Høring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon mv.

Transkript

1 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 17/ /1997-4/FD V 1/HAR Høring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon mv. Det vises til høringsbrev «Høring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler». Forsvarsdepartementet har involvert underliggende etater i utarbeidelsen av høringssvaret, herunder spesielt Forsvaret som den største etat. Forsvaret har ca militært og sivilt ansatte. Innledning Pensjon er et komplisert fagfelt med mange grensesnitt, deriblant aldersgrenser. Militært tilsatte har rett og plikt til avgang ved fylte 60 år, jf. forsvarsloven 45, og har dermed ikke mulighet, som militær tilsatt, til å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb. Høringssvaret vil innledningsvis kort redegjøre for Forsvarets særaldersgrense. Deretter kommenteres høringsforslagets sammenheng med prosessen rundt ny offentlig tjenestepensjon. Avslutningsvis redegjøres det for Forsvarsdepartementets syn på forslag til nye samordningsregler, herunder spesielt nivået som er lagt til grunn for samordningsfrie deler. Forsvarets særaldersgrense Pensjon og aldersgrenser er sentrale dimensjonerende faktorer i forsvarssektoren for å rekruttere, beholde og avvikle kompetanse. Forsvarets særaldersgrense har siden 1885 vært en sentral mekanisme for å opprettholde en balansert personellstruktur. Aldersgrensen har vært endret en rekke ganger, i tråd med Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 8126 Dep. Glacisgata Fagdirektør Harald Rønn 0032 Oslo Oslo Seksjon for strategisk personell- og kompetansepolitikk E-postadresse: postmottak@fd.dep.no Webside: Org.nr.:

2 organisatorisk og samfunnsmessige utviklingstrekk, sist i Den demografiske utviklingen i samfunnet har siden gått i retning av en stadig aldrende befolkning, økt behov for arbeidskraft, bedre helse og økt levealder. Denne utviklingen stiller forventninger om at samfunnets arbeidstakere må jobbe lengre, også Forsvarets. På samme tid har Forsvaret vært igjennom en omfattende omstillingsprosess, der både endring av forsvarskonsept, teknologisk utvikling og nye personellordninger har aktualisert behovet for å vurdere særaldersgrensen på nytt. Disse utviklingstrekkene er ikke unike for det norske Forsvaret, og en rekke sammenlignbare land har enten gjennomført, eller i ferd med å gjøre endringer av særaldersgrensen. Som en oppfølging av Meld.St.14 ( ) og Prop.111 LS ( ) har Forsvarsdepartementet gjennomført en vurdering av Forsvarets særaldersgrense og alternative løsninger. Utredningen er en bred og funksjonell vurdering av hvorvidt Forsvaret har behov for en arbeidsgiverstyrt avgangsmekansime for yrkesgruppen i de øvre alderskategorier. Vurderingene inkluderer blant annet den militære profesjon, historisk utvikling av ordningen med særaldersgrenser, analyse av aldersgrenser i andre land og yrkesgrupper, de ansattes holdninger til særaldersgrensen og pensjon, generelle utviklingstrekk ved Forsvaret, livsløpsendringer i fysikk, kognisjon og generell arbeidslivsprestasjon, helsemessige faktorer og analyse av hvilke stillinger som bekles av militært tilsatte i alderen år. Det er i tillegg gjennomført omfattende kvantitative analyser av de langsiktige konsekvensene for beredskap og operativ evne. Med bakgrunn i det empiriske grunnlaget denne utredningen bygger på konkluderes det at Forsvaret fortsatt har et funksjonelt behov for en arbeidsgiverstyrt avgangsmekanisme med plikt til å fratre for hele eller deler av yrkesgruppen i de øvre alderskategorier. En fjerning av særaldergrensen vil få negative konsekvenser for Forsvarets operative evne. Samtidig konkluderes det med at det er handlingsrom for alternative innretninger enn dagens særaldersgrense på 60 år for hele yrkesgruppen. Dette skyldes at de militært tilsatte representerer et kompetansemangfold som skal bekle forskjellige funksjoner med ulike arbeidskrav. Det er Forsvarsdepartementets syn at en eventuell endring av særaldersgrensen bør gjøres med bakgrunn i en funksjonell vurdering, og ikke som en konsekvens av pensjonsordninger eller endrede incentivstrukturer i den statlige styringsprosessen. Om høringsforslaget og prosess rundt ny offentlig tjenestepensjon I høringsnotatet er det fremsatt forslag til nye regler innenfor en isolert del av pensjonssystemet. Samtidig er det en pågående prosess med ny offentlig tjenestepensjon der endelig utfall vedrørende både regler og nivå på pensjon er uvisst. Forsvarsdepartementet opplever videre at høringsforslaget i liten grad tar hensyn til virksomheter med særaldersgrenser, men forutsetter at man skal jobbe lenger enn til fylte 62 år. Forsvarsdepartementet ser på den ene side behovet for nye samordningsregler. På den annen side er Forsvarsdepartementet av den oppfatning at det er vanskelig å vurdere de isolerte høringsforslagene uten å se dette i sammenheng med en eventuell ny offentlig Side 2

3 tjenestepensjon og aldersgrenser. Den endelige effekten av et eventuelt reformert offentlig pensjonssystem og endrede aldersgrenser vil potensielt ha stor virkning på forsvarssektorens evne til å rekruttere og beholde kompetanse samt ivareta reaksjonsevne og beredskap. Forsvarsdepartementet anser således høringsforslaget som noe prematurt sett i lys av de øvrige endringsprosessene. Forsvarsdepartementet anbefaler at høringsforslaget behandles i sammenheng med utarbeidelsen av ny offentlig tjenestepensjon for å skape et mer konsist bilde av konsekvensene. Videre er det Forsvarsdepartementets syn at denne prosessen optimalt sett også burde dekket særaldersgrenser. Dette for å skape forutsigbarhet og en helhetlig behandling. Forsvarsdepartementet har imidlertid forståelse for at pensjon og aldersgrenser er en komplisert prosess med mange aktører og erkjenner behovet for stegvis utvikling. Det er imidlertid en forventning om at prosessen med ny offentlig tjenestepensjon vil klarlegge prinsipielle rammer for hvordan særaldersgrenser skal håndteres i et nytt pensjonssystem, herunder blant annet finansieringsansvar. Det forutsettes at Forsvarsdepartementet blir involvert på en hensiktsmessig måte. Øvrige merknader Høringsnotatet beskriver at «dagens samordningsregelverk er omfattende og svært komplisert. Departementet mener at det må være et mål at de nye samordningsreglene blir enklere enn i dag». Forsvarsdepartementet støtter et mål om forenkling, men vil samtidig understreke at dette målet ikke må komme i veien for hensiktsmessige og rimelige løsninger. Forsvarsdepartementet støtter pensjonsreformens mål om et økonomisk bærekraftig pensjonssystem. Samtidig er Forsvarsdepartementet kritisk til om forslag til nye samordningsregler ivaretar militært tilsatte på en hensiktsmessig måte. Forslaget til nytt samordningsfradrag tar ikke høyde for at det er forskjell i pensjonsgivende inntekt i folketrygden og SPK. Militært tilsatte som gruppe har et tjenestemønster med høy aktivitetsbasert inntekt som ikke er pensjonsgivende i SPK (figur 1 og 2 1 ). Forskjellen mellom pensjonsgrunnlagene er med andre ord betydelig for militært tilsatte. 1 Hove, Åmot og Eggereide (2015). Pensjonskostnader i forsvarssektoren. FFI-rapport 15/01785). Side 3

4 Figur 1 - Pensjonsgivende inntekt i snitt for Forsvarets ansatte Figur 2 - Pensjonsgivende inntekt til folketrygden og offentlig tjenestepensjon for Forsvarets ansatte, etter alder Med de nivåer som er lagt til grunn for samordningsfrie deler i høringsnotatet vil det etter Forsvarsdepartementets syn medføre et urimelig stort pensjonstap for militært tilsatte. Gjennomsnittsberegninger tilsier et økonomisk tap på anslagsvis ca per år. Beregningene vil naturlig variere ut i fra endringer i demografi og variasjoner i forutsetninger. På individnivå vil utslagene ha større spennvidde. Trenden er imidlertid tydelig på at kompensasjonsgraden er langt lavere enn med dagens ordning. Tilsvarende analyser, men fra andre yrkesgrupper med noenlunde samme opptjeningsprofil, synes å verifisere at dette ikke er en problemstilling som er særegent for militært tilsatte.. Side 4

5 Kritikken på dette isolerte pensjonstekniske forslaget må ses i sammenheng med at det er stor usikkerhet knyttet til slutteffekten når man ser det i sammenheng med andre prosesser, herunder en eventuell ny offentlig tjenestepensjon og aldersgrense-diskusjonen. Høringsnotatet har, slik Forsvarsdepartementet oppfatter det, til dels vesentlig mangler hva gjelder konsekvenser på kort sikt. Gitt særaldergrensen for militært tilsatte og 85-års regelen kan militær tilsatte gå av fra og med fylte 57 år. Hvis forslaget vedtas uten endringer vil militært tilsatte i de kommende år gå av med særaldersgrense uten å vite hva de får i pensjon fra 67 år. Forsvarsdepartementet forutsetter at lovendringene ivaretar forutsigbarheten til arbeidstakerne hva gjelder pensjonsrettigheter, og understreker derfor behovet for særlige overgangsregler for disse tilfellene. Forsvarsdepartementet tar ikke stilling til hvilke særlige overgangsregler som bør iverksettes, men gjør for ordens skyld Arbeids- og sosialdepartementet oppmerksom på forholdet. Eventuelle vurderinger knyttet til Grl. 97 forutsettes ivaretatt av Arbeids- og sosialdepartementet. Høringsforslaget beskriver i kapittel 9.2 at «det er vanskelig å anslå de økonomiske effektene av nye samordningsregler, gitt de nye opptjeningsreglene i folketrygden». Forsvarsdepartementet forutsetter at eventuelt økte kostnader for forsvarssektoren kompenseres fullt ut i statsbudsjettet. Konklusjon Forsvarsdepartementet anser pensjon og aldergrenser som sentrale rammevilkår som påvirker forsvarssektorens evne til å rekruttere og beholde kompetanse samt ivareta reaksjonsevne og beredskap. Det anføres at høringsnotatet i liten grad synliggjør konsekvenser for virksomheter med særaldergrense. Forsvarsdepartementet ser behovet for nye samordningsregler, men anbefaler at det ses i sammenheng med utarbeidelsen av ny offentlig tjenestepensjon. Det forutsettes at nivået som er lagt til grunn for samordningsfrie deler i høringsnotatet, eller andre tekniske tilpasninger, endres for å hindre et urimelig stort pensjonstap for militært tilsatte. Forutsigbarheten til arbeidstakerne hva gjelder pensjonsrettigheter og eventuelle vurderinger knyttet til Grl. 97 forutsettes ivaretatt av Arbeids- og sosialdepartementet. Med hilsen Kjersti C. Klæboe (e.f.) Ekspedisjonssjef Bengt Holmen Avdelingsdirektør Side 5

6 Dokumentet er elektronisk godkjent og signert, og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 6