Praktiske intervensjoner i behandling av pasienter med lysmiddelproblemer i lys av tilknytnings- og mentaliseringsteori Del 2
|
|
- Tord Gabrielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Praktiske intervensjoner i behandling av pasienter med lysmiddelproblemer i lys av tilknytnings- og mentaliseringsteori Del 2 Fagdag ARA SSHF Onsdag 20. mars 2013 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no
2 Agdena Litt om kartlegging av rusmiddelproblemer Implisitt og eksplisitt hukommelse Tilknytnings teori og rusmiddelproblemer Hva er mentalisering? Mentaliseringssvikt ulike former Vertikal og horisontal mentalisering Systemteori Subgruppe teknikker Generelle råd Konklusjon
3 Overordnet målsetning Kartlegge om det foreligger rusmiddelmisbruk eller avhengighet Finne frem til de eksakte rusmiddeldiagnoser og om det forligger komorbide psykiske eller fysiske sykdommer Planlegge behandlingen som skal følge internasjonale retningslinjer
4 Hva er den typiske rusmiddel brukende pasient? Det fins ingen typisk pasient Det er en meget stor grad av heterogenitet
5 Klinisk eksempel 20 år gammel kvinne som bor hos sine foreldre Mor har alkoholproblemer. Mor veksler mellom å overbeskytte og være kritisk. Mor slanker seg til stadighet Far er veldig opptatt av arbeidet og er lite hjemme. Far er kritisk til mor Pasienten jobber to dager i uken og planlegger å begynne å studere. Hun har gode resultater fra videregående skole Hun plages av selvmordstanker, overspisning og oppkast. Hun føler seg full av håpløshet Hun viser aldri sinne og gjør som foreldrene sier dog litt motvilling Hun er sammen med stadig nye venninner som er utagerende i forhold til rus og sex. Hun støtter disse venninnene i kriser Hun var innlagt for en gastroenteritt to år gammel og måtte bindes fast i sengen for intravenøsbehandling. Som barn slo hun ofte hodet med vilje i veggen Hun er utsatt for seksuelle overgrep 9 og 17 år gammel Fra 17 års overspisning og oppkast. Perioder med mye bruk av alkohol og smertestillende medikamenter Hvordan diagnostisere denne pasienten? Snakk sammen to og to i noen minutter
6 Kan du foreta en evaluering av henne? Hvilke akse 1- diagnoser? Hvilke akse 2- diagnoser? Somatiske sykdommer? Psykodynamisk hypotese? Hvilken personlighetsstruktur?
7 Arbeidsark ved psykodynamisk kartlegging Temperament og uforanderlige fysiske og psykiske realiteter Utviklingstema. Er det konflikt eller psykisk defekt? Forsvarsmønster Sentrale affekter Identifikasjoner Relasjonsmønster- objektrelasjoner Regulering av selvfølelsen Irrasjonelle tankesett 7
8 Diagnostisering av rusmiddelproblemer Psykiatriske sykdommer knyttet til bruk av rusmidler deles grovt inn i to hovedtyper De psykiske sykdommene som er knyttet til rusmidlenes farmakologiske effekter under intoksikasjon og abstinens De som er knyttet til konsekvenser av gjentatt rusmiddelbruk som misbruk, avhengighet og rusmiddelinduserte psykiatriske sykdommer Vi har to internasjonale diagnose systemer ICD-10 og DSM-IV
9 Definisjoner rusmiddelbruk Vedvarende rus rusmiddelbruk i 4 eller flere dager i uka i 4 uker eller mer. For alkohol må du bruke mer enn fire enheter per drikketilfelle Storbruksepisode ( binge) 3 eller flere dager hvor pasienten er vedvarende rusmiddelpåvirket Minimal bruk rusmiddelbruk mindre enn 4 dager i uken og kun bruk av alkohol i små mengder dvs. mindre enn 4 enheter per dag Abstinens en periode på 4 uker etter opphør av vedvarende bruk etter storbruk
10 Hva skal kartlegges? Alder, kjønn, sivilstand og jobb Kultur og etnisk bakgrunn Grad av innsikt i rusmiddelproblemet Medisinsk og psykiatrisk komorbiditet Hvilken fase av rusmiddelproblemet; Første gangs behandling eller tilbakefall hos en pasient med mange behandlingsserier Er pasienten intoksikert, i abstinens eller i en mellomfase
11 Hva kan komplisere kartleggingen? Taushetsplikt Førerkort Graviditet Barnevern Vold Kriminalitet
12 Gode spørsmål Hvordan kan jeg hjelpe deg? Hva er bakgrunnen for at du møter til denne timen? Hvilke problemer skaper rusmiddelbruken for deg? Hva skjedde like før du begynte å bruke rusmidler igjen? Noen av mine pasienter får black outs. Hvordan er det med deg? I stedet for å bruke merkelapp som pillemisbruker og alkoholiker spør konkret om rusmiddelbruk siste uker
13 Samspillet mellom den mesolimbiske og den mesokortikale bane hos en frisk person Hjernens tenkende enhet Prefrontal kortex Kontrollbanen Thalamus (filteret) Belønnings- senteret Senter for å huske fakta Hippocampus Senter for å aktivering av følelser Amygdala Den mesolimbiske bane Ventrale tegmentale området Belønningsbanen Den mesokortikale bane
14 Samspillet mellom den mesolimbiske og den mesokortikale bane hos en pasient med rusmiddelavhengighet- effekten av neuroadaptasjon Hjernens tenkende enhet Prefrontal kortex Thalamus (filteret) Kontrollbanen Belønnings- senteret Senter for å huske fakta Hippocampus Senter for aktivering av følelser. Amygdala Den mesolimbiske bane Belønningsbanen Ventrale tegmentale området Den mesokortikale bane
15 Hva gjør hippocampus? Hippocampus er viktig for den deklarative hukommelsen Hippocampus medierer tidsperspektivet og memoreringen av den emosjonelle betydning av en stressende opplevelse Hippocampus skades lett av stress Lagringen av emosjonell informasjon skjer først i hippocampus og senere i neokortex- noe som gjør at informasjonen blir vanskeligere tilgjengelig
16 Hva gjør amygdala? Amygdala er viktig for den emosjonelle betydningen av ulike følelser Betinging skjer ved hjelp av amygdala Elektrisk stimulering av amygdala hos mennesker fører til angst og økt sympatisk aktivering ( raskere puls, økt blodtrykk, økt muskelspenning og angst) Amygdala er knyttet i tette neuronale nettverk som kan mediere bevisste og ubevisste prosesser Mediale prefrontal kortex er viktig for å modulere responsen fra amygdala ved eksponering for skremmende stimuli Skader i kortex kan derfor utløse angst Ved PTSD er det hypofunksjon av mediale prefrontal kortex med eksponering for skremmende stimuli
17 Samspillet mellom amygdala og hippocampus ved rusmiddelavhengighet Amygdala aktiveres Hippocampus aktiveres av sensoriske stimuli knyttet til rusmiddelinntak Dette fører til utvikling av betinget sug/craving 17
18 Enkel modell for å illustrere nevronale nettverk som er i aktivitet ved sug etter rusmidler Primære Sensoriske thalamus sensoriske kortex Assosiasjons kortex Prefrontal kortex. Planlegging og forståelse Rusmiddel hint Amygdala. Betinget refleksive sugreaksjoner Hippocampus. Betinget kontekst hukommelse Inntak av rusmidler Nucleus accumbens. Belønningssenter 18
19 Enkel modell for å illustrere nevronale nettverk som er i aktivitet ved sug hos en rusmiddelavhengig person Primære Sensoriske thalamus sensoriske kortex Assosiasjons kortex Prefrontal kortex. Planlegging og forståelse Rusmiddel hint Amygdala. Betinget refleksive sugreaksjoner Hippocampus. Betinget kontekst hukommelse Inntak av rusmidler Nucleus accumbens. Belønningssenter 19
20 Sagitalt MR caput med visulaisering av amygdala og hippocampus
21 Hva er implisitt hukommelse? Implisitt hukommelse er prosedyreorientert. Det er atferd som er observerbar, men som individet ikke kan sette ord på De internaliserte objektrelasjonene som er dannet i repetitive samspill med omsorgspersonene er implisitt informasjon Assosiasjonene mellom ord, følelser, ideer og ulike personer er også implisitt informasjon Sug etter rusmidler er også implisitt informasjon
22 Kliniske eksempler på implisitt hukommelse Hvis du får angst for autoriteter på grunn av tidligere samspill med din far uten at du er klar over sammenhengen så er du i implisitt modus Hvis du blir trist når du hører en melodi, og du ikke klar over at denne melodien ble spilt i din fars begravelse er du i implisitt modus Hvis du får sug etter rusmidler uten å være klar over sammenhengen så er du også i implisitt modus
23 To system i hjernen for hukommelsedet eksplisitte og det implisitte Eksplisitt hukommelse er lokalisert i hippocampus Det eksplisitte system arbeider sakte og trenger en mental innsats for å aktiveres Det eksplisitte system kontrollers av venstre temporallapp Implisitt hukommelse er lokalisert i amygdala Det implisitte system arbeider meget raskt uten at du trenger å anstrenge deg Det implisitte system kontrolleres av høyre hemisfære
24 Nalmefen -studien 600 alkoholavhengige pasienter over 18 år ble randomisert til placebo eller nalmefen 18 mg I et studie ble pasienter med psykiske lidelser inkludert De hadde gjennomsnittlig hatt alkoholproblemer i 14 år og 60 % hadde positiv familiehistorie Bare 30 % hadde tidligere mottatt behandling for sin alkoholavhengighet og de brukte 80 gram etanol i gjennomsnitt ved inntak i studien Endepunkt var reduksjon av alkoholforbruk og hard drikkingsdager De som fikk nalmefen reduserte antall hardbruks dager og det totale alkoholforbruket signifikant i forhold til de som fikk placebo Totalt reduserte nalmefen gruppen sitt forbruk med 65 % Mann et al. European Congress of Psychiatry 2012
25 Moderne tilknytningsteori Utviklet i løpet av de siste 15 årene En utvidelse av Bowbly orginale teorier om barns utvikling, strange situation og ulike tilknytningstiler Bowlbys teorier er utviklet til en teori som er mer klinisk relevant for voksne Tilknytningsteorien har utviklet seg til en teori om affektregulering
26 Moderne tilknytningsteori den psykobiologiske tese De første leveår skal det dannes en trygg tilknytning mellom barnet og omsorgspersonene Barnets emosjoner blir til å begynne med regulert av omsorgspersonene Barnet klarer så etter vært å regulere egne følelser, fordi sentralnervesystemet danner synaptikse forbindelser i et funksjonelt nettverk Våre tilknytning påvirker vår neurofysiologi og neurobiologi gjennom hele livet
27 Hva kjennetegner ambivalent tilknytning? Barnet er veldig urolig og stresset, mens foreldrene er fraværende foreldrene er uforutsigbare i sin respons til barnet Barnet er både sint og engstelig,når foreldrene vender tilbake og det blir en manglende tilpasning mellom barnets følelser og foreldrenes respons Barnet klenger seg til foreldrene og foreldrene roser for at barnet viser de støtte og oppmerksomhet
28 Hva kjennetegner unnvikende tilknytning? Barnet viser ikke noen emosjonell reaksjon, når foreldrene forlater de foreldrene merker ikke eller avviser barnets ønske om trøst Barnet unngår kontakt med foreldrene, når de kommer tilbake og foreldrene unngår tett kroppslig kontakt Barnet leker med liten grad av entusiasme og foreldrene er for opptatt av hva barnet presterer
29 Hva kjennetegner disorganisert tilknytning? Barnet viser både unnvikende og ambivalent atferd når foreldrene forlater dem og foreldrene opptrer usikkert Barnet har ingen strategi for å takle angst og foreldrene er ofte deprimerte Barnets emosjonelle responser er ofte ekstreme og foreldrene fanger ikke opp disse følelsene eller mishandler barnet
30 Tidlig tilknytning predikerer senere tilknytning 70 % av tilknytningsstilen forblir uforandret gjennom livsløpet 30 % av tilknytningsstilen din kan modifiseres De med dysfunsjonell tilknytning har mindre sjanse for å forandre sin tilknytning Følgende faktorer kan påvirke tilknytningen i voksen alder: Besteforeldre, søsken, ektefelle og venner Religion Terapi Individuelle egenskaper
31 Tilknytningsmønstre i voksen aldertrygg og utrygg Trygg og autonom tilknytning: Det er greit å uttrykke mine behov for tilknytning. Jeg forventer at mine behov vil bli møtt Utrygg og ambivalent tilknytning: Av og til vil jeg knytte meg emosjonelt til deg, men mesteparten av tiden vil jeg ikke det. Jeg synes ikke din respons er tilfredsstillende den møter ikke mine behov
32 Tilknytningsmønstre i voksen alder Utrygg og unnvikende tilknytning: Jeg vil ikke tillate meg å føle at jeg har behov for andre, selv om jeg har det. Jeg får det jeg trenger av kontakt, selv om det ikke er helt sant Disorganisert tilknytning: Jeg klarer ikke å knytte meg til andre eller tenke på tidligere atskillelser, fordi det utløser smertefulle følelser og et behov for andres nærhet. Hvis jeg føler tilknytning vil det bare føre til at jeg kjenner på frykt og redsel for nye avvisninger eller atskillelser
33 Konsekvenser- trygg tilknytning Beskyttende effekt for at gener som kan øke risiko for rusmiddelproblemer kommer til utrykk Nødvendig for å utvikle god evne til mentalisering Øker evnen til å forstå og lese sosiale hint Beskyttende faktor som gjør oss mer motstandsdyktige mot avvisning, sorg, stress og traumer
34 Konsekvenser - trygg tilknytning Øker placeboeffekten og fører til en mer positiv tankegang som gir høyere nivå av dopamin, oxytocin og endogene opiater Styrker vedlikehold og dannelse av godt fungerende synapser Gir bedre affektregulering ved uenighet eller kritikk Gir økt evne til å få mer glede i samvær med andre mennesker - det vi kaller økt vagal tonus
35 Konsekvenser - utrygg tilknytning Reduserer et individs kapasitet til å prosessere og tolke informasjon om andre menneskers mentale tilstand Denne evnen blir i høy grad redusert hvis en utrygg person er stresset er i for høy grad emosjonelt aktivert Svekker evnen til å mentalisere
36 Definisjon Mentalisering; Hvordan vi ser mening i det sosiale samspill ved å tenke hvilke mentale prosesser som ligger bak egne og andre menneskers atferd Mentalisering kan være: Implisitt og eksplisitt Selvmentalisering eller mentalisering av andre Kognitiv og affektiv mentalisering Mentalisering er viktig ved alle former for terapi
37 Begrepsavklaring - mentalisering Mindfulness; eksplisitt modus her og nå orientert mot seg selv. Orientert både mot det kognitive og affektive Psychological mindedness; eksplisitt selvorientert modus. Orientert både mot det kognitive og affektive Empati; eksplisitt og implisitt modus orientert mot andre hvor det affektive dominerer Affekt bevissthet; eksplisitt modus orientert mot seg selv og andre hvor det affektive perspektiv dominerer Mentalisering; implisitt og eksplisitt modus orientert mot seg selv og andre med vekt både på kognisjon og affekt her og nå og i fortid
38 Hva er implisitt mentalisering? Implisitt hukommelse er prosedyreorientert. Det er atferd som er observerbar og som individet ikke kan sette ord på De internaliserte objektrelasjonene som er dannet i repetitive samspill med omsorgspersonene er implisitt informasjon Assosiasjonene mellom ord, følelser, ideer og ulike personer er også implisitt informasjon
39 Hva er eksplisitt mentaliserng? Eksplisitt hukommelse involverer hukommelsen om fakta og ideer og den selvbiografiske hukommelsen Hvis du husker at du som 8 åring skåret tre mål i en viktig fotballkamp og at du var stolt av deg selv så er dette eksplisitt informasjon Når du klarer å kommunisere denne informasjonen ved hjelp av ord kan du være i eksplisitt modus
40 Svikt i mentalisering - prementalisering Pasienter med rusmiddelproblemer har ofte en ustabil metaliseringskapasitet De kan derfor være prementalistiske i sin tankegang Når man er i prementaliserings modus er tekningen og det sosiale samspillet ikke fullt ut utviklet
41 Fobi for implisitt informasjon Flukt eller unnvikelse av indre emosjonelle erfaringer Kalles fobi for den indre emosjonelle erfaringen Unnvikelse og motstand mot å få kontakt med og erfare smertefulle personlige opplevelser Skyldes at man kan være redd for å bli overveldet av sterke affekter Sterke affekter kan utløse en sekundær skamfølelse Følelser er sekundære reaksjoner på primære affekter
42 Ulike typer av prementalisering Ved prementalistisk tankegang kan evnen til å mentalisere vises på tre karakteristiske måter: - Psykisk ekvivalens modus - Pretend modus - Teleologisk modus
43 Hva er psykisk ekvivalens? Det som er i tankene er slik den ytre verden reelt sett oppleves Ingen andre perspektiver gjelder - Eksempler er fra rusfeltet kan være flashbacks utløst av hallusinogener - Selvhenførende eller persekutoriske vrangforestillinger utløst av stimulant intoksikasjoner - Nattlige mareritt om tidligere traumatiske episoder som utløses i en abstinens fra heroin
44 Hva er pretend modus? Evnen til å mentalisere er frakoblet den ytre realitet Måten og tenke på og delta i det sosiale samspillet er ikke fleksibelt tilpasset den ytre situasjonen - Eksempler er de lange monologene som vi kaller alkolog istedenfor dialog - Andre eksempler er psykobabbel. Psykologisk intellektuell teori som ikke er knyttet til den sosiale situasjonen - Intellektualisering er et eksempel. Pasienten er opptatt av abstrakte tanker i den hensikt å unngå smertefulle følelser
45 Drunk a- logue. Lange monologer enesamtaler Hindrer kommunikasjon i gruppen Hindrer pasienten i å bli følelsesmessig engasjert Kan lure uerfarne terapeuter til å tro at de mester rusmiddelproblemet
46 Hvordan intervenere i forhold til drunk-a log Få tak i en ide eller en følelse Stopp pasientens lange enesamtale Si følgende: Du Martin, har holdt et lite foredrag for oss. Jeg stopper deg fordi du sa at du denne gangen skulle vinne over alkoholen. Men hva tenker du om Unni som er usikker på om hun skal være totalavholdende fra kokain og alkohol Støttende intervensjon som er en konfrontasjon og som fasiliterer kommunikasjonen i gruppa
47 Hvordan takle lange enesamtaler? Metakommuniser om gruppen 1. En time er godt og hvordan er gruppen i dag? 2. Er dere fornøyd med innhold og retning? 3. Hvis dere ikke er fornøyde - hvorfor har dere ikke sagt noe? 4. Hva kunne dere tenkt å gjort annerledes? 5. På en skala fra en til ti hvordan vil dere vurdere utbyttet?
48 Grupper for kroniske rusmiddelavhengige pasienter Uttalt tendens til drunk a loging. Sier mye og mener lite Ord brukes som forsvar Please andre Passiv motstand Selvbeskyttelse Viktig å etablere en ekte kommunikasjon i gruppen De trenger en annen form for behandling enn de som ikke er kronifisert I ordinære grupper får disse pasientene lite hjelp
49 Hva er teleologisk modus? Ulike følelsestilstander blir omsatt i handling Individet evner ikke å å mentalisere eksplisitt gjennom ord i samspill med andre - Sug etter rusmidler utrykkes som rastløshet, sinne eller somatiske reaksjoner og utageres umiddelbart med inntak av rusmiddel - Psykisk smerte omdannes til somatiske symptomer som øyeblikkelig må lindres av medikamenter eller rusmidler - Selvskading som en måte å uttrykke ekstrem smerte på
50 Hva er teleologisk modus? Ulike følelsestilstander blir omsatt i handling Individet evner ikke å å mentalisere eksplisitt gjennom ord i samspill med andre - Sug etter rusmidler utrykkes som rastløshet, sinne eller somatiske reaksjoner og utageres umiddelbart med inntak av rusmiddel - Psykisk smerte omdannes til somatiske symptomer som øyeblikkelig må lindres av medikamenter eller rusmidler - Selvskading som en måte å uttrykke ekstrem smerte på
51 Hvordan arbeider du med sug i en gruppe? Yaloms selvreflekterende sløyfe Fokuserer på kroppslige symptomer, følelser, drømmer og repeterende interaksjoner implisitt informasjon Spør om dette er situasjoner eller følelser som utløser sug Skalerer intensiteten på suget Engasjerer medpasienter. Ta runde Er det noen som har det på samme måten? Funksjonell subgruppedannelse Avslutter med reflekterende runde med fokus på mestrings-strategier i forhold til å takle sug
52 Hva er eksplisitt mentaliserng? Eksplisitt hukommelse involverer hukommelsen om fakta og ideer og den selvbiografiske hukommelsen Hvis du husker at du som 8 åring skåret tre mål i en viktig fotballkamp og at du var stolt av deg selv så er dette eksplisitt informasjon. At du i russetiden ble innlagt på akuttmottaket, fordi du var alkoholforgiftet så er det eksplisitt informasjon Når du klarer å kommunisere denne informasjonen ved hjelp av ord er du i eksplisitt modus
53 Vertikal mentalisering Individet har en somatisk eller motorisk representasjon. Det er en somatisk eller motorisk representasjon av angst som er implisitt- utløses i amygdala Individet har mareritt og traumatiske flashbacks. Dette er en representasjon som er i ferd med å bli eksplisitt kommet til hippocampus Individet klarer å sette ord på angsten og utrykke den i en sammenhengende tanke. Dette er en representasjon som er eksplisitt Vertikal mentalisering er å linke disse nivåene sammen (intrapersonell integrasjon) skjer i prefrontal kortex
54 Vertikal mentalisering Fra somatisk/ motorisk representasjon via bevisst emosjonell ladet representasjon til verbal artikulert representasjon Prefrontal kortex Verbalisert tanke Hippocampus Flashback Amygdala Somatisk og motorisk reaksjon
55 Vertikal mentalisering hos en rusmiddelavhengig Hos en rusmiddelavhengig kan kontakten mellom amygdala og hippcampus være skadet pasienten forblir i implisitt modus Prefrontal kortex Verbalisert innsikt om fare for sprekk Hippocampus Drømmer om rus Amygdala Sug
56 Hvordan mentalisere følelser? Identifisere følelser - Sette ord på følelser - Skalere graden av følelsesintensitet - Finne meningen bak følelsen Modulere følelser - Regulere intensiteten på følelser opp eller ned - Holde et passe emosjonelt nivå Utrykke følelser - Forkynne viktigheten av å identifisere og utrykke følelser - Følelser kan også uttrykkes i samtale med seg selv - Følelser uttrykt i et tilknytningsforhold er svært viktig for å kunne bearbeide følelser
57 Hva kan forstyrre evnen til å mentalisere? Utrygg tilknytning og omsorgssvikt. Får ikke dannet neuronale nettverk Svært belastende hendelser som fører til akutte belastningslidelser eller posttraumatisk stresslidelse som neurobiologisk kan skade de neuronale nettverkene Defensiv mentalisering som er en form for fortregning Dysregulert affekt Hypersensitive stress responser Sykdommer og skader i sentralnervesystemet
58 Posttraumatisk stresslidelse Kjennetegnes av flashback og mareritt Kjennetegnes av kronisk angst og autonom hyperaktivitet Unngåelsesatferd for å blokkere for påtrengende minner om traumet Unngår altså å snakke om, føle om eller tenke på traumet Dette er en ikke mentaliserende strategi som gjør at disse minnene setter seg enda mer fast i amygdala
59 PTSD og traumer PTSD er den psykiatriske sykdommen som er forbundet med traumer Traumer kan også bidra til utvikling av mange andre psykiske lidelser som: Dissosiative lidelser, rusmiddelproblemer, selvskading, spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser PTSD er ofte bare toppen av et isfjell
60 Flashback I et flashback vil pasienten være i psykisk ekvivalens; Den indre realitet er lik den ytre realitet Lærer pasienten at dette er en sensitisert reaksjon 10 % av deres reaksjon er basert på aktuelle stressor og 90 % skyldes traumet Slike sensitiserte reaksjoner er høyrisikosituasjoner for bruk av rusmidler
61 Den maligne retraumatiseringsspiral? Hvis traumet er sensitisert får man en kraftig emosjonell emosjonell reaksjon : reaksjonen Retraumatisering Uheldig atferd Traume assosierte hint Posttraumatiske symptomer
62 Samspillet mellom amygdala og hippocampus ved PTSD Amygdala aktiveres Hippocampus aktiveres av sensoriske stimuli knyttet til traume Amygdala fyrer ved posttraumatisk stresslidelse Lyder og lukt går direkte til amygdala Pasienten får svære angstreaksjoner i ikke relevante situasjoner 90 % skyldes reaksjonen i amygdala og 10 % aktuelle situasjon 62
63 Flashback/mareritt og rusmiddelbruk Flashback forverres av amfetamin, kokain, fencyklidin og alkohol Flashbacks kan forverres av abstinens fra sentralt dempende rusmidler Mareritt er et vanlig symptom ved rusmiddelinduserte søvnforstyrrelser En følelse av du opplever den traumatiske hendelsen på nytt kan utløses ved bruk av stimulanter, alkohol og cannabis Rusmidler kan brukes for å unngå traumeassosierte hint
64 Reviktimisering Seksuelle overgrep i barnealder øker sjanse for slike overgrep i voksen alder Retraumatisering ; Utagering av et traume som ikke huskes. Utagering er en mentaliseringssvikt Mangler evnen til å oppdage interpersonelle hint som kan føre til blir traumatisert. Dette er også en mentaliseringssvikt
65 Traumatisk bonding Hvorfor forlater ikke et individ en partner som traumatiserer dem Trussel om vold eller drap Økonomisk avhengighet Lav selvtillit Partner veksler mellom trygghet/kjærlighet og voldsutøvelse Det å leve i frykt øker behovet for å føle seg tilknyttet
66 Hovedprinsipp i mentaliseringsbasert terapi ved PTSD En trygg til knytning til terapeuten med en trygg forutsigbar ramme Et nettverk av trygge tilknytningsforhold som gjør at brudd i et forhold kan buffres av et annet Psykoedukasjon om traumer og behandling av traumeassosierte lidelser Mestring uten bruk av rusmidler
67 Hva er mestring uten bruk av rusmidler? Identifisere hint Kjenne til tidlige symptomer på retraumatisering Mestringsstrategier
68 Hva er et traume assosiert hint? Et hint/en trigger som aktiverer amygdala og setter i gang en angstspiral knyttet til traumer Eksempler på slike hint er: Mørke rom Ensomhet Bli stirret på Manglende privatliv/uforstyrrethet Høye sinte stemmer Det å bli ertet, mobbet og plaget Kontakt med bestemte mennesker
69 Hva er varsels symptom på retraumatisering? Det er et signal fra amygdala som er en motorisk og somatisk respons eller en følelse som er mye sterkere enn det situasjonen skulle tilsi Ikke alle signaler lar seg observere Eksempler på slike signaler er: Rastløshet Agitasjon Repeterende motoriske responser Tungpustenhet Svetting Angst Søvnproblemer Sug etter rusmidler Overspising
70 Hva er mestingsstrategier? Det er spesifikke individuelle strategier som klarer å roe ned en aktivert amygdala Hva er eksempler på slike strategeier: Unngåelse av det traumespesifikke hint Tilknytning til et annet menneske Fysisk aktivitet Legge seg ned å hvile Høre på musikk, lese eller gjøre en formingsaktivitet Ta en kald dusj Pusteøvelser
71 Klinisk eksempel Bodil er en 21 år gammel kvinne med bipolar lidelse, seksuelt misbruk/overgrep som er avhengig av hasj Hun er redd for å legge seg til seng om kvelden i et mørket rom Hun kan da bli svært redd og agitert og må røyke hasj eller selvskade seg for å falle til ro Varselssymptomer er økende uro, irritabilitet og at hun begynner å synge høyt
72 Hvilken mestringssplan har Bodil? Hun skal da få sitte i stuen med personalet i et godt opplyst rom og høre på musikk Hun skal sitte i en stol om slutter om henne - beskytter henne Hun skal få se TV inntil hun blir trett Hvis hun ikke roer seg innen 30 minutter kan hun tilbys eventuell medikasjon Hun skal da få gå alene inn på soverommet hvor det skal være et behagelig nattlys Personalet skal ikke gå inn på rommet med mindre hun ønsket det
73 Horisontal mentalisering? Foruten en vertikal mentalisering skjer også en horisontal mentalisering Når implisitt informasjon er blitt eksplisitt og kommuniseres med andre skjer det en horisontal mentalisering Informasjon farer frem og tilbake mellom høyre og venstre hjernehalvdel gjennom hjernebjelken Dette bedrer kontakten mellom høyre og venstre hjernehalvdel Dette kalles interpersonell integrasjon og reparerer de neuronale nettverkene
74 Hva er horisontal mentalisering? I grupper vil implisitt informasjon smitte mellom deltagerne kjedereaksjoner I grupper kan medlemmene arbeide sammen for å gi mening til smertefulle emosjonelle tilstander fortetning, resonans og speiling Ved tilknytning til andre som har det på samme måten kan de føle trygghet og mindre skam Gjennom slike multiple tilknytningsøyeblikk utføres en neuronal reparasjon - neuroplastisk aktivitet
75 Hovedfokus ved mentaliseringsbasert terapi? Trygg relasjon til individualterapeut eller gruppe og gruppeterapeut En trygg relasjon fører til at individet kan tenke, føle og snakke om sine traumer Dette er en enkel målsetning - men krevende å oppnå
76 Mentaliserende intervensjoner Alle terapeuter mentaliserer og det er terapeuten som må gå foran som et godt eksempel Uten trygg nok tilknytning og emosjonelt engasjement er det vanskelig å skape et godt mentaliserende klima Hvis pasienter har begrenset evne til mentalisering unngå lang stillhet og fri assosiasjon Som terapeut kan du være transparent om dine egne følelser og tanker: Jeg tror du er på vei mot en sprekk? Hva tenker du selv om det?
77 Spesielt viktige mentaliserende intervensjoner i grupper for pasienter med rusmiddelproblmer Identifiser svikt i mentaliseringen som minimalisering, alkologing, psykobabbel, intellektualisering og utagering Ro ned affektive implisitte stormer ved å bli mer aktiv og grensesettende
78 Viktige mentaliserende intervensjoner Vær aktiv heller enn passiv Vær den du er på godt og ondt Vær ikke den perfekte psykoterapeut Hvis pasienten er kun opptatt av seg selv få han/hun til å se andre Hvis bare opptatt av andre få de til å se seg selv
79 Klinisk eksempel Petter, 25 år et nytt gruppemedlem, er avhengig av cannabis og alkohol. Han er traumatisert av en far med alkoholavhengighet En av veteranene i gruppen blir irritert og bruker en krass stemme mot Petter Petter stivner til og får ikke frem et eneste ord - en frysreaksjon. Så får han angst, så sug etter hasj som han bruker etter gruppemøtet Han blir dysregulert av implisitt emosjonell informasjon som fører til brudd mellom amygdala og hippocampus og kan kommer ikke i eksplisitt modus Sterke stressresponser svekker vårt sosiale system og skaper brudd i den neuronale kontakten mellom amygdala og hippocampus
80 Hva skjedde med Petter? Gradvis i løpet av det første året i gruppen fikk han snakket om relasjonen til far Han fikk støtte på at han hadde en vanskelig oppvekst, men hadde fått til mye Dominerende personer førte ikke lenger til dysregulering av amygdala Han kunne snakke om far og dele sine opplevelser med de andre i gruppen Han mentaliserte nå både vertikalt og horisintalt
81 Konklusjon Mentaliserings teorien er en gave til rusmiddelterapeuter og pasienter Ved å forstå nevrobiologien bak disse begrepene kan få nyttig forståelse som fører til bedre emosjonell regulering og mindre fare for sprekk I tillegg er det nye legemidler under utvikling som kan påvirke suget etter rusmidler og som kombinert med psykologiske intervensjoner har gitt gode resultater
Rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer. Mentalisering. Time 5
Rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer. Mentalisering. Time 5 SEPREP OSLO Torsdag 18. februar 2016 Tøyen Torg Kl 09 00-14 00 Jon Johnsen, overlege dr. med. Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerBarn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerNår livet blekner om depresjonens dynamikk
Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerBehandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerPsykiske reaksjoner etter overgrep:
Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerMIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1
MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende
DetaljerOmsorgstretthet egenomsorg
Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerKURS FOR BARN Hvor tar minnene veien
Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerMentaliseringsbasert terapi i døgnenhet
Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
DetaljerInformasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.
KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig
DetaljerAVVISNING MISBRUK/MISTILLIT
REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerEn integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser
En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser NFBO konferanse, Nuuk, august 2014 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»
DetaljerBeskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.
Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerTraumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen
Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerDen viktige samtalen med barn
Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerVOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke
VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,
DetaljerÅ få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010
Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerKapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18
DetaljerSelvskading. Legevaktskonferansen i Sandes 2013. Psykiater Per Jonas Øglænd
Selvskading Legevaktskonferansen i Sandes 2013 Psykiater Per Jonas Øglænd 15 år fastlege og legevaktslege Stavanger 2 år på somatisk sykehus, SUS 15 år i psykiatrien, SUS og Jæren DPS Kunnskap om selvskading
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerJEG- Bygge. Larvik 23. september 2014
JEG- Bygge Larvik 23. september 2014 Fagfolks utvikling!ltak metode teori Kultur/filosofi Hva vil det si å være «traumebevisst»? Forståelse av hvordan hjernen formes av bruken Oppmerksomhet på
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerTilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S
Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999
DetaljerTraumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd
DetaljerHANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer
HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON
PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet
DetaljerHva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Følelser er noe som utvikler seg med alder og erfaring Jaak Panksepp: Basic Emotional System Seeking; interesse, frustrasjon, sug Rage;
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerAvhengighet *l rusmidler
Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerHva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?
Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerAnke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerHvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerGod omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse
Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske
DetaljerBarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør
BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:
Detaljer14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk
- 14-åringer Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker å være sammen med venner Tenker at en må være sterk Kan gjøre ting spontant for å få det bedre. Kan innse ting som ikke var lurt etterpå.
DetaljerFysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess
Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerRus og psykose Foredrag - gjennombruddsprosjektet
Rus og psykose Foredrag - gjennombruddsprosjektet Onsdag 10. november 2010 Radisson SAS Park Hotell Fornebu Kl. 12 15 13 15 Jon Johnsen overlege dr. med. Klinikk for rus og psykiatri Blakstad, Vestre Viken
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerReaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerBarnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen
Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv
DetaljerSelvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com
Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerÅ leve med traumet som en del av livet
Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn
DetaljerOm Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist
Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller
DetaljerKOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET
1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker
DetaljerRadar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?
Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele
Detaljer