Nye muligheter i eldreomsorgen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye muligheter i eldreomsorgen"

Transkript

1 Helse-Norge mot 2030 Nye muligheter i eldreomsorgen NyAnalyse

2 Sammendrag Norge og norske kommuner møter allerede i dag eldrebølgen, men dette vil forsterke seg mot Derfor trenger vi å bygge enda bedre løsninger for de eldre enn vi har i dag. Frem mot 2030 er det noen sterke drivere og utfordringer innen eldreomsorg. Disse er blant annet at: Antallet eldre øker fra ca til over 1 million mennesker I mange småkommuner vil andelen eldre over 67 år øke til prosent av innbyggerne For lite utdanning av helsepersonell og fraflytting av unge gjør at helse og omsorgssektoren i fremtiden vil mangle kompetent arbeidskraft i mange regioner Avventende holdninger til ny teknologi hos de ansatte, spesielt innen eldreomsorg og de myke bransjene, er et hinder for å hente ut potensialet Skepsis til private leverandører av både nye tjenester og IKT løsninger må overvinnes Hovedfunn Hjelpemidler innen pleie og omsorgssektoren har historisk bidratt til at eldre blir mer selvstendige, bor lenger hjemme og har lavere behov for bistand fra offentlig pleie og omsorgssektor. De eldre, pårørende og samfunnet har mye å hente på at vi tar i bruk nye virkemidler fremover som forebygger pleiebehov ved alderdom. Bruk av nye virkemidler kombinert med en økt utbygging av hjemmetjenesten gjør at flere grupper av eldre kan bo lenger hjemme. Å bo hjemme oppfattes av mange eldre som en viktig bidragsyter til livskvalitet. Bedre informasjonsutveksling mellom eldre og pleiere kan bidra til at mer av pleiernes tid benyttes til leveranse av tjenester som har høy verdi for de eldre. Mer av pleiernes aktivitet kan initieres av akutte behov og i mindre grad være styrt av fastsatte rutiner til tross for stramme budsjett i norske kommuner. Regneeksempler viser at selv mindre endringer i rutiner kan gi store effekter på kommunenes evne til å levere tjenester. Videre vil det gi høyere livskvalitet for de eldre og frigjøre helseansatte til andre viktige oppgaver. Anslag viser at årsverksbehovet kan reduseres med mellom og årsverk i Bedre hjelpemidler, helseovervåkning og sensorteknologi reduserer behovet for manuelle rapport og journaloppgaver. Det bidrar også til å dokumentere og avdekke uheldig utvikling på et tidligere tidspunkt. Når hverdagen til helsepersonell blir enklere, får de mulighet til å iverksette korrigerende tiltak før pasientene får mer omfattende plager. Eldre vil i fremtiden ha større grad av erfaring med teknologi fra arbeidsliv og fritid, og det vil kunne redusere terskelen for bruk av IKT baserte hjelpemidler i hjemmet. Les om Olga Svingen og Camilla Karlsens ulike historier om eldreomsorg i 2012 sammenliknet med en bedre fremtid i 2030 i kapittel 2.2. i

3 Ny forståelse hva bør gjøres? Det er behov for mer dialog mellom kommuner, politikere og leverandører Vi trenger ny forståelse om at teknologi også er varme hender Samhandling er ikke nok alene, det trengs innovasjon og nye løsninger Fremtiden ser lys ut hvis vi som samfunn utnytter de gode kreftene Livskvalitet og mulighet til å bo lenger hjemme henger tett sammen Utnytter man nye løsninger, kan man oppnå bedre omsorg uten at det må koste mer enn i dag Gode erfaringer fra Danmark Fredericia er en kommune i Danmark med rundt innbyggere. I 2007 opprettet kommunen en spesialisert hjemmepleieenhet og et klart fokus på systematisk rehabiliteringsarbeid. Modellen krevde en dedikert stab, tydelig ledelse og en viss økonomisk investering. Resultater: Opptreningen ble vurdert som en suksess da hele 30 prosent av pasientene ikke trengte videre hjelp etter avsluttet program Ca 12 prosent kunne klare seg med mindre hjelp enn før prosjektet ble igangsatt Gevinsten for kommunen i etterkant av prosjektet ble vurdert til omtrent 13 millioner danske kroner og hadde ingen negativ effekt på de ansattes sykefravær De tekniske løsningene finnes Norsk eldreomsorg har et godt utgangspunkt fordi utviklingen av gode teknologiløsninger har kommet ganske langt. Telenor Objects og Visma sitt omsorgsteknologiprosjekt Bo hjemme lenger kombinerer bruk av sensorer som varsler om fall, åpning av dører eller temperatursvingninger med Vismas system for informasjonsdeling mellom mottaker, pårørende og pleier. Ulike hendelser blir meldt, lagret eller brukt til å følge opp de eldre på en tryggere måte. Høsten 2009 tok Telenor og kommuner i Knutepunkt Sørlandet et initiativ for å prøve ut sensorbaserte hjelpemidler i den hjemmebaserte omsorgstjenesten. Forsøket ble gjennomført på et begrenset antall brukere, men viser lovende resultater. En planlagt videreutvikling av løsningene gjennom ulike regionale og kommunale prosjekter gjennom høsten 2012, vil sikre viktige tilbakemeldinger fra lokale brukere, omsorgsarbeidere og administrasjon. Politisk vilje? En vellykket samhandlingsreform, bedre dialog mellom aktørene og finansiering av ulike omsorgsteknologiprosjekter i eldreomsorgen vil kunne hjelpe de eldre i fremtiden. Vår oppfordring er at politikere, kommuneansatte, de eldre selv og teknologileverandører finner sammen. På den måten kan vi øke livskvaliteten og valgfriheten til hundretusener av eldre i de nærmeste årene. Hovedkonklusjon Mulighetene finnes. Dialogen bør forsterkes og forbedres. Folk lever lenger og lenger for hvert år som går. Det er positivt. Helseteknologi er en viktig del av løsningen for å vinne over drivkreftene på omsorgsbehovet fra eldrebølgen. ii

4 Innhold 1 Innledning Introduksjon til problemstillingen og konseptet Den tradisjonelle omsorgsstigen Ny omsorg mot Olga Svingen i dag sammenliknet med Camilla Karlsen i Innovasjon og teknologi i pleie og omsorg Modning av teknologi i befolkningen Anslag på positive effekter fra bruk av helseteknologi Kort om kommunale helsetjenester Hvordan kan vi forbedre ressursbruken? Innsparinger i ulike scenarioer Ulike nyttige vedlegg Beskrivelse av eldreomsorgen Utfordringer for dagens eldre Fredericia modellen og internasjonale erfaringer Kort om Visma og Telenor Objects løsningen Relevante lenker og kilder iii

5 1 Innledning Det å bli eldre er en naturlig del av livet. Samtidig oppleves alderdommen svært forskjellig fra person til person. Vi har ulike interesser og behov. Noen har mange barn og barnebarn, mens andre har mindre familie. Interesser, helse og muligheter er også svært forskjellig. Noen grupper eldre har behov for bistand knyttet til helseplager eller hjelp i hverdagen, andre klarer seg helt greit selv. Den organiserte delen av omsorgen gjøres i hovedsak gjennom kommunal sektor. Oppgavene er arbeidsintensive, og det skilles gjerne mellom varme og kalde oppgaver. Et eksempel på en kald oppgave er rapportering eller bilkjøring mellom ulike mottakere. Varme oppgaver kan være stell, samtaler og lignende. Med økende knapphet på helsepersonell er det viktig å frigjøre tid fra kalde oppgaver, slik at en større andel av arbeidsdagen til helsepersonell fylles med varme oppgaver. Det gir mer og bedre pleie og omsorg til eldre innenfor gitte rammer. Både tilgjengelige faglærte ansatte og økonomi er knappe ressurser ved inngangen til eldrebølgens tiår. I dag bruker velferdsstaten rundt 250 milliarder kroner årlig på helse og sosialsektoren samlet. Det tilsvarer ca 12 prosent av alt det som produseres på fastlands Norge i løpet av ett år (bruttonasjonalproduktet). Utgiftene til sykehjemstjenester og hjemmesykepleie har steget mest de siste 10 årene. Slike utgifter utgjør snart en like stor andel som sykehusutgiftene, eller 30 prosent av samlede helseutgifter. Dermed kan en slå fast at innovasjon, teknologi og bedre organisering av tjenester innen sykehjem og eldreomsorg er svært viktig. På grunn av den økende andelen eldre mot 2030 er det ingen tid å miste i arbeidet med å videreutvikle løsninger til beste for pasienter og brukere. Utvikling i antall mottakere av pleie og omsorgstjenester(indeksert 2011 = 100 %) 160% Faktisk utvikling Estimert utvikling 150% 140% 130% 120% 110% 100% 90% 80% 70% 60% Kilde: Historiske tall fra SSB, fremskrivninger av 160% 150% 140% 130% 120% 110% 100% 90% 80% 70% 60% Figuren over viser veksten i antall mottakere av pleie og omsorgstjenester. Antall mottakere har steget med over 20 prosent siden Denne trenden vil forsterke seg ytterligere når eldrebølgen treffer tjenestebehovet med full kraft fremover. Vi står dermed ovenfor en bølge av nye brukere på viktige velferdsområder. Det er en utvikling politikere og andre samfunnsaktører er nødt til å ta på alvor i tiden fremover. 1

6 1.1 Introduksjon til problemstillingen og konseptet Eldrebølgen kommer uansett hva som skjer. Som samfunn er det viktig at man legger til rettee og planlegger for dennee utviklingen. Norge annoo 2012 er preget av at mange er skeptiske til ny teknologi t innen eldreomsorg og at økonomer anvender en bedriftsøkonomisk tankegang på velferdstjenester. Det er mange som kvier seg for å måtte læree noe nytt, særlig på slutten av yrkeslivet. Med økende behov for velferdstjenester de neste tiårene,, vil behovet for anvendelse av nye tjenester, bedre organisering og samspill mellom ulike sektorer trolig tvinge seg frem. Det beste er hvis politikere, de eldre og kommunens ansatte tarr disse utfordringene på alvor i dag. Hvor er utfordringene og hva er løsningene? Utgangspunktet er at samfunnett ligger etter den teknologiske utvikling på flere områder. Dett betyr at flere gode krefter må bidra for å klare utfordringene mot Vi har mye å ta igjen på kort tid. t La oss først se på noen viktige faktaa og tyngdekraften som møter oss. Figur Eldrebølgen skaper ubalanse mot Fakta: Det blir flere eldre de neste 18 årene i Norge Andelen eldre utvikler seg helt forskjellig i ulike regioner Helse og omsorgssektoren vil få store utfordringer med å levere kvalitet og omsorg når eldrebølgen slår inn i norske kommuner Mye ny helseteknologi er allerede tilgjengelig, og flere prosjekter lanseres høsten 2012 Utfordringer: Kommuneledelsen og de ansatte måå se fordelene som teknologi kan tilføre de eldress hverdag i form av økt livskvalitet Stortinget må legge bestt mulig til rette for oppstart av flere prosjekter, p evaluering og videreutvikling 2

7 La oss benytte balansetanken fra forrige sidee til å se på utfordringene e ved eldrebølgen, fraflytting og holdninger. I tillegg til tyngdekraften fra økningen i antall eldre, er fraflyttingen av unge i mange regionerr en stor utfordring. De unge flytter vekk fra mindre kommuner og til større byer hvor utdanningssteder og arbeidsmarkedet er bedre. Ofte blir de værendee i storbyen. Dermed er reserven av helse og omsorgshender mindre tilgjengelig. Det er i tillegg en utfordring tilknyttet kjennskap og holdninger til teknologi. En stor andel av de kommuneansatte er ikke komfortable med IKT verktøy og flere arbeidsprosesserr er nokså manuelle eller arbeidsintensive. For noen tjenester t er det helt riktig, men man bør ha ambisjoner om å styrke tilgjengelighet og teknologibruk i helse og omsorgssektoren fremover. Det er også behov forr flere titusener nye ansatte i sektoren mot 2030 (jff SSB rapport 2008). Samlet betyr dette at flere unge bør velge helse og sosialfag, men det kan ikke planlegges ovenfra og ned. De unge velger sine egne utdanningsløp med utgangspunkt i interesser og selvrealisering. Figur Viktigste elementer med vekt påå utfordringene Muligheter Utfordringer Fra figuren over ser man at ubalansen for helse Norge ligger fast så lenge kommunal omsorg drives som i dag uten betydelig innovasjon eller arbeidsinnvandring. Vi tror det ligger ett vesentlig potensial i at kommuner samarbeider mer med leverandører av teknologiske hjelpemidler og private bedrifter. Dersom Samhandlingsreformen blir en suksess, vil også dette medføre bedre kvalitet i eldreomsorgen på sikt. Arbeidslivet har sine spilleregler, og kompetansen ligger fast hos mange eldre ansatte, men det er viktig å videreutdanne og sørge for mer IKT utdanning for dee som er under utdanning i dag. Mer fleksible arbeidstidsordninger kombinert med ny n teknologi og økt satsing over de årlige statsbudsjetter på omsorgsteknologi vil også bidra positivt. 3

8 Figur Viktige elementer med vekt på muligheter og løsninger mot 2030 Stortingsvalg Samarbeid IKT og kommuner Utrygge kommune ansatte I kombinasjon med en Stortingsmelding våren 2013 som etterfølger Hagen utvalget (NOU 2011:11), og fokus på problemstillingen i Stortingsvalget samme år, er det mulig å flytte handlingsrommet for introduksjon av ny velferdsteknologi. Som man ser fra illustrasjonen over, er det mange tiltak og løsninger som skal på plass for å utnytte handlingsrommet. En vellykket samhandlingsreform, en bedre dialog mellomm aktørene og o finansiering av ulike prosjekter innen eldreomsorgen med teknologimuligheter i sentrum,, vil hjelpe dee eldre i nærr fremtid. For å oppnå en form forr balanse i behovene er det nødvendig med høyere arbeidsinnvandring innen helse og omsorg. På den måten vil vår illustrerte eldrebølge huske oppnå en bedree balanse. Nå er det opp til politikere, kommuneansatte, de eldre selv og teknologileverandører å ta samfunnsoppdraget på alvor. På den måten kan vi øke livskvaliteten og valgfriheten til hundretusener av eldre i de nærmeste årene! Foto: Telenor/Visma. 4

9 Løsninger og erfaringer knyttet til ny teknologi i pleie og omsorgstjenester "Det finnes i dag lovende produkter på markedet og med digitalisering av trygghetsalarmen vil mange svakheter ved dagens sensorbaserte hjelpemidler kunne lukes bort. Nytteverdien avhenger i stor grad av aksept hos bruker, pårørende og hjemmesykepleie, og hvordan hjemmesykepleien evner å integrere hjelpemidlene i hverdagens rutiner. Omsorgssektoren etterspør imidlertid bedre dokumentasjon av effektene før velferdsteknologi for alvor tas med i strategiplaner og budsjetter. Vi anbefaler derfor at et eller flere større prosjekter settes i gang. Dette må være prosjekter som går over lengre tid og involverer flere brukere. Sørlandskommunene, som har vært med på dette prosjektet, har tilegnet seg kunnskap med overføringsverdi til nye prosjekter." Konklusjon fra evalueringsrapport " Sensorbaserte hjelpemidler i hjemmetjenesten. Erfaringer fra 5 sørlandskommuner. Rapport 14/2010" Det er viktig å være klar over at velferdsteknologi ikke primært handler om teknologi, men om mennesker og arbeidsprosesser, og at teknologien ikke bør være et mål i seg selv, men heller være en katalysator for økt kvalitet, effektivitet og pasienttilfredshet. Kilde: E&Y, Telenor Objects, Visma Følgende hjelpemidler bidrar til at fremtidens eldre kan bo lenger hjemme: Fallsensor som automatisk tilkaller hjemmesykepleien Kroppssensorer som automatisk kan dosere medisin og måle helsetilstand forløpende Komfyrvakt som skrur av ovnen hvis den blir for varm Spesialtilpassede nettbrett og tavleteknologi for sosial kontakt, huskelister etc. Røykvarslere automatisk tilknyttet brannvesenet Gjenopptreningsroboter til individuell trening og mosjon Roboter til funksjonsstøtte for de som har vanskeligheter med å spise, gå, reise eller sette seg for eksempel Roboter til personlig service og hygiene, for eksempel i forbindelse med toalettbesøk GPS sporing av for eksempel demente pasienter Bedre administrative verktøy for hjemmesykepleien som frigjør tid 5

10 2 Den tradisjonelle omsorgsstigen Norge, som de fleste vesteuropeiske land, har store utfordringer knyttet til økende behov for tjenester for eldre. Samtidig er det ønskelig at eldreomsorgen skal holde tritt med standardveksten i resten av samfunnet. Det er et politisk mål, senest vist gjennom innføringen av verdighetsgarantien, at eldre skal få del i den velstandsveksten som skjer i resten av samfunnet. Standardheving handler ikke bare om romstørrelse og om maten er god nok. Det handler også om at brukere skal bli behandlet som hele mennesker. Det er viktig å huske at eldreomsorg handler om å gi liv til årene for brukerne. Helseteknologi skal hjelpe oss til mer tid til varme hender, ikke mindre. Pleie og omsorgstilbudet for eldre er ofte dominert av grunnleggende helsestell og medisinering. Derfor er det gjort flere forsøk på å bruke ressurser på å øke den sosiale velferden blant eldre. Besøk av presten til andakt og andre lignende ordninger er populære for beboerne på de fleste sykehjem i dag. Andre eksempler er Paulus sykehjem i Oslo, som planlegger for motevisning og fest for beboerne 1. Dette er et godt eksempel på innovasjon og nytenkning rundt omsorg for eldre. Det er mulig å tenke innovativt rundt hva teknologi kan gjøre for det sosiale for eldre. Ny teknologi og sosiale medier muliggjør mye mer kontakt for eldre. Videosamtaler gir helt nye muligheter for småprat med bestemor med barnebarn og venner enn hva før har vært mulig. Rengjøringsroboter og andre tidsbesparende hjelpemidler frigjør tid til å sitte lenger rundt kjøkkenbordet for en liten prat og en kopp kaffe. Selv om teknologi kan legge til rette for mer menneskelig kontakt, kan den ikke erstatte menneskelig kontakt. Derfor burde man også se på tiltak som bidrar til at flere har tid til flere. Levealderen i Norge blir stadig høyere, og stadig flere eldre har god helse. Ved å legge til rette for besøksgrupper og samlingspunkt som eldresentre kan en bidra til at de sosiale båndene som er så viktige, styrkes i denne fasen av livet. Omsorgs og bosituasjon for eldre Illustrasjonen nedenfor viser tre typiske bosituasjoner for eldre mennesker i dag. Enten bor man hjemme og klarer seg selv, en får bistand fra kommunal eller privat eldreomsorg, eller så bor man på sykehjem. Den tradisjonelle måten å betrakte dette på er at de eldre normalt må ende opp på sykehjem. Det betyr at med tiden forflytter mange tusen eldre seg fra fase A til fase C. Fase A = høy livskvalitet bor hjemme klarer seg bra Fase B = middels livskvalitet bor hjemme trenger hjelp Fase C = lav/middels livskvalitet trenger hjelp bor på sykehjem (samfunnskostnad lav) (samfunnskostnad middels) (samfunnskostnad høy) 1 6

11 Fig 1: Eldre A => B => C tradisjonell A klarer seg selv B Bor hjemme m/hjelp C Flytter på sykehjem Et slikt tankesett må snus til et mer optimistisk syn som gjør alternativet Helse Norge 2030 mulig, hvor eldre mennesker kan bo lenger hjemme. Inspirasjonen er hentet fra både NOU 2011:11 (Hagenutvalget) og danske erfaringer fra Fredericia kommune. Ved hjelp av nye teknologibaserte tjenester, som alarmer ved fall, former for myk overvåking, IKT baserte huskelister og sosiale medier, kan en større andel av de eldre bo hjemme lenger enn i dag. En slik utvikling er ikke bare nødvendig, men en må huske på at de fleste også vil oppdage at livskvaliteten øker når de får bo hjemme. Videre er det også mulig å utføre tjenestene mer effektivt slik at flere opplever god kvalitet i omsorgen. Det betyr ikke at norsk eldreomsorg blir et kaldt robotsamfunn med maskiner i hvert rom. Det betyr at vi kan takle utfordringene fra eldrebølgen på en mer verdig måte, levere bedre kvalitet og utvikle innovative løsninger på veien mot

12 2.1 Ny omsorg mot 2030 Det positive alternativet mer hjelp til å klare seg selv! Politikere og samfunnet for øvrig kan utgjøre en viktig forskjell når det kommer til eldreomsorg. Det er mulig å utnytte teknologi og innovasjon i langt større grad. Hovedsporet er å snu tankesettet til at de eldre får hjelp til å bli mer selvstendige og klare seg selv lenger. Det er mulig hvis holdninger, teknologiutvikling og finansiering trekker i samme retning. Hvis man lykkes, kan en alternativ bevegelse medføre at: Færre eldre trenger å bo mange år på sykehjem Flere eldre kan bo hjemme og klare seg mest mulig selv Flere eldre opplever at de mestrer hverdagen, hvis ansatte og/eller teknologi hjelper til Fig 2: Eldre C => B => A Ny omsorg mot 2030 C På sykehjem B Bor hjemme m/hjelp A Klarer seg selv La oss tenke oss at eldre kan slippe å bo på sykehjem eller utsette dette med 3 5 år I stedet kan de få en kombinasjon av gode hjelpemidler og hjemme og eldreomsorg etter behov. Da flytter vi mennesker fra sykehjem (C) over til gruppe B (hjemmeboer med hjelp) Dersom vi i tillegg klarer å legge til rette for at flere eldre kan klare seg på egen hånd ved bruk av enkle hjelpemidler i hverdagen, flytter man mennesker over i gruppen som klarer seg selv (A) Det betyr at vi kan snu tankesettet i retning av forebygging og tilrettelegging. Da snur vi også trenden fra figuren på forrige side. De eldre skal klare seg bedre selv med riktig type bistand og flere skal oppleve en bedre alderdom. Teknologi og nye tjenester kan gjøre at AS Norge overvinner eldrebølgen. Det er mange muligheter som ikke er forsøkt, funnet opp eller tenkt på. Fremtiden vil vise hvor grensen går for innovasjon og bedre tilrettelegging i samfunnet. 8

13 Figuren over illustrerer den ønskede effekten. Bedret helse og o mer selvstendige brukere gjør at behovet for hjelp kommer senere i livet. En kan med en slik utvikling oppnå høyeree livskvalitet til mottakere og redusertt press på pleie og omsorgssektoren. 9

14 2.2 Olga Svingen i dag sammenliknet med Camilla Karlsen i 2030 I to personlige eksempler er det skissert hvor stor forskjell det kan være på dagens og fremtidens eldrebolig. Boks 1 Olga Svingen må flytte på sykehjem i 2012 Olga er 75 år og er avhengig av hjelp for å klare seg i hverdagen. Hun tar seg av de fleste oppgavene i huset selv, men det hender stadig oftere at det skjer små ulykker som gjør både henne og familien nervøse. For et år siden falt hun i trappen, noe som medførte et lettere lårhalsbrudd. Da sendte sønnen Ove inn søknad om tilsyn fra hjemmesykepleien. Etter dette har hun falt flere ganger. Den siste gangen ble hun liggende flere timer på stuegulvet. Trygghetsalarmen var festet til rullatoren, som hun hadde satt fra seg på kjøkkenet. De mange fallene har gjort henne stiv og støl, og stadige bandasjer på armer og ben gjør det vanskeligere å dusje. Olga kjenner seg dessuten ensom innimellom. Etter at mannen hennes døde, har hun mistet noe av gnisten. Hun vegrer seg for å ta imot besøk fra venner og bekjente fordi hørselen ikke lenger er det den engang var. Hun synes også det er slitsomt å prate i telefonen, og hun unngår det når hun kan. Sønnen forsøker å komme innom annen hver dag, men han ser at det ikke er nok for å holde moren ved godt mot. Om kvelden ser hun helst på tv eller leser avisen, men uten noen å diskutere med, er det ikke like spennende lenger. Ensomheten gjør henne mindre motivert til å stelle seg ordentlig, og hun mangler ofte energi. Olga er også blitt glemsk den siste tiden, og sønnen bekymrer seg mye. Noen ganger glemmer hun å skru av vannet på badet, og andre ganger er det komfyren. En gang stod kaffetrakteren på hele ettermiddagen. Det hender også ofte at hun glemmer å ta medisinene sine, så hjemmesykepleien må derfor sjekke at hun tar dem. Hun tar en rekke medisiner hver dag både for høyt blodtrykk, kolesterol og jernmangel. I tillegg har hun vært gjennom flere penicillinkurer i forbindelse med lungebetennelse og urinveisinfeksjoner. Det blir vanskelig å holde orden på for Olga. Til tross for at hun er en bestemt og selvstendig dame, har hun derfor blitt enig med sønnen om å søke plass på et sykehjem i nærheten. Han håper det vil stimulere henne mer å være sammen med andre. I tillegg har oppgaven med å se etter moren blitt for tung for ham etter at hun begynte å bli dement. Begge to synes det er trist at Olga nå må flytte fra huset sitt, men de ser ingen annen utvei. 10

15 Nedenfor er den gode historien fortalt om hvordan det kan bli i fremtidens eldreomsorg. Boks 2 Camilla Karlsen, 75 år i 2030, bor hjemme lenger! Camilla er 75 år og enslig. Hun har diabetes og har vært utsatt for et mildt slag. Etter et kortere rekonvalesensopphold har hun flyttet hjem i sin egen leilighet igjen. Istedenfor tilbud om sykehjemsplass, har hun fått installert en rekke teknologiske hjelpemidler som skal hjelpe henne i hverdagen slik at hun kan fortsette å bo hjemme så lenge som mulig. For å fortsette opptreningen etter slaget har hun fått med seg flere apparater som gjør treningen både enklere og mer effektiv. Etter hver som hun gjør fremgang, skal maskinene erstattes med mosjonsmaskiner slik at hun holder aktivitetsnivået oppe og kroppen sterk. Helt siden hun ble syk, har både Camilla og familien hennes vært nervøse for at det skulle skje nye ulykker. Fallsensorer sørger imidlertid for at hjelpen kommer raskt dersom ulykken skulle inntreffe. Hun føler seg dessuten mye tryggere etter at hun fikk installert automatisk døråpner og lukker og kodelås på ytterdøren. På grunn av slaget er hun begynt å bli litt glemsk særlig når hun lager mat kan hun bli distrahert og glemme å skru av elektriske apparater. En automatisk avknapp på komfyr og kaffetrakter sørger for at det ikke oppstår brannfarlige situasjoner. I tillegg er brannvarsleren nå koplet direkte opp mot en alarmsentral. Ved hjelp av kroppssensorer kan hun som diabetiker få kontroll over blodsukkeret sitt og få beregnet insulindoser. Resten av medisinene doseres også automatisk. Etter at hun fikk slag, er også enkle oppgaver som toalettbesøk og dusjing blitt vanskeligere for henne. Det er derfor til hjelp at det nye toalettet har innbygget spyling og tørking, og kroppsvasken forenkles også av automatiske løsninger i dusjen. Det hender hun føler seg ensom, men det hjelper at familien aldri er langt unna i alle fall ikke på internett. Camilla holder kontakten med familie og venner gjennom sosiale medier på et spesialtilpasset nettbrett. Brettet kan enkelt koples til en skjerm slik at hun kan se bilder og filmer, lese artikler og videochatte i stort format. Skjermen fungerer også som huskeliste for medisiner og avtaler, og brettet har innebygget hurtigtast for tilkalling av hjelp. Teknologien kan selvsagt ikke erstatte møtet med andre mennesker i virkeligheten. Derfor er det viktig at hjemmesykepleien og familien kommer innom og slår av en prat så ofte som mulig. På grunn av bedre administrasjon og færre rutineoppgaver har som regel hjemmesykepleierne tid til å prate noen minutter hver gang de er innom. 3 Innovasjon og teknologi i pleie og omsorg NOU 2011:11 om innovasjon innen omsorg påpeker at omsorgssektoren må gjøre nytte av og forbedre kvalitet på tjenester ved bruk av teknologi. Det handler om å ta i bruk eksisterende 11

16 løsninger og å utvikle nye teknologiske løsninger. Det påpekes flere viktige v mål ved bruk av teknologi. Noen av disse er: Gi mottakeree mulighet til å klare segg selv Skape økt trygghet for brukere og pårørende Skape sosiale arenaer hvor brukere kan samhandle med hverandre, pårørende og pleieytere Utnytte ressurser på en mer effektivv måte Innenfor pleie og omsorg benyttes en rekke former for tekniske hjelpemidler og teknologi for å gjøre mottakernes hverdag bedre, og for f å forenkle oppgavenee til tjenesteprodusentene. Ulike hjelpemidler bidrar også til å spare ressurser. Hjemmeassistenter Smarthusteknologi Kommunikasjon og informasjons utveksling Porsisjonerings teknologi Medisinsk og helserelatert oppfølging Robotassistenter for bevegelse Hjelpere for fysisk trening Mekaniske hjelpemidler Kontroll og automatisering Sikkerhetsfunksjoner Kommunikasjonn og nettverk med omverdenen Digitale informasjonsassisten ter Rapportering og samhandling Utendørs Innendørs Overvåking av medisinske og fysiologiske data Automatisert medisinutdeling Telemedisin Teknologi og innovasjon innen pleie og omsorg Det er vanlig å dele teknologi innenfor pleie og omsorgssektoren i fem kategorier (Norut 2009): Ulike tekniske løsninger bidrar til å trygge mottakere, effektivisere produksjon avv omsorgstjenester og sikre god kvalitet. Telenor har en flerdelt rolle: Tilbyder av infrastruktur Tilbyder av kommunikasjonssystemer for sammenkobling av ulike plattformer og produkter. Informasjonsutveksling mellom ulikee systemer gjør det muligg å koble sammen sensorer i hjemmet til alarmer. Systemet muliggjør også enklere og mer oversiktlig journalføring Telenor samarbeiderr med andre leverandører, som Visma, som i dagg er en hovedaktør i leveranse av utstyr og systemer for rapportering innen hjemmetjenester gjennomm Visma Profil. Implementering av teknologi i pleie og omsorgssektoren Et anslag på effektiviteten i kommunal pleie faktisk f tid hos bruker, per 1000 sysselsatte timer r (sykefraværsandel holdt utenfor). Hvor mange timer som går med blant de ansatte for å produsere vedtakstimer til og omsorgstjeneste indikerer at dett produseress omlag vedtakstimer, det vil si mottakere, kan kalles intern effektivitet. Hviss en kan øke produksjonsnivået, vil det gi viktige innsparinger. Dette kan en gjøre på ulike måter, særlig er det interessant å se på mulighetenee for å fjerne kalde oppgaver fra tidsbruken til pleiere og omsorgspersoner. Teknologi kan bidra til effektivisering på fleree områder. Innenfor hjemmesykepleien er for eksempel logistikk en vesentlig kostnadskomponent fordi en sykepleier besøker et høyt antall mottakere per 12

17 dag. Logistikk kan fort utgjøre prosent av en dags arbeidstid. Nye kjørerutiner kan derfor frigjøre ressurser. Et annet viktig bidrag fra teknologi kan være sensorer som flytter besøk fra å være rutinemessige til å være initiert av alarmer. I en del tilfeller kan en eliminere behov for rutinemessige kontrollbesøk og redusere behov for sykehjemsplass, for eksempel for mottakere som har utfordringer med sengevæting eller som går i søvne. Regneeksempel: Hjemmesykepleieren Line Pettersen besøker i snitt 8 mottakere per dag. På besøksrunden gjør hun en rekke ulike oppgaver. Hos mange er det enkle undersøkelser og stell. Hos andre setter hun sprøyter eller legger opp i medisindosett. Hun kjører bil mellom de ulike besøksstedene. Hun bruker i snitt 15 minutter på hver reise mellom mottakerne. Med noe tid til rapportering har hun en effektivitet på litt under 60 prosent. Det vil si at hun i snitt er hos en mottaker ca 35 minutter per arbeidstime. Ny teknologi implementeres. De fleste mottakerne får automatiske pilledosetter og utstyr for videosamtale. Mange benytter også digitale vekter og egne blodtrykksmålere som er koblet direkte til journalsystem. Det gjør at Line kan besøke pasientene noe sjeldnere, men heller bruke noe mer tid til mer grundige undersøkelser per besøk. Hun bruker nå 40 minutter per mottaker. Line får også koblet opp et logistikkprogram til bilen, som beregner beste kjørerute. Gjennomsnittlig reisetid reduseres fra 15 til 12 minutter. Sammen har ulike tiltak økt effektiviteten til Line fra ca 60 til 70 prosent. Det vil si at Line i snitt er hos en mottaker 42 minutter per time. Forskjellen virker kanskje ikke så stor, men kostnaden per leverte vedtakstime reduseres med omlag 100 kroner i regneeksemplet. Anslag basert på KOSTRA statistikk viser at det årlig leveres over 50 millioner vedtakstimer. Da blir selv små besparelser per vedtakstime store beløp samlet. Eksempel klippet fra NOU 2011:11: En undersøkelse gjort i Trondheim kommune viste at det var svært store forskjeller i ressursbruk før og etter innleggelse i sykehjem (Døhl 2011). 800 av 1100 tjenestemottakere mottok mindre enn 5 timer hjemmetjenester pr uke på det tidspunktet de ble innlagt på sykehjem. I sykehjemmet var ressursbruken pr beboer 30 timer eller 6 ganger så høy. Bare noen få mottok like mye eller mer ressurser hjemme på innleggelsestidspunktet. Dette illustrerer at det fortsatt er mye å hente på å bygge ut hjemmetjenestene, slik at gapet mellom det kommunene bruker av ressurser på å gi et tilbud i hjemmet og kostnadene ved et institusjonsopphold blir utlignet. En sykehjemsplass har i dag en brutto kostnad på nærmere kr pr år. Det er mye en kan gjøre for en som bor hjemme for et slikt beløp, likevel har svært få et tjenestetilbud på dette nivå i eget hjem. Derfor ligger det et stort potensial i en enda sterkere satsing på utbygging av hjemmetjenester og dagtilbud. Med en bedre disponering av de samlede ressursene, er det mer et organisatorisk enn et økonomisk problem å sikre den enkelte tjenestemottakers rett til å motta tjenestetilbudet i eget hjem. Kilde: NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg S Modning av teknologi i befolkningen Mottakere av pleie og omsorgstjenester får stadig mer erfaring med IKT i egen hverdag. Dels fordi teknologien har vært tilgjengelig over lengre tid, men også fordi stadig flere har brukt teknologi i arbeidslivet. Internett og web er ikke lenger fremmedord for eldre. 13

18 Fødselsår Fyller 70 år i Fyller 80 år i Antatt grad av IKT bruk i arbeidslivet Lav Lav/medium Mediumm Medium/høy Høy Høy Tabellen over illustrerer utviklingen mot at kjennskapen til ogg erfaringen med bruk av IKT blant eldre vil bli langt høyere de neste årene. Det vil trolig bidra b til å skape rom for økt bruk av IKT løsninger i pleie og omsorgssektoren. Figur: Implementering av IKT i samfunnet generelt og i pleie og omsorgssektorenn Figuren over illustrerer en trolig utvikling mot økt implementering av kommunikasjons har revolusjonenn i pleie og omsorgssektoren. Dettee har flere årsaker. Fremtidens eldre benyttet slik teknologi i arbeid og er mindre redde for ny teknologi. De har praktisk erfaring og familie som i større grad benytterr slike former for kommunikasjon. Økt tilgang til venner, bilder og musikk gjør at flere mennesker kan oppleve mer kontakt og mindre ensomhet. Verdighetsgarantien kan oppnås gjennomm at teknologi og mennesker kommer sammen. 4 Anslag på positive effekter fra bruk av helsetekh knologi Hovedfunn i dette kapittelet er: 14

19 1. Vi kan redusere arbeidskraftsbehovet med ca årsverk dersom 15 prosent av fremtidige mottagere av hjemmetjenester kan bo hjemme uten hjelp i 2030 fordi forebyggende tiltak og ny teknologi gjør dem selvstendige. I tillegg må 1 av 7 sykehjemsbeboere klare seg hjemme med hjelpemidler og hjemmetjeneste. 2. Med knapphet på fagutdannet arbeidskraft i sektoren og raskt voksende etterspørsel etter pleie og omsorgstjenester vil ny teknologi medføre bedre omsorgsdekning, høyere livskvalitet for de eldre og frigjøring av helsepersonell til andre mottakere. 3. Vi kan redusere behovet for arbeidskraft med ca årsverk dersom 1 av 4 fremtidige mottagere av hjemmetjenester kan bo hjemme ved hjelp av tekniske hjelpemidler, men uten fast hjemmehjelp i En slik redusering innbærer også at 1 av 4 sykehjemsbeboere klarer seg hjemme med hjelpemidler og hjemmetjeneste. 4. Estimater på knapphet knyttet til helsepersonell viser at dette tallet tilsvarer omlag forventet underdekning av helsepersonell i Hvis eldreomsorgen organiseres smartere ved hjelp av ny teknologi og bedre samhandling, er det mulig å levere mer ansikt til ansiktstid med samme budsjett i norske kommuner. 6. Anslag viser at relativt små innsparinger i eksempelvis reisetid utgjør store effekter på effektivitet. Kommunene produserer i dag anslagsvis vedtakstimer i hjemmetjenesten per 1000 sysselsatte timer. En økning med 100 timer vil gi omlag 20 prosent flere vedtakstimer med samme ressursbruk. 4.2 Kort om kommunale helsetjenester Den samlede helsetjenesten består av et bredt spekter av tjenester. Vi kan noe forenklet dele helsetjenestene inn i to kategorier. Den ene delen er knyttet til forebyggende arbeid, slik som holdningsskapning, lovregulering av visse produkter og gymnastikk i skolen. En annen del er den delen som stiller diagnoser og behandler psykiske og fysiske plager. Innen denne kategorien er det vanlig å gjøre følgende skiller: 1. Primærhelsetjenesten Leger i legekontor, fysioterapeuter, jordmødre og helsesøstre 2. Somatisk spesialisthelsetjeneste Sykehus, spesialister innen fysisk behandling 3. Psykisk helsevern 4. Pleie og omsorg Kommunen er en viktig aktør i leveranse av pleie og omsorgstjenester. Stadig mer av velferdsproduksjon og ansvaret flyttes fra stat og til kommune. Samhandlingsreformen har også bidratt til denne utviklingen. Kommunene er i all hovedsak også finansierer og produsent av de fleste pleie og omsorgstjenestene. Kommunen får primært sine inntekter fra skatter og overføringer fra staten. Kommunen har også inntekter i form av brukerbetaling for tjenester. Inntektene skal gå til å dekke kostnader knyttet til produksjon av velferdstjenester. Med høye kostnader i pleie og omsorgssektoren, og med mange bemanningsmessige utfordringer, har kommunene mye å hente på å ta i bruk nye arbeidsmetoder og teknologi som forebygger pleiebehov og som gir mer tjenester per årsverk. 15

20 Det kommunale pleie og omsorgstilbudet organiseres under flere hovedområder. En vesentlig del av eldreomsorgen er organisert i hjemmetjenesten og sykehjem eller eldrehjem. Se vedlegg for mer detaljert oversikt over kommunale pleie og omsorgstjenester. 4.3 Hvordan kan vi forbedre ressursbruken? En annenn viktig kilde til ressurssparing, utover økt intern effektivitet, er påvirkning på mottakernes behov for pleie og omsorgstjenester. Behovet for vedtakstimer kan reduseres, det vil si at selve omsorgen og pleieoppgavene blir løst på en mindre tidkrevende måte. Forebygging av behov for omsorgstjenester er likevel kanskje viktigst. Det kan man oppnå ved å bedre folkehelsen slik at livsfasen med pleiebehov blir kortere, eller ved bruk av hjelpemidler som øker graden av selvstendighet. Figuren over er en illustrasjon på hvordan forebygging, bedret folkehelsee og økt evnee til selvhjelp bedrer den enkeltes evne til å være selvstendig, og dermed reduserer behovet for ekstern omsorg (for en person med gitt levealder). Hvis levealder forlenges fordi folk fårr bedre helse, vil effektene på pleie og omsorgsbehovet avhenge av om årene med høyere levealder kommer forut for at pleiebehov oppstår, eller om fasen med pleiebehov forlenges.. Slike forhold er ikke tattt stilling til her, men det er trolig at økt levetid vil fordele seg mellom begge fasene. Kostnader ved ulike pleie og omsorgstilbud De flestee eldre bor enten på sykehjem eller hjemme hos seg selv med eller utenn hjelp fra hjemmetjenesten. Andre eldre kan bo i familieboliger eller ulike typer eldreboliger med forskjellig 16

21 grad av hjelp fra helsepersonell eller andre. Det er også en vesentlig gruppe mottakere under 67 år som er mottakere av hjemmetjenester, eller som bor på sykehjem. Denne D gruppen er ikke tatt med i beregningene her. Det skyldes primært at dee har andre behov og sykdomsforløp enn det en normalt forbinder med alderdom. Det er store forskjeller i kostnader for oppfølgingen i eldreomsorgen. Sykehjem er det dyreste alternativet, og de eldre selv ønsker normaltt å unngå dette lengst mulig, avhengig av helsetilstanden. Basert på statistikk rapportert fra kommunene viser beregninger at den d årlige kostnaden for en plass på sykehjem var ca kroner i For hjemmehjelp er det normalt med ca kroner i årlig budsjett for en gjennomsnittlig bruker. Kostnaden til kommunale tjenester vesentlig lavere for de eldre som bor hjemme og ikke trenger ukentlig bistand. C På sykehjem B Bor hjemme m/hjelp A Bor hjemme u/hjelp Ca kr per plass årlig i alderen 67 år + bor i dag på sykehjem Utgjørr 6 % av befolkning i denne aldersgruppen Ca kr per bruker i snitt Ca i alderen 67 år + bor hjemme med hjelp fra kommunen Utgjørr 17 % av befolkning i denne aldersgruppen Kun mindre utgifter Ca eldree bor hjemme og klarerr seg i stor grad selv, men familie, venner og naboer hjelper ofte. 4.4 Innsparinger i ulike scenarier Tabell: Oversikt over kostnader til pleie og omsorg i ulike scenarioer Høy Sykehjem Hjemmetjeneste Totalt 35 Mrd.kr 22 Mrd.kr 57 Mrd.kr 52,5 Mrd.kr 34 Mrd.kr 86,5 Mrd.kr 39 Mrd.kr 28,5 Mrd.kr 67,56 Mrd.kr 2030 Moderat 44,5 Mrd.kr 30,5 Mrd.kr 75 Mrd.kr Innsparing Årsverk spart 19 Mrd.kr ,55 Mrd.kr I dette avsnittet er det beregnet behov for bruk av helsepersonell og kostnader til eldreomsorg i tre ulike alternativer. Referansealternativet i 2030 er basert på at andelen eldre somm bruker hjemmetjenester og sykehjem forblir som i dag, men med fremskrevet befolkningsstørrelse. I et høyt scenario hvor teknologi virker godt, flytter 255 prosent av mottakernee seg ned et hakk i omsorgsstigen. I et mer moderatt scenario flytter 15 prosent av mottakerne seg tilsvarende ned et hakk i omsorgsstigen. Tabellen over oppsummerer hovedresultaterr fra beregningene. 17

22 Referansescenario kostnad til eldreomsorg for mottakere 677 år + i Slik bor de eldre over 67 år i 2030 fremskrevet med dagens andelerr (2012): C På sykehjem B Bor hjemme m/ /hjelp A Bor hjemme u/hjelp Ca bor påå sykehjem i 2030 (+ ca ) Beregnet kostnadsnivå 52,55 Mrd.kr Ca bor hjemme med hjelp fra kommunen k (+ ca ) Beregnet kostnadsnivå 34 Mrd.kr Ca bor hjemme og klarer seg uten u profesjonell hjelp, men familien f og naboer hjelper? Resultat med dagens andeler: Kostnaden vedd leveranse av pleie og omsorgstjeno ester til eldre er beregnet til å ligge på omlag 87 milliarder i 2011 kroner. Fremskrivningen er basert på tall for befolkningsvekst fra SSB og andel av befolkningen i ulike aldersgrupper som er mottaker av pleie og omsorgstjenester. Scenario Høy positiv forflytning av kvalitet, omfang og kostnader C På sykehjem B Bor hjemme m/ /hjelp 25% fra C > B mottakere Beregnet kostnadsnivå 39,4 Mrd. kroner 25% fra B > A mottakere Beregnet kostnadsnivå 28,5 Mrd. kroner A Bor hjemme u/ /hjelp hjemmeboere Resultat høy : Kostnaden ved leveranse av pleie og omsorgstjenester til eldre er beregnet til t å ligge på omlag 68 milliarder i 2011 kroner. I dette alternativet har 25 prosent av sykehjemsbeboerne i referansescenarioet klart seg hjemme med en kombinasjonn av hjemmetjeneste og teknologiskee løsninger. Tilsvarende T klarer også 25 prosent av hjemmehjelpmottakerne seg medd tekniske løsninger i stedet for fastee besøk fra hjemmetjenesten. 18

23 Scenario Moderat Moderat forflytning av kvalitet, omfangg og kostnader C På sykehjem B Bor hjemme m/ /hjelp 15% fra C > B mottakere i gruppe C Beregnet kostnadsnivå 44,,6 Mrd.kr 15% fra B > A mottakere i gruppe B Beregnet kostnadsnivå 30,,7 Mrd.kr A Bor hjemme u/ hjelp hjemmeboere i gruppe A Resultat moderat : Kostnaden ved leveranse av pleie og omsorgstjenester til eldre er beregnet til å ligge på omlag 75 milliarder i 2011 kroner. I dette alternativet har 15 prosent av sykehjemsbeboerne i referansescenarioet klart seg hjemme med en kombinasjonn av hjemmetjeneste og teknologiskee løsninger. Tilsvarende T klarer også 15 prosent av hjemmehjelpmottakerne seg medd tekniske løsninger i stedet for fastee besøk fra hjemmetjenesten. De ulike scenariene viser effekter på bemannings og kostnadsbehovv i ulike alternativer. I praksis vil sammensetning av grupper være mer kompleks, og det vil være større glidning mellom ulike kategorier. Teknologi og innovasjon kan bidra til å redusere pleie og omsorgsbehovet til enkeltmennesker innenfor de ulike gruppene. Da vil en del hjemmetjenestemottakere med avgrenset behov for bistand klare seg selv, og sykehjemsbeboere får redusert sine pleiebehov fra omfattende til middels eller stortt bistandsbehov. 19

24 5 Ulike nyttige vedlegg 5.1 Beskrivelse av eldreomsorgen A. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten består av to områder: praktisk bistand og sykepleie. Hjelp fra hjemmetjenesten tildeles etter individuell vurdering, og vurderes fortløpende. Det tas utgangspunkt i brukerens situasjon og hva brukeren klarer selv. Brukere får tildelt et gitt antall vedtakstimer per uke. A1. Praktisk bistand og opplæring Praktisk bistand og opplæring har som formål å bidra til: at eldre og pleietrengende skal greie mest mulig selv at mottakere skal bli minst mulig avhengig av hjelp fra andre å forebygge funksjonstap Praktisk bistand og opplæring omfatter to undergrupper: 1. Praktisk bistand og opplæring til rengjøring og andre praktiske gjøremål 2. Praktisk bistand og opplæring til personlig stell og egenomsorg A2. Hjemmesykepleie Hjemmesykepleie er en del av kommunens helsetjeneste og har som oppgave å fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Hjemmesykepleie omfatter pleie og stell, tilsyn, medisinering/bistand til medisinering, trening og opplæring. Hjemmesykepleie tildeles akutt eller kronisk syke. Hjemmesykepleien skal sikre at: de som har akutt eller kronisk sykdom/funksjonshemming skal få tilbud om sykepleie i eget hjem du skal klare mest mulig av personlig stell selv du skal bli minst mulig avhengig av hjelp fra andre B. Sykehjem Sykehjem er et bo og behandlingstilbud til personer der kommunens øvrige pleie og omsorgstjenester ikke kan gi tilstrekkelig hjelp i eget hjem. Tjenesten tilbys i form av korttidsplass eller langtidsplass. Korttidsplass tildeles for å yte rehabilitering, observasjon, behandling etc. For personer som oppholder seg permanent på sykehjem, krever kommunen brukerbetaling i form av deler av beboer sin pensjon eller inntekt. Maksimal prosentsats er progressiv og relativt høy. Over et grunnbeløp kan en kommune ta 85 prosent av netto (etter skatt) pensjonsinntekt. For en enslig 20

25 uten formue, med pensjonsinntekt på kroner før skatt, kan egenbetalingen være på ca kr. Det tilsvarer nesten kroner i måneden. Det er imidlertid åpninger for flere fradrag som reduserer egenandelen. Selv om egenandelen er høy, er kostnadene til kommunen ved leveranse av sykehjemsplasser vesentlig høyere enn brukerbetalingen. Kommunens netto kostnad er generelt også høyere enn kostnaden ved leveranse av hjemmetjenester 2. C. Andre tjenester Avlastning for funksjonshemmede og andre tjenester som matombringing, omsorgslønn, dag og aktivitetstilbud, trygghetsalarm, tekniske hjelpemidler etc. Matombringing skal sikre tilfredsstillende ernæring til eldre og funksjonshemmede som ikke klarer eller må ha betydelig assistanse til å tilberede maten Dag og aktivitetstilbud skal opprettholde og bedre livskvaliteten til tjenestemottakeren gjennom sosial kontakt og aktiviteter. Dette skal igjen forebygge utvikling av hjelpebehov, bryte ensomhet og isolasjon Fakta om kommunal pleie og omsorgstjeneste Tabell: Antall mottakere av pleie og omsorgstjenester Vekst I alt Hjemmetjenesten Bare praktisk hjelp Bare hjemmesykepleie Både praktisk hjelp og hjemmesykepleie Andre tjenester til hjemmeboende Opphold i institusjon/sykehjem Tidsavgrenset opphold i institusjon Langtidsopphold i institusjon Kilde: SSB Tabellen ovenfor gir oversikt over antall mottakere av pleie og omsorgstjenester. Veksten fra 2007 til 2010 har vært på omlag mottakere. Veksten har særlig kommet innenfor hjemmetjenestene. Utviklingen i omsorgstjenestene har gått fra familieomsorg til offentlige tjenester. Samtidig har de offentlige tjenestene utviklet seg fra en hovedvekt på institusjonalisering til hjemmetjenester. Mottakere av hjemmetjenester og beboere på sykehjem inkluderer også personer under 67 år. I analysene og beregningene i denne rapporten er det kun sett på brukere/mottakere på 67 år og eldre. 2 I visse tilfeller kan kommunen i prinsipp spare større beløp ved å flytte brukere fra hjemmetjenesten til sykehjem. Slike situasjoner kan oppstå hvis en mottaker har moderate omsorgsbehov og relativt god pensjonsinntekt. 21

26 Figur: Bistandsbehov etter mottaksgruppe Prosentandel 90 Noe/avgrenset bistandsbehov 80 Omfattande bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Uoppgitt bistandsbehov Prosentandel 0 I alt Kilde: SSB Kostra / IPLOS Bare praktisk hjelp Bare Både praktisk Andre tjenester til hjemmesykepleie hjelp og hjemmeboende hjemmesykepleie Tidsavgrenset opphold i institusjon Langtidsopphold i institusjon 0 Grafen over viser at bistandsbehovet for mottakerne er vesentlig høyere for beboere med langtidsopphold på sykehjem. 5.2 Utfordringer for dagens eldre I 75 årsalderen har omkring hver femte person behov for hjelp. Etter fylte 80 år har hver tredje person behov for hjelp på grunn av nedsatt funksjon, og andelen øker naturlig nok med alderen. Det ser likevel ut til at mange klarer seg bra. En av tre eldre er friske helt inntil kort tid før de dør, og de fleste er selvhjulpne til de er godt oppe i 80 årene. Demens er den vanligste årsaken for innleggelse på sykehjem. Slag er den nest vanligste årsaken. To av tre pleietrengende eldre bor på institusjon i Norge. Til sammenlikning er kun en av tre pleietrengende i USA på institusjon. Utfordringene for dagens eldre er sammensatte. Mange eldre lider av flere sykdommer på én gang, og psykiske plager henger ofte sammen med den fysiske tilstanden. Demens En av fire eldre over 85 år er i dag rammet av demens, og demens er den hyppigste årsaken til innleggelse på institusjon. Demens kjennetegnes blant annet av svekket hukommelse og opplæringsevne, svekket evne til å planlegge og språkvansker. Kontrollen med følelser kan også svikte, og personligheten kan forandre seg. Sykdommen forverrer seg som regel over flere år. En mild form for demens virker noe inn på evnen til å klare seg i dagliglivet, mens man ved moderat eller alvorlig demens ikke vil klare seg på egenhånd. Til sammen lider nærmere nordmenn av demens. Av eldre som bor på institusjon, lider prosent av en form for demens. Det antas likevel at halvparten av alle demenspasienter i dag bor hjemme. Belastningen på familien er imidlertid stor, og demens utgjør derfor en stor utfordring for støtteapparatet. 22

27 Fallulykker Fall og ulykker i hjemmet er ofte en kilde til utrygghet og uro hos eldre. Mange eldre bor i gamle hus med bratte trapper, som ikke er tilrettelagt for sviktende knær eller rullatorbruk. Til tross for at man ser en stor nedgang i antall fallulykker de seneste årene, oppgir omkring 30 prosent av alle eldre som bor hjemme at de faller minst en gang hvert år. Risikoen for fall øker når syn, bevegelighet og balanse svekkes. Også medisinbruk, som sovemedisin og beroligende midler, øker risikoen for fallulykker blant eldre. 10 prosent av fallene fører til alvorlige skader som ofte forårsaker sykehusinnleggelser, sykelighet og i noen tilfeller dødelighet. Folk som har falt før, har større sannsynlighet for å falle igjen. Ensomhet og depresjon Det er ikke bare nedsatt bevegelighet og fysisk sykdom som kan senke livskvaliteten. Eldre mennesker er også spesielt sårbare for psykiske lidelser. Tre av ti over 80 år sier at de er ensomme. Ensomhet er ofte forårsaket av en fysisk sykdom eller av for eksempel tap av ektefelle. Dessuten kan nedsatt funksjonsevne gå ut over den sosiale kontakten med andre, noe som i sin tur kan føre til ensomhet. Man regner med at det finnes rundt eldre med depresjon i dag. Blant pasienter som bor på sykehjem er omkring 30 prosent rammet av depresjon. Særlig kan nedsatt funksjonsevne, syn eller hørsel bidra til depresjon eller angst blant eldre. En av ti over 67 år sider de har problemer med synet til tross for at de bruker briller. En av fem sier de har hørselsproblemer selv om de bruker høreapparat. Også sykdom som kreft, hjertelidelser og hjerneslag kan utløse depresjon. Særlig i den eldste gruppen er kraftesløshet og tap av energi og interesse vanlige symptomer. Dette kan gå ut over evnen til å skjøtte sitt daglige liv fordi personen blir passiv og hjelpeløs. Psykiske plager er mer utbredt blant kvinner enn blant menn. Sykdommer Eldre har ofte flere sykdommer samtidig. Sykdommene kan påvirke funksjonsevne, livskvalitet og mental helse i tillegg til den direkte smerten som påføres. Rundt åtte prosent av 75 åringer har diabetes. Mange har også diabetes uten at de er klar over det. I tillegg dominerer kreft og lungesykdommer sykdomsbildet hos eldre mennesker. Mange eldre lever dessuten med én eller flere hjerte og karsykdommer, for eksempel høyt blodtrykk. Fire av ti over 75 år dør av hjerte og karsykdommer. 23

28 5.3 Fredericia modellen og internasjonale erfaringer Det siste året har det vært mye omtale av Fredericia modellen av ledende politikere i Norge. 3 Her har vi valgt å presentere Fredericia modellen slik den er blitt gjennomført og vise til en evaluering av prosjektet. Informasjon er hentet fra blant annet Danske Sundhedsinstituts notat om hverdagsrehabilitering i Fredericia kommune (Danske Sunhedsinstitut., 2010). I 2007 valgte man i Fredericia kommune å starte et utviklingsprosjekt for å vurdere om noe kunne gjøres for å redusere behovet for kutt i velferdstjenester som fulgte av stadig flere eldre. Resultatet ble Fredericia modellen. Det overordnede målet for prosjektet var at borgeren skulle bevare innflytelse over eget liv så lenge som mulig. For de ansatte betydde det en målsetning om mer tverrfaglighet. Man ønsket med dette at borgerne kunne få en styrket evne til å ta vare på seg selv. Et mål er å utsette og forkorte behovet for daglig hjelp, men uten at brukerne får et dårligere tilbud. Prosjektet bygget på et større forsøk som ble gjort i Östersund i Sverige. Tanken er å drive med såkalt hverdagsrehabilitering, noe som innebærer at brukere blir rehabilitert til å fungere i sin hverdag igjen. Dette betyr å drive arbeid i brukerens hjem, der man forsøker å utvikle, gjenvinne, beholde og eller forebygge forringelse av evner og funksjoner. I Fredericia opprettet man en ny enhet for hjemmepleie kalt Prosjekt Hverdagsrehabilitering. Alle nye henvendelser til kommunen skulle henvises til denne enheten. Det ble så avgjort om brukeren hadde krav på hjemmehjelp, og om brukeren kunne ha nytte av prosjektet. Hvis brukeren ble vurdert som egnet for prosjektet, startet en undersøkelse der et tverrfaglig team kartla og vurderte tiltak som kunne brukes for å rehabilitere brukeren. Deretter ble brukeren fulgt opp av teamet. Brukeren fikk opptrening og opplæring i tiltak som kunne bidra til å dempe behovet for hjelp av hjemmehjelp senere. Da opptreningsperioden var over, vurderte man brukerens situasjon på nytt, og hva som da trengtes av nødvendig hjelp. Hovedfunn Fredericia er en kommune med omtrent innbyggere og hadde dermed også mulighet til å allokere ressurser slik at prosjektet ble gjennomførbart. Det ble opprettet en spesialisert hjemmepleieenhet og et klart fokus på systematisk rehabiliteringsarbeid. Modellen krever en dedikert stab, tydelig ledelse og en viss økonomisk investering. Opptreningen ble vurdert som en suksess da hele 30 prosent etter avsluttet program ikke trengte videre hjelp. Videre at ca 12 prosent kunne klare seg med mindre hjelp enn før prosjektet ble igangsatt. Gevinsten for kommunen i etterkant av prosjektet ble vurdert til omtrent 13 millioner danske kroner og hadde ingen negativ effekt på de ansattes sykefravær. Bruk av danske erfaringer i Norge? Det har blitt diskutert i hvilken grad Fredericia modellen er noe som kan brukes i Norge. Eli Gunhild By, leder i Norsk sykepleierforbund har uttrykt en viss skepsis til modellen 4. Hun mener mye av

29 tankegangen allerede er implementert, men er åpen for å prøve modellen. Hun er derimot mer usikker på besparelsen. Derimot har foreningene for fysioterapeuter og ergoterapeuter vært veldig positive til modellens fokus på forebygging, noe som er naturlig tatt i betraktning at dette er et viktig arbeidsområde for disse faggruppene. Hvis modellen derimot viser seg å ha tilsvarende gode resultater blant norske pleietrengende som det er vist i Fredericia, kan det peke mot en virkelig stor mulighet for innsparing. Hvis brukere etter kort tid med intensiv oppfølgning kan klare seg med mindre hjemmehjelp (eller helt uten), vil dette innebære store besparelser. Skottlands gode erfaringer med nasjonal plan I Skottland bor det ca 5,1 millioner mennesker, og de har tilsvarende utfordringer med eldrebølgen som i Norge. For å jobbe smartere og sikre høyere livskvalitet har myndighetene laget en nasjonal plan (telecare business plan). Målet var å gi omsorg på avstand, i folks hjem, ved bruk av IKT. På den måten kunne flere bo lenger hjemme og ha høyere livskvalitet. Planen ble introdusert i 2006/2007. Det var da et 2 års program med budsjett på ca 8,35 millioner pund (ca 95 millioner kroner), og hoveddelen gikk til lokale myndigheters egne prosjekter. Programmet kan vise til svært overbevisende resultater med nye brukere og en estimert innsparing på 8,5 millioner pund som tilsvarer ca 100 millioner kroner. Fra desember 2007 er det rapportert at: døgnopphold på sykehus er innspart døgnopphold på sykehjem er innspart brukere har blitt i stand til å klare seg selv hjemme netter med nattevakt er innspart 330 sykehjemsinnleggelser er unngått hjemmebesøk er effektivisert bort Videre er det også gjort brukerevalueringer med svært gode tilbakemeldinger. For mer om Skottlands nasjonale Tele/helseplan, se blant annet informasjon her: areas/telecare in scotland/ 5.4 Kort om Visma og Telenor Objects løsningen En hovedkonklusjon fra tidligere oppdrag som NyAnalyse stiller seg bak er: 25

30 Det er viktig å være klar over at velferdsteknologi ikke primært handler om teknologi, men om mennesker og arbeidsprosesser, og at teknologien ikke bør være et mål i seg selv, men heller være en katalysator for økt kvalitet, effektivitet og pasienttilfredshet. Helhetlig og integrert tilnærming Velferdsteknologi handler litt teknologi og en del om mennesker og arbeidsprosesser som teknologien skal understøtte: Starte med ikke teknisk ståsted Ta utgangspunkt i å forbedre tilbudet til en eller flere pasientgrupper Utvikle standardiserte prosesser og tverrfaglig arbeidsmåter Faktabasert forståelse av pasientens ønske og behov Brukerinvolvering og fokus på enkelhet Forenkle hverdagen for sine brukere: Løser et reelt behov for pasienten og dens pårørende Spørre pasient og helsepersonell om hva tjenesten bør inneholde for å oppnå nytte Involvere dem i å uforme tjenesten Samle inn tilbakemeldinger og kontinuerlig utvikle tilbudet Tilrettelegging for lett tilgjengelighet av tjenesten Gjøre velferdsteknologien lett tilgjengelig for pasientgruppen Leger og annet helsepersonell må føle trygghet for at velferdsteknologi skal øke livskvalitet for pasienten Velferdsteknologien må bli en integrert og naturlig del av standard oppfølgingstilbud Tildeling av hjelpemidler må foregå i samme prosess som resten av administrasjonen knyttet til et pasientforløp Kilde: Ernst&Young, Telenor Objects, Visma Telenor og Visma har utviklet en løsning som skreddersyr oppfølgingen av bruker og pasientdata samt ulike hendelser. Dette gir en god mulighet til å forenkle hverdagen og bidra til at eldre kan bo lenger hjemme i egen bolig. 26

31 Noen elementer som trekkes fram i løsningen fra Visma og Telenor Helhetlig velferdsteknologisk løsningg Utstyr og programvare pakket sammen som en tjeneste Skalerbar løsning Høy driftskvalitet og høy sikkerhet Verdiforslag med Shepherd Stort utvalg av utstyr Integrasjon av nye enheter Integrasjon mot eksisterende eller nye systemer Standardisering av data Kilde: Telenor Objects, Visma 6 Relevante lenker og kilder Demens faktaark, Folkehelseinstituttet, 2010, tilgjengelig fra (URL): 65=5775:0:15,2343:1:0:0:::0:0&Area_5775=5544:72828::1:5780:1:::0:0 27

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE Sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse. Hjertesviktkonferansen, 10.mai 2016 AFTENPOSTEN 10.JANUAR I ÅR

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer Høyere livskvalitet -færre bekymringer Ny teknologi nye muligheter Allerede nå er det mulig å begynne en gradvis utbygging og foreta investeringer i forebyggende tiltak, kompetanse, ny teknologi, tekniske

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, Kristiansand kommune 24.09.2015 Hva er velferdsteknologi? Teknologisk

Detaljer

Forprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015

Forprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 kommune 2 Innhold 1. Innledning 4 2. Byggeprosjekter og bygningsmasse i kommunen 4 3. Utfordringer i kommunes omsorgstjenester i årene fremover 5

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012 Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012 Dagfinn Wåge Leder Innovasjonsavdelingen Altibox AS Anne Grødem Prosjektleder, Helse og omsorg Randaberg kommune Hvorfor Lyse

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Velferdsteknologi og omsorg

Velferdsteknologi og omsorg Velferdsteknologi og omsorg -Høyere livskvalitet -Færre bekymringer Tor Sætrang 08.09.10 Tor Sætrang Vært en del av norsk IKT-bransje siden 1986 Seriegründer - første gründerskap 1997 Gründer/Daglig leder

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09 Helse- og velferdstjenesten Sykehjem Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger Moholt sykehjem Ajour pr 01.01.09 Hva er et sykehjem Sykehjem ulike funksjoner Sykehjem kan bestå av langtidsplasser

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer INNOVASJON I OMSORG NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør Norsk institutt for forskning

Detaljer

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 Det har de siste årene vært et stort søkelys på de krevende omsorgsutfordringene samfunnet står overfor i årene som kommer. Et økende antall

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Lyse Velferd 1 Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Forretningsidé: «Safemate skal gjennom produkter og tjenester være markedets foretrukne leverandør av trygghetsløsninger» 2 VISJON Mer enn et selskap Målet

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 1 Om aldersdiskriminering Mottaker: Stortinget m/ kopi til likestillingsministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin

Detaljer

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder:

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder: HVORDAN KAN OMSORGSTEKNOLOGI BRUKES I SPESIALISTHELSETJENESTE N? A L F H E N R I K A N D R E A S S E N FA G D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N Omsorgsteknologi: Aktuelle bruksområder spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930

Detaljer

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet?

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Oslo, 28. april 2015 seniorrådgiverne Trine Grøslie Stavn og Helga Katharina Haug, Helsedirektoratet Helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Gro Anita Fosse Rådgiver velferdsteknologi, Kristiansand kommune 16.09.2015 Virksomhet helsefremming og innovasjon Skal stimulere til at kommunen jobber

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Effekten av sosial- og helsetjenester under samme hatt - for folk som bor i eget hjem. Anna Marit Níelsdóttir, sosionom búsetudeild Akureyrarbæjar

Effekten av sosial- og helsetjenester under samme hatt - for folk som bor i eget hjem. Anna Marit Níelsdóttir, sosionom búsetudeild Akureyrarbæjar Effekten av sosial- og helsetjenester under samme hatt - for folk som bor i eget hjem. Anna Marit Níelsdóttir, sosionom búsetudeild Akureyrarbæjar Akureyri driver tjenesten for fire små nabokommuner Befolkningsgrunnlag:

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Workshop om velferdsteknologi inklusive demo

Workshop om velferdsteknologi inklusive demo Workshop om velferdsteknologi inklusive demo Klæbu 18. januar 2013 Sikkerhets- og trygghetsfunksjoner som er viktig for å kunne mestre eget liv lengst mulig Funksjoner som er ønskelig å få dekket i hjemmene

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Definisjon helsefremmende arbeid Prosessen som setter

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Serviceerklæring. Sykehjem

Serviceerklæring. Sykehjem Serviceerklæring Sykehjem Har du behov for opphold på sykehjem? Langtidsopphold kan tildeles den som har varig behov for annen oppfølging og bistand enn det som kan gis i eget hjem. Andre hjelpetiltak

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen

Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen Arendalskonferansen fordypning 27-28.feb 2014 Nils Erik Ness, Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Kommunes utfordringer 1. Ønske

Detaljer

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Utgangspunkt Rapport: Fremtidens alderdom og ny teknologi

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Hensikten med reformen Ø Pasienter skal oppleve et mer helhetlig 7lbud Ø Styrke samhandlingen

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer