Klar for eldrebølgen?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Klar for eldrebølgen?"

Karina Nilsen
8 år siden
Visninger:

1 Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet

2 Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere over 80 år. Mange vil være friske hele livet. Flere vil ha sterk økonomi, høy utdanning, være aktive samfunnsdeltakere og kravstore forbrukere. Samtidig betyr flere eldre flere pasienter med kroniske lidelser eller demens. Behovet for helse- og omsorgstjenester vil vokse markant, samtidig som tilgangen på arbeidskraft vil være knapp. Hvordan kan vi da best ta vare på alle? Denne utstillingen tar utgangspunkt i tre fremtidsscenarier utviklet av Teknologirådet, og ser nærmere på hvordan livet kan arte seg for tre tenkte personer i Anne-Berit (85) har vært gjennom en rehabilitering etter et lårhalsbrudd, Khalid (62) har KOLS, og Gunnar (79) er rammet av demens. Scenario 1 «Statlig hestekur» tar utgangspunkt i mangel på arbeidskraft i fremtiden, og beskriver en storstilt nasjonal satsning på teknologi for å gjøre folk mer selvhjulpne i hjemmet. Scenario 2 «Fritt valg?» tar utgangspunkt i eldre som kompetente forbrukere med god økonomi, og beskriver et samfunn der man kan kjøpe pleie- og omsorgstjenester fra et åpent marked. Scenario 3 «Eldredugnad» tar utgangspunkt i eldre som ressurs for samfunnet og for hverandre. Teknologi spiller her en rolle for ulike typer praktiske og sosiale fellesskap. Med støtte fra Helsedirektoratet

3 Scenario 1 Alderdom i 2020 Statlig hestekur nasjonal mobilisering og satsing på teknologi Mangel på arbeidskraft innen omsorgssektoren har gitt en storstilt nasjonal satsning på omsorgs teknologi. Alle eldre får tilbud om å installere såkalte «trygg hetspakker» hjemme. Trygghetspakken består av et styringssystem for boligen, og ulike tekno logiske hjelpe midler som kan koples på. Trygg hetspakken kan utvides ved behov. Målet er at eldre over hele landet i større grad kan leve selvstendige liv i egen bolig, selv når de er helse messig svekket og trenger støtte og behandling. Statlige, standardiserte teknologipakker sikrer et minste mål av kvalitet og trygghet for pleie trengende, uavhengig av bosted og personlig økonomi. Kommunene har ansvaret for å installere og drifte trygghetspakkene.

4 Scenario 1 Alderdom i 2020 Gunnar har fått lagt inn en GPS-sender i skoen. Demenssykdommen gjør ham litt surrete iblant, men Gunnar er fremdeles fysisk sterk og liker godt å gå ut. Nå kan han gå alle de turene han ønsker, og samtidig være sikker på at noen finner ham hvis han roter seg bort. I omsorgsboligen der han bor, er det installert en del overvåkings- og sikkerhetsfunksjoner for automatisk låsing av dører og vinduer og regulering av lys og varme. I tillegg registreres en rekke av beboernes aktiviteter. Bruk av TV, PC, telefon, kjøleskap og baderom loggføres. Det samme gjelder søvnmønster via sengesensorer, og fordøyelse via smarttoalett. Dermed kan de ansatte på omsorgssenteret enkelt få oversikt over avvikende atferd og helsetilstand og tidlig sette i gang forebyggende tiltak. Gunnar føler seg både trygg og fri til å gjøre det han selv ønsker. Samtidig synes han det til tider kan være litt ubehagelig å vite at han alltid kan bli sett og kontrollert.

5 Scenario 1 Alderdom i 2020 Anne-Berit har kommet seg godt etter lårhalsbruddet i fjor. Hjemme er fallsensorer koplet inn i alle rom. Dette er en del av trygghetspakken. Det gir trygghet, spesielt om natten, synes Anne-Berit. Kommunal helsevakt får video- og lydtilgang til rommet når en sensor varsler fall. Da kan de både se og snakke med henne, og dermed vurdere om de trenger å kjøre hjem til henne for å hjelpe. Anne-Berit er og har hele tiden vært skeptisk til å ha kameraer installert hjemme hos seg selv. Men hun innser tryggheten det gir, og må bare stole på at utstyret kun slår seg på hvis det er mistanke om at hun har falt.

6 Scenario 2 Alderdom i 2020 FRITT VALG? åpen konkurranse og kjøpesterke eldre Kommersialisering av pleie- og omsorgssektoren er innført for hele landet. Eldre anses som kompetente forbrukere med god økonomi, som kan kjøpe pleie- og omsorgstjenester fra et åpent marked med bred tilgang til ulike tjenester der teknologi inngår. Eldre pleie- og omsorgsmottakere mottar direkte, statlig pengestøtte. Enhver som trenger en eller annen form for pleie eller omsorg får et fast, månedlig pengebeløp. Beløpet er fastsatt på bakgrunn av oppgitt helsetilstand. For pengestøtten, eventuelt sammen med egne midler, kan den enkelte kjøpe de nødvendige og ønskede tjenester. Det foregår en omfattende import av helsearbeidere fra utlandet. De kommunale pleie- og omsorgstjenestene er mange steder nedlagt, og her består kommunenes rolle for det meste i tilsynsansvar.

7 Scenario 2 Alderdom i 2020 Khalid og kona bestemte seg for noen år siden for å flytte tilbake til Pakistan, til det området de kom fra som barn. De vurderte at de her ville få mer igjen for den statlige pengestøtten enn hjemme i Norge. Sammen med to vennepar kjøpte de et stort, flott hus og ansatte en sykepleier, en kokk som også er sjåfør, og en vakt på fulltid. Når Khalid trenger legehjelp, konsulterer han først sin faste lege i Saudi-Arabia. Legen kjenner godt Khalids KOLS-plager, og vet å gi råd. Om nødvendig sender legen meldinger til det internasjonale private sykehuset i Pakistan med forespørsel om oppfølging i hjemmet eller på sykehuset der. Khalid er en ivrig PC-bruker, følger med i alt som finnes av ny programvare og laster ned mengder av indiske filmer. Han er en flittig deltaker i ulike nettforum, og holder kontakt både med den norske webmoskeen, samt barn og barnebarn. Han irriterer seg litt over gamle venner og kolleger i Norge som ikke kan bruke internett til annet enn e-post og surfing.

8 Scenario 2 Alderdom i 2020 Gunnar kan med sin demens ikke selv kjøpe helsetjenester. Kommunen har overtatt forvaltningsansvaret for hans statlige pengestøtte og sørget for at han har helseforsikring. Ettersom Gunnar ikke har noen pårørende, ble han heldigvis prioritert i køen til et av kommunens demenssentre. På rommet er det installert en talebasert dagsplanlegger, som minner Gunnar på når det blir servert mat, fellesaktiviteter, passende leggetid m.m. Badet blir daglig automatisk desinfisert. Mange av de ansatte på senteret kommer fra Moldova, Ukraina og det sørlige Afrika. Det skaper språkproblemer, men elektronisk oversetting hjelper noe.

9 Scenario 3 Alderdom i 2020 Eldredugnad mobilisering av eldre for hverandre og for samfunnet Eldre anses som en avgjørende ressurs for samfunnet og for hverandre. Programmet «Eldre for eldre» stimulerer eldremobilisering i alle kommuner. Ideen er å få friske, oppegående eldre med på et nasjonalt løft, og dermed avlaste pleie- og omsorgstjenestene med enklere omsorgsoppgaver og sosialt samvær. Teknologi utgjør en sentral plattform for ulike typer praktiske og sosiale fellesskap. Mange eldre finner det økonomisk hensiktsmessig å dele på utgifter til bolig, helse, praktiske tjenester i hverdagen m.m. Samtidig har mange kommuner sluppet til private pleie- og omsorgsaktører også utenlandske selskaper. Kommunene skal levere helsetjenester, administrere konsesjoner til private aktører, samt fungere som en mobiliseringssentral for sine eldre innbyggere.

10 Scenario 3 Alderdom i 2020 Anne-Berit har flyttet til Frankrike. Her har hun slått seg ned i en praktisk leilighet i et seniorsenter, der beboerne har gått sammen om å installere et smart styringssystem i hele komplekset. De kjøper felles vasketjenester, vaktmester og teknologirådgiver, og organiserer sosiale aktiviteter og utflukter. Hvis Anne-Berit får behov for ekstra pleie, blir hun koplet til en støttesentral hjemme i Norge. Men det er lokale sykepleiere som tropper opp hos henne dersom dette er nødvendig. I flere år har Anne-Berit hatt en fall- og trygghetsmåler som kan varsle dersom hun trenger hjelp. Fall registreres ved et digitalt kompass hun har festet rundt livet. Utrygghet blir oppfattet av puls- og fuktighetssensorer. Dersom sensorene registrerer fall eller utrygghet, sendes automatisk varsel til naboene i seniorkomplekset, etter en vaktordning. Hun kan også selv tilkalle hjelp ved å trykke på en knapp. Da hun skled på badet i fjor, erfarte Anne-Berit at hjelpen kom raskt. Det var riktignok litt pinlig at det var Svein, som bor rett over henne, som skulle finne henne i en slik situasjon

11 Scenario 3 Alderdom i 2020 Khalid har svak helse og kommer seg sjelden ut av boligen for å treffe folk. Men han er en ivrig nettbruker og deltar aktivt i flere nettsamfunn. Han er blant annet tilknyttet «pakistansk eldrenett», som støttes av kommunen. Her jobber han som frivillig teknologirådgiver, og svarer på spørsmål om anskaffelse og bruk av ny teknologi. Han merker at hans svar blir satt pris på, men til tider er det så mange spørsmål at han ikke klarer å ta unna alt. Khalid setter pris på nettverket som holder ham aktiv. Det er flott å føle at han kan bidra med sin kompetanse, selv om han er i såpass dårlig fysisk form.

Like dokumenter

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere