Personlighetsbasert føreropplæring

Transkript

1

2 Personlighetsbasert føreropplæring Elevens læringsmuligheter og lærerens handlingsrom Christin Tønseth, Oscar Amundsen, Marit Rismark, Astrid M. Sølvberg & Jorun M. Stenøien Forskningsenheten Voksne i livlang læring

3 ISBN Trondheim 2006

4 Personlighetsbasert føreropplæring i Forord Denne rapporten omhandler utprøvingen av et nytt opplegg for sikkerhetskurs på bane. Hensikten er å belyse muligheter og utfordringer i opplæringspraksisen, samt å peke på noen dilemmaer rundt kursets personlighetsbaserte differensiering. Rapporten er et resultat av et oppdrag fra Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Analysene baserer seg på observasjoner av elever og lærere i ulike opplæringssituasjoner på øvingsbanen, i tillegg til samtaler med elever, lærere og banepersonell. Vårt utgangspunkt har vært å undersøke hva som skaper gode læringssituasjoner for elevene i trafikkopplæringen. I rapporten viser vi hvordan trafikklærerne utfordres når hun / han skal arbeide ut fra et personlighetsbasert opplegg. Rapporten er utarbeidet ved NTNU ViLL (Forskningsenheten Voksne i livslang læring). Prosjektstaben har bestått av: Prosjektledere: Forskere: Marit Rismark og Christin Tønseth Oscar Amundsen Astrid M. Sølvberg Jorun M. Stenøien Trondheim, april 2006 Ragnhild Lofthus avdelingsdirektør Marit Rismark og Christin Tønseth prosjektledere

5 ii NTNU ViLL

6 Personlighetsbasert føreropplæring iii Innhold Sammendrag V Summary IX Kapittel 1 Innledning Bakgrunn Fire kategorier førere Læringsbetingelser hos de ulike elevtypene Oppbygging av rapporten KAPITTEL 2 Metode, framgangsmåter og utvalg Måleinstrumenter og lærerveiledning Kurs og veiledning av lærerne Praktisk gjennomføring Observasjonene og samtalene KAPITTEL 3 Gjennomføringen av øvelser på forsøkskurset A. Sikkerhet i bil B. Avstandsøvelse (demonstrasjon) C. Bremsing på ulike underlag med ulike teknikker D. Svingen : Tilpasning av fart og plassering på vei etter rådende omstendigheter E. Venstresving og påkjørsel av dukke (demoer) Et foreskrevet opplegg KAPITTEL 4 Dialogen som pedagogisk hjelpemiddel Dialogen som pedagogisk hjelpemiddel Utforming av dialogen KAPITTEL 5 Læringsmuligheter for elever kategorisert som spenningssøkere og risikotakere Avstandsøvelse for spenningssøker og risikotaker Eleven må innfri en tildelt rolle Dialog og tillit Mangel på klarhet i situasjonen Bruk av virkemidler: konkretisering og personifisering Oppsummering KAPITTEL 6 Læringsmuligheter for elever kategorisert som ansvarstakere og trygghetssøkere Avstandsøvelse for ansvarstaker og trygghetssøker Dialogen med ansvarstaker og trygghetssøker

7 iv NTNU ViLL Å ramme inn situasjonen Koplingen mellom teori og erfaring Konkretisering Oppsummering KAPITTEL 7 Forsøkskurset i lys av ordinært kurs Bruk av demonstrasjoner Baneledelse støtteapparat og motivator Mindre vekt på kontekstualisering Dialogen som læringsverktøy Rammer for situasjonen Dialog som skaper refleksjon og innsikt forutsigbarhet og tillit Oppsummering KAPITTEL 8 Utfordringer knyttet til trafikklærerrollen; kundetilfredshet, etikk og dialog Opplæringen foregår i en bedriftskontekst der fornøyde kunder er viktig--63 Noen etiske problemstillinger Differensiering og oppskriftsmessig opplæring: læringsdialogen og etablerte pedagogiske læringsprinsipp utfordres Oppsummering KAPITTEL 9 Utfordringer ved individtilpasning Referanser

8 Personlighetsbasert føreropplæring v Sammendrag I denne rapporten diskuteres utprøvingen av et nytt opplegg for sikkerhetskurs på bane (benevnt som forsøkskurset i rapporten). Vår hensikt har vært å belyse muligheter og utfordringer i opplæringspraksisen, samt å peke på noen dilemmaer rundt forsøkskursets personlighetsbaserte differensiering. Et undervisningsopplegg som er utarbeidet og prøvd ut i Sverige, danner utgangspunkt for det norske forsøkskurset. Undervisningsopplegget har bakgrunn i teorier om at mennesker har ulike personligheter som kan relateres til ulike behov i trafikkopplæringssammenheng (Linderholm 2003). Utgangspunktet har vært å sortere førere ved å bruke et testbatteri som bygger på D.A.T.E. Drivers Attitude Type Evaluator. Førere identifiseres og kategoriseres som tilhørende en av følgende fire kategorier: spenningssøker, risikotaker, ansvarstaker og trygghetssøker. Forsøkskurset tar utgangspunkt i føreropplæringens læreplaner og siktemålet har nær sammenheng med den langsiktige satsingen i norsk trafikksikkerhetsarbeid, der målet er nedgang i antall drepte og skadde i trafikken. Som et ledd i dette arbeidet handler forsøkskurset om å påvirke og endre trafikanters holdninger og trafikale atferd gjennom opplæring. I forbindelse med forsøksprosjektet ble det utarbeidet en lærerveiledning som beskriver de fire kategorienes læringspreferanser, de ulike øvelsene som skal gjennomføres og måter å kommunisere og tilrettelegge for de ulike kategorier elever. De 14 lærerne som deltok i forsøksprosjektet deltok innledningsvis på et tredagers kurs, der de ble forberedt i forhold til det nye individtilpassede opplegget som blir prøvd ut. Rapporten baserer seg på observasjoner av elever og lærere i én til én situasjoner i bilen. Vi har observert 14 elever som deltok i individtilpassede kurs, i tillegg til observasjoner av 10 elever som deltok på ordinære sikkerhetskurs på bane. I tillegg er det gjennomført samtaler med elever og lærere i tilknytning til forsøksprosjektet.

9 vi NTNU ViLL Diskusjonene og de spørsmål vi reiser i rapporten er basert på et forskningsperspektiv og en læringsforståelse der dialogen betraktes som det fremste læringsmedium. Forsøksprosjektet fremstår som et oversiktlig system, med fire personlighetstyper som følges opp av konkrete anvisninger og undervisningsverktøy som læreren kan benytte i dialogen med eleven. I tilknytning til dette, er det to kjernespørsmål som reises i rapporten. Det ene dreier seg om hva individualitet er, mens en annen diskusjon dreier seg om hvordan en kan fastslå en persons individualitet. Grovt forenklet handler dette om hvorvidt eleven gis mulighet til å presentere sin individualitet via samhandling med lærer, eller om elevens individualitet allerede er bestemt ved hjelp av et testbatteri. I forlengelsen av forsøksopplegget kan det reises en del pedagogiske spørsmål som befinner seg i spenningsfeltet mellom to akser der forståelsen av individualitet synes å være et nøkkelspørsmål: 1. en individuelt tilpasset opplæring basert på den enkelte elevs behov, slik disse kommer til uttrykk og vurderes i møtet mellom lærer og den enkelte elev 2. en individuelt tilpasset opplæring basert på personlighetstyper og påfølgende anvisninger for hvordan lærerne skal behandle elevgruppene. Lærerens mulighet for å utøve skjønn er relevant å diskutere med utgangspunkt i dette spenningsfeltet. I ordinær undervisning utøver læreren stor grad av skjønn når pedagogiske beslutninger skal taes. Forsøksprosjektet kan synes å legge opp til færre muligheter for å utøve skjønn i og med de konkrete anvisningene som følger personlighetstypene. Et interessant aspekt er hvorvidt gruppedifferensieringen som tilbys i forsøkskurset (benevnt som individtilpasset i lærerveiledningen) kan føre til at den individuelle differensieringen som retter seg mot hver enkelt elev, i realiteten svekkes. Dersom læreren først og fremst forholder seg til eleven ut fra den kategorien han/hun er plassert i, kan lærerens behov for å gjøre seg kjent med enkeltelever kunne komme i bakgrunnen. Slik kan det å gjøre seg kjent med enkeltelever synes mindre nødvendig enn om læreren selv skal utforme alle sider ved læringssituasjonen.

10 Personlighetsbasert føreropplæring vii Vår tilnærming innebærer at interaksjon, og dermed dialog, mellom lærer og elev betraktes som vesentlig for læring. Den gode dialog er basert på tillit, åpenhet, og likeverdighet (Isaac 1999, Rismark & Sølvberg 2006). Vi finner at disse betingelsene utfordres på flere måter i det individtilpassede undervisningsopplegget. Dialogen berøres når en del av opplegget innebærer at kategorier av elever skal utfordres, mislykkes og deretter konfronteres med egne feil. Også når læreren fremprovoserer en atferd som gjør at eleven oppfyller forventet atferd til den tildelte kategorien, vil dialogen kunne komme under press. Dette ut fra at eleven kan føle seg lurt, og dermed redusere tilliten til læreren. Dialogen utfordres også når manglende støtte og åpenhet rundt øvelsers hensikt og formål fører til at eleven blir sittende alene med fortolkningen av den fysiske situasjonen og selve læringsoppgaven. Dette kan utløse en usikkerhet hos eleven som leder oppmerksomheten mot andre forhold enn egen kjøring, eksempelvis det å finne ut hva læreren vet som eleven ikke selv får ta del i. Disse forholdene gjelder i første rekke for elever fra gruppen av spenningssøkere og risikotakere. En innføring av en individuell tilpasset føreropplæring etter den modellen som foreligger i det forsøkskurset vi har fulgt, øker bevisstheten rundt visse pedagogiske virkemidler. Demonstrasjonsøvelser, konkretisering, personifisering og fortelling er elementer som kan bidra positivt i fokuseringen på betydningen av riktig fart og avstand. Demonstrasjonsøvelser innebærer dialog og refleksjon mellom elever med ulike forutsetninger, som dermed gir mulighet for å utfordre egne trafikale holdninger og vurderinger. Vi peker imidlertid i rapporten på at den praksis som utgår fra forsøkskurset aktualiserer pedagogiske utfordringer for en dialogbasert trafikkopplæring med aktive elever, der lærerne utøver skjønn med basis i sin kompetanse og erfaring og ut fra det personlige møtet med eleven. Vi peker også på etiske problemstillinger vedrørende forsøkskurset. Dette er forhold vi anbefaler at det reflekteres omkring i det videre arbeidet med utforming av føreropplæringen. Ut fra begge disse saksforholdene synes det imidlertid relevant å peke på at en økt grad av åpenhet vil kunne være et konstruktivt bidrag i en videre utvikling, eventuell implementering, av former for individtilpasset opplæring. Teorier og forskningsresultater som ligger til

11 viii NTNU ViLL grunn for forsøkskurset byr utvilsomt på kunnskap som kan ha relevans for opplæringen; spørsmålet er hvordan slik kunnskap kan anvendes eller implementeres i en opplæringspraksis. Dersom en integrerer denne kunnskapen under full åpenhet, vil en kunne tematisere en rekke relevante forhold i dialog med elevene både i diskusjonsform og i øvelser på banen. Temaer som risikotaking og spenningssøking kan slik bli gjenstand for refleksjon hos elever og lærere og dermed bli en del av lærestoffet heller enn som styrende og forutbestemte forhold rundt læringssituasjonen, slik det nå synes å fremstå i forsøkskurset.

12 Personlighetsbasert føreropplæring ix Summary This report discusses the testing of a new programme for safety courses on skid-pan tracks (called the "pilot course" in the report). Our intention has been to show the possibilities and challenges in the training practice, and to point out some dilemmas arising from the personalitybased differentiation of the pilot course. The Norwegian pilot course is based on a training programme designed and tested in Sweden. Based on theories that individuals have different personalities that lead to different driver-training needs (Linderholm 2003), drivers are sorted according to a battery of tests using D.A.T.E. Driver Attitude Type Evaluator. Drivers are identified and slotted into one of the following four categories: sensation seeker, risk taker, responsibility taker and safety seeker. The aim of the pilot course is to satisfy the long-term focus of the Norwegian traffic safety activities, which is to reduce the number of persons killed and injured in traffic. As a stage in this activity the pilot course aims to influence and change the traffic attitudes and behaviour of drivers and pedestrians through training. An instructor's guide written for the pilot project describes the learning preferences of the four categories, the various training exercises to be carried out and ways of communicating and preparing for each of the categories. The fourteen instructors participating in the pilot project initially attended a three-day course on the new individually-adapted programme that was to be tested. The report is based on observations of students and instructors in oneon-one situations in the vehicle. We have observed fourteen students who participated in individually-adapted courses and ten students who attended regular skid-pan track safety courses. Conversations have also been held with students and instructors during the pilot project. The discussions we have had and the questions we raise in the report are based on a research perspective and understanding of learning

13 x NTNU ViLL where dialogue is considered the foremost learning medium. The pilot project is a system that is easy to understand, first four personality types are defined and then specific instructions and tools are given to the instructor to use in the dialogue with the student. Two core questions are also raised in the report: what is "individuality", and how do we determine a person's "individuality". Put in simple terms, we are looking at whether a student is given the opportunity to present his or her individuality through interaction with the instructor, or whether a student's individuality has already been determined using a battery of tests. Following the pilot project some pedagogical issues may be raised in the field of tension where the understanding of individuality appears to be the key issue: 1. individually-adapted instruction based on the needs of each student as expressed and assessed in the encounter between the instructor and the student 2. individually-adapted instruction based on personality types and subsequent guidelines on how the instructor is to deal with the student groups. The instructor's possibility to exercise judgement is a relevant issue to be discussed in this field of tension. In regular instruction the driving instructor exercises a high level of discretion when making decisions about the how to teach the individual. The pilot project might appear to restrict the possibility to exercise one's own judgement due to the specific guidelines that are provided for each of the personality types. One interesting aspect is whether the group differentiation offered in the pilot course might in fact undermine the individual differentiation of each student. If the instructor primarily deals with the student bearing in mind the category he or she is placed in, the instructor's need to become more acquainted with individual students might be subordinated. In other words, it could appear that getting to know each student better may seem less important than the case would be if the instructor has to design all the aspects of the learning situation. Our approach means that interaction, hence dialogue, between the instructor and the student is considered essential for learning. The good

14 Personlighetsbasert føreropplæring xi dialogue is based on trust, equality and candidness (Isaac 1999, Rismark & Sølvberg 2006). We find that these requirements are challenged in several ways in the instruction programme based on adaptation to each individual. The dialogue can be undermined when the programme calls for categories of students to be challenged, fail and then confronted with their own mistakes. When the instructor "provokes" behaviour to make the student satisfy the expected behaviour in accordance with the category the student has been placed in, the dialogue can be detrimentally affected as the student might feel "tricked", which in turn undermines his or her trust in the instructor. The dialogue is also challenged when the absence of support and candidness as to the purpose and aim of exercises leaves the student very much alone in his or her interpretation of the physical situation and learning assignment. This can undermine the student's self-confidence, and the focus might be moved to other aspects than his or her driving, for example to finding out what the instructor knows and what the student is not allowed to share in. This applies primarily to students in the "sensation seekers" and "risk takers" groups. The introduction of individually-adapted driving instruction based on the model used in the pilot course we have studied raises the awareness of some pedagogic techniques. Demonstration exercises, instantiation, personification and narratives are elements that may contribute positively to the focus on the importance of correct speeds and distances. Demonstration exercises imply dialogue and reflection between students with different backgrounds and skills, thus allowing students to challenge their own attitudes to and assessments of traffic situations. We draw attention in the report to the fact that the practice based on the pilot course raises awareness of the educational challenges for dialogue-based driving instruction with active students, where the instructor exercises judgement based on his or her competence and experience, and based on the personal encounter with the student. We also draw attention to ethical issues relating to the pilot course, recommending that these issues need to be reflected upon in the future when designing driving instruction courses.

15 xii NTNU ViLL Bearing these issues in mind, it is nonetheless important to point out that a higher level of candidness might be a constructive contribution to further development or implementation of forms of "training adapted to each individual". Theories and research results that constitute the basis for the pilot course undoubtedly offer knowledge that may be relevant for the instruction. The question is rather how such knowledge might be applied or implemented in the instruction practice. If this knowledge is integrated in a fully candid way, a number of relevant issues might be thematized in dialogue with the students, both in discussions and driving exercises on the skid-pan track. Themes such as "risk taking" and "sensation seeking" may thus become the object of reflection for students and instructors, hence becoming part of the teaching material rather than serving as controlling and predetermined elements surrounding the learning situation, as now appears to be the case with the pilot course.

16 Personlighetsbasert føreropplæring 1 Kapittel 1 Innledning I denne rapporten diskuteres utprøvingen av et nytt opplegg for sikkerhetskurs på bane. Vår hensikt har vært å belyse muligheter og utfordringer i opplæringspraksisen, samt trekke opp noen dilemmaer rundt forsøkskursets personlighetsbaserte differensiering. De hovedspørsmål som vi har tatt utgangspunkt i er: Hvordan skapes gode og læringsintensive læringssituasjoner for elever med ulike læreforutsetninger, og hvilke koplinger er mulig å trekke mellom gode læringssituasjoner og den individtilpassede opplæringen i forsøkskurset? I tillegg problematiserer vi elementer i den individtilpassede opplæringen (i forsøkskurset) opp i mot andre etablerte elementer i trafikklæreres praksis. Diskusjonene og de spørsmål vi reiser er basert på et forskningsperspektiv og en læringsforståelse der dialogen betraktes som det fremste læringsmedium. Bakgrunn I perioden gjennomfører Vegdirektoratet forsøksprosjektet Føreropplæring med differensiert innhold i Sikkerhetskurs på bane. Prosjektet dreier seg om å utvikle, utprøve og evaluere individtilpasset opplæring, slik den gjennomføres i forsøkskurset. Satsingen handler om å påvirke og endre trafikkatferd gjennom opplæring. En av hovedintensjonene er å innhente erfaringer fra opplæring som tar hensyn til personlighetsforskjeller ( læringsstil ) blant elevene. Forsøksprosjektet har bakgrunn i forskningsfunn om at mennesker har ulik personlighet og at de dermed har ulike behov i trafikkopplæringssammenheng (Linderholm 2003).

17 2 NTNU ViLL Prosjektets siktemål har nær sammenheng med den langsiktige satsingen i norsk trafikksikkerhetsarbeid. Samferdselsministeren uttrykte blant annet: Regjeringen ser på det store antallet skadde og drepte i vegtrafikken som et alvorlig samfunnsproblem. Derfor har vi lagt til grunn for det langsiktige trafikksikkerhetsarbeid en visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde. Visjonen betyr at Regjeringen, i tillegg til å føre en politikk med mål å redusere totalt antall ulykker, vil sette et sterkt fokus på virkemidler som kan redusere de alvorligste ulykkene (Samferdselsdepartementet 2000). Forsøksprosjektet er dermed forankret i en nasjonal satsing på trafikksikkerhet og kan sees som et virkemiddel for å nå målene i nullvisjonen. 1 Det inngår som en del av det nasjonale demonstrasjonsprosjektet for nullvisjonen, Trafikksikkerhet Lillehammer med nullvisjonen i sikte. 2 Nullvisjonen bygger på at trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for sikkerheten og en gjensidig forpliktelse i forhold til hverandre. Vegdirektoratets forsøksprosjekt dreier seg om å styrke trafikantenes bidrag gjennom en opplæring som gjør at bilførere i større grad overholder reglene i trafikken og viser aktsomhet. Myndighetene skal på sin side sørge for at trafikksystemet er så sikkert at en enkel feilhandling ikke fører til død eller livsvarig skade. Føreropplæringen har ambisjoner knyttet til selvinnsikt, holdningsskaping og refleksjon. Føreropplæringen som ble innført i januar 2005, Nullvisjonen omfatter et nasjonalt prosjekt som fokuserer på at ingen skal blir drept eller varig skadd i trafikken. Dette prosjektet inkluderer flere trafikale områder, hvorav trafikkopplæringen er ett område. Det er innenfor trafikkopplæringen at forsøksprosjektet Føreropplæring med differensiert innhold i Sikkerhetskurs på bane finner sted. Forsøksprosjektet består igjen av to prosjekter, hvorav TØI (Trafikkøkonomisk institutt) gjennomfører det ene og NTNU ViLL gjennomfører det andre. TØIs (Trafikkøkonomisk institutt) gjennomfører på oppdrag fra Statens vegvesen en effektevaluering i tilknytning til det individtilpassede opplegget som innebærer målinger av effekter på kort sikt og ettermåling på lang sikt. 1 2

18 Personlighetsbasert føreropplæring 3 baserer seg på GADGET 3 -modellen som opererer med 4 hierarkiske nivå for det som skal læres (Isachsen, Glad, Lindheim, Lund, Sagevik & Aaneby 2002): (1) Manøvreringsnivået, det vil si manøvrering av kjøretøyet, (2) det taktiske nivået, som omfatter valg og handlinger i forhold til trafikale situasjoner, (3) det strategiske nivået som handler om valg av reiser/turer og forhold knyttet til valgene og (4) det overordnete nivået, som omfatter generelle handlings- og vurderingstendenser. Den nye føreropplæringen i Norge omfatter i alt 18 moduler, med åtte moduler for lette kjøretøyklasser, seks moduler for tunge kjøretøy og fire moduler for tilhengere. Opplæringen er delt inn i fire trinn, der Trafikalt grunnkurs er obligatorisk startmodul som all annen føreropplæring bygger videre på. Alle kandidater må dermed minst ta to moduler for å oppnå førerrett til et bestemt kjøretøy. Innholdet i opplæringen omfatter til sammen syv tema som vektlegges og tilpasses det trinnet kandidaten befinner seg på i opplæringen. Noe av lærestoffet inngår også i flere klasser. Det legges imidlertid vekt på at lærestoffet vinkles og tilpasses de forskjellige klasser og trinn. En intensjon i omlegging til ny føreropplæring er å fokusere sterkere på det strategiske og overordnete nivået i opplæringen (Isachsen, Glad, Lindheim, Lund, Sagevik & Aaneby 2002; Rismark, Stenøien & Sølvberg 2004). Dette dreier seg blant annet om at eleven skal lære hvordan personlighet, sosial påvirkning, livsstil osv. virker inn på handlingsvalg. Selvinnsikt i egen kompetanse og egne handlings- og vurderingstendenser er også sentralt. I læreplanen for føreropplæringen heter det at undervisningen skal legges opp på en slik måte at eleven utvikler evne til refleksjon, til å ta andres perspektiv og til å samarbeide i trafikken. Det kreves at det tas hensyn til den enkelte elevs erfaringsbakgrunn og valg av aktiviteter og spørsmålsstilling skal i alle deler av opplæringen tilpasses slik at elevene får et godt læringsutbytte. Det anbefales å legge opp til problembasert undervisning, med toveis kommunikasjon og erfaringsutveksling rundt aktuelle problemstillinger. 3 GADGET: Akronym for Guiding Automobile Drivers trough Guidance, Education and Technology.

19 4 NTNU ViLL I læreplanene for føreropplæringen beskrives blant annet sikkerhetskurs på bane (Klasse B), det som tidligere het glattkjøringskurs. 4 Dette sikkerhetskurset, skal i følge læreplanen omfatte; 1. Mål, organisering og egne forventninger og mål. 2. Sikring av personer og gods i bil. 3. Bremsing og fartstilpassing. 4. Kjøring i sving. 5. Oppsummering og refleksjon. Det er sikkerhetskurset som forsøkskurset Føreropplæring med differensiert innhold i Sikkerhetskurs på bane, er rettet inn mot. I forsøkskursene rettes oppmerksomheten særlig mot de øverste nivåene i GADGET- modellen ved at man på bestemte måter vil påvirke hvordan førere opptrer i ulike trafikksituasjoner. Fire kategorier førere I denne rapporten diskuterer vi ulike sider ved forsøkskurset Føreropplæring med differensiert innhold i Sikkerhetskurs på bane. Her belyses en individtilpasset opplæring som bygger på en antagelse om at individer representerer ulike personligheter som har ulike behov når det gjelder presentasjon av lærestoffet. I henhold til intensjonene i nullvisjonsprosjektet er man opptatt av hvordan man kan nå ulykkesutsatte førere i trafikken, slik at opplæringen kan virke sikkerhetsfremmende. Forskning viser nemlig at unge førere bedømmer risikoen for å komme ut for en trafikkulykke som svært liten for egen del (Dejoy 1992; Gregersen 1995). Studier viser også at unge som er innblandet i ulykker ofte har en altfor optimistisk risikobedømming. Man finner i tillegg en gruppe unge som snarere undervurderer enn overvurderer sine egne kjøreferdigheter (Hatakka m.fl. 1998). I den forbindelse har ulike studier bidratt til kategoriseringer av førere basert på personlighet (Berg & Gregersen 1993; Linderholm 1997; Ulleberg 2002). 4 Lignende sikkerhetskurs på bane eller annet egnet område finnes også i andre førerkortklasser som klasse A og i tungbilklassene.

20 Personlighetsbasert føreropplæring 5 Linderholm (2003) deler førere i fire kategorier; spenningssøkere, risikotakere, ansvarstakere og trygghetssøkere. Linderholm (1995) tar utgangspunkt i to dimensjoner ved trafikksikkerhet når hun utformer et undervisningsopplegg tilpasset de fire kategorier førere: Holdning til høy hastighet ( farlig vs ufarlig ). Holdning til primær risikokilde ( trafikanter vs situasjonen ). Mens den første dimensjon handler om forskjellige føreres holdninger til høye hastigheter, uttrykker den andre dimensjonen hva man anser som hovedårsaken til de ulykker som skjer i trafikken. Med trafikanter menes individer (inkludert en selv) som befinner seg i trafikkmiljøet; bilførere, fotgjengere, syklister etc. Begrepet situasjon dekker et mer komplekst fenomen, og kan knyttes til utformingen av det totale trafikkmiljøet, slik som fysiske forhold ved veien, vær- og føreforhold, trafikkmengde, men også tekniske egenskaper ved kjøretøyet. En kan si at begrepet situasjon dekker egenskaper som ligger utenfor individets egen kontroll (Linderholm 2000). Gjennom å krysse de to dimensjonene, kommer så typologien over de fire kategoriene av unge trafikanter fram. Satt opp med tanke på hvilke holdninger som gjør seg gjeldende i forhold til de to dimensjonene hos de fire gruppene, kan gis følgende karakteristikker:

21 6 NTNU ViLL Holdninger til primær risikokilde Menneske Situasjon Holdninger til høy hastighet Ufarlig Farlig Spenningssøkeren Risikotakeren Ansvarstakeren Trygghetssøkeren Spenningssøkeren er en bilinteressert person som liker å kjøre fort og som mener at høye hastigheter er ufarlig. Denne typen fører vet at vi har ulike forutsetninger i trafikken, og at det er trafikantene ( du og jeg ) som utgjør den største risikoen i trafikken. Risikotakeren er en person som ser på bilen som et leketøy, og som ønsker å kjøre så fort som mulig. Hvis ulykker skjer, mener hun/han at årsaken ligger i ytre omstendigheter (krapp sving, dårlig føre o.l.). Denne gruppen førere bryter regler oftere enn andre grupper. Ansvarstakeren er en hensynsfull person som synes det er unødvendig å kjøre for fort. Denne typen fører anser høye hastigheter som farlig fordi dette kan føre til at man mister kontrollen over bilen. Ønsker å være vel forberedt, både generelt sett og i trafikken. Ansvarstakeren vet at det er trafikantene som utgjør den største risikoen i trafikken.