KONSEKVENSUTREDNING ROS-ANALYSE. Versjon 2,

Transkript

1 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE Versjon 2,

2 Innhold KONSEKVENSUTREDNING... 1 OG... 1 ROS-ANALYSE Konsekvensutredning og ROS-analyse: Oppheving/overlapping av eldre planer: Prioriterte plantema KU og ROS-analyse:... 6 a. Bolig- og fritidsbebyggelse Røyrvik sentrum... 7 b. Nye områder for fritidsbebyggelse c. LNFR - spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse etter innspill d. Vannkraft e. Kulturminneplan og forholdet til arealdelen f. Næringsområder g. Råstoffutvinning h. Gang- og sykkelveger i. Hensynssoner/faresoner j. Byggegrenser k. Støy l. Småbåthavner m. Offentlig/privat tjenesteyting fremtidig O. Område for bebyggelse og anlegg fritids- og turistformål, fremtidig P. Område samferdseslanlegg og teknisk infrastruktur lufthavn, fremtidig

3 1. Konsekvensutredning og ROS-analyse: I de tilfeller planforslaget medfører en omdisponering i forhold til eksisterende bruk, er det foretatt en konsekvensutredning og en ROS-analyse i hvert enkelt tilfelle. Konsekvensutredningen forholder seg til et 0-alternativ og et utbyggingsalternativ. I 0-alternativet forutsetter man at en omdisponering ikke skjer og vurderer konsekvensene av dette. Utbyggingsalternativet forutsetter en utbygging/omdisponering skjer og her blir konsekvensene av endringen vurdert. ROS-analysen er en vurdering av sannsynligheten for at uønskede hendelser skal forekomme. Det er utarbeidet ROS-analyse for delområder i kommunen, men det skal også gjøres mer detaljerte ROSanalyser for nye byggeområder mv. Ved utarbeiding av nye arealplaner skal vurderingene gjøres med utgangspunkt i området slik det vil framstå etter at det er tatt i bruk til formål som foreslått i plan. Hvor stor sannsynlighet er det for at spesielle hendelser skal inntreffe og hvilke konsekvenser vil det få. Eksempelvis - dersom det bygges et nytt boligfelt i et eksisterende boligområde, hvor stor risiko er det for at trafikkuhell skal inntreffe. Øker risikoen ved etablering av anlegget sammenlignet med tidligere? Utfylling av skjema 3

4 Det er fylt ut et skjema for hvert område/ delområde. Et område kan både være lite eller stort, men det skal være relativt homogent mht. faktorer som påvirker risiko for ulike hendelser Den type hendelser som er listet opp er de hendelser man anser som er aktuelle for vurdering i arealplaner. Listen må sees på som en "sjekkliste" som grunnlag for vurderingene. Alle hendelser er ikke aktuelle for alle planer. Risiko er vurdert kort og beskrevet for hver type hendelse. Utfylling av tabell Videre skal en kort oppsummering og vurdering av sannsynlighet for at hendelsen inntreffer og konsekvenser dersom hendelsen inntreffer føres inn i tabellen under skjemaet. Forklaring av begrepene for sannsynlighet og konsekvenser er gitt under. En hendelse som det er lav sannsynlighet for at skal inntreffe og/ eller har ufarlige konsekvenser dersom de inntreffer vurderes å ha liten risiko. Hendelser som svært sannsynlig inntreffer og/ eller som har katastrofale følger dersom de inntreffer vurderes å ha stor risiko. Sammenhengen mellom sannsynlighet og konsekvenser, og risiko er vist med fargekoder i tabellen. Både forklaring av begrepene og vurdering av sammenhengen mellom dem er standard jfr. ROS-analysen. Liten risiko Middels risiko Stor risiko Hovedkonklusjon fra analysen føres i ruten under tabellen. Her er det også tatt inn eventuelle avbøtende tiltak. er vurdert etter følgende kriterier; Begrep Frekvens Mindre enn en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert 10. og en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert år og hvert 10. år I gjennomsnitt en gang hvert år Årlig eller oftere Konsekvenser Ved vurdering av konsekvenser skal man vurdere etter antatt skadeomfang for fem forskjellige hovedtema Menneskers liv og helse; effekter på menneskers fysiske og psykiske helse (både akutte og langsiktige), inkludert skader, sykdom, dødsfall og trivsel Samfunnsviktige funksjoner; effekter på samtlige funksjoner av betydning for at samfunnet slik vi kjenner det skal fungere, slik som vei, strøm, vann, handel, samferdsel etc. 4

5 Drift, produksjon og tjenesteytelser: effekter på tjenester kommunen tilby befolkningen Miljø; effekter på jord, vann, luft, dyr, planter og kulturminner Økonomiske og materielle verdier; effekter på kommunens og privatpersoners økonomi, med hovedfokus på kommunen Det er utarbeidet en egen ROS-analyse for de deler av kommunen hvor det foreslås en omdisponering av arealbruken. Konklusjonen for hvert område som foreslås omdisponert tar utgangspunkt i de vurderinger som kommer frem gjennom konsekvensutredning og ROS-analyse. 2. Oppheving/overlapping av eldre planer: I arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel har man funnet det hensiktsmessig å gjennomgå eksisterende eldre planer. Kun reguleringsplan for Røyrvik sentrum planid foreslås opphevet. For områdene som omfattes av denne planen har man i arealdelen gått inn og angitt en meget detaljert arealbruk og arealdelens bestemmelser gjøres gjeldende. Bakgrunnen for dette valget er at man foreslår omdisponering av arealbruken i flere områder. Man har funnet at det er mangler i bestemmelsene i noen av de eldre reguleringsplanene, og man har her valgt å legge kommuneplanens arealdel ovenpå disse for å sikre mer presise bestemmelser. I de tilfeller hvor det er konflikt mellom bestemmelser i arealdelen og reguleringsplanen vil det være arealdelens bestemmelser som gjør seg gjeldene. Dette gjelder følgende planer: Holmmo Tangen Rohtjitje Finnkruhaugen Harratangen Lilleåsen Østby 5

6 3. Prioriterte plantema KU og ROS-analyse: Planprogrammet til kommuneplanens arealdel angir følgende prioriterte plantema: Vurdere nye områder for bolig- og fritidsbebyggelse Røyrvik sentrum. Vurdere nye områder for fritidsbebyggelse med krav til regulering etter konkrete innspill. Vurdere nye områder for spredt bolig og fritidsbebyggelse etter konkrete innspill. Vurdere områder som er egnet for utbygging av småkraftverk. Innarbeide deler av kulturminneplanen med bestemmelser og retningslinjer i arealdelen. Vurdere omfanget og lokalisering av næringsarealene i kommunen primært med fokus på Røyrvik sentrum. Andre områder vil bli vurdert om det kommer konkrete innspill. Vurdere områder for råstoffutvinning, både eksisterende og nye massetak, samt beskrivelse av mineralforekomstene i Joma og Skorovas. Evt nye gang- og sykkelveier. Generell oppdatering av plankart, retningslinjer, bestemmelser og ny planbeskrivelse med tilhørende konsekvensutredning for nye byggeområder. Det er innenfor de prioriterte plantemaene Røyrvik kommune vil ha hovedfokus når vi nå rullerer arealdelen. 6

7 a. Bolig- og fritidsbebyggelse Røyrvik sentrum I Røyrvik sentrum har man gjort flere større grep i forhold til bolig- og fritidsbebyggelse. Gjeldende reguleringsplan for Røyrvik sentrum foreslås opphevet og en del av de eksisterende ubebygde boligtomtene foreslås tilbakeført til LNFR-område. Bakgrunnen for denne endringen er at man gjennom arbeidet med kommunedelplan for kulturminner har funnet å ville bevare boligfeltet med de særegne arbeiderboligene. Man frykter at man gjennom en fortetting med ny bebyggelse vil ødelegge særpreget. De er lagt inn en egen hensynssone med retningslinjer for dette området som skal sikre vern mot større ombygginger. Til sammen gjelder dette 6 tomter. Boligtomtene i feltet «Ingenting» helt nord tas ut da disse anses å være lite attraktive. Dette utgjør 7 tomter. Kartutsnittet viser den del av reguleringsplan for sentrum hvor det gjøres flest endringer. Endringene i forhold til boligbebyggelse er kommentert. Også 6 andre tomter ved Røyrvik Auto AS tas ut som byggeområde for boliger, og omdisponeres til næringsbebyggelse. For å sikre tilstrekkelig tilgang på nye boligtomter har man i tilknytning til sentrumsområdet foreslått fremtidige byggeområder for kombinerte formål bolig- /fritidsbebyggelse på begge sider av Limingen sør for Røyrvik sentrum. Av områder for ny bebyggelse har man lagt inn 3 større områder på både øst- og vestsiden av Limingen, rett sør for Røyrvik sentrum. Områdene er avsatt til kombinert formål for bolig- og fritidsbebyggelse. Dette er i tråd med planene om en satsing på Røyrvik sentrum som nasjonalpark landsby. Til sammen omfatter de 3 nye områdene ca. 340 daa., og rådmannen vurderer det fremtidige tomtebehovet i direkte tilknytning til sentrum som ivaretatt. 7

8 Kartutsnittet viser de 3 områdene for kombinert bolig- og fritidsbebyggelse på begge sider av Limingen sør for Røyrvik sentrum I området rett øst for Børgefjellsenteret har man inntatt et fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse. Området utgjør ca. 123 daa. Sammen med eksisterende ubebygde tomter innenfor regulert område gir dette grunnlag for en fortsatt utvikling i området. Kartutsnittet viser det foreslåtte hytteområdet øst for Børgefjellsenteret. Er i dette vist som kombinert formål, men er i revidert kart lagt inn som rent byggeområde for fritidsbebyggelse. Rådmannen har i det nedenstående gjennomført en konsekvensutredning og ROS-analyse for alle områdene som foreslås omdisponert. 8

9 Konsekvensutredning omdisponering innenfor eksisterende boligfelt: 0-alternativet: Opprettholdelse av 6 ledige tomter. Dersom tomtene blir liggende inne som byggeklare tomter vil man kunne 6 eneboliger innenfor dette området. Dyrket mark vil ikke bli berørt. Tomtene vil være sentrumsnære og vil ikke medføre behov for utbygging av større infrastruktur. Det er ingen større kjente kvaliteter knyttet til naturmangfoldet i området. En utbygging med nye boliger vil kunne svekke områdets typiske særpreg med arbeiderboliger fra tallet. Omdisponerings-alternativet: En omdisponering til LNFR-område vil medføre tap av 6 lett tilgjengelige boligtomter. Omdisponeringen vil sikre at det ikke kommer ytterligere utbygging området, og områdets særpreg med arbeiderboliger fra 1970-tallet vil i større grad bli bevart. ROS-analyse: Det gjennomføres ingen ROS-analyse for denne omdisponeringen da området foreslås tilbakeført til LNFR-område. Kartutsnittet viser planforslaget hvor eksisterende byggeområder for boligbebyggelse er foreslått omdisponert til LNFRområde. Konklusjon: Flere av tomtene som foreslås omdisponert er veldig små ut fra dagens krav til boligstørrelse. Rådmannen finner det hensiktsmessig med omdisponeringen da dette vil styrke vernet av boligfeltet som et arbeiderboligområde fra 1970-tallet. Omdisponeringen anbefales. 9

10 Konsekvensutredning bolig-/fritidsbebyggelse Heggli/Røyrviktangen: Omdisponeringen omfatter følgende eiendom: - gnr./bnr. 71/8 hjemmelshaver: Svein Roger Nordbakk Kartutsnittet viser området ved Heggli avmerket med hvit og gul skravur langs Limingen. Området utgjør 112,5 daa og er i gjeldene arealdel avsatt som LNF-område sone 4, lite streng holdning. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Mulig leveområde for Hubro inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin nærhet til Røyrvik sentrum ikke å være spesielt viktig. - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin lokalisering relativt langt unna snaufjellet ikke å være spesielt viktig. - Vårbeite for rein deler av området er registrert som vårbeite for rein, men reindriftsforvaltningen og Tjåehkere sijte har informert om at dette området ikke er spesielt viktig. 0-alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område, og vil kunne nyttes som skogsbruksareal og friluftsområde. Konsekvensene av dette er isolert sett positive for det aktuelle området, men medfører at man må finne andre aktuelle områder for boliger i nærheten av Røyrvik sentrum. Dette finnes ikke, og man blir da nødt til å finne områder med større avstand til sentrum, noe som ikke er i tråd med nasjonale og regionale føringer for areal- og transportplanleggingen. 10

11 Utbyggingsalternativet: Ved en utbygging vil ca. 112,5 daa produktiv skog av høy bonitet gå tapt. Deler av dette arealet er også vurderts som dyrkbar jord. Ca. 0,6 daa beite vil også gå tapt som følge av fremføring av adkomstveg til området. Allmenhetens tilgang til strandsonen vil bli berørt, men i positiv retning. De samfunnsmessige fordelene ved en utbygging er store. Området ligger i umiddelbar nærhet av Røyrvik sentrum med tilhørende teknisk infrastruktur. Området ligger nært sentrumsfunksjoner som skole, barnehage, butikker og offentlig administrasjon. En utbygging vil derfor være i tråd med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, samt regional plan for arealbruk. ROS-analyse Heggli/Rørviktangen: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon En utbygging vil føre til økt trafikk, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykkker. Må hensynstas i detaljplanleggingen. Gang- /sykkelveg kan være aktuelt. Boligene vil ligge nært Limingen med tilhørende risiko for drukning. En utbygging vil kunne medføre fare for utslipp fra boligområdet til Limingen. Må hensynstas i prosjekteringen. BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. Det vil være en viss fare for brudd på vannforsyning både i forbindelse med Vedl 11

12 FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier utbyggingen og i ettertid. Må hensynstas i planleggingen. Det vil være en viss fare forbundet med nye avløpsanlegg både ved utbygging og i ettertid. Må hensynstas i planleggingen. fare, må hensynstas i planleggingen, spesielt med intern håndtering av overflatevann. Området grenser opp til Limingen. flomfare, men regulert, så god kontroll. OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Området ligger over marin grense. Slakt og stabilt terreng. Evt erosjon langs Limingen som utgjør et potensielt problem. Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til middels risiko. Dette betyr at det vil kunne være aktuelt med trafikksikringstiltak i forbindelse med en eventuell utbygging. 12

13 Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Forurenset badevann: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til forurensing av badevann. Faregraden er satt til liten risiko. Det er derfor ikke behov for noen særskilte tiltak ved en eventuell utbygging. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. 13

14 Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye bolighus. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle boligområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. 14

15 Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede i boligområdet. Faregraden er satt til middels risiko ved langvarig strømbrudd. For å få ned risikoen er et alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. Brudd på vannforsyning: Faren for brudd på vannforsyningen er til stede, men sannsynligheten er svært liten. Faregraden er satt til liten risiko og det er ikke behov for avbøtende tiltak. Brudd på avløpsledning: Faren for brudd på avløpsledning er tilstede i boligfelt. Faregraden er satt til liten risiko, da konsekvensene anses kun å ha en viss fare. 15

16 Ekstrem nedbør: Med de prognoser som er angitt for fremtidig ekstrem nedbør er dette et viktig tema. Faregraden er satt til middels risiko. Av avbøtende tiltak er det lokal håndtering av overvannet som er vesentlig. Dette må hensynstas ved prosjektering. Flom: Faren for flom er tilstede i Limingen, men ettersom sjøen er sterkt regulert har man relativt god kontroll på situasjonen. Faregraden er satt til lav risiko og det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. 16

17 Jordskred/ras/erosjon: en for jordskred/ras er liten innenfor selve byggeområdet. Erosjon knyttet til reguleringen av Limingen utgjør imidlertid en viss fare. Faregraden er satt til middels risiko. Dersom det skulle bli et problem med erosjon i dette området vil man måtte gjennomføre sikringstiltak i strandsonen. Konklusjon Heggli/Rørviktangen: En omdisponering av skogbruksarealet sør for Heggli gård vil ha flere samfunnsmessige fordeler enn ulemper. Farene forbundet med en utbygging anses som små, og det er i første omgang ikke nødvendig med noen særskilte avbøtende tiltak. Området foreslås derfor lagt inn i kommuneplanen som fremtidig byggeområde for bolig- og fritidsbebyggelse. 17

18 Konsekvensutredning bolig-/fritidsbebyggelse Røyrvik sentrum sørvest: Omdisponeringen omfatter følgende eiendom: - gnr./bnr. 71/1 hjemmelshaver: Leif Jarl Rørvik Kartutsnittet viser det planlagte området for boliger og fritidsbebyggelse Røyrvik sentrum sørvest med rød strek. Området utgjør 61 daa og er i gjeldene arealdel avsatt som LNF-område sone 2, streng holdning. Bakgrunnen for dette er kulturminneinteressene på Zarinatangen. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Mulig leveområde for Hubro inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin nærhet til Røyrvik sentrum ikke å være spesielt viktig. - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin lokalisering relativt langt unna snaufjellet ikke å være spesielt viktig. - Området ligger utenfor gul støyrsone langs fv alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område, og vil kunne nyttes som skogsbruksareal og friluftsområde. Konsekvensene av dette er isolert sett positive for det aktuelle området, men medfører at man må finne andre aktuelle områder for boliger i nærheten av Røyrvik sentrum. Dette finnes ikke, og man blir da nødt til å finne områder med større avstand til sentrum, noe som ikke er i tråd med nasjonale og regionale føringer for areal- og transportplanleggingen. Utbyggingsalternativet: Ved en utbygging vil ca. 61 daa produktiv skog av lav bonitet gå tapt. Allmenhetens tilgang til strandsonen vil bli berørt, men i positiv retning ved økt tilgjengelighet. De samfunnsmessige fordelene ved en utbygging er store. Området ligger i umiddelbar nærhet av Røyrvik sentrum med tilhørende teknisk infrastruktur. Området ligger nært sentrumsfunksjoner som skole, barnehage, butikker og offentlig administrasjon. En utbygging vil derfor være i tråd med 18

19 rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, samt regional plan for arealbruk. ROS-analyse Røyrvik sentrum sørvest: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon En utbygging vil føre til økt trafikk, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykker. Må hensynstas i detaljplanleggingen. Gang- /sykkelveg kan være aktuelt. Boligene vil ligge nært Limingen med tilhørende risiko for drukning. En utbygging vil kunne medføre fare for utslipp fra boligområdet til Limingen. Må hensynstas i prosjekteringen. BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. Det vil være en viss fare for brudd på vannforsyning både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Må hensynstas i planleggingen. Det vil være en viss fare forbundet med nye avløpsanlegg både ved utbygging og i ettertid. Må hensynstas i planleggingen. Vedl 19

20 NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader fare, må hensynstas i planleggingen, spesielt med intern håndtering av overflatevann. Området grenser opp til Limingen. flomfare, men regulert, så god kontroll. VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Området ligger over marin grense. Slakt og stabilt terreng. Evt erosjon langs Limingen som utgjør et potensielt problem. Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til middels risiko. Dette betyr at det vil kunne være aktuelt med trafikksikringstiltak i forbindelse med en eventuell utbygging, og det er i planforslaget lagt inn ny gang-/sykkelveg som sikrer strekningen forbi området. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. 20

21 Forurenset badevann: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til forurensing av badevann. Faregraden er satt til liten risiko. Det er derfor ikke behov for noen særskilte tiltak ved en eventuell utbygging. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye bolighus. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. 21

22 Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle boligområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede i boligområdet. Faregraden er satt til middels risiko ved langvarig strømbrudd. For å få ned risikoen er et alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. Brudd på vannforsyning: Faren for brudd på vannforsyningen er til stede, men sannsynligheten er svært liten. Faregraden er satt til liten risiko og det er ikke behov for avbøtende tiltak. 22

23 Brudd på avløpsledning: Faren for brudd på avløpsledning er tilstede i boligfelt. Faregraden er satt til liten risiko, da konsekvensene anses kun å ha en viss fare. Ekstrem nedbør: Med de prognoser som er angitt for fremtidig ekstrem nedbør er dette et viktig tema. Faregraden er satt til middels risiko. Av avbøtende tiltak er det lokal håndtering av overvannet som er vesentlig. Dette må hensynstas ved prosjektering. Flom: Faren for flom er tilstede i Limingen, men ettersom sjøen er sterkt regulert har man relativt god kontroll på situasjonen. Faregraden er satt til lav risiko og det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Sanns ynligh et 23

24 Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. Jordskred/ras/erosjon: en for jordskred/ras er liten innenfor selve byggeområdet. Erosjon knyttet til reguleringen av Limingen utgjør imidlertid en viss fare. Faregraden er satt til middels risiko. Dersom det skulle bli et problem med erosjon i dette området vil man måtte gjennomføre sikringstiltak i strandsonen. 24

25 Konklusjon Røyrvik sentrum sørvest: En omdisponering av skogbruksarealet sørvest for Røyrvik sentrum vil ha flere samfunnsmessige fordeler enn ulemper. Farene forbundet med en utbygging anses som små, og det er i første omgang ikke nødvendig med noen særskilte avbøtende tiltak. Det er likevel lagt inn forslag om ny gang-/sykkelveg langs fv. 773 på strekningen fra sentrum og forbi området. Området foreslås derfor lagt inn i kommuneplanen som fremtidig byggeområde for boligog fritidsbebyggelse. 25

26 Konsekvensutredning bolig-/fritidsbebyggelse Zarinatangen: Omdisponeringen omfatter følgende eiendom: - gnr./bnr. 71/1 hjemmelshaver: Leif Jarl Rørvik Kartutsnittet viser det foreslåtte området for boliger og fritidsbebyggelse ved Zarinatangen med rød strek. Området utgjør 166,5 daa og er i gjeldene arealdel avsatt som LNF-område sone 2, streng holdning. Bakgrunnen for dette er kulturminneinteressene på Zarinatangen. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Mulig leveområde for Hubro inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin nærhet til Røyrvik sentrum ikke å være spesielt viktig. - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin lokalisering relativt langt unna snaufjellet ikke å være spesielt viktig. - Området ligger utenfor gul støysone langs fv alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område, og vil kunne nyttes som skogsbruksareal og friluftsområde. Konsekvensene av dette er isolert sett positive for det aktuelle området, men medfører at man må finne andre aktuelle områder for boliger i nærheten av Røyrvik sentrum. Dette finnes ikke, og man blir da nødt til å finne områder med større avstand til sentrum, noe som ikke er i tråd med nasjonale og regionale føringer for areal- og transportplanleggingen. Utbyggingsalternativet: Ved en utbygging vil ca. 166,5 daa av uproduktiv skog, samt lav bonitet og middels bonitet vil gå tapt. Allmenhetens tilgang til strandsonen vil bli berørt, men i positiv retning ved økt tilgjengelighet. 26

27 De samfunnsmessige fordelene ved en utbygging er store. Området ligger i umiddelbar nærhet av Røyrvik sentrum med tilhørende teknisk infrastruktur. Området ligger nært sentrumsfunksjoner som skole, barnehage, butikker og offentlig administrasjon. En utbygging vil derfor være i tråd med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, samt regional plan for arealbruk. ROS-analyse Zarinatangen: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon En utbygging vil føre til økt trafikk, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykker. Må hensynstas i detaljplanleggingen. Gang- /sykkelveg kan være aktuelt. Boligene vil ligge nært Limingen med tilhørende risiko for drukning. En utbygging vil kunne medføre fare for utslipp fra boligområdet til Limingen. Må hensynstas i prosjekteringen. BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. Det vil være en viss fare for brudd på vannforsyning både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Må hensynstas i planleggingen. Vedl 27

28 AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier Det vil være en viss fare forbundet med nye avløpsanlegg både ved utbygging og i ettertid. Må hensynstas i planleggingen. fare, må hensynstas i planleggingen, spesielt med intern håndtering av overflatevann. Området grenser opp til Limingen. flomfare, men regulert, så god kontroll. OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Området ligger over marin grense. Slakt og stabilt terreng. Evt erosjon langs Limingen som utgjør et potensielt problem. Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til middels risiko. Dette betyr at det vil kunne være aktuelt med trafikksikringstiltak i forbindelse med en eventuell utbygging, og det er i planforslaget lagt inn ny gang-/sykkelveg som sikrer strekningen forbi området. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. h et 28

29 Forurenset badevann: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til forurensing av badevann. Faregraden er satt til liten risiko. Det er derfor ikke behov for noen særskilte tiltak ved en eventuell utbygging. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye bolighus. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. h et 29

30 Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle boligområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede i boligområdet. Faregraden er satt til middels risiko ved langvarig strømbrudd. For å få ned risikoen er et alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. Brudd på vannforsyning: Faren for brudd på vannforsyningen er til stede, men sannsynligheten er svært liten. Faregraden er satt til liten risiko og det er ikke behov for avbøtende tiltak. Sanns ynligh et 30

31 Brudd på avløpsledning: Faren for brudd på avløpsledning er tilstede i boligfelt. Faregraden er satt til liten risiko, da konsekvensene anses kun å ha en viss fare. Ekstrem nedbør: Med de prognoser som er angitt for fremtidig ekstrem nedbør er dette et viktig tema. Faregraden er satt til middels risiko. Av avbøtende tiltak er det lokal håndtering av overvannet som er vesentlig. Dette må hensynstas ved prosjektering. Flom: Faren for flom er tilstede i Limingen, men ettersom sjøen er sterkt regulert har man relativt god kontroll på situasjonen. Faregraden er satt til lav risiko og det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. 31

32 Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. Jordskred/ras/erosjon: en for jordskred/ras er liten innenfor selve byggeområdet. Erosjon knyttet til reguleringen av Limingen utgjør imidlertid en viss fare. Faregraden er satt til middels risiko. Dersom det skulle bli et problem med erosjon i dette området vil man måtte gjennomføre sikringstiltak i strandsonen. 32

33 Konklusjon Zarinatangen: En omdisponering av skogbruksarealet rett vest for Zarinatangen vil ha flere samfunnsmessige fordeler enn ulemper. Farene forbundet med en utbygging anses som små, og det er i første omgang ikke nødvendig med noen særskilte avbøtende tiltak. Det er likevel lagt inn forslag om ny gang-/sykkelveg langs fv. 773 på strekningen fra sentrum og forbi området. Området foreslås derfor lagt inn i kommuneplanen som fremtidig byggeområde for bolig- og fritidsbebyggelse. 33

34 Konsekvensutredning utvidelse Børgefjell hytteområde: Omdisponeringen omfatter følgende eiendom: - gnr./bnr. 71/1 hjemmelshaver: Leif Jarl Rørvik Kartutsnittet viser utvidelsen av Børgefjellsenteret med rød strek. Området utgjør 123 daa og er i gjeldene arealdel avsatt som LNF-område sone 4, lite streng holdning. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Mulig leveområde for Hubro inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin nærhet til Røyrvik sentrum ikke å være spesielt viktig. - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin lokalisering relativt langt unna snaufjellet ikke å være spesielt viktig. - Området grenser tett opp til beiteområde for rein. Saken er forelagt reindriftsforvaltningen og reinbeitedistriktet og de anser området som mindre viktig i denne sammenheng. - Området grenser opp til et viktig regionalt friluftsområde. Dette er knyttet til utbyggingen av Børgefjellsenteret og vurderes å være i tråd med ønsket utvikling. - Området ligger godt utenfor gul støysone langs fv Det er registrert en MIS-figur i form av eldre blåbærskog ca. 300 meter fra området. Biotopen vurderes ikke å bli berørt. 0-alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område, og vil kunne nyttes som skogsbruksareal og friluftsområde. Konsekvensene av dette er isolert sett positive for det aktuelle området, men vil medføre begrensinger på utvikling av et allerede godt etablert hytteområde i Røyrvik. Utbyggingsalternativet: Ved en utbygging vil ca. 123 daa skog av middels bonitet vil gå tapt. Allmenhetens tilgang til friluftsområder vil bli berørt, men det er et godt tilrettelagt turløypenett i området. 34

35 De samfunnsmessige fordelene ved en utbygging er store. Området ligger i umiddelbar nærhet av både Børgefjellsenteret hytteområde og Røyrvik sentrum med tilhørende teknisk infrastruktur. Området ligger nært butikker og alpinanlegg. En utbygging vil konsentrere det meste av hyttebyggingen i Røyrvik i et relativt begrenset område, med sin nærhet til sentrum en omdisponeringen være i tråd med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, samt regional plan for arealbruk. ROS-analyse utvidelse Børgefjell hytteområde: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) En utbygging vil føre til økt trafikk, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykker. Må hensynstas i detaljplanleggingen. Gang- /sykkelveg kan være aktuelt. BÅU Båtulykke (passasjerskip) DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) SSV Smittsom sykdom - vann (eks. legionella) FBA Forurenset badevann. Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. Det vil være en viss fare for brudd på vannforsyning både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Må hensynstas i planleggingen. Vedl 35

36 AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade Det vil være en viss fare forbundet med nye avløpsanlegg både ved utbygging og i ettertid. Må hensynstas i planleggingen. fare, må hensynstas i planleggingen, spesielt med intern håndtering av overflatevann. NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til middels risiko. Dette betyr at det vil kunne være aktuelt med trafikksikringstiltak i forbindelse med en eventuell utbygging, og det er i planforslaget lagt inn ny gang-/sykkelveg frem til planområdet. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. 36

37 Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon også i nye fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle hyttemråder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede i hytteområder. Faregraden er satt til lav risiko ved langvarig strømbrudd ettersom det gjelder fritidsbebyggelse 37

38 Brudd på vannforsyning: Faren for brudd på vannforsyningen er til stede, men sannsynligheten er svært liten. Faregraden er satt til liten risiko og det er ikke behov for avbøtende tiltak. Brudd på avløpsledning: Faren for brudd på avløpsledning er tilstede i hyttefelt. Faregraden er satt til liten risiko, da konsekvensene anses kun å ha en viss fare. Ekstrem nedbør: Med de prognoser som er angitt for fremtidig ekstrem nedbør er dette et viktig tema. Faregraden er satt til middels risiko. Av avbøtende tiltak er det lokal håndtering av overvannet som er vesentlig. Dette må hensynstas ved prosjektering. h et 38

39 Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. Konklusjon utvidelse Børgefjell hytteområde: En omdisponering av skogbruksarealet øst for Børgefjellsenteret vil ha flere samfunnsmessige fordeler enn ulemper. Farene forbundet med en utbygging anses som små, og det er i første omgang ikke nødvendig med noen særskilte avbøtende tiltak. Det er likevel lagt inn forslag om ny gang-/sykkelveg langs fv. 773 på strekningen fra sentrum og frem til avkjøring til området. Området foreslås derfor lagt inn i kommuneplanen som fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse. 39

40 b. Nye områder for fritidsbebyggelse I planforslaget er det lagt inn 3 nye større områder for kombinert bolig- og fritidsbebyggelse, jf. ovenstående avsnitt pkt. 3a. Det vises til denne vurdering i forhold til områdene Heggli/Rørviktangen, Sentrum sørvest og Zarinatangen. Det samme gjelder for utvidelsen av området ved Børgefjellsenteret. Alle disse områdene ligger i nærhet til eksisterende byggeområder, og medfører få negative konsekvenser. I vedtatt planprogram er området ved Bjørkvatnet nevnt som et mulig område for fremtidig fritidsbebyggelse. Dette området ble lagt frem i møte med Fylkesmannen og for reinbeitedistriktet, og disse partene var negative. Rådmannen ser det imidlertid som viktig å få til utvikling også i denne delen av kommune, og har valgt å gå videre med dette innspillet. Gjennom spørreundersøkelsen er det kommet mange generelle ønsker om hvor man kan tenke seg å etablere hytter, og det har kommet en rekke konkrete forslag. I grendene vil man kunne bygge hytter i områder som er avsatt til LNFR-område for spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse, så her er det ikke foreslått nye rene hytteområder. I tillegg til disse områdene foreslår rådmannen nedenstående områder for fritidsbebyggelse. Av konkrete innspill har det i tillegg til Bjørkvatnet, kommet ønske om nye hytteområder/utleiehytter ved: - Nybekkvika i sørenden av Sørvatnet/Namsvatnet. - Ved sørvestenden av Renselvatnet (utleiehytter/næring). - Ved nordøstre del av Hudningsvatnet. - Raudsteintangen (Tunnsjøryrvika) - Hytter/naust/utleie Storvika (Namsvatnet) Det er også foreslått lagt inn noen nye enkelttomter for fritidsbebyggelse. Dette er: - Tomt ved Storkroktjønna nord for Gjersvikbukta - Naust ved Nordre-Tjerma. Det har også kommet innspill om utleiehytter/område for næringsutvikling ved Orvatnet i Børgefjell nasjonalpark. Da dette området ligger innenfor Børgefjell nasjonalpark er det nasjonalparkbestemmelsene som er gjeldende. Det er gjennom vedtak av ny arealdel ikke anledning til å endre nasjonalparkbestemmelsene. Området er derfor lagt inn som LNFR-område med hensynssone Nasjonalpark. Et ønske om utvikling i området ved Orvatnet må tas som en dispensasjonssøknad som går via nasjonalparkstyret. Rådmannen har i det nedenstående gjennomført en konsekvensutredning og ROS-analyse for områdene: 40

41 Konsekvensutredning nytt hyttefelt Nybekkvika: Kartutsnittet viser det foreslåtte området ved Nybekkvika Omdisponeringen omfatter deler av følgende eiendom: - gnr./bnr. 74/16 hjemmelshaver: Kristin Andrea Bustadmo Området utgjør ca. 22 daa og er i gjeldene arealdel avsatt som LNF-område sone 3, mindre streng holdning. Området er også regulert gjennom reguleringsplan for Namsvassdammen, planid Området er her avsatt som byggeområde for energianlegg. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Området ligger i område for vår- og sommerbeite, samt flyttlei for rein, men ligger i sektorkart for reindrift i gjeldende kommuneplan inne som «lite streng holdningssone». - Rett vest for området er det registrert en viktig naturtype i form av rikmyr. - Mulig leveområde for Hubro inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin lokalisering relativt langt unna snaufjellet ikke å være spesielt viktig. 0-alternativet: Området vil bli liggende som byggeområde for energianlegg, og eksisterende bruk opp mot kraftstasjonen vil bli opprettholdt. Alternativet vil medføre at grunneier ikke får realisert sine hytteplaner. Utbyggingsalternativet: Ved en utbygging vil ca. 22 daa skog av lav bonitet vil gå tapt. NTE vil få begrenset areal til sin bruk, og en utbygging vil kunne komme i konflikt med reindriftsnæring. En utbygging vil kunne bidra til økt hyttebygging i en attraktiv del av kommunen. 41

42 ROS-analyse nytt hyttefelt Nybekkvika: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon En utbygging vil kunne føre til en svært begrenset trafikkøkning, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykker. Hyttene vil ligge nært Namsvatnet med tilhørende risiko for drukning. DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. fare, må hensynstas i planleggingen, spesielt med intern håndtering av overflatevann. Området grenser opp til Namsvatnet. En viss flomfare, men regulert, så god kontroll. OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Området ligger over marin grense. Slakt og stabilt terreng. Evt erosjon langs Namsvatnet som utgjør et potensielt problem. 42

43 Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Med sin nærhet til Namsvatnet er det en fare. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. Sanns ynligh et 43

44 Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle hytteområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede i hytteområder. Faregraden er satt til liten risiko ved langvarig strømbrudd da det er snakk om fritidsbebyggelse. For å få ned risikoen er et alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. 44

45 Ekstrem nedbør: Med de prognoser som er angitt for fremtidig ekstrem nedbør er dette et viktig tema. Faregraden er satt til middels risiko. Av avbøtende tiltak er det lokal håndtering av overvannet som er vesentlig. Dette må hensynstas ved prosjektering. Flom: Faren for flom er tilstede i Namsvatnet, men ettersom sjøen er sterkt regulert har man relativt god kontroll på situasjonen. Faregraden er satt til lav risiko og det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. 45

46 Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. Jordskred/ras/erosjon: en for jordskred/ras er liten innenfor selve byggeområdet. Erosjon knyttet til reguleringen av Namsvatnet utgjør imidlertid en viss fare. Faregraden er satt til middels risiko. Dersom det skulle bli et problem med erosjon i dette området vil man måtte gjennomføre sikringstiltak i strandsonen. Konklusjon Nybekkvika hytteområde: Gjennom reguleringsplanarbeidet for Søråsen hyttefelt i 2013, hvor Nybekkvika inngikk, kom det negative innspill både fra reindriftsnæringa og NTE som har store eierinteresser i området. Følgende kom inn og ble vurdert: «Østre Namdal reinbeitedistrikt/tjåehkere Sijte, udatert, innkommet motsetter seg en utbygging i Nybekkvika, da området ligger i midt i flytte- og trekklei for rein. Rådmannens kommentar: Det er planlagt to nye hyttetomter i Nybekkvika som inngår i planen. Disse tomtene ligger innenfor reguleringsplan for ny dam ved Namsvatnet hvor området er avsatt til formålet annet spesialområde. Det er allerede ei hytte, vanninntak samt driftsbygning for vanninntak i området. Å 46

47 anlegge to tomter i området anses derfor som en fortetting av ett området som fra før er nyttet som byggeområde. Det fremkommer i utkast til revidert kommuneplan forslag til utbygging i tråd med denne planen samt at det åpnes for spredt boligbebyggelse i området Namsvatnet. Utover dette er det ikke kommet innspill på utbygging i nærområdet til planforslaget. Sektorkart for reindrift som følger kommuneplanens arealdel, viser at området Nybekkvika ligger i et området benevnt «lite streng holdningssone». I området kan det tillates utbygging av et mindre antall hytter. Det er bygd vei inn i området og de to nye hyttetomtene ligger mellom vegen og sjøen og vurderes ikke å være til vesentlig ulempe reindrifta i seg selv. Da det også foreligger negative uttalelser fra NTE til en videre utbygging i Nybekkvika, se nedenstående merknad, vurderer rådmannen likevel at summen av negative konsekvenser innenfor Nybekkvika er så store at dette området bør tas ut av planforslaget. Reindriftsforvaltningen, datert viser til tidligere uttalelse i saken, og er fortsatt negative til en utbygging i Nybekkvika. Søråsen II har de ingen innvendinger mot. Reindriftsforvaltningen viser til at områdestyret for reindrift i forbindelse med vedtak reguleringsplan for " Namsvatnet ny vei og dam" fremmet innsigelse. Begrunnelsen for innsigelsen var i hovedsak nærheten til sentrale reinsdriftsområder (flyttlei, kalvingsland, parringsland mv.) og det direkte beitetapet som følge av planforslaget. Innsigelsen ble ikke tatt til følge av MD, da den samfunnsmessige betydningen av å få oppgradert damanlegget og bygging av ny anleggsvei ved Namsvatnet ble prioritert. Området er likevel viktig for Tjåehkere sijte, og reindriftsforvaltningen har full forståelse for distriktets standpunkt. Reindriftsforvaltningen er enig med forslagsstiller i at det er formildende faktorer som antall hytter og plassering som gjør at de direkte konsekvensene er små, men de synes likevel at tema reindrift er behandlet på en noe enkel måte. De frykter at to nye fritidsboliger vil senke terskelen for mer utbygging i området i fremtiden. Nærheten til flytteleia og viktige, tilnærmet uberørte beiteområder vest for Namsvatnet, gjør området sårbart for reindriften. Reindriftsforvaltningen finner å kunne akseptere planforslaget, men vil stille seg negative til eventuelle andre utbygginger i området i fremtiden. De samfunnsmessige fordelene ved en utbygging er store. Området ligger i umiddelbar nærhet av både Børgefjellsenteret hytteområde og Røyrvik sentrum med tilhørende teknisk infrastruktur. Området ligger nært butikker og alpinanlegg. En utbygging vil konsentrere det meste av hyttebyggingen i Røyrvik i et relativt begrenset område, med sin nærhet til sentrum en omdisponeringen være i tråd med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, samt regional plan for arealbruk. Rådmannens kommentar: Det vises til ovenstående kommentar gitt til Østre Namdal reinbeitedistrikt. NTE, datert har betydelige eierinteresser i det aktuelle området som innbefattes av reguleringsplan for Nybekkvika. Her har de anlegg tilknyttet overføring av vann fra Namsvatnet til Vekteren gjennom 3 eiendommer. 47

48 NTE har sterke motforestillinger til at det reguleres inn to hytter som blir liggende klemt inne mellom deres eiendommer. Dette vil skape store problemer, spesielt med tanke på fremtidig vedlikehold av anleggene. NTE har også sett på muligheten for bygge et nytt Namsvatn kraftverk i tilknytning til eksisterende inntak. Dette for å utnytte fallhøyden mellom Namsvatnet og Vekteren. Dette er avklart med NVE, og er bakgrunnen for at hele området er regulert som spesialområde gjennom reguleringsplan for "Namsvatnet ny veg og dam". En omregulering av deler av området ved Nybekkvika vil derfor ikke bare skape vansker for drift og vedlikehold av eksisterende anlegg, men også umuliggjøre en mulig utbygging av et nytt kraftverk. På denne bakgrunn vil NTE sterkt anmode Røyrvik kommune å ta hensyn til deres merknader, og ikke tillate oppføring av hytter i området ved Nybekkvika. Rådmannens kommentar: Rådmannen har forståelse for at en utbygging i Nybekkvika vil kunne komme i konflikt med drift og vedlikehold av eksisterende anlegg i området, men også være til hinder for en fremtidig kraftutbygging som er hjemlet i gjeldende reguleringsplan. For å sikre en forsvarlig saksbehandling av saken, vurderer derfor rådmannen det som påkrevd å ta ut Nybekkvika av planområdet i denne omgang, og i stedet fremme en egen separat plan for denne del av planområdet.» Rådmannen konkluderte i 2013 med at man tok ut Nybekkvika av planen, da man ikke hadde avklart forholdet til reindrifta og kraftproduksjonen i tilstrekkelig grad. Området det her er snakk om ligger i et allerede utbygd område i forbindelse med kraftproduksjonen i kommunen. Tomtene vil kunne bli attraktive, og ønsker at man gjennom kommuneplanarbeidet nå kan få en god prosess og komme i dialog med både reindriftsnæringa og NTE og på sikt finne en omforent løsning. Området foreslås derfor innlagt som fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse i planforslaget. 48

49 Konsekvensutredning nytt hyttefelt Bjørkvatnet: Kartutsnittet viser det foreslåtte området ved Bjørkvatnet Omdisponeringen omfatter deler av følgende eiendom: - gnr./bnr. 70/18 hjemmelshaver: Hallgeir Pedersen Området utgjør ca. 389 daa og er i gjeldene arealdel avsatt som LNFR-område sone 2, streng holdning. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Området ligger i område for vår-, sommer-, høst- og høstvinterbeite for rein, men ligger i sektorkart for reindrift i gjeldende kommuneplan inne som «lite streng holdningssone». - Det ligger et gjerdeanlegg rett vest for området. Anlegget bruks både ved merking og slakting av rein. - Det er registret flyttlei for rein vest for planområdet. - Området er registrert som mulig leveområde for brushane. - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Har funksjon som vernskog mot bebyggelsen i Gjersvika. 0-alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område. Det vil ikke kunne bygges hytter i området. Dagens bruk som friluftsområde og beiteområde for rein vil bli opprettholdt uten negativ påvirkning. Utbyggingsalternativet: Ved en omdisponering vil ca. 389 daa kunne bli nedbygd som hytteområde. En utbygging vil kunne bidra til økt hyttebygging i et attraktivt nærturområde i kommunen. Friluftsinteresser vil bli berørt, men ikke i vesentlig negativ grad. Området er ikke urørt, da det ligger tett opp til fv. 773 som er hovedveien mellom E6 og Røyrvik sentrum. Reindrifta vil bli berørt i negativ retning da en utbygging vil kunne føre til økt ferdsel selve planområdet, men også i nærområdene. Ingen kjente naturverdier vil bli berørt. 49

50 ROS-analyse nytt hyttefelt Bjørkvatnet: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon En utbygging vil kunne føre til en svært begrenset trafikkøkning, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykker. Hyttene vil ligge nært Bjørkvatnet med tilhørende risiko for drukning. DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. Ikke kritisk i forbindelse med hytter. Området grenser opp til Bjørkvatnet. En viss flomfare. Må hensynstas i detaljplanleggingen. SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid 50

51 KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til middels risiko. Risikoen er i hovedsak knyttet opp til nytt kyss i forbindelse med adkomst til hytteområdet. Kryssløsning må avklares nærmere i detaljplanleggingen. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Med sin nærhet til Bjørkvatnet er det en fare. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. h et 51

52 Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle hytteområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede i hytteområder. Faregraden er satt til liten risiko ved langvarig strømbrudd da det er snakk om fritidsbebyggelse. For å få ned risikoen er et alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. Sanns ynligh et 52

53 Flom: Faren for flom er tilstede i Bjørkvatnet. Faregraden er satt til lav risiko og det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Byggegrense/nedre kotehøyde mot Bjørkvatnet må avklares gjennom detaljregulering. Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. 53

54 Konklusjon Bjørkvatnet hytteområde: Området ved Bjørkvatnet fremstår med sin nærhet til fv. 773 og flotte turområder, som et attraktivt hytteområde. Det er ikke registrert viktige naturverdier i området. Den største utfordringen knyttet til en omdisponering er områdets betydning for reindrifta. Rådmannen har hatt møte med både reindrifta og Fylkesmannen, og det er fra disse parter signalisert en negativ holdning til planene. Rådmannen mener det er viktig at man får til en utvikling også i denne delen av Røyrvik. Røyrvik er nasjonalparkkommune, men ønsker også å profilere seg som en hyttekommune. Med sin nærhet til fv. 773 som er hovedveien fra E6 til Røyrvik sentrum, mener rådmannen det innkomne forslaget er meget attraktivt. Rådmannen foreslår derfor at området legges inn i kommuneplanens arealdel som fremtidig hytteområde med krav om detaljregulering. 54

55 Konsekvensutredning nytt hyttefelt/utleiehytter Orvatnet i Børgefjell nasjonalpark: Kartutsnittet viser det foreslåtte området ved Orvatnet i Børgefjell nasjonalpark Omdisponeringen omfatter deler av følgende eiendom: - gnr./bnr. 75/1 hjemmelshaver: Statskog SF Området utgjør ca. 20 daa og er i gjeldene arealdel avsatt som LNFR-område sone 1, meget streng holdning. Ligger også innenfor Børgefjell nasjonalpark. Ettersom området ligger innenfor Børgefjell nasjonalparks avgrensning med tilhørende strenge vernebestemmelser velger rådmannen ikke å gå videre med dette innspillet. Det blir feil å åpne opp for utbygging gjennom arealdelen når det påligger strenge nasjonale bestemmelser gjennom nasjonalparkbestemmelsene. Dersom fjellstyret ønsker å gå videre med sine planer for utleiehytter i dette området, må saken gå via Nasjonalparkstyret. Om nasjonalparkstyret er positive til planene vil Røyrvik kommune kunne behandle planene som en dispensasjonssak. Rådmannen har med bakgrunn i dette opprettholdt området som LNFR-område med tilhørende hensynssone for nasjonalparken. 55

56 Konsekvensutredning nytt hyttefelt/utleiehytter Renselvatnet: Kartutsnittet viser det foreslåtte området ved Renselvatnet Omdisponeringen omfatter deler av følgende eiendom: - gnr./bnr. 73/37 hjemmelshaver: Sven Tommy Lindman - gnr./bnr. 73/38 Sven Tommy Lindman Området utgjør ca. 182 daa og er i gjeldene arealdel avsatt som LNF-område sone 1, meget streng holdning. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Området grenser opp til foreslått verneområde for Renselelva naturreservat, ID VP Området ligger innenfor verna vassdrag Renselelva. - Området ligger rett ved områder for viktige naturtyper. I øst finner man Elgdalen, ID BN med naturtype «bjørkeskog med høgstauder», verdi viktig. I vest ligger Stormyrfjellet, ID BN med naturtype «kalkrike områder i fjellet», verdi viktig. - Det er registeret flere MIS-figurer øst for området. - Deler av området er registrert som mulig leveområde for fjellrev, jaktfalk og kongeørn. - Området ligger i område for vår-, sommer-, høst og høstvinterbeite for rein. Det går ei flyttlei for rein rett sør for området. Området ligger i sektorkart for reindrift i gjeldende kommuneplan inne som «lite streng holdningssone». - Det er lokalisert et oppsamlingsområde/beitehage for rein vest for området. - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Området har funksjon opp mot bebyggelsen ved Vallervatnet. 56

57 0-alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område, og området vil bli skånet for utbygging. Alternativet vil medføre at grunneier ikke får realisert sine planer om utleiehytter knyttet til sin lokalisering som innfallsport til Børgefjell. Utbyggingsalternativet: Ved en omdisponering vil deler av et ca. 182 daa kunne bygges ut med hytter. Det tenkes i første omgang utleiehytter. Omdisponeringen vil kunne gi økt sysselsetting og samtidig være med på å videreutvikle Røyrvik som Nasjonalparkkommune. Det er ingen kjente naturverdier innenfor selve planområdet, men det grenser tett opptil. En omdisponering vil kunne ha negativ innvirkning på disse. Hytter i området vil komme i konflikt med reindriftsinteressene. ROS-analyse hyttefelt/uteleihytter Renselvatnet: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon En utbygging vil kunne føre til en svært begrenset trafikkøkning, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykker. Hyttene vil ligge nært Renselvatnet med tilhørende risiko for drukning. DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. 57

58 Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader Området grenser opp til Namsvatnet. En viss flomfare, men regulert, så god kontroll. VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Området ligger over marin grense. Slakt og stabilt terreng. Evt erosjon langs Namsvatnet som utgjør et potensielt problem. Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Med sin nærhet til Renselvatnet er det en fare. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. 58

59 Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle hytteområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. 59

60 Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede i hytteområder. Faregraden er satt til liten risiko ved langvarig strømbrudd da det er snakk om fritidsbebyggelse. For å få ned risikoen er et alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. Flom: Faren for flom er tilstede i Renselvatnet. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak, men byggeavstand til vann må avklares nærmere i en eventuell detaljregulering. Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. 60

61 Jordskred/ras/erosjon: en for jordskred/ras er liten innenfor byggeområdet. Faregraden er satt til liten risiko og det foreslås ingen avbøtende tiltak. Konklusjon hytteområde/utleiehytter Renselvatnet: Det er ikke avdekket noen kjente større naturverdier innenfor selve planområdet, men det er registrert flere lokaliteter i umiddelbar nærhet. En utbygging vil komme i konflikt med reindrifta. For å styrke Røyrvik kommune som Nasjonalparkkommune mener rådmannen det likevel er viktig å få til en utvikling med hytter, og spesielt utleiehytter, i denne randsonen mot Børgefjell nasjonalpark. Rådmannen foreslår derfor området inntatt som fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse i planforslaget. 61

62 Konsekvensutredning nye hyttefelt Hudningsvatnet: Kartutsnittet viser de foreslåtte hytteområdene ved Hudningsvatnet Omdisponeringen omfatter deler av følgende eiendom: - gnr./bnr. 73/30 hjemmelshaver: Gerd Jorunn Bugge - gnr./bnr. 73/44 Svein Ole Rustad - gnr./bnr. 73/31 Sven Tommy Lindmann - gnr./bnr. 73/16 Svein Ole Rustad - gnr./bnr. 73/17 Sven Tommy Lindmann - gnr./bnr. 73/2 Per Arne Rustad Området utgjør ca. 145 daa og er regulert gjennom reguleringsplan for «del av eiendommer Hudningsdalen», planid Arealene er her avsatt til jord- og skogbruk, park, hytteområde og lekeområde. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Områdene er registrert som mulig leveområde for kongeørn, hønsehauk og jaktfalk. - Ca. 7 mål dyrkbar jord registrert innenfor det vestre området. - Skog av middels bonitet. - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin lokalisering relativt langt unna snaufjellet ikke å være spesielt viktig. 0-alternativet: Områdene vil bli liggende delsvis som byggeområde for hytter, mens de største deler vil bestå som område for skog- og jordbruk. Utbyggingsalternativet: Områdene vil kunne utvikles som byggeområder for hytter. Vil medføre økt sysselsetting, og styrke Hudningsdalen som innfallsport til Børgefjell nasjonalpark. 62

63 ROS-analyse nye hyttefelt Hudningsvatnet: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon En utbygging vil kunne føre til en svært begrenset trafikkøkning, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykker. Boligene vil ligge nært Hudningsvatnet med tilhørende risiko for drukning. Badevannet i det østre området vil være påvirket av forurensing fra gruveindustri. BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. Området grenser opp til Namsvatnet. En viss flomfare, men regulert, så god kontroll. OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Tele til terror Området ligger over marin grense. Slakt og stabilt terreng. Evt erosjon langs Namsvatnet som utgjør et potensielt problem. 63

64 IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Med sin nærhet til Hudningsvatnet er det en fare. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. Sanns ynligh et 64

65 Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle hytteområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede i hytteområder. Faregraden er satt til liten risiko ved langvarig strømbrudd da det er snakk om fritidsbebyggelse. For å få ned risikoen er et alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. 65

66 Forurensing av badevann: Vannet i indre del av Hudningsvatnet er forurenset fra gruveindustri. Faregraden er satt til liten, da folk kjenner til forholdet, og denne delen av Hudningsvatnet ikke nyttes til bading. Flom: Faren for flom er tilstede i Hudningsvatnet. Faregraden er satt til lav risiko og det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Byggegrense mot vannet avklares endelig gjennom en eventuell detaljregulering. Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. 66

67 Jordskred/ras/erosjon: en for jordskred/ras er liten innenfor selve byggeområdet. Faregraden er satt til liten, og det foreslås ikke avbøtende tiltak. Konklusjon nye hytteområder Hudningsvatnet: En omdisponering kommer ikke i konflikt med større kjente naturverdier, og rådmannen anbefaler at området inntas i planforslaget. 67

68 Konsekvensutredning nytt hyttefelt Raudsteintangen ved Tjønnvika ved Tunnsjøen: Kartutsnittet viser det foreslåtte området ved Raudsteintangen ved Tjønnvika ved Tunnsjøen Omdisponeringen omfatter deler av følgende eiendom: - gnr./bnr. 69/4 hjemmelshaver: Rolf Peder Heggli Området utgjør ca. 18 daa og er i gjeldene arealdel avsatt som LNF-område sone 1, meget streng holdning. Området har imidlertid ingen streng holdning i sektorkartene til samme plan. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Det går en høyspentlinje gjennom området. - Skog med lav og middels bonitet - Deler av området ligger helt i ytterkant område for vår-, høst og høstvinterbeite for rein, men ligger i sektorkart for reindrift i gjeldende kommuneplan inne som «lite streng holdningssone». 0-alternativet: Området vil bli liggende som område for jord- og skognbruk. Alternativet vil medføre at grunneier ikke får realisert sine hytteplaner. Utbyggingsalternativet: Ved en utbygging vil ca. 18daa skog av lav og middels bonitet vil gå tapt. En omdisponering vil kunne bidra til økt hyttebygging i ved Tunnsjøen. Ingen større kjente verdier vil gå tapt. 68

69 ROS-analyse nytt hyttefelt Raudsteintangen ved Tjønnvika ved Tunnsjøen: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon En utbygging vil kunne føre til en svært begrenset trafikkøkning, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykker. Hyttene vil ligge nært Tunnsjøen med tilhørende risiko for drukning. DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. Området grenser opp til Tunnsjøen. En viss flomfare, men regulert, så god kontroll. VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Området ligger over marin grense. Slakt og stabilt terreng. Evt erosjon langs Tunnsjøpen som utgjør et potensielt problem. Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid 69

70 KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Med sin nærhet til Namsvatnet er det en fare. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. h et 70

71 Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle hytteområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede i hytteområder. Faregraden er satt til liten risiko ved langvarig strømbrudd da det er snakk om fritidsbebyggelse. For å få ned risikoen er et alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. Sanns ynligh et 71

72 Flom: Faren for flom er tilstede i Tunnsjøen, men ettersom sjøen er sterkt regulert har man relativt god kontroll på situasjonen. Faregraden er satt til lav risiko og det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. 72

73 Jordskred/ras/erosjon: en for jordskred/ras er liten innenfor selve byggeområdet. Erosjon knyttet til reguleringen av Tunnsjøen utgjør imidlertid en viss fare. Faregraden er satt til middels risiko. Dersom det skulle bli et problem med erosjon i dette området vil man måtte gjennomføre sikringstiltak i strandsonen. Konklusjon nytt hytteområde Raudsteintangen ved Tunnsjøen: Området fremstår som et attraktivt hytteområde med sin nærhet til Tunnsjøen. En utbygging vil ikke komme i konflikt med noen større kjente natur- eller miljøverdier. Rådmannen anbefaler at området inntas som fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse. 73

74 Konsekvensutredning utleiehytter/naust Storvika ved Namsvatnet: Kartutsnittet viser det foreslåtte området ved Storvika Omdisponeringen omfatter deler av følgende eiendom: - gnr./bnr. 74/29 hjemmelshaver: Per Helge Vollmo - gnr./bnr. 75/1 Statskog SF Området utgjør ca. 600 daa og er i gjeldene arealdel avsatt som LNF-område sone 1, meget streng holdning. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Området grenser opp til Børgefjell nasjonalpark i øst. - Av arter av særlig stor forvaltningsinteresse er det registrert jfellkvein, risbjørk, fjellbjørk, lappvier og molte innenfor området. - Området ligger i område for vår-, sommer, høst- og høstvintebeiteor rein, og ligger i sektorkart for reindrift i gjeldende kommuneplan inne med «meget streng holdningssone». - Mulig leveområde for jerv, fiskeørn og hønsehauk. - Det er observert gjøk, gaupe og svartand i nærheten av området. - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. - Det er registeret flere kulturminner rett øst for området, men ikke innenfor. - Området er preget av skog med lav og middels bonitet, samt myr. 74

75 0-alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område i randsonen til Børgefjell nasjonalpark. Utvikling av området som innfallsport til Børgefjell nasjonalpark vil medføre krav om dispensasjon. Utbyggingsalternativet: Ved en omdisponering vil ingen større kjente naturverdier gå tapt. Området vil kunne utvikles med utleiehytter og naust som en del av satsingen opp mot Børgefjell nasjonalpark. Det er laget egne bestemmelser for området i arealdelens bestemmelser pkt. 8 som lyder: For næringsarealet ved Storvika ved Namsvatnet tillates kun etablert utleiehytter og naust knyttet til fjellstyrets virksomhet. Grad av utnytting innenfor området samlet settes til maksimalt 250 m2 BRA. Maksimal tillatt mønehøyde er 4,5 meter over planert terreng for hytter og maksimal tillatt mønehøyde er 3 meter over planert terreng for naust. Selv om området som avsettes er relativt stort sikrer bestemmelsene at det ikke finner sted en massiv utbygging innenfor området, men samtidig at utleiehyttene kan plasseres med god avstand og på godt egnede plasser. ROS-analyse utleiehytter/naust Storvika ved Namsvatnet: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Hyttene vil ligge nært Namsvatnet med tilhørende risiko for drukning. DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde FDL Forurensing av ledni.nett for drikkev. 75

76 AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier Området grenser opp til Namsvatnet. En viss flomfare, men regulert, så god kontroll. OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Området ligger over marin grense. Slakt og stabilt terreng. Evt erosjon langs Namsvatnet som utgjør et potensielt problem. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Med sin nærhet til Namsvatnet er det en fare. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. 76

77 Flom: Faren for flom er tilstede i Namsvatnet, men ettersom sjøen er sterkt regulert har man relativt god kontroll på situasjonen. Faregraden er satt til lav risiko og det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. Jordskred/ras/erosjon: en for jordskred/ras er liten innenfor selve byggeområdet. Erosjon knyttet til reguleringen av Namsvatnet utgjør imidlertid en viss fare. Faregraden er satt til middels risiko. Dersom det skulle bli et problem med erosjon i dette området vil man måtte gjennomføre sikringstiltak i strandsonen. Sanns ynligh et 77

78 Konklusjon utleiehytter/naust Storvika ved Namsvatnet: Området er lokalisert i et sårbartområde sett opp mot reindrift og Børgefjell nasjonalpark. Det er imidlertid satsingen på Børgefjell nasjonalpark som gjør at man ønsker en mulighet for utvikling i dette område, og man ser for seg at Storvika kan bli en av flere viktige innfallsporter. Med en styrt tilrettelegging mener rådmannen dette vil ha positive effekter for Børgefjell nasjonalpark. For reindriftas del vil man kunne få et mer forutsigbart bevegelsesmønster på turistene som kommer til området, noe som ikke nødvendigvis trenger å være negativt. Rådmannen anbefaler derfor at området tas inn som fremtidig næringsområde i kommuneplanens arealdel. 78

79 Enkelttomter for fritidsbebyggelse/naust Det er også foreslått lagt inn en enkelttomt for fritidsbebyggelse og et naust. Dette er: - Hyttetomt ved Storkroktjønna - Naust ved Nordre-Tjerma Konsekvensutredning tomt ved Storkroktjønna nord for Gjersvika: Kartutsnittet viser den foreslåtte hyttetomta ved Kroktjønna Omdisponeringen omfatter del av følgende eiendom: - gnr./bnr. 70/18 hjemmelshaver: Hallgeir Pedersen Området utgjør ca. 2 daa og er i gjeldene arealdel avsatt som LNF-område sone 3, mindre streng holdning. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Området ligger i område for sommer-, høst- og høstvinterbeite for rein, samt at det går ei trekklei gjennom området. Ligger i sektorkart for reindrift i gjeldende kommuneplan inne med «lite streng holdningssone». - Mulig leveområde for hubro. - Vernskog mot fjell. - Preget av fjell og skog med impediment bonitet. 0-alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område. Alternativet vil medføre at grunneier ikke får realisert sin hytteplan. 79

80 Utbyggingsalternativet: Ved en omdisponering vil ca. 2 daa impediment skog og barfjell kunne tas i bruk for bygging av hytte. Ingen kjente større miljø- eller naturverdier vil gå tapt. Lav konflikt med reindrifta. ROS-analyse ny hyttetomt ved Storkroktjønna: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Boligene vil ligge nært Storkroktjønna med tilhørende risiko for drukning. DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde FDL Forurensing av ledni.nett for drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet 80

81 A1 A2 Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Med sin nærhet til Storkroktjønna er det en fare. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. 81

82 Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. Konklusjon hyttetomt ved Storkroktjønna: Ingen større miljø- og naturverdier vil gå tapt ved en omdisponering. Ei hytte i området vurderes ikke å komme i særskilt konflikt med reindrifta. Rådmannen anbefaler derfor at hytteområde inntas som byggeområde for fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. 82

83 Konsekvensutredning naust ved Nordre Tjerma: Kartutsnittet viser det foreslåtte området for naust ved Nordre Tjerma Omdisponeringen omfatter del av følgende eiendom: - gnr./bnr. 70/18 hjemmelshaver: Hallgeir Pedersen Området utgjør ca. 2 daa og er i gjeldene arealdel avsatt som LNF-område sone 1, meget streng holdning. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Det er registrert kulturminner i nærområdet, men ikke i det aktuelle området. - Området ligger i område for sommer-, høst- og høstvinterbeite for rein. Området fungerer også som oppsamlingsområde for rein. Området ligger i sektorkart for reindrift i gjeldende kommuneplan inne med «meget streng holdningssone». - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. - Impediment bonitet i området. 0-alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område med fokus på reindrift. Utbyggingsalternativet: Ved en omdisponering vil et 2 daa stort areal med impediment bonitet kunne nytte til bygging av et naust. Det er laget egne bestemmelser for området som sikrer en begrenset utbygging. I forslag til bestemmelser heter det at: I området avmerket for fritidsbebyggelse ved Nordre-Tjerma tillates kun oppført et 1- naust. Maksimal tillatt mønehøyde er 3 meter over planert terreng for naust, og maksimalt tillatt grad av utnytting er 25 m2 BRA. 83

84 Rådmannen mener bygging av et enkelt naust vil bidra til økt fiske i området, noe som er positivt for næringsgrunnlaget på den aktuelle gården. Dette både for turisme og eget hushold. Et naust vil gi svært begrensede negative konsekvenser for reindrifta, og rådmannen anbefaler at området legges inn i kommuneplanens arealdel. ROS-analyse nytt naust Nordre-Tjerma: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Et naust vil medføre båtbruk på Nordre- Tjerma som igjen medfører fare for drukningsulykker. DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde FDL Forurensing av ledni.nett for drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader Området grenser opp til Nordre-Tjerma. En viss flomfare, men ingen fare for bygningskonstruksjoner av denne type. SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet 84

85 TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Med sin nærhet til Nordre-Tjerma er det en fare. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til liten risiko da naustet ikke skal nyttes til beboelse. Flom: Faren for flom er tilstede i Nordre-Tjerma. Faregraden er satt til lav risiko for denne type bygg og det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. h et 85

86 Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til liten risiko da det her er snakk om et naust. Konklusjon naust ved Nordre-Tjerma: Ved en omdisponering vil et 2 daa stort areal med impediment bonitet kunne nytte til bygging av et naust. Det er laget egne bestemmelser for området som sikrer en begrenset utbygging. I forslag til bestemmelser heter det at: I området avmerket for fritidsbebyggelse ved Nordre-Tjerma tillates kun oppført et 1- naust. Maksimal tillatt mønehøyde er 3 meter over planert terreng for naust, og maksimalt tillatt grad av utnytting er 25 m2 BRA. Rådmannen mener bygging av et enkelt naust vil bidra til økt fiske i området, noe som er positivt for næringsgrunnlaget på den aktuelle gården. Dette både for turisme og eget hushold. Et naust vil gi svært begrensede negative konsekvenser for reindrifta, og rådmannen anbefaler at området legges inn i kommuneplanens arealdel. 86

87 c. LNFR - spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse etter innspill Gjennom spørreundersøkelsen kom det frem et entydig ønske om muligheten for ny bebyggelse i grendene. Rådmannen har på bakgrunn av dette lagt inn områder for LNFR-spredt bolig-, fritids-, og næringsbebyggelse i følgende områder: - Namsvatnet, 870 daa - Hudningsdalen, 4000 daa - Vallervatnet, 410 daa - Nyvika, 1660 daa - Slåttvika/Nyvikmoen, 1760 daa - Gjersvika, 660 daa - Tunnsjørøyrvika, 1310 daa - Holmmo Mykkelvika, 2970 daa - Stallvika, 1410 daa I kommuneplanens forslag til bestemmelser heter det for denne type områder at: For disse områder gjelder samme bestemmelse som for LNFR-områdene, men det tillates også fradeling og bygging av spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse. Det er krav om reguleringsplan for all utbygging som vil medføre at det oppstår en samling på mer enn 3 nye boliger eller fritidsboliger innenfor en radius av 50 meter. Det kan maksimalt godkjennes inntil 10 nye boliger, fritidsboliger eller næringsbygg innenfor hvert delområde. For fradelte tomter innenfor dette formål gjelder samme grad av utnytting som for eneboliger og fritidsboliger innenfor arealformål disse formål. Nye boliger, fritidsboliger eller næringsbygg tillates ikke etablert i områder med: Dyrket mark. Viktige kvaliteter med hensyn til vilt, biologisk mangfold, prioriterte naturtyper og kulturlandskap. Skredfare. Det kan altså ikke bygges ubegrenset antall boliger innenfor disse områdene, og det stilles strengere krav til saksbehandling og beslutningsgrunnlaget i byggesaken. Rådmannen har i det nedenstående gjennomført en konsekvensutredning og ROS-analyse for alle områdene som foreslås omdisponert. 87

88 Konsekvensutredning spredt bebyggelse Namsvatnet: Omdisponeringen omfatter følgende eiendommer: Gnr Bnr Hjemmelshaver NORDSETH TORGEIR 74 1 Hjemmelshaver KVILAAS ARVE 74 2 Hjemmelshaver LAVIK GRETE M NAMSVATN 74 8 Hjemmelshaver JOHANSEN KRISTOFFER A W Hjemmelshaver NAMSVATN BJØRG M ALSVIK Hjemmelshaver NORD TRØNDELAG EIENDOM Hjemmelshaver ØSTVAND JOHANNES Hjemmelshaver ØSTVAND JOHANNES Hjemmelshaver ØSTVAND JOHANNES Festers kontaktinstans NORDIN GJØRAN Fester LAVIK ROLF Hjemmelshaver LAVIK GRETE M NAMSVATN Hjemmelshaver NAMSVATN BERTA Hjemmelshaver NAMSVATN MORTEN MAGNAR Hjemmelshaver NAMSVATN BJØRG M ALSVIK Hjemmelshaver NAMSVATN JOSTEIN ALSVIK Hjemmelshaver HAUKLAND BERIT KRISTIN Hjemmelshaver HAUKLAND ASLE BREITEIG Hjemmelshaver NAMSVATN MALI Hjemmelshaver NAMSVATN KLARA JOSEFA Hjemmelshaver NAMSVATN JOSTEIN ALSVIK Området utgjør 870 daa og er i gjeldene arealdel avsatt som LNF-område sone 3, mindre streng holdning. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Mulig leveområde for jerv, fiskeørn, jaktfalk og kongeørn inngår som en del av et stort område knyttet til Børgefjell. Ligger helt i randsonen og i ei etablert grend og vurderes som liten negativ konsekvens. - Det er tidligere registrert et landbrukshus i området fra fjerde kvartal på 1800-tallet, men dette er nå brent/revet. Foreligger ingen andre kjente kulturminner i området. - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin lokalisering i ei etablert grend ikke å være spesielt viktig. - Det er både dyrka- og dyrbar mark i området. Arealdelens bestemmelser for området sikrer vern av dyrkamarka. - Område ligger tett inntil beiteområde for rein, men kommer ikke i konflikt med dette. Det går et reingjerde gjennom området. 88

89 Kartutsnittet viser LNFR-område for spredt bebyggelse ved Namsvatnet med lysegrønnfarge midt i kartet. 0-alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område, og vil kunne nyttes og utvikles som landbruksområde. Utbygging vil kun kunne skje når det er knyttet opp mot stedbunden næring. Området vil i stor grad bli bevart som i dag, men det vil bli vanskeligere å få til noen større utvikling i området. Utbyggingsalternativet: Ved en omdisponering til LNFR- spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse vil man kunne utvikle grenda mer fleksibelt i fremtiden. Dette kan skape gode ringvirkninger både i forhold til bosetting i Røyrvik kommune, men også alternativ næringsutvikling knyttet til eksisterende bruk. 89

90 ROS-analyse spredt bebyggelse Namsvatnet: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) En utbygging vil kunne føre til en svært begrenset trafikkøkning, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykker. BÅU Båtulykke (passasjerskip) DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) SSV Smittsom sykdom - vann (eks. legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. fare, må hensynstas i planleggingen, spesielt med intern håndtering av overflatevann. NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid 90

91 KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middels risiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye boliger og fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. 91

92 Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle byggeområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede. Faregraden er satt til middels risiko ved langvarig strømbrudd da området også inneholder boliger. For å få ned risikoen er et alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. Ekstrem nedbør: Med de prognoser som er angitt for fremtidig ekstrem nedbør er dette et viktig tema. Faregraden er satt til middels risiko. Av avbøtende tiltak er det lokal håndtering av overvannet som er vesentlig. Dette må hensynstas ved prosjektering. Sanns ynligh et 92

93 Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. Konklusjon LNFR spredt bebyggelse Namsvatnet: Rådmannen mener man med mulighet for spredt bebyggelse i grendene vil kunne skap større utvikling i kommunen på sikt. Forslaget til bestemmelser sikrer at forholdet til dyrkamark, naturmangfold og samfunnssikkerhet blir ivaretatt. Rådmannen anbefaler derfor at området legges inn som LNFR-område for spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsbebyggelse. 93

94 Konsekvensutredning spredt bebyggelse Hudningsdalen: Omdisponeringen omfatter følgende eiendommer: Navn Gnr Bnr Fnr Hjemmelshaver SELLIÅS ANDERS Hjemmelshaver SELLIÅS ANDERS Fester SELLIÅS ÅGE ANDREAS Hjemmelshaver SELLIÅS ANDERS Hjemmelshaver RUSTAD PER ARNE Hjemmelshaver ORNÆS JOHN INGEBRIGT Hjemmelshaver JANNE BRITT JOHANSEN Hjemmelshaver AMDAHL ROGER Hjemmelshaver AMDAHL MORTEN ERIK Hjemmelshaver SKÅREN RUNE Hjemmelshaver AASEN LEIF Hjemmelshaver BEATHE BAKKEN EVJEN Hjemmelshaver AKSEL OLE SELLIÅS Hjemmelshaver AUDUN KARSTEIN WESTGÅRD Hjemmelshaver RUSTAD SVEIN OLE Fester RUSTAD ENERGI AS Hjemmelshaver RUSTAD SVEIN OLE Hjemmelshaver LINDMAN SVEN TOMMY Hjemmelshaver SKÅREN MA Hjemmelshaver LINDMAN SVEN TOMMY Hjemmelshaver SKAAREN GEIR Hjemmelshaver SKAAREN OVE Hjemmelshaver JON BIRGER ØSTBY Hjemmelshaver BAKKEN BRITH Hjemmelshaver SELLIÅS ANDERS Hjemmelshaver SELLIÅS ANDERS Hjemmelshaver AASEN LEIF Hjemmelshaver ANSNES LIV BERIT Hjemmelshaver RUSTAD SVEIN OLE Hjemmelshaver RUSTAD SVEIN OLE Fester RUSTAD ENERGI AS Hjemmelshaver JØNSSON HELEN Hjemmelshaver JØNSSON NILS ENAR BERTIL Hjemmelshaver SKAAREN HALDIS IRENE Hjemmelshaver STRAND JOSTEIN MODOLF Fester ØIEN BRIT Hjemmelshaver AASEN LEIF Hjemmelshaver SELLIÅS ANDERS Fester OMLI ANDREAS Hjemmelshaver JULIUSSEN HILDUR DRAGHI Hjemmelshaver WIBERG JONNY OLIVER Hjemmelshaver HUDDNINGSDALEN SAG & H Hjemmelshaver SALE MARTIN WESTGÅRD Hjemmelshaver JANNE BERIT ASNES Hjemmelshaver ORNÆS JOHN INGEBRIGT

95 Hjemmelshaver ORNÆS JOHN INGEBRIGT Hjemmelshaver ORNÆS JOHN INGEBRIGT Området utgjør 4000 daa og er i gjeldene arealdel avsatt som LNF-område sone 4, lite streng holdning. Kartutsnittet viser LNFR-område for spredt bebyggelse i Hudningsdalen med lysegrønn farge midt i kartet. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Deler av området er mulige leveområde for hubro, hønsehauk, jaktfalk og kongeørn. - Det er flere SEFRAK-registrerte hus i området. Foreligger ellers ingen andre kjente kulturminner. - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin lokalisering i ei etablert grend ikke å være spesielt viktig. - Det er både dyrka- og dyrbar mark i området. Arealdelens bestemmelser for området sikrer vern av dyrkamarka. - Område ligger tett inntil flere årsbeiteområder for rein, og kommer så vidt i konflikt med vårbeite. Det går ei trekklei rett vest for området, men ingen flyttlei gjennom. I temakart reindrift til gjeldende arealdel ligger området inne med lite streng holdning. - Deler av området er omfattet av verneplan for vassdrag gjennom plan for Renselelva. - Deler av området vil ifølge NVEs data kunne være utsatt for jord- og flom skred. Rasfaren må kartlegges nærmere i forbindelse med en eventuell fremtidig byggesak. 95

96 Kartutsnittet viser de potensielt skredutsatte områdene ved Østgård og Vestgård. 0-alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område, og vil kunne nyttes og utvikles som landbruksområde. Utbygging vil kun kunne skje når det er knyttet opp mot stedbunden næring. Området vil i stor grad bli bevart som i dag, men det vil bli vanskeligere å få til noen større utvikling i området. Utbyggingsalternativet: Ved en omdisponering til LNFR- spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse vil man kunne utvikle grenda mer fleksibelt i fremtiden. Dette kan skape gode ringvirkninger både i forhold til bosetting i Røyrvik kommune, men også alternativ næringsutvikling knyttet til eksisterende bruk. Skredfare vil måtte utredes nærmere i forbindelse med eventuell utbygging. ROS-analyse spredt bebyggelse Hudningsdalen: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) En utbygging vil kunne føre til en svært begrenset trafikkøkning, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykker. BÅU Båtulykke (passasjerskip) DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) SSV Smittsom sykdom - vann (eks. legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank 96

97 TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. fare, må hensynstas i planleggingen, spesielt med intern håndtering av overflatevann. OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Registrert fare for jordflomskred i området. Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middels risiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. 97

98 Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye boliger og fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle byggeområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede. Faregraden er satt til middels risiko ved langvarig strømbrudd da området også inneholder boliger. For å få ned risikoen er et 98

99 alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. Ekstrem nedbør: Med de prognoser som er angitt for fremtidig ekstrem nedbør er dette et viktig tema. Faregraden er satt til middels risiko. Av avbøtende tiltak er det lokal håndtering av overvannet som er vesentlig. Dette må hensynstas ved prosjektering. Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. 99

100 Jord-/flomskred: Det er i NVEs kartdata registrert fare for jord- og flomskred ved Østgård og Vestgård. Faregraden er satt til middels risiko. Skredfaren må utredes nærmere før man eventuelt tillater ny bebyggelse i disse områdene. Området er i plankartet lagt inn som hensynssone skredfare. Konklusjon LNFR spredt bebyggelse Hudningsdalen: Rådmannen mener man med mulighet for spredt bebyggelse i grendene vil kunne skap større utvikling i kommunen på sikt. Forslaget til bestemmelser sikrer at forholdet til dyrkamark, naturmangfold og samfunnssikkerhet blir ivaretatt. Noen områder kan være skredutsatte, og det vil måtte gjennomføres nærmere utredninger før ny bebyggelse kan godkjennes i disse områdene. Rådmannen anbefaler at området legges inn som LNFR-område for spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsbebyggelse. 100

101 Konsekvensutredning spredt bebyggelse Vallervatnet: Omdisponeringen omfatter deler av følgende eiendommer: Gnr Bnr Hjemmelshaver Morten Wallervand Hjemmelshaver Morten Wallervand Kartutsnittet viser LNFR-område for spredt bebyggelse ved Vallervatnet. Området utgjør 410 daa og er i gjeldene arealdel avsatt som LNF-område sone 2 og 3, streng og mindre streng holdning. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Området ligger innenfor verneplan for vassdrag Renselelva. - Område for viktig naturtype er registrert i form av bjørkeskog med høgstauder i Lybekkdalen og slåttemark Vallervatnet N. Slåttemarka er også registert som utvalgt naturtype. Slåttemyr lagt inn med egen hensynssone i kartet. - Mulig leveområde for jaktfalk og kongeørn. Ligger helt i randsonen og i ei etablert grend og vurderes som liten negativ konsekvens. - Det er registret myggblom og hvitkurle i eller i nærhet av området. Begge arter står oppført i rødlista som nær truet art. - Det er registrert et automatisk freda kulturminne innenfor området i form av ildsted og burstomt, ID Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin lokalisering i ei etablert grend ikke å være spesielt viktig. - Det det er skog av middels bonitet innenfor området. - Område ligger tett inntil og innenfor vår-, sommer- høst- og høstbeiteområde for rein. Det går to trekkleier like utenfor området. I temakart reindrift til gjeldende arealdel ligger området inne med lite streng holdning. 101

102 0-alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område, og vil kunne nyttes og utvikles som landbruksområde. Utbygging vil kun kunne skje når det er knyttet opp mot stedbunden næring. Området vil i stor grad bli bevart som i dag, men det vil bli vanskeligere å få til noen større utvikling i området. Utbyggingsalternativet: Ved en omdisponering til LNFR- spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse vil man kunne utvikle grenda mer fleksibelt i fremtiden. Dette kan skape gode ringvirkninger både i forhold til bosetting i Røyrvik kommune, men også alternativ næringsutvikling knyttet til eksisterende bruk og som innfallsport til Børgefjell nasjonalpark. ROS-analyse spredt bebyggelse Vallervatnet: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) SSV Smittsom sykdom - vann (eks. legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. 102

103 Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middels risiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye boliger og fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle byggeområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. 103

104 Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede. Faregraden er satt til middels risiko ved langvarig strømbrudd da området også inneholder boliger. For å få ned risikoen er et alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK

105 Konklusjon LNFR spredt bebyggelse Vallervatnet: Rådmannen mener man med mulighet for spredt bebyggelse i grendene vil kunne skap større utvikling i kommunen på sikt. Forslaget til bestemmelser, samt hensynssone i plankartet, sikrer at miljø- og naturverdier blir ivaretatt. Beiteområder for rein vil kunne bli påvirket, men ettersom dette er ei allerede etablert grend vil konsekvensene bli små. Rådmannen anbefaler derfor at området legges inn som LNFR-område for spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsbebyggelse. 105

106 Konsekvensutredning spredt bebyggelse Nyvika: Omdisponeringen omfatter følgende eiendommer: Gnr Bnr Hjemmelshaver Even Matre Ellingen 72 4 Hjemmelshaver Gro Inger Nyvik 72 1 Hjemmelshaver Reidar Oliver Nyvik Hjemmelshaver Hans Oskar Devik 72 2 Hjemmelshaver Dag Ketil Nyvik Hjemmelshaver Dag Ketil Nyvik Hjemmelshaver Gro Inger Nyvik Kartutsnittet viser det foreslåtte området for LNFR spredt bebyggelse ved Nyvika. Området utgjør 1660 daa og er i gjeldene arealdel avsatt som LNF-område sone 3, mindre streng holdning. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Området grenser opp mot viktig naturtype i sør. Dette er ei rikmyr, ID BN Nyvikeidet. - Det er registret to MIS-figurer i området. Den ene er storbregneskog ID og den andre er høgstaudeskog ID Mulig leveområde hubro. - Det er to SEFRAK-registrerte bygninger i området. 106

107 - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin lokalisering i ei etablert grend ikke å være spesielt viktig. - Det er både dyrka- og dyrbar mark i området. Arealdelens bestemmelser for området sikrer vern av dyrkamarka. Det er også skog av middels og god bonitet i området. - Området ligger i og tett inntil vår-, høst- og høstvinterbeite for rein. I temakart reindrift til gjeldende arealdel ligger området inne med lite streng holdning. 0-alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område, og vil kunne nyttes og utvikles som landbruksområde. Utbygging vil kun kunne skje når det er knyttet opp mot stedbunden næring. Området vil i stor grad bli bevart som i dag, men det vil bli vanskeligere å få til noen større utvikling i området. Utbyggingsalternativet: Ved en omdisponering til LNFR- spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse vil man kunne utvikle grenda mer fleksibelt i fremtiden. Dette kan skape gode ringvirkninger både i forhold til bosetting i Røyrvik kommune, men også alternativ næringsutvikling knyttet til eksisterende bruk. ROS-analyse spredt bebyggelse Nyvika: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) SSV Smittsom sykdom - vann (eks. legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. 107

108 Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde FDL Forurensing av ledni.nett for drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye boliger og fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. 108

109 Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle byggeområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede. Faregraden er satt til middels risiko ved langvarig strømbrudd da området også inneholder boliger. For å få ned risikoen er et alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. Sanns ynligh et 109

110 Konklusjon LNFR spredt bebyggelse Nyvika: Rådmannen mener man med mulighet for spredt bebyggelse i grendene vil kunne skap større utvikling i kommunen på sikt. Forslaget til bestemmelser sikrer at forholdet til dyrkamark, naturmangfold og samfunnssikkerhet blir ivaretatt. Rådmannen anbefaler derfor at området legges inn som LNFR-område for spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsbebyggelse. 110

111 Konsekvensutredning spredt bebyggelse Slåttvika/Nyvikmoen: Omdisponeringen omfatter følgende eiendommer: Gnr Bnr Fnr Hjemmelshaver DEVIK HANS OSKAR JÅMA NILS ANDERS JÅMA INGVAR LULLE JÅMA SIGFRED HILMAR DEVIK HANS OSKAR DEVIK HANS OSKAR JÅMA ALGOT PEDER JÅMA HILMA GJERTRUD BØRKE SALLY JÅMA ALGOT PEDER JÅMA HILMA GJERTRUD THOMASSON LARS ALVAR JÅMA KNUT PEDER STEINFJELL UNNI THOMASSON JONAR REITAN TORMOD LANDE ANNE KRISTIN MELHUS KURT MAGNAR LANDE MELHUS MORTEN JÅMA SIGFRED HILMAR JÅMA ALGOT PEDER JÅMA MAILI ANITA BIENTIE BIERNA LEINE JÅMA SIGFRED HILMAR JÅMA OVE ARNOLD JÅMA PEDER LUDVIK JÅMA INGVAR LULLE JÅMA SIGFRED HILMAR JÅMA INGRID OLEA JÅMA TOVE METTE WIGDAHL JÅMA SIGFRED HILMAR 111

112 Området utgjør 1760 daa og er i gjeldende arealplan avsatt som LNF-sone 3, mindre streng holdning. Kartutsnittet viser området for spredt bebyggelse ved Slåttvika/Nyvikmoen med lysegrønn farge midt i kartet. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Det er registeret en del lavarter av særlig stor forvaltningsinteresse ca. 800 meter øst for området. Innenfor selve planområdet er det ikke registrert noen slike arter. - Området med ovennevnte lavarter ligger innenfor viktig naturtype gammel granskog. Det er ikke registret denne naturtype innenfor selve planområdet. - Det er registret en MIS-figur i form av «rik bakkeveggetasjon høgstaudeskog» helt nord i planområdet. Området vil ikke kunne bebygges jf. forslag til bestemmelser for LNFR- spredt bebyggelse. Kartutsnittet viser MIS-figuren i øvre venstre hjørne, rett vest for eksisterende bebyggelse. 112

113 - Det er registrert kulturminner i form av fredede byginger innenfor området. Dette er objekt « Kringstad» og objekt « Nyvikmoen». Kulturminne Kringstad er et samisk kulturminne i form av et laftet stabbur fra Kulturminne Nyvikmoen er også et samisk kulturminne i form av stabbur fra første kvartal på 1900-tallet. Kartutsnittet viser de to kulturminnene innenfor området. - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin lokalisering i ei etablert grend ikke å være spesielt viktig. - Det er både dyrka- og dyrbar mark i området. Arealdelens bestemmelser for området sikrer vern av dyrkamarka. - Område ligger delvis innenfor vår- og høstbeiteområde for rein. - Det er ikke dokumentert noen form for skredfare innenfor området. 0-alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område, og vil kunne nyttes og utvikles som landbruksområde. Utbygging vil kun kunne skje når det er knyttet opp mot stedbunden næring. Området vil i stor grad bli bevart som i dag, men det vil bli vanskeligere å få til noen større utvikling i området. Utbyggingsalternativet: Ved en omdisponering til LNFR- spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse vil man kunne utvikle grenda mer fleksibelt i fremtiden. Dette kan skape gode ringvirkninger både i forhold til bosetting i Røyrvik kommune, men også alternativ næringsutvikling knyttet til eksisterende bruk. Dyrkamarka, kulturminnene og naturverdiene innenfor området er sikret gjennom det nye forslaget til bestemmelser, så konsekvensene vurderes som mer positive enn negative. 113

114 ROS-analyse spredt bebyggelse Slåttvika/Nyvikmoen: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon En utbygging vil kunne føre til en svært begrenset trafikkøkning, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykker. Utbygging i nærhet til vann medfører en økt sjanse for drukningsulykker. DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. fare, må hensynstas i planleggingen, spesielt med intern håndtering av overflatevann. VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. Ingen registreringer innenfor eller i RAS Jordskred/ ras nærheten av området. 114

115 Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Med sin nærhet til Limingen er det en fare. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. Sanns ynligh et 115

116 Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye boliger og fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle byggeområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede. Faregraden er satt til middels risiko ved langvarig strømbrudd da området også inneholder boliger. For å få ned risikoen er et alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. 116

117 Ekstrem nedbør: Med de prognoser som er angitt for fremtidig ekstrem nedbør er dette et viktig tema. Faregraden er satt til middels risiko. Av avbøtende tiltak er det lokal håndtering av overvannet som er vesentlig. Dette må hensynstas ved prosjektering. Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK

118 Konklusjon LNFR spredt bebyggelse Slåttvika/Nyvikmoen: Rådmannen mener man med mulighet for spredt bebyggelse i grendene vil kunne skape større utvikling i kommunen på sikt. Forslaget til bestemmelser sikrer at forholdet til dyrkamark, naturmangfold, kulturminner og samfunnssikkerhet blir ivaretatt. Rådmannen anbefaler at området legges inn som LNFR-område for spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsbebyggelse. 118

119 Konsekvensutredning spredt bebyggelse Gjersvika: Omdisponeringen omfatter følgende eiendommer: Navn Rolle Gnr Bnr Fnr RIVERA MURILLO KELI Hjemmelshaver OLSEN ANDREAS Hjemmelshaver NYVIK DAN CARLOS Hjemmelshaver DAHL TORNY OLIVIA Fester NYVIK DAN CARLOS Hjemmelshaver DAHL ROLF TORE Fester NYVIK DAN CARLOS Hjemmelshaver NYVIK INGE JOHANNES Fester NYVIK DAN CARLOS Hjemmelshaver FLATSETH ODDLAUG OVEDIE Fester NYVIK DAN CARLOS Hjemmelshaver NYVIK DAN CARLOS Hjemmelshaver GJERSVIK TOR Fester GJERSVIK JENNY H NYMANN Fester PEDERSEN HALLGEIR Hjemmelshaver PAPE UNNI ANITA Fester PEDERSEN HALLGEIR Hjemmelshaver SKJESOL KRISTIN Fester PEDERSEN HALLGEIR Hjemmelshaver PEDERSEN HALLGEIR Hjemmelshaver STATSKOG SF Hjemmelshaver NYVIK DAN CARLOS Hjemmelshaver GJERSVIK TOR Fester STATSKOG SF Hjemmelshaver NYVIK DAN CARLOS Hjemmelshaver NYVIK INGE JOHANNES Fester NYVIK DAN CARLOS Hjemmelshaver GJERSVIK KRAFT AS Fester NYVIK DAN CARLOS Hjemmelshaver MESTA AS Hjemmelshaver NYVIK DAN CARLOS Hjemmelshaver MESTA AS Hjemmelshaver RØYRVIK KOMMUNE Fester NYVIK DAN CARLOS Hjemmelshaver Området utgjør 660 daa og er i gjeldende arealplan avsatt som LNF-sone 3 og 4, mindre streng og lite streng holdning. 119

120 Kartutsnittet viser området for spredt bebyggelse ved Gjersvika med lysegrønn farge midt i kartet. Store deler av området ligger inne med hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Dette sammenfaller med kommunedelplan for kulturminner. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Det er registeret en viktig naturtype rett utenfor området i form av «bukt/vik». Det er vannog kantvegetasjonen på begge sider av brua ved Limingen som er det interessante området. Kartutsnittet viser den viktige naturtypen i Gjersvika med skravur. Området ligger rett utenfor det foreslåtte LNFRområde for spredt bebyggelse. - Den aller ytterste vestre del av området er registrert som leveområde for Brushane. Dette leveområdet er relativt begrenset, men rådmannen vurderer likevel at arten i liten grad blir berørt. 120

121 - Store deler av området er registrert som mulig leveområde for Hubro. Dette utgjør en stor del av Røyrvik kommune. I og med at område for spredt bebyggelse er lokalisert til ei allerede utbygd grend vurderes de negative konsekvensene av den foreslåtte arealbruken som små. - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin lokalisering i ei etablert grend ikke å være spesielt viktig. - Det er både dyrka- og dyrbar mark i området. Arealdelens bestemmelser for området sikrer vern av dyrkamarka. - Område ligger utenfor registrerte beiteområder for rein. - Det er ikke dokumentert noen form for skredfare innenfor området. - Det er ikke registrert kulturminner innenfor området, men store deler er likevel lagt inn som med hensynssone for bevaring av kulturmiljø i tråd med kommunedelplan for kulturminner. Det er det gamle gruvemiljøet med hotellet og direktørboligen som søkes bevart. 0-alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område, og vil kunne nyttes og utvikles som landbruksområde. Utbygging vil kun kunne skje når det er knyttet opp mot stedbunden næring. Området vil i stor grad bli bevart som i dag, men det vil bli vanskeligere å få til noen større utvikling i området. Utbyggingsalternativet: Ved en omdisponering til LNFR- spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse vil man kunne utvikle grenda mer fleksibelt i fremtiden. Dette kan skape gode ringvirkninger både i forhold til bosetting i Røyrvik kommune, men også alternativ næringsutvikling knyttet til eksisterende bruk. Dyrkamarka og naturverdiene innenfor området er sikret gjennom det nye forslaget til bestemmelser, så konsekvensene vurderes som mer positive enn negative. Kulturmiljøet vil også bli ivaretatt gjennom hensynssonen som er foreslått. ROS-analyse spredt bebyggelse Gjersvika: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon En utbygging vil kunne føre til en svært begrenset trafikkøkning, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykker. Utbygging i nærhet til vann gir en mulighet for drukningsulykker. DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. Vedl 121

122 BRO Brann i omgivelser Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier fare, må hensynstas i planleggingen, spesielt med intern håndtering av overflatevann. OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Ingen registreringer innenfor eller i nærheten av området. Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. 122

123 Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Med sin nærhet til Limingen er det en fare. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye boliger og fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. h et 123

124 Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle byggeområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede. Faregraden er satt til middels risiko ved langvarig strømbrudd da området også inneholder boliger. For å få ned risikoen er et alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. Ekstrem nedbør: Med de prognoser som er angitt for fremtidig ekstrem nedbør er dette et viktig tema. Faregraden er satt til middels risiko. Av avbøtende tiltak er det lokal håndtering av overvannet som er vesentlig. Dette må hensynstas ved prosjektering. 124

125 Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. Konklusjon LNFR spredt bebyggelse Gjersvika: Rådmannen mener man med mulighet for spredt bebyggelse i grendene vil kunne skape større utvikling i kommunen på sikt. Forslaget til bestemmelser sikrer at forholdet til dyrkamark, naturmangfold, kulturminner og samfunnssikkerhet blir ivaretatt. Rådmannen anbefaler at området legges inn som LNFR-område for spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsbebyggelse. 125

126 Konsekvensutredning spredt bebyggelse Tunnsjørøyrvika: Omdisponeringen omfatter følgende eiendommer: Navn Rolle Gnr Bnr Fnr DAHL ODDGEIR MAGNE Hjemmelshaver NAMDAL BRUK AS Hjemmelshaver HANSSEN ARNE Hjemmelshaver HANSSEN HUGO INGEMAR Hjemmelshaver NORD TRØNDELAG EIENDOM AS Hjemmelshaver TØMMERÅS JAN-OVE Hjemmelshaver SOLBERG ODDVAR MAGNE Hjemmelshaver LARSEN ODD SAMUEL Hjemmelshaver LARSEN JARLE Hjemmelshaver SVERKMO ROLF Fester PETTERSEN LILLIAN BEATE N Hjemmelshaver HANSSEN HUGO INGEMAR Hjemmelshaver HANSSEN ARNE Hjemmelshaver HAUKØ KARI ANNIE Fester HAUKØ HANNE Fester PETTERSEN LILLIAN BEATE N Hjemmelshaver ANDERSEN LENA HAUGAN Hjemmelshaver DAHL ODDGEIR MAGNE Hjemmelshaver VOLLAN PER OTTO Hjemmelshaver BERGLI MARTE Hjemmelshaver HANSSEN ROGER Hjemmelshaver PETTERSEN LILLIAN BEATE N Hjemmelshaver SOLBERG ODDVAR MAGNE Hjemmelshaver BERGLI MARTE Hjemmelshaver VOLLAN PER OTTO Hjemmelshaver Området utgjør 1310 daa og er i gjeldende arealdel avsatt som LNF-sone 3, mindre streng holdning. I kommunedelplan for kulturminner har man tatt inn også Tunnsjørøyrvika som et kulturmiljø som bør bevares, og i forslag til ny arealdel er deler av området for spredt bebyggelse også angitt med hensynssone bevaring av kulturmiljø. 126

127 Kartutsnittet viser området for spredt bebyggelse i Tunnsjørøyrvika med lysegrønn farge midt i kartet. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Området er angitt som mulig leveområde for jerv. I og med at område for spredt bebyggelse er lokalisert til ei allerede utbygd grend vurderes de negative konsekvensene av den foreslåtte arealbruken som små. - Det er registrert et automatisk freda kulturminne i form av grav røys fra bronse-/jernalder i området. Det er også en SEFRAK-registrert bygning i området. 127

128 Kartutsnittet viser det automatisk freda kulturminnet med «R» og den SEFRAK-registrerte bygningen med gul trekant. - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin lokalisering i ei etablert grend ikke å være spesielt viktig. - Det er både dyrka- og dyrbar mark i området. Arealdelens bestemmelser for området sikrer vern av dyrkamarka. - Deler av området ligger innenfor vår- og høstvinterbeite for rein. Vurderes likevel ikke å komme i konflikt med reindrifta. - Det er ikke dokumentert noen form for skredfare innenfor området. 0-alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område, og vil kunne nyttes og utvikles som landbruksområde. Utbygging vil kun kunne skje når det er knyttet opp mot stedbunden næring. Området vil i stor grad bli bevart som i dag, men det vil bli vanskeligere å få til noen større utvikling i området. Utbyggingsalternativet: Ved en omdisponering til LNFR- spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse vil man kunne utvikle grenda mer fleksibelt i fremtiden. Dette kan skape gode ringvirkninger både i forhold til bosetting i Røyrvik kommune, men også alternativ næringsutvikling knyttet til eksisterende bruk. Dyrkamarka, kulturminne, kulturmiljøet og naturverdiene innenfor området er sikret gjennom det nye forslaget til bestemmelser, så konsekvensene vurderes som mer positive enn negative. ROS-analyse spredt bebyggelse Tunnsjørøyrvika: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon En utbygging vil kunne føre til en svært begrenset trafikkøkning, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykkker. Vedl 128

129 DRU Drukningsulykke Utbygging i nærhet til vann gir en mulighet for drukningsulykker. PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) SSV Smittsom sykdom - vann (eks. legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier fare, må hensynstas i planleggingen, spesielt med intern håndtering av overflatevann. OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Ingen registreringer innenfor eller i nærheten av området. Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. 129

130 Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Med sin nærhet til Tunnsjøen er det en fare. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye boliger og fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. 130

131 Ufarlig fare Farlig Kritisk Katastrofalt Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle byggeområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede. Faregraden er satt til middels risiko ved langvarig strømbrudd da området også inneholder boliger. For å få ned risikoen er et alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. 131

132 Ekstrem nedbør: Med de prognoser som er angitt for fremtidig ekstrem nedbør er dette et viktig tema. Faregraden er satt til middels risiko. Av avbøtende tiltak er det lokal håndtering av overvannet som er vesentlig. Dette må hensynstas ved prosjektering. Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. Konklusjon LNFR spredt bebyggelse Tunnsjørøyrvika: Rådmannen mener man med mulighet for spredt bebyggelse i grendene vil kunne skape større utvikling i kommunen på sikt. Forslaget til bestemmelser sikrer at forholdet til dyrkamark, naturmangfold, kulturminner og samfunnssikkerhet blir ivaretatt. Rådmannen anbefaler at området legges inn som LNFR-område for spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsbebyggelse. 132

133 Konsekvensutredning spredt bebyggelse Holmmo Mykkelvika: Omdisponeringen omfatter følgende eiendommer: Navn Rolle Gnr Bnr Fnr NAMDAL BRUK AS Hjemmelshaver EINARSEN KARL HENRIK Hjemmelshaver ANDERSSON PETER Hjemmelshaver GJEMBLE RANDI HAGEN Fester GJEMBLE JON LUDVIG Fester ANDERSSON PETER Hjemmelshaver EINARSEN KARL HENRIK Hjemmelshaver WIEN INGER MARI Fester EINARSEN KARL HENRIK Hjemmelshaver NORD TRØNDELAG EIENDOM AS Hjemmelshaver NORD TRØNDELAG EIENDOM AS Hjemmelshaver NORD TRØNDELAG EIENDOM AS Hjemmelshaver FISKUM ELIN J JANSSON Hjemmelshaver EINARSEN ELLEN SIGRUNN Hjemmelshaver EINARSEN ELLEN SIGRUNN Hjemmelshaver GUDØYVANGEN VEL Hjemmelshaver SAKSEN HANS JØRGEN Hjemmelshaver GUDØYVANGEN VEL Hjemmelshaver HOLM JOHANNES Hjemmelshaver EINARSEN KARL HENRIK Hjemmelshaver EINARSEN KARL HENRIK Hjemmelshaver AUNAN RONNY ALEANDER Hjemmelshaver LUNDQUIST TERJE Hjemmelshaver LUNDQUIST ARILD Hjemmelshaver THORSEN ROY TONNY Hjemmelshaver SUNDE VIDAR Hjemmelshaver HAMMER ROALD Hjemmelshaver JENSSEN ROAR Hjemmelshaver ENGTRØ ARNE Hjemmelshaver SVENDSEN EIRIK Hjemmelshaver UTHUS BJØRN MALVIN Hjemmelshaver KJELÅS STEN KETIL Hjemmelshaver RØNNING ELI OLINE Hjemmelshaver ANDERSSON JAN CONNY Hjemmelshaver KNAPSTAD HELENE Fester HOLM HARALD Fester FISKUM ELIN J JANSSON Hjemmelshaver FISKUM ELIN J JANSSON Hjemmelshaver HOLAND HEGE Fester RAAUM KJELL ARNE Fester Området utgjør 2970 daa og er i gjeldende arealdel avsatt som LNF-sone 3 og 4, mindre streng og lite streng holdning. 133

134 Kartutsnittet viser området for spredt bebyggelse ved Holmmo Mykkelvika med lysegrønn farge midt i kartet. I øst ser vi deler av Gudfjelløya. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Det er registret en MIS-figur i form av rik bekkevegetasjon innenfor området. Kartutsnittet viser MIS-figuren for rik bakkevegetasjon med brun strek. 134

135 - Området er angitt som mulig leveområde for jerv og dobbeltbekkasin. I og med at område for spredt bebyggelse er lokalisert til ei allerede utbygd grend vurderes de negative konsekvensene av den foreslåtte arealbruken som små. - Det er ikke registrert kulturminner i området. - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin lokalisering i ei etablert grend ikke å være spesielt viktig. - Det er både dyrka- og dyrbar mark i området. Arealdelens bestemmelser for området sikrer vern av dyrkamarka. - Deler av området ligger innenfor vår-, høst- og høstvinterbeite for rein. Vurderes likevel ikke å komme i konflikt med reindrifta. - Det er ikke dokumentert noen form for skredfare innenfor området. 0-alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område, og vil kunne nyttes og utvikles som landbruksområde. Utbygging vil kun kunne skje når det er knyttet opp mot stedbunden næring. Området vil i stor grad bli bevart som i dag, men det vil bli vanskeligere å få til noen større utvikling i området. Utbyggingsalternativet: Ved en omdisponering til LNFR- spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse vil man kunne utvikle grenda mer fleksibelt i fremtiden. Dette kan skape gode ringvirkninger både i forhold til bosetting i Røyrvik kommune, men også alternativ næringsutvikling knyttet til eksisterende bruk. Dyrkamarka, kulturminne, kulturmiljøet og naturverdiene innenfor området er sikret gjennom det nye forslaget til bestemmelser, så konsekvensene vurderes som mer positive enn negative. ROS-analyse spredt bebyggelse Holmmo - Mykkelvika: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon En utbygging vil kunne føre til en svært begrenset trafikkøkning, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykkker. Utbygging i nærhet til vann gir en mulighet for drukningsulykker. DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank 135

136 TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier fare, må hensynstas i planleggingen, spesielt med intern håndtering av overflatevann. OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Ingen registreringer innenfor eller i nærheten av området. Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. 136

137 Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Med sin nærhet til Tunnsjøen er det en fare. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye boliger og fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. 137

138 Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle byggeområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede. Faregraden er satt til middels risiko ved langvarig strømbrudd da området også inneholder boliger. For å få ned risikoen er et alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. Ekstrem nedbør: Med de prognoser som er angitt for fremtidig ekstrem nedbør er dette et viktig tema. Faregraden er satt til middels risiko. Av avbøtende tiltak er det lokal håndtering av overvannet som er vesentlig. Dette må hensynstas ved prosjektering. 138

139 Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. Konklusjon LNFR spredt bebyggelse Holmmo - Mykkelvika: Rådmannen mener man med mulighet for spredt bebyggelse i grendene vil kunne skape større utvikling i kommunen på sikt. Forslaget til bestemmelser sikrer at forholdet til dyrkamark, naturmangfold, kulturminner og samfunnssikkerhet blir ivaretatt. Rådmannen anbefaler at området legges inn som LNFR-område for spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsbebyggelse. 139

140 Konsekvensutredning spredt bebyggelse Stallvika: Omdisponeringen omfatter følgende eiendommer: Navn Rolle Gnr Bnr Fnr STALDVIK RAGNHILD Hjemmelshaver TØMMERMO-REITAN VIDAR Hjemmelshaver TØMMERMO-REITAN LIV S Hjemmelshaver SKJELBRED HARALD Hjemmelshaver DALBY MAJ-LIS Hjemmelshaver STALDVIK RAGNHILD Hjemmelshaver STALDVIK RAGNHILD Hjemmelshaver STALDVIK GEIR Fester STALDVIK AASE IRENE K Fester WALLERVAND TANJA STALDVIK Hjemmelshaver AUDNE MARIANNE Fester WALLERVAND TANJA STALDVIK Hjemmelshaver BRUDEVOLL WENCHE ELIN Fester RENBJØR ØIVIND Fester WALLERVAND TANJA STALDVIK Hjemmelshaver WALLERVAND TANJA STALDVIK Hjemmelshaver BOSTAD ANN KRISTIN Fester WALLERVAND TANJA STALDVIK Hjemmelshaver BJØRU ANNE STRØM Fester BJØRU ANDERS Fester STEINFJELL AINA SOFIE Hjemmelshaver STALDVIK ANNE KRISTINE Hjemmelshaver STALDVIK BODIL HELENE Hjemmelshaver STALDVIK ANNE KRISTINE Hjemmelshaver STALDVIK BODIL HELENE Hjemmelshaver BERG LASSE Fester LYSFJORD LINDA ANITA Fester STALDVIK RAGNHILD Hjemmelshaver FISKUM ELIN J JANSSON Hjemmelshaver JOMA ANDERS ANTA Hjemmelshaver BRØRS EIVIND JOHAN Hjemmelshaver HAUGUM TOR ÅGE Fester HAUGUM HEGE KRISTIN Fester TØMMERMO-REITAN LIV S Hjemmelshaver STALDVIK ANNE KRISTINE Hjemmelshaver STALDVIK BODIL HELENE Hjemmelshaver KRUTÅ JØRN EIRIK Hjemmelshaver FISKUM ELIN J JANSSON Hjemmelshaver FISKUM ELIN J JANSSON Hjemmelshaver HAUG ODDGEIR H Hjemmelshaver JOHANSSON ODDBJØRG Hjemmelshaver SELLESBAKK HARALD Hjemmelshaver BJØRNINGSTAD BJØRN OVE Fester WALLERVAND TANJA STALDVIK Hjemmelshaver

141 FISKUM ELIN J JANSSON Hjemmelshaver FISKUM GEORG Hjemmelshaver WALLERVAND TANJA STALDVIK Hjemmelshaver KRACHT JURI Fester STALDVIK BERIT ELLEN Hjemmelshaver WALLERVAND TANJA STALDVIK Hjemmelshaver FLATNES LINDA BOSTAD Fester FLATNES AILIN BOSTAD Fester FISKUM GEORG Hjemmelshaver STALDVIK RAGNHILD Hjemmelshaver TORSETH ELIN Fester GRØNNESBY TORUNN E Fester FISKUM ELIN J JANSSON Hjemmelshaver GRØNNESBY STEIN Fester RIST INGVILD STALDVIK Hjemmelshaver WALLERVAND TANJA STALDVIK Hjemmelshaver FLATNES LINDA BOSTAD Fester FLATNES AILIN BOSTAD Fester STALDVIK RAGNHILD Hjemmelshaver FISKUM ELIN J JANSSON Hjemmelshaver FISKUM FRODE Hjemmelshaver STEINFJELL AINA SOFIE Hjemmelshaver WALLERVAND TANJA STALDVIK Hjemmelshaver Området utgjør 1410 daa og er i gjeldende arealdel avsatt som LNF-sone 3, mindre streng holdning. 141

142 Kartutsnittet viser det foreslåtte området for spredt bebyggelse i Stallvika med lysegrønn farge. Gjennom søk i tilgjengelige data i diverse informasjonsportaler har man funnet følgende for området: - Det er registrert en art av særlig stor forvaltningsinteresse i området. Dette er skogkråkefot. Blir ivaretatt gjennom forslag til bestemmelser. Forekomsten av skogkråkefot er vist som grå sirkel i kartutsnittet. - Området grenser opp mot en viktig naturtype i form av kystmyr ID BN , men denne blir altså ikke berørt. - Området er angitt som mulig leveområde for hubro og jaktfalk. I og med at område for spredt bebyggelse er lokalisert til ei allerede utbygd grend vurderes de negative konsekvensene av den foreslåtte arealbruken som små. - Det er ikke registrert kulturminner i området. - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Dette området vurderes med sin lokalisering i ei etablert grend ikke å være spesielt viktig. - Det er både dyrka- og dyrbar mark i området. Arealdelens bestemmelser for området sikrer vern av dyrkamarka. - Det går flyttlei for rein gjennom området. Deler av området ligger innenfor høst-, vinter- og høstvinterbeite for rein. Vurderes likevel ikke å komme i konflikt med reindrifta. - Det er ikke dokumentert noen form for skredfare innenfor området. - Deler av området er angitt med høy aktsomhet i forhold til radon. 0-alternativet: Området vil bli liggende som LNFR-område, og vil kunne nyttes og utvikles som landbruksområde. Utbygging vil kun kunne skje når det er knyttet opp mot stedbunden næring. Området vil i stor grad bli bevart som i dag, men det vil bli vanskeligere å få til noen større utvikling i området. 142

143 Utbyggingsalternativet: Ved en omdisponering til LNFR- spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse vil man kunne utvikle grenda mer fleksibelt i fremtiden. Dette kan skape gode ringvirkninger både i forhold til bosetting i Røyrvik kommune, men også alternativ næringsutvikling knyttet til eksisterende bruk. Dyrkamarka, kulturminne, kulturmiljøet og naturverdiene innenfor området er sikret gjennom det nye forslaget til bestemmelser, så konsekvensene vurderes som mer positive enn negative. ROS-analyse spredt bebyggelse Stallvika: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon En utbygging vil kunne føre til en svært begrenset trafikkøkning, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykkker. Utbygging i nærhet til vann gir en mulighet for drukningsulykker. DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som liten. fare, må hensynstas i planleggingen, spesielt med intern håndtering av overflatevann. 143

144 OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. Ingen registreringer innenfor eller i RAS Jordskred/ ras nærheten av området. Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Med sin nærhet til Tunnsjøen er det en fare. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK

145 Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye boliger og fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle byggeområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede. Faregraden er satt til middels risiko ved langvarig strømbrudd da området også inneholder boliger. For å få ned risikoen er et 145

146 alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko. Ekstrem nedbør: Med de prognoser som er angitt for fremtidig ekstrem nedbør er dette et viktig tema. Faregraden er satt til middels risiko. Av avbøtende tiltak er det lokal håndtering av overvannet som er vesentlig. Dette må hensynstas ved prosjektering. Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK

147 Konklusjon LNFR spredt bebyggelse Stallvika: Rådmannen mener man med mulighet for spredt bebyggelse i grendene vil kunne skap større utvikling i kommunen på sikt. Forslaget til bestemmelser sikrer at forholdet til dyrkamark, naturmangfold, kulturminner og samfunnssikkerhet blir ivaretatt. Rådmannen anbefaler at området legges inn som LNFR-område for spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsbebyggelse. 147

148 d. Vannkraft I vedtatt planprogram er vannkraft et av de prioriterte plantemaene. Tanken er få mer forutsigbarhet for hvilke vassdrag Røyrvik kommune ser for seg at skal kunne bygges ut. Etter nærmere undersøkelser har det vist seg at vassdragene ikke kan legges inn med noen form for rettslig virkning i selve plankartet. Temaet vannkraft derfor ment som en retningslinje for Røyrvik kommunes holdning i denne type saker. Gjennom spørreundersøkelsen og folkemøtet kom det inn følgende forslag til områder hvor vannkraft er av interesse. Dette er: - Orelva - Vallervatnet - Renselelva - Rørvasselva Rådmannen har i det nedenstående vurdert de fire innspillene: Orelva: Elva er lokalisert ved Joma og strekker seg fra Orvatnet til Hudningsvatnet. Kartutsnittet viser lokaliseringen av Orelva med rød strek. Gjennom søk i tilgjengelige data i GiNT er det registrert følgende: - MIS-figur i nedre del av elva i form av bekkekløft høgstaudeskog, ID Mulig leveområde for jaktfalk og kongeørn. - Vernskog mot fjell. - Beiteområde for rein. - Deler av strekningen regulert til industri gjennom reguleringsplan for Joma industriområde. Rådmannen ser en utbygging av elva vil kunne komme i konflikt med den registrerte bekkekløften med høgstaude skog. Området ligger imidlertid så tett opp til det regulerte industriområdet, så rådmannen vurderer dette området verdi som relativt liten. En eventuell utbygging vil måtte avklares 148

149 med reindrifta. Rådmannen er i utgangspunktet positiv til en regulering av Orelva, og det angis en positiv holdning i temakartet. Vallervatnet øst og vest/vallervasselva: Vassdraget er lokalisert øst for Hudningsvatnet og strekker seg helt til riksgrensen til Sverige. Kartutsnittet viser vassdraget med rød strek. Gjennom søk i tilgjengelige data i GiNT er det registrert følgende: - Inngår i verneplan for Renselelva som er et varig verna vassdrag. - En liten del av vassdraget grenser mot en utvalgt naturtype i form av slåtte- /beitemyr benvent som Loddomyra Hiterberget. - Det er registrert en MIS-figur ved vassdraget i form av rik bakkevegetasjon høgstaudeskog. - Mulig leveområde for dobbeltbekkasin, jaktfalk og kongeørn. - Vernskog mot fjell. - Beiteområde og flyttlei for rein. I utgangspunktet er rådmannen negativ til en utbygging av vassdraget med bakgrunn i verneplan for Renselelva. Rådmannen ser imidlertid på muligheten for utvikling av kalkuttak knyttet til kalkforekomstene i området, og har som det fremkommer i det nedenstående foreslått inntatt disse områdene som område for råstoffutvinning. Dersom denne omdisponeringen blir vedtatt vurderer rådmannen at det vil kunne foretas en kraftutbygging i dette vassdraget. Vassdraget er derfor lagt inn med positiv holdning i temakartet for vannkraft. Dersom området for råstoffutvinning ikke blir vedtatt endrer rådmannen også holdning til regulering av vassdraget og vil da ha negativ holdning. Renselelva Gjennom søk i tilgjengelige data i GiNT er det registrert følgende: - Inngår i verneplan for Renselelva som er et varig verna vassdrag. - Foreslått vernet «Renselelva naturreservat» ID VP , skogvern. - Det er registert arter av særlig stor forvaltningsinteresse i form av svarttopp og rynkevier innenfor området. 149

150 - Det er registret arter av stor forvaltningsinteresse i form av rødskivesopp og svartblå rødsporesopp innenfor området. - Det er registrert flere viktige og utvalgte naturtyper i form av bjørkeskog med høgstauder og slåttemyr i området. - Det er flere MIS-figurer i området. - Mulig leveområde for jaktfalk og kongeørn. - Vernskog mot fjell. - Beiteområde og trekklei for rein. I utgangspunktet er rådmannen negativ til en utbygging av vassdraget med bakgrunn i verneplan for Renselelva. Rådmannen ser imidlertid på muligheten for utvikling av kalkuttak knyttet til kalkforekomstene i området, og har som det fremkommer i det nedenstående foreslått inntatt disse områdene som område for råstoffutvinning. Dersom denne omdisponeringen blir vedtatt vurderer rådmannen at det vil kunne foretas en kraftutbygging i dette vassdraget. Vassdraget er derfor lagt inn med positiv holdning i temakartet for vannkraft. Dersom området for råstoffutvinning ikke blir vedtatt endrer rådmannen også holdning til regulering av vassdraget og vil da ha negativ holdning. Rørvasselva: Rørvasselva er lokalisert mellom Rørvatnet og Tunnsjøen. Rørelva ligger innenfor rød strek i kartutsnittet. Gjennom søk i tilgjengelige data i GiNT er det registrert følgende: - Mulig leveområde for jerv. - Vernskog mot fjell. - Beiteområde for rein. Det er ikke registrert noen større naturverdier i området, og rådmannen er positiv til en eventuell regulering av elva. Må avklares med reindrifta i eventuell videre prosess. Legges inn i temakartet med positiv holdning. 150

151 e. Kulturminneplan og forholdet til arealdelen I forhold til kulturminner, jobber Røyrvik kommune parallelt med kommuneplanens arealdel og med en egen kommunedelplan for kulturminner. Planmyndigheten anser forhold til kulturminner som vel i varetatt gjennom denne kommunedelplanen, og kulturminner er derfor ikke hovedtema i kommuneplanens arealdel. Det imidlertid tatt inn en egne bestemmelser og retningslinjer i arealdelen. Kulturminnelovens bestemmelser er presisert og dersom det oppdages gjenstander, konstruksjoner eller andre funn som kan være et automatisk fredet kulturminne i forbindelse med gravearbeid eller andre typer tiltak, skal arbeidet stanses umiddelbart og kulturminnemyndighetene kontaktes jf. Kulturminnelovens 8, 2. ledd. f. Næringsområder 5 tomter/eiendommer i området ved bensinstasjonen ligger i dag inne som byggeområde for boligbebyggelse. Bruken er varierende fra rene boliger til bensinstasjon. Med sin sentrale plassering foreslår rådmannen at området omdisponeres til næringsformål fremtidig og nåværende. Dagens bruk vil kunne opprettholdes også i fremtiden, men man her med endringen mulighet til å få til en transformasjon på sikt. Kartutsnittet viser de 5 tomtene som foreslås omdisponert fra bolig til næringsbebyggelse i Røyrvik sentrum. Området helt sør i reguleringsplan for Røyrvik sentrum er også foreslått omdisponert fra kontor til kombinert bebyggelse forretnings-/næringsbebyggelse, samt parkering til forretnings- /næringsbebyggelse Endringene foreslås med bakgrunn i et ønske om flere tilgjengelige næringsområder i sentrum. Endringen medfører få konsekvenser og det er derfor ikke gjennomført konsekvensutredning eller ROS-analyse. 151

152 Kartutsnittet viser området som foreslås omdisponert til forretning-/næringsbebyggelse. Sør for Røyrvik sentrum ligger det i dag inne to fremtidige næringsområder. Disse videreføres i planforslaget, men det er foreslått en mindre justering av næringsområdet som ligger lengst nord. Det nordre området utgjør ca. 18 daa og søndre område ca. 10,5 daa. Justeringen er gjennomført basert på topografiske forhold. Utvidelsen er så liten at det ikke gjennomført noen konsekvensutredning eller ROS-analyse. Kartutsnittet viser de to næringsområdene sør for Røyrvik sentrum i eksisterende kommuneplan. 152

153 Kartutsnittet viser det nordre området slik det er justert i planforslaget. Ved småbåthavna i sentrum er det også lagt inn et næringsområde i dagens friluftsområde. Dette i tråd med innspill fra næringslivet i Røyrvik. Området som foreslås omdisponert fra friluftsområde til næring marker med lilla innenfor «rød strek». I tillegg til disse rene næringsområdene er mange av grendene lagt inn som LNFR-område med spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse. Rådmannen mener planforslaget slik det foreligger har tilstrekkelig med næringsareal i Røyrvik sentrum samt i grendene i tiden som kommer. Det har også innkommet ønske om område for utleiehytter og næringsvirksomhet ved Orvatnet i Børgefjell nasjonalpark. Området er tenkt nyttet som en innfallsport til Børgefjell fra Hudningsdalen. Rådmannen har vurdert innspillet, men funnet at å ikke ta det videre i arealdelen. Bakgrunnen for 153

154 dette er det foreligger et meget strengt vern i nasjonalparken, og rådmannen ønsker at dette vernet opprettholdes. Dersom man ønsker denne type virksomhet anbefales det at man tar saken først via nasjonalparkstyret. Dersom man får aksept for planene i nasjonalparkstyret kan de tas videre til Røyrvik kommune som eventuelt behandler saken som en dispensasjonssak. Konsekvensutredning omdisponering boligtomter til næring: Omdisponeringen medfører endret bruk for følgende bolig eiendommer: - gnr./bnr. 71/17 hjemmelshaver: Odd Magne Mikkelsen Arve Martin Mikkelsen Inger H. Mikkelsen Ytterøy Bjørn Arvid Mikkelsen - gnr./bnr. 71/27 hjemmelshaver : Gudrun Larsen Bustadmo - gnr./bnr. 71/143 hjemmelshaver: Arve Martin Mikkelsen - gnr./bnr. 71/144 hjemmelshaver: Odd Magne Mikkelsen - gnr./bnr. 71/159 hjemmelshaver: Odd Magne Mikkelsen - gnr./bnr. 71/225 hjemmelshaver: Røyrvik Auto AS Kartutsnittet viser området som foreslås omdisponert fra boligområde til næringsbebyggelse. 154

155 Området sett fra fv. 346 og vestover. Bolighus til høyre og næringsbygg til venstre. Området sett fra fv. 346 og sørover. Næringsbygget i midten av bildet. O-alternativet: Om en endring ikke gjennomføres kan dette sentrumsområdet videreutvikles som et boligområde. En videreutvikling av området ved Børgefjell auto/visit Børgefjell m.m vil være i strid med gjeldende reguleringsplan og krever dispensasjonssøknad. Omdisponeringsalternativet: En omdisponering til næringsbebyggelse vil medføre at Røyrvik auto og Visit Børgefjell kan utvikle sin drift i tråd med gjeldende plan. På sikt vil man også kunne se for seg en transformasjon av eksisterende bolig bebyggelse til næringsformål. Dette vil være et godt egnet areal til næringsformål med sin beliggenhet midt i Røyrvik sentrum. Boligbebyggelsen vil kunne bestå som i dag, men større ombygginger/utbygging til boligformål vil være i strid med plan og kreve søknad om dispensasjon. Konklusjon: Rådmannen mener området er godt egnet for videre utvikling som næringsområde med sin sentrale beliggenhet i Røyrvik sentrum, og foreslås derfor at områdene legges inn som eksisterende og fremtidig næringsbebyggelse. 155

156 Konsekvensutredning friluftsområde til næring ved småbåthavna: Området utgjør ca. 19 daa og omfatter deler eiendommen 71/1 tilhørende Leif Jarl Rørvik. Deler av området ligger i flomutsatt område, og er i grunnkartet avmerket som vann. Det er derfor lagt inn hensynssone flomfare i kartet, og området vil måtte fylles opp til høyeste regulerte vannstand + 1 meter før området kan bebygges, jf. forslag til bestemmelser pkt. 18. Det foreslåtte næringsområdet avmerket med rød strek i flybildet. Området ligger midt i Røyrvik sentrum grensende til sterkt regulerte Limingen. Det er gjennom søk i tilgjengelige data ikke funnet noen større verdier med unntak av: - Området registrert som vernskog mot fjell, men dette har ingen funksjon innenfor området. - Området er registrert som mulig leveområde for Hubro, men dette er en feilregistrering for Røyrvik sentrum. 0-alternativet: Området vil bli liggende brakk, og vil kunne nyttes som friluftsområde mot sjø. Ikke et innbydende område i dag og vil måtte ryddes opp. Utbyggingsalternativet: Området vil kunne nyttes til næringsutvikling. Ligger helt i strandsonen og vil kunne by på attraktive tomter midt i Røyrvik sentrum. En tilknytning opp mot turistvirksomhet og småbåthavna er ønskelig. Medfører ikke omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark, og ingen kjente naturverdier vil gå tapt. Deler av området vil måtte fylles opp før det kan bygges ut. ROS-analyse friluftsområde til næring ved småbåthavna: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Vedl 156

157 Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) En utbygging vil føre til en begrenset trafikkøkning, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykker. Utbygging i nærhet til vann gir en mulighet for drukningsulykker. DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Brudd på strømforsyning Det vil alltid være en fare for kortvarige SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 strømbrudd. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede, men vurderes som liten. fare, må hensynstas i planleggingen, spesielt med intern håndtering av overflatevann. Nærheten til Limingen gjør deler av området flomutsatt OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. Ingen registreringer innenfor eller i nærheten av området. 157

158 Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Med sin nærhet til Limingen er det en fare. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK

159 Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye boliger og fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle byggeområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede. Faregraden er satt til liten risiko ved langvarig strømbrudd da området ikke inneholder boliger. 159

160 Ekstrem nedbør: Med de prognoser som er angitt for fremtidig ekstrem nedbør er dette et viktig tema. Faregraden er satt til middels risiko. Av avbøtende tiltak er det lokal håndtering av overvannet som er vesentlig. Dette må hensynstas ved prosjektering. Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. Flom: Deler av området ligger innenfor henynssone flomfare. Det er lagt inn avbøtende tiltak gjennom at det er stilt krav om at bygging ikke kan finne sted før området er hevet til kotehøyde for høyeste regulerte vannstand + 1 meter. 160

161 Konklusjon friluftsområde til næring småbåthavna: Rådmannen mener dette er et område med stort potensiale med sin beliggenhet i Røyrvik sentrum. Området fremstår i dag som et brakkområde, og en utvikling til næringsformål vil gi et stort løft. En slik utvikling vil ikke komme i konflikt med kjente naturverdier. Rådmannen anbefaler derfor at området legges inn som fremtidig næringsområde. 161

162 g. Råstoffutvinning Alle regulerte områder for råstoffutvinning blir videreført i arealdelen. Dette gjelder: - Knulen steintak, planid Trollvika steinuttak, planid Tersel Hudningsdal planid (kalksteinbrudd) - Joma industriområde, planid Det finnes flere uregulerte områder for råstoffutvinning. Noen av disse er videreført i arealdelen. Dette er: - Utvidelse av område for kalkutvinning ved Joma/Hudningsdalen - 3 grustak mellom Hudningsvatnet og Orvatnet - Et grustak i regulert område ved Hudningsvatnet - 3 grustak ved Vallervatnet - Et grus ved Litlbotn i Hudningsdalen - To steinbrudd beliggende nord for Bjørkvatnet - Et grustak i Stallvika, begge sider av fylkesvegen. - Eksiterende grustak sør for Bjørkvasselva rett vest for Gjersvikbukta - Foreslått nytt grustak nord for Bjørkvasselva rett vest for Gjersvikbukta Kalkbruddet ved Hudningsvatnet i plan er også foreslått utvidet østover. Eventuelt uteglemte eksisterende områder for råstoffutvinning vil bli lagt inn i løpet av høringsperioden. 162

163 Konsekvensutredning råstoffutvinning kalk Hudningsvatnet/Joma: Det er store kalkforekomster i området og det er disse som er tenkt utnyttet. Området utgjør ca. 182 daa og berører følgende eiendommer: Gnr./Bnr. Hjemmelshaver: 73/2 Per Arne Ornæs 73/5 Jon Ingebrigt Ornæs Knut Arnt Bertil Ornæs Per Anders Ornæs 73/31 Sven Tommy Lindman Fremtidig område for råstoffutvinning langs Renselelva øst i Hudningsdalen. Gjennom søk i tilgjengelige data i GiNT er det registrert følgende: - Ligger innenfor delvis innenfor område avsatt i verneplan for Renselelva som er et varig verna vassdrag. - Viktig naturtype i form av bjørkeskog med høgstauder, ID BN , Renselelva nord. - Det er registrert en MIS-figur i form av rik bakkevegetasjon høgstaudeskog innenfor området, ID Mulig leveområde for jaktfalk og kongeørn. - Vernskog mot fjell. 163

164 O-alternativet: Med en opprettholdelse av området som LNFR-område vil naturområder med kalkrik grunn bli bevart. Dette vil være positivt for friluftsinteressene i området. Omdisponeringsaltnativet: Med en omdisponering vil nedre del av Renselelva bli berørt. En satsing på kalkgruver vil kunne ses i sammenheng med gjenopptakelse av drifta i Joma gruver, og det vil kunne bli gode synergi-effekter av disse to gruvene så tett opptil hverandre. Gruvedrift i Joma vil bety nye arbeidsplasser og økt tilflytting til i Røyrvik kommune. Dette vil være viktig både lokalt, men også i regional sammenheng. ROS-analyse råstoffutvinning kalt Hudningsvatnet - Vallervatnet: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) Gruvedrift vil medføre økt tungtransport og trafikk gjennom hele kommunen. BÅU Båtulykke (passasjerskip) DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) SSV Smittsom sykdom - vann (eks. legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank Gruvedrift vil kunne medføre forurensing til Renselelva. TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Dette må hensynstas i planleggingen slik at strømbrudd medfører fare for forurensing, arbeidere m.m. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede og må på lik linje med kortvarig strømbrudd hensynstas i planlegging. 164

165 NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til middels risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom TEK17 og direktoratet for mineralforvaltnings (DirMin) bestemmelser for råstoffutvinning. Forurensing: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for forurensing fra gruvedrifta til Renselelva. Faregraden er satt til middels risiko. Dette vil måtte utredes grundig i arbeidet med 165

166 reguleringsplan og en fremtidig konsekvensutredning, og avbøtende tiltak må på plass. DirMin vil også ha dette som et tema når de eventuelt skal behandle saken. Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede. Faregraden er satt til middels risiko ved kortvarig brudd. Avbøtende tiltak vil måtte komme på plass både i forhold til arbeidernes sikkerhet, men også forurensningsfaren. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede. Faregraden er satt til middels risiko. Her gjelder de samme forhold som ved kortvarig strømbrudd. 166

167 Konklusjon råstoffutvinning kalk Hudningsvatnet/Joma: Med planene som foreligger for gjenopptakelse av drifta i Joma gruver ser rådmannen det som svært ønskelig med en utvidelse av råstoffutvinningen inn i områdene med mye kalk. Dette vil gå delvis på bekostning av nedre del av det verna vassdraget, men rådmannen ser samfunnsnytten som langt større enn ulempene. Rådmannen anbefaler derfor at området legges inn som fremtidig område for råstoffutvinning. Det vil bli krav om reguleringsplan og omfattende konsekvensutredning før gruvedrifta kan startes opp. Konsekvensutredning utvidelse steinbrudd Bjørkvatnet: Omfatter utvidelse av to eksisterende steinbrudd langs fv. 773 ved Bjørkvatnet. Området utgjør ca. 154 daa, og av dette utgjør utvidelsen ca. 110 daa. Omdisponeringen berører følgende eiendommer: De to steinbruddene avmerket med lilla farge i kartet. Gjennom søk tilgjengelige data har man funnet følgende verdier innenfor områdene: - Vestre steinbrudd ligger innenfor regionalt viktig friluftsområde. - Vernskog mot fjell - Flyttlei og beiteområde for rein O-alternativet: Med dette alternativet vil området forbli som i dag. Regionalt viktige friluftsinteresser vil bli skånet. Omdisponeringsalternativet: En omdisponering vil berøre svært få kjente naturverdier. Friluftsinteresser vil til en viss grad bli berørt ved et større sår i landskapet, samt støy i driftsperioder. Nærheten til fv. 773 gjør at støy og brudd i landskapsbildet allerede er til stede. Da området i tillegg allerede er tatt i bruk til steinbrudd vurderes konsekvensene som relativt små. Det må knyttes egne bestemmelser til drift av steinbruddet og krav til stengning ved eventuell flytting av rein gjennom området. 167

168 ROS-analyse steinbrudd Bjørkvatnet: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) BRO Brann i omgivelser Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Steinbruddet vil medføre en marginal økning i tungtransporten i området. Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank Steinbrudd vil kunne medføre forurensing til omkringliggende naturmiljø. TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde FDL Forurensing av ledni.nett for drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 168

169 Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker som følge av tiltaket. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak i dette området, men kryssløsninger vil måtte inntas i fremtidig reguleringsplan(er). Forurensing: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for forurensing fra steinbruddene til omgivelsene. Faregraden er satt til liten risiko. Vil måtte utredes nærmere i arbeidet med reguleringsplan og eventuell konsekvensutredning. Konklusjon steinbrudd Bjørkvatnet: Områdene er allerede tatt i bruk som steinbrudd. Det ligger skjermet fra bebyggelse, men samtidig sentralt i forhold til fv. 773 og Gjersvika, Børgefjellsenteret og Røyrvik sentrum. Rådmannen ser behov for steinreserver og foreslår begge steinbruddene inntatt som fremtidig område for råstoffutvinning. Det vil bli krav om reguleringsplan og omfattende konsekvensutredning før steinbruddet kan utvides. 169

170 Konsekvensutredning utvidelse grustak Stallvika: Omfatter utvidelse av to eksisterende grustak hver sin side av fv. 764 i Stallvika. Området utgjør ca. 56 daa og berører følgende eiendommer: Gnr./bnr. Hjemmelshaver 66/15 Harald Skjelbred og Maj-Lis Dalby 66/46 Elin Jansson Fiskum 66/44 Etterkommere av Sverre og Lillian Staldvik Kartutsnittet viser de to grustakene rett nord for Stallvika. Gjennom søk tilgjengelige data har man funnet følgende verdier innenfor områdene: - Mulig leveområde for hubro og jaktfalk. - Vernskog mot fjell. - Vestre del innenfor beiteområde for rein. O-alternativet: Området vil bli liggende som i dag. Det er svært få grustak i området og behov for masser vil måtte løses gjennom transport over lange avstander. Utvidelsesalternativet: En utvidelse av grustaket vil få marginale konsekvenser for naturmiljøet med sin nærhet helt inntil fv Samfunnsnytten og miljøgevinsten vil være stor ved at man får tilgang til grusmasser i denne del av kommunen og ikke trenger transport over lange avstander. 170

171 ROS-analyse grustak Stallvika: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) BRO Brann i omgivelser Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Grustaket vil medføre en marginal økning i tungtransporten i området. Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank Drift av grustak vil kunne medføre forurensing til omkringliggende naturmiljø. TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde FDL Forurensing av ledni.nett for drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 171

172 Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker som følge av tiltaket. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak i dette området, men kryssløsninger vil måtte inntas i fremtidig reguleringsplan(er). Forurensing: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for forurensing fra grustakene til omgivelsene. Faregraden er satt til liten risiko. Vil måtte utredes nærmere i arbeidet med reguleringsplan og eventuell konsekvensutredning. Konklusjon utvidelse av grustak Stallvika: Områdene er allerede tatt i bruk som grustak. Det ligger skjermet fra eksisterende bebyggelse, men samtidig sentralt i forhold til fv. 764 og Stallvika. Rådmannen ser behov for grusreserver og foreslår begge grustakene inntatt som fremtidig område for råstoffutvinning. Det vil bli krav om reguleringsplan og omfattende konsekvensutredning før grustakene kan utvides. 172

173 Konsekvensutredning 3 grustak Hudningsvatnet/Orvatnet: Omfatter 3 mindre grustak langs vegen fra Grong gruber opp mot Orvatnet i Hudningsdalen. Området er avsatt til sone 3 mindre streng holdning i kommuneplanens arealdel. Området utgjør samlet ca. 6 daa. og berører følgende eiendom: Gnr./bnr. Hjemmelshaver 73/9 Anders Selliås Kartutsnittet viser de tre grustakene mellom Hudningsvatnet og Orvatnet. Gjennom søk tilgjengelige data har man funnet følgende verdier innenfor områdene: - Ingen større kjente naturverdier. - Mulig leveområde for kongeørn og jaktfalk. - Vernskog mot fjell. - Skog av impediment, lav og middels bonitet - Området ligger innenfor vår- og høstbeite for rein. O-alternativet: Området vil bli liggende som i dag. Det er få grustak i området og behov for masser vil måtte løses gjennom transport over lange avstander. Utvidelsesalternativet: En utvidelse av grustaket vil få marginale konsekvenser for naturmiljøet med sin nærhet til Grong Gruber. Samfunnsnytten og miljøgevinsten vil være stor ved at man får tilgang til grusmasser i denne del av kommunen og ikke trenger transport over lange avstander. 173

174 ROS-analyse 3 grustak Hudningsvatnet/Orvatnet: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) SSV Smittsom sykdom - vann (eks. legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) BRO Brann i omgivelser Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank Drift av grustak vil kunne medføre forurensing til omkringliggende naturmiljø. TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde FDL Forurensing av ledni.nett for drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 174

175 Forurensing: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for forurensing fra grustakene til omgivelsene. Faregraden er satt til liten risiko. Vil måtte utredes nærmere i arbeidet med reguleringsplan og eventuell konsekvensutredning. Konklusjon 3 grustak Hudningsvatnet/Orvatnet: De tre grustakene ligger i umiddelbar nærhet av etablert vei. Det er ingen større kjente natur- eller miljøverdier i området. Rådmannen anbefaler at de tre grustakene legges inn i kommuneplanens arealdel. Det vil bli krav om reguleringsplan og omfattende konsekvensutredning før grustakene kan tas i bruk. 175

176 Konsekvensutredning 3 grustak Vallervatnet: Omfatter tre grustak på begge sider av fv ved Vallervatnet innerst i Hudningsdalen. Området er avsatt til sone 3 mindre streng holdning i kommuneplanens arealdel. Området utgjør samlet ca. 38 daa og berører følgende eiendommer: Gnr./bnr. Hjemmelshaver 73/3 Morten Wallervand 73/21 Morten Wallervand 73/25 Morten Wallervand Kartutsnittet viser de tre grustakene ved Vallervatnet. Gjennom søk tilgjengelige data har man funnet følgende verdier innenfor områdene: - Området ligger innenfor verneplan for Renselelva vassdraget. - Mellom fv og det nordre grustaket er dokumentert viktig naturtype i form av slåtte- og beitemyr. Verdien er satt til lokalt viktig og er også en utvalgt naturtype. Dette området må hensynstas ved en eventuell anleggelse av veg til grustaket. - Et stort område nord for fv er avmerket som viktig naturtype i form av bjørkeskog med høgstauder. Verdien er satt til lokalt viktig. - Mulig leveområde for jaktfalk og kongeørn. - Vernskog mot fjell. 176

177 - Grustakene ligger innenfor eller grenser opp mot vår-, høst- og høstvinterbeite for rein. Det går ei flyttlei for rein sør for de søndre grustakene. O-alternativet: Området vil bli liggende som i dag. Det er per i dag svært få grustak i området og behov for masser vil måtte løses gjennom transport over lange avstander. Utvidelsesalternativet: De to grustakene øst og nordøst for fv vil få innvirkning på en viktig naturtype. Adkomst til det nordre grustaket vil medføre større terrenginngrep i en avstand på i overkant av 500 meter. Med sin nærhet til eksisterende grend vurderes grustakene å ha liten innvirkning på reindrifta. Samfunnsnytten og miljøgevinsten vil være stor ved at man får tilgang til grusmasser i denne del av kommunen og ikke trenger transport over lange avstander. ROS-analyse 3 grustak Vallervatnet: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) SSV Smittsom sykdom - vann (eks. legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) BRO Brann i omgivelser Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank Drift av grustak vil kunne medføre forurensing til omkringliggende naturmiljø. TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde FDL Forurensing av ledni.nett for drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier 177

178 OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Forurensing: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for forurensing fra grustakene til omgivelsene. Faregraden er satt til liten risiko. Vil måtte utredes nærmere i arbeidet med reguleringsplan og eventuell konsekvensutredning. Konklusjon 3 grustak Vallervatnet: Grunneier mener områdene er god egnet for uttak av grusmasser. Etablering av de tre grustakene vil medføre mindre negative konsekvenser for naturmiljøet øst for fv. 7024, men rådmannen vurderer de samfunnsmessige fordelene ved en etablering som større enn ulempene. Områdene foreslås derfor inntatt som fremtidige grustak i kommuneplanens arealdel. Det vil bli krav om reguleringsplan og omfattende konsekvensutredning før grustakene kan tas i bruk. 178

179 Konsekvensutredning grustak Litlbotn i Hudningsdalen: Omfatter nytt grustak nord for fv ved Litlbotn i Hudningsdalen. Området er avsatt til sone 14 lite streng holdning i kommuneplanens arealdel. Området utgjør ca. 9 daa og berører følgende eiendom: Gnr./bnr. Hjemmelshaver 73/13 Aksel Ole Selliås Kartutsnittet viser det foreslåtte grustaket ved Litlbotn i Hudningsdalen. Gjennom søk tilgjengelige data har man funnet følgende verdier innenfor områdene: - Det er observert arter av særlig stor forvaltningsinteresser i Litlbotntjønna vest for området. Dette er dvergmåke, brushane og gråsisik. Av stor forvaltningsinteresse er det observert fiskemåke og taksvale samme plass. - Litlbotntjønna vest for området er registrert som kroksjø som er en viktig naturtype. - Skog av middels bonitet. - Mulig leveområde for brushane og hubro. - Vernskog mot fjell. - Ligger innenfor vårbeite for rein. O-alternativet: Området vil bli liggende som i dag. Det er per i dag svært få grustak i området og behov for masser vil måtte løses gjennom transport over lange avstander. Utvidelsesalternativet: En utvidelse av grustaket vil få marginale konsekvenser for naturmiljøet med sin nærhet helt inntil fv Samfunnsnytten og miljøgevinsten vil være stor ved at man får tilgang til grusmasser i denne del av kommunen og ikke trenger transport over lange avstander. Vil kunne påvirke kroksjøen vest for området. 179

180 ROS-analyse grustak Litlbotn i Hudningsdalen: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Vedl Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) SSV Smittsom sykdom - vann (eks. legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) BRO Brann i omgivelser Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank Drift av grustak vil kunne medføre forurensing til omkringliggende naturmiljø. TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde FDL Forurensing av ledni.nett for drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader RAS Jordskred/ ras Tele til terror 180

181 IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Forurensing: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for forurensing fra grustakene til omgivelsene. Faregraden er satt til liten risiko. Vil måtte utredes nærmere i arbeidet med reguleringsplan og eventuell konsekvensutredning. Konklusjon grustak Litlbotn i Hudningsdalen: Området er sentralt plassert langs fv ved Litlbotn i Hudningsdalen. Av negative konsekvenser er det nærheten til Litlbotntjønna som er det mest vesentlige. Rådmannen er i tvil om egnetheten til området, men legger det likevel inn i arealdelen. Det forutsettes at det utarbeides både reguleringsplan og omfattende konsekvensutredning før grustaket kan tas i bruk. 181

182 Konsekvensutredning utvidelse grustak sør for Bjørkvasselva og nytt grustak nord for Bjørkvasselva: Omfatter utvidelse av et grustak sør for Bjørkvasselva og etablering av et nytt grustak nord for Bjørkvasselva i et område sørvest for Gjersvika. Området er avsatt som sone 1 meget streng holdning i kommuneplanens arealdel. Området utgjør ca. 91 daa og berører følgende eiendom: Gnr./bnr. Hjemmelshaver 70/18 Hallgeir Pedersen Kartutsnittet viser de to grustakene sørvest for Gjersvika. Gjennom søk tilgjengelige data har man funnet følgende verdier innenfor områdene: - Mulig leveområde for brushane og dobbeltbekkasin. - Vernskog mot fjell. - Skog av middels bonitet på nordre del. - Grenser opp til beiteområde for rein. O-alternativet: Området vil bli liggende som i dag. Det er svært få grustak i området og behov for masser vil måtte løses gjennom transport over lange avstander. Utvidelsesalternativet: En utvidelse av grustaket, samt nytt grustak vil få marginale konsekvenser for naturmiljøet. Ingen større kjente naturverdier. Samfunnsnytten og miljøgevinsten vil være stor ved at man får tilgang til grusmasser i denne del av kommunen og ikke trenger transport over lange avstander. 182

183 ROS-analyse utvidelse grustak sør for Bjørkvasselva og nytt grustak nord for Bjørkvasselva: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Vedl Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) SSV Smittsom sykdom - vann (eks. legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) BRO Brann i omgivelser Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank Drift av grustak vil kunne medføre forurensing til omkringliggende naturmiljø. TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde FDL Forurensing av ledni.nett for drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader RAS Jordskred/ ras Tele til terror 183

184 IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Forurensing: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for forurensing fra grustakene til omgivelsene. Faregraden er satt til liten risiko. Vil måtte utredes nærmere i arbeidet med reguleringsplan og eventuell konsekvensutredning. Konklusjon utvidelse grustak sør for Bjørkvasselva og nytt grustak nord for Bjørkvasselva:: Det ene området er allerede tatt i bruk som grustak. Det ligger skjermet fra eksisterende bebyggelse, men samtidig sentralt i forhold til fv. 773 og Gjersvika. Rådmannen ser behov for grusreserver og foreslår områdene inntatt som område for råstoffutvinning. Det vil bli krav om reguleringsplan og omfattende konsekvensutredning før grustakene kan utvides. h. Gang- og sykkelveger Det er arealdelen foreslått lagt inn ny gang- og sykkelveg langs fylkesveg 346 på strekningen fra Heggli sør for sentrum, gjennom sentrum og videre langs fylkesveg 773 frem til Børgefjellsenteret. i. Hensynssoner/faresoner Det er i plankartet i tillegg til rene arealformål også lagt inn følgende fare- og hensynssoner: Skred og steinsprang Høyspenningsanlegg Reindrift Flomfare Dette er soner hvor man må dokumentere tilstrekkelig sikkerhet mot angitte farer eller må utvise særskilt hensyn til reindrifta. Faresone høyspenningsanlegg er en ren byggeforbudssone hvor det 184

185 ikke tillates noen form for bygningsmessige tiltak. Skred og steinsprang er lagt inn etter NVEs kartgrunnlag. Hensynssone for reindrift er lagt inn et innspill fra Fylkesmannens reindriftsavdeling og her egne bestemmelser. j. Byggegrenser Det er i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel angitt generelle byggegrenser både mot vann og vassdrag, samt offentlige veier i kommunen. Arealer som ligger innenfor disse grensene anses som en byggeforbudssone, men man tillater ordinært utvendig og innvendig vedlikehold av bygninger som faller utenfor lovens krav i plan- og bygningslovens 31-2, er ikke søknadspliktige, og tillates uten krav til dispensasjonssøknad. For sjøene er det her tatt utgangspunkt i høyeste regulerte vannstand. k. Støy For temaet støy har man i kommuneplanens arealdel utarbeidet en egen bestemmelse som sier at det i forbindelse med behandling av reguleringsplan, eller søknad om rammetillatelse/tiltak, skal det utarbeides en støyvurdering. Kravene i den til enhver tid gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, på det nåværende tidspunkt T-1442/2012, skal legges til grunn for gjennomføring av planforslaget/tiltaket. l. Småbåthavner I Rørvikbukta er det lagt inn 3 områder for småbåthavner. En eksisterende og to nye områder. Kartutsnittet angir med rød strek de to nye småbåthavnene lengst sør og eksisterende småbåthavn i nord. Det er også foreslått et område for småbåthavn (bryggeanlegg) ved Renselvatnet, 3 områder i Gjersvikbukta, et område ved Geitbergvika i Limingen og et område ved Trollvika i Limingen. 185

186 Konsekvensutredning småbåthavn Heggli/sentrum sørøst: Området utgjør 65 daa og berører strandsonen mot eiendommene: Gnr./bnr. Hjemmelshaver 71/8 Svein Roger Nordbakk 71/77 Røyrvik kommune 71/232 Røyrvik kommune Kartutsnittet viser småbåthavna med rød strek rett sør for fotballbanen i sentrum. Området ligger i sørenden av Røyrvik sentrum grensende til sterkt regulerte Limingen. Det er gjennom søk i tilgjengelige data ikke funnet noen større verdier med unntak av: - Området registrert som vernskog mot fjell, men dette har ingen funksjon innenfor området. - Området er registrert som mulig leveområde for Hubro, men dette er en feilregistrering for Røyrvik sentrum. 0-alternativet: Området vil bli liggende urørt, og vil kunne nyttes som friluftsområde mot sjø. Utbyggingsalternativet: Området vil kunne nyttes som småbåthavn. Ettersom Limingen er sterkt regulert er det vanskelig å få til permanente båtplasser langs Limingen. Med større regulerte fellesområder vil man kunne legge bedre til rette for båteierne i fremtiden. Dette vil også gjøre boligog fritidsboligene som foreslås rett sør for småbåthavna mer attraktive. ROS-analyse småbåthavn Heggli/sentrum sørøst: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. 186

187 Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) BRO Brann i omgivelser Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Økt tilrettelegging for båtbrukere vil kunne medføre økt båtbruk/flere båter og dermed også båtulykker/drukningsulykker. Økt tilrettelegging for båtbrukere vil kunne medføre økt båtbruk/flere båter og dermed også båtulykker/drukningsulykker. Utslipp vil kunne forekomme i ei småbåthavn. Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde FDL Forurensing av ledni.nett for drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader Alltid en viss fare for vindskader også på VS Vindskader RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 bryggeanlegg. Ingen registreringer innenfor eller i nærheten av området. 187

188 Båtulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til båtulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Økt båtbruk vil øke faren for drukningsulykker. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Forurenset badevann: Med et visst antall båter i ei småbåthavn er det alltid en viss fare for utslipp. Dette vil kunne påvirke badevannet helt lokalt. Faregraden satt til liten risiko. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak. 188

189 Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til liten risiko. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak. Konklusjon småbåthavn Heggli/sentrum sørøst: Rådmannen ser problemene for båteiere langs Limingen, og behovet for felles bryggeanlegg er stort. Da det ikke er noen kjente natur- eller kulturverdier i området foreslår rådmannen området inntatt som fremtidig småbåthavn. 189

190 Konsekvensutredning småbåthavn Zarinatagen: Området utgjør 16 daa og berører strandsonen mot eiendom gnr./bnr. 71/1 tilhørende Leif Jarl Rørvik. Kartutsnittet viser den foreslåtte småbåthavna rett nord for Zarinatangen med rød strek. Området ligger rett sørvest for Røyrvik sentrum grensende til sterkt regulerte Limingen. Det er gjennom søk i tilgjengelige data ikke funnet noen større verdier med unntak av: - Området registrert som vernskog mot fjell, men dette har ingen funksjon innenfor området. - Området er registrert som mulig leveområde for Hubro, men dette er en feilregistrering for Røyrvik sentrum. Området ligger også i nærhet til kulturminneområdet på Zarinatangen, men dette vurderes ikke å bli berørt av småbåthavna. 0-alternativet: Området vil bli liggende urørt, og vil kunne nyttes som friluftsområde mot sjø. Utbyggingsalternativet: Området vil kunne nyttes som småbåthavn. Ettersom Limingen er sterkt regulert er det vanskelig å få til permanente båtplasser langs Limingen. Med større regulerte fellesområder vil man kunne legge bedre til rette for båteierne i fremtiden. Dette vil også gjøre boligog fritidsboligene som foreslås rett sør for småbåthavna mer attraktive. Adkomst vil måtte skje via de foreslåtte områdene for bolig- og fritidsbebyggelse nord- og sør for området. Parkering må også settes av i disse områdene. ROS-analyse småbåthavn Zarinatangen: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Vedl 190

191 TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) BRO Brann i omgivelser Økt tilrettelegging for båtbrukere vil kunne medføre økt båtbruk/flere båter og dermed også båtulykker/drukningsulykker. Økt tilrettelegging for båtbrukere vil kunne medføre økt båtbruk/flere båter og dermed også båtulykker/drukningsulykker. Utslipp vil kunne forekomme i ei småbåthavn. Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde FDL Forurensing av ledni.nett for drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader Alltid en viss fare for vindskader også på VS Vindskader RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 bryggeanlegg. Ingen registreringer innenfor eller i nærheten av området. 191

192 Båtulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til båtulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Økt båtbruk vil øke faren for drukningsulykker. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Forurenset badevann: Med et visst antall båter i ei småbåthavn er det alltid en viss fare for utslipp. Dette vil kunne påvirke badevannet helt lokalt. Faregraden satt til liten risiko. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak. 192

193 Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til liten risiko. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak. Konklusjon småbåthavn Zarinatangen: Rådmannen ser problemene for båteiere langs Limingen, og behovet for felles bryggeanlegg er stort. Området grenser mot kulturområdet på Zarinatangen, men rådmannen kan ikke se at det vil bli berørt i negativ retning. Ingen kjente naturverdier vil bli berørt. Rådmannen foreslår området inntatt som fremtidig småbåthavn. 193

194 Konsekvensutredning småbåthavn Renselvatnet: Området utgjør 48 daa og berører strandsonen mot eiendommene: Gnr./Bnr. Hjemmelshaver: 73/37 Sven Tommy Lindman 73/38 Sven Tommy Lindmann Kartutsnittet viser den foreslåtte småbåthavna i sørenden av Renselvatnet med rød strek. Området ligger i sørenden av Renselvatnet nordøst i Hudningsdalen. Det er gjennom søk i tilgjengelige data funnet følgende: - Området grenser opp til foreslått verneområde for Renselelva naturreservat, ID VP Området ligger innenfor verna vassdrag Renselelva. - Området ligger rett ved områder for viktige naturtyper. I øst finner man Elgdalen, ID BN med naturtype «bjørkeskog med høgstauder», verdi viktig. I vest ligger Stormyrfjellet, ID BN med naturtype «kalkrike områder i fjellet», verdi viktig. - Det er registeret flere MIS-figurer øst for området. - Deler av området er registrert som mulig leveområde for fjellrev, jaktfalk og kongeørn. - Området ligger i område for vår-, sommer-, høst og høstvinterbeite for rein. Det går ei flyttlei for rein rett sør for området. Området ligger i sektorkart for reindrift i gjeldende kommuneplan inne som «lite streng holdningssone». - Det er lokalisert et oppsamlingsområde/beitehage for rein vest for området. 194

195 - Vernskog mot fjell inngår som en del av et stort område i Røyrvik kommune. Området har funksjon opp mot bebyggelsen ved Vallervatnet. 0-alternativet: Området vil bli liggende urørt, og vil kunne nyttes som friluftsområde mot sjø. Utbyggingsalternativet: Området vil kunne nyttes som småbåthavn. Dette må ses i sammenheng med den foreslåtte hytteutviklingen i området. Vil medføre inngrep i varig verna vassdrag. ROS-analyse småbåthavn Renselvatnet: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) BRO Brann i omgivelser Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Økt tilrettelegging for båtbrukere vil kunne medføre økt båtbruk/flere båter og dermed også båtulykker/drukningsulykker. Økt tilrettelegging for båtbrukere vil kunne medføre økt båtbruk/flere båter og dermed også båtulykker/drukningsulykker. Utslipp vil kunne forekomme i ei småbåthavn. Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde FDL Forurensing av ledni.nett for drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader 195

196 VS Vindskader RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Alltid en viss fare for vindskader også på bryggeanlegg. Båtulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til båtulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Økt båtbruk vil øke faren for drukningsulykker. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Forurenset badevann: Med et visst antall båter i ei småbåthavn er det alltid en viss fare for utslipp. Dette vil kunne påvirke badevannet helt lokalt. Faregraden satt til liten risiko. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak. 196

197 Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til liten risiko. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak. Konklusjon småbåthavn Renselvatnet: Dersom det vedtas en omdisponering til fritidsbebyggelse ved Renselvatnet vil det oppstå et behov for bryggeanlegg. Dette vil være å betrakte som et inngrep i varig verna vassdrag, men vil ikke påvirke vassdraget i vesentlig negativ retning. Et bryggeanlegg vil kunne bidra til å bygge opp om Renselvatnet som innfallsport til Børgefjell nasjonalpark. Rådmannen foreslår derfor området inntatt som fremtidig småbåthavn. 197

198 Konsekvensutredning 3 småbåthavner Gjersvikbukta: Området utgjør 38 daa og berører strandsonen mot eiendommene Gnr./Bnr./Fnr. Hjemmelshaver/fester: 70/8 Murillo Keli Rivera og Andreas Olsen 70/9 Dan Carlos Nyvik 70/18 Hallgeir Pedersen 70/19 Dan Carlos Nyvik 70/19/5 Dan Carlos Nyvik/Gjersvik Kraft AS 70/23 Rørvik kommune/dan Carlos Nyvik 70/24 Hallgeir Pedersen Kartutsnittet viser de 3 foreslåtte småbåthavnene i Gjersvikbukta rød strek. Området ligger i Gjersvikbukta sør for Gjersvika sentrum. Det er gjennom søk i tilgjengelige data ikke funnet noen større verdier med unntak av: - Det er observert sjøorre som er en art av særlig stor forvaltningsinteresse. - Av arter på rødlista er det observert sivspurv, gjøk, bergand og fiskemåke innenfor området. - Øst for det den østre småbåthavna er det registret en viktig naturtype i form av «evje, bukt, vik» - ID BN Området er registrert som mulig leveområde for brushane, dobbeltbekkasin og hubro. 0-alternativet: Området vil bli liggende urørt, og vil kunne nyttes som friluftsområde mot sjø. 198

199 Utbyggingsalternativet: Området vil kunne nyttes som småbåthavn. Med større regulerte fellesområder vil man kunne legge bedre til rette for båteierne i fremtiden. Dette vil kunne gjøre Gjersvika mer attraktiv som grend. Vil kunne påvirke dyrelivet i området i negativ retning. ROS-analyse 3 småbåthavner Gjersvikbukta: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) BRO Brann i omgivelser Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Økt tilrettelegging for båtbrukere vil kunne medføre økt båtbruk/flere båter og dermed også båtulykker/drukningsulykker. Økt tilrettelegging for båtbrukere vil kunne medføre økt båtbruk/flere båter og dermed også båtulykker/drukningsulykker. Utslipp vil kunne forekomme i ei småbåthavn. Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde FDL Forurensing av ledni.nett for drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid Alltid en viss fare for vindskader også på bryggeanlegg. 199

200 KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Båtulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til båtulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Økt båtbruk vil øke faren for drukningsulykker. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Forurenset badevann: Med et visst antall båter i ei småbåthavn er det alltid en viss fare for utslipp. Dette vil kunne påvirke badevannet helt lokalt. Faregraden satt til liten risiko. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak. 200

201 Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til liten risiko. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak. Konklusjon 3 småbåthavner Gjervikbukta: Rådmannen ser det som positivt om man får lagt til rette for flere felles bryggeanlegg i Gersvika. Noen fuglearter vil kunne bli påvirket i negativ retning, men rådmannen vurderer inngripen som så vidt liten at fordelene med tiltaket er større enn ulempene. Rådmannen foreslår derfor områdene inntatt som fremtidige småbåthavner. 201

202 Konsekvensutredning småbåthavn Geitbergvika i Limingen: Området utgjør 6 daa og berører strandsonen mot eiendom gnr./bnr. 70/19 tilhørende Dan Carlos Nyvik. Kartutsnittet viser den foreslåtte småbåthavna i Geitbergvika med rød strek. Området ligger rett sør for Gjersvika grensende til sterkt regulerte Limingen. Det er gjennom søk i tilgjengelige data ikke funnet noen større verdier med unntak av: - Området er registrert som mulig leveområde for Hubro. - Området ligger ved vår-, høst- og høstvinterbeite for rein, men er i temakart reindrift i gjeldende arealdel avsatt som sone med lite streng holdning. 0-alternativet: Området vil bli liggende urørt, og vil kunne nyttes som friluftsområde mot sjø. Utbyggingsalternativet: Området vil kunne nyttes som småbåthavn. Ettersom Limingen er sterkt regulert er det vanskelig å få til permanente båtplasser langs Limingen. Med større regulerte fellesområder vil man kunne legge bedre til rette for båteierne i fremtiden. Dette vil også gjøre boligog fritidsboligene som foreslås rett sør for småbåthavna mer attraktive. 202

203 ROS-analyse småbåthavn Geitbergvika i Limingen: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) BRO Brann i omgivelser Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Økt tilrettelegging for båtbrukere vil kunne medføre økt båtbruk/flere båter og dermed også båtulykker/drukningsulykker. Økt tilrettelegging for båtbrukere vil kunne medføre økt båtbruk/flere båter og dermed også båtulykker/drukningsulykker. Utslipp vil kunne forekomme i ei småbåthavn. Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde FDL Forurensing av ledni.nett for drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 Alltid en viss fare for vindskader også på bryggeanlegg. 203

204 A2 Båtulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til båtulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Økt båtbruk vil øke faren for drukningsulykker. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Forurenset badevann: Med et visst antall båter i ei småbåthavn er det alltid en viss fare for utslipp. Dette vil kunne påvirke badevannet helt lokalt. Faregraden satt til liten risiko. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak. 204

205 Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til liten risiko. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak. Konklusjon småbåthavn Geitbergvika i Limingen: Rådmannen ser problemene for båteiere langs Limingen, og behovet for flere felles bryggeanlegg er stort. Ingen kjente naturverdier vil bli berørt. Rådmannen foreslår området inntatt som fremtidig småbåthavn. 205

206 Konsekvensutredning småbåthavn Trollviktangen i Limingen: Området utgjør 13 daa og berører strandsonen mot eiendom gnr./bnr. 72/25 tilhørende Inge Johannes Nyvik og Reidar Oliver Nyvik. Kartutsnittet viser den foreslått småbåthavna ved Trollviktangen med rød strek. Området ligger ved Trollviktangen på vestsiden av Limingen. Det er gjennom søk i tilgjengelige data ikke funnet noen større verdier med unntak av: - Området grenser opp mot vår-, høst- og høstvinterbeite for rein, men er i temakart reindrift gjeldende arealdel avsatt som sone med lite streng holdning. 0-alternativet: Området vil bli liggende urørt, og vil kunne nyttes som friluftsområde mot sjø. Utbyggingsalternativet: Området vil kunne nyttes som småbåthavn. Ettersom Limingen er sterkt regulert er det vanskelig å få til permanente båtplasser langs Limingen. Med større regulerte fellesområder vil man kunne legge bedre til rette for båteierne i fremtiden. 206

207 ROS-analyse småbåthavn Trollviktangen i Limingen: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) BRO Brann i omgivelser Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Økt tilrettelegging for båtbrukere vil kunne medføre økt båtbruk/flere båter og dermed også båtulykker/drukningsulykker. Økt tilrettelegging for båtbrukere vil kunne medføre økt båtbruk/flere båter og dermed også båtulykker/drukningsulykker. Utslipp vil kunne forekomme i ei småbåthavn. Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Brudd på strømforsyning SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde FDL Forurensing av ledni.nett for drikkev. AVL Brudd, stopp eller utslipp av avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader RAS Jordskred/ ras Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 Alltid en viss fare for vindskader også på bryggeanlegg. 207

208 A2 Båtulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til båtulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Økt båtbruk vil øke faren for drukningsulykker. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Forurenset badevann: Med et visst antall båter i ei småbåthavn er det alltid en viss fare for utslipp. Dette vil kunne påvirke badevannet helt lokalt. Faregraden satt til liten risiko. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak. 208

209 Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til liten risiko. Det er ikke foreslått avbøtende tiltak. Konklusjon småbåthavn Trollvika i Limingen: Området fremstår som godt egnet som småbåthavn. Det er ingen kjente natur- eller miljøverdier i området. Rådmannen foreslår derfor området inntatt som fremtidig småbåthavn. 209

210 m. Offentlig/privat tjenesteyting fremtidig Rådmannen foreslår i planforslaget og omdisponere et landbruksområde mellom sentrum og det foreslåtte byggeområdet for bolig- og fritidsbebyggelse «Røyrvik sentrum sørvest». Hensikten med omdisponeringen er å få til en god og flytende sammenheng mellom boligområdet i sørvest og sentrumsområdet. Området for offentlig og privat tjenesteyting avmerket med rosa innenfor rød strek. Konsekvensutredning offentlig/privat tjenesteyting Røyrvik sentrum vest: Området utgjør ca. 40 daa og omfatter deler eiendommen 71/16 tilhørende Børge Severin Sved. Området er ubebygd og består stort sett av lauvskog. Området ligger rett vest for Røyrvik sentrum grensende til sterkt regulerte Limingen og fv. 773 og fv Det er gjennom søk i tilgjengelige data ikke funnet noen større verdier med unntak av: - Området registrert som vernskog mot fjell, men dette har ingen funksjon innenfor området. - Området er registrert som mulig leveområde for Hubro, men dette er en feilregistrering for Røyrvik sentrum. 0-alternativet: Området vil bli liggende brakk, og kunne nyttes som friluftsområde mot sjø. Utbyggingsalternativet: Området vil kunne nyttes til offentlig og privat tjenesteyting. Med sin nærhet til kommunesenteret er en slik lokalisering i tråd med statlige og regionale føringer for arealplanleggingen. ikke omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark, og ingen kjente naturverdier vil gå tapt. 210

211 ROS-analyse offentlig/privat tjenesteyting Røyrvik sentrum vest: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon En utbygging vil føre til en begrenset trafikkøkning, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykker. Utbygging i nærhet til vann gir en mulighet for drukningsulykker. DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Brudd på strømforsyning Det vil alltid være en fare for kortvarige SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader SBS Springflo/ bølgeskader strømbrudd. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede, men vurderes som liten. fare, må hensynstas i planleggingen, spesielt med intern håndtering av overflatevann. Nærheten til Limingen gjør deler av området flomutsatt VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. Ingen registreringer innenfor eller i RAS Jordskred/ ras nærheten av området. Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet 211

212 TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til liten risiko. Det foreslås ingen avbøtende tiltak. Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Med sin nærhet til Limingen er det en fare. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK

213 Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye boliger og fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle byggeområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede. Faregraden er satt til liten risiko ved langvarig strømbrudd da området ikke inneholder boliger. 213

214 Ekstrem nedbør: Med de prognoser som er angitt for fremtidig ekstrem nedbør er dette et viktig tema. Faregraden er satt til middels risiko. Av avbøtende tiltak er det lokal håndtering av overvannet som er vesentlig. Dette må hensynstas ved prosjektering. Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. Flom: Deler av området ligger innenfor henynssone flomfare. Det er lagt inn avbøtende tiltak gjennom at det er stilt krav om at bygging ikke kan finne sted før området er hevet til kotehøyde for høyeste regulerte vannstand + 1 meter. h et 214

215 Konklusjon offentlig/privat tjenesteyting Røyrvik sentrum vest: Rådmannen mener dette er et område med stort potensiale med sin beliggenhet vest for Røyrvik sentrum. Området fremstår i dag som et brakkområde, og en utvikling til offentlig/privat tjenesteyting vil kunne gi et stort løft for kommunen. Med sin nærhet til sentrum er omdisponeringen i tråd med nasjonale og regionale føring. Omdisponeringen vil heller ikke komme i konflikt med kjente kultur- og naturverdier. Rådmannen anbefaler derfor at området legges inn som fremtidig område for offentlig og privat tjenesteyting. 215

216 O. Område for bebyggelse og anlegg fritids- og turistformål, fremtidig Området ved Kjærnes i Hudningsdalen har i dag tre campinghytter og nyttes til turistformål. Det er ønskelig med en utvidelse av området. Konsekvensutredning utvidelse fritids- og turistformål Kjærnes i Hudningsdalen: Området utgjør ca. 13 daa og omfatter deler av eiendommen 73/44 tilhørende Svein Ole Rustad og grenser opp mot Hudningsvatnet. Området er delvis bebygd, men omfatter også dyrka mark. Ligger i kommuneplanens arealdel inne som LNFR sone 4 lite streng holdning. Kartutsnittet viser med rød strek det foreslåtte området som foreslås utvidet til fritids- og turistformål på Kjærnes i Hudningsdalen. Det er gjennom søk i tilgjengelige data ikke funnet noen større verdier med unntak av: - Området registrert som vernskog mot fjell, men dette har ingen funksjon innenfor området. - Området er registrert som mulig leveområde for hønsehauk, kongeørn og jaktfalk. - Berører ca. 4,5 daa dyrka mark. 0-alternativet: Området vil bli liggende brakk, og kunne nyttes delvis som campingplass og landbruksareal. Utbyggingsalternativet: Området vil kunne videreutvikles for fritids- og turistformål. Noe dyrkamark med dårlig arrondering vil gå tapt. 216

217 ROS-analyse utvidelse fritids- og turistformål Kjærnes i Hudningsdalen: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre. Det er gjennomført en nærmere vurdering av faregraden for de forhold hvor det er avdekket mulig risiko. Type hendelse: Ja Nei Større ulykke ol. m/ personskade TRU Trafikkulykker (bil, fly) BÅU Båtulykke (passasjerskip) Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ konklusjon Utbygging i nærhet til vann gir en mulighet for drukningsulykker. DRU Drukningsulykke PAN Panikk i folkemengde SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) FBA Forurenset badevann Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) Alltid en fare ved utbygging. BRO Brann i omgivelser Vedl Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø FBÅ Fra båt FTB Fra tankbil FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank TFG Transport av farlig gods FAN Annet (stråling, radon, ) Kan være fare for radon, ivaretas av kravene i TEK17. Brudd på strømforsyning Det vil alltid være en fare for kortvarige SBK Kortvarig, < 12 t SBL Langvarig, > 12 t Vann, avløp, renovasjon VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t FDK Forurensing av drikkevannskilde Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. Brudd, stopp eller utslipp av AVL avløpsv. REN Sammenbrudd i renovasjon Naturskade NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier OFS Oversvømmelse/ flomskader strømbrudd. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede, men vurderes som liten. Nærheten til Hudningsvatnet gjør området flomutsatt. SBS Springflo/ bølgeskader VS Vindskader Alltid en viss fare for vindskader. RAS Jordskred/ ras Ingen registreringer innenfor området. Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid KR Kriminalitet TR Terrorhandlinger Annet A1 A2 217

218 Drukningsulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til drukningsulykker. Med sin nærhet til Hudningsvatnet er det en fare. Faregraden er satt til middels risiko, men det er ikke foreslått noen avbøtende tiltak. Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK17. Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye boliger og fritidsboliger. Faregraden er satt til middels risiko. TEK17 stiller likevel krav til sikring ift. radon. 218

219 Strømbrudd kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle byggeområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak. Strømbrudd langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede. Faregraden er satt til liten risiko ved langvarig strømbrudd da området ikke inneholder boliger. Ekstrem nedbør: Med de prognoser som er angitt for fremtidig ekstrem nedbør er dette et viktig tema. Faregraden er satt til middels risiko. Av avbøtende tiltak er det lokal håndtering av overvannet som er vesentlig. Dette må hensynstas ved prosjektering. 219

220 Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind i Røyrvik, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK17. Flom: Området ligger i nærhet av Hudningsvatnet, men det er ikke foreslått avbøtende tiltak. Konklusjon utvidelse fritids- og turistformål Kjærnes i Hudningsdalen: Rådmannen mener området fremstår som godt egnet som campingplass eller annet turistformål. Noe dyrketmark vil gå tapt, men ut fra arronderingen vurderes konsekvensene som små. Rådmannen anbefaler området inntatt som fremtidig område for fritids- og turistformål. 220

221 P. Område samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur lufthavn, fremtidig Det har opp gjennom årene vært jobbet med reguleringsplan for en mindre flyplass ved utløpet av renselelva i Hudningsdalen. Flyplassen er tenkt å betjene lokalbefolkningen, turisme og næringslivet lokalt. Tiltaket er nå spilt inn i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel. Konsekvensutredning fremtidig lufthavn Hundningsdalen: Området utgjør ca. 256 daa og berører følgende eiendommer: Gnr./Bnr. Hjemmelshaver: 73/2 Per Arne Rustad 73/19 Monika Brekkvassmo Kartutsnittet viser det foreslåtte området for fremtidig lufthavn i Hudningsdalen. Området ligger ved utløpet av Renselelva øst i Hudningsdalen. Området er består av myr, et grustak og noe dyrka mark. Det er gjennom søk i tilgjengelige data ikke funnet følgende: - Området ligger innenfor verneplan for Renselvassdraget. - Området registrert som vernskog mot fjell. - Området er registrert som mulig leveområde for jaktfalk og kongeørn. - Det er ca. 30 daa dyrkamark innenfor området og skog av middels bonitet. - Området ligger delvis inne som vår- og høstbeite for rein, men er i temakart til gjeldende arealdel avsatt som sone med lite streng holdning. 0-alternativet: Området vil bli liggende brakk, og kunne nyttes til landbruksformål. 221