter seg II: Tiltak personen motsetter seg 6-5 Alminnelige vilkår 6-6 Forbud mot tvang i opplærings- og treningstiltak mv. III Særlige grenser for behandling av psykiske helseproblemer Legemidler ( 6-10); skjerming ( 6-11); tvangsernæring ( 6-12); ECT ( 6-13); reservasjonsrett overfor antipsykotiske legemidler ( 6-14) og ECT ( 6-15); IV Særlige grenser for enkelte gjennomføringstiltak;

42 V: Forhåndssamtykke til tvang i særlige tilfeller m.m Forhåndssamtykke til tvang i behandling av psykiske lidelser med legemidler 6-24 Forhåndssamtykke til tvang i omsorgstiltak for personer med enkelte atferdsfenotyper

43 Kapittel 7 Rettighetsbegrensende tiltak og tvang i institusjon eller bolig av hensyn til fellesskapsinteresser Kapittel 8 Gjennomføring av tiltak Kapittel 9 Saksbehandlingen i første instans I: Vedtaks- og beslutningsansvarlig II: Saksforberedelsen III: Vedtaket IV: Særlige krav ved samtykke til enkelte tiltak og forhåndssamtykke til tvang Kapittel 10 Kontrollinstansene

44

45

46

47 Kapittel 11 Obligatorisk kontroll Kapittel 12 Klage og omgjøring m.m. Kapittel 13 Saksbehandlingen i saker for tvangsbegrensningsnemnda m.m. Kapittel 14 Domstolsprøving Vedtak i klagesak om tvangsinnleggelse og tvungent tilbakehold, tiltak etter 6-5, 6-7, 6-8 og 6-9 og behandling av psykisk lidelser med legemidler, jf. 6-10, spiseforstyrrelser med ernæring, jf. 6-12, psykiske helseproblemer med ECT, jf. 6-13, pålegg om oppmøte etter Vedtak i sak om obligatoriske prøving etter 11-1 og Fristen til å reise søksmål er to måneder

48 Kapittel 15 Sikkerhetstiltak i regionale sikkerhetsavdelinger og i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå Lovutkastet innebærer en videreføring av dagens regler i phvl. kap. 4A, se punkt 2.3 om forståelse av mandat og avgrensning av arbeidet. Det er foretatt en teknisk tilpasning av gjeldende bestemmelser til lovutkastet, for eksempel slik at ordet «vedtaksansvarlig» brukes i stedet for «faglig ansvarlig». Om det også er behov for eller ønskelig med innholdsmessige endringer i lys av lovutkastet, forutsettes vurdert at departementet i den videre oppfølgingen av utredningen. Særlig skal nevnes at bruken av ordet «person» er justert sammenlignet med phvl. kap. 4A, slik at begrepsbruken blir i samsvar med terminologiene i lovutkastet for øvrig

49 Kapittel 16 Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern Lovutkastet innebærer en videreføring av dagens regler i phvl. kap.5, se punkt 2.3 om forståelse av mandat og avgrensning. Utkastet bygger generelt på en oppløsning av begrepet «tvungent psykisk helsevern» og overgang til et fokus på de enkelte tiltak. Unntak er gjort for dom på overføring til tvunget psykisk helsevern. Definisjonen av tvungent psykisk helsevern, jf. phvl. 3-5, er følgelig plassert i utkastet Det er foretatt tekniske tilpasninger av gjeldende bestemmelser til lovutkastet. Om det også er behov for eller ønskelig med innholdsmessige endringer i lys av lovutkastet, forutsettes vurdert at departementet i den videre oppfølgingen av utredningen.

50 Kapittel 17 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover Utvidelser av fri rettshjelpsordningen, svarende til utvidelse av klager og domstolsprøving, jf. også rettshjelputvalget som er i arbeid. Mange endringer i spesialisthelsetjenesteloven pga. foreslåtte endringer i rusmiddelreglene Mange endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, viktigst pga beslutningskompetanse, dette gjelder også i andre lover. Phvl., pbrl. kap. 4A og hol. kap. 9 og 10 foreslås opphevd

51 Enkelte generelle betenkeligheter Er arbeidet konsolidert og gjennomtenkt/gjennomarbeidet? Hva med: «De endringene som har kommet mot slutten av utvalgsarbeidet, også etter at siste utvalgsmøte var avholdt, har ført til at vi har forandret deler av kritikken som opprinnelig ble formulert i dissensene.» (s. 584) Det økte ressursbehovet ved innføring er klart undervurdert. Økningen skal i tillegg gå til kontroller og klagesaksbehandling, advokathjelp mv., og lite til pasientbehandling. Hele kapitlet om økonomiske og administrative konsekvenser framstår som «omtrentlig», og «lettvint» og basert ganske så dårlig gjetting. Arbeidet framstår uferdig, det må arbeides ganske godt i HOD for at det et forslag skal framstå som ferdiggjort til eventuelt vedtak Selve lengden på NOU en utgjør et rettssikkerhetsproblem

52 Status september 2019 Klart for nedtoning tvang ved endringer i psykiatrilovgivningen; oppfølgingen av NOU 2011: 9 gjennom Prop. 147 L ( ) i kraft Klart for flere straffedømte i psykiatrien, Prop. 122 L ( ) i kraft Uklart hvilke menneskerettslige forpliktelser som gjelder og Norges «MR-frihet»; CRPD (med to særlige norske erklæringer); Europarådet og EMD Nye regler om utilregnelighet (skyldevne) mv. ved behandlingen av Prop. L 154; disse avvek fra Tilregnelighetsutvalgets forslag i NOU 2014: 10 Hva skjer med oppfølgingen av Tvangslovsutvalget? Forslagene om sikkerhetspsykiatrien mest status quo