Testing av elektroniske tennere, Bagnskleivtunnelen E16
|
|
- Ingolf Tønnessen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Testing av elektroniske tennere, Bagnskleivtunnelen E16 Marita Lorraine Sjursen Svendal Bachelor i ingeniørfag - bygg Innlevert: mai 2018 Veileder: Leif Erik Storm Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for vareproduksjon og byggteknikk
2 Oppgavens tittel: Testing av elektroniske tennere, Bagnskleivtunnelen E16 Dato: 30. mai 2018 Antall sider: 51 Masteroppgave: Bacheloroppgave X Navn: Marita Lorraine Sjursen Svendal Veileder: Leif Erik Storm (NTNU i Gjøvik) Eventuelle eksterne faglige kontakter/ veiledere: Anne Brit Moen (Statens vegvesen, Region Øst) Sammendrag: Bruk av elektroniske tennere har blitt mer og mer brukt i nyere tid, men ikke elektroniske tennere blir også mye brukt i tunnelutbygging. Denne bacheloroppgaven tar for seg testing av elektroniske tennere i Bagnskleivtunnelen E16 i samarbeid med Statens vegvesen. Formålet med denne oppgaven er å se på forskjeller ved bruk av elektroniske og ikke-elektroniske tennere med fokus på ulike HMS områder som luftkvalitet, lastetid av steinrøys, fjellkontur, og rensk etter sprengning. Det har blitt gjennomført en testperiode med 10 salver elektroniske tennere, og 10 salver ikkeelektroniske tennere. I forbindelse med denne testperioden har det blitt tatt luftmålinger for å dokumentere luftkvaliteten. Action kamera har blitt brukt til å dokumentere lastetid, og for å kunne si noe om ladd/støv som oppstår etter sprengning. Det har også blitt tatt bilder av fjellkontur etter hver sprengning, i tillegg til at det har blitt dokumentert tid på rensk. Resultatene fra denne testperioden viser ingen store forskjeller mellom bruk av elektroniske tennere og ikke-elektroniske tennere i forbindelse med de ulike HMS områdene som er belyst i denne oppgaven. Den største forskjellen er ladd og fjellkontur, der elektroniske tennere hadde best resultat. Utenom dette var resultatene fra begge typer tennere veldig like. Stikkord: Elektroniske tennere Luftkvalitet Lastetid Rensk Marita Lorraine Sjursen Svendal ii
3 Abstract (engelsk) The use of electronic detonators has become increasingly used today, but non-electronic detonators are also used during tunnel development. The purpose of this bachelor assignment is to look at how use of electronic and non-electronic detonators affects different health, safety and environment aspects like air quality, loading time of stone, mountain contours and scaling. Test period with 10 attempts with use of electronic and 10 attempts with use of non-electronic detonators has been completed. During this test period it has been used gas monitors with CO sensor to document air quality. Action camera has been used during loading of stone to find loading time. The video records have also been used to say something about dust in the air after blasting. Pictures of mountain contours has also been taken, and time has been taken of scaling. The results show no significant differences between the use of electronic and non-electronic detonators during tunnel development with focusing on the HSE aspects that are highlighted in this assignment. The biggest differences are the dust and mountain contours, where the use of electronic detonators has the best results. iii
4 Forord Denne oppgaven er avsluttende bacheloroppgave i Bygg ingeniørstudiet ved NTNU i Gjøvik. Denne oppgaven fikk jeg tildelt av Statens vegvesen, Region Øst med bakgrunn av at det har blitt gjennomført en tidligere oppgave om temaet, som jeg skal se nærmere på i denne avhandlingen. Jeg vil takke Statens Vegvesen, Skanska, Orica, Dräger Norge og NTNU i Gjøvik for samarbeidet under gjennomføringen av denne bacheloroppgaven. Det har vært veldig spennende å være med på gjennomføringen av både testperiode og denne oppgaven. iv
5 Innholdsfortegnelse Abstract (engelsk)... iii Forord... iv Innholdsfortegnelse... v Figurliste... vii 1 Innledning Bakgrunn Problemformulering Problemstilling Avgrensning Metode Metode benyttet Luftmålinger/ladd Lasting av steinrøys Konturoverflate Rensk Bruk av litteratur Forsøk/tester Teori Bagn Bjørgo E Fjellkvalitet i Bagnskleivtunnelen Ikke-elektroniske tennere Elektroniske tennere Sprengstoff Luftkvalitet/ladd Resultater Resultat luftmålinger Resultat ladd Resultat lasting Resultat fjellkontur Resultat rensk v
6 5 Diskusjon Diskusjon av metode og utførelse Diskusjon av resultat Konklusjon Konklusjon av resultater Veien videre Litteraturliste Vedlegg vi
7 Figurliste Figur 1: Måleinstrument Dräger X-am Figur 2: Tennplan for testperioden.6 Figur 3: C-tegning av Bagnskleivtunnelen.7 Figur 4: Oversikt over sikringsklasser 8 Figur 5: Kart over hvor tunnelen skal være mellom Bagn og Klossbøle 8 Figur 6: Bilde av ikke elektroniske tennere som er plassert i borehull...9 Figur 7: Bilde av elektroniske tennere som er plassert i borehull 10 Figur 8: Diagram over høyest verdi av CO-gass ved Stuff..14 Figur 9: Diagram over høyest verdi av CO-gass ved Reddningskontainer..14 Figur 10: Diagram over høyest verdi sprenggasser..15 Figur 11: Skjermbilde ladd, plassering 22/00 elektroniske tennere.16 Figur 12: Skjermbilde ladd, plassering 22/00 nonel tennere...16 Figur 13: Linjediagram over lastetid ved de forskjellige salvene.17 Figur 14: Bilde tatt av kontur, med nonel tennere.19 Figur 15: Bilde tatt av kontur, med elektroniske tennere..19 Figur 16: Total rensk, oppgitt i utter..21 vii
8 Definisjoner og forkortelser SVV HMS Nonel edevii Ladd Kontur Borpipe Støvelskaft Stuff Boreplan Tennplan Heng Kontur Statens vegvesen Helse, miljø og sikkerhet Ikke elektroniske tennere Elektroniske tennere Røyken som oppstår etter sprengning Tverrsnitt rundt sprengningsprofil Der man ser rester av borehullet i tunneloverflaten Der man ser det er igjen borehull etter sprengning Innerste veggen på en tunnel som det jobbes på En plan på boremønster/sprengningsplan Plan som viser hvilke nummereringer tennerne skal ha i salva Taket på tunnelen parts per million / deler per million. Tverrsnitt rundt sprengningsprofil viii
9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I nyere tid har det blitt mer og mer vanlig å benytte seg av elektroniske tennere under bygging av nye tunneler, men det brukes også ikke-elektroniske tennere. Hvorfor har det seg slik at det fortsatt blir brukt ikke-elektroniske tennere? I 2017 ble det gjennomført en oppgave som hovedprosjekt på Fagskolen Innlandet i samarbeid med SVV (Bøklepp, Eggerud & Holen). Denne oppgaven tar for seg forsøk med elektroniske tennere og ikke-elektroniske tennere, der det er hovedfokus på rystelsesnivå. Det ble beskrevet litt kort om ulike HMS områder i denne avhandlingen. SVV ønsket at det skulle gjøres en oppgave til på temaet elektroniske tennere, men med et ønske om å se enda nøyere på HMS aspektene i forbindelse med tunneldriving og sprengning. Det ble gjennomført en testperiode i April som bestod av 10 salver med elektroniske tennere og 10 salver med ikke-elektroniske tennere. I forbindelse med de 20 salvene ble det da gjennomført ulike målinger som skal benyttes i denne oppgaven. I denne oppgaven er jeg en uavhengig tredjepart, som skal undersøke hvordan de ulike tennerne fungerer med tanke på HMS. 1.2 Problemformulering Først var det snakk om at jeg skulle bare se på luftkvalitet og ladd i forbindelse med bruk av elektroniske tennere og nonel, men vi fant ut at det da kom til å bli en for kort avhandling. Dermed så fant vi ut at det hadde vært mer interessant å sett på flere HMS aspekt. I denne oppgaven skal det da sammenlignes data etter bruk av elektroniske og ikke elektroniske tennere. 1
10 1.3 Problemstilling Er bruk av elektroniske tennere bedre med tanke på HMS, i forhold til bruk av ikkeelektroniske tennere? Det som skal belyses i denne oppgaven er om det er noen forskjell ved bruk av ikkeelektroniske tennere og elektroniske tennere i forbindelse med HMS områder. 1.4 Avgrensning Siden HMS kan være så mye så må vi ha noen avgrensninger. I denne oppgaven er det valgt å se på: Ladd/luftkvalitet etter sprengning Lasting av steinrøys etter sprengning Konturoverflate etter sprengning Rensk etter sprengning Grunnen for at man ønsker å se på disse punktene som er ført opp, er fordi de mye å si for ulike HMS områder som luftkvalitet som går under helse, fjellsikring som går under sikkerhet, i tillegg til at steinrøys, geologisk utfall kan ha noe med miljø å gjøre. Dette kommer vi mer tilbake til i Kapittel 3 Teori. I neste kapittel beskrives metoder som er brukt. Deretter skal det sees på teori som er aktuell for denne oppgaven og i det følgende kapitlet kommer resultatene. Til slutt kommer drøfting og konklusjon. 2
11 2 Metode 2.1 Metode benyttet Oppgaven baserer seg i hovedsak på kvantitative analyser av ulike data. Siden det er ulike ting som skal undersøkes i denne oppgaven, må vi samle inn informasjon på ulike måter. Hvilke metoder som ble benyttet til de ulike undersøkelsene skal vi se nærmere på i de neste avsnittene, 2.1.1, 2.1.2, og Luftmålinger/ladd Det har blitt gjennomført luftmålinger ved hjelp av en luftmåler som heter Dräger X-am Vi benyttet først en måler som var plassert fremme i stuff som var plassert på lasteren som lastet steinrøysa etter sprengning. Vi bestemte oss for å bruke 2 målere, der den siste ble plassert litt lengre bak i tunnelen, på en reddningskontainer. Reddningskontaineren var plassert 391 meter lengre bak. Grunnen for at vi valgte å gjøre dette var for å se om det var store forskjeller på luftmålingene. Luftmåleren som var fremme på stuff var installert med 3 ulike sensorer, CO, NO2 og sprenggass målt i prosent. Den andre måleren var installert med 2 sensorer, CO og NO2. Vi førte over måleresultatene til en pc ved hjelp av et dataprogram som heter Dräger CC Vision Basic V og førte måleresultatene til Excel-filer. Vi opprettet en Excel-fil for hver salve slik at det var lettere å ha oversikten over alle måledataene. Figur 1: Måleinstrument Dräger X-am 5000 (Foto: Marita Lorraine Sjursen Svendal) 3
12 For å kunne si noe om ladd, ble det filmet videoer fra lasting, som også kunne brukes for å si noe om ladden som befant seg i tunnelen etter sprengning. Kommer tilbake til hvorfor det er interessant å se på ladd i neste avsnitt, og hvordan vi fikk tatt videoopptak Lasting av steinrøys Det ble gjennomført filg med et Gar action kamera som ble plassert i førerhuset på lasteren. Deretter blir videoopptakene overført til en harddisk slik at man kan se på videoene på en pc. Dette ble gjort for å kunne se på filmer fra lastingen, slik at man får et inntrykk av: For å finne effektiv lastetid. Er det mye venting på lastebiler og tipptruck, eller går lastinga jevnt og fint? Er det noe forskjell på lastetid etter bruk av de ulike tennerne? Ladd/støv i luften. Kan man se noe forskjell på støvet på videoopptakene? Dersom man kan det, er det store eller små forskjeller? Jeg fikk også tilgang til basrapport fra Skanska for å kunne se på lastetid som de hadde registrert, når lasting startet og sprengningstidspunkt. Grunnen for at jeg ville ha disse dataene er for å sammenligne ulike tider for å se om det utmerker seg noen forskjeller etter bruk av de ulike tenningssystemene Konturoverflate For å si noe om konturoverflaten etter sprengning ble det benyttet bilder som ble tatt etter hver sprengning under testperioden. Bildene ble tatt av heng og vegger i tunnelen. Er det mulig å se noe forskjell på bildene? Er det forskjell på konturoverflaten ved bruk av elektroniske tennere og nonel? Hva kan man si om konturoverflaten og fjellsikkring? Rensk For å kunne si noe om rensk, og tid som ble brukt på rensk etter sprengning, måtte jeg få tilgang til dagbøker fra Statens vegvesen, og basrapportene til Skanska. Dette ble gjort slik at jeg fikk tider og tidspunkter på maskinrensk, opprensk, spettrensk, og sprengningstidspunkter. Grunnen til dette er for å kunne sammenligne tidene ved bruk av nonel og elektroniske tennere. 4
13 2.2 Bruk av litteratur Gjennom prosjektet har det hovedsakelig blitt benyttet fagrapporter og artikler, samt håndbøker, normaler og rapporter utgitt av SVV. Tidligere forskning angående temaet har også blitt brukt. Det har også blitt benyttet informasjon fra Skanska, Orica og Dräger Norge sine sider. Tunneldagbøker fra SVV og Basrapporter, tennplan og boreplan fra Skanska er også blitt brukt under arbeid med bacheloroppgaven. 2.3 Forsøk/tester Gjennom forsøksperioden ble det gjennomført 10 salver med hver av tennertypene. I alt 20 salver. Testperioden varte fra 3. april til 17. april En liste over når de ulike salvene ble gjennomført er lagt ved som Vedlegg i denne oppgaven. Før sprengning av salvene ble luftmålere og gar action kamera levert og satt på plass, slik at alt skulle være klart til å ta luftmålinger og videoopptak. Under testperioden har det blitt benyttet samme tennplan ved alle salvene slik at det er bedre å kunne sammenligne resultatene. 5
14 Figur 2: Tennplan for testperioden Grunnen for at det er brukt samme tennplan under testperioden er slik at det ikke skal være for mange variabler som kan være med på å påvirke resultatene. Dersom det hadde blitt benyttet ulike tennplaner, kunne man fått veldig varierende resultater, og da hadde det vært flere faktorer man måtte ha tatt hensyn til når man skal analysere, drøfte og konkludere. 6
15 3 Teori 3.1 Bagn Bjørgo E16 Utbyggingen av E16 Bagn - Bjørgo startet 22. august dette byggeprosjektet er et delprosjekt i utbyggingen av nye E16 som går gjennom Valdres i Oppland. Denne utbyggingen består av en 11,1 kilometer lang strekning (Statens vegvesen, 2016). Det bygges en tunnel, Bagnskleivtunnelen som blir 4,3 kilometer lang. Det er i denne tunnelen testene har blitt gjennomført. Bagnskleivtunnelen går fra Bagn sentrum til Klosbøle. Tunnelen skal erstatte vegen Bagnskleiva pga. denne vegen ikke holder god nok standard for dagens trafikk. Figur 3: C-tegning av Bagnskleivtunnelen (Gjengitt med tillatelse av SVV) 3.2 Fjellkvalitet i Bagnskleivtunnelen Tunnelen vil i hovedsak gå gjennom samme type geologi, dvs. at strekningen som tunnelen bygges på vil bestå av nokså lik fjellkvalitet. At det er bra og jevn fjellkvalitet er bra med tanke på HMS for dette kan være med å påvirke hvor mye/lite sikring som må til. Fjellkvaliteten bestemmer hvilken sikringsklasse man skal følge. Fjellkvaliteten under denne testperioden har vært bergmassekvalitet C. For å finne ut hvilken fjellkvalitet det er må man forholde seg til et Q-system (Statens vegvesen, 2016). 7
16 Figur 4: Oversikt over sikringsklasser (Tabell fra Håndbok N500, Statens vegvesen) Figur 5: Kart over hvor tunnelen skal være mellom Bagn og Klossbøle. Kvartærgeologisk kart fra Lysegrønn: tynn morene. Illustrerer at nesten hele tunnelen går gjennom samme type berg (Gjengitt med tillatelse fra SVV). 3.3 Ikke-elektroniske tennere Systemet for ikke-elektroniske tennere heter Exel TM -systemet. Tenningssystemet er basert på signalladere av lavenergitype. Fordelen med dette systemet er at det ikke påvirkes av elektrisitet, som gjør at systemet er fleksibelt og praktisk i de aller fleste miljøer. Exel TM tenneren er i grunnen lik en elektronisk tenner. Ved noneltenneren er det en pyroteknisk sats, som gjør at det brukes en bestemt tid på å brenne opp før tenneren blir detonert (Orica, 2014). Ved bruk av denne måten må man ha tennere med alle intervaller man skal bruke, noe som fører til at man får et begrenset utvalg. Mer informasjon om tenningssystemet og selve tenneren er blitt lagt ved som Vedlegg. 8
17 Figur 6: Bilde av ikke elektroniske tennere som er plassert i borehull (Foto: Marita Lorraine Sjursen Svendal). 3.4 Elektroniske tennere Oricas elektroniske tenningssystem, edev TM skiller seg ut fra ikke elektroniske tenningssystemer ved at de har integrerte kretser. Ved å ha integrerte kretser i tenningssystemet gjør det mulig for programmering av intervaller, og man kan teste hver enkelt tenner (Orica, 2014, s.81). Dette gjør det mulig å teste om det er noe feil ved salva på forhånd. Dette kan være positivt med tanke på sikkerhet, det er mulighet for å oppdage feil på forhånd. Man kan bestemme hvor stor forsinkelsen er ved hjelp av kretskortet som er integrert i tennerne. Dette gjør det enklere, for da trenger man ikke tennere med ulike intervaller siden 9
18 man kan programmere tennerne slik man ønsker. Mer informasjon angående elektroniske tennere er lagt ved som vedlegg. Det man gjør ved bruk av elektroniske tennere er at man lader borehullene i tunnelen, deretter skanner man en strekkode på edev TM II tenneren og tildeles intervallene. Alle tennerne må skannes. Tennplanen for tunnelen som er bestemt på forhånd er innlagt på skanneren. Siden dette er gjort på forhånd vet systemet hvor de enkelte tennerne er og hvilket intervall de har, slik at hvert borehull får den forsinkelsen de skal ha under sprengningen. Da gjenstår det å koble sammen salven og bruke en test box som søker etter feil. Feil som oppstår kan for eksempel være brudd på kablene eller at en tenner ikke har blitt skannet. Man må koble til en blast box for å kunne skyte selve salven (Bøklepp, Eggerud & Holen). Utdypende informasjon om skanner, test box og blast box er lagt ved som vedlegg. Figur 7: Bilde av elektroniske tennere som er plassert i borehull (Foto: Marita Lorraine Sjursen Svendal). 10
19 3.5 Sprengstoff Emulsjonssprengstoff er mest brukt i dag, i dette tilfellet blir det benyttet Civec TM Control. Fordelen med å benytte slikt sprengstoff er at det er trygt å bruke. Sprengstoffet blir ikke blandet sammen før det pumpes inn i borehullene, noe som fører til at sprengstoffet er trygt og pålitelig å bruke. Det er heller ikke sensitiv for ytre påvirkninger og støt. Mindre farlige avgasser oppstår etter sprengninger ved bruk av emulsjonssprengstoff (Bøklepp, Eggerud & Holen). En annen fordel er «Ingen transport og lagring av eksplosiver ved bruk av Civec TM Control» (Orica, 2016). Det må settes på en primer til hver tenner for å detonere hoved sprengstoffet fordi emulsjonssprengstoffet ikke er tennerfølsom. 3.6 Luftkvalitet/ladd I følge arbeidstilsynet sine forskrifter finnes det noen grenseverdier på ulike gasser. De gassene som er vanlig at oppstår i en tunnel er: karbonmonoksid, karbondioksid, nitrogenmonoksid og nitrogendioksid. I denne oppgaven skal man se nærmere på karbonmonoksid, og sprenggasser målt i prosent. Grenseverdi for CO er 25 og har en anmerkning 6 som betyr «kortvarig eksponeringer bør ikke overstige 100» (Arbeidstilsynet, 2013). I dette avsnittet gjengis et kort sitat om grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringen for ulike kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdiene for de enkelte kjemikalene angir maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker i en fastsatt referanseperiode på åtte timer. Grenseverdier utgjør et viktig grunnlag for risikovurderinger som virksomheten er forpliktet til å gjennomføre. Grenseverdiene er satt til bruk ved vurdering av arbeidsmiljøstandarden på arbeidsplasser der lufta er forurenset med kjemiske stoffer. De benyttes som grunnlag for risikovurdering av eksponering i forbindelse med kartlegging, målinger og vurderinger av arbeidstakernes eksponering for kjemiske stoffer og forurensninger. (Arbeidstilsynet, grenseverdier) 11
20 Luftkvaliteten er et veldig viktig punkt innenfor HMS med tanke på gasser man blir utsatt for. I dette tilfelle, gasser man blir utsatt for ved jobbing i tunnel. Dersom man blir utsatt for ulike gasser for mye, i for høye verdier kan det påvirke helsen. Derfor har arbeidstilsynet satt noen grenseverdier for kjemisk eksponering. 12
21 4 Resultater 4.1 Resultat luftmålinger Det ble gjennomført luftmålinger av 20 salver totalt. De 3 første salvene ble det bare gjort luftmålinger med ett instrument istedenfor 2 instrumenter, som det ble gjort gjennom resten av testen. Grunnen til dette er fordi det ble bestemt at vi skulle bruke 2 måleinstrumenter etter at testperioden ble startet. Det vil si at det ble gjennomført 20 målinger på stuff, mens det ble bare gjort 7 målinger ved reddningskontaineren. Det som var mest interessant å se på i forbindelse med luftmålingene som ble gjort var å se på: Høyest verdi CO Tiden fra høyest verdi CO til CO er under 25 Høyest verdi Sprenggass Tiden fra høyest verdi Sprenggass til Sprenggass er 0% Grunnen for at det er interessant å se på tiden fra høyest verdi CO til CO er målt under 25 er fordi grenseverdien for CO er på 25, som er skrevet om i kapittel 3.6 i denne oppgaven. Jeg har samlet de viktigste dataene fra luftmålingene i tabeller som er lagt ved som vedlegg, med gjennomsnittsutregninger, og illustrert høyeste verdier i diagrammer her i oppgaven. 13
22 Høyest verdi CO - Stuff Nonel Elektronisk Figur 8: Diagram over høyest verdi av CO-gass ved Stuff, oppgitt i Diagrammet viser at det er ganske store versjoner på høyest verdi CO oppgitt i fremme ved stuff. Kan være flere faktorer som påvirker dette, som jeg kommer tilbake til i kapittel 5 Diskusjon Høyest verdi CO - Reddningskontainer Nonel Elektronisk Figur 9: Diagram over høyest verdi av CO-gass ved Reddningskontainer, oppgitt i 14
23 Målingene ved reddningskontaineren viser en mye mer stabil og jevnere luftkvalitet, der det ikke er så store variasjoner mellom målingene. Det er ikke så rart med tanke på at reddningskontaineren befinner seg lengre borte fra sprengningssonen i forhold til måleren som er fremme på stuff. 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% Høyest verdi spreggasser - Stuff 0% Nonel Elektronisk Figur 10: Diagram over høyest verdi sprenggasser, oppgitt i prosent. Når det kommer til målingene av sprenggass ser vi at det er mer variasjon i resultatene i forhold til CO målingene som er tatt. Hva som kan være grunnen til dette kommer jeg tilbake til i kapittel 5. Resten av målingene og tidene er lagt ved i tabell som vedlegg dersom det er ønsker om å se mer på det, der finner man også gjennomsnittsberegninger av dataene. 4.2 Resultat ladd For å kunne si noe om ladden har man studert videoopptakene som ble tatt av lastingen under testperioden. Personer som har jobbet under denne testperioden og den forrige testperiode som ble gjennomført i 2017 har kommentert at de har syntes at ladden/røyk har vært bedre ved bruk av elektroniske tennere, men har vært vanskelig å si noe om dette konkret pga. dette har vært påstander. Har ikke hatt noe som har kunnet bevise dette tidligere. Ved å se på videoopptakene kan man se en god del forskjell, og for å klare å dokumentere dette i denne 15
24 oppgaven har det blitt tatt skjermbilder av videoer. Skjermbildene fra videoopptakene finner man under dette avsnittet. Figur 11: Skjermbilde ladd, plassering 22/00 elektroniske tennere Figur 12: Skjermbilde ladd, plassering 22/00 nonel tennere 16
25 Man kan se at det er ganske stor forskjell på ladd/røyk etter bruk av elektroniske tennere og ikke elektroniske tennere. Har lagt ved flere eksempler på hvordan ladden ser ut etter salver med elektroniske og nonel tennere som vedlegg. 4.3 Resultat lasting For å få mest mulig riktig resultat på lasting ble vi enig om å benytte action kamera for å gjøre opptak for hver lasting. Grunnen til dette er for å få mest nøyaktige tider på selve lastingene. Lastetidene for testperioden er illustrert i diagrammet under, og tabell over dataene er lagt ved som vedlegg Lastetid Nonel Elektroniske Figur 13: Linjediagram over lastetid ved de forskjellige salvene. Ved hjelp av linjediagrammet ser vi at det ikke er veldig store forskjeller og variasjoner på lastetidene under testperioden med elektroniske og nonel tennere. Gjennomsnitt lastetid nonel = 139 Gjennomsnitt lastetid elektroniske = 135 Gjennomsnitt tid mellom salve skutt og start lasting nonel = 16 Gjennomsnitt tid mellom salve skutt og start lasting elektroniske = 13 17
26 Når man ser på gjennomsnitt som er regnet ut ser man at man bruker litt dre tid på lasting og tiden fra salve skutt til man har startet å laste etter bruk av elektroniske tennere. Forskjellene er ikke større enn et par utter på gjennomsnittsberegningene. Dataene som er brukt til disse beregningene finner man i vedlegg, samt tidsbruk mellom når salvene er skutt til man har startet med lasting. Steinrøysa har vært en del finere knust ved bruk av elektroniske tennere. Etter bruk av ikke elektroniske tennere har steinrøysa hatt en tendens til å ha store steinblokker og ujevn røys. Det kan også oppstå store steinblokker etter bruk av elektroniske tennere, men ut fra opptakene ser det ut som om dette oppstår sjeldnere. Etter samtale med lasterne om hvordan de opplever steinrøysa og hvordan de mener det er å laste, fortalte de at de ikke merket så mye forskjell på tidsbruk. De likte best å laste stein etter salve med ikke elektroniske tennere pga. steinrøysa var ikke så flat som etter salve med elektroniske tennere. Grunnen for at steinrøysa er mer flat og lang etter bruk av elektroniske tennere er fordi etter sprengning blir steinen kastet lengre frem. 18
27 4.4 Resultat fjellkontur Tunnel kontrollørene hos SVV har tatt bilder av fjellkonturen etter hver salve, og ved hjelp av disse bildene kan man se resultater av konturen av fjellet etter sprengningene. Figur 14: Bilde tatt av kontur, med nonel tennere (Foto: SVV, Gjengitt med tillatelse fra SVV). 19
28 Figur 15: Bilde tatt av kontur, med elektroniske tennere (Foto: SVV, Gjengitt med tillatelse fra SVV). Bildene viser fjellkonturen som er finere ved bruk av elektroniske tennere. Borepipene er synligere, og resultatet etter sprengning er mye jevnere og finere enn ved bruk av ikke elektroniske tennere. Det ser også ut som det er en del dre geologisk utfall ved bruk av elektroniske tennere kontra nonel ifølge det som tunnelkontrollørene har ført opp i dagbøkene til SVV. Under denne testperioden har det heller ikke blitt gjort noen omskytinger ved de elektroniske salvene, mens ved bruk av nonel har man måttet gjennomføre 5 omskytinger. Med elektroniske tennere har man dre knusningssone og jevnere bergoverflate. Bedre fjellkontur med dre geologisk utfall, dre knusningssone og jevnere bergoverflate gir dre fjellsikring. Dette er veldig positivt med tanke på HMS. Også det at det ikke var behov for omskytinger under test med elektroniske tennere er positivt i forhold til HMS. Flere bilder som viser konturen av fjellet er lagt ved som vedlegg i rapporten. 20
29 4.5 Resultat rensk Dataene som er samlet fra basrapport og dagbøker i forbindelse med rensk viser en god del variasjon, både ved bruk av nonel og elektroniske tennere. Måledataene er samlet i tabeller som er lagt ved som vedlegg, i tillegg til å bli illustrert i linjediagram under dette avsnittet Total Rensk Nonel Elektroniske Figur 16: Total rensk, oppgitt i utter Resultatene som er fremstilt i linjediagram viser at rensketid etter bruk av elektroniske tennere er veldig varierende i forhold til tid rensk etter bruk av nonel tennere. Grunnen for at det ikke er ført opp noe total rensk tid på salve 3 nonel er fordi det ikke har blitt registrert noe spettrensk etter denne salva. Det blir som regel alltid gjennomført, så i dette tilfelle er tiden for spettrensk ikke registrert. Det har ikke vært mulig å finne tid for spettrensk etter denne salva. Vedlegg for rensk viser at de fleste tidene er jevne, men det er noen tider som er veldig høye. De høye verdiene vil føre til at gjennomsnittsberegningene blir veldig høye i forhold til dersom tidene hadde vært jevne gjennom hele testperioden. 21
30 5 Diskusjon 5.1 Diskusjon av metode og utførelse Bruk av SVV dagbøker og Skanska sine basrapporter er det ikke alltid helt sikkert at man får de eksakte tidene som er gjeldene. Grunnen til dette kan eks være menneskelig feil, som at tidene ikke bli oppført med en gang, man glemmer å føre opp m.m. Dermed er det usikkerhet med hvor riktig tidspunkt og tidene som er oppgitt er. Gjennom arbeid med oppgaven har det vært enkelte tider som ikke har blitt oppført, eks spettrensk som er vist i Vedlegg, noe som gjør det vanskelig å se hele bildet. Siden det er så få tester så kan en manglede verdi ha mye å si for tolkning av resultat. Dette hadde ikke vært et like stort problem dersom det var gjennomført flere tester, og man hadde flere resultater å sammenligne med. Noe annet man ser i etterkant er at bruk av action kamera burde ha blitt testet på forhånd, siden man hadde en del problemer ved de første salvene med at batteriet til kameraet hadde gått tom før selve lastinga var ferdig. Dette førte til at det ble vanskelig å finne effektiv lastetid, og måtte dermed gå ut i fra lastetid som var ført opp i basrapportene. Testperioden burde ha startet tidligere og vart lengre slik at man fikk flere resultater å sammenligne over lengre tid, noe som ville ført til at resultatene var enda mer sikrere og pålitelige. Utførelsen med bilder av fjellkonturen etter salvene har vært til stor hjelp for å kunne si noe om forskjellene her. På bildene kommer det godt frem forskjellene. Det samme gjelder skjermbilder av ladd fra videoopptakene som er gjort. Forskjellene blir vist frem ganske tydelig. 5.2 Diskusjon av resultat Resultatene etter testperioden var ikke helt slik vi hadde forventet. Vi hadde forventet at det ville komme frem større forskjeller mellom elektroniske tennere og nonel. Spesielt resultatene fra luftmålingene. Med tanke på at det har blitt påpekt fra de som jobber i tunnelen at luften 22
31 virker bedre etter bruk av elektroniske tennere, var ikke resultatene helt etter forventning. Grunnen til dette er fordi det kan være mange faktorer som spiller inn på luftmålingene vi har tatt. Faktorer som kan være med på å påvirke luftmålingene er: Luftmåleren er ikke slått på ute i frisk luft før den ble ført inn i tunnelen. Luftmåleren har ikke blitt kalibrert ofte nok under testperioden. Siden ene luftmåleren hang bak på lasteren kan eksos fra lastebiler og tipptrucker være med på å påvirke måleresultatene. Været ute kan påvirke resultatene fra luftmålingene En annen grunn for at vi ikke fikk de forskjellene på luftmålingene vi hadde håpet på er at vi har målt feil type gass. Det skulle egentlig gjennomføres målinger på NO2 i tillegg til CO og prosent sprenggass, men i starten av målingene fikk man negative verdier på NO2. Da ble Dräger Norge kontaktet siden måleinstrumentet kommer fra dem. I følge de kunne det oppstå negative verdier for NO2 målinger enten pga. reaksjoner i luften i tunnelen mellom ulike gasser ga negative verdier, eller at sensoren for NO2 var trykkømfintlig. Vi ble anbefalt å se bort fra NO2 målingene, derfor er ikke de resultatene tatt med i denne oppgaven. Hvor mye sprengstoff som er brukt kan også ha noe å si for resultatene vi har fått. I utgangspunktet var det blitt enighet om at det skulle brukes lik mengde sprengstoff gjennom hele testperioden, noe som tunnelkontrollørene har sett at ikke har blitt gjennomført. Det har variert med mengde sprengstoff som er brukt, noe som er veldig uheldig med tanke på resultatene. Hvor troverdig er resultatene fra denne testperioden da? 23
32 6 Konklusjon 6.1 Konklusjon av resultater Resultatene fra testperioden viser at det er mye variasjoner mellom målingene. Ingen av de to tennertypene viser seg å ha veldig mye bedre resultat enn den andre. Dermed blir det vanskelig å si noe om at elektroniske tennere er bedre med tanke på HMS, i forhold til bruk av ikke elektroniske tennere. Eneste områdene som elektroniske tennere skiller seg veldig ut i denne testen er synlig ladd, og fjellkonturen etter sprengning. Ut i fra den forrige testen som ble gjennomført i Bagnskleivtunnelen hadde man anelse om at elektroniske tennere ville få bedre resultat på de ulike målingene. Spesielt hadde man en anelse om at det ville være større forskjeller på luftmålingene, noe som viser seg at det ikke er. Det man kan konkludere med ut fra resultatene er at elektroniske tennere er bedre å bruke med tanke på ladd og fjellkontur, men med tanke på lastetid, luftmålinger og rensk ser det ut som det er ganske like resultater. Man kan si at elektroniske tennere er bedre på noen HMS områder som fjellsikring, og luftkvalitet (fordi ladden er betydningsfullt dre). I tillegg kan man si at lastinga tar litt kortere tid i gjennomsnitt etter bruk av elektroniske tennere, men forskjellen her er ikke veldig stor. De andre HMS områdene som belyses i denne oppgaven kan man ikke si at elektroniske tennere er bedre å bruke enn ikke elektroniske tennere ut fra resultatene fra testperioden. 6.2 Veien videre Det som kan være interessant å se på videre er å ta flere målinger av luftkvaliteten. Gjerne ta målinger av andre type gasser som kan befinne seg i tunneler etter sprengning. Man burde også hatt flere testperioder med bruk av nonel og elektroniske tennere. Da bør testperioden være på mer enn 10 salver av hver tennertype for å få enda mer påliteligere resultater. Dette gjelder da både for å se på luftkvalitet, men også gjerne se mer på rensk, omskytinger, salvesykluser også konturresultat. Det hadde også vært interessant å sett nøyere på økonomi og kostnad ved bruk av elektroniske tennere og ikke elektroniske tennere. 24
33 Litteraturliste Bøklepp, A., Eggerud, J.G. & Holen, R. (2017) Forsøk med elektroniske tennere, Bagnskeliv tunnelen E16. Hovedprosjekt, Fagskolen Innlandet Statens vegvesen (2016) E16 Bagn-Bjørgo. Tilgjengelig fra: (Hentet: 14. mars 2018) Statens vegvesen (2016) Håndbok N500 Vegtunneler. Tilgjengelig fra: (Hentet: 14. mars 2018) Orica Norway AS (2014) Produktkatalog. Tilgjengelig fra: ppdatering%2002%20marsr%202015_for%20web.pdf (Hentet: 23. april 2018) Orica Norway AS (2016) Teknisk informasjon Civec TM Control. Tilgjengelig fra: pdf (Hentet: 23. april 2018) Arbeidstilsynet (2013) Forskrift 704 Tiltaks- og grenseverdier. Tilgjengelig fra: (Hentet 23. april 2018) Arbeidstilsynet Grenseverdier for kjemisk eksponering. Tilgjengelig fra: (Hentet 23. april 2018) 25
34 Vedlegg Vedlegg 1 Liste over når salvene ble gjennomført Type tenner Dato sprengning sprengning 1 Nonel Nonel Nonel Elektronisk Elektronisk Elektronisk Elektronisk Elektronisk Elektronisk Elektronisk Elektronisk Elektronisk
35 10 Elektronisk Nonel Nonel Nonel Nonel Nonel Nonel Nonel
36 Vedlegg 2 Nonel tennere 28
37 29
38 Vedlegg 3 Elektroniske tennere 30
39 31
40 Vedlegg 4 Skanner 32
41 Vedlegg 5 Test box 33
42 Vedlegg 6 Blast box 34
43 Vedlegg 7 Resultater fra luftmålinger Tabell: Oversikt over resultat fra luftmålinger Nonel tennere Stuff Høyest verdi CO Tid CO 25 eller dre Høyest verdi sprenggasser Tid Sprenggasser 0 % % 9 % 8 % 7 % 12 % 16 % 11 % 5 % 11 % 8 % Gjennomsnitt høyest verdi CO = Gjennomsnitt tid CO = = 90 Gjennomsnitt høyest verdi sprenggasser = Gjennomsnitt tid sprenggasser = = 9 % = 37 = 813 Tabell: Oversikt over resultat fra luftmålinger Nonel tennere Reddningskontainer Høyest verdi CO Tid - CO 25 eller dre
44 Gjennomsnitt høyest verdi CO = Gjennomsnitt tid CO = drar veldig opp) Gjennomsnitt tid CO (utenom slave 5) = 72 = 280 = 91 (her er det målingen fra salve 5 som Tabell: Oversikt over resultat fra luftmålinger Elektroniske tennere Stuff Høyest verdi CO Tid CO 25 eller dre Høyest verdi sprenggasser Tid Sprenggasser 0 % ** % 8 % 8 % 7 % 8 % 13 % % Ble slått av ved % 7 % 10 % 7 % Gjennomsnitt høyest verdi CO = Gjennomsnitt tid CO = = 110 Gjennomsnitt høyest verdi sprenggasser = Gjennomsnitt tid sprenggasser = = 8 % = 40 =
45 Tabell: Oversikt over resultat fra luftmålinger Elektroniske tennere Reddningskontainer Høyest verdi CO Tid CO 25 eller dre Ble slått av ved Ble slått av ved 28 Gjennomsnitt høyest verdi CO = = 291 Dersom vi ser bort fra målingene fra salve 8 og salve 10 får vi en gjennomsnitt på: Gjennomsnitt høyest verdi CO = Gjennomsnitt tid CO = = 75 =
46 Vedlegg 8 Skjermbilder av ladd Figur: Skjermbilde som viser ladd, Nonel salve, plassering 21/50 Figur:Skjermbilde som viser ladd, Elektronisk salve, plassering 21/50 38
47 Figur: Skjermbilde av ladd, Nonel salve, plassering21/80 Figur: Skjermbilde av ladd, Elektronisk salve, plassering 21/80 39
48 Vedlegg 9 Data fra lasting Lasting Test med elektroniske tennere 1 sprengt Start lasting Tid 13 mellom salve sprengt, og start lasting Lastetid Sluttet å filme (135 fra bas) 6 ** Gjennomsnitt lastetid = Gjennomsnitt tid mellom salve sprengt, og start lasting = 13 =
49 Lasting Test med Nonel tennere sprengt Start lasting Tid mellom salve sprengt og start lasting Lastetid Sluttet å filme (130 fra bas) Sluttet å filme (140 fra bas) X 20 Sluttet å filme (145 fra bas) X 154 Gjennomsnitt lastetid = Gjennomsnitt tid mellom salve sprengt, og start lasting = 16 =
50 Vedlegg 10 Data fra rensk Tabell: Rensk elektroniske tennere 1 Maskinrensk 62 Opprensk 50 Spettrensk 60 Total Rensk Gjennomsnitt Maskinrensk = 55 Gjennomsnitt Opprensk = 48 Gjennomsnitt Spettrensk = 39 Gjennomsnitt Total Rensk = 142 Tabell: Rensk nonel tennere 1 Maskinrensk 40 Opprensk 50 Spettrensk 30 Total Rensk Gjennomsnitt Maskinrensk = 53 Gjennomsnitt Opprensk = 37 Gjennomsnitt Spettrensk = 47 (sett bort fra salve 3) Gjennomsnitt Total rensk = 134 (sett bort fra salve 3) 42
51 Vedlegg 11 - Eksempler av kontur etter bruk av nonel tennere 43
52 44
53 45
54 46
55 Vedlegg 12 Eksempler på kontur etter bruk av elektroniske tennere 47
56 48
57 49
58 50
59 51
Grenseverdier for kjemisk eksponering
Grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringer for kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdier for de enkelte kjemikaler angir maksimumsverdi
DetaljerELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK. Bergen, Kari H. Berntsen
ELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK Bergen, 8.3.2016 Kari H. Berntsen AGENDA Kort om Veidekke Bakgrunn Prosess Erfaringer Status Veien videre HVEM, HVA, HVOR ER VEIDEKKE? Norges største og Skandinavias
DetaljerFORPROSJEKT. Forbedringspotensialer ved bruk av 3D-modeller i byggingen av ny E6 mellom Frya og Sjoa i Gudbrandsdalen
FORPROSJEKT Forbedringspotensialer ved bruk av 3D-modeller i byggingen av ny E6 mellom Frya og Sjoa i Gudbrandsdalen Emil Opperud Nicolaisen Morten Kappelslåen Prosjektert veg, skjermdump fra utviklingsfasen
DetaljerSikkerhets tiltak ved sprengning i dagen
Sikkerhets tiltak ved sprengning i dagen Fokus på planlegging og gjennomføring av sprengnings oppdrag i dagen Bergen 08.03.2016 Tore Venåsen Planleggingsfasen ute på prosjekt: Befaring på sprengnings området
DetaljerForfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole
SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Inneklima på soverom Forfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole I dette forsøket har vi tatt for oss soveroms-klimaet
DetaljerBarcheloroppgaven. Hva er en barcheloroppgave og hvordan gå frem for å skrive en utmerket barcheloroppgave? I denne e-boken finner du svarene.
Hva er en barcheloroppgave og hvordan gå frem for å skrive en utmerket barcheloroppgave? I denne e-boken finner du svarene. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon: 1.0 (Aug 2017) 1 Innhold
DetaljerTips ved skriving av rapport Hovedprosjekt for data-linjene
Tips ved skriving av rapport Hovedprosjekt for data-linjene Status pr 27. mars 2009: Forprosjekt ferdig Presentere forprosjekt for oppdragsgiver? Kommentarer må innarbeides i hovedprosjektet Hovedprosjekt
DetaljerKlimatesting av massivtreelementer
Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009
DetaljerSkille mellom teksttyper ved hjelp av ordlengder
SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Johanne Bratland Tjernshaugen, Vestby videregående skole Sammendrag Det ble undersøkt om det er mulig å skille teksttyper fra hverandre,
DetaljerSPRENGNINGSARBEIDER. IVARETAS HELSE OG SIKKERHET? Kristiansand 6-7 mars 2019 Jan-Egil Blix Sprengningtekniker. Document reference
SPRENGNINGSARBEIDER IVARETAS HELSE OG SIKKERHET? Kristiansand 6-7 mars 2019 Jan-Egil Blix Sprengningtekniker Document reference SPRENGSTOFFENES FØLSOMHET - Document reference SPRENGSTOFFENES FØLSOMHET
DetaljerModerne vegtunneler. NVF seminar: Effektiv tunnelproduksjon. Reykjavik, 12.september Harald Buvik. Prosjektleder Moderne vegtunneler
Moderne vegtunneler NVF seminar: Effektiv tunnelproduksjon Reykjavik, 12.september 2011 Harald Buvik Prosjektleder Moderne vegtunneler Erfaringer Ca 1050 vegtunneler, 850 km Med få unntak har de stått
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Masteroppgave 2015 30 stp Årsaker til tregt salg i boligprosjekter, og hvordan det håndteres.
DetaljerHvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no
Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse
DetaljerElektroniske tennere- Ja/nei eller tja?? Inge Haustveit regional rådgjevar HMS og Bergsprenging
Elektroniske tennere- Ja/nei eller tja?? Inge Haustveit regional rådgjevar HMS og Bergsprenging Innhald Resursgruppe sprenging SVV si rolle i høve Byggherreforskrifta Eksplosivforskrifta Internkontrollforskrifta
DetaljerByggherrens halvtime
Tid til geologisk kartlegging på stuff Tradisjonelt er det byggherrens ingeniørgeolog som dokumenterer fjellkvaliteten etter hver salve. Det må være tid til å gjøre jobben, før ev. fjellet sprøytes inn.
DetaljerLast ned Video i praksis - Jarle Leirpoll. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Video i praksis Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Video i praksis - Jarle Leirpoll Last ned Forfatter: Jarle Leirpoll ISBN: 9788299364850 Antall sider: 240 Format: PDF Filstørrelse: 25.30 Mb Riktig brukt kan selv et billig kamera gi deg en kvalitet
DetaljerELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.
ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om
DetaljerSprengning E- 18 Bjørkenes - Lillevåje G/S-veg
Statens Vegvesen Region Sør Langsævn. 4 N-4808 ARENDAL Attn : Øystein Lien Nitro Consult AS Røykenveien 18 N-3400 LIER Postadresse: Postboks 614 N-3412 LIERSTRANDA Tel: +47 32 22 91 10 Fax: +47 32 22 91
DetaljerRequirements & Design Document
Requirements & Design Document Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Institutt for elektro, IT og kybernetikk SRD 03/04/2018 Systemutvikling og dokumentasjon/ia4412
DetaljerHvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
INF247 Er du? Er du? - Annet Ph.D. Student Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen,
DetaljerNORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?
NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? 2015 Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Temaer Innføring ingeniørgeologi geologi Metoder
DetaljerO2-data for lokalitet Rundreimstranda
O2-data for lokalitet Rundreimstranda Generasjon: Høst 2012-2016G Målepunkt Se kartbilde Lokalitetskommune: Selje Sensorer: Blå sensor: 5 m dybde Rød sensor: 10m dybde Fylke: Sogn & Fjordene Måleperiode:
DetaljerInnledende ROS-analyser for Vervet
Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser
DetaljerHva gjør vi med USIKKERHETEN? NAS høstmøte 2013 Tønnes A. Ognedal
Hva gjør vi med USIKKERHETEN? NAS høstmøte 2013 Tønnes A. Ognedal I beregninger - i gamle dager Grovere regnemetoder med gode marginer 2013 Sinus AS 2 Sikkerhet koster penger I bygningskonstruksjoner:
DetaljerSprengningsarbeider. Harald Fagerheim Fagansvarlig-sprengning. Fellesprosjektet - E6-Dovrebanen
Sprengningsarbeider Harald Fagerheim Fagansvarlig-sprengning. Fellesprosjektet - E6-Dovrebanen Fellesprosjektet E6-Dovrebanen 21 km 4 felts vei og 17 km dobbelt spor. Til sammen skal det sprenges 5,2 millioner
DetaljerProsedyrer ved fjerning av gjenstående sprengstoff fra tidligere entrepriser
Harald Fagerheim, Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet Foto: J R Hoff Gjenstående sprengstoff fra tidl. entrepriser Lorang Halvorsen SVV Prosedyrer ved fjerning av gjenstående sprengstoff fra tidligere
DetaljerKristiansund kommune - kontrollrapport A.FMMR
Vår dato 07.12.2016 2016/5265/GUGJ/410 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. senioringeniør Guro Eidskrem Gjenstad, 71 25 84 29 11.10.2016 2016/2936-2 Vår ref. Kristiansund kommune Postboks
DetaljerTeam2 Requirements & Design Document Værsystem
Requirements & Design Document Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Institutt for elektro, IT og kybernetikk SRD 22/01/2018 Systemutvikling og dokumentasjon/ia4412
DetaljerSystem Dokumentasjon. Team2. Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Institutt for elektro, IT og kybernetikk
System Dokumentasjon Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Institutt for elektro, IT og kybernetikk System Dokumentsjon 23/04/2018 Systemutvikling og dokumentasjon/ia4412
DetaljerNovapoint Tunnel. Jan Erik Hoel Vianova Systems. Mange av slidene er produsert av Tore Humstad Statens vegvesen
Novapoint Tunnel Jan Erik Hoel Vianova Systems Mange av slidene er produsert av Tore Humstad Statens vegvesen 1 Bakgrunn for utvikling av funksjonalitet for geologi og bergsikring Forskjellige løsninger
DetaljerTiltaksutredning for lokal luft i Bergen - Tilbakemelding på gjeldende tiltaksutredning
Bergen kommune Boks 7700 5020 Bergen 20.03.2018 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9143 Saksbehandler: Anja Johansen Haugerud Tiltaksutredning for lokal luft i Bergen - Tilbakemelding
DetaljerFORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE
FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE BILDE 1: FAST TRACK POSITIVE EFFEKTER VED BRUK AV PREFABRIKERTE YTTERVEGGSELEMETER I LEILIGHETSKOMPLEKSER EINAR GRIMSTAD Institutt for bygg, anlegg og transport ved Norges
DetaljerPIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER
SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál
DetaljerHvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
INF122, Høst-16 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 =
DetaljerRapport etter forurensningstilsyn ved Hallingdal Renovasjon IKS
Vår dato: 23.10.2012 Vår referanse: 2009/7004 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Leif Ove Sataslåtten Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32266821 Rapport
DetaljerTestrapport Prosjekt nr. 2011-22 Det Norske Veritas
Prosjekt nr. 2011 22 Testrapport Hovedprosjektets tittel Implementering av plugin og utvikling av wizard for Det Norske Veritas Prosjektdeltakere Magnus Strand Nekstad s156159 Jørgen Rønbeck s135779 Dato
DetaljerE6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen
E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund
DetaljerKartlegging av inneklima ved Bibliotek for Humaniora
UNIVERSITETET I BERGEN HR-avdelingen Helse-, miljø- og sikkerhetsseksjonen Universitetsbiblioteket Referanse Dato 2014/11146-BENLIL 24.06.2015 Kartlegging av inneklima ved Bibliotek for Humaniora Bakgrunn
DetaljerNullvisjonen, gjenstående sprengstoff-forsagere
NOTAT 1/2017 Nullvisjonen, gjenstående sprengstoff-forsagere Det har vært flere uhell den siste tiden i forbindelse med at det har stått igjen sprengstoff etter sprengning. Dette ønsker bransjen å gjøre
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerNORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014
NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Om oss Saman Mameghani Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Temaer
DetaljerVeileder i oppgaveskriving
Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Veileder i oppgaveskriving Revidert januar 2017 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Oppgavens oppsett... 2 2.1 Linjeavstand og skrift... 2
DetaljerLover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet
Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene
DetaljerBergsprengning Tunnelkontur. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Bergsprengning Tunnelkontur Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet Konturkvalitet Kontur kanskje i Sverige? Nei, vannkrafttunnel, Tokke, Norge Kontur garantert i Norge! Vegtunnel adkomst
DetaljerRutiner for kvalitetskontroll av pusteluft. Skade/Lakk-konferansen 2019 Heidi Chr. Lund NBF
Rutiner for kvalitetskontroll av pusteluft Skade/Lakk-konferansen 2019 Heidi Chr. Lund NBF Undersøkelse for å kartlegge rutiner for vedlikehold av kompressor og måling av kvaliteten av pusteluft Bakgrunn
DetaljerBergskjæringer - reviderte prosesser bedrer kvalitet og sikkerhet. Harald Fagerheim Prosjekt og kontrakt Vegavdelingen - Vegdirektoratet
Bergskjæringer - reviderte prosesser bedrer kvalitet og sikkerhet Harald Fagerheim Prosjekt og kontrakt Vegavdelingen - Vegdirektoratet 25.10.2017 Håndbok R761 Prosess 22 Sprengning i dagen. Variasjoner
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE
RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE Det gis ulike anbefalinger for hvordan en prosjektrapport skal se ut. Noen krav til innhold og utseende er beskrevet i forslaget nedenfor.
DetaljerKystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen
Til: Kystverket v/kristine Pedersen-Rise Fra: Norconsult v/anders Kr. Vik Dato: 2013-11-20 Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen BAKGRUNN/FORMÅL Norconsult er
DetaljerVarige konstruksjoner
Varige konstruksjoner Fremtidens tunneler Konturkvalitet Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet Innhold Basis: Parameterne bak konturkvalitet Status: Dagens praksis og kontraktskrav
DetaljerGrunnleggende sprenging kompetanse bormønstre - hvorfor gjør vi det vi gjør?
Grunnleggende sprenging kompetanse bormønstre - hvorfor gjør vi det vi gjør? Scandic Havet hotell Bodø 15 16 mars 2017 1 Sprenging - et stort fagfelt som er stykkevis og delt regulert gjennom lover, forskrifter,
DetaljerBruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag. Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet
Bruk av knust stein eller sprengt stein i forsterkningslag Nils Sigurd Uthus Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet Vegoverbygning Oppbygging av en vegkonstruksjon Materialkvalitet
DetaljerHva er det å være eksponert?
Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende
DetaljerOpptenning Tennere Primere
Tennmidler Opptenning Tennere Primere Tennmidler -opptenning SVARTKRUTTLUNTE Brenntid: ca 1 cm/s Tennmidler -opptenning Elektrisk Glødetråd Tennhode Tennmidler -opptenning Detonerende lunte Sentertråder
DetaljerRapport fra forsøk med elektroniske tennere og detonerende lunte ved driving av Jarlsbergtunnelen
Rapport fra forsøk med elektroniske tennere og detonerende lunte ved driving av Jarlsbergtunnelen Foto: Freddy Fagerheim, Jernbaneverket Tønsberg 13.09.2010 Petter Jensen Daglig leder, Nexco Tom F. Hansen
DetaljerKvartsholdig steinstøv kan gi alvorlige helseskader
Kvartsholdig steinstøv kan gi alvorlige helseskader Kvartsholdig steinstøv kan gi KOLS kronisk obstruktiv lungesykdom astma kreft silikose (steinlunger) Helseeffekter av kvartsstøv Det mest helseskadelige
DetaljerTom Myran. Støvnedfall. Brødrene Selvik AS, 4201 Sauda. Sluttrapport. Trondheim 18. mai 2017 M-TMY 2017: 3 NTNU
Tom Myran Støvnedfall Brødrene Selvik AS, 4201 Sauda Sluttrapport Trondheim 18. mai 2017 M-TMY 2017: 3 NTNU NTNU Institutt for geovitenskap og petroleum, Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet,
DetaljerEnkle beregningsmetoder Tabeller og veiledende verdier for sprengning i dagen
Enkle beregningsmetoder Tabeller og veiledende verdier for sprengning i dagen Side 1 Denne brosjyre er en oppdatert og utvidet versjon av Enkle beregningsmetoder. Det kan synes gammeldags at det forsatt
DetaljerTidsklemma, tsunami og litt tørrfisk. Hanne Louise Moe Prosjektleder Statens vegvesen
Tidsklemma, tsunami og litt tørrfisk Hanne Louise Moe Prosjektleder Statens vegvesen Tsunami Hvor er vi i verden? Hvorfor Hva Tidsklemma Forberedelsene Hva var kritisk Selve salva Hvordan det gikk Hvorfor?
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerRapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut?
FYS2150 - våren 2019 Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? Alex Read Universitetet i Oslo Fysisk institutt *En labrapport er et eksempel på et skriftlig vitenskapelig arbeid Essensen
DetaljerÅlesund kommune - Inspeksjonsrapport A.FMMR
Vår dato 05.12.2016 2016/5221/GUGJ/462.1 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. senioringeniør Guro Eidskrem Gjenstad, 71 25 84 29 01.11.2016 Vår ref. Ålesund kommune Postboks 1521 6025 ÅLESUND
DetaljerEKSAMEN ST0202 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 7 Bokmål Faglig kontakt under eksamen: Bo Lindqvist, tlf. 97589418 EKSAMEN ST00 STATISTIKK FOR SAMFUNNSVITERE Torsdag
DetaljerRisikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?
Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere? Arbeidsmiljøloven Primærkilde til krav, rettigheter og plikter for: arbeidsgiver arbeidstaker verneombud osv.
DetaljerRas i Løsberga 30. juni 2008 Erfaringer og anbefalinger
Ras i Løsberga 30. juni 2008 Erfaringer og anbefalinger Utbyggingssjef Ove Nesje Statens vegvesen Region midt Teknologidagene 7. oktober 2009 E6 Steinkjer E6 Selli - Vist Etappevis utbygging av E6 nord
DetaljerVåren 2018 FORPROSJEKTRAPPORT. Gruppe nr.: B18 B07. Daniel Järnhäll, Desirée Kulsås, Tommy Torgersen, Stian Bråthen. Dato
Våren 2018 FORPROSJEKTRAPPORT Prosjektering og ombygging av krysset ved fylkesvei 119*118 i Moss Melløs-krysset Gruppe nr.: B18 B07 Daniel Järnhäll, Desirée Kulsås, Tommy Torgersen, Stian Bråthen Dato
DetaljerVIBRASJONER I ANLEGGSMASKINER
VIBRASJONER I ANLEGGSMASKINER Vibrasjoner i anleggsmaskiner Det er svært viktig ovenfor brukere av maskinelt utstyr at man er oppmerksom på virkningene vibrasjoner kan ha på kropp og helse. Ved eksponering
DetaljerImplementering av RAM- prosess for vegtunnel
Implementering av RAM- prosess for vegtunnel Fredrik Styrvold Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2017 Hovedveileder: Amund Bruland, IBM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bygg-
DetaljerPSY Bacheloroppgaven i Psykologi 22,5 sp Retningslinjer
Utforming og oppsett [Oppdatert juni 2017, Programrådet for bachelor.] Bacheloroppgaven bør være i størrelsesorden 15-25 maskinskrevne sider (ca. 5600-9300 ord). Følgende formateringskrav må følges: -
DetaljerStatistikk Oppgaver. Innhold. Statistikk Vg2P
Statistikk Oppgaver Innhold Modul 2: Presentasjon av tallmateriale... 2 Tabeller- Frekvens - Relativ frekvens - Kumulativ frekvens... 2 Søylediagram/stolpediagram... 3 Sektordiagram... 3 Linjediagram/kurvediagram...
DetaljerKruttavgiften og økt tilsyn. Frode Mosenget Andersen
Kruttavgiften og økt tilsyn Frode Mosenget Andersen Forskrift om avgift på enkelte farlige stoffer, anlegg og innretninger som omfattes av lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff
DetaljerARTIC ENTREPRENEUR NS 8141 Ny vibrasjonsstandard i praksis
ARTIC ENTREPRENEUR NS 8141 Ny vibrasjonsstandard i praksis Nils Ramstad, Multiconsult AS Innhold Presentasjon av standarden med vedlegg Hva er nytt Erfaringer med bruk av den nye standarden Målemetoder
DetaljerFORPROSJEKTRAPPORT FOR BACHELOROPPGAVE
FORPROSJEKTRAPPORT FOR BACHELOROPPGAVE Tittel: Kartlegging av varmeoverføringstall og optimalisering av avriming 19MAS11 Petter Johannessen, Iver Sørensen og Espen Knudsen Dato: 20.03.2019 Studienavn:
DetaljerHVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes
HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes 1 Agenda Hvorfor måle? Analysere data - statistisk prosesskontroll Hva skal måles, og hvordan? 2 Hva er en måling? -temperatur -blodtrykk -puls
DetaljerInnendørs luftkvalitet
NOTAT OPPDRAG Ny legevakt i Bergen OPPDRAGSNUMMER 99434001 OPPDRAGSLEDER Bjørn Martin Holo OPPRETTET AV Bjørn Martin Holo DATO NOTAT NR RIV-05 Innendørs luftkvalitet Innhold Innledning 2 Luftkvaliteten
DetaljerTS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark
TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark Region øst Resssursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:5.oktober 2012 Innhold 1.Innledning... 2 1.1 Definisjoner... 3 2 GJENNOMFØRING AV INSPEKSJONEN...
DetaljerHONSEL process monitoring
6 DMSD has stood for process monitoring in fastening technology for more than 25 years. HONSEL re- rivet processing back in 990. DMSD 2G has been continuously improved and optimised since this time. All
DetaljerLaget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB
Laget av Kristine Gjertsen, Nora Skreosen og Ida Halvorsen Bamble Videregående Skole 1 STAB Vi har tenkt å lage en liten maskin som utnytter tidevannskraften i vannet. Vi skal prøve å finne ut om det er
DetaljerVerden. Introduksjon. Skrevet av: Kine Gjerstad Eide og Ruben Gjerstad Eide
Verden Skrevet av: Kine Gjerstad Eide og Ruben Gjerstad Eide Kurs: Processing Tema: Tekstbasert Fag: Matematikk, Programmering, Samfunnsfag Klassetrinn: 8.-10. klasse, Videregående skole Introduksjon Velkommen
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
DetaljerGeoteknisk vurdering, Sandstad vannbehandlingsanlegg
NOTAT Oppdrag 6110692 Kunde Hitra kommune Notat nr. Geo-not-004 Dato 2015-08-06 Til Fra Kontroll Kopi [Navn] Stein Heggstad Stein Vegar Rødseth Jostein Andersen Geoteknisk vurdering, Sandstad vannbehandlingsanlegg
DetaljerFoU prosjektet Fv 53 Skredsikring med Wyssen snøskredtårn - resultater. Teknologidagene Njål Farestveit Prosjektleder
FoU prosjektet Fv 53 Skredsikring med Wyssen snøskredtårn - resultater Teknologidagene 11.10.2012 Njål Farestveit Prosjektleder Bakgrunn for prosjektet FoU prosjekt 2010-2012 Finansiert av FoU-penger,
DetaljerVerden. Steg 1: Vinduet. Introduksjon
Verden Introduksjon Processing Introduksjon Velkommen til verdensspillet! Her skal vi lage begynnelsen av et spill hvor man skal gjette hvilke verdensdeler som er hvor. Så kan du utvide oppgava til å heller
DetaljerHvilken BitBot går raskest gjennom labyrinten?
Hvilken BitBot går raskest gjennom labyrinten? I fokusuka i IT skal vi jobbe praktisk, nærmere bestemt ved å bruke naturvitenskaplig metode for å løse en oppgave. Denne metoden er sentral i naturfag og
DetaljerHVOrdAn unngå AlVOrlige HelseskAder Ved Arbeid i tunnel
HVOrdAn unngå AlVOrlige HelseskAder Ved Arbeid i tunnel en studie utført av stami i 2011 viser: tunnelarbeidere kan være like utsatt for kols i dag som for 20 år siden. Kvarts i pustesonen for ulike jobbgrupper
DetaljerSPRENGNING AV SJAKT ESPEN HUGAAS TEKNISK SERVICE ORICA NORWAY AS
07.03.2019 SPRENGNING AV SJAKT ESPEN HUGAAS TEKNISK SERVICE ORICA NORWAY AS Sjaktsprengning - Innledning Er sjaktdriving er glemt kunst i Norge? ROGFAST 2 x 250 meter blindsjakter Ø10 meter Rogfast. Kvitsøy.
DetaljerBruk av Mini Bulk over jord, er det mulig? Petter Jensen Daglig leder Austin Norge
Bruk av Mini Bulk over jord, er det mulig? Petter Jensen Daglig leder Austin Norge Innehold Definisjoner Bakgrunn minibulk i tunnel Opplæringsprogram tunnel Ansvarsforhold tunnel Logistikk tunnel Over
DetaljerBrukerveiledning My Mediasite og Mediasite Katalog i Canvas
Brukerveiledning My Mediasite og Mediasite Katalog i Canvas Mediasite har du direkte tilgang til fra Canvas, der verktøyene er direkte lenker inn til NMBU sin videoportal. Her du kan laste opp egenproduserte
DetaljerKompetanseordningen - opplæring i arbeid på og ved veg
Kompetanseordningen - opplæring i arbeid på og ved veg I Trondheim og Oslo: Hilde Mari Hvidsten, Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet 4/14/2019 Historikk 4/14/2019 Det er i dag kun kursholdere godkjent
Detaljerµg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juni 23 Grenseverdier og Nasjonale mål Tallene i parentes viser hvor mange ganger grenseverdien
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for september 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerSammenhengen mellom strøm og spenning
Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...
DetaljerGrunnvann i Ås kommune
Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de
DetaljerTeknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 2. Tunneler
Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 2. Tunneler Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning...
DetaljerSpørsmål og svar til konkurransegrunnlaget Anskaffelsens navn: Sommarøy havn
Spørsmål og svar til konkurransegrunnlaget Anskaffelsens navn: Sommarøy havn SPØRSMÅL MOTTATT PR. 13.10.2014 Spørsmål 1: Kan vi få tilsendt anbudstegningene i AutoCad file eller XYZ file. Dette gjelder
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Dokumentets dato: 21. august 2009 Saksnummer: 2009161651 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 B.1. Kravspesifikasjon...2
DetaljerSolcellen. Nicolai Kristen Solheim
Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut
DetaljerOppfølging av sprengningsarbeid. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Oppfølging av sprengningsarbeid Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hva har skjedd siden sist? Hva har skjedd siden sist? Det er blitt sertifisert 1475 bergsprengningsledere i Norge
DetaljerFargens innvirkning på fotosyntesen
Fargens innvirkning på fotosyntesen Emily Jean Stadin, Kanutte Bye Røstad og Katinka Austad Kummeneje Ved å måle O 2 og CO 2 nivå i lys- og luftisolerte kasser med tre ulike lysforhold, ble det undersøkt
DetaljerPlan for gjennomføring av sprengningsarbeid (sprengningsplan)
Statens vegvesen Plan for gjennomføring av sprengningsarbeid (sprengningsplan) Dette skjema eller entreprenørens skjema med tilsvarende opplysninger skal forelegges byggherren minimum 1 uke før sprengningsarbeidene
Detaljer