Nå treffer vi eleven mer "hjemme"

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nå treffer vi eleven mer "hjemme""

Transkript

1 Nå treffer vi eleven mer "hjemme" Trafikklæreres erfaringer med individtilpasset opplæring Vegdirektoratet

2 Forord I overkant av 300 ungdommer fra Lillehammerområdet har i 2005 fått tilbud om individtilpasset undervisning på sikkerhetskurs på bane som alle elever må gjennomgå på slutten av trinn 3 i føreropplæringen. Forsøket inngår i Nullvisjonsprosjektet på Lillehammer og innebærer at ungdommene gjennomgår en holdningstest rett før sikkerhetskurs på bane, og plasseres på bakgrunn av sine svar i en av fire kategorier. De ulike kategoriene er spenningssøkeren (A), risikotakeren (B), ansvarstakeren (C) og trygghetssøkeren (D) (Linderholm, 2003). Det er utarbeidet to ulike undervisningsopplegg, og opplæringen i de ulike gruppene skal tilpasses elevenes karaktertrekk og foretrukne læringsstiler. Denne opplæringsmodellen forutsetter at ungdommer i disse fire kategoriene har ulik holdning til risiko og foretrekker ulik grad av konkretisering og instruksjon i sin læring. Dette prosjektet vil ha fokus på trafikklærernes erfaringer i gjennomføringen av dette undervisningsopplegget, og være utdypende i forhold til annen forskningsaktivitet på området som utføres av NTNU ViLL og TØI. Prosjektet er finansiert av trafikantseksjonen og utført av Silje Sitter ved Veg og trafikkfaglig senter i Vegdirektoratet i perioden oktober 2005 til april

3 Innholdsfortegnelse Formål og bakgrunn 4 Individtilpasset føreropplæring...4 Framgangsmåte...5 Trafikklærernes erfaringer med individtilpasset sikkerhetskurs.5 De to ulike undervisningsoppleggene...10 Hva er forskjellen på før og nå?...13 På hvilken måte kan man benytte disse erfaringene i andre deler av føreropplæringen?...16 DATE testen..17 Økt samhold i bransjen.19 Avsluttende diskusjon...20 Litteratur 21 3

4 Formål og bakgrunn Forsøkene med individtilpasset sikkerhetskurs har pågått på Moelvbanen i løpet av 2005, og de foreløpige resultatene som er framkommet blant annet i medieoppslag, viser at trafikklærerne som har deltatt i dette forsøket er positive til individtilpasning av undervisningen i føreropplæringen. Dette prosjektet ønsker å løfte fram trafikklærernes erfaringer ved individtilpasset undervisning og hva de opplever som positivt ved dette undervisningsopplegget og annen lærdom som kan høstes av å arbeide på denne måten. Prosjektet ønsker å utvikle kunnskap om og på hvilken måte trafikklærerne ønsker å benytte slik individtilpasning videre i sitt arbeid, i for eksempel klasseromsundervisning eller i de andre trinnene i føreropplæringen. Prosjektet legger vekt på å være åpen for at nye problemstillinger kan fremkomme underveis. Disse kan igjen generere forslag til relaterte forskningsprosjekter i tiden framover. Prosjektet skal ikke vurdere den pedagogiske kvaliteten på arbeidet som trafikklærerne gjør, men har fokus på å bringe videre trafikklærernes erfaringer fra og tanker om å drive individtilpasset opplæring på sikkerhetskurs på bane. Individtilpasset føreropplæring I løpet av 2005 har 5 trafikkskoler med totalt 12 lærere i Lillehammerdistriktet deltatt i en del av Nullvisjonsprosjektet, med et eget individtilpasset sikkerhetskurs på bane for over 300 elever. I en individtilpasset opplæring blir lærerens rolle særdeles viktig. I dialog med elevene kan trafikklæreren løfte de problemer som måtte komme på glattkjøringsbanen. I noen tilfeller kan læreren selv påpeke risikoen i en situasjon, og i andre tilfeller kan læreren lokke elevene til å selv formulere hvorfor et problem oppstår. Trafikklærerne ble i forkant kurset av Inger Linderholm, som også har utarbeidet en test (D.A.T.E ) som elevene skal besvare før sikkerhetskurset. Linderholm har i tillegg utviklet en lærerveiledning for trafikklærerne. Testen; Drivers Attitude Type Evaluator, som består av 10 spørsmål om holdninger og 10 spørsmål om handlinger i trafikken, deler på bakgrunn av svarene elevene inn i fire kategorier; spenningssøkere, risikotagere, ansvarstagere og trygghetssøkere. Spenningssøkeren vil delta, og ønsker å få stoffet konkret presentert. Stoffet som presenteres bør knyttes til virkeligheten, og personer i denne kategorien har et ønske om å lære seg noe nytt. Risikotageren vil delta, men under erfaren ledelse. Det vil variere om denne kategorien ønsker å ta del etter en rekke instruksjoner eller om stoffet skal være opplevelsesbasert. Ansvarstageren foretrekker teori. Denne personen ønsker å få stoffet presentert systematisk, og hun/han deler selv stoffet inn i bolker, og lærer seg bit for bit. Trygghetssøkeren vil gjerne 4

5 bli instruert av læreren sin, men er ganske uinteressert i å lære seg nye ting selv. Denne kategorien er dominert av stillfarne personer. Det er individuelle forskjeller mellom gruppene, men det er fruktbart å koble spenningssøkeren og risikotageren i samme bil under sikkerhetskurset, der lærestoffet presenteres med stor grad av konkretisering. Det samme gjelder ansvarstageren og trygghetssøkeren, som også bør plasseres i samme bil, og disse gruppene trenger mer grad av instruksjon. Det er derfor i denne sammenheng utviklet to ulike undervisningsopplegg, som trafikklærerne på Lillehammer har benyttet, tilpasset disse to gruppenes foretrukne læringsstiler (Linderholm, 2003). Framgangsmåte Det innsamlede materialet består av dybdeintervju av 11 trafikklærere som har deltatt på individtilpasset sikkerhetskurs på bane ved Moelven baneanlegg (totalt 12 trafikklærere har deltatt). Intervjuene består av til sammen 103 sider med utskrevet tekst. I tillegg til intervjuene, er et av banekursene på Moelven observert for å ha et grunnlag for å diskutere de ulike øvelsene med trafikklærerne. Alle trafikklærere benevnes som L, og intervjueren som I. I teksten omtales trafikklærerne vekselvis som lærer og trafikklærer. Det er særlig fem områder som berøres i denne sammenhengen. Disse er; trafikklærernes generelle erfaringer med gjennomføringen av det individtilpassede sikkerhetskurset de to ulike undervisningsoppleggene Hva er forskjellen på før og nå D.A.T.E testen Økt samhold i bransjen Dette er delvis tema som intervjueren hadde som mål og utforske sammen med lærerne, og delvis et resultat av temaer som trafikklærerne selv brakte på bane i intervjuene. Trafikklærernes erfaringer med individtilpasset sikkerhetskurs Trafikklærerne har ulike synspunkter på gjennomføringen av individtilpasset opplæring. En fellesnevner kan være at mange av lærerne føler at de med DATE-testen og gjennomføringen av de to ulike undervisningsoppleggene, får bekreftet at deres tenkning rundt differensiering av undervisningen er riktig. 5

6 L: På det gamle kurset ble det veldig ofte at vi tok alle under en kam. En elev er en elev, kjøre det opplegget, og ferdig med det. Nå har vi muligheten til å tilpasse litt mer bevisst til hver enkelt. Og har vi elever som trenger å få kjørt seg litt hardt, så kan vi det. Har vi noen som må bygges opp, gjør vi det. For nå vet vi hva slags typer det er på forhånd. De har nå fått et konkret redskap for å gjennomføre en slik type undervisning. Trafikklæreren nedenfor snakker om at prosessen har vært utviklende for lærerne som har deltatt. L: Hvem har det vært bra for? Det er jo ingen tvil om at det har vært bra for eleven, vi har mye større sjanse til å treffe eleven hjemme. Så kan du si at kanskje har det vært vondt for læreren. Fordi det er noe helt nytt. Du må snu på tankegangen din, det er ikke likt hver gang du er der. Selv om du har den ene store C-gruppen, som de fleste hører hjemme i (ansvarstakere). Du er sjelden på A og B. Det tvinger folk til å tenke på nytt, hvorfor havner vi i de og de banene. I: Tvinger lærerne til å tenke nytt, mener du? L: Ja. Elevene har jo ikke vært med på dette før. Du treffer elevene mer der de fortjener å treffes. En trygghetssøker må ha hjelp, du må gi han hjelp. At han ikke blir kjørt opp mot veggen med en gang. At de må bryne seg på de samme problemene etter hvert, men at inngangen til de er litt annerledes. Det er sikkert behagelig for den eleven. Det her var sånn jeg ønsket det, det begynte litt forsiktig og fikk beskjed om hva som skulle gjøres annerledes. Nå jeg spurte fikk jeg et klart svar. Jeg fikk prøve det. Jeg tror det er forskjell fra før, hvis du bare hadde tatt hele gjengen som en gruppe, altså. Da kjørte vi et mer eller mindre standardopplegg Du har jo ikke gjort det før, heller da Du har jo sett forskjell på typer Vi har jo diskutert om vi skal ta han gubben på 60 år, sammen med han råskinnet på 18 år?? Vi har behandla dem forskjellig før også. Vi har prøvd å Men du har aldri visst hvor de har vært hen, da. Det kommer også fram av sitatet at man har en bevissthet omkring elevens læring. Det nytter ikke å gjennomføre et standard glattkjøringskurs lengre. En annen lærer setter ord på dette på en fin måte. L: Ja, jeg får ta utgangspunkt i meg jeg da. Og jeg vil si at dette hele, om ikke alt ble nytt, så ble det i alle fall en ny form for det vi før kalte glattkjøringskurs. Nå er det jo sikkerhetskurs på bane som det heter. Og du vet, i den gamle skolen så skulle vi lærere lære elevene alt. Det var å banke inn at slik og slik er det. Nå er det snudd helt om. Nå er det eleven selv som skal prøve å tilegne seg ting, forståelse av hva som skjer, og hvorfor må de gjøre det og det. I stedet for at vi på forhånd har sagt at du skal gjøre slik og slik og slik. Jeg vil tro at for eleven så er det en mye bedre form å lære på. En det vi har drevet med før. Denne trafikklæreren snakker om at lærerrollen har endret seg, fra at læreren har fokus på sin egen undervisning og over til å innta en mer støttende funksjon i forhold til elevens læringsprosess. Det handler også om at læreren inntar en mer lyttende rolle, og lar eleven selv reflektere seg fram til ulike løsninger på oppgavene. Trafikklærerne har nok alltid tatt hensyn til hvilken type elev han har ved sin side, men ved å støtte seg til lærerveiledningen (en perm med beskrivelse av undervisningsopplegget) som Inger Linderholm har utviklet, og i tillegg lærerkurset som Inger Linderholm og Martin Ullberg fra Trivector gjennomførte i forkant av 6

7 det individtilpassede sikkerhetskurset, så har de fått en mer solid basis for å gjennomføre denne type undervisning. I: Dere har kjørt gjennom ganske mange kurs dere nå? L: Ja, vi har hatt gjennom i overkant av tre hundre elever. Totalt sett, for alle lærere. I: Så nå begynner dere å få skikkelig teken på det. L: Ja, vi føler at vi begynner det er litt sånn alltid når en starter med noe nytt. Litt frustrasjon. Men jeg synes det hjalp veldig med de samlingene vi hadde med Inger og Martin. Det første døgnet vi var sammen med dem, så var frustrasjon ganske stor blant de fleste, tror jeg. Men vi fikk satt veldig mye på plass etter at vi hadde vært gjennom den praktiske biten dagen etterpå. Og da synes vi ting falt litt på plass. Et annet lærerutsagn om differensiering av undervisningen forteller at denne tankegangen ikke er helt fremmed. L: Det er nå veldig riktig da. Jeg føler det, at det er det. Men samtidig så, en blir bevisstgjort selvsagt, men jeg føler at det blir gjort slik allikevel også. En behandler ikke alle sammen likt. Du varierer jo undervisninga ettersom hvem du har ved siden av deg. Det gjør vi jo i byen og det gjør vi på glattkjøringsbanen. Men her blir det jo mer klargjort på en måte, klart hva en skal gjøre i forhold til de forskjellige gruppene. Tips og råd i permen og at en skal kjøre såpass tøft de risikotagerne, det tror jeg kanskje ikke ble gjort før. Før det kom på papiret. Det tror jeg ikke. Andre trafikklærere er ydmyke overfor kravene de nye læreplanene generelt, og det individtilpassede sikkerhetskurset spesielt stiller til dem som lærere. L: Ja, en får bare håpe at vi er flinke nok. Vi er bare mennesker vi også. Det kan være vanskelig. Særlig måten å stille spørsmål på riktig. Det er fryktelig vesentlig. Slik at det ikke bare blir ja og nei svar. Spørsmålet er om vi er flinke nok til å utfylle denne oppgaven, men å stille riktige spørsmål slik at det ikke hemmer opplæringen. At læreren blir så opphengt i å finne riktig spørsmål, at dette kan være At læreren ikke får gjort det han skal- Det kan være en utfordring for oss. Det er klart at vi har, jeg føler at, vi har jobbet litt med dette før, altså. Kanskje ikke så bevisst, nå som det er satt på papiret. Problemorienteringen i føreropplæringen forutsetter en åpen tilnærming til de ulike trafikale tema som taes opp, og dialogen blir et viktig redskap i problemorienteringen. Det forutsettes at trafikklæreren forholder seg til spørsmål svar - sekvenser på en dynamisk måte, det vil si at trafikklæreren må ta svarene fra eleven videre for å skape gode læringssituasjoner. Dersom et svar betraktes som en endelig avklaring på det som det er spurt om, legges et statisk syn for dagen og gjensidige utvekslinger av lengre varighet forekommer ikke. Dersom spørsmål svar sekvenser betraktes som en dynamisk prosess, vil et svar på den ene siden kunne være avklarende, men en er alltid åpen for at nye spørsmål kan reises i forlengelsen av et svar (Margretson 1993:53, i Amundsen, Rismark & Sølvberg, 2006). Da vil læreren fungere som et støttende stillas for eleven, som med hjelp fra læreren kan vinne ny innsikt. I slike tilfeller forteller ikke læreren hva han betrakter som viktig, men har fokus på elevens innspill, gir 7

8 tilbakemeldinger og følger opp elevens innspill med nye spørsmål på bakgrunn av hva eleven forteller (Amundsen, et al., 2006). Enda en trafikklærer bekrefter antagelsen om at individtilpasning gir elevene noe mer. Han poengterer hvor viktig det er å plassere riktige elevkategorier sammen i bil. I: Men, det sikkerhetskurset Hvordan synes du det nye sikkerhetskurset skiller seg fra gammelt glattkjøringskurs? L: Forskjellen på det vi har kjørt her er at jeg sitter med følelsen at elevene kanskje har fått respekt for det glatte føret. At de sitter igjen med et større trafikksikkerhetsmessig utbytte. I forhold til det gamle glattkjøringskurset og de nye sikkerhetskursene. Jeg sitter fortsatt følelsen at prosjektet i nullvisjonen gir elevene noe mer. Spesielt oppmerksom på persontyper. Mens den gamle delen, der var det den samme opplæringa for alle. Nå etter jeg har vært med på nullvisjonen føler jeg at jeg drar med meg det opplegget over i det vanlige. Sånn at jeg prøver å tilpasse til de elevene du har med deg faktisk. I: For dere setter sammen ulike elever i en bil? L: Prøver å få til samme typen eller nokså tilsvarende. En ansvarstager og en trygghetssøker i samme bil er holdt på si det perfekte. Da kan ansvarstakeren kjøre først, så får trygghetssøkeren sett hva som foregår. Før de prøver. Da vet de hva de går til og det er ikke så skummelt og fremmend. Det individtilpassede sikkerhetskurset gir klare føringer for hvilke typer elever som kan plasseres sammen i bilen på glattkjøringsbanen for at læringsutbyttet skal bli størst mulig. Det er viktig at utfordringene passer til den enkelte elev, det må føles trygt, og samtidig ikke for kjedelig. Når det gjelder spenningssøkere og risikotagere, må de forstå hvordan de påvirker folk rundt seg, når de presser bilen forbi eller kjører tett opp mot en fotgjenger. En av trafikklærerne diskuterer virkemidlene som skal taes i bruk i det undervisningsopplegget som er rettet mot A og B elevene. Det pekes her på noe veldig vesentlig, nemlig at læreren ikke skal presentere skremselspropaganda, men være konstruktiv og vise elevene hvordan de kan unngå farlige situasjoner på glatt føre. L: Jeg tror det er veldig viktig på den fellesbiten (innledningen og oppsummeringen) at det er basert på faktastoff, og ikke på noe skremming eller noe sånt. Den fellesbiten skal være felles. Det kan sitte noen der som allerede har gått over 12 dørstokker for å i det hele tatt sette seg bak rattet, så kan det bli for mye trykk. Men at opplæringen skal rettes inn mot individet, det tror jeg definitivt er viktig. Slik sett tror jeg også at demonstrasjonene er veldig fine. Bortsett fra han som begynte å grine, så tror jeg at det er mye mer virkningsfullt enn at vi sitter og sier i alle kjøretimene, at hold mer avstand nå da! Da blir det bare mas. Men på banen så blir det veldig tydelig at det sekundet som mangler, utgjør 2,5 meter. Det blir veldig tydelig. Det er ikke skremming, men det gir de også nøkkelen til hvordan de skal unngå det. Det er ikke tilstrekkelig å vise elevene hvor farlig det er å kjøre på glatt føre, man må også gi eleven kunnskap om hvordan de kan unngå farlige situasjoner eller takle farlige situasjoner om de skulle komme ut for det. 8

9 Daglig leder ved en trafikkskole uttaler seg om det individtilpassede sikkerhetskurset. L: Jeg har vært i yrket i 25 år, jeg har vært med på mange læreplaner og normalplaner. Men jeg må si at min erfaring med sikkerhetskurs på bane i den formen vi har kjørt det nå, er veldig positiv. Heldigvis fikk vi lov til å fortsette, og håper vi får lov videre og. For det ville være tragisk å gå tilbake til gammelmåten nå, det må jeg si. Det er ett ord for det. Det fungerer mye bedre, vi har mye mer fornøyde elever, vi føler ar vi når hver elev mye bedre, mer direkte. Og det er mer up to date for å si det sånn. I: På hvilken måte er det annerledes enn den gamle glattkjøringskurset? L: Erfaringene mine er udelt positive. Fornøyde elever og fornøyde lærere, og det virker proft utad og samholdet i bransjen er mye bedre, så det burde holde. Denne uttalelsen fra daglig leder har et litt annet fokus, i tillegg til det rent didaktiske ved opplegget. Han trekker fram det at elevene er fornøyde med kurset, og det er veldig viktig, for de er tross alt betalende kunder. Lærerne er også fornøyde med kurset, og trekker selv fram at lærerne betrakter hverandre på en litt annen måte nå enn tidligere. Dette er en meget viktig bivirkning av gjennomføringen av individtilpasset sikkerhetskurs på Moelvbanen. L: Ja, og sånn faglig sett at lærerne jobber sammen, det synes jeg har vært veldig morsomt. Det er annerledes enn jeg er vant med fra mitt gamle arbeidssted, der lærerne sloss om å få sitte i bua og drikke kaffe. Det er veldig fint. Jeg tror det gjør helhetsinntrykket bedre for elevene også. Her er lærerne sammen, og alle er med. Og hvis elevene er lite aktive, kan man trekke med seg en annen lærer for å komme med innspill. Det er nok veldig nytt for de som har holdt på veldig lenge. På det nye sikkerhetskurset står det i læreplanen at både lærere og medelever skal være tilstede i klasserommet ved innledningen, det man går gjennom mål og forventninger, og ved oppsummeringen og refleksjonsdelen i etterkant (Læreplan for Førerkortklasse B og BE). Dette blir av mange lærere trukket fram som positivt for samarbeidet. Dette gjelder for gjennomføringen av det nye ordinære sikkerhetskurset, og ikke bare for det individtilpassede sikkerhetskurset. I: At lærerne sitter rundt bordet og deltar med innspill Det å ha litt samarbeid er jo veldig viktig for utviklingen, at man kan snakke med hverandre. L: Det tror jeg er bra for prosjektet også. Det blir diskutert ellers også. Ved førerprøver for eksempel, er det veldig ofte prosjektet det blir snakk om. I det store og hele så gir det oss mer fordi vi får flere verktøy til hverdagen. L: Alle lærerne som var der ute samtidig ble jo engasjert i det som skulle skje, samlet. Ikke at en gikk og tok teorien og at de andre satt på bakrommet og skravla med kaffe og røyk. Alle var med helt fra begynnelsen. En tar seg av innledningen, de andre lærerne er til stede hele tiden, vi vet hele tiden hva den enkelte prater om og vi får et større fellesskap. Dette gjelder som sagt for alle sikkerhetskurs som skal gjennomføres nå, men det er liten tvil om at det individtilpassede sikkerhetskurset har vært veldig inspirerende for de trafikklærerne som har jobbet i dette prosjektet i Det at de knytter fellesskapet og diskusjonene til 9

10 dette spesielle kurset er naturlig, men etter hvert vil de se at mye av dette er generelle krav og retningslinjer som gjelder i det ordinære sikkerhetskurset i henhold til ny læreplan. De to ulike undervisningsoppleggene I det kommende forklarer trafikklærerne hvordan de jobber med de ulike gruppene elever på sikkerhetskurset. I: Kan du si litt kort om de ulike oppleggene dere kjører? L: Du har jo A, B, C og D typer. Vi har jo mest av den C typen, ansvarstakeren. Det er mest av de. Så har vi noen få A og B, dem må du være tøffere mot og gå på dem på en helt annen måte. Det å være litt tøffe mot dem i begynnelsen, slik at de faller av lasset. Gå inn på dem og stille dem spørsmål og være harde mot de på en fin måte, kan du si. På en måte som ikke støter eleven, slik at vi får en slags dialog. Som regel så tåler slike mer kritikk også. Det blir jo så man legger lista litt høyere, slik at det blir litt vanskeligere for eleven å lykkes. Ofte bør slike elever faktisk mislykkes, at en legger lista så høyt uten at eleven skjønner at det er du som har gjort det. Få elevene til å tenke at når de går ut fra banen så er de ikke så bråtøffe allikevel. For det er ofte slik at disse (risikotagerne) har kjørt en del på glatt føre, og tror ofte at de er bedre enn de faktisk er. Læreren forteller at han først legger opp øvelsene slik at A og B elevene opplever at de ikke mestrer øvelsen. De skal selv komme fram til løsningen for å beherske glatt føre. L: Jeg har som sagt bare hatt en spenningssøker, ellers så har jeg hatt bare C og noen D. Det er ansvarstakeren som er lettest å undervise for det er der du får mest erfaring (som lærer). Hvis en ansvarstaker for beskjed om at neste time skal vi gjøre sånn og slik, så leser han på det i 4 timer før han kommer igjen, og har da teorien klar. Og så er det mye lettere å ta trygghetssøkere, for de har også lest teorien på forhånd. I: Men de er litt mer usikker og gjør litt mer feil? L: Det kan godt være. Dem må man gjerne demonstrere for. Vise hvordan det skal gjøres. Ansvarstakeren vil nok prøve selv. De tar ansvar for egen læring, da. Om regel så gjør de det riktig når de prøver. Det er utfordrende å skulle tilrettelegge god undervisning for spenningssøkere og risikotagere. En grunn som nevnes er at det er færre slike elever (8-10 %), og at en må planlegge øvelsene slik at de mislykkes i sine handlinger. Dette bør gjøres, som læreren over påpeker, uten at eleven forstår at det er læreren som har gjort det. I: Du var litt inn på hvilken type undervisning dere brukte på risikotagerne, at dere kjører de litt hardt Hvordan gjør dere med en ansvarstager, som er en flink elev, hva gjør du der? L: Jeg prøver ofte å forklare minst mulig, og bare gjøre arbeidsoppgaver og nå er din jobb det og det og min jobb det og det. Og la vedkommende finne litt ut av det selv, det synes jeg virker med sånne. At ikke alt kommer fra meg. Det gjør jo egentlig det da, men du går jo via eleven, ikke sant. Det synes jeg er litt effektivt. Da får du bygd dem opp litt, og de får følelsen av at de klarer seg, ikke sant. Det er utrolig hva du kan oppnå ved å gå gjennom eleven. Og sånne typer vokser jo på det, at du får dem til å få selvtillit ved å se at de klarte det. Det er jo flesteparten slike elever vi har da, det er jo veldig lite sånne risikotagere. I: Men, du snakket litt om risikotagere, og hvordan dere behandler dem. Den trygghetssøkergruppen, hvordan er det dere går fram med dem? 10

11 L: Det er at de må få bekreftet det de tror, nemlig at en må være forsiktig. Det får de bekreftet også, at en må være forsiktig. Og at de får ros for at de er det. Men samtidig synes jeg, det er min personlige mening, at de skal få prøve litt de også. En kan ikke bare la de unngå å få skrens, vi må jo hjelpe dem slik at de kjenner hvordan det er å få skrens. At de får opplevelsen av det. Jeg mener at det å få skrens å prøve og rette opp bilen igjen, det hører med der selv om de er den forsiktige typen. Men at det ender med at de mestrer det, fordi at de er forsiktige. Her får eleven bekreftet at det går bra, om han/hun selv får bestemme farten i øvelsen. Det trafikklæreren her berører, er viktig. Ut fra lærerveiledningen kan man også lese at D eleven også skal utfordres til å høyne farten, og derigjennom oppleve tap av kontroll. Denne læreren har rett i at forsiktige elever også skal få oppleve skrens på sikkerhetskurset. L: Og da er vi inne på den andre siden, de som er ansvarstagere og trygghetssøkeren. Særlig trygghetssøkeren da, hvis vi skremmer han for mye, og er like harde mot dem som vi er med risikotageren, så tror jeg vi skremmer de slik at de ikke har lyst til å kjøre bil. Og det er ikke jobben vår. Dette økte fokuset på de ulike elevgruppene bidrar nok positivt til at man jobber enda mer bevisst med å skaffe seg kunnskap om hvem denne eleven i førersetet er. En annen lærer reflekterer over at det kan være forskjeller innad i en av gruppene også. L: Den C gruppa den er ganske stor. Når du har ei jente som du vet er litt sånn forsiktig egentlig, så har du en gutt som gjerne vil teste litt, men begge to havner i C gruppa. Men det er jo ikke helt ytterpunkt, men det er ganske stort spenn allikevel. Hun jenta hun er du litt mer forsiktig med enn du er med han. Han tar du gjerne og setter litt mer opp i kinkige situasjoner, altså. I: Okey. Det er det som det går litt på. At du kaster de litt ut i situasjoner der de mister kontrollen litt L: Men dette gjør du jo ikke bare på glattkjøringa, dette gjør du jo i alle kjøretimene dine. At er det en som mener at dette kan han mestre. Så tester du kanskje han litt hardere, enn hun du vet er litt forsiktig. Det er en tendens til at trafikklærerne er meget tradisjonelle i sin tankegang rundt kjønn. Det bekrefter også dette utsagnet. Det er synd at de bærer med seg dette synet, for forskning viser at dette ikke stemmer med virkeligheten. L: Den der som søker sikkerhet og trygghet, de kjenner vi fra før av. Så i størst mulig utstrekning så lar vi de få prøve seg slik at de ser at de behersker. Jeg presser ikke fram noen løsninger som de føler er farlig. Jeg lar de hele tiden føle at de behersker, så kan vi heller legge til litt. Sånn at du stadig gir input, ok, kanskje behersker du litt til, og enda litt til. Her er det viktigste fra mitt ståsted, at du ved dagens slutt kan tenke at dette her fikk jeg til! Da går du ut med en slik lykkelig og smilende elev, så selv om prestasjonen ikke var all verden, så har du hevet han et langt hakk. Yes! Jeg får det til. Med en trygghetssøker har læreren fokus på elevens mestring, og mener at det å bygge opp elevens mestringsfølelse er det viktigste hos denne type elev. 11

12 L: Jeg prøver å skape trygge rammer for de som behøver det, trygghetssøkeren. Og at ansvarstakeren får lov til å ta det ansvaret som han vil sjøl. L: Jeg har hatt en spenningssøker har jeg hatt. De blir kjørt litt hardere enn de andre, det blir de. Særlig at de får lov til å feile så fort som mulig. Og det vil vi jo gjøre med risikotagere, spesielt. La han få oppleve hvor vanskelig det faktisk er hvis du tar for stor risiko. I: Lar du de kjøre litt fortere da, eller? L: Vi lar dem begynne på topp, og så prøver vi å få dem ned. I fart da. De får kjøre svingen i 60 hvis han mener det går bra. I: Men den gangen jeg var med dere så var det jo bare C og D elever, som det er aller mest av selvfølgelig. Når du sier at dere kjører risikotagerne tøft, hva gjør dere da, hva innebærer det? L: Det innebærer det at de ikke skal ha følelsen av at de mestrer. Da må en gi de oppgaver som de ikke mestrer. De tror hele tiden at det er noe galt med alt det andre, og ikke en selv. Så vi må jobbe med å innse at det er de selv, at det er der det ligger. Det kan være vanskelig det. L: Du får de risikotagerne til å forstå at det er hos dem selv det ligger. En må ikke være redd for å si slike ting til folk. Det som blir fokusert litt på ved ulike kurs også, det er det at er det større sjanse for at du (peker) kommer bort i ulykker enn at du gjør det (peker)? Få de til å tenke litt på hvem de er selv. Om handlingene deres gjør at de har lettere for å komme bort i ulykker. Og få i gang den tankeprosessen, for da tror jeg i alle fall at mange vil skjønne at jeg kan komme lettere bort i ulykker som jeg forårsaker selv. Læreren arbeider med risikotagerne slik at årsaksforklaringen på hvorfor han/hun går i baret ligger hos dem selv. De kan ikke skylde på føret eller andre ytre faktorer. L: Ja. Det vi prøver å få fram da, er at han går i baret så fort som mulig. Og så må vi begynne å bearbeide han ut i fra det. Og at han kanskje får, hvis han ikke finner noen løsninger selv at han får flere runder der han mislykkes. Så han kommer fram til at svaret er at farten må gjøres noe med. Noen ganger kommer det en del unnskyldninger om at jeg ble sen med ett eller annet, eller at jeg brukte rattet litt for mye. Og da synes jeg at det er vår oppgave å få de til å se at det er farten som er den største faktoren som spiller inn her. Og få de til å innse det selv, ikke at jeg skal fortelle de det, men at de etter hvert skal innse det selv at det er farten de må gjøre noe med. Læreren under snakker om avstandsdemonstrasjonen som gjøres ute på banen. Spenningssøkere og risikotagere (A & B) kjører selv bilene på denne demonstrasjonen, og opplever at de ikke klarer å stoppe, og krasjer i bilen foran (kjører i hver sitt felt). Denne læreren knytter også demonstrasjonen til virkeligheten, ved å snakke om hvor nære man ligger bilen foran ute på landeveien. For ansvarstagere og trygghetssøkere (C & D) er det tilstrekkelig å bare være tilskuere til denne demonstrasjonen, så hvis det er bare C & D elever på kurset, så kjører lærerne selv denne demonstrasjonen. L: Ja, det som Inger sa, så blir det for tøft for de som trenger litt mer trygghet rundt seg. Så det er jo ut i fra de testene som de har tatt på forhånd. Vi lar noen gå i baret. Og det er jo det de gjør da, når de ikke klarer å stoppe bak. For det er det de gjør da, når de ikke klarer å 12

13 stoppe bak. Vi har gitt dem en oppgave, de skal aldri kjøre forbi bilen. Men når den bilen bråstopper da, så er de jo forbi. Men det sier de fleste at dette er situasjoner som de fleste opplever daglig ute på veien at det er noen som ligger så tett. Og de som er i den gruppa med risikotagere, får den tilbakemeldingen at her går det galt hvis jeg fortsetter slik. Det synes jeg er ganske greit. Jeg tror de fleste skjønner poenget der. Det er jo noen få som prøver å unnskylde seg, og skylde på føret og slikt. Men jeg tror at når de får gått hjem og tenkt seg litt om, så ser de at det er en årsak til det. Vi ligger for nærme (bilen foran). L: Den andre mennesketypen som ærlig nok har svart, men som vi kjenner så godt fra bilen at vi vet at de vil prøve seg. De lar vi bare få lov, jeg lar en slik mennesketype bare få lov til å reise ut på banen, og så fortelle han at slik kan du gjøre nå. Og i ytterste nødsfall, så lar jeg han få dumme seg ut så mange ganger han vil. Jo flere ganger han dummer seg ut, dumme seg ut er ikke riktig måte å si det på men ikke får det til, kanskje. Jo lengre ned på skalaen han kommer, og jeg ønsker å få han så langt ned at han søker hjelp. Når han begynner å søke råd, så vet jeg at jeg kan begynne å bygge han opp igjen. Før den tid, så lever de i sin egen verden. Han er fortsatt verdensmester. Men som oftest, etter en halv time, kanskje før, så begynner det å sette seg. Jeg får det ikke til! Og da begynner de å søke råd. Og når de begynner å stille spørsmål, hva gjør jeg nå? Da kan du ta tak i han, og begynne å bygge. Det er svært lite du kan bygge på, for de tar den med en gang. Sånn at du bygger han så vidt opp, og gir han det rådet, at kanskje sånn er en smart måte å gjøre det på? Og når du skjønner at det gir et resultat, så er du veldig flink med ros. Du er veldig flink til han råskinnet med ros, og det er noe nytt for de. At de får ros for å ha gjort ting som de vanligvis får kjeft for. Og det er kombinasjonen av den kunnskapen de besitter, for det gjør de, rent teknisk sett. Men løsningen sitter de ikke med. Når de får den, og får skryt av at de bruker kunnskapen sin og gjør en fornuftig løsning, så ser du at dette er bra. Det pleier å hjelpe, sånn har i alle fall jeg det i min bil. Det framkom mange gode beskrivelser av hvordan lærerne utfører de ulike undervisningsoppleggene på det individtilpassede sikkerhetskurset på Moelven. Dette kan forhåpentligvis være med på å skape fruktbare diskusjoner blant andre trafikklærere rundt i landet om gjennomføring av sikkerhetskurset. Forskningsresultater fra NTNU ViLL retter oppmerksomheten mot ulike forhold rundt selve læringssituasjonen på sikkerhetskurset, med fokus på møtet mellom elev og lærer (Tønseth, Amundsen, Rismark, Sølvberg & Stenøien, 2006.) Hva er forskjellen på før og nå? Vi diskuterte om hva som er forskjellene mellom det gamle glattkjøringskurset og det nye sikkerhetskurset på bane. Det er ikke noe noen store forskjeller ut fra at du plukker ut elever, ut fra hva du vet om eleven. Men ut fra opplegget, synes jeg ikke det er så stor forskjell. I forhold til det gamle. Men det er kanskje litt mer fokus på fart. I og med at vi har demonstrasjoner, så synes jeg det er rimelig greit å få eleven til å skjønne dette med fart. Den føler jeg er ganske viktig. Det med at eleven står ute, og ser på. Og får følelsen av at bilen kommer susende i 30 eller 50, og kanskje kan sette seg inn i hvordan en 6åring har det på veien. L: Jeg tror at de demonstrasjonene som vi kjører på det nye sikkerhetskurset, det tror jeg er ting som sitter igjen mye lengre. Forskjellen er jo at vi har de demonstrasjonene, og har kuttet ut et kvarter kjøring. Og så har vi de demonstrasjonene i stedet. Og hvis vi får 13

14 gjennomslag, så tror jeg de demonstrasjonene er uhyre effektive. Både den med avstand, og den helt på slutten der vi viser dette med hastigheter og bremsing og dette med venstresvingen at vi rett og slett kolliderer. Med plastikkbilen. Den tror jeg sitter igjen enn om vi hadde kjørt litt mer, altså. Det ser jeg som den store fordelen, at vi har de demonstrasjonene. Jeg tror at pga av de demonstrasjonene vi kjører, så tror jeg at de gar flere situasjoner som de husker over lengre tid. Det viser vi dem både på den praktiske delen, og demonstrasjonene at det er farten som er problemet. Her påpeker disse lærerne den vesentligste forskjellen mellom sikkerhetskurset i sin nåværende form og det individtilpassede sikkerhetskurset som har vært gjennomført på Moelven. Det som skiller disse kursene, er de tre demonstrasjonene som ikke inngår i det ordinære sikkerhetskurset. Den ene går på fart og avstand til bilen foran, den andre demonstrasjonen går på bremselengder på våt/tørr asfalt og den siste beskrives delvis av læreren i avsnittet over. Der sitter elevene på huk, rett ved siden av veien for å oppleve hvordan farten til bilen føles for et lite barn. Demonstrasjonene som er lagt inn i det individtilpassede sikkerhetskurset går på bekostning av 15 minutters kjøring pr elev som ellers gjennomføres på det ordinære sikkerhetskurset. Alle trafikklærerne var allikevel villig til å forsvare demonstrasjonene som mer virkningsfulle for eleven. I: Ja, den demonstrasjonen var virkningsfull. L: Ja. Selv om det går på bekostning av forholdsvis lite kjøring. Det blir forholdsvis lite praktisk trening på eleven, i og med den demonstrasjonsbiten på fart. Men allikevel kompenserer det såpass at jeg tror det er verdt det allikevel. Faktisk. L: Det er bare uvant for meg som har så mange år i yrket. Vi er vant med å forelese vi vet du. Den er jo ut nå Vi har ikke en gang overhead, vi nå vet du. Det savner jeg noen ganger. Det er ikke så mye mer å si om det. Jeg er veldig positiv til det. Det som gjør meg positiv er at vi har veldig fornøyde elever. De kommer hjem og synes det har vært helt topp. Noen får kanskje kjørt seg litt hardt, og kan få tårer i øya, men det er folk som har godt av det. L: Nei, men hva slags resultat dette vil gi, det kan jeg ikke svare på. Men vi fikk i hvert fall den tilbakemeldingen fra elevene at de lærte noe, og de følte vel også jevnt over at de hadde lært det rett måte. De var veldig positive, og ikke nok med det, det engasjerte jo lærerne også. At slike som meg også kan bli engasjert på mine gamle dager det er tydelig at et var noe nytt som kom inn i opplæringen. Av disse sitatene ser man tydelig at lærerne trekker fram sitt eget engasjement i forbindelse med dette kurset. De opplever at dette er nytt og at de selv har lært noe av å gjennomføre dette kurset. L: Det er vel det jeg begynte med. At til og med jeg lærte noe av det. Det var så mye bedre å lære ting på den måten som det nye opplegget medfører. Enn at vi i teorien skal stå og fortelle dem at når du kommer ut på banen skal du gjøre det og det. Og hvorfor vi må gjøre det og det for at bilen får skrens, så må dere gjøre slik og slik. Når kan eleven selv kjøre og hvor den skrensen kommer naturlig, hva gjør eleven da? I: Det er mer erfaringsbasert nå da, at eleven får prøve selv? 14

15 L: Ja, oppleve og erfare, og vil også gradvis oppleve og erfare hva som skjer når eleven gjør slik og slik. De tar det ut fra seg selv. Så akkurat den nye opplæringsformen som da egentlig ikke bare er glattkjøringskurset, men kan overføres til alt det vi driver med i dag. Dette er et viktig moment. Denne opplæringsformen kan overføres til andre deler av føreropplæringen. Den gløden og engasjementet som disse lærerne har nå, er det veldig viktig å støtte og stimulere videre. L: D et nye sikkerhetskurset på bane har ført til at vi har spleiset oss mye mer sammen. Vi er fortsatt konkurrenter, men vi er også kolleger på en litt annen måte altså. I: Det går an å kombinere de to. L: Det er sunt med konkurranse, det er med på å skjerpe oss litt. Både på den ene og den andre måten. Men at vi også kan prate sammen, det tror jeg er viktig. Igjen trekkes det fram at arbeidet med det individtilpassede kurset har positive ringvirkninger for det kollegiale fellesskapet på Lillehammer. Det har gitt trafikklærerne der en sjanse til å utvikle et felles prosjekt, der de har vært avhengig av å samarbeide med hverandre for å få et godt resultat av kurset. Dette legges det for øvrig føringer for i det nye sikkerhetskurset også, men trafikklærerne på Lillehammer har kanskje fått et forsprang på denne arbeidsformen gjennom å ha deltatt i Nullvisjonsprosjektet. L: Det er en opplæring som appellerer mer til mennesket i deg enn skremselspropagandaen. For enkelte vil bare avvise det og si at ja, men de prøver jo å skremme oss hele tiden! Kan det være så ille da? Jeg kjenner mange som har kjørt i 20 år, og de har aldri kjørt på noen. Trafikklæreren sammenligner det nye sikkerhetskurset med det gamle glattkjøringskurset og kommer til at det nye kurset hjelper elevene til å utvikle kunnskap om hvordan de kan unngå ulykker. L: Det som er så bra i forhold til offentlig skoleverk med store klasser, er at vi har faktisk muligheten til å jobbe med individtilpasning. Det bør vi egentlig utnytte. I opplæringssammenheng beskrives gjerne en til en - situasjonen som the gold standard of education (Lepper, 1997). Denne læreren peker på den unike muligheten som trafikklærere har ved å kunne fokusere på enkeltelevens behov, uten hensyn til andre elevers læringsprosess. Trafikale situasjoner kan utforskes i dialog mellom lærer og elev, i en felles meningsskaping (Rismark & Sølvberg, 2006). Føreropplæringen er med andre ord meget godt egnet til å differensiere undervisningen til elevene. 15

16 På hvilken måte kan man benytte disse erfaringene i andre deler av føreropplæringen? Temaene vi tar opp her vil berøre overføringsverdien som ligger i å arbeide med individtilpasning av undervisningen for elever på sikkerhetskurset. Det kom fram av samtalene med trafikklærerne at de har tatt med seg tankegangen over i andre deler/trinn i opplæringsløpet. Dette er fruktbart for utviklingen av didaktikkens hvordan i trafikklærerens praksis. Det vil også være positivt for å møte kravene i de nye læreplanene. L: Jeg har vel en mye mer dialog med elevene. L: Det er litt spennende, for jeg tror hun (Inger Linderholm) tenker litt annerledes i de andre trinnene også. Det er ganske ny måte å tenke på. De er i alle fall delt inn i to sjangere i gruppen da, helt tydelig. (ansvar og risiko). Det er klart at du kan bruke det i vanlige kjøretimer også. Det økte fokuset på at elever er forskjellige vil gagne eleven, og det kommer fram at lærerne har blitt inspirert av å jobbe på denne måten. Læreren i sitatet under synliggjør at læreren må snu sin tankeprosess, som han uttaler. Fra å være den som presenterer fasiten, til å bli den som stiller spørsmål som får eleven til vinne ny innsikt. L: Det er helt klart. Og det at vi begynte å jobbe såpass tidlig med disse tingene her, vil nok gi oss et forsprang i forhold til den nye læreplan. En må tenke litt annerledes. Ikke bare at vi er lærer i ansvarssystemet, men at vi er mer veiledere for å få egne tanker i virksomhet. Så jeg tror at vi har fått et forsprang i forhold til de som fikk læreplanen uten noe kursing i det hele tatt på forhånd. For jeg tror at det med å snu tankeprosessen fra å være gammeldags lærer, der en forteller eleven hva han skal gjøre, til å få folk til å tenke litt sjøl, det tror jeg kan være en prosess som mange vil bruke litt tid på. L: Med den erfaringen jeg har med undervisning, så tror jeg ikke at vi lærer på samme måte hver enkelt av oss. I alle livets faser, så tror jeg at noen er mer teoretiske og noen er mer praktisk anlagt. Og at vi differensierer litt på det, tror jeg at må være bra. Fordi vi har jo en anelse før de tar testen nå, og om vi fortsetter på nyåret, så vil vi at de skal ta testen mye tidligere. Slik at vi kan bruke differensiert undervisning gjennom hele opplæringsforløpet. Ikke bare på sikkerhetskurs på bane. Med erfaring så lærer du deg fort typene å kjenne. Vi har vel hatt en mistanke om at den eller den personen ville havne i den eller den gruppa. Du får en bekreftelse på det, jeg vil være litt påståelig å si at vi treffer som regel ganske bra. I forhold til det vi har drevet med tidligere. Vi stilte en del spørsmål om det, hvor stor sannsyneligheten var for at hun traff bra. Og hun var ganske påståelig om at hun traff bra, men det er vel en del av jobben hennes det da (Inger Linderholm). Dette bringer oss over til neste tema som omhandler diskusjoner omkring testen som elevene tar i forkant av sikkerhetskurset. Den plasserer elevene i en av fire kategorier, som vi har vært inne på tidligere. 16

17 DATE testen Læreren under tar opp flere vesentlige momenter omkring testing av elevene for å plassere dem i ulike undervisningsopplegg. Det første er forholdene rundt testsituasjonen. Lærerveiledningen anbefaler at elevene svarer raskt og fyller ut det alternativet som først faller dem inn. Det presiseres også for elevene at svarene ikke har noe å gjøre med førerprøven, men at de skal fungere som en hjelp for lærer og elev til å tilpasse undervisningen og gjøre den mer effektiv. Måten trafikklærerne velger å presentere testen overfor elevene på, vil sannsynligvis påvirke deres innstilling til testen. Det andre momentet trafikklæreren nevner er at elevene antakelig vet hva som forventes av dem i løpet av føreropplæringen, og responderer på testen ut i fra det. Denne antagelsen styrkes ut i fra lærerens påstand om at eleven gjennom sin atferd i kjøretimene legger for dagen andre holdninger enn de som kommer til syne i testen. Noe av dette kan avhjelpes ved å få elevene til å ta testen tidligere i opplæringsløpet. Det vil også styrke trafikklærerens fokus på bruk av differensiering gjennom hele opplæringsløpet. I: Men dere har ikke mange risikotagere? L: Veldig få, de andre lærerne har snakket litt om det, om testen. På skolen hos oss går de inn på rommet til pc n, lukker døra, så får de fylle ut. De sitter alene. Det er jo stort sett oppegående mennesker, og som vi kjenner fra kjøretimene som noen som ikke synes det er noe problem å holde liten avstand til bilen foran, eller kjøre tett inntil parkerte bilen. De kommer ut helt etter oppskriften (ansvarstagere), på hva de tror vi vil at de skal svare. Da har vi litt problemer, det er ikke bestandig den testen får det resultatet vi har forventet. Det kan jo hende at vi har misforstått eleven også, men gjennom kjøretimer har eleven faktisk vist en del ting. Det er litt forskjell på de som driver med strikkhopp og de som hopper strikk på bakken. Så noen ganger får vi litt sånn hmm? når vi får testresultatet. På den ene siden vil testen være et hjelpemiddel for lærerne til å gi eleven den undervisningen som vil passe best til elevens personlighet og foretrukne læringsstil. På den andre siden, så viser resultatene at mange av lærerne stiller seg litt tvilende til at elevene gir ærlige svar på testen. L: Når de har kjørt en del med meg, så vet de litt om hvor jeg vil ha de hen. De er ikke dumme. De vet sånn ca hvilket svar vi ville forventet. Selv om de vet at vi ikke ser svarene på den testen, jeg poengterer det. Nedenfor kommer et par eksempler fra lærerne på erfaringer der elevene kom ut med åpenbart uriktig resultat på testen. L: Jeg hadde en som var den høyrisikotageren, men han var ikke det. Han var det på testen, men han var ikke det i bilen. Det er ikke bestandig det samsvarer det heller. Når en fyller ut et sånt skjema, så er det ofte at en ønsker at en er slik. Det er ikke bestandig at en er ærlig på et 17

18 slikt skjema. Det kan en aldri garantere seg for. Det så jeg da tydelig at han var ingen 10 er (risikotager). Han var altfor redd. Så det overrasket meg at han fikk det på testen. L: Nei, men jeg hadde det motsatte også, hadde en jente. Hun lo, for hun hadde tatt testen og fått beskjed om at hun var en risikotager. Hun var opptatt av bil og sånn. Men hun sa at det er jo litt rart da, at jeg ikke har tatt førerkort før jeg er 24 år! Den kommentaren hun fikk på seg den stemte ikke. Hun kommenterte det etterpå, og det er den eneste gangen noen har sagt noe om det som sto om dem. Og sagt at det IKKE stemte. Det er ikke mange som har sagt noe om hva som sto om dem i testen. Eksemplene framhever betydningen av at trafikklærerne bruker sin kompetanse til å se an eleven. Hvis de skulle stole blindt på resultatet av testen, ville undervisningen for disse to elevene i eksemplene bli svært dårlig tilpasset deres personligheter. En annen trafikklærer bringer inn et annet element. Nemlig at eleven kanskje gjennomgår en modningsprosess i løpet av sitt opplæringsløp og kan endre sine holdninger. I: Dere vil legge inn testen før man begynner å kjøre? L: Ja, forholdsvis tidlig i opplæringen. Jeg ser at det kanskje kan bli litt feil i noen sammenhenger, fordi at det er jo mulig at de er i en bås når de begynner, og som kanskje blir påvirket og forandrer holdninger i løpet av opplæringa på trafikkskolen. Og når de da kommer til sikkerhetskurset på bane, kanskje har kjørt så mye at de vil tenke litt annerledes. Noen, men jeg tror ikke det vil gi så store utslag egentlig. I: Så en risikotager kan kanskje gå over til å bli en ansvarstager? L: Ja. Det er jo hårfine grenser mellom kategoriene her, man kan jo ligge akkurat på kanten å vippe den ene eller andre veien. Det trenges kanskje ikke så mange signaler før en som ligger på den ene siden av streken, kan havne på den andre siden av streken. Hvis han får noen riktige input. Trafikklærerne kan også få korrigert sine antagelser om elevene ved hjelp av testen. Det blir nok for lettvint å vurdere en elevs holdning til trafikk etter hvilke klær og frisyre vedkommende har. I: Opplever du at inntrykkene dine stemmer, eller blir du overrasket? Over hvor elevene havner? L: Stort sett av mine egne elever, så har mye stemt. Men jeg husker en gang, da tok jeg kjempefeil selv, for da jeg trodde den eleven ville komme ut på risikotager, men etter resultatet på testen ble hun en C. Ansvarstageren. Dette her stemmer ikke, tenkte jeg. Det var jeg som hadde gjort feil, for det stemte allikevel. Jeg merket det da vi begynte å kjøre. Hun var bare tøff på avstand. Men når hun kom oppi situasjon, da turte hun ikke allikevel. Så jeg tror bare da hun var sammen med flere så ville hun være litt tøffere enn hun egentlig var. I: Så det gikk mer på det ytre at hun var barsk? L: Ja, og så måten hun gikk på; klær og hår og En trafikklærer med lang fartstid påpeker noe vesentlig. Kanskje er ikke selve DATE testen nødvendig for å drive elevtilpasning av undervisningen. Det har vært et godt hjelpemiddel i dette prosjektet. Med mer erfaring kan trafikklærernes økte fokus på elevenes forskjellighet være tilstrekkelig for god differensiering i føreropplæringen. 18

19 L: Ja, derfor var jeg litt i mot at den testen vi skulle ta, den skulle skje bare litt i forkant av sikkerhetskurset. Det er en test som vi skulle tatt på et mye tidligere tidspunkt. En annen ting er at vi har vel mer eller mindre plassert eleven før han tar den testen. Jeg tror ikke jeg har bomma på en! I: Hva ser du etter da? L: Det er atferden og typen. Typen person og måten å være på. Så det skinner i gjennom med en gang det. I: Ja vel. Så du ser hvordan han vil oppføre seg bak rattet? L: Ja, ja. De andre som har begynt i senere tid, de vil takle det de også. I: Men synes du den testen tilfører noe nytt, eller er det ser du poenget med å ta den? L: Nei, jeg mener at denne undervisningsformen som nullvisjonsopplegget gir oss ute på banen, den kan vi ta uten at vi har den testen for elevtilpasning. Mener jeg da. Det er vel ikke alle som mener det. Det kan selvfølgelig, en har veldig mange elever og det kan bli litt mas og kjas, så klarer man vel ikke å fange opp alle. Et viktig resultat av individtilpasningen på sikkerhetskurset er den økte bevisstheten rundt hvilke elever du plasserer sammen i bilen på glattkjøringsbanen. Dette er viktig for læringsutbyttet til elevene på sikkerhetskurset. L: Det som har vært fint med den testen, det er at hvis du tar den testen og får en A eller B kandidat, så skal du jo helst ikke ha den sammen med en C eller D. Slik at du ikke sitter å guffer på han ene, kjører han knallhardt, da kan du jo like gjerne skremme hun i baksetet også. Det har jo også vært en fordel med den testen, at du nå ikke blander hummer og kanari, men at du det er i hvert fall målet med de testene at du prøver å ha A og B sammen og C og D sammen. Et annet moment ved det individtilpassede sikkerhetskurset bibringes av daglig leder ved en trafikkskole. Han har også et humoristisk skråblikk på bransjen gjennom sin omtale av de nye læreplanene. L: Når vi kommer på banen har vi kommet ganske langt, og vi kan gjøre veldig mye før vi kommer dit, så da er vårt ønske å få tatt den så tidlig som mulig. Det virker jo også veldig proft utad, for bransjen er jo ikke akkurat kjent for det Det har litt med anerkjennelse i samfunnet å gjøre også. For det er grunn til at vi ikke blir tatt med på råd, ikke sant. Vi er en bransje som har et litt frynsete rykte Ja, vi er jo det. Den læreplanen vi har fått nå, det er jo mange som er fra seg av den, men det er jo en grunn til det. Vi må jo detaljstyres, ellers så går det jo gærent! Økt samhold i bransjen Utsagnene under vitner om at det kollegiale miljøet både på den enkelte skole og ikke minst på skolene i mellom, har blitt betraktelig styrket. Det at lærerne i løpet av denne prosjektperioden har skiftet fokus fra å være konkurrenter til å bli kolleger, er svært gledelig og viktig for videreutviklingen av bransjen. L: Det har kanskje blitt mer samarbeid mellom skoler her. Vi har nok fått et mer sosialt miljø skolene imellom. At vi har samarbeid litt mer den veien. Det var noe jeg savnet når jeg begynte å jobbe her. Jeg var på et annet sted et halvt år før jeg begynte her, og der var samarbeidet bedre. Jeg føler at det har blitt bedre samarbeid skolene i mellom. 19

20 L: Det som du kan bruke, som er et veldig stort argument i positiv retning, det er samarbeidet mellom trafikkskoler. Før og etter kan du ikke sammenligne. L: Nei, vi har vært skikkelig konkurrenter, og det er vi jo fortsatt, men faglig er det jo kanskje smart å samarbeide litt. Det er veldig positivt. Så klimaet trafikkskolene i mellom er mye bedre. Ikke minst har vi fått mye positiv omtale utad, i media. Og det styrker bransjen, ikke sant, at vi faktisk står sammen. Det er litt uvanlig. L: Så synes jeg det er veldig fint som det er nå at vi har alle lærerne inne på oppsummeringa. Før var jo oppsummeringa kort og innledningen lang. Nå er det motsatt. Jeg vet jo hva jeg har gjort med mine elever, men jeg vet ikke hva de har pratet om i de andre bilene. Men det som skjer i den bilen og hva som var problemet der, det kan ikke jeg prate om. Hvis lærerne er med, så kan de komme å si, ja men du Ola, hva gjorde vi? Hvorfor skjedde det? Og da kan det hende at de andre også kan få med seg litt av den lærdommen der. Det synes jeg er positivt. I: Tror du at den individtilpassede opplæringen vil ha bedre effekter på sikt? L: Ja, absolutt. Absolutt. Jeg tror opplæringen blir mer virkelighetsnær, en blir mer selvkritisk tror jeg. Så jeg tror tanken bak dette, vil måtte brukes i hele opplæringen. Det er kanskje det som er intensjonen. Så den nye biten på glattkjøringa passer jo bra inn i planen. Ut i fra de erfaringene som er samlet etter det individtilpassede sikkerhetskurset på Moelven, ser det ut til at trafikklærerne er positive til denne arbeidsmetoden. Gjennomføringen av dette kurset og all oppmerksomheten rundt det har også opplevdes som positiv for lærerne. De ser også nytten og overføringsverdien til andre deler av føreropplæringen. Avsluttende diskusjon Et viktig moment som blir påpekt av trafikklærerne selv er at denne type undervisning kan overføres til andre deler av føreropplæringen. Differensiering og tilpasning av undervisningen ut i fra hvilken elev man underviser, kan og bør brukes gjennom hele opplæringsløpet. Alle trafikklærere står helt fritt til selv å tilby individtilpasset undervisning på sine skoler. Arbeidsmåtene detter fordrer er i tråd med føringer i den nye læreplanen. Det blir viktig å aktivere eleven og ta i bruk hennes eller hans personlige erfaringer i opplæringen. Det må taes hensyn til individuelle forskjeller som for eksempel kjønn, kultur, personlighet og innlæringsstil (Linderholm, 2000). Opplæringen bør tilpasses den enkelte elev, både når det gjelder form og innhold. Avslutningsvis er det gledelig at dette prosjektet har bidratt til å samle trafikklærerne og utveksle erfaringer og skape diskusjon rundt hvordan man driver god undervisning i føreropplæringen. 20

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Begynn med føreropplæringen allerede nå!

Begynn med føreropplæringen allerede nå! Begynn med føreropplæringen allerede nå! Ulykkesrisiko Som du ser på bildet under er bilførere i alderen 18-24 år den mest ulykkesutsatte gruppen. Selv om antall drepte i trafikken

Detaljer

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Veiledningsdag i Tromsø 2.sept. Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring Veien til førerkort Dagens føreropplæring har fire trinn og avsluttes etter oppkjøring. Skal resultatet bli bra, bør du sette av minst 100 timer til øvelseskjøring. Det fremste målet med føreropplæringen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Etter trafikalt grunnkurs kontaktet vi en trafikkskole og tok de første kjøretimene. Vi tok noen timer på trafikkskolen, øvde privat, tok nye timer osv. Det var en

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden!

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden! E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 1/11 Årgang 14 Canis - vi forandrer hundeverden! www.canis.no Tilvenning og innlaering av kontaktfelthinder AGILITY

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn "Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere Norges Bilsportforbund Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere er mye mer enn svarte flagg. handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Jeg viser respekt for funksjonærer, løpsledelse

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord Sal B MC opplæring og veien videre Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord Forum for trafikkpedagogikk Mc opplæring status og veien videre - Karsten Nikolaisen Statens vegvesen, Region nord Innhold

Detaljer

Dialogen som pedagogisk verktøy

Dialogen som pedagogisk verktøy Sal A Dialogen som pedagogisk verktøy Per Garmannslund, Høgskolen i Agder (HiA) Forum for trafikkpedagogikk 1 Dialogen som pedagogisk verktøy Dialog i undervisning? Dialog i betydning å gjøre felles gjennom

Detaljer

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10. Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Rapport. Individtilpasset føreropplæring. Et nullvisjonsprosjekt i Nord-Trøndelag 2006-2008. Eva Dalland. Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 54

Rapport. Individtilpasset føreropplæring. Et nullvisjonsprosjekt i Nord-Trøndelag 2006-2008. Eva Dalland. Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 54 Rapport Individtilpasset føreropplæring Et nullvisjonsprosjekt i Nord-Trøndelag 2006-2008 Eva Dalland Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 54 Steinkjer 2008 Individtilpasset føreropplæring Et nullvisjonsprosjekt

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Utvikling av yrkesidentitet

Utvikling av yrkesidentitet Utvikling av yrkesidentitet Tanker om rollen som trafikklærer 11.03.2009 Silje Sitter, stipendiat HiNT TLU 1 Hvem er jeg? Og hvem vil jeg bli? Silje Sitter, 34 år fra Trondheim Halvveis i stipendiatperiode

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s.

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. NKI-seminar 10.september 2009 Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. Læreplanen Jeg er forpliktet til å si

Detaljer

Guide til nettdating

Guide til nettdating Guide til nettdating Teoretisk sett burde nettdating være den perfekte måten å finne drømmekjæresten på. Man kan søke og sortere, se på bilder og lete etter andre med de samme interessene og verdiene som

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer