Destillater. Dan Lystad

Transkript

1 Destillater Dan Lystad

2 Aromatisering av brennevin Det er to måter å fremstille aroma til brennevin på; Destillasjon Maserasjon.dersom man gjør det på gamle måten!

3 Destillasjon Destillasjon er den prosessen hvor man skiller ut forskjellige typer alkoholer og aromaer under oppvarming. De alkoholene man skiller mellom er: Metanol, CH 3 OH Etanol, C 2 H 5 OH Butanol, C 4 C 9 OH De forskjellige alkoholene fordamper ved lav temperatur noe som gjør at man kan skille de ut fra vanndamp.

4 Destillasjon

5 Maserasjon

6 Brennevins typer Ikke fat modnet brennevin Fat modnet brennevin.

7 Vodka Korn, poteter, druer, i hovedsak alt som kan bli til sprit. Destilleres til 96% alkohol og reduseres i styrke ved tilsetting av vann.

8 Gin Kan bli produsert av alle typer sprit så lenge basis spriten holder 96% alkohol før aromatisering. Korn, poteter, melasse. Alt som kan omdannes til alkohol London dry Gin Plymouth Gin Aromatiseres med einebær, krydderurter, sitrus

9 DRUEDESTILLAT Druedestillat er et brennevin fremstilt av vin eller druer. I hverdagen snakker man om brandy som er en utvikling av det hollandske ordet brandewijn altså brent vin. I EU skiller man mellom to typer av druedestillat. 1. Vinsprit som er fremstilt av vin og destillert till maksimalt 86 prosent alkohol 2. Brandy som er framstilt av vin og destillert till maksimalt 94,5 prosents alkohol

10 DRUEDESTILLAT Det finns tvo huvedtyper av druedestillat: Vindestillat som er fremstilt av vin (gjæret druesaft), till eksempel Cognac og brandy Druedestillat som er fremstilt av pressrester fra vinproduksjon, for eksempel grappa

11 Cognac Byen Cognac ligger midt i området Charente, sørvest i Frankrike. Elven Charente renner gjennom området og forenes med havet i Rochefort. Siden 1909 er det bare brandy produsert i dette området som kan betegnes Cognac. I 1938 ble distriktet rundt Cognac delt inn i kvalitetssoner ( cru ) med egne navn Grande Champagne, Petite Champagne, Borderies, Fins Bois, Bons Bois og Bois Ordinaires.

12 Jordsmonnet er viktig for kvaliteten på druene. Jo mer kalkholdig jord, jo bedre blir Cognac`en, og derfor finnes det mest kalk i jorda i de beste sonene. De to beste områdene er Grande Champagne og Petite Champagne, midt i Charente. Etter hvert som man beveger seg ut fra Grand Champagne og Petite Champagne blir jorda rikere og fetere. Cognac`en fra disse områdene er tyngre og kraftigere, og mangler noe av finessene fra Champagnedistriktene. Cognac

13 Dyrking av druer til Cognac kan kun skje i et avgrenset område som ligger innenfor kommunene Charente og Charente Maritime i det sørvestlige Frankrike. Cognac fremstilles av hvitvin. Etter at druene er høstet inn blir de presset skånsomt og satt til gjæring. Det tar ca 6 uker fra druene blir plukket til vinen er klar for destillering. Det er lovfestet at all destilleringen skal være unnagjort innen utgangen av mars påfølgende år. Cognac

14 Klimaet i Charente, med lange sommerdager og kjølige netter, er ideelt for produksjon av vin til Cognac. Druene modnes sakte og jevnt, som gir en vin med gunstig forhold mellom fruktighet og syre. Felles for druene som benyttes til produksjon av Cognac er at de gir viner med høy syre. Det heter seg at jo mer syrlig vinen er, jo bedre blir brennevinet. Cognac

15 På og 1800 tallet ble druen Folle Blanche benyttet. Folle Blanche var lite motstandsdyktig mot vinlus, Phylloxera vastatrix, som delvis utraderte vinstokkene i Europa mot slutten av 1800-tallet. Ved nyplanting ble Folle Blanch byttet ut med mer levedyktige varianter. I dag kan følgende druesorter benyttes i produksjon av Cognac: Ugni Blanc (Saint- Émilion), Folle Blanche, Colombard, Jurancon, Semillion, Motils, Blanc Ramè og Select. Ugni Blanc utgjør i dag nærmere 95 % av den totale drueproduksjonen. Det ferdige brennevinet skal være laget på 90% av en, eller en kombinasjon av Ugni Blanc, Folle Blanche og Colombard Cognac

16 Den unge og syrerike vinen varmes noe opp og pumpes inn i destillasjonsapparatet, som kalles "alambic charentais". Dette er et tradisjonelt pot still-apparat, med en karakteristisk løkformet kjele som varmes opp med åpen flamme. Cognac destilleres to ganger. Det første destillatet, brouillis, er svakt melkehvitt og inneholder 26 32% vol. Ved første gangs destillasjon er det kun tillat med liter vin i hvert apparat. Mengden brouillis i destillasjonsapparatet ved andre destillering kan ikke overstige liter. Destillatet fra denne destillasjonen kalles la bon chauffe. Alkoholstyrken ved andre gangs destillering kan ikke overstige 72% vol. Cognac

17 Andre gangs destillasjon deles inn i tre trinn: Hodet, hjertet og halen. Hodet og halen blir separert fra hjertet og destillert på nytt sammen med neste vin eller brouillis. Hjertet er en klar aromatisk væske som kalles for eau de vie, og det er denne som etter et lovfestet antall år på eikefat kan kalles Cognac. Cognac

18 Det er først under lagringen på eikefat at brennevinet modnes og utvikles til Cognac. Først etter to år på fat kan betegnelsen Cognac brukes. Basert på erfaring fant man ut at fat som rommet 350 liter var den optimale størrelsen for lagring av Cognac. Under lagringen trekker Cognac`en ut farge og aromastoffer fra treet i eikefatet. Identiteten til flere av disse stoffene er godt kjent, ett av dem er vanillin (vanilje). En vellagret Cognac gir oss smakstoner som minner om sjokolade, karamell og toffee. Cognac

19 Under lagring på eikefat er det alltid litt luft som trenger igjennom treverket i fatet. Oksygenet er med på å danne en rekke stoffer som er avgjørende for utvikingen. I fatene brukes eik fra Limousin og Troncais. Eik fra Limousinregionen er karakterisert med sin porøsitet og høye innhold av tanniner. Dette gjør den velegnet til den første modningen av Cognac. Troncais-eik er tettere enn Limousin-eik, og Cognac`en blir mildere samtidig som den får en mer rødbrun farge. Eikestaver til cognacfat lages av eik som er over femti år gammel, men vanligvis er den over hundre år. Cognac

20 Etter at brennevinet er fylt på fat lagres fatene i mørke kjellere eller lagerhus. Under lagringen fordamper mellom to og fire prosent av innholdet i fatene hvert år. Denne andelen kalles for englenes andel. Cognac

21 Cognac I klassifiseringen av Cognac er det alltid det yngste elementet som bestemmer hvilken klassifisering den til slutt får. Så langt er loven klar. Deretter blir det mer diffust, for loven omhandler bare klassifiseringer opp til seks og et halvt år. Er cognacen eldre er det opp til hvert enkelt hus å fortelle sannheten. Dessverre har man ennå ikke lykkes med å bli enig om en felles skala. For enkelte hus kan en VSOP være satt sammen av edle cognacer som har modnet på fatet i minst 15 år. Her er lovens begrensinger: VS (very spesial) eller Tre Stjerner, må være lagret på fat i minimum to år. VSOP (very spesial old pale) eller VO (very old), må være lagret på fat i minimum fire år. XO (extra old), Napoleon, Extra og Vieillie Reserve, må være lagret på fat i mer enn seks år.

22 Cognac Compte klassifiseringen av cognac Innen den ublandede spriten skal inngå i en blend, så gis vært enkelt fat en betegnelse som anger spritens alder. Klassifiseringen grunder seg på spritens alder fra det att destillasjonen skjedde. En period, som kalles compte, strekker seg fra 1/10 till 31/3. En Cognac får ikke selges i Frankrike før den har oppnådd minst Compte 2, altså måneder (eksempelvis oktober år 1999 till mars år 2000, da destillasjonen skal være avsluttet, till april år 2002 da man tidligst får ha spriten på flaske). Siden april år 2003 har man forlengt skalan fra Compte 6, som tidligere var den høyeste alderen (eldre sprit klassifiseres også som Compte 6), till Compte 10 for att møte markedets krav på en mer spesifisert alder på spriten. Samtidig ble kravene for klassen XO m fl. som tidligere kunde flaskes ved Compte 6.

23 Cognac Compte 00 årets sprit, 0-6 måneder gammelt destillat, destillert før den 31/3 etter innhøstning Compte måneder gammalt destillat fra høsten året før Compte måneder gammalt destillat Compte måneder gammalt destillat ( / Monopol / VS) Compte måneder gammalt destillat Compte måneder gammalt destillat (VO / VSOP / Réserve) Compte månader gammalt destillat Compte måneder gammalt destillat Compte måneder gammalt destillat Compte måneder gammalt destillat Compte måneder gammalt destillat Compte måneder gammalt destillat (* XO / Vieille Réserve / Hors d Age / Extra)

24 Armagnac Armagnac fremstilles i Gascogne, sydøst for Bordeaux en region som også er velkjent for bra vin. Till forskjell fra cognac er armagnac ett destillat som fremstilles i små volumer av små enkelte vingårder. Basisvinen fremstilles av Folle Blanche, Ugni Blanc, Colombard og hybriden Baco 22A. Vinen destilleres en gang till maksimalt 63 prosent i en modifisert traditionell panne med en kolonn ved siden av. Siden cognacshusene begynte å etablere seg i Gascogne, har de lykkes endre bestemmelsene slik att dobbel destillasjon er tillatt. Etter destillasjon må spriten lagres i minst ett år i fat Armagnac

25 Armagnac Det finns tre underdistrikt: Bas-Armagnac som anses være det beste distrikt med kraft og finesse. Ténarèze som er meget bra og gir blomsteraktig, elegant armagnac Haut-Armagnac som er det minste distriktet

26 Armagnac Compte-klassifiseringen av armagnac Akkurat som cognac, følger lagringen av armagnac compte-systemet, men med en noe annen inndeling. Tidligere regnes hver compte-period fra den 1/4 hvert år, men med de nye reglene fra BNIA (Bureau National Interprofessional d Armagnac) har man endret detta så att hver ny periode innledes den 1/2.

27 Armagnac Compte 00 årets sprit, 0-4 måneder gammalt destillat, destillert føre den 31/3 etter innhøstning Compte måneder gammalt destillat fra foregående innhøstning Compte 1 1 / Monopol / VS) Compte måneder gammelt destillat Compte måneder gammelt destillat Compte måneder gammelt destillat (VO / VSOP / Réserve) Compte måneder gammelt destillat (Extra / Napoléon / XO) Compte måneder gammelt destillat Compte måneder gammelt destillat Compte måneder gammelt destillat Compte måneder gammelt destillat Compte måneder gammelt destillat (Hors d Age / Vintage)

28 Brandy de Jerez Det her er den spanske brandyen og trotts att nære 90 prosent av all brandy selges som brandy fra Jerez, kommer basisvinene fra La Mancha. Den viktigeste druen er Airén og vinen gjæres till prosent og destilleres siden i pot stills eller kolonnpanne till maksimalt 86 prosent. Siden lagres spriten i eikefat (oftest i sherryfat), den farges ofte med vino color og smaksettes med søt sherry av druene Pedro Ximénéz eller Moscatel. Brandy de Jerez er oftest søtere en annen brandy. Brandy fra Penedés er alltid elegantere. Tre kvalitetsklasser av Brandy de Jerez: Solera minst 6 måneder i fat Reserva minst 12 måneder i fat Gran Reserva minst 36 måneder i fat

29 Øvrig europeisk brandy Destillat av vin fremstilles i alle land som har vinproduksjon. Her følger benevningene av brandy i ulike land. Reglene for disse er betydelig mildere en for Cognac og Armagnac. FrankrikeFine eller Eau de Vie Tyskland Weinbrand eller Uralt (som er fatlagret) Italia Aquavite (som egentlig ikke får brukes for annen sprit en Aquvavit i Skandinavia!) Portugal Aguardiente

30 Brandy i Nye verden Brandy i Nye verden Brandy blev med de oppdagelse og handelsreisende europeerne snart hele verdens spritdrikk og kom att bli betydende i alle kolonier. I dag har man en stor tradisjon og produksjon i Sør-Afrika, Australia og USA (først og fremst i California). Mange av disse brandies holder høy kvalitet, men er oftest noe kraftigere og tyngre en de franske. Det finns ingen direkte regler før hvor lenge spriten må lagres, men det er ikke uvanlig att de aldersbetegnelser som gjeller for Cognac og Armagnac brukes på etiketter fra Nya verden.

31 Grappa Av pressrestene (vinaccian) og drueskallet fra vinproduksjonen, lages ett destillat som i Italia kalles for grappa. De beste grappaen er de som er gjort av aromatiske druer og som har destillerts innom ett par døgn fra de har blitt transportert bort bra vinprodusenten (vingårdene for selv ikke brenne, uten må kjøre i vei alt druerester till ett destilleri). Den klart beste metoden, som gir størst eleganse, er å destillere i tradisjonelle pot stills med forsiktig vanndamp som varmekilde. Grappa av hvite druer blir mer elegant, mens grappa av røde druer får større kompleksitet. En del grappasorter smakssettes med bær, frukter, druer eller blommster. Det er ikke uvanlig att grappa fatlagres, men det er sjeldent med grappa som har lang fatlagring.

32 Grappa Tre hovudtyper av grappa: Grappa som er framstilt av druerester og faste pressrester fra vinproduksjonen. Det her er den ekte grappaen den mest karakterfulle. Aquavite di Vinaccia som er fremstilt av pressvinen fra vinproduksjonen. Aquavite di Uva till vilken ferske aromatiske druer har tillatt macerere i ren grappa eller vinsprit, får så siden destilleres ytterligere en gang. Det her blir det mest elegante og parfymerade av alle druespriter. Affinata er en grappa som er fatlagredt i minst 6 måneder Riserva en som lagret i minst 18 måneder.

33 Grappa fra andre land Av pressrester og druerester gjør man grappalignede sprit i flere andre land. De italienske bruker som regel være de mest elegante og utenlandske tolkningene er ofte, men ikke alltid, fatlagrede. Marc fremstilles i Frankrike, fremst i Rhône og Bourgogne, samt litt i Champagne. Nesten all marc er fatlagret og vieux marc er en særskilt vellagret variant. Orujo er Spanias variant. Mange av disse er tilsatt sukker og det er ganske vanlig med smaksatt orujo. Bagaceira den portugisiske grappaen Tresterbrand tyskernes variant av grappa

34 Pisco Pisco er en brandy som opprinnelsen kommer fra Peru, men som i dag framfor alt produseres i Chile. Det er i regel ett ganske mildt druedestillat som i midler tid kan ha en lett parfymert tone till tross av att det hovedsaklig er den aromatiske druer Moscatel som brukes. Nesten all pisco er ikke lagret.

35 Whisky Det finnes i overkant av 110 Single Malt destillerier spredt over hele Skottland, men pga eierskapstruktur og overproduksjon er det ikke alle som er aktive. Noen er lagt midlertidig i opplag, mens andre er stengt for godt Opprinnelig var skattene på whiskyproduksjon så høye at de aller fleste destilleriene drev ulovlig i det skjulte. En skattesenking på begynnelsen av 1820 tallet gjorde at de fleste destilleriene ble registrert og kom inn i lovelige former. Av den grunn er det mange destillerier som oppgir Est 1824 eller 1823 på korken.

36 Whisky Det finnes i overkant av 110 Single Malt destillerier spredt over hele Skottland, men pga eierskapstruktur og overproduksjon er det ikke alle som er aktive. Noen er lagt midlertidig i opplag, mens andre er stengt for godt Opprinnelig var skattene på whiskyproduksjon så høye at de aller fleste destilleriene drev ulovlig i det skjulte. En skattesenking på begynnelsen av 1820 tallet gjorde at de fleste destilleriene ble registrert og kom inn i lovelige former. Av den grunn er det mange destillerier som oppgir Est 1824 eller 1823 på korken.

37 Whiskytyper I Skottland lages det to whiskytyper: Single Malt Whisky Grain Whisky Singel malt er destillert i Pot-still Grain whisky er destillert i Lomond ponds ( industrielt kolonne apparat.)

38 Whiskytyper Single Malt inneholder kun Single Malt fra ett destilleri Single Cask Single Malt - Single Malt fra kun en tønne for å bevare det individuelle særpreget fra hver tønne Vatted Malt - inneholder Single Malt fra flere forskjellige destilleri (omtales også som Pure Malt) Single grain kun whisky fra et av de få store grain destilleriene som finnes i Skottland

39 Whiskytyper Blended inneholder grain whisky som er iblandet litt single malt (gjerne fra en drøss av forskjellige Single Malt destilleri) for å få litt smak, lukt og særpreg på whiskyen. Dette er den skotske whiskytypen som det selges mest av (pga den fordelaktige prisen) og er gjerne den whiskyen man først stifter bekjentskap med. Kjente blendedmerker er The Famous Grouse, J&B, Johnnie Walker, Ballentine s, Grant s, Chivas Regal, Bell s.

40 Whiskyregioner Skottland kan deles inn i 5 geografiske hovedområder Highland Lowland Islay Campbeltown Speyside

41 Whiskyregioner Lowlands Malt Whisky Glenkinchie Distillery Bladnoch Distillery Auchentoshan Distillery

42 Whiskyregioner Campbelltown Springbank distillery Mitchell's Glengyle

43 Whiskyregioner Isle of Islay Arbeg Distillery Bowmore Distillery Bruichladdich Distillery Bunnahabhain Caol Ila Distillery Lagavulin Distillery Laphroaig Distillery Kilchoman Distillery

44 Speyside Benromach Distillery Glen Moray Disitillery Glen Grant Distillery Macallan Distillery Cardhu Distillery Glenlivet Distillery Glenfarclas Glenfiddich Distillery Strathisla Distillery Dallas Dhu Distillery Cragganmore Distillery Aberlour Distillery Whiskyregioner

45 Whiskyregioner Highland Highland Park Distillery Old Pulteney Distillery Clynelish Distillery Glenmorangie Disitillery Dalmore Distillery Talisker Distillery Glen Ord Distillery Tomatin Distillery Glendronach distillery Dalwhinnie Distillery Edradour Royal Lochnagar Fettercairn Distillery

46 Tobermory Distillery Ben Nevis Distillery Dewar's World of Whisky Blair Athol Distillery Oban Distillery The Famous Grouse Experience Isle of Jura Glengoyne Distillery Isle of Arran Tullibardine Distillery Whiskyregioner

47 Whiskyproduksjon For å lage Single Malt trengs 3 indrigenser: bygg, gjær og vann whiskyproduksjon kan deles opp i følgende bolker: Malting Milling Mash-tun Wash back Barrel filling Lagring Tapping på flasker

48 Whiskyproduksjon Malting For å omdanne stivelsen i bygget til sukker (som er en forutsetning for å kunne gjære fram alkohol) må man få kornet til å begynne spire. Man brer bygget utover maltingsgulvet i et ca 10 cm lag og fukter kornet mens gulvet holder en viss temperatur. Kornet vendes så noen ganger mens det ligger å spirer. For å unngå at spiringen forbruker alt sukkeret, er det nødvendig å avbryte spiringen ved å varme kornet. Man sprer kornet over en rist og fyrer fra undersiden. Varmen og røyken fra ovnen vil effektivt stoppe spiringen

49 Whiskyproduksjon Mash tun Neste steg er å utvinne sukkeret fra korndelene, og det gjøres ved å plassere gristen i en mashtun. Man sprøyter så varmtvann over gristen for å å vaske med seg sukkeret, mens en røremekanisme rører rundt i grøten for å hindre at det klumper seg for mye sammen. Bunnen i mashtunen er plater med slisser/hull i som fungerer som en sil. Ca 3 ganger sprøyter man over vann, hver gang med forskjellig vanntemperatur.

50 Whiskyproduksjon Milling Nå blir bygget malt opp slik at man kan skille ut de sukkerholdige delene (grist) i fra melet.

51 Whiskyproduksjon Destillasjon Mash tun blir så destillert og man får så en sprit som holder 68-74% alkohol. Det destilleres to ganger.

52 Whiskyproduksjon Lagring Ifølge lovene for hva som må til for å kunne kalle produktet for skotsk whisky, er det ikke bare påkrevd at whiskyen produseres i Skottland. Den må også lagres på eikefat i Skottland i minst 3 år. Lagringen sliper ned de skarpe kantene og sørger for at elementer fra tønnen (og tønnens forhenværende innhold) og omgivelsene får sin rettmessige påvirkning på whiskyen. På Islay ligger lagerhusene til destilleriene bokstavelig talt i fjæra, og sjøluften hjelper til med å sette det umiskjennelige maritime preget på whiskyene fra Islay.

53 Wisky/ Wiskey Bourbon Minimum 51% maismax 79%. Resten er rug, eller bygg Straight bourbon er en Burbon fra et enkelt destiliri Rye Whiskey er en høyklasse Burbon på minimum 51% rug.

54 Sour mash Kan sammenlignes med et surdeigs brød. En kontinuerlig gjæring av vørten som brukes til produksjonen. Bourbon

55 Irsk wiskey I utgangspunktet har ølet en høyere alkoholstyrke en skotsk. 14% alkohol før destillering. Irsk Wiskey Destilleres 3 ganger Bruker ikke røkt malt Gir en lettere wiskey

56 Canadisk wiskey Rug Mais Bygg Man har lov til å bruke alle 3 ingrediensene. dette gjør at den blir i en bløt stil. Destilleres 3 ganger og fatlagres i 3 år

57 Alle frukter og bær kan brennes til sprit de mest forekommende er epler, pærer, plommer og et stort antall røde bær. Det finnes både klare og fatlagrede fruktdestillat. Calvados er det mest kjente av de fatlagrede og i Alsace finnes et stort mangfold av klare fruktdestillat av meget høy kvalitet. Frukt destillater

58 Calvados Calvados kommer fra Normandie Et 40 tall eple sorter og pærer blir høstet og gjæret til cider. Denne cideren blir så destillert til et brennevin som fatlagres til Calvados.

59 Calvados Det finnes tre appellationer: Calvados er den overgripende appellationen og den calvados som oftest er enklest til følge av at den får destilleres i kolonnpanne. Pays d Auge er den beste appellationen og den calvados som lagres spesielt lenge i fat. Den må destilleres i pot stills. Omtrent 20 prosent av all calvados kommer fra Pays d Auge. Domfrontais er siden 1997 en ny appellation for hvilken minst 30 prosent pærer kreves i cidern. Den destilleres i kolonnepanne og må lagres minst tre år.

60 Calvados Ved fremstilling rives eller knuses epler og i forekommende fall pærer og av den pressede mosten gjæres en cider til en alkoholhalt av omtrent seks prosent. Visse produsenter lagrer denne cider på eikefat, andre destillerer den direkte. Standardcalvados og den fra Domfrontais destilleres i kolonnpanne, mens den høyklasse calvadosen fra Pays d Auge i henhold til reglene må brennes to ganger i pot stills til maksimalt 72 prosents alkoholhalt. Etter destillasjon må spriten lagres i minst to år (Domfrontais i minst tre år) og den klasses siden i henhold til nedstående tabell. Innen flasking justeres alkoholhalten til lavest 40 prosent. minst 2 år eller tre epler minst 3 år Vieux / Réserve minst 4 år VO / VSOP / Vieille Réserve / Grande Réserve minst 6 år XO / Hors d Age / Napoléon

61 Calvados Det finnes også calvados som årgangsbetegnes alternativt flaskes med alder, til eksempel 25 ans (25 år) og lignende. Enklere destillat fra Calvados (som ikke oppfyller kravene) eller eplesprit fra andre områder kalles Eau de Vie de Cidre eller Eau de Vie de Pommes. Ofte navngis opprinnelsesregionen i navnet, til eksempel Normandie eller Bretagne. Pommeau er en sterkvinslignende drikk som fremstilles av eplecider eller eplemost som spisses med calvados så at gjæringen stopper eller uteblir. De er alltid søte og holder en alkoholhalt på prosent. En calvados serveres etter maten, presis som Cognac og andre fruktdestillat, og gjerne i et tulipanformet glass som løfter fram aromaen. Den tradisjonelle aromakuppelen er imidlertid mindre egnet.

62 Eaux de Vie des Fruits Alcool Blancs Dette er samlingsnavnet for fruktdestillat, hvilke fremfor alt har sin opprinnelse i Alsace, men også i Sveits, Østerrike og Tyskland. Termen alcool blancs innebærer at destillatet er ulagret og dermed vannklart. Fremstillingen er nesten alltid håndtverksmessig og destillasjon skjer i pot stills. Fruktdestillatet lagres i glassdamejeanner eller tanker i flere måneder eller år og spedes siden til prosents alkoholhalt før flaske. Termen vieille innebærer at spriten er særskilt vellagret dog uten lagring på eikefat.

63 Eaux de Vie des Fruits Alcool Blancs To hovedtyper av fremstilling: Gjæring + destillering Spritet av frukt som er rik på sukker og kan gjæres, fremstilles med denne metoden. Hit regnes epler, pærer, plommer og kirsebær for at nevne de vanligste. Gjæringen skjer under to til seks uker. Maceration + destillering Frukter, fremfor alt bær, med lav sukkerhalt kan ikke gjæres like enkelt. Derfor macereres de i nøytral vinsprit (50 prosents alkoholhalt) under en måned innen det hele destilleres. Hit regnes fremfor alt bringebær, blåbær, krekkling, rognebær og hyllebær.

64 Eaux de Vie des Fruits Alcool Blancs Noen av de vanligste fruktdestillaten: Kirsch / Kirschwasser kirsebær Framboise bringebær (det finnes også Framboise Sauvage som er villbringbær) Fraise jordbær Mûre bjørnebær (det finnes også Mûre Sauvage som er ville bjørnebær) Myrtilles blåbær Prune plommer Mirabelle en liten gul plomme Quetsch en lilla plomme Poire WilliamWilliamspærer Coing kvede ( pære/eple)

65 Eaux de Vie des Fruits Fatlagrede fruktdestillat Fremstillingen er identisk med den for klare fruktdestillat, men lagringen skjer på eikefat. Det gir spriten en påtaglig fatkaraktær akkurat som brandy og calvados. Vanlige typer er: Prune / Vieille Prune plommedestillat fra Bourgogne, Rhône, Provence og Bordeaux Slivovitz plommedestillat fra Balkan og sydøstre Europa. Oftest lar man ferske plommer macerere i den fatlagrade spriten innen den helles på flaske Barack Pálinka fatlagred aprikossprit fra Ungarn varianter kalles Apricot Brandy Raki fatlagret destillat av dadler fra Tyrkia

66 Rom Fremstilles av gjæret most av sukker rør. Rørene kuttes nærme bakken og vokser ut igjen på et år til ca 4,5 meters høyde. Sukkerrørene transporteres til husene hvor man knuser og presser ut saften av rørene. Denne melassen omdannes til en sats som videre skal destilleres.

67 Rom Den gjærede mosten blir destillert til 75% alkohol. Noe av spriten blir beholdt til hvit rom Fatlagret rhum er mer og mer populært

68 Fatlagret rom Man skiller mellom to typer av rom: Rhum Industrielle Det her er den industrimessige framstilte volumromen. Basen er melasse, et restprodukt fra sukkerfremstilling. Den destilleres hardt i kolonnepanne og flaskes direkte uten fatlagring. Det finns et eksempel på slik rom som fått en kort tids avrundning i fat, og månge merker som er farget med karamell. Den her typen av rom brukes framfor alt i baren. Rhum Agricole Det her er den høyklasse romen som fatlagraes i mange år innen den flaskes. Grunden er førsteklasses sukkerrør, hvilke knuses og gjæres i to till tolv dagar till ett slags sukkerrørsvin. Dette destilleres siden oftest en gang i en panne som likner de i Gascogne (for armagnac) eller i pot stills till en alkoholhalt om prosent. Deretter lagres spriten i fat, vanlig brukte bourbonfat. Den her typen av rom serveres i tulpanglass som cognac og calvados.

69 Tequila Tequila er en opprinnelse beskyttet sprittype som kun får fremstilles innom en spesefik region (Jalisco) i vestre Mexico samt i ett område på nordvestkysten. Originaldrikken heter pulque, en gjæret agavesaft som indianerne fremstilte, men som med spanjolene kunnskap om destillasjon snart blev till sprit. Basen i tequila og øvrige drikker er agave en liljevekst som høstes ved en alder av åtte till ti år. Den store frukten kokes, knuses og destilleres siden dobbelt i pot still. Deretter skjer eventuell fatlagring og nøye filtrering.

70 Tequila Minst 51 prosent av mesken må bestå av den blå agaven. Den besta tequilan er utelukkende framstilt av agave og sådan betegnes 100 % Agave. Annen tequila, som er blandet. kalles Mixto. En ulagret tequila er vannklar og kalles BLANCO (eller Silver) eller om den er diskret farget JOVEN ABOCATO (eller Gold). De tequilasorter som er fatlagrade klassifiseres etter lagringens lengde i hen hold til følgende.. RESPOSADO har lagret to till tolv måneder, AÑEJO minst tolv måneder COMMEMORATIVE som har lagrets i minst sju år. De vellagrade sortene er utmerkedeåt servere etter maten som alternativ till brandy og fatlagret rom, mens de ikke lagrede og unge sortene mest blir brukt i baren. MEZCAL er en tequilaetterlignende drikke som fremstilles utenfor den appellation som regulerer tequilan. Mezcal brukes som tequila.

71 Akevitt Dan Lystad

72 Akevitt defineres som nøytralt brennevin aromatisert med karve eller dill. I henhold til EUs regelverk skal alkoholstyrken være minst 37,5% vol. Brennevinet som benyttes i norsk akevitt er laget av poteter. Svensk og Dansk akevitt er laget av kornsprit. Akevitt

73 Akevitt Akevitt regnes som det nasjonale brennevinet både i Sverige, Danmark og Norge. Likevel er det bare i Danmark at akevitt er den brennevinstypen det produseres mest av. Det er bare i Norge at vi fatlagrer akevitten på samme måte som de gjør for cognac og whisky.

74 Akevittens Historie Brennevinsfremstillingen i Norden har røtter tilbake til 1500-tallet, og det var faktisk kirkens menn som sto bak de første forsøk i destillasjonskunsten her hjemme. Man anså brennevinet for å være et legemiddel, et aqua vitae eller livets vann - som ga lindring og helbredelse for de fleste sykdommer.

75 Christopher Blix Hammer ( ) Christopher Hammer er kalt de norske akevitters far. Han ble født på Gran på Hadeland i 1720, og studerte mange år i København. Han tilhørte opplysningstiden, og var opptatt av å få spredt kunnskap blant vanlige folk. Han skrev mange bøker, fra almanakker til lærebok om potetdyrking. Men hans viktigste verk var nok en Kjemisk- Økonomisk Avhandling om Akevitter og Norske Bærtinktur fra Dette er en lærebok i destillasjon og smaksetting av kornbrennevin. I boken finnes et vell av oppskrifter til forskjellige typer Aqua Vita. Han betegner selv sine brenneviner som "de Hammerske Akevitter. Christopher Hammer var opptatt av selvberging, og mente at de brenneviner han hadde eksperimentert seg fram til var minst like gode som de utenlandske. Han ønsket å gi norske bønder mulighet til å lage et brennevin som kunne måle seg med utenlandsk druebrennevin og genever, og spare landet for kostbar og unødvendig import.

76 Akevitt er definert som et brennevin med hovedaroma fra karve og/eller dill. Akevitt skal inneholde minimum 37,5 volumprosent alkohol, og spriten kan fremstilles av korn, poteter eller andre jordbruksprodukter. I dag er det de nordiske land og Tyskland som fremstiller akevitt. Norsk akevitt skiller seg fra andre nordiske og tyske akevitter ved at den er produsert av potetsprit, og lagret på gamle sherryfat. Her i Norge fremstiller fortsatt Arcus sine fatmodnede akevitter på basis av originalresepter fra de gamle destillasjonene som ble overtatt av Vinmonopolet i 1920-årene Fremstilling

77 Råstoff Brennevinet som brukes til fremstilling av akevitt er laget av poteter i Norge, og av korn i Sverige og Danmark. Stivelsen fra potetene eller kornet gjennomgår en prosess som fører til at den omdannes til forgjærbart sukker. Deretter tilsettes gjær og det dannes en alkoholholdig væske som destilleres i kolonneapparater til ren, nøytral finsprit på 96% vol. Denne spriten benyttes til å lage et krydderdestillat. Ved fremstilling av krydderdestillatet benyttes et tradisjonelt pot still-apparat. Det fylles med potetsprit, vann og krydder. Etter EUs regelverk skal hovedkryddere i akevitt være karve og/eller dill. I tillegg er anis, fennikel, koriander, paradiskorn og stjerneanis mye brukt. Alle akevitter har sin egen, karakteristiske krydderblanding. Når akevittene settes sammen, blandes krydderdestillatet med nøytral potetsprit og settes ned i alkoholstyrke til 60% vol., for deretter å fylles på gamle sherryfat til modning. Yngre fat avgir mer smak til akevitten enn gamle fat. Lagringstiden og alderen på fatene avgjør sammen med kryddersammensetningen den endelig karakteren på akevitten.

78 Råstoff Brennevinet som brukes til fremstilling av akevitt er laget av poteter i Norge, og av korn i Sverige og Danmark. Stivelsen fra potetene eller kornet gjennomgår en prosess som fører til at den omdannes til forgjærbart sukker. Deretter tilsettes gjær og det dannes en alkoholholdig væske som destilleres i kolonneapparater til ren, nøytral finsprit på 96% vol. Denne spriten benyttes til å lage et krydderdestillat. Ved fremstilling av krydderdestillatet benyttes et tradisjonelt pot still-apparat. Det fylles med potetsprit, vann og krydder. Etter EUs regelverk skal hovedkryddere i akevitt være karve og/eller dill. I tillegg er anis, fennikel, koriander, paradiskorn og stjerneanis mye brukt. Alle akevitter har sin egen, karakteristiske krydderblanding. Når akevittene settes sammen, blandes krydderdestillatet med nøytral potetsprit og settes ned i alkoholstyrke til 60% vol., for deretter å fylles på gamle sherryfat til modning. Yngre fat avgir mer smak til akevitten enn gamle fat. Lagringstiden og alderen på fatene avgjør sammen med kryddersammensetningen den endelig karakteren på akevitten.

79 Norske akevitter skiller seg fra de øvrige nordiske og tyske akevittene ved at de gjennomgår en modningslagring på 500 liters brukte sherryfat. Ved modningslagring på sherryfat foregår det en kontrollert og sen oksidasjon. Modningen er et svært viktig ledd i fremstillingsprosessen, og likner mye på den prosess som brukes for whisky og cognac. Fatmodning

80 Norske akevitter skiller seg fra de øvrige nordiske og tyske akevittene ved at de gjennomgår en modningslagring på 500 liters brukte sherryfat. Ved modningslagring på sherryfat foregår det en kontrollert og sen oksidasjon. Modningen er et svært viktig ledd i fremstillingsprosessen, og likner mye på den prosess som brukes for whisky og cognac. Fatmodning

81 Norsk fatmodne akevitter Lysholm Linie Aquavit er Nordens eldste akevittmerke. Den sendes fremdeles den dag idag ut på en 4 ½ måneders lang reise tur/retur Australia, hvor den krysser Linien eller ekvator to ganger. Varierende temperatur, sjøluft og konstant bevegelse på reisen bidrar til den gode smaken. Dette er en klassisk sherrymodnet akevitt, med lys, gylden farge, moden krydderduft, og godt sammensatt smak av eik, sherry, karve og anis.

82 Akevitt typer Gilde Taffel Aquavit er en smaksrik og mild akevitt, med smak av sitrus og anis i tillegg til et diskret karvepreg. Akevitten egner seg meget godt til fisk. Dette er vår fineste avec akevitt. Dyp gyldenbrun farge, rik og edel aroma med fremtredende vaniljepreg. Fyldige, godt integrerte smakstoner, lang og harmonisk ettersmak.

83 Dansk akevitt Dansk akevitt blir laget av kornsprit. Spriten masereres sammen med urtene og kulde stabiliseres. Ingen fatlagring Rask produksjon

84 Svensk akevitt Svenskakevitt blir laget av kornsprit. Spriten masereres sammen med urtene og kulde stabiliseres. Ingen fatlagring Rask produksjon

85 Likører Dan Lystad

86 Likører Likører er en sprit som er søtet med sukker, honning eller glukose. I regel holder en likør minst 100 gram sukker per liter. Den her typen av sprit er en av de aller tidligste som vi drakk og det var først og fremst alt munker ved klostrene samt apotekere og alkymister som utviklet drikken. Med industrialiseringen i slutten av 1800-talet, kom alt flere likørmerker at fremstilles kommersielt. Tidligere gjordes likører i hjemmet, på kloster eller av ett fåtal likørprodusenter. Av disse var hollendere og belgiere mest frempå till følge av tilgangen på interessante frukter og bær fra jordens alle hjørner Basisen i likøren kan være nøytral finsprit (i enklere likører), nøytral vinsprit eller høyklassesprit destillat slik som whisky, rom, cognac eller annen fatlagret brandy. Jo mer eksklusiv bassisprit, desto mer høyklasse og dyrere bruker likøren bli.

87 Likører Det finns tre fremstillings metoder for likører: Infusjon hvilket er samme sak som maceration. Her trekkes smaken ut i den sprit som brukes som base. Etter som ingen ytterligere destillasjon skjer, kommer likøren til å få farge av tilsetningen. Den her typen av fremstilling brukes framfor alt till frukter og bær som har skjøre aromaer og når produsenten ønsker å gi likøren en vaker, naturlig farge. Destillasjon visse likører destilleres etter maceration av aroma- og smakstilsetning for å gi likøren ett klart utseende. Det finns også destillerte likører som farges i etterhånd. Essens de enkleste likørene er de som smaksatts med hjelp av essenser.

88 Ulike typer av likører: Urtelikører er den aller eldste formen av likører. Av naturlige årsaker har sitt opphav på klostrene (till å begynne med ble de produsert til medisinskformål av helsebringende urter.) Kalles de også for klosterlikører. Alt fra ti till nærmere 150 ulike aroma- og smakgivere inngår i hver likør. Alle resepter er strengt hemmelige og stor mystikk omgir både likørene og de kloster de kommer fra. Alkoholhalten er noen ganger meget høy. Opp mot 50 % Bærlikører kan smaksettes med de fleste typer av bær. Det finns både klare og fargede varianter av bærlikører.

89 Ulike typer av likører: Fruktlikører kan smaksettes med de fleste typer av frukter, allt fra pærer og epple till tropiske frukter. En særskilt godt likt type av fruktlikør smaksettes med pomerans og andre sitrusfrukter og kalles curacao. Det finnes både klare og fargede varianter av fruktlikører. Crèmelikører er en mye søtere variant av frukt- eller bærlikørerr. De skal i henhold til reglene inneholde minst 250 gram sukker per liter og kallas Crème de For Crème de Cassis kreves minst 400 gram sukker. Nøttelikører fremstilles av både nøtter (hasselnøtt, mandel og kokosnøtt) samt kaffe og kakao. Kremlikører er en moderne type av likør som tilsettes fløte før slutten av blandningen. De holder i regel en alkoholhalt omkring 20 prosent. Disse bør da oppevares kjørlig.

90 Liste over likører Advocaat Hollandsk eggelikør, laget på brandy og eggeplommer. Regnes som sterkvin. Aiguebelle Fransk urtelikør, grønn og gul type. Den grønne er sterkest. Alchermes Italiensk rød likør laget på koriander, muskatnøtt, kanel, jasmin og roseekstrakt. Amaretto di Saronne Italiensk likør på basis av brente mandler og aprikosekjerner. Amourette Fransk likør, fiolett av farge. Anesone Kraftig anis- og lakrislikør som produseres i USA og Italia. Angelica Søt, gul baskisk likør, ligner Chartreuse. Anisetta Stillata Italiensk anislikør fra Pescara. Anis del Mono Spansk anislikør fra Barcelona, både tørr og søt. Apollo Norsk eplelikør. Apricot Brandy Lages ved maserasjon av aprikos (ofte tørkede) i brandy. Lages i mange land. Apry Fransk aprikoslikør (Marie Brizard) Atholl Brose Basert på destillert hvete med honning, fløte og maltwhisy.

91 Liste over likører Bailey's Original Irish Cream Laget på irsk whiskey, fløte, vanilje og sjokolade. Baska Fransk kaffelikør fra Angers. Beertus Tysk jordbærlikør. Bénédictine Frans likør fra Fecamp i Normandie, opprinnelig fra Benediktinekloster. Gylden farge, kraftig aromatisert og søtet. Kalles også DOM (Deo Optimo Maximo). Bescen Hollandsk solbærlikør. Blackberry Liqueur Lages ved maserasjon av bjørnebær og brandy, deretter søtet. Noen ganger tilsatt eaude-vie. Bocksbeeren Tysk/østerriksk betegnelse for solbærlikør. Brandymel Portugisisk likør fra Algarve. Brandy tilsatt honning.

92 Liste over likører Cacao Fransk kakaolikør (Marie Brizard). Cacao mit Nuss Tysk på sjokolade og hasselnøtter. Fargeløs. Capricornia Australsk. Basert på tropiske frukter. Carolans Irsk whiskey- og kremlikør. Casque Engelsk brandylikør med honning. Centerbe Laget i Abruzzi-fjellene i Italia. Laget av brandy og som navnet antyder, hundre urer. Cerasella Rød italiensk likør med kirsebæraroma. Chartreuse Fransk urtelikør som inneholder mer enn 130 forskjellige urter og kryddere, opprinnelig fra karteuserkloster ved Grenoble. En gul og en grønn type, den gule noe søtere enn den grønne. Cheri-Suisse Sveitsisk kirsebær- og sjokoladelikør

93 Liste over likører Cherru Blossom Liqueur Rosa likør med kraftig smak fra japanske kirsebærblomster. Cherry Brandy Liqueurs Kirsebærbrandy, men mange markedsføres som brandy, men er laget ved maserasjon. Cherry Heering Dansk kirsebærlikør Cherry Nalivka Alkoholsvak baltisk kirsebærlikør. C.L.O.C Dansk karvelikør, vannklar. Coconut Liqueurs Produsert ved maserasjon av kokosmasse og hvit rom, f.eks. Malibu. Cointreau Frans double-sec curaçao (destillert to ganger) fra Angers med smak av appelsin, fargeløs. Cordial Campari Lys gul italiensk bringebærlikør. Cordial Medoc Mørkerød fransk likør, laget av brandy i Bordeaux, smakt til med gammel bordeaux-vin og urter. Cream Liqueurs En rekke likører basert på fløte og brennevin, bl.a. Bailey's og Créme Grand Marnier. Créme d'amandes Søt mandellikør. Créme de Ananas Ananaslikør laget på rom i Holland og USA. Créme e Banane Kraftig likør laget ved maserasjon av modne bananer og brennevin.

94 Liste over likører Créme de Cacao Meget søt likør, kraftig kakao- og vaniljesmak. Chouao på etiketten viser til et distrikt i Venezuela med særlig gode kakaobønner. Créme de Cassis Fransk likør på eau-de-vie og solbær fra Dijon produsert i hundrer av år. Rik på C- vitaminer og derfor antatt å ha helsebringende virkning. Créme de Ciel Lys blå hollandsk likør, curaçao-type. Créme de Fraise Rød fransk jordbærlikør. Créme Framboises Basert på fullmodne bringebær trukket i brennevin. Laget i Holland og Syd- Frankrike. Créme de Mandarine Produsert i Danmark, Holland og Frankrike av tørkede mandarinskall og brandy. Créme de Mokka Søt fransk hasselnøttlikør. Créme de Noix Søt fransk valnøttlikør, spesialitet fra Périgord. Créme de Noyeau Fransk likør laget av olje fra aprikos- og ferskenkjerner. En rosa og en hvit type. Créme de Pecco Hollandsk likør med tesmak, fargeløs, lite søtet. Créme de Prunells Grønn, søt likør laget på plommer. Créme Menthe Laget av kornbrennevin med peppermynte og søtet. En vannklar (hvit) og en grønn type.

95 Liste over likører Créme De Roses Rosa likør smaksatt med roseblader, vanilje og sitrus. Créme de Vanille Fyldig, bløt fransk vaniljelikør. Créme Grand Marnier Likøren Grand Marnier tilsatt fløte og sjokolade. Curaçao Søt likør på druebrennevin, appelsinskall og sukker. Opprinnelig laget i Curaçao av hollendere. Navnet brukes nå om all appelsinlikør. Smaksstoffene i appelsinskallene trekkes ut ved infusjon, deretter destilleres brennevinet. Ved flere gangers destillasjon, får man "triplesec" curaçao, et vannklart, tørt destillat som søtes og tilsettes farge; orange, blå, grønn m.fl. Curaçao Napoléon Liqueur á l'orange Fransk curaçao. Diane Norsk ferskenlikør. Drambuie Den eldste whiskylikøren, laget på basis av skotsk whisky og lynghonning. Edelweiss Italiensk blomsterlikør med sukrete kvister. Elixir d'anvers Bittersøt belgisk, gulgrønn likør fra Antwerpen. Elixir di China Søt italiensk anislikør.

96 Liste over likører Enzian Calisay Søt, blekgul likør basert på spanske urter. Escharchado Portugisisk anisfrølikør, inneholder sukkerkrystaller. Falernum Mandellikør fra Barbados. Filfar Kypriotisk curaçao. Fior d'alpi Italiensk likør smaksatt med alpeblomster og andre urter. Med sukrete kvister, kraftig søtet. Sukkerkrystaller kan dannes i flasken. Forbidden Fruit Sterk amerikansk likør laget av brandy og smaksatt med grapefrukt, appelsiner og honning. Bittersøt smak. Fraisia Italiensk jordbærlikør laget av brandy. Frigola Timianlikør fra Mallorca og andre spanske middelhavsøyer. Galliano Gylden italiensk urtelikør fra Milano, på høye slanke flasker. Gallweys Irsk likør basert på whiskey, honning, kaffe og urter. Ginepy Hvit eller grønn italiensk anislikør. Ginger Brandy Ingefærlikør laget av brandy og ingefærrot.

97 Liste over likører Glayva Skotsk likør på whisky, urter og krydder. Glen Mist Laget på skotsk whisky, honning, krydder og urter. Lang tids lagring på whiskyfat før tapping. Goldwasser Lysgylden eller fargeløs tysk likør med flak av flytende gullblader, smaker av anis og karve. Produsert siden 1598 i Danzig (Gdansk), nå i Berlin. Gull skulle ha forebygget sykdom. Grand Cumberland Søt, gylden australsk likør med smak av pasjonsfrukt. Grande Liqueur Gul eller grønn fransk likør, ligner Chartreuse i smaken. Grand Marnier Fransk curaçao på cognac basis med appelsinsmak. Cordon Jaune (gul), Cordon Rouge (rød) og Créme Grand Marnier. Guignolet Fransk kirsebærlikør. Highland Fling Norsk likør. Irish Mist Irsk whiskeylikør med urteekstrakt og lynghonning. Irish Velvet Irsk whiskeylikør med kaffe og sukker. Izzara Fransk urtelikør basert på armagnac, finnes både som grønn (sterkest) og gul fra urter samlet i de franske Pyreneene. Kahlua Dansk likør laget av meksikanske kaffebønner Greensleeves Grønn engelsk brandylikør med peppermynte.

98 Liste over likører Kaiserbirnlikör Østerriksk sitronlikør. Karlsberg Bitter urtelikør fra Tsjekkia og Slovakia. Karpi Finsk likør på ville tranebær. Karthäuser Tysk versjon av Chartreuse. Kirsberry Dansk kirsebærlikør. Kirsch Peureux Søt fargeløs frans cherrylikør som er svært forskjellig fra kirsch forøvrig. Kitron Søtet gresk destillat av brandy og sitronblader. Kiwi Fruit Grønn hollandsk likør laget av kiwi og brennevin. Krupnick Polsk honninglikør. Kümmel Likør basert på rent korn- eller potetbrennevin og smakt til med karvefrø, karveolje, fiolrot og fennikel. Fordøyelsesregulerende virkning. Laget i Holland og Tyskland i over fire hundre år. Den har en delikat svak grønn farge

99 Liste over likører Lakka Finsk bittersøt multelikør. Lapponia Finsk tyttebærlikør. Liqueur d'angelique Fransk cognac likør med angelika. Malibo Likør produsert ved maserasjon av kokosmasse og hvit rom. Mandarine Napoléon Belgisk likør laget ved maserasjon av mandarinskall i eau-de-vie, smaksatt med cognac. Maraschino Fargeløs likør produsert gjennom destillering av gjærene maraschino-kirsebær og de knuste kirsebærstein Merlyn Likør laget av fløte og whisky fra Wales. Mesimarja Finsk bjørnebærlikør. Midori Japansk melonlikør, med skarp lysegrønn farge. Minttu Finsk urtelikør. Monte Aquila Jamaica-likør basert på rom og smakt til med spansk pepper. Nassau Orange Hollandsk likør aromatisert med bitre appelsiner, blekgul.

100 Liste over likører Novino Italiensk likør laget ved infusjon av nøtteskall i brennevin. Ocha Japansk telikør. Opal Norsk frukt- og bærlikør. Palo Likør laget på Balearene (Mallarca, Ibiza, Menorca) med en smak av timian. Pan Norsk kreklinglikør. Paradisi Hollandsk grapefruktlikør. Parfait Amour Lages på basis av sitrusfrukter med krydder og blomsterolje, en rosa og en lilla type. Søt. Pasha Tyrkisk kaffelikør. Passoã Fransk pasjonsfruktlikør laget av Cointreau. Pastis Fransk lakrislikør fra Marseille. Peach Brandy Lages av fersken og brandy i mange europeiske land. Peachtree Klar hollandsk likør med sterk ferskensmak.

101 Liste over likører Pisang Ambon Lys grønn hollandsk bananlikør. Ponche Brun spansk sherrylikør. Rabinowka Lys rød likør med rognebær, tørr eller søt. Raspail Gul fransk likør med urter som angelika og myrra, fordøyelsesregulerende. Riemerschmied Tysk fikenlikør. Royal Cerry Chocolate Fyldig engelsk likør på kirsebær og sjokolade. Royal Ginger Chocolate Engelsk likør på ingefær og kakao. Royal Mint Chocolate Fransk likør på melkesjokolade og peppermynte. Royal Orange Chocolate Engelsk likør på appelsin, kakao og melk. Sacco Italiensk peppermyntelikør. Safari Hollandsk likør, hovedsakelig med pasjonsfrukt og mango. St. Halvard Lys norsk likør på potetbrennevin

102 Liste over likører Samboca Sterk italiensk likør, laget ved infusjon med hyllebær og lakris. Serveres tradisjonelt med tre kaffebønner. Saptin d'or Grønn likør smakt til med urter fra Jurafjellene i Frankrike. Flaske formet og farget som en tømmerstokk. Senacole Gul fransk urtelikør oppkalt etter elven som flyter nær cistercienserklosteret i Provence, hvor den lages. Sheridan's Dobbel irsk likør. To flasker med vanilje- og kaffelikør som helles samtidig. 1/3 vaniljeog 2/3 kaffelikør. Silverwasser Søt likør med flak av sølv smaksatt med appelsin og anisfrø, fargeløs. Fra Gdansk (Danzig). Sloe Gin Dyprød likør laget av slåpetornbær i gin, modnet på trefat. Solbærrom Dansk likør med fruktig likørsmak. Southern Comfort Whiskey-basert brennevin, smaksatt med bl.a. ferskensaft, appelsin, lakris, angostura og te. Ble første gang laget i New Orleans av M.W. Heron på slutten av 1800 tallet. Strega Gul italiensk likør laget på mange forskjellige urter og krydder av bark. Tamara Israelsk daddellikør. Tangerinette Rød fransk mandarinlikør. Tapio Tørr, klar finsk einerlikør.

103 Liste over likører Tia Maria Romlikør fra Jamaica tilsatt kaffeekstrakt og krydder. Trappistine Lys gulgrønn fransk armagnaclikør, smakt til med friske urter. Fra trappiskloster i Doubs. Triple Sec Betegnelse på curaçao fremstilt ved flere gangers destillasjon, brukes i mange curaçao-merker. Vannklar, tørt destillat som søtes og evt. tilsettes farge. Tuica Rumensk plommelikør. Vandermint Hollandsk sjokolade- og peppermyntelikør. Van Der Hum Syd-afrikansk likør laget av små appelsiner og diverse hemmelige ingredienser. Vargtass Finsk likør på vodka (Koskenkorva) og tranebær. Vieille Cure Fransk likør som består av armagnac og brandy med femti aromatiske urter og røtter. Den er laget i Girondeområdet i Bordeaux. Warninck's Advocaat Hollandsk likør laget av brandy, eggeplommer og sukker. Wislowka Polsk likør med vodka og kirsebær.

104 Annet brennevin Anis / Pastis Den her typen av sprit så dagens lys ved slutten av 1700-talet, da Henri- Louis Pernod gjorde den kommersielt første gangen. Den opprinnelige drikken kaldes Absinthe, en søt og meget alkoholsterk en drikk krydderet med malurt og anis, som senere ble forbudt på grunn av att den inneholdt det nervesystemetskadelige emnet thujon. Siden absinthen ble forbudt år 1915 utvikledes en mildere variant av den krydderet med stjerneanis som akkurat har kommet in fra Kina. Basen till dagens anissprit er vin som har blitt destillert to ganger og smakssatt med fremfor alt stjerneanis. Best er den anissprit som fremstilles gjennom att la anisen maserere i spriten mellom begge destillasjonene. Pastis er den franske anisspriten som i hen hold til reglene må holde en alkoholhalt på minst 45 prosent. Arack er den libanesiske anisspriten. Den holder en alkoholhalt på prosent. Observer att den ikke har noe å gjøre med arrak fra Java. Ouzo fremstilles i Hellas og må holde minst 37,5 prosents alkohol.

105 Bitters Det her er en av de aller eldste typene av sprit, opprinnelig fremstilt som medisin av munker. Disse hadde store plantasjer av legemiddelvekster hadde også kunnskapen om både legemiddel og destillasjon. Munkenes recept på de ekstrakt som blandes i destillatet (for att de skulle holde bedre) var hemmelige og er så fortsatt i dag. Bassispriten utgjøres av destillat fra vin eller korn/potet og smaksettes siden gjennom maceration eller tilsetning av ekstrakt med et mangfold av urter, vekster, frukter og krydder. Den viktigste smaksgiveren er malurt (som gir den karakteristiske bitterheten), men også andre bitre vekster og røtter som gentiana, lakrisrot og jordskokker. Øvrige komponenter er bland annet anis, sitrusfrukter, kanel, fennikel, rabarbra og arak. Bitters inneholder alt fra ti till 60 ulike smak og aromagivere. De serveres som de er og anses vare utmerkede digestivs. I Italia deler man in bitters i tre kategorier fra de mildere china till de kraftigere amaro og de aller bitreste fernet. Der drikker man bitters for att milde sulten på ettermiddagen.