Nynorskdag i Førde Kulturminister Thorhild Widvey vitja nynorskfylket Sogn og Fjordane

Transkript

1 Side 1 av 41 Nynorskdag i Førde Kulturminister Thorhild Widvey vitja nynorskfylket Sogn og Fjordane Foto: Birthe Johanne Fredheim Finstad/Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune inviterte kulturminister Thorhild Widvey til å gjere seg nærare kjend med det vi meiner er det fremste nynorskfylket i landet. Tysdag 29. april 2014 var statsråden med på ein variert språkpolitisk dag i Førde. Storehagen 1B Pb FØRDE Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 41 Innhald Nynorskfylket syner seg fram... 3 Program... 4 Deltakarar... 5 Velkomsthelsing ved Fylkesordførar Åshild Kjelsnes... 6 Språkfylket Sogn og Fjordane fakta og utviklingstrekk... 7 Språkpolitikk for framtida Nynorskbrukere Språkpolitikk for framtida Det norske språket under press Språkets status Kultur- og mediepolitikk Lovfestet mangfold Språkmeldingen Nynorskkommuner Kva veit vi om tospråklegheit? Nynorsk i lys av internasjonal tospråksforsking Paradokset Sogn og Fjordane Internasjonal tospråksforsking Nynorsk/bokmål som tospråklegheit? Nynorskeffekten i tilgjengeleg statstikk Språklege hierarki og sjølvforståing Den nynorske språkkvardagen - utfordringar, kva krev det av oss, og korleis kan sentrale styresmakter spele på lag? Staten: Den nynorske språkkvardagen utfordringar i dagleglivet Kommunen: Velkommen til nynorsk-eldoradoet Førde! Næringslivet: den nynorske språkkvardagen Nynorsk mediesenter: Førde - lærestaden for nynorskbrukande journalistar Nynorsk avissenter Distriktskontora og NRK Sogn og Fjordane Frivillig sektor Kultur og oppleving: Den nynorske språkkvardagen Kva gjer me for at Sogn og Fjordane kan vera verdas beste nynorskfylke? Oppsummering: Kva tek eg med meg heim? v/thorhild Widvey... 41

3 Side 3 av 41 Nynorskfylket syner seg fram «Et ordspråk av Ivar Aasen lyder slik: Ein finn ikkje noko før ein kjem der det er. Og er det noe sted nynorsken er, så er det vel i Sogn og Fjordane.» Slik opna kulturminister Widvey innlegget sitt då ho kom på besøk til nynorskfylket Sogn og Fjordane 29. april i år. Det var òg målet vårt med besøket då fylkeskommunen og nettverket Nynorskfylket inviterte ho. Ho skulle ikkje møta eit sutre- og sytefylke, men ho skulle med eigne auge og øyre læra meir om kvifor nynorsk er så grunnleggjande viktig for fylket vårt. Ikkje minst var det viktig å syna fram vellykka større bedrifter, som brukar nynorsken til å profilera seg og byggja opp omdømmet sitt. Ut frå dette var det laga eit variert program, som er dokumentert gjennom dette heftet. Du finn programmet og dei ulike innleiingane, i litt ulik form. Kulturavdelinga hjå fylkeskommunen har stått for arbeidet med å samla og klårgjera stoffet. Jan Olav Fretland nestleiar i Hovudutval for kultur og leiar for nynorskfylket.no.

4 Side 4 av 41 Program Tysdag 29. april 2014 Møterom: Amfi Eikaas på Rica Sunnfjord Hotell Tid til disposisjon. Kaffi/te/vatn og frukt Velkommen til Sogn og Fjordane v/fylkesordførar Åshild Kjelsnes. Presentasjon av møtedeltakarane. Kunstnerisk innslag Språkfylket Sogn og Fjordane fakta og utviklingstrekk v/ottar Grepstad, direktør ved Nynorsk kultursentrum «Språkpolitikk for framtida» v/thorhild Widvey, kulturminister Tid for spørsmål, innspel Kva veit vi om tospråklegheit? Rapport frå forskingsfeltet v/professor Øystein Vangsnes, UniT eller førsteamanuensis Göran Söderlund, HiSF Spørsmål, innspel Lunsj Kunstnerisk innslag Den nynorske språkkvardagen - utfordringar, kva krev det av oss, og korleis kan sentrale styresmakter spele på lag? Offentleg sektor: o staten v/gunnar O. Hæreid, ass. fylkesmann, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane o kommunane v/olve Grotle, ordførar, Førde kommune Næringslivet v/personalsjef Sissel Loen, Hotel Alexandra Media v/distriktsredaktør Kai Åge Pedersen, NRK Sogn og Fjordane o NRK nynorsk mediesenter v/dagleg leiar Magni Øvrebotten o Nynorsk avissenter v/dagleg leiar Arve Sandal Frivillig sektor v/organisasjonssjef Anne Leversund, Sogn og Fjordane Idrettskrins Kultur og oppleving v/fylkesdirektør for kultur Ingebjørg Erikstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Til for spørsmål, innspel, debatt Kva gjer vi for at Sogn og Fjordane framleis kan vere verdas beste nynorskfylke? v/nestleiar i hovudutval for kultur/leiar for «nynorskfylket.no» Jan Olav Fretland Oppsummering: Kva tek eg med heim? v/kulturminister Thorhild Widvey Vel heim v/fylkesordførar Åshild Kjelsnes Kunstnerisk innslag

5 Deltakarar 1. Thorhild Widvey statsråd Kulturdepartementet 2. Knut Olav Åmås statssekretær Kulturdepartementet 3. Sigfrid Tvitekkja seniorrådgjevar Kulturdepartementet 4. Bjørn Lødemel stortingsrep. (H) Stortinget 5. Åshild Kjelsnes fylkesordførar (AP) Sogn og Fjordane fylkeskommune 6. Knut Henning Grepstad sekretariatsleiar Sogn og Fjordane fylkeskommune 7. Nils Gjerland h.utv. for kultur (SP) Sogn og Fjordane fylkeskommune 8. Jenny Følling gruppeleiar (SP) Sogn og Fjordane fylkeskommune 9. Marit Barsnes Krogsæter gruppeleiar (V) Sogn og Fjordane fylkeskommune 10. Noralv Distad gruppeleiar (H) Sogn og Fjordane fylkeskommune 11. Jan Olav Fretland h.utv. for kultur (SV) Sogn og Fjordane fylkeskommune 12. Dag Henrik Nygård nestleiar ungdomspolitisk utval 13. Olve Grotle ordførar Førde kommune 14. Gunnar O. Hæreid ass fylkesmann Fylkesmannen 15. Olav Lunden nestleiar KS Sogn og Fjordane 16. Georg Arnestad seniorrådgjevar Høgskulen i S og Fj 17. Connie Hamre Utdanningsforbundet i S og Fj 18. Torleik Stegane Sogn og Fjordane Mållag 19. Hallvard Klakegg direktør priv.markn. Sparebanken Sogn og Fjordane 20. Sissel Loen personalsjef Hotel Alexandra 21. Magni Øvrebotten dagleg leiar NRK Nynorsk Mediesenter 22. Arve Sandal dagleg leiar Nynorsk Avissenter 23. Yngve Årdal ansvarleg redaktør Firda 24. Terje Lyngstad teatersjef Sogn og Fjordane Teater 25. Odd Erik Vatlestad prosjektleiar Nynorske Litteraturdagar i Aurland 26. Ottar Grepstad direktør Nynorsk Kultursentrum 27. Vidar Høviskeland dagleg leiar Landssamanslutninga av Nynorskkommunar 28. Øystein Vangsnes professor Universitetet i Tromsø 29. Kai Åge Pedersen distriktsredaktør NRK Sogn og Fjordane 30. Camilla Aasen Bøe praktikant Nynorsk Avissenter 31. Marius Myklebust praktikant Nynorsk Avissenter 32. Frode Grimelid praktikant Nynorsk Avissenter 33. Liv Ragnhild H. Sjursen Praktikant NRK Nynorsk Mediesenter 34. Guro Kvalnes praktikant NRK Nynorsk Mediesenter 35. Oddbjørn M. Opsal praktikant NRK Nynorsk Mediesenter 36. Hilde Bjørkum direktør Førdefestivalen 37. Eva Hage Solstad dagleg leiar Norsk Countrytreff 38. Kari Standal Pavelich operasjef Opera Nordfjord 39. Berit Høivik avdelingsleiar Musea i S & Fj, Kystmuseet 40. Rasmus Mo omdømmeleiar Sogndal Fotball 41. Anne Leversund dagleg leiar Sogn og Fjordane idrettskrins 42. Simone Stibbe forlagsredaktør Skald forlag 43. Marit Aakre Tennø leiar Noregs Mållag 44. Anne Mette Hjelle kommunikasjonsdir Lotteri- og stiftingstilsynet 45. Ole John Østenstad rådmann Førde kommune 46. Trond Ueland kommunalsjef Førde kommune 47. Tore Eriksen fylkesrådmann Sogn og Fjordane fylkeskommune 48. Ingebjørg Erikstad fylkesdir. for kultur Sogn og Fjordane fylkeskommune 49. Siri Ingvaldsen fylkesbiblioteksjef Sogn og Fjordane fylkeskommune 50. Birthe Johanne Finstad informasjonsrådgjevar Sogn og Fjordane fylkeskommune 51. Hege Lothe informasjonsrådgjevar Noregs Ungdomslag/Norsk Tidend Side 5 av 41

6 Side 6 av 41 Velkomsthelsing ved Fylkesordførar Åshild Kjelsnes Eg vil ønskje alle velkomne til nynorskdag, og ein særleg velkomst til statsråden og dine medarbeidarar. Vi er veldig glade for at du er her og vil nytte ein heil dag til eit tema som er veldig viktig for oss. Nynorsk er ein viktig del av identiteten til folket i Sog og Fjordane. Eg tolkar det som positivt for språkdiskusjonen i landet at statsråden er her i dag. Sogn og Fjordane er det fremste nynorskfylket i landet. Døme på dette er: Nynorsk som det dominerande språk i offentleg forvaltning Profilerte nynorskbrukande næringsverksemder Færre overgangar frå nynorsk til bokmål hos elevar i vgs Her i fylket samlar vi sentrale nynorskbrukande offentlege, private og frivillige instansar til informasjons-/erfaringsutveksling og drøftingar 1-2 gonger kvart år Sogn og Fjordane vart kåra som årets nynorskkommune (KRD) i Prisen på kr kroner vil bli brukt til å stimulere unge skrivande talent. Over mange år har vi hatt gode skuleresultat. Dette skal vi høyre meir om seinare i dag. Eg er glad for «Klårt språk-satsinga» som regjeringa har sett i gang. Satsinga ligg under KMD, men fortener likevel ros. Eg veit at dette er ei satsing som har vore til inspirasjon for mange. LNK kan vera ein naturleg samarbeidspartnar for å få satsinga til ute i dei nynorsk brukande kommunane. Sjølv om saka ligg i Stortinget og eg forstår at komiteen skal gje si tilråding i dag: Eg må likevel få sagt det - Vi treng Grunnlova på nynorsk. Føremål med dagen er å dele kunnskap, erfaringar og utfordre kvarandre. Men før vi går inn i det faglege, treng vi i kort presentasjonsrunde.

7 Språkfylket Sogn og Fjordane fakta og utviklingstrekk v/ottar Grepstad, direktør ved Nynorsk kultursentrum Side 7 av 41

8 Side 8 av 41

9 Side 9 av 41

10 Side 10 av 41

11 Side 11 av 41

12 Side 12 av 41

13 Side 13 av 41

14 Side 14 av 41

15 Side 15 av 41 Språkpolitikk for framtida v/thorhild Widvey, kulturminister Et ordspråk av Ivar Aasen lyder slik: Ein finn ikkje noko før ein kjem der det er. Og er det noe sted nynorsken er, så er det vel i Sogn og Fjordane. Det skulle være grundig dokumentert gjennom det innlegget vi allerede har hørt. Derfor har vi i dag kommet hit til Førde, for å finne nynorsken, den ene av de to bærebjelkene som den norske skriftkulturen og den norske språkpolitikken hviler på. Eg takker for invitasjonen til å bli bedre kjent med det fremste nynorskfylket i landet og for å møte representanter for institusjoner og virksomheter som er aktive brukere av nynorsk i hverdagen. Nynorskbrukere Nå ja, brukere av nynorsk er det mange av oss som er, hvis vi ser litt stort på det. Mange flere enn den halve millionen nynorskbrukere det opereres med i statistikken. I hvert fall hvis vi legger vekt på talemålstrekk som røper et annet språklig opphav enn standardisert bokmål eller riksmål. For min egen del kan eg nøye meg med å vise til det dere nettopp hørte, at det er det nynorske førstepersonpronomenet eg identiteten min er knyttet til, ikke det bokmålske jeg. Det er likevel de færreste av oss det faller naturlig for å bruke nynorsk som skriftspråk eller normalisert talemål. Slik sett er bokmål flertallspråket, og nynorsk et mindre brukt språk i Norge. Men på regionalt nivå skifter de to målformene om å være i flertall. Og det er utvilsomt viktig for nynorsken at den har sterke regionale forankringspunkter. Mindre brukte språk er avhengige av å ha nokre stader der dei er det vanlege, skreiv Gudrun Kløve Juuhl i en aviskommentar for en tre ukers tid siden. Hun fortsatte: Dei trenger å ha stader der dei er vårt og ikkje berre mitt. Difor er framtida for nynorsken avhengig av at me greier å formulera nynorsken sin verdi også som noko kollektivt, for nynorskbrukarane som språkfellesskap og for staten vår som ein fleirspråkleg fellesskap. Det er denne formuleringsoppgaven jeg er kommet hit til Sogn og Fjordane for å få hjelp til og inspirasjon til. Språkpolitikk for framtida Dette fylket må kunne sies å ha en så spesiell språklig posisjon at det er god grunn til å lytte spesielt til erfaringene herfra også i den nasjonale språkpolitikken. Språkpolitikk for framtida er altså den overskriften som er satt for innlegget mitt her i dag. En slik politikk må selvsagt handle blant annet om både nynorskens situasjon og nynorskbrukernes interesser, og generelt om forholdet mellom målformene. Men en framtidsrettet og helhetlig språkpolitikk må dreie seg om mye mer enn dette. I svar på en interpellasjon fra Trine Skei Grande i Stortinget 25. februar sa jeg at regjeringen vil legge til grunn det utvidede perspektivet på språkpolitikken som ble skissert i den språkmeldingen Stortinget behandlet i Et hovedpoeng i meldingen var at språkpolitikk må handle om språk og språkbruk innenfor alle samfunnssektorer. Dette står i kontrast til tradisjonell språkpolitikk, som i stor grad var en strid om rettskriving og om forholdet mellom målformene.

16 Side 16 av 41 Stortingsmeldinga Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk frå 2008 ble riktignok fremmet av den forrige regjeringen. I interpellasjonsdebatten gav jeg likevel uttrykk for at vi vil følge de hovedlinjene som ble skissert i meldingen, med det forbehold som ligger i de reservasjoner regjeringspartiene og til dels samarbeidspartiene tok under stortingsbehandlingen. Jeg viste også til enkelte korreksjoner og signaler i regjeringsplattformen. Det språkpolitiske hovedmålet, som det synes å være bred partipolitisk enighet om, handler om det norske språkets status og bruk på ulike samfunnsområder. Det norske språket under press Som en samlet familie- og kulturkomite understreket senest ved budsjettinnstillingen i fjor høst, er Norge et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Riktignok er ikke norsk noe lite språk sammenlignet med de fleste språk på jorda. Selv nynorsk alene som et mindre brukt språk i Norge er et relativt stort språk i verden! Men når de største er så dominerende, og når behovet for et felles internasjonalt språk er så sterkt som i dag, blir presset følbart selv for de litt mindre store. Det gjelder for norsk generelt og for nynorsk spesielt, som det også gjelder for de fleste nasjonalspråk rundt om på kloden. Også i Norge må derfor en framtidsrettet språkpolitikk bygge på den erkjennelsen at nasjonalspråket vårt vil stå seg gradvis dårligere dersom vi ikke har en bevisst holdning til verdien av vårt eget språk og arbeider etter en strategi for aktiv språkstyrking. I et samfunn som stadig mer omfattes av globaliseringens virkninger, må norsk språks samlede rammebetingelser og utviklingsmuligheter være det viktigste språkpolitiske tema. Her er norsk språks stilling i forhold til engelsk det sentrale spørsmålet. Det overordnede målet som Stortinget sluttet seg til i 2009, var å sikre at norsk skal bestå ikke bare som det samfunnsbærende språket i Norge, men også som et komplett eller fullverdig språk. Det betyr at norsk ikke bare må utvikle et tilstrekkelig spesialisert ordforråd til at det kan brukes på alle samfunnsområder og i alle bruksfunksjoner, også som høyt spesialisert fagspråk. Det krever også at det har så høy status og prestisje at det også faktisk blir brukt i dette omfang og på denne måten. Språkets status Språkets status og bruk er med andre ord avhengig både av bevisste holdninger og aktiv pleie av språkets korpus. I en helhetlig språkpolitikk vil mye av grunnarbeidet dreie seg om å dyrke selve språket, å drive språkrøkt, terminologiutvikling, normering og språklig rådgivning, og å dokumentere språket og språkutviklingen. Her er det mange aktører på ulike plan i samfunnet som har et ansvar og en viktig rolle å spille, men det offentlige må kjenne et særlig ansvar for sin omgang med språket. Offentlig språkbruk må ikke framstå som et skrekkens eksempel, snarere som et eksempel til etterfølgelse. Uklart forvaltningsspråk kan også være et velferds- og demokratiproblem. Derfor vil vi fortsette arbeidet for et bedre og mer forståelig offentlig språk.

17 Side 17 av 41 Skolen er selvsagt aller viktigst, for her skal grunnleggende språkferdigheter innøves og gode språkvaner dannes. Regjeringsplattformen slår fast at vi vil prioritere elevenes lese- og skriveferdigheter gjennom hele skoleløpet. Den varsler også en gjennomgang av hele norskfaget for å styrke det som språkfag og for å gjøre sidemålsundervisningen mer engasjerende for elevene. Regjeringsplattformen slår også fast at evnen til samfunnsdeltakelse er særlig knyttet til gode norskkunnskaper, og at norskopplæring også er en kulturpolitisk målsetting. I arbeidet for å forbedre språkbruken og høyne språkbevisstheten er ordbøker og lignende skriftkulturell infrastruktur av stor betydning. Så langt budsjettrammene tillater det, vil derfor Kulturdepartementet også i årene framover gi finansiell støtte til ordboksarbeid. Ved kommende årsskifte foreligger et komplett ordboksverk i tolv bind, som dokumenterer ordtilfanget i nynorsk skriftspråk og norske dialekter. Bare i løpet av de siste tretten år har Kulturdepartementet brukt om lag 130 millioner kroner på dette verket. I tillegg kommer kostnader for Universitetet i Oslo som prosjekteier. Vi må forvalte det store arbeidet og de store offentlige investeringene som her er gjort, slik at bruksverdien blir optimal. Kultur- og mediepolitikk Også store deler av den kultur- og mediepolitikken som ikke primært handler om språk, har indirekte stor betydning for å styrke norsk språk, både bokmål og nynorsk. I flere kunstneriske uttrykksformer er det i stor grad gjennom språket at budskap og opplevelser bæres fram. Derfor er mange av våre kunstinstitusjoner også viktige språkdyrkere og språkformidlere. Det litterære er på mange måter språkets høyeste stadium, og litteraturpolitikken utgjør et fundament i språkpolitikken. Som formidlere av språklige og litterære uttrykksformer er bibliotekene viktige virkemidler i en nasjonal språkpolitikk. I budsjettet for 2014 har regjeringen lagt inn over 12 mill. kr til en satsing på folkebibliotekene som møteplass og debattarena. Lenge har NRK vært en av de viktigste språkoppdragerne i landet. NRK må fortsatt ha et gjennomtenkt syn på forholdet mellom standardspråk og dialekt. I den sammenheng bør NRK kjenne et særlig ansvar for å dyrke og formidle et standardisert nynorsk talemål. Jeg antar imidlertid at forholdet mellom standardspråk og dialekt kan fortone seg noe annerledes i distriktssendinger enn på riksplan. Dette har sikkert både NRK Sogn og Fjordane og Nynorsk mediesenter synspunkter på. Fortsatt er nordmenn et avislesende folk, selv om det leses klart mindre papiraviser enn tidligere. Senere i dag skal jeg i møte med Nynorsk avissenter og regner med å få høre mer både om det digitale tidsskiftet vi er inne i, og om avisenes ikke minst lokalavisenes betydning for nynorsken. For det er de mange regioner og lokalsamfunn som til sammen utgjør nasjonen Norge. Dette mangfoldet har tradisjonelt avspeilt seg også på den nasjonale hovedstadsarenaen. Ikke minst gjorde målrørsla og nynorsken tidlig sin inntreden på den nasjonale scene og da tenker jeg altså ikke på Bergen denne gang! Vi har vel alle sett Olaf Gulbranssons kjente tegning av måltrollene som rykker inn i Christiania.

18 Side 18 av 41 Lovfestet mangfold Men selv om nynorsken representerer en av de klassiske motkulturene i norsk historie, er den i dag også institusjonalisert og integrert i vår nasjonale kultur. Likeverdet mellom bokmål og nynorsk som opplæringsspråk og offentlig administrasjonsspråk er lovfestet. I den enstemmige merknaden i budsjettinnstillingen i fjor høst understreket familie- og kulturkomiteen at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv. Det var også en samlet komite som pekte på det verdifulle mangfoldet som ligger i det at vi har to norske skriftkulturer. Lenge ble det ansett som et problem at nasjonalspråket vårt var splittet i to konkurrerende skriftstandarder, at Norge var en språkkløyvd nasjon. Man prøvde å overkomme problemet ved å legge aktivt til rette for gradvis tilnærming, med språklig sammensmeltning som det endelige mål. Sett i ettertid vil trolig de fleste være enig i at dette var en feilslått politikk. I dag bør det være bred enighet om at det er en berikelse ikke et problem at vi har to norske skriftkulturer og to norske skriftspråk i levende bruk. Men da er det også viktig at vi makter å håndtere situasjonen slik at hver enkelt av oss opplever det nettopp slik som en berikelse og ikke som et irritasjonsmoment eller en trussel. Der har vi nok ennå en vei å gå. Dette er utfordringer vi må ta på alvor. Det er klart at vi i den forbindelse stilles overfor dilemmaer som det ikke finnes noen enkel løsning på. Det må bli en avveining mellom ulike hensyn. Språkmeldingen Noe vi arbeider med i departementet, er de lovspørsmål som ble drøftet i språkmeldingen. Det gjaldt bl.a. revisjon av lov om målbruk i offentlige tjenester og utarbeidelse av en allmenn språklov med overordnede bestemmelser om både norsk språk og andre språk i Norge, herunder lovforankring av norsk tegnspråk. Dette er et arbeid den forrige regjeringen ikke kom i mål med. Vi skal nå gå gjennom dette på nytt og vil se på muligheten for å lage en mest mulig helhetlig språklov. I den sammenheng er det ikke sikkert at det er hensiktsmessig å videreføre alle eksisterende virkemidler, i alle fall ikke i samme form som de hittil har hatt. Det trengs en tilpasning til nye tider og nye rammebetingelser, og vi må gjøre en realistisk vurdering av hva som er bærekraftig på lengre sikt. Da kan vi heller ikke vegre oss for å rette et kritisk blikk mot uheldige bivirkninger av eksisterende regler og etablerte prinsipper. For eksempel har vi i regjeringsplattformen sagt at dagens rett til svar i egen målform skal erstattes av en rett for ansatte i staten og i språknøytrale kommuner til å bruke sin egen målform. Dette springer ut av den enkle tanke at språket trolig blir best og framstillingen klarest når både hver enkelt borger og hvert enkelt ansatt får bruke den målformen som faller dem mest naturlig, og som de behersker best. Derfor understrekes det også i plattformen at regjeringen vil støtte opp under begge målformer som hovedmål. Plikten til å svare på nynorsk når henvendelsen er på nynorsk og vice versa på bokmål er imidlertid bare én av flere ulike regler som regulerer bruken av bokmål og nynorsk i offentlig tjeneste.

19 Side 19 av 41 Dessuten gjelder regelen bare i staten. Dagens lov inneholder ingen nærmere regler om kommunenes egen målbruk. Men den pålegger staten tilsvarende plikt overfor kommunene som overfor private. Statens målbruk overfor kommunene skal følge målvedtaket i vedkommende i kommune. Nynorskkommuner Av dagens 428 kommuner er det 113 som har nynorsk som målvedtak og 158 som har vedtatt bokmål, mens resten 157 er språknøytrale kommuner. Av de 113 nynorskkommunene ligger 26 i Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane er det eneste fylket der alle kommunene er nynorskkommuner. Dermed har også all statlig forvaltning i Sogn og Fjordane automatisk nynorsk som tjenestemål. I et så ensartet fylke må nynorskens posisjon som offentlige administrasjonsspråk også i overskuelig framtid antas å være sikrere enn i noen annen del av landet. Jeg regner likevel med at dere også her har språkpolitiske utfordringer å stri med. Vel så interessant vil det imidlertid være å få høre om de positive erfaringer dere har høstet, ikke minst gode eksempler som kan komme nynorsk som offentlig administrasjonsspråk også i andre deler av landet til gode. På andre deler av Vestlandet representerer de store befolkningsområdene i og omkring byene alt i dag en utfordring for nynorskens posisjon både som kommunalt og statlig administrasjonsspråk. Og i Vestlandets grenseområder og i andre randsoner av nynorskens utbredelsesområde er presset tilsvarende sterkere. En nødvendig kommunereform med etablering av større kommuner kan forsterke dette presset. Det framtidige kommunekartet skal imidlertid ikke tegnes i Oslo. Derfor bør spørsmålet om målform også bli en del av de diskusjoner som føres lokalt og regionalt når framtidig kommunestruktur skal fastlegges. Samtidig er det klart at det nåværende systemet med kommunale målvedtak er noe vi må se på i gjennomgangen av eksisterende lovverk. Alt i språkmeldingen fra den forrige regjeringen ble det pekt på at framtidige endringer i kommunestrukturen kunne utfordre dette systemet. Det er imidlertid for tidlig å si noe om i hvilken grad det lar seg gjøre å finne hensiktsmessige løsninger. Vi må også regne med at andre deler av eksisterende regelverk om målbruk i offentlig tjeneste vil reise en del vanskelige spørsmål som det kan være krevende å finne gode løsninger på. Vårt utgangspunkt vil være å komme fram til regler som er enklest mulig å praktisere og som balanserer ulike hensyn. Vi må finne fram til løsninger som kan få flertall og som vil være bærekraftige på lengre sikt. Men det er foreløpig tidlig i stortingsperioden, og vi er bare i startfasen av dette arbeidet. Ingen konklusjoner er trukket når det gjelder den mer detaljerte utformingen av framtidig lov- og regelverk. Derfor vil jeg nok ikke kunne svare konkret på alle spørsmål dere kunne ønske å stille her i dag. Vi er kommet til dette språkpolitiske møtet til det nynorske grunnfjellet i Norge først og fremst for å få innspill. Vi er kommet for å lære, ikke for å belære.

20 Side 20 av 41 Kva veit vi om tospråklegheit? Nynorsk i lys av internasjonal tospråksforsking v/øystein A. Vangsnes, Professor, UiT Noregs arktiske universitet, Professor II, Høgskulen i Sogn og Fjordane Paradokset Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane er det einaste fylket der nesten alle born i grunnskulen har nynorsk som hovudmål. I skuleåret 2013/2014 er andelen 97,4% og til samanlikning har Møre og Romsdal 51,4% og Hordaland 38,1% nynorskelevar. Samtidig er Sogn og Fjordane eit paradoks i skule-noreg: Elevane presterer heilt i landstoppen på både nasjonale prøvar og avgangsresultat trass i at dei sosio-økonomiske forholda skulle tilseia noko anna mellom anna er utdanningsnivået blant dei vaksne om lag som i Finnmark, eit fylke der skuleresultata er blant dei dårlegaste i landet. Eit større tverrfagleg og tverrinstitusjonelt prosjekt, Lærande regionar, undersøkjer for tida regionale forskjellar i skuleresultat, mellom anna med utgangspunkt i paradokset Sogn og Fjordane, sjå Prosjektet omfattar i alt 12 ulike delprosjekt. Eitt av desse tek utgangspunkt i at Sogn og Fjordane er så godt som eit «reint» nynorskfylke og ser på denne situasjonen i lys av internasjonal tospråksforsking. Ein viktig premiss for i det heile teke å gjera det, er ein hypotese om at born som veks opp med nynorsk som opplæringsmål i skulen, samtidig tileignar seg bokmål (fremst utanfor skulen) og såleis utviklar ei form for tospråkleg kompetanse, medan majoriteten av born med bokmål som opplæringsmål ikkje gjer det same. Internasjonal tospråksforsking Den internasjonale tospråksforskinga dei siste tiåra har avdekka ei rekkje utviklingsmessige fordelar ved det å veksa opp med to språk frå tidleg alder. Nokre viktige funn er mellom anna. 1) Tospråklege born utviklar tidlegare metaspråkleg kompetanse enn einspråklege og er betre i stand til å læra seg andre språk seinare. Dette viser seg blant anna ved at tospråklege born tidlegare kan skilja mellom form og innhald i einskildord og setningar. 2) Tospråklege born utviklar mentaliseringsevne ( Theory of Mind ) i snitt eitt år tidlegare enn einspråklege. Dette er evna til å forstå at andre menneske sit på annan kunnskap enn ein sjølv. På nynorsk kan vi gjerne kalla det hugmedvit. 3) Tospråklege born utviklar såkalla utøvande kontroll ( executive control ) tidlegare og betre enn einspråklege. Dette er evna til å planleggja, setja i gang og avslutta handlingar og til å styra merksemd, og den spelar ei særs viktig rolle for mellom anna akademisk læring. Eit avgjerande spørsmål blir likevel dette: Kan den formen for tospråkleg kompetanse som nynorskelevar utviklar, sidestillast med tospråklegheit i meir klassisk forstand? Den norske tospråklegheita knyter seg jo primært til skrift det handlar først og fremst om å veksla mellom å lesa to språklege former og ikkje å veksla mellom å aktivt snakka dei og vidare er det to språkformer som ligg svært nær kvarandre, så nært at den offisielle haldninga er at det dreier seg om to variantar av det same språket, ikkje om ulike språk.

21 Side 21 av 41 Nynorsk/bokmål som tospråklegheit? Til det siste poenget blir det relevant å diskutera kor skiljet mellom språk og målform/dialekt går. Det er ingen tvil om at nynorsk og bokmål er svært like språkformer, men det er òg klart at heller ikkje skilnadane mellom norsk på den eine sida og svensk og dansk er så veldig store. Likevel snakkar vi lett om svensk og dansk som distinkte språk, ikkje som dialektar/målformer av t.d. skandinavisk. Følgjande døme kan illustrera skilnadane mellom nynorsk, bokmål, dansk og svensk Nynorsk: Nynorsk normaltalemål er lite utbreidd utanfor situasjonar der ein er bunden av manus, som nyheitsopplesarar og skodespelarar. Bokmål: Nynorsk normaltalemål er lite utbredt utenfor situasjoner der man er bundet av manus, som nyhetsopplesere og skuespillere. Svensk: Nynorskt normaltalspråk är lite spritt utanför situationer där man är bunden av manus, som nyhetsuppläsare och skådespelare. Dansk: Nynorsk normaltalesprog er lidt udbredt udenfor situationer hvor man er bundet av manus, som nyhedsoplæsere og skuespillere. Vidare er det slik at det er gjort ein heil del kognitiv og psykolingvistisk forsking på katalansk-spansk tospråklege, og denne forskinga kjem fram til mange av dei same resultata som tilsvarande forsking gjort på meir forskjellige språkpar. Katalansk og spansk er to svært nærståande språkformer med tilgrensande og overlappande dialektkontinuum, og ein kan faktisk spørja seg om skilnadane mellom dei er spesielt mykje større enn skilnadane mellom nynorsk og bokmål, alternativt mellom norsk og svensk og dansk. Følgjande døme illustrerer kor like katalansk og spansk er kvarandre. Katalansk: Durant aquesta etapa Gaudí utilitza, de forma molt lliure i personal l'art musulmà i els estils gòtic o barroc, seguint el corrent historicista de moda en aquella època. Spansk: Durante _esta etapa Gaudí utili.za, de forma muy.libre y personal, el arte musulmán y.los estilos gótico y barroco, siguiendo la corriente historicista de moda en aquella época. Til det første poenget med at nynorsk/bokmål primært handlar om skrift, kan det òg takast eit atterhald. Det er nemleg velkjent at norske born utanfor hovudstadsområdet leikar på hovudstadsdialekt når dei har rolleleik. Dette føregår frå førskulealder og eit stykkje inn i barneskulealder. Og sjølv om det ikkje finst offisielle uttalenormer for verken bokmål eller nynorsk, er det i praksis slik at hovudstadsdialekten fungerer som ein uttalenorm for bokmålet. Det betyr at svært mange norske born utviklar ein dobbel talemålskompetanse i førskulealder. Skilnaden mellom å møta nynorsk og bokmål som opplæringsmål for eit språkvekslande barn blir då at skulegang på nynorsk betyr at barnet kan korrelera nynorsk med eigen dialekt og bokmål med leikespråket medan skulegang på bokmål betyr at det språkvekslande barnet må korrelera begge sine talemålskompetansar med dette eine skriftspråket. Nynorskelevane tek altså med seg den aktive doble talemålskompetansen inn i skriftspråksverda medan bokmålselevar i mindre grad gjer det. Og sjølv om borna etter kvart sluttar med rolleleik, har dei altså i ein viktig formativ fase drive med ein aktiv veksling mellom ulike språk også munnleg. Med andre ord er den doble språkkompetansen som nynorskelevar utviklar, kanskje mindre forskjellig frå andre former for tospråklegheit enn det ein umiddelbart skulle tru. I alle tilfelle gir det meining å spørja seg om den rikare språkstimuleringa nynorskelevar får, gir effektar av noko slag på læring allment. Innanfor delprosjektet i Lærande regionar blir dette for tida undersøkt gjennom ei

22 Side 22 av 41 samanliknande psykometrisk undersøking av elevar i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Dei to fylka har mange liksskapstrekk når det gjeld demografi og næringsstruktur, men skil seg ved at Sogn og Fjordane er eit reint nynorskfylke medan Nord-Trøndelag er eit reint bokmålsfylke. Vidare gjer elevane i Nord-Trøndelag det mindre godt på dei nasjonale prøvane. I studien gjennomgår 100 førsteklassingar og 100 åttandeklassingar i kvart fylke (400 til saman) nokre allmenne kognitive testar, og arbeidshypotesen er at dersom språkstimuleringa har ein effekt, skal det vera ingen eller liten skilnad på førsteklassingane i dei to fylka men derimot ei forventning om at åttandeklassingane i Sogn og Fjordane gjer det betre på testane enn åttandeklassingane i Nord-Trøndelag. Nynorskeffekten i tilgjengeleg statstikk Datainnsamlinga i delprosjektet vert avslutta før sommaren Parallelt med planleggjinga og utføringa av prosjektet har Øystein A. Vangsnes (UiT/HiSF), Göran Söderlund (HiSF) og Morten Blekesaune (UiA) gjennomført ein studie av eksisterande statistikkdata for heile landet der resultata frå nasjonale prøvar for fire årskull åttandeklassingar er blitt kopla mot målform og sosio-økonomiske faktorar på kommunenivå. Studien omfattar 99,7% av heile den nasjonale populasjonen av åttandeklassingar i åra % av kommunane i studien har eit visst innslag av nynorskelevar i grunnskulen (<10%). Tre sosio-økonomiske variablar vart kontrollert for: (i) utdanningsnivået til foreldra (±høgare utdanning på BA-nivå eller meir), (ii) kvinneleg yrkesaktivitet, og (iii) intakte familiar. Høgare utdanningsnivå, høgare grad av kvinneleg yrkesaktivitet og høgare innslag av intakte familiar føreseier alle betre skuleresultat. Kort fortalt er resultatet av denne studien at medan snittet på nasjonale prøvar i nynorskkommunane ligg ørlite grann (ikkje statistisk signifikant) under landsgjennomsnittet, er det betre enn forventa når ein justerer for utdanningsnivået i desse kommunane sidan det er lågare enn gjennomsnittet i norske kommunar. Effekten er statistisk signifikant. Når ein også tek med kvinneleg yrkesaktivitet, som er høgare enn elles i nynorskkommunar, går effekten noko ned, og han går ytterlegare ned når ein også tek med innslaget av intakte familiar som er større i nynorskkommunar enn elles. Men sjølv når ein gjer dei siste to korrelasjonane, står ein att med ein effekt av målform (nynorsk) som er statistisk signifikant. Vidare er det slik at når ein skil mellom kommunar som har meir enn 50% og mindre enn 50% nynorskelevar i grunnskulen, finn ein effekten berre i kommunar med meir enn 50% nynorsk. Spørsmålet som melder seg etter dette resultatet, er om denne «nynorskeffekten» skuldast skilnaden i språkstimulering beinveges eller om det finst ei anna underliggjande kulturell eller strukturell forklaring. Ein kjem nemleg ikkje utanom det forholdet at dei aller fleste nynorskkommunar ligg relativt samla i ein region: Vestlandet med tilgrensande strøk austafjells. Det kan såleis tenkjast at det er visse kulturelle og/eller strukturelle kjennemerke ved denne regionen som gir gunstige utslag på læring, noko nokre av dei andre delprosjekta i Lærande regionar søkjer å finna svar på. Men om det skuldast underliggjande kulturelle forhold, er det jo på sin plass å spørja om ikkje nynorsken uansett er ein del av denne kulturen. Språklege hierarki og sjølvforståing Ein annan måte å nærma seg dette på, og som på sett og vis kombinerer språkstimulering og kultur, er å tenkja at nynorsk definerer eit alternativ til det rådande sosiolingvistiske hierarkiet i Noreg der hovudstadsmålet tronar på toppen. Som tidlegare nemnt fungerer hovudstadsmålet i praksis som ei uoffisiell uttalenorm for bokmål, og dette er i praksis også den mest prestisjetunge norske talemålsvarianten. Alle andre dialektar er i sosiolingvistisk forstand underlagt denne, og for det einskilde individ gjeld dette i særleg grad dersom vedkommande er bokmålsbrukar. Men nynorsk bryt

23 Side 23 av 41 med dette etablerte hierarkiet. Det finst ikkje nokon bestemt prestisjefull uttalenorm for nynorsk: I den grad det finst talarar av normalisert nynorsk, ber deira uttale preg av kva dialektbakgrunn dei har. I så måte er nynorsk meir utjamnande både ved at det bryt med det bokmålske hierarkiet og ved at språkforma ikkje like tydlege etablerer noko eige hierarki. Og på bakgrunn av det kan ein spørja seg om ikkje nynorsk gir dei borna som veks opp med det, betre sjølvkjensle enn om dei som talarar av annan dialekt enn hovudstadsmålet voks opp med bokmål. Kognitiv utvikling handlar òg om kulturell og sosial sjølvforståing, og språkleg undertrykking bidreg ikkje positivt. Det knyter seg med andre ord mange spørsmål til korleis oppvekst med nynorsk er annleis enn oppvekst med bokmål. Saksfeltet er komplekst og synest, om det ovanståande har noko føre seg, å spenna frå kognitiv, mental utvikling til kulturell sjølvforståing, og effektane synest først og fremst å vera positive på nynorskbrukaranes vegner.

24 Side 24 av 41 Den nynorske språkkvardagen - utfordringar, kva krev det av oss, og korleis kan sentrale styresmakter spele på lag? Staten: Den nynorske språkkvardagen utfordringar i dagleglivet v/gunnar Hæreid, ass. fylkesmann, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane «Fristed tilstedes ikke dem, som herefter fallere.» Dei skarpaste av dykk har nok ein mistanke om at det eg no siterte, er henta frå Grunnlova, nærare bestemt 103. Men om me skulle hatt kviss, trur eg det ville vera få som visste tydinga. Og kvifor forstår me ikkje? Jau, folk flest kan ikkje forventa å forstå det dansknorske embetsmannsspråket frå rettskrivingsnormalen som herska i Som statsråden var inne på, satsar regjeringa på klarspråk, og det er me svært glade for hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Det skal ikkje vera mogleg for oss juristar og byråkratar å gøyma oss bak utsletne flosklar som «vedkommande ovannemnde», «på noverande tidspunkt», eller «vedrørande». Eg trur det ligg i ryggmargen til mange nynorskbrukarar at me ikkje klarar slike flosklar. Eg er ikkje åleine om å meina det. Rettskommentatoren til Aftenposten, bokmålsmannen Inge D. Hanssen har til dømes sagt i eit intervju om klarspråk: «Det er mulig at dommerne som skriver nynorsk er mer språkkyndige. Det har i alle fall slått meg at dommer som er skrevet på nynorsk er enklere å lese.» Bokmålsmann, jusprofessor og tidlegare dekan Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen har gong på gong framheva i lesarinnlegg i Bergens Tidende og i opningstalar og føredrag for studentane at juridiske tekstar blir betre på nynorsk. Kva er løyndommen? Det er rett og slett at nynorsk byggjer på talespråket, medan det det juridiske og byråkratiske språket har klare anar tilbake til dansk embetsmannsspråk. Den som ønskjer å vera jurist og skriva nynorsk får alltid ein vanskeleg start når han eller ho skal trenga gjennom omgrep som «misligholdsbeføyelse», «erverv» eller «billighetshensyn». Men den som fyrst klarar å knekka koden, har ein stor fordel vidare når målet er å bruka eit klart og folkeleg språk. Fylkesmannen har arbeidd systematisk med klarspråk sidan dei fyrste medarbeidarane var med på Ta pulsen på språket-kurset til høgskulen rundt Det er difor 13 år sidan me starta med å ha konklusjonen på vedtak fremst i dokumentet. Juristane stritta imot då det vart bestemt, men ingen vil endra på det no. Og me ser at mange offentlege etatar etter kvart har gjort det same, slik at dette vesle steget gjer at bodskapen kjem mykje klarare fram til private partar. Så får me heller leva med at det kongolesiske rettsvesenet i siste rettssak mot Joshua French meinte det var høgst mistenkeleg at konklusjonen til dei norske rettsmedisinarane kom fyrst i vurderinga. Kva gjer me elles? Alle som blir kalla inn på intervju til stillingar skal gjennomføra skriveprøve, som får stor vekt. Alle nytilsette får nynorskkurs anten frå Språkrådet, internt eller frå private firma. Me sender folk på ta pulsen på språket-kurset til høgskulen. Me har ein språkbruksplan. Alle avdelingar skal ha oppe godt språk på avdelingsmøte ein gong i halvåret. Me har språkkviss i lunsjmøte, med vekt på å forklara ord og omgrep. Men er me utlærte? Nei, det blir me aldri. Det er alltid noko å henta på å bli betre. Og me blir betre av å erkjenna nettopp det, at me alltid kan bli betre.

25 Side 25 av 41 Me er heilt samde med statsråd Sanner i at uklart språk fører til meirarbeid i form av telefonar og brev frå innbyggjarar som ikkje forstår. Uklart språk er ein tidstjuv. Eg kjem på ein annan tidstjuv. I Sogn og Fjordane er nynorskbrukarar i stort fleirtal. Dei har ei rettkomen forventing om å få informasjon frå staten på eiga målform. Og det får dei ofte sett, sjølv om ikkje alle statsetatar er like flinke. Ofte får Fylkesmannen informasjon som er meint til privatpersonar, sendt over til oss på bokmål frå eit direktorat. Då må me setja om til nynorsk sjølve. Det klarar me. Det klarar også fylkesmennene i Hordaland, Møre og Romsdal, Telemark, Oppland, Buskerud, Rogaland og i Agder-fylka. Ofte klarar me også å samordna oss og bruka omsetjingane til kvarandre. Men i verste fall sit ni ulike fylkesmenn og set om ein tekst frå bokmål til nynorsk, fordi det ansvarlege direktoratet, ikkje orkar gjera det. Problemstillinga har oppstått litt for ofte i siste. Det er dårleg bruk av statlege ressursar. Om direktorata ikkje orkar å ta denne jobben, så kan godt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ta han. Men i så fall må me ha eit klart oppdrag, og me må ha tilført ørlite ressursar for arbeidet. Me kjem i alle fall til å melda det inn i «tidstjuv»-prosjektet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men Kulturdepartementet, som er ansvarleg for å følgja opp mållova, bør også merka seg dette. Så vidt me kjenner til er oppstår problemet ofte også med informasjon som statlege organ sender kommunane, som er meint for innbyggjarane. De lurer kanskje enno på kva det eg byrja med, tyder, altså «Fristed tilstedes ikke dem, som herefter fallere», og eg skal avsløra det. Det tyder: «Ingen som heretter går konkurs, får fristad.», slik det står i nynorskutgåva av Grunnlova som Graverutvalet har laga. Bokmålsutgåva til Graverutvalet er nesten identisk, bortsett frå at det heiter «fristed» i staden for «fristad». I Vinje-utgåva heiter det: «Fristed innrømmes ikke dem som heretter går konkurs.» Det kan ikkje vera tvil om kva utgåve som er lettast å forstå for vanlege folk. Eg tykkjer det er trist at politisk prestisje på Stortinget i valet mellom Graver og Vinje, no midt i 200- årsfeiringa av Grunnlova er i ferd med å stoppa ei modernisering av språket der. Og eg skjønar ikkje logikken med at usemja om val av bokmålsutgåve skal gå ut over vedtakinga av nynorskutgåva. For ei regjering som har klarspråk som ei fanesak og lokaldemokrati og samfunnsdeltaking som ei anna, så verkar det inkonsekvent å gå inn for å halda på Grunnlova i dansknorsk embetsmannsspråk frå Redsle for tolkingstvil ved å vedta ein språkleg mykje klarare og gjennomarbeidd tekst, er også vanskeleg å forstå. Eg meiner me har eit demokratisk problem dersom det framleis skal stå «Fristed tilstedes ikke dem, som herefter fallere», i 103 i Grunnlova.

26 Side 26 av 41 Kommunen: Velkommen til nynorsk-eldoradoet Førde! v/olve Grotle, ordførar i Førde kommune Innleiingvis vil eg seie at eg ikkje har gjort noko undersøking om korleis kommunane i fylket vårt opplever den nynorske språkvardagen. Det eg kjem til å seie på desse 6-7 minutta, vil derfor berre vere nokre refleksjonar basert på eigne tankar og korte samtaler med administrasjonen i min eigen kommune. Først vil eg seie det viktigaste av alt: Den nynorske språkkvardagen for Førde kommune og sikkert dei andre kommunane i fylket er uproblematisk og heilt grei. Vi lever svært godt med nynorsken vår, og opplever ikkje at det gir oss nemnande utfordringar. Tvert om. For min eigen del må eg seie at det aldri har vore enklare å skrive nynorsk, eller for den del å snakke ein nynorskorientert dialekt. Eg meiner også å sjå dette i heile Førde-samfunnet. Her bur folk frå heile landet, og for den del frå det store utlandet. Trass dette lever nynorsken svært godt i Førde og etter det eg kan sjå; nesten utan særleg «konkurranse» frå bokmålet. Vi har nynorsk i skulen vår, og nordlendingar, austlendingar og sørlendingar som kjem til Førde, lar elevane få opplæring i denne målforma utan noko form for syting og klaging. Kanskje hjelper det på at Førde-skulen år etter år blir kåra som ein av dei beste skulane i landet. Ikkje veit eg, men nynorskopplæringa er eit ikkje-tema hos oss. Det er ikkje berre i skulen nynorsken lever godt i Førde. På nær sagt alle ulike samfunnsarenaer i Førde, har nynorsken svært gode levevilkår. Ja, til og med i mange kjede-butikkar i Førde kan ein møte på «tilbod» og ikkje tilbud. Og ikkje nok med det, som det heiter i reklamen. Sjølv kjenner eg vaksne trøndarar med bart, bergensarar og Oslofolk som har flytta hit, og som ganske raskt byrjar skrive nynorsk. På Førde Sentralsjukehuset kjenner eg til dømes ein ung barnelege frå Bergen, som ikkje har ho-kjønn i dialekten sin, men som skriv ein prikkfri nynorsk. Ved at nynorsken står så sterk hos førdefolk har vi også unngått at nynorsken har blitt ein aktør på ein eller anna kamparena. Det er bra. Stadige kampar er slitsamt. Sjølv om eg altså ikkje opplever særlege utfordringar knytt til nynorsk i vår region, er det likevel nokre ting eg vil peika på kor staten spelar ei viktig rolle for å sikre og utvikle språket vårt: 1. Det er viktig at ein stor del av allmenn statleg tekst som blir sendt ut, anten det nå er brosjyrer, læremiddel, rettleiarar, lover osv, er på nynorsk. 2. Det må leggast til rette for at nynorskbruken i statsforvaltninga kan vere på eit godt nivå, både med omsyn til dei tilsette og dei som har med statsforvaltninga å gjere. 3. Vi må ha ei allmenn opplæring i sidemålet, i denne samanhengen nynorsk, som gir alle eit greitt kunnskapsnivå. 4. Vi må ha ein nynorsk som er moderne og lett å forstå. Vestmannalaget, greitt nok. 5. Alle program på mobil, lesebrett etc må vere tilgjengeleg på nynorsk.

27 Side 27 av 41 Sogn og Fjordane og Førde kan ta ei leiande rolle for å ta vare på og utvikle det nynorske skriftspråket men det må vere tufta på potensialet og styrken språket har for identitet, kultur og utvikling. Vi må unngå kamparenaen, og for all del unngå offerrolla! Vi må vere kreative og innovative! Bruke nynorsk på andre måtar og nye område, og vi må våge og utfordre gamle konvensjonar. Mest av alt må vi sjå på bruk av nynorsk som det mest naturlege i heile verda, og at det er ein styrke og føremon for oss.

28 Side 28 av 41 Næringslivet: den nynorske språkkvardagen v/sissel Loen, Hotel Alexandra Historie Anders Markusson Loen starta hotellet Sonen til Anders, Markus Loen, vart henta heim frå Amerika i ca 1889 for å berge bedrifta. Han hadde emigrert til Amerika og hadde god jobb som bas for jernbaneutbygging. Han kom heim med kona Ida frå Skåne og 2 jenter. Dei fekk deretter 7 barn. Dei hadde fleire styrkar: Kunnskap om kva gjestene ville ha. God i engelsk/amerikansk. Kommuniserte godt munnleg God marknadsføring av hotellet. Dei fleste gjestene var engelske. Ut frå gamle annonser var det rigsmål som var språket for marknadsføringa då. Språk Eldste døtra Kari og ektemannen Olav var lærarar på Manger. Dei var ihuga nynorskfolk og skrivedyktige. Sonen Leif var lærar i Feios i Sogn. Alltid nynorsk som har vore både tale og skrivemål i familien, og det er det også i dag. Vegval På 70 talet kom heilårsvegen over Strynefjellet. Mål vart heilårsdrift og utvikling av hotellet til kursog konferansehotell. Korleis skulle dette marknadsførast for å nå heile landet? Profesjonelle byrå kom inn og det måtte takast stilling til kva språk som skulle nyttast. Ein del av diskusjonane gjekk på at vi kunne skreme frå oss kundar om vi valde nynorsk. Vi meinte det ville være ein styrke. Utfordringa var å finne reklamebyrå som hadde folk som kunne skrive godt nynorsk for her måtte vi passe godt på når det skulle skrivast korrektur og det gjeld i endå sterkare grad i dag! Eg kan hugse brev frå ein stamkunde i Trondhjem. Han gav klar beskjed om at dette søppelspråket kunne han ikkje akseptere og han ville ikkje kome tilbake! Men heldigvis fekk vi ein jamn straum av positive tilbakemeldingar frå gjestene våre. Det var stor fagnad og etter kvart vart også prisar/utmerkingar hotellet til del. Sjølvstendig Hotel Alexandra har også vore eit sjølvstendig hotel utan kjedetilknytning i så måte har vi kunna styre utviklinga upåverka av andre. Dette vil vi halde fram med i høve til det vi kan styre sjølve, men det kjem nye utfordringar:

29 Side 29 av 41 Utfordringar Vi har mange utfordringar når det gjeld å ta vare på det nynorske språket i den daglege drifta av hotellet. All programvaren vi nyttar kjem anten på bokmål eller engelsk. Tidlegare hadde vi lokale programutviklarar som m.a. utvikla system for administrasjon for gjestehandtering. Dei er no kjøpte opp av store europeiske leverandørar. Det har medført at vi går direkte frå nynorsk til engelsk versjon. Norskprodusert programvare er kun utvikla på bokmål og det kostar oss mykje tid og pengar om vi skal omsetje det til nynorsk sjølve. Så vil eg gjerne nemne ei utfordring som eg vonar Kulturminister Widvey kan ta med seg vidare. Tilsette Berre i vesle Loen med ca. 700 innbyggjarar er her fleire store verksemder som f.eks Nordfjord Kjøtt og Hotel Alexandra som er heilt avhengige av utanlandsk arbeidskraft. I fjor sommar talde eg på det meste 21 nasjonar som arbeidde på hotellet. Også midt på vinteren, i januar, talde eg 17 nasjonar. Så tilgang på god norskopplæring er svært viktig for oss. I dag er ikkje tilbodet godt nok og vi ynskjer opplæring på nynorsk. Det viser seg at dei som har lært bokmål tidlegare har vanskeleg for å forstå oss og det skapar vanskar. Det viser seg faktisk at det er lettare å lære bokmål når du har lært nynorsk først enn omvendt. NAV har i dag ingen ting å tilby når det gjeld språkkurs. Kommunen har norskundervisning for flyktningar, men ikkje kapasitet til noko utover det. Vi ynskjer at det offentlege kjem mykje sterkare på bana med gode tilbod for språkopplæring i det store og det heile, men også på NYNORSK. Vi har valt å gje tilbod om nynorskopplæring til våre tilsette med eigen lærar. Det har vore ein suksess både språkmessig og sosialt. Det norske arbeidslivet tek eit stort ansvar for opplæring men det hadde vore enklare om det offentlege var sterkare på bana med tilrettelegging av kurstilbod. Takk.