Personlighetsbasert føreropplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Personlighetsbasert føreropplæring"

Transkript

1

2 Personlighetsbasert føreropplæring Elevens læringsmuligheter og lærerens handlingsrom Christin Tønseth, Oscar Amundsen, Marit Rismark, Astrid M. Sølvberg & Jorun M. Stenøien Forskningsenheten Voksne i livlang læring

3 ISBN Trondheim 2006

4 Personlighetsbasert føreropplæring i Forord Denne rapporten omhandler utprøvingen av et nytt opplegg for sikkerhetskurs på bane. Hensikten er å belyse muligheter og utfordringer i opplæringspraksisen, samt å peke på noen dilemmaer rundt kursets personlighetsbaserte differensiering. Rapporten er et resultat av et oppdrag fra Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Analysene baserer seg på observasjoner av elever og lærere i ulike opplæringssituasjoner på øvingsbanen, i tillegg til samtaler med elever, lærere og banepersonell. Vårt utgangspunkt har vært å undersøke hva som skaper gode læringssituasjoner for elevene i trafikkopplæringen. I rapporten viser vi hvordan trafikklærerne utfordres når hun / han skal arbeide ut fra et personlighetsbasert opplegg. Rapporten er utarbeidet ved NTNU ViLL (Forskningsenheten Voksne i livslang læring). Prosjektstaben har bestått av: Prosjektledere: Forskere: Marit Rismark og Christin Tønseth Oscar Amundsen Astrid M. Sølvberg Jorun M. Stenøien Trondheim, april 2006 Ragnhild Lofthus avdelingsdirektør Marit Rismark og Christin Tønseth prosjektledere

5 ii NTNU ViLL

6 Personlighetsbasert føreropplæring iii Innhold Sammendrag V Summary IX Kapittel 1 Innledning Bakgrunn Fire kategorier førere Læringsbetingelser hos de ulike elevtypene Oppbygging av rapporten KAPITTEL 2 Metode, framgangsmåter og utvalg Måleinstrumenter og lærerveiledning Kurs og veiledning av lærerne Praktisk gjennomføring Observasjonene og samtalene KAPITTEL 3 Gjennomføringen av øvelser på forsøkskurset A. Sikkerhet i bil B. Avstandsøvelse (demonstrasjon) C. Bremsing på ulike underlag med ulike teknikker D. Svingen : Tilpasning av fart og plassering på vei etter rådende omstendigheter E. Venstresving og påkjørsel av dukke (demoer) Et foreskrevet opplegg KAPITTEL 4 Dialogen som pedagogisk hjelpemiddel Dialogen som pedagogisk hjelpemiddel Utforming av dialogen KAPITTEL 5 Læringsmuligheter for elever kategorisert som spenningssøkere og risikotakere Avstandsøvelse for spenningssøker og risikotaker Eleven må innfri en tildelt rolle Dialog og tillit Mangel på klarhet i situasjonen Bruk av virkemidler: konkretisering og personifisering Oppsummering KAPITTEL 6 Læringsmuligheter for elever kategorisert som ansvarstakere og trygghetssøkere Avstandsøvelse for ansvarstaker og trygghetssøker Dialogen med ansvarstaker og trygghetssøker

7 iv NTNU ViLL Å ramme inn situasjonen Koplingen mellom teori og erfaring Konkretisering Oppsummering KAPITTEL 7 Forsøkskurset i lys av ordinært kurs Bruk av demonstrasjoner Baneledelse støtteapparat og motivator Mindre vekt på kontekstualisering Dialogen som læringsverktøy Rammer for situasjonen Dialog som skaper refleksjon og innsikt forutsigbarhet og tillit Oppsummering KAPITTEL 8 Utfordringer knyttet til trafikklærerrollen; kundetilfredshet, etikk og dialog Opplæringen foregår i en bedriftskontekst der fornøyde kunder er viktig--63 Noen etiske problemstillinger Differensiering og oppskriftsmessig opplæring: læringsdialogen og etablerte pedagogiske læringsprinsipp utfordres Oppsummering KAPITTEL 9 Utfordringer ved individtilpasning Referanser

8 Personlighetsbasert føreropplæring v Sammendrag I denne rapporten diskuteres utprøvingen av et nytt opplegg for sikkerhetskurs på bane (benevnt som forsøkskurset i rapporten). Vår hensikt har vært å belyse muligheter og utfordringer i opplæringspraksisen, samt å peke på noen dilemmaer rundt forsøkskursets personlighetsbaserte differensiering. Et undervisningsopplegg som er utarbeidet og prøvd ut i Sverige, danner utgangspunkt for det norske forsøkskurset. Undervisningsopplegget har bakgrunn i teorier om at mennesker har ulike personligheter som kan relateres til ulike behov i trafikkopplæringssammenheng (Linderholm 2003). Utgangspunktet har vært å sortere førere ved å bruke et testbatteri som bygger på D.A.T.E. Drivers Attitude Type Evaluator. Førere identifiseres og kategoriseres som tilhørende en av følgende fire kategorier: spenningssøker, risikotaker, ansvarstaker og trygghetssøker. Forsøkskurset tar utgangspunkt i føreropplæringens læreplaner og siktemålet har nær sammenheng med den langsiktige satsingen i norsk trafikksikkerhetsarbeid, der målet er nedgang i antall drepte og skadde i trafikken. Som et ledd i dette arbeidet handler forsøkskurset om å påvirke og endre trafikanters holdninger og trafikale atferd gjennom opplæring. I forbindelse med forsøksprosjektet ble det utarbeidet en lærerveiledning som beskriver de fire kategorienes læringspreferanser, de ulike øvelsene som skal gjennomføres og måter å kommunisere og tilrettelegge for de ulike kategorier elever. De 14 lærerne som deltok i forsøksprosjektet deltok innledningsvis på et tredagers kurs, der de ble forberedt i forhold til det nye individtilpassede opplegget som blir prøvd ut. Rapporten baserer seg på observasjoner av elever og lærere i én til én situasjoner i bilen. Vi har observert 14 elever som deltok i individtilpassede kurs, i tillegg til observasjoner av 10 elever som deltok på ordinære sikkerhetskurs på bane. I tillegg er det gjennomført samtaler med elever og lærere i tilknytning til forsøksprosjektet.

9 vi NTNU ViLL Diskusjonene og de spørsmål vi reiser i rapporten er basert på et forskningsperspektiv og en læringsforståelse der dialogen betraktes som det fremste læringsmedium. Forsøksprosjektet fremstår som et oversiktlig system, med fire personlighetstyper som følges opp av konkrete anvisninger og undervisningsverktøy som læreren kan benytte i dialogen med eleven. I tilknytning til dette, er det to kjernespørsmål som reises i rapporten. Det ene dreier seg om hva individualitet er, mens en annen diskusjon dreier seg om hvordan en kan fastslå en persons individualitet. Grovt forenklet handler dette om hvorvidt eleven gis mulighet til å presentere sin individualitet via samhandling med lærer, eller om elevens individualitet allerede er bestemt ved hjelp av et testbatteri. I forlengelsen av forsøksopplegget kan det reises en del pedagogiske spørsmål som befinner seg i spenningsfeltet mellom to akser der forståelsen av individualitet synes å være et nøkkelspørsmål: 1. en individuelt tilpasset opplæring basert på den enkelte elevs behov, slik disse kommer til uttrykk og vurderes i møtet mellom lærer og den enkelte elev 2. en individuelt tilpasset opplæring basert på personlighetstyper og påfølgende anvisninger for hvordan lærerne skal behandle elevgruppene. Lærerens mulighet for å utøve skjønn er relevant å diskutere med utgangspunkt i dette spenningsfeltet. I ordinær undervisning utøver læreren stor grad av skjønn når pedagogiske beslutninger skal taes. Forsøksprosjektet kan synes å legge opp til færre muligheter for å utøve skjønn i og med de konkrete anvisningene som følger personlighetstypene. Et interessant aspekt er hvorvidt gruppedifferensieringen som tilbys i forsøkskurset (benevnt som individtilpasset i lærerveiledningen) kan føre til at den individuelle differensieringen som retter seg mot hver enkelt elev, i realiteten svekkes. Dersom læreren først og fremst forholder seg til eleven ut fra den kategorien han/hun er plassert i, kan lærerens behov for å gjøre seg kjent med enkeltelever kunne komme i bakgrunnen. Slik kan det å gjøre seg kjent med enkeltelever synes mindre nødvendig enn om læreren selv skal utforme alle sider ved læringssituasjonen.

10 Personlighetsbasert føreropplæring vii Vår tilnærming innebærer at interaksjon, og dermed dialog, mellom lærer og elev betraktes som vesentlig for læring. Den gode dialog er basert på tillit, åpenhet, og likeverdighet (Isaac 1999, Rismark & Sølvberg 2006). Vi finner at disse betingelsene utfordres på flere måter i det individtilpassede undervisningsopplegget. Dialogen berøres når en del av opplegget innebærer at kategorier av elever skal utfordres, mislykkes og deretter konfronteres med egne feil. Også når læreren fremprovoserer en atferd som gjør at eleven oppfyller forventet atferd til den tildelte kategorien, vil dialogen kunne komme under press. Dette ut fra at eleven kan føle seg lurt, og dermed redusere tilliten til læreren. Dialogen utfordres også når manglende støtte og åpenhet rundt øvelsers hensikt og formål fører til at eleven blir sittende alene med fortolkningen av den fysiske situasjonen og selve læringsoppgaven. Dette kan utløse en usikkerhet hos eleven som leder oppmerksomheten mot andre forhold enn egen kjøring, eksempelvis det å finne ut hva læreren vet som eleven ikke selv får ta del i. Disse forholdene gjelder i første rekke for elever fra gruppen av spenningssøkere og risikotakere. En innføring av en individuell tilpasset føreropplæring etter den modellen som foreligger i det forsøkskurset vi har fulgt, øker bevisstheten rundt visse pedagogiske virkemidler. Demonstrasjonsøvelser, konkretisering, personifisering og fortelling er elementer som kan bidra positivt i fokuseringen på betydningen av riktig fart og avstand. Demonstrasjonsøvelser innebærer dialog og refleksjon mellom elever med ulike forutsetninger, som dermed gir mulighet for å utfordre egne trafikale holdninger og vurderinger. Vi peker imidlertid i rapporten på at den praksis som utgår fra forsøkskurset aktualiserer pedagogiske utfordringer for en dialogbasert trafikkopplæring med aktive elever, der lærerne utøver skjønn med basis i sin kompetanse og erfaring og ut fra det personlige møtet med eleven. Vi peker også på etiske problemstillinger vedrørende forsøkskurset. Dette er forhold vi anbefaler at det reflekteres omkring i det videre arbeidet med utforming av føreropplæringen. Ut fra begge disse saksforholdene synes det imidlertid relevant å peke på at en økt grad av åpenhet vil kunne være et konstruktivt bidrag i en videre utvikling, eventuell implementering, av former for individtilpasset opplæring. Teorier og forskningsresultater som ligger til

11 viii NTNU ViLL grunn for forsøkskurset byr utvilsomt på kunnskap som kan ha relevans for opplæringen; spørsmålet er hvordan slik kunnskap kan anvendes eller implementeres i en opplæringspraksis. Dersom en integrerer denne kunnskapen under full åpenhet, vil en kunne tematisere en rekke relevante forhold i dialog med elevene både i diskusjonsform og i øvelser på banen. Temaer som risikotaking og spenningssøking kan slik bli gjenstand for refleksjon hos elever og lærere og dermed bli en del av lærestoffet heller enn som styrende og forutbestemte forhold rundt læringssituasjonen, slik det nå synes å fremstå i forsøkskurset.

12 Personlighetsbasert føreropplæring ix Summary This report discusses the testing of a new programme for safety courses on skid-pan tracks (called the "pilot course" in the report). Our intention has been to show the possibilities and challenges in the training practice, and to point out some dilemmas arising from the personalitybased differentiation of the pilot course. The Norwegian pilot course is based on a training programme designed and tested in Sweden. Based on theories that individuals have different personalities that lead to different driver-training needs (Linderholm 2003), drivers are sorted according to a battery of tests using D.A.T.E. Driver Attitude Type Evaluator. Drivers are identified and slotted into one of the following four categories: sensation seeker, risk taker, responsibility taker and safety seeker. The aim of the pilot course is to satisfy the long-term focus of the Norwegian traffic safety activities, which is to reduce the number of persons killed and injured in traffic. As a stage in this activity the pilot course aims to influence and change the traffic attitudes and behaviour of drivers and pedestrians through training. An instructor's guide written for the pilot project describes the learning preferences of the four categories, the various training exercises to be carried out and ways of communicating and preparing for each of the categories. The fourteen instructors participating in the pilot project initially attended a three-day course on the new individually-adapted programme that was to be tested. The report is based on observations of students and instructors in oneon-one situations in the vehicle. We have observed fourteen students who participated in individually-adapted courses and ten students who attended regular skid-pan track safety courses. Conversations have also been held with students and instructors during the pilot project. The discussions we have had and the questions we raise in the report are based on a research perspective and understanding of learning

13 x NTNU ViLL where dialogue is considered the foremost learning medium. The pilot project is a system that is easy to understand, first four personality types are defined and then specific instructions and tools are given to the instructor to use in the dialogue with the student. Two core questions are also raised in the report: what is "individuality", and how do we determine a person's "individuality". Put in simple terms, we are looking at whether a student is given the opportunity to present his or her individuality through interaction with the instructor, or whether a student's individuality has already been determined using a battery of tests. Following the pilot project some pedagogical issues may be raised in the field of tension where the understanding of individuality appears to be the key issue: 1. individually-adapted instruction based on the needs of each student as expressed and assessed in the encounter between the instructor and the student 2. individually-adapted instruction based on personality types and subsequent guidelines on how the instructor is to deal with the student groups. The instructor's possibility to exercise judgement is a relevant issue to be discussed in this field of tension. In regular instruction the driving instructor exercises a high level of discretion when making decisions about the how to teach the individual. The pilot project might appear to restrict the possibility to exercise one's own judgement due to the specific guidelines that are provided for each of the personality types. One interesting aspect is whether the group differentiation offered in the pilot course might in fact undermine the individual differentiation of each student. If the instructor primarily deals with the student bearing in mind the category he or she is placed in, the instructor's need to become more acquainted with individual students might be subordinated. In other words, it could appear that getting to know each student better may seem less important than the case would be if the instructor has to design all the aspects of the learning situation. Our approach means that interaction, hence dialogue, between the instructor and the student is considered essential for learning. The good

14 Personlighetsbasert føreropplæring xi dialogue is based on trust, equality and candidness (Isaac 1999, Rismark & Sølvberg 2006). We find that these requirements are challenged in several ways in the instruction programme based on adaptation to each individual. The dialogue can be undermined when the programme calls for categories of students to be challenged, fail and then confronted with their own mistakes. When the instructor "provokes" behaviour to make the student satisfy the expected behaviour in accordance with the category the student has been placed in, the dialogue can be detrimentally affected as the student might feel "tricked", which in turn undermines his or her trust in the instructor. The dialogue is also challenged when the absence of support and candidness as to the purpose and aim of exercises leaves the student very much alone in his or her interpretation of the physical situation and learning assignment. This can undermine the student's self-confidence, and the focus might be moved to other aspects than his or her driving, for example to finding out what the instructor knows and what the student is not allowed to share in. This applies primarily to students in the "sensation seekers" and "risk takers" groups. The introduction of individually-adapted driving instruction based on the model used in the pilot course we have studied raises the awareness of some pedagogic techniques. Demonstration exercises, instantiation, personification and narratives are elements that may contribute positively to the focus on the importance of correct speeds and distances. Demonstration exercises imply dialogue and reflection between students with different backgrounds and skills, thus allowing students to challenge their own attitudes to and assessments of traffic situations. We draw attention in the report to the fact that the practice based on the pilot course raises awareness of the educational challenges for dialogue-based driving instruction with active students, where the instructor exercises judgement based on his or her competence and experience, and based on the personal encounter with the student. We also draw attention to ethical issues relating to the pilot course, recommending that these issues need to be reflected upon in the future when designing driving instruction courses.

15 xii NTNU ViLL Bearing these issues in mind, it is nonetheless important to point out that a higher level of candidness might be a constructive contribution to further development or implementation of forms of "training adapted to each individual". Theories and research results that constitute the basis for the pilot course undoubtedly offer knowledge that may be relevant for the instruction. The question is rather how such knowledge might be applied or implemented in the instruction practice. If this knowledge is integrated in a fully candid way, a number of relevant issues might be thematized in dialogue with the students, both in discussions and driving exercises on the skid-pan track. Themes such as "risk taking" and "sensation seeking" may thus become the object of reflection for students and instructors, hence becoming part of the teaching material rather than serving as controlling and predetermined elements surrounding the learning situation, as now appears to be the case with the pilot course.

16 Personlighetsbasert føreropplæring 1 Kapittel 1 Innledning I denne rapporten diskuteres utprøvingen av et nytt opplegg for sikkerhetskurs på bane. Vår hensikt har vært å belyse muligheter og utfordringer i opplæringspraksisen, samt trekke opp noen dilemmaer rundt forsøkskursets personlighetsbaserte differensiering. De hovedspørsmål som vi har tatt utgangspunkt i er: Hvordan skapes gode og læringsintensive læringssituasjoner for elever med ulike læreforutsetninger, og hvilke koplinger er mulig å trekke mellom gode læringssituasjoner og den individtilpassede opplæringen i forsøkskurset? I tillegg problematiserer vi elementer i den individtilpassede opplæringen (i forsøkskurset) opp i mot andre etablerte elementer i trafikklæreres praksis. Diskusjonene og de spørsmål vi reiser er basert på et forskningsperspektiv og en læringsforståelse der dialogen betraktes som det fremste læringsmedium. Bakgrunn I perioden gjennomfører Vegdirektoratet forsøksprosjektet Føreropplæring med differensiert innhold i Sikkerhetskurs på bane. Prosjektet dreier seg om å utvikle, utprøve og evaluere individtilpasset opplæring, slik den gjennomføres i forsøkskurset. Satsingen handler om å påvirke og endre trafikkatferd gjennom opplæring. En av hovedintensjonene er å innhente erfaringer fra opplæring som tar hensyn til personlighetsforskjeller ( læringsstil ) blant elevene. Forsøksprosjektet har bakgrunn i forskningsfunn om at mennesker har ulik personlighet og at de dermed har ulike behov i trafikkopplæringssammenheng (Linderholm 2003).

17 2 NTNU ViLL Prosjektets siktemål har nær sammenheng med den langsiktige satsingen i norsk trafikksikkerhetsarbeid. Samferdselsministeren uttrykte blant annet: Regjeringen ser på det store antallet skadde og drepte i vegtrafikken som et alvorlig samfunnsproblem. Derfor har vi lagt til grunn for det langsiktige trafikksikkerhetsarbeid en visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde. Visjonen betyr at Regjeringen, i tillegg til å føre en politikk med mål å redusere totalt antall ulykker, vil sette et sterkt fokus på virkemidler som kan redusere de alvorligste ulykkene (Samferdselsdepartementet 2000). Forsøksprosjektet er dermed forankret i en nasjonal satsing på trafikksikkerhet og kan sees som et virkemiddel for å nå målene i nullvisjonen. 1 Det inngår som en del av det nasjonale demonstrasjonsprosjektet for nullvisjonen, Trafikksikkerhet Lillehammer med nullvisjonen i sikte. 2 Nullvisjonen bygger på at trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for sikkerheten og en gjensidig forpliktelse i forhold til hverandre. Vegdirektoratets forsøksprosjekt dreier seg om å styrke trafikantenes bidrag gjennom en opplæring som gjør at bilførere i større grad overholder reglene i trafikken og viser aktsomhet. Myndighetene skal på sin side sørge for at trafikksystemet er så sikkert at en enkel feilhandling ikke fører til død eller livsvarig skade. Føreropplæringen har ambisjoner knyttet til selvinnsikt, holdningsskaping og refleksjon. Føreropplæringen som ble innført i januar 2005, Nullvisjonen omfatter et nasjonalt prosjekt som fokuserer på at ingen skal blir drept eller varig skadd i trafikken. Dette prosjektet inkluderer flere trafikale områder, hvorav trafikkopplæringen er ett område. Det er innenfor trafikkopplæringen at forsøksprosjektet Føreropplæring med differensiert innhold i Sikkerhetskurs på bane finner sted. Forsøksprosjektet består igjen av to prosjekter, hvorav TØI (Trafikkøkonomisk institutt) gjennomfører det ene og NTNU ViLL gjennomfører det andre. TØIs (Trafikkøkonomisk institutt) gjennomfører på oppdrag fra Statens vegvesen en effektevaluering i tilknytning til det individtilpassede opplegget som innebærer målinger av effekter på kort sikt og ettermåling på lang sikt. 1 2

18 Personlighetsbasert føreropplæring 3 baserer seg på GADGET 3 -modellen som opererer med 4 hierarkiske nivå for det som skal læres (Isachsen, Glad, Lindheim, Lund, Sagevik & Aaneby 2002): (1) Manøvreringsnivået, det vil si manøvrering av kjøretøyet, (2) det taktiske nivået, som omfatter valg og handlinger i forhold til trafikale situasjoner, (3) det strategiske nivået som handler om valg av reiser/turer og forhold knyttet til valgene og (4) det overordnete nivået, som omfatter generelle handlings- og vurderingstendenser. Den nye føreropplæringen i Norge omfatter i alt 18 moduler, med åtte moduler for lette kjøretøyklasser, seks moduler for tunge kjøretøy og fire moduler for tilhengere. Opplæringen er delt inn i fire trinn, der Trafikalt grunnkurs er obligatorisk startmodul som all annen føreropplæring bygger videre på. Alle kandidater må dermed minst ta to moduler for å oppnå førerrett til et bestemt kjøretøy. Innholdet i opplæringen omfatter til sammen syv tema som vektlegges og tilpasses det trinnet kandidaten befinner seg på i opplæringen. Noe av lærestoffet inngår også i flere klasser. Det legges imidlertid vekt på at lærestoffet vinkles og tilpasses de forskjellige klasser og trinn. En intensjon i omlegging til ny føreropplæring er å fokusere sterkere på det strategiske og overordnete nivået i opplæringen (Isachsen, Glad, Lindheim, Lund, Sagevik & Aaneby 2002; Rismark, Stenøien & Sølvberg 2004). Dette dreier seg blant annet om at eleven skal lære hvordan personlighet, sosial påvirkning, livsstil osv. virker inn på handlingsvalg. Selvinnsikt i egen kompetanse og egne handlings- og vurderingstendenser er også sentralt. I læreplanen for føreropplæringen heter det at undervisningen skal legges opp på en slik måte at eleven utvikler evne til refleksjon, til å ta andres perspektiv og til å samarbeide i trafikken. Det kreves at det tas hensyn til den enkelte elevs erfaringsbakgrunn og valg av aktiviteter og spørsmålsstilling skal i alle deler av opplæringen tilpasses slik at elevene får et godt læringsutbytte. Det anbefales å legge opp til problembasert undervisning, med toveis kommunikasjon og erfaringsutveksling rundt aktuelle problemstillinger. 3 GADGET: Akronym for Guiding Automobile Drivers trough Guidance, Education and Technology.

19 4 NTNU ViLL I læreplanene for føreropplæringen beskrives blant annet sikkerhetskurs på bane (Klasse B), det som tidligere het glattkjøringskurs. 4 Dette sikkerhetskurset, skal i følge læreplanen omfatte; 1. Mål, organisering og egne forventninger og mål. 2. Sikring av personer og gods i bil. 3. Bremsing og fartstilpassing. 4. Kjøring i sving. 5. Oppsummering og refleksjon. Det er sikkerhetskurset som forsøkskurset Føreropplæring med differensiert innhold i Sikkerhetskurs på bane, er rettet inn mot. I forsøkskursene rettes oppmerksomheten særlig mot de øverste nivåene i GADGET- modellen ved at man på bestemte måter vil påvirke hvordan førere opptrer i ulike trafikksituasjoner. Fire kategorier førere I denne rapporten diskuterer vi ulike sider ved forsøkskurset Føreropplæring med differensiert innhold i Sikkerhetskurs på bane. Her belyses en individtilpasset opplæring som bygger på en antagelse om at individer representerer ulike personligheter som har ulike behov når det gjelder presentasjon av lærestoffet. I henhold til intensjonene i nullvisjonsprosjektet er man opptatt av hvordan man kan nå ulykkesutsatte førere i trafikken, slik at opplæringen kan virke sikkerhetsfremmende. Forskning viser nemlig at unge førere bedømmer risikoen for å komme ut for en trafikkulykke som svært liten for egen del (Dejoy 1992; Gregersen 1995). Studier viser også at unge som er innblandet i ulykker ofte har en altfor optimistisk risikobedømming. Man finner i tillegg en gruppe unge som snarere undervurderer enn overvurderer sine egne kjøreferdigheter (Hatakka m.fl. 1998). I den forbindelse har ulike studier bidratt til kategoriseringer av førere basert på personlighet (Berg & Gregersen 1993; Linderholm 1997; Ulleberg 2002). 4 Lignende sikkerhetskurs på bane eller annet egnet område finnes også i andre førerkortklasser som klasse A og i tungbilklassene.

20 Personlighetsbasert føreropplæring 5 Linderholm (2003) deler førere i fire kategorier; spenningssøkere, risikotakere, ansvarstakere og trygghetssøkere. Linderholm (1995) tar utgangspunkt i to dimensjoner ved trafikksikkerhet når hun utformer et undervisningsopplegg tilpasset de fire kategorier førere: Holdning til høy hastighet ( farlig vs ufarlig ). Holdning til primær risikokilde ( trafikanter vs situasjonen ). Mens den første dimensjon handler om forskjellige føreres holdninger til høye hastigheter, uttrykker den andre dimensjonen hva man anser som hovedårsaken til de ulykker som skjer i trafikken. Med trafikanter menes individer (inkludert en selv) som befinner seg i trafikkmiljøet; bilførere, fotgjengere, syklister etc. Begrepet situasjon dekker et mer komplekst fenomen, og kan knyttes til utformingen av det totale trafikkmiljøet, slik som fysiske forhold ved veien, vær- og føreforhold, trafikkmengde, men også tekniske egenskaper ved kjøretøyet. En kan si at begrepet situasjon dekker egenskaper som ligger utenfor individets egen kontroll (Linderholm 2000). Gjennom å krysse de to dimensjonene, kommer så typologien over de fire kategoriene av unge trafikanter fram. Satt opp med tanke på hvilke holdninger som gjør seg gjeldende i forhold til de to dimensjonene hos de fire gruppene, kan gis følgende karakteristikker:

21 6 NTNU ViLL Holdninger til primær risikokilde Menneske Situasjon Holdninger til høy hastighet Ufarlig Farlig Spenningssøkeren Risikotakeren Ansvarstakeren Trygghetssøkeren Spenningssøkeren er en bilinteressert person som liker å kjøre fort og som mener at høye hastigheter er ufarlig. Denne typen fører vet at vi har ulike forutsetninger i trafikken, og at det er trafikantene ( du og jeg ) som utgjør den største risikoen i trafikken. Risikotakeren er en person som ser på bilen som et leketøy, og som ønsker å kjøre så fort som mulig. Hvis ulykker skjer, mener hun/han at årsaken ligger i ytre omstendigheter (krapp sving, dårlig føre o.l.). Denne gruppen førere bryter regler oftere enn andre grupper. Ansvarstakeren er en hensynsfull person som synes det er unødvendig å kjøre for fort. Denne typen fører anser høye hastigheter som farlig fordi dette kan føre til at man mister kontrollen over bilen. Ønsker å være vel forberedt, både generelt sett og i trafikken. Ansvarstakeren vet at det er trafikantene som utgjør den største risikoen i trafikken.

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres

Detaljer

Føreropplæringen fra

Føreropplæringen fra Føreropplæringen fra 1.1.2005 DISPOSISJON Ny føreropplæring bakgrunn Prinsipper Trinnvis modell Obligatoriske veiledningstimer Rapportering når trinnet er gjennomført Trinn 2 Tekniske ferdigheter Trinn

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

AGENDA Velkommen med presentasjon av møtedeltagere Gjennomgang av del B kravspesifikasjon

AGENDA Velkommen med presentasjon av møtedeltagere Gjennomgang av del B kravspesifikasjon AGENDA 12.00 Velkommen med presentasjon av møtedeltagere 12.15 Gjennomgang av del B kravspesifikasjon 12.40 Spørsmål og dialog om kravspesifikasjonen 13.00 Gjennomgang av del A regler for konkurransen

Detaljer

GDE matrisen som ideal fordring

GDE matrisen som ideal fordring Trafikalt grunnkurs et pedagogisk genistrek? GDE matrisen som ideal fordring Krav eller en forordning? Et ideal eller visjon å arbeide mot? En pedagogisk utfordring? for føreropplæring både nasjonalt og

Detaljer

Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre?

Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre? Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre? 1 Hva sier forskningen? Forskning fra flere land har vist at «glattkjøringskurs» ikke har noen effekt på ulykkesrisikoen, eller har negativ effekt.

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Nå treffer vi eleven mer "hjemme"

Nå treffer vi eleven mer hjemme Nå treffer vi eleven mer "hjemme" Trafikklæreres erfaringer med individtilpasset opplæring Vegdirektoratet Forord I overkant av 300 ungdommer fra Lillehammerområdet har i 2005 fått tilbud om individtilpasset

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Undervisningsplaner mars Bente Nygren og Per Gunnar Veltun

Undervisningsplaner mars Bente Nygren og Per Gunnar Veltun Undervisningsplaner 4.-6. mars 2009 Bente Nygren og Per Gunnar Veltun 2003 1 Vi styrer etter dette mønsteret. 1. Mål 2. Innhold 3. Tilhørernes, dine, forutsetninger 4. Våre forutsetninger 5. Rammer 6.

Detaljer

Kunnskap og trafikkforståelse

Kunnskap og trafikkforståelse Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres

Detaljer

Instruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal

Instruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal Instruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal Snøscooterinstruktører har en viktig oppgave med å legge grunnlaget for miljøriktig og sikker ferdsel med minst mulig konflikt mellom de ulike

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Læring og næring. Trafikklærerens utvikling av didaktisk kompetanse i skjæringsfeltet mellom fag, læringsforståelse og kultur

Læring og næring. Trafikklærerens utvikling av didaktisk kompetanse i skjæringsfeltet mellom fag, læringsforståelse og kultur Læring og næring Trafikklærerens utvikling av didaktisk kompetanse i skjæringsfeltet mellom fag, læringsforståelse og kultur Oscar Amundsen, Marit Rismark & Astrid M. Sølvberg Forskningsenheten Voksne

Detaljer

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Veiledningsdag i Tromsø 2.sept. Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Jan Petter Wigum Høgskolen i Nord-Trøndelag

Jan Petter Wigum Høgskolen i Nord-Trøndelag Den nasjonale føreropplæringskonferansen 2015 Trondheim 19.november Jan Petter Wigum Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsgruppa Jan Petter Wigum HiNT Tore Johannessen TF Roger Dalsaune ATL Elisabeth Suzen

Detaljer

Nasjonal transportplan for perioden 2002-2011:

Nasjonal transportplan for perioden 2002-2011: Nasjonal transportplan for perioden 2002-2011: Samferdselsdepartementet vil innføre eit modulbasert føraropplæringssystem vurdere nærmare omfang og emne for obligatorisk opplæring for alle førarkortklasser

Detaljer

Oktober Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning

Oktober Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning Oktober 2013 Førerkortklasse B Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning 2 Hensikten med heftet Tid og samarbeid 3 Dette heftet er ment å være en enkel veiledning til deg som ønsker å bli

Detaljer

Rammene for videreutvikling av føreropplæringen

Rammene for videreutvikling av føreropplæringen Rammene for videreutvikling av føreropplæringen Bente Skjetne Trafikantseksjonen 19.11.2015 Rammene for videreutvikling av føreropplæringen Organisering av TK-avdelingen TK - direktør Stab Kjøretøy Tilsyn

Detaljer

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring Veien til førerkort Dagens føreropplæring har fire trinn og avsluttes etter oppkjøring. Skal resultatet bli bra, bør du sette av minst 100 timer til øvelseskjøring. Det fremste målet med føreropplæringen

Detaljer

din kunnskapspartner 20.12.2010 1

din kunnskapspartner 20.12.2010 1 20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A

Detaljer

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Etter trafikalt grunnkurs kontaktet vi en trafikkskole og tok de første kjøretimene. Vi tok noen timer på trafikkskolen, øvde privat, tok nye timer osv. Det var en

Detaljer

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel Utvikling av skills for å møte fremtidens behov Janicke Rasmussen, PhD Dean Master janicke.rasmussen@bi.no Tel 46410433 Skills project results Background for the project: A clear candidate profile is defined

Detaljer

Dialogen som bindeledd mellom teori og praksis i føreropplæringen

Dialogen som bindeledd mellom teori og praksis i føreropplæringen Dialogen som bindeledd mellom teori og praksis i føreropplæringen Av Marit Rismark og Astrid M. Sølvberg I føreropplæringen foregår det ulike læringsaktiviteter som aktualiserer bruk av dialog som et redskap

Detaljer

Begynn med føreropplæringen allerede nå!

Begynn med føreropplæringen allerede nå! Begynn med føreropplæringen allerede nå! Ulykkesrisiko Som du ser på bildet under er bilførere i alderen 18-24 år den mest ulykkesutsatte gruppen. Selv om antall drepte i trafikken

Detaljer

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Propsy 301 er et profesjonsforberedende kurs som består av følgende tema: PROPSY301 Fagetikk PROPSY301 Kvalitativ metode PROPSY301 Kvantitativ metode (metodekursene

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283, HØST 16 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 =

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN

EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN ANNUAL EVALUATION REPORT DEPARTMENT OF BIOMEDICINE Emnekode: COURSE CODE: Emnenavn: COURSE NAME: Emneansvarlig: COURSE COORDINATOR: Rapporteringsdato: DATE OF REPORT:

Detaljer

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Veke Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: 34-35 Introduksjon av faget- samla gruppe 36 og 38-40 Foreta risikovurdering av egen skolevei og forklare sammenhengen

Detaljer

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen Å krysse vegen veileder til presentasjon Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

Rapport. Individtilpasset føreropplæring. Et nullvisjonsprosjekt i Nord-Trøndelag 2006-2008. Eva Dalland. Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 54

Rapport. Individtilpasset føreropplæring. Et nullvisjonsprosjekt i Nord-Trøndelag 2006-2008. Eva Dalland. Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 54 Rapport Individtilpasset føreropplæring Et nullvisjonsprosjekt i Nord-Trøndelag 2006-2008 Eva Dalland Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 54 Steinkjer 2008 Individtilpasset føreropplæring Et nullvisjonsprosjekt

Detaljer

Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS

Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU Ketil Mathiassen ILS Temaene så langt i lektorprogrammet. Ex.paed 1. semester m/praksiskort. Observasjon og medlærer. Få erfaring med lærerrollen.

Detaljer

Morten Fransrud & Stig Arne Graven 17.02.2010 1

Morten Fransrud & Stig Arne Graven 17.02.2010 1 Morten Fransrud & Stig Arne Graven 17.02.2010 1 Mål: Gjennom forelesning, opplevelse og aktivitet videreutvikle egen kompetanse i å gjennomføre sikkerhetskurs på bane med godt utbytte og høy elevaktivitet.

Detaljer

Agathe Backer-Grøndahl Pål Ulleberg TØI rapport 943/2008. Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Agathe Backer-Grøndahl Pål Ulleberg TØI rapport 943/2008. Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko Agathe Backer-Grøndahl Pål Ulleberg TØI rapport 943/2008 Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI rapport 943/2008 Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Detaljer

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven Morten Fransrud & Stig Arne Graven 26.11.2009 1 Mål: Gjennom forelesning, opplevelse og aktivitet videreutvikle egen kompetanse i å gjennomføre sikkerhetskurs på bane med godt utbytte og høy elevaktivitet.

Detaljer

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord Sal B MC opplæring og veien videre Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord Forum for trafikkpedagogikk Mc opplæring status og veien videre - Karsten Nikolaisen Statens vegvesen, Region nord Innhold

Detaljer

Enkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017

Enkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017 Enkel og effektiv brukertesting Ida Aalen LOAD.17 21. september 2017 Verktøyene finner du her: bit.ly/tools-for-testing Har dere gjort brukertesting? Vet du hva dette ikonet betyr? Mobil: 53% sa nei Desktop:

Detaljer

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Henry Ford. Kvalitet betyr å gjøre det riktig når. ingen ser på. Gjelder oss alle!

Henry Ford. Kvalitet betyr å gjøre det riktig når. ingen ser på. Gjelder oss alle! Henry Ford Kvalitet betyr å gjøre det riktig når ingen ser på Gjelder oss alle! Hvorfor tilsyn? Trafikksikkerhet Sikre like konkurransevilkår Hindre svindel Sikre forbrukerrettigheter Miljø Tilsyn er...

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

SYNLIGHET. Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler.

SYNLIGHET. Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler. SAFETY INFORMATION Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler. SYNLIGHET Gjennomføring av tiltak som gjør at andre trafikanter ser deg er ett av flere viktige virkemiddler for å redusere

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven Morten Fransrud & Stig Arne Graven 25.01.2010 1 Mål: Gjennom forelesning, opplevelse og aktivitet videreutvikle egen kompetanse i å gjennomføre sikkerhetskurs på bane med godt utbytte og høy elevaktivitet.

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Innhald/Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering

Innhald/Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering Veke Farnes skule 2016-2017 Trafikk 10. klasse Anette Svori, Øystein Wangen og Marianne Haug Moen Kompetansemål Elevane skal kunne: 33 Introduksjon av faget- samla gruppe 34-35, Sjå eigen plan under! Trafikalt

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS Postponed exam: ECON420 Mathematics 2: Calculus and linear algebra Date of exam: Tuesday, June 8, 203 Time for exam: 09:00 a.m. 2:00 noon The problem set covers

Detaljer

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Veiledningsdag, Skedsmokorset Veiledning, hjelp til selvhjelp? Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Mentor - Veileder

Detaljer

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen Å krysse vegen veileder til presentasjon Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Om forskningsprosjektet #Læringslivet

Om forskningsprosjektet #Læringslivet Presentasjon 1 juni P52 KPH Om forskningsprosjektet #Læringslivet #Læringslivet (Learning life) as Symbiotic Learning System of Employee-driven Innovation in Municipal Care Work (Annen støtte FINNUT) Application

Detaljer

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven Morten Fransrud & Stig Arne Graven 1 Mål: Gjennom forelesning, opplevelse og aktivitet videreutvikle egen kompetanse i å gjennomføre sikkerhetskurs på bane med godt utbytte og høy elevaktivitet. Se sammenhengen

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Prosjekt Revidering av læreplaner tunge klasser. Kåre Robertsen

Prosjekt Revidering av læreplaner tunge klasser. Kåre Robertsen Prosjekt Revidering av læreplaner tunge klasser Kåre Robertsen Deltagende i prosjektet Mandat / oppdraget ü Tydeliggjøre målformuleringene ü Sikre læreren didaktisk handlingsrom ü Gjennomgå innholdet ü

Detaljer

Fakta og statistikk veileder til presentasjon

Fakta og statistikk veileder til presentasjon Fakta og statistikk veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Denne

Detaljer

Veiledningstime. Hensikt og erfaringer. Hell, 5. mars 2009

Veiledningstime. Hensikt og erfaringer. Hell, 5. mars 2009 Veiledningstime Hensikt og erfaringer Hell, 5. mars 2009 Hva er veiledning? Veiledning kan utøves både i teoretiske og praktiske sammenhenger, og innebærer å stimulere til læring og utvikling. Det er en

Detaljer

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne Consequences Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne KRL Filosofi og etikk reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. gjøre rede

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Trine Marie Stene, SINTEF

Trine Marie Stene, SINTEF Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 Social Project Management CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016 We human beings are social beings. We come into the world as the result of others actions. We survive here in dependence on others.

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/5948-6 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst Trafikkopplæring ved ungdomsskolene

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

GEO326 Geografiske perspektiv på mat

GEO326 Geografiske perspektiv på mat U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geografi Emnerapport høsten 2015: GEO326 Geografiske perspektiv på mat Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer