Personlighetsbasert føreropplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Personlighetsbasert føreropplæring"

Transkript

1

2 Personlighetsbasert føreropplæring Elevens læringsmuligheter og lærerens handlingsrom Christin Tønseth, Oscar Amundsen, Marit Rismark, Astrid M. Sølvberg & Jorun M. Stenøien Forskningsenheten Voksne i livlang læring

3 ISBN Trondheim 2006

4 Personlighetsbasert føreropplæring i Forord Denne rapporten omhandler utprøvingen av et nytt opplegg for sikkerhetskurs på bane. Hensikten er å belyse muligheter og utfordringer i opplæringspraksisen, samt å peke på noen dilemmaer rundt kursets personlighetsbaserte differensiering. Rapporten er et resultat av et oppdrag fra Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Analysene baserer seg på observasjoner av elever og lærere i ulike opplæringssituasjoner på øvingsbanen, i tillegg til samtaler med elever, lærere og banepersonell. Vårt utgangspunkt har vært å undersøke hva som skaper gode læringssituasjoner for elevene i trafikkopplæringen. I rapporten viser vi hvordan trafikklærerne utfordres når hun / han skal arbeide ut fra et personlighetsbasert opplegg. Rapporten er utarbeidet ved NTNU ViLL (Forskningsenheten Voksne i livslang læring). Prosjektstaben har bestått av: Prosjektledere: Forskere: Marit Rismark og Christin Tønseth Oscar Amundsen Astrid M. Sølvberg Jorun M. Stenøien Trondheim, april 2006 Ragnhild Lofthus avdelingsdirektør Marit Rismark og Christin Tønseth prosjektledere

5 ii NTNU ViLL

6 Personlighetsbasert føreropplæring iii Innhold Sammendrag V Summary IX Kapittel 1 Innledning Bakgrunn Fire kategorier førere Læringsbetingelser hos de ulike elevtypene Oppbygging av rapporten KAPITTEL 2 Metode, framgangsmåter og utvalg Måleinstrumenter og lærerveiledning Kurs og veiledning av lærerne Praktisk gjennomføring Observasjonene og samtalene KAPITTEL 3 Gjennomføringen av øvelser på forsøkskurset A. Sikkerhet i bil B. Avstandsøvelse (demonstrasjon) C. Bremsing på ulike underlag med ulike teknikker D. Svingen : Tilpasning av fart og plassering på vei etter rådende omstendigheter E. Venstresving og påkjørsel av dukke (demoer) Et foreskrevet opplegg KAPITTEL 4 Dialogen som pedagogisk hjelpemiddel Dialogen som pedagogisk hjelpemiddel Utforming av dialogen KAPITTEL 5 Læringsmuligheter for elever kategorisert som spenningssøkere og risikotakere Avstandsøvelse for spenningssøker og risikotaker Eleven må innfri en tildelt rolle Dialog og tillit Mangel på klarhet i situasjonen Bruk av virkemidler: konkretisering og personifisering Oppsummering KAPITTEL 6 Læringsmuligheter for elever kategorisert som ansvarstakere og trygghetssøkere Avstandsøvelse for ansvarstaker og trygghetssøker Dialogen med ansvarstaker og trygghetssøker

7 iv NTNU ViLL Å ramme inn situasjonen Koplingen mellom teori og erfaring Konkretisering Oppsummering KAPITTEL 7 Forsøkskurset i lys av ordinært kurs Bruk av demonstrasjoner Baneledelse støtteapparat og motivator Mindre vekt på kontekstualisering Dialogen som læringsverktøy Rammer for situasjonen Dialog som skaper refleksjon og innsikt forutsigbarhet og tillit Oppsummering KAPITTEL 8 Utfordringer knyttet til trafikklærerrollen; kundetilfredshet, etikk og dialog Opplæringen foregår i en bedriftskontekst der fornøyde kunder er viktig--63 Noen etiske problemstillinger Differensiering og oppskriftsmessig opplæring: læringsdialogen og etablerte pedagogiske læringsprinsipp utfordres Oppsummering KAPITTEL 9 Utfordringer ved individtilpasning Referanser

8 Personlighetsbasert føreropplæring v Sammendrag I denne rapporten diskuteres utprøvingen av et nytt opplegg for sikkerhetskurs på bane (benevnt som forsøkskurset i rapporten). Vår hensikt har vært å belyse muligheter og utfordringer i opplæringspraksisen, samt å peke på noen dilemmaer rundt forsøkskursets personlighetsbaserte differensiering. Et undervisningsopplegg som er utarbeidet og prøvd ut i Sverige, danner utgangspunkt for det norske forsøkskurset. Undervisningsopplegget har bakgrunn i teorier om at mennesker har ulike personligheter som kan relateres til ulike behov i trafikkopplæringssammenheng (Linderholm 2003). Utgangspunktet har vært å sortere førere ved å bruke et testbatteri som bygger på D.A.T.E. Drivers Attitude Type Evaluator. Førere identifiseres og kategoriseres som tilhørende en av følgende fire kategorier: spenningssøker, risikotaker, ansvarstaker og trygghetssøker. Forsøkskurset tar utgangspunkt i føreropplæringens læreplaner og siktemålet har nær sammenheng med den langsiktige satsingen i norsk trafikksikkerhetsarbeid, der målet er nedgang i antall drepte og skadde i trafikken. Som et ledd i dette arbeidet handler forsøkskurset om å påvirke og endre trafikanters holdninger og trafikale atferd gjennom opplæring. I forbindelse med forsøksprosjektet ble det utarbeidet en lærerveiledning som beskriver de fire kategorienes læringspreferanser, de ulike øvelsene som skal gjennomføres og måter å kommunisere og tilrettelegge for de ulike kategorier elever. De 14 lærerne som deltok i forsøksprosjektet deltok innledningsvis på et tredagers kurs, der de ble forberedt i forhold til det nye individtilpassede opplegget som blir prøvd ut. Rapporten baserer seg på observasjoner av elever og lærere i én til én situasjoner i bilen. Vi har observert 14 elever som deltok i individtilpassede kurs, i tillegg til observasjoner av 10 elever som deltok på ordinære sikkerhetskurs på bane. I tillegg er det gjennomført samtaler med elever og lærere i tilknytning til forsøksprosjektet.

9 vi NTNU ViLL Diskusjonene og de spørsmål vi reiser i rapporten er basert på et forskningsperspektiv og en læringsforståelse der dialogen betraktes som det fremste læringsmedium. Forsøksprosjektet fremstår som et oversiktlig system, med fire personlighetstyper som følges opp av konkrete anvisninger og undervisningsverktøy som læreren kan benytte i dialogen med eleven. I tilknytning til dette, er det to kjernespørsmål som reises i rapporten. Det ene dreier seg om hva individualitet er, mens en annen diskusjon dreier seg om hvordan en kan fastslå en persons individualitet. Grovt forenklet handler dette om hvorvidt eleven gis mulighet til å presentere sin individualitet via samhandling med lærer, eller om elevens individualitet allerede er bestemt ved hjelp av et testbatteri. I forlengelsen av forsøksopplegget kan det reises en del pedagogiske spørsmål som befinner seg i spenningsfeltet mellom to akser der forståelsen av individualitet synes å være et nøkkelspørsmål: 1. en individuelt tilpasset opplæring basert på den enkelte elevs behov, slik disse kommer til uttrykk og vurderes i møtet mellom lærer og den enkelte elev 2. en individuelt tilpasset opplæring basert på personlighetstyper og påfølgende anvisninger for hvordan lærerne skal behandle elevgruppene. Lærerens mulighet for å utøve skjønn er relevant å diskutere med utgangspunkt i dette spenningsfeltet. I ordinær undervisning utøver læreren stor grad av skjønn når pedagogiske beslutninger skal taes. Forsøksprosjektet kan synes å legge opp til færre muligheter for å utøve skjønn i og med de konkrete anvisningene som følger personlighetstypene. Et interessant aspekt er hvorvidt gruppedifferensieringen som tilbys i forsøkskurset (benevnt som individtilpasset i lærerveiledningen) kan føre til at den individuelle differensieringen som retter seg mot hver enkelt elev, i realiteten svekkes. Dersom læreren først og fremst forholder seg til eleven ut fra den kategorien han/hun er plassert i, kan lærerens behov for å gjøre seg kjent med enkeltelever kunne komme i bakgrunnen. Slik kan det å gjøre seg kjent med enkeltelever synes mindre nødvendig enn om læreren selv skal utforme alle sider ved læringssituasjonen.

10 Personlighetsbasert føreropplæring vii Vår tilnærming innebærer at interaksjon, og dermed dialog, mellom lærer og elev betraktes som vesentlig for læring. Den gode dialog er basert på tillit, åpenhet, og likeverdighet (Isaac 1999, Rismark & Sølvberg 2006). Vi finner at disse betingelsene utfordres på flere måter i det individtilpassede undervisningsopplegget. Dialogen berøres når en del av opplegget innebærer at kategorier av elever skal utfordres, mislykkes og deretter konfronteres med egne feil. Også når læreren fremprovoserer en atferd som gjør at eleven oppfyller forventet atferd til den tildelte kategorien, vil dialogen kunne komme under press. Dette ut fra at eleven kan føle seg lurt, og dermed redusere tilliten til læreren. Dialogen utfordres også når manglende støtte og åpenhet rundt øvelsers hensikt og formål fører til at eleven blir sittende alene med fortolkningen av den fysiske situasjonen og selve læringsoppgaven. Dette kan utløse en usikkerhet hos eleven som leder oppmerksomheten mot andre forhold enn egen kjøring, eksempelvis det å finne ut hva læreren vet som eleven ikke selv får ta del i. Disse forholdene gjelder i første rekke for elever fra gruppen av spenningssøkere og risikotakere. En innføring av en individuell tilpasset føreropplæring etter den modellen som foreligger i det forsøkskurset vi har fulgt, øker bevisstheten rundt visse pedagogiske virkemidler. Demonstrasjonsøvelser, konkretisering, personifisering og fortelling er elementer som kan bidra positivt i fokuseringen på betydningen av riktig fart og avstand. Demonstrasjonsøvelser innebærer dialog og refleksjon mellom elever med ulike forutsetninger, som dermed gir mulighet for å utfordre egne trafikale holdninger og vurderinger. Vi peker imidlertid i rapporten på at den praksis som utgår fra forsøkskurset aktualiserer pedagogiske utfordringer for en dialogbasert trafikkopplæring med aktive elever, der lærerne utøver skjønn med basis i sin kompetanse og erfaring og ut fra det personlige møtet med eleven. Vi peker også på etiske problemstillinger vedrørende forsøkskurset. Dette er forhold vi anbefaler at det reflekteres omkring i det videre arbeidet med utforming av føreropplæringen. Ut fra begge disse saksforholdene synes det imidlertid relevant å peke på at en økt grad av åpenhet vil kunne være et konstruktivt bidrag i en videre utvikling, eventuell implementering, av former for individtilpasset opplæring. Teorier og forskningsresultater som ligger til

11 viii NTNU ViLL grunn for forsøkskurset byr utvilsomt på kunnskap som kan ha relevans for opplæringen; spørsmålet er hvordan slik kunnskap kan anvendes eller implementeres i en opplæringspraksis. Dersom en integrerer denne kunnskapen under full åpenhet, vil en kunne tematisere en rekke relevante forhold i dialog med elevene både i diskusjonsform og i øvelser på banen. Temaer som risikotaking og spenningssøking kan slik bli gjenstand for refleksjon hos elever og lærere og dermed bli en del av lærestoffet heller enn som styrende og forutbestemte forhold rundt læringssituasjonen, slik det nå synes å fremstå i forsøkskurset.

12 Personlighetsbasert føreropplæring ix Summary This report discusses the testing of a new programme for safety courses on skid-pan tracks (called the "pilot course" in the report). Our intention has been to show the possibilities and challenges in the training practice, and to point out some dilemmas arising from the personalitybased differentiation of the pilot course. The Norwegian pilot course is based on a training programme designed and tested in Sweden. Based on theories that individuals have different personalities that lead to different driver-training needs (Linderholm 2003), drivers are sorted according to a battery of tests using D.A.T.E. Driver Attitude Type Evaluator. Drivers are identified and slotted into one of the following four categories: sensation seeker, risk taker, responsibility taker and safety seeker. The aim of the pilot course is to satisfy the long-term focus of the Norwegian traffic safety activities, which is to reduce the number of persons killed and injured in traffic. As a stage in this activity the pilot course aims to influence and change the traffic attitudes and behaviour of drivers and pedestrians through training. An instructor's guide written for the pilot project describes the learning preferences of the four categories, the various training exercises to be carried out and ways of communicating and preparing for each of the categories. The fourteen instructors participating in the pilot project initially attended a three-day course on the new individually-adapted programme that was to be tested. The report is based on observations of students and instructors in oneon-one situations in the vehicle. We have observed fourteen students who participated in individually-adapted courses and ten students who attended regular skid-pan track safety courses. Conversations have also been held with students and instructors during the pilot project. The discussions we have had and the questions we raise in the report are based on a research perspective and understanding of learning

13 x NTNU ViLL where dialogue is considered the foremost learning medium. The pilot project is a system that is easy to understand, first four personality types are defined and then specific instructions and tools are given to the instructor to use in the dialogue with the student. Two core questions are also raised in the report: what is "individuality", and how do we determine a person's "individuality". Put in simple terms, we are looking at whether a student is given the opportunity to present his or her individuality through interaction with the instructor, or whether a student's individuality has already been determined using a battery of tests. Following the pilot project some pedagogical issues may be raised in the field of tension where the understanding of individuality appears to be the key issue: 1. individually-adapted instruction based on the needs of each student as expressed and assessed in the encounter between the instructor and the student 2. individually-adapted instruction based on personality types and subsequent guidelines on how the instructor is to deal with the student groups. The instructor's possibility to exercise judgement is a relevant issue to be discussed in this field of tension. In regular instruction the driving instructor exercises a high level of discretion when making decisions about the how to teach the individual. The pilot project might appear to restrict the possibility to exercise one's own judgement due to the specific guidelines that are provided for each of the personality types. One interesting aspect is whether the group differentiation offered in the pilot course might in fact undermine the individual differentiation of each student. If the instructor primarily deals with the student bearing in mind the category he or she is placed in, the instructor's need to become more acquainted with individual students might be subordinated. In other words, it could appear that getting to know each student better may seem less important than the case would be if the instructor has to design all the aspects of the learning situation. Our approach means that interaction, hence dialogue, between the instructor and the student is considered essential for learning. The good

14 Personlighetsbasert føreropplæring xi dialogue is based on trust, equality and candidness (Isaac 1999, Rismark & Sølvberg 2006). We find that these requirements are challenged in several ways in the instruction programme based on adaptation to each individual. The dialogue can be undermined when the programme calls for categories of students to be challenged, fail and then confronted with their own mistakes. When the instructor "provokes" behaviour to make the student satisfy the expected behaviour in accordance with the category the student has been placed in, the dialogue can be detrimentally affected as the student might feel "tricked", which in turn undermines his or her trust in the instructor. The dialogue is also challenged when the absence of support and candidness as to the purpose and aim of exercises leaves the student very much alone in his or her interpretation of the physical situation and learning assignment. This can undermine the student's self-confidence, and the focus might be moved to other aspects than his or her driving, for example to finding out what the instructor knows and what the student is not allowed to share in. This applies primarily to students in the "sensation seekers" and "risk takers" groups. The introduction of individually-adapted driving instruction based on the model used in the pilot course we have studied raises the awareness of some pedagogic techniques. Demonstration exercises, instantiation, personification and narratives are elements that may contribute positively to the focus on the importance of correct speeds and distances. Demonstration exercises imply dialogue and reflection between students with different backgrounds and skills, thus allowing students to challenge their own attitudes to and assessments of traffic situations. We draw attention in the report to the fact that the practice based on the pilot course raises awareness of the educational challenges for dialogue-based driving instruction with active students, where the instructor exercises judgement based on his or her competence and experience, and based on the personal encounter with the student. We also draw attention to ethical issues relating to the pilot course, recommending that these issues need to be reflected upon in the future when designing driving instruction courses.

15 xii NTNU ViLL Bearing these issues in mind, it is nonetheless important to point out that a higher level of candidness might be a constructive contribution to further development or implementation of forms of "training adapted to each individual". Theories and research results that constitute the basis for the pilot course undoubtedly offer knowledge that may be relevant for the instruction. The question is rather how such knowledge might be applied or implemented in the instruction practice. If this knowledge is integrated in a fully candid way, a number of relevant issues might be thematized in dialogue with the students, both in discussions and driving exercises on the skid-pan track. Themes such as "risk taking" and "sensation seeking" may thus become the object of reflection for students and instructors, hence becoming part of the teaching material rather than serving as controlling and predetermined elements surrounding the learning situation, as now appears to be the case with the pilot course.

16 Personlighetsbasert føreropplæring 1 Kapittel 1 Innledning I denne rapporten diskuteres utprøvingen av et nytt opplegg for sikkerhetskurs på bane. Vår hensikt har vært å belyse muligheter og utfordringer i opplæringspraksisen, samt trekke opp noen dilemmaer rundt forsøkskursets personlighetsbaserte differensiering. De hovedspørsmål som vi har tatt utgangspunkt i er: Hvordan skapes gode og læringsintensive læringssituasjoner for elever med ulike læreforutsetninger, og hvilke koplinger er mulig å trekke mellom gode læringssituasjoner og den individtilpassede opplæringen i forsøkskurset? I tillegg problematiserer vi elementer i den individtilpassede opplæringen (i forsøkskurset) opp i mot andre etablerte elementer i trafikklæreres praksis. Diskusjonene og de spørsmål vi reiser er basert på et forskningsperspektiv og en læringsforståelse der dialogen betraktes som det fremste læringsmedium. Bakgrunn I perioden gjennomfører Vegdirektoratet forsøksprosjektet Føreropplæring med differensiert innhold i Sikkerhetskurs på bane. Prosjektet dreier seg om å utvikle, utprøve og evaluere individtilpasset opplæring, slik den gjennomføres i forsøkskurset. Satsingen handler om å påvirke og endre trafikkatferd gjennom opplæring. En av hovedintensjonene er å innhente erfaringer fra opplæring som tar hensyn til personlighetsforskjeller ( læringsstil ) blant elevene. Forsøksprosjektet har bakgrunn i forskningsfunn om at mennesker har ulik personlighet og at de dermed har ulike behov i trafikkopplæringssammenheng (Linderholm 2003).

17 2 NTNU ViLL Prosjektets siktemål har nær sammenheng med den langsiktige satsingen i norsk trafikksikkerhetsarbeid. Samferdselsministeren uttrykte blant annet: Regjeringen ser på det store antallet skadde og drepte i vegtrafikken som et alvorlig samfunnsproblem. Derfor har vi lagt til grunn for det langsiktige trafikksikkerhetsarbeid en visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde. Visjonen betyr at Regjeringen, i tillegg til å føre en politikk med mål å redusere totalt antall ulykker, vil sette et sterkt fokus på virkemidler som kan redusere de alvorligste ulykkene (Samferdselsdepartementet 2000). Forsøksprosjektet er dermed forankret i en nasjonal satsing på trafikksikkerhet og kan sees som et virkemiddel for å nå målene i nullvisjonen. 1 Det inngår som en del av det nasjonale demonstrasjonsprosjektet for nullvisjonen, Trafikksikkerhet Lillehammer med nullvisjonen i sikte. 2 Nullvisjonen bygger på at trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for sikkerheten og en gjensidig forpliktelse i forhold til hverandre. Vegdirektoratets forsøksprosjekt dreier seg om å styrke trafikantenes bidrag gjennom en opplæring som gjør at bilførere i større grad overholder reglene i trafikken og viser aktsomhet. Myndighetene skal på sin side sørge for at trafikksystemet er så sikkert at en enkel feilhandling ikke fører til død eller livsvarig skade. Føreropplæringen har ambisjoner knyttet til selvinnsikt, holdningsskaping og refleksjon. Føreropplæringen som ble innført i januar 2005, Nullvisjonen omfatter et nasjonalt prosjekt som fokuserer på at ingen skal blir drept eller varig skadd i trafikken. Dette prosjektet inkluderer flere trafikale områder, hvorav trafikkopplæringen er ett område. Det er innenfor trafikkopplæringen at forsøksprosjektet Føreropplæring med differensiert innhold i Sikkerhetskurs på bane finner sted. Forsøksprosjektet består igjen av to prosjekter, hvorav TØI (Trafikkøkonomisk institutt) gjennomfører det ene og NTNU ViLL gjennomfører det andre. TØIs (Trafikkøkonomisk institutt) gjennomfører på oppdrag fra Statens vegvesen en effektevaluering i tilknytning til det individtilpassede opplegget som innebærer målinger av effekter på kort sikt og ettermåling på lang sikt. 1 2

18 Personlighetsbasert føreropplæring 3 baserer seg på GADGET 3 -modellen som opererer med 4 hierarkiske nivå for det som skal læres (Isachsen, Glad, Lindheim, Lund, Sagevik & Aaneby 2002): (1) Manøvreringsnivået, det vil si manøvrering av kjøretøyet, (2) det taktiske nivået, som omfatter valg og handlinger i forhold til trafikale situasjoner, (3) det strategiske nivået som handler om valg av reiser/turer og forhold knyttet til valgene og (4) det overordnete nivået, som omfatter generelle handlings- og vurderingstendenser. Den nye føreropplæringen i Norge omfatter i alt 18 moduler, med åtte moduler for lette kjøretøyklasser, seks moduler for tunge kjøretøy og fire moduler for tilhengere. Opplæringen er delt inn i fire trinn, der Trafikalt grunnkurs er obligatorisk startmodul som all annen føreropplæring bygger videre på. Alle kandidater må dermed minst ta to moduler for å oppnå førerrett til et bestemt kjøretøy. Innholdet i opplæringen omfatter til sammen syv tema som vektlegges og tilpasses det trinnet kandidaten befinner seg på i opplæringen. Noe av lærestoffet inngår også i flere klasser. Det legges imidlertid vekt på at lærestoffet vinkles og tilpasses de forskjellige klasser og trinn. En intensjon i omlegging til ny føreropplæring er å fokusere sterkere på det strategiske og overordnete nivået i opplæringen (Isachsen, Glad, Lindheim, Lund, Sagevik & Aaneby 2002; Rismark, Stenøien & Sølvberg 2004). Dette dreier seg blant annet om at eleven skal lære hvordan personlighet, sosial påvirkning, livsstil osv. virker inn på handlingsvalg. Selvinnsikt i egen kompetanse og egne handlings- og vurderingstendenser er også sentralt. I læreplanen for føreropplæringen heter det at undervisningen skal legges opp på en slik måte at eleven utvikler evne til refleksjon, til å ta andres perspektiv og til å samarbeide i trafikken. Det kreves at det tas hensyn til den enkelte elevs erfaringsbakgrunn og valg av aktiviteter og spørsmålsstilling skal i alle deler av opplæringen tilpasses slik at elevene får et godt læringsutbytte. Det anbefales å legge opp til problembasert undervisning, med toveis kommunikasjon og erfaringsutveksling rundt aktuelle problemstillinger. 3 GADGET: Akronym for Guiding Automobile Drivers trough Guidance, Education and Technology.

19 4 NTNU ViLL I læreplanene for føreropplæringen beskrives blant annet sikkerhetskurs på bane (Klasse B), det som tidligere het glattkjøringskurs. 4 Dette sikkerhetskurset, skal i følge læreplanen omfatte; 1. Mål, organisering og egne forventninger og mål. 2. Sikring av personer og gods i bil. 3. Bremsing og fartstilpassing. 4. Kjøring i sving. 5. Oppsummering og refleksjon. Det er sikkerhetskurset som forsøkskurset Føreropplæring med differensiert innhold i Sikkerhetskurs på bane, er rettet inn mot. I forsøkskursene rettes oppmerksomheten særlig mot de øverste nivåene i GADGET- modellen ved at man på bestemte måter vil påvirke hvordan førere opptrer i ulike trafikksituasjoner. Fire kategorier førere I denne rapporten diskuterer vi ulike sider ved forsøkskurset Føreropplæring med differensiert innhold i Sikkerhetskurs på bane. Her belyses en individtilpasset opplæring som bygger på en antagelse om at individer representerer ulike personligheter som har ulike behov når det gjelder presentasjon av lærestoffet. I henhold til intensjonene i nullvisjonsprosjektet er man opptatt av hvordan man kan nå ulykkesutsatte førere i trafikken, slik at opplæringen kan virke sikkerhetsfremmende. Forskning viser nemlig at unge førere bedømmer risikoen for å komme ut for en trafikkulykke som svært liten for egen del (Dejoy 1992; Gregersen 1995). Studier viser også at unge som er innblandet i ulykker ofte har en altfor optimistisk risikobedømming. Man finner i tillegg en gruppe unge som snarere undervurderer enn overvurderer sine egne kjøreferdigheter (Hatakka m.fl. 1998). I den forbindelse har ulike studier bidratt til kategoriseringer av førere basert på personlighet (Berg & Gregersen 1993; Linderholm 1997; Ulleberg 2002). 4 Lignende sikkerhetskurs på bane eller annet egnet område finnes også i andre førerkortklasser som klasse A og i tungbilklassene.

20 Personlighetsbasert føreropplæring 5 Linderholm (2003) deler førere i fire kategorier; spenningssøkere, risikotakere, ansvarstakere og trygghetssøkere. Linderholm (1995) tar utgangspunkt i to dimensjoner ved trafikksikkerhet når hun utformer et undervisningsopplegg tilpasset de fire kategorier førere: Holdning til høy hastighet ( farlig vs ufarlig ). Holdning til primær risikokilde ( trafikanter vs situasjonen ). Mens den første dimensjon handler om forskjellige føreres holdninger til høye hastigheter, uttrykker den andre dimensjonen hva man anser som hovedårsaken til de ulykker som skjer i trafikken. Med trafikanter menes individer (inkludert en selv) som befinner seg i trafikkmiljøet; bilførere, fotgjengere, syklister etc. Begrepet situasjon dekker et mer komplekst fenomen, og kan knyttes til utformingen av det totale trafikkmiljøet, slik som fysiske forhold ved veien, vær- og føreforhold, trafikkmengde, men også tekniske egenskaper ved kjøretøyet. En kan si at begrepet situasjon dekker egenskaper som ligger utenfor individets egen kontroll (Linderholm 2000). Gjennom å krysse de to dimensjonene, kommer så typologien over de fire kategoriene av unge trafikanter fram. Satt opp med tanke på hvilke holdninger som gjør seg gjeldende i forhold til de to dimensjonene hos de fire gruppene, kan gis følgende karakteristikker:

21 6 NTNU ViLL Holdninger til primær risikokilde Menneske Situasjon Holdninger til høy hastighet Ufarlig Farlig Spenningssøkeren Risikotakeren Ansvarstakeren Trygghetssøkeren Spenningssøkeren er en bilinteressert person som liker å kjøre fort og som mener at høye hastigheter er ufarlig. Denne typen fører vet at vi har ulike forutsetninger i trafikken, og at det er trafikantene ( du og jeg ) som utgjør den største risikoen i trafikken. Risikotakeren er en person som ser på bilen som et leketøy, og som ønsker å kjøre så fort som mulig. Hvis ulykker skjer, mener hun/han at årsaken ligger i ytre omstendigheter (krapp sving, dårlig føre o.l.). Denne gruppen førere bryter regler oftere enn andre grupper. Ansvarstakeren er en hensynsfull person som synes det er unødvendig å kjøre for fort. Denne typen fører anser høye hastigheter som farlig fordi dette kan føre til at man mister kontrollen over bilen. Ønsker å være vel forberedt, både generelt sett og i trafikken. Ansvarstakeren vet at det er trafikantene som utgjør den største risikoen i trafikken.

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres

Detaljer

Nå treffer vi eleven mer "hjemme"

Nå treffer vi eleven mer hjemme Nå treffer vi eleven mer "hjemme" Trafikklæreres erfaringer med individtilpasset opplæring Vegdirektoratet Forord I overkant av 300 ungdommer fra Lillehammerområdet har i 2005 fått tilbud om individtilpasset

Detaljer

Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre?

Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre? Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre? 1 Hva sier forskningen? Forskning fra flere land har vist at «glattkjøringskurs» ikke har noen effekt på ulykkesrisikoen, eller har negativ effekt.

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Læring og næring. Trafikklærerens utvikling av didaktisk kompetanse i skjæringsfeltet mellom fag, læringsforståelse og kultur

Læring og næring. Trafikklærerens utvikling av didaktisk kompetanse i skjæringsfeltet mellom fag, læringsforståelse og kultur Læring og næring Trafikklærerens utvikling av didaktisk kompetanse i skjæringsfeltet mellom fag, læringsforståelse og kultur Oscar Amundsen, Marit Rismark & Astrid M. Sølvberg Forskningsenheten Voksne

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Nasjonal transportplan for perioden 2002-2011:

Nasjonal transportplan for perioden 2002-2011: Nasjonal transportplan for perioden 2002-2011: Samferdselsdepartementet vil innføre eit modulbasert føraropplæringssystem vurdere nærmare omfang og emne for obligatorisk opplæring for alle førarkortklasser

Detaljer

Morten Fransrud & Stig Arne Graven 17.02.2010 1

Morten Fransrud & Stig Arne Graven 17.02.2010 1 Morten Fransrud & Stig Arne Graven 17.02.2010 1 Mål: Gjennom forelesning, opplevelse og aktivitet videreutvikle egen kompetanse i å gjennomføre sikkerhetskurs på bane med godt utbytte og høy elevaktivitet.

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Veiledningsdag i Tromsø 2.sept. Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring Veien til førerkort Dagens føreropplæring har fire trinn og avsluttes etter oppkjøring. Skal resultatet bli bra, bør du sette av minst 100 timer til øvelseskjøring. Det fremste målet med føreropplæringen

Detaljer

Kunnskap og trafikkforståelse

Kunnskap og trafikkforståelse Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Etter trafikalt grunnkurs kontaktet vi en trafikkskole og tok de første kjøretimene. Vi tok noen timer på trafikkskolen, øvde privat, tok nye timer osv. Det var en

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Agathe Backer-Grøndahl Pål Ulleberg TØI rapport 943/2008. Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Agathe Backer-Grøndahl Pål Ulleberg TØI rapport 943/2008. Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko Agathe Backer-Grøndahl Pål Ulleberg TØI rapport 943/2008 Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI rapport 943/2008 Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Detaljer

Rapport. Individtilpasset føreropplæring. Et nullvisjonsprosjekt i Nord-Trøndelag 2006-2008. Eva Dalland. Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 54

Rapport. Individtilpasset føreropplæring. Et nullvisjonsprosjekt i Nord-Trøndelag 2006-2008. Eva Dalland. Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 54 Rapport Individtilpasset føreropplæring Et nullvisjonsprosjekt i Nord-Trøndelag 2006-2008 Eva Dalland Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 54 Steinkjer 2008 Individtilpasset føreropplæring Et nullvisjonsprosjekt

Detaljer

din kunnskapspartner 20.12.2010 1

din kunnskapspartner 20.12.2010 1 20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Begynn med føreropplæringen allerede nå!

Begynn med føreropplæringen allerede nå! Begynn med føreropplæringen allerede nå! Ulykkesrisiko Som du ser på bildet under er bilførere i alderen 18-24 år den mest ulykkesutsatte gruppen. Selv om antall drepte i trafikken

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord Sal B MC opplæring og veien videre Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord Forum for trafikkpedagogikk Mc opplæring status og veien videre - Karsten Nikolaisen Statens vegvesen, Region nord Innhold

Detaljer

SYNLIGHET. Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler.

SYNLIGHET. Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler. SAFETY INFORMATION Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler. SYNLIGHET Gjennomføring av tiltak som gjør at andre trafikanter ser deg er ett av flere viktige virkemiddler for å redusere

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim

Detaljer

Road User Education Project - europeiske krav og standarder

Road User Education Project - europeiske krav og standarder Road User Education Project - europeiske krav og standarder Per Gunnar Veltun Statens vegvesen Road User Education Project Eit prosjekt CIECA har gjennomført i 2013-2015 Minstekrav og standardar for Førarkompetanse

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Prosjekt Revidering av læreplaner tunge klasser. Kåre Robertsen

Prosjekt Revidering av læreplaner tunge klasser. Kåre Robertsen Prosjekt Revidering av læreplaner tunge klasser Kåre Robertsen Deltagende i prosjektet Mandat / oppdraget ü Tydeliggjøre målformuleringene ü Sikre læreren didaktisk handlingsrom ü Gjennomgå innholdet ü

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Hvilket hjelpemiddel vil stimulere til. mer. mengdetrening blant elevene? Cathrine Brattli, Johnny Walberg og Inger- Lise F. Store.

Hvilket hjelpemiddel vil stimulere til. mer. mengdetrening blant elevene? Cathrine Brattli, Johnny Walberg og Inger- Lise F. Store. Kandidatoppgave mer Hvilket hjelpemiddel vil stimulere til mengdetrening blant elevene? Cathrine Brattli, Johnny Walberg og Inger- Lise F. Store Kandidatoppgave 2-årig grunnutdanning For trafikklærere

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Trine Marie Stene, SINTEF

Trine Marie Stene, SINTEF Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Veke Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: 34-35 Introduksjon av faget- samla gruppe 36 og 38-40 Foreta risikovurdering av egen skolevei og forklare sammenhengen

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen

Detaljer

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 2 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring?

Detaljer

Trinn 1 Trafikalt grunnkurs

Trinn 1 Trafikalt grunnkurs Forord 7 Trinn 1 Trafikalt grunnkurs Mål for trinn 1 trafikalt grunnkurs Etter å ha gjennomført trinn 1 skal du ha det grunnlaget som er nødvendig for å ha godt utbytte av videre opplæring ha så god forståelse

Detaljer

Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning)

Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning) Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Noe vanskelig Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a constant force (F) pulls a block some distance

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Ved Elisabeth Almaz Eriksen Høgskolelektor i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo ASSIST Modellen og Kursplanen Hovedmomentene i presentasjonen

Detaljer

Vedlegg til sluttrapport Ringvirkninger Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum 2007-2009.

Vedlegg til sluttrapport Ringvirkninger Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum 2007-2009. Vedlegg 4. Vedlegg til sluttrapport Ringvirkninger Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum 2007-2009. Rapport fra studietur New Zealand. Rapport fra studietur New Zealand. Side 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Welcome to one of the world s coolest golf courses!

Welcome to one of the world s coolest golf courses! All Photography kindly supplied by kevinmurraygolfphotography.com Velkommen til Verdens råeste golfbane! Lofoten Links er en spektakulær 18-hulls mesterskapsbane som ligger vakkert i naturen. Her kan sola

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Opplæring i trafikkgård har det noen effekt? En evaluering av Eberg trafikkgård

Opplæring i trafikkgård har det noen effekt? En evaluering av Eberg trafikkgård Opplæring i trafikkgård har det noen effekt? En evaluering av Eberg trafikkgård Rådgiver Marianne Flø SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk marianne.flo@sintef.no Forsker Lone-Eirin

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013 ETISK REFLEKSJON Etikk i Tekna Temahefte 5 Etisk refleksjon Artikler fra Magasinet Tekna 2013 1 Forord Dette heftet inneholder artikler presentert i Magasinet Tekna i 2013. Tekna fikk i februar 2013 nye

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Brita Bjørkelo, UiB Aslaug Grov Almås, HSH Presentasjon 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Forskningsspørsmål 3 Metodisk tilnærming 4 Teoretisk bakteppe 5 Status og framdrift

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Krig og fred - en spørreundersøkelse om samspill og konflikter mellom bilister og syklister

Krig og fred - en spørreundersøkelse om samspill og konflikter mellom bilister og syklister Sammendrag: Krig og fred - en spørreundersøkelse om samspill og konflikter mellom bilister og syklister TØI rapport 1246/2012 Forfatter(e): Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau, Michael W. J. Sørensen Oslo 2012

Detaljer

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Utstyr for avstandsmåling Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Dommersamlingen 2012 Regulert i R 14-3 Kunstige hjelpemidler, uvanlig utstyr og uvanlig bruk av utstyr Anmerkning: Komiteen kan lage en

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte 2014. John Donne, fotball og matematikklæring. Tor Arne Mjølund

Norsk matematikkråd Årsmøte 2014. John Donne, fotball og matematikklæring. Tor Arne Mjølund Norsk matematikkråd Årsmøte 2014 John Donne, fotball og matematikklæring Tor Arne Mjølund Our work is driven by the desire to transform classrooms into communities of mathematicians: places where students

Detaljer

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK OPPLÆRING Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped Vegdirektoratet Mai 2002 INNHOLD Kap. 1 Innledning 3 1.1 Orientering om førerkort klasse M kode 147 3 1.2 Hovedmål

Detaljer

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating May be used by the ATO in order to establish an individual training program for renewal of IR, Class or Type-rating in accordance with FCL.625 IR(c)(d) / AMC1 FCL.625(c) and FCL.740(b)(1)(2) / AMC1 FCL.740(b)(1)

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090 Skiskole Side 1 Priser Snowsports Skeikampen vinter 2013/2014. Individuelle gjester. Prices Snowsports Skeikampen winter 2013/2014. Individual guests. Gruppeundervisning, voksne, ungdom og Fjellbandidos

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse Generelt Tema og hovedmomenter fra trinn 2 forutsettes videreført i trinn 3 og 4, samtidig som de er en del av grunnlaget for oppgavene som blir gitt til den teoretiske

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Skolereglement og priser

Skolereglement og priser Trafikalt Grunnkurs Trafikalt Grunnkurs gjelder for de som er yngre enn 25 år, og som skal ta førerkort for første gang. Du må være fylt 15 år for å kunne delta på Trafikalt Grunnkurs. Det er 4 obligatoriske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

Teknikk trening metodikk. Notater fra NSF Teknikk Seminaret 2007, Forelesningene til F. Gartner og R. Magill

Teknikk trening metodikk. Notater fra NSF Teknikk Seminaret 2007, Forelesningene til F. Gartner og R. Magill Teknikk trening metodikk Notater fra NSF Teknikk Seminaret 2007, Forelesningene til F. Gartner og R. Magill Gode ski løpere har en enorm kapasitet for tilpasning. Av 14 svinger: Simoncelli 8 Ligety 2

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Vegard Engstrøm. Spredning og forankring av resultater. Erfaringer fra en liten SMB. vegard.engstrom@simplicatus.no

Vegard Engstrøm. Spredning og forankring av resultater. Erfaringer fra en liten SMB. vegard.engstrom@simplicatus.no 1 Spredning og forankring av resultater Erfaringer fra en liten SMB Vegard Engstrøm vegard.engstrom@simplicatus.no 2 Simplicatus AS Pedagogikk Vitenskap Teknologi Alt bør gjøres så enkelt som mulig, men

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4.

Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4. Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4. Øvingsmiljøet vil variere avhengig av tilgjengelig øvingsområde.

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer