Innspill til barne- og ungdomskulturmeldingen fra Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Transkript

1 Innspill til barne- og ungdomskulturmeldingen fra Vestfold og Telemark fylkeskommune. Kunst- og kultur for barn og unge i et samfunnsperspektiv Vi starter med et ønske om at Barne- og ungdomskulturmeldingen blir minst like ambisiøs som Kulturmeldingen på vegne av kunst- og kultur i et samfunnsperspektiv. Kunst og kultur har ringvirkninger for samfunnet som helhet. «Tidlig innsats» er et kjent begrep i bl.a. helse- og skolesammenheng. Vi mener dette er et selvfølgelig og overførbart begrep til temaet barne- og ungdomskultur. Kunst- og kultur for barn og unge kan beskrives i forhold til FN`s bærekraftsmål. Ta f.eks. mål 4, om «God utdanning» (delmål 4.7) Kunst- og kultur for barn og unge beriker uten tvil skolens undervisning, som har demokrati og livsmestring som to viktige bærebjelker. Vi ønsker oss en barne- og ungdomskulturmelding som beskriver hvor viktig det er å la kunstuttrykket være urørt, også for barn- og unge - selv om anvendelsen av disse skrives i en sammenheng for å oppnå gitte samfunnsmål. Gode produksjoner for barn og unge holder kunstnerisk kvalitet enten de spilles på skolen eller andre steder. Det er i oversettelsen, bearbeidingen eller anvendelsen av produksjonen at effekten kommer ikke ved at innholdet produseres målrettet mot en ønsket effekt. Helhet og sammenheng De kommunene som klarer å praktisere helhet og sammenheng i kulturtilbudet og koble dette på opplæringen, blir framtidas vinnere. Kulturskoletilbudet, DKS-implementeringen i skolen og UKM-jobbingen gjennom hele året, er noen fantastiske muligheter vi kan tilby barn- og unge i et lokalsamfunn. I tillegg har vi kor, korps, dans og teater m.m. i annen regi enn nevnte ordninger. Det ligger et stort, uforløst potensiale å praktisere helhet og sammenheng på tvers av satsinger (- og sektorer) lokalt. Dette er kjent men foreløpig ikke en godt etablert praksis. «Alle barn har rett til å delta i kunst og kulturliv» heter det i FN`s Barnekonvensjon. Vi ønsker oss en barne- og ungdomskulturmelding som sidestiller opplevelse av og deltakelse i kunst og kulturaktiviteter og at dette gjøres tilgjengelig for alle. Målgruppen for barne- og ungdomskulturmeldingen er 0-19 år, og da kan ikke barnehagebarna utelates. Det bør opprettes en ordning tilsvarende DKS, og ordningen bør administreres/koordineres på regionalt nivå. Vi støtter også opp om et helhetlig kunst- og kulturprogram for barnehagebarn, barn og unge i hele skoleløpet og for eldre på institusjonene. Her kan man også utvikle mange program på tvers av målgruppene.

2 UKM Ung kultur møtes Vi ønsker å berømme UKM for å lage en møteplass og en visningsarena og for uorganiserte og egenorganiserte ungdomskulturuttrykk. Fortsett å styrke UKM til denne innsatsen! En utfordring er prioritering av UKM lokalt. Kan barne- og ungdomsmeldinga på noen måte bidra til å styrke dette? Her kommer vi tilbake til helhet og sammenheng i kultursatsingen for barn- og unge lokalt. Bibliotekenes potensielle rolle En annen viktig arena for barn- og unge er bibliotekene. Kulturmeldinga tar ikke høyde for det moderne biblioteket det blir nevnt i sammenheng med arkiv og bibliotek, noe vi mener verken viser bredden eller utviklinga i norske bibliotek de seneste år. Barn og unges aktive deltakelse og mulighet til å medvirke og skape kultur gir en spennende, og en fin inngang for bibliotekene. Barne- og ungdomskulturmeldingen bør synliggjøre bibliotekenes potensiale når det gjelder Biblioteket som møteplass! - En lavterskel, gratis og vidt akseptert møteplass i de flerkulturelle miljøene - En møteplass som bygger felleskap i et samfunn hvor demokratiet er mer og mer truet av ekkokamre - En møteplass som fremmer kritisk tenking (biblioteket kan være arena for debatter, og musikk -og teaterforestillinger) Bibliotekene kan også få en viktigere rolle som sentrum for samskaping, skapervirksomhet og deltakelse for alle barn og unge. (Ref undersøkelser om at land med høy kulturell deltakelse også er land med høy grad av innovasjon (InFuture 2018). I Kulturmeldingens overordna nasjonale mål heter det bl.a. -å styrke norsk og andre nasjonale språk fordi språket er inngangen til demokratibyggingen. Her er alt fra fri tilgang til litteratur og andre medier, samt kampanjer som f.eks. Sommerles.no av betydning. Sommerles er en digital lesekampanje for trinn som foregår i sommerferien. Fylkesbiblioteket i Vestfold i samarbeid med Vestfoldbibliotekene startet i 2012 opp kampanjen som i dag er en nasjonal aktivitet med alle fylker representert og med 30 % oppslutning. Forskning på kampanjen viser at lesing i sommerferien opprettholder leseferdigheten, som ellers ville gått markant ned. Et annet av kulturmeldingens overordna nasjonale mål - å fremme dannelse og kritisk tenking. Her igjen har biblioteket en sentral posisjon, som kan benyttes enda bedre. Et bedre samarbeid mellom kultur- og kunnskapsdepartementet sentralt vil kunne styrke skolebibliotekene på barne- og ungdomsskolenivået. Helhet og sammenheng!

3 Den kulturelle skolesekken - DKS Barne- og ungdomskulturmeldingen bør speile Kulturmeldingen når det gjelder sammenheng mellom forvaltingsnivåene. Innledningsvis ønsker vi å påpeke et lite paradoks: Den pågående regionreformen handler om overføring av oppgaver og penger - maktspredning - fra statlig til regionalt nivå. DKS har vært drevet av fylkeskommunene gjennom 15 år med et lite sekretariat på nasjonalt nivå som de siste årene var organisert under Kulturrådet. Dette er i dag snudd på hodet: Utviklingen av denne store kultursatsingen for barn og unge har på mange måter gått motsatt vei av resten av kulturfeltet når det gjelder oppgavefordeling på kulturområdet. Hva bør ligge på det nasjonale DKS-nivået og hva kan legges til regionene? Ett område som har vist seg å være spesielt utfordrende etter 18 år med drift som nasjonal DKS ordning er det manglene samarbeidet mellom kultur- og kunnskapsdepartementet. Dette har vi etterlyst siden oppstarten av DKS i Først hos det lille nasjonale DKSsekretariatet og senere hos dagens sentrale DKS etat - Kulturtanken. Det er på dette området det nasjonale nivået først og fremst må tilby hjelp til fylkeskommunene og kommunene. Lite har hittil skjedd her. DKS burde f.eks. vært en selvfølgelig del av lærer- og kunstutdanningen i Norge. I dag foregår kontakt med lærerutdanningen kun sporadisk og i liten grad. Unntaket er i noen fylker som har klart å etablere et samarbeid. DKS i lærerutdanningen er et av flere viktige grep for at skolene selv skal «eie» DKS-ordningen fullt ut. Kvalitetsproduksjoner for barn- og unge Hva skal til for å øke status til kunstproduksjoner for barn og unge? Scenekunstbruket. Kunstnere og arrangører på scenekunstfeltet for barn og unge blir godt ivaretatt gjennom Scenekunstbruket. Fokus på kompetanseheving, muligheten til å søke produksjonsmidler, formidling av gode produksjoner gjennom en nettportal og nettverkssamlinger er oppgaver Scenekunstbruket har påtatt seg - og som alle bidrar til økt kvalitet. Både musikkfeltet og de øvrige kunstuttrykkene vil uten tvil ha nytte av en lignende instans. Vestfold og Telemark driver 2 nasjonale Markeder for kunstproduksjoner for barn og unge: Markedet for Scenekunst og Marked for Musikk, som i år har 10 års jubileum. Vi registrerer en bekymringsfull nedgang i antallet musikkproduksjoner de siste årene antagelig en konsekvens av at Rikskonsertene ble nedlagt. Vi ønsker å berømme Scenekunstbruket for den gode og viktige jobben de gjør på scenekunstfeltet, og vi støtter etableringen av et tilsvarende «Musikkbruk» hos dem.

4 Det er fylkene og kommunene som kjenner sine innbyggere, kulturaktører, institusjoner, elever og skoler best. Lokalkunnskap må fremdeles være en bærebjelke i DKS. Koble ressurspersoner/ fagmiljø for økt kompetanse og erfaringsutveksling/læring. Økte ressurser til utvikling av kunst og kulturprogram for å kunne løfte regionale og lokale kunst og kulturaktører. Det er vesentlig å sikre i best mulig grad at kunsten som skal nå barn og unge er av god kvalitet. Et ledd i dette er å sørge for at det finnes gode søknadsordninger for alle kunstfelt - og at de monner. F.eks. at musikere kan hyre en produsent til sin nyproduksjon som kan bidra til at produksjonen holder et godt nivå og er tilpasset målgruppen den ønsker å nå. Arrangørstøtte - Større fokus på arrangørskap hos eksterne samarbeidspartnere sørge for at barn og unge får en god og profesjonell mottagelse. Kunstnere med barn og unge som målgruppe bør få høyere honorar på offentlige visninger. Dette vil føre til at flere gode kunstnere får lyst til å satse på denne målgruppa. Billettpriser til forestillinger for barn og unge holder et forholdsvis lavt nivå. Det er både viktig og bra, men det innebærer at arrangører har lave inntekter og dermed ikke kan tilby en god honorarsats. Dette bør man se nærmere på. Et virkemiddel kan være lavterskel arrangørstøtte. Kritikere - Det er altfor få kritikere på feltet. Periskop og Ballade er til etterfølgelsen, men det bør jobbes for å få flere kritikker av kunstproduksjoner for barn og unge. Disse bør nå ut til et bredere publikum og ikke bare spesielt interesserte. Her kan det virkelig satses! Kulturtanken Prioritere satsning på nasjonal portal for Den kulturelle skolesekken med felles informasjonsløsning for Kulturtanken, produksjonsmiljø, frilansere, fylkesadministrasjon, kommuneadministrasjon, skoleadministrasjon, lærere, elever og foreldre. Gode, effektive verktøy/ løsninger for presentasjon, planlegging, rapportering og evaluering. Nasjonal kvalitetssikring i DKS OBS! I dag sendes «hummer og kanari» som programforslag til fylker og kommuner, inn i Kulturtankens Portalen - og det er foreløpig ingen god kvalitetssikring for produksjoner som legges i programbanken. Evaluering og følgeforskning Det er behov for en mer systematisk evaluering av DKS, og det bør initieres mer forskning på området. Ordningen preges fortsatt av for mye synsing og for lite «fast fisk». Dette vil være viktige bidrag til å utvikle ordningen samt grunnlagsmateriale som kan spilles inn i politiske saker/prosesser. Transportutgifter I forbindelse med DKS besøk må kostnader til skoleskyss løses utenfor DKS budsjettet. Der DKS program foregår i skoletiden og hvor det kreves transport, bør det unngås å bruke kulturkroner. DKS midler bør gå til kultur og utvikling av DKS-tilbud og program.

5 Kulturkontakten Dette er en ordning som ikke kan baseres på «ildsjel prinsippet». Etter snart 20 år i drift må skolene få tildelt/prioritere ressurser til DKS arbeid. På de direkte spørsmålene Kulturdepartementet stiller vedrørende hvordan vi kan heve kvaliteten på kunst/kultur til barn og unge, samt hvilke virkemidler som fungerer med foreslår Vestfold og Telemark følgende: Støtteordninger og DKS Det bør være gode støtteordninger for alle kunstsjangre, uansett hvor kunsten skal fremføres. Kulturrådet har tidligere uttalt i et dialogmøte at de ikke støtter søknader fra musikere som ønsker å spille i Den kulturelle skolesekken. Dette er svært uheldig ettersom det i dag ikke finnes andre nasjonale søknadsordninger for musikere. Situasjonen bidrar ikke til høyere kvalitet på musikkfeltet for barn og unge og bør avklares snarest. Kompetanse i alle ledd Kunnskap om feltet vil alltid være i utvikling, enten man er kunstner, produsent eller arrangør. Enten man jobber med Den kulturelle skolesekken, er frilanskunstner eller er arrangør for en festival eller et kulturhus. Vi foreslår at det opprettes kompetanseprogram som kan gi de ulike aktørene gode verktøy for å kunne jobbe best mulig på sine felt. Programmene må utarbeides i samråd med de ulike aktørene. Her kan man med fordel gi et større og mer konkret ansvar til relevante nasjonale instanser, som f.eks. Kulturtanken eller organisasjoner som Scenekunstbruket. Visningsarenaer Vi opplever at visningsarenaer som Marked for Musikk og Markedet for Scenekunst er viktige i arbeidet med å heve kvaliteten av kunst for barn og unge. For disse to arenaene er målet å gjøre det lettere for arrangører som programmerer for barn fra hele landet å finne gode produksjoner. Det er viktig å bryte ned barrieren mellom kunst som skal ut i DKS og kunst som programmeres av offentlige arrangører. Det er de samme barna vi skal nå og selv om visningsforholdene kan være ulike, så bør feltet sees på under ett. Reelt mangfold Vi har ikke i tilstrekkelig grad klart å inkludere et reelt mangfoldsperspektiv i kultursatsingen for barn og unge i Norge i dag. Vi regner dette som et selvfølgelig og sentralt område i meldingen.