Hva er en god lærer? Internasjonal utveksling. Ska jæ ta din tro? Tro åm ijen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er en god lærer? Internasjonal utveksling. Ska jæ ta din tro? Tro åm ijen. www.pedagogstudentene.no"

Transkript

1 Hva er en god lærer? Internasjonal utveksling Ska jæ ta din tro? Tro åm ijen

2 Er du på nett? Sjekk ut Pedagogstudentenes hjemmeside. Her kan du lese nyheter om skole og utdanning, kommende arrangementer eller endre kontaktinformasjonen din. Bli også venn med oss på Facebook, følg oss på Twitter og se bilder på Flickr. Hjemmeside: Facebook: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Twitter: Pedagogstud_ Flickr: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Konkurranse Brenner du inne med noe? Har du noen gode studenttips? Hva vil du lese i bladet? Hva synes du om studiesituasjonen din? Hva gjør deg forbanna? Send oss en kortfattet tekst på eller lik Under Utdanning på Facebook og post det på veggen vår. Slik kan du komme på trykk og bli med i trekningen av tre flaxlodd. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Under utdanning Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Leder Jan Ola Ellingvåg Nestleder Bjørnar Bjørseth Rønning Arbeidsutvalget ( ) Linda Thu Martin Asheim Marie Furulund Redaktør Elisabeth Udnes Johannessen Redaksjonen Marja-Leena Eriksen Dag Atle Lee Eksund Kris Leslie Munthe Victoria Refsnes Bidragsytere Nils-Jakob Herleiksplass Lise Kara Camilla R. Solheim Nina Nakling Line Melvold Linda Thu Gunn Imsen Studio LL foto Tips oss Design bybrick Trykkeri Åtta.45 Tryckeri AB Opplag Under Utdanning

3 Kjære medlem! Kjære leser! Innhold Et nytt studieår er i gang. Noen av dere skal begynne på deres første studieår av lærerutdanningen, til dere vil jeg si; Gratulerer med å ha valgt verdens viktigste yrke. Vi som skal ut å jobbe i skole og barnehage har valgt verdens viktigste og beste jobb! Vi i Pedagogstudentene jobber for å styrke lærer utdanningene. Dette gjør vi fordi vi mener det vil skape en bedre barnehage og skole i fremtiden. Det er gjennom utdanningen at vi skal bli de kompetente lærerne og førskolelærerne som vi ønsker å bli. Første semester som student kan for mange virke både spennende og litt skummelt. Flere har flyttet hjemmefra, og sitter nå alene i en by eller bygd et eller annet sted i landet. Studentlivet byr heldigvis på flere arenaer for å bli kjent. Vi i Pedagogstudentene ønsker å skape arenaer der man kan møte andre lærerstudenter og få venner for livet, samtidig som man får muligheten til å påvirke sin egen utdanning. Ta kontakt med ett av våre 14 lokallagstyrer dersom du ønsker å bli del av et fellesskap som har de samme interessene som deg selv, du kommer ikke til å angre. Selv ble jeg med i lokallaget da jeg gikk andre året på lærerutdanningen ved Høgskulen i Volda for snart 4 år siden. Mitt engasjement i PS har gitt meg en unik innsikt i lærerutdanningene og jeg har møtt venner jeg vil ha resten av livet. Jeg er utrolig stolt av å være leder for organisasjonen, og håper jeg får møte flere engasjerte lærerstudenter i løpet av det kommende året. Under Utdanning har gjennomgått mange endringer gjennom årene. Det har vært nye redaksjonsmedlemmer, flere redaktører, ny design og nye satsninger. I jubileumsåret ønsker vi å forbedre bladet ytterligere. Vi ønsker oss flere bidrag fra medlemmene, flere godbiter fra anerkjente forskere, pedagoger og andre kjente fjes. Dette nummeret synes vi er en god start. Gunn Imsen skriver om den gode læreren, Nina Nakling og Line Melvold skriver om KRAFT, Lisa Kara skriver om norsk ungdoms forhold til religion, og medlemmene har virkelig stått på og sendt oss mange flotte bidrag. Det eneste vi savner er flere tilbakemeldinger og meningsytringer fra studenter. Derfor har vi nå lansert Studenten på siste side. Her kan du bruke oss som en slags på tråden som vi husker fra aviser og andre tidsskrift. Følg Under Utdanning på Facebook, for det er der det kommer til å skje. Vi vil også starte konkurranser hvor du kan vinne flotte premier. Kanskje kommer du på trykk i neste utgave? Vi i redaksjonen gleder oss til å høre hva du har på hjertet. Kanskje skaper du debatt med ditt innlegg? Jeg vil også benytte anledningen til å oppfordre alle nye medlemmer til å engasjere seg i Pedagogstudentene. Det er garantert noe du kan bidra med! God lesing! Leder og redaktør Nybakt lærer Studentmedvirkning i utdanningssystemet Ska jæ ta din tro? Tro åm ijen! Fremmedspråk på mellomtrinnet Student møt livet som førskolelærer med KRAFT! RLE et ikke-obligatorisk basisfag Hjelp! Pers far er psykisk syk! Internasjonal utveksling? Hva er en god lærer? Studenten Husk forsikring Med ønske om et godt studieår! Jan Ola Ellingvåg Leder Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Elisabeth Udnes Johannessen Redaktør Under Utdanning 3

4 Nybakt lærer Jon Petter (31) er nettopp ferdig med lærerstudiet og denne høsten går han inn i skolegården som fullverdig lærer. I denne overgangen venter ikke bare spenning på lur, men også bekymringer for en ny og ukjent hverdag. Samtidig som det er mye nytt og fremmed i vente, må han også sjonglere mellom jobb, musikkarriere og familieliv. Vi under søker hvordan Jon Petter takler bekymringene sine, og ikke minst hvordan det føles å stå ved dørterskelen som nyutdannet lærer. Av: Kris L. Munthe, redaksjonen Fortell litt om deg selv, hva gjør du på fritiden din? Jeg er en rapper og beatmaker i gruppa Evig poesi. Der har jeg vært i 12 år og elsker å holde på med det. Vi har hatt noen låter som er spilt på radio, men lever ikke noe kjendisliv for å si det sånn. I tillegg har vi lagd noen musikkvideoer og hatt konserter i Skandinavia og Tyskland. Får du brukt musikkerfaringen i læreryrket? Ja, jeg kan bruke mye av erfaringen min med å henvende meg til barn og ungdom, i tillegg til det å kunne improvisere og ikke være redd for publikum. Hvordan vil du beskrive deg selv som person? Lesehest og nerd, samtidig som jeg er battlerapper og beatmaker. Og jeg har jo mange roller som kjæreste, lærer og kommende far. Jeg er en alvorlig person, samtidig som jeg er glad i humor. Hvorfor valgte du å bli lærer? Jeg setter kunnskap og utdanning ekstremt høyt og jeg liker lærerrollen. Det er noe av det som gjør oss til et samfunn og en kultur, det at verdier og kunnskap formidles videre. I tillegg så har det å formidle alltid ligget meg nær, enten det gjelder kunst eller kunnskap. Lærere på sitt beste har vært en veldig inspirerende faktor i livet mitt. Det at lærere er forskjellige med ulike innfallsvinkler og standpunkter, er noe jeg tror jeg kan bidra med. Hvordan føles det å begynne som lærer til høsten? Jeg trivdes veldig godt i praksis og det var noen av høydepunktene i utdanningen min. Jeg er veldig spent på det å begynne og jobbe fordi det er en veldig omstilling fra det frie studentlivet og musikkjobben. Jeg blir også far nå på sensommeren og er spent på hvordan det blir med familieliv og jobbovergang. Man går jo inn i noe som er til dels ukjent, selv om jeg vet litt om hva som venter meg. Men fordi det er mennesker man har med å gjøre, så kan jeg ikke forutse hvordan det blir. Det er en usikkerhet som ligger der, ikke i valg av yrke, men hvordan det kommer til å bli. Hvilke gleder og bekymringer har du rundt det å begynne i læreryrket? Når jeg leser den generelle delen av læreplanen, så opplever jeg at den beskriver mitt eget verdigrunnlag. Jeg gleder meg til å jobbe med barn og unge på bakgrunn av et verdigrunnlag jeg står inne for. Når jeg jobber med musikk så representerer jeg en sjanger jeg selv liker, men det er alltid noen ting man er ukomfortable med. I utdanningssektoren så handler det om å formidle kunnskap og få frem samfunnsdeltagende individer. Det er en av de mest høyverdige rollene man kan ha. Samtidig så snakkes det jo mye om praksissjokket, at man blir overveldet av arbeidsmengden, intensiteten og tidsklemma. Forventer du veiledning som nyutdannet på arbeidsplassen din? Ja, først og fremst fra kollegaer på trinnet som jeg kommer til å samarbeide med. I tillegg så er det en person på skolen som har ansvar for oppfølging av nye lærere. Hvis ikke samarbeidet fungerer godt så må jeg ta tak i det selv, fordi jeg har hørt at de første årene er kjempeviktige for det å være lærer på sikt. 4 Under Utdanning

5 Hvordan bør arbeidsplassen hjelpe deg som nyutdannet? Tett oppfølging og klare rammer. Jeg kan se for meg at det å være lærer når man er usikker på jobben sin lett gir skyldfølelse. Jeg ønsker klare rammer sånn at jeg vet hva jeg skal gjøre, men også det å vite når noe er godt nok. Når jeg er ny kommer jeg sikkert til å lære like mye som jeg har gjort på disse årene så langt. Det burde også være god kommunikasjon mellom meg, ledelse og kollegaer. Har utdanningen gitt deg nok bagasje til å takle yrket? Det gjenstår å se, men det føles som om jeg har fått en god utdannelse. Men igjen, der ligger usikkerheten fordi jeg ikke har jobbet som lærer før. Hva har vært bra og hva kunne vært bedre i utdanningen din? Jeg skulle ønske at karakteren ikke ble bestemt på bakgrunn av eksamen. I tillegg skulle vi hatt mer praksis og bedre oppfølging mens vi var i praksis. Jeg har vært heldig med øvingslærerne mine, men det er det ikke alle som har vært, og det er veldig synd. Jeg har også hatt gode forelesere som har gjort fagene interessante og de har vært veldig tilgjengelige for studentene. Man får følelsen av at de liker å jobbe med oss som studenter og ikke bare faget. Men jeg skulle ønske at det hadde vært mer samarbeid mellom studentene når det gjelder lesing av pensum. Mye av kritikken jeg har hørt fra andre lærere om høyskolen er ikke noe jeg kjenner meg igjen i. Enten har høyskolen forbedret seg, eller så oppfatter jeg ting annerledes. Vi ønsker Jon Petter lykke til i ny jobb! Hva slags kritikk snakker du om? Jeg har hørt at utdanningen er lite praksisnær og at den er veldig teoretisk, og at skolehverdagen er en helt annen verden. Det gjenstår jo å se, men min erfaring er at mye av undervisningen har vært praksisnær. Når vi for eksempel har hatt matte, så har vi hatt mange konkrete øvelser, og når vi jobbet med tallsystemer fikk vi selv erfaringen med å lære noe for første gang. Det tror jeg ideelt sett kan hjelpe oss å forstå elevenes opplevelse. Hvordan opplever du overgangen fra studie til yrke? Det er veldig godt å kunne gå inn i en fast jobb hvor jeg vet at jeg ønsker å bli værende, og hvor jeg kan tenke langsiktig fra starten av. Kunne utdanningen gjort denne overgangen lettere for deg? Det første året kunne man hatt forelesninger fra høyskolen sin side. Siden praksissjokket er stort for veldig mange så kunne jo dette vært en måte å løse det på. Men da måtte man jo hatt vikarer på skolene, så det er jo mange problemer knyttet til dette også. Under Utdanning 5

6 Studentmedvirkning Av: Nils-jacob Herleiksplass, internasjonalt utvalg og lokallagsleder ved Høgskolen i Vestfold Nils-Jakob Herleiksplass Øyvind Wistrøm er delaktig i et inter nasjonalt prosjekt i Palestina hvor vi som studenter kan bidra direkte i forbindelse med utdanning. Prosjektet omhandler en tettere kobling mellom praksisfelt og tre universiteter. Vi i Pedagogstudentene har tydelig politikk på hva vi forventer av praksis og av våre lærerutdannere. Dette prosjektet er spennende med tanke på selve erfaringen som tilreisende studentrepresentant for Norge i Palestina, men også fordi undertegnede sitter i Internasjonalt Utvalg for Pedagogstudentene. HVEM ER ØYVIND WISTRØM? Øyvind Wistrøm er en engasjert lærerutdanner på Høgskolen i Vestfold. Han begynte å undervise i lærerutdanning i I dag er han foreleser i naturfag for grunnskolelærere, men også foreleser i Interasjonal Forståelse og Samarbeid (IFoS). I tillegg til å være en dyktig foreleser, er han medlem av den humanitære organisasjonen Flyktninghjelpen. Wistrøm har vært delaktig i en rekke prosjekter som omhandler internasjonalt samarbeid. I 2001 var han med i et prosjekt hvor man sammenlignet praksis på Universitetet i Betlehem og Høgskolen i Vestfold. Dette prosjektet ble avsluttet i 2007, men Øyvind har opprettholdt kontakten med universitetet. Internasjonalt Utvalg (IU) Internasjonalt Utvalgs oppgave er å bringe et internasjonalt perspektiv inn i organisasjonen, samt fronte Pedagogstudentene utad overfor andre lærerstudentorganisasjoner i Norden. 6 Under Utdanning

7 i utdanningssystemet Her i Norge er vi i en særegen posisjon, og det er ingen selvfølge at vi har slike rettigheter og goder som studenter. Situasjonen i det palestinske utdanningssystemet Øyvind forteller om store forskjeller i palestinsk utdanningssystem i forhold til Norge. Han snakker om et patriarkalsk syn på utdanning og sier Det er i grunn ingen lærerautonomi. De er lærebokstyrt! Øyvind forteller om inspektører som besøker ulike skoler for å vurdere og kartlegge at lærerne faktisk lærer bort det de skal. Han beskriver dessuten et utdanningssystem som i stor grad er privatisert, men hvor departementet for utdanning blant annet utnevner praksisskoler. Praksisordningen i dag er bra, men den kan forbedres. Vi henger litt etter, og har problemer med å tenke profesjonsutdanning Studentinvolvering Øyvind understreker at det er essensielt å ha med engasjerte studenter inn i dette arbeidet. I dialogmøtene mellom høgskolen og tre universiteter i Palestina, blir det viktig å inkludere studentene og lytte til deres innspill på hva god tilknytning til praksisfelt er, sier han. Departementet ønsker å legge føringer for universitetene med utgangspunkt i en manual som i første omgang skal gjelde for de tre universitetene Øyvind jobber opp mot. Studentinvolvering er i liten grad prioritert når det snakkes om utarbeiding av utdanningssystemet i Palestina. Øyvind forteller om en konkret situasjon, hvor innspill fra den norske delegasjonen medførte at palestinske lærerstudenter fikk rett til å uttale seg overfor veiledere og øvingslærere i praksisperioden. Dette var en form for studentmedvirkning som ikke var gitt, men hvor impulser fra norske studenter var med på å endre innflytelsesmulighetene for studenter i Palestina. Dette blir nå innført i deres instrukser. Han påpeker at studentene er engasjerte, men at det mangler organisert studentmedvirkning i tilknytning til den demokratiske styringen av de palestinske universitetene. Her mener Øyvind det er viktig at de tilreisende studentene får presentere hvordan studentpolitikk aktivt påvirker utdanningsløpet både nasjonalt og lokalt. Her i Norge er vi i en særegen posisjon, og det er ingen selvfølge at vi har slike rettigheter og goder som studenter. Derfor er denne dialogen verdifull for studentene både i Norge og Palestina. Mangel på profesjonsrettet tenkning Når man arbeider med utdanning gjelder det å være løsningsorientert. Det er mange parter hvis interesser skal ivaretas, og Øyvind forteller om en rekke utfordringer ved skolesystemet både i Norge og Palestina. Praksisordningen i dag er bra, men den kan forbedres. Vi henger litt etter, og har problemer med å tenke profesjonsutdanning Han forteller om utfordringer ved at lærerutdannere skal ha høy akademisk utdanning, samtidig som de trenger praktisk og relevant erfaring. Her mener han at de palestinske universitetene ligger et stykke bak oss fordi de er enda mer akademisk orienterte enn oss. Som en løsning har det blitt innført praksisveiledere som skal fungere som bindeledd mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Dette er utdannede pedagoger eller erfarne lærere som har utmerket seg. Universitetene må bli flinkere til å tenke mer profesjonsrettet! Øyvind sier at universitetene må bli flinkere til å tenke mer profesjonsrettet! Her kommer vi som studentrepresentanter inn. Han ser for seg at vi kan formidle viktigheten av en helhetlig lærerutdanning med stor vekt på profesjonsaspektet, samt å aktivisere studenter ved å henvise til vår påvirkning i forhold til egen utdanning. De heldige studentene som får reise sammen med Øyvind er fremdeles ikke avgjort, men jeg krysser fingrene! Under Utdanning 7

8 Ska jæ ta din tro? Tro åm ijen! om norske skole elevers forhold til sin kristne kulturarv Det er ikke gull alt som glitrer; det er ikke kristendom i alt som tros. I dagens Norge er ikke kristendommen så enerådende som i den organiserte skolens barndom. Mange klasserom har innslag av buddhisme, hinduisme, jødedom, ulike varianter av new age, humanisme og ateisme. Det er ingen tvil om at Norge er et samfunn bestående av mennesker med forskjellige livssyn. Av: Lisa Kara Frøyland, lærerstudent ved Høgskolen i Telemark og RLE-faglærer Jeg jobber som RLE-lærer for en 5.klasse i Akershus hvor elevene er oppegående, ivrige og kunnskapstørste. De fryder seg over guderikdommen i hinduismen, fniser over Buddhas perfekte navle, forbauses over jødenes kosher-deling av kjøkkenet og fascineres av katolisismens sankter og sanktaer. Kristendommen? Joda, det er jo stilig at Jesus gikk på vannet og sånn, men dette er jo eventyr. Det skjedde jo ikke? Dagens unge er født inn i underholdningsgenerasjonen. Sjeldent finner du den typiske norske elev sittende i kirka på søndager med salmeboka i fanget. I stedet er de mer interessert i å slå vennenes rekord på dataspill, oppdatere Facebook-profilen sin, sjekke ut de populære ungdomsseriene på tv, eller å drive med sport på fritida. Kontemplering over livets store spørsmål? Nei. En smeltedigel av ulike livssyn Vi har et kongehus med link til new age. Vi ser Hollywood-kjendisenes digre halskors og symbolske røde kabbala-bånd rundt fasjonable håndledd, leser om deres sverging til buddhistisk meditasjon eller troen på gjenfødsel. Aviser og blader har et sterkt fokus på individets muligheter og sjølutvikling. I tillegg utgis det årlig utallige bøker innenfor coachingsegmentet. Det er et gjennomstrømmende fokus på at det er du sjøl som bestemmer over ditt liv og hvor suksessrik du vil være. Vi har bestselgere som The Secret som understreker at det er hvor mye du ønsker noe som avgjør om du oppnår det; du er din egen lykkes smed. Med andre ord, vi har per i dag et samfunn der det ikke er uvanlig å hente litt fra flere religioner og sette det sammen til et personlig skreddersydd livssyn; trosshopping. Det er et gjennomstrømmende fokus på at det er du sjøl som bestemmer over ditt liv og hvor suksessrik du vil være. Kirka og Jesus i 2012 Men hvor står kirka og Jesus i 2012? I 1979 ble filmen Monthy Python s Life of Brian nektet oppsett på norske kinoer av norsk filmsensur og stemplet som blasfemisk. Hadde filmen blitt laget i dag, ville ikke det samme ha skjedd. Filmen er også for lengst blitt tillatt å vises i det protestantiske kristne kongeriket Norge. Er det ikke lenger noe som provoserer den offentlige kristenheten? Det virker som om den norske kristenhet har blitt mer avslappet. Like fullt er samfunnet gjennomsyret av referanser til Bibelen. Som det kristne landet Norge har vært i lang tid nå, har kulturen og religionen blitt spunnet inn i hverandre, og 8 Under Utdanning

9 danner i dag et hele det er vanskelig å dele opp igjen. Bibelske uttrykk finnes som referanser i alle deler av samfunnet; i skjønnlitteraturen, i faglitteratur, i politiske debatter, på twitter, i dagligtale overalt. Samtidig oppfattes Bibelen som gammeldags. Jesus levde i en tid da esler ikke var et ueffent framkomstmiddel. Facebook og Idol var uoppdagede farvann. Unge i dag er født inn i dataalderen; de forventer at alle livets spørsmål kan googles, og de krever action i hverdagen. Jesus har ingen lignelser om kviser og mobilbilder på avveier verken hos Matteus, Markus, Lukas eller Johannes men mange lignelser kan med litt godvilje overføres til dagens hverdag likevel. Joda, det er jo stilig at Jesus gikk på vannet og sånn, men dette er jo eventyr. Det skjedde jo ikke? Vil ikke lignelsen om den bortkomne sønnen (Luk 15,11-33) kunne appellere til ungdom som føler de har kommet litt på kant med foreldrene sine etter tenårenes mange små og store kamper? Kan ikke lignelsen om den barmhjertige samaritan (Luk 10,25-38) vekke toleransen og nestekjærligheten i det daglige når en ukjent blir mobbet i skolegården. Når man lurer på om man skal gripe inn til vedkommendes forsvar eller ikke? Elevene sitter ofte med den oppfatning at historiene rundt Jesus, og det øvrige materialet i Bibelen, er en blanding av eventyr og historisk materiale fra en fortid uten fellesnevnere med dagens Oslo, Bergen eller Tromsø. Blir ikke evangeliene formidlet godt nok, eller er de faktisk utdaterte og uinteressante? Er Bibelen utdatert? Rap-artisten Ravi gjør narr av de som har valgt å ha Bibelens ord som rettesnor i livets versjon av The Monroes Cheerio. Han følger muligens et tidstypisk samfunnsspor når det gjelder synet på de bibelske tekstene. Men å avskrive Det nye testamentets allmenngyldighet på grunn av skriftenes alder vil være for lettvint når vi fremdeles kjenner oss igjen i den greske filosofen Sokrates store og små undringer. Eller når vi hedrer Isaac Newtons tanker og finner Shakespeares tematikk dagsaktuell. Når vi går inn i materien, viser det seg at vi av den moderne tid faktisk kan identifisere oss med tematikk, motiv og hovedpersoner i tekster som ble skrevet langt forut for vår egen tid. Enkelte ting ser ut til å være knyttet til menneskeheten mer enn til tid og rom. Bibel-oppussing Den nye utgaven av Det nye testamentet, publisert som den nye Bibel-versjonen på seinhøsten 2011, har tatt til følge at språket er i utvikling, og at språk og formuleringsmåter Ska jæ ta din tro? Tro åm ijen! Å navigere ut fra antikvare brevær ike bare fårykt, dær fan ike trygt >>> (Utdrag fra sangen Tsjeriåu av Ravi) Under Utdanning 9

10 Forts. Ska jæ ta din tro? Tro åm ijen! >>> kan skygge for essensen og meninga bak det som blir sagt. Bibelselskapets 2011-oversettelse tilbyr en bibel med oppdaterte formuleringer der det tidligere hørtes fremmedartet og kunstig ut i fortidens språkdrakt. Man har også søkt å finne tilbake til den opprinnelige meninga bak ord som i dag høres merkelige ut, som jomfru Maria, og i stedet benyttet det mer tidsaktuelle den unge jenta Maria. Jesus levde i en tid da esler ikke var et ueffent framkomstmiddel, og Facebook og Idol var uoppdagede farvann. Religion kun for fattige og trengende? Når folk lever i et overflodssamfunn uten sidestykke som Norge, og ikke mangler noen ting i tilværelsen, ville man kanskje tro at det åndelige spilte liten rolle. Er det ikke bare de fattige og materielt trengende som har behov for en tro å støtte seg til? Det har likevel vist seg at det ikke mangler åndelighet i dagens Norge. Mange har en tro og mange har allerede i tidlig voksen alder gjort seg opp en mening om hva de tror på. Troen er ikke automatisk en arv fra foreldrene, men påvirkes også av ytre elementer som populærkulturen, kjendiser man ser opp til, hva som anses for å være kult i miljøet man vanker i og erfaringer man har gjort seg. Mange kommer til det punkt i livet da de djupere spørsmåla trer inn i hverdagen og gjør seg gjeldende; døden, ondskapen, frykten, håpet. Troen blir for mange en vei ut av håpløsheten og det negative. De finner svar, og de finner roen i det å ha funnet en retning for seg sjøl, et livssyn. Nytt og gammelt En viktig lærdom i løpet av skoletida er at historie ikke bare er noe som har vært, men også noe som menneskeheten bringer med seg inn i framtida. Det er en del av noe en kan lære noe av. I lys av å være beretninger i en historisk setting, vil Bibelens innhold by på en tidskoloritt som vil danne et historisk startpunkt for vår kristne kultur. Vår egen samtid er et speilbilde av datidas utfordringer med folk fra ulike kulturer og religioner, ulike språk, gnisninger mellom ulike interesser, høy og lav i samfunnet, folk som anses mindre verdt og folk som opphøyer seg til dommere over andre. Alt dette er tidløse elementer vi finner igjen i vår egen hverdag og i vårt eget samfunn. Utfordringa ligger i å åpne opp for det allmenngyldige perspektivet på gamle religiøse skrifter for elevene. Ved å utfordre dem til sjøl å dykke inn i hvilke likhetspunkter vi ser til det å leve i Norge i dag, fra det som har blitt skrevet i en annen tid og et annet miljø, kan vi gi dem flere knagger å henge det på. De vil som sagt finne forbløffende mange likheter, og muligens også et redskap til å finne sin egen retning i livet. 10 Under Utdanning

11 Fremmedspråk på mellomtrinnet Regjeringen har satt i gang tiltak for å øke rekrutteringen til fremmedspråk i skolen. For å kunne gjøre et prøveprosjekt til en permanent ordning må noen utfordringer og problemstillinger bli behandlet. Slik kan ordningen blir helhetlig og gjennomførbar og i samsvar med det dagens og fremtidens samfunn etterspør. av: Camilla R. Solheim, lokallagsleder NTNU Camilla R. Solheim, NTNU Det er mange tiltak som er satt i gang for å øke språkforståelsen i fremmedspråk i Norge. Fordypning i fremmedspråk i den videregående skole gir språkpoeng på samme måte som fordypning i realfag gir realfagspoeng i følge Samordna opptak. Grunnen for poeng i spesielle fag i videregående skole er for å få flere elever til å fordype seg i tidlig alder. Tilleggspoeng for fremmedspråk ble implementert våren Lånekassen har en ordning med kutt i studiegjeld for de som tar master i fremmedspråk. Dette for å gi økt rekruttering til fremmedspråk til høyere utdanning. Det har vært et prøveprosjekt med fremmedspråk på mellomtrinnet med hovedfokus på 6. og 7. trinn, og det kan bli en permanent ordning etter høringsrunden nå til høsten. Dette prøveprosjektet ble iverksatt i 2010 og avsluttet våren I Stortingsmelding 23 står det at lingvister mener elever lærer seg fremmedspråk i en særdeles utfordrende livsfase og vil derfor starte undervisningen tidligere. Lingvistene reagerer også på at avstanden fra første til andre fremmedspråk er 8 år. Fokuset i fremmedspråk på mellomtrinnet er nysgjerrighet, lek og praksisrettet tilnærming av språket. Tilbakemeldingene fra elever, lærere, ledelser, rektorer og forskere er positive i forhold til fremmedspråk på mellomtrinnet, i følge forskningsrapporten fra Sintef. Tilbakemeldingene fra elever, lærere, ledelser, rektorer og forskere er positive i forhold til fremmedspråk på mellomtrinnet, i følge forskningsrapporten fra Sintef. Det er bekymringsverdig at det ikke er en utdannelse som kvalifiserer til å kunne undervise i fremmedspråk på mellomtrinnet dersom dette blir en permanent ordning. Lektorutdanningen er under revidering og skal på høring til høsten Den skal etter planen igangsettes høsten En av endringene i lektorutdanningen er hvilke trinn utdanningen kvalifiserer til å undervise på. Dagens ordning er slik at utdannede lektorer kan undervise på trinn og den nye ordningen vil gjelde trinn. PS har tidligere vedtatt et prinsipprogram som er PS øverste styringsdokument. På linje 94 i prinsipprogrammet står det: «Lærerutdanningene skal hele tiden søke etter å bli best mulig for å ruste lærerstudentene til å møte dagens og morgendagens barnehage og skole». Dette står i kontrast til de foreslåtte endringer til utdanningsløpet til lektorutdannelsen og dagens grunnskolelærerutdannelse. Det er varierende tilbud om valgfag på de forskjellige utdanningsinstitusjonene som tilbyr grunnskolelærerutdanning. På enkelte utdanningsinstitusjoner eksisterer ikke fremmedspråk som valgfag tilrettelagt for utdanningsløpet. Andre steder tilbyr fremmedspråk som valgfag, men dette er kun et reelt tilbud dersom nok studenter velger dette faget. Det er usikkert hvor mange grunnskolelærere som kan undervise i fremmedspråk etter endt utdanning. Utdanningen skal inneholde aldersspesialisering ( ) Spesialisering som senere retter seg mot de lavere trinnene skal ha fokus på faglig bredde, og spesialisering mot de høyere trinnene skal ha fokus på faglig fordypning. Differensieringen må komme tydelig frem i fagets innhold. Det må sikres gode overgangsmuligheter mellom utdanningsløpene. står det i Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen. Denne usikkerheten, samt mangelen på utdanningskapasitet i fremmedspråk i grunnskolelærerutdanningen, og mangelen på overgangsmuligheter, gjør det vanskelig å oppnå ambisjonen om mer fremmedspråk på mellomtrinnet. Lånekassen har en ordning med kutt i studiegjeld for de som tar master i fremmedspråk. Elevene og andre parter kommer uheldig ut av situasjonen ved å få lærere som ikke er kvalifisert eller faglig trygge. Tilbudet for lærerstudenter i høyere utdanning med fremmedspråk må gjenspeile hvordan ordningen er i grunnskolen. Ved å få kvalifiserte og trygge lærere til å undervise på mellomtrinnet vil trolig flere fortsette med fremmedspråket, og dermed oppnå målet med styrking av fremmedspråk. Under Utdanning 11

12 Student møt livet som førskolelærer med KRAFT! Du har sikkert hørt om det før, praksissjokket. Livet som ferdig utdannet førskolelærer er ikke det samme som å ha praksis i studietiden. Vel, den diskusjonen skal vi ikke ta nå. Vi ønsker derimot å skrive noe om førskolelæreres profesjon. Hva venter deg når du etter 3 år på skolebenken vandrer ut av utdanningsinstitusjonen full av både kunnskap og forventninger? Det er ingen enkel oppgave å besvare, men vi har kokt det ned til noen klare områder, som uansett barnehageform, vil ha påvirkning og innvirkning på ditt daglige virke. Vi skal ta for oss det vi har valgt å kalle K-R-A-F-T. Av: Nina Nakling & Line Melvold Kjenn deg selv var en av læresetningene til Sokrates, og vi synes at dette er en passende anledning å bringe læresetningen frem i lyset. Livet er forunderlig og et klokt menneske sa en gang at hvis du ikke endrer deg, så blir du allikevel en annen. Mange av dere kjenner også uttrykket på seg selv kjenner man andre. Vi er enige med Bente Marie og Heidi Ihlen, som har skrevet boken På seg selv kjenner man ingen andre. Den eneste personen du har kraft til å gjøre endringer på er deg selv, selv om det er fristende å gi andre skylda. Kierkegaard beskrev det på denne måten: Det er enklere å se til høyre og venstre enn inn i seg selv. Du må vite hvilken enorm påvirkningskraft du som person har på menneskene rundt deg, både små og store. Du har valgt et yrke som stiller store krav til deg og din måte å møte disse menneskene på. Vi ønsker å understreke betydningen av å kjenne dine styrker og svakheter i alt det arbeidet du gjør som førskolelærer i barnehagen. Det er nemlig én ting vi kan garantere vil skje i løpet av yrkeskarrieren: Du kommer til å stå i situasjoner der du ikke vet hva du skal gjøre. Hvem er du i slike situasjoner, og hva styrer din dømmekraft? Dette er helt grunnleggende spørsmål du bør stille deg selv både under og etter utdanningen. Relasjoner. Den kanskje viktigste relasjonen er den du har til deg selv, og du må stadig gå nye runder med deg selv. Hva gjorde jeg nå, hvilke tanker gjorde jeg meg, hva er grunnen til at jeg valgte denne strategien? Vær glad i deg selv (vi vet det er en klisjé, men den er viktig), og vær villig til å gjøre stadige oppussinger i denne veldig nære relasjonen. Og så er det alle disse møtene vi har i løpet av en dag, både de vi selv spiller en rolle i og alle relasjoner vi observerer og legger til rette for. Alle barnas unikhet og særegenhet som du først og fremst må sanse, men kanskje enda viktigere også forstå. Kollegaer som skal ledes (for dere utdanner dere til ledere folkens) og foreldre som skal møtes og samarbeides med på ulike måter på bakgrunn av mange ulike behov. Det er så mye du gjerne vil fortelle om hvert enkelt barn, men som vips forsvinner fra tankene dine fordi du må hjelpe et barn på do rett før foreldrene kommer for å hente. Og på do forteller Kaja om hvor utrolig spennende det var å finne den døde(!) krokodillen under steinen ved båten. Tenke seg til! En død krokodille i barnehagen. Og da glemte du selvfølgelig at du skulle fortelle til foreldrene at Anders endelig hadde klart å gå opp hele bakken uten å falle. Og ikke minst at han nynnet da han lekte med togbanene sammen med Fredrik. Han trives bedre i barnehagen nå (NB! du husker det i morgen tidlig, så ikke vær engstelig for at du ikke får fortalt det idag) Ansvar. For det er dét det handler om. Å ha øyne og ører åpne for å ta inn det som skjer, både med enkeltbarn og med barna i gruppe. Mange førskolelærere kan uttrykke at det er deres ansvar å se alle barna hver dag hele tiden. Da vil vi understreke en gang for alle at ja, det er deres ansvar å sørge for at alle barn blir sett, men det er et felles ansvar i kollegiet at alle bidrar i dette arbeidet. Hvis du går ut i barnehagen og tror det er ditt ansvar å se alle barna, kommer det sakte men sikkert til å snike seg inn en følelse av utilstrekkelighet nettopp fordi det skjer noe HELE TIDEN! Og da må dere jobbe sammen som medarbeidere og ikke motarbeidere. Alltid med et fokus på hva som er til barnas beste. 12 Under Utdanning

13 Fag. Dette handler både om styrende dokumenter og levende planer. Om faglig oppdatering og etterutdanning, men alltid med et grunnleggende fokus på det vi startet artikkelen med: kjenn deg selv! Skal du endre noe i forhold til deg selv og de relasjonene du er i hver dag, må du alltid ta utgangspunkt i deg selv. Det hjelper lite å gå på kurs og kun tenke at det skal bli deilig med påfyll. Det kan være vel og greit med påfyll, men kurset starter i virkeligheten når kursdagen avsluttes. Hva gjør du med kunnskapen du har blitt servert? Hvilken betydning har det for deg i din hverdag, for dine kollegaer og det viktigste, for barna i barnehagen? Vi vet det kan være krevende å lese og oppdatere seg, men vi påstår at det gjør opplevelsen av arbeidet i barnehagen så mye mer meningsfullt og spennende. Kari Killen (2012) skriver det så genialt når hun hevder at barnehagefolk kan så mye, de vet bare ikke alt hva de kan. Vi vet at når ny innsikt møter gammel må det settes av tid til refleksjon, og gjerne sammen med andre. Det er da vi lærer både oss selv og andre å kjenne, det er da fagligheten vokser. Tilstedeværelse. Du vil kjenne tidspress og det vil til tider oppleves som en travel og hektisk hverdag. Kunsten er å beholde tilstedeværelsen i travelheten. Dette er ikke alltid like enkelt. Men, det handler om å være tilstede både fysisk OG psykisk. Det hjelper lite om du er tilstede kun med kroppen, om ikke hodet er på samme sted. Ta deg tid til å stoppe opp og bruk tid på det viktigste i hverdagen, nemlig barnas uttrykk og innspill om hvordan de opplever sin verden. Her om dagen fikk en førskolelærer følgende tilbakemelding av et barn (4,5 år): Det er veldig bra at du jobber her altså. Vet du hvorfor Taran? (Nei svarer førskolelæreren). Jo du vet, av og til så får jeg lyst til å slå noen og da plutselig så popper det opp et bilde av deg inne i hodet mitt, og da skjønner jeg at jeg ikke skal gjøre det. For du vet hva som er bra å gjøre. Så jeg er glad du jobber her Barn kan sette ord på de enkle tingene som virkelig teller i hverdagen, men du vil ikke kunne oppleve de eller ta de til deg hvis du ikke er tilstede i deg selv. Det er først da du kan gå åpent inn i en dialog med nysgjerrighet for den andre og hva vedkommende måtte ha på hjertet. Dette er slik vi oppfatter det, nøkkelen til å lykkes som førskolelærer i barnehagen i dag. Å starte med seg selv i de relasjonene dere står i, at dere tenker gjennom hvilket ansvar dere har som førskolelærere for barna og deres foreldre, og at dere på denne måten også fanger opp hva dere trenger av ny innsikt og ny kunnskap. Da er dere til-stede-i-eget-værelse! Så, finn din K-R-A-F-T og la den styre din dømmekraft. Vær alltid ute etter andres perspektiver og forståelse i de mange og komplekse situasjoner du er i og må stå i. Vær stolt over yrket du har valgt, men også ydmyk for oppgavene yrket har gitt deg. Vær en rollemodell for deg selv og andre. Ha et godt studieår og velkommen til et fantastisk og viktig yrke! Nina Nakling Line Melvold Under Utdanning 13

14 RLE et ikke-obligatorisk basisfag Av: Gunnar Neegaard, Dosent RLE Norsk skole er politikerstyrt. Storting og regjering vil noe med skolen; den skal realisere samfunnets ideologiske verdigrunnlag. Det er ikke noe dokument som uttrykker dette klarere enn læreplanverket for den 10-årige grunn skolen. L-97 var i høy grad Gudmund Hernes verk, og den generelle delen av læreplanen ble slutt behandlet av Stortinget uten endringer. Gunnar Neegaard, Dosent RLE Det samme skjedde med de nye formålsbestemmelsene for opplæringen i skole og lærebedrifter (2008) og barnehagen (2010). Også disse ble enstemmig vedtatt av Stortinget. Disse dokumentene etterlater ingen tvil om hva samfunnet vil med skolen. Generell del setter mennesket i sentrum: det meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannede, samarbeidende, miljøbevisste og integrerte menneske. Det fremste formålet med opplæringen er å bygge og danne mennesker. I de nye formålsbestemmelsene blir skolens formål ytterligere presisert og aksentuert. Igjen er det mennesket som settes i sentrum: Skolen skal hjelpe elevene og lærlingene til å mestre livene sine, slik at de kan delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. I dag kan man få inntrykk av at skolens fremste oppgave er å lære elevene å lese, skrive og regne. Formålsbestemmelsen sier at det er noe som er viktigere enn dette og som derfor må ha førsteprioritet: Det er omsorgen for den enkelte elev. Det fremgår også klart av den rangordningen departementet gir dokumentene: Først kommer formålsbestemmelsen, dernest generell del og til slutt læreplanene i fagene. Med endringen av grunnloven 21. mai 2012 vedtok Stortinget en reform av den norske staten. Staten skal ikke lenger skal være konfesjonsbundet, og staten skal ikke lenger ha en «offentlig religion». Men, staten skal fortsatt ha et verdigrunnlag. Paragraf 2 har fått et nytt innhold: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. I tillegg gis Grunnloven et formål: «Denne Grundlov skal sikre Demokrati, retsstat og Menneskerettighederne». 1 Dermed har staten bestemt at den skal bygge på det samme verdigrunnlaget som den selv har fastsatt for skolen. Heller ikke skolen er bundet til ett bestemt livssyn. Den nye formålsbestemmelsen er derfor åpen og inkluderende, og består av en rekke universelle verdier. Det vises til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, til respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som også kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Opplæringen skal gi innsikt i kulturelt mangfold og vise respekt for den enkeltes overbevisning. Den skal fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. Meningen med formålsbestemmelsen er at den skal styre alt arbeid i skolen. Det må også bety at formålsbestemmelsen skal være synlig i arbeidet i hvert enkelt fag. Men er den det? Er det slik at lærerne har et så bevisst forhold til verdiene i formålsbestemmelsen og generell del at disse «får bein å gå på» i de enkelte fagene? Jeg tviler på det. De nære, daglige utfordringene i fagene vil nok i stor utstrekning ta det meste av oppmerksomheten. Bevisst eller ubevisst vil man også lett tenke 1 Direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet, Aftenposten 15. mai Under Utdanning

15 at dette er oppgaver RLE-faget kan ta seg av. «Det er derfor vi har dette faget». Det er jo utvilsomt riktig: RLE er fortsatt et ordinært skolefag, men vi er i ferd med å miste det i lærerutdanningen. I allmennlærerutdanningen var RLE et obligatorisk fag for alle, men i den nye faglærerutdanningen er RLE et valgfag. Nå er det studentens eget personlige fagvalg som gjelder. Resultatet er blitt at det bare er en mindre gruppe studenter som vil forlate høgskolen med RLE i fagkretsen. Denne situasjonen er bekymringsfull, av flere grunner: Hvis det er slik at det er RLE-faget som faktisk ivaretar verdiformidlingen i skolen, så vil lovgivers formålsbeskrivelser etter hvert mangle virkelighet og miste verdi. Det vil føre til at antallet lærere med fagutdanning i RLE-faget, vil bli dramatisk redusert. Vi vet fra tidligere undersøkelser at det er størst mangel på lærere som har fagutdanning i RLE og Mat og helse. Når RLE ikke lenger er et obligatorisk fag, vil denne situasjonen forverres ytterligere. Vi erfarer at mange studenter har et mangelfullt faglig grunnlag for å studere RLE på høgskolenivå. Det er en krevende oppgave å kompensere for manglende forkunnskaper hos studentene. I mange tilfeller vil resultatet være at det faglige nivået ikke vil være fullt ut tilfredsstillende. Under overskriften: Formålet med faget, heter det i Læreplan i RLE i lærerutdanningen: «Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Videre skal faget bidra til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. Dette innebærer respekt for religiøse verdier, menneskerettighetene og menneskerettighetenes etiske grunnlag.» RLE er et ordinært skolefag og et sentralt kulturfag som setter disse spørsmålene på dagsorden. Utfordringene på dette området er formidable, ikke bare i verden, men også i vårt eget land. Derfor trenger vi lærere med utdanning i RLE-faget som kan håndtere så kompliserte problemstillinger med kunnskap og forstand. Hvis ikke, vil vi stå svært dårlig rustet til å løse de mest presserende utfordringene vi står overfor som samfunn i tiden som kommer. Mange høyskoler tilbyr ikke lenger RLE som en del av utdanningen. I inneværende år kan man ikke studere RLE ved noen høgskole nord for Trondheim. Der det ikke gis noe studietilbud, finnes det heller ingen studenter. Når studietilbudet i RLE forsvinner, blir også faglærerne borte. Faglærerne forlater nå høgskolene og fagmiljøene demonteres. Men nå er det ikke bare RLE og en del andre fag som går en høyst usikker fremtid i møte. Også lærerutdanningen som sådan, er under press. I følge en melding fra NTB gjengitt i Aftenposten 14. mai, opplyser Statistisk Sentralbyrå (SSB) at nyutdannede lærere slutter i hopetall før de har jobbet to år som lærere. Hele fire av ti slutter det første av halvannet år etter endt utdanning. I den samme meldingen blir det også opplyst at det ble uteksaminert færre lærere i 2011 enn i Som om ikke dette er nok, minner SSB oss om at mange lærere nå skal gå av med pensjon. I følge SSBs beregninger er fasiten denne: Om åtte år i 2020 vil vi mangle lærere. På denne bakgrunn kan man spørre om det blir flere lærere i skolen når allmennlæreren forsvinner og faglæreren overtar? Hvilken betydning får studentens eget fagvalg for oppslutningen om læreryrket? Når lærermangelen inntreffer, hvem vil rektor ansette, allmennlæreren eller faglæreren? Et viktig mål med reformen var å styrke basisfagene og lærernes faglige kompetanse. Gitt at det er god lærerdekning, kan dette ha mye for seg. Men hvis det blir lærermangel, kan det være grunn til å frykte at en del nyutdannede lærere kan bli satt til å undervise i fag de ikke har utdanning i. Det var ikke formålet med reformen, men det kan raskt bli resultatet. Situasjonen er temmelig parallell i barnehagen. Det er etter hvert bygget mange barnehager, og ungene strømmer på. Men det er en skrikende mangel på fagutdannede førskolelærere. Under Utdanning 15

16 Hjelp! Personlig er jeg redd for at jeg ville føle meg maktesløs i en slik situasjon. Pers far er psykisk syk! 16 Under Utdanning

17 Foreldresamtaler kan være skummelt for en nyutdannet lærer. Foreldre kommer inn til en avtalt samtale hvor det skal snakkes om hvor barnet deres er på det sosiale planet, og hvordan barnet deres presterer faglig. Slik er i hvert fall A4-versjonen vi får servert. I løpet av utdanningen får en forhåpentligvis en innføring i hva disse samtalene kan inneholde, og hvordan en kan arrangere dem. Men foreldresamtaler og foreldresamarbeid kan romme så mye mer enn A4-versjonen. I denne artikkelen vil jeg sette fokus på aspekter rundt dette med psykisk sykdom. Av: Linda Thu, arbeidsutvalget Læreren har en stor rolle i elevenes liv, og vi er lovpålagt samarbeid med deres foreldre/ foresatte. På Utdanningsdirektoratets sider står det blant annet følgende om foreldresamarbeid: «Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova». Hva skal jeg gjøre? Hvem skal lære oss studenter hvordan vi skal takle, svare, tolke og veilede foreldre som enten har et barn med spesielle behov, eller som kanskje selv har spesielle behov? Hvor er fokuset i utdanningene våre på slike komplekse spørsmål? Vi vet at det finnes mange personer med problemer som ikke automatisk synes utenpå. Hva bør, må og skal vi som lærere kunne? Hvor mye bør, skal og må vi gjøre? Er det lærers jobb å gjøre noe? Er det ikke derfor det finnes andre instanser? Jeg stiller mange spørsmål, og kan dessverre ikke gi så mange svar. I løpet av min utdanning har det vært for lite dialog rundt slike dilemma. Det sies ofte at en ikke er ferdig utdannet selv om en er ferdig med studiene. Dette er jeg enig i, men hvem skal lære oss opp i de spørsmålene som er trukket frem ovenfor? Nyutdannede kan bli kontaktlærere allerede det første året etter endt utdanning. Hvordan skal de eventuelt takle slike utfordrende oppgaver, i tillegg til alt det andre som er nytt? Hva skjer om du får en telefon hvor du blir informert om at far til Per er innlagt på grunn av psykisk sykdom? Hva skal du som profesjonell yrkesutøver gjøre i forhold til skole/hjemsamarbeidet, og ikke minst hva og hvordan skal du tilnærme deg Per? La oss si at Per i tillegg er en gutt du til tider sliter med, og som i etterkant av fars innleggelse gråter om du gir ham et strengt blikk. Personlig er jeg redd for at jeg ville føle meg maktesløs i en slik situasjon. Noe jeg antar jeg ikke er alene om. Når en leser på Utdanningsdirektoratets sider, står det en del om hva en skal gjøre når en elev er syk over lengre tid. Det finnes ikke så mye informasjon om hva en skal gjøre om foreldre eller foresatte er syke over lengre tid. Hva gjør jeg nå? Skolen vil kanskje ha permer eller skriv hvor en kan lese seg opp på kriser i familien. En kan snakke med helsesøster eller sosiallærer på skolen, eller en kan kontakte PPT. Men hva sier en om en ikke har oppsøkt slik informasjon når moren til Per en dag ringer? En kan ikke si at dette er noe du kan lite om, for så å legge på. Noe må en kunne svare henne. I løpet av min utdanning har det vært for lite dialog rundt slike dilemma. Jeg undres på om dette er en oppgave som kan knyttes opp mot veilederordningen, som en har krav på gjennom den lovpålagte ordninga om veiledning for nyutdanna. Det kan være en løsning, men da må det legges til rette for en god veiledningsordning med et reelt tilbud til hver enkelt nyutdannet lærer. Kanskje må noe av den grunnleggende teorien rundt barn med psykisk syke foreldre være på plass allerede når en er ferdig med lærerstudiet, slik at en har et teoretisk grunnlag å bygge praktiske erfaringer på. Det finnes ikke så mye informasjon om hva en skal gjøre om foreldre eller foresatte er syke over lengre tid. Foreldre med rusproblemer Jeg har i denne teksten tatt utgangspunkt i psykisk sykdom. En nærliggende problemstilling som er naturlig å nevne i denne sammenheng, er barn med foreldre som har rusproblemer. I faglitteratur blir disse to familiesituasjonene ofte behandlet under ett, på grunn av en del likhetstrekk. Ved Universitetet i Stavanger (UiS) tilbys ekstrakurset Forebygging av psykososiale problemer med hovedvekt på rusområdet. Dette er et kurs på 15 studiepoeng som ligger utenfor lærerutdanningen. Kurset er et godt supplement for de som velger (og har kapasitet til) å ta det. Det gir ikke kunnskap om hva som konkret kan gjøres i situasjonene som er trukket frem i denne teksten, men det gir begreper og en innføring i fagområdet, slik at en kan opparbeide en bedre forståelsesramme rundt slike dilemma. Spørsmålet er hvorvidt kurset, eller deler av kurset, burde være en integrert del av utdanningene som kvalifiserer til arbeid med barn og ungdom. Jeg ønsker at dette er et område som lærerutdanningen må ta mer tak i, samt videreføres inn i veiledning for nyutdannede. Under Utdanning 17

18 Internasjonal utveksling Skrevet av Victoria F. Refsnes, redaksjonsmedlem. Hvert eneste år reiser tusener av norske studenter på kryss og tvers av landegrenser for å studere. Tallene har vokst i årene etter at Stortingsmelding nr. 27 krevde at alle studenter skulle få mulighet til å ta deler av sitt studium ved et utenlandsk lærested eller gjennomføre forskning i utlandet. Det ble da stilt krav om at alle norske læresteder skulle bygge opp et nettverk for studentutveksling og fag- og forskningssamarbeid. På noen studier har skoler lagt til rette for at man kan ta praksisperioder i utlandet. Men hvordan skal man gå frem for å få dra på utveksling? Nyttige nettsted for deg som planlegger utveksling: (Privat helsetrygdekort for reiser i Europa). (Stortingsmelding nr. 27). 18 Under Utdanning

19 Det finnes flere veier til utveksling for oss lærerstudenter. Enten man velger å ta et organisert semester i utlandet, eller om man ønsker å stå mer på egne ben så er mulighetene mange. Selv har jeg hatt et feltarbeidsopphold i Australia, som en del av mitt førskolelærer bachelorsstudium ved Høgskulen i Volda. Første steg er å undersøke hvilke samarbeidsavtaler din høgskole eller universitet har med andre skoler, og om det er tilrettelagt for eventuelle feltstudier eller praksisperioder som kan gjennomføres i utlandet. Mange skoler har en internasjonal koordinator som kan veilede deg i prosessen, og som kanskje kan hjelpe deg å finne interessante studier i utlandet gjennom andre skoler. Det er viktig å starte planleggingen tidlig, da det kan hende du må gjennomføre språktester før du får studieplass ved enkelte studieinstitusjoner. Noen kan også ha gitte opptakskrav. Dersom man reiser til tropiske land er det kanskje noen vaksiner man bør ta. Dette må du rådføre deg med legen din om. Noen vaksiner må kanskje tas minst 6 måneder før avreise. Husk å snakke med forsikringsselskapet ditt! Det er ofte en begrensning på hvor mange dager man kan oppholde seg i utlandet per år, og dette kan det hende du må endre på før du drar. Har du forsikring gjennom PS, er du dekket på utenlandsopphold inntil 3 måneder sammenhengende. Videre er det viktig å undersøke hva slags utgifter du får i forbindelse med skolepenger og oppholdskostnader. De fleste studier kvalifiserer til ekstra stipendstøtte fra lånekassen. På Lånekassen sine nettsider er det en egen side for de som skal studere i utlandet. Det kan være lurt å ta kontakt med Lånekassens kundeservice ved å bruke egen meldingsboks på din side. Da vet du at du har alt skriftlig i tilfelle noe av informasjonen du får skulle vise seg å inneholde feil. Her snakker jeg av erfaring. Noen studier og forskningsprosjekter kvalifiserer også for andre stipendordninger. Noen studieinstitusjoner har såkalte Erasmusstipend eller friplasser som blir loddet ut gjennom skoleåret. Dersom du planlegger å reise sammen med andre, bør dere på forhånd bli enige om noen grupperegler som alle signerer. Dette høres kanskje litt unødvendig ut, men når man skal bo tett på hverandre kan disse reglene være greie å ha. Eksempler på hva som bør stå i slike regler er om man skal ha en rulleringsliste på hvem som går først i dusjen, vasker klær, lager middag og annet. Selv om man er gode venner fra før, er det lett for at det oppstår konflikter, og da er det viktig å kunne tenke seg om; Er dette noe det er verdt å lage konflikt over? Det finnes mange gode grunner til å ta deler av utdanningen i utlandet. Dersom man reiser til fremmedspråklige land kan man forbedre sine språkferdigheter. Man lærer om nye kulturer og det er en opplevelse bare å være der. Noen har kanskje hørt om det man kaller kultursjokk. Dette er noe som er helt vanlig å oppleve når man reiser til fremmede land. Dette går over og på kort tid så føler du deg som hjemme. Et av regjeringens argumenter for å tilrettelegge for internasjonalisering er det at vi kan lære av andre. En utvekslingsstudent er med på utveksle kunnskap med andre. Og sist men ikke minst er det bra å ha på CV n sin at man har vært i utlandet i løpet av utdanningen. Da jeg skulle søke på førskolelærerstudiet valgte jeg studiested på bakgrunn av hva slags tilbud de hadde når det kom til internasjonalisering. Noen bekjente hadde vært på feltarbeid i utlandet og anbefalte dette på det sterkeste. Dermed var jeg solgt. For var det et mål jeg hadde i utdanningen min, i tillegg til å bli kunnskapsrik, så var det å få et utenlandsopphold som en del av studiet. Jeg valgte å reise til en barnehage i Melbourne, sør i Australia. Vi måtte selv danne grupper, velge problemstilling, finne institusjoner å besøke og organisere reisen vår. Selve feltarbeidsrapporten ble levert inn som en gruppeeksamen med bestått/ ikke bestått. Vi lærte mye av både planleggingsfasen, australiaoppholdet og ikke minst av vårt forskningsarbeid. Det var hektisk både før og etter turen, men alle minnene jeg sitter igjen med, og de erfaringene jeg gjorde meg, vil jeg ha med meg resten av livet. Nå planlegger jeg bare hva det neste skal bli. Man må vel ha en fordypning etter hvert? Under Utdanning 19

20 Hva er en god lærer? Det har skjedd en stille okkupasjon av skolen de siste årene. Den økonomiske forestillingsverdenen har invadert skolen, tatt makten over det pedagogiske profesjons språket og forsøker å styre våre tanker om en god skole i bestemte retninger. Det er det kommersielle maktspråket som taler gjennom termer som kvalitet, effektivitet, resultater, måloppnåelse og utbytte. Dette språket forsøker også å fordreie vår forståelse av hva en god lærer er for noe. Av Gunn Imsen. Professor, Pedagogisk institutt, NTNU. Gunn Imsen. Professor, Pedagogisk institutt, NTNU. Som lærstudent er du selvfølgelig interessert i å bli en god lærer. Det handler om å finne sin egen stil, å være levende, ryddig og strukturert, og å bruke hele seg selv til å skape en meningsfylt læringssituasjon for elevene. Det fins mange måter å være en god lærer på, kanskje like mange måter som det fins lærere. Samtidig opplever vi at både forskningen og den utdanningspolitiske debatten forsøker å etablere oppskrifter på hvordan du skal utføre en god lærerpraksis. Det diskuteres lekser og leksehjelp, baseskoler versus tradisjonelle klasserom og prosjekt versus fagsentrert un dervisning. Spøkelset i bakgrunnen er hele tiden hensynet til skolens kvalitet, som mange politikere oppfatter som ensbetydende med resultater på nasjonale prøver. Forskningen om lærere er rikholdig og omfatter mange sider ved lærernes virke, som lærersosialisering, hvordan lærere tenker og hvordan lærerkulturer fungerer. Den mest omfattende forskningstradisjonen er den såkalte «teacher effectiveness»-forskningen, som befatter seg med hva effektive lærere gjør for at elevene skal oppnå gode testresultater. Den viser blant annet at gode lærere underviser mye, har klar progresjon i undervisningen, de retter klare forventninger til elevene om hva de skal kunne, de stiller tydelige spørsmål og gir relevant tilbakemelding til elevene, de utnytter undervisningstiden maksimalt til læring, elevene er i liten grad overlatt til seg selv, og det er tett oppfølging av elevenes arbeider. Med andre ord: De står på hele tiden. Forskningen har også vært opptatt av det kollektive nivået, det vil si hva som kjennetegner gode skoler og gode lærerkulturer. Igjen er det effektivitets-forskningen som taler, i og med at det i hovedsak er skolens testresultater som er målestokken for kvalitet. Faktorer som ofte peker seg ut, er profesjonelt lederskap, at lærerne har felles visjoner og mål, og at de drar i samme retning, at hovedfokuset er på undervisning og læring, at undervisninger er målrettet og strukturert, det er god disiplin og løpende vurdering av elevenes framgang. Det er godt samarbeid mellom skole og hjem, og det arbeides mye med utvikling av lærernes kompetanse og endring av skolens praksis. Denne forskningen er som nevnt omfattende, og har nærmest eksplodert de siste to tiårene. Den har fått mye oppmerksomhet, også i Norge, noe populariteten til John Hatties bok «Visible learning» fra 2009 er eksempel på. Dermed er det duket for såkalte metastudier, som sammenholder mange forskjellige enkeltundersøkelser. Framtredende «school effectiveness»-forskere har konkludert med at det som skjer i klasserommene er langt viktigere enn de kollektive forholdene ved skolene når en skal forklare hvordan elevene gjør det på skolen. Dermed er vi tilbake til det individuelle lærerperspektivet som sier at læreren er viktigst når det kommer til stykket. Fortsatt er det elevenes «læringsutbytte» målt gjennom ulike tester som er kriteriet på en god skole. Oppmerksomheten ledes vekk fra de viktige struktur- og rammefaktorene, og legger ansvaret på den enkelte lærers skuldre. Dette er forskernes stemmer. De er bundet av forskningsverdenens oppfatninger av hvordan god forskning skal være, og det er et faktum at det er den kvantitative forskningen med målinger og avansert statistikk som har størst gjennomslagskraft, i alle fall på det politiske planet. Dermed blir mye av mangfoldet i skolens praksis skrellet vekk, og vi står igjen med nakne tall som forteller om faktorer, kvalitet, effektivitet, resultater, måloppnåelse og utbytte. Hva sier så elevene om hva en god lærer er for noe? Ved årets skoleslutt hadde Aftenposten den 16. juni en interessant reportasje hvor de presenterte resultatet fra en invitasjon til landets skoleelever om å fremme forslag på 20 Under Utdanning

Hva er en god lærer? Internasjonal utveksling. Ska jæ ta din tro? Tro åm ijen. www.pedagogstudentene.no

Hva er en god lærer? Internasjonal utveksling. Ska jæ ta din tro? Tro åm ijen. www.pedagogstudentene.no Hva er en god lærer? Internasjonal utveksling Ska jæ ta din tro? Tro åm ijen www.pedagogstudentene.no Er du på nett? Sjekk ut Pedagogstudentenes hjemmeside. Her kan du lese nyheter om skole og utdanning,

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Læreplan i religion, livssyn og etikk Læreplan i religion, livssyn og etikk http://www.udir.no/kl06/rle1-01 Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

FAGPLAN I RLE 8. KLASSE

FAGPLAN I RLE 8. KLASSE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I RLE 8. KLASSE 2011-2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 33-36 Forelesning, samtaler Film: Sofies verden Kap 1 s. 6-23. Plantest

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

Framtidsrettet lærerutdanning

Framtidsrettet lærerutdanning Framtidsrettet lærerutdanning Utdanningsforbundets policy-dokument www.utdanningsforbundet.no Lærerutdanning med vekt på kunnskaper og kvalitet Lærerutdanningene må sette barns, unges og voksnes læring,

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Kristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk:

Kristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk: Vi har bruker læreverket Vivo. Elevene arbeider i Arbeidsbok i dette faget. I møte med flere kulturer vil et livssynsmessig mangfold sette preg på samfunnet. Å kjenne til ulike religioner og livssyn, etikk

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- RESSURSER FORMER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- RESSURSER FORMER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 9. trinn 2015/16 Læreverk: Horisonter 9, Gyldendal Norsk Forlag, 2007 Med forbehold om endringer. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

Detaljer

Fagplan i RLE 4. trinn

Fagplan i RLE 4. trinn Fagplan i RLE 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 4 FILOSOFI OG ETIKK Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. 4 FILOSOFI OG ETIKK Gjengi

Detaljer

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters 16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn.

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 1 (5.-10. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 1 (5.-10. trinn) Emne GLU2041_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Religion, livssyn og etikk 1, emne 1 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2041_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere. Denne årsplanen bygger på formålsparagrafen for barnehager (barnehageloven 1), og er en del av planverket i Haga barnehage. Planen er godkjent som årsplan sammen med pedagogisk plan for personalet av SU

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune Avtaleerklæring Barnehage foreldre Sørreisa kommune Kommunens visjon, verdier og hovedmål ble vedtatt av Kommunestyret 26. oktober 2006 Barnehagene Vi er kjent for å være: Serviceinnstilt Kvalitetsbevisst

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 2. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Ungdomsskolen 2015-2016

Ungdomsskolen 2015-2016 Ungdomsskolen 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til ungdomsskolen på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig solid

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk

2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk 2RLE5101-2 RLE 1, emne 2: Religion, filosofi og etikk Emnekode: 2RLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen sspesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er et

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: VI I VERDEN 4 av Beate Børresen, Tove Larsen

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Velkommen til foreldremøte

Velkommen til foreldremøte Velkommen til foreldremøte Barnehageloven om formålet med barnehagen: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer