Praksishefte (Praksisveileder)

Transkript

1 Emne HSHS8007 Helsesykepleierfaglig tjenesteutøvelse Praksishefte (Praksisveileder)

2 Innholdsfortegnelse 1 GENERELT OM EMNET PRAKSISSTUDIETS INNHOLD OVERSIKT OVER INNHOLD PLAN FOR LÆRING I PRAKSISSTUDIET OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV, INNLEVERINGER OG DELTAKELSE VEILEDNING ANSVARSFORDELING OG PRAKTISK INFORMASJON ANSVAR I PRAKSISSTUDIET PRAKSISSTUDIEAVTALEN TILSTEDEVÆRELSE OG FRAVÆR RUTINER VED SKADER I PRAKSISSTUDIET VURDERING AV HELSESYKEPLEIERSTUDENTEN HJELPESPØRSMÅL TIL VURDERINGSDOKUMENTET RETNINGSLINJER FOR IKKE FORVENTET STUDIEPROGRESJON - MIDTVURDERING/ IKKE BESTÅTT SLUTTVURDERING KRITERIER FOR IKKE BESTÅTT PRAKSIS VEDLEGG 1. ARBEIDSKRAV. INTERVENSJONER I HELSESYKEPLEIERTJENESTEN... 1 PUBLIC HEALTH INTERVENTION WHEEL (PHIW)... 5 VEDLEGG 2. ARBEIDSKRAV VAKSINASJON I SKOLEHELSETJENESTEN... 6 VEDLEGG 3. ARBEIDSKRAV. REKVIRERING AV PREVENSJON... 8

3 1 Generelt om emnet Emnet, HSHS8007 Helsesykepleierfaglig tjenesteutøvelse, består av kliniske studier i kommunehelsetjenesten, i helsestasjon og skolehelsetjeneste, læresituasjoner fra helsestasjon for ungdom og flyktningehelsetjenesten og i tilknytning til reisevaksiner og smittevern 1. Studentene skal opparbeide evne til selvstendig problemløsning og tverrprofesjonell problemløsning gjennom erfaring i praktisk yrkesutøvelse. Studentene skal opparbeide forståelse for helsestasjonens og skolehelsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet, og hvordan kvalitetsutviklingsarbeidet av helsestasjon og skolehelsetjeneste er organisert, planlagt og evaluert i praksiskommunen. Kravene til selvstendighet og kompetanse i yrkesutøvelsen og evnen til kritisk tenkning vil være økende fra første til andre praksisperiode. Kliniske studier er en veiledet praksis (av helsesøstre ansatt i kommunehelsetjenesten) på 10 uker, fordelt på to perioder. Det er krav til studiedeltakelse 2. Emnet skal vurderes av praksislærer. Vurderingsskala er bestått/ikke bestått. Læringsutbyttene for emnet er beskrevet i NTNU`s nettside for helsesykepleierutdanningen 1. Studentene har ulike faglige- og personlige erfaringer når de starter praksisstudiene. Det er avgjørende at praksisveileder er var på studentene individuelle læringsbehov. Praksisveileder skal støtte studentenes interesse og motivasjon til å lære faget, evne og potensiale til relasjonsbygging, innhenting av kunnskap og refleksjon. I løpet av praksisstudiet skal studenten utvikle faglig overblikk og helhetlig forståelse. De skal videreutvikle sine kliniske ferdigheter slik at de ved endt utdanning kan utøve helsesykepleieryrket på en ansvarlig måte i tråd med god faglig og etisk standard. Ved praksisstart bør leder for helsestasjon og skolehelsetjenesten redegjøre for denne og helsesykepleiertjenestens plass i organisasjonen og kommunenes folkehelsearbeid. Videre si noe kommunenes organisering av nevnte tjenesters kvalitetsutviklingsarbeid. Studenten bør også får en innføring i kommunens befolkning, nærings- og kulturliv, den lokale geografi, økonomi, helsedata og sosiale hjelpe og helseinstanser, generelt og spesielt for barn og unge. Det anbefales at praksislærer i god tid før hver praksisperiode starter forberedelser av en turnus, og om mulig en konkret ukeplan. Samtalen med leder sette inn på ukeplanene. På den måten blir praksisstudiet så effektiv, variert og lærerikt som mulig. Utdanningen arranger en Fagdag for praksisveiledere, studenter og praksislærere hver høst. Vi oppfordrer alle hoved praksisveiledere til å delta. Praksisveiledere som har lang reisevei kan søke om reisegodtgjørelse på samme vilkår som studentene /wiki/norsk/retningslinjer+for+gjennomf%c3%b8ring+og+vurdering+av+praksisstudier+-+mh 3 /wiki/norsk/retningslinjer+for+%c3%b8konomisk+tilskudd+under+praksisstudier+-+mh 1

4 Dette veiledningsheftet er en beskrivelse av innhold i praksisstudiet, student, praksisveileder og praksislærers ansvar, og en inngående beskrivelse av praksisperiodens vurderingsordning. 2 Praksisstudiets innhold Praksisstudiets omfang er 10 uker fordelt på to perioder, en uke til forberedelser og etterarbeid ved helsesykepleierutdanningen. Praksisperiode 1 er to uker og gjennomføres i høst semesteret. Praksisperiode 2 er syv uker og gjennomføres i vår semesteret. Praksisstudiet skal være veiledet av helsesykepleier i kommunehelsetjenesten. Utdanningen skal i samarbeid med kommunene og sikre at studentene får egnede læringsaktiviteter og læringssituasjoner for å nå emnets læringsutbytter. I det følgene kapittelet beskrives praksisstudiets innhold, plan for læring, arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter/innleveringer og veiledning. 2.1 Oversikt over innhold Praksisperiode 1 Fokus i første praksisperiode skal være på; A. gjennomføring av Barnevaksinasjonsprogrammet B. smittevern C. organisering og ledelse av helsestasjon og skolehelsetjenesten i praksiskommunen Studenten skal for øvrig observere helsesøstres yrkesutøvelse i helsestasjonen og skolehelsetjenesten Praksisperiode 2 Fokus i andre praksisperiode skal være på helsesykepleiers yrkesutøvelse i helsestasjon og skolehelsetjenesten og helsesykepleiertjenestens rolle i praksiskommunens folkehelsearbeid. A. konsultasjoner i fast lovpålagt program B. oppfølgingskonsultasjoner og «Åpen dør» C. samarbeid mellom helsesøstre, profesjoner på helsestasjon og i skolehelsetjenesten, andre sektorer og andre yrkesgrupper og frivillig lag og organisasjoner D. utviklingsarbeid og prosjekter Studenten skal gradvis oppøve innsikt og begynnende ferdigheter i yrkesutøvelsen 2

5 2.2 Plan for læring i praksisstudiet Praksisperiode 1 Planen for første periode tar utgangspunkt i de tre fokusområdene: Barnevaksinasjonsprogrammet, smittevern og organisering og ledelse av helsestasjon og skolehelsetjenesten i praksiskommunen. Det er en kort periode på bare to uker. Utdanningen gir studenten konkrete anbefalinger om hvordan disse skal løses. Det skal utarbeide et «Notat om ledelse og kvalitetsforbedring i helsestasjon og skolehelsetjenesten» 4. Dette notatet skal brukes i arbeidskrav «Intervensjoner i helsesykepleiertjenesten» i emne HSHS8005 Folkehelse og folkehelsearbeid for barn og unge (Vedlegg 1). Praksisperiode 2 Planen for andre periode bygger på de fire fokusområdene: konsultasjoner i fast lovpålagt program, oppfølgingskonsultasjoner og «Åpen dør», samarbeid mellom helsesøstre og andre profesjoner på helsestasjon og i skolehelsetjenesten, andre sektorer, andre yrkesgrupper og frivilligheten, samt utviklingsarbeid og prosjekter. Utdanningen har utarbeidet et «Skjema for planlegging og gjennomføring av læringsaktiviteter i praksisperiode 2» 4. Hensikten er at studenten konkretiserer og reflekterer over hvordan hun/han må jobbe for å oppnå emnets læringsutbytter i de læringssituasjoner praksiskommunen tilbyr. Studenten skal også peke på læringssituasjoner som tydeliggjøre studentens individuelle behov, preferanser og ønsker. Studenten skal ha veiledet praksis innen følgende område: Helsesykepleiers administrative oppgaver, herunder å kunne utvikle tjenesten i tråd med samfunnsendringer, prioriteringer og forskning, og å kunne påvirke besluttende myndigheter Lovfestede oppgaver innen helsestasjonsvirksomheten Lovfestede oppgaver innen skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Oppsøkende helsearbeid i nærmiljø, nettverksarbeid og lokalsamfunnsarbeid, herunder kartlegging av helsetilstand og helsebehov og iverksette tiltak Samarbeid mellom ulike yrkesgrupper og virksomheter, herunder henvisning til spesialisthelsetjenesten Miljø- og befolkningsrettet helsevern Opplysningsvirksomhet og befolkningsmedvirkning Smittevern/vaksinasjon, herunder utenlands vaksinasjon Målgrupper/brukere fra ulike \kulturer Kommunikasjon- og relasjonskompetanse Selvledelse 4 3

6 2.3 Obligatoriske arbeidskrav, innleveringer og deltakelse Studenten skal gjennomføre to arbeidskrav, et i hver praksisperiode. Utdanningen forventer at praksisveileder legger til rette for at studenten skal kunne gjennomføre disse. Alle obligatoriske aktiviteter og frister offentliggjøres for studenten på TP elektronisk timeplan og/eller på læringsporten Balckboard. All obligatorisk aktivitet vurderes av praksislærer eller emne ansvarlig. Vurderingsskala er godkjent/ikke godkjent. Praksisperiode 1 Arbeidskrav «Vaksinasjon i skolehelsetjenesten» (Vedlegg 2) Basisgruppe på skolen. Tema er etisk refleksjon Turnus/ukeplan/dagsplan Plan for læring - praksisperiode 1 Notat om ledelse og kvalitetsforbedring Praksisperiode 2 Arbeidskrav «Rekvirering av prevensjon» (Vedlegg 3) Basisgruppe på skolen. Tema er kunnskapsbasert praksis Turnus/ukeplan/dagsplan Plan for læring - praksisperiode 2 Selvvurdering før midt og slutt vurdering 2.4 Veiledning Praksisstudiene i helsestasjon og skolehelsetjenesten er veiledet praksis, det vil si at studenten får undervisning av en fagutdannet og utøvende helsesykepleier. I løpet av studentenes praksisstudier skal helsesøstre ansatt i kommunehelsetjenesten ivaretar det daglige undervisnings- og veiledningsansvaret. Hensikten med praksisveiledningen er at studenten får utvidet kunnskapsaspektene, verdiene, praktiske ferdigheter, begrunnede prioriteringer, brukermedvirkning, samhandling, kommunikasjon, refleksjon over egen utøvelse, refleksjon over alternative forståelse/løsninger og ansvar. Veiledningen med refleksjon skal hjelpe studenten til å utvikle en konstruktiv og kritisk holdning til helsesykepleierfaget, etisk vurderingsevne og fagligforsvarlig tjenesteutøvelse. Veiledning og undervisning ivaretas på ulike måter: Læring gjennom observasjon og eksempler. Studenten observerer, undersøker, kartlegger sammen med praksisveileder eller medstudenter. 4

7 Læring gjennom veiledning i praksis. Studenten gjennomfører egen konsultasjoner eller undervisning og utfører prosedyrer, praktiske ferdigheter, med påfølgende gjennomgang/diskusjon med praksisveileder. Tema er konsultasjonens forløp og utøvelse av ferdighet. Læring gjennom refleksjon. Studenten gjenforteller samtaler med barn, unge, foreldre (eventuelt på bakgrunn av videoopptak) til praksisveileder og/eller praksislærer som på den måten kan få forståelse av studentens tankegang og vurdering. Dette kan være utgangspunkt for diskusjon og godkjennelse. Læring gjennom skriving. Studenten skriver i journaler, henvisninger, saksfremlegg, arbeidskrav, innlevering, egenvurdering som fremlegge for praksisveileder og praksislærer. 3 Ansvarsfordeling og praktisk informasjon skal sørge for at studentene får praksisplasser med tilgang til gode læresituasjoner. Studentenes praksis gjennomføres i kommuner i Trøndelag. I det følgende kapittel beskrives studentens -, praksisveileders- og praksislærers ansvarsområder. 3.1 Ansvar i praksisstudiet Studentens ansvar er å møte forberedt på dialogmøte om praksisavtalen gjøre seg kjent med praksisstudiestedet følge avtalt turnus for de ulike praksisukene melde fravær til praksisstudiestedet og praksislærer gjøre seg kjent med praksisstudiestedets læresituasjoner og utarbeide Plan for læring i praksisstudiet, første og andre periode formidle sin faglige styrke og de områder som studenten trenger spesielt fokus på i praksisstudiet klargjøre behov for veiledning, motta veiledning og ta initiativ til refleksjon delta aktivt i veilednings- og vurderingssamtaler veiledning med refleksjon, ha med situasjon/case/video til møte med praksisveileder utforme en skriftlig selvvurdering til midt- og sluttvurderingssamtalen med utgangspunkt i studentens plan for læring sende skriftlig selvvurdering til praksisveileder senest tre dager før midt- og sluttvurdering. gjennomføre konsultasjoner/undervisning/tverrfaglig samarbeid på et nivå som samsvarer med krav til helsesykepleierfaglig yrkesutøvelse 5

8 Praksisveilederens ansvar er å gjøre seg kjent med s emnebeskrivelse og tilhørende praksis protokoller og vurderingsdokumenter utarbeide turnus/ukeplan for praksisperiode 1 utarbeide turnus/ukeplan for praksisperiode 2 studenten får delta avtale tidspunkt for når studenten(e) får informasjon fra ledere for helsestasjon og skolehelsetjenesten avtale tidspunkt for dialogmøte om praksisstudieavtale legge forholdene til rette for at studenten blir godt mottatt i personalgruppen legge forholdene til rette for og veilede studenten mht. aktuelle læresituasjoner veilede studenten før, under og etter aktuelle læresituasjoner stimulere til kritisk tenkning avtale tidspunkt for veiledning med refleksjon være oppdatert på studentens faglige nivå og utvikling av praktiske ferdigheter kontakt praksislærer umiddelbart om det er tvil om studenten vil bestå praksisstudiene ta initiativ til dialogmøte om praksisavtalen gjennomføre den formelle vurderingen av studentens progresjon, utvikling, kunnskaper, kommunikasjon, relasjonsbygging, ferdigheters og holdninger i utøvelsen av helsesykepleieryrket innstille studentens helhetlige kompetanse til bestått/ikke bestått ved midt- og slutt vurdering Lærerens ansvar er å: være bindeledd mellom universitetet og praksisstudiestedet og gi aktuell informasjon til praksisstedet og studenten ved praksisstudiet begynnelse og slutt gjøre seg kjent med læresituasjoner på praksisstudiestedet gi veiledning til student og praksisveileder med utgangspunkt i studentens læringsbehov delta aktivt og være ansvarlig for gjennomføring av midtvurderingssamtalen være tilgjengelig for praksisveileder og student ved behov ha det formelle ansvar for skriftlig melding til studenten ved fare for ikke bestått praksisstudieperiode iht. forskrift og gjeldende retningslinjer følge opp student og praksisveileder ukentlig eller etter avtale ved ikke forventet studieprogresjon ha hovedansvaret for å vurdere studentens faglige utvikling og ta den endelige beslutningen om praksisstudiene er bestått eller ikke bestått. Praksisveileders innstilling skal vektlegges delta ved sluttvurderingssamtalen ved behov 6

9 Både student, praksisveileder og lærer fra universitetet, har ansvar for å være punktlig og overholde avtaler og forpliktelser knyttet til gjennomføring av praksisstudiene. Emne ansvarlig bidrar med informasjon om studenten har bestått arbeidskrav og deltatt på obligatorisk opplæring. Utdanningens administrasjon har ansvar for all kommunikasjon om den praktiske gjennomføringen av helsesykepleierstudentenes praksisperiode; kontakt med praksisansvarlige i kommunene før praksisperioden, utveksle navn på praksisveiledere og studenter, bistå med å sikre at studenten får tilgang til kommunenes journalsystem fra første praksisdag, registrering av deltakere på Fagdagen mellom praksisveileder, student og utdanning, registrering av praksisveiledere som deltar på studentens forelesninger mm. Emneansvarlig har det faglige ansvaret for praksisperioden og bistår studenter, praksisveiledere og praksislærere når studenter ikke når forventet studieprogresjon. 3.2 Praksisstudieavtalen I et avtalt dialogmøte skal student og praksisveileder inngår en praksisstudieavtale. Innholdet i dialogmøtet omfatter forventninger, turnus, veiledning, tilbakemelding og plan for læring i praksisstudier. 3.3 Tilstedeværelse og fravær Praksisstudiene er obligatorisk med krav om 40 timers studieinnsats per uke. Det vil si 30 timer til stede i praksis og 10 timer selvstudium. Praksisstedet og student setter opp en turnus en av de første dagene i hver praksisperiode og sender turnusen til praksislærer. 3.4 Rutiner ved skader i praksisstudiet Når studentene er i praksisstudier har de samme rettigheter som arbeidstakere. De skal følge kommunenes prosedyrer/rutiner ved oppståtte skader under praksisstudiet. Utdanningen presiserer følgende 1. Studenten tar kontakt med ansvarlig ved praksisstudiestedet. 2. Hendelsesforløpet beskrives på eget skademeldingsskjema som skal finnes på praksisstudiestedet. 3. Kopi av skademeldingsskjema sendes praksislærer, se adresse under kapittel Praksisveileder og lærer er ansvarlig for at studenten får tilbud om hjelp til bearbeiding av hendelsesforløpet. 7

10 4 Vurdering av helsesykepleierstudenten I løpet praksisstudieperioden, totalt 10 uker, skal det foretas midt- og sluttvurdering. Midtvurdering må gjennomføres minimum 3 uker før praksisstudieperiodens er slutt. Vurderingsdokumentene består av Midtvurdering Praksislærer avtaler tidspunkt for midtvurdering med praksisveiler. Praksisveileder videreformidler tidspunktet til studenten. Midtvurderingen skal gjennomføres i kommunen eller på Skype med praksislærer. Innstilling om ikke bestått praksis skal gjøres kjent for studenten og praksislærer minimum 2 dager før midtvurderings møtet. Praksisdokumentet skal være skrevet av praksisveileder før selve samtalen gjennomføres. Studentens selvvurdering skal være lagt inn i praksisdokumentet. Det er anledning til å føye til og slette utsagn i dokumentet i løpet av i samtalen. Praksisveileder(e), student og lærer signerer midtvurderingsprotokollen. Praksisveileder oppbevarer dokumentene som konfidensielle dokumenter. Student og praksislærer får kopi. Sluttvurderingen Praksisveileder avtaler tidspunkt for sluttvurderingen med studenten. Den skal gjennomføres i siste praksisuke. Sluttvurderingen gjennomføres uten lærer til stede. Innstilling om bestått praksis skal bekjentgjøres student 2 dager før sluttvurderingen. Praksisveileder (e) fyller ut sluttvurdering før vurderingssamtalen. Praksisveileder(e) og student signerer protokollen for sluttvurdering. Praksisveileder sender signert praksisstudieavtale, signerte protokoll for midt- og sluttvurdering og vurderingsdokumenter til NTNU på følgende adresse: (praksislærers navn) Videreutdanning i helsesykepleie () NTNU Postboks Trondheim 8

11 Praksisstudieperioden er bestått, når praksisveileder har innstilt studenten til bestått praksisperiode, obligatoriske arbeidskrav, obligatoriske innleveringer, obligatorisk tilstedeværelse på skolen er godkjent. Siste frist for godkjenning av praksisstudiet er 3 uker etter praksisstudieperiodens slutt. 4.1 Hjelpespørsmål til vurderingsdokumentet Vurderingsskjemaet har 4 oppsummerende hovedområder. Nedfor følger hjelpespørsmål. Individuell læring, utvikling og vekst Klarer studenten å overføre teoretiske kunnskaper til praksis? Tar studenten initiativ til å utnytte læringsmulighetene? Reflekterer og /eller tar studenten aktivt del i vanskelige eller utfordrende situasjoner? Er studentene forberedt og aktivt deltakende i veiledningssamtaler? Har studenten en realistisk vurdering av egen utvikling og læring? Samhandling og kommunikasjon Formidler studenten trygghet i samarbeid med brukere og samarbeidspartnere? Erkjenner studenten begrensninger faglig og/eller personlig? Tar studenten initiativ til læring som kan gi økt innsikt? Klarer studenten å vurdere kvaliteten av egen mellommenneskelig samhandling? Gir studenten klare budskap verbalt? Klarer studenten å oppfatte budskap verbalt eller nonverbalt fra brukere og kollegaer? Problemløsning i tråd med kunnskapsbasert praksis Er studenten tydelig på begrunnelse for valgt handling? Søker studenten aktivt ny kunnskap i møte med utfordringer? Har studenten kjennskap til nasjonale faglige retningslinjer og benytter studentene relevante kilder for å skaffe seg oppdatert kunnskap (Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, lovdata og andre)? I hvilken grad er studenten i stand til å vurdere hvilken kunnskap som er relevant i den enkelte situasjon? Selvstendighet, ansvar og yrkesbevissthet Har studenten tilstrekkelig innsikt i helsesykepleiers funksjons-, ansvars- og kompetanseområde? Viser studenten selvstendighet ved sentrale arbeidsoppgaver, og tillit til egne vurderinger og egen funksjon? Viser studenten evne til selvledelse? 9

12 Er studenten kritisk reflekterende overfor holdninger og verdier som legges til grunn for helsesykepleiers arbeid? Er studenten i stand til å ivareta helsesykepleiers funksjon og arbeidsoppgaver? 4.2 Retningslinjer for ikke forventet studieprogresjon - midtvurdering/ ikke bestått sluttvurdering Vurdering og veiledning av helsøsterstudenten i praksis foregår kontinuerlig i løpet av praksisperioden. Helsesykepleierstudent, praksisveileder og praksislærer er ansvarlig for vurderingen. Studentene skal ha kontinuerlig tilbakemelding om forhold som må forbedres for å få bestått praksis (se kriteriene for bestått praksis). Dersom praksisveileder og lærer sammen finner det nødvendig, kan det avholdes et ekstra vurderingsmøte før midtvurderingen der forholdene tas opp med studenten. Dette er et ekstra vurderingsmøte og ikke et varslingsmøte. Lærer deltar på møtet og skriver referat som studenten får med seg. Referatet inneholder beskrivelse av atferd studenten må endre, og aktuelle læresituasjoner. Dersom studenten (på tross av ekstra oppfølging likevel) står i fare for ikke-bestått praksis skal følgende prosedyre følges: Uansett når i forløpet men senest 15 virkedager før sluttvurdering, skal studenten varsles om fare for «ikke-bestått» vurdering. Praksisveileder og lærer innkaller studenten til møte der varslet gjennomgås. Studentene skal senest to dager før møtet ha muntlig beskjed om varselet og møtet. Dette for at studenten skal ha mulighet til å ha med seg en bisitter eller en fullmektig. Selve varslet (brevet) skrives av lærer og sendes slik at studenten har det i hende to dager før et møte (se kriterier for ikke-bestått praksis og læringsutbyttebeskrivelsene for emnet). Varselet inneholder også studentens formelle rettigheter i henhold til forvaltningsloven og universitet og høgskoleloven. Lærer skal sørge for at varselet er journalført i NTNU sine postjournaler før det sendes til studenten. Det betyr at tid til journalføring og postgang på beregnes. I møtet gjennomgås varselet. Mulige utfall av varselet kan være at studenten selv velger å avslutte praksisstudiet enten fordi vedkommende ikke aksepterer grunnlaget for varselet eller ikke ønsker å delta i plan for å innfri kravene. Et annet utfall er at studenten aksepterer grunnlaget for varslet og ønsker å gå inn i en veiledet prosess med tanke på å innfri kravene. I møtet skal studenten ha anledning til å gi sitt syn på situasjonen og sin egen kompetanse som protokollføres. Dersom studentene ønsker å fortsette sine praktiske studier, utarbeider deltakerne i møtet en plan for hva studentens skal forbedre. Planen skal beskrive hvilke læresituasjoner studenten skal øve på for å kunne innfri kravene til bestått praksis. Planen skal angi tidspunkt for når kravene må være oppnådd, og plan for kommende vurderingsmøter og sluttvurdering. Planen protokollføres i møtet av lærer og underskrives av de som er tilstede. Mellom møtene har studenten og praksisveiledere ansvar for at planen effektueres. Praksisveiledere har ansvar for å dokumentere i hvilken grad studenten viser forventet 10

13 progresjon. I vurderingsmøtene gjennomgås og drøftes studentens progresjon i henhold til planen. Studenten har anledning til å gi sitt syn på situasjonen og sin egen kompetanse. Dette protokollføres i møteprotokollene. Dersom studenten på tross av mulighet til forbedring, mangler nødvendig progresjon, skal studenten ha skriftlig brev om innstilling til ikke bestått praksis senest 2 dager før sluttvurdering. Lærer utformer brevet i samarbeid med praksisveiledere. Dette brevet skal også journalføres, og gjennomgås i sluttvurderingen, slik at det må utformes senest en uke før sluttvurderingen for at studentene skal ha det i hende til møtet. Sluttvurdering avholdes med lærer tilstede. Det føres protokoll fra sluttvurderingen (det vanlige vurderingsskjemaet). Ved vedtak om ikke-bestått praksis: Brevet med varsel om innstilling til ikke-bestått praksis vil danne begrunnelsen for NTNU sitt vedtak om ikkebestått praksis. Studenten har rett til å gå hele praksisperioden, men praksisveileder har rett og plikt til å se til at studentens praksis er forsvarlig. Det vil si at studenten ikke på egen hånd kan utføre oppgaver dersom praksisveileder vurderer at studenten ikke er kompetent til det. Student har rett til en ny praksisperiode dersom praksisperioden vurderes til ikke bestått i henhold til: Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU) Kriterier for ikke bestått praksis 1 Individuell læring utvikling og vekst Klarer ikke å overføre teoretisk kunnskap til praksis Utnytter ikke praksisstedets læresituasjoner Er dårlig forberedt til veiledningsavtaler Viser sterk motstand mot veiledning Viser liten evne til selvevaluering i læringssituasjonene 2 Samhandlingsprosessen og kommunikasjon Klarer i liten grad å samarbeide med andre Formidler ikke trygghet i kommunikasjon, samarbeid med barn, unge og foreldre, og samarbeidspartnere Tar lite initiativ til læring som kan gi økt selvinnsikt Erkjenner ikke egne begrensninger faglig eller personlig Tar gjentatte ganger ikke imot budskap verbalt/nonverbalt fra bruker, kollega, veileder 5 /wiki/norsk/retningslinjer+for+gjennomf%c3%b8ring+og+vurdering+av+praksisstudier+-+mh 11

14 Gir ofte uklare budskap verbalt/nonverbalt 3 Problemløsning i tråd med kunnskapsbasert praksis Benytter lite teoretisk kunnskap ved problemløsing Samler ikke inn relevante data om bruker eller distrikt Iverksetter ikke relevante forebyggende sykepleietiltak Samarbeider dårlig med bruker, medarbeider, veileder Takler ikke uforutsette og akutte situasjoner Dokumenterer/utarbeider ikke rapporter/journaler med faglig kvalitet 4 Selvstendighet, ansvar og yrkesidentitet Har for lite innsikt i hva som er helsesykepleiers funksjon/ansvar- og kompetanseområde Viser liten selvstendighet og tillit til egne vurderinger og egen funksjon Mestrer dårlig lederoppgaver og god utnyttelse av tjenestens tidsressurs Har ikke helsesykepleierperspektivet i kartleggingsarbeid 12

15 Vedlegg 1. Arbeidskrav. Intervensjoner i helsesykepleiertjenesten HSHS8005 FOLKEHELSE OG FOLKEHELSEARBEID TIL BARN OG UNGE OBLIGATORISK ARBEIDSKRAV INTERVENSJONER I HELSESYKEPLEIERTJENESTEN Public Health Intervention Wheel (PHIW) (Vedlegg 1) er et rammeverk og språk som kan brukes til å definere helsefremmende og forebyggende intervensjoner for helsesøstre i kommunehelsetjenesten. Det er avgjørende for helsesøstre å kunne beskrive hvilke intervensjoner som gjøres innenfor helsetjenesteområdene, både for å synliggjøre behovet for ressurser og kompetanse, og for å synliggjøre bredden i tjenesteområdet. PHIW blir også brukt som grunnlag for dokumentasjon, arbeidsbeskrivelser, programplanlegging, evaluering og budsjettering i tjenesten Oppgave Før 1. praksisperiode: jobb i basisgrupper 1. Ta utgangspunkt i gjennomføringen av Barnevaksinasjonsprogrammet. Identifiser intervensjoner i regi av helsestasjon og skolehelsetjenesten knyttet til programmet. Plasser intervensjonene i PHIW, blå sektor, alle nivå; helseopplysning, veiledning og konsultasjon. 2. Knytt bruken av PHIW, rød sektor, alle nivå, (helseovervåking, kartlegging av helsetilstand og behov, utadrettet virksomhet, screening, identifiserer tilfeller) til intervensjoner helsesykepleier utfører i kommunens smittevernarbeid i regi av helsestasjon og skolehelsetjenesten. Planlegg spørsmål dere vil stille fagledere /ledende helsesøstre/veileder i praksiskommunene om organisasjon og ledelse av smittevernarbeidet. 3. Knytt bruken av PHIW, gul og oransje sektor, alle nivå, (støttefunksjon/talsperson, utvikling og gjennomføring av politikk, samarbeid) til intervensjoner helsesykepleier kan gjøre for kvalitetsforbedring i folkehelsearbeidet i regi av helsestasjon og skolehelsetjenesten. Planlegg spørsmål dere vil stille fagledere /ledende helsesøstre/veileder i praksiskommunene om organisasjon og ledelse for kvalitetsforbedring i folkehelsearbeidet.

16 Etter 1. praksisperiode: jobb i basisgrupper 4. Knytt eksempler fra praksis til intervensjoner i oppgave 1,2 og 3 PHIW, blå, rød, gul og oransje sektor. 5. To basisgrupper samarbeider om å utarbeide en felles presentasjon. Samarbeidende grupper og tema for presentasjonene finner dere i vedlegg 2. Begge basisgruppene deltar i framlegget. Hver gruppe disponerer 60 minutter: 40 minutter til fremlegg og 20 minutter til respons fra medelever og lærer. Vurderingskriterier Studenten viser forståelse for verktøyet Public Health Intervention Wheel differensierer mellom de ulike befolkningsnivåene; individ/familie, lokalsamfunn/samfunn og system viser forståelse for helsesykepleiertjenestens helsefremmende og forebyggende arbeid relatert til basisgruppemedlemmenes praksiskommuner Arbeidsformer og læringsaktiviteter Forelesninger, selvstudium, basisgruppearbeid, gruppefremlegg og skriftlig gruppeinnlevering, tilbakemelding til grupper, refleksjon i klasse Veiledning Diskusjonsforum på Blackboard Innlevering Presentasjon to basisgrupper Ingen krav til utforming av presentasjonen. Opplastingsfilen skal hete: basisgruppe nr, arbeidskrav 2, HSHS8005 Innlevering på Blackboard til angitt tidspunkt Basisgruppe innlevering

17 Omfang 2000 ord (+/- 10 %) Vedlegg 1. Spørsmål til kommunene Eventuelt Vedlegg 2. Felles Notat funn i kommunene Anvender prinsipper for akademisk skriving Benytt APA 6th stil på referanser og referanseliste Innlevering på Blackboard til angitt tidspunkt Vurdering Basisgruppeoppgave Tilbakemelding på basisgruppe fremlegget fra Basisgruppeleder Vurderingsuttrykk godkjent/ikke godkjent Fremlegg Muntlig tilbakemelding og diskusjon med medelever og lærere Muntlig diskusjon og refleksjon med Kari Glavin Vurderingsuttrykk godkjent/ikke godkjent Litteratur Pensum Selvvalgt litteratur

18 Vedlegg 1 Public Health Intervention Wheel (PHIW) Galvin, Kari og Owe, Jenny (2016) Forebyggende intervensjoner av sykepleie i kommunehelsetjenesten. I Glavin, Kari og Gjevjo, Edith R (red) Sykepleie i kommunehelsetjenesten. Helsesykepleiertjeneste og Hjemmesykepleien. Fagbokforlaget. Bergen.

19 Vedlegg 2 Fremlegg torsdag 22. november 2018 Public Health Intervention Wheel (PHIW) Oversikt over basisgrupper og tildelt tema for fremlegge. Basisgruppe Tidspunkt Tema Beskriv resultatet av oppgave 1 der dere benyttet PHIW, blå sektor, helseopplysning, veiledning og konsultasjon. Beskriv og reflekter over likheter og ulikheter i helsesykepleiers og helsesykepleiertjenestens arbeid knyttet til i gjennomføring av barnevaksinasjonsprogrammet i praksiskommunene Beskriv resultatet av oppgave 2 der dere benyttet PHIW rød sektor, helseovervåking, kartlegging av helsetilstand og behov, utadrettet virksomhet, screening og identifiserer tilfeller. Beskriv og reflekter over likheter og ulikheter i helsesykepleiertjenestens bidrag i smittevernarbeidet i praksiskommunene Beskriv resultatet av oppgave 3 der dere benyttet PHIW, gul og oransje sektor, utvikling og gjennomføring av politikk, støttefunksjon/talsperson og samarbeid. Beskriv og reflekter over likheter og ulikheter i helsesykepleiertjenestens rolle i praksiskommunens kvalitetsutvikling i organisasjons og ledelse av folkehelsearbeidet. Alle Lunsj Alle Beskriv læringsprosessen. Hvilke spørsmål benyttet dere? Hvilke spørsmål åpnet for gode svar, og hvilke spørsmål fungerte dårlig? Sammenlign svarene dere fikk fra kommunene. Hvilke spørsmål og svar tok dere med videre i oppgavene og hvorfor? Hva har dere lært: av å lage spørsmålene av å gjennomføre spørsmålene i praksis av å diskutere svarene i basisgruppene av å prioritere hvilke svar som benyttes i oppgaven og fremlegget Oppsummering Evaluering

20 Vedlegg 2. Arbeidskrav Vaksinasjon i skolehelsetjenesten HSHS8007 HELSESYKEPLEIERFAGLIG TJENESTEUTØVELSE OBLIGATORISK ARBEIDSKRAV VAKSINASJON I SKOLEHELSETJENESTEN Helsesykepleier har ansvar for å gjennomføre vaksinasjon i skolehelsetjenesten. Før vaksinering skal helsesykepleier gi elevene informasjon om vaksinen, hvilken sykdom den forebygger og mulige bivirkninger. Informasjonen skal gis i tråd med relevante helsepedagogiske prinsipper. Oppgave 1. Benytt den didaktiske relasjonsmodellen og planlegg et undervisningsopplegg om en vaksine for elever i barne- eller ungdomsskolen 2. Gjennomfør undervisningsopplegget og vurdert elevenes læringsutbytte 3. Vaksiner minst en skoleklasse og ett spedbarn 4. Reflekter over tilbakemeldinger du får fra praksisveileder, elever samt dine egne erfaringer Vurderingskriterier Studenten kan gjennomføre Barnevaksinasjonsprogrammet i helsestasjon og skolehelsetjenesten kan planlegge og gjennomføre en aldersadekvat og relevant undervisning til elever som skal vaksineres reflekter over faglige og etiske utfordringer med hensyn til helsesykepleiers oppdrag om høy vaksinasjonsdekning i barnebefolkningen bruker relevante kunnskapskilder

21 Innlevering Refleksjonsnotat 700 ord (+/-10%) med to vedlegg. Vedlegg 1: Undervisningsopplegget med litteraturhenvisninger Vedlegg 2: Notat med antall utførte vaksinasjoner, og antall vaksiner registrert i SYSVAK i både helsestasjon og skolehelsetjeneste Levers på Blackboard til angitt tidspunkt Vurdering og tilbakemelding Gjennomføring av undervisningen og vaksineringen - Muntlig tilbakemelding fra praksisveileder Individuell innlevering godkjent/ikke godkjent på Blackboard Refleksjonsnotatet bør inneholde Beskriv kort situasjonen: - Hva gjorde jeg? - Hva opplevde jeg? - Var jeg godt nok forberedt til å utføre oppgavene? - Så jeg og grep jeg fatt i de utfordringene som oppsto? - Hadde jeg nok kunnskap? Hva manglet jeg? - Hva lærte jeg? Reflekter over praksisveileders og elevers tilbakemeldinger på undervisningen og vaksineringen. Hva ville du eventuelt ha gjort annerledes, vurdert i forhold til den kunnskap og erfaring du nå har tilegnet deg?

22 Vedlegg 3. Arbeidskrav. Rekvirering av prevensjon HSHS8007 HELSESYKEPLEIERFAGLIG TJENESTEUTØVELSE OBLIGATORISK ARBEIDSKRAV REKVIRERING AV PREVENSJON Fra 1. juni 2002 ble det innført rekvireringsrett til helsesøstre og jordmødre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Rundskriv IS-13/2015 redegjør for utvidet rekvireringsrett til helsesøstre og jordmødre for prevensjonsmidler Helsesøstre og jordmødres administrering av langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC). God veiledning i samliv, seksualitet og prevensjon samt økt tilgjengelighet til prevensjon er viktige bidrag i arbeidet med å fremme god reproduktiv helse, i tillegg forebygging av uønskede svangerskap og abort blant tenåringer. Oppgave Alle studentene skal gjennomføre en prevensjonsveiledning i 2. praksisperiode. En jente i alderen år kommer for å få hormonell prevensjon for første gang. Konsultasjonen skal i sin helhet dokumenteres i et videoopptak. 1. Planlegging av konsultasjon med rekvirering av hormonell prevensjon Hver enkelt skal gjøre seg opp en mening om hva god prevensjonsveiledning er. Tenk gjennom følgende spørsmål: 1. Anamnese - Hva er det nødvendig å kartlegge? 2. Hva skal du informere om og hva mener du er viktig å informere om? 3. Hvilke helseundersøkelser er aktuelle? 4. Inklusjons- og eksklusjonskriterier? Når velger du å ikke skrive ut hormonell prevensjon/når henviser du videre til lege for rekvirering av hormonell prevensjon? Hvilken informasjon gir du jenta i en slik situasjon? 5. Hva vil du formidle om hormonell prevensjon? 6. Dokumentasjon 7. Hvordan vil du planlegge balansen mellom styrt prevensjonsveiledning og brukermedvirkning? 2. Video i praksis Dokumenter prevensjonsveiledningen med et videoopptak. Konsultasjonen skal vare i ca. 20 minutter. Samtykke innhentes og jenta signerer samtykkeerklæring (samtykkeerklæring vedlagt). Både helsesykepleierstudenten og jenta skal vises på videoen. Jenta kan sitte med ryggen til kameraet. Navn, personnummer, adresse og telefonnummer skal innhentes før videoopptak begynner.

23 Kravet er at hele konsultasjonen filmes. Opptaket skal ikke redigeres. 3. Vurderingsnotat Vurder egen prevensjonsveiledning. Ta utgangspunkt i disse spørsmålene: 1. Hadde du nok kunnskap? 2. Etiske utfordringer og vurderinger? 3. Hvordan var begynnelsen og slutten på konsultasjonen? 4. Nådde du målet for konsultasjonen? 5. Må det stilles flere målrettede spørsmål? 6. Ble brukeren hørt? 7. Kan du peke tre ting du fikk til. 8. Hva må du jobbe videre med? Reflekter over følgene spørsmål: 1. Klarte du å kartlegge og dokumentere hensiktsmessig? 2. Var du tydelig i din kommunikasjon? 3. Var kommunikasjonen målrettet og hensiktsmessig? 4. Vurder balansen mellom prevensjonsveiledningen og brukermedvirkning? Vurderingskriterier Studenten har spesialisert kunnskap om positive og negative helseeffekter ved bruk av hormonell prevensjon har avansert kunnskap om smittemåte, forebygging, behandling og smitteoppsporing av seksuelt overførbare infeksjoner har kunnskap om vanlige hormonelle og gynekologiske sykdomstilstander hos unge jenter og kan kartlegge for å avdekke disse kan analysere og identifisere egne verdier, samt kritisk reflektere kritisk over prevensjonsveiledningen og rådgivning er i tråd med jentas ønsker kan gjennomføre en prevensjonsveiledning og følge retningslinjene for helsesøstres og jordmødres rett til å rekvirere hormonell prevensjon. Personvern Datatilsynet innvilget konsesjon til å behandle personopplysninger Videoopptak av helsesykepleierstudenter i forbindelse med prevensjonsveiledning - NTNU Fakultet for Helse- og sosialvitenskap Opptaket lagres på minnepenn og sikres som personsensitive helseopplysninger. Bestemmelsene om taushetsplikt (helsepersonell loven) og oppbevaring av personsensitive opplysninger (personopplysningsloven) følges. Minnepinnen oppbevares i låst skap på emnelærers kontor.

24 Opptaket vil bli brukt i undervisningsøyemed, kun for dette kullet. Samtykkeerklæring og videoopptak vil bli slettet av skolen umiddelbart etter fellesundervisningen. Innlevering Opptak og samtykkeerklæring må sendes rekommandert, eller leveres personlig ved utdanningen. Dersom opptaket sendes skal opptak og samtykkeerklæring sendes separat i hver sin konvolutt til: Vibeke Olufsen Fakultet for Medisin og helsevitenskap Videreutdanning helsesykepleier NTNU Postboks Trondheim Levers på Blackboard til angitt tidspunkt Vurdering og tilbakemelding Opptaket og vurderingsnotat vurderes samlet - godkjent/ikke godkjent på Blackboard. Felles tilbakemelding arrangeres som en «Temadag om prevensjonsveiledning». Lærer velger ut videoklipp fra ca. 17 opptak. Diskusjon og refleksjon i klassen.

25 SAMTYKKEERKLÆRING Jeg har mottatt muntlig og skriftlig informasjon om at helsesykepleierstudenter ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) gjennomfører obligatorisk opplæring i Rekvirering av prevensjon våren Studentene skal gjennomføre prevensjonsveiledning til en ung kvinne i alderen år og ta opp konsultasjonen på video. Formålet er at helsesykepleierstudenten skal få veiledning på gjennomføringen av konsultasjonen og slik sikre god kompetanse på prevensjonsveiledning og rekvirering av hormonell prevensjon. Jeg samtykker i at helsesykepleierstudenten gjennomfører en helsekartlegging og gir meg informasjon og veiledning i bruk av hormonell prevensjon. Jeg samtykker også i at det blir tatt videoopptak av denne veiledningssituasjonen. Jeg samtykker til at videoen bli levert eller sendt lærer ved NTNU i rekommandert post. Samtykkeerklæringen og videopptaket leveres eller sendes separat til helsesykepleierutdanningen ved NTNU av helsesykepleierstudenten. Jeg er informert om at videoopptaket blir oppbevart innelåst ved utdanningen. Jeg samtykker i at lærer ved helsesykepleierutdanningen på NTNU kan se på videoen. Ett klipp fra veiledningen kan blir brukt én gang i undervisning av 42 helsesykepleierstudentene våren I løpet av denne undervisningen vil det i tillegg bli benyttet klipp fra ca. 17 andre prevensjonsveiledninger. Etter undervisningen blir videoopptaket slettet av lærer ved helsesykepleierutdanningen.. Dato og signatur Kontaktperson ved, NTNU Trondheim Førstelektor Vibeke Olufsen, mobil:

26