Nysgjerrigper Eiksmarka skole Klasse 4D

Transkript

1 Nysgjerrigper 2016 Eiksmarka skole Klasse 4D 1

2 Dette lurer vi på? - Vi lager problemstilling s. 3-4 Hvorfor er det slik? - Vi lager hypoteser s. 5 Legg en plan - Vi lager en plan s. 6-7 Ut å hente opplysninger - Vi tester ut hypotesene s Dette har vi funnet ut s. - Dette har vi funnet ut og lært om 2

3 Dette lurer vi på? - Vi lager problemstilling Vi er klasse 4D på Eiksmarka skole. Vi er en gjeng med nysgjerrige elever. Vi er 24 elever i klassen, 12 jenter og 12 gutter. Hvert år er vi på Eiksmarka med i nysgjerrigperkonkurransen. Nå er det tredje gangen vår klasse er med. Selv om det er mye å undre seg over er det ikke alltid lett å finne ut hva som vi skal forske på. Derfor er det lurt at vi undrer oss sammen. Vi har samlet inn gode undringsspørsmål. Alle skulle skrive minst tre «Jeg lurer på spørsmål». Så skrev vi de opp på tavlen. Vi begynte å stryke ut de spørsmålene vi ikke hadde lyst å forske på. Til slutt satt vi igjen med fem forskjellige spørsmål. Vi forsøkte å lage noen hypoteser og en enkel plan til spørsmålene. Så valgte vi den oppgaven der vi følte vi hadde mest spennende å jobbe videre med. Spørsmålet som vant avstemmingen i vår klasse ble: 3

4 - Hvorfor er det ikke lurt å spille ipad hele dagen? Det er flere årsaker til at vi synes dette var morsomt å forske på. For det første er det mange i klassen som er glad i å spille. IPaden brukes mye hjemme, men mange har regler og kan ikke spille så mye man ønsker. Hvorfor er det slik? For det andre er Eiksmarka skole plukket ut til prosjeketet «En til en». Det vil si at alle elevene på Eiksmarka skal få et eget nettbrett til neste høst. Hva vil det ha å si for oss? 4

5 Hvorfor er det slik? - Vi lager hypoteser Vi lagde mange forskjellige hypoteser. Noen av hypotesene lignet på hverandre, så vi måtte endre dem. Til slutt plukket vi ut de hypotesene vi syntes hørtes mest riktige ut. Vi satt igjen med fire hypoteser vi ønsket å jobbe videre med: Hypoteser: 1) Vi tror det er fordi man beveger kroppen lite, og ikke er aktiv. Da kan man få forskjellige reaksjoner i kroppen. 2) Vi tror man kan bli avhengig av ipad/spillet 3) Vi tror at man kan bli påvirket og for eksempel bli voldelig av det. 4) Vi tror at mange ikke vil la barna bruke ipad fordi det ikke er nok forskning om læringen av å bruke ipad/spill 5

6 Legg en plan - Vi lager en plan Det første vi måtte gjøre var å se litt på problemstillingen vår: «Hvorfor er det ikke lurt å spille ipad hele dagen?» Hva mener vi med å spille? Hva mener vi med ipad? Hva mener vi med hele dagen? Vi bestemte oss for at det å spille på en ipad vil si at vi bruker en app eller er online der vi må være interaktive og bruke flere «sanser». Som for eksempel å bruke fingrene til å berøre og synet til å se. Eller der vi må bruke øynene og konsentrasjonen for å følge ulike bevegelser. Det vi for eksempel ikke har sett på er barns som bruker ipad til å se filmer eller det å søke på musikk. På husfred.no fant vi dette om spill: «Dataspill er en viktig hobby for mange barn og unge og nesten alle barn i Norge spiller. Betegnelsen dataspill brukes i dag om alle former for digitale spill, enten det er tv-spill på konsoller, mobilspill eller spill på datamaskiner. Spillingen omhandler alt fra lange tidsøkter foran skjermen hvor spillerne samarbeider og konkurrerer med andre, til små spillepauser på bussen og i skolefri. Et viktig forhold som skiller dataspill fra pengespill er at den som spiller ikke satser penger for å vinne pengepremier. I Norge selges det hvert år dataspill for nesten to milliarder kroner, og sammenlagt er det snakk om over 500 milliarder kroner i hele verden.» I undersøkelsene har vi valgt å se på på bruk Ipad, nettbrett og lignende berøringsskjermer. Vi har ikke konsentrert oss om telefoner eller datamaskiner. Dette har vi gjort for å begrense oppgaven. Når det står ipad i oppgaven refererer det derfor også til andre nettbrett. Siden vi skal ha ipad på skolen til neste år. Valgte vi å se på undersøkelsen på to måter. Ipad i skoledagen og Ipad på ettermiddagen i fritiden. 6

7 Hva kan vi gjøre? 1) Vi kan dele oss opp i ulike grupper 2) Vi kan intervjue i andre klasser 3) Vi kan lage spørreundersøkelser til barn og voksne og høre hva de synes 4) Vi kan ta med Ipad og spille i en eller flere timer. Etterpå kan vi spørre hvordan man føler seg. 5) Vi kan intervjue noen barn som spiller masse 6) Vi kan sende en e-post til en lege eller en forsker eller søke etter forskning på internett. 7

8 Ut å hente opplysninger - Vi tester ut hypotesene Hypotese 1: 1) Vi tror det er fordi man beveger kroppen lite, og ikke er aktiv. Først lagde vi en liste over forskjellige reaksjoner vi i klassen hadde kjent og reaksjoner vi tror man kan få av å spille hele dagen. Man kan få forskjellige reaksjoner i kroppen: Gretten, trøtt, vondt i øynene, ukonsentrert, svimmel, slapp, stiv i nakken, sliten i ryggen, varm på fanget, kvalm, beinet eller armen sovner (prikking) og svetting. Så lagde vi en spørreundersøkelse. 8

9 Spørreundersøkelse/ lekse: Kjønn : Gutt/mann Jente/kvinne Alder Har du brukt ipad/nettbrett Ja Nei Hvis ja, hvor ofte bruker du det? Hvor lenge spiller du som regel sammenhengende? Har du kjent noen kroppslige reaksjoner av å spille ipad? Svette Svimmel Vondt i ryggen Stiv i nakken Vondt i øynene Sliten i armene Sliten i fingrene Prikking/soving i kroppsdeler Konsentrasjonsproblemer Trøtthet Kvalme ofte Noen ganger Sjelden Aldri 9

10 Bruk av Ipad i fritiden. De fleste vi intervjuet bruker ipad på fritiden. Diagrammet under viser hvem som var med i undersøkelsen. Av praktiske årsaker har vi først og fremst intervjuet barn på vår egen alder som går på skolen vår. Det var flest av barn på de høyeste trinnene som svarte at de bruker ipad daglig og derfor er med i undersøkelsen. Vi har også intervjuet noen søsken, foreldre og andre vi kjenner. 10

11 Guttene var oftest stive i nakken. Mange gutter har kjent at de har blitt svette, sliten i armene og hadde fått prikking/soving i ulike kroppsdeler. Ganske mange hadde også kjent at de hadde blitt slitne i armene. Det er ikke så mange gutter som har blitt kvalme. Det er mange som ikke har noen reaksjoner når de spiller 11

12 De vanligste reaksjonene hos jentene er at de blir stive i nakken og/eller får vondt i øynene. Ganske mange jenter har en sjelden gang følt seg svimle. Det er mange jenter som aldri har blitt svette, kvalme eller fått konsentrasjonsproblemer. Det vil si at det er punktet med svette det er forskjell på jenter og gutter. 12

13 Bruk av ipad en hel skoledag En torsdag i løpet av perioden vi arbeidet med prosjektet skulle vi bruke ipad på skolen en hel dag. 1.time) Vi spilte hele timen. Vi kunne selv velge hvilke spill vi ville spille. 2.time) Vi fikk skoleoppgave på Ipad på en app som heter Bookcreator. 3.time) Denne timen har vi ikke spilt på eller gjort noe på Ipad men har hatt dataprøve etterpå kunne vi spille på PC. I friminuttet måtte vi gå opp for 4A skulle ha dataprøven. Derfor måtte vi gå opp og spille i klasserommet. Da brukte vi ipad. 4.time) Vi spilte, delte oss i grupper og skrev ned hva vi har følt imens vi har spilt og gjort de forskjellige oppgavene i løpet av dagen. Logg fra skoledagen I dag har vi spilt i flere timer. Vi har sett på skjermen kanskje 90% av dagen. Det var gøy, morsomt og litt annerledes. Det som var bra var at vi ikke bare brukte blyant hele tiden. Å vise de andre i klassen spillene var også morsomt. Det som var dumt var at det ble litt kjedelig etter hvert for mange (ikke alle da). Det har gått bra, men noen har litt vondt i fingrene og er litt trøtte. Kanskje har vi også lært litt mindre enn vanlig? Vi har selvfølgelig også funnet ut ting vi kan bruke i undersøkelsen. 13

14 Vi spiller og undersøker 14

15 Jentene i 4D etter skoledagen Ofte Noen ganger Sjelden Sum reaksjoner Aldri Guttene i 4D etter skoledagen Ofte Noen ganger Sjelden Sum reaksjoner Aldri Som vi kan se var det mange som følte ulike kroppslig reaksjoner i løpet av dagen. Det var ikke så mange som ble kvalme, men mange ble slitne 15

16 i fingre og i armene. Mange jenter ble stive i nakken. Både jentene og guttene ble litt trøtte på slutten av dagen. Etterpå jobbet vi i grupper. Vi skrev ned hva vi hadde følt i løpet av dagen. Vi lette også i artikler fra aviser og på nett om forskning som støtter det vi følte. På de neste sidene kan man lese utdrag fra noe av forskningen vi fant. 16

17 Øyeplager Mange sitter med mobilen eller nettbrett hele dagen. Nesten hele Norge gjør det! Mange får øyeskader. Mange prøver å skjerpe seg med å ta frem mobilen på dagen, men det er ikke så mange som klarer det. De tar frem mobilen så snart de blir ledige. De fleste får jo øyeskader, og da får de: vondt i øynene suddete syn blir yr i hodet og flere ting Mange fler drar oftere til øyelegen enn vanlig, sier Mari Schiøtz Thorud. Vi ser at det er mange som holder på med mobilen på kafeer, toget, skolegården og mange flere steder sikkert. Hans Torvald Haugo anbefaler at barn burde være mer ute og gjøre nyttige ting for å ikke få øyeskader som mange voksne får. (kilde nrk.no) FAKTA SETNINGER FRA BARNEVAKTEN.NO Mobiltelefon er litt ekstra utfordrende. Når du ser på noe som er veldig nært, som en mobiltelefon, må du anstrenge synsapparatet ditt ekstra. Vi bruker omtrent 20 øyemuskler når vi fokuserer på mobilen. Oppfordringen er å ta pauser fra dingsene. Å være ute for å se ting på mer enn seks meters avstand får øynene til å slappe av. Det er mange flere folk som får øyeplager. De fleste som har øyeplager bruker nettbrett og mobiltelefon veldig mye. Vi anbefaler at barn og unge bruker både øyne og kropp variert og fornuftig. Det er lurt å ta pauser fra nettbrett minst en pause vær time. 17

18 Barn og unge bruker i snitt i overkant av 2,5 timer på internett hver dag. Barn og unge er mer hjemme enn før men har mye kontakt med hverandre på sosiale medier. Flere barn trenger behandling Fysioterapauter og naprapater registrerer en stor økning i antall barn som trenger behandling for såkalt nettbrettnakke. I løpet av de siste årene har vi fått stadig yngre kunder. Alt ifra syvårsalderen og opp til ungdomsalderen, sier Moland. Dette er et økende problem... NAPRAPAT SILJE MOLAND De yngre pasientene klager på hodeverk, spenninger opp til hodet, smerter i nakken eller skulderpartiet. Dette er muskler som lett blir overanstrengt når en sitter stille med nettbrett og smarttelefon eller data, sier naprapaten. (kilde nrk.no) Unge mennesker får «eldresykdommer» Kiropraktor Kenneth Halvorsen. Barna har på grunn av nettbrett og smarttelefoner fått en redusert kurve i nakken. Den går nesten feil vei og kan gi hodepine, svimmelhet og konsentrasjonsproblemer. Dette er et nytt fenomen. (kilde: nrk.no) 18

19 Jeg får ikke sove! PUBLISERT SPESIALPEDAGOGIKK 5/2015 Solveig Bru Egeland Nyere forskning viser en klar sammenheng mellom bruk av digitale kommunikasjonsverktøy, søvn og skolevansker. Forfatteren av denne artikkelen, som er lærer og spesialpedagog i den videregående skolen, opplever at mange fagvansker har sammenheng med søvnmønsteret til eleven. Folkehelserapporten fra 2014 viser at vi i Norge det siste tiåret har hatt en økning av mennesker med søvnvansker Den store «søvntyven» Vi konstaterer at søvnmangel og søvnvansker er et økende problem. Hvorfor? Fra Folkehelserapporten som kom i fjor viser de til tall fra USA som forteller at et av de viktigste utviklingstrekkene i samfunnet i denne perioden er den økte bruken av elektroniske medier og sosiale medier. Tall fra USA viser at 95 prosent av befolkningen nå benytter seg av elektroniske medier (mobiltelefon, nettbrett, videospill osv.) den siste timen før de legger seg. lyset fra den elektroniske skjermen forstyrrer søvnen (Kilde utdanningsforskning.no) 19

20 Intervju med Jonas Hei Jonas, jeg lurer på om jeg får lov å intervjue deg? Vi har et nysgjerrigperprosjekt om hvorfor det ikke er bra å spille ipad hele dagen, og jeg intervjuer deg fordi du har spilt i nesten 48 timer!! Hvorfor spilte du så lenge? Svar: Jeg var på et «Lan-party» der jeg skulle spille på PC så lenge jeg ville, men maks 48 timer. Hvordan var det å spille i nesten 48 timer? Var det gøy slitsomt eller kanskje kjedelig. Svar: Det var gøy og litt slitsomt. Hvordan følte du deg etterpå? Svar: Jeg var sliten og trøtt. Hvordan trodde du at det skulle bli? Svar: Jeg tenkte at det skulle bare bli gøy og lett å være våken og spille lenge. Hvordan ble det da? Svar: Det ble bra! Det var moro, men jeg ble veldig sliten. 20

21 Vi tester hypotese 2 og 3 2) Man kan bli avhengig av ipaden/spillet 3) Man kan bli påvirket og for eksempel bli voldelig av det. Vi kikket nærmere på noen av spillene vi har i klassen og undersøkte dem i forhold til vold og hva man kunne bli fristet av og avhengig av. Vi undersøkte ulike spill for å se på om det var voldelig og avhengighetsskapende. Spillene vi så på var: Bloons TD5, Minecraft, Sumotori, Hungry shark, Gun bros, Batman, Boss2, Ninjago, Star Wars the complete saga, Play Magnus, Kingdom rush, FIFA 15, Moviestar Planet, Boonie planet og Momio. 21

22 Undersøke spill: Man kan bli avhengig av Ipaden, spillet og lignede Man kan bli påvirket og for eksempel bli voldelig av det. Hvis man holder på med det hele tiden, blir det kanskje ensformig og kjedelig til slutt. Spill/se litt på spillet. Finn ut? Er det ting på dette spillet som er voldelig? Hva: Er det ting på dette spillet som kan gjøre slik at du blir avhengig av det? Hva: Er det ting på dette spillet som gjør at det kan bli ensformig/kjedelig etter hvert? Hva: 22

23 Eksempler på vold i spillene vi undersøkte *blod *skyting *slossing *dreping Eksempler på ting man kan bli avhengig av på spillene *man må lage større verden\ utvikle og oppgradere *det er så gøy og at man kan komme opp i levler *må klare baner *det er så morsomt at man må klare spillet og har ikke lyst å slutte. *man føler at man lever seg inn i og blir en del av noen av spillene. På noen av spillene kan du ta en rollefigur som du kan føle at blir deg. Alle var enige om at spillene kunne bli ensformige og kjedelige hvis man spiller hele tiden. For eksempel at det er lignende ting som skjer hver gang man kommer opp i level. At det ofte er de samme tingene som man gjør om igjen kan også bli kjedelig for noen. Det er også kjedelig når man begynner å tape. Noen spill blir så vanskelige at man mister interessen. Det som gjør spillene mer interessante er når man kan spille med andre. Disse spillene har mange muligheter. Å spille og dele gjør at det ikke blir kjedelig selv om man spiller ofte og lenge. 23

24 Vi fant også forskning om dette: Fra sunn spillinteresse til problemspilling Det er ikke nødvendigvis spillet i seg selv som er problemet, forklarer behandler for spilleavhengige, Magnus Eidem. Tegn til bekymring Bekymringstegn kan oppdages dersom foreldre engasjerer seg og viser interesse, fortsetter Eidem: Foreldre må sette seg inn i de unges hverdag, og spillingen er for mange en stor del av hverdagen. Jeg oppfordrer foreldre til å følge med, kanskje til og med sitte litt sammen med de under spillingen for å forstå spillets struktur og gjøre seg kjent med de ulike mekanismer. Mange spill er potensielt vanedannende og det er lett å bli hektet på spill, på samme måte som man kan bli hektet på en god bok eller en av de mange populære tv-seriene. Det er likevel forskjell på å være hektet og det å være spilleavhengig, og dette er nyanser som foreldre også må ha i bakhodet. I tillegg er det viktig med klare rammer på forhånd: Samtidig bør det være klare regler på hvor lenge det er greit å spille, slik at dette er avklart på forhånd. Det er svært vanskelig å avslutte spillingen når man er midt i en oppgave i spillet sammen med sine venner online, oppgaver som gjerne er tidkrevende og avhengig at du deltar hele veien. Det kan oppleves som et veldig krysspress for spillere, når foreldre vil du skal logge av samtidig som "clanen" trenger deg i spillet. Ved å ha retningslinjer på forhånd og en felles forståelse for varigheten på økten vil man kunne forebygge konflikter. Norsk Helseinformatikk (NHI) oppgir varselsignal for problematferd i en artikkel på nettsidene deres: Du mister kontrollen, tidsbegrep og klarer ikke å slutte. Får abstinenser, blir sint, rastløs og frustrert når du ikke spiller. Du klarer ikke å overholde regler om å slå av spillet/pc-en til gitte tidspunkt, klarer ikke å rive deg løs for å spise middag med familien. Du isolerer deg og slutter med alle andre aktiviteter og omgås ikke lenger venner utenfor nettverdenen. Fornekter at det er noe problem. Forebyggende arbeid Eidem mener at både skole og hjem kan bidra til å unngå at spillinteresse blant barn og unge går over til usunn aktivitet: Det er foreldre sin jobb å forebygge en problematisk spillatferd, gjerne i samarbeid med skolen/lærere. Spillproblematikk bør være et tema når det snakkes om forebygging allerede i barneskolen, for eksempel foreldremøter og temakvelder med fokus på spill og grensesetting både når det gjelder tidsbruk og aldersgrenser. Her har også foreldre mye nytte av andre foreldre, for å kunne kjøre en felles linje og å dele på erfaringer. (utdrag fra artikkel på Barnevakten.no) Vi har lest i E24 om at småbarn må i terapi etter ipad-avhengighet. Den britiske avisen «The Telegraph» forteller i en artikkel at eksperter advarer foreldre som lar barna sitte mye med nettbrett. Noen roer seg ned med nettbrett som en smokk. I England har barn i 4 årsalderen fått terapi. Barn kan bli hengt opp i spillene på grunn av interaktiviteten, fargespill, bevegelser og det at maskinen reagerer direkte i forhold til barnets adferd. 24

25 NYSGJERRIPER Hva med øyekontakten? *Mange sitter ved ipad fordi de vil være snille mot andre sånn at de har noen de kan spille med så vi er egentlig snille når vi spiller *Helt siden vi var bitte små barn har vi vært avhengige av øyekontakt Mange er avhengig av denne. *Noen ganger når vi har det er kjedelig er det fristende og ta opp et nettbrett (ipad eller telefon ) *At voksne også er svært opptatt av telefonen sin eller andre skjermer Konsekvenser av hyppig mobilbruk er også kjent for barnepsykolog i Lillehammer, Kerstin Söderström. Hun har blant annet jobbet mye med barns psykiske helse. Øyekontakten er selve inngangen til det sosiale livet, og egentlig inngangen til seg selv. Det er en av de naturlige tingene som vi tenker lite over viktigheten av, sier Söderström. (kilde nrk.no) 25

26 Fra barnevakten Man ser at det veldig ofte oppstår kommunikasjonsproblemer i familien knyttet til spill Veldig ofte så aner ikke foreldrene va barna spiller og dermed ikke va dette handler om, dette skaper en kløft mellom barna og foreldrenes verden Det kan gå utover andre aktiviteter Vi hører om ungdommer som blir sittende oppe om natten for å spille og ikke kommer seg på skolen neste dag Det er svært vanskelig å avslutte spillingen når man spiller med venner Vi har en stor utfordring når vi vet at antall timer søvn går ned hos mange ungdommer, mens mengden aktiviteter og krav til presentasjoner øker jo høyere man kommer opp i utdanningsløpet Man bør slutte med dataspill, internett eller telefon en stund før man legger seg gjerne minutter før Det er lurt å ta pauser minst en pause per time Barn og unges mediebruk har endret seg svært mye de senere årene Nesten alle barn og unge spiller digitale spill (94% av alle barn fra 9-16 år) jenters spilling har økt mer enn gutters spilling de senere årene I 2005 brukte en gjennomsnittlig åring litt over en time per dag på nettet, men i 2014 var nettbruket steget til godt over 3 timer De fleste unge bruker spill i en eller annen form for underholdning Det er færre barn eller ungdommer som leser bøker en før De fleste som leser har opplevd å bli oppslukt av en bok det samme skjer noen ganger med spill Ungdom som spiller mye dataspill på nett blir bedre i engelsk en andre 26

27 Hypotese 4 4) Vi tror at mange ikke vil la barna bruke ipad fordi det ikke er nok forskning om læringen av å bruke ipad/spill Alle i klassen har skrevet opp hvilke regler de hadde for bruk av ipad hjemme. Mange av reglene er i forhold til tidsperspektivet og i forhold til nettvett. Regler: I klassen har vi ulike regler hjemme: - Ikke chatte med fremmede - Ikke kjøpe ting over aldersgrensen - Ikke sitte lenger enn 30 minutter - Ikke si hvor jeg bor og ikke si nummeret mitt - Ikke snakke med fremmende - Ikke lov å dele private ting - Spørre om lov til å søke på det jeg vil søke på - Ikke lov å sitte lenge av gangen - Ikke si hvilken skole jeg går på 27

28 Barn og unges mediebruk (fra Bufdir.no) Barn og unges mediebruk har endret seg svært mye de senere årene. Barna bruker nye og andre medier, de sosiale rammene rundt bruken er endret, og tidsbruken har økt kraftig. De nye medievanene gir nye muligheter for utvikling og læring, men også nye utfordringer, som økt utsatthet for mobbing og diskriminering. Tidsbruk til medier og andre aktiviteter Barn og unge bruker fremdeles mye av sin tid sammen med venner og familie. De bruker samtidig mye tid på både sosiale medier og andre typer medier. Barn og unge bruker nesten like mye tid på Internett som med venner Barn og unge fra 9 til 16 år bruker nesten like mye tid på Internett daglig som på å treffe venner. Bruken av Internett øker med alder. For åringene er bruken over 3,5 timer per døgn. 28

29 Data og Internett Informasjonsmengden på Internett er enorm, og mulighetene for å være sosial uavhengig av sted skaper både muligheter og farer. Det er derfor viktig at barn og unge fra tidlig alder får god opplæring i hvordan man bruker Internett på en trygg og hensiktsmessig måte. Nesten alle unge mellom 9 og 16 år oppgir i en stor undersøkelse at de har lært hvordan de skal bruke Internett fornuftig (Medietilsynet 2014). De yngste barna ønsker at opplæringen skal komme fra skolen eller foreldrene. Samtidig er bruk av Internett en klar kilde til konflikt og uenighet mellom foreldre og barn. 28 % av 9 16-åringer svarer at de er uenige med foreldrene om hva de skal få lov til å gjøre på Internett. Nettbrett danker ut håndskriften i førsteklasse Som første skole i Asker og Bærum gir Jong skole alle førsteklassinger skriveopplæringen på nettbrett i stedet for at de skal begynne med håndskrift. I følge Budstikka får alle skolens 700 elever hvert sitt nettbrett som de bruker på absolutt alle trinnene (fra første til sjuende klasse.) Skeptisk skriftekspert Christopher Haanes er kalligraf, det betyr at han lever av å skrive pent. Han er skeptisk til at førsteklassingene ikke lærer håndskrift før 2.klasse. «Den umiddelbare effekten er sikkert at dette er mye morsommere, men jeg mener at dette er å eksperimentere med noe vi ikke vet resultatet av!» sier han til NRK. Gir nettbrett bedre leseopplæring Lærere som arbeider med nettbrett som ipad, og som bruker det til leseopplæring, forteller at elever lærer raskere med nettbrett. Å gi et nettbrett til hver elev kan ikke erstatte en lærer. Arne Krokan tar Bærum kommune som eksempel. De har tatt i bruk nettbrett i utvalgte førsteklasser for å se om dette kan føre til bedre læring. 29

30 Nysgjerrigper Det finnes foreløpig ingen forskning som sier at nettbrett gir leseopplæring bedre. Vi vet allerede at papir og blyant er svært effektivt for å lære å lese og skrive. Men hva sier forskningen om effekten av å bruke nettbrett i den første leseopplæringa? Det er sterke evidens i forskningen for at det er bra å skrive for hånd, og vi mangler rett og slett forsking på om digitale hjelpemidler for å gi bedre opplæring, sier en professor ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, og forsker på språklæring. Hun forteller at for hjernen vår er det å taste bokstaver på tastatur svært annerledes fra å skrive for hånd. Forsking viser at når man skriver for hånd blir det laga spor i hjernen. Hva slags spor lager tastatur-bokstaver etter seg i hjernen? Det er ikke snakk om å erstatte penn og papir, men det kan være å la barna først lære seg å lese og skrive digitalt, før de i 2. klasse begynner å skrive for hand, seier direktør Trond Ingebretsen ved Senter for IKT i utdanningen. Vi fant noe forskning, men som dere også ser mangler det en del forskning. Det kan gjøre at mange blir kritiske til for eksempel å ta ibruk ipad i undervisningen. 30

31 Dette har vi funnet ut - Dette har vi funnet ut og lært om Vi har funnet ut at mange for ulike kroppslige plager dersom man sitter lenge ved en ipad. Vi har funnet ut at mange er avhengig av ipad. Noen har også blitt påvirket av det, men det er ikke det største problemet. Disse problemene henger sammen med blant annet tidsbruk. Økt tidsbruk vil igjen føre til økte kroppslige plager som vi testet ut i den første hypotesen. Det er mye vi ikke vet om bruken av ipad siden det er ganske nytt. Det blir derfor spennende å være en del av forskningen de neste årene når vi på Eiksmarka skal få nettbrett til bruk i undervisningen. 31