En minner om at interpellasjoner må være innkommet hertil senest torsdag 3. Juni 2011.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Fylkestinget Møtested: Fylkestingssalen, Fylkeshuset Dato: 7.6. kl kl Foreløpig program for dagene: : Kl : Fylkestinget settes Kl : Gruppemøter Kl : Lunch Kl : Komitemøte Det blir orienteringer i utdannings- og helsekomiteen og i samferdsels- og mijløkomiteen Kl : Komitebehandling : Kl : Grunnsteinsnedleggelse på Sam Eyde videregående skole. Statsråd Kristin Halvorsen legger ned grunnsteinen. Det blir bevertning på arrangementet. Kl : Fylkestinget settes. Kl : Utdeling av bygningsvernprisen Fylkestinget fortsetter. Endelig program deles ut i møte 7.6. En minner om at interpellasjoner må være innkommet hertil senest torsdag 3. Juni Forfall meldes snarest mulig til fylkesordføreren v/ Randi Mykland randi.mykland@austagderfk.no. Vedlagt følger sakene som skal behandles. Arendal, 23. mai 2011 Laila Øygarden fylkesordfører

2 [Skriv inn tekst] Kopi: Vararepresentantene Politiske partier Statens vegvesen Fylkesmannen Innovasjon Norge Internt: Ledergruppa/andre

3 [Skriv inn tekst]

4 Side Saksnr Innhold Komite Forslag saksordfører 1 PS 11/24 13 PS 11/25 31 PS 11/26 47 PS 11/27 51 PS 11/28 55 PS 11/29 63 PS 11/30 67 PS 11/31 71 PS 11/32 75 PS 11/33 77 PS 11/34 87 PS 11/35 91 MS 11/3 143 MS 11/4 151 MS 11/5 159 MS 11/6 171 MS 11/7 Gjennomgang av takstregulativet - forslag til tiltak SM Harald Bakken Tertialrapport per FU Tarald Myrum Kjøp av Sykehusveien 4 - Leieavtale med Sørlandet sykehus HF SMI-skolen - Opprettelse av avdeling for elever i videregående skoles alder Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen Leiekontrakter opplæringskontorene for lokaler ved Sam Eyde videregående skole. Forslag til riksvegbudsjett Uttalelse. Regional plan for Kristiansandsregionen Godkjennelse Søknad om rentekompensasjon for transporttiltak for 2012 Avsluttet byggeregnskap for fv. 47 Langemyr-Molland (Grimstad), parsell 2 Godtgjørelse til fylkeskommunale ombud - reglementsendring Digitalisering av saksdokumenter for nytt Fylkeutvalg og Fylkesting fra høsten Aust-Agder kulturhistoriske senter - Årsmelding og regnskap 2010 Aust-Agder fylkeskommunes eldreråd - årsmelding for 2010 Kontaktforum for brukermedvirkning i Aust-Agder - Årsmelding 2010 Agder arbeidsmiljø IKS årsberetning og regnskap for 2010 FU UH UH UH SM SM SM FU KN KN KN UH SM KN Ingrid Skårmo Tore Wold Bjørgulf S. Lund Nina Skiftenes Oddvar Østreim Odd Gunnar Tveit Oddvar Skaiaa Øystein Haga Kjell Skarheim Helene Horverak May Britt Lunde Eyolf Bakke Arne Thomassen Benedikte Vonen IKT Agder IKS - årsmelding 2010 KN Ole Martin Retterholt

5

6 Dato: Arkivref: / /2011 / 205/N11 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato 11/24 Fylkestinget GJENNOMGANG AV TAKSTREGULATIVET - FORSLAG TIL TILTAK 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune vedtar å: a. Innføre barnekort for alle i alderen 4 15 år. Prisen harmoniseres med Vest-Agder og settes til 300 kroner. b. Utvide gyldighetsområde for ungdomskortet til hele Agder. Ungdomskortet gjelder for alle i alderen år. Prisen på kortet harmoniseres med Vest-Agder og settes til 370 kroner, c. Erstatte dagens studentkort med kortet Ung Voksen. Kortet Ung Voksen gjelder for alle i alderen år og har gyldighet i begge Agderfylkene. Prisen for kortet settes til 500 kroner. d. Selge studentkort til studenter som er 30 år eller eldre på utvalgte utsalgssteder. Prisen på studentkortet følger prisen på Ung Voksen-kortet. e. Innføre periodekort for voksne mellom år der: i. 1-4 soner koster 800 kroner ii. 5-6 soner koster kroner iii. 7 -> soner koster kroner. f. Innføre periodekort for personer i alderen 67 år og eldre og for andre grupper som har rett til honnørrabatt. Prisen på kortet følger prisen på ungdomskortet. g. Sette taksten for hund til barnebillett og sette taksten for sykkel til voksenbillett med en øvre grense på 50 kroner. 2. Gyldighetsområdet for verdikort utvides til å omfatte begge Agderfylkene. Denne utvidelsen av gyldighetsområdet for verdikort forutsetter at avregning mellom transportselskapene er på plass. Bruk av verdikort gir 20 % rabatt på voksen enkeltbillett. 3. Produkter som fjernes er: a. Studentrabatten på enkeltbilletter, miljøkort Arendal Grimstad, miljøkort Lillesand, 15 dagers periodekort og familierabatt. 4. Tiltakene iverksettes fra Konsekvensene av tiltakene evalueres høsten Resultatene fra evalueringen danner grunnlag for å vurdere hvorvidt tiltakene skal

7 videreføres som et permanent tilbud. 5. I forkant av årlige budsjettbehandlinger må takstendringer på fellesprodukter samordnes med Vest-Agder.

8 2. SAMMENDRAG I denne saken foreslås det å gjennomføre taksttiltak som likebehandler byområdene i Aust- Agder, sikrer likebehandling av unge voksne mellom 20 og 29 år og gjør de lengre reisene billigere. Tiltakene skal også gjøre det enklere å reise over fylkesgrensen. Tiltakene bidrar til å forenkle takstregulativet og stimulerer til økt bruk av kort for å redusere kontantbeholdningen på bussen. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Det er innført samme elektroniske billetteringssystem på bussene i Aust-Agder og Vest-Agder. I tillegg er det innført et sonebasert takstsystem i de to fylkene. Dette åpner opp for muligheten for å ha felles kort og billetter i de to fylkene. Det er i samarbeid med Agder Kollektivtrafikk etablert et prosjekt som har foretatt en gjennomgang av takstsystemet. Målet med prosjektet er å foreslå tiltak i takstregulativet som bidrar til: o o o o o å øke antall reisende med kollektivtrafikken og mindre bruk av privatbil enklere billettering og dermed hurtigere fremføring av bussene enklere å reise over fylkesgrensen økt kortbruk og reduksjon av kontantbeholdningen på bussen å prioritere flerreisende. Prosjektet har sett på mulighetene for å harmonisere billetter og kort i begge fylkene og vurderer innføring av kort som kan benyttes på fylkeskryssende reiser med flere forskjellige busselskap. Målet er å gjøre det enklere med fylkeskryssende bussreiser. Takstregulativ for 2011 i Aust-Agder er vedlagt denne saken. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Aust-Agder fylkeskommune er takstmyndighet og vedtar takstregulativ for Aust-Agder. Tilsvarende gjelder for Vest-Agder fylkeskommune, men der er takstmyndigheten delegert til Agder Kollektivtrafikk. Fylkestinget vedtok ved behandling av tertialrapport pr , sak 20/2010 bl.a. følgende: 13. I forbindelse med takstgjennomgangen for kollektivtrafikken ber fylkestinget fylkesrådmannen utrede mulighetene og kostnadene ved et eget månedskort for voksne, basert på modellen for ungdoms og studentkortet. Fylkesrådmannen bes fremlegge flere alternativer til pris på kortet i saken. Agder Kollektivtrafikk Styret i Agder Kollektivtrafikk (AKT) har vedtatt følgende: 1. Styret i AKT vedtar å erstatte dagens studentkort med kortet Ung Voksen fra Kortet Ung Voksen gjelder for alle i alderen år og har gyldighet i begge Agderfylkene. Prisen for kortet Ung Voksen settes til 500 kroner. 2. Ordningen evalueres i løpet av første halvår Resultatene fra evalueringen danner grunnlag for å vurdere hvorvidt kortet Ung Voksen skal videreføres som et permanent tilbud. 3. Styret i AKT vedtar å utvide gyldighetsområdet for verdikort til å omfatte

9 begge Agderfylkene. Denne utvidelsen av gyldighetsområde for verdikort forutsetter at avregning mellom transportselskapene er på plass. Styret i AKT har avventet å innføre ovennevnte tiltak til saken er behandlet i Aust-Agder fylkeskommune. Når det gjelder ytterligere fellesprodukter som ungdomskort med gyldighet i Agder og periodekort gyldig i hele Agder, forutsetter disse tiltakene en godkjenning i AKT. Tiltak mot ran i kollektivtrafikken En arbeidsgruppe ledet av statssekretær Støstad i Arbeidsdepartementet og representanter fra Samferdselsdepartementet, Fagforbundet, Norsk Transportarbeiderforbund, NHO Transport, Yrkestrafikkforbundet, KS ved Kollektivtrafikkforeningen, Arbeidsgiverforeningen Spekter og Arbeidstilsynet leverte 2. april 2011 rapporten Pengehåndtering i kollektivtransporten. Tiltak for å redusere risikoen for ran, vold. Arbeidsgruppen med berørte parter og myndigheter er enige i en målsetning om at kollektivtrafikken skal være kontantfri. Samtidig må kundenes behov for betalingsmuligheter og effektiv transport ivaretas på en god måte. Arbeidsgruppen har foreslått følgende tiltak som bør gjennomføres i 2011/2012: o Elektronisk billettering o Betaling med kortterminaler om bord i busser o Internettsalg og oppfylling av periodekort o Utbygging av kommisjonærnett og desentraliserte salgskontorer ved bl.a. skoler o Utplassering av billettautomater o Nye priser med vurdering av to-prisordninger hvor kjøp om bord er dyrere enn forhåndskjøpt billett Arbeidsgruppen er videre enige om at løsninger for mobil billettering bør tas i bruk fra FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER I gjennomgangen av dagens takstsystem i Aust-Agder og Vest-Agder er det fremkommet forskjeller i kortprodukter i de to fylkene. Nedenfor følger en kategorisering av dagens kortprodukter i de to fylkene. Produkt Aust-Agder regulativ Vest-Agder regulativ Barnekort (4-15 år) Vest-Agder 300 kr Ungdomskort (16 19 år) Aust-Agder og til/fra Kristiansand 330 kr Vest-Agder 370 kr Begge fylker 470 kr Begge fylker 470 kr Studentkort Aust-Agder og til/fra Kristiansand 540 kr Vest-Agder 480 kr Begge fylker 595 kr Begge fylker 595 kr Enkeltbillett med Aust-Agder 40% rabatt på voksen enkeltbillett studentrabatt Periodekort 15 eller 30 dager 30 eller 180 dager Miljøkort Arendal og Grimstad 720 kr Kristiansandsområdet 30 eller 180 dager 720 kr Lillesand 270 kr Flekkefjord nærsone Flekkefjord og Hidra 24-timersbillett Kristiansand kommune Flexikort Kristiansandsområdet 10 reiser til 200 kr Verdikort Aust-Agder 20% rabatt på voksen enkeltbillett Vest-Agder 20% rabatt på voksen enkeltbillett Både Aust-Agder og Vest-Agder har ungdomskort. Kortet gjelder for personer under 20 år. Prisen er lik for ungdomskort som er gyldig i begge fylkene. Ungdomskortet som gjelder i Vest-Agder koster 370 kroner, mens ungdomskortet for Aust-Agder inkludert til/fra Kristiansand koster 330 kroner. Vest-Agder har barnekort.

10 Studentkort er et personlig kort for studenter med gyldig studentbevis. Prisen for studentkort som omfatter begge Agderfylkene er lik, 595 kroner. Studentkort som gjelder i Vest-Agder koster 480 kroner mens studentkort i Aust-Agder inkludert til/fra Kristiansand koster 540 kroner. Studentrabatt på enkeltbilletter gjelder bare i Aust-Agder. Sonebaserte periodekort i Aust-Agder og Vest-Agder har samme struktur, men ulik varighet. Områdebaserte periodekort er forskjellig i de to fylkene. Miljøkortet i kommunene Arendal og Grimstad gjelder i de to kommunene og miljøkortet for Lillesand gjelder i Lillesand. I Vest- Agder gjelder periodekort områdebasert for Kristiansandsområdet, Flekkefjord og Hidra. 24-timersbillett er turist -orientert og gjelder i Kristiansandsområdet. Flexikortet omfatter 10 reiser til 200 kroner, gjelder i Kristiansandsområdet. Verdikort har en både i Aust-Agder og Vest-Agder. Disse kortene gir 20% rabatt på voksen enkeltbillett. Kortet kan brukes av flere, også på samme reise. Verdikortet lades opp med ønsket beløp og brukes i stedet for enkeltbillett. Kortet gir mulighet for å legge inn en forhåndsdefinert strekning, såkalt autoreise, som forenkler billetteringen. 4.1 Dagens salg av enkeltbilletter og kort Statistikk fra billetteringssystemet over hva slag billetter som kjøpes av betalende passasjerer på bussen er tatt ut. Skoleskysskort for videregående skoler og barne- og ungdomsskoler inngår derfor ikke i tallmaterialet. Perioden som er analysert er fra 6. april 2010 til 28. februar Hovedfunn for Nettbuss Sør, Setesdal Bilruter og Birkeland busser er: o 62% av alle som reiser løser enkeltbillett enten kontant eller med verdikort o 38% av alle som reiser bruker andre kortløsninger (periodekort, miljøkort, ungdomskort, studentkort) Kortbruk Nettbuss Sør o 15% av alle som reiser kjøper miljøkort Arendal Grimstad o 13% kjøper ungdomskort o 5% kjøper studentkort o 5% kjøper periodekort Enkeltbillett Nettbuss Sør o 10% av alle som reiser kjøper enkeltbillett med studentrabatt Kortbruk Setesdal Bilruter og Birkeland Busser o o o o o o o 14% av alle som reiser kjøper periodekort 9% kjøper ungdomskort Aust-Agder 3% kjøper ungdomskort Agder 7% kjøper ungdomskort Vest-Agder 1% kjøper studentkort Aust-Agder 3% kjøper studentkort Agder 1% kjøper studentkort Vest-Agder Enkeltbillett Setesdal Bilruter og Birkeland Busser o 9% av alle som reiser kjøper enkeltbillett med studentrabatt

11 4.2 Status i arbeidet med å redusere kontantbeholdningen i kollektivtrafikken i Aust- Agder I 2010 ble innført nytt elektronisk billetteringssystem på bussene i Aust-Agder. Bankkortterminaler på bussene Aust-Agder fylkeskommune har stilt bankkortterminaler (EMV-terminaler) til disposisjon for transportselskapene. Setesdal Bilruter og Birkeland Busser har tatt i bruk kortterminaler om bord i bussene slik at det er mulig å betale med bankkort på bussen. Nettbuss Sør arbeider med å få innført kortterminaler på linjene med mest trafikk, linje 5 Arendal Kristiansand, linje 1 Eydehavn Grimstad og linje 4 Arendal Tvedestrand - Risør innen 1. juni Internettsalg av kort og billetter I samarbeid med Agder Kollektivtrafikk arbeides det med å etablere en internettside der man kan kjøpe busskort og oppdatere busskort. Den tekniske løsningen er under utprøving og løsningen vil trolig kunne tas i bruk i løpet av Billettautomater Billettautomater der kunder kan kjøpe og oppdatere billetter og kort ved bruk av bank- og kredittkort kan etableres på store holdepasser. Dette vil kreve noe utvikling. Kommisjonærer Agder Kollektivtrafikk har inngått avtaler med bl.a. kiosker i Kristiansand om salg av busskort. En vil måtte vurdere lignende ordninger i Arendal/Grimstadområdet. Billetter og kortprodukter som stimulerer til forhåndskjøp I gjennomgangen av takstregulativet legges det vekt på tiltak som kan bidra til å øke kundenes bruk av kort og dermed redusere kontantbeholdningen på bussen. I tillegg prioriteres de som reiser mye. Mobil billettering Kollektivtrafikkforeningen er en interesseorganisasjon for offentlige aktører med ansvar for lokal og regional kollektivtrafikk. Foreningen organiserer 18 av landets fylker. Aust-Agder fylkeskommune er medlem i kollektivtrafikkforeningen. Løsninger for mobil billettering gjøres i samarbeid med de andre medlemmene i kollektivtrafikkforeningen. Det vil påløpe kostnader knyttet til utvikling av løsninger for mobil billettering. 5. FORSLAG TIL LØSNINGER OG KONSEKVENSER I forslag til tiltak er det blitt lagt særlig vekt på tiltak som bidrar til å forenkle kortproduktene, ivareta likhetsprinsippet for kundene og stimulere til økt kortbruk for å redusere kontantbeholdningen på bussene og bedre sikkerheten for sjåførene. Verdikort gyldig i hele Agder Verdikortet gir 20% rabatt på voksen enkeltbillett og kortet passer for kunder som reiser med bussen av og til. Verdikortet har et stort potensial og bør videreutvikles. Utvidet bruk av verdikort vil bidra til å redusere kontantbeholdningen på bussene hvis man kan fylle på kortet på salgssteder eller på web. Det foreslås å utvide gyldighetsområdet for verdikortet i Aust- Agder og Vest-Agder til å omfatte begge Agderfylkene. Dette er med på å legge til rette for fylkeskryssende reiser. Utvidelsen av gyldighetsområde for verdikort forutsetter at avregningen av inntekter i forhold til bruk av kortet, fungerer mellom transportselskapene.

12 Ungdomskort gyldig i hele Agder Ungdomskort er et kort for personer under 20 år og gjelder for et ubegrenset antall reiser i 30 dager med lokale busslinjer hos alle busselskap. Kortet gjelder også på TIMEkspressen, men ikke på ekspressbusser, nattbusser eller flybusser. Det foreslås å utvide gyldighetsområdet for ungdomskortet i Aust-Agder til å omfatte begge Agderfylkene. Ungdomskortet koster i dag 330 kroner for Aust-Agder og 470 kroner for Agder. Det foreslås at prisen for ungdomskort Agder settes lik prisen for ungdomskort i Vest-Agder, 370 kroner. Dette vil bidra til å gjøre det enklere å foreta fylkeskryssende reiser for ungdom. Fra studentkort til kortet ung voksen Studentkort gjelder for studenter med gyldig studentbevis. Studentkort er vanskelig å håndheve for bussjåførene fordi det oppstår uklarheter om hva som er et gyldig studentbevis. Det foreslås at studentkortet i Aust-Agder og Vest-Agder erstattes av et nytt periodekort kalt ung voksen og at kortet gjelder for alle i alderen mellom år. Kortet ung voksen foreslås å ha gyldighet i begge Agderfylkene og at prisen settes til 500 kroner. Det foreslås at studentkortet selges på utvalgte utsalgssteder til studenter som er 30 år eller eldre. Det foreslås at prisen for dette studentkortet er tilsvarende prisen for ung voksen-kortet. I aldersgruppen år mister kollektivtrafikken mange kunder og ung voksen-kortet er en mulighet til å beholde flere av disse. Periodekort for voksne Periodekortet er kortet for en som reiser ofte på en strekning som ikke dekkes av miljøkortet Arendal Grimstad eller miljøkort Lillesand. Kortet gjelder for et ubegrenset antall reiser i 15 eller 30 dager mellom de takstsonene det er utstedt for. Kortet kan brukes av flere, men ikke på samme reise. Miljøkortet som gjelder i og mellom Arendal og Grimstad kommune og miljøkortet som gjelder i Lillesand kommune gjelder for et ubegrenset antall reiser i 30 dager. Kortet kan brukes av flere, men ikke på samme reise. I gjennomgangen av takstregulativet har det vært ønskelig å lage en enkel prisstruktur for periodekort og en struktur som er lik for alle uansett hvilken kommune man bor i. Slik det er nå er det billigere for passasjerer som reiser mellom i Arendal og Grimstad i forhold til passasjerer som reiser mellom Tvedestrand og Arendal. Ulike modeller har vært vurdert. Blant annet har en vurdert om laveste pris skal omfatte 3 eller 4 soner. For Nettbuss Sør er det flest passasjerer som reiser 3 og 4 soner. Ved 4 soner inkluderes strekninger som Risør Tvedestrand, Tvedestrand Arendal, Lillesand Kristiansand. Det har også vært vurdert hva som skal være maksimalpris på periodekortet og hva soneinnslaget skal være på maksimalprisen. Det foreslås en prisstruktur for periodekortet der reiser på 1-4 soner koster 800 kroner, 5 og 6 soner koster 1100 kroner og 7 soner og mer koster 1400 kroner. Periodekort for 7 soner eller mer gis gyldighet i hele Agder og prisen på dette kortet harmoniseres med Vest-Agder. Periodekort for voksne fra 67 år og eldre Honnørrabatt er 50 % på voksen enkeltbillett. Det foreslås å innføre et periodekort for aldersgruppen 67 år og oppover og for de gruppene som har rett til honnørrabatt. Det foreslås at prisen på kortet følger prisen på ungdomskortet. Hund og sykkel Prisen for hund foreslås endret fra 10 kroner uavhengig av reiselengde til barnebillett. For sykkel foreslås det innført en maksimalpris på 50 kroner.

13 I tabellen som følger gis en oversikt over fylkesrådmannens forslag til taksttiltak. Produkt Gyldighet for alder Pris Område Tiltak Verdikort Alle Gyldig hele Agder Utvide gyldighetsområde til hele Agder. Er et verdikort, ikke begrenset av periode. Barnekort ->15 år Vest-Agder har barnekort som koster 300 kr. Ungdomskort år 370 kr Gyldig hele Agder Utvide gyldighetsområdet til hele Agder. Lik pris som i Vest-Agder. Dagens pris 330,- i Aust-Agder. Ungdomskort for begge fylker koster 470 kr. Ung voksen år 500 kr Gyldig hele Agder Foreslår å utvide gyldighetsområdet til hele Agder. Lik pris som i Vest-Agder. Studentkort selges på utvalgte utsalgssteder til studenter som er 30+. Pris lik ung voksenkortet. Studentkort Aust-Agder koster i dag 540 kr og for Agder 595 kr. Voksen år 1 4 soner 800 kr Miljøkort Arendal Grimstad, pris 720 kr, fjernes. Miljøkortet Lillesand fjernes. 15 dagers periodekort fjernes. 5 6 soner 1100 kr 7 -> soner 1400 kr Gyldig hele Agder Harmonisere prisen på Agderkortet med Vest-Agder. Periodekort 67 -> 370 kr Gyldig hele Agder Innføres et periodekort for de som har honnørrabatt. Prisen følger ungdomskortet. Hund Barnebillett Endret pris. Tidligere kostet hund 10 kr. Sykkel Voksenbillett Makspris 50 kr. Produkter som foreslås fjernet Det foreslås å fjerne studentrabatt på enkeltbilletter. Alternativet til denne rabattordningen vil være å bruke verdikort, ungdomskort eller ung voksen-kortet. Det foreslås å fjerne miljøkortet Arendal Grimstad og miljøkortet Lillesand. Alternativet til miljøkortene vil være periodekort for voksne. Det foreslås å fjerne ordningen med 15 dagers periodekort. Vest-Agder har ikke ordningen med 15-dagers kort. Personer som i forbindelse med for eksempel ferier tidligere har kjøpt dette kortet henvises til verdikortet. Familierabatt gir ikke rabatt til 1. person, men 50 % til de øvrige i familien som reiser. Familiebegrepet har endret seg mye og det er vanskelig for sjåførene å kontrollere hvem som er i familie. Ordningen med familierabatt er lite brukt. Det foreslås å fjerne ordningen med

14 familierabatt. Verdikortet kan brukes av flere, også på samme reiser. Verdikortet vil kunne være alternativet for denne målgruppen. Økonomiske konsekvenser Innføring av taksttiltakene forutsetter at avregning mellom transportselskapene er på plass. Avregning betyr at selskapet som transporterer kunden får betalt for det uavhengig av hvor kunden kjøpte kortproduktet. Det arbeides med å etablere avregning mellom selskapene. De økonomiske konsekvensene av de foreslåtte taksttiltakene er usikre og vil avhenge av hvilken tilpasning kundene gjør. I Aust-Agder ble det i perioden april 2010 mars 2011 solgt 1995 studentkort Aust-Agder og 884 studentkort Agder. I samme periode ble det solgt enkeltbilletter med studentrabatt til en verdi av 6,7 mill. kroner. Studentrabatt på enkeltbilletter er 40 % på voksen enkeltbillett. Anslått kostnad for studentrabatt på enkeltbillett er 4,4 mill. kroner. Aldersgruppen år og studenter får i dag studentrabatt på enkeltbilletter. Fjernes denne rabattordningen vil disse to målgruppene alternativt kunne kjøpe vanlig enkeltbillett, bruke verdikort (20 % på enkeltbillett) eller kjøpe enten ungdomskort eller kortet ung voksen. I tillegg vil kortet ung voksen bli gyldig for hele aldersgruppen år og ikke bare som tidligere for studenter. Kostnaden for selskapene vil være avhengig av hvor mange nye kunder som kommer til og hvor mange av de eksisterende kundene som velger å fortsette å kjøpe enkeltbilletter med verdikort eller kontant og hvor mange som i stedet velger å kjøpe ungdomskort eller ung voksen. De foreslåtte endringene i prisstrukturen for periodekort og fjerning av miljøkort Arendal Grimstad og miljøkort Lillesand, har anslagsvis en kostnad på kroner gitt uendret adferd hos passasjerene. Også for denne gruppen vil de økonomiske konsekvensene for selskapene være avhengig av hvor mange nye kunder som kommer til og hvor mange av de eksisterende kundene som velger å kjøpe enkeltbilletter enten kontant eller med verdikort og hvor mange som i stedet velger å kjøpe periodekort. De foreslåtte endringene er drøftet med selskapene. Selskapene ønsker endringene innført og mener de vil bidra til å nå de overordnede målsettingene for kollektivtrafikken i fylket. Selskapene er innforstått med at ordningen skal evalueres etter ca. ett års drift. En må da vurdere både de økonomiske konsekvensene og om ordningen har bidratt til flere reisende. Aust-Agder fylkeskommune er takstmyndighet og vedtar takstregulativet for Aust-Agder. Det vil i forkant av de årlige budsjettbehandlingene være behov for å samordne takstendringer på fellesprodukter med Vest-Agder. Tiltakene foreslås iverksatt fra 1. oktober I forkant av iverksetting av taksttiltakene bør det i samarbeid med selskapene gjennomføres et markedsføringsarbeid med fokus på å utvikle gode produktbetegnelser og informasjon av endringene i takstregulativet. Tiltakene og de økonomiske konsekvensene foreslås evaluert høsten Resultatene fra evalueringen danner grunnlag for å vurdere hvorvidt tiltakene skal videreføres som et permanent tilbud.

15 6. KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår fylkestinget å slutte seg til følgende taksttiltak: a. Innføre barnekort for alle i alderen 4 15 år. Prisen harmoniseres med Vest-Agder og settes til 300 kroner. b. Utvide gyldighetsområde for ungdomskortet til hele Agder. Ungdomskortet gjelder for alle i alderen år. Prisen på kortet harmoniseres med Vest-Agder og settes til 370 kroner, c. Erstatte dagens studentkort med kortet Ung Voksen. Kortet Ung Voksen gjelder for alle i alderen år og har gyldighet i begge Agderfylkene. Prisen for kortet settes til 500 kroner. d. Selge studentkort til studenter som er 30 år eller eldre på utvalgte utsalgssteder. Prisen på studentkortet følger prisen på Ung Voksen-kortet. e. Innføre periodekort for voksne mellom år der: i. 1-4 soner koster 800 kroner ii. 5-6 soner koster kroner iii. 7 -> soner koster kroner. f. Innføre periodekort for personer i alderen 67 år og eldre og for andre grupper som har rett til honnørrabatt. Prisen på kortet følger prisen på ungdomskortet. g. Sette taksten for hund til barnebillett og sette taksten for sykkel til voksenbillett med en øvre grense på 50 kroner. Gyldighetsområdet for verdikort utvides til å omfatte begge Agderfylkene. Denne utvidelsen av gyldighetsområdet for verdikort forutsetter at avregning mellom transportselskapene er på plass. Bruk av verdikort gir 20 % rabatt på voksen enkeltbillett. Produkter som fjernes er: Studentrabatten på enkeltbilletter, miljøkort Arendal Grimstad, miljøkort Lillesand, 15 dagers periodekort og familierabatt. Tiltakene iverksettes fra Konsekvensene av tiltakene evalueres høsten Resultatene fra evalueringen danner grunnlag for å vurdere hvorvidt tiltakene skal videreføres som et permanent tilbud. I forkant av årlige budsjettbehandlinger må takstendringer på fellesprodukter samordnes med Vest-Agder. Det er knyttet usikkerhet til de økonomiske kostnadene av endringene som er foreslått i saken. Dersom takstendringene ikke har den tilsiktede effekt, vil fylkesrådmannen ta initiativ til en tidligere evaluering for å begrense de økonomiske konsekvensene. Vedlegg: Takstregulativ-2011

16 TAKSTREGULATIV 2011 ENKELTBILETTER PERIODEKORT VOKSNE Antall soner VOKSEN BARN STUDENT SYKKEL 30 DAGER 15 DAGER kr. kr. kr. kr. kr. kr Deretter 17/16 pr.sone8/9 pr sone 10 pr sone 8/9 pr sone Andre produkter Ungdomskort : Studentkort : Aust-Agder kr 330 Aust-Agder kr 540 Agder kr 470 Agder kr595 Miljøkort Arendal/Grimstad Miljøkort Lillesand kr 720 kr 270 Verdikort: 20% rabatt på ordinær voksen billett Store Hunder: Kr 10 uavhengig av reiselengde Honnør/militær = barnebillett

17 Dato: Arkivref: / /2011 / 210 Saksframlegg Saksbehandler: Agnese Bjerkholt, Bent Sørensen og Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget 11/60 Fylkesutvalget /25 Fylkestinget TERTIALRAPPORT PER FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar tertialrapporten til etterretning. 2. a) Det foretas følgende endringer i driftsbudsjettet: Ansvar Tjeneste Art Endring Tusen kroner 267 Strømsbu vgs. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Tvedestrand og Åmli vgs. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Tannhelsetjenesten 340 Tannhelsetjenester utgift økes med Vegsjefen 550 Fylkesveger inntekt økes med Aust-Agder bibl. m.m. 410 Fylkesbibliotektjen. utgift økes med Aust-Agder bibl. m.m. 410 Fylkesbibliotektjen. inntekt økes med Aust-Agder bibl. m.m. 432 Kunst og kunstformidl. utgift økes med Aust-Agder bibl. m.m. 432 Kunst og kunstformidl. inntekt økes med Fylkesrådmannen 010 Fylkesting/fylkesutvalg utgift økes med Fylkesrådmannen 010 Fylkesting/fylkesutvalg inntekt økes med Fylkesrådmannen 100 Administrasjon utgift økes med Fylkesrådmannen 194 Felles utg. og inntekter utgift økes med Fylkesrådmannen 197 Folkehelse utgift økes med Fylkesrådmannen 197 Folkehelse inntekt økes med Fylkesrådmannen 198 Lønnsavsetninger utgift økes med Fylkesrådmannen 199 Tilleggsbevilgninger utgift reduseres med Fylkesrådmannen 200 Ordinær undervisning utgift økes med Fylkesrådmannen 200 Ordinær undervisning inntekt økes med Fylkesrådmannen 420 Kulturvern utgift reduseres med Fylkesrådmannen 420 Kulturvern inntekt reduseres med Fylkesrådmannen 431 Idrett og friluftsliv utgift økes med Fylkesrådmannen 431 Idrett og friluftsliv inntekt økes med 2 325

18 505 Fylkesrådmannen 500 Kollektivtransport utgift økes med Fylkesrådmannen 600 Tilr.l. og st.f. næringsliv utgift økes med Fylkesrådmannen 600 Tilr.l. og st.f. næringsliv inntekt økes med Fylkesrådmannen 601 Finansb. o.f. næringsliv utgift økes med Fylkesrådmannen 601 Finansb. o.f. næringsliv inntekt økes med Internservice 101 interne servicefunksj. utgift økes med Bygge- og eiendomstj. 200 Ordinær undervisning inntekt økes med Felles inntekter og utg. 200 Ordinær undervisning utgift økes med Felles inntekter og utg. 550 Fylkesveger utgift økes med Felles inntekter og utg. 901 Rammetilskudd inntekt økes med Felles inntekter og utg. 923 Disposisjonsfond inntekt økes med Felles inntekter og utg. 940 Øvrig økonomiforv. utgift økes med Felles inntekter og utg. 941 Premieavvik utgift økes med Sum 0 2. b) Det foretas følgende endringer i investeringsbudsjettet: Ansvar Tjeneste Art Endring Tusen kroner 410 Vegsjefen 550 Fylkesveger utgift økes med Vegsjefen 550 Fylkesveger inntekt økes med Bygge- og eiendomstj. 200 Ordinær undervisning inntekt reduseres med Felles inntekter og utg. 200 Ordinær undervisning inntekt økes med Felles inntekter og utg. 550 Fylkesveger inntekt økes med Felles inntekter og utg. 940 Øvrig økonomiforv. utgift økes med Felles inntekter og utg. 940 Øvrig økonomiforv. inntekt økes med 28 Sum 0 3. Det gjøres følgende endringer i stillingshjemler: 0,3 stilling som renholder ved Tvedestrand og Åmli videregående skole opprettes 1,0 stilling ved Aust-Agder bibliotek og kulturformidling knyttet til Ønskebok inndras. 4. Fylkesutvalget får fullmakt til å behandle sak vedrørende opprustning og utleie av det tidligere Amo-bygget ved Risør videregående skole til Risør kommune, jf. pkt. 6 i saksforelegget.

19 2. SAMMENDRAG I rapporten for 1. tertial gis det en tilbakemelding på fylkeskommunens aktivitet og økonomiske situasjon per Videre gis det en oversikt over bruk av midler i henhold til fylkesplanens handlingsprogram. Rapporten viser at aktiviteten for de aller fleste områder er i samsvar med budsjettet. En har en underbalanse på kroner ved utgangen av 1. tertial. Beløpet foreslås dekket inn ved midler avsatt til fylkestingets disposisjon på 4,5 mill. kroner og bruk av disposisjonsfond på kroner. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Det skal legges fram regnskapsrapporter for politisk behandling hvert tertial. Rapportene blir utarbeidet med bakgrunn i regnskapet per og Siste tertial er årsslutt. I årsrapporten blir det foretatt en mer grundig evaluering av aktivitet og resultater enn i tertialrapportene. Tertialrapporten skal gi oversikt over utviklingen i regnskap og aktivitetstall i forhold til budsjettet. Budsjettendringer som må foretas av fylkestinget i løpet av året vil en i størst mulig grad ta i forbindelse med tertialrapporteringen. Vedlagt saken følger en rapport som gir en mer detaljert beskrivelse av utviklingen ved den enkelte virksomhet (ansvar). Rapporten er utarbeidet av fylkesrådmannen, men virksomhetene og tjenestene har deltatt i rapporteringsarbeidet. I vedlegget er det også gitt en nærmere orientering når det gjelder status for de ulike investeringsprosjektene. Foreliggende rapport er utarbeidet med bakgrunn i regnskapsrapporter per Dette innebærer blant annet at budsjettendringer som er vedtatt etter dette tidspunkt ikke er med i tabellene. De forskjellige utgifter og inntekter belastes ulikt gjennom året og regnskapstallene må derfor leses med dette for øye. Fylkesutvalget og fylkestinget har tidligere i år behandlet flere saker vedrørende budsjettendringer og den økonomiske situasjonen. Sentrale saker i denne sammenheng er: fylkesutvalgssak 22/2011 Avsetning av ubrukte bevilgninger fra 2010 til bruk i trekk i budsjettrammen for 2011, fylkestingssak 10/2011 Aust-Agder fylkeskommunes årsregnskap og årsrapport for Problemstillinger Hvordan er den økonomiske og aktivitetsmessige utviklingen? Hvilke budsjettendringer må foretas? 4. DRIFTSBUDSJETTET 4.1 Felles utgifter og inntekter - likviditetsutvikling Skatt og rammetilskudd I vedtatt budsjett er det budsjettert med 461,6 mill. kroner i skatteinntekter og 652 mill. kroner i rammetilskudd, hvorav 34 mill. kroner er inntektsutjevning. Samlet gir dette 1 113,6 mill. kroner.

20 Oppdaterte skattetall for 2010 gir Aust-Agder fylkeskommune høyere inntekter også i Regjeringen la 13. mai fram Kommuneproposisjonen I denne gjøres det en gjennomgang også i forhold til det økonomiske opplegget for kommunesektoren for Skatteanslaget for 2011 oppjusteres med 1,3 mrd. kroner. For Aust-Agder fylkeskommune gir de endringene som er omtalt foran en økning i inntektene på 7,2 mill. kroner. Inntektssystemet gjør at dette fordeler seg med en økningen i rammetilskudd på 0,5 mill. kroner og 6,7 mill. kroner i økt inntektsutjevning. Endringene foreslås innarbeidet i denne saken. Etter dette vil det være budsjettert med 618,5 mill. kroner i rammetilskudd, 40,7 mill. kroner i inntektsutjevning og 461,6 mill. kroner i skatteinntekter. Samlet gir dette 1 120,8 mill. kroner. Pensjonspremie premieavvik I årsrapporten for 2010 er premieavviket for 2010 omtalt. I 2010 var premieavviket fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) positivt. Avviket var på 9 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Når det gjelder Statens pensjonskasse (SPK) hadde en også et positivt avvik. Avviket var på 10,6 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet ga dette reduserte kostnader i 2010 på 19,6 mill. kroner. Det positive avviket i 2010 ble avsatt til fond til dekning av tilsvarende kostnader i Beløpet foreslås innarbeidet på utgifts- og inntektssiden. Når det gjelder premieavviket for 2011 vil en komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Foreløpig informasjon fra KLP viser et positivt avvik i størrelsesorden 0,5 mill. kroner. En har ikke mottatt foreløpig informasjon fra SPK. Renter og avdrag I budsjettet for 2011 var det lagt inn en generell forutsetning om et rentenivå på 3,7 % for renteinntekter og 3,0 % for renteutgifter for lån med flytende rente. Foreløpig har rentenivået lagt noe under dette, men det forventes en renteoppgang i løpet av året. Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner for renteutviklingen og en vil derfor komme tilbake til dette i forbindelse med rapporten for andre tertial. Rentekompensasjon Det er forutsatt en gjennomsnittlig flytende husbankrente på 3 % for Per var renten 2,7 %, men det forventes stigende rente utover året. En hadde videre forutsatt at en kunne utnytte fylkeskommunens resterende ramme på 59 mill. kroner for ordningen med rentekompensasjon for skolebygg fra Det har tidligere vært praksis å innvilge rentekompensasjon fra den dato det søkes om utbetaling, men Husbanken har for investeringen på til sammen 59 mill. kroner innvilget rentekompensasjonen fra Det er også knyttet usikkerhet til størrelsen på rentekompensasjonsbeløpet når det gjelder rentekompensasjonsordningen for investeringer i veg. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til ovenstående i forbindelse med rapporten for 2. tertial. 4.2 Sentrale styringsorganer og felles utgifter Oppreisningsordningen Aust-Agder fylkeskommune har deltatt i to oppreisningsordninger for barn som har vært plassert i barnevernsinstitusjoner i perioden 1980 til I sak 21/2011 og 25/2011 har

21 fylkesutvalget bevilget til sammen 1,347 mill. kroner til dekning av fylkeskommunens forpliktelser vedrørende ordningene. Fylkesutvalget vedtok i begge saker at beløpet skulle innarbeides i rapporten for 1. tertial. Fylkesrådmannen har innarbeidet beløpet. Vedlikehold fylkeshuset Fylkeshuset er bygget i to trinn. Første byggetrinn var ferdig Andre byggetrinn var ferdig Fylkeshusets bygningsmasse er ut fra dette henholdsvis 34 år og 27 år gammel og vedlikeholdsbehovet er sterkt økende. Siden 2007 har fylkeskommunen i følge leiekontrakten hatt ansvaret for ytre og indre vedlikehold. Bygge- og eiendomstjenesten har gjennomgått behovet for større utvendig vedlikehold og har funnet følgende vedlikeholdsbehov: Vedlikeholdsbehov Kostnadskalkyle Prioritet Fasaderehabilitering, hus 2 og kr. 1 (Personsikkerhet) Takutbedring hus kr. 2 (Bør prioriteres) Takutbedring hus kr. 3 (Kan godt vente 3 til 5 år) Takutbedring hus kr. 3 (Kan godt vente 3 til 5 år) Alle tall er inkl. mva. Det er en usikkerhet knyttet til fylkeshuset. Det er usikkerhet knyttet til fylkesmannens leieforhold og usikkerhet knyttet til spørsmålet om fylkessammenslutning. Ut fra ovenstående er det naturlig å vente med store vedlikeholdsoppgaver. Imidlertid kan dagens fasader på hus 2 og 3 utgjøre en sikkerhetsrisiko. Fylkeshuset AS har på styremøte vedtatt følgende i sak 3/11: Det foreslås for fylkeskommunen at en setter i gang fasadeutbedring/-sikring av hus to og tre. Fylkesrådmannen foreslår at det bevilges 3,3 mill. kroner til utbedring av fasadene på hus to og tre. Fylkesting og fylkesutvalg I vedtatt budsjett er fylkesordførers bevilgning på kroner, med beløpsgrense inntil kroner per tilskudd. Innenfor dette beløpet skal også tilskuddet til TV-aksjonen 2011 med 1 krone per innbygger dekkes. Beløpet til fylkesordførers disposisjon foreslås økt til kroner. Ved utarbeidelsen av budsjettet for 2011 har en videreført aktiviteten på samme nivå som for Høsten 2011 vil det i tillegg til ordinært fylkesting i oktober være konstituerende fylkesting etter valget høsten Fra høsten tas det også sikte på å få etablert fylkeselevråd. På bakgrunn av disse forholdene foreslås bevilgningen til fylkesting og fylkesutvalg økt med 0,5 mill. kroner. Innvandrerråd Ved behandling av økonomiplan og budsjett 2011 vedtok fylkestinget at det er et ønske å etablere et innvandrerråd i Aust-Agder fra høsten Fylkestinget ba

22 administrasjonen forberede en sak om dette til behandling i fylkestinget i juni En har dessverre ikke klart å følge opp dette vedtaket, men tar sikte på å komme tilbake med en sak til fylkestinget i oktober. Digitalisering av saksdokumenter Det vises til egen sak. Fylkesrådmannen tilrår at beløpet kostnaden på kroner innarbeides i denne saken ved at utgiftene økes med kroner og inntektene (merverdiavgiftskompensasjon) økes med kroner. Fylkesrådmannens kontor Ved utarbeidelsen av budsjettet for 2011 har en ved en feil ikke innarbeidet en av stillingene ved fylkesrådmannens kontor. Dette innebærer at lønnsbudsjettet for 2011 er kroner for lavt. Fylkesrådmannen beklager dette. Beløpet foreslås innarbeidet i denne saken. Folkehelse I vedtatt budsjett er det innarbeidet kroner til tiltak gjennomført i regi av lag og foreninger i fylket som tildeles av Helsedirektoratet. Tilsagnet for 2011 lyder på kroner. Det foreslås at økningen på kroner innarbeides i budsjettet på utgifts- og inntektssiden i denne saken. Helsedirektoratet tildeler fylkeskommunene i 2011 øremerkede midler til lavterskeltilbud for å fremme sunne levevaner med fokus på fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Fylkeskommunene skal forvalte midlene og fordele til kommunene. Tilsagnet lyder på kroner. Det foreslås at økningen på kroner innarbeides i budsjettet på utgifts- og inntektssiden i denne saken. Lønnsavsetninger Utgangspunkt for beregning av lønnsavsetningsposten for 2011 var statsbudsjettet forutsetninger om en lønnsvekst på 3,25 %. I kommuneproposisjonen 2012 anslås nå lønnsveksten i 2011 til 4 ¼ %. Dette er 1 % høyere enn det fylkesrådmannen la til grunn i budsjettet for Med en lønnsmasse på 570 mill. kroner og de samme forutsetninger for glidning og overheng som en la til grunn i budsjettet gir det økte kostnader på 5,7 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett. Beløpet foreslås innarbeidet i denne saken. En vil komme nærmere tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Innsparinger I vedtatt budsjett for 2011 er det innarbeidet et samlet innsparingskrav i sentraladministrasjonen på 2,0 mill. kroner. Ved gjennomgang av ledige lønnsmidler og sykepenger ved utgangen av 1. tertial kan det inndras 1,2 mill kroner. Fordelingen av inndragningen er som følger: Fylkeskassa Fylkesrevisjonen Fylkesrådmannens kontor Sum kroner kroner kroner kroner Den resterende innsparingen på 0,8 mill. kroner vil en komme tilbake til i rapporten for 2. tertial. Tilleggsbevilgninger til fylkesutvalgets/fylkestingets disposisjon I budsjettet for 2010 er det avsatt 0,2 mill. kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Etter vedtak i fylkesutvalgssak 22/2011 vedrørende avslutningen av regnskapet for 2010 ble det avsatt

23 ytterligere kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Videre ble det i den samme saken avsatt 4,5 mill. kroner til fylkestingets disposisjon. Av bevilgningen til fylkesutvalgets disposisjon er kroner disponert, jf. sak 27/2011 Søknad om tilskudd for 2011 fra LEVE Aust-Agder, kroner, sak 44/2011 Støtte til medseilere med Fullriggeren Sørlandet, kroner og sak 45/2011 Søknad om transportstøtte til humanitær innsats i Rezekne, kroner, sak 57/2011 Søknad om støtte til Redd Barna sitt katastrofearbeid i Japan, kroner og sak 58/2011 Søknad om støtte til Color Line Setesdal Tour 2011, kroner. Etter dette gjenstår det kroner. Bevilgningen til fylkestingets disposisjon foreslås i denne saken brukt i sin helhet for å løse de økonomiske utfordringene en har ved utgangen av første tertial. 4.3 Utdanningsformål Klasseoppsett for skoleåret 2011/12 Fylkesutvalget behandlet 10. mai sak 49/2011 Endringer i klasseoppsett skoleåret 2011/12 for videregående opplæring. Fylkesutvalget foretok enkelte endringer i klasseoppsettet for skoleåret 2011/12. Endringene er i samsvar med de forutsetningene som følger av vedtatt budsjett. Etter de justeringer som ble foretatt, regner en med at det vil være mulig å tilby samtlige søkere med rett tilbud om plass i henhold til opplæringsloven. Vedtaket gir også økt mulighet til å gi et tilbud om opplæring i skole for søkere som ikke får læreplass. Fylkesrådmannen fikk fullmakt til å fordele 1,4 mill. kroner i innsparte midler til de videregående skolene til ekstra språkopplæring for minoritetsspråklige for skoleåret 2011/12. De budsjettmessige konsekvensene av vedtaket i denne saken vil bli innarbeidet i rapporten for 2. tertial. Statstilskudd helsefagskole En har nå mottatt tilsagn om tilskudd til helsefagskole i 2011 på kroner. Dette er kroner høyere enn det som er innarbeidet i budsjettet. Beløpet foreslås innarbeidet i denne saken. Overtallighet I vedtatt budsjett for 2011 er det avsatt 5,2 mill. kroner til å dekke utgiftene til overtallig lærerpersonale. Foreløpige beregninger viser at en våren 2011 vil ha utgifter på om lag 2,3 mill. kroner. Det er 17 personer som har vært/er overtallige våren Til sammen utgjør overtalligheten 7-8 årsverk. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter og lønnsutgiftene belastes overtallighetsmidlene. Andre er satt til å løse oppgaver som skolene ellers ikke ville fått løst og lønnsutgiftene belastes overtallighetsmidlene. Videre er det seks personer som har benyttet ordningen med servicepensjon. En har enda ikke oversikt over hvor stor overtalligheten vil bli for høsten Dersom en legger til grunn at den vil være på omtrent samme nivå som inneværende skoleår vil det avsatte beløpet være noe for høyt. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Gratis læremidler I budsjettet for 2011 er det avsatt 7,4 mill. kroner til gratis læremidler. Inntil 20 % av beløpet benyttes til utvikling av nye fag og forbedring av eksisterende fag på digitale plattformer gjennom Nasjonal Digital Lærings Arena (NDLA). De resterende midlene vil bli fordelt på skolene etter den dimensjoneringen som følger av vedtatt antall klasser og elevplasser. Noe av midlene skal også dekke gratis læremidler for voksne. Førerkortopplæring Ved behandling av økonomiplan og budsjett vedtok fylkestinget å avsette kroner til førerkortopplæring ved Tvedestrand videregående skole. Prøveprosjekt er i gang i

24 Tvedestrand/Åmli og Setesdal. Det er opprettet en statlig ordning som gjelder skoler innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Den delen av prøveprosjektet som faller utenfor den statlige ordningen finansieres med midler fra fylkeskommunen i Det er søkt om utvidet deltakelse i den statlige forsøksordningen for Risør, Setesdal og Tvedestrand og Åmli videregående skoler. Ny GIV (gjennomføring i videregående opplæring) I statsbudsjettet for 2011 legger Kunnskapsdepartementet opp til en omfattende satsing på prosjektet Ny GIV. En har mottatt tilsagn om tilskudd til flere ulike prosjekter og satsingsområder, slik som overgangsprosjektet ungdomsskole videregående skole, oppfølgingsprosjektet og sommeraktiviteter for elever. Til sammen har en mottatt tilsagn om statstilskudd på kroner. Beløpet foreslås innarbeidet både på utgifts- og inntektssiden. En vil senere komme tilbake med mer informasjon rundt de ulike prosjektene og satsingsområdene. Alle skolene er for tiden engasjert i aktivt utviklingsarbeid, spesielt knyttet til prosjektene Ny GIV, Tettere oppfølging, Vurdering for læring og Bedre læringsmiljø, samt etter- og videreutdanning. Videre vil sommerskoletilbudet bli kraftig utvidet denne sommeren. En vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Det er et mål for mye av utviklingsarbeidet at skolene skal øke sin evne til å ivareta elevenes ulike behov gjennom tiltak innenfor differensiert og tilpasset opplæring. Dette anses som både pedagogisk og økonomisk gunstig, sammenlignet med utstrakt bruk av spesialundervisning. Samtidig må man være klar over at målsettingen om at alle skal gjennomføre videregående opplæring, medfører økte kostnadsbehov, spesielt innenfor fag- og yrkesopplæringen. Gjesteelever Gjesteelevsoppgjøret foretas to ganger per år, per 1. april og 1. oktober. En har ennå ikke mottatt eller sendt regninger for våren På bakgrunn av oppgjøret for høsten 2010 ser det ut til at en vil få en innsparing da en har færre elever i andre fylker enn tidligere år. En foreslår ikke å gjøre endringer nå, men vil komme nærmere tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Spesialundervisning/tilpasset opplæring Kostnadene til spesialundervisning har økt kraftig de senere årene, som følge av at flere elever søker om spesialundervisning, at flere har svært store tilretteleggingsbehov, og at flere av disse har fått tilråding om et 4. og 5. år i videregående opplæring. Elevtallet innenfor denne gruppen har økt gjennom flere år, og ser ut til å få en økning på elever høsten Kjøp av plasser ved Langemyr skole ser ut til å bli redusert fra 5 til 4. Det arbeides for å oppnå budsjettbalanse innenfor denne tjenesten ved årets utgang, noe som innebærer en stram styring med hvordan ressursene benyttes. En har imidlertid ennå ikke full oversikt over endelig inntak høsten Det er usikkerhet knyttet til arbeidet med sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak om spesialundervisning, samt behandling av eventuelle klager. En vil derfor måtte komme nærmere tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Tilskudd til lærebedrifter/fagopplæring Det er budsjettert med 600 fag- og svenneprøver i Det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til antallet som avlegger fag- og svenneprøver. En vil derfor komme nærmere tilbake til dette i rapporten for 2. tertial.

25 I budsjett 2011 er det satt av 4,6 mill. kroner mottatt i rammetilskuddet for tilrettelegging for lærebedrifter/lærlinger. Fylkesutvalget behandlet i sak 31/2011 Tiltak for bedre formidling til fagopplæring i bedrift Det framgår av vedtaket i denne saken at midlene skal benyttes til å iverksette et treårig prosjekt for å rekruttere flere lærebedrifter, stimulere til opprettelse av flere kontrakter for lærlinger og lærekandidater i eksisterende bedrifter og etablere tiltak for søkere som ikke får ordinære læreplasser. Det ble videre opprettet en 100 % stilling som prosjektleder. Prosjektet skal evalueres høsten Det er i budsjettet for 2011 avsatt 53,2 mill. kroner til utbetaling av tilskudd til lærebedrifter. Dette innbefatter tilskudd til kontrakter inngått de to siste årene, samt kontrakter som inngås i Anslagene over nye kontrakter er forbundet med stor usikkerhet noe som i år forsterkes av usikkerhet rundt prosjektet omtalt ovenfor vil resultere i mange nye kontrakter. Antallet nye kontrakter i 2010 var på samme nivå som for I 2011 ventes antallet nye kontrakter å ligge omtrent på samme nivå som i Samlet antas antallet løpende kontrakter å holde seg stabilt gjennom 2011, slik at kostnadene vil ligge innenfor budsjettets ramme. En vil komme tilbake med et bedre anslag for samlede utgifter til tilskudd lærebedriftene i rapporten for 2. tertial. Strømsbu videregående skole Skolen søker om en kompensasjon for økte lønnsutgifter på kroner som skyldes at fire renholdere har tatt fagbrev som renholdsoperatør. Videre er det i økonomiplanen fra og med 2011 innarbeidet en innsparing på kroner grunnet frigjort stillingshjemmel som fagarbeider/vaktmester. Skolen påpeker at effektiviseringsgevinsten først vil inntre ved innflytting i Sam Eyde videregående skole, og anmoder om å få dette kompensert. Fylkesrådmannen foreslår at skolens søknad imøtekommes og at det innarbeides i rapporten for 1. tertial med til sammen kroner. Annet I 2011 har en fra Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox, fått tildelt kroner til videreføring av arbeidet med partnerskap for karriereveiledning. Midlene vil bli disponert i tråd med fylkestingets vedtak i sak 33/2007 Karriereveiledning i Aust-Agder. Forslag til ny organisering av yrkes- og utdanningsveiledning i Aust-Agder fylkeskommune. Beløpet foreslås innarbeidet på inntekts- og utgiftssiden. En har mottatt tilsagn om kroner fra fylkesmannen i Aust-Agder som på oppdrag for Utdanningsdirektoratet utbetaler utviklingsmidler for den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Midlene foreslås innarbeidet både på utgifts- og inntektssiden. Ved skolestart i august 2011 vil Tvedestrand og Åmli videregående skole ta i bruk et nyoppført undervisningsbygg for spesialundervisning ved avdeling Holt. I den forbindelse vil det bli behov for utvidet stilling som renholder på 30 %. Fylkesrådmannen tilrår at kostnadene forbundet med dette innarbeides i rapporten for 1. tertial og at stillingshjemmelen opprettes. Skolene melder at rammene i budsjettet gir lite handlingsrom. Det er spesielt utfordringer i forhold til å avsette ressurser til differensiert og tilpasset opplæring, og å gi tilstrekkelig bredde i programfagtilbudet ved små skoler med studieforberedende utdanningsprogrammer. Halvparten av skolene har i tillegg med seg trekk i rammene for 2011 på bakgrunn av merforbruk tidligere år. For tre av skolene er trekket relativt stort. Dette gjelder Arendal, Blakstad og Strømsbu videregående skoler. Flere av disse skolene melder at en trenger mer enn ett år på å ta igjen trekket og komme i balanse. En vil følge disse nøye i tiden fremover. 4.4 Helseformål

26 Tannhelsetjenesten har et fratrekk i den økonomiske rammen på kroner som følge av akkumulert merforbruk gjennom de siste årene. Det ble i 2010 gjennomført en rekke innsparingstiltak. Effekten av tiltakene har så langt ikke vært tilstrekkelig til å få økonomien i balanse. Dette gir betydelige utfordringer, og fortsetter utviklingen i 1. tertial resten av året, vil tannhelsetjenesten også i 2011 ha et underskudd ved årets slutt. Det arbeides for å redusere underskuddet noe i løpet av Tilsetting av åtte klinikkledere har medført ekstra lønnskostnader på kroner per år. Fylkesrådmannen tilrår at beløpet innarbeides i budsjettet. 4.5 Kulturformål Tilskudd fra Riksantikvaren Fra Riksantikvaren har en mottatt tilsagnsbrev hvor fylkeskommunen tildeles 2 mill. kroner til fredede verneverdige bygninger og miljøer, samt til kystkultur. I vedtatt budsjett for 2011 er det budsjettert 2,5 mill. kroner i bevilgning fra Riksantikvaren. Det tilrås at både utgifts- og inntektssiden reduseres med 0,5 mill. kroner. Spillemidler I budsjettet er det innarbeidet 22,0 mill. kroner i spillemidler (utenom renteinntektene). Tilsagnet lyder på kroner. Det tilrås at både utgifts- og inntektssiden økes med kroner. Ønskebok Prosjektet Ønskebok har vært behandlet i fylkesutvalgssak 137/2010 Ønskebok drift av nasjonalt nettsted for litteraturformidling, og vedtatt driftet fra Aust-Agder fylkeskommune under forutsetning om statlig finansiering. Da det ikke ble bevilget statlige midler til videre drift, ble prosjektet avsluttet ved årsskiftet. Driften er avviklet i løpet av første kvartal, finansiert av restmidler fra I vedtatt budsjett er det innarbeidet 2,5 mill. kroner i statlig finansiering som er redusert på inntekts- og utgiftssiden. Knyttet til prosjektet var det opprettet en stilling. Da prosjektet ikke videreføres, foreslås stilingshjemmelen inndratt. Formidlingskompetanse Et nytt prosjekt Formidlingskompetanse er under oppstart. Formålet er å utvikle kurspakker i litteraturformidling, som kan tilbys fylkesbibliotekene i hele landet. Prosjektet utvikles i samarbeid med fylkesbibliotekene i Buskerud og Østfold, med Aust-Agder bibliotek og kulturformidling som prosjektansvarlig. Prosjektet har fått tildelt kroner fra Nasjonalbiblioteket. Beløpet på kroner innarbeides i budsjettet på utgifts- og inntektssiden i denne saken. Agder rundt Prosjektet Agder rundt er et nytt regionalt litteraturformidlingsprosjekt med Aust-Agder bibliotek og kulturformidling som prosjektansvarlig. Det skal arrangeres en lesestafett med arrangementer i alle folkebibliotekene i Agder, der temaet alle steder skal være reiser i forskjellig form og innhold. Prosjektet har fått tildelt kroner fra Fritt ord og kroner fra Norsk Kulturråd. Beløpet på kroner innarbeides i budsjettet på utgifts- og inntektssiden i denne saken. Tilskudd Tilskudd fra Norsk Scenekunstbruk varierer fra år til år. For 2011 er tilskuddet på kroner, mot budsjettert kroner. Beløpet på kroner innarbeides i budsjettet på utgifts- og inntektssiden i denne saken.

27 4.6 Samferdsels- og vegformål Kollektivtrafikk i distriktene Aust-Agder fylkeskommune er tildelt kroner fra Samferdselsdepartementets tilskuddsordning Bedre kollektivtilbud i distriktene for Tilskuddet gjelder videreføring av tilbringertjenesten til Vegårshei stasjon. Tilbringertjenesten til Vegårshei stasjon ble etablert i 2006 i et samarbeid mellom Aust-Agder fylkeskommune, Vegårshei kommune og NSB. Tilbringertjenesten er fra 2011 gjeldende kun innenfor Vegårshei kommune. Ved behandling av økonomiplan og budsjett for vedtok fylkestinget å bevilge kroner til å opprettholde tilbudet til Vegårshei stasjon. Midlene inngår som Aust-Agder fylkeskommunes egenandel i prosjektet. Prosjektet Kveldsruter til Froland ble tildelt kroner fra Samferdselsdepartementet i Fylkesutvalget vedtok i sak 178/2010 at tiltaket skulle settes i gang fra og at fylkeskommunen skulle følge opp med en bevilgning på kroner. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Froland kommune og Aust-Agder fylkeskommune. Prosjektet ble satt i gang og ut fra tidligere vedtak tilrår fylkesrådmannen at budsjettet økes med kroner. Areal- og transportplansamarbeidet (ATP) Fylkesutvalget vedtok i sak 6/2010 Videreføring av areal- og transportplanarbeidet i Kristiansandsregionen fra 2010 å videreføre ATP samarbeidet. Ved en feil har en glemt å innarbeide midlene i budsjettet for For 2011 er dette beløpet på kroner. Fylkesrådmannen beklager dette og foreslår at beløpet innarbeides i denne saken. Billettering Driftsutgiftene til billetteringssystemet blir 3,25 mill. kroner for Det er budsjettert 2,6 mill. kroner. Kostnaden øker ut fra dette med kroner, mens inntekten øker med kroner. Fylkesrådmannen tilrår ut fra dette at budsjettet økes med kroner. Endringen skyldes en kommunikasjonssvikt knyttet til hvorvidt mva var inkludert i budsjettbeløpet for 2011 eller ikke. Det ble overført 1,406 mill. kroner fra 2010 til 2011 for å dekke etterfakturering av driftsutgifter vedrørende Billettering AS opplyser at det ikke vil komme etterfakturering for En har imidlertid ennå ikke fått regninger fra FARA når det gjelder driftsutgifter for Dette utgjør ca. 0,8 mill. kroner. Fylkesrådmannen tilrår derfor at kroner omdisponeres i denne saken. Netto budsjettendring for driftutgifter til billetteringssystem blir ut fra ovenstående en reduksjon på kroner. Transporttjeneste for funksjonshemmede Utbetalingene til transporttjenesten for funksjonshemmede viser en økning på 4 % i forhold til 1. tertial Variasjoner i utbetalinger fra måned til måned vil forekomme. En vil komme nærmere tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. 4.7 Næringsformål/regionalt utviklingsprogram For omtale av enkeltprosjekter vises til nærmere omtale i vedlegget i kapittel 5. Regionalt utviklingsprogram.

28 I statsbudsjettet 2011 Kap. 286 post 60 Regionale forskningsfond - tilskudd til forskning er det tildelt kroner til fondsregion Agder for Dette beløpet er innarbeidet i vedtatt budsjett. I statsbudsjettet 2011 Kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift fordeling av restmidler ble Aust-Agder fylkeskommune tildelt 2,2 mill. kroner i midler til bredbånd og annen infrastruktur i Beløpet foreslås innarbeidet både på utgifts- og inntektssiden. I statsbudsjettet 2011 Kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift ble Aust-Agder fylkeskommune tildelt 2,4 mill. kroner i ordinære kompensasjonsmidler til kommunene Vegårshei, Åmli og Gjerstad. Fylkesrådmannen foreslår at beløpet innarbeides både på utgifts- og inntektssiden. I statsbudsjettet 2011 Kap. 552, post 62 Nasjonale tiltak for regional utvikling ble Aust- Agder fylkeskommune tildelt kroner til plan og utvikling av satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK). Beløpet foreslås innarbeidet både på utgifts- og inntektssiden. 5. MILJØ OG ENERGI I fylkestingssak 25/2009 Miljøfyrtårnsertifisering ble det vedtatt at alle fylkeskommunens virksomheter skulle miljøfyrtårnsertifiseres over en periode på to år. Det ble avsatt kroner pr. virksomhet totalt kroner til formålet. En har som tidligere rapportert utsatt sertifiseringen av Strømsbu videregående skole inntil innflytting i nye lokaler ved Sam Eyde videregående skole da en del av sertifiseringen er knyttet til bygningsmessige forhold. Miljøfyrtårnstiftelsen har foreløpig stilt krav til at tannhelsetjenesten skal sertifiseres som åtte enheter. En sertifisering som åtte enheter vil øke sertifiseringskostnadene betydelig.det arbeides med en løsning på dette, men før dette er endelig avklart kommer en ikke videre med prosessen for tannhelsetjenesten. For Setesdal vidaregåande skule krever stiftelsen at skolen sertifiseres som tre enheter. Det arbeides med en løsning også på dette. En sertifisering som tre enheter vil også her øke sertifiseringskostnadene. En avventer også her en avklaring før en igangsetter prosessen. Froland kommune og Åmli kommune er ikke medlem av miljøfyrtårnstiftelsen. Dette gir utfordringen knyttet til sertifisering av Blakstad videregående skole og Åmlidelen av Tvedestrand og Åmli videregående skole. Dette har også ført til forsinkelse av sertifiseringen Det er på nåværende tidspunkt uklart om det vil være mulig å få til sertifisering for disse enhetene. Fylkesrådmannen vil etter endelig avklaring av ovenstående problemstillinger eventuelt komme tilbake med egen sak. 6. INVESTERINGSBUDSJETTET Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet

29 I vedtatt budsjett for 2011 er merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet i sin helhet budsjettert i investeringsregnskapet. Bakgrunnen for dette var bl.a. at en helt siden ordningen ble innført har benyttet disse inntektene til finansiering av investeringene. Fra 2014 vil også dette bli regelen. En er nå inne i en overgangsperiode der 40 % av inntekten i 2011 skal overføres investeringsregnskapet, 60 % i 2012, 80 % i 2013 og fra 2014 skal alt føres i investeringsregnskapet. En har imidlertid ikke anledning til å føre direkte i investeringsregnskapet i Dette innebærer at budsjettet for 2011 er i strid med regelverket. Fylkesrådmannen foreslår at det i denne saken innarbeides en budsjettendring for å bringe samsvar mellom regnskap og budsjett i tråd med gjeldene regelverk. Endringen har ingen praktisk betydning da en fremdeles vil nytte all merverdiavgiftskompensasjon til finansiering av investeringene. Prosjekter med bevilgning på årets budsjett Opprustning av eldre videregående skoler I henhold til revidert plan skal det foretas en ombygging av AMO-bygget ved Blakstad videregående skole i 2011 og Kostnadene ved prosjektet er beregnet til 14,7 mill. kroner. Det følger av vedtaket i fylkesutvalgssak 134/2009 at det skal fremlegges egen sak vedrørende ombyggingen. Det er avsatt 7,7 mill. kroner til prosjektet i Prosjekteringsarbeidet er startet opp, og en vil komme tilbake med egen sak senere. Arbeidene med nytt bygg for spesialundervisning ved Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Holt startet opp høsten 2010, jf. fylkesutvalgssak 130/2010 Opprustning av eldre videregående skoler. Omdisponering av midler Tvedestrand videregående skole, avd. Holt.. Kostnadsrammen er på 3,8 mill. kroner. Det ventes at lokalene står klar til bruk til skolestart høsten Sam Eyde videregående skole Fylkestinget vedtok i sak 5/2009 forprosjekt til ny videregående skole i Arendal innenfor en kostnadsramme på 570 mill. kroner. I dette beløpet ligger tomte- og byggekostnader, utgifter til undervisningsutstyr og kunstnerisk utsmykking. Byggestart for prosjektet var 6. april Prosjektet vil kunne gjennomføres innenfor kostnadsrammene. Det er tidligere bevilget 131,5 mill. kroner til prosjektet. I budsjettet for 2011 er det avsatt 210 mill. kroner. Arbeidene med oppføringen er forsert noe. Det kan se ut som om bevilgningen i 2011 må økes til 230 mill. kroner, med tilsvarende reduksjon senere år. En vil komme tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Grunnlagsinvesteringer Sam Eyde videregående skole Det følger av vedtak i fylkestingssak 5/2009 bygging av ny videregående skole i Arendal forprosjekt at det inngås avtale om kostnadsfordeling for grunn- og utenomhusarbeider mellom Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune med en kostnadsramme på 140 mill. kroner fordelt med 70 mill. kroner på hver. Per i dag har en ikke full oversikt over hvor store kostnadene vil bli, men det ser ut til at en her vil få en innsparing på i størrelsesorden 5-10 mill. kroner. En vil komme nærmere tilbake til dette i rapporten for 2. tertial. Fylkesveg I vedtatt budsjett 2011 er det avsatt 68,5 mill. kroner til investeringer i fylkesveg. I tillegg kommer overførte midler fra Av dette er det brukt ca. 5 mill. kroner til nå i år. Det

30 vises til vedlegget for omtale av de enkelte prosjektene. I det følgende omtales de områdene der det behov for å gjøre endringer i budsjettet for Kollektivtiltak En har mottatt 3,0 mill. kroner i 2011 fra den statlige tilskuddsordningen for mer tilgjenglig kollektivtransport. Beløpet skal brukes til utbedring av holdeplasser langs kollektivaksen, linje 1. Budsjettendringen foreslås innarbeidet i denne saken. Tilskudd til Samferdselspakken Kristiansand Tabellen nedenfor viser rammen for prosjektene i myk pakke. Det er ett riksvegprosjekt, øvrige gjelder fylkesveg. Prosjekt (beløp i hele 1000 kr) Kommune Prosjekt-ramme Rv 41 Flaksvann-gml Mollestad bru Bi Fv 402 Speiderfeltet-Kalvåsen Bi Fv 236 Solheimsveien-Tingsaker LI Fv 239 Møglestu-Stykkene GS Li Fv 401 Høvåg - Indre Årsnes Li Fv 402 Storgaten-Viadukten Li Fv 402 Møglestu-Stormyr industriområde, GS Li Totalt Bompenger fra samferdselspakken Fylkesvegmidler fra Aust-Agder Totalt I 2011 er det planlagt brukt 10 mill. kroner, hvorav 7 mill. kroner er bompenger og 3 mill. kroner er innarbeidet i handlingsprogrammet for nye fylkesveger. Bompengene er ikke innarbeidet i vedtatt budsjett 2011 og foreslås derfor innarbeidet i denne saken. Prosjekter uten bevilgning på årets budsjett Kjøp av aksjer i Sørlandets Europakontor AS Agderrådet eier 325 aksjer i Sørlandets Europakontor AS. Disse aksjene har en bokført verdi på kroner. Dette tilsvarer en verdi på 214 kroner per aksje. Agderrådets arbeidsutvalg vedtok 29. april d.å. i sammenheng med at Agderrådet skal nedlegges å anmode fylkeskommunene om å kjøpe Agderrådets aksjepost i Sørlandets Europakontor AS til bokført verdi. Det legges det opp til at Vest-Agder fylkeskommune kjøper 60 % (195 aksjer) og Aust-Agder fylkeskommune 40 % (130 aksjer). Fylkesrådmannen foreslår i denne saken at Aust-Agder fylkeskommune kjøper 40 % av aksjene som Agderrådet eier i Sørlandets Europakontor AS. Kostnadene ved kjøpet er kroner. Beløpet foreslås dekket av midler overført fra driftsregnskapet. Ombygging/utbedring av AMO-bygget ved Risør videregående skole

31 Risør kommune har over en periode leid det tidligere Amo-bygget ved Risør videregående skole til sin virksomhet, VIRK (voksenopplæring i Risør kommune). Kommunen ønsker å tegne en langsiktig leiekontrakt vedrørende bruk av lokalene og har i den forbindelse ønsker om og behov for utbedringer. Risør videregående skole bruker per i dag kun den delen av lokalene som inneholder sveiseverksted med tilhørende garderober og et gruppe-/teorirom. Det har vært avholdt møte med Risør kommune. I dette møtet ble det gitt tydelige signaler fra kommunens side om at kommunen ønsker å fortsette VIRKs virksomhet i våre lokaler. De ønsker å inngå en 10-årig leieavtale med opsjon på flere år. Kommunen er innforstått med at den må bære kostnadene ved å foreta den oppgradering/ombygging som ønskes. Risør videregående skole vil fortsatt benytte lokalene til bl.a. undervisning i sveis. På bakgrunn av dette møtet har bygge- og eiendomstjenesten gjort kalkulasjoner i forhold til kostnadene forbundet med å kunne innfri ønskene fra Risør kommune. Foreløpig er disse beregnet til et sted mellom 12 og 20 mill. kroner noe avhengig av hvilke løsninger en velger. Beløpet må finansieres ved låneopptak. Det er behov med flere møter med Risør kommune der en diskuterer ulike alternativer før en kan fastslå de eksakte kostnadene. Risør kommune ønsker at arbeidene med å gjøre om lokalene starter så snart som overhodet mulig. På denne bakgrunn foreslår fylkesrådmannen at fylkestinget gir fylkesutvalget fullmakt til å behandle sak vedrørende ombygging av AMO-bygget for inntil 20 mill. kroner, samt inngå avtale med Risør kommune vedrørende utleie av lokalene. Det er en klar forutsetning at årlig leie skal dekke fylkeskommunens reelle kostnader. De økonomiske konsekvensene vil bli innarbeidet i rapporten for 2. tertial. 7. FINANSFORVALTNING Langsiktige plasseringer I sak 33/2010 vedtok fylkestinget nytt finansreglement for Aust-Agder fylkeskommune, med virkning fra I dette reglementet er definisjonen av langsiktige finansielle midler endret i forhold til tidligere. Konsekvensen av dette er at fylkeskommunen for praktiske formål ikke har slike midler nå, og tidligere andeler i obligasjonsfond og aksjefond ble derfor solgt i sin helhet i slutten av juni Disse midlene er nå plassert i bank på vanlig måte. Kortsiktig likviditet Aust-Agder fylkeskommunes bankinnskudd utgjorde ved utgangen av 1. tertial 378,5 mill. kroner. Av dette var ca. 82 mill. kroner bundne midler i form av skattetrekk, spillemidler m.v. Samlede bankinnskudd var 26,9 mill. kroner høyere enn ved utgangen av 3. tertial Beholdningen svinger imidlertid betydelig fra uke til uke. Gjennomsnittet i 1. tertial har vært ca. 18 mill. kroner lavere enn i 3. tertial i fjor. Avkastningen på fylkeskommunens ordinære bankinnskudd er avtalt gjennom hovedbankavtalen med Nordea, og er knyttet til interbankrenten 3 mnd. NIBOR. Det har vært et svakt stigende rentenivå i tertialet. 3 mnd. NIBOR har i månedene januar - april i gjennomsnitt vært 2,59 2,61 2,62 og 2,69 %. Norges Bank styringsrente har i denne perioden vært 2,00 %. Gjeldsporteføljen Aust-Agder fylkeskommunes gjeldsportefølje utgjorde 603,4 mill. kroner pr Herav var 121,7 mill. kroner utlånt videre til egne selskaper/iks, der alle lånekostnader blir refundert. Netto gjeld som belaster fylkeskommunens driftsregnskap var dermed 481,7 mill. kroner.

32 Dette er fremstilt i nedenstående tabell (mill. kroner). Långiver Herav videre utlån Herav videre utlån Kommunalbanken 267,0 60,2 267,0 60,2 KLP/Kommunekreditt 88,9 36,0 88,9 36,0 Nordea 21,5 7,2 20,9 7,2 Sertifikatlån 226,6 18,3 226,6 18,3 Sum 604,0 121,7 603,4 121,7 I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebindingstid (durasjon) på samlet rentebærende gjeld være mellom 1 og 5 år. Pr var durasjonen 2,3 år. Det er også i finansreglementet satt krav om at gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). Denne andelen var 58 % ved utgangen av 1. tertial. Pga. fastrenteandelen er gjennomsnittlig lånerente 3,7 % pr For å oppnå ønsket rentebinding, er det i finansreglementet gitt adgang til å ta i bruk rentebytteavtaler (swaps), som i realiteten sikrer fastrentebetingelser på deler av gjeld med flytende rente. Pr hadde fylkeskommunen 10 slike rentebytteavtaler, som totalt beløper seg til 319,2 mill. kroner. I henhold til det nye finansreglementet er det også foretatt en enkel beregning av renterisikoen for kortsiktig likviditet og gjeld sett i sammenheng. Dette er nærmere bestemt en netto gjeldsbetraktning som viser fylkeskommunens renterisiko ved en generell hevning av rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende rente. En ser for seg at renteendringen skjer umiddelbart, og beregner hva det innebærer i økte utgifter/inntekter etter 1 år. Renterisiko 30.4 Endringsparameter Balanse, mill. kr. Fordeling, % Beregnet tap (-)/ gevinst (+) Gjeld 1 % 202,3 42-2,023 m/flytende rente Gjeld m/fast 279,4 58 0,0 rente Samlet gjeld 481, ,023 Bankinnskudd 1 % 378,5 + 3,785 Netto flytende gjeld/innskudd 1 % 176,2 + 1,762 Det er tatt utgangspunkt i egne lån, altså ekskl. lån for videre utlån. Fastrentedelen av gjelden vil ikke bli påvirket av en renteendring, og ettårsvirkningen/tapet vil dermed bli kroner 0. Gjeld med flytende rente, som utgjør 42 %, vil innebære en utgiftsøkning på 2,023 mill. kroner. For innskuddsrenten blir effekten motsatt, altså høyere renteinntekter (3,785 mill. kroner). Som følge av at fylkeskommunen ved tertialets slutt har større innskudd enn lån med flytende rente, vil virkningen av 1 prosentpoeng økning i rentenivået bli merinntekter på ca. 1,8 mill. kroner på årsbasis. Denne situasjonen vil endre seg når en tar opp og bruker årets lånemidler på 184,7 mill. kroner. 8. OPPSUMMERING AV FORESLÅTTE ENDRINGER

33 Oppstillingen nedenfor angir positive og negative avvik som foreslås budsjettregulert i denne rapporten. Oppsummering driftsbudsjettet Økte inntekter skatt og rammetilskudd kroner Redusert avsetning til fylkestingets disposisjon " Økt bevilgning til fylkesting og fylkesutvalg " Digitalisering av saksdokumenter " Uteglemt stilling ved fylesrådmannens kontor " Økte utgifter til lønnsoppgjør " Merinntekter statstilskudd helsefagskole " Strømsbu videregående skole, lønnskostnader " Tvedestrand og Åmli videregående skole, utvidelse av renholdsstilling " Økte lønnsutgifter tannhelse " Tilskudd til sekretariat ATP, FU-sak 6/ " Kveldsruter til Froland " Billettering " Oppreisningsordning " Vedlikehold Fylkeshuset " Kjøp av aksjer i Sørlandets Europakontor AS, overf. til inv. regnskapet " Sum kroner Av oppstillingen ovenfor framgår det at en har en underdekning på kroner ved utgangen av 1. tertial. Dette fremkommer etter at en har brukt avsetningen til fylkestingets disposisjon på 4,5 mill. kroner. Fylkesrådmannen foreslår at det gjøres ved bruk av disposisjonsfond. Disposisjonsfondet er per på 60,9 mill. kroner. Til fylkestinget i juni legges det fram sak vedrørende kjøp av Sykehusveien 4 i Arendal leieavtale med Sørlandet sykehus HF hvor det foreslås å disponere 1,5 mill. kroner av disposisjonsfondet. Etter bruk av dette beløpet, samt kroner for å saldere tertialrapporten gjenstår det 58,9 mill. kroner. I tertialrapporten framgår det en lang rekke forhold som det er knyttet usikkerhet til. Dette gjelder bl.a.: skatteinntekter, premieavvik, elevpcer, gjesteelever, spesialundervisning/tilpasset opplæring, overtallighet, tilskudd til lærebedrifter, utgifter til fagprøver, transporttjenesten for funksjonshemmede. En vil komme tilbake til disse forholdene i rapporten for 2. tertial. 9. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken til hovedsamarbeidsutvalget 30. mai 2011 med slik forslag til vedtak: Hovedsamarbeidsutvalget tar til etterretning følgende stillingsendringer:

34 0,3 stilling som renholder ved Tvedestrand og Åmli videregående skole opprettes 1,0 stilling ved Aust-Agder bibliotek og kulturformidling knyttet til Ønskebok inndras Fylkesrådmannen fremmer saken til administrasjonsutvalget 31. mai 2011 med slik forslag til vedtak: Administrasjonsutvalget tar til etterretning følgende stillingsendringer: 0,3 stilling som renholder ved Tvedestrand og Åmli videregående skole opprettes 1,0 stilling ved Aust-Agder bibliotek og kulturformidling knyttet til Ønskebok inndras. Trykt vedlegg: Tertialrapport per

35 Dato: Arkivref: / /2011 / 505/253/A61 Saksframlegg Saksbehandler: Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato 11/75 Fylkesutvalget /26 Fylkestinget KJØP AV SYKEHUSVEIEN 4 - LEIEAVTALE MED SØRLANDET SYKEHUS HF 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune kjøper Sykehusveien 4, gnr. 505 bnr. 253 i Arendal kommune av Statsbygg innenfor en økonomisk ramme på 8 mill. kroner. 2. Kjøpet finansieres ved hjelp av låneopptak. Lånebeløpet avdras over 20 år. 3. Det settes av 1,5 mill. kroner til oppussing av lokalene før Sørlandet sykehus overtar disse. Beløpet finansieres ved bruk av disposisjonsfond. 4. Det inngås avtale om utleie av Sykehusveien 4 til Sørlandet sykehus HF for perioden 1. juli 2011 til 30. juni 2021 med rett til forlengelse i to ganger fem år. I leieperioden har Sørlandet sykehus rett til kjøp av eiendommen til markedsverdi i henhold til takst fastsatt av felles valgt takstmann. Vedlagte forslag til leiekontrakt godkjennes. 5. Fylkeskommunens eiendommer Mammografibygget i Kirkegårdsveien 3, gnr. 503 og bnr. 368 og 595 i Arendal kommune, og Haugerød i Rykeneveien 102 og 104, gnr. 436 og bnr. 380 i Arendal kommune, legges ut for salg så snart det er praktisk mulig. Salgsinntektene avsettes til ubundet investeringsfond. 6. Fylkesrådmannen får fullmakt til å undertegne avtalene og foreta de budsjettmessige endringene som følger av vedtaket i denne saken.

36 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår i denne saken å kjøpe Sykehusveien 4 i Arendal. Formålet med kjøpet er bl.a. videreutleie til Sørlandet sykehus HF. Fylkesrådmannen foreslår å inngå en 10- årig leieavtale med sykehuset. I avtalen med Sørlandet sykehus HF er det et vilkår at SMIskolen sikres lokaler i bygningene. Ved at fylkeskommunen kjøper Sykehusveien 4 vil Universitet i Agder bli løst fra leiekontrakten med Statsbygg som løper ut 2017, og således spare 3,2 mill. kroner i årlige leiekostnader. Videre foreslås det å legge fylkeskommunens eiendommer Mammografibygget i Kirkegårdsveien 3 og Haugerød i Rykeneveien 102 og 104 ut for salg så snart det er praktisk mulig. Forslaget legger til rette for at fylkeskommunene ivaretar sin rolle som regional utviklingsaktør på en svært god måte. Sykehuset får tilgang til et område i umiddelbar nærhet og mulighet for utvikling av virksomheten i Arendal, samtidig som UiA frigjør et betydelig beløp som vil kunne skape aktivitet rundt universitet og Campus i Grimstad. Samtidig sikres SMIskolen gode lokaler for virksomhet, og fylkeskommunen får en fornuftig leieinntekt. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Universitetet i Agder (UiA) holdt til i lokalene i Sykehusveien 4 i Arendal fram til sommeren Campus Grimstad ble tatt i bruk som undervisningssted fra høsten UiA har en leieavtale med Statsbygg som løper ut 2017, og betaler 3,2 mill. kroner i årlig leie. Etter at UiA flyttet fra Sykehusveien 4 har lokalene ikke vært i bruk. Eiendommen ligger i nær tilknytning til Sørlandet sykehus HF sin virksomhet i Arendal og er en naturlig del av sykehusområdet. Sykehuset har behov for større arealer, men har ikke anledning til å kjøpe eiendommen. Høsten 2009 ble det inngått avtale med Statsbygg vedrørende eiendommen i Sykehusveien 4 i Arendal, jf. fylkestingssak 41/2009. Av denne avtalen framgår det at Aust-Agder fylkeskommune ved et eventuelt salg av eiendommen skal ha 61 % av salgsinntekten fratrukket 61 % av restgjelden staten overtok med eiendommen. Bakgrunnen for dette er at fylkeskommunen ved overføring av eiendommen til staten i sin tid sikret seg en tilbakeføringsklausul dersom sykepleiehøgskolen ble nedlagt. I september 2010 tok fylkesrådmannen et initiativ overfor Sørlandet sykehus og Universitetet i Agder vedrørende fremtidig bruk av Sykehusveien 4 i Arendal kommune. Det fremkom da at UiA ikke ville nyttiggjøre seg av lokalene og ikke ønsket å fremleie disse, samtidig som Sørlandet sykehus hadde behov for lokaler med beliggenhet i nærheten av sykehuset virksomhet i Arendal. I tillegg var det behov for å sikre SMI-skolen bedre lokaler på sykehuset enn det de i dag disponerer. På bakgrunn av dette ble det 16. september 2010 rettet en henvendelse til Statsbygg med tanke på å få avklart om fylkeskommunen kunne overta eiendommen uten å lyse den ut for salg på det åpne markedet. I midten av februar 2011 fikk en aksept fra Statsbygg på dette. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Kjøp av Sykehusveien 4 Det er foretatt takst av eiendommen. Av denne framgår det at markedsverdien er på 19 mill. kroner. Kjøpesummen er satt til 39 % av markedsverdi/takst i tråd med prinsippene i avtalen

37 mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statsbygg, jf. fylkestingssak 41/2009. Etter dette blir kjøpesummen på kroner. Videre må en dekke 61 % av følgende; restgjelden overtatt av staten ved overtakelse av eiendommen, utgiftene til energimerking og takst. Til sammen utgjør disse elementene i underkant av kroner. Samlet gir det om lag 7,8 mill. kroner. I tillegg kommer omkostninger til staten, slik at en samlet må ut med ca. 8 mill. kroner. I kjøpet inngår også noe inventar og utstyr. Ved et kjøp vil UiA bli løst fra leiekontrakten med Statsbygg og spare 3,2 mill. kroner i årlige utgifter. Dette er et betydelig bidrag til UiA som vil kunne brukes til å styrke og utvikle Campus Grimstad. 4.2 Leieavtale med Sørlandet sykehus HF Sykehusveien 4 ligger i umiddelbar nærhet til Sørlandet sykehus HF sine lokaler i Arendal og er en naturlig del av sykehusområdet. Sykehuset har ikke anledning til å kjøpe Sykehusveien 4, men vil gjerne inngå en langsiktig leieavtale. Sykehuset har ansvaret for å tilrettelegge lokaler for den fylkeskommunale SMI-skolens undervisning knyttet til sykehuset. Dagens lokaler er for små og lite hensiktsmessige. I leieavtalen med sykehuset er det en forutsetning at det tilrettelegges for SMI-skolens behov for arealer på en tilfredsstillende måte enten i lokaler i Sykehusveien 4. Etter avtale kan lokaler stilles til disposisjon på annet sted enn i eiendommen Sykehusveien 4, under forutsetning av at disse er av tilsvarende standard. Det foreslås å inngå en tiårig avtale med sykehuset med rett til fornyelse for ytterligere to ganger fem år. I leieperioden har sykehuset rett til kjøp av eiendommen til markedsverdi i henhold til takst fastsatt av felles oppnevnt takstmann. Leieavtalen er utformet slik at sykehuset får ansvaret for alt utvendig og innvendig vedlikehold. Sykehuset ønsker at det settes av 1,5 mill. kroner til oppgradering/utbedring av deler av lokalene og kostnadene forbundet med dette er innarbeidet i den årlige leiesummen. Ved fastsettelsen av leien har en lagt til grunn en forrentning av eiendommens verdi på 19 mill. kroner og oppgraderingen, til sammen 20,5 mill. kroner. 4.3 Salg av Mammografibygget og Haugerød Da staten overtok ansvaret for sykehuset beholdt fylkeskommunen eiendommene i Kirkegårdsveien 3, Mammografibygget, og Rykeneveien 102 og 104, Haugerød. Knyttet til dette var en rett for sykehuset til fortsatt å disponere lokalene til sin virksomhet. Sykehuset har ikke lenger aktivitet i det tidligere Mammografibygget og lokalene vil i løpet av sommeren 2011 bli ryddet og fraflyttet. Fylkesrådmannen kan ikke se at Aust-Agder fylkeskommune har behov for disse lokalene og foreslår at eiendommen, gnr. 503 bnr. 368 og 595 i Arendal kommune legges ut for salg så snart sykehuset har tømt lokalene. Når det gjelder Haugerød, Rykeneveien 102 og 104, vil den aktiviteten som sykehuset har der opphøre rundt nyttårsskiftet 2011/2012. Sykehuset bekrefter at det etter dette tidspunkt ikke lenger er behov for lokalene. Deler av bygningsmassen leies i dag ut til opplæringskontorene i påvente av at de kan flytte inn i lokaler ved Sam Eyde videregående skole høsten Etter dette tidspunkt vil en ikke ha behov for denne eiendommen. Fylkesrådmannen foreslår derfor at eiendommen Haugerød, gnr. 436 bnr. 380 i Arendal kommune legges ut for salg sommeren 2012.

38 Inntektene fra salg av eiendommene foreslås avsatt til ubundet investeringsfond. 5. KONKLUSJON Ved å kjøpe Sykehusveien 4 og inngå avtale om utleie til Sørlandet sykehus HF ivaretar fylkeskommunen sin rolle som regional utviklingsaktør på en svært god måte. Dette ved at sykehuset får tilgang til et område som ligger i umiddelbare nærhet og muligheter for utvikling av virksomheten i Arendal, samtidig som UiA frigjør et betydelig beløp som vil kunne skape aktivitet rundt universitetet og Campus i Grimstad. Samtidig sikres SMI-skolen gode lokaler for sin virksomhet. Kontrakten gir også fylkeskommunen en fornuftig leieinntekt. Vedlegg: Kjøpekontrakt Sykehusveien 4 Leiekontrakt Sykehusveien 4

39 STATSBYGG UTKAST TIL KJØPEKONTRAKT STATEN V/STATSBYGG OG AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE SYKEHUSVEIEN 4 GNR. 505 BNR. 253 I ARENDAL KOMMUNE Kjøpekontrakt mellom Staten v/statsbygg og Aust-Agder fylkeskommune for eiendommen, gnr. 505 bnr. 253 i Arendal kommune. 1

40 KJØPEKONTRAKT Følgende kontrakt er inngått mellom: Navn: Staten v/statsbygg Org.nr.: Postadr.: Postboks 8106 Dep 0033 Oslo heretter betegnet som selger og Navn: Aust-Agder fylkeskommune Org.nr.: Postadr.: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal heretter betegnet som kjøper. 1. EIENDOMMEN Selger overdrar herved eiendommen, gnr. 505, bnr. 253, Sykehusveien 4 i Arendal kommune med m² eiet tomt, til kjøper med mur- og naglefaste innredninger samt alle rettigheter og forpliktelser slik den har tilhørt selger. På eiendommen står følgende bygg: 1.Undervisningsbygg ca m² BTA Kjøper er gjort kjent med at det er knyttet usikkerhet til eiendommens faktiske areal. Taksten oppgir et areal på BTA kvm. I Statsbygg sitt eiendomsregister Propman fremgår et areal kvm. 2. KJØPESUMMEN Som kjøpesum betaler kjøper NOK ,- syvmillionerfirehundreogtitusenkroner. Kjøpesummen er endelig og skal ikke reguleres for eventuelle arealavvik. Kjøpesum er fastsatt etter prinsippene i avtale inngått mellom Aust-Agder fylkeskommune og staten v/statsbygg. Kjøpesum settes til 39 % av markedsverdi/takst på kr. 19 millioner iht. verditakst av utført av Jan W. Jensen. Kjøper dekker i tillegg sin andel, 61 % av kostnader forbundet med salget, herunder energimerking og takst m.m. Restgjeld overtatt av staten pr kr ,- skal godskrives staten v/statsbygg jfr. avtale. Kjøpekontrakt mellom Staten v/statsbygg og Aust-Agder fylkeskommune for eiendommen, gnr. 505 bnr. 253 i Arendal kommune. 2

41 Kjøpesum kr ,- Energimerking 61 % av kr. xxxx,- Takst 61 % av kr ,- kr ,- Restgjeld overtatt av staten 61 % av kr kr ,- Sum kjøpesum og salgskostnader kr. Dersom det påløper ytterlige kostnader i forbindelse med salget skal Aust-Agder fylkeskommune dekke sin andel av disse, det vil si 61 %. 3. OMKOSTNINGER I tillegg til kjøpesummen og kostnader i forbindelse med salget, betaler kjøper alle overdragelsesomkostningene, herunder dokumentavgift, tinglysingsgebyr og eventuelt konsesjonsgebyr. Kjøper må være forberedt på at det kan skje endringer i offentlige avgifter/gebyrer i tidsrommet mellom signeringen av kontrakten og hjemmelsovergangen. 4. OPPGJØR Kjøpesummen med tillegg av omkostningene betales i sin helhet senest innen overtakelsesdato til staten v/statsbygg, postboks 8106 Dep, 0032 Oslo på konto: Innbetalt beløp går først til dekning av omkostningene. Pro & contra oppgjør for eiendommens eventuelle utgifter og inntekter forfaller til betaling 14 dager etter overtakelsesdato. Selgeren har rett til avkastning som eiendommen gir frem til overtakelsestidspunktet. Inntil samme tidspunkt svarer selgeren for eventuelle driftsomkostninger ved eiendommen. Ved forsinket betaling av kjøpesum/evt justeringsbeløpet/evt tilleggsbeløp etter forfall/betalingsfristen, svares rente etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 fra fristens utløp og til betaling skjer. Selger har videre rett til å heve kontrakten dersom forsinkelsen varer mer enn 4 uker. 5. HEFTELSER Kjøperen har fått seg forelagt panteattest hvor det fremgår hvilke heftelser som er tinglyst på eiendommen. Eiendommen selges fri for pengeheftelser. Kjøperen er kjent med og overtar andre heftelser som hviler på eiendommen uten fradrag i kjøpesummen. 6. HJEMMELSOVERFØRING Skjøte utstedes så snart kjøperen har oppfylt sine forpliktelser i henhold til kontrakten. Kjøper forplikter seg til å tinglyse skjøtet så snart han har fått det utstedt til seg. Dersom overdragelsen er konsesjonspliktig, kan tinglysing først skje når konsesjonen er innvilget og kjøpesummen innbetalt i sin helhet. Kjøpekontrakt mellom Staten v/statsbygg og Aust-Agder fylkeskommune for eiendommen, gnr. 505 bnr. 253 i Arendal kommune. 3

42 7. OVERTAKELSE Overtakelse av eiendommen skal skje klokken den Dersom eiendommen er konsesjonspliktig, settes overtakelse til 14 dager etter vedtak om konsesjon er fattet. Før dette tidspunkt kan kjøperen ikke råde rettslig eller faktisk over eiendommen. Risikoen for eiendommen går over på kjøperen fra forfallstidspunktet for betaling av kjøpesummen eller fra det tidspunkt kjøper tar eiendommen i bruk dersom dette skjer tidligere enn forfallstidspunktet. 8. SELGERS OPPLYSNINGSPLIKT/KJØPERENS UNDERSØKELSESPLIKT Selger har gitt de opplysninger om eiendommen som er kjent for ham. Likeledes har selger stilt til rådighet de dokumenter som framgår av pkt 12, Bilag. Selger har selv ikke bebodd eiendommen og kjenner således ikke til forhold ved denne utover det som framgår i takst. Kjøper er derfor oppfordret til å gå nøye gjennom eiendommen i forkant av budrunden sammen med fagkyndig. Kjøperen har på kontraktstidspunktet etter oppfordring derfor undersøkt eiendommen og de relevante forhold vedrørende denne, og kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til ved sin signering av kontrakten. Kjøperen er kjent med reguleringsplanen for eiendommen av Selgeren gjør oppmerksom på at eiendommen ikke er geoteknisk undersøkt. Selger tar ikke ansvar for om det er vanskelige grunnforhold, som fordyrer et eventuelt byggeprosjekt. Risikoen for eventuelle offentlige byrder som måtte bli lagt på eiendommen, herunder også eventuelt veipålegg, utbyggingsavtaler, rekkefølgebestemmelser m.v. etter eksempelvis plan- og bygningsloven, påhviler kjøperen. Risikoen for eventuelle nåtidige og fremtidige offentlige rådighetsinnskrenkninger på eiendommen, i henhold til lov, forskrift eller enkeltvedtak - herunder reguleringsplan, påhviler også kjøper. 9. FORBEHOLD OM EIENDOMMENS TILSTAND Eiendommen og dens tilbehør overtas "som den/det er". Avhendingsloven 3-9 jf. 3-2 fravikes slik at eiendommen ikke skal kunne ha mangel. Kjøper overtar blant annet det fulle ansvar for skjulte feil og mangler. Heller ikke forhold som angitt i avhendingsloven 3-7 og 3-8 skal utgjøre mangel med mindre selger har opptrådt svikaktig. Partene er enige om at kjøper overtar alt ansvar og enhver risiko tilknyttet forurensing (miljøavfall, helsefarlige stoffer etc) på eiendommen fra og med overtakelse. Ovenstående omfatter ikke eventuell forurensing forårsaket av selger. Ovennevnte forhold er hensyntatt ved fastsettelse av kjøpesummen. Avhendingsloven 4-19 (2) fravikes også slik at reklamasjon (dvs dersom kjøper hevder at selger har opptrådt svikaktig) senest kan finne sted 2 år etter overtakelse. Kjøpekontrakt mellom Staten v/statsbygg og Aust-Agder fylkeskommune for eiendommen, gnr. 505 bnr. 253 i Arendal kommune. 4

43 10. KONSESJON Arendal kommune ligger i område for 0-konsesjonsgrense. Selger har risikoen for at eventuell konsesjon blir innvilget. Dersom ikke konsesjon innvilges, annulleres denne kontrakt. Kjøpesummen tilbakebetales i sin helhet innen 30 dager etter vedtak om avslag er mottatt hos selger. 11. HEFTELSER SOM SKAL TINGLYSES Følgende punkter i denne kontrakt: Intet 12. BILAG 1.Avtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statsbygg av Takst av Reguleringskart med bestemmelser 4.Målebrev 5.Utskrift av grunnbok av Utskrift kommunale avgifter på eiendommen 7.Rapport fra Statsbyggs landsverneplanprosjekt i forbindelse med landsverneplan for Kunnskapsdepartementet 13. TVISTER Tvister skal søkes løst i minnelighet. Oppnås ikke enighet, bringes tvisten inn for de ordinære domstoler. Eiendommens verneting vedtas i alle tvister som gjelder denne kontrakt. 14. SIGNATURER Denne kontrakten er utferdiget og underskrevet i fire eksemplarer to til Statsbygg og to til kjøper. Dato: Selger Staten v/statsbygg Dato: Kjøper Aust-Agder fylkeskommune Kjøpekontrakt mellom Staten v/statsbygg og Aust-Agder fylkeskommune for eiendommen, gnr. 505 bnr. 253 i Arendal kommune. 5

44 Side 1 av 5 LEIEKONTRAKT 1. AVTALENS PARTER Utleier: Aust-Agder fylkeskommune Adresse: Ragnvald Blakstads vei 1 Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Tlf: Organisasjonsnr.: Leietaker: Sørlandet sykehus HF Adresse: Postboks 416, 4604 Kristiansand Postadresse: Egsveien 1, 4604 Kristiansand Tlf: Organisasjonsnr.: LEIEOBJEKTET Eiendommens adresse: Sykehusveien 4, 4838 Arendal. Gnr. 505, bnr. 253 i Arendal kommune. Det samlede leieareal utgjør ca m 2 med tilhørende tomtearealer på m 2. Det er opparbeidet parkeringsarealer på eiendommen som disponeres av leietaker. 3. LEIE Leie Årsleien er totalt 1,7 mill. kroner. Leien dekker eiendomsskatt og forsikring, jf. punkt 9. Utleier stiller til disposisjon et beløp på 1,5 mill. kroner til oppussing av lokalene før leietaker overtar disse. Beløpet skal betales av leietaker og er innarbeidet i den årlige leien. Betaling Den årlige leien betales uoppfordret og forskuddsvis i like store terminer med forfall hver 15. januar, 15. april, 15. juli og 15. oktober. Beløpene reguleres etter kontraktens punkt 4. Når betaling skjer etter at kravet er forfalt, skal leietaker betale forsinkelsesrente i henhold til lov av 17. desember 1976, forsinkelsesrenteloven.

45 Side 2 av 5 4. LEIEREGULERING I leieperioden skal leien reguleres 1. januar hvert år med 60 % av endringen i Statistisk Sentralbyrås totale konsumprisindeks, eller annen tilsvarende offentlig indeks dersom denne bortfaller, første gang 1. januar Indeksreguleringen skjer med basis i leieforholdets ikrafttredelsestidspunkt og frem til november måned året før hver regulering. Skjer det endringer i lover eller forskrifter som påvirker forhold rundt avtalt leie gir dette grunnlag for nye forhandlinger om leiebeløpets størrelse. 5. LEIETID OG FREMLEIE Leieforholdet løper fra 1. august 2011 og utløper 31. juli 2021, med rett for leietaker til forlengelse med ytterligere to ganger fem år. I leieperioden har leietaker rett til kjøp av eiendommen til markedsverdi i henhold til takst. Det oppnevnes felles takstmann. Senest ett år før utløpet av leieperioden kan partene forhandle om en fornyelse av leieavtalen. Fremleie krever utleiers skriftlige forhåndssamtykke. 6. LEIETAKERS ANSVAR Leietaker har ansvar for alt innvendig og utvendig vedlikehold av bygningsmassen og for vedlikehold av utearealene. Leietaker dekker alle løpende driftsutgifter som strøm, kommunale avgifter, oppvarming, renhold, snøbrøyting, strøing, m.m., samt eventuelle offentlige pålegg som måtte komme i løpet av leieperioden herunder for eksempel krav til brannsikring, heiser, elektrisk anlegg etc. Leietaker plikter å rette seg etter de bestemmelser som gjelder for eiendommen, og for øvrig etter de krav som blir gitt av offentlig myndighet. 7. LOKALENES OVERTAKELSE OG INNREDNING Lokalene overtas i den stand de var i ved besiktigelsen den Før leieobjektet overtas skal det foretas en overtakelsesbefaring. Fra befaringen skal det føres protokoll som undertegnes av begge parter.

46 Side 3 av 5 Utleier stiller til disposisjon et beløp på 1,5 mill. kroner til oppussing av lokalene. Leietaker foretar selv anskaffelsen, og er ansvarlig for å påse at anskaffelsen skjer i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Ominnredninger, forandringer eller inngrep i bygningsmassen som for eksempel etablering av dataspredernett, fremtrekk av elektriske ledninger for belysning/apparater, fjerning av vegger etc. krever utleiers skriftlige samtykke. Utleier kan nekte samtykke bl.a. ut fra arkitektoniske eller bevaringsmessige hensyn og kan gjøre samtykket betinget av at leietaker fjerner installasjonene ved leietidens utløp, eventuelt at leietaker skal bekoste arbeidet med å få tilbakeført lokalene til opprinnelig stand. Leietaker bekoster alle utgifter ved eventuelle ominnredninger av lokalene, og står ansvarlig for alle nødvendige godkjennelser, se punkt 9, fjerde avsnitt. Plassering og utforming av virksomhetsskilt, informasjonstavler etc. må tilpasses den arkitektoniske ramme og godkjennes av utleier og offentlige myndigheter der det er søknadspliktig. 8. FRAFLYTTING Ved fraflytting leveres lokalene tilbake i samme stand som ved leieforholdets start eller eventuelt i oppgradert stand. Lokalene skal være ryddet og rengjort. Dersom lokalene ikke er ryddet og rengjort etc, i tilstrekkelig grad etter utflytting, plikter leietaker å betale for nødvendige utlegg. Installasjoner og inventar, fast og løst, som er plassert i lokalene kan utleier kreve fjernet for leietakers regning. Tilsvarende gjelder andre tiltak for å få lokalene brakt i samme stand som ved overtakelsen. Leietakers rettigheter til inventar og installasjoner som ikke er fjernet, tilfaller utleier uten godtgjørelse. Ved fraflytting skal det foretas en felles befaring. Det skal føres protokoll som undertegnes av begge parter. Påpekte feil og mangler skal utbedres av leietaker for leietakers regning og uten unødig opphold. Dersom forandringer, som nevnt under punkt 7, medfører pålegg fra offentlig myndighet med følgende merkostnad for utleier, skal leietaker dekke disse kostnadene fullt ut. 9. FORSIKRINGSMESSIG ANSVARSFORDELING Utleier har fullverdiforsikret bygningsmassen i KLP forsikring og dekker kostnadene til dette. Forsikringen har en egenandel p.t. på kroner. Egenandelen skal i et eventuelt skadetilfelle dekkes av leietaker. Fullverdiforsikringen dekker også utstyr og inventar som eies av utleier. Leietaker forsikrer eget utstyr og inventar. Det samme gjelder øvrige forhold som ikke dekkes av en vanlig fullverdiforsikring.

47 Side 4 av 5 Utleier har ikke ansvar for skader som måtte oppstå ved brann, tyveri, innbrudd, vannskade o.l på eiendom som ligger under leietakers interessefelt. Under leietakers interessefelt inngår egen bygningsmessig innredning, fast og løst inventar, løsøre, maskiner, varer og brukerutstyr. 10. ERSTATNING Leietaker blir erstatningsansvarlig for all skade som skyldes ham selv, folk i hans tjeneste eller personer han har gitt adgang til eiendommen. Ansvaret omfatter kostnader til utbedring av skader på de leide lokalene og andre deler av eiendommen. Leietaker kan kreve erstatning for tap som følge av utleiers mislighold. Erstatningen dekker direkte tap. Leietakers indirekte tap dekkes ikke med mindre utleier har handlet grovt uaktsomt. Kortere avbrudd i forsyning av vann, strøm, luft etc kan leietaker ikke kreve erstatning eller leiereduksjon for. 11. FORCE MAJEURE Streik, lock-out, blokade eller andre forhold som partene ikke rår over, som for eksempel brann, eksplosjon, maskinskade, ukontrollert utstrømming av vann, avbrudd i tilførsel av vann, strøm, telefon etc, opptøyer, krig eller inngrep av offentlig myndighet, fritar utleier fra å oppfylle sine forpliktelser i henhold til denne kontrakt i den grad de ikke kan oppfylles uten unormalt høye kostnader. Likedan opphører under slike forhold plikt til å betale taps- eller skadeserstatning. 12. FORHOLDET TIL HUSLEIELOVEN Følgende bestemmelser i husleieloven gjelder ikke for dette leieforhold: 2-15, 3-5, 3-6, 3-8, 4-3, 5-4 første ledd, 7-6, 8-4, 8-5 og 8-6, annet ledd. For øvrig er det avtalen som gjelder i de tilfeller der den har andre bestemmelser enn dem som følger av husleielovens fravikelige regler. 13. MISLIGHOLD Leietaker og utleier kan heve eller si opp avtalen med rimelig varsel ved vesentlig mislighold fra den annen part. 14. TVISTEBESTEMMELSER Oppstår det tvist om innholdet og fortolkning av denne leiekontrakt, skal tvisten avgjøres med bindende virkning i følge lov om voldgift av 14. mai 2004 nr. 25. Voldgifts-

48 Side 5 av 5 retten skal bestå av tre personer, hvorav partene oppnevner en person hver. De oppnevnte personer velger så voldgiftsrettens formann. Kostnadene forbundet med voldgiftsrettens behandling deles likt mellom partene. 15. ANNET Fylkeskommunen har i følge opplæringsloven 13-3a plikt til å sørge for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring i helseinstitusjoner. Helseinstitusjonen har plikt til å stille nødvendige lokaler til disposisjon for opplæringsvirksomheten. Det forutsettes at det tilrettelegges for SMI-skolens behov for arealer og parkeringsplasser på en tilfredsstillende måte, jf. Rundskriv Udir , pkt Fylkeskommunen har rett til å ta opp forhandlinger dersom SMI-skolens behov for arealer øker. Avtalen over innbefatter at sykehuset løser dagens behov for arealer for SMI skolen fra høsten Leiekontrakten er utstedt i to -2- eksemplarer hvorav partene beholder ett eksemplar hver. Arendal, den Kristiansand, den Aust-Agder fylkeskommune Sørlandet sykehus HF utleier leietaker Vedlegg: Tegninger

49 Dato: Arkivref: / /2011 / Saksframlegg Saksbehandler: Toril Askestad Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 30.mai 2011 Administrasjonsutvalget 31.mai 2011 Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget 11/27 Fylkestinget SMI-SKOLEN - OPPRETTELSE AV AVDELING FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLES ALDER 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Det opprettes en avdeling ved SMI-skolen for elever i videregående skoles alder, fra 1. august Det opprettes 3 nye stillingshjemler for lærere ved SMI-skolen. 3. SMI-skolen tilføres 70 % stillingsøkning til ledelse.

50 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår at det fra 1. august 2011 opprettes en avdeling for elever i videregående skoles alder ved SMI-skolen. Dette medfører opprettelse av 3 nye stillingshjemler for lærere og 70 % stillingsøkning til ledelse. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I henhold til Opplæringsloven 13-2 og 13-3a har fylkeskommunen ansvar for grunnskoleundervisning, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring i helseinstitusjoner og i barnevernsinstitusjoner, både private og offentlige. Når det gjelder grunnskoleelever, har Aust-Agder fylkeskommune siden 1993 ivaretatt dette ansvaret gjennom SMI-skolen (skolen for elever ved sosiale og medisinske institusjoner i Aust- Agder). Samtidig var tanken at tilbudet til elever i videregående skoles alder skulle ivaretas ved den enkelte videregående skole. Dette fungerte bra så lenge hovedmengden av elevene var fra Aust Agder. Omorganiseringer innenfor barnevern og helse, samt at Aust-Agder fylkeskommune også har ansvar for undervisning av beboere i de private barnevernsinstitusjonene, har gjort at elevene nå i stadig økende grad kommer fra alle deler av landet. I tillegg har omorganiseringer i psykiatritilbudet for ungdom i Helse Sør, resultert i at ungdomsklinikken for hele Helse Sør nå ligger i Arendal. Her er det tale om elever med store vansker, som angst, suicidalitet, depresjon etc. Mange har behov spesielt tilrettelagte opplæringstilbud og krever mer ro og oppfølging enn det en vanlig videregående skole kan gi. Tilbudet må være fleksibelt og kunne tilpasses svingninger i elevenes helsetilstand, og dessuten være klart til ta imot nye elever på kort varsel. SMI-skolen er vant til å arbeide innenfor slike rammer og har de senere årene gitt et tilbud til flere og flere elever i videregående skoles alder, som på grunn av store psykiske problemer ikke kan nyttiggjøre seg undervisningen i en vanlig skole. Erfaring har vist at skoletilbud innenfor trygge rammer med høy lærertetthet og rolige omgivelser gjør at de, tross sykdommen, kan klare å gjøre deler av skolearbeidet sitt, slik at de opprettholder noe av sin normalitet. Det gjør det lettere å følge opp skoletilbudet ved utskriving og kan bidra til å forhindre at de dropper ut av skolen. SMI-skolen har den senere tid hatt stor pågang av nye elever, både i grunnskole- og videregående skoles alder. Skolen trenger større lokaler, og den faste staben med ansatte har ikke vært nok denne våren. Skolen har måttet kjøpe tjenester, og de fleste av lærerne har påtatt seg ekstraarbeid. I tillegg har skolen tilsatt ekstra pedagogisk personale for å klare utfordringene. Pr. i dag dreier det seg om 3,5 stilling. Kostnadene dekkes av økte inntekter fra refusjon fra andre kommuner og fylkeskommuner. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Det er nå ønskelig at det også formelt opprettes et tilbud til denne elevgruppen ved SMIskolen. Det foreslås derfor at det opprettes en avdeling ved SMI-skolen for elever i videregående skoles alder. Opprettelsen av tilbudet vil være avhengig av at SMI-skolen får lokaler som gjør at en fysisk har plass til denne undervisningen og lærerne som skal undervise der.

51 Hovedmålsettingen skal fremdeles være at elevene har et tilbud i en ordinær videregående skole. Men de som i perioder har bruk for det, skal kunne få undervisning av SMI-skolen. Det antas at behovet vil ligge i størrelsesorden elever. Dette forutsetter opprettelse av tre nye stillingshjemler for lærere. Tilbudet ved SMI-skolen vil først og fremst omfatte undervisning i fellesfag. En kan samarbeide med elevens hjemmeskole ved hjelp av digitale hjelpemidler og læringsplattform (Fronter/It s Learning, avhengig av hvilken fylkeskommune eleven kommer fra). Det er ikke mulig for SMI-skolen å bygge opp fagkompetanse i forhold til alle programfag i videregående skole. Eventuelle undervisningstilbud i programfagene må derfor gis i samarbeid med andre videregående skoler. De administrative oppgavene rundt elever fra sosiale og medisinske institusjoner er svært omfattende. Eksisterende elever og lærere skal følges opp i forhold til en utfordrende hverdag. Opplysninger om nyankomne elever skal hentes inn fra alle deler av landet, fra ulike instanser. Man skal i samarbeid med øvrige hjelpetiltak bestemme hva som er det beste skoletilbudet. Videre skal elevene kartlegges pedagogisk og følges opp juridisk i forhold til rettigheter. Det skal fattes enkeltvedtak om spesialundervisning og utarbeides individuelle opplæringsplaner. Dette er oppgaver som ikke kan overlates til kontorpersonale, da de må gjøres av en som har stor spesialpedagogisk kompetanse, i tilegg til myndighet. Det er derfor behov for at skolen tilføres økte ledelsesressurser. Skolens ønsker å ha to 50 % stillinger som fagledere, en for helse og en for barnevern. Dette innebærer en økning på 0,7 stilling til ledelse, fra 2,3 til 3,0. Samtidig anmoder skolen om at nåværende stilling som fagleder for helse, med stedfortrederfunksjon for rektor, omgjøres til assisterende rektor. 5. KONKLUSJON SMI-skolen ivaretar et meget vanskelig og viktig ansvarsområde for Aust-Agder fylkeskommune. Behovet for undervisningstilbud til elever ved sosiale og medisinske institusjoner har økt sterk de senere årene. Stadig flere av disse elevene kommer fra andre kommuner/fylkeskommuner. Dette har medført økte refusjonsinntekter, slik at Aust-Agder fylkeskommunes utgifter til SMI-skolen ikke har økt tilsvarende. Man regner med at kostnadene ved opprettelse av en avdeling for elever i videregående skoles alder også vil kunne dekkes innenfor SMI-skolens budsjettrammer. Fylkesrådmannen vil derfor anbefale fylkesutvalget å fatte følgende vedtak: 1. Det opprettes en avdeling ved SMI-skolen for elever i videregående skoles alder, fra 1. august Det opprettes 3 nye stillingshjemler for lærere ved SMI-skolen. 3. SMI-skolen tilføres 70 % stillingsøkning til ledelse.

52 6. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken for hovedsamarbeidsutvalget med slikt forslag til vedtak: Hovedsamarbeidsutvalget har ingen merknader til at det fra opprettes 3 nye stillingshjemler for lærere og 70 % stillingsøkning til ledelse ved SMI-skolen. Fylkesrådmannen fremmer saken for administrasjonsutvalget med slikt forslag til vedtak: Administrasjonsutvalget har ingen merknader til at det fra opprettes 3 nye stillingshjemler for lærere og 70 % stillingsøkning til ledelse ved SMI-skolen.

53 Dato: Arkivref: / /2011 / A42 Saksframlegg Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato 11/24 Yrkesopplæringsnemnda /28 Fylkestinget PLAN FOR OPPLÆRING INNENFOR KRIMINALOMSORGEN FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen vedtas. 2. Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal utrede muligheten for få i gang en oppfølgingsklasse for tidligere innsatte i Aust-Agder. Arbeidsgruppas utredning legges fram til politisk behandling våren 2012.

54 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen legger fram en plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Aust-Agder, i perioden Planen gir føringer for de overordnede linjer, mål og strategier, i tillegg til konkrete tiltak innenfor en rekke satsningsområder. Planens innhold er i tråd med Opplæringsloven og Lov om gjennomføring av straff. I tillegg er det tatt hensyns til nasjonale og internasjonale styringsdokumenter innenfor utdanningssektoren og kriminalomsorgen. Det er også lagt stor vekt på lokale samfunnsmessige utfordringer for Aust-Agder og lokale plandokumenter som Regionplan Agder 2020 med fokus på levekårsproblematikken i Aust- Agder. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Aust-Agder fylkeskommune leverer kompetansetjenester til kriminalomsorgen ved at en påtar seg ansvaret for å levere utdanningstilbud på videregående skoles nivå til innsatte i fengslene i fylket. Mange innsatte har manglende formell kompetanse, enten ved at de aldri har påbegynt for eksempel videregående opplæring eller at de har en avbrudd skolekarriere. Hovedmålsettingen for undervisning i fengslene er identisk med all annen videregående opplæring nemlig at opplæringen skal bidra til dannelse, sosial mestring og kunnskap. Dette er hovedtrekkene i den kompetanse og de ferdigheter som muliggjør at en kan bidra positivt til arbeidsliv, videre utdanning og å delta i samfunnslivet for øvrig. Det utføres i dag en omfattende opplæring i fengslene. Til Arendal fengsel med lokalitet i Arendal er det knyttet 6 årsverk, fordelt på 7 lærere til undervisningen. I Arendal fengsel, Evje avdeling, er det tilknyttet 2 årsverk fordelt på fire lærere. Fengselsundervisningen gjennomføres innenfor økonomiske rammer som tildeles via Fylkesmannen i Hordaland. Bakgrunnen for fylkesvise planer om opplæring i kriminalomsorgen ligger i regjeringens Stortingsproposisjon nr. 1, , hvor det heter at: Fylkeskommunene er bedt om i samarbeid med blant annet fengselsledelse og andre samarbeidspartnere å lage en samlet plan for opplæringen i hvert fylke. Utdanningsdirektoratet har det overordnede ansvar for oppfølging av opplæringen innen Kriminalomsorgen. Fylkesmannen i Hordaland er delegert ansvar for tilskuddsforvaltning og kontroll av midlene. I tildelingsbrevet fra Fylkesmannen i Hordaland datert 19. november 2009, bes Aust-Agder fylkeskommune om å lage en fylkesplan for opplæring i Kriminalomsorgen. Arbeidet med en plan for fengselsundervisningen i Aust-Agder ble startet høsten Denne planen skal gjelde for årene Mandat og organisering av arbeidet med planen Planen skal avklare de overordnede linjer, rammer og strategier. Lovverk og andre sentrale styringsdokumenter, samt kriminalomsorgens strategidokumenter og satsingsområder, skal danne en plattform i planperioden. Planen skal også beskrive opplæringen slik den nå foregår. Videre skal den være konkret i forhold til satsingsområder, mål og tiltak i planperioden. Mandatet for den nedsatte arbeidsgruppa i Aust-Agder var: Arbeidsgruppa skal lage en plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Aust-Agder. Planen skal avklare de overordnede målsettinger og rammeforhold, samt være konkret i forhold til satsningsområder og tiltak i planperioden. Planen skal bygge på aktuelle lovverk og de føringer som kommer fram i sentrale styringsdokumenter.

55 Planforslaget er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av: Thor Brekke, fengselsleder, Arendal fengsel Bjørg Lindebø, rådgiver, kriminalomsorgen region Sør-Vest Terje Hansen, teamleder Blakstad videregående skole/arendal fengsel Trond Haugom, lærer og karriererådgiver Setesdal videregående skole, avdeling Hornnes og koordinator Arendal fengsel, Evje avdeling Øistein Evensen, rådgiver Nav Aust-Agder Geir Olav Andresen, lærer og karriererådgiver Karrieresenter Sør/Blakstad videregående skole Vigdis Baust Staurset, lærer og karriererådgiver, Arendal voksenopplæring (Arendal kommune) Bjørn Terje Stoveland, rådgiver, Arendal fengsel Trine Nilsen, rådgiver og koordinator voksenopplæring, Aust-Agder fylkeskommune har vært gruppas leder og sekretær. Arbeidsgruppa hadde sitt første møte 8. november, og har totalt hatt 4 møter. I tillegg ble det på møtene i arbeidsgruppa fordelt mye arbeid som ble gjort mellom møtene. Arbeidet ble sluttført i april Arbeidet har i hovedsak bestått av: Redegjørelse for aktuelle lover og regler og avtaler sentralt og i Aust-Agder. Kartlegging av det som gjøres av opplæring i fengslene i Aust-Agder Forslag til konkrete mål, satsningsområder og tiltak videre. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen starter med en gjennomgang av lovgrunnlag og plan- og styringsdokumenter. Deretter blir det gjort rede for status og hovedutfordringer. I kapittel 5 blir det foreslått 10 konkrete tiltak. (Det vises til side 19 og utover i planen.) Det legges opp til at en vil fortsette fengselsundervisningen i det omfanget som det gjøres på det nåværende tidspunkt, innenfor tildelte økonomiske rammer. Men det skal satses på å videreutvikle kvalitet og metoder. Det rettes spesiell fokus på å sikre gode overganger. Arbeidsgruppa foreslår i planen tiltak innen dette: karriereveiledning, realkompetansevurdering, dokumentasjon, tverrfaglig samarbeid, fokus på utenlandske innsatte, grunnleggende ferdigheter, økt fokus på yrkesfaglig opplæring, kulturtilbud og økt kobling mot karrieresentrene i forhold til aktivitetsplaner for innsatte. Arbeidsgruppa har ikke gjort konkrete økonomiske beregninger i forhold til de foreslåtte tiltakene. Dette var ikke med i arbeidsgruppas mandat, og har heller ikke har vært med i planer utarbeidet av andre fylkeskommuner. Fylkesmannen i Hordaland, som administrerer arbeidet med opplæring innenfor kriminalomsorgen, ønsker i størst mulig grad at planene lages etter samme mal. Tiltak 1 til og med tiltak 9 skal ikke medføre økte kostnader for fylkeskommunen. Tiltakene er i hovedsak kvalitetsforbedrende tiltak. Skulle det vise seg at noen av forslagene likevel vil medføre økte kostnader, må dette før tiltakene gjennomføres, tas med i de årlige søknadene om statlige midler.

56 Det tiende tiltaket er mer vidtrekkende enn de andre. Det er et forslag om å igangsette en oppfølgingsklasse. En oppfølgingsklasse er en klasse på ca. 8 elever, der de som har startet på opplæring i fengslet, kan fortsette sin utdanning. Det skal hjelpe de unge og voksne til å fungere i samfunnet, og helst få en utdanning som kan føre til jobb. Oppfølgingsklasser finnes i 8 andre fylker, bant annet i Vest-Agder og Telemark. Det foreslås at fylkesrådmannen nedsetter en arbeidsgruppe med oppstart høst 2011, som ser på muligheten til å få i gang en oppfølgingsklasse også i Aust-Agder. Når en slik utredning om oppfølgingsklasser er klar, må det søkes om egne statlige midler til dette formålet. Utredningen vil bli lagt fram til politisk behandling som egen sak. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen vurderer at planen er laget i tråd med gitte sentrale retningslinjer og i tråd med arbeidsgruppas mandat. Fylkesrådmannen tilrår fylkestinget å vedta Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen Det foreslås videre å nedsette en arbeidsgruppe som skal utrede muligheten for få i gang en oppfølgingsklasse i Aust-Agder. Arbeidet bør igangsettes høsten 2011, slik at abeidsgruppas utredning kan legges fram til politisk behandling våren TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken for yrkesopplæringsnemnda 27. mai med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning.

57 Dato: Arkivref: / /2011 / 614/A40/&01 Saksframlegg Saksbehandler: Bent Sørensen Saksnr. Utvalg Møtedato 11/29 Fylkestinget LEIEKONTRAKTER OPPLÆRINGSKONTORENE FOR LOKALER VED SAM EYDE VIDEREGÅENDE SKOLE. 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Vedlagte utkast til leiekontrakt godkjennes som basis for inngåelse av leiekontrakt med det enkelte opplæringskontor 2. Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå leiekontrakt med det enkelte opplæringskontor og foreta eventuelt nødvendige endringer i leiekontrakten.

58 2. SAMMENDRAG Det skal inngås leiekontrakt med de opplæringskontor som skal flytte inn på Sam Eyde videregående skole Fylkesrådmannen foreslår at vedlagte utkast til leiekontrakt brukes som basis for inngåelse av leiekontakt med det enkelte opplæringskontor. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Det bygges kontorer til opplæringskontorene på Sam Eyde videregående skole. Bakgrunnen for dette er et ønske om en samlokalisering med den største yrkesfaglige skolen i Aust-Agder. Opplæringskontorene vil ut fra dette få en tettere tilknytning til det videregående skoleverk. Fylkestinget fattet i sak 5/09 Bygging av ny videregående skole i Arendal forprosjekt følgende vedtak: Inkludert i arealene er det beregnet et samlet utleieareal til opplæringskontorene på 439 m 2. Det inngås langsiktig utleieavtale med opplæringskontorene i god tid forut for byggestart. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Det har vært vanskelig å få til en utleieavtale før en har kunnet regne seg fram til en fornuftig leie ut fra byggekostnadene. Arealene er blitt på 449 m 2 og omfatter kontorer, et møterom, et undervisningsrom, felles lagerom, kopirom, toalett og gangarealer. Fylkesrådmannen har utarbeidet en leiekontrakt ut fra følgende forutsetninger: Leieinntektene skal over en 30 års periode dekke marginalkostnadene som byggingen av det økte arealet medførte. Leiekontrakten inngås for 10 år med opsjon på år. I tillegg til leie inngår fellesutgifter til sentralbord/telefon, trådløst internett, lys og oppvarming, kopimaskin/skriver/skanner, vaktmestertjeneste, renhold av kontor- og fellesareal. Leien justeres med 100 % av konsumprisindeksen årlig. Det inngås leiekontrakt med hvert enkelt opplæringskontor. Arealet opplæringskontorene skal disponere utgjør 449 m 2. Alle de 16 kontorene har et nettoareal på ca. 10 m 2 og ved leie av et kontor utgjør leiearealet 28,1 m 2 inkludert fellesarealer. Beregning av husleien tar utgangspunkt i en byggekostnad på kroner pr. m 2. Med en 30 års nedbetaling med 5 % gjennomsnittrente vil brutto m 2 pris være kroner pr. år. I tillegg kommer fellesutgifter med 602 kroner pr. brutto m 2 pr år.

59 Total leiepris pr. m 2 blir ut fra dette 1899 kroner. Årlige leieutgifter vil ut fra ovenstående bli kroner per kontor. Noen opplæringskontor skal leie et kontor mens andre skal leie flere kontorer. Det vises til vedlagte forslag til leiekontrakt. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår ut fra ovenstående at fylkestinget godkjenner vedlaget utkast til leiekontrakt og gir fylkesrådmannen fullmakt til å inngå leiekontrakt med det enkelte opplæringskontor og til å foreta eventuelt nødvendige endringer i leiekontrakten. Vedlegg: Utkast til leiekontrakt for opplæringskontorene.

60

61

62

63

64 Dato: Arkivref: / /2011 / 151/Q12 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato 11/30 Fylkestinget FORSLAG TIL RIKSVEGBUDSJETT UTTALELSE. 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Det må sikres planleggingsmidler til E18 Arendal Tvedestrand slik at prosjektet kan få frem godkjente planer og komme med i NTP Det må sikres midler til fullfinansiering av midtdeler til prosjektet E18 fra Temse Bie Frivoll. 3. Avsatte midler til utbedring av tunnelene på Vinterkjær må benyttes til tiltak som ikke berøres av en kommende kryssutbedring. 4. Det må sikres midler til parsellen rv 9 Krokå Langeid innenfor begge budsjettrammene. 5. Statens vegvesen er fylkeskommunens fagetat for fylkesvegene og må få økte ressurser slik at en i bedre grad kan støtte opp under fylkeskommunens behov og være med å utvikle vegnettet innenfor rammen av sams vegadministrasjon.

65 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Statens vegvesen har utarbeidet forslag til riksvegbudsjett for Etter at fylkeskommunene overtok deler av vegnettet fra 2010 omfatter budsjettet kun midler til E18, rv 9 og rv 41 i Aust-Agder i tillegg til midler for å dekke de tjenestene som inngår i sams vegadministrasjon. Budsjettforslaget er utformet i tråd med hovedprioriteringene som ble gjort i forbindelse med handlingsprogrammet. Det er lagt tilgrunn to alternative økonomiske rammer. Ett alternativ bygger på rammene i vedtatt budsjett for 2011 (videreført ramme), og ett alternativ bygger på en forutsetning om at NTP skal gjennomføres ved en gradvis opptrapping av de økonomiske rammene (opptrappingsramme). Fylkestinget vil kunne gi innspill til prioriteringene som er foreslått for begge alternativene. 2.1 Tidligere vedtak og andre føringer Fylkestinget gav uttalelse til handlingsprogrammet for i sak 21/2009 og gjorde følgende vedtak: 1. Fylkestinget ser det som svært positivt at de økonomiske rammene både til investeringer og drift/vedlikehold er økt i forhold til inneværende planperiode. De økonomiske rammene til drift/vedlikehold må justeres for reell prisstigning. 2. I handlingsprogrammet må det avsettes midler slik at ny E18 Tvedestrand Arendal kan fullføres i løpet av planperioden. 3. Det må avsettes nok planleggingsmidler og planleggingsressurser til prosjektet Tvedestrand Arendal slik at målsettingen om anleggsstart i 2014 kan realiseres. 4. E18 Vinterkjærkrysset må bygges ut i samsvar med godkjent reguleringsplan i løpet av i stedet for planlagte utbedringstiltak på tunnelene. 5. Ny gang- og sykkelveg på strekningen Skålandsvegen Våje prioriteres foran foreslått gang- og sykkelveg Kaldvell hvor E18 legges om høsten De økonomiske rammene må økes slik at begge prosjektene kan bygges i planperioden. 6. For å sikre videre utbygging av rv 9 etter at strekningen Tveit Langeid er bygd, må det inngås forpliktende avtaler mellom fylkeskommunen, de berørte kommunene og staten. Vedtatte bidrag til videre utbygging fra konsesjonskraft må utløse vesentlige statlige midler. 7. Det er uheldig at det ikke er foreslått investeringsmidler til videre utvikling av rv 41. Frem til neste rullering av NTP må det gjennomføres behovsanalyser som avklarer investeringsbehovene. 2.2 Problemstillinger og faglige merknader Riksvegnettet preges av betydelig forfall og det er store investeringsbehov. Basert på beregningsmodeller forventer Statens vegvesen at en med det foreslåtte budsjettforslaget vil stanse veksten i forfallet. Det vil imidlertid være langt igjen til en har tatt igjen forfallet. Innen drift/vedlikehold er det store utfordringer. Det har vært en stor kostnadsøkning knyttet til nye driftskontrakter, generell trafikkvekst medfører økte kostnader, drift av nye veganlegg og økte kostnader til asfalt bidrar til kostnadsøkninger utover det som er forutsatt i NTP 2010-

66 2019. Situasjonen i Aust-Agder følger den generelle utviklingen, og en har derfor de samme utfordringene her som ellers i landet. På investeringssiden preges budsjettet av at det ikke startes opp noen store prosjekter i Rammene som skal brukes i Aust-Agder er derfor ikke store sett i forhold til de samlede budsjettrammene. Det er allikevel viktige investeringer som er foreslått og som det er viktig at kommer i gang. I tillegg til enkeltprosjekt er det satt av noen midler fra de ulike programområdene til trafikksikkerhet, miljø, gang- og sykkelveg og planlegging. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Faglige merknader E18 midtdeler Temse Bie Frivoll. Et prosjekt som det er svært viktig at blir gjennomført er midtdeler på E18 Temse Bie Frivoll i Grimstad. Her har det skjedd mange alvorlige trafikkulykker den senere tid. I budsjettet er det foreslått avsatt 50 mill kroner til prosjektet. Dette vil ikke dekke kostnadene for hele strekningen. Prosjektet må fullfinansieres i 2012 slik at hele strekningen får midtdeler. En fullføring i løpet av 2012 vil være i samsvar med de signalene som er kommet fra statsråden i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett Finansieringen må følges opp i budsjettet for 2012 uavhengig av økonomisk ramme. E18 Vinterkjærtunnelene Det er satt av 10 mill kroner til sikring av tunnelene ved Vinterkjær. Det forventes at en nå klarer å få finansiert et nytt Vinterkjærkryss tidlig i neste NTP-periode. I samsvar med budsjettinnspill som fylkestinget gjorde i 2010 (Ft 27/2010) bør de avsatte midlene kun brukes i den tunnelen som ikke berøres i forbindelse med en kryssombygging. Rv 9 Krokå Langeid Det pågår arbeid på parsellen Tveit Krokå. Det er ønskelig å fortsette utbyggingen med parsellen Krokå Langeid snarest mulig. I den forbindelse har det vært flere møter med vegdirektoratet for å prøve å komme frem til en mulig finansieringsløsning. I budsjettforslaget er det foreslått avsatt 30 mill kroner til Krokå Langeid i opptrappingsrammen forutsatt at det blir enighet om et opplegg for fullfinansiering av prosjektet. I handlingsprogrammet har en forutsatt at det skal brukes 30 mill kroner fra bompengeprosjektet til denne parsellen. I flere møter har en tatt dette opp med vegdirektoratet og dokumentert at det ikke er mulig å finansiere så mye innenfor vedtatt bompengeperiode. Inntjeningen i bomstasjonen er for dårlig i forhold til det. Det har imidlertid vært drøftet alternative løsninger for forskuttering. Fylkesrådmannen mener det må legges opp til å videreføre denne dialogen med sikte på å få finansiert parsellen. En viktig forutsetning er imidlertid at parsellen sikres finansiering i begge budsjettrammene for Det jobbes aktivt frem til revisjon av NTP med å avklare finansiering av videre utbygging av rv 9. De avsatte konsesjonskraftmidlene skal brukes som lokalt bidrag for å sikre en samlet utbygging. Det er behov for å avklare plansituasjonen på de kommende parsellene, og det må derfor avsettes planleggingsmidler til rv 9 i budsjettet for Veg- og trafikkforvaltning Statens vegvesen har ansvar for sams vegadministrasjon for riks- og fylkesveger. Det settes av midler til dette gjennom budsjettet. Det er omfattende forvaltningsoppgaver som ligger innenfor disse oppgavene. Fra fylkeskommunen har en klare forventninger til leveranse av tjenestene som ligger innenfor sams vegadministrasjon. Skal en få en god oppfølging av fylkesvegene må det settes av økte ressurser til fylkesavdelingen til disse oppgavene. Det er allerede mange planoppgaver både innenfor drift/vedlikehold og investeringer som er utsatt

67 på grunn av manglende kapasitet. Fylkeskommunen har lagt opp til at Statens vegvesen skal være fylkeskommunens fagetat og ønsker i minst mulig grad å bruke ressurser på å bygge opp parallellkompetanse i egen organisasjon. 4.2 Alternative løsninger med konsekvenser Utvidelse av Aust-Agderpakken på E18 har det vært jobbet med over tid. Fylkestinget behandlet saken sist i ekstra fylkesting i august Regjeringen har nå lagt frem forslag til proposisjon som omhandler utvidelsen. I forslaget er det foreslått å avsette inntil 50 mill kroner til planlegging av E18 Arendal Tvedestrand. I tillegg er det foreslått avsatt 40 mill kroner til gang- og sykkelveg langs E18 fra Tvedestrand gr Lillevåje og 100 mill kroner til gang- og sykkelveg langs fv 402 fra Storemyr til Birkeland. Midlene som vil bli stilt til disposisjon fra bompengepakka dersom dette blir vedtatt av Stortinget, skal være et supplement for å forsere tiltakene. Det forventes at det også settes av statlige planleggingsmidler. 5. KONKLUSJON I budsjettforslaget for 2012 er det satt av midler til flere viktige prosjekt i Aust-Agder. Fylkesrådmannen vil imidlertid anbefale at fylkestinget kommer med klare prioriteringer og forventninger, og vil anbefale at budsjettet presiseres på følgende områder: Det må sikres planleggingsmidler til E18 Arendal Tvedestrand slik at prosjektet kan få frem godkjente planer og komme med i NTP Det må sikres midler til fullfinansiering av midtdeler til prosjektet E18 fra Temse Bie Frivoll. Avsatte midler til utbedring av tunnelene på Vinterkjær må benyttes til tiltak som ikke berøres av en kommende kryssutbedring. Det må sikres midler til parsellen rv 9 Krokå Langeid innenfor begge budsjettrammene. Statens vegvesen er fylkeskommunens fagetat for fylkesvegene og må få økte ressurser slik at en i bedre grad kan støtte opp under fylkeskommunens behov og være med å utvikle vegnettet innenfor rammen av sams vegadministrasjon. Vedlegg: Forslag til riksvegbudsjett 2012.

68 statsbudsjettet 2012 Statens vegvesens budsjettforslag Til fylkeskommunal uttalelse 15. april 2011

69

70 Innhold 1. Innledning 5 Hovedutfordringer og prioriteringer 5 2. Økonomiske planleggingsrammer 7 3. Virkninger av budsjettforslaget 8 Framkommelighet 8 Trafikksikkerhet 9 Miljø 11 Universell utforming Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m 13 Trafikant og kjøretøy 13 Hovedutfordringer og prioriteringer 13 Trafikksikkerhetsrettede trafikant- og kjøretøytiltak 13 Tilsyn med kjøreskoler og verksteder med mer 15 Tjenester og øvrig forvaltningsoppgaver 15 Drift og vedlikehold av riksvegnettet 15 Hovedutfordringer 16 Prioriteringer 16 Veg- og trafikkforvaltning 17 Drift av riksveger 17 Vedlikehold av riksveger Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter Post 30 Riksveginvesteringer Post 31 Rassikring Post 35 Vegutbygging i Bjørvika Post 36 E16 over Filefjell Post 37 E6 vest for Alta Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester Forskning og utvikling Rutevise omtaler av investeringer i riksvegnettet 27 Vedlegg 41

71

72 1. Innledning Statens vegvesen har utarbeidet et foreløpig budsjettforslag for 2012 som grunnlag for Statens vegvesens innspill til Prop 1 S ( ). Det er lagt til grunn to alternative økonomiske rammer for dette forberedende arbeidet; ett alternativ som bygger på rammene i vedtatt statsbudsjett for 2011 (videreført ramme) og ett alternativ som bygger på en forutsetning om at NTP skal gjennomføres ved en gradvis opptrapping av de økonomiske rammene (opptrappingsramme). Fylkeskommunene gis med dette mulighet til å komme med uttalelser til Statens vegvesens budsjettforslag for riksvegnettet slik det foreligger nå. Frist for å komme med uttalelser er 24. juni Hovedutfordringer og prioriteringer Hovedutfordringene og hovedmålene for er beskrevet i St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan , heretter NTP Utfordringene som er beskrevet i meldingen er blitt forsterket som følge av en vesentlig større kostnadsvekst for drift i forhold til det man var kjent med da NTP ble utarbeidet. For å ivareta trafikksikkerheten og framkommeligheten er det nødvendig å sette av mer midler enn tidligere forutsatt til drift. Statens vegvesen legger til grunn samme utgifter og oppgaver til sams vegadministrasjon i 2012 som året før. Riksvegnettet preges av et betydelig forfall, men basert på dagens beregningsmodeller forventer Statens vegvesen at vedtatt budsjett for 2011 og forslaget for 2012 vil stanse veksten i forfallet. For investeringspostene vil videreført ramme innebære at en betydelig andel av rammen må benyttes til å sikre rasjonell gjennomføring av igangsatte prosjekter. I tillegg har Statens vegvesen lagt opp til en videreføring av bevilgningsnivået for 2011 til programområdene. Programområdene er målrettede investeringstiltak på områdene mindre utbedringer, gangog sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, miljø- og servicetiltak, kollektivtrafikktiltak og universell utforming. I tillegg omfatter programområdene midler til planlegging og grunnerverv. Innenfor programområdene er mindre utbedringer, trafikksikkerhetstiltak samt planlegging prioritert høyest i Et høyt nivå på bevilgninger til planlegging er nødvendig for å sikre nødvendig framdrift i planleggingen av prosjekter prioritert i NTP Bevilgningsnivået til rassikring foreslås videreført. Dette innebærer at regjeringens forutsetning om at det skal settes av 1 mrd kr per år til rassikring blir fulgt opp. Innenfor opptrappingsrammen for oppfølging av NTP foreslår Statens vegvesen at rammeøkningen i sin helhet skal benyttes til investeringer. Dette vil gi rom for å starte opp 5 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

73 flere større, nye prosjekter i I tillegg vil det kunne avsettes mer midler til programområdene. Oppgavene knyttet til trafikant og kjøretøy er økende. Dette skyldes blant annet vekst i befolkningen og bilparken, og at det er en stor grad av internasjonalisering av området som bl.a. innebærer krav om implementering av EU-regelverk. Samtidig har Statens vegvesen som mål å øke trafikksikkerhetsinnsatsen. Hovedutfordringen innenfor trafikant- og kjøretøy-området er derfor å få til en mer effektiv utnyttelse av ressursene for å kunne styrke trafikksikkerhetsarbeidet samtidig som tjenestetilbudet ikke blir svekket. 6 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

74 2. Økonomiske planleggingsrammer Videreført ramme Videreført ramme tilsvarer samme totale statlige rammenivå til Statens vegvesen som i vedtatt statsbudsjett for Tabellen under viser vårt foreløpige forslag til fordeling av en slik totalramme for Kap Post NTP-ramme årlig gjennomsnitt Bevilgning 2011 Mill kr Videreført ramme Forslag 2012 Oppfølging etter tre år (pst.) Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold 6 949, ,4 7598,6 77,9 Post 29 Vederlag OPS-prosjekter 461,8 453,9 434,0 73,1 Post 30 Rikveginvesteringer 6 194, ,9 5007,1 65,2 Post 31 Rassikring (riksveg) 536,9 536,9 531,0 70,2 Post 36 E16 over Filefjell 275,8 122,8 245,0 45,8 Post 37 E6 vest for Alta 185,6 112,5 360,0 84,8 Post 72 Kjøp av ferjetjenester 463,4 460,2 491,9 76,2 Sum , , ,6 71,7 I tillegg foreslås 50 mill kr til post 35 Vegutbygging i Bjørvika i Det er vedtatt opprettet et tilsyn med veginfrastrukturen i løpet av første halvår 2012 med 5-10 ansatte. Oppstarts- og driftskostnadene vil bli belastet post 23. Opptrappingsramme for oppfølging av NTP Opptrappingsrammen tilsvarer en samlet statlig ramme til Statens vegvesen som er 1 mrd. kr høyere enn rammen for Dette vil øke oppfølgingsgraden i forhold til NTP-rammen for fireårsperioden fra 71,7 pst. til 73,4 pst. etter tre år. Statens vegvesen foreslår at en slik rammeøkning fordeles med 960 mill. kr til post 30 Riksveginvesteringer og 40 mill. kr til post 31 Rassikring. Forslaget innebærer at rammen til post 30 økes til 5 967,1 mill. kr. Dette vil innebære at oppfølgingsgraden i forhold til NTP-rammen øker fra 65,2 pst. til 69,1 pst. etter tre år. Rammen til post 31 økes til 571 mill. kr. Dette vil innebære at oppfølgingsgraden i forhold til NTP-rammen øker fra 70,2 pst. til 72,0 pst. etter tre år. 7 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

75 3. Virkninger av budsjettforslaget I det etterfølgende omtales virkningene av budsjettforslaget på sentrale måleindikatorer. Som det framgår av omtalen, vil virkningene av opptrappingsrammen avvike lite fra videreført ramme. Dette skyldes at en stor del av rammeøkningen foreslås benyttet til anleggstart eller forberedelser til anleggsstart på nye store prosjekter. Dette vil ikke ha effekt på målene, da prosjektene ikke ferdigstilles i Framkommelighet Hovedmålet for framkommelighet er: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Tabell 3.1 Indikatorer for infrastrukturstandard, handlingsprogram og forslag 2012 for framkommelighet Mål handlingsprogram Videreført ramme Virkninger 2012 Oppfyllingsgrad ift HP etter 3 år (%) Opptrappingsramme Virkninger 2012 Oppfyllingsgrad ift HP etter 3 år (%) Antall km vegnett som får gul 125,2 5,3 36 % 6,5 37 % midtstripe Antall km utbygd firefelts veg 53,6 9,5 85 % 9,5 85 % med fysisk atskilte kjørebaner åpnet for trafikk Antall rasutsatte strekninger/ % 2 39 % punkt som er utbedret Antall km vegnett tilrettelagt 225,7 27,5 54 % 35,8 58 % for gående og syklende Antall km nye kollektivfelt 8,6 1,2 50 % 1,2 50 % Statens vegvesen har lagt til grunn at det i fireårsperioden ( ) skal utbedres 125 km vegnett slik at bredden blir tilstrekkelig til at gul midtstripe kan etableres. Med de to rammenivåene vil henholdsvis 5,3 og 6,5 km riksveg kunne etableres med gul midtstripe i I Statens vegvesens handlingsprogram er det forutsatt at det skal etableres gul midtstripe på til sammen 14,5 km vegnett i Avviket skyldes blant annet at virkninger knyttet til delstrekninger innenfor Vossapakken, totalt om lag 6 km veg etablert med gul midtlinje, åpnes for trafikk i 2011, mot 2012 som forutsatt i handlingsprogrammet. 8 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

76 I handlingsprogrammet er det lagt til grunn at det skal bygges 54 km firefelts veg med fysisk skille mellom kjøreretningene. I 2012 er det planlagt at om lag 10 km firefelts veg blir åpnet for trafikk. Dette gir en oppfølgingsgrad på om lag 85 pst av målsettingen for perioden. I fireårsperioden er det lagt til grunn at til sammen 54 rasutsatte strekninger/punkt vil bli utbedret. Budsjettforslaget for 2012 innebærer at 2 rasutsatte strekninger/punkt vil bli utbedret, hvilket gir en oppfølging av handlingsprogrammet for perioden etter 3 år på om lag 39 pst. I Statens vegvesens handlingsprogram er det forutsatt at 5 rasutsatte punkt skal elimineres i Avviket skyldes at virkninger knyttet til strekningen rv 13 Skjervet innenfor Vossapakken, som elimineres 3 rasutsatte punkt, åpnes for trafikk i 2011, mot 2012 som forutsatt i handlingsprogrammet. I handlingsprogrammet er det lagt til grunn at til sammen 226 km vegnett skal bli tilrettelagt for gående og syklende. Med de to rammenivåene vil henholdsvis om lag 28 km og 33 km vegnett bli tilrettelagt for gående og syklende. I fireårsperioden er det lagt til grunn at det skal etableres kollektivfelt på 9 km vegnett. Budsjettforslaget for 2012 innebærer at det vil bli etablert 1,2 km. Trafikksikkerhet Hovedmålet for trafikksikkerhet er: Transportpolitikken skal bygges på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Statens vegvesen har i samarbeid med Trygg Trafikk, politiet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet utarbeidet en nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg for Planen gir en samlet framstilling av hvordan de ulike nasjonale aktørene skal bidra i trafikksikkerhetsarbeidet. I tillegg er det gitt en kortfattet oppsummering av innsatsen som er lagt til grunn i de fylkesvise handlingsprogrammene for fylkesvegnettet. I handlingsprogrammet er det lagt til grunn at Statens vegvesens innsats vil bidra med en reduksjon i antall drepte og hardt skadde pr år på til sammen 55. Ved en videreføring av budsjettrammen fra 2011 til 2012 er det beregnet at Statens vegvesens bidrag til reduksjon i antall drepte og hardt skadde vil være på om lag 10. Dette gir en oppfølging av målene satt i handlingsprogrammet for på om lag 72 pst. Ut fra at en økning i rammen primært vil bli nyttet til å starte opp nye prosjekter som ikke vil bli fullført i 2012, vil rammeøkningen ikke føre til ytterligere reduksjon av betydning med hensyn til antall drepte og hardt skadde. 9 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

77 Møteulykker utgjør om lag 35 pst. av alle dødsulykkene. I NTP er det derfor lagt til grunn at tiltak som bidrar til å redusere antall møteulykker skal prioriteres høyt, og denne satsingen vil bli fulgt opp spesielt. De viktigste tiltakene for å oppnå færre møteulykker er bygging av firefelts veger, bygging av midtrekkverk på to- og trefelts veger og etablering av forsterket midtoppmerking. I tillegg blir det lagt vekt på tiltak knyttet til utforkjøringsulykker. Tabell 3.2 Indikatorer for infrastrukturstandard, handlingsprogram og forslag 2012 for trafikksikkerhet Antall km midtrekkverk bygd på to- og trefeltsveger Antall km vegnett der det er etablert forsterket midtoppmerking Mål handlingsprogram Videreført ramme Virkninger 2012 Oppfyllingsgrad ift HP etter 3 år (%) Opptrappingsramme Virkninger 2012 Oppfyllingsgrad ift HP etter 3 år (%) 93 17,1 78 % 17,1 78 % 182,5 25,1 120 % 25,1 120 % I perioden er det fastsatt et mål om at det skal etableres midtrekkverk på til sammen 93 km to- og trefeltsveger. Budsjettforslaget innebærer at det i 2012 kan etableres midtrekkverk på om lag 17 km to- og trefeltsveger, hvilket innebærer en oppfølging på om lag 78 pst i forhold til de mål som er satt for fireårsperioden. I handlingsprogrammet er det, som nevnt foran, lagt til grunn at det skal bygges 54 km firefelts veg med fysisk skille. I 2012 er det ventet at om lag 10 km firefelts veg blir åpnet for trafikk. I fireårsperioden er det forutsatt anlagt forsterket midtoppmerking på til sammen 183 km av riksvegnettet. Budsjettforslaget innebærer at det vil bli etablert midtoppmerking på til sammen om lag 25 km, hvilket gir en oppfølgingsprosent på om lag 120 pst. Dette skyldes i hovedsak at det ble etablert vesentlig mer forsterket midtoppmerking enn forutsatt i Forsterket midtoppmerking er et rimelig trafikksikkerhetstiltak på strekninger der vegbredden er tilstrekkelig til at det kan etableres uten forutgående breddeutvidelse. I handlingsprogrammet er det lagt til grunn at økt ressursinnsats til bilbeltekontroller, sammen med videreføring av kampanjen for økt bilbeltebruk og en forventet økning i andel av bilparken med bilbeltevarslere, skal gi økt bilbeltebruk. Resultatene fra 2010 viser at 90,6 pst. brukte bilbelte innenfor tettbygd strøk, mens 93,6 pst. brukte bilbelte utenfor tettbygd strøk. Målet er at bilbeltebruken innenfor tettbygd strøk skal øke jevnt til 92 pst. innen 2014, og utenfor tettbygd til 95 pst. 10 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

78 De senere årene har det vært en positiv utvikling i andel av tunge kjøretøy med godkjente bremser. Resultat fra 2010 viser at 84 pst. av kontrollerte tunge kjøretøy hadde godkjente bremser. Det er satt som mål at andelen skal øke jevnt til 90 pst. innen Dette skal oppnås gjennom økt ressursbruk til tungbilkontroller og ved at en økende andel av tungbilkontrollene skal innbefatte kontroll av bremser. I handlingsprogrammet er det satt som mål at overholdelsen av kjøre- og hviletidsbestemmelsene med hensyn til døgnhvil skal øke til 95 pst. innen 2014 og at overholdelse av bestemmelsene med hensyn til lengste daglige kjøretid skal øke til 97 pst. innen Miljø Hovedmålet er: Transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport og bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Det vil bli gjennomført støyskjermingstiltak på enkeltboliger for å løse problemet med overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdi. Tiltakene for å redusere problemene med lokal luftforurensning (NO 2 og PM 10 ) ihht forurensningsforskriften vil bli videreført, og nye tiltak vil bli vurdert. For å oppfylle vannforskriftens krav vil det bli gjennomført tiltak i henhold til de regionale vannforvaltningsplanene med tilhørende sektorvise tiltaksutredninger. Avrenning fra veger og utbedringer av kulverter vil bli gjennomført i henhold til de regionale vannforvaltningsplanene med tilhørende sektorvise tiltaksutredninger. Budsjettforslaget for 2012 innebærer at det vil bli gjennomført 39 utbedringer av registrerte konflikter mellom riksvegnettet og biologisk mangfold. Det er ingen veganlegg med nærføring til nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater eller prosjekter med negativ konsekvens for naturmiljøet som vil bli åpnet i Sju kulturminner går tapt eller får redusert kvalitet på grunn av veganlegg som åpner i Som konsekvens av veganlegg som åpner i 2012 vil 17 dekar dyrket jord gå tapt. 11 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

79 Universell utforming Hovedmålet er: Transportsystemet skal være universelt utformet. Universell utforming av transportsystemet har en stor samfunnsmessig betydning ved å gi mulighet for deltakelse på ulike samfunnsarenaer. Samfunnsøkonomiske analyser viser at tiltak for å øke graden av universell utforming i kollektivtransporten gir god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. All ny infrastruktur skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Etterfølgende tabell viser virkninger av de to budsjettrammene når det gjelder kollektivknutepunkter, holdeplasser og ferjer. Tabell 3.3 Indikatorer for infrastrukturstandard, handlingsprogram og forslag 2012 for universell utforming Antall kollektivknutepunkt langs riksvegnettet som er universelt utformet Antall holdeplasser for kollektivtransport på riksveg som er universelt utformet Antall ferjer i riksvegferjedriften som er universelt utformet Mål handlingsprogram Videreført ramme Virkninger 2012 Oppfyllingsgrad ift HP etter 3 år (%) Opptrappingsramme Virkninger 2012 Oppfyllingsgrad ift HP etter 3 år (%) % % % % % % 12 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

80 4. Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m Trafikant og kjøretøy Statens vegvesens trafikant- og kjøretøyrettede aktiviteter kan deles inn i tre hovedområder: Trafikksikkerhetsrettede trafikant- og kjøretøytiltak Tilsyn Tjenester og øvrige forvaltningsoppgaver Hovedutfordringer og prioriteringer Oppgavene innen trafikant- og kjøretøyområdet øker kontinuerlig som følge av vekst i befolkningen og bilparken. I tillegg kommer økt grad av internasjonale forpliktelser, blant annet implementering av EØS-regelverk, som også fører til ressursmessige utfordringer på trafikant- og kjøretøyområdet i Trafikksikkerhetsrettede trafikant- og kjøretøytiltak De fleste aktiviteter innenfor trafikant- og kjøretøyområdet bidrar direkte eller indirekte til økt trafikksikkerhet. «Trafikksikkerhetsrettede trafikant- og kjøretøytiltak» er aktiviteter der trafikksikkerhet er det eneste eller klart dominerende formålet, og hvor økt innsats vil gi viktige bidrag til nullvisjonen. I det etterfølgende gis det en redegjørelse for de viktigste tiltakene som Statens vegvesen planlegger å gjennomføre i 2012: Trafikksikkerhetskampanjer og informasjonstiltak Statens vegvesen vil videreføre strategien med å satse på et fåtall større trafikksikkerhetskampanjer med en varighet over flere år. Det er lagt vekt på at valgte tema skal være innenfor områder der en endring fra uønsket til ønsket atferd vil kunne gi betydelig reduksjon i antall drepte eller hardt skadde. Hovedinnsatsen i 2012 vil være å videreføre kampanjen innenfor temaet fart og fartsrelaterte ulykker. Det vil også satses på kampanje for økt bilbeltebruk. Andelen eldre bilførere vil øke betydelig i årene som kommer. Denne gruppen har behov for særskilte opplærings- og informasjonstiltak. 65+ kursene har vist seg å være et effektivt tiltak for å redusere risikoen for denne gruppen. Innsatsen videreføres derfor fra 2011 til Bilbeltekontroll Statens vegvesen vil videreføre den målrettede bilbeltekontrollen. Tiltak for økt bruk av bilbelte står sentralt i arbeidet for å redusere antall drepte eller hardt skadde i trafikken. Analyser gjort av dødsulykker på veg, viser at over 40 pst. av omkomne personer i bil i 13 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

81 perioden ikke brukte bilbelte. Det er derfor viktig at bilbeltekontrollene prioriteres og målrettes, gjennom i større grad å kontrollere til tider og steder der bilbeltebruken er lav. I 2009 var det under halvparten av de som ble drept i bil i aldersgruppa år som brukte bilbelte forskriftsmessig. Det er derfor viktig at kontrollene rettes mot særlige utsatte grupper, spesielt ungdommer, på kveldstid og i helgene. Mengdetrening Mengdetrening er en integrert del av føreropplæringen og har stor betydning for ulykkesrisikoen hos unge førere. For å øke mengdetreningen, ønsker Statens vegvesen å stimulere til et konstruktivt samarbeid mellom elev, trafikkskole og privat ledsager gjennom hele opplæringsperioden. Føreropplæring I 2005 ble det innført ny føreropplæring. I 2012 skal evalueringen av føreropplæringen avsluttes. Denne evalueringen antas å gi svar på i hvilken grad ordningen er implementert, om den har gitt ønsket effekt på de nye bilføreres holdninger/vurderinger og eventuelt hvilken effekt som opplæringen har hatt på trafikksikkerheten. Avhengig av resultatene i evalueringen, vil det eventuelt bli foreslått justeringer i føreropplæringen. Utekontroll av kjøretøy Arbeidet med å målrette utekontroll av kjøretøy skal videreføres i Målretting gir større trafikksikkerhet og er positivt for transportaktørene ved at man i utstrakt grad kontrollerer kjøretøy det er knyttet mest risiko til. For tunge kjøretøy er kontroll av bremser særlig viktig. Kontroll av bremser skal derfor prioriteres. Statens vegvesen prioriterer kontroll av vinterutrustning på tunge kjøretøy som ledd i vinterberedskapen, spesielt kontroll av dekk og kjetting, til tider og steder der problemene oppstår. Kjøre- og hviletidskontroller Norge er gjennom EØS-avtalen pålagt å gjennomføre et visst antall kontroller per år. Kontrollomfanget i 2012 videreføres fra 2011, og innebærer følgende: Samarbeid med andre om trafikksikkerhetstiltak Antall kontroller i 2012 På veg I bedrift Sum Statens vegvesen har som pådriver i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet et ansvar for formalisering og oppfølging av samarbeidet mellom de ulike partene. Viktige aktører er justismyndigheter, samferdselsmyndigheter, helsemyndigheter, kommunale- og fylkeskommunale aktører og interesseorganisasjoner. Det er etablert en rekke samarbeidsfora på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Dette arbeidet vil bli videreført i Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

82 Ulykkesgruppe/Ulykkesanalysegruppe Statens vegvesen startet i 2005 et arbeid med dybdeanalyser av samtlige dødsulykker. Dette for å få økt informasjon om årsakssammenhenger ved ulykker. Det er opprettet ulykkesanalysegrupper som samler inn data for alle dødsulykker. Materialet bearbeides av tverrfaglig sammensatte ulykkesanalysegrupper som utfører analyser og fremmer tilrådninger på bakgrunn av de funn som gjøres. Arbeidet har gitt viktig kunnskap om bakenforliggende årsaker til ulykkene. Økt kunnskap gir bedre grunnlag for å prioritere mellom ulike tiltak. Statens vegvesen vil videreføre arbeidet med ulykkesanalyser i Tilsyn med kjøreskoler og verksteder med mer Statens vegvesen fører tilsyn med kjøretøyverksteder, kontrollorganer, forhandlere som har tilgang til Statens vegvesens elektroniske system for registrering av kjøretøy (Autoreg) og trafikkskoler. Innsatsen rettes mot områder hvor det er risiko for at forholdene ikke er tilfredsstillende. Dette gjelder både ved valg av tilsynsobjekt og ved valg av tilsynstema. Statens vegvesen opplever en økning av ulike former for svindel og fusk innenfor trafikantog kjøretøyområdet, noe som stiller større krav til mer målrettet tilsyn. Tjenester og øvrig forvaltningsoppgaver Tjenestetilbud Statens vegvesen vil fortsette å arbeide systematisk for å løse utfordringene knyttet til periodevis lange ventetider for godkjenning av kjøretøy og avvikling av førerprøver. Særlig i sommermånedene er det stor etterspørsel fra publikum samtidig med ferieavvikling, noe som er utfordrende. Statens vegvesen har fokus på digitalt førstevalg, noe som innebærer en vridning mot blant annet flere selvbetjeningsløsninger. I tillegg har samfunnets forventninger om service og informasjon økt. Aktuelle tiltak vil blant annet være å sikre mer og bedre informasjon til publikum, forbedre datasystemene, vurdere flere selvbetjeningsløsninger, innføre mer effektive kontroller samt å se på måter for å få en mer effektiv saksbehandling. Drift og vedlikehold av riksvegnettet Statens vegvesens ansvar innen drift- og vedlikehold kan deles inn i tre hovedområder: Veg- og trafikkforvaltning som omfatter sams vegadministrasjon for riks- og fylkesvegnettet Drift som omfatter oppgaver og rutiner som er nødvendige for at riksvegen skal fungere godt for trafikantenes daglige bruk (det vil si oppgaver som for eksempel brøyting, strøing, trafikkstyring, vegoppmerking, oppretting av skilt og skjøtsel av grøntarealer) 15 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

83 Vedlikehold av riksvegnettet som innebærer tiltak for at den fysiske infrastrukturen blir tatt vare på i forhold til langsiktige mål for bruken av den (tiltak for å opprettholde standarden på vegdekker, grøfter, bruer, tunneler og tekniske anlegg/installasjoner i tråd med fastsatte kvalitetskrav) Hovedutfordringer Statens vegvesen har store utfordringer knyttet til drift og vedlikehold. Dette skyldes blant annet en kraftig kostnadsvekst for nye driftskontrakter. Disse utgiftene vil øke ytterligere ettersom nye kontrakter med høyere priser vil erstatte eldre kontrakter med lavere priser. I tillegg til kostnadsveksten i driftskontraktene, har større omfang av driftsoppgavene ført til ytterligere kostnadsøkninger. Disse skyldes økt trafikk, drift av nye veganlegg og døgnhvileplasser. Videre har prisen for asfaltering økt mer enn det som var lagt til grunn ved utarbeidelse av NTP Det er betydelige utfordringer knyttet til vedlikehold som følge av at riksvegnettet preges av et betydelig forfall. Basert på dagens beregningsmodeller vil budsjettet for 2011 stanse veksten i forfallet. Vinteren 2010/2011 har vært uvanlig kald og lang de fleste steder i Norge, noe som har ført til at telen har gått langt ned og man frykter mer omfattende skader på vegkropp og vegdekker enn normalt etter at teleløsningen er over. Det er for tidlig å fastslå skadeomfanget pr. i dag, men det gjøres kontinuerlige vurderinger frem mot sommeren. Prioriteringer Statens vegvesens prioriteringer av midler til drift og vedlikehold: 1. Driftsoppgaver som ivaretar trafikksikkerheten har høyest prioritet. Dette gjelder spesielt vinterdriften, der brøyting, salting og strøing er de viktigste oppgavene. Strekninger med mange og alvorlige ulykker vil bli fulgt opp spesielt. Videre prioriteres driftsoppgaver som har direkte konsekvenser for framkommeligheten. 2. Innen vedlikehold prioriteres tiltak slik: a. Rette opp skader som kan føre til at vegen blir akutt trafikkfarlig eller at framkommeligheten reduseres vesentlig b. Rette opp skader og slitasje som kan føre til konsekvenser for trafikksikkerhet og framkommelighet c. Rette opp skader som kan være starten på en akselererende skadeutvikling der tiltakskostnadene kan bli svært store dersom ingenting gjøres d. Gjennomføre tiltak som forlenger levetid og reduseres fremtidige vedlikeholdskostnader slik at nåverdi av vedlikeholdskostnader blir lavere Vedlikehold av tunneler og bruer vil bli høyt prioritert også i Statens vegvesen legger videre vekt på valg av miljøvennlige løsninger og løsninger som gir lavest mulig levetidskostnader innenfor de økonomiske rammene. Arbeidet med å gjennomføre drifts- og vedlikeholdsrettede strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner og sykkelveginspeksjoner foreslås videreført. 16 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

84 Veg- og trafikkforvaltning Statens vegvesen har ansvar for sams vegadministrasjon for riks- og fylkesveg. Forvaltning er en omfattende og viktig del av virksomheten for Statens vegvesen. Kostnadene vil i 2012 utgjøre om lag 1,3 mrd kroner. Dette er blant annet knyttet til følgende oppgaver: Byggherreoppgaver innenfor drift og vedlikehold. (Omfatter planlegging av tiltak, utarbeidelse av konkurransegrunnlag, innhenting og behandling av tilbud, kontraktsinngåelse, oppfølging og kontroll av entreprenørenes leveranser, ivareta byggherrens HMS-ansvar gjennom hele prosessen, overtakelsesforretning og oppfølging av garantiperioden) Vegtrafikksentralene overvåker og styrer trafikk på riks- og fylkesvegene, herunder variable skilt og om lag 430 tunneler. Videre har de oppsyn med kamera og systemer for hendelsesdetektering og svarer på nødtelefoner. Vegtrafikksentralene er også sentrale i den nasjonale vegmeldingstjenesten og registrerer hendelser, vær og føreforhold Innsamling og behandling av data o For å planlegge, forvalte, drifte og vedlikeholde riks- og fylkesvegnettet benyttes mange systemer, eksempelvis Nasjonal vegdatabank (NVDB). Det pågår kontinuerlig et omfattende arbeid med å holde vegnettsdata á jour, stedfesting av informasjon, samt utvikling av systemene o Innsamling av data fra faste installasjoner som trafikktellingsutstyr og vær-/ klimastasjoner noe som blant annet brukes som beslutningsstøtte for entreprenører slik at de kan iverksette de rette tiltakene i vinterdriften Automatisk trafikkontroll: Investering og drift av ATK-bokser og kameraer Forvaltning: Ivareta eieroppgavene for infrastruktur og grunn bl.a. ved å forvalte grunneiendommer og veg, bru, tunnel. Avgi uttalelser til andres planer etter Planog bygningsloven, behandle søknader (reklame, byggegrense, avkjørsel, dispensasjoner, omklassifisering av veg etc.) Trafikksikkerhet: Ulykkesanalysegrupper, ulykkesregistrering, trafikksikkerhetsinspeksjoner, skilt og oppmerking, arbeidsvarslingsplaner etc. Drift av riksveger Som en del av driften inngås det driftskontrakter. Disse omfatter hovedsakelig alle oppgaver som inngår i den daglige driften på riksveg, inklusive fortau og gang- og sykkelveger. Videre inngås det også elektrokontrakter og andre spesialkontrakter. Dette er kontrakter som i hovedsak benyttes til tunnelutstyr, vegbelysning og vegoppmerking. Driftskontraktene lyses ut hvert 5. år, dvs. at gjennomsnittlig 20 pst av driftskontraktene lyses ut årlig. Kontraktene som regnes som første generasjons kontrakter startet opp i årene De fleste av disse vil være erstattet av nye kontrakter i løpet av 2011, men det vil være noen få igjen som vil erstattes av nye i 2012 og 2013 (pga. opsjoner). Prisveksten angitt i det etterfølgende er i henhold til forrige utlysning, dvs. 5 år bak i tid. Kostnaden for nye driftskontrakter med helårsvirkning for årene har økt med hhv 41 pst., 44 pst. 17 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

85 og om lag 80 pst. Foreløpige analyser for driftskontraktene som gjelder fra høsten 2011 (med full virkning i 2012) viser at prisveksten for 2012-kontraktene ikke blir så stor som for 2011, men det er p.t. usikkert hvor stor den totale kostnadsøkningen til drift vil bli. Konkurransen om driftskontraktene har økt, og de nye kontraktene har endret på risikobalansen ved at entreprenørene bærer mindre risiko. Dette kan ha påvirket entreprenørenes tilbudspriser i gunstig retning. Dette betyr likevel ikke at sluttkostnadene blir mindre siden Staten og fylkeskommunene gjennom endret risikoprofil vil måtte dekke de tilleggsutgifter endringen kan medføre. I tillegg til økt kostnadsvekst for driftskontraktene, kommer økt behov som følge av trafikkvekst, nye veger og vegobjekter m.m. Vedlikehold av riksveger Riksvegnettet preges av et betydelig forfall. Forfallet øker sannsynligheten for at det oppstår akutte skader som må utbedres raskt, samt at det kan bli nødvendig med stengning av bruer og tunneler eller innføring av lasterestriksjoner, spesielt når det er teleløsning. Skadeutviklingen vil også føre til økte kostnader på sikt fordi reparasjonene vil bli mer omfattende jo lenger en venter med å utføre disse. Videre medfører forfallet høyere kostnader til drift, blant annet fordi spor og ujevnheter gjør det vanskeligere å brøyte. Vinteren 2010/2011 var preget av langvarig kulde de fleste steder i landet, og Statens vegvesen frykter omfattende skader på vegkropp og vegdekker som følge av teleproblematikk. 18 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

86 5. Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter Det foreslås bevilget 434 mill. kr til post 29 i I tillegg er det lagt til grunn 210 mill. kr i bompenger. Dette er i henhold til inngåtte avtaler med OPS-selskapene. Prosjektet Øysand Thamnshamn på E39 Klett Bårdshaug i Sør-Trøndelag ble åpnet for trafikk i For 2012 utgjør det kontraktfestede vederlaget 166 mill. kr, som finansieres med 86 mill. kr i statlige midler og 80 mill. kr i bompenger. Prosjektet Handeland Feda på E39 Lyngdal-Flekkefjord i Vest-Agder ble åpnet for trafikk i For 2012 utgjør det kontraktfestede vederlaget 153 mill. kr, som finansieres med statlige midler. Hele prosjektet på E18 Grimstad Kristiansand i Aust-Agder og Vest-Agder stod ferdig i For 2012 utgjør det kontraktfestede vederlaget 325 mill. kr, som finansieres med 195 mill. kr i statlige midler og 130 mill. kr i bompenger. 6. Post 30 Riksveginvesteringer Ved videreført ramme foreslås det bevilget 5 007,1 mill. kr til post 30 i Innenfor opptrappingsrammen foreslås rammen til post 30 økt med 960 mrd. kr, til 5 967,1 mill. kr. Ved videreført ramme er det lagt til grunn om lag mill. kr i ekstern finansiering, i all hovedsak bompenger. Ved økte statlige rammer forutsettes den eksterne finansieringen redusert til om lag mill. kr. Dette skyldes at deler av rammeøkningen foreslås benyttet til å øke den statlige andelen til igangsatte bompengeprosjekter, mot en tilsvarende reduksjon av bompengebidraget i Bompengeprosjekter skal vedtas av Stortinget. I Statens vegvesens handlingsprogram for perioden (2019) er lagt til grunn bompenger til forberedende arbeider/anleggstart på flere prosjekter som ennå ikke er vedtatt av Stortinget. I vårt foreløpige budsjettforslag for 2012 er det bare lagt til grunn bompengebidrag til prosjekter som allerede er vedtatt. Følgelig kan det bli mulig med anleggsstart på flere prosjekter enn det som foreløpig er lagt til grunn. For nærmere omtale av dette vises det til detaljerte beskrivelsen av foreslåtte prioriteringer innenfor de ulike riksvegrutene i kapittel Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

87 Tabell 6.1 viser den rutevise fordelingen av de økonomiske rammene som er lagt til grunn for post 30 i Tabell 6.1 Post 30 Riksveginvesteringer rutevis fordeling av økonomiske rammer i Statens vegvesens budsjettforslag for 2012 Mill kr Korridor/rute Videreført ramme Opptrappingsramme Statlige midler Annen finansiering Statlige midler Annen finansiering 1. Oslo Svinesund/Kornsjø E6 Riksgrensen/Svinesund Oslo med tilknytninger 80,5 93,2 116,5 93,2 2. Oslo Ørje/Magnor E18 Riksgrensen/Ørje - Oslo 160,0 163,4 256,2 163,4 Rv 2 Riksgrensen/Magnor Kløfta og rv 35 Jessheim 69,0 3,0 127,7 3,0 Hokksund med tilknytninger 3. Oslo Grenland Kristiansand Stavanger E18 Oslo Kristiansand og E39 Kristiansand Stavanger 700, ,4 769, ,4 med tilknytninger 4. Stavanger Bergen Ålesund Trondheim E39 Stavanger Bergen Ålesund med tilknytninger 719,6 26,0 795,1 26,0 E39 Ålesund Trondheim 75,0 115,0 92,0 115,0 Rv 9 Kristiansand Haukeligrend og rv 13/rv ,6 345,0 237,6 335,0 Jøsendal Voss Hella Sogndal 5. oslo Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø E134 Drammen Haugesund med tilknytninger 150,6 95,0 233,9 85,0 Rv 7 Hønefoss Brimnes og rv 52 Gol Borlaug 171,2 570,0 173,2 570,0 E16 Sandvika Bergen med tilknytninger 134,5 325,7 203,7 305,7 6. Oslo Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund E6 Oslo Trondheim med tilknytninger 1 015, , , ,2 Rv 3 Kolomoen Ulsberg med tilknytninger 144,0 148,7 Rv 15 Otta Måløy 121,1 140,7 E136 Dombås Ålesund med tilknytninger 43,3 67,3 Rv 70 Oppdal Kristiansund med tilknytninger 31,0 20,0 35,0 16,0 7. Trondheim Bodø med armer mot Sverige E6 Trondheim Fauske med tilknytninger 383,0 300,0 452,0 265,0 8. bodø Narvik Tromsø Kirkenes med armer til Lofoten og mot Sverige, Finland og Russland E6 Fauske Nordkjosbotn med tilknytninger 146,0 167,0 E6 Nordkjosbotn Kirkenes med tilknytninger 150,5 155,5 Sum rutefordelte midler 4 492, , , ,9 Ikke rutefordelte midler 514,5 514,5 Sum post , , , ,9 20 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

88 Tabell 6.2 viser fordelingen av de økonomiske rammene mellom store prosjekter og tiltak innenfor programområdene mindre utbedringer, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, miljø- og servicetiltak, kollektivtrafikktiltak og universell utforming, planlegging, grunnerverv samt ikke rutefordelte midler. Tabell 6.2 Post 30 Riksveginvesteringer fordeling av økonomiske rammer i Statens vegvesens budsjettforslag for 2012 på ulike tiltakstyper Korridor/rute Videreført ramme Opptrappingsramme Statlige midler Annen finansiering Oppfølg. HP etter 3 år (pst.) Statlige midler Annen finansiering Mill kr Oppfølg. HP etter 3 år (pst.) Store prosjekter 2 237, ,0 53, , ,0 56,4 Programområdene 2 254,7 257,9 85, ,7 257,9 91,8 Mindre utbedringer 556,9 20,0 95,1 583,8 20,0 97,0 Gang- og sykkelveger 263,6 99,7 65,9 346,4 99,7 74,3 Trafikksikkerhetstiltak 778,7 29,1 82,4 781,7 29,1 83,5 Miljø- og servicetiltak 100,0 29,4 62,2 160,7 29,4 76,5 Kollektivtrafikktiltak og 149,9 43,6 65,0 186,5 43,6 71,8 universell utforming Planlegging 377,1 36,1 119,7 573,1 36,1 140,3 Grunnerverv mm 28,5 114,3 28,5 114,3 Sum rutefordelte midler 4 492, ,9 62, , ,9 66,8 Ikke rutefordelte midler 514,5 108,1 514,5 108,1 Sum post , ,9 65, , ,9 69,1 Videreført ramme Rammen til post 30 er redusert med over 600 mill. kr i forhold til vedtatt budsjett Dette skyldes blant annet at rammene til post 36 E16 over Filefjell og post 37 E6 vest for Alta er økt for å sikre rasjonell anleggsdrift. I tillegg er post 23 økt på grunn av økte driftskostnader. Bindingene knyttet til oppfølging av allerede igangsatte eller vedtatte prosjekter er svært store. En vesentlig del av rammen må derfor benyttes til å sikre rasjonell anleggsdrift på igangsatte prosjekter, inkludert fullfinansiering av prosjekter åpnet før Videre er den sterke satsingen på ulike programområdetiltak i 2011 foreslått videreført. På bakgrunn av regjeringens nullvisjon for trafikksikkerhetsarbeidet, foreslår Statens vegvesen økte rammer til trafikksikkerhetstiltak i Videreført ramme gir også rom for økt satsing på mindre utbedringer, gang- og sykkelveger samt kollektivtrafikktiltak og universell utforming. Innenfor videreført ramme er det derfor ikke funnet rom for å prioritere statlige midler til oppstart av nye store prosjekter i Det vurderes likevel som aktuelt med oppstart av noen prosjekter som er forutsatt helt eller delvis bompengefinansiert. Dette er nærmere omtalt i kapittel Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

89 Opptrappingsramme Innenfor opptrappingsrammen er det funnet rom for statlige midler til flere nye prosjekter i 2012, i tråd med prioriteringene i Statens vegvesens handlingsprogram for perioden Dette vil gjøre det mulig med forberedende arbeider, eventuelt anleggstart på noen nye prosjekter i For flere igangsatte bompengeprosjekter er det foreslått økte statlige rammer i forhold til det som det er funnet rom for innenfor videreført ramme. Videre foreslås en ytterligere satsing på programområdene, særlig mindre utbedringer, gang- og sykkelveger, miljø- og servicetiltak og kollektivtiltak og universell utforming. I tillegg prioriteres planlegging, for å legge til rette for oppstart av nye prosjekter etter 2012 i tråd med prioriteringene i handlingsprogrammet. Prioriteringene er nærmere omtalt i kapittel Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

90 7. Post 31 Rassikring Ved videreført ramme foreslås det bevilget 531 mill. kr til post 31 i Innenfor opptrappingsrammen foreslås rammen til post 31 økt med 40 mill. kr, til 571 mill. kr. I tillegg er det lagt til grunn 125 mill. kr i ekstern finansiering (forskudd). Tabell 7.1 viser den rutevise fordelingen av den foreslåtte økonomiske rammen. Forslaget bygger på prioriteringene i Statens vegvesens handlingsprogram for perioden Innenfor de foreslåtte rammene er det lagt vekt på å sikre rasjonell anleggsdrift for igangsatte prosjekter. Rammene gir i liten grad rom for prioritering av statlige midler til nye prosjekter i Prioriteringene innenfor de ulike riksvegrutene er nærmere omtalt i kapittel 13. Tabell 7.1 Post 31 Rassikring rutevis fordeling av økonomiske rammer i Statens vegvesens budsjettforslag for 2012 Mill kr Korridor/rute Videreført ramme Opptrappingsramme Statlige midler Annen finansiering Statlige midler Annen finansiering 4. Stavanger Bergen Ålesund Trondheim E39 Stavanger Bergen Ålesund med tilknytninger 105,0 105,0 Rv 9 Kristiansand Haukeligrend og rv 13/rv 55 55,1 55,1 Jøsendal Voss Hella Sogndal 5. oslo Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø E134 Drammen Haugesund med tilknytninger 6,0 125,0 6,0 125,0 6. oslo Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund E136 Dombås Ålesund med tilknytninger 10,0 10,0 Rv 70 Oppdal Kristiansund med tilknytninger 224,0 264,0 7. Trondheim Bodø med armer mot Sverige E6 Trondheim Fauske med tilknytninger 11,0 11,0 E6 Fauske Nordkjosbotn med tilknytninger 120,0 120,0 Sum post ,1 125,0 571,1 125,0 23 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

91 8. Post 35 Vegutbygging i Bjørvika Det foreslås bevilget 50 mill. kr til post 35 i I tillegg er det lagt til grunn 290 mill. kr i bompenger. Første etappe av prosjektet som blant annet omfatter ny E18 i tunnel under Bjørvika og Bispevika i Oslo, ble åpnet for trafikk høsten I 2012 videreføres arbeidene på andre etappe, som omfatter nytt lokalvegsystem i området. For nærmere omtale vises det til kapittel Post 36 E16 over Filefjell Det foreslås bevilget 245 mill. kr til post 36 i Innenfor denne rammen videreføres prosjektet Smedalsosen Borlaug i Sogn og Fjordane. I tillegg prioriteres midler til planlegging av den videre utbyggingen av E16 over Filefjell. For nærmere omtale av prioriteringene vises det til kapittel Post 37 E6 vest for Alta Det foreslås bevilget 360 mill. kr til post 37 i I tillegg er det lagt til grunn 44 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen videreføres prosjektene Jansnes Halselv og Møllnes Kvenvik Hjemmeluft. I tillegg prioriteres midler til planlegging av den videre utbyggingen av E6 vest for Alta. For nærmere omtale av prioriteringene vises det til kapittel Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

92 11. Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester Statens vegvesen legger til grunn om lag samme rutetilbudet i 2012 som i Det endelige rutetilbudet for de samband som enda ikke har oppstart som anbudssamband vil imidlertid være avhengig av resultatet fra forhandlingene mellom Statens vegvesen og ferjeselskap for I 2012 vil sambandet Halsa-Kanestraum ha oppstart med anbudsdrift. Det vil i 2012 fremdeles være to riksvegferjesamband som er gjenstand for årlige forhandlinger. Sambandene over Vestfjorden, Bodø-Værøy-Røst-Moskenes og Bognes-Lødingen, er lyst ut på konkurranse med krav om gassdrevne ferjer. Sambandene vil starte opp med anbudsdrift fra Vinnende tilbyder i konkurransen om anbudsdrift av sambandet Bodø Værøy Røst Moskenes vil ha ferdigstilt en av sine nye gassferjer slik at den vil være tilgjengelig fra juni Dette vil medføre en forbedring av kapasitet i sambandet samt bedre reserveferjesituasjonen. Trafikkutviklingen i sambandet Mortavika-Arsvågen har vært vesentlig høyere enn forventet ved oppstart av anbudsperioden. Med bakgrunn i dette er det startet bygging av en ny gassferje til sambandet. Det er lagt til grunn at ferjen trer inn som en tredje ferje i sambandet Mortavika Arsvågen, samt at den skal kunne tjene som reserveferje ved Halhjem Sandvikvåg. Statens vegvesen forventer at ferjen skal være i drift i slutten av Ferjesambandet Moss-Horten er landets mest trafikkerte samband. Det ble i 2011 satt inn en fjerde ferje for å unngå kapasitetsproblemer i sambandet. Denne ordningen vil bli videreført i Det er viktig at staten tilrettelegger for tekniske nyvinninger på ferjemateriellsiden. Sambandet Lavik Oppedal vil i 2011 bli lyst ut som en utviklingskontrakt, der det innbys til å konkurrere om leveranse av den mest energieffektive ferjen. Regjeringen legger opp til at det inngås driftskontrakt i 2012 med oppstart av ny anbudsperiode Det fokus på universell utforming for riksvegferjene. De fleste av ferjene som trafikkerer riksvegsambandene vil i stor grad oppfylle krav til universell utforming i Det er forventet en ytterligere forbedring når de siste samband starter opp med anbudsdrift i Videre legges det opp til en fortløpende innfasing av skjerpede krav i takt med reutlysning av sambandene. Alle riksvegferjesamband trafikkeres i 2012 av ferjer som er innmeldt i NO x -fondet, og er dermed fritatt for NO x -avgiften. 25 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

93 Det er i budsjettrammen på post 72 tatt høyde for at Statens vegvesen også kan bistå fylkeskommunene i forvaltningen av fylkesvegferjesamband. 12. Forskning og utvikling Forskning og utvikling initiert av eller utført i Statens vegvesen skal ha fokus mot bedre trafikksikkerhet med nullvisjonen som føring, bedret framkommelighet og sikre en vegtrafikk med minst mulig negativ effekt på miljøet. Hovedsatsingene i arbeidet gjennomføres i større programmer kalt Etatsprogram som går over flere år. For 2011 er det avsatt 70 mill. kr til FoU. I 2012 er det budsjettert med 70 mill. kr til kjøp tjenester for ulike forskningsmiljø. I tillegg utøver Statens vegvesen forskning ved egne ressurser innen noen fagområder. I 2011 avsluttes alle pågående etatsprogram bortsett fra ett som startet opp i 2011, Varige veger. I tillegg gjennomføres det i 2011 følgende forprosjekter der det høsten 2011 avgjøres hvilke som vil videreføres som etatsprogram: Energiøkonomisering ITS med vekt på trafikksikkerhet og miljø Bestandige materialer Vann på og langs veg Infrastruktur og naturskade Støy Trafikkdata I flere av forprosjektene legges det opp til et samarbeid med andre statsetater som NVE og Jernbaneverket. 26 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

94 13. Rutevise omtaler av investeringer i riksvegnettet I dette kapitlet er det gitt en nærmere beskrivelse av prioriteringene innenfor foreslåtte investeringsrammer til de ulike riksvegrutene i 2012, jf. kapittel 6-9. Omtalene omfatter prioriteringene innenfor post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring, post 35 Vegutbygging i Bjørvika, post 36 E16 over Filefjell og post 37 E6 vest for Alta. Vedlagt følger også tabeller som viser foreslåtte prioriteringer. I det følgende er rammen for gradvis opptrapping til rammene i NTP omtalt som «opptrappingsrammen». Korridor 1 Oslo Svinesund/Kornsjø E6 Riksgrensen/Svinesund Oslo med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 80,5 mill. kr for I tillegg er det regnet med 93,2 mill. kr i bompenger. Det er lagt til grunn bompenger fra Oslopakke 3 til anleggsstart for prosjektet rv 22 Lillestrøm Fetsund. De statlige midlene prioriteres i sin helhet til tiltak innenfor programområdene, både mindre utbedringer, kollektivtrafikktiltak, bygging av gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak. Det prioriteres midler til brurehabilitering på ved E6 Sandesund øst og til rehabilitering av Brynstunnelen. Videre prioritereres midler til fullfinansiering av undergang ved Remmen på rv 21 og til kollektivfelt på E6 mellom Sandstuveien og Ryen (inngående trafikk). Prosjektet delfinansieres med bompenger fra Oslopakke 3. Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 36 mill. kr. Rammeøkningen foreslås benyttet til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på kollektivtrafikktiltak, samt midler til planlegging. 27 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

95 Korridor 2 Oslo Ørje/Magnor E18 Riksgrensen/Ørje Oslo Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 160 mill. kr for I tillegg er det regnet med 163,4 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen settes det av midler til statlig refusjon til bompengeselskapet som har forskuttert midler til prosjektet Krosby Knapstad. Prosjektet ble åpnet for trafikk i november Det er forutsatt statlige midler og bompenger til videreføringen av arbeidet med å etablere ny adkomst til Sydhavna fra E18 Mosseveien. Det legges opp til anleggsstart i løpet av I tillegg prioriteres tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger. Her videreføres byggingen på strekningene mellom Nygårdskrysset og Vinterbru i Akershus og mellom Fiskevollbukta og Ulvøya bru i Oslo. Det legges opp til å starte byggingen av gang- og sykkelveg mellom Hvervenbukta og Oppegård grense i Oslo. Forutsatt at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, kan det bli anleggsstart på prosjektet Melleby Momarken i Det kan derfor bli aktuelt med bompenger til dette prosjektet i Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 96,2 mill. kr. Ved et slikt rammenivå foreslås statlige midler til prosjektet E18 Melleby Momarken, forutsatt at det blir tilslutning til delvis bompengefinansiering av prosjektet. Videre prioriteres midler til prosjektering, grunnerverv og forberedelser til anleggsstart på prosjektet E18 Knapstad Retvedt, med sikte på anleggsstart i I tillegg foreslås økte rammer til programområdet kollektivtrafikktiltak, samt planlegging. Rv 2 Riksgrensen/Magnor Kløfta og rv 35 Jessheim Hønefoss Hokksund med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 69 mill. kr for I tillegg er det regnet med 3 mill. kr i bompenger. De statlige midlene foreslås i sin helhet benyttet til tiltak innenfor programområdene, med 28 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

96 hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. legges det opp til å videreføre arbeidene med trafikksikkerhetstiltak på rv 2 mellom Lier og Magnormoen i Hedmark. I tillegg videreføres arbeidene på rv 35 på strekningene Vikersund nord Åmot og Knivedalen Verp i Buskerud. Forutsatt at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av rv 2 mellom Kongsvinger og Kløfta, kan det bli anleggsstart på strekningen Kongsvinger Slomarka i Det kan derfor bli aktuelt med bompenger til dette prosjektet i Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 58,7 mill. kr. Rammeøkningen foreslås benyttet til tiltak innenfor programområdene, i hovedsak planlegging. Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand - Stavanger E18 Oslo Kristiansand og Kristiansand Stavanger med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 700,7 mill. kr for I tillegg er det regnet med 1 134,4 mill. kr i bompenger og tilskudd. Det legges opp til å videreføre prosjektene E18 Gulli Langåker, E18 Sky Langangen og rv 510 Solasplitten. Anleggsarbeidene på strekningen Gulli Langåker startes opp sommeren Prosjektet E18 Sky Langangen ventes åpnet for trafikk sommeren Midlene til Solasplitten, som ventes åpnet for trafikk høsten 2012, er inkl. 28 mill. kr i tilskudd fra Sola kommune. Videre foreslås midler til fullføring av prosjektet E39 Stangeland Sandved, inkl. statlig refusjon til Sandnes kommune. Prosjektet ble åpnet for trafikk i juni Det er også satt av midler til restarbeider på prosjektet E39 Fardal - Osestad. Prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten Det er satt av statlige midler til å dekke kostnader til avslutning av prosjektet E18 Grimstad Kristiansand. Dette er kostnader som ikke dekkes av OPS-kontrakten. Hele prosjektet ble åpnet for trafikk i Det er lagt til grunn bompenger til forberedelser til anleggsstart på E18 i Vestkorridoren i Akershus og E18 Bommestad Sky i Vestfold. I tillegg legges det opp til en satsing på tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og mindre utbedringer, samt midler til planlegging. Innenfor mindre utbedringer prioriteres bl.a. utbedringer i flere tunneler, og utbedringer ved Moss ferjekai på rv 19. Innenfor trafikksikkerhetstiltak videreføres bl.a. byggingen av midtrekkverk på E18 på strekningen Temse Bie Frivold i Aust-Agder og utbedringen av E39 ved Helleland jernbanebru i Rogaland. Det er forutsatt midler til ombygging av Rønholt- 29 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

97 krysset på E18 i Telemark, til midtrekkverk på E39 mellom Rosseland og Storenes bru og ved Flekkefjord i Vest-Agder, til utbedring av Skolandssvingen på E39 i Vest-Agder og til midtrekkverk på rv 23 i Buskerud. Det prioriteres også midler til veglys på E39 i Rogaland (Vest-Agder grense Krossmoen). Forutsatt at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av E39 Eiganestunnelen i Rogaland, kan det bli aktuelt med bompenger til prosjektering og grunnerverv i Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 69 mill. kr. Det foreslås statlige midler til forberedelser til anleggsstart på prosjektet E39 Eiganestunnelen. I tillegg forslås økte rammer til tiltak innenfor programområdene, i hovedsak til planlegging. Post 35 Vegutbygging i Bjørvika Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 50 mill. kr. I tillegg er det lagt til grunn 290 mill. kr i bompenger. Det var tidligere lagt til grunn at statens forpliktelser ville være oppfylt gjennom tildelte midler i i 2011, men på grunn av kostnadsøkninger er det også behov for statlige midler i Første etappe, med tunnel under Bjørvika og Bispevika, delvis som senketunnel, ble åpnet for trafikk i september Andre etappe, med etablering av nytt lokalvegsystem, vil etter planen stå ferdig i Korridor 4 Stavanger Bergen Ålesund - Trondheim E39 Stavanger Bergen Ålesund med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 719,6 mill. kr for I tillegg er det regnet med 26 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen legges det opp til å videreføre utbyggingen av E39 over Stord i Hordaland med statlige midler og bompenger. Videre legges det opp til å videreføre prosjektene E39 Vågsbotn Hylkje i Hordaland, E39 Torvund Teigen og E39 Anda ferjekai i Sogn og Fjordane, samt E39 Kvivsvegen i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Både Torvund Teigen, Anda ferjekai og Kvivsvegen ventes åpnet for trafikk høsten Prosjektet Vågsbotn Hylkje vil bli utvidet med en overgangsbru over E39 ved Nyborgkrysset. Det foreslås midler til E39 Lavik ferjekai i Sogn og Fjordane. Prosjektet har fått tildelt midler tidligere år, men etter at Høyanger kommune gikk inn for å starte en ny reguleringsplanprosess ble prosjektet utsatt. Det legges nå opp til anleggsstart sommeren Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

98 Det settes også av midler til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak, samt midler til planlegging. Det settes bl.a. av midler til rehabilitering av Fløyfjellstunnelen på E39 i Bergen og Lotetunnelen på E39 i Sogn og Fjordane, samt til å videreføre ombyggingen av Festøy ferjekai i Møre og Romsdal. Trafikksikkerhetsmidlene foreslås benyttet til bl.a. første etappe i ombyggingen av Susortkrysset på E39 i Rogaland. Det legges også opp til å starte byggingen av gang- og sykkelveg på E39 på strekningen mellom Klokkargarden og Hjelle i Sogn og Fjordane. Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 75,5 mill. kr. Rammeøkningen foreslås benyttet til å øke bevilgningene til prosjektet E39 Lavik ferjekai. Videre foreslås statlige midler til planlegging, prosjektering og grunnerverv på prosjektet E39 Svegatjørn Rådal i Hordaland. I tillegg foreslås økte rammer til tiltak innenfor programområdene, i hovedsak bygging av gang- og sykkelveger. Bl.a. foreslås midler til å starte arbeidene med å bygge gang- og sykkelveg mellom Minde allé og Kronstad i Hordaland. Post 31 Rassikring Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 105 mill. kr for Midlene foreslås i sin helhet til videreføring av prosjektet E39 Hjartåberga i Møre og Romsdal. E39 Ålesund - Trondheim Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 75 mill. kr for I tillegg er det regnet med 115 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen legges det opp til å videreføre prosjektet Knutset Høgset med bompenger og prosjektet Astad Knutset med statlige midler og bompenger. Størsteparten av de statlige midlene foreslås prioritert til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger, samt midler til planlegging. Bl.a. legges det opp til å videreføre arbeidene på E39 i Møre og Romsdal med å bygge undergang ved kryss med fv 64 ved Årø og å bygge gang- og sykkelveg på strekningen Silset Batnfjordsøra. Det settes av bompenger til ombygging av krysset mellom E39 og rv 70 og opprydding etter avvikling av bompengeinnkrevingen for Krifast. Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 17 mill. kr. Rammeøkningen foreslås benyttet til prosjektering og forberedende arbeider på prosjektet E39 Harangen Høgkjølen i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. I tillegg foreslås økte rammer til programområdene gang- og sykkelveger og kollektivtrafikktiltak. 31 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

99 Rv 9 Kristiansand Haukeligrend og rv 13/rv 55 Jøsendal Voss Hella Sogndal Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 197,6 mill. kr for I tillegg er det regnet med 345 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen legges det opp til å videreføre prosjektet Hardangerbrua på rv 7/ rv 13 med statlige midler og bompenger. I tillegg prioriteres midler til prosjektene på rv 13 innenfor Vossapakken. Disse ventes åpnet for trafikk i løpet av Det settes også av midler til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og mindre utbedringer. Bl.a. legges det opp til å videreføre utbedringen av Vallaviktunnelen som gjennomføres parallelt med byggingen av Hardangerbrua. Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 40 mill. kr. Rammeøkningen foreslås benyttet til å starte arbeidene med utbedring av rv 9 på strekningen Krokå Langeid i Aust-Agder, forutsatt at det er blitt enighet om et opplegg for fullfinansiering av prosjektet. I tillegg foreslås det å øke de statlige midlene til prosjektet rv 7/rv 13 Hardangerbrua, mot en tilsvarende reduksjon av bompengebidraget. Post 31 Rassikring Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 55 mill. kr for Midlene går til første og andre etappe av utbedringen av rv 13 ved Buplatået som gjennomføres parallelt med Hardangerbrua. Videre prioriteres midler til statlig refusjon av forskottering i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet rv 13 Myrkdalen (Ulvundsøyne). I tillegg settes det av midler til delfinansiering av prosjektet rv 13 Øvre Granvin Voss grense innenfor Vossapakken, der det rasutsatte partiet Skjervet inngår. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i løpet av Korridor 5 Oslo Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø E134 Drammen Haugesund med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 150,6 mill. kr for I tillegg er det regnet med 95 mill. kr i bompenger. Innenfor Haugalandspakken settes det av midler til prosjektene E134 Kryss Førresbotn/ Førrestjørn, rv 47 Bøkrysset og E134 Skjold Solheim. De statlige midlene til denne ruta 32 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

100 foreslås i all hovedsak til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. legges det opp til å videreføre utbedringen av E134 på strekningen Grunge kirke Velemoen i Telemark og fullføre utbedringen av rv 13 mellom Kilane og Osberg i Rogaland. I tillegg legges det bl.a. opp til å videreføre byggingen av midtrekkverk på strekningene Langebru Skjøl og Skjøl Skjelbred gård på E134 i Buskerud. Forutsatt at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet E134 Stordalstunnelen i Hordaland, kan det bli aktuelt med bompenger til anleggsstart i Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 83,3 mill. kr. Rammeøkningen foreslås benyttet til prosjektering og grunnerverv på prosjektene Gvammen Århus på E134 i Telemark og Damåsen Saggrenda på E134 i Buskerud. Det foreslås i tillegg å øke de statlige midlene til prosjektet E134 Skjold Solheim, mot en tilsvarende reduksjon av forutsatt bompengebidrag i I tillegg foreslås økte rammer til programområdet kollektivtrafikktiltak. Post 31 Rassikring Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 6 mill. kr for Midlene går i sin helhet til å videreføre prosjektet rv 13 Osberg i Suldal kommune i Rogaland. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i løpet av I tillegg er det regnet med 125 mill. kr i forskudd til å videreføre arbeidene på rv 13 ved Tysdalsvatnet i Strand og Hjelmeland kommuner i Rogaland. Rv 7 Hønefoss Brimnes og rv 52 Gol - Borlaug Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 171,2 mill. kr for I tillegg er det regnet med 570 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen prioriteres statlige midler til å videreføre prosjektet rv 7 Ramsrud Kjeldsbergsvingene i Buskerud. Prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten I 2012 gjennomføres restarbeider, bl.a. ombygging av eksisterende rv 7. Prosjektet rv 7 Sokna Ørgenvika i Buskerud følges opp, i hovedsak med bompenger. Det legges opp til anleggsstart høsten I tillegg prioriteres statlige midler til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak, samt mindre utbedringer. Bl.a. settes det av midler til å etablere forsterket midtmarkering på rv 7 mellom Veme og kryss med fv 76 og mellom Kjerringvika og Bromma. Videre legges det bl.a. opp til å gjennomføre utbedringstiltak på rv 52 over Hemsedalsfjellet. 33 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

101 E16 Sandvika Bergen med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 134,5 mill. kr for I tillegg er det regnet med 325,7 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen legges det opp til å fullfinansiere utbedringen på strekningen Seltun Stuvane i Sogn og Fjordane. Videre er det lagt til grunn å videreføre omleggingen av E16 forbi Voss med statlige midler og bompenger. Videre er det lagt til grunn bompenger fra Oslopakke 3 til videre planlegging og forberedelser til anleggsstart for prosjektet E16 Sandvika Wøyen i Akershus. En stor del av de statlige midlene til ruta prioriteres til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger, samt midler til planlegging. Bl.a. videreføres arbeidene med ombygging av E16 ved Skulstadmo i Hordaland. Det legges opp til anleggsstart sommeren Det legges opp til å starte byggingen av midtrekkverk på strekningen Vik Ringerike grense i Buskerud. Det pågår arbeid med å avklare omfanget på nødvendige utbedringer av Nestunnelen på E16 i Buskerud. Det er foreløpig ikke satt av midler til dette, men Statens vegvesen forutsetter at det må settes av midler i det endelige budsjettforslaget for Forutsatt tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, kan det også bli aktuelt med bompenger til anleggsstart på prosjektet Fønhus Bagn på E16 i Oppland i Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 69,2 mill. kr. Rammeøkningen foreslås benyttet til å øke de statlige midlene til omleggingen av E16 forbi Voss, mot en tilsvarende reduksjon av forutsatt bompengebidrag i I tillegg forslås økte rammer til bygging av gang- og sykkelveger, samt til planlegging. Bl.a. økes midlene til ombyggingen av E16 ved Skulstadmo. Post 36 E16 over Filefjell Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 245 mill. kr. Midlene går til å videreføre arbeidene på delstrekningen Smedalsosen Maristova Borlaug i Sogn og Fjordane. Anleggsarbeidene startet vinteren I tillegg settes det av midler til planlegging. 34 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

102 Korridor 6 Oslo Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund E6 Oslo Trondheim med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på mill. kr for I tillegg er det regnet med 1 497,2 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen legges det opp til å videreføre prosjektene E6 Øyer Tretten i Oppland, E6 Nidelv bru Grillstad, E6 Sentervegen Tonstad og første etappe av prosjektet E6 Sluppen Stavne i Sør-Trøndelag, samt prosjektet rv 150 Ulvensplitten Sinsen i Oslo. Innenfor prosjektet Dal Minnsund og Skaberudkrysset i Akershus og Hedmark åpnes delstrekningen E6 Dal Minnesund for trafikk høsten 2011, mens delstrekningen Skaberudkrysset ble åpnet for trafikk høsten I 2012 settes det av midler til restarbeider og fullføring. For prosjektet E6 Hovinmoen Dal/Skaberud Kolomoen i Akershus og Hedmark settes det av midler til statlig refusjon til bompengeselskapet. I tillegg foreslås å videreføre satsingen på tiltak innenfor programområdene, både innenfor trafikksikkerhetstiltak, mindre utbedringer, bygging av gang- og sykkelveger og kollektivtrafikktiltak, samt midler til planlegging. Bl.a. videreføres byggingen av midtrekkverk og gang- og sykkelveg på E6 mellom Hagen og Gylland i Sør-Trøndelag og brurehabiliteringen på E6 ved Stubberudmyra i Oslo. Innenfor gang- og sykkelveger videreføres utbyggingen mellom Vinderen og Gaustad langs rv 150 i Oslo, mellom Bruflat og Reinsvoll langs rv 4 i Oppland og utviklingen av sykkelnett i Trondheim. Utbyggingen av gang- og sykkelveg mellom Furuset og bygrensen langs E6 i Oslo, som åpnes sommeren 2011, fullfinansieres. Midler til kollektivtrafikktiltak i Trondheim videreføres. Det er foreløpig ikke satt av midler til omlegging av E6 utenom Oppdal sentrum i Sør- Trøndelag. Forutsatt snarlig godkjenning av reguleringsplan, er det imidlertid aktuelt med anleggsstart i Statens vegvesen forutsetter derfor at det er aktuelt å sette av midler til prosjektet i det endelige budsjettforslaget for Forutsatt tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering kan det også bli aktuelt med bompenger til anleggsstart på prosjektet E6 Minnesund Skaberud/Kleverud i Akershus og Hedmark i Utbyggingen av E6 til firefelts veg og dobbeltsporet jernbane gjennomføres som ett prosjekt, Fellesprosjektet E6 Dovrebanen. Forutsatt planavklaring og tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering kan det også bli aktuelt med bompenger til prosjektet E6 Ringebu Otta i Oppland i Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 265,8 mill. kr. Ved et slikt rammenivå foreslås den statlige 35 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

103 rammen til prosjektene E6 Dal Minnesund inkl. Skaberudkrysset og E6 Nidelv bru Grilstad økt, mot en tilsvarende reduksjon av forutsatt bompengebidrag. Videre foreslås midler til forberedelser til anleggsstart på prosjektene E6 Ringebu Otta og E6 Vindalsliene Korporalsbru. I tillegg foreslås økte rammer til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på miljø- og servicetiltak, samt midler til planlegging. Bl.a. foreslås midler til støyskjerming langs rv 150 Store Ringveg i Oslo. Rv 3 Kolomoen Ulsberg med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 144 mill. kr for Innenfor denne rammen prioriteres midler til prosjektet rv 3 Åsta bru med tilstøtende veg i Hedmark. Det er avklart at det alt vesentlige av rv 3-delen av prosjektet vil bli bygd med midtrekkverk. Etter dette legges det opp til anleggsstart vinteren 2012, mot tidligere forutsatt høsten I tillegg prioriteres midler til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og mindre utbedringer. Bl.a. legges det opp til å videreføre utbedringen på rv 3 mellom Opphus nord og Søkkunna bru i Hedmark. Det settes av midler til å starte arbeidene med trafikksikkerhetstiltak og utbedring mellom Søkkunna bru og Evenstad bru. Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 4,7 mill. kr. Rammeøkningen foreslås benyttet til å øke midlene til programområdene mindre utbedringer og bygging av gang- og sykkelveger. Rv 15 Otta - Måløy Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 121,1 mill. kr for Innefor denne rammen prioriteres midler til å videreføre utbedringsarbeidene i Strynefjellstunnelene i Sogn og Fjordane. I tillegg prioriteres tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak. Bl.a. videreføres utbedringen på strekningen Rise bru Stryn aust i Sogn og Fjordane. Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 19,6 mill. kr. Rammeøkningen foreslås prioritert til utbedringen av strekningen Rise bru Stryn aust og til bygging av gang- og sykkelveg ved Lom vest i Oppland. 36 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

104 E136 Dombås Ålesund med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 43,3 mill. kr for Midlene foreslås i sin helhet benyttet til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger, samt midler til planlegging. Bl.a. foreslås midler til å starte byggingen av gang- og sykkelveg på E136 mellom Jora bru og Botheim i Oppland. Forutsatt tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektene Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen på E136 i Møre og Romsdal, er det aktuelt med bompenger til Tresfjordbrua i Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 24 mill. kr. Ved et slikt rammenivå prioriteres statlige midler til Tresfjordbrua. Prioriteringen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. I tillegg prioriteres økte rammer til programområdene miljø- og servicetiltak og kollektivtrafikktiltak. Post 31 Rassikring Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 10 mill. kr for Midlene prioriteres til prosjektet Vågstrandstunnelen på E136 i Møre og Romsdal. Prioriteringen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, jf. omtale under post 30. I tillegg vil det være aktuelt med bompenger til prosjektet i Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 40 mill. kr. Ved et slikt rammenivå prioriteres økte statlige midler til Vågstrandstunnelen. Rv 70 Oppdal Kristiansund med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 31 mill. kr for I tillegg er det regnet med 20 mill. kr i bompenger. Det legges opp til å gjennomføre restarbeider på prosjektet rv 70 Brunneset Øygarden i Møre og Romsdal med bompenger. Prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten De statlige midlene til denne ruta foreslås i all hovedsak til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på bygging av gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak, samt midler til planlegging. Bl.a. settes det av midler til å starte byggingen av gang- og 37 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

105 sykkelveg på strekningen Mo (Alvundeid) Åram i Møre og Romsdal. I tillegg fullfinansieres gjennomførte utbedringsarbeider i Freifjordtunnelen på rv 70. Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 4 mill. kr. Ved et slikt rammenivå foreslås statlige midler til rv 70 Brunneset - Øygarden, mot en tilsvarende reduksjon av forutsatt bompengebidrag. Post 31 Rassikring Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 224 mill. kr for Midlene går i sin helhet til videreføring av prosjektet rv 70 Oppdølstranda nord for Sunndalsøra i Møre og Romsdal. Det legges opp til anleggsstart sommeren Korridor 7 Trondheim Bodø med armer mot Sverige E6 Trondheim Fauske med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 383 mill. kr for I tillegg er det regnet med 300 mill. kr i bompenger. Innenfor denne rammen videreføres prosjektene E6 Værnes Kvithamar, E6 Harran Nes bru og rv 80 Løding - Vikan. Prosjektet E6 Majavatn, som ble åpnet for trafikk i november 2010, fullfinansieres. Det legges opp til gjennomføring av restarbeider og fullfinansiering av prosjektet rv 80 Røvika Strømsnes som ventes åpnet for trafikk høsten På E6 på Helgeland videreføres arbeidene på delstrekningen Brenna Kapskarmo. Prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten En stor del av de statlige midlene til ruta prioriteres til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak, samt midler til planlegging. På E6 i Nord-Trøndelag legges det bl.a. opp til å videreføre utbedringen av Rødhyllbrua, bevilgningene til byggingen av midtrekkverk ved Svemarka og til midtrekkverk og gangog sykkelveg på strekningen (Sparbu -) Mære Vist. På E6 i Nordland legges bl.a. opp til å fullfinansiere utbedringen i Dunderlandsdalen, samt utbedre Korgfjelltunnelen. Forutsatt avklaring av kontraktsform for utviklingen av E6 på Helgeland samt tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av utbyggingen, kan det bli aktuelt med bompenger til ytterligere tiltak på strekningen i Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

106 Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 69 mill. kr. Ved et slikt rammenivå prioriteres økte midler til prosjektet E6 Harran Nes bru. Det foreslås også økte statlige midler til prosjektene E6 Værnes Kvithamar og rv 80 Løding - Vikan, mot en tilsvarende reduksjon av forutsatt bompengebidrag. I tillegg prioriteres økte rammer til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på miljø- og servicetiltak. Bl.a. foreslås midler til å starte byggingen av miljøgate i Namsskogan sentrum i Nord-Trøndelag. Post 31 Rassikring Statens vegvesen forslår en statlig ramme på 11 mill. kr for Midlene forutsettes benyttet til delfinansiering av prosjektet rv 80 Løding Vikan som vil eliminere et rasutsatt punkt ved Hopshamran. Korridor 8 Bodø Narvik Tromsø Kirkenes med armer til Lofoten og mot Sverige E6 Fauske Nordkjosbotn med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 146 mill. kr for Midlene foreslås i all hovedsak prioritert til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på trafikksikkerhetstiltak, samt midler til planlegging. Bl.a. legges det opp til å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak på E8 i Lavangsdalen i Troms. Videre er det satt av midler til oppfølging av statens forpliktelser i forbindelse med Tromsøpakke 2. Midlene er forutsatt benyttet til å tilbakebetale lån i forbindelse med utbedringen av Langnestunnelen på rv 862. I tillegg kommer kompensasjon for innkreving av merverdiavgift på drivstoffavgiften. Kompensasjonen er forutsatt benyttet til å styrke satsingen på gang- og sykkeltiltak, jf. St.prp. nr. 62 ( ). Forutsatt tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, kan det være aktuelt med bompenger til anleggsstart på prosjektet E6 Hålogalandsbrua (bru over Rombaken) i Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 21 mill. kr. Midlene foreslås i sin helhet prioritert til programområdene miljø- og servicetiltak og bygging av gang- og sykkelveger. Bl.a. foreslås økte midler til bygging av gang- og sykkelveg på E10 ved Gausvik i Troms. 39 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

107 Post 31 Rassikring Statens vegvesen forslår en statlig ramme på 120 mill. kr for Midlene forutsettes benyttet til videreføring av prosjektet Solbjørnneset Hamnøy på E10 i Nordland. Det legges opp til anleggsstart høsten E6 Nordkjosbotn Kirkenes med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 150,5 mill. kr for Innenfor denne rammen videreføre arbeidene på E105 på delstrekningen Storskog Elvenes i Finnmark. Det legges opp til anleggsstart sommeren Midlene foreslås for øvrig prioritert til tiltak innenfor programområdene, med hovedvekt på mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak, samt midler til planlegging. Bl.a. videreføres utbedringen av rv 94 mellom Skjåholmen bru og Kargenes bru i Finnmark. Også arbeidene med opprusting/trafikksikkerhetstiltak av vegnettet i Hammerfest sentrum, bl.a. deler av rv 94, videreføres. Dersom den statlige rammen økes til opptrappingsrammen, foreslår Statens vegvesen en rammeøkning til denne ruta på 5 mill. kr. Midlene foreslås prioritert til hvileplasser for tungtransport innenfor programområdet miljø- og servicetiltak. Post 37 E6 vest for Alta Statens vegvesen foreslår en statlig ramme på 360 mill. kr for I tillegg er det regnet med 44 mill. kr i bompenger. Arbeidene på delstrekningen Jansnes Halselv er forsinket på grunn av vanskelige grunnforhold i Talvikområdet. Det har derfor vært nødvendig å gjennomføre nye geotekniske undersøkelser og beregninger. Forutsatt nødvendige avklaringer av grunnforholdene legger Statens vegvesen nå til grunn anleggsstart sommeren/høsten Det ble bevilget midler til prosjektet for 2009 og 2010 som kommer i tillegg til foreslått bevilgning for I tillegg videreføres prosjektet Møllnes Kvenvik Hjemmeluft med statlige midler og bompenger. Anleggsarbeidene startes våren Det settes også av midler til planlegging og grunnerverv. 40 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

108 Vedlegg Detaljerte oversikter over foreslåtte prioriteringer innenfor den enkelte riksvegrute. 41 Statens vegvesens budsjettforslag 2012 Til fylkeskommunal uttalelse

109 sum Statsbudsjettet 2012 Post 30 Riksveginvesteringer Ru 1. Oslo - Svinesund/Kornsjø E6 Riksgrensen/Svinesund - Oslo med tilknytninger 1 80,5 93,2 173,7 36,0 116,5 93,2 209,7 2. Oslo - Ørje/Magnor E18 Riksgrensen/Ørje - Oslo 2a 160,0 163,4 323,4 96,2 256,2 163,4 419,6 Rv 2 Riksgrensen/Magnor - Kløfta og rv 35 Jessheim - Hokksund med tilknytninger 2b 69,0 3,0 72,0 58,7 127,7 3,0 130,7 3. Oslo - Grenland - Kristiansand - Stavanger E18 Oslo - Kristiansand og E39 Kristiansand - Stavanger med tilknytninger 3 700,7 1134,4 1835,1 69,0 769,7 1134,4 1904,1 4. Stavanger - Bergen - Ålesund - Trondheim E39 Stavanger - Bergen - Ålesund med tilknytninger 4a 719,6 26,0 745,6 75,5 795,1 26,0 821,1 E39 Ålesund - Trondheim 4b 75,0 115,0 190,0 17,0 92,0 115,0 207,0 Rv 9 Kristiansand - Haukeligrend og rv 13/rv 55 Jøsendal - Voss - Hella - Sogndal 4c 197,6 345,0 542,6 40,0 237,6 335,0 572,6 5. Oslo - Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø E134 Drammen - Haugesund med tilknytninger 5a 150,6 95,0 245,6 83,3 233,9 85,0 318,9 Rv 7 Hønefoss - Brimnes og rv 52 Gol - Borlaug 5b 171,2 570,0 741,2 2,0 173,2 570,0 743,2 E16 Sandvika - Bergen med tilknytninger 5c 134,5 325,7 460,2 69,2 203,7 305,7 509,4 6. Oslo Trondheim mer armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund E6 Oslo - Trondheim med tilknytninger 6a 1015,0 1497,2 2512,2 265,8 1280,8 1357,2 2638,0 Rv 3 Kolomoen - Ulsberg med tilknytninger 6b 144,0 144,0 4,7 148,7 148,7 Rv 15 Otta - Måløy 6c 121,1 121,1 19,6 140,7 140,7 E136 Dombås - Ålesund med tilknytninger 6d 43,3 43,3 24,0 67,3 67,3 Rv 70 Oppdal - Kristiansund med tilknytninger 6e 31,0 20,0 51,0 4,0 35,0 16,0 51,0 7. Trondheim - Bodø med armer mot Sverige E6 Trondheim - Fauske med tilknytninger 7 383,0 300,0 683,0 69,0 452,0 265,0 717,0 8. Bodø - Narvik - Tromsø - Kirkenes med armer til Lofoten og mot Sverige, Finland og Russland E6 Fauske - Nordkjosbotn med tilknytninger 8a 146,0 146,0 21,0 167,0 167,0 E6 Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytninger 8b 150,5 150,5 5,0 155,5 155,5 Sum rutefordelte midler 4492,6 4687,9 9180,5 960,0 5452,6 4468,9 9921,5 Ikke rutefordelte midler 514,5 514,5 514,5 514,5 Sum post ,1 4687,9 9695,0 960,0 5967,1 4468, ,0 statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum Endring statlige midler Opptrappingsramme annen finansiering sum Post 31 Rassikring Ru 1. Oslo - Svinesund/Kornsjø E6 Riksgrensen/Svinesund - Oslo med tilknytninger 1 2. Oslo - Ørje/Magnor E18 Riksgrensen/Ørje - Oslo 2a Rv 2 Riksgrensen/Magnor - Kløfta og rv 35 Jessheim - Hokksund med tilknytninger 2b 3. Oslo - Grenland - Kristiansand - Stavanger E18 Oslo - Kristiansand og E39 Kristiansand - Stavanger med tilknytninger 3 4. Stavanger - Bergen - Ålesund - Trondheim E39 Stavanger - Bergen - Ålesund med tilknytninger 4a 105,0 105,0 105,0 105,0 E39 Ålesund - Trondheim 4b Rv 9 Kristiansand - Haukeligrend og rv 13/rv 55 Jøsendal - Voss - Hella - Sogndal 4c 55,0 55,0 55,0 55,0 5. Oslo - Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø E134 Drammen - Haugesund med tilknytninger 5a 6,0 125,0 125,0 6,0 125,0 125,0 Rv 7 Hønefoss - Brimnes og rv 52 Gol - Borlaug 5b E16 Sandvika - Bergen med tilknytninger 5c 6. Oslo Trondheim mer armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund E6 Oslo - Trondheim med tilknytninger 6a Rv 3 Kolomoen - Ulsberg med tilknytninger 6b Rv 15 Otta - Måløy 6c E136 Dombås - Ålesund med tilknytninger 6d 10,0 10,0 40,0 50,0 50,0 Rv 70 Oppdal - Kristiansund med tilknytninger 6e 224,0 224,0 224,0 224,0 7. Trondheim - Bodø med armer mot Sverige E6 Trondheim - Fauske med tilknytninger 7 11,0 11,0 11,0 11,0 8. Bodø - Narvik - Tromsø - Kirkenes med armer til Lofoten og mot Sverige, Finland og Russland E6 Fauske - Nordkjosbotn med tilknytninger 8a 120,0 120,0 120,0 120,0 E6 Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytninger 8b Sum post ,0 125,0 650,0 40,0 571,0 125,0 690,0 statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum Endring statlige midler Opptrappingsramme annen finansiering sum Post 35 Vegutbygging i Bjørvika Ru 3. Oslo - Grenland - Kristiansand - Stavanger E 18 Oslo - Kristiansand og E39 Kristiansand - Stavanger med tilknytninger 3 50,0 290,0 340,0 50,0 290,0 340,0 Sum post 35 50,0 290,0 340,0 50,0 290,0 340,0 statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum Endring statlige midler Opptrappingsramme annen finansiering sum VD

110 sum Post 36 E16 over Filefjell Ru 5. Oslo - Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø E 16 Sandvika - Bergen med tilknytninger 5c 245,0 245,0 245,0 245,0 Sum post ,0 245,0 245,0 245,0 statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum Endring statlige midler Opptrappingsramme annen finansiering sum Post 37 E6 Vest for Alta Ru 8. Bodø - Narvik - Tromsø - Kirkenes E6 Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytninger 8b 360,0 44,0 404,0 360,0 44,0 404,0 Sum post ,0 44,0 404,0 360,0 44,0 404,0 statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum Endring statlige midler Opptrappingsramme annen finansiering sum Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Sum post ,0 210,0 644,0 434,0 210,0 644,0 Endring Opptrappingsramme sum Post statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter 434,0 210,0 644,0 434,0 210,0 644,0 Post 30 Riksveginvesteringer 5007,1 4687,9 9695,0 960,0 5967,1 4468, ,0 Post 31 Rassikring 531,0 125,0 650,0 40,0 571,0 125,0 690,0 Post 35 Vegutbygging i Bjørvika 50,0 290,0 340,0 50,0 290,0 340,0 Post 36 E16 over Filefjell 245,0 245,0 245,0 245,0 Post 37 E6 vest for Alta 360,0 44,0 404,0 360,0 44,0 404,0 Sum 6627,1 5356, ,0 1000,0 7627,1 5137, ,0 Endring Opptrappingsramme sum VD

111 R1 Statsbudsjettet 2012 E6 Riksgrensen/Svinesund - Oslo med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer statlige midler annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Store prosjekter 80,0 80,0 80,0 80,0 Rv 22 Lillestrøm - Fetsund Ø ,0 80,0 80,0 80,0 Programområdene 80,5 13,2 93,7 36,0 116,5 13,2 129,7 Mindre utbedringer 28,6 28,6 28,6 28,6 E6 Sandesund øst, betongrehabilitering Ø B 9 8,7 8,7 8,7 8,7 E6 Rehabilitering av Brynstunnelen Ø B 93 19,9 19,9 19,9 19,9 Gang- og sykkelveger 15,5 15,5 2,5 18,0 18,0 Rv 21 Undergang Remmen Ø B 14 14,0 14,0 14,0 14,0 Sykkelby Sarpsborg Ø 5 1,0 1,0 2,0 3,0 3,0 Sykkelparkering Halden Ø 1 0,5 0,5 0,5 Sykkelparkering Glommaregionen Ø 1 0,5 0,5 0,5 0,5 Trafikksikkerhetstiltak 11,5 11,5 11,5 11,5 Rv 21 Kryssutbedring Sørli (Halden) Ø B 3 3,0 3,0 3,0 3,0 Rv 111 Tiltak etter ts-inspeksjoner Ø B 1 1,1 1,1 1,1 1,1 E6 Veglys ny armatur ramper Bunnefjorden-Vassum Ø B 0 0,2 0,2 0,2 0,2 E6 Forsterket kantoppmerking (ekstra TS 2010) Ø B 3 2,7 2,7 2,7 2,7 E6/Rv110 Nytt rekkverk (ekstra TS-2010) Ø B 5 4,5 4,5 4,5 4,5 Rv 111 x Navestadveien, Sarpsborg rundkj. Ø 6 Miljø- og servicetiltak 5,4 2,2 7,6 2,5 7,9 2,2 10,1 Støytiltak F-lovtiltak Østfold Ø B 2 2,2 2,2 2,2 2,2 Støytiltak F-lovtiltak Oslo/Akershus Ø 5 2,2 2,2 2,5 2,5 2,2 4,7 Rv 110, Rv 111, Rv 21 Div støytiltak Ø 1 1,2 1,2 1,2 1,2 E6 Reetablering av grøntanlegg Ø 2 2,0 2,0 2,0 2,0 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 16,8 11,0 27,8 13,0 29,8 11,0 40,8 Rv 22/120 Busslommer Romerike Ø B 2 2,0 2,0 2,0 2,0 E6 Holdeplassoppgradering Østfold Ø 1 0,5 0,5 0,5 1,0 1,0 E6 Holdeplassoppgradering Akershus Ø 5 2,1 2,1 2,1 2,1 E6 Holdeplassoppgradering Oslo Ø 2 1,0 0,5 1,5 1,0 0,5 1,5 E6 Innfartsparkering Ø 0,0 0,0 0,0 0,0 Oppgr. Holdeplasser rv 111, 110, E6 Ø 2,5 2,5 2,5 Utvidelse Park'n ride E6 Grålum Ø 2,0 2,0 2,0 E6 Kollektivfelt Sandstuveien - Ryen (inngående) Ø 32 13,2 8,5 21,7 8,0 21,2 8,5 29,7 Planlegging 2,7 2,7 18,0 20,7 20,7 Planlegging Ø 2,7 2,7 18,0 20,7 20,7 Grunnerverv mm Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr Videreført ramme Endring Opptrappingsramme sum Sum post 30 80,5 93,2 173,7 36,0 116,5 93,2 209,7 VD

112 R2a Statsbudsjettet 2012 E18 Riksgrensen/Ørje - Oslo Post 30 Riksveginvesteringer statlige midler annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Store prosjekter 120,0 125,0 245,0 65,0 185,0 125,0 310,0 E18 Krosby - Knapstad (refusjon) Ø B ,0 80,0 80,0 80,0 E18 Melleby - Momarken Ø ,0 40,0 40,0 E18 Sydhavna Ø B ,0 125,0 165,0 40,0 125,0 165,0 E18 Knapstad - Retvedt, forberedelse Ø ,0 25,0 25,0 Programområdene 40,0 38,4 78,4 31,2 71,2 38,4 109,6 Mindre utbedringer Gang- og sykkelveger 12,8 30,9 43,7 12,8 30,9 43,7 E18 G/S Mosseveien: Fiskevollbukta - Ulvøya bru Ø B 24 5,1 14,0 19,1 5,1 14,0 19,1 E18 Nygårdskrysset - Vinterbru Ø B 11 3,3 7,4 10,7 3,3 7,4 10,7 E18 G/S Mosseveien: Hvervenbukta - Oppegård grense Ø 29 4,4 9,5 13,9 4,4 9,5 13,9 Trafikksikkerhetstiltak 6,1 1,7 7,8 6,1 1,7 7,8 E18 Rissletta, ny veglysarmatur Ø B 0 0,4 0,4 0,4 0,4 Fartsvisningstavle (Ekstra TS 2010) Ø B 0 0,3 0,3 0,3 0,3 E18 Div tiltak sideterreng etc Ø 4 1,7 1,7 1,7 1,7 E18 Div ulykkespunkt Østfold Ø 4 2,2 2,2 2,2 2,2 E18 Veglys Østfold Ø 3 1,5 1,5 1,5 1,5 E18 Diverse ITS-tiltak Ø 5 1,7 1,7 1,7 1,7 Miljø- og servicetiltak 5,1 2,7 7,8 5,1 2,7 7,8 E18 Skjerming av boliger Østfold, Spydeberg Ø 6 2,4 2,4 2,4 2,4 E18 Viltgjerde Ø 1 1,0 1,0 1,0 1,0 E18 Div tiltak oppfølging av vanndirektivet Ø 1 0,5 0,5 0,5 0,5 E18 Gjersjøen, fjerne/utbedre fylling Ø 4 1,2 2,7 3,9 1,2 2,7 3,9 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 8,0 2,1 10,1 6,2 14,2 2,1 16,3 E18 Holdeplassoppgradering Oslo/Akershus Ø B 13 2,1 2,1 4,2 6,2 8,3 2,1 10,4 E18 Holdeplassoppgradering Østfold Ø 5 2,6 2,6 2,6 2,6 E18 Div prioriteringstiltak Akershus Ø 3 3,3 3,3 3,3 3,3 Planlegging 8,0 1,0 9, ,0 1,0 34,0 Planlegging Ø 8,0 1,0 9,0 25,0 33,0 1,0 34,0 Grunnerverv mm Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr Videreført ramme Endring Opptrappingsramme sum Sum post ,0 163,4 323,4 96,2 256,2 163,4 419,6 VD

113 R2b Statsbudsjettet 2012 Rv 2 Riksgrensen/Magnor - Kløfta og rv 35 Jessheim - Hokksund med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer statlige midler annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Store prosjekter Rv 2 Kongsvinger - Slomarka Ø Programområdene 69,0 3,0 72,0 58,7 127,7 3,0 130,7 Mindre utbedringer Gang- og sykkelveger 6,0 6,0 7,6 13,6 13,6 Rv 20 Kongevegen - Vingersnoret Ø 12 4,0 4,0 4,4 8,4 8,4 Rv 35 Toso - Prestmoen Ø 9 3,2 3,2 3,2 Rv 2 Sykkelby Hedmark Ø 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 35 Tilskudd til MPG Tyristrand S 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Trafikksikkerhetstiltak 49,6 2,0 51,6 49,6 2,0 51,6 Rv 2 Lier - Magnormoen, utbedring Ø B 10 10,4 10,4 10,4 10,4 Rv 20 Tiltak etter TS-insp. / veglys Løvbergsmoen - Ø B 3,80 3,80 3,80 3,80 3,80 Finstadhagan Rv 20 Forsterket kant-/midtoppmerking (ekstra TS) Ø B 2 1,9 1,9 1,9 1,9 Rv 20 Fartsvisningstavler (ekstra TS 2010) Ø B 1 0,7 0,7 0,7 0,7 Rv 2 Kryss med kommunal veg (Korsmo) Ø B 9 5,6 5,6 5,6 5,6 Rv 2 Lier - Magnormoen (sperrefelt/midtmarkering) Ø 26 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 35 Samsmoen - Jevnaker Ø 2 2,1 2,1 2,1 2,1 Rv 20 Nordre Nor bru, veglys Ø 1 0,7 0,7 0,7 0,7 Rv 35 Eggemoen, skiltforbedring + snuplass Ø 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 2 div TS-tiltak Romerike, utskiftn stolper m.m Ø B 2 2,0 2,0 2,0 2,0 Rv 35 Knivedalen-Verp S B 10 10,0 10,0 10,0 10,0 Rv 35 Åmot-Vikersund N S 10 10,4 10,4 10,4 10,4 Rv 365 Kryss m m Vikersund N S 2 2,0 2,0 2,0 2,0 Miljø- og servicetiltak 2,3 2,3 2,3 2,3 Rv 2/Rv 20 Støyskjermingstiltak Hedmark Ø 1 0,4 0,4 0,4 0,4 Rv 35 Støyskjermingstiltak Oppland Ø 1 0,9 0,9 0,9 0,9 Rv 35 Støytiltak S 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 3,1 3,1 6,1 9,2 9,2 Rv2 Skarnes terminal Ø 2 0,5 0,5 1,7 2,2 2,2 Rv 20 Kongeveien Vingersnoret Ø 8 4,4 4,4 4,4 Rv 35 Oppgradering av holdeplasser S 3 2,6 2,6 2,6 2,6 Planlegging 8,0 1,0 9,0 45,0 53,0 1,0 54,0 Planlegging Ø 6,0 1,0 7,0 45,0 51,0 1,0 52,0 Planlegging S 2,0 2,0 2,0 2,0 Grunnerverv mm Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr Videreført ramme Endring Opptrappingsramme sum Sum post 30 69,0 3,0 72,0 58,7 127,7 3,0 130,7 VD

114 R3 Statsbudsjettet 2012 E18 Oslo - Kristiansand og E39 Kristiansand - Stavanger med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Store prosjekter 355,0 1100,0 1455,0 15,0 370,0 1100,0 1470,0 E18 Vestkorridoren, forberedelser Ø ,0 50,0 50,0 50,0 E18 Gulli - Langåker S B ,0 600,0 600,0 600,0 E18 Sky - Langangen S B ,0 250,0 450,0 200,0 250,0 450,0 E18 Bommestad - Sky, forberedelser S ,0 50,0 50,0 50,0 E18 OPS Grimstad - Kristiansand S B ,0 21,0 21,0 21,0 E39 Fardal - Osestad S B ,0 65,0 65,0 65,0 E39 Stangeland - Sandved V B ,0 9,0 9,0 9,0 E39 Stangeland - Sandved, refusjon V B ,0 60,0 60,0 60,0 E39 Eiganestunnelen, førebuande arbeid V ,0 15,0 15,0 Rv 510 Solasplitten V B ,0 150,0 150,0 150,0 Programområdene 345,7 34,4 380,1 54,0 399,7 34,4 434,1 Mindre utbedringer 71,3 71,3 71,3 71,3 Rv 19 Moss fergekai Ø B 16 15,8 15,8 15,8 15,8 Rv 162 Hammersborgtunnelen, elektro Ø B 15 15,0 15,0 15,0 15,0 E18 Framneslokket, elektro Ø 11 10,7 10,7 10,7 10,7 Rv 23 Vassumtunnelen, tavlerom og styringssystem Ø 6 6,4 6,4 6,4 6,4 E18 Forfall tunneler S 7 7,2 7,2 7,2 7,2 E18 Bergsikring tunneler S 2 2,0 2,0 2,0 2,0 E18 Vinterkjærtunnelene sikring S B 10 10,0 10,0 10,0 10,0 E18 Fosskolltunnelen sikring S B 4 4,0 4,0 4,0 4,0 E18 Merforbruk bergsikring Telemark S B 0 0,2 0,2 0,2 0,2 Gang- og sykkelveger 7,2 9,4 16,6 7,2 9,4 16,6 Sykkelby Akershus Ø 4 1,0 3,1 4,1 1,0 3,1 4,1 G/S-inspeksjoner Akershus Ø 6 6,3 6,3 6,3 6,3 Rv 23 Gangbru Gilhusv-Amtmannsv S 13 5,1 5,1 5,1 5,1 E18 Goderstad-Skålandsveien merforbruk S 1 1,1 1,1 1,1 1,1 Trafikksikkerhetstiltak 181,8 6,2 188,0 3,0 184,8 6,2 191,0 Diverse ITS-tiltak Ø 1 1,2 1,2 1,2 1,2 E39 Vest-Agder, tunnellys S 12 12,0 12,0 12,0 12,0 Rv 23 midtrekkverk S 12 6,6 6,6 6,6 6,6 E18 Temse-Bie-Frivold S B 60 50,0 50,0 50,0 50,0 E39 Rosseland-Storenes bru S 42 7,0 7,0 3,0 10,0 10,0 E39 Skolandssvingen, kurveutbedring S 8 8,0 8,0 8,0 8,0 E39 Trybakken, fullføring S B 3 3,0 3,0 3,0 3,0 Merket sperreområde S 2,5 2,5 2,5 2,5 E18 Rønholtkrysset S 12 17,0 17,0 17,0 17,0 Rv 23 Ombygging kryss Gullaug S 3 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 23 Viltgjerde Auvi S 2,6 2,6 2,6 2,6 TS-tiltak nye rv S 2,5 2,5 2,5 2,5 Krysningspunkter for myke trafikanter S 0,5 0,5 0,5 0,5 E18 Langangen-Telemarkporten merforbruk S 2 1,6 1,6 1,6 1,6 E39 Flekkefjord (midtrekkverk) S 10 10,0 10,0 10,0 10,0 E39 Helleland jernbanebru V B 37,5 37,5 37,5 37,5 E39 Vest-Agder grense - Krossmoen, veglys V B 29 20,0 20,0 20,0 20,0 E39 Kryss fv 478 Torvmyrvegen, Randaberg V B 5 5,0 5,0 5,0 5,0 Miljø- og servicetiltak 9,6 1,4 11,0 2,0 11,6 1,4 13,0 E18 Lysakerelva, hindre utslipp Ø 2 0,6 1,4 2,0 0,6 1,4 2,0 Støytiltak S 3,0 3,0 3,0 3,0 Biologisk mangfold S 1,5 1,5 1,5 Vanndirektivet S 0,5 0,5 0,5 1,0 1,0 E39 Støytiltak iht forurensingsloven V B 4,0 4,0 4,0 4,0 E39 Ivaretagelse av biologisk mangfald V 2 0,5 0,5 0,5 0,5 E39 Oppfølging av vanndirektivet, Figgjovassraget V 1,0 1,0 1,0 1,0 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 5,6 5,4 11,0 1,0 6,6 5,4 12,0 Lysaker terminal Ø 3 2,9 2,9 2,9 2,9 Rundkjøring Filipstad - rampe E18 Ø 3 2,5 2,5 2,5 2,5 Oppgr. Holdeplass rv 19 Ø 1,0 1,0 1,0 Oppgradering holdeplasser S 3,1 3,1 3,1 3,1 Kollektivterminal Øygardsdalen merforbruk S B 1 0,5 0,5 0,5 0,5 E39 Brennåsen-Rosseland S 6 2,0 2,0 2,0 2,0 Planlegging 63,2 12,0 75,2 48,0 111,2 12,0 123,2 Planlegging Ø 9,2 2,0 11,2 9,2 2,0 11,2 Planlegging S 34,0 34,0 48,0 82,0 82,0 Planlegging V 20,0 10,0 30,0 20,0 10,0 30,0 Grunnerverv mm 7,0 7,0 7,0 7,0 Grunnerverv mm V 7,0 7,0 7,0 7,0 Endring Opptrappingsramme sum Sum post ,7 1134,4 1835,1 69,0 769,7 1134,4 1904,1 VD

115 R3 Post 35 Vegutbygging i Bjørvika Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum statlige midler annen finansiering E18 Bjørvikaprosjektet Ø B ,0 290,0 340,0 50,0 290,0 340,0 Sum post 35 50,0 290,0 340,0 50,0 290,0 340,0 Endring Opptrappingsramme sum VD

116 R4a Statsbudsjettet 2012 E39 Stavanger - Bergen - Ålesund med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer statlige midler annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Store prosjekter 516,4 26,0 542,4 55,0 571,4 26,0 597,4 E39 Jektevik - Sandvikvåg V B ,0 26,0 52,0 26,0 26,0 52,0 E39 Nyborgkrysset V B E39 Vågsbotn-Hylkje V B ,0 120,0 120,0 120,0 E39 Lavik ferjekai V B ,0 15,0 10,0 25,0 25,0 E39 Torvund-Teigen V B ,0 120,0 120,0 120,0 E39 Anda ferjekai V B ,4 19,4 19,4 19,4 E39 Svegatjønn - Rådal, forberedelser V ,0 45,0 45,0 E39 Vadheim - Sande - Førde, forberedelseer V - 10,0 10,0 10,0 10,0 E39 Førde - Skei - Hornindal, forberedelser V - - 6,0 6,0 6,0 6,0 E39 Kvivsvegen M B ,0 200,0 200,0 200,0 E39 Kvivsvegen, refusjon M B 44 Programområdene 203,2 203,2 20,5 223,7 223,7 Mindre utbedringer 66,3 66,3 4,0 70,3 70,3 E39 Fløyfjellstunnelen V B 20 20,4 20,4 20,4 20,4 E39 Utbedring mur ved Vadheim V 3,2 3,2 3,2 3,2 E39 Munkebotn, utskifting ventilatorer V 1,0 1,0 1,0 1,0 E39 Byfjordtunnelen, pumper, styresystem m., V 13 4,5 4,5 4,5 4,5 E39 Mastrafjordtunnelen, tunnelsikring V 3,2 3,2 3,2 3,2 E39 Eidsvågtunnelen, nordgåande, sikring V 0,5 0,5 0,5 0,5 E39 Mundalsberget, tunnelsikring V 6 3,1 3,1 3,1 3,1 E39 Lotetunnelen V B 12 12,4 12,4 12,4 12,4 E39 Festøy fk M B 19 14,0 14,0 4,0 18,0 18,0 E39 Volda fk landareal M 4 4,0 4,0 4,0 4,0 Gang- og sykkelveger 20,7 20,7 16,5 37,2 37,2 E39 Førde, Sunnhordland, undergang V 5 3,5 3,5 1,6 5,1 5,1 Rv 580 Kokstad - Flesland g-s-veg V B 6 4,2 4,2 1,8 6,0 6,0 E39 Minde Alle - Kronstad V 54 13,1 13,1 13,1 E39 Sykkelveginspeksjonar Bergen distrikt V 3 1,0 1,0 1,0 1,0 E39 Klokkargarden - Hjelle V B 27 10,0 10,0 10,0 10,0 E39 Kyrkjegata M B 1 1,0 1,0 1,0 1,0 tiltak etter sykkelveginspeksjoner M 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Trafikksikkerhetstiltak 51,0 51,0 51,0 51,0 E39 Aksdal Ø. Vågkrysset V 30 7,4 7,4 7,4 7,4 E39 Rekkverk V 2,1 2,1 2,1 2,1 E39 Strakstiltak etter Ts-insp.Ulvenskiftet -Bergen gr V 3,2 3,2 3,2 3,2 E39 Vabakken - kryssomlegging V 20 15,0 15,0 15,0 15,0 E39 Susortkrysset V 10,0 10,0 10,0 10,0 E39 Strakstiltak etter TS-insp. Fjordane V 0,8 0,8 0,8 0,8 Rv 555 Straume, refusjon V 2,5 2,5 2,5 2,5 E39 Solevågseidet-Breivika midtmarkering M 4 4,0 4,0 4,0 4,0 E39 Hauasvingen M 5 5,0 5,0 5,0 5,0 rekkverk merforbruk M 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Miljø- og servicetiltak 21,5 21,5 21,5 21,5 E39 Støytiltak V 32 15,7 15,7 15,7 15,7 E39 Døgnkvileplass i Lindås V 2,0 2,0 2,0 2,0 Støytiltak M 3 2,5 2,5 2,5 2,5 Biologisk mangfold M 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Vanndirektivet M 0 0,3 0,3 0,3 0,3 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 10,0 10,0 10,0 10,0 E39 Oppgradering knutepunkt V 6 3,2 3,2 3,2 3,2 E39 Halhjem ferjekai V 1,0 1,0 1,0 1,0 E39 Vågsbotn, frå Åsane mot Eikås V 4,3 4,3 4,3 4,3 Holdeplasser M 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Knutepunkt Volda M 1 0,5 0,5 0,5 0,5 Planlegging 33,7 33,7 33,7 33,7 Planlegging V 29,0 29,0 29,0 29,0 Planlegging M 5 4,7 4,7 4,7 4,7 Grunnerverv mm Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr Videreført ramme Endring Opptrappingsramme sum Sum post ,6 26,0 745,6 75,5 795,1 26,0 821,1 Post 31 Rassikring Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum statlige midler annen finansiering E39 Hjårtåberga M B ,0 105,0 105,0 105,0 Sum post ,0 105,0 105,0 105,0 Endring Opptrappingsramme sum VD

117 R4b Statsbudsjettet 2012 E39 Ålesund - Trondheim Post 30 Riksveginvesteringer statlige midler annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Store prosjekter 15,0 95,0 110,0 10,0 25,0 95,0 120,0 E39 Knutset - Høgset M B ,0 45,0 45,0 45,0 E39 Astad - Knutset M B ,0 50,0 65,0 15,0 50,0 65,0 E39 Harangen - Høgkjølen M ,0 10,0 10,0 Programområdene 60,0 20,0 80,0 7,0 67,0 20,0 87,0 Mindre utbedringer 5,0 20,0 25,0 5,0 20,0 25,0 E39 Molde fergekai landsida ink kryss M 5 5,0 5,0 5,0 5,0 E39xRv 70 riving bomstasjon, ombygging kryss M 20,0 20,0 20,0 20,0 Gang- og sykkelveger 9,0 9,0 5,0 14,0 14,0 E39 Silset-Batnfjordsøra M B 12 9,0 9,0 1,0 10,0 10,0 Sykkelveginspeksjonstiltak MR og ST M 4,0 4,0 4,0 Trafikksikkerhetstiltak 17,5 17,5 17,5 17,5 E39 Kviltorp-Årø midtrekkverk M 15 1,0 1,0 1,0 1,0 E39xFv64 Årø undergang M B 6 5,7 5,7 5,7 5,7 Avkjørselsanering og fjerning hus Batnfjord M 2 2,0 2,0 2,0 2,0 E39 Liabø M 4 3,5 3,5 3,5 3,5 E39xFv710 Bårdshaug M B 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Rekkverk MR og ST M 12 4,3 4,3 4,3 4,3 Miljø- og servicetiltak 2,5 2,5 2,5 2,5 Biologisk mangfold M 3 2,5 2,5 2,5 2,5 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 7,0 7,0 2,0 9,0 9,0 Holdeplasser MR nord M 2 3,0 3,0 1,0 4,0 4,0 Holdeplasser ST M 1 2,0 2,0 1,0 3,0 3,0 Knutepunkt MR M 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Knutepunkt ST M 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Planlegging 19,0 19,0 19,0 19,0 Planlegging M 19 19,0 19,0 19,0 19,0 Grunnerverv mm Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr Videreført ramme Endring Opptrappingsramme sum Sum post 30 75,0 115,0 190,0 17,0 92,0 115,0 207,0 VD

118 R4c Statsbudsjettet 2012 Rv 9 Kristiansand - Haukeligrend og rv 13/rv 55 Jøsendal - Voss - Hella - Sogndal Post 30 Riksveginvesteringer statlige midler annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Store prosjekter 120,0 345,0 465,0 40,0 160,0 335,0 495,0 Rv 9 Krokå - Langeid S ,0 30,0 30,0 Rv 13 Vossapakken V B ,0 30,0 70,0 40,0 30,0 70,0 Rv 13/rv 7 Hardangerbrua V B ,0 315,0 395,0 10,0 90,0 305,0 395,0 Programområdene 77,6 77,6 77,6 77,6 Mindre utbedringer 28,4 28,4 28,4 28,4 Rehab. tunnel S 2,0 2,0 2,0 2,0 Rv 13 Vallaviktunnelen V B 46 25,4 25,4 25,4 25,4 Rv 13 Granvinvatnet, rassikringsnett V 1,0 1,0 1,0 1,0 Gang- og sykkelveger 7,7 7,7 7,7 7,7 GS Byglandsfjord S merbehov S B 1 0,6 0,6 0,6 0,6 Rv 13 Odda S - Odda N V B 7,1 7,1 7,1 7,1 Trafikksikkerhetstiltak 30,6 30,6 30,6 30,6 Høyekleiva-Homstean S 4 4,2 4,2 4,2 4,2 Rekkverk S 3,0 3,0 3,0 3,0 URF S 1,5 1,5 1,5 1,5 Tiltak etter TS-rev. Gangdalen-Hommeren S B 5,1 5,1 5,1 5,1 Krysning myke traf. Evje skole S B 2 2,0 2,0 2,0 2,0 Tiltak myke traf. Kr.sand S 5 3,1 3,1 3,1 3,1 Kryssomb. Dåsnes S 5 2,0 2,0 2,0 2,0 Rv 13 Meierisvingen V 2,0 2,0 2,0 2,0 Rv 13 Jøsendal - Odda Sør, strakstiltak V 2,6 2,6 2,6 2,6 Rv 13 Tyssedal N - Hovland, strakstiltak V 1,6 1,6 1,6 1,6 Rv 13 Fresvik - Espe, strakstiltak V 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 13 Riving av to hus V 2,5 2,5 2,5 2,5 Miljø- og servicetiltak 2,5 2,5 2,5 2,5 Biol.mangfold S 0,5 0,5 0,5 0,5 Vanndirektivet S 0,5 0,5 0,5 0,5 Støy S 0,5 0,5 0,5 0,5 Rv 13 Støytiltak V 1,0 1,0 1,0 1,0 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 0,7 0,7 0,7 0,7 Klappane S 0,7 0,7 0,7 0,7 Planlegging 7,7 7,7 7,7 7,7 Planlegging S 6,5 6,5 6,5 6,5 Planlegging V 1,2 1,2 1,2 1,2 Grunnerverv mm Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr Videreført ramme Endring Opptrappingsramme sum Sum post ,6 345,0 542,6 40,0 237,6 335,0 572,6 Post 31 Rassikring Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum Endring Opptrappingsramme statlige midler annen finansiering Rv 13 Skjervet (Vossepakken) V B ,0 11,0 11,0 11,0 Rv 13 Bugjelet - Brimnes, første byggetrinn V B ,0 9,0 9,0 9,0 Rv 13 Bugjelet - Brimnes, andre byggetrinn V B ,0 20,0 20,0 20,0 Rv 13 Ulvundsøyne, refusjon V B ,0 15,0 15,0 15,0 Sum post 31 55,0 55,0 55,0 55,0 sum VD

119 R5a Statsbudsjettet 2012 E134 Drammen - Haugesund med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Store prosjekter 10,0 95,0 105,0 80,0 90,0 85,0 175,0 E134 Gvammen - Århus S ,0 50,0 50,0 E134 Damåsen - Saggrenda S ,0 20,0 20,0 E134 Kryss Førresbotn/Førrestjørn V B ,0 30,0 30,0 30,0 Rv 47 Bøkrysset V B ,0 25,0 25,0 25,0 E134 Skjold - Solheim V B ,0 40,0 50,0 10,0 20,0 30,0 50,0 E134 Stordalstunnelen V - - Programområdene 140,6 140,6 3,3 143,9 143,9 Mindre utbedringer 53,8 53,8 53,8 53,8 Nutheim, Tverå bru S B 2 2,0 2,0 2,0 2,0 Grunge krk. - Velemoen S B 42 11,0 11,0 11,0 11,0 Refusjon Vabakken S B 23 10,0 10,0 10,0 10,0 Tunnelsikring Strømsåstunnelen merforbruk S B 4 4,3 4,3 4,3 4,3 Rv 13 Kilane-Osberg V B 12 12,0 12,0 12,0 12,0 Rv 13 Lauvvik/Oanes ferjekaier V B 6 6,1 6,1 6,1 6,1 E134 Svandalsflonatunnelen, diverse tiltak V 39 2,3 2,3 2,3 2,3 E134 Austmannalitunnelen V B 6 6,1 6,1 6,1 6,1 Gang- og sykkelveger 6,8 6,8 6,8 6,8 rv 36 Skien og Porsgrunn S 3 3,0 3,0 3,0 3,0 Stranna grendeveg merforbruk S B 4 3,5 3,5 3,5 3,5 Mannebru-Beverøya merforbruk S B 0 0,3 0,3 0,3 0,3 Trafikksikkerhetstiltak 53,9 53,9 53,9 53,9 E134 Langebru-Skjøl S B 16 15,5 15,5 15,5 15,5 E134 Skjøl-Skjelbred gård S 44 24,0 24,0 24,0 24,0 E134 Omb. 2 kryss Mjøndalen-Losmoen S 6 3,1 3,1 3,1 3,1 Rv 36 Sikring av gangfelt S 2 2,0 2,0 2,0 2,0 Loesmoen kryssomb merforbruk S B 2 2,3 2,3 2,3 2,3 E134 x fv 514 Ølen, kurveutbedring V 23 7,0 7,0 7,0 7,0 Miljø- og servicetiltak 2,5 2,5 2,5 2,5 Støytiltak S 1,5 1,5 1,5 1,5 E134 Støytiltak Haugesund - Fjæra V 1,0 1,0 1,0 1,0 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 10,1 10,1 3,3 13,4 13,4 Oppgr. Holdeplasser ekspressbusser S 2,0 2,0 2,0 2,0 Oppgr. Holdeplasser S 2,0 2,0 3,3 5,3 5,3 rv 36 Porsgrunn-Skien, div. tiltak S 3,0 3,0 3,0 3,0 Opprustning nye leskur, Haugesund-Etne V 1,0 1,0 1,0 1,0 E134 Aksdal V 2,1 2,1 2,1 2,1 Planlegging 12,5 12,5 12,5 12,5 Planlegging S 6,5 6,5 6,5 6,5 Planlegging V 6,0 6,0 6,0 6,0 Grunnerverv mm 1,0 1,0 1,0 1,0 Grunnerverv mm S 1,0 1,0 1,0 1,0 Endring Opptrappingsramme sum Sum post ,6 95,0 245,6 83,3 233,9 85,0 318,9 Post 31 Rassikring Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Rv 13 Osbergtunnelen V B ,0 6,0 6,0 6,0 Rv 13 Tysdalsvatnet V B ,0 125,0 125,0 125,0 Sum post 31 6,0 125,0 125,0 6,0 125,0 125,0 Endring Opptrappingsramme sum VD

120 R5b Statsbudsjettet 2012 Rv 7 Hønefoss - Brimnes og rv 52 Gol - Borlaug Post 30 Riksveginvesteringer statlige midler annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Store prosjekter 100,0 570,0 670,0 100,0 570,0 670,0 Rv 7 Ramsrud - Kjeldsbergsvingene S B ,0 70,0 70,0 70,0 Rv 7 Sokna - Ørgenvika S B ,0 570,0 600,0 30,0 570,0 600,0 Programområdene 71,2 71,2 2,0 73,2 73,2 Mindre utbedringer 15,9 15,9 15,9 15,9 rv 7 Svenkerud jb.ug. S B 5 4,6 4,6 4,6 4,6 Rv 7 Kyrkjeneset-Berget (refusjon) V B 4 4,0 4,0 4,0 4,0 Rv 52 Hemsedalsfjellet, grøfter og skråninger V 7 7,3 7,3 7,3 7,3 Gang og sykkelveger 1,5 1,5 1,5 1,5 Tiltak etter sykkelveginspeksjoner S 1,5 1,5 1,5 1,5 Trafikksikkerhetstiltak 42,7 42,7 42,7 42,7 rv 7 Flå-Kjerringvika S B 42 3,0 3,0 3,0 3,0 rv 7 Kjerringvika-Bromma S 11 11,1 11,1 11,1 11,1 rv 7 Gol øst - Gol vest S 13 12,9 12,9 12,9 12,9 rv 7 Veme- x fv 76 S 12 11,7 11,7 11,7 11,7 rv 7/52 Tiltak mot utforkjøringsulykker S 6 3,0 3,0 3,0 3,0 rv 7/52 Tiltak etter TS-inspeksjoner S 1,0 1,0 1,0 1,0 Miljø- og servicetiltak 1,5 1,5 2,0 3,5 3,5 rv 7/52 Støytiltak S 1,0 1,0 1,0 1,0 rv 7/52 Vanndirektiv S 1,0 1,0 1,0 rv 7/52 Biologisk mangfold S 0,5 0,5 1,0 1,5 1,5 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 3,0 3,0 3,0 3,0 rv 7/52 Oppgradering av holdeplasser S 3,0 3,0 3,0 3,0 Planlegging 6,6 6,6 6,6 6,6 Planlegging S 5,0 5,0 5,0 5,0 Planlegging V 1,6 1,6 1,6 1,6 Grunnerverv mm Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr Videreført ramme Endring Opptrappingsramme sum Sum post ,2 570,0 741,2 2,0 173,2 570,0 743,2 VD

121 R5c Statsbudsjettet 2012 E16 Sandvika - Bergen med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer statlige midler annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Store prosjekter 32,5 325,0 357,5 20,0 52,5 305,0 357,5 E16 Sandvika - Wøyen, forberedelser Ø ,0 100,0 100,0 100,0 E16 Fønhus - Bagn Ø E16 Omlegging forbi Voss V B ,0 225,0 250,0 20,0 45,0 205,0 250,0 E16 Seltun - Stuvane V B ,5 7,5 7,5 7,5 Programområdene 102,0 0,7 102,7 49,2 151,2 0,7 151,9 Mindre utbedringer 5,9 5,9 5,9 5,9 E16 Avtjern I Ø 1 1,0 1,0 1,0 1,0 E16 Avtjern II Ø 1 1,0 1,0 1,0 1,0 E16 Flenja - opprusting tunnel V B 3 3,0 3,0 3,0 3,0 Rv. 5 Kontrollplass Svarthumle V B 1 0,9 0,9 0,9 0,9 Gang og sykkelveger 22,4 22,4 19,2 41,6 41,6 E16 Vang - Bøflaten Ø B 2 1,7 1,7 1,7 1,7 E16 G/S-veg Nesja Ø B 2 1,8 1,8 1,8 1,8 E16 Fagernes, g/s-veg + fortau Ø 8 5,2 5,2 2,8 8,0 8,0 E16 Sandvika - Buskerud gr, sykkelveginsp Ø 13 3,3 3,3 3,0 6,3 6,3 E16 Nes i Ådal S 6 2,6 2,6 3,4 6,0 6,0 E16 Skulestadmo, gangtunnel m.m V 28 7,8 7,8 10,0 17,8 17,8 Trafikksikkerhetstiltak 45,4 45,4 45,4 45,4 E16 Kryss Leira Ø B 8 7,6 7,6 7,6 7,6 E6 Div Ts-tiltak Oppland Ø B 0 0,4 0,4 0,4 0,4 E16 Fagernes Ø 1 0,7 0,7 0,7 0,7 Vik-Ringerike gr. S 40 10,0 10,0 10,0 10,0 E16 Skulstadmoen, inkl kryssombygging V B? 21,5 21,5 21,5 21,5 E16 Gaupås-Vågsbotn V 17 5,2 5,2 5,2 5,2 Miljø- og servicetiltak 2,2 2,2 2,2 2,2 E16 Støyskjerming i hht f-loven, Oppland Ø 1 1,2 1,2 1,2 1,2 Støytiltak S 1,0 1,0 1,0 1,0 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 7,4 0,7 8,1 7,4 0,7 8,1 E16 Div busslommer Akershus Ø 1 0,3 0,7 1,0 0,3 0,7 1,0 E16 Div busslommer Oppland Ø 2 0,5 0,5 0,5 0,5 Uspesifisert S 2,5 2,5 2,5 2,5 Pendlerpark Ringerike sykehus S 2,0 2,0 2,0 2,0 Holdeplasser Førde - Florø og Voss - Vaksdal V 2,1 2,1 2,1 2,1 Planlegging 18,7 18,7 30,0 48,7 48,7 Planlegging Ø 5,3 5,3 30,0 35,3 35,3 Planlegging S 5,0 5,0 5,0 5,0 Planlegging V 8,4 8,4 8,4 8,4 Grunnerverv mm Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr Videreført ramme Endring Opptrappingsramme sum Sum post ,5 325,7 460,2 69,2 203,7 305,7 509,4 Post 36 E16 over Filefjell Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum statlige midler annen finansiering E15 Smedalsosen - Maristova - Borlaug V B ,0 240,0 240,0 240,0 Planlegging Ø/V - - 5,0 5,0 5,0 5,0 Sum post ,0 245,0 245,0 245,0 Endring Opptrappingsramme sum VD

122 R6a Statsbudsjettet 2012 E6 Oslo - Trondheim med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Store prosjekter 615,0 1349,0 1964,0 200,0 815,0 1209,0 2024,0 E6 Hovinmoen-Dal/Skaberud-Kolomoen, refusjon Ø B ,0 35,0 35,0 35,0 E6 Dal - Minnesund, inkl Skaberudkrysset Ø B ,0 310,0 430,0 90,0 210,0 220,0 430,0 E6 Øyer - Tretten (riksvegdelen) Ø B ,0 60,0 280,0 220,0 60,0 280,0 E6 Ringebu - Otta Ø ,0 50,0 50,0 Rv 150 Ulvensplitten - Sinsen Ø B ,0 205,0 285,0 80,0 205,0 285,0 E6 Nidelv bru - Grilstad M B ,0 570,0 730,0 50,0 210,0 520,0 730,0 E6 Sentervegen -Tonstad M B ,0 95,0 95,0 95,0 Rv 706 Sluppen - Stavne (Dortealyst - Stavne) M (B) ,0 109,0 109,0 109,0 E6 Oppdal sentrum M E6 Vindalsliene - Korporalsbru M ,0 10,0 10,0 Programområdene 400,0 148,2 548,2 65,8 465,8 148,2 614,0 Mindre utbedringer 97,7 97,7 7,2 104,9 104,9 E6 Stubberudmyra Ø B 42 41,8 41,8 41,8 41,8 E6 Brurekkverk Akershus Ø B 2 1,6 1,6 1,6 1,6 E6 Forsterkning Akershus Ø B 11 5,9 5,9 5,9 5,9 E6 og Rv4 Støyskjermer Akershus Ø B 2 1,0 1,0 1,0 1,0 E6 Gjerdesikring Skedsmovollen - Jessheim Ø B 4 3,7 3,7 3,7 3,7 E6 Djupdalen og Eidsvoll Ø B 5 5,3 5,3 5,3 5,3 Rv 4 Bruflat - Reinsvoll Ø B 5 5,4 5,4 5,4 5,4 E6 Fangvoller nett div sikring Ø B 2 0,5 0,5 0,5 0,5 E6 Viltgjerder Akershus Ø 3 1,6 1,6 1,6 1,6 E6 Operatunnelen del Ekeberg Ø ,4 16,4 16,4 16,4 E6 og rv 4, Vegetasjonsrydding Akershus Ø 5 2,8 2,8 2,8 2,8 E6 Grillstadtunnelen (miljøpakken) M B 18 6,4 6,4 4,6 11,0 11,0 E6 Ranheim bomstasjon, rekkverk, støyskjerm M 4 5,3 5,3 5,3 5,3 E6 Forsterkning av veg M 2,6 2,6 2,6 Gang- og sykkelveger 71,5 59,4 130,9 6,4 77,9 59,4 137,3 E6 Furuset - Bygrensa Ø B 20 4,0 16,0 20,0 4,0 16,0 20,0 Rv 150 Vindern - Gaustad Ø B 30 10,0 20,0 30,0 10,0 20,0 30,0 E6 sør for Hundorp Ø B 6 6,0 6,0 6,0 6,0 E6 Lieng - Skitrekkveien Ø B 7 6,5 6,5 6,5 6,5 Rv 4 Gårder - Bruhagen Ø B 3 2,8 2,8 2,8 2,8 Rv 4 Bruflat - Reinsvoll Ø B 13 12,8 12,8 12,8 12,8 E6/Rv4 Sykkelby Oppland Ø B 6 2,9 2,9 1,4 4,3 4,3 E6 forbi Olrud (fv 84) Ø 9 3,2 3,2 3,2 3,2 E6 Sykkelby Hedmark Ø 5 3,1 3,1 3,1 3,1 E6 Nasjonal sykkelrute 7 Ø 2 2,1 2,1 2,1 2,1 E6 Lørenskog - Bispegata Ø 10 5,1 5,1 5,1 5,1 E6 Sykkelnett Trondheim, del2(miljøpk. Tr.heim) M 62 14,8 16,2 31,0 5,0 19,8 16,2 36,0 E6 Hagen - Gyllan M B 5 5,4 5,4 5,4 5,4 Trafikksikkerhetstiltak 101,1 19,2 120,3 101,1 19,2 120,3 Rv 4 Kjul - Slattum Ø B 3 3,1 3,1 3,1 3,1 Rv 4 Tiltak etter TS-rev Amundgård-Lygna Ø B 1 1,1 1,1 1,1 1,1 E6 Rundkjøring Dombås Ø B 7 7,2 7,2 7,2 7,2 Rv4 Veglys Jaren - Moen Ø B 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 4 Tiltak etter TS-rev Lunner-Gran Ø B 1 1,0 1,0 1,0 1,0 E6 Rundkjøring Vinstra sør (refusjon) Ø B 4 3,6 3,6 3,6 3,6 Rv 191 Nedre Kaldbakkvei Ø B 6 3,8 2,3 6,1 3,8 2,3 6,1 E6 Basterud - Kåterud, midtdeler Ø B 3 2,6 2,6 2,6 2,6 Rv 4 Div strakstiltak Akershus Ø 3 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 4 Tiltak etter TS-rev Stryken - Grua Ø 6 0,4 0,4 0,4 0,4 E6/Rv4/rv150 Div TS-tiltak (ekstra satsning 2010) Ø B 8 2,0 6,0 8,0 2,0 6,0 8,0 E6 forbi Olrud (rundkj x fv66/fv 84) Ø 6 6,4 6,4 6,4 6,4 Rv 4 Lygna, nytt kryss Ø 12 3,6 3,6 3,6 3,6 Rv 4 Mohagen, retard/aks. felt Ø 4 2,1 2,1 2,1 2,1 Rv 4 veglys Lygna N - Eina krk Ø 13 9,6 9,6 9,6 9,6 E6 Rampekontroll Oslo - Skedsmo Ø 3 1,5 1,5 1,5 1,5 E6 Akselrasjonsfelt nordover v/biri Ø 8 7,6 7,6 7,6 7,6 Rv 4 Div trafikksikkerhetstiltak Ø 7 3,1 3,1 3,1 3,1 E6 Div trafikksikkerhetstiltak Ø 4 1,5 1,5 1,5 1,5 E6 Hagen - Gyllan M B 31 31,1 31,1 31,1 31,1 E6 Utbedr. ul.pkt Trondheim (miljpk. Tr.heim) M B 27 10,4 5,3 15,7 10,4 5,3 15,7 E6 Kløft bru (Farligheta) M 3 3,0 3,0 3,0 3,0 Miljø- og servicetiltak 26,3 23,1 49,4 19,2 45,5 23,1 68,6 E6 Støytiltak i hht f-loven Gudbrandsdal Ø B 3 2,1 2,1 2,1 2,1 E6/rv4 Støyskjerming Vestoppland Ø B 5 4,7 4,7 4,7 4,7 E6/rv4 opprusting av rasteplass Oppland Ø B 0 0,3 0,3 0,3 0,3 Rv4/E6/Rv159 Støyskjerming iht forurensningsloven Ø 3 2,5 2,5 2,5 2,5 Rv 150 Støyskjerming iht forurensningsloven Ø 14,0 14,0 14,0 Rv 150 Rehab av støyskjerm v/slemdalssvingen Ø 7 2,1 4,9 7,0 2,1 4,9 7,0 E6/Rv 4 Ivaretagelse av biologisk mangfold Ø 4 1,0 0,2 1,2 1,0 0,2 1,2 E6/Rv 4 Oppfølging av vanndirektivet Ø 13 4,1 1,3 5,4 4,1 1,3 5,4 E6 Atkomst stopp v/mjøsbrua Ø 8 5,3 5,3 5,3 5,3 E6/Rv4 Grøntanlegg Ø 4 3,5 3,5 3,5 3,5 E6 Støytiltak på boliger M 4 3,6 3,6 3,6 7,2 7,2 E6 Ivaretagelse av biologisk mangfold M 3 3,1 3,1 3,1 3,1 E6 Miljøgate Trondheim (miljøpk. Tr.heim) M 22 10,7 10,7 10,7 10,7 Oppfølging av vanndirektivet M 1,6 1,6 1,6 Endring Opptrappingsramme sum VD

123 R6a Post 30 Riksveginvesteringer Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum Endring Opptrappingsramme statlige midler annen finansiering sum Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 49,9 24,4 74,3 3,0 52,9 24,4 77,3 Rv 150 Holdeplassoppgradering Ø B 2 0,5 1,0 1,5 0,5 1,0 1,5 E6/Rv4 Utbedr. holdeplasser Oslo/Akershus Ø B 9 3,7 5,0 8,7 3,7 5,0 8,7 Rv 159 Solheim kollektivterminal Ø B 4 1,5 2,5 4,0 1,5 2,5 4,0 E6/Rv4 Mjøsbrua, oppgradering knutepunkt Ø 8 8,3 8,3 8,3 8,3 E6/Rv4/ Kollektivfelt Oslo (Sinsen - Bjerke) Ø 34 13,3 13,3 13,3 13,3 E6 Skysstasjon Lillehammer Ø 3 3,0 3,0 3,0 Rv 150 Fremkommelighetstiltak (Sinsen-Storo m.m) Ø 21 2,7 2,0 4,7 2,7 2,0 4,7 E6 Nye holdeplasser/busslommer Ø 5 2,1 2,1 2,1 2,1 E6/Rv4 Div Park and ride Ø 3 0,5 0,6 1,1 0,5 0,6 1,1 E6 Oppland grense - Ranheim (holdeplass) M 2 2,0 2,0 2,0 2,0 E6 Oppland grense - Ranheim (knutepunkt) M 2 2,0 2,0 2,0 2,0 E6 Koll.traf.tiltak Trondheim (miljøpk. Tr.heim) M 27 26,6 26,6 26,6 26,6 Planlegging 51,5 22,1 73,6 30,0 81,5 22,1 103,6 Planlegging Ø 37,2 11,6 48,8 30,0 67,2 11,6 78,8 Planlegging M 14,3 10,5 24,8 14,3 10,5 24,8 Grunnerverv mm 2,0 2,0 2,0 2,0 Grunnerverv mm M 2,0 2,0 2,0 2,0 Sum post ,0 1497,2 2512,2 265,8 1280,8 1357,2 2638,0 VD

124 R6b Statsbudsjettet 2012 Rv 3 Kolomoen - Ulsberg med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Rest- Videreført ramme Prognose behov Re B for sluttkostnad annen Endring pr statlige finansiering sum midler Opptrappingsramme statlige midler annen finansiering Store prosjekter 75,0 75,0 75,0 75,0 Rv 3 Åsta bru med tilknytningsveg Ø B ,0 75,0 75,0 75,0 Programområdene 69,0 69,0 4,7 73,7 73,7 Mindre utbedringer 22,0 22,0 2,7 24,7 24,7 Rv 3 Opphus N - Søkkunna bru (breddeutv) Ø B 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 3 Opphus N - Søkkunna bru (forsterkn veg) Ø 7 6,9 6,9 6,9 6,9 Rv 3 Søkkunnabru - Evenstad bru Ø 9 2,4 2,4 1,9 4,3 4,3 Rv 3 Nordre Skårsbekk bru Ø B 5 4,5 4,5 4,5 4,5 Rv. 3 Nåverdalsbrua M B 8 7,2 7,2 0,8 8,0 8,0 Gang- og sykkelveger 11,1 11,1 2,0 13,1 13,1 Rv 3 Skurlaget - Alvdal u. skole, fotgjengerunderg Ø B 4,7 4,7 4,7 4,7 Rv 3 Ulset handel - Storenga bru Ø B 4,9 4,9 4,9 4,9 Rv 3 Yset S-lag - Vollan bru Ø 17 2,0 2,0 2,0 Rv 3 G/S-veg over rv 3 Romedal Ø B 1,5 1,5 1,5 1,5 Trafikksikkerhetstiltak 24,0 24,0 24,0 24,0 Rv 3 Opphus N - Søkkunna bru Ø B 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 3 Nytt rekkverk / rekkverksutb. (ekstra TS 2010) Ø B 5 5,2 5,2 5,2 5,2 Rv 3 Forsterket kant-/midtoppmerking (ekstra TS) Ø B 2 1,6 1,6 1,6 1,6 Rv 3 Fartsvisningstavler (ekstra TS 2010) Ø B 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 3 Søkkunnabru - Evenstad bru Ø 24 9,2 9,2 9,2 9,2 Rv 3 Lappland - Hovda bru Ø 8 0,6 0,6 0,6 0,6 Rv 3 Tiltak etter TS-inspeksjoner Ø 5 2,6 2,6 2,6 2,6 Rv 3 Trafikantens opplevelser Ø 2 2,0 2,0 2,0 2,0 Tiltak etter TS-inspeksjoner M B 1 0,8 0,8 0,8 0,8 Miljø- og servicetiltak 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 3 Støytiltak Ø 2 1,0 1,0 1,0 1,0 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 1,5 1,5 1,5 1,5 Rv 3 Oppgradering av holdeplasser Ø 3 1,5 1,5 1,5 1,5 Planlegging 7,9 7,9 7,9 7,9 Planlegging Ø 6,9 6,9 6,9 6,9 Planlegging M 1,0 1,0 1,0 1,0 Grunnerverv mm 1,5 1,5 1,5 1,5 Grunnerverv mm Ø 1,5 1,5 1,5 1,5 sum Sum post ,0 144,0 4,7 148,7 148,7 VD

125 R6c Statsbudsjettet 2012 Rv 15 Otta - Måløy Post 30 Riksveginvesteringer statlige midler annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Store prosjekter 50,0 50,0 50,0 50,0 Rv 15 Strynefjellstunnelane, utbedring V B 50,0 50,0 50,0 50,0 Programområdene 71,1 71,1 19,6 90,7 90,7 Mindre utbedringer 23,0 23,0 10,0 33,0 33,0 Rv 15 Rise bru-stryn aust V B 35 22,0 22,0 10,0 32,0 32,0 Rv 15 Erviktunnelen V B 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Gang- og sykkelveger 11,8 11,8 9,6 21,4 21,4 Rv 15 Furuly - Dønnfoss Ø B 4 4,4 4,4 4,4 4,4 Rv 15 Lalm vest Ø B 3 3,4 3,4 3,4 3,4 Rv 15 Lom vest Ø 10 9,6 9,6 9,6 Rv. 15 Haugland - Haugen V B 4 4,0 4,0 4,0 4,0 Trafikksikkerhetstiltak 18,1 18,1 18,1 18,1 Rv15 x rv51, kryssutbedring Ø 21 Rv 15 Bismo, kryssutbedring Ø 4 3,7 3,7 3,7 3,7 Rv 15 Dønnfoss nord, kurveutbedring Ø 11 3,2 3,2 3,2 3,2 Rv 15 TS-inspeksjoner Ø 7 2,1 2,1 2,1 2,1 Rv 15 x fv 438, ny Vågårustveg Ø 3 3,3 3,3 3,3 3,3 Rv 15 Veglys Ø 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 15 Rekkverk/sideterreng V 3,1 3,1 3,1 3,1 Rv. 15 x fv. 664 Fossebakken V B 2 1,7 1,7 1,7 1,7 Miljø- og servicetiltak 12,5 12,5 12,5 12,5 Rv 15 Miljøgate Lalm Ø B 3 2,6 2,6 2,6 2,6 Rv 15 Rasteplasser Strynefjellet Ø B 3 3,3 3,3 3,3 3,3 Rv 15 Rein på fjellet Ø 1 0,5 0,5 0,5 0,5 Rv 15 Støytiltak i hht forurensningsloven Ø 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 15 Oppfølging av vanndirektivet V 2,1 2,1 2,1 2,1 Rv. 15 Mogrenda - Innløysing av bustadhus V B 3 3,0 3,0 3,0 3,0 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming Planlegging 5,7 5,7 5,7 5,7 Planlegging Ø 1,5 1,5 1,5 1,5 Planlegging V 4,2 4,2 4,2 4,2 Grunnerverv mm Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr Videreført ramme Endring Opptrappingsramme sum Sum post ,1 121,1 19,6 140,7 140,7 VD

126 R6d Statsbudsjettet 2012 E136 Dombås - Ålesund med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Store prosjekter 20,0 20,0 20,0 E136 Tresfjordbrua M ,0 20,0 20,0 Programområdene 43,3 43,3 4,0 47,3 47,3 Mindre utbedringer 2,5 2,5 2,5 2,5 E136 Oppgradering av brurekkverk Ø 1 1,0 1,0 1,0 1,0 E136 Ny membran diverse bruer Ø 1 0,5 0,5 0,5 0,5 E136 Utskiftning brurekkverk Ø 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Gang- og sykkelveger 10,2 10,2 10,2 10,2 E136 HV-skolen - Skåtådalen Ø B 4 4,0 4,0 4,0 4,0 E136 Jora bru - Botheim Ø B 6 6,2 6,2 6,2 6,2 Trafikksikkerhetstiltak 15,3 15,3 15,3 15,3 E136 Bjorli, utbedring av kryss Ø B 13 4,4 4,4 4,4 4,4 E136 TS-inspeksjoner Ø 4 1,6 1,6 1,6 1,6 E136 Hjelvikbruene M 7 4,5 4,5 4,5 4,5 Gangfeltsikring M 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Rekkverk 2010 M B 3 3,3 3,3 3,3 3,3 Tilskudd oppgradering veglys 2011 M B 1 0,5 0,5 0,5 0,5 Miljø- og servicetiltak 2,0 2,0 2,0 E136 Landskap/grønt Ø 1 0,5 0,5 0,5 E136 Kontrollplass Ø 1 0,5 0,5 0,5 Biologisk mangfold M 1,0 1,0 1,0 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 4,0 4,0 2,0 6,0 6,0 E136 Holdeplass for ekspressbuss Ø 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Holdeplasser Oppland gr.- Kjelbotn M 1,5 1,5 1,0 2,5 2,5 Holdeplasser Breivika-Ålesund sent. M 0,5 0,5 0,5 0,5 Knutepunkt Oppland gr.-kjelbotn. M 1,0 1,0 1,0 2,0 2,0 Planlegging 10,3 10,3 10,3 10,3 Planlegging Ø 0,6 0,6 0,6 0,6 Planlegging M 9,7 9,7 9,7 9,7 Grunnerverv mm 1,0 1,0 1,0 1,0 Grunnerverv mm M 1,0 1,0 1,0 1,0 Endring Opptrappingsramme sum Sum post 30 43,3 43,3 24,0 67,3 67,3 Post 31 Rassikring Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum statlige midler annen finansiering E136 Vågstrandstunnelen M ,0 10,0 40,0 50,0 50,0 Sum post 31 10,0 10,0 40,0 50,0 50,0 Endring Opptrappingsramme sum VD

127 R6e Statsbudsjettet 2012 Rv 70 Oppdal - Kristiansund med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Store prosjekter 4,0 20,0 24,0 4,0 8,0 16,0 24,0 Rv 70 Øydegarden - Brunneset M B ,0 20,0 4,0 4,0 16,0 20,0 Rv 70 Freifjorden M B ,0 4,0 4,0 4,0 Programområdene 27,0 27,0 27,0 27,0 Mindre utbedringer 1,3 1,3 1,3 1,3 Rv 70 Forsterking av svak veg Møre og Romsdal M 1 1,3 1,3 1,3 1,3 Gang- og sykkelveger 9,5 9,5 9,5 9,5 Rv 70 Mo (Alvundeid)-Åram M 14 4,5 4,5 4,5 4,5 Rv 70 Futura, Kristiansund 2010 M 1 0,7 0,7 0,7 0,7 Rv 70 Strakstiltak etter sykkelv.inp M og R M 2 1,8 1,8 1,8 1,8 Rv 70 gsv undergang Oppdal M 3 2,5 2,5 2,5 2,5 Trafikksikkerhetstiltak 6,1 6,1 6,1 6,1 Rv 70 Atlanten undergang M 15 4,0 4,0 4,0 4,0 Rv 70 Melkvika tiltakspakke M 4 1,6 1,6 1,6 1,6 Rv 70 Tilskudd Tingvoll kom 2010 M 1 0,5 0,5 0,5 0,5 Miljø- og servicetiltak 0,1 0,1 0,1 0,1 Rv 70 Hvileplass Sunndalsøra/ Aspøya M 5 0,1 0,1 0,1 0,1 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 3,8 3,8 3,8 3,8 Rv 70 Holdeplasser Oppdal-Mr grense, 1 M 0,7 0,7 0,7 0,7 Rv 70 Holdeplasser St grense - Kristiansund, 1 M 2,2 2,2 2,2 2,2 Rv 70 Knutepunkr St grense - Kristiansund, 1 M 0,9 0,9 0,9 0,9 Planlegging 5,2 5,2 5,2 5,2 Planlegging M 5,2 5,2 5,2 5,2 Grunnerverv mm 1,0 1,0 1,0 1,0 Grunnerverv mm M 1,0 1,0 1,0 1,0 Endring Opptrappingsramme sum Sum post 30 31,0 20,0 51,0 4,0 35,0 16,0 51,0 Rest- Videreført ramme Prognose behov Post 31 Rassikring Re B for sluttkostnad annen Endring pr statlige finansiering sum midler Opptrappingsramme statlige midler annen finansiering Rv 70 Oppdølstranda M B ,0 216,0 216,0 216,0 Rv 70 Oppdølstranda - båttransport M B - - 8,0 8,0 8,0 8,0 Sum post ,0 224,0 224,0 224,0 sum VD

128 R7 Statsbudsjettet 2012 E6 Trondheim - Fauske med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum Endring Opptrappingsramme statlige midler annen finansiering Store prosjekter 170,0 300,0 470,0 45,0 215,0 265,0 480,0 E6 Værnes - Kvithamar M B ,0 155,0 175,0 20,0 40,0 135,0 175,0 E6 Harran - Nes bru M B ,0 40,0 10,0 50,0 50,0 E6 Majavatn N B ,0 10,0 10,0 10,0 Rv 80 Røvika-Strømsnes N B ,0 23,0 23,0 23,0 Rv 80 Røvika-Strømsnes, refusjon N B ,0 11,0 11,0 11,0 Rv 80 Løding - Vikan N B ,0 145,0 180,0 15,0 50,0 130,0 180,0 E6 Brenna - Kapskarmo N B ,0 31,0 31,0 31,0 Programområdene 213,0 213,0 24,0 237,0 237,0 Mindre utbedringer 85,2 85,2 3,0 88,2 88,2 E6 Rødhyllbrua M B 16 8,5 8,5 3,0 11,5 11,5 E6 Ranheim bomstasjon M B 2 1,7 1,7 1,7 1,7 E6 Dunderlandsdalen N B 25,0 25,0 25,0 25,0 E6 Korgfjelltunnelen N 50 50,0 50,0 50,0 50,0 Gang- og sykkelveger 19,9 19,9 4,0 23,9 23,9 E6 / E14 Sykkelvegnett Stjørdal M B 7 4,2 4,2 4,2 4,2 E6 Sykkelvegnett Steinkjer M B 3 2,7 2,7 2,7 2,7 E6 Kvithammer - Skatval M B 11 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 80 Stranda-Røvik N B 11 7,0 7,0 4,0 11,0 11,0 Stimuleringstiltak "Sykkelby" N B 4 2,0 2,0 2,0 2,0 Strakstiltak etter sykkelveginspeksjoner N 2 1,0 1,0 1,0 1,0 E6 Førnes-Dalselv (tiltakspakken) N B 2 2,0 2,0 2,0 2,0 Trafikksikkerhetstiltak 28,5 28,5 28,5 28,5 E6 Svemarka M B 12 12,2 12,2 12,2 12,2 E6 Sparbu - Mære - Vist (inkl GSV) M B 35 12,3 12,3 12,3 12,3 Strakstiltak etter TS-inspeksjoner N 6 3,0 3,0 3,0 3,0 E6 Laksfors kryss (tiltakspakken) N B 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Miljø- og servicetiltak 1,0 1,0 17,0 18,0 18,0 E6 Miljøgate Namsskogan M 5,0 5,0 5,0 Støytiltak N 3 1,0 1,0 2,5 3,5 3,5 Biologisk mangfold N 1,5 1,5 1,5 Vanndirektivet N 2,0 2,0 2,0 Hvileplasser for tungtransport N 6,0 6,0 6,0 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 18,0 18,0 18,0 18,0 E6/E14 Oppgradering av holdeplasser M 5 2,0 2,0 2,0 2,0 E6 Kollektivknutepunkt E6 øst M 4 3,0 3,0 3,0 3,0 E6 Knutepunkter Sør-Trøndelag M 1 1,0 1,0 1,0 1,0 E6/E14 Knutepunkter Nord-Trøndelag M 4 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 80 Bodø stasjon N 5 5,0 5,0 5,0 5,0 Rv 80 Ved Rensåsen - gamle riksveg til City N N B 2 2,0 2,0 2,0 2,0 Rv 80 v/jernbanestasj. Bodø, rundkj/koll. Felt N B 4 4,0 4,0 4,0 4,0 Planlegging 50,4 50,4 50,4 50,4 Planlegging M 10,4 10,4 10,4 10,4 Planlegging N 40,0 40,0 40,0 40,0 Grunnerverv mm 10,0 10,0 10,0 10,0 Grunnerverv mm N 10,0 10,0 10,0 10,0 sum Sum post ,0 300,0 683,0 69,0 452,0 265,0 717,0 Post 31 Rassikring Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum Endring Opptrappingsramme statlige midler annen finansiering Rv 80 Hopshamran N N ,0 11,0 11,0 11,0 Sum post 31 11,0 11,0 11,0 11,0 sum VD

129 R8a Statsbudsjettet 2012 E6 Fauske - Nordkjosbotn med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Store prosjekter 15,0 15,0 15,0 15,0 Fv 862 Langnestunnelen-refusjon Tromsøpakke II N B ,0 15,0 15,0 15,0 Programområdene 131,0 131,0 21,0 152,0 152,0 Mindre utbedringer 5,0 5,0 5,0 5,0 E8 Tromsøysundtunnelen N 51 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 85 Bognes fergekai N B 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Rv 85 Oppstillingsplass Lødingen fk N B 3 3,0 3,0 3,0 3,0 Gang- og sykkelveger 17,0 17,0 10,0 27,0 27,0 Tromsøpakke II - momskompensasjon N B 11 11,0 11,0 11,0 11,0 Stimuleringstiltak "Sykkelby" N B 4 2,0 2,0 2,0 2,0 Strakstiltak etter sykkelveginspeksjoner N 3 1,0 1,0 1,0 1,0 E10 Gausvik N B 13 3,0 3,0 10,0 13,0 13,0 Trafikksikkerhetstiltak 55,0 55,0 55,0 55,0 E10 Borg - Leknes N B 32 4,0 4,0 4,0 4,0 E8 Lavangsdalen, kortsiktige tiltak N B 35 35,0 35,0 35,0 35,0 E6 Innhavet sentrumstiltak N B 1 1,0 1,0 1,0 1,0 E6 Setermoen sentrum N 4 4,0 4,0 4,0 4,0 Strakstiltak etter TS-inspeksjoner N B 6,0 6,0 6,0 6,0 E6 Ballangen sentrum N 7 5,0 5,0 5,0 5,0 Miljø- og servicetiltak 11,0 11,0 11,0 Støytiltak 2,5 2,5 2,5 Biologisk mangfold 1,5 1,5 1,5 Vanndirektivet 2,0 2,0 2,0 Hvileplasser for tungtransport 5,0 5,0 5,0 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 1,0 1,0 1,0 1,0 E6 Innhavet busslomme N B 1 1,0 1,0 1,0 1,0 Planlegging 50,0 50,0 50,0 50,0 Planlegging N 50,0 50,0 50,0 50,0 Grunnerverv mm 3,0 3,0 3,0 3,0 Grunnerverv mm N 3,0 3,0 3,0 3,0 Endring Opptrappingsramme sum Sum post ,0 146,0 21,0 167,0 167,0 Rest- Videreført ramme Prognose behov Post 31 Rassikring Re B for sluttkostnad annen Endring pr statlige finansiering sum midler Opptrappingsramme statlige midler annen finansiering E10 Solbjørnneset - Hamnøy N B ,0 120,0 120,0 120,0 Sum post ,0 120,0 120,0 120,0 sum VD

130 R8b Statsbudsjettet 2012 E6 Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytninger Post 30 Riksveginvesteringer statlige midler annen finansiering sum statlige midler annen finansiering Store prosjekter 40,0 40,0 40,0 40,0 E 105 Storskog - Elvenes N B ,0 40,0 40,0 40,0 Programområdene 110,5 110,5 5,0 115,5 115,5 Mindre utbedringer 45,0 45,0 45,0 45,0 Rv 94 Skjåholmen bru-kargenes N B 41 41,0 41,0 41,0 41,0 Rv 892 oml. Banak terminal (refusjon) N 2 2,0 2,0 2,0 2,0 Fv 888 Fergeleier Nordkyn N B 2 2,0 2,0 2,0 2,0 Gang- og sykkelveger 3,0 3,0 3,0 3,0 Stimuleringstiltak sykkelby N B 4 2,0 2,0 2,0 2,0 Strakstiltak etter sykkelveginspeksjoner N 2 1,0 1,0 1,0 1,0 Trafikksikkerhetstiltak 40,5 40,5 40,5 40,5 E6 Salletjokkà bru N B 10 9,5 9,5 9,5 9,5 Rv 94 Hammerfest sentrum N B 18 18,0 18,0 18,0 18,0 Strakstiltak etter TS-inspeksjoner N 7 4,0 4,0 4,0 4,0 E6 Kirkenes, rundkjøring Førstevann N 3 3,0 3,0 3,0 3,0 E69 Kjeftvatnbakken, bredde/rekkverk N 9 6,0 6,0 6,0 6,0 Miljø- og servicetiltak 4,0 4,0 5,0 9,0 9,0 Støytiltak N 4 2,0 2,0 2,0 2,0 Biologisk mangfold N 2 1,0 1,0 1,0 1,0 Vanndirektivet N 3 1,0 1,0 1,0 1,0 Hvileplasser for tungtransport N 5,0 5,0 5,0 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr Videreført ramme Planlegging 16,0 16,0 16,0 16,0 Planlegging N 16,0 16,0 16,0 16,0 Grunnerverv mm 2,0 2,0 2,0 2,0 Grunnerverv mm N 2,0 2,0 2,0 2,0 Endring Opptrappingsramme sum Sum post ,5 150,5 5,0 155,5 155,5 Post 37 E6 vest for Alta Re B Prognose for sluttkostnad Restbehov pr statlige midler Videreført ramme annen finansiering sum statlige midler annen finansiering E6 Jansnes - Halselv N B ,0 65,0 65,0 65,0 E6 Møllnes - Kvenvik - Hjemmeluft N B ,0 44,0 319,0 275,0 44,0 319,0 Planlegging, grunnerverv N ,0 20,0 20,0 20,0 Sum post ,0 44,0 404,0 360,0 44,0 404,0 Endring Opptrappingsramme sum VD

131

132 Statens vegvesen Vegdirektoratet Boks 8142 Dep Oslo Tlf grafi Forsidefoto: Knut Opeide vegvesen.no

133 Dato: Arkivref: / /2011 / 130 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato 11/66 Fylkesutvalget /31 Fylkestinget REGIONAL PLAN FOR KRISTIANSANDSREGIONEN GODKJENNELSE 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner forslag til Regional plan for Kristiansandsregionen med de endringer som fremkommer i vedtak fra ATP-utvalget 19. mai Fylkesrådmannen i Vest-Agder gis fullmakt til å rette opp plandokumentet og plankartet i henhold til endelige vedtak.

134 2. SAMMENDRAG Forslag til Regional plan for Kristiansandsregionen er et resultat av et langvarig samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner i området Knutepunkt Sørlandet. Forslag til Regional plan for Kristiansandsregionen legger opp til at kommunene Kristiansand, Vennesla, Sogndalen, Søgne, Birkenes, Iveland og Lillesand skal ha en felles overordet og langsiktig arealpolitikk. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget vedtar å godkjenne forslag til Regional plan for Kristiansandsregionen BAKGRUNN FOR SAKEN Forslag til Regional plan for Kristiansandsregionen har vært ute til høring hos kommuner, statlige etater og private og offentlige interesseorganisasjoner i to omganger. Første høringsrunde var i perioden juli til oktober 2010 og andre høringsrunde i perioden februar til april Høringsuttalelsene i første høringsrunde dannet grunnlag for en relativt omfattende revisjon av første planutkast. Dette er omtalt i vedlegg til saken. Parallelt med behandlingen av foreliggende plan har det pågått viktige planprosesser, både lokalt og regionalt, som det har blitt tatt hensyn til ved utarbeidelse av denne regionale plan. I særlig grad gjelder dette Regionalplan Agder 2020 og Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer I møte 10. april 2007 gav Aust-Agder fylkeskommune sin tilslutning til planprogrammet for Arealplan for Kristiansandsregionen. Tilsvarende vedtak ble fattet av Vest-Agder fylkeskommune og kommunene i Knutepunkt Sørlandet. I juni 2010 vedtok fylkesutvalget i Aust-Agder å legge forslag til Regional plan for Kristiansandsregionen ut på høring med høringsfrist 1. oktober Tilsvarende vedtak ble fattet av Vest-Agder fylkeskommune. På grunnlag av høringsinnspillene ble planen omarbeidet og lagt ut på ny høring. 4. SAKSOPPLYSNINGER Saksfremlegg som er skrevet av administrasjonen i Vest-Agder fylkeskommune følger som trykt vedlegg til saken sammen med innkomne merknader. Saksgang frem til vedtak av endelig plan er følgende: 19. mai 2011 Behanding i ATP-utvalget. 31. mai 2011 Behandling i fylkesutvalget i Aust-Agder. 14. juni 2011 Behandling i fylkestinget i Aust-Agder. 7. juni 2011 Behandling i fylkesutvalget i Vest-Agder. 15. juni 2011 Behandling i hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø i Vest-Agder. 20. juni2011 Behandling i fylkestinget i Vest-Agder.

135 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget godkjenner forslag til Regional plan for Kristiansandsregionen med de endringer som fremkommer i vedtak fra ATPutvalget 19. mai 2011, og at fylkesrådmannen i Vest-Agder gis fullmakt til å rette opp plandokumentet og plankartet i henhold til endelige vedtak. Administrasjonen i Vest-Agder fylkeskommune har utarbeidet et saksfremlegg som oppsummerer planprosessen og høringsuttalelsene. Saksfremlegget følger saken. Vedlegg: 1. Saksfremlegg fra Vest-Agder fylkeskommune med innkomne merknader. 2. Høringsutkast: Regional plan for Kristiansandsregionen

136 Dato: Arkivref: / /2011 / N00 Saksframlegg Saksbehandler: Christian Gjerstad Saksnr. Utvalg Møtedato 11/32 Fylkestinget SØKNAD OM RENTEKOMPENSASJON FOR TRANSPORTTILTAK FOR FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar å søke om rentekompensasjon for transporttiltak for i alt 62,5 mill. kroner for Det tas forbehold om at det vil kunne bli noen justeringer i hvilke prosjekter som vedtas gjennomført ved rullering av handlingsprogram for fylkesveger og i økonomiplan og budsjett for

137 2. SAMMENDRAG Rentekompensasjonsordningen har en årlig ramme på 52 mill. kroner for Aust-Agder fylkeskommune. Tiltakene det blir gitt rentekompensasjon for skal være vedtatt av fylkestinget og inngå i en plan for en periode på 4 år. Ordningen er innført i forbindelse med forvaltningsreformen og skal gi fylkeskommunene økt mulighet til å satse på investeringstiltak på fylkesvegnettet. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan er det presentert en ordning med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkeskommunene. I Nasjonal transportplan (NTP) er det lagt til grunn en årlig investeringsramme på 2 mrd. kroner for perioden Ordningen med rentekompensasjon er også omtalt i St. prp. 1 ( ). Ordningen er innført i forbindelse med forvaltningsreformen og skal gi fylkeskommunene økt mulighet til å satse på investeringstiltak på fylkesvegnettet eller kollektivtransporttiltak. Tiltakene må være av investeringsmessig karakter. Rentekompensasjonsordningen kan også bli benyttet til å håndtere økonomiske bindinger på investeringsprosjekt som startet i Ordningen innebærer at fylkeskommunene, med utgangspunkt i vedtatte tiltak, kan søke om rentekompensasjon. Det er ikke krav om at tiltakene skal være lånefinansiert. Kompensasjonen skal dekke renter beregnet på grunnlag av et serielån i Husbanken med 20- års løpetid, 5 års avdragsfrihet og med den til enhver tid gjeldende flytende rente. Planrammene for rentekompensasjonsordningen vil ha en tiårig tidshorisont, med en rullering hvert 4. år i forbindelse med arbeidet med ny Nasjonal Transportplan (NTP). I St.prp. 1 ( ), er det gitt en fordeling av årlige rammer til de enkelte fylkeskommunene. For Aust- Agder er rammen 52 mill kr. Rentekompensasjon blir utbetalt maksimalt opp til renter beregnet på grunnlag av godkjent ramme for det enkelte budsjettår. Tiltakene det blir gitt rentekompensasjon for skal være vedtatt i fylkestinget og inngå i en plan for en periode på 4 år. Fylkekommunene må selv finansiere tiltakene. Fylkesvegplanen for ble vedtatt av fylkestinget i Aust-Agder i desember i 2007, i sak 50/2007. Planen omfatter de eksisterende fylkesvegene. For de nye fylkesvegene ble handlingsprogram for perioden vedtatt av fylkestinget i februar Handlingsprogrammet skal rulleres i løpet av 2011, for perioden , og vil inneholde både eksisterende fylkesveger og nye fylkesveger overtatt fra staten i Fylkestinget vedtar budsjettet for 2012 i desember Tidligere vedtak og andre føringer Fylkestinget vedtok i sak 54/2009 å søke om rentekompensasjon for transporttiltak for i alt 57,5 mill. kroner for Fylkestinget vedtok i sak 29/2010 å søke om rentekompensasjon for transporttiltak for i alt 68 mill. kroner for Prosessen videre

138 I retningslinjene for ordningen er det lagt opp til at fylkeskommunen for 2012 må sende søknad til Statens vegvesen innen 1. juli året før budsjettåret. Fylkeskommunene skal søke om en ramme. I søknaden skal en ta med de konkrete prosjektene som inngår i rammen. Prosjektene skal stå i prioritert rekkefølge og fremdriftsplaner for det enkelte prosjekt må tas med. Fylkeskommunene kan søke om utbetaling av rentekompensasjon innenfor hvert år. Søknad om utbetaling skjer innenfor godkjent planramme og på grunnlag av faktisk forbruk budsjettåret for prosjekter som inngår i ordningen. Søknad sendes Statens vegvesen senest 1. november i budsjettåret. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Vedtatt fylkesvegplan for perioden og handlingsprogram for nye fylkesveger for er lagt til grunn for prioritering av prosjektene. Eventuelle justeringer som fremkommer i budsjettet for 2012 vil innarbeides. Det anbefales at rentekompensasjonsordningen omfatter følgende prosjekter, i prioritert rekkefølge: Veg Tiltak Planstatus Fremdrift Total kostnad (mill. kr.) Fv 192 Færvik- Gang- og sykkelveg Godkjent Utførelse Hove reguleringsplan 2011/2012 Fv 409 Tromøybrua Gang- og sykkelveg Utførelse 2011/2012 Fv 420 Overvannssystem og Utførelse Torsbudalen gang- og sykkelveg 2011/2012 Div. Mindre utbedringer, Utførelse etterslep 2012 Div. TS-tiltak Utførelse Sykkelby Div. sykkelfremmende tiltak Oppgradering og nye holdeplasser Tunnelsikring 2012 Utførelse , Anslått forbruk (mill. kr.) Div Utførelse Fv 420 Grimstad Utførelse 4 sentrum 2012 Fv 420 Tunnelsikring Utførelse 2 Vallesverdtunnelen 2012 Fv 410 Fortau Utførelse 1 Fjærekleivene 2012 Fv 420 Grimstad Miljøtiltak Utførelse 2 sentrum 2012 Div Støytiltak/Miljø/FOU Utførelse Fv 312 Evje Miljøtiltak Utførelse 3 sentrum 2012 Fv 311 Dåsnes TS-tiltak Utførelse 2,

139 2012 Sum 62,5 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at fylkestinget vedtar å søke om rentekompensasjon for ovennevnte prosjekter. Prosjektene overstiger rammen på 52 mill. kroner, men dersom et eller flere prosjekt forsinkes eller ikke skulle bli godkjent vil en fortsatt kunne utnytte ordningen maksimalt. Fylkestinget skal behandle handlingsprogram for fylkesveger for perioden i løpet av høsten Videre vedtar fylkestinget økonomiplan og budsjett for i desember. Fylkesrådmannen tilrår at det tas forbehold om at det vil kunne bli noen justeringer i hvilke prosjekter som vedtas gjennomført.

140 Dato: Arkivref: / /2011 / Q13 Saksframlegg Saksbehandler: Christian Gjerstad Saksnr. Utvalg Møtedato 11/63 Fylkesutvalget /33 Fylkestinget AVSLUTTET BYGGEREGNSKAP FOR FV 47 LANGEMYR-MOLLAND (GRIMSTAD), PARSELL 2 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Byggeregnskap for fv 47 Langemyr-Molland (Grimstad), parsell 2 godkjennes med en kostnad på ,50 kroner. 2. Mindreforbruket på ,50 kroner fordeles som følger: A kroner til finansiering av merforbruk på fv 47 Langemyr-Molland, parsell 1. B ,50 kroner avsettes til vegformål.

141 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen legger i denne saken fram byggeregnskap for fv 47 Langemyr-Molland (Grimstad), gang- og sykkelveg, parsell 2. Prosjektet har et mindreforbruk på ,50 kroner. Innsparingen foreslås avsatt til finansiering av merforbruk på fv 47 Langemyr-Molland, parsell 1 og til vegformål. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkestinget skal i henhold til vedtatte rutiner forelegges oppstartsmeldinger og byggeregnskap for fylkesvegprosjekter. For fv 47 Langemyr-Molland (Grimstad), parsell 2 er det nå utarbeidet sluttrapport, og denne legges fram for fylkestinget for godkjenning. Fylkestinget behandlet i sak 55/2009 byggeregnskap for parsell 1. I denne saken ble det vedtatt at merforbruket fra parsell 1, kroner skulle dekkes innen for rammen av tildelingen til parsell KORT OMTALE AV PROSJEKTET Fylkesutvalget godkjente i sak 90/2009 oppstartsmelding for prosjektet innenfor en kostnadsramme på 7 mill. kroner. Formålet med prosjektet var å bygge gang- og sykkelveg fra krysset ved Langemyr til krysset ved Molland. Prosjektet er viktig for å få et sammenhengende sykkelvegnett fra Molland til Langemyr/Holvika og mot sentrum. Potensialet for gang- og sykkeltrafikk er stort. Parsell 2 sikrer gang- og sykkelveg fra kryss til Bibelskolen til rundkjøring Østerhus. Prosjektregnskapet viser at det er medgått ,50 kroner. Mindreforbruket er ,50 kroner. Av dette skal kroner dekke merforbruk på fv 47 Langemyr-Molland, parsell 1. Kontrollutvalget behandler byggeregnskapet i møte 25. mai Sekretæren fremmer slikt forslag til vedtak i sak : Kontrollutvalget har ikke bemerkninger til avsluttet byggeregnskapet fv 47 Langemyr-Molland, del 2, som viser samlede kostnader på kr ,50. Budsjettrammen var på kr. 7 mill. Det må tas stilling til hvordan midreforbruket skal disponeres. Kontrollutvalgets vedtak vil bli forelagt fylkesutvalg og fylkesting. 5. KONKLUSJON Fylkesvegprosjektet Langemyr-Molland (Grimstad), parsell 2 er gjennomført som planlagt. Mindreforbruket på ,50 kroner fordeles med kroner til merforbruk på fv 47 Langemyr-Molland, parsell 1 og kroner til vegformål.

142

143 Dato: Arkivref: / /2011 / 082 Saksframlegg Saksbehandler: Asbjørn Trollnes Saksnr. Utvalg Møtedato 11/34 Fylkestinget GODTGJØRELSER TIL FYLKESKOMMUNALE OMBUD - REGLEMENTSENDRING 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Reglement for godtgjørelser til fylkeskommunale ombud endres i samsvar med det som går frem av sakens kapittel 3, forslag til endringer. Endringene skal gjelde for nytt fylkesting valgt høsten 2011 og trer i kraft 1. oktober 2011.

144 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Reglement for godtgjørelser til fylkekommunale ombud ble sist endret ved fylkestingets vedtak i sak 39/2009. Endringen hadde bakgrunn i omorganisering av fylkestinget fra komitéer til fagkomitéer og gikk ut på noen mindre justeringer i den forbindelse. Grunnen til at en tar opp saken nå er behovet for å gjøre tilpasninger som vil bringe reglementet i tråd med den alminnelige pris-og lønnsutviklingen som har funnet sted i samfunnet for øvrig. Fylkesrådmannen tenker seg at eventuelle endringer naturlig bør gjelde for det nye fylkestinget fra 1. oktober FORSLAG TIL ENDRINGER For oversiktens skyld er de konkrete endringsforslag fra fylkesrådmannen tatt inn under. Som vedlegg til saken følger så forslag til nytt reglement og gjeldende reglement, begge gjengitt i sin helhet. 1 Hvem reglementet gjelder for 1.4. lyder nå: Reglementet gjelder for ansatte som deltar på linje med ombud i utvalg o.l. Likeledes gjelder reglementet når ansatterepresentanter og elever deltar i møte utenom ordinær arbeidstid/skoletid. Teksten foreslås endret til: Reglementet gjelder når ansatterepresentanter og elever deltar i møter utenom ordinær arbeidstid/skoletid. 2 Hva reglementet omfatter 2.1 lyder nå: Reglementet omfatter følgende typer godtgjørelse: 1. Møtegodtgjørelse 2. Fast godtgjørelse 3. Erstatning for tapt arbeidsinntekt 4. Skyss, kost og overnattingsgodtgjørelse Forslag til nytt pkt. 5: Fylkesutvalget gjorde i sak 155/2007 enstemmig vedtak om å innføre ordning med etterlønn for folkevalgte i verv på halv tid eller mer. Dette vedtaket har stått alene uten å være inntatt i reglementet. Vedtaket hører naturlig hjemme som et pkt. 5 i 2.1 som da vil lyde: Reglementet omfatter følgende typer godtgjørelse: 1. Møtegodtgjørelse 2. Fast godtgjørelse 3. Erstatning for tapt arbeidsinntekt 4. Skyss, kost og overnattingsgodtgjørelse 5. Etterlønn

145 3 Møtegodtgjørelse Bestemmelsen lyder nå: 3.1 Godtgjørelse gis for ordinære fylkeskommunale plenumsmøter og befaringer som inngår i organets arbeids- og ansvarsområde. 3.2 For møter i fylkesting, fylkesutvalg og kontrollutvalg: Kr. 1200,- pr. møtedag Den som leder møter i komiteen i fravær av komitéleder får i tillegg 50% av ordinær møtegodtgjørelse. Det samme gjelder møteleder for kontrollutvalget i leder av kontrollutvalgets fravær. Videre får møtende vararepresentanter i fylkesting og fylkesutvalg 50 % av møtegodtgjørelsen i tillegg For møter i andre utvalg oppnevnt med hjemmel i kommuneloven eller særlov som fylkeskommunen er bundet av og til ombud som representerer fylkeskommunen i eksterne organ, jfr. pkt. 1.3: Kr. 600,- pr. møtedag Møtegodtgjørelse gis ikke for deltakelse i kurs, seminar, foredrag, konferanser, stillingsintervjuer, tilstelninger o.l. Forslag til endrede satser Satsene foreslås justert tilsvarende en lønnsøkning på om lag 4 % pr. år siden sist revisjon. Bestemmelsen vil da lyde: 3.1 Godtgjørelse gis for ordinære fylkeskommunale plenumsmøter og befaringer som inngår i organets arbeids- og ansvarsområde. 3.2 For møter i fylkesting, fylkesutvalg og kontrollutvalg: Kr. 1400,- pr. møtedag Den som leder møter i komiteen i fravær av komitéleder får i tillegg 50% av ordinær møtegodtgjørelse. Det samme gjelder møteleder for kontrollutvalget i leder av kontrollutvalgets fravær. Videre får møtende vararepresentanter i fylkesting og fylkesutvalg 50 % av møtegodtgjørelsen i tillegg For møter i andre utvalg oppnevnt med hjemmel i kommuneloven eller særlov som fylkeskommunen er bundet av og til ombud som representerer fylkeskommunen i eksterne organ, jfr. pkt. 1.3: Kr. 700,- pr. møtedag Møtegodtgjørelse gis ikke for deltakelse i kurs, seminar, foredrag, konferanser, stillingsintervjuer, tilstelninger o.l. 4 Fast godtgjørelse 4.1 omhandler faste godtgjørelser. Fylkesordførerens godtgjørelse er knyttet til lønn for stortingsrepresentanter. Denne var på kroner pr år, og er nå på kroner pr år. Ny godtgjørelse for fylkesordfører foreslås derfor satt til kroner som er i samsvar med dette.

146 Grunnlaget for de øvrige folkevalgtes godtgjørelse er nå satt til kroner. Denne foreslås justert i tråd med den generelle lønnsveksten i kommunesektoren, hvilket vil si kroner pr. år. 4.3 lyder nå: Ved forfall i mer enn 1/4 av ordinære møter for de representanter som er frikjøpt, reduseres den faste godtgjørelse med kr ,- pr. møtedag. Sykefravær medfører ikke reduksjon i den faste godtgjørelse. Forslag til endring I tråd med forslaget til endringsforslaget i 3.2 foreslås satsen i 4.3 endret til kr Erstatning for tapt arbeidsinntekt 5.2 lyder nå: Selvstendig næringsdrivende og ombud med fast inntekt som kan legitimere sitt tap, får erstattet sitt/sin samlede tap/utgift med inntil kr ,- pr. møtedag. Ulegitimert tap og utgift kan kreves godtgjort med inntil kr. 700,- pr. møtedag. Forslag til endring Satsene i Vest-Agder fylkeskommune er satt til henholdsvis kr og 1170, og en finner at dette kan være et hensiktsmessig nivå. Satsene foreslås justert tilsvarende i reglementet for Aust-Agder fylkeskommune. 6 Skyss- og kostgodtgjørelse Bestemmelsen lyder nå: 6.1 Fylkeskommunale ombud skal, etter det fylkeskommunale reiseregulativ, ha dekket utgifter til skyss, kost og overnatting som vervet nødvendiggjør. Det samme gjelder når ombudet representerer fylkeskommunen utad, herunder som medlem av eksterne organ, jfr. pkt Kostgodtgjørelsen for ombud gis etter tariffen «innenfor tjenestedistrikt» når reisemålet er innenfor vedkommendes hjemstedskommunes grenser. 6.2 Bevertning under møtet medfører bortfall av kostgodtgjørelse for den tid møtet varer. 6.3 Reiser skal foretas på billigste måte. Satsene for reiser utenfor tjenestedistrikt benyttes, og regningen innsendes senest 3 mnd. etter møtetidspunktet. 6.4 For ombud med fast kontorplass på fylkeshuset gis ikke kjøregodtgjørelse når reiseavstanden er under 40 km. tur/retur og fremmøte på Fylkeshuset ikke har forbindelse med ordinært plenumsmøte. Forslag til endring Hele teksten foreslås fjernet og erstattet med: Reiseregulativet som er avtalt mellom arbeidstakerorganisasjonene og Kommunenes Sentralforbund gjelder. Det oppfordres for øvrig til nøkternhet og miljøbevissthet når det gjelder valg av reisemåte. Forslag til nytt punkt 7

147 Det foreslås at nåværende punkt 7 som omhandler revisjon og fravikelighet flyttes og blir nytt punkt 8. Videre at fylkesutvalgets vedtak i sak 155/2007 om etterlønn til frikjøpte folkevalgte tas inn i reglementet som nytt punkt 7. En har av redigeringsmessige hensyn tatt inn realiteten i vedtaket. Teksten vil da lyde: Folkevalgte i Aust-Agder fylkeskommune i verv på halv tid eller mer gis slik etterlønn ved valgperiodens utløp: I 1 ½ måned dersom vedkommende har en jobb å gå tilbake til etter endt tjeneste. I 3 måneder dersom vedkommende ikke har en jobb å gå tilbake til. 4. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anser forslaget til justeringer av godtgjørelser for fylkeskommunale ombud som en videreføring av tenkningen i dagens reglement og fremmer forslag til vedtak i tråd med dette. Vedlegg: Reglement for godtgjørelser til fylkeskommunale ombud (nytt forslag) Reglement for godtgjørelser til fylkeskommunale ombud (gjeldende)

148 Reglement for godtgjørelser til fylkeskommunale ombud 1 Hvem reglementet gjelder for. 1.1 Reglementet gjelder for fylkeskommunale ombud - medlemmer og varamedlemmer. 1.2 Godtgjørelse gis for møte i fylkesting - herunder komitemøter, fylkesutvalg og utvalg som er opprettet med hjemmel i kommuneloven eller særlov som fylkeskommunen er bundet av. 1.3 Reglementet gjelder ikke for ombud som deltar som medlem i organ som er opprettet av andre enn Aust-Agder fylkeskommune. Fylkeskommunen dekker likevel hele eller deler av ombudets tap og utgift i tillegg til møtegodtgjørelse for deltakelse i slike organ, dersom organet selv ikke dekker hele eller deler av dette. Organet som utpeker medlemmet, skal selv fatte vedtak om dekning av tap, utgift og møtegodtgjørelse dersom dette ikke er klarlagt på forhånd. 1.4 Reglementet gjelder når ansatterepresentanter og elever deltar i møter utenom ordinær arbeidstid/skoletid. 2 Hva reglementet omfatter 2.1 Reglementet omfatter følgende typer godtgjørelse: 1. Møtegodtgjørelse 2. Fast godtgjørelse 3. Erstatning for tapt arbeidsinntekt 4. Skyss, kost og overnattingsgodtgjørelse 5. Etterlønn 3 Møtegodtgjørelse 3.1 Godtgjørelse gis for ordinære fylkeskommunale plenumsmøter og befaringer som inngår i organets arbeids- og ansvarsområde. 3.2 For møter i fylkesting, fylkesutvalg og kontrollutvalg: Kr. 1400,- pr. møtedag Den som leder møter i komiteen i fravær av komitéleder får i tillegg 50% av ordinær møtegodtgjørelse. Det samme gjelder møteleder for kontrollutvalget i leder av kontrollutvalgets fravær. Videre får møtende vararepresentanter i fylkesting og fylkesutvalg 50 % av møtegodtgjørelsen i tillegg For møter i andre utvalg oppnevnt med hjemmel i kommuneloven eller særlov som fylkeskommunen er bundet av og til ombud som representerer fylkeskommunen i eksterne organ, jfr. pkt. 1.3: Kr. 700,- pr. møtedag Møtegodtgjørelse gis ikke for deltakelse i kurs, seminar, foredrag, konferanser, stillingsintervjuer, tilstelninger o.l. 4 Fast godtgjørelse

149 4.1 Det gis følgende faste godtgjørelser: Fylkesordfører 100 % Fylkesvaraordfører 100 % Opposisjonens gruppeleder 60 % Medlem av fylkesutvalget 35 % Leder av kontrollutvalget 10 % Komitélederne 10 % - i tillegg mottar komitélederne og leder av kontrollutvalget vanlig godtgjørelse for arbeidet i fylkestinget i plenum. Fylkestingsrepresentanter som ikke er medlem av fylkesutvalget 2 % I tillegg til godtgjørelsene ovenfor tildeles hver fylkestingsgruppe 3 % av hel stilling pr. fylkestingsrepresentant. Gruppene bestemmer selv hvordan denne ressursen skal fordeles på gruppens medlemmer, og meddeler administrasjonen fordelingen av den. Fylkesordførerens godtgjørelse knyttes til stortingsrepresentanter, for tiden kroner. Grunnlaget for de øvrige folkevalgtes godtgjørelse settes til kroner pr.år. Justeringer av denne perioden skjer i tråd med den generelle lønnsveksten i kommunesektoren. 4.2 For fylkesordfører, fylkesvaraordfører og fylkesutvalgets medlemmer kommer den faste godtgjørelse i stedet for møtegodtgjørelse og erstatning for tapt arbeidsinntekt. Også for leder av kontrollutvalget og komitélederne erstatter fast godtgjørelse møtegodtgjørelse og tapt arbeidsinntekt i denne funksjonen. Andre utgifter som vervet nødvendiggjør, dekkes etter særskilt regning. Godtgjørelsen skal også dekke tapt arbeidsfortjeneste og møtegodtgjørelse i utvalg og verv som har sammenheng med hovedvervet. Fylkesutvalget kan i særlige tilfelle fastsette en godtgjørelse til andre ombud i en andel av en stilling etter samme lønn som de ovennevnte. 4.3 Ved forfall i mer enn 1/4 av ordinære møter for de representanter som er frikjøpt, reduseres den faste godtgjørelse med kr ,- pr. møtedag. Sykefravær medfører ikke reduksjon i den faste godtgjørelse. 5 Erstatning for tapt arbeidsinntekt 5.1 Fylkeskommunale ombud får dekket tap i arbeidsinntekt og andre utgifter som vervet nødvendiggjør. 5.2 Selvstendig næringsdrivende og ombud med fast inntekt som kan legitimere sitt tap, får erstattet sitt/sin samlede tap/utgift med inntil kr ,- pr. møtedag. Ulegitimert tap og utgift kan kreves godtgjort med inntil kr ,- pr. møtedag. 6 Skyss- og kostgodtgjørelse Reiseregulativet som er avtalt mellom arbeidstakerorganisasjonene og Kommunenes Sentralforbund gjelder. Det oppfordres for øvrig til nøkternhet og miljøbevissthet når det gjelder valg av reisemåte. 7. Etterlønn til frikjøpte folkevalgte Folkevalgte i Aust-Agder fylkeskommune i verv på halv tid eller mer gis slik etterlønn ved valgperiodens utløp:

150 I 1 ½ måned dersom vedkommende har en jobb å gå tilbake til etter endt tjeneste. I 3 måneder dersom vedkommende ikke har en jobb å gå tilbake til. 8 Revisjon og fravikelighet 8.1 Endringer i godtgjørelsesreglementet gjøres av fylkestinget. 8.2 Spørsmål om fortolkning av dette reglement avgjøres av fylkesutvalget. 8.3 Med unntak av bestemmelsene under pkt.4 (fast godtgjørelse), gis fylkesutvalget fullmakt til å fravike bestemmelsene i enkelttilfelle når særlige grunner gjør dette rimelig.

151 Reglement for godtgjørelser til fylkeskommunale ombud 1 Hvem reglementet gjelder for. 1.1 Reglementet gjelder for fylkeskommunale ombud - medlemmer og varamedlemmer. 1.2 Godtgjørelse gis for møte i fylkesting - herunder komitemøter, fylkesutvalg og utvalg som er opprettet med hjemmel i kommuneloven eller særlov som fylkeskommunen er bundet av. 1.3 Reglementet gjelder ikke for ombud som deltar som medlem i organ som er opprettet av andre enn Aust-Agder fylkeskommune. Fylkeskommunen dekker likevel hele eller deler av ombudets tap og utgift i tillegg til møtegodtgjørelse for deltakelse i slike organ, dersom organet selv ikke dekker hele eller deler av dette. Organet som utpeker medlemmet, skal selv fatte vedtak om dekning av tap, utgift og møtegodtgjørelse dersom dette ikke er klarlagt på forhånd. 1.4 Reglementet gjelder for ansatte som deltar på linje med ombud i utvalg o.l. Likeledes gjelder reglementet når ansatterepresentanter og elever deltar i møte utenom ordinær arbeidstid/skoletid. 2 Hva reglementet omfatter 2.1 Reglementet omfatter følgende typer godtgjørelse: 1. Møtegodtgjørelse 2. Fast godtgjørelse 3. Erstatning for tapt arbeidsinntekt 4. Skyss, kost og overnattingsgodtgjørelse 3 Møtegodtgjørelse 3.1 Godtgjørelse gis for ordinære fylkeskommunale plenumsmøter og befaringer som inngår i organets arbeids- og ansvarsområde. 3.2 For møter i fylkesting, fylkesutvalg og kontrollutvalg: Kr. 1200,- pr. møtedag Den som leder møter i komiteen i fravær av komitéleder får i tillegg 50% av ordinær møtegodtgjørelse. Det samme gjelder møteleder for kontrollutvalget i leder av kontrollutvalgets fravær. Videre får møtende vararepresentanter i fylkesting og fylkesutvalg 50 % av møtegodtgjørelsen i tillegg For møter i andre utvalg oppnevnt med hjemmel i kommuneloven eller særlov som fylkeskommunen er bundet av og til ombud som representerer fylkeskommunen i eksterne organ, jfr. pkt. 1.3: Kr. 600,- pr. møtedag Møtegodtgjørelse gis ikke for deltakelse i kurs, seminar, foredrag, konferanser, stillingsintervjuer, tilstelninger o.l. 4 Fast godtgjørelse

152 4.1 Det gis følgende faste godtgjørelser: Fylkesordfører 100 % Fylkesvaraordfører 100 % Opposisjonens gruppeleder 60 % Medlem av fylkesutvalget 35 % Leder av kontrollutvalget 10 % Komitélederne 10 % - i tillegg mottar komitélederne og leder av kontrollutvalget vanlig godtgjørelse for arbeidet i fylkestinget i plenum. Fylkestingsrepresentanter som ikke er medlem av fylkesutvalget 2 % I tillegg til godtgjørelsene ovenfor tildeles hver fylkestingsgruppe 3 % av hel stilling pr. fylkestingsrepresentant. Gruppene bestemmer selv hvordan denne ressursen skal fordeles på gruppens medlemmer, og meddeler administrasjonen fordelingen av den. Fylkesordførerens godtgjørelse knyttes til stortingsrepresentanter, for tiden kroner. Grunnlaget for de øvrige folkevalgtes godtgjørelse settes til kroner pr.år. Justeringer av denne perioden skjer i tråd med den generelle lønnsveksten i kommunesektoren. 4.2 For fylkesordfører, fylkesvaraordfører og fylkesutvalgets medlemmer kommer den faste godtgjørelse i stedet for møtegodtgjørelse og erstatning for tapt arbeidsinntekt. Også for leder av kontrollutvalget og komitélederne erstatter fast godtgjørelse møtegodtgjørelse og tapt arbeidsinntekt i denne funksjonen. Andre utgifter som vervet nødvendiggjør, dekkes etter særskilt regning. Godtgjørelsen skal også dekke tapt arbeidsfortjeneste og møtegodtgjørelse i utvalg og verv som har sammenheng med hovedvervet. Fylkesutvalget kan i særlige tilfelle fastsette en godtgjørelse til andre ombud i en andel av en stilling etter samme lønn som de ovennevnte. 4.3 Ved forfall i mer enn 1/4 av ordinære møter for de representanter som er frikjøpt, reduseres den faste godtgjørelse med kr ,- pr. møtedag. Sykefravær medfører ikke reduksjon i den faste godtgjørelse. 5 Erstatning for tapt arbeidsinntekt 5.1 Fylkeskommunale ombud får dekket tap i arbeidsinntekt og andre utgifter som vervet nødvendiggjør. 5.2 Selvstendig næringsdrivende og ombud med fast inntekt som kan legitimere sitt tap, får erstattet sitt/sin samlede tap/utgift med inntil kr ,- pr. møtedag. Ulegitimert tap og utgift kan kreves godtgjort med inntil kr. 700,- pr. møtedag. 6 Skyss- og kostgodtgjørelse 6.1 Fylkeskommunale ombud skal, etter det fylkeskommunale reiseregulativ, ha dekket utgifter til skyss, kost og overnatting som vervet nødvendiggjør. Det samme gjelder når ombudet representerer fylkeskommunen utad, herunder som medlem av eksterne organ, jfr. pkt Kostgodtgjørelsen for ombud gis etter tariffen «innenfor tjenestedistrikt» når reisemålet er innenfor vedkommendes hjemstedskommunes grenser. 6.2 Bevertning under møtet medfører bortfall av kostgodtgjørelse for den tid møtet varer.

153 6.3 Reiser skal foretas på billigste måte. Satsene for reiser utenfor tjenestedistrikt benyttes, og regningen innsendes senest 3 mnd. etter møtetidspunktet. 6.4 For ombud med fast kontorplass på fylkeshuset gis ikke kjøregodtgjørelse når reiseavstanden er under 40 km. tur/retur og fremmøte på Fylkeshuset ikke har forbindelse med ordinært plenumsmøte. 7 Revisjon og fravikelighet 7.1 Endringer i godtgjørelsesreglementet gjøres av fylkestinget. 7.2 Spørsmål om fortolkning av dette reglement avgjøres av fylkesutvalget. 7.3 Med unntak av bestemmelsene under pkt.4 (fast godtgjørelse), gis fylkesutvalget fullmakt til å fravike bestemmelsene i enkelttilfelle når særlige grunner gjør dette rimelig.

154 Dato: Arkivref: / /2011 / 033 Saksframlegg Saksbehandler: Bent Sørensen Saksnr. Utvalg Møtedato 11/35 Fylkestinget ELEKTRONISKE SAKSDOKUMENTER FOR NYTT FYLKESUTVALG OG FYLKESTING FRA HØSTEN FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget og fylkesutvalget går over til saksdokumenter i elektronisk form fra neste valgperiode. 2. Det kjøpes inn nettbrett til fylkestingsrepresentanter og til 1 3 varerepresentanter fra hvert parti, totalt ca. 55 nettbrett. 3. Kostnaden på kroner innarbeides i rapporten for første tertial med en utgiftsøkning på kroner og en inntektsøkning på kroner. 4. De årlige driftsutgifter innarbeides i økonomiplanen for perioden 2012 til 2015.

155 2. SAMMENDRAG Fylkerådmannen foreslår at fylkesting (FT) og fylkesutvalg (FU) går over til elektroniske saksdokumenter. Det foreslås videre at det kjøpes inn nettbrett til medlemmene av FT. Fylkeskommunen har nå systemer som gjør det enkelt å hente og arbeide med elektroniske sakspapirer og ut fra et miljøperspektiv vil det også være riktig å redusere papirbruk. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Saksdokumenter til FT og FU sendes i dag ut på papir. IKT-systemene fylkeskommunen har innført sammen med kommunene åpner for en digitalisering av saksflyten. På innbyggerportalen kan en nå hente alle saker elektronisk samtidig som de sendes ut på papir. Aust-Agder fylkeskommune er klimanøytral og har som mål å miljøfyrtårnsertifisere sine virksomheter. Det vil ut fra et miljøperspektiv også være naturlig å vurdere å gå over til elektroniske sakspapirer. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Utviklingen innen IKT og de nye nettportalene som fylkeskommunen har etablert gjør det nå enkelt å hente sakspapirer i elektronisk form fra nettet. Innenfor IKT Agdersamarbeidet har både Arendal og Grimstad kommune har i inneværende valgperiode etablert en ordning hvor politikerne henter saksdokumenter i elektronisk form fra nettet. Erfaringene i Arendal og Grimstad vurderes som gode. Samfunnet er de siste årene blitt mer og mer digitalisert. Internett vurderes i dag som den viktigste informasjonskilde for store deler av befolkningen. Flere og flere organisasjoner satser på selvbetjente løsninger via internett. Det er også en utvikling i retning av at dokumenter i større og større grad lagres og leses digitalt. Ut fra ovenstående vurderer fylkesrådmannen at det med de nye IKT-løsningene som fylkeskommunen har utviklet er naturlig å vurdere om FT og FU i den neste valgperiode skal få saksdokumentene i elektronisk form. Dette har tidligere også vært et politisk ønske, men administrasjonen har av kapasitetsmessige grunner ikke fremmet sak om dette. Fylkesrådmannen vurderer at det med dagens tekniske løsninger vil være hensiktsmessig at en skifter fra saksdokumenter på papir til saksdokumenter i elektronisk form. Dokumentene lastes ned og leses på en PC eller på et nettbrett. Dette vurderes som fornuftig både ut fra de digitale muligheter som finnes og ut fra et miljømessig synspunkt. En regner med en årlig innsparing i porto, papir og kopiering på om lag kroner. Det trådløse nettet i fylkestingssalen og de øvrige møterom må oppgraderes for å kunne takle en hverdag hvor alle har bruk for trådløs nettilgang. Dette er en utvikling som ville ha kommet uansett uavhengig av ønsket om elektroniske saksdokumenter. Når det gjelder strømtilgang må det vurderes om batteritiden på det verktøy en eventuelt velger er tilstrekkelig eller om en må installere en ladestasjon i fylkestingssalen med et tilstrekkelig antall strømpunkter.

156 Valg av verktøy Bruksområde En forutsetter at FT og FU vil trenge et elektronisk verktøy ved en overgang til digitale saksdokumenter. Det forutsettes videre at et digitalt verktøy i hovedsak skal brukes til nedlastning av dokumenter, lesing av dokumenter og til å notere i dokumentene. Det forutsettes også at verktøyet skal kunne brukes til å skrive innlegg og forslag til vedtak. I det følgende vil en vurdere tilgjengelige løsninger ut fra ovenstående. Det finnes i dag i hovedsak to typer digitale verktøy som egner seg for ovenstående: 1. Nettbrett 2. PC En vil i det følgende gå vurdere styrker og svakheter ved de to typer verktøy ut fra hva de skal brukes til. Nettbrett Er et relativt nytt verktøy som slo igjennom med introduksjonen av ipad. Verktøyet er som navnet sier et verktøy som i hovedsak er designet til bruk av internett. Verktøyet har i løpet av kort tid oppnådd stor popularitet og i løpet av året vil det komme en rekke nettbrett fra forskjellige produsenter. Nettbrett er beregnet til elektronisk dokumentbehandling og har derfor foreløpig ikke støtte for utskrift til alle skrivere. Nettbrettet vil bl.a. innholde et enkelt program for tekstbehandling, regneark og presentasjon, med støtte for import og eksport av de fleste standard Microsoft Office dokumenter. Et nettbrett har typisk en skjerm på ca. 10 tommer. Brettet fyller lite og er lett å ha med seg for eksempel på talerstolen. Brettet kan leveres i en praktisk mappe med innbygget tastatur, som både gir beskyttelse og kan gjøre det enklere å skrive og notere. Nettbrett har en batteritid på ca.10 timer IKT Agder vil gi brukerstøtte. Årlige driftskostnader er anslått til kroner per nettbrett. Et nettbrett koster ca kroner eksklusiv merverdiavgift inklusiv oppbevaringsmappe. PC En PC er noe større og tyngre enn et nettbrett og har i utgangspunktet kortere batteritid enn ett nettbrett. PC har flere muligheter enn et nettbrett og vil leveres med full Microsoft Office pakke. En PC koster ca kroner eksklusiv merverdiavgift inklusiv lisenser. Årlige driftsutgifter vil være ca kroner. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen vurderer at det er riktig å gå over til elektronisk dokumentbehandling for det nye FT og FU. Det foreslås at tre varamedlemmer i de store partiene og et til to varamedlemmer i de andre partiene også får utdelt et digitalt verktøy. I tillegg etableres det en ordning med lånemaskiner i de tilfeller hvor en må lengre ut på varamedlemslisten. Fylkerådmannen anbefaler at alle medlemmer får likt verktøy, da det forenkler opplæring og drift.

157 Nettbrett er enkelt å bruke og er velegnet for den bruken det er tiltenkt. De aller fleste disponerer i dag en PC, som kan benyttes til å dekke andre behov. Fylkesrådmannen foreslår at en velger nettbrett. Det vil eksklusiv mva koste ca kroner å kjøpe ca. 55 nettbrett. I tillegg foreslås det avsatt kroner eksklusiv mva til oppgradering av de trådløse nettverk. Oppgraderingen av de trådløse nettverk måtte en ha gjort uansett. Fylkesrådmannen legger opp til at det om nødvendig blir mulighet for ladning i fylkesting- og fylkesutvalgssalen.

158 Dato: Arkivref: / /2011 / C56 Melding Saksbehandler: Per Norstrøm Meldingnr. Utvalg Møtedato 11/3 Fylkestinget AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTER - ÅRSMELDING OG REGNSKAP FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fremlagte årsmelding og regnskap for 2010 tas til etterretning.

159 2. BAKGRUNN FOR MELDINGEN Vedlagt følger til fylkestingets orientering årsmelding og regnskap for Aust-Agder kulturhistoriske senter. Vedlegg: Aust-Agder kulturhistoriske senter iks - Årsmelding 2010 Aust-Agder kulturhistoriske senter iks - Regnskap 2010

160

161

162

163

164

165

166

167

168

169 Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS Årsmelding 2010 Innholdsfortegnelse: Side I INNLEDNING 2 Generell kommentarer Regnskap Statistikk Resultater og måloppnåelse II ARKIVFAGLIGE OPPGAVER 6 Arkivdanning og innsamling av privatarkiv og foto Bevaring og tilgjengeliggjøring Arkivformidling via nett og lesesal Saksbehandling, ekspedisjon og samarbeid III MUSEUMSFAGLIGE OPPGAVER OG FORMIDLING 11 Museumsfaglige oppgaver: Innsamling og dokumentasjon Sikring og bevaring Rådgivning Utstillingsproduksjon Formidling og publikumskontakt: Informasjon og publikasjoner Formidling og publikumstjenester, bibliotek og lesesal Samarbeids- og fellesprosjekter for museene IV ORGANISASJON, LEDELSE OG UTVIKLING 18 Organisasjon og ledelse Organisasjon, rammevilkår, kompetanse- og oppgaveutvikling Konsolidering Prosjekt og oppdrag Planlegging, forskning og samarbeid Kontorledelse, administrative rutiner og IKT Personaladministrasjon, hms Budsjettarbeid og regnskapskontroll, evaluering Hushold og vedlikehold driftsbygninger og uteareal V ÅRSMELDINGER LOKALE AVDELINGER 30 Eydehavn Museet Risør Museum Elvarheim Museum Birkenes Bygdemuseum Lillesand By- og sjøfartsmuseum

170 I INNLEDNING Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks) er organisert i tre avdelinger/enheter; direktør og ledergruppa med forskningsleder, prosjekt og stab, avdeling for arkivfaglige tjenester (arkivavdelingen), avdeling for museumsfaglige tjenester og formidling (museums- og formidlingsavdelingen). Det gjøres generelt oppmerksom på at mange rutinemessige drifts- og fagoppgaver ikke fremkommer i årsmeldingen i tilstrekkelig grad i forhold til oppgavenes viktighet og ressurskrevende karakter. Fellesoppgavene og fellestjenesten, som ivaretas av stab, sørger for at de løpende oppgaver kan løses på en god måte og gjør institusjonen til en trivelig arbeidsplass. Generelle kommentarer 2010 har vært et jevnt og godt arbeidsår. Men det har også vært et år preget av spenning og forventninger knyttet til hvorvidt nybygg ville bli realisert. I september ble denne spenningen utløst gjennom kulturministerens besøk, der hun meddelte at midler til nybygg ville bli bevilget på statsbudsjettet fra og med Dermed var fokus satt for hva som ville bli institusjonens viktigste oppgave i de nærmeste 3-4 årene; flytting til midlertidige lokaler, forberedelse til å ta i bruk nybygget og flytting tilbake til/ta i bruk nybygget. Også andre forhold har medvirket til at institusjonen kan konsentrere seg om sine viktigste oppgaver. Arbeidet med avvikling av stiftelsene Aust-Agder-Museet og Aust-Agder-Arkivet ble i hovedsak avsluttet med sluttrapport til Lotteri- og stiftelsestilsynet. Avviklingsarbeidet har krevd mye tid og ressurser. En har nå imidlertid fått en enhetlig og hensiktsmessig organisasjonsform rundt AAks sin virksomhet. Våre mange medarbeidere i fødselspermisjon har dessuten etter hvert kommet tilbake og har med stor entusiasme grepet tak i sine arbeidsoppgaver. Konsolideringsperioden i forhold til de lokale museer er avsluttet. Erfaringene med driftsansvar for de lokale museer er at kommunikasjonen med de lokale museer er krevende. AAks har brukt mye tid på å finne fram til rolleavklaringer og rolleforståelse mellom institusjonen og samarbeidspartnere i lokalsamfunnene. Det er viktig å understreke at samarbeidet har gitt betydelige resultater og at AAks har trukket betydelige erfaringer for å kunne videreutvikle gode relasjoner til de lokale ressurspersoner. Relasjonen til de lokale museer vil bli evaluert i Institusjonen har i 2010 videreført arbeidet for å sikre et godt arbeidsmiljø. Bl.a. er det gjennomført en egen HMS-dag med fokus på kommunikasjon og samhandling. Behovet for institusjonens arkivfaglige tjenester og kompetanse er betydelig, ikke minst fra eierkommunene. Det er avlevert om lag 250 hyllemeter arkiv. Det betyr at institusjonens depotreserver er i ferd med å bli brukt opp. Institusjoner forvalter i dag ca hyllemeter kommunalt arkivmateriale. Det betyr økt behov for betjening av kommunene og betjening av velferdsrelaterte henvendelser. Arkivavdelingen legger ned et betydelig arbeide for å imøtekomme disse og andre henvendelser så godt som mulig. I tillegg kommer forvaltningen av vel hyllemeter privatarkiv og en halv million fotografier. Institusjonens formidlingstilbud er omfattende og bredt. Formidlingen foregår ved hjelp av arrangementer, utstillinger, skoleprogram, publikasjoner, nettsted o.a. Søndagsarrangementene treffer et bredt sammensatt publikum. Det er gledelig å se at dette tilbudet trekker nye brukergrupper. Tilbudet til skolene strekker seg fra barnehager til videregående skoler. Institusjonens formidlingspolitikk, med særlig satsing på et bredt spekter av tilbud til barn og unge, gir gode resultater. Besøksstatistikken fanger imidlertid ikke opp alle de

171 relasjoner institusjonen har ut mot publikum og forskjellige brukergrupper. Foruten de som aktivt oppsøker institusjonen på Langsæ for å bruke lesesalstjenestene, ta del i de pedagogiske opplegg, besøke utstillingene og delta i våre arrangementer, møter institusjonen publikum og brukerne på et bredt felt, så som ved den arkiv- og museumsfaglige rådgivning og opplæring, ved betjening av de deponerte arkiv, gjennom publiseringen av Aust-Agder-Arv o.a., nettstedet og andre relasjoner. Foruten at museumsavdelingen i 2010 har opprettholdt de tjenester og tilbud som er nevnt ovenfor, har den lagt ned et stort arbeid med planlegging, dokumentering og nedpakning av gjenstander for flytting til midlertidige lokaler. Nivået på sykefraværet er lavt. Institusjonens organisasjonsstruktur med justeringer har nå fungert i om lag fire år. I hovedsak kan en si at den fungerer etter sin hensikt. Det vil imidlertid i perioden fram til nybygg blir tatt i bruk bli gjennomført en vurdering av institusjonens interne organisasjonsform og bruken av stillingshjemlene. Samlet kan 2010 karakteriseres som et år der mange års arbeid har gitt resultater ved at usikkerhet er blitt avklart og mye har falt på plass. Samtidig har dette skapt nye utfordringer, men også gitt bedre muligheter for å løse disse utfordringene. Regnskap Regnskapet for 2010 viser driftsinntekter på kr (budsjett ) og driftsutgifter på kr (budsjett kr ). Det gir et driftsresultat på kr , som inkludert finanstransaksjoner gir et mindreforbruk/merforbruk på kr. 0. De lokale museene har et samlet mindreforbruk på kr AAks sentralt står da igjen med et merforbruk på kr Fortsatt er det slik at budsjettet tilføres midler fra avsetninger og tidligere års mindreforbruk, om en mindre enn i tidligere år. Det betyr at institusjonen ikke har tilstrekkelig dekning for aktivitetsnivået i de ordinære tilskudd fra stat, fylkeskommune, kommuner og ved ordinære egeninntekter. Det betyr at de økonomiske utsiktene er bekymringsfulle. Aktivitetsnivået og kostnadsnivået er blitt bedre tilpasset finansieringsgrunnlaget, men det har også ført til at institusjonens muligheter for tiltak er blitt redusert. Dessuten står nå om lag 1,5 stillingshjemler vakante. Institusjonen kan fortsatt bruke en del midler fra avsetninger til øremerkede tiltak, særlig til vedlikehold bygninger, men ikke på samme nivå som tidligere. Budsjettene for 2011 og framover vil dermed være stramme, noe som i hovedsak kan gå utover institusjonens muligheter til å igangsette nye tiltak og prosjekter, med mindre økte midler kan hentes inn utenfra. Særlig bekymringsfullt er institusjonens finansielle muligheter til å kunne drive et forsvarlig vedlikeholdsprogram for de antikvariske bygningene. Videre er det bekymringsfullt at institusjonen har få frie midler i en fase da en skal begynne å planlegge, prosjektere og etter hvert produsere utstillinger og formidlingsprogram for nybygget. Det er helt nødvendig at institusjonen i de nærmeste år tilføres tilstrekkelige midler til disse oppgavene, dels gjennom et mer robust driftsbudsjett, som må være tilpasset nybyggets krav, dels gjennom byggeprosjektet, dels gjennom andre mulige finansieringskilder. Det skal imidlertid også ses nærmere på nybyggets muligheter til å gi en mer rasjonell og effektiv drift. Statistikk Art Tilvekst:*) Arkiv hyllemeter Arkiv hm totalt

172 Gjenstander Gjenstander totalt Bøker Bøker totalt Besøkstall: Museet voksne Museet barn Lesesal Besøk lokale museer**) Totalt *) Lister over avleverte gjenstander og arkiv kan finnes på AAks sitt nettsted: **) I 2008 Eydehavn Museet og Risør Museum, i 2009 og 2010 i tillegg Elvarheim Museum, Birkenes Bygdemuseum og Lillesand By- og Sjøfartsmuseum. Resultater og måloppnåelse Hovedmål Aust-Agder kulturhistoriske senters hovedmål er definert i selskapsavtalens 5: AAks har ansvaret for den samlete museums- og arkivfaglige kompetanse i Aust-Agder. AAks skal være eiernes faginstans i museums- og arkivfaglige spørsmål. AAks skal arbeide for at verdifulle gjenstander, arkiver og andre informasjonsbærere av historisk og administrativ verdi blir samlet inn, tatt vare på og gjort tilgjengelig for allmennhetens bruk, forskning og for kulturelle og administrative formål. AAks skal aktivt formidle institusjonens og avtalepartenes samlinger slik at det fremmer innbyggernes velferd og demokratiske rettigheter. De museumsfaglige oppgaver skal utføres i tråd med International Council of Museums (ICOMs) etiske retningslinjer og i tråd med nasjonale føringer. De arkivfaglige oppgaver skal utføres i tråd med hevdvunne arkivfaglige prinsipper etter International Council on Archives (ICAs) yrkesetiske retningslinjer og i følge lovverk, forskrifter og bestemmelser. o Gjennom forskning og formidling arbeide for å levendegjøre Aust-Agders kultur og historie. o Bidra til å øke den museums- og arkivfaglige kompetansen innenfor det samlede kulturhistoriske og administrative oppgavefeltet i Aust-Agder. o o Være eiernes faginstans i museums- og arkivfaglige spørsmål. Gjennom avtaler utvikle faglig og administrativ kompetanse ved lokale museer og samlinger. Prioriterte arbeidsoppgaver i 2010: Samarbeid om etablering av et nasjonalt kompetanseseter for e-arkiv. Videreføre prosessen med utvikling av relasjoner til og samarbeid med de lokale museer. Ferdigstilling av detaljprosjekt nybygg Langsæ, forberedelse av overføring av virksomheten og samlinger til midlertidige lokaler, behovsanalyse for drift av nybygg og planlegging av ta i bruk nybygg.

173 Videreføring og utvikling av databaser, samhandling om digitalisering av samlingene og tilrettelegging for www. Forskningsplan og utvikling av forskningsprosjekt. Bevarings- og forbedringstiltak arbeidsmiljø. Beskrivelsen av måloppnåelsen nedenfor i henhold til de prioriterte arbeidsoppgaver i 2010 viser at institusjonen har hatt en rimelig god måloppnåelse. Samarbeid om etablering av et nasjonalt kompetanseseter for e-arkiv. Kommunearkivinstitusjonenes digitalt ressurssenter (KDRS) ble i samarbeid med 5 andre interkommunale arkivorganisasjoner stiftet på et møte i Oslo 19. mai AAks sin styreleder deltokpåstiftelsesmøtet. Videreføre konsolideringsprosessen med utvikling av relasjoner til og samarbeid med de lokale museer. AAks har i 2010 lagt ned et betydelige arbeide for bl.a. å skape en god basis for utvikling av de lokale museer. Arbeidet er utfordrende og videreføres. Ferdigstilling av detaljprosjekt nybygg Langsæ, forberedelse av overføring av virksomheten og samlinger til midlertidige lokaler, behovsanalyse for drift av nybygg og planlegging av ta i bruk nybygg. Forprosjekt ble sluttført og vedtak fattet om igangsetting av byggeprosjektet når statlige midler forelå. I september ble det klart at slike midler ville bli bevilget over statsbudsjettet fra og med Endelig vedtak om byggestart ble fattet og forberedelsene med å klargjøre anbudsmaterialet ble igangsatt. Videreføring og utvikling av databaser, samhandling om digitalisering av samlingene og tilrettelegging for www. Primus og Asta, som er institusjonens programvare for registrering og styring av gjenstands-, foto- og arkivsamlinger, ble i 2009 overført til server i på KulturIT, Maihaugen. I 2009 ble vi også etablert på nettstedet DigitaltMuseum.no. Dette nettstedet formidler opplysninger om gjenstander og foto fra ulike kulturinstitusjoner i landet. I 2010 er dette arbeidet fulgt opp. Det er lagt inn foto fra Arendals Fossekompani, fartøybilder og stedsbilder fra Arendal og Åmli. I 2010 tok vi i bruk nettstedet Arkivportalen.no. Arkivportalen formidler kataloginformasjon fra ulike arkivinstitusjoner i landet. Det er lagt inn kataloginformasjon fra kommunal og privat virksomhet for kommunene Austre Moland, Moland, Stokken, Flosta, Birkenes, Vegusdal og Herefoss kommuner. Begge nettstedene driftes av KulturIT. Forskningsplan og utvikling av forskningsprosjekt knyttet til nybygg, samlingene og nye utfordringer. Forskningsplanen ble ferdigstilt høst 2010 og godkjent av styret. Bevarings- og forbedringstiltak arbeidsmiljø. Det er i 2010 bl.a. arbeidet med handlingsplan for HMS, rutiner for konflikthåndtering og vernerunde er gjennomført. Det er gjennomført en HMS-dag for kommunikasjon og samhandling. Det er i forbindelse med flytteprosessen arbeidet med tiltak for sosialt samkvem, samarbeidsklima og tiltak for begrensning av fysiske skader. Det er gjennomført personalarrangement, innført frukt- og grønnsaksordning og forberedt tiltak for fysiske aktiviteter.

174 II ARKIVFAGLIGE OPPGAVER Mål for de arkivfaglige oppgavene: Arkivdanning og innsamling av privatarkiv og foto Sikker og profesjonell arkivfaglig veiledning i arkivdanningsspørsmål som står i forhold til arkivfaglig og teknologisk utvikling. Innsamlingspolitikken som står i forhold til fylkets næringsliv og aktiviteter (kulturell/sosial virksomhet). Depotoppgaver, bevaring og tilgjengeliggjøring: Arkiver oppbevart i AAks skal være tilgjengelige. Det vil si at de må være ordnet og katalogisert. Deponerte/avleverte arkiv skal være tilgjengelig på lesesal og til en viss grad via nett i den grad dette er hensiktsmessig. Utvalgte foto i henhold til plan for fotobevaring og digitalisering skal være tilgjengelig på nett. Tilbakelån og saksbehandling skal være profesjonell og skal skje uten ugrunnet opphold. Bevaringsforholdene skal være slik at arkivmateriale er tilgjengelig for all framtid. Måloppnåelse. Våren 2010 flyttet alle i arkivavdelingen, bortsett fra personalet tilknyttet lesesalen, til Barbudalen. Det å samle arkivkompetansen på et sted har vært positivt både faglig og sosialt. Mer romslig kontorplass og nærhet til ordningsrom har vært positivt. Avdelingen har også i 2010 hatt utdanningspermisjon og fødselspermisjon, og som følge av det ansatt vikarer. Det tar alltid noe tid for nyansatte å sette seg inn i arkivarbeidets mangfoldige sider. Vi har vært heldige å få vikarer med erfaring fra arkivarbeid fra andre arkivinstitusjoner. Bokbinderverkstedet har i forholdsvis lang periode vært stengt i 2010 pga. langtissykemelding. I virksomhetsplanen for 2010 er spesielt ordningsarbeid prioritert. Det har vi i stor gard klart å følge opp, ikke minst pga. dyktige vikarer. Vi har imidlertid fortsatt et etterslep på dette området. Til tross for vakanser og permisjoner er det gjort mye viktig arkivarbeid. Arkivkataloger fra privat og kommunal virksomhet fra Austre Moland, Moland, Stokken, Flosta, Birkenes, Vegusdal og Herefoss er lagt ut på Arkivportalen.no. I mai ble KDRS (Kommunearkivinstitusjonenes Digitale RessursSenter) etablert. KDRS har fått tilholdssted i Trondheim og det er tilsatt daglig leder. Dette er et viktig skritt i forhold til langtisslagring av elektroniske arkiver. Vi har hatt en merkbar nedgang på besøkstallet på lesesalen, det er ikke lett å si hva dette skyldes. Imidlertid har vi hatt en vesentlig økning på saksbehandling og forespørsler knyttet til arkivmateriale, som i 2010 kom opp i 285 arkivhenvendelser (222 i 2009). Arkivdanning og innsamling av privatarkiv og foto Arkivdanning Arkivplanarbeid pågår i Bykle, Valle, Evje og Hornnes, Iveland, Valle og Tvedestrand kommuner. Bykle, Valle, Iveland og Evje og Hornnes er i avslutningsfasen. Samtlige bruker arkivplan.no til dette arbeidet. Det er Sigrid M. Marvik og Stephan Fiedler som har hatt veiledning og oppfølgingsansvar i forhold til arkivplanarbeidet i kommunene.

175 I første halvår arrangerte vi to dagers kurs i henholdsvis personalarkiv og elevarkiv i samarbeid med IKAVA. Det er videre holdt ordnings- og avleveringskurs i Lillesand. I løpet av høsthalvåret er det avholdt grunnkurs i arkiv for Tvedestrand, Risør, Gjerstad og Vegårshei kommuner, og et kurs i elevarkiv for Kompetansesenter i Øst-Regionen med deltagere fra Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei og Åmli kommuner. Kursholdere og forelesere har vært Monika Kurszus Håland og Gaute Chr. Molaug. Kurset i Lillesand var Inge M. Bjørlin som hadde. Arkivfaglig fylkesforum, som går over to dager, ble i år holdt på Sølvgarden i Valle. Hovedtema for forumet var skanning/digitalisering av byggesaksarkiv og hvordan få tid til å lede i en altfor travel arkivlederhverdag. I samarbeid med Lillesand, og senere også IKAVA og Songdalen kommune i Vest-Agder har vi arbeidet med en forprosjektskisse for utarbeiding av et lærehefte/ressurshefte med tanke på bevaring og langtidslagring av elektroniske fagsystemer. Det er Vidar Hauge og Berit Stie som deltar i dette arbeidet som fortsetter i Privatarkiv og foto I alt har vi mottatt 35 privatarkiv i 2010 som til sammen utgjør 168 hyllemeter. De fleste arkivene kommer fra lag og foreninger. De største arkivene fra privat sektor mottatt i 2010 er arkiv fra Grimstad Inkassobyrå A/S og advokatene Rodvelt og Duesund i Grimstad. Se for øvrig vedlagte kassasjonsrapport. Bevaring og tilgjengeliggjøring Ny versjon av Asta (Asta 5) ble tatt i bruk på slutten av Asta 5 gir igjen grunnlag for å konvertere/importere katalogdata direkte til Arkivportalen.no. I løpet av høsten 2010 fikk vi lagt ut arkivkatalog for kommunale og private arkiv fra Moland og Birkenes kommuner. Privat arkiv Ferdig ordnede privatarkiv i 2010 Arkivnr Arkviskaper Periode Omfang PA-2253 Egon Scmüsser ,04 PA-2256 "Saron", Bark, Lillesand ,05 PA-2257 Bøndernes Handelslag ,02 PA-2260 Frits Pettersen Handelsskole ,01 Selskabet for.moland og Lillesand oeconomiske Vel ,02 PA-2261 PA-2262 Arendal Kokk og stuertskole ,01 PA-2266 Juel Lund ,6 PA-2271 Sigrid Eskil Nilsen PA-2273 Silkebrokade, lin og lue ,3 PA-2275 Thor Thommesen & Hustrus Stiftelse ,12 PA-2276 Agder Consult A/S ,48 PA-2278 Halvard Duesund PA-2279 Lars Th Rodvelt PA-2280 Grimstad Inkassobyrå A/S PA-2281 Aust-Agder fylkeskommunale pensjonistforening ,02

176 PA-2282 "Framstig". Blad for "Dølens von" ,01 PA-2283 Evje Arbeiderungdomslag ,01 PA-2284 Evje Arbeiderforening ,01 PA-2285 Evje Arbeiderparti ,05 PA-2286 Evje og Hornnes Arbeiderpartis representantskap ,01 Sætesdalens Kreds av Norges PA-2287 Socialdemokratiske Arbeiderparti ,01 Raffineringsverket A/S sikkerhetsfond til Evje AP ,13 PA-2288 PA-2289 L/L Setesdal Automobilrutor ,05 PA-2290 D/S Inger ,05 PA-2291 Aamodt og Co, Risør ,05 PA-2293 Songe Indremisjon ,08 PA-2295 Hisøy kvinne- og familieforbunds barnepark ,1 PA-2296 Frantz Stockinger ,17 PA-2301 Postkort fra Lyngør ,05 PA-2302 Arendal KFUM-kor ,05 PA-2304 Amerikabrev ,01 PA-2306 Gjerstad Saueavlslag ,02 PA-2307 Gjerstad kvegassuranseselskap ,04 PA-2308 Gjerstad venstreforening ,01 PA-2309 Gjerstad ungdomslag ,01 PA-2310 Fuhrs fond for hagefrøavlens fremme ,1 PA-2313 Mykland grendelag ,02 Ferdig ordnede deponerte arkiv PA-2294 Homme gård, Søndeled ,03 PA-2312 Fevikruta ,05 PA-2311 Fevikrutas kalender ,01 DA-1354 Rise og Løddesøl ungdomslag ,02 Totalt ferdig ordende privatarkiv i ,82 Arkiv mottatt i 2009 av Marcussen på Askerøya er under ordning, 20 hm er ferdigordnet. Foto Det har i 2010 vært i alt 58 forespørsler om reproduksjon og salg av foto. Det er lagt ut bilder på DigitaltMuseum fra Arendal og Åmli (stedsbilder) fra Arendal Fossekompani samt fartøybilder. Fotomateriale plassert i magasin på Langbrygga er flyttet til Barbu. Lokalene på Langbrygga er sagt opp fra og med årsskiftet. Kommunale arkiv I 2010 startet et samarbeidsprosjekt med 7 andre kommunale arkivinstitusjoner med formål å utarbeide retningslinjer for å standardisere beskrivelser av kommunale arkivskapere og arkiver. Hensikten er å etablere en mer enhetlig og brukervennlig presentasjon av arkivskapere og arkiver i digitale medier/tjenester som f.eks. arkivportalen. Det er også tenkt å etablere en arkiwiki. I løpet av 2010 har prosjektet fått kartlagt eksisterende retningslinjer i de ulike kommunale arkivinstitusjonene. Arbeidet er tenkt ferdigstilt i Inge M. Bjørlin har i 2010 hatt prosjektansvar.

177 Det er avlevert 88 hyllemeter kommunalt arkivmateriale, jfr. aksesjonsrapport Kommunale arkiv som er ferdig ordnet i 2010 Arkivskaper Omfang Iveland kommune, etater i sentraladm. 27 Grimstad kommune, havnevesenet 3,5 Aust-Agder fylkeskommune, personregister 3 Birkenes kommune, personregister 3,5 Tvedestrand kommune, BSU 1,2 Tvedestrand kommune, Lyngmyr skole 0,15 Froland kommune, Jordstyret/Landbruksnemda 1,62 Mykland kommune, Jordstyret 0,18 Moland kommune, Jordstyret/Landbruksnemda 0,75 Hisøy kommune, Jordstyret/Landbruksnemda 0,2 Øyestad kommune, Småbruk- og bustadbanknemda 0,02 Øyestad kommune, Jordstyret/Landbruksnemda 1,8 Austre Moland kommune, Jordstyret 0,3 Austre Moland kommune, Vassforsyningsnemda 0,01 Flosta kommune, Jordstyret 0,02 Jordbruksetaten i Øyestad og Froland 1 Jordbruksetaten i Moland, Tromøy, Hisøy og Arendal 1,4 Arendal kommune, Jordstyret/Landbruksnemda 4,21 Øyestad kommune, Skogrådet 0,15 Arendal kommune, Skogrådet 0,15 Tromøy kommune, Skogrådet 0,2 Hisøy kommune, Skogrådet 0,1 Austre Moland kommune, Skogrådet 0,15 Stokken kommune, Skogrådet 0,15 Tvedestrand kommune, Landbrukskontoret, jordbruk 3,25 Vegårshei, Landbrukskontoret, jordbruk 2,26 A-A fylke, Egra tuberkulose/helseheim/psyk. senter. 2,5 Totalt ferdig ordnede kommunale/fylkeskommunale arkiv 58,77 Lillesand kommunes arkiv fra og arkiv fra Sørlandets Tekniske Fagskole i Grimstad fram til 2006 er under ordning, henholdsvis 30 og 15 hyllemeter er ferdig ordnet. Elektroniske arkiv Det har vært avholdt møter med Birkenes og Arendal kommuner om deponering av datauttrekk. Det har imidlertid ikke lykkes å få til tilfresstillende uttrekk. Det er reprodusert digitalt materiale eldre enn 5 år i hht til forskriftene. Bokbinderverkstedet Bokbinderen har dessverre vært langtidssykemeldt i Det har medført forholdsvis lange ventelister på bokinnbinding. Claus Å. Gramm, som ble pensjonist for et par år tilbake, har vært noe behjelpelig slik at vi har fått unna noen hastesaker.

178 Saksbehandling, tilbakelån, ekspedisjon innsynssaker rettighetsdokumentasjon Det er besvart i alt 285 arkivhenvendelser/forespørsler. Av disse er 100 forespørsler knyttet til personsensitivt materiale eller såkalt rettighetsdokumentasjon. Disse forespørslene er forholdsvis tidkrevende både fordi informasjonen i forespørselen ofte er mangelfull, men også fordi det er forholdsvis mye arkivmateriale å undersøke. Tilbakelån/ekspederinger Det er ekspedert 11 tilbakelån/utlån til kommunene, herav en til Riksarkivet og en til Statsarkivet i Kristiansand. Agder Energi har hatt 10 arkivhenvendelser og tilbakelån i Lesesal Det har vært 630 besøkende på lesesalen i Dette er en betydelig nedgang. På slutten av året ble det utarbeid statistikk over antall besøkende på kveldstid. Det er forholdsvis lavt besøkstall på lesesalen på kveldstid. Det har vært åpent to kvelder i uken fra kl Nesten halvpartene av disse kveldene var uten besøk. Åpningstidene ble derfor bestemt endret fra og med årsskiftet til dagåpent fra hver dag, og langåpent til kl hver tirsdag. Det er også i 2010 avholdt brukermøte, tema for møtet var bruk av digitale medier. Gaute Chr. Molaug hadde en innføring i bruk av digitalarkivet ved bruk av eksemplet Hvem var Even Hansen. Lesesalsbrukere ga gode tilbakemeldinger både på foredrag og lesesalsbetjening totalt sett. Arkivformidlingsprosjekter og arrangementer På Arkivdagen i 2010 hadde AAks valgt å ta turen ut for å møte publikum. Lørdag 13. november fra klokken 1100 til 1300 holdt vi en stand på kjøpesenteret Amfi Arena i Arendal. Der viste vi frem hva som kan skje med papirdokumenter når de er utsatt for et dårlig klima. Med fotografier som illustrerte ulikt vær viste vi frem hva arkiv kan brukes til når det blir godt tatt vare på. I løpet av de drøye to timene standen stod oppe, hadde vi besøk av både unge og gamle, noen med en pirret nysgjerrighet, andre med en åpenbar interesse for arkivmaterialet vårt. Påfølgende søndag var det fotografiets historie som stod i sentrum på AAks. På programmet stod åpning av utstilling, et foredrag med fotokunstner Janne Rebecca Read, fotografering i et gammeldags fotoatelier og omvisning i et av våre arkivmagasiner. I tillegg hadde vi satt opp en liten kafé med bl.a. salg av kaker og brus. Totalt var det 105 besøkende på AAks denne dagen. Gaute Chr. Molaug var prosjektansvarlig for begge arrangementene. Nettbaserte studieopplegg. Studieoppleggene er å finne på AAks nettsted (aaks.no) og nå også på utdanning.no. Studieoppleggene ble utarbeid i 2008 og noe revidert i I 2010 har det vært interessant å se at et av de nettbaserte studietilbudene Fra Agder til Amerika har fått flere brukere i I besøk fra 209 unike besøkende, i besøk fra 289 unike besøkende. I 2009 var det to besøkstopper, som sannsynligvis betyr at to klasser har tatt nettsiden i bruk. Økningen i 2010 kan tyde på at nok en klasse har tatt opplegget i bruk. Gaute Chr. Molaug er ansvarlig for undervisningsoppleggene.

179 I tillegg til de overnevnte undervisningsoppleggene har vi også et tilbud om omvisning og orientering i bokbinderverkstedet. I 2010 har Strømsbu videregående skole besøkt bokbinderverkstedet og fått omvisning og orientering av Ismail Rafieh. 2. klasser fra Strømsbu videregående skole har også fått et undervisningsopplegg knyttet til kildebruk. Ved hjelp av arkiv og gjenstander får elevene et innblikk i hva kilder er, og hva de kan brukes til. Opplegget er et samarbeid mellom arkivavdelingen og museums- og formidlingsavdelingen, og ble i år gjennomført av Gaute Chr. Molaug og Fie Skaar Trysnes. Nasjonale samarbeidsprosjekter m.v. Arkheion Sammen med Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS, (IKAVA) har vi nå redaktøransvaret for bladet Arkheion. Det er utgitt to nr i Det er foretatt noen redaksjonelle endringer og vi har fått etablert en web-versjon av bladet. Inge M. Bjørlin har vært AAks sin redaktør. Kommunearkivinstitusjonenes Digitale RessursSenter, KDRS Arbeidet med å opprette et nasjonalt kompetansesenter for elektronisk arkivmateriale startet opp i 2007 i KAI-miljøet. Arbeid med å bevare og tilgjengeliggjøre dagens elektroniske materiale er krevende både hva gjelder utstyr og kompetanse. Utredninger, rapporter og tjenestemodell for en slikt senter forelå våren Fem interkommunale arkivinstitusjoner (Interkommunale arkiv i Møre og Romsdal, Kongsberg, Trøndelag, Finnmark og Aust-Agder) tilsluttet seg utredning og bestemte seg for videre samarbeid for å få opprettet senteret. Disse rkivinstitusjonene danner nå et interimsstyre. Stiftelsesmøte ble gjennomført 19. mai Vidar Hauge og Berit Stie har vært engasjert i dette arbeidet. Arkivbeskrivingsprosjekt I 2010 startet et samarbeidsprosjekt med sju kommunale arkivinstitusjoner med formål å utarbeide retningslinjer for å standardisere beskrivelser av kommunale arkivskapere og arkiver for å etablere en mer enhetlig og brukervennlig presentasjon av arkivskapere og arkiver i digitale medier/tjenester, som f.eks. arkivportalen. Det er også tenkt å etablere en arkiwiki. I løpet av 2010 har prosjektet fått kartlagt eksisterende retningslinjer i de ulike kommunale arkivinstitusjonene. Arbeidet er tenkt ferdigstilt i Inge M. Bjørlin har i 2010 hatt prosjektansvar. Arkivplan.no Vi deltar fortsatt i dette arbeidet, men er ikke representert i styringsgruppen. III MUSEUMSFAGLIGE OPPGAVER OG FORMIDLING.. MUSEUMSFAGLIGE OPPGAVER Innsamling og dokumentasjon. Målsettingene for 2010 var kvalitetssikring av data i gjenstandskatalogen i Primus løpende inntak og dokumentasjon av gjenstandsmaterialeendring her? 1. Digital katalog - primus.

180 Kvalitetssikring av data i primus har fortsatt. Sommeren 2009 ble Primus-databasen til AAks overflyttet fra lokale servere i Arendal (Agder IKT) til KulturITs servere på Maihaugen, Lillehammer. KulturIT har ansvar for programutvikling, datalagring, backup, support av brukere, samt overføring av data til DigitalMuseet. Også lokalmuseene tilknyttet AAks kan bruke denne løsningen. Eydehavn Museets winregimus database er tidligere konvertert til primus, og nå er også data fra Birkenes Bygdemuseum overført. 2. DigitaltMuseum DigitaltMuseum er en felles database der norske museer, og samlinger kan presentere sine databaseopplysninger knyttet til samlinger av gjenstander og fotografier. Publikum kan selv søke etter opplysninger og fellessøk i de deltagende museenes samlinger er mulig. Ved utgangen av 2010 var i alt 2592 objekter fra samlingene til AAks publisert på DigitaltMuseum. Av disse var 1352 gjenstander og innrammede bilder (AAM.-seriene) mens resten var fotografier. AAks presenterte sine første gjenstander på DigitaltMuseum høsten 2009, men det meste ble lagt ut våren I oktober 2010 ble arbeidet med utlegging av gjenstander avbrutt på grunn av demontering og pakking av gjenstander i forbindelse med vedtak om nybygg og forberedelser til flytting til midlertidige lokaler i Samlingsforvaltningsplan for gjenstander. Samlingsforvaltningsplanen for gjenstander, som ble sluttført fra administrasjonens side i 2009, ble lagt fram for styret og vedtatt i det første møtet i Inntak av gjenstandsmateriale. Den svært begrensede magasinkapasiteten gjør at det i 2010, som i de foregående årene, er tatt inn et begrenset antall gjenstander (88). 4. Henvendelser om gjenstandsmateriale. Vi behandler en rekke henvendelser om gjenstandsmaterialet. Henvendelsene kommer både fra institusjoner og enkeltpersoner. 5. Eydehavn Museet: gjennomgang av registreringer, nyregistreringer. Dette arbeidet fortsatte i 2010 og har også inkludert pakking. 6. Risør Museum: oppstart registrering. En del grunnlagsarbeid var gjort av Risør Museum. AAks har bidratt til tømming av utstillingen i Urheia, samt gjennomgang og pakking av materialet. 7. Sjøfartsnettverket. AAks har i 2010 deltatt i Sjøfartsnettverket som ledes fra Norsk Maritimt Museum i Oslo. Nettverket hadde møte i Trondheim i oktober 2010, og Karl Ragnar Gjertsen deltok fra AAks. Sikring og bevaring. 1. Magasinrevisjon. Pakking av gjenstander. Pakking av store deler av magasinene i 4 etg. har foregått i hele Arbeidet startet med nedpakking av løse gjenstander slik at reolene kunne rives. På den måten ble det etter hvert plass til ferdig pakkede paller. Etter Kulturministerens besøk på AAks den 22. september var det klart at de siste midlene til nybygget var på plass. De fleste planer og prioriteringer for resten av året ble endret og utstillingene i ovnskjelleren og 3. etg. ble stengt 1. november.

181 Arbeidet med demontering av utstillinger startet umiddelbart og pakking av gjenstander ble gjort fortløpende. God planlegging har ført til at fremdriften har vært god. 2. Klimamålinger Foregår løpende. På grunnlag av digitale klimamålinger ble det vedtatt at gjenstandsmaterialet i Urheia i Risør burde flyttes. Dette ble utført høsten Innlånte gjenstander ble levert tilbake og det resterende materialet ble pakket ned og oppbevares nå i lokalene til Risør Museum. 3. Enghavehuset Arbeidet med restaureringen av Enghavehuset ble gjennomført i Hovedansvaret hadde kulturhistorisk konservator, med noe innleid kompetanse fra Agder Consult. Uteområdet er drenert og kummer for overløpsvann er på plass. Pipe og bakerovn er murt opp og bakerovnen skal kunne brukes aktivt i formidlingssammenhenger. Huset er også restaurert utvendig med bl.a. nytt tak, noe utskiftet kledning og det er flekket og malt. Siste malingsstrøk vil bli tatt våren Det er lagt inn strøm i bygningen. 4.Aust-Agder tunet - sikringstiltak. Sikringstiltak i henhold til beskrivelse i søknad om midler fra ABM-u ble gjennomført. Det er nå full sikring av bygningene på Aust-Agder tunet. 5. Merdøgaard og Angelstad. Diverse vedlikehold utført. Jfr. stab. 6. Klimatiltak i bokmagasin Langsæ. Tiltak satt i verk. Klimaet overvåkes kontinuerlig og er tilfredsstillende. 7. Langsæ gård Jfr. punkt Nettverk for magasin og bevaring Det har hovedsaklig vært kontakt via e-post og nyhetsbrev i Vi deltok på seminar i nettverket som ble holdt i forbindelse med Museumsforbundets årsmøte i Trondheim. Rådgivning. 1. Rådgivning Rådgivning utføres etter behov og evt. ved forespørsler. I 2010 har våre nye avdelinger fått oppmerksomhet. På Elvarheim Museum har det vært befaring og rådgivning i forbindelse med insektskontaminering og evt. avhending. Dette arbeidet er ikke sluttført. 3. Renhold i kulturhistoriske miljøer Det er avholdt kurs for de som skal ta fagbrev i renhold i Arendal kommune/fylkeskommunen. 4. Kulturhistorisk materiale ved Strømsbu vgs. Strømsbu vgs. flytter i 2012 til nytt bygg i Myra, og skolens lokaliteter på tidligere Arendal sjømannskole og Arendal yrkesskole blir forlatt. I den forbindelse har AAks i 2008 og 2009 gått gjennom skolelokalene på Fløyheia og Strømsbu for å sikre at kulturhistorisk interessant materiale blir tatt vare på. Spesiell oppmerksomhet er viet Axel Revolds maleri i den gamle

182 vestibylen til sjømannsskolen. Noen mindre gjenstander og bilder er hentet på Fløyheia og plassert i AAks gjenstandsmagasin. Det har ikke vært planlagt eller utført tiltak i Utstillinger/utstillingsproduksjon. På grunn av usikkerheten knyttet til en eventuell nedpakking og flytting har vi i 2010 ikke prioritert arbeid med nye, permanente utstillinger på Langsæ. Hovedsatsingen på utstillinger i 2010 har vært flere egenproduserte midlertidige utstillinger, samt innlånte vandreutstillinger. 1.Kjell Nupen - maleri og grafikk. Vandreutstilling fra Sørlandets Kunstmuseum, vist på AAks i januar og februar. 2. STOL. Egenprodusert utstilling med stoler fra egen samling, samt enkelte innlån. Utstillingen var en stilhistorisk kavalkade som representerte forskjellige tider og stilarter fra 1600-tallet og frem til våre dager. 3. Insekter i faresonen. Utstillingen viste store fotografier av et utvalg insekter fra «Rødlista». Utstillingen er produsert av Naturhistorsk museum i Oslo. Utstillingen ble supplert med insekter innlånt av Arne Flor og av insekter fra vår egen naturhistoriske samling. Skoleelever og lærere uttrykte stor glede over denne utstillingen. 4. Størst og først... og alt imellom. Egenprodusert og omfattende utstilling som viste et stort antall gjenstander fra egne samlinger. En utstilling som utfordrer de besøkende til å bruke øynene og fantasien og som viser eksempler på bredden i våre gjenstandssamlinger. Utstillingsideen er lånt fra Manchester Museum i England. Utstillingen vil være åpen frem til alle utstillingene stenger 1. mars Krittpiper. Monterutstilling produsert for Risør Museum for sommeren Utstillingen viste krittpiper som havnefunn og krittpipenes historie. 6. Tradisjon og Design. Del to av Tradisjon og Design ble ferdigstilt i Det er laget en ny monter som er fylt med gjenstander som til sammen viser industridesign fra hvert tiår på 1900-tallet. Dette har vært et omfattende arbeid der det til undervisningsopplegget har vært sentralt med utvalg av og innhenting av fotografier av gjenstander som er gode og representative eksempler på ulike tidsperioder, materialer og teknikker. Innhenting av nødvendige tillatelse og lisenser har vært en del av dette arbeidet. Kari Kullerud har vært ansvarlig for arbeidet. Produksjon av monter, faktaark og roll-ups er gjort av snekker og designer. 7. Nettutstillinger. Ingen nye nettutstillinger ble publisert i Monterutstillinger. Våren 2010 monterte vi en Barbieutstilling med innlånte og egne gjenstander. En utstilling skapt for mimring og undring for jenter i alle aldre.

183 Fotografiets historie. I forbindelse med Arkivenes dag i november ble det laget en utstilling bestående av fotografier, fotografiapparater og fotoutstyr som viste sentrale glimt av fotografiets historie. FORMIDLING OG PUBLIKUMSKONTAKT Informasjon og publikasjoner. Det er særlig innenfor dette feltet, og innenfor utstillingsproduksjon, at vi ser den store verdien det er å ha egen designer ved institusjonen. Forståelsen for vår virksomhets karakter er avgjørende for hvordan vi lykkes med å nå ulike målgrupper med vår informasjon. Vår designer/formgiver spiller en vesentlig rolle i mange sammenhenger, ikke minst når det gjelder å profesjonalisere vårt informasjonsmateriell. 1. Nytt fra arkiv og museum. Nytt fra arkiv og museum kom ut med to utgaver i Informasjonsbladet distribueres vidt, både i eget fylke og ellers til institusjoner og samarbeidspartnere over hele landet. 2. Andre trykksaker. Skoleprogram 2010/2011. Utstillingshefte Eydehavn Museum. Invitasjon til lesesalsmøte. Hefte til utstillingen Først og størst.... Plakater til alle midlertidige utstillinger. 3. Nettstedsredaksjonen. Redaksjonen har bestått av en person fra hver fagavdeling og fra stab, av visuell formgiver og blir ledet av bibliotekar Kyrre Thorsnes, som har 50% av sin stilling øremerket nettstedet. Nettredaksjonen har avholdt 10 ordinære nettredaksjonsmøter i I tillegg er det avholdt to ekstraordinære møter. I forbindelse med arbeidet med en kravspesifikasjon for nye nettsider har vi avholdt to arbeidsseminarer ledet av Bouvet. Statistikkrapport generert av Google Analytics viser at nettstedet er besøkt ganger av 7695 unike brukere i Tallene inkluderer de konsoliderte museenes nettsider, men tar ikke med sider produsert utenfor publiseringsløsningen. Antall sidehenvisninger var Skuteregisteret er registrert med besøk, hvorav unike besøkende. Eydehavnportalen er registrert med besøk, hvorav var unike besøkende. Formidling og publikumstjenester, bibliotek. 1. Søndagsarrangement Det ble avholdt i alt 11 søndagsarrangementer og det synes som om disse arrangementene nå er godt innarbeidet - og de er godt besøkt. Søndagsarrangementene i 2010 hadde følgende temaer: 17. januar: Årets første søndagsarrangement startet med åpning av vandreutstillingen «Kjell Nupen - maleri og grafikk» fra Sørlandets Kunstmuseum. Det var omvisning i utstillingen ved konservator Karl Olav Segrov Mortensen fra SKMU. I tillegg hadde vi tilbud om barneverksted med tegning og maling på kjøkkenet på Langsæ. 14. mars: Søndagsarrangement med åpning av utstillingen STOL. Utstillingen var en egenprodusert utstilling i form av en stilhistorisk kavalkade fra 1600-tallet og frem til vår tid. Det var omvisning på åpningsdagen.

184 21. mars: Denne søndagen hadde vi vårt tradisjonelle påskearrangement. Det var eggmaling og eggjakt i utstillingene med mange besøkende. 18. april: Loser, sjøfolk - og en «Danseværtinde». Foredrag ved Hilde L. Austarheim. Til den gamle uthavna Merdø kom skutene når de søkte nødhavn, og de kunne bli liggende i dagevis «formedelst contrarie Vind». Hvem bodde på Merdø og hvordan så det ut her for 200 år siden? Dette var et av de best besøkte og mest populære søndagsarrangementene i Det kom så mange til foredraget at det måtte holdes to ganger! 9. mai: Insekter i faresonen. Vandreutstilling fra Universitetets naturhistoriske museer om insektarter på den såkalte rødlista for truede arter. Denne utstillingen ble mye brukt av skoleklasser på alle trinn. På barnetrinnet ble den ofte kombinert med tegneoppgaver. I forbindelse med barnekulturuka hadde vi verksted der skoleklasser fikk lage metallinsekter. Skoleelever og lærere uttrykte stor interesse og glede over denne utstillingen. 6. juni: Arendal Internasjonale Barnekulturuke. Årets tema var Jeg kan og vi hadde tilbud til barn og unge om å lage insekter i metall, inspirert av utstillingen «Insekter i faresonen». Barnekulturukas avslutningsarrangement foregikk på Langsæ med forestilling, klovnen Knut, sang og musikk, samt utdeling av barnekulturukas hederspris. I 2010 gikk prisen til Aaks. I begrunnelsen for tildelingen står det: Aust-Agder kulturhistoriske senter har i kraft av sitt arrbeid/innsats med formidling av lokalhistorie på en spennende måte til distriktets barn og unge - utvist spesiell kreativitet for å fremme barn og unges interesser. 5. september: Soppens dag. Soppdag i samarbeid med Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening som hadde plukket sopp av alle arter til en stor sopputstilling. Medlemmer av Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening, med Inger Lise Fonneland i spissen, forklarte både hva vi skal se etter, hvor ulike sopper vokser og hvilke sopper som kan forveksles med hverandre. 10. oktober: Åpning av utstillingen «Størst og først... og alt mellom.» Dette er en av de mest omfattende midlertidige utstillingene produsert ved AAks de siste årene. Utstillingsformen er basert på gjenstander som kan beskrives med adjektiver, der vi blant annet viste vår første, siste, største, minste, dødeligste, mykeste og sykeste gjenstand. Det var omvisning i utstillingen på åpningsdagen. 31. oktober: Spor av middelalder. Finnes det spor av middelalderen i folks nærmiljø, eller må man på museum for å oppleve den? Foredraget denne søndagen var ved Kjell-Olav Masdalen, direktør ved AAks. 14. november: Fotografiets historie. Arkivenes dag, lørdag 13. november, ble markert med stand og ulik informasjon på Arena Amfi i Arendal. Søndag 14. november sto også i arkivenes tegn med markeringen av fotografiets historie. På programmet sto åpning av utstilling, et foredrag av Janne Rebecca Read, fotografering i et «gammeldags» fotoatelier og omvisning i et av våre arkivmagasin. 29. november: Julearrangement. Årets arrangement ble innholdsrikt og mangfoldig. I samarbeid med Museums- og Arkivlaget var det hyggelig kafe på kjøkkenet på Langsæ og en fyldig presentasjon av Aust-Agder-Arv 2010 i foredragssalen. Juleverkstedet, med laging av gammeldags julepynt, var populært for både små og store.

185 2. Tilbud til skolene Katalogen over undervisningstibudene til skoler og barnehager ble utgitt og distribuert i august Det har vært et fruktbart samarbeid mellom avdelingene slik at både museumsog arkivtilbud kom godt fram. AAks tilbyr gratis omvisninger og undervisningsopplegg til skoleklaser, skolefritidsordninger og barnehager. Vi har utarbeidet undervisningsopplegg til mange av våre utstillinger, og i tillegg har vi en rekke nettbaserte opplegg. Diss er organisert på samme måten som læreplanen Kunnskapsløftet. De fleste er laget for å bidra til å nå målene i læreplanen. 3. Omvisningstjenesten De ulike undervisningsoppleggene brukes av alle trinn, men med et tyngdepunkt på barnetrinnet. I tillegg ser vi en tendens til at de videregående skolene kommer mer og mer på banen, også med studieretninger utenom allmennfag. Vi har hatt en markert økning av grupper fra Arendal voksenopplæring. Dette har vært et spennende samarbeid for både oss og dem. 4. Biblioteket Det er lånt inn 16 bøker og bestilt 9 artikkelkopier til personalet. Det er videre registrert en tilvekst i 2010 på 331 nye bøker. Dette tallet er høyere enn normalt, og henger sammen med at bibliotekaren vår var i pappapermisjon høsten Ved årsskiftet var det derfor et etterslep på registrering av bøker som ble registrert som en del av tilveksten i Vi mottok som gaver eller abonnement 50 tidsskrift og/eller årbøker i Boksamlingen er nå på totalt titler. 5. Tidsskriftdatabase. Dette tiltaket ble ikke prioritert i Skoleopplegg arkiv. Jfr. arkivavdelingen, formidlingsprosjekter. 7. Den kulturelle skolesekken (DKS). AAks har i 2010 også hatt en person som fagkonsulent for kulturarv i DKS. AAks var representert i fylkestilbudet/katalogen til DKS med tre opplegg i Kjell Nupen utstillingen fra Sørlandets kunstmuseum var den første og opplegget her inkluderte verkstedsaktiviteter. Vi hadde i alt 445 elever på dette opplegget. Med nebb og klør i lånte fjør ble gjennomført på Elvarheim museum i Åmli av innleid dramapedagog og vår museumspedagog. Tradisjon og Design var på vandring i regi av DKS i september, oktober og november Begge museumspedagogene fulgte utstillingen og etter omvisning og verksted med elevene fikk skolen beholde utstillingen i 2 uker for videre fordypning. 11. Kjæmpestaden. AAks deltok med bod på Kanalplassen og plantefarging av garn over bål i to dager. 15. Forberedelser til sommersesongen. Det ble avholdt internt kurs for sommerguidene, inkl. sommerguidene ved de lokale avdelingene. Samarbeids- og fellesprosjekter for museene.

186 1. Søndagsmuseet. Fellesbrosjyren for museene i begge fylkene ble utarbeidet etter samme mal som i Brosjyren i 2010 hadde flere sider fordi Setesdalsmuseet og Næs Jernverksmuseum begge kjøpte seg inn med en side hver. Brosjyren har informasjon om de fleste museene i Aust- og Vest-Agder. Brosjyren ble sendt ut til alle husstander i begge fylkene, samt distribuert via en rekke andre kanaler. Arrangementer og museer knyttet til Vest-Agder museet og AAks ble også presentert særskilt i brosjyren. Brosjyren finansieres i hovedsak av Vest-Agder-museet og AAks. 3. Den Kulturelle Skolesekken. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling er ansvarlig for DKS i Aust-Agder. AAks har fagkonsulent for kulturarv i programkomiteen. Dette mener vi har stor betydning for den plassen museer og kulturvern har i Aust-Agder. Fagkonsulentjobben er en krevende oppgave som innebærer periodevis stor møtevirksomhet, planlegging og oppfølging. Arbeidet innebærer også kontakt mot alle arrangører innenfor museum/kulturarv, samt oppfølging av turneplaner. 5. Sørlandske lærerstevne. AAks samarbeider med Vest-Agder-museet om felles stand. I 2010 var AAks representert med både museumspedagog og arkivpedagog. IV ORGANISASJON, LEDELSE OG UTVIKLING Organisasjon og ledelse 1. Representantskapet og representantskapsmøte Representantskapets medlemmer er valgt av selskapets eierkommuner for perioden Representantskapet til Aust-Agder kulturhistoriske senter har i 2010 bestått av: Kommune Representant Vararepresentant Aust-Agder fylkeskommune Oddvar Skaiaa, leder Laila Øygarden Arendal kommune Eldrup A. Hansen Irene Henriksen Aune Birkenes kommune Inger B. Slågedal Odd Vang Bygland kommune Ånund Faremo Roald Rysstad Bykle kommune Astri Rysstad Helene O. Fredly Evje og Hornnes kommune Nils Gjermund Østerhus Bjørn A. Ropstad Froland kommune Lars G. Stiansen Ivar Salvesen Gjerstad kommune Mona Hoel Kåre Dalane Grimstad kommune Per-Egil Mangor Pedersen Inger Sofie Jahr Iveland kommune Ole Magne Omdal Lars A. Flatelid Lillesand kommune Finn Bergkirk Helge Røed Risør kommune Knut Henning Thygesen Jan Einar Henriksen Tvedestrand kommune Sveinung G. Lien Håvard Røysland Valle kommune Sigbjørg I. Næss Pål Dale Vegårshei kommune Lars Bakken Ellen Bergan Åmli kommune Tellef Olstad Geir Håland Moe Representantskapets leder er Oddvar Skaiaa og nestleder er Sigbjørg I. Næss.

187 Representantskapsmøte ble avholdt 28. april. Representantskapet behandlet de vanlige årsmøtesakene (årsmelding, regnskap, strategiplan, virksomhetsplan og budsjett), samt fattet vedtak om endring av selskapsavtalen og nybygg for AAks. 2. Styret og styremøter Styrets medlemmer og varamedlemmer, med unntak av personalets medlem og varamedlem og observatør og varamedlem, ble valgt av representantskapet i representantskapsmøtet 29. april Anne Marie Falck med varamedlem Arne Lemme er valgt etter forslag fra Aust- Agder Museums- og arkivlag. Terje Sandkjær og varamedlem Jan Ommundsen er valgt etter forslag fra Agder Historielag. Personalets medlem og observatør i styret med varamedlemmer ble valgt med suppleringsvalg 15. september 2009 og med nyvalg 6. mai Medlem Signe Ann Jørgensen, leder Gjermund Orrego Bjørndahl, nestleder Bjørgulv Sv. Lund Margit Smeland Anne Marie Falck Terje Sandkjær Tanja Rødskar Reed til 6. mai Monika K. Håland far 6. mai Tore Knutsen til 6. mai David Bergh Tharaldsen fra 6. mai Varamedlem Jens Jacob Aasbø Sigrid L. Narvesen Wenche R. Høgetveit Martin Birkeland Arne Lemme Jan Ommundsen Kyrre Thorsnes Helle Urfjell Lofstad Tore Knutsen Kari H. Kullerud Det er avholdt sju styremøter. Styret har behandlet vanlige plan- og rapportsaker, dessuten planer om samlingsforvaltning og forskning, saker om finansiering av og bygging av nybygg, midlertidige lokaler, endring i selskapsavtalen, organisasjonsjustering o.a. 3. Ledermøter Ledergruppa har ansvar for budsjett- og planarbeidet, regnskap og regnskapskontroll, definering og prioritering av arbeidsoppgaver, samarbeid og koordinering mellom avdelingene, utvikling, oppfølging, kontroll og evaluering av institusjonens oppgaver og virksomhet. Ledergruppa er sammensatt av direktør og lederne for de to fagavdelingene med kontorleder som sekretær. Det er avholdt ukentlige ledermøter som har behandlet plansaker, organisasjons- og utviklingssaker, fagsaker og en rekke løpende saker. Personalledelse og personalansvar Personalet Årsverk, faste stillinger, engasjementer/ekstrahjelp, permisjoner og fravær AAks har i 2010 disponert 27,5 årsverk inkl. ferie (lokalemuseer ikke medregnet). Sykefraværet i 2010 utgjorde totalt ca. 5,5% av antall årsverk. Av det totale sykefraværet utgjør langtidsfravær ca. 3%. AAks er registrert som en IA-bedrift. AAks følger rutinene for sykefraværsoppfølging og benytter avtalen med Agder Arbeidsmiljø når det er behov for det. Agder Arbeidsmiljø har bidratt med hms-opplæring, deltatt og bistått i møter, gitt veiledning og informasjon. Medarbeidere har til sammen avviklet ca. 3 årsverk som fødselspermisjon. Øvrig permisjon i 1,3 årsverk. Vikarer er engasjert i til sammen 3,8 årsverk. Tilsettinger, permisjoner, vikariater og opphør

188 David B. Tharaldsen ble tilsatt som kontorleder fra mars Thomas Davey har vært engasjert i 2 mnd. som resepsjonist m.m. Anne Sophie Høegh Omdal ble av bestyrer av Lillesand by- og sjøfartsmuseum 1. mai Marianne Eldorhagen har hatt fødselspermisjon til og med juli Inge Reiersen Knudsen har vært tilsatt i vikariat som koordinator fram til august Elen Lauvhjell har hatt fødselspermisjon til og med juli Kyrre Thorsnes har hatt fødselspermisjon til og med januar Ingvild Velure har hatt fødselspermisjon til og med november Per Harald Bai Stabell har hatt fødselspermisjon (80%) til og med juni Annette Holst Booth har vært tilsatt i vikariat som rådgiver fra 1. januar Lise Råna har hatt fødselspermisjon fra november Brita A. Flor har vært tilsatt i vikariat som formidler til og med juni Kristoffer Vadum har hatt utdanningspermisjon hele Ismail Rafieh har hatt sykepermisjon fra april Stephan Fiedler har vært tilsatt i vikariat som arkivar i hele Janne Rebecca Read har vært tilsatt i vikar i 50%-stilling fram til 1. august Monika K. Håland har hatt fødselspermisjon fram til mars Sigrid K. Mykland Marvik har hatt studiepermisjon fra 1. september Egil Blomsø ble tilsatt i vikariat som arkivar fra 1. oktober Terje Nomeland ble tilsatt i vikariat som arkivar fra 1. november Claus Åge Gramm har vært engasjert som bokbinder i ½ mnd. Personalet Personaloppsettet følger organisasjonsstruktur etablert 1. november 2005, revidert pr. 1. april 2008 og senere endringer. Navn Stilling % Md. Arbeidsområde Kjell-Olav Masdalen direktør Ledelse, administrasjon og utvikling. Regnskap og budsjett. Fagoppgaver og faglig støtte. Forskning og formidling. Hilde L. Austarheim konservator Utredninger og dokumentasjon. Merdøprosjektet. Aust-Agder-Arv. Marianne Eldorhagen koordinator Permisjon. Koordinator lokale museer. Inge Reiersen Knudsen koordinator Vikar. Koordinator lokale museer. Stab David B. Tharaldsen kontorleder Stabsledelse, leder faggruppe IKT. Sekretær ledergruppa. Bodil Mortensen sekretær Resepsjon og sentralbord, merkantile oppgaver. Edel Skjulestad renholder Renhold. Tilrettelegging ved møter og arrangementer. Bjørg Hansen renholder Renhold. Tilrettelegging ved møter og arrangementer. Trond R. Nilsen snekker/håndv Driftsoppgaver og løpende vedlikehold av bygninger og uteareal. Tilrettelegging og forarbeid utstillinger. Peder Brovoll vaktmester Driftsoppgaver og løpende vedlikehold av bygninger og uteareal. Tilrettelegging og forarbeid utstillinger.

189 Kjell Olaf Gulbrandsen sivilarbeider Oppgaver knyttet til fellesoppgaver, så som vaktmesteroppgaver, resepsjon o.l. Thomas Davey resepsjonist Engasjement. Arkivavdelingen Berit Stie avd.leder Leder arkivavdelingen. Ledergruppa. Veiledning, opplæring, arkivorganisering og arkivplanlegging. Inge Manfred Bjørlin rådg./arkivar Stedfortreder. Saksbehandlings- og utredningsoppgaver. Veiledning og opplæring. Depotoppgaver. Vidar Hauge ikt-rådgiver Ansvarlig IKT, ASTA. Elektronisk arkivdanning og depotoppgaver. Prosjektoppgaver. Monika K Håland rådg./arkivar Permisjon. Saksbehandlings- og utredningsoppgaver. Veiledning og opplæring. Depotoppgaver. Janne Rebecca Read Råd/fotoakivar 50 7 Vikar. Fotobevaring. Kristoffer Vadum rådg./arkivar Permisjon. Stephan Fiedler rådg./arkivar Vik arkivar. Ann Carol Endresen sekretær Publikumstjenester. Registreringsoppgaver. Sekretæroppgaver. Jerry Arnoldsen Aas registrator Ordnings- og registreringsoppgaver. Tore Knutsen fotograf Fotobevaring, fotoreproduksjon og fotoregistrering. Ismail Rafieh bokbinder Innbinding og reparasjon av bøker og prt. Permisjon. Claus Åge Gramm 1/2 Engasjement. Bokbinder. Kjell Knudsen rådg./arkivar Saksbehandlingsoppgaver. Ordning og katalogisering. Publikumstjenester. Sigrid Marvik Mykland rådg./arkivar Saksbehandlings- og utredningsoppgaver. Veiledning og opplæring. Depotoppgaver. Permisjon. 4 Gaute Molaug rådg./arkivar Arkivformidling, saksbehandling og arkivordning Egil Blomsø rådg./arkivar Vikar som arkivar. Terje Nomeland rådg./arkivar 2 Vikar som arkivar. Museums- og formidlingsavdelingen Fie Skaar Trysnes Ass.dir./avd. leder Leder museums- og formidlingsavd. Utrednings- og utviklingsoppgaver. Museumsfaglig ansvar. Formidling, utstilling og arrangementer. Stabsoppgaver. Karl Ragnar Gjertsen konservator Katalogkonvertering. Ansvarlig for dokumentasjon, gjenstander og magasin. Sikkerhetsansvarlig. Ingvild Velure rådgiver Registrering og katalogisering. Gjenstandsbehandling og utstillinger. Rådgivning. Permisjon.

190 Tanja Røskar Reed kulturhistorisk konservator Sikring og bevaring. Forebyggende konservering. Per Harald Bai Stabel utstillingskonsulent/form giver Permisjon. Utstillingsplanlegging, layout og produksjon. Digital bildebehandling. Rådgivning. Kyrre Thorsnes bibliotekar Permisjon. Bibliotek, nettsted. Kari Helene Kullerud museumsped Formidling. Kontakt barnehager, skoler. Pedagogiske opplegg, kurs. Pressekontakt. Elen Lauvhjell museumsped Permisjon. Formidling. Kontakt barnehager, skoler. Pedagogiske opplegg, kurs. Anne Tone Aanby seniorforsker Forskningsoppgaver, oppdrag, Aust- Agder-Arv. Brita Amdahl Flor formidler Vikar. Lise Råna rådg./arkivar Annette Holst Booth rådigver Vikar. Gerda Siring søndagsvakt 8 12 Søndagsvakt. Dora Ryder Kjølsen søndagsvakt 8 12 Søndagsvakt. Brita Amdahl Flor sommerguide 1 Sommerguide. Ellen Marie Risbruna sommerguide 1 Sommerguide. John Atle Stålesen sommerguide 1 Sommerguide. Permisjon Saksbehandlingsoppgaver. Ordning og registrering. Publikumstjenester. Organisasjon, rammevilkår, kompetanse- og oppgaveutvikling Rammevilkår Prosjektering nybygg Prosjekteringsarbeidene ble igangsatt i juni 2008, pågikk i hele 2009 og detaljeringsprosjektet ble avsluttet i mars Prosjekteringsgruppa har bestått av Kjell Jensen (prosjektleder) og Per Norstrøm, Aust-Agder fylkeskommune, Kjell-Olav Masdalen. Fie Skaar Trysnes, Berit Stie og David B. Tharaldsen, AAks. Geir Harnes, Agder Consult AS, er engasjert som utøvende prosjektleder. Prosjekterende arkitekter er Div. A Arkitekter AS, Oslo. Representantskapet godkjente prosjektet i april 2010 og fattet vedtak om at prosjektet kunne iverksettes når statens andel av finansieringen var klar. I september besøkte kulturminister Annikken Huitfeldt AAks og meddelte da at staten over en fireårsperiode ville bevilge 1/3 av kostnadene, 86,7 mill. kroner. Aust-Agder fylkesting og Arendal bystyre fattet høsten 2010 endelig vedtak om igangsetting av byggeprosjekt. Tilsvarende vedtak ble gjort av representantskapet 1. februar Intern er det organisert ei brukergruppe bestående av ledergruppa. I tillegg er det organisert dels faste arbeidsgrupper, dels ad-hoc grupper, som har arbeidet med ulike spørsmål knyttet til nybygget. Arbeidet med klargjøringen av anbudsmaterialet ble igangsatt i november Det ble da også avklart at bygget skulle ha passivhusstandard. AAks har i forbindelse med byggeprosjektet inngått leieavtale om midlertidig lokaler på Stoa med Einar Johnsen. Det er opprettet et prosjekt for midlertidig flytting til Stoa og Barbu i forbindelse med nybygget. Dette prosjektet består av David B. Tharaldsen (prosjektleder), Egil Blomsø fra arkivavdelingen og Karl Ragnar Gjertsen og Tanja Røskar fra

191 museums- og formidlignsavdelingen. Styringsgruppen er den samme som ledergruppen. Det er videre etablert 21 aktiviteter, med egne ansvarlige, som jevnlig skal rapportere til prosjektgruppen. Fylkesmann Øystein Djupdal har besøkt AAks, der han særlig ble orientert om planene for nybygg. Stiftelsene Avviklingsstyrene har hatt to møter i Endelig rapport om avvikling av stiftelsene ble sendt Lotteri- og stiftelsestilsynet i august. Kurs, seminar, utdanning o.a.: Oversikt over kurser og seminarer: - ABM-konferanse om innsyn/rettighetsdokumentasjon; Molaug. - ABM-konferanse om foto; Knutsen. - ABM s årlige konferanse; Stie og Reed. - Museumsforbundet Seksjon for formidling; Fang publikum : Kullerud og Lauvhjell. - Det nasjonale museumsmøtet; Reed. - Seminaret Allowable microclimate variations in polychrome wood ; Reed. - NKF-N årsmøte; Reed. - Agderseminaret 2010 på UiA; Austarheim, Bjørlin, Eldorhagen, Gjertsen, Kullerud, Lauvhjell, Molaug, Masdalen, Reed, Aanby. - Den vitenskapelige artikkel, halvdagsseminar på UiA 13. april: Austerheim, Masdalen, Aanby. - Jacob Aall-seminar (Næs Jernverksmuseum): Masdalen,.. - Jacob Aall seminar i København: Aanby. - Kai-konferanse i Kristiansand: Bjørlin, Hauge, Fiedler, Håland, Molaug, Stie, Masdalen. - Sak- og portaldagene (Ergogroup/ePhorte): Tharaldsen, Mortensen og Mykland Marvik. - Workshop ephorte med IKT Agder: Tharaldsen. - Kundeseminar med IKT Agder: Tharaldsen. - HMS-opplæring (1 uke): Tharaldsen. - Vaktmesterseminar: Brovoll og Nilsen. - Norsk Arkivråds kommunearkivseminar; Marvik. - Norsk Arkivråd Sørs konferanse på AAks; Bjørlin, Fiedler, Hauge, Håland, Molaug, Råna, Stie. - Arkivarforeningens høstseminar; Bjørlin (programleder), Masdalen (paneldeltager). - DKS-seminar for kulturarv i Oslo: Flatbrød og sirkus; Eldorhagen. - Aust-Agder fylkekommunes videre opplæringskurs for medlemmer av svenneprøvenemnda; Knutsen. Internseminar/-opplæring: - Kommunikasjon og samhandling, HMS-dag, alle ansatte. Fagbanken: Fagbanken bidrar til faglig kunnskap og kontakt over avdelingsgrensene. Det presenteres prosjekter eller faste oppgaver det jobbes med, tilbakemeldinger fra kurs og konferanser o.l. I 2010 har følgende temaer vært presentert i fagbanken: - Presentasjon av klassifiseringssystemet outline for foto og gjenstander, v/gjertsen. - Næsarkivet, ordning og tilgjengeliggjøring til Aall-jubileet i 2014, v/næsarkiv-gruppa.

192 - Omvisning i ovnskjelleren, v/gjertsen. - Rettighetsdokumentasjon - enkel saksbehandling eller tidkrevende detektivarbeid? V/Molaug. - Tradisjon og design. Vandreutstilling og undervisningsopplegg. Rettighetsproblematikk rundt bruk av bilder, v/kullerud. - Formidling ved AAks. Hvordan kan vi nå vårt voksne interesserte publikum? V/Skaar Trysnes. - Historisk forskning og metodiske problemer. Eksempler belyst ved hjelp av en historiografisk gjennomgang av forskernes syn på hvor Sciringes heal lå, v/masdalen. - Aust-Agder Arv. Status og veien videre. v/aanby og Austarheim. - Presentasjon av lokalmuseene. v/eldorhagen, Carpenter og Moland. Foredrag: Hilde L. Austarheim: - Kvinnene på Merdø. Civitan klubb, Arendal 10. mars og fylkets pensjonistforening 20. april. - Uthavna Merdø - kilder og feltarbeid. HIFO Agder, Statsarkivet i Kristiansand, 12. april. - Sjøfolk, loser - og en Danseværtinde. Søndagsforedrag på AAks 18. april og Arendal bibliotek 27. november. Inge M. Bjørlin: - Om arkivbeskrivningsprosjektet, Kai-konferanse i Kristiansand. Monika Kurszus Håland og Gaute Chr. Molaug: - Om elevarkiv, seminar for for kontoransatte, Fagforbundet. Kjell-Olav Masdalen: - Noen tanker omkring okkupasjonen 70 år etter. Agder Historielag og Stokken Historielag. - Middelaldersteinkirkene på Agder. Søndeled Husflidlag. - Spor av middelalder. Finnes det spor av middelalderen i folks nærmiljø, eller må man på museum for å oppleve den? AAks på en søndag. - Historisk forskning og metodiske problemer. Eksempler belyst ved hjelp av en historiografisk gjennomgang av forskernes syn på hvor Sciringes heal lå. - Agder i sagalitteraturen. Arendal Historielag. - Kommunearkivinstitusjonenes plass i ABM-landskape. Kai-konferanse Kristiansand. - Jacob Aall og sagaene. Kulturlunsjen, Arendal kommune. David B. Tharaldsen: - Hvordan få arbeidsdagen til å strekke til for ledere i en travel hverdag. På Arkivfaglig forum. Anne Tone Aanby:. - Skipsbygging på Pusnes. Tromøy historielag. - Kvinner med ansvar og ledelse i Aust-Agder. Losje «Måken», Grimstad. - Likestilling på Agder - et historisk perspektiv. Arendal kommune, kulturlunsj. - Fra skipsverft til opera i Bjørvika. Norsk Maritimt Museum. - Skipsbygging i Risør-området i seilskutetida. Kulturnatt Risør. - Forsamlingshus og skolehus, lokale verdier? NIKU og Kastellet kultursenter, Grimstad. - Arendalskvinner. Arendal historielag. - Lokale juletradisjoner. DIS-Aust-Agder. Artikler: Hilde L. Austarheim: De istykkerrevne album - et puslespill til vår lokalhistorie, i Aust- Agder-Arv 2010.

193 Kjell-Olav Masdalen: Fjære kirke, i (red. Bodil Bie) Fjære kirke - Helligsted og møteplass gjennom tusen år Kjell-Olav Masdalen: Jacob Aall og sagaene, i (red. Gunnar Molden) Jacob Aall-prosjektets skriftserie, skrift nr Kjell-Olav Masdalen: Uden Tvivl - med fuldkommen Ret. Hvor lå Sciringes heal? En historiografisk gjennomgang av forskernes syn på spørsmålet Tanja Røskar Reed: Samlingen med det rare i, Aust-Agder-Arv Tanja Røskar Reed: Krittpiper, Aust-Agder-Arv Kristoffer Vadum og Kyrre Thorsnes: Panormia, eller hvordan rettsvitenskapen kom til Øyestad 135 år for sent, i Aust-Agder-Arv Anne Tone Aanby: Pusnes, i Aust-Agder-Arv Anne Tone Aanby: Kjønnsroller og likestilling på Agder - eit historisk perspektiv, i Agderseminaret 2009: (red. Berit Eide Johnsen) Sørlandsk kultur. Mangefold og motsetninger, utgitt Verv: Inge M. Bjørlin er medlem av arkivarforeningens sentralstyre og nestleder i stipendutvalget.????han er sekretær i HIFO Berit Stie er medlem av redaksjonsutvalget for fagbladet Arkivråd, vararepresentant til LLPs styre og medlem av LLPs fagseksjon for kommunale arkiv. Tore Knutsen er medlem av prøvenemnda for fotografer, gjelder Aust- og Vest-Agder samt Telemark. Kari Kullerud er styremedlem i Seksjon for formidling i Norges Museumsforbund. Anne Tone Aanby har vært medlem av Rådet for forskernettverk Agder og LLPs forskningspolitiske utvalg fram til 1. juli Kjell-Olav Masdalen er medlem av Rådet for forskernettverk Agder. Konsolidering 1. Oppfølging og org. av samarbeidet lokale museer: Generelt innledningsdelen: Etter at lokalmuseene har vært konsolidert i henholdsvis to og tre år begynner vi å se hvilke potensial og utfordringer hvert museum har innenfor den formen konsolideringen har i dag. Året 2010 har vært preget av store behov på administrative- og ledelsesoppgaver ved lokale museene. Dette har medført at det har blitt mindre tid til museale utviklingstiltak. Der konsolideringen har gått seg til, ser vi at drift og utvikling fungerer slik det er tiltenkt. Konsolidering: Koordinator for lokalmuseene er organisatorisk direkte underlagt direktøren. Prosjektperioden er avsluttet, men plasseringen av stillingen og lokalmuseene fortsetter i stor grad slik det var under prosjektperioden. Koordinator har ansvaret for koordineringen og utviklingen av arbeidet ved de fem lokale museene tilknyttet AAks. Koordinator er bindeleddet mellom personellet på Langsæ/Barbu og bestyrerne av de lokale museene, mens bestyrerne er bindeledd til de lokale museumsnemndene. Koordinator har direkte kontakt med museumsnemndene og lokalmuseenes eiere etter behov. Fra og med 2010 er konsolideringsprosessen avsluttet. AAks fikk forespørsel fra Tvedestrand kommune om konsolideringssamtaler for Tvedestrand museum/forvaltergården, men kommunen valgte å prøve en tilknytning til Næs jernverksmuseum.

194 Arbeidet med å utvikle museene faglig, tilrettelegge driften og samarbeidsformer ved lokalmuseene har vist seg å være mer tidkrevende enn beregnet. Dette har opptatt store deler av koordinators tid på bekostning av igangsetting og oppfølging av prioriterte og faglige tiltak. Bestyrerne er ansatt i fra 20-50%-stillinger. Det er et generelt behov for å øke stillingsprosentene. Dette vil bedre nyttiggjøre de tiltakene AAks gjennomfører, tilbudet til publikum vil bli bedre og mer tid kan brukes til faglige oppgaver. Det er holdt tre bestyrersamlinger. Det er generelt sett et stort aktivitetsnivå på avdelingene. AAks har lagt opp til en arbeidsform for både utarbeiding av planverk og større tiltak, slik at museumsnemndene blir tatt med i arbeidet i større eller mindre grad. Dette er positivt og viktig i samarbeidet med lokale krefter. Samtidig bidrar dette til å forlenge en del prosesser som ellers kunne vært løst raskere. Det er fortsatt behov for å jobbe videre med rolleavklaringer og ansvarsfordeling. AAks har i tillegg til bestyrerstillingene brukt om lag 1 ½ årsverk på lokalmuseene. Når det er brukt mindre tid på de lokale avdelingene enn i fjor er det på grunn av behovet for administrativ oppfølging og ledelsesoppfølging, samt at AAks har hatt enkelte funksjoner redusert pga. permisjoner. Bestyrerne har fått råd og veiledning fra fagpersonell og det er påbegynt prosjekter ved lokalmuseene som på sikt vil gi en betydelig nivåheving både med hensyn til utstillingsproduksjon og gjenstandssamlingen. AAks har begynt arbeidet med en felles designprofil for AAks, inkludert lokalmuseene. Jfr. for øvrig årsmeldingene fra de fem lokale museene. Prosjekt og oppdragsvirksomhet Merdøgaard Hilde Austarheim arbeider med et omfattende prosjekt der hun kartlegger historia knyttet til Merdøgaard, beboerne på Merdøgaard og Merdø generelt. Arbeidet medfører bl.a. bilde- og informasjonsinnsamling. Arbeidet har til nå resultert i artikler om Merdøgaard og Merdøgaards beboere, jfr. artikler skrevet av Austarheim. Prosjektet blir fulgt opp med nye temaer. Omvisninger Austarheim har hatt omvisninger på Merdøgard, sjøfartsutstillingen Contrari vind og utstillingen for landbruk og folkekunst. Forskning Planlegging, forskning og samarbeid Arbeidet med forskningsplan og forskningsreglement er ferdigstilt og planen vedtatt av styret. Forskningsprosjekt. - Merdøgaard. De istykkerrevne album - et puslespill til vår lokalhistorie. Ferdigstilt og publisert i Aust-Agder-Arv Det arbeides videre flere problemstillinger tilknyttet Merdø og Merdøgaard. - Skipsbygging, påbegynt og fortsetter. - Husk på Musæet. Under arbeid.

195 - Hvor lå Sciringes heal. En historiografisk gjennomgang av forskernes syn på spørsmålet. Publisert på Samarbeid. Forskernettverk Agder. Det har vært avholdt møter. Arrangert Agderseminaret 2009 ;, hovedansvarlig UiA. Den vitenskapelige artikkel, halvdagsseminar på UiA 13. april. Aust-Agder-Arv. Aust-Agder-Arv 2010 er utgitt og ble presentert på søndagsarrangementet 28. november Redaksjonen har bestått av Anne Tone Aanby (redaktør), Hilde L. Austarheim, Kyrre Thorsnes og Egil Børre Johnsen. Redaksjonen har hatt fire møter. Redaksjonen har for øvrig arbeidet tett sammen med artikkelforfatterne. Av 2010-utgavens åtte artikler er fem skrevet av ansatte ved AAks. Jfr. oversikt over skrevne artikler. Stab Kontorledelse, administrative rutiner og IKT 1. Kontorledelse og kontorhold Ressursen på sekretærsiden er ikke endret (80%), men kontorleder fordeler en del oppgaver mellom ansatte i staben, særlig resepsjonstjenesten. Vaktmesterdekningen er på 60%, noe som medfører utfordringer for å kunne gjøre en forsvarlig og god jobb for avdelingene når de trenger bistand. Dette er løst ved at noen oppgaver tar lengre tid, mens andre igjen blir prioritert ned. 2. Utvikle fellestjenester og internkommunikasjon Bruk av felleskalender og personlige kalendere må bli bedre, særlig når vi nå holder til på to steder. Innkalling til møter og arrangementer må gjøres via Outlook, noe som har blitt bedre. Bruken av saks- og arkivsystemet (ephorte) begynner å bli bedre, men det er fremdeles en vei å gå for å få alle til å bruke det slik det skal. 3. Ikt-programmet, Ikt-tjenestene ASTA og PRIMUS er ikke lengre en del av avtalen med IKT Agder, men driftes nå av KulturIT på Lillehammer. Vi har videre begynt på arbeidet med å strømlinjeforme datalagring, ved å få alt driftet av IKT Agder; både daglig drift og back-up av data. Dette vil ferdigstilles når vi har ny avtale med IKT Agder. Samarbeidet med IKT Agder fungerer bra. Det har vært behov for utskifting av en del av maskinparken (PC er) i 2010 grunnet alderen på maskinene. Dette arbeidet må videreføres i Det har og vært behov for å begynne å se på lisenser på programvare, noe som og må videreføres i Sak/arkiv-system. Faggruppen for ephorte har ikke vært aktiv i store deler av 2010, noe som skyldes stort arbeidspress, samt manglende kompetanse i staben (kontorleder mangler kurs, noe som rettes på i 2011). Faggruppen skal reetableres i Publikums- og utvalgsmodulen er ikke ferdig installert, og må arbeides med i 2011.

196 Personaladministrasjon, hms 1. Personalmøter Det ble avholdt 7 personalmøter i I tillegg 4 orienteringsmøter. De viktigste sakene har vært: styresaker, nybygg, HMS/Inkluderende arbeidsliv, personalhåndbok og kontoradministrative rutiner. 2. Arbeidsmiljøutvalg, verneombud, internkontroll, hms Årsrapporten 2010 fra AMU Om utvalget: AMU har vært sammensatt av fire medlemmer: For arbeidsgiver: Kjell-Olav Masdalen, direktør, og David B. Tharaldsen, kontorleder (fra april 2010, etter at Fie Skaar Trysnes hadde sittet midlertidig etter at Jens Høibø sluttet i 2009). For arbeidstager: Kyrre Thorsnes, ansattes representant, og Gaute Chr. Molaug, vernombud. Gaute Chr. Molaug har vært leder i hele Saker til behandling: AMU har i løpet av 2010 hatt fire møter og hatt 42 saker til behandling. Sentrale saker som er behandlet i AMU i 2010: - Planarbeid, retningslinjer og rutiner innen HMS o Handlingsplan for HMS 2010 o Rutiner vedr konflikthåndtering o Retningslinjer vedr. bruk av AMU-midler - Vernerunden 2010 o Oppbevaring og bruk av kjemiske stoffer o Førstehjelpsutstyr - HMS dag o Kommunikasjon og samhandling - Flytteprosessen o Tiltak vedr. sosialt samkvem o Tiltak vedr. samarbeidsklima o Tiltak vedr. begrensing av eventuelle fysiske skader i en flytteprosess - Saker knyttet til bruk av AMU-midler o Personalarrangementer o Innføring av frukt- og grøntordning o Tiltak knyttet til teambuilding og fysisk aktivitet ved AAks En revisjon av Personalhåndboka er satt i gang i 2010, og denne vil bli ferdigstilt i første kvartal Medarbeidersamtaler Medarbeidersamtaler er gjennomført i løpet av desember Personaltur Det har vært arrangert et sommerarrangement samt et årsavslutningsarrangement. Det sistnevnte ble slått sammen med feiring av nybygg. Hushold og vedlikehold driftsbygninger og uteareal

197 1. Hushold og tilrettelegging Renhold og vaktmester- og vedlikeholdsoppgaver utføres løpende. I tillegg legger renholderne ned et betydelig arbeid i forbindelse med tilrettelegging og gjennomføring av møter og arrangementer. Etter hvert som utstillingslokaler og kontorer er blitt tømt og fraflyttet, har det blitt mindre arealer å gjøre rent jevnlig. Dette har medført at renholderne har kunnet bistå i andre oppgaver; noe de har påtatt seg med stor iver og entusiasme. 2. Løpende driftsoppgaver Løpende driftsoppgaver er utført i henhold til intern plan (årshjulet). Ikke alt er gjennomført, og det skyldes i første rekke to forhold: Kapasitet (vaktmester på 60%), samt manglende midler (penger). Dette gjelder bl.a. rassikring og løsing av fuktproblemer Langsæ gård, noen utbedringer på fløyene på hovedhuset samt omlegging av tak på Klokkerbua (avventer de siste to til etter nybygg). På Angelstad er takkonstruksjonen i låven forsterket, og brønnen er lenset og vasket. På Merdø er hytta malt og, vaktmesterboligen er malt på siden mot museet. I tillegg er noen råteskader blitt utbedret på vaktmesterboligen. Utbedringer for å hindre vannskader er gjort på sjøbua. To store grantrær er fjernet, benkene er malt og vedlikeholdt, og ellers er utearealene holdt i god stand. Noe søppel er kjørt bort, men dette må gjøres ferdig i På gravstedet på Tangen er døde trær og undervegetasjon rundt det fredede området fjernet. 3. Takettersyn og mindre utbedringer av anlegg Ettersyn og mindre utbedringer er blitt utført etter behov. En utfordring med sikring av personell når de arbeider på tak, har gjort dette arbeidet noe krevende, men det har blitt løst. 4a. Vedlikehold driftsbygninger og uteareal Vedlikehold av driftsbygninger og uteareal er løpende utført. Utearealene vedlikeholdes bl.a. ved hjelp av NAV-prosjekt. 4b. Vedlikehold av de antikvariske bygninger Angelstad: En vegg på hovedbygningen er malt. Merdø: Grunnmuren på museet er kalket, og vinduene er malt både utvendig og innvendig, samt kittet. Langsæ: På Enghavhuset er det gjort mye arbeid av ekstern entreprenør gjennom et eget prosjekt, mens på Langsæ gård er det ikke gjort noe. 5. Bistand til fagavdelingene Det har vært et stadig økende behov for bistand i demonterings- og pakkeoppgavene, spesielt for museums- og formidlingsavdelingen, og det siste kvartalet har svært mye av tiden til vaktmester og snekker gått til dette arbeidet. Det har i hovedsak dreid seg om demontering og pakking av utstillingene, samt en del av materiale i magasinene. Også renholderne har bistått i dette arbeidet.

198 V ÅRSMELDING LOKALE AVDELINGER BIRKENES BYGDEMUSEUM 2010 Birkenes bygdemuseum ble konsolidert med AAks med virkning fra 1. januar I 2010 har museet hatt et høyt aktivitetsnivå og AAks har påbegynt tiltak som vil løfte museet betraktelig på sikt. Det har vært behov for en ekstra innsats på det administrative, noe som har tatt fokus fra det faglige. Regnskap Budsjettet for Birkenes bygdemuseum var opprinnelig på kr Regnskapet viser at inntektene består av kr fra Aust-Agder fylkeskommune, kr fra Birkenes kommune hvorav kr er til tiltak for Den kulturelle skolesekken og egeninntekter. Det er en svikt i egeninntektene i henhold til budsjettet. Videre har budsjettet blitt balansert med overføring av mindreforbruket på kr fra At inntektene ikke gjenspeilte budsjettet ble oppdaget for seint til at kostnadene kunne bli tilstrekkelig redusert. Selv om museet kommer ut med et mindreforbruk på kr ,03 er det brukt av øremerkede midler for å dekke driftsutgifter. Slik sett er det et egentlig et underskudd i 2010 mht reelle driftsmidler. Det ble budsjettert med kr i overføring til stiftelsen, men samtidig budsjettert med kr i overføring fra stiftelsen til AAks, uten at noen kunne identifisere hva disse pengene var. Vi har derfor valgt å se bort fra disse ettersom overføringene er omtrentlig det samme. Videre er det budsjettert med kr 5000 i gave fra lokalbanken i Birkenes. Disse pengene er har blitt utbetalt til stiftelsen Birkenes bygdemuseum. Pga at AAks skulle overføre penger til stiftelsen som nevnt over, ble det sett bort fra dette også. Budsjettet til Birkenes bygdemuseum er i for stor grad avhengig av variable egeninntekter. De faste og sikre inntektene utgjør en for liten del av budsjettet. Videre er det et usikkerhetsmoment i det kommunale tilskuddet ved at Birkenes kommune indeksregulerer beløpet ulikt AAks. Dette er ikke en heldig situasjon og er grunnet i en avtale mellom stiftelsen og kommunen. Den økonomiske situasjonen for Birkenes bygdemuseum i årene som kommer er bekymringsfull. Med det økonomiske utgangspunktet som er pr i dag, vil budsjettene i årene fremover ikke kunne balanseres uten å legge ned nærmest all aktivitet. Birkenes bygdemuseum står i fare for å miste alt av økonomisk handligsrom. Det må også eventuelt vurderes å stenge museet dersom ikke økonomien bedrer seg. Den økonomiske situasjonen og budsjettarbeidet er hovedårsaken til at mye av ressursene fra AAks har dreid seg om administrasjon i stedet for fokus på utvikling. Ressurser fra AAks AAks har brukt 1,5 årsverk på lokalmuseene i Ressursene som er brukt på Birkenes bygdemuseum er hovedsakelig knyttet til koordinator og annen administrativ virksomhet. Prioriterte tiltak Hovedprioriteringene på Birkenes bygdemuseum i 2010 var å begynne planlegging av basisutstilling på Grasham, produsere skilt, produsere visuell profil, videreføre Primus-registrering og gi rådgivning til brannutstilling. Planleggingen av basisutstillingen er i gang. Konservator/prosjektleder Hilde Austarheim leder prosessen videre. AAks ønsker at utstillingen skal være et samarbeid med de lokale kreftene og Stiftelsen Birkenes bygdemuseum har valgt to representanter som bidrar i arbeidet. Det er ikke produsert noe skilt i Tiltaket kan videreføres i 2011 dersom det er rom i budsjettet.

199 Arbeidet med en felles designprofil for lokalmuseene ble påbegynt i Dette arbeidet gjøres i samarbeid med lokal krefter. Logoene til hvert lokalmuseum eies lokalt, mens AAks jobber med å finne en designmal for å innpasse lokalmuseenes logoer i AAks designprofil. Bestyrer og stiftelsen Birkenes bygdemuseum har fått veiledning og designhjelp fra AAks. Fra før av har Birkenes bygdemuseum hatt ulike varianter av logoer og arbeidet med å utvikle ett visuelt uttrykk videreføres i Bestyrer har sammen med frivillige videreført arbeidet med å registrere gjenstandene i Primus. Nå har museet bilder og skriftlige opplysninger samlet for første gang gjenstander er så langt registrert i Primus. Det ble i 2010 avholdt møte om brann-utstillingen med representanter fra AAKS og stiftelsen. Bestyrer har innledet samarbeid med Lillesand-by og sjøfartsmuseum om mulig fremtidig utstilling. Tilvekst samlingene I 2010 fikk museet følgende nye gjenstander: 1. Pussemaskin til sko, giver Arne Løland, Birkenes 2. Boksamling, giver Ole Åsen, Birkeland 3. Radio, giver Anne Moen, Lillesand Formidlings- og publikumskontakt I 2010 hadde museet til sammen 945 besøkende fordelt på 487 voksne og 458 barn. Sesongåpningen var søndag 27. juni på Torvstrøfabrikken. Terje Gordon Jensen kunstner og håndverker viste skulpturer og møbler i tre. Hans J. Fjeldskaar deklamerte dikt etter Hans Børli. Maleriutstilling av M. Birkelands elever. Demonstrasjon av fabrikk/ lokomobil. Bevertning. 39 betalende. Grashamdagen ble arrangert for 14. gang søndag 15. august som en del av Birkelandsdagene. Temaet var lyd og bilde i eldre tid. Dagen startet med gudstjeneste. Det var aktivitet i alle museumsbygninger og publikum kunne høre mange ulike lydklipp og oppleve gamle bilder og filmer. Videre var det utstilling av radioer og gammelt bildefremvisningutstyr. Det var salg av økologisk grillmat og utstillingsboder. Veteranbussen kjørte runder med publikum. Til sammen var det ca 300 betalende voksne. Høstmuseet og Kulturminnedagen ble markert som et fellesarrangement søndag12/9 på torvstrøfabrikken med fremvisning av filmene 10-øre timen og Birkenesfilmen. Deretter var det nattkonsert med Tore Thommasen, Espen Skeie og Kjell Åge Stoveland. Arrangementet var et samarbeid mellom kulturkontoret og museet. Veldig dårlig vær gjorde at det bare kom ca. 30 stk. Søndag 12. desember arrangerte Birkenes bygdemuseum julearrangement Jul på Grasham for 14. gang. Arrangementet ble markedsført med husflid og håndverk for barn og nysgjerrige voksne. Forpakterboligen ble tatt i bruk som kafè. Det var åpen smie, snekre- og spikkeverksted, skomakerverksted, pepperkakebaking, nålefilting osv. Ca 200 besøkende var tilstede. I 2010 har museet hatt følgende pedagogiske opplegg: 18. Mai: Smeden og jernet, opplegg for 5.trinn ved Birkeland skole. Antall: 65 elever. 30.September: Fra frø til brød, opplegg for 3. trinn ved Birkeland skole. Antall: 58 elever.

200 Totalt har oppleggene nådd ut til 123 elever. Flere av museets tilbud inngår nå i Den kulturelle skolesekken og blir del av et organisert lokalt kulturtilbud til skoleelever. Den frivillige innsatsen ved Birkenes bygdemuseum er stor. I løpet av 2010 har det vært 34 ordinære mandagsdugnader i tillegg til dugnader i forkant av alle arrangement. Med et gjennomsnittlig fremmøte på 6 personer utgjør det 510 dugnadstimer på mandager, i tillegg til planlegging, gjennomføring og etterarbeid ved arrangementer. Dugnadsarbeidet har fordelt seg på mekanisk arbeid i verkstedet, ytre vedlikehold og registreringsarbeid. Urteklubben Allehånde driver krydderhagen vest for setehuset. Hagen er en berikelse for området. Organisasjon, ledelse og utvikling Birkenes bygdemuseum er direkte underlagt direktøren. Koordinator har ansvaret for koordineringen og utviklingen av arbeidet ved lokalmuseet. Koordinator er bindeleddet mellom personellet på Langsæ/Barbu og bestyreren. AAks jobber kontinuerlig med utvikling og forbedring av driftsrutiner og med faglig utvikling. Museumsnemnda/stiftelsen er en ressursgruppe for bestyreren og er ansvarlige for arrangementene og vedlikehold av bygninger og anlegg. Kommunikasjon mellom AAks og museumsnemnd går hovedsakelig gjennom museumsbestyrer. Museumsbestyrer Steven Carpenter er ansatt i 40%-stilling. Bent Knudegaard og Hans Jørgen Fjeldskaar var ansatt som sommerguider på Torvstrøfabrikken i sommersesongen. Åsne Tveide Johnsen tok seg av plenklipp på Grasham. Bestyrers hovedoppgaver i 2010 har vært daglig drift og administrasjon, organisering og gjennomføring av dugnader på museet, formidling, planlegging og gjennomføring av sommersesongen, ulike større og mindre prosjekter som utstillinger og nybygg. Det har vært tidkrevende å jobbe med korrigering av budsjett for Dette har vært nødvendig for å få tilstrekkelig regnskapskontroll. Ulike avtaler mellom stiftelsen Birkenes bygdemuseum, Birkenes kommune og AAks som til sammen definerer inntektsgrunnlag og pengestrøm, gjør budsjettet mer uforutsigbart og komplisert enn ønskelig. EYDEHAVN MUSEET 2010 Eydehavn museet har vært en avdeling i AAks fra og med Rutiner er innarbeidet og museet har hatt stor, faglig utvikling. I 2010 er konsolideringen mer stabilisert og museet er i en kontinuerlig positiv utvikling både i daglig drift og på museumsfaglige områder. Regnskap Eydehavn museet hadde i 2010 et budsjett på Kr Årsresultatet viser et overskudd på kr ,65. Eydehavn museet kommer ut med et relativt stort overskudd. Dette skyldes delvis at et hefte og en brosjyre som skulle lages i 2010 ikke kostnadsføres før i Videre ble bestyrers kontor pusset opp i I den forbindelse ble det kjøp inn nye kontormøbler. Utgiftene havner på 2011-regnskapet. Disse tallene utgjør hhv budsjetterte kr til hefte og brosjyre og anslagsvis på kr kr til kontormøbler. Tilskuddet fra Arendal kommune har ikke blitt indeksregulert siden Dette medfører at AAks får mindre driftsbudsjett år for år. Det ville bli en sunnere ballanse i budsjettet mellom lønnsmidler og driftsmidler dersom bestyrerstillingen kunne heves. Dette ville også ført til at AAks bedre kunne nyttegjøre de tiltakene som har vært iverksatt og gi et bedre tilbud til skoler og barnehager. Dette er imidlertid ikke mulig ettersom tilskuddet ikke indeksreguleres.

201 Ressurser fra AAks AAks har brukt 1,5 årsverk på lokalmuseene i Ressursene som er brukt påeydehavn museet, i tillegg til koordinator er hovedsakelig knytta til utarbeiding av hefte. Prioriterte tiltak I 2010 var prioriterte tiltak å produsere hefte, brosjyre og banner. Videre skulle pedagogene sammen med bestyrer utvikle pedagogisk opplegg til den nye basisutstillingen og det skulle utarbeides vaskerutiner på museet. Dataloggene som ble plassert ut i museet i 2009 skulle avleses og tiltak foreslås. Hefte til den nye basisutstillingen er ferdig utarbeidet, men vil gå i trykken i Heftet vil kunne selges i museumsbutikken og er et steg videre i å utnytte den nye basisutstillingen. AAks utarbeider ny designprofil og brosjyren sees i sammenheng med dette arbeidet. Produksjonen av brosjyren avhenger derfor av fremdriften i profildesignarbeidet og videreføres i Bestyrer har hatt samtaler med pedagoger for pedagogisk opplegg til den nye basisutstillingen. Det er ikke utarbeidet vaskerutiner. Dataloggene er avlest. Det vil bli utarbeidet en analyse og tiltak til forbedringer. Reklamebanner for å synliggjøre museet bedre fra gata, ble produsert og hengt opp til sommersesongen. Arbeidet med en felles designprofil for lokalmuseene ble påbegynt i Dette arbeidet gjøres i samarbeid med lokal krefter. Logoene til hvert lokalmuseum eies lokalt, mens AAks jobber med å finne en designmal for å innpasse lokalmuseenes logoer i AAks designprofil. Tilvekst samlingene Det er registrert en ny gjenstand til samlingen i 2010, et vatteppe. Formidlings- og publikumskontakt Eydehavn museet hadde 607 besøkene i Av disse var 91 barn og unge. Det var to skoleklasser på besøk på museet. I sommersesongen, 27. juni til 15. august, hadde museet åpent tirsdag til søndag I tillegg til de faste utstillingene viste museet Sol, sommer, Sabeltann, utlånt av AAks. Utstillingen var supplert med gjenstander fra Eydehavn museet som en telttur fra 50-tallet til 80-tallet. Det var skattejakt, quiz og aktiviteter for barn til utstillingene. 16 barn deltok i sommerens konkurranse. Eydehavn museet har vært omtalt i media fem ganger i Museumsnemnda er ansvarlige for arrangementer, temakvelder og museumsåpne tirsdagskvelder. Det ble holdt kveldsarrangement med Svein Ellingsen og Toffen Gunnufsen, arrangement i museumshagen 27. juli med Canal Streets husband og 12.8 med generalsekretær i Kirkenes verdensråd av Olav Fykse Tveit og sjefsredaktør i Agderposten, Eivind Ljøstad. Organisasjon, ledelse og utvikling Eydehavn museet er direkte underlagt direktøren. Koordinator har ansvaret for koordineringen og utviklingen av arbeidet ved lokalmuseet. Koordinator er bindeleddet mellom personellet på Langsæ/Barbu og bestyreren. AAks jobber kontinuerlig med utvikling og forbedring av driftsrutiner og med faglig utvikling. Museumsnemnda er en frivillig ressursgruppe for bestyreren og er ansvarlige for arrangementene og temakvelder. Kommunikasjon mellom AAks og museumsnemnd går hovedsakelig gjennom museumsbestyrer.

202 Museumsbestyrer Helle Urfjell Lofstad er ansatt i 20%-stilling. Sindre-Johann A. Svendsen, Thore Arne Kruse Danielsen og Synne Lofstad var ansatt som sommerguider i sommersesongen. Bestyrerens hovedoppgaver i 2010 har vært daglig drift, henvendelser, planlegging og gjennomføring av skolebesøk. Bestyreren har startet planlegging av nytt undervisningsopplegg med pedagogene på AAks. Det er laget reklamekort og fått på plass ny publikums-pc slik at publikum kan bruke Eydehavnportalen. Bestyreren vasket museet før sommersesongen med hjelp fra guidene. Det har vært møter med museumsnemda for Eydehavn Museet en gang i måneden. Bestyreren har vært med på guidekurs på, to bestyrersamlinger og HMS-dag. 20%-stilling er lite tiden brukes mye til administrasjon og møter. Det er behov for å øke stillingsprosenten. Vaktmester fra Arendal kommune har malt et rom i kjelleren og kontoret på Eydehavn museet. Nye kontormøbler er kjøpt inn. ELVARHEIM MUSEUM 2010 Elvarheim Museum har vært en avdeling av AAks fra Museet har i 2010 hatt en positiv utvikling. Samarbeidet ser ut til å kunne finne sin form og AAks klarer å ta tak i museets potensial. Det er tatt avgjørelser i 2010 som vil løfte Elvarheim museum betraktelig i årene som kommer. En viktig prioritering fra AAks har vært å legge til rette for faglig utvikling av museet og utnytte mulighetene som allerede er der. Regnskap Elvarheim Museum hadde i 2010 et budsjett på kr Bestyrer lønnes ikke over museumsbudsjettet, men av Åmli kommune. Årsregnskapet for 2010 viser et overskudd på kr Dette skyldes både at kostnader knyttet til utstillinger og undervisningsopplegg har blitt lavere enn forventet, men også at egeninntektene er større enn budsjettert. Utgiftene er bevist holdt nede for å spare opp midler til kommende tiltak. For øvrig henvises det til Elvarheim Museums regnskap for Ressurser fra AAks AAks har brukt 1,5 årsverk på lokalmuseene i Ressursene som er brukt på Elvarheim Museum er i tillegg til koordinator, hovedsakelig knyttet til pedagoger. Prioriterte tiltak Prioriterte tiltak ved Elvarheim Museum var å jobbe med utvikling av pedagogiske opplegg, gjennomføre skoleopplegget Med nebb og klør, starte avhendingsarbeid av gjenstander som var potensielt skadelige for resten av samlingen, reparere fuglelyder som ikke virket og utarbeide vaskerutiner. Pedagoger ved AAks har sammen med bestyrer jobbet med å utvikle pedagogisk opplegg ved Elvarheim museet. Arbeidet fortsetter i Pedagog fra AAks og en innleid teaterpedagog gjennomførte skoleopplegget Med nebb og klør på museet. Opplegget var et tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken og ble svært godt mottatt. Behovet for avhending av gjenstander viste seg å være mindre enn fryktet. Det er gjort forbedringer på fuglelydene, men noen forbedringer gjenstår fortsatt. Vaskerutiner har ikke blitt utarbeidet. Dette vil bli fulgt opp seinere. Arbeidet med en felles designprofil for lokalmuseene ble påbegynt i Dette arbeidet gjøres i samarbeid med lokal krefter. Logoene til hvert lokalmuseum eies lokalt, mens AAks jobber med å finne en designmal for å innpasse lokalmuseenes logoer i AAks designprofil.

203 Tilvekst samlingene Det er ingen tilvekst til samlingene i Formidlings- og publikumskontakt Museet har totalt hatt 1810 besøkende i Sommersesongen var bra med over 1500 besøkende. Elvarheim Museum tilbød skoleopplegget Med nebb og klør gjennom Den kulturelle skolesekken og med pedagog og teaterpedagog gjennom AAks. Agder Energi holder for tiden på å renovere vasskraftsenteret, det har derfor ikke vært besøk fra 9-klassinger der i høsten Museumsenemnda til Elvarheim Museum lager hvert år en lokalhistorisk sommerutstilling. Sommerutstillingen 2010 markerte at det var 70 år siden krigen sluttet. Utstillinga var nært knyttet opp til nyutgivelsen av boka Krigsår-Fredsvår. Organisasjon, ledelse og utvikling Elvarheim Museum er direkte underlagt direktøren. Koordinator har ansvaret for koordineringen og utviklingen av arbeidet ved lokalmuseet. Koordinator er bindeleddet mellom personellet på Langsæ/Barbu og bestyreren. AAks jobber kontinuerlig med utvikling og forbedring av driftsrutiner og med faglig utvikling. Museumsnemnda er en frivillig ressursgruppe for bestyreren og er ansvarlige for arrangementene og sommerutstillingen. Kommunikasjon mellom AAks og museumsnemnd går hovedsakelig gjennom museumsbestyrer. Elvarheim Museum hadde et utfordrende år i Mariann Sletten var vikar for Carolina M. Moland fram til desember Odd Austarheim gikk deretter inn i vikarstillingen og var vikar fram ut juni måned. I august kom Carolina M. Moland tilbake til sin faste jobb som kulturkonsulent og museumsbestyrer for Elvarheim Museum. Bestyrerstillingen utgjør 20% av en 100%-stilling i Åmli kommune. AAks har styringsrett over disse 20%. Nils Kåre Håkedal jobbet som omviser på museet hele sommeren. I tillegg engasjerer Åmli kommune skoleungdommer som hver får tre ukers praksis ved museet. Museumsbestyrers oppgaver gikk i hovedsak ut på daglig drift, omvisninger og møter med museumsnemnda. AAks har i år tatt avgjørelser sammen med museumsnemnda om tiltak i årene som kommer. Disse tiltakene vil gi betydelige løft for museet og har gitt ny inspirasjon lokalt. LILLESAND BY- OG SJØFARTSMUSEUM 2010 Lillesand by- og sjøfartsmuseum har vært en del av AAks siden Museet har i 2010 fått tilsatt ny bestyrer og ny museumsnemnd er opprettet. Ettersom museet var uten både bestyrer og nemnd i begynnelsen av året, var det mye å ta igjen da disse kom på plass. Det har vært viktig å bruke tid på administrative og ledelsesoppgaver for å komme inn i gode arbeidsformer. AAks lagt mye ressurser i dette, selv om det har tatt fokus fra faglige utviklingsoppgaver. Regnskap Lillesand by- og sjøfartsmuseum hadde et budsjett på kr I tillegg til budsjetterte inntekter bevilget Carl Knudsensgårdens venner kr til diverse utstyr i budsjettåret. Årsresultatet viser et merforbruk på kr ,82. Dette skyldes hovedsakelig at lønnsbudsjettet er overskredet og at driftsutgiftene ikke ble tilsvarende redusert. Av

204 merforbruket vil kr dekkes inn av eksternt tilskudd fra Carl Knudsensgårdens venner, som blir bevilget for 2011 for en faktura belastet regnskapet i Det er ønskelig med en økning i bestyrers stillingsprosent. Bestyreren har frivillig brukt av sin fritid i 2010 for å gjennomføre flere av aktivitetene som har vært iverksatt. Tilvekst samlingene Det er ingen tilvekst til samlingene i Ressurser fra AAks AAks har brukt 1,5 årsverk på lokalmuseene i Ressursene som er brukt på Lillesand byog sjøfartsmuseum er hovedsakelig på administrasjon og ledelse og knyttes særlig til koordinator, direktør og administrasjonen. Prioriterte tiltak og museumsfaglige oppgaver Tiltakene som ble gjennomført ved Lillesand by- og sjøfartsmuseum avviker noe fra virksomhetsplanen ettersom virksomhetsplanen ble utarbeidet mens det ikke var bestyrer eller museumsnemd. De største tiltakene som er gjennomført i 2010 er innlegging av Primus og produksjon av sommerutstilling. Primus ble installert i desember og bestyrer fikk brukerrettigheter og opplæring av konservator fra AAks. Arbeidet med å legge inn de gamle kortkatalogene ble påbegynt og vil fortsette i årene som kommer. Det har vært gjort faglige vurderinger av brannvognene, både med hensyn til tilstandsvurdering og i forhold til lokalt ønske om restaurering. Pga dårlige bevaringsforhold på museet ble brannvognene flyttet til bedre egnede lokaler på brannstasjonen. Det er åpnet for at en av brannvognene kan restaureres dersom videre undersøkelser viser at dette er forsvarlig mht til antall bevarte vogner av samme type, faglige vurderinger mht foreslåtte inngrep og økonomi. Både AAks og skadedyrsfirmaet Anticimex har hatt en gjennomgang av museet med hensyn til skadedyr. På grunnlag av tilbakemeldingene har det ikke blitt iverksatt tiltak for skadedyrsbekjempelse. Det har blitt iverksatt flere rehabiliteringsprosjekter i Dette er under Lillesand kommunes ansvar. Eksepler på tiltak er opprydninger, malingsarbeid og utskifting av en råtten tømmerstokk i det synlige laftebygget, smijernsgjerdet, vinduer og skifting av dårlige vinduslister. Det har i 2010 vært gjennomgang av brannanlegget i alle bygninger med utskiftninger og installasjoner av nye brannsluknings-anlegg. Forbedringer er utført i det elektriske anlegget, og skorsteiner og piper, samt grua i grovkjøkkenet/bryggerset er undersøkt. Arbeidet med en felles designprofil for lokalmuseene ble påbegynt i Dette arbeidet gjøres i samarbeid med lokal krefter. Logoene til hvert lokalmuseum eies lokalt, mens AAks jobber med å finne en designmal for å innpasse lokalmuseenes logoer i AAks designprofil. Formidlings- og publikumskontakt Lillesand by- og sjøfartsmuseum hadde en fin sesong i 2010 med registrerte besøkende og dertil en god del uregistrerte. Det er trolig rekord i museets historie, og museet hadde kun besøkende fra 1.mai 2010, siden det stod ubemannet i vinterhalvåret. Bak tallene gjemmer det seg skoleelever, SFO-deltakere, konsertgjester, 17.mai- og julemarkedsgjester, sommerturister, og mange andre lillesandere. Det har vært noen omvisninger utenom

205 åpningstid og arrangering av byvandringer. Byvandringene har blitt ivaretatt av Alvhild Gulbrandson. I mai og juni var det mange skoleklasser på besøk, og på 17.mai var det stort marked i bakgården, hvor barna kunne prøve lekesaker som de brukte i de riktig gamle dager, altså på deres besteforeldres tid. Premien for for eksempel å slå alle blikkboksene av tønna, var en gratisbillett til museet med ledsager. Dette benyttet en barn seg av senere i sommersesongen. De var tydeligvis litt stolte over å kunne invitere bestemor med på museum fordi de hadde vunnet en premie. En stor del av æren for det høye besøkstallet må nok likevel spesialutstillingen om ugler ha, UHU Ugler i moseet. Den viste seg å være overraskende populær blant store og små, og ikke minst de små. Det ble observert mange barn som tok både sine lekekamerater, sine foreldre og besteforeldre med på utstillingen og noen enda flere dager i trekk. Det var aktiviteter til barna i utstillingen. Inne i ugle-utstillingsområdet ble det tegnet ugler hele fem tapetruller ble ferdigtegnet i løpet av sommeren. Museumsbutikken fikk ugler til salg, de ble utsolgt i løpet av kort tid. Det ble puslet uglepuslespill og lest i bildebøker om ugler. Noen barn var inne på utstillingen i mange timer. Gjest nr.1000 fikk en fin premie, og det viste seg at familien var uglesamlere selv. Mange var med på å telle ugler, bortimot 400 leverte svar, og den heldige telleren av det riktige antallet fikk et kombikort til Dyreparken, sponsorert av Edward Moseid/Dyreparken. Den hyggeligste tilbakemeldingen fikk vi dog da vi overhørte et barn som, etter å ha besøkt ugleutstillingen, ropte ut: Næh, så gøy det er å gå på museum! Til sesongåpningen av museet og vernissagen av ugle-utstillingen var det taler ved direktør Kjell-Olav Masdalen og ordfører Arne Thomassen. Fin musikk sørget Finn Bendixen og Dag Ellefsen for. Det ble servert canapeer med marinerte scampi og brus og hvitvin i bakgården og fra himmelen ble det sendt et gudommelig sommervær. I Tollboden var det kunstutstilling noen uker om sommeren, med godt (og uregistrert) besøk av sommergjester. Herfra ble også livbåten Castor utlånt til særutstilling under Tall Ship Races. Fra september har kunstneren Erlend Larsen hatt atelier her, og det fortsetter han med også fremover. Han har stått for foreldelsesprosessen på en av utstillingsdukkene, slik at hun nå fremstår som en kopi av fru Birgit Knudsen, Carl Knudsens kone. Til reklame for museet ble det trykket kort som ble lagt ut i banker, butikker, bibliotek, turistinformasjon, hoteller, campingplasser og Lillesand kommune. Utover dette var det ingen annonsering i aviser, men vi kom med i en turistbrosjyre. Høstsesongen har budt på mange fine samarbeidsarrangementer, som Kulturminnedagen, Kulturnatta og julemarked. På Kulturminnedagen var det to spennende foredrag og utflukt til Saltholmen fyr på arrangementet Salt og Seil, som var en del av den nasjonale satsningen på Kulturminnedager. På Kulturnatta var hele museet og museumsnemnda involvert i Musikk og mystikk på museet, hvor det ble fortalt nifse historier til klimpring på klaver og lirekasse og både spøkelse og H.C.Andersen flagret omkring. På Julemarkedet ble det bakt lefser i bryggerhuset og det ble smidd utenfor smia, det var mange markedsboder med lokalt kunsthåndverk både inne i museumsbakgården og utenfor. Museet arrangerte konsert med danske Duo Danzante med musikk som passet ypperlig både til huset og til anledningen. I hele desember var det pyntet med juletre fra Alvhild Gulbrandsons skog, og julepynt og lys i Carl Knudsen-gården. I annekset kunne man se julenissen i sving på verkstedet sitt gjennom vinduene fra Nygårdsgaten. Til denne fikk vi sponset innpakkede julegaver. Noe helt nytt var at lemmene i bakgårdsbygningen ut mot gaten ble åpnet opp og viste en julepyntet Victoriavogn, julenissebarn og julestjerne. Dette var mulig takket være gaven fra venneforeningen som bestod i innsettelse av polycarbonat-glass. Dette glasset er holdbart og

206 kan nesten ikke sees. Det ble en stemningsfull utstilling, og museet har fått mange henvendelser fra folk som var begeistret over å se både lagerlemmene åpnet og den staselige Victoriavognen for første gang. Arrangementer og andre nyheter fra museet har blitt dekket i media. Museet har vært i alle lokale nyhetsmedier, NrK Sørlandet hadde en fin reportasje om ugleutstillingen, og i flere av mediene har det vært ikke bare en, men mange oppslag. Et minus i året 2010 var tyveriet av sølvuglene fra vindusutstillingen ut mot Nygårdsgata. Saken er nå henlagt fra politiets side, men håpet er at en eller flere av uglene kan dukke opp igjen. Bestyreren arbeidet noe med å starte en museumsbutikk på nettet som kan linkes opp til museets hjemmeside. Organisasjon, ledelse og utvikling Lillesand by- og sjøfartsmuseum er direkte underlagt direktøren. Koordinator har ansvaret for koordineringen og utviklingen av arbeidet ved lokalmuseet. Koordinator er bindeleddet mellom personellet på Langsæ/Barbu og bestyreren. AAks jobber kontinuerlig med utvikling og forbedring av driftsrutiner og med faglig utvikling. Museumsnemnda er en frivillig ressursgruppe for bestyreren og er ansvarlige for arrangementene. Kommunikasjon mellom AAks og museumsnemnd går hovedsakelig gjennom museumsbestyrer. Bestyrer er ansatt i 50%-stilling og ble ansatt i mai I samarbeid med lokale krefter lagde bestyreren ugle-utstillingen til sommersesongen. Bestyrer er med i styret for Seksjon for formidling i Norges museumsforbund. Videre har bestyrer deltatt i en ny kommunal satsing på kontakt mellom byens nærings- og turistliv gjennom Lillesand Vekst. Det har vært møter i AAks dels med koordinator, dels bestyrermøter og seminarer, møter angående redningsskøyta M/S ARIL, som eieren ønsker skal brukes som museumsskip. Det har vært mange møter angående rehabilitering, både med kommunen, fylkeskommunen og de forskjellige håndverkere. Bestyreren vasket museet før sommersesongen med hjelp fra Alvhild Gulbrandson og guidene. Anneli D.K. Forbes, Oda Asbjørnsen Aune og Åse Bjorvatn var ansatte som guider i sommersesongen. De fikk guidekurs på Langsæ og dertil opplæring på museet. De holdt omvisninger både ute og inne og på Tollboden gjennom hele turistsesongen. I tillegg var Alvhild Gulbrandson engasjert for å bistå i opplæring av bestyrer og guider. Hun bidro også bl.a til klargjøringen av museet til åpning. Venneforeningen Carl Knudsen-Gaardens Venner har også sørget for fine gaver til museet, som har bestått i plexiglass-montre i ugleutstillingen og vindusinnsatser i bakgårdsbygningen ut mot Nygårsgata, badgemaskin og utstillingsdukker. Mange frivillige fra både museumsnemnda, Lillesand kommunes kulturkontor, Blindleia Kystlag, Handelsstanden, Rotary, Sjømannsforeningen, og andre museumsinteresserte har bidratt på museet i Særlig må Jonathan Sanders nevnes som har hjulpet til gjennom hele året med utstillings- og malearbeid og annet praktisk. Sjømannsforeningen var med på dugnad i bakgården, hvor vi fikk lagt ekstra sand for å gjøre underlaget mere flatt. Svenn Helge Svendsen har servert vafler og hygge på varme så vel som på kalde dager. Arne Unander og Leiv Per Olsen bygget vegg og andre ting i utstillingsområdet, og har siden blant annet hjulpet med flytting av en av brannvognene. Brannstasjonen og Erland Dyrstad har både gitt husrom til den mekaniske brannsprøyta og dertil et gammelt originalt, bilde av en brannhåndpumpe til museet. Særdeles godt samarbeid har det også vært med Lillesand kommunes avdelinger Bygg og eiendom og Plan og miljø. Disse har bidratt med flytting av snekkeverksted og mange andre større og mindre oppgaver i løpet av året.

207 RISØR MUSEUM 2010 Risør museum ble del av AAks i I 2010 har AAks jobba videre med å systematisere gjenstandssamlingen. I løpet av året har vi fått gjort viktige grep med hensyn til bevaringsforholdene og oversikten over samlingene. Regnskap Risør museum hadde i 2010 et budsjett på kr Årsregnskapet viser et mindreforbruk på kr ,63. Årsaken til dette er at kostnader knyttet til aktiviteter har vært lavere enn forventet. Det er gjort investeringer som forbedrer klimaet i bygget. Disse utgjør ca kr eks. mva. Kostnader knyttet til pakkmateriale ved nedpakking av gjenstander blir belastet 2011-regnskapet ettersom arbeidet ikke er fullført. Forøvrig henvises det til Risør museums regnskap for Stillingsprosenten til bestyrerstillingen er lav i forhold til å kunne utnytte potensialet i tiltak AAks igangsetter og for å igangsette aktiviteter på museet. Ressurser fra AAks AAks har brukt 1,5 årsverk på lokalmuseene i Ressursene som er brukt på Risør museum er i tillegg til koordinator, hovedsakelig knytta til arbeidet med gjenstandssamlingen og sommerutstillinger. Prioriterte tiltak 2010 De prioriterte tiltakene ved Risør museum i 2010 var å fortsette arbeidet med å systematisere gjenstandssamlingen, vise en videreutviklet versjon av Tradisjon&design, følge opp datalogganalyser, avgjøre tiltak for markering av Lyngørslaget og utarbeide vaskerutiner. I løpet av 2010 har arbeidet med å systematisere gjenstandssamlingen fortsatt. Ved utgangen av året var nesten alle gjenstandene listeført. Det har blitt foretatt viktige grep mht til bevaring av gjenstandsamlingene. Klimamålingene viste et klima både i Prestegata og i Urheia som var potensielt skadelig for samlingene. Verst var det i Urheia. For å sikre samlingen bedre, ble Urheia tømt og utstillingen flyttet til Prestegata hvor gjenstandene ble luftet og pakket. Gjenstandene har blitt gjennomgått i forhold til eksisterende lister, og tidligere uregistrerte gjenstander er blitt listeført. I Prestegata ble det installert varmepumpe for å gi et mer stabilt og bedre klima. For å kunne ta varmepumpa i bruk ble det foretatt oppgraderinger i det elektriske anlegget. Det trengs fortsatt utbedringer på bygget for å få bedre utnyttelse av varmepumpa ettersom bygget har stor varmelekkasje. Arbeidet med å systematisere gjenstandssamlingene fortsetter og Primus vil bli installert så raskt samlingen er klargjort for dette. Tradisjon&design ble vist i sommersesongen. Dette er en utstilling produsert av AAks som viser kunsthåndverk og design. Dette knytter museet opp mot kunsthåndverksmiljøet i Risør kommune. Til sommersesongen produserte AAKS i tillegg en utstilling med Krittpipehistorie som ble satt sammen med vrakdeler fra Risør museums egen samling. Det er ikke tatt noen avgjørelse om hva Risør museums bidrag til markeringen av Lyngørslaget skal være. Bidraget må passe inn med resten av programmet for markeringen. AAks vil ta en avgjørelse i samråd med programkomiteen. Det er ikke utarbeidet vaskerutiner pga kapasitetsproblemer. AAks har designet et skilt av Urheia-området med kanonstillinger, som kan utplasseres til sommeren Skiltet er utarbeidet i samarbeid med leder for museumsnemnda.

208 Arbeidet med en felles designprofil for lokalmuseene ble påbegynt i Dette arbeidet gjøres i samarbeid med lokal krefter. Logoene til hvert lokalmuseum eies lokalt, mens AAks jobber med å finne en designmal for å innpasse lokalmuseenes logoer i AAks designprofil. Tilvekst samlingene Det er ingen tilvekst til samlingene i Formidlings- og publikumskontakt Museet hadde 1195 besøkende i Av disse var 196 barn. Risør museum hadde i 2010 åpent i skoleferien tirsdag til søndag kl Utenom sesongen holdt museet åpent på forespørsel. Det var ingen elevgrupper eller barnehager på besøk på museet i Det er et helt klart mål for AAks å styrke formidlingen ved Risør museum, særlig med hensyn til barn og unge. Organisasjon, ledelse og utvikling Risør museum er direkte underlagt direktøren. Koordinator har ansvaret for koordineringen og utviklingen av arbeidet ved lokalmuseet. Koordinator er bindeleddet mellom personellet på Langsæ/Barbu og bestyreren. AAks jobber kontinuerlig med utvikling og forbedring av driftsrutiner og med faglig utvikling. Museumsnemnda er en frivillig ressursgruppe for bestyreren og er ansvarlige for arrangementene. Kommunikasjon mellom AAks og museumsnemnd går hovedsakelig gjennom museumsbestyrer. Bestyrer Karl-Erik Holmquist er ansatt i 20%-stilling. I sommersesongen var Liv Anny Sæterdal, Len Veronika Kongerud og Berit Gunnvor Søhus ansatt som guider. Bestyreren har brukt sin arbeidstid til administrativt arbeid og listeføring av gjenstander. Med unntak av museumsnemdas leder er ikke nemnda lenger aktiv i Risør. Dette har medført at aktivitetsnivået på museet har vært lavt i Dette er veldig beklagelig og det er ønskelig at en aktiv nemnd kommer på plass så raskt som mulig.

209 Dato: Arkivref: / /2011 / 033/&75 Melding Saksbehandler: Hilde M. Skjulestad Meldingnr. Utvalg Møtedato 11/4 Fylkestinget AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ELDRERÅD - ÅRSMELDING FOR FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Årsmelding for 2010 for Aust-Agder fylkeskommunes eldreråd tas til etterretning.

210 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Ifølge Lov om eldreråd skal det hvert år legges fram melding om eldrerådets virksomhet for fylkestinget. Det vises også til Aust-Agder fylkeskommunes årsrapport, hvor det framgår at fylkeseldrerådet legger fram sin egen årsmelding. Årsmeldingen ble behandlet i fylkeseldrerådet 11. april Vedlegg: Aust-Agder fylkeskommunes eldreråd - årsmelding for 2010

211 ELDRERÅDETS ÅRSMELDING 2010 Alder er som å bestige et fjell. Man blir nok litt andpusten, men får en mye bedre utsikt. Ingrid Bergman Foto: Jan Aabøe