Forfall meldestil rådhusetsekspedisjonsomsørgerfor innkalling av vara. Varamøterkun ved spesiellinnkalling.

Transkript

1 Eveneskommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom2. etg., Rådhuset Dato: Tid: 14:00 Forfall meldestil rådhusetsekspedisjonsomsørgerfor innkalling av vara. Varamøterkun ved spesiellinnkalling. Innkalling er sendttil: Navn Funksjon Representerer JardarJensen Ordfører H PetterPaulsen Varaordfører H SveinErik Kristiansen Medlem H RuneHamnes Medlem H SisiljaViksund Medlem H Kim RuneRøkenes Medlem H RagnarFronth Medlem H Viveka Teräs Medlem H MarianneBergvik Medlem H TrudeHagland Medlem AP Arne Martin Hauan Medlem AP Alf Kolsing Medlem AP OddbjørnMartinussen Medlem AP SveinNilsen Medlem SP Birgitte Rørvik Bruun Medlem SP SondreMarkusson Medlem SV SidselHaldorsen Medlem FRP Bogeni Ofoten 14.mai 2012 JardarJensen Ordfører Side 1

2 Side 2

3 Saksnr PS32/12 PS33/12 PS34/12 PS35/12 PS36/12 PS37/12 PS38/12 PS39/12 Innhold Godkjenningav protokoll forrige møte Stortingsvalgetog sametingsvalget eller 2 dagersvalg Ny skolefor Evenes- Skolestruktur Barnehagetilbudi Evenes- kapasitet Samhandlingsrefo rmen- Organiseringav kommunaltø-hjelp Etableringav interkommunalstilling somkreftkoordinator Referatsaker EvenesKraftforsyning AS - Forslagtil styre Andre protokolleringer: Innkalling godkjentutenmerknader.sakslistengodkjentmeddenendringat sak39/12ble satt påsakskartet. Møtethevetkl. 16:15. Side 3

4 Side 4

5 PS 32/12 Godkjenning av protokoll forrige møte Side 5

6 Eveneskommune Rådmannen Saksframlegg Dato: Arkivref: /3-804/2012/ 010 Saksbeh: Saksbeh.tlf: AsbjørnJohansen Saknsnr Utvalg Møtedato 33/12 Kommunestyret Stortingsvalgetog sametingsvalget eller 2 dagersvalg Rådmannensinnstilling Det avholdesvalgtingi Eveneskommunekun påvalgdagenmandag9. september2013. Dokumenter i saken: Rundskrivav fra Kommunal- og regionaldepartementet. Valglovenav nr. 57 m/forskrifter Saksopplysninger Valgdagenfor stortingsvalgetog sametingsvalget2012er fastsatttil mandag9. september. Med hjemmeli valglovens 9-2 nr.2 kanimidlertid detenkeltekommunestyre vedtaat deti tillegg også skalholdes valg søndagden8. september2013påett eller flere stederi kommunen. Etterår 2000er detavviklet 3 stortingsvalg.i 2001og 2009ble valgetavviklet over1 dag,mensdeti 2005var over2 dager(kun Bogen). Vurderinger Velgerensmulighetfor å kunnefå avgitt stemmebørværeavgjørendehvorvidt detskalavholdesvalg over1 eller 2 dager. Etterat Posteni enkort periodehaddeansvaretfor mottakav forhåndsstemmer, ble ansvaretfor mottak av forhåndsstemmer tilbakeførttil kommuneneforanvalget i 2003.Kommunenehardetfulle oghele ansvaretogsåfor mottakav forhåndsstemmer. Dennye valgloven(jfr. lov av nr. 57) fastslårat forhåndsstemmingskalforegåpåhelse- og sosialinstitusjoner(jfr. lovens 8-3 nr. 2 a). Ut overdetteer detopptil detenkeltevalgstyret å bestemme hvordanforhåndsstemmingenskalorganiseres. Side 6

7 Deter kun et fåtall av desomavgir forhåndsstemmesomer bortreistpåvalgdagen.flestepartenav de somer bortreist(jfr. studenter),vil væreavskåretfra å stemmepåvalgtinget,og måavdengrunn forhåndsstemme(somoftestdai denkommunenhvor studieneskjer).dag- eller ukependlerevil kunne forhåndsstemmenteni denkommunenhvor dejobber,eller i egenkommuneunderforutsetningat det leggestil rette for mottakav forhåndsstemmerenkeltelørdager(i alle fall nestsistelørdagfør valget). I Eveneskommuneharvi praktisertå haåpentfor mottakav forhåndsstemmerdeto siste lovlige lørdagenefør valget(sistelørdagfør valgdagener detikke anledningåmottaforhåndsstemmerdadet ikke er lov å mottaforhåndsstemmer lengreennsistefredagfør valget;jfr. valglovens 8-1). I tillegg har vi praktisertlangåpentenkeltedager.frammøtepådisse ekstradagene harværtsværtlavt. Velgeresomoppholderseginnenriksog sompågrunnav sykdomeller uførhetikke kanavgi stemme etterannetledd,kanettersøknadtil valgstyret avgi forhåndsstemmederdeoppholderseg(for eksempeli hjemmet);jfr. valglovens 8-3 nr. 6. Det er forbundetmedikke ubetydeligemerkostnaderog merarbeidå holdevalgtingover2 dager.disse merkostnadene/merarbeidet kanaltsåunngåsutenat detvil gåsærligut overmulighetenetil få avgitt stemme. Eveneskommuneer enliten og oversiktligkommunemedenkelgeografi,og etterrådmannens oppfatningvil alle somønskerdetkunnefå avgitt stemmeutenat deter nødvendigmedstemmingogså påsøndag,og vil derfortilrå at detkun avholdesvalgtingpådenfastsattevalgdagen(mandag9. september2013). Rådmannensmerknader: Rådmannenharingenmerknadertil saksframleggetog tilrår at detkun avholdesvalgtingpåfastsatt valgdag. SteinarSørensen Rådmann AsbjørnJohansen økonomikonsulent Side 7

8 Eveneskommune Rådmannen Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2012/ A20 Saksbeh: Saksbeh.tlf: SteinarSørensen Saknsnr Utvalg Møtedato 32/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Ny skolefor Evenes- Skolestruktur Rådmannensinnstilling: 1. Kommunestyret visertil vedtaki handlingsprogramom å utredebyggingav ny skolefor Evenes, og tar utredningentil etterretning. 2. Kommunestyret vedtarikke å gåvideremedsakom byggingav ny skole. 3. Kommunestyret ønskerutredetenmodellmedannenfordelingav elevermellombogenog Li land skolersommedførerat alle eleverpåett årstrinnsamlespåenskole. Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannensinnstilling: 4. Kommunestyret visertil vedtaki handlingsprogramom å utredebyggingav ny skolefor Evenes,og tar utredningentil etterretning. 5. Kommunestyret vedtarikke å gåvideremedsakom byggingav ny skole. 6. Kommunestyret ønskerutredetenmodellmedannenfordeling av elevermellombogenog Liland skolersommedførerat alle eleverpåett årstrinnsamlespåenskole. Formannskapetsbehandling: TrudeHagland(AP) baom å få sin habilitetvurdert,og formannskapetvedtokenstemmigå ansehennesominhabil, jf. kommunelovens 40 nr. 3 b). Hun fratrådte,og Arne Martin Hauan(AP) tiltrådtevedbehandlingenav saken. Arne Martin Hauan(AP) fremmetslikt forslagtil nytt pkt. 4: Fellesrektor/ administrasjon utredes. JardarJensen(H) foreslofølgendenytt pkt.2:kommunestyret vedtarå gåvideremedsakom byggingav nytt oppvekstsenter. Side 8

9 Votering, ble foretattpunktvis: Pkt. 1: Enstemmigvedtatt. Pkt. 2: Forslagfra JardarJensenvedtattmed3 stemmermot 2 stemmeravgitt for rådmannens innstilling. Pkt.3: Enstemmigvedtatt. Pkt. 4: Enstemmigvedtatt. Formannskapetsvedtak: 1. Kommunestyret visertil vedtaki handlingsprogramom å utredebyggingav ny skolefor Evenes,og tar utredningentil etterretning. 2. Kommunestyret vedtarå gåvideremedsakom byggingav nytt oppvekstsenter. 3. Kommunestyret ønskerutredetenmodellmedannenfordelingav elevermellombogenog Liland skolersommedførerat alle eleverpåett årstrinnsamlespåenskole. 4. Fellesrektor/ administrasjonutredes. Dokumenter i saken: ForstudieNy skolefor Evenes.Egettrykt vedlegg. wnload/319-ny-skole-for-evenes-utredning Regneark,tilgjengeligpåkommunenshjemmeside: oc_download/322-ny-skole-regneark Saksopplysninger: Kommunestyret fattet slikt vedtak ved behandling av handlingsprogram under handlingsområded: Grunnskole: Byggingav ennyfellesbarne- og ungdomsskoleutredes Av kapasitetsmessi geårsakerforeliggerdessverredenneutredningenførstnå. Det er ikke gitt andreføringerfor utredningenenndetsomframgåravvedtaket,menformannskapethari endrøftingav sakenåpnetfor at dettrekkesinn relevanteforhold somutredningenmåtteforanledige. Bygging av ny skole i Evenesgir behov for en grundig utredning og forarbeid for å sikre optimal løsninger når det gjelder planløsning,lokalisering og ikke minst økonomi for drift og investering. Foreliggendeutredningtar i såmåteikke for segalle relevanteforhold og er ikke fullstendig,mener en framstilling basertpå elevtallsutvikling,statistiskeerfaringsdatanår det gjelder bygging av skolesamt driftskostnaderbasertpådetenkanutledesomnivå i Eveneskommune. Målsettinger at foreliggendeutredninger tilstrekkelig beslutningsgrunnlagtil å vurdereom en skal gå videremeddennesaken. Veiledenderomprogramgir et arealbehovmed4.760m 2 for bygging av ny skole, medtillegg av basseng og tekniskefunksjoner.med kr per m 2 samtestimertkostnadfor bassengog tekniskerom gir detteen investeringskostnadmed kr for å bygge ny skole i Evenes.Det leggestil grunn usikkerhetmed+/- 20 % pådetteanslaget. Side 9

10 I forhold til budsjett2012for skoledriftgir detteenmerkostnadpå4,6millioner, drift og kapitalkostnader settunderett. En skole for Eveneskan drives med kr laveredriftskostnadenn tildelte budsjettrammerfor 2012, uavhengigom det byggesny skole eller nåværendeskoler slås sammen. En modell med årstrinni Bogenog øvrigetrinn påliland gir medredusertedriftskostnadermedkr Kommunestyret hartidligerevedtattå opprettholdedagensskolestruktur. Vurderinger Det vurderesat Eveneskommune ikke har mulighet til økte kostnaderi den størrelsesordensom utredningenviser. Rådmannenstar til etterretning at kommunestyret tidligere har vedtatt å opprettholde nåværende skolestruktur,menvil likevel pekepå at det ut fra dagenselevtall og prognoserkan stilles spørsmålved om strukturener tjenlig. Somet alternativpekespå mulighettil delt løsningmellom Bogenog Liland skolersommedførerat alle eleverpåett årstrinnsamlespåenskole. Eventuelleendringeri skolestruktur,entendetteer å: Samlealle eleveri enny skole. Samlealle eleveri eneksisterendeskole. Fordeleelevenepåannenmåtepåeksisterendeskoler. er ikke drøfteti skolenesrådsorganeller medtillitsvalgte. Dethenstillessåledestil atkommunestyret ikke fatterendeligevedtak,menbeslutterhvilken proses someventueltskaliverksettesslik at vi kanfå nødvendigmedvirkningi detviderearbeidet. Detfrarådessamtidigat kommunestyret bestillerutredningermedtemasomenuansettutfall av utredning ikke ønskerå settei verk. SteinarSørensen Rådmann Side 10

11 Eveneskommune Rådmannen Saksframlegg Dato: Arkivref: /27-975/2012/ A10 Saksbeh: Saksbeh.tlf: SteinarSørensen Saknsnr Utvalg Møtedato 33/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Barnehagetilbud i Evenes- kapasitet Rådmannensinnstilling: 1. Kommunestyret konstatererat barnehagekapasiteten etteråretsopptakikke er tilstrekkeligtil å dekke behovet,og vil arbeidefor å dekkedette. 2. Kommunestyret presisereroverordnetmålsettingi handlingsprogramfor barnehagertil å samsvare medbarnehagelovens 12 a), og detforutsettesat søkereharmeldtseginnensøknadsfristen. 3. Kommunestyret berrådmannenvurderemidlertidig bruk av underetasjepålilandbarnehage,og vil behandlesakenpånytt i nestemøte.kommunestyretvil daogsåprioriteremidler til økningav barnehagebudsjettet. Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannensinnstilling: 4. Kommunestyret konstatererat barnehagekapasiteten etteråretsopptakikke er tilstrekkelig til å dekkebehovet,og vil arbeidefor å dekkedette. 5. Kommunestyret presisereroverordnetmålsettingi handlingsprogramfor barnehagertil å samsvaremedbarnehagelovens 12 a), og detforutsettesat søkereharmeldtseginnen søknadsfristen. 6. Kommunestyret berrådmannenvurderemidlertidig bruk av underetasjepåliland barnehage,og vil behandlesakenpånytt i nestemøte.kommunestyretvil daogsåprioritere midler til økningav barnehagebudsjettet. Formannskapetsbehandling: TrudeHagland(AP) foresloslikt nytt pkt. 3: Eveneskommuneharsommål at alle barnsomer fylt 1 år skalkunnetilbysbarnehageplass. Innstillingenspkt. 3 blir nytt pkt. 4. Side 11

12 Votering: Pkt. 1 og 2: Enstemmigvedtatt. Pkt. 3: Enstemmigvedtatt. Nytt pkt. 4: Enstemmigvedtatt. Formannskapetsvedtak - enstemmig: 1. Kommunestyret konstatererat barnehagekapasiteten etteråretsopptakikke er tilstrekkelig til å dekkebehovet,og vil arbeidefor å dekkedette. 2. Kommunestyret presisereroverordnetmålsettingi handlingsprogramfor barnehagertil å samsvaremedbarnehagelovens 12 a), og detforutsettesat søkereharmeldtseginnen søknadsfristen. 3. Eveneskommuneharsommål at alle barnsomer fylt 1 år skalkunnetilbys barnehageplass. 4. Kommunestyret berrådmannenvurderemidlertidig bruk av underetasjepåliland barnehage,og vil behandlesakenpånytt i nestemøte.kommunestyretvil daogsåprioritere midler til økningav barnehagebudsjettet. Aktuelle dokumenter: Barnehagelovenmedtilhørendeforskrifter. Kommunenshandlingsprogram. Saksopplysninger: Eveneskommuneharvedtattbl.a.følgendeoverordnedemålsettingfor barnehager: Eveneskommuneskalfortsattha full barnehagedekning. Deter ikke gitt nærmerepresiseringhvordan detteer å forstå,om detgjelderalle søkereuavhengigav når demeldersegog uavhengigom deharrett til plasseller ikke. Sannsynligvis fordi detteut fra ledig kapasitetikke harværtenaktuellproblemstilling. Ved tidligererulleringerav handlingsprogrammetharenproblematisertat liten andelav innbyggerei målgruppen etterspørbarnehageplass, og at ledig kapasiteti barnehagenemedførerlite rasjonelldrift. Desisteåreneer trendenlikevel at størreandelbenytter barnehagei Evenes: Dekningsgrader(Kilde: ssb/kostra) Andel barn1-5 år medbarnehageplass 82,5 74,1 65,2 70 Andel barn0-5 år medbarnehageplass 67,5 57,7 58,4 62,3 Andel barn1-2 år medbarnehageplass i ,8 50 forholdtil innbyggere1-2 år Andel barn3-5 år medbarnehageplass i forholdtil innbyggere3-5 år 97,4 79,4 76,2 87,5 Side 12

13 En del av innbyggernehartidlige benyttet privat barnehagei nabokommune,og harnåbarnehageplass i egenkommune.detteer medvirkendetil at andeleninnbyggerei førskolealdermedplassi våre barnehagerharøkt. De foregåendeår harvi hattledig kapasitet,vedhovedopptaktil inneværendebarnehageår fikk alle som søkteinnenfristentilbud om plassuavhengigom dehadderett til det.barnpåventelisteharsåledessøkt etterfristen. Barnehageloven 12 a) fastsetterfølgendemht. rett til barnehageplass: Barn somfyller ett år senestinnen utgangenav augustdetåret detsøkesombarnehageplass,har etter søknadrett til å få plassi barnehagefra augusti samsvarmeddennelovenmedforskrifter. Barnethar rett til plassi barnehagei denkommunender deter bosatt. Kommunenskal ha minimumett opptaki året. Søknadsfristil opptaketfastsettesav kommunen. (Min uthevelse) Ved nylig avviklet hovedopptaktil kommendebarnehageårer situasjonenfølgende(korrigertfor at vi har holdt av plassertil evt. klagebehandling): Bogenbarnehageharikke plasstil 5 barnunder3 år,alle fyller rett til plass,jf. foranstående. Liland barnehagemanglerplasstil 1 barnunder3 årsomfyller retten,og ytterligere2 barnunder 3 barnsomikke fyller retten. Eveneskommuneer dermedkommeti ensituasjonhvor vi ikke kangi innbyggernederettighetersomde etterlovverketharkrav på. Problemstillinger: Kommunestyret inviterestil å drøfte: 1. Retttil barnehageplass, jf. målsettingi handlingsprogrammet: a) Skalrettenforståssamsvarendemedbarnehageloven 12 a) gjengittforan,og forutsattat søkereharmeldtseginnenfrist for opptaket? b) Skalrettenforståsmedalle søkere,uavhengigav alder,somharmeldtseginnen søknadsfristen? c) Skalrettenforståsslik at enhversomhenvendersommedønskeom barnehageplass skalfå det innenengitt tid? 2. Eventuelletiltak for å fylle plikter og rettighetertil plass,bådeiht. lovenog depresiseringersom kommunestyret måttegjøreav foregåendepunkt. Alternativer: Detforutsettesat kommunestyret vurdereregetnivå oppmot barnehageloven 12 a).seogså betraktningerunder Vurderinger. Selvom detikke er i samsvarmedlovverketharevenessomandrekommuneranledningtil å si at økonomisksituasjonikke gir mulighettil å fylle innbyggernesrettigheter. Når detgjeldermuligheterfor å gi tilbud til søkeresomf.t. ikke hardet,foreliggerfølgendealternativer: Side 13

14 Bogenbarnehage: Liland barnehage: Barnehagenhararealtil flere plasser,menbemanningmåøkesfor å kunneta inn flere. Barnehagenharikke kapasitetil flere plasseriht. godkjenninggitt av kommunestyret i møte undersak14/04. Somkommunestyret er kjent medkankapasitetenøkesvedå ta i bruk underetasjen.bemanningmåøkes. Kommunestyret harnylig bevilgetkr til å utredetilpasningav underetasjentil barnehageformål, denneutredningener ikke gjennomført.dettepåvirkeri liten graddenneproblemstillingenettersomdet ikke er midler til å foretaombyggingen. Ettersomhovedopptaketnylig er gjennomførtog situasjonenavklarthardetikke værttid til økonomiske vurderinger,mendetkanpåregnesopptil 3 årsverkfor å dekkeøkt behov. Økt brukerbetalingtillegges liten vekt dabrukernebetalermarginaldel av barnehagedriften. Vurderinger : Hodepinener snuddfra ledig kapasitetmedlite rasjonelldrift og utfordringmedå foretanedbemanning utenbrukavoppsigelser,til at vi ikke harkapasitetil å gi tilbud i samsvarmedbarnehageloven. Rådmannentrivdesbestmeddenførstehodepinen. Rådmannenfrarårat leggestandardpået nivå vi ikke til enhvertid kanfylle fullt ut: Detvi loverskalvi holde.rådmannenfrarårlikeledesikke å fylle lovenskrav,i tillegg til forhold til barnehagelovenog våre innbyggeregir dettelav attraktivitetfor Evenessombosettingskommune. Detanbefalesat kommunestyret legger listapåsammenivå sombarnehagelovens rett og plikt etter 12 a),og at søkeremåhameldtseginnensøknadsfristen. Kommunestyret utfordressåledestil å snualle steineropptil flere gangerfor å finne løsning.detvil sannsynligvis medføreat noentidligerevedtakom standardvil måtteendres. Når detgjeldermulighetfor økt kapasitetsynesdetsålangtfaglig forsvarligat rådmannengir en midlertidig godkjenningav underetasjepåliland barnehage.dettevil gi mulighettil plassdersom ytterligeresøkereskullemeldeseg.detanbefalesikke at kapasitetenøkesi beggebarnehagene, detvil gi enuforholdsmessigkostnadsøkningog Bogenharikke kapasitetil å dekkeheleetterspørselen. Det vil bli enutfordringå finne kvalifisert personalepåsåpasskort tid. Vi skalmeddetførsteannonsere etterbarnehageperson ell, og hardaanledningtil å søkeetterflere medforbeholdom kommunestyrets vedtak. Somkonklusjonanbefalesat kommunestyret berrådmannenarbeidefor økt kapasitetvedmidlertidig bruk avareali Liland barnehage.detteforutsetterat kommunestyret i nesteomgangforetarklare økonomiskeomprioriteringer,hvis ikke er dettearbeidetbådebortkastetog vi kasteri tillegg blår i øynenepåsøkerepåventeliste. Side 14

15 SteinarSørensen Rådmann Side 15

16 Eveneskommune Rådmannen Saksframlegg Dato: Arkivref: / /2012/ G00 Saksbeh: Saksbeh.tlf: SteinarSørensen Saknsnr Utvalg Møtedato 36/12 Kommunestyret Samhandlingsreformen- Organisering av kommunalt ø-hjelp Rådmannensinnstilling: 1. Kommunestyret tar arbeidsgruppensog ETS-rådetstilrådningertil etterretning,og finner at detpå nåværendetidspunktikke er tjenlig å arbeidefor fellesintermediærtilbud i ETS. 2. Kommunestyretanserat tidligerevedtakom I tilknytningtil felleslegetjeneste/legevakttjeneste søkes etablert1 ½ linjetjenesteeller annettilbud i grensesnittetmellomprimærhelsetjenesteog sykehusog/eller spesialisthelsetjenest e er effektuert. 3. Kommunestyret vil ta stilling til organiseringav kommunaltansvarfor øyeblikkelig hjelp ved behandlingav tjenesteavtalermedunn. Dokumenter i saken: Sluttnotatfra arbeidsgruppeintermediæresenger(ets) Utkasttil tjenesteavtalenr. 4 UNN og kommunene Saksopplysninger Somkommunestyret er kjent med,er detetablertet prosjektarbeidi ETS-kommunenepåhelse- og omsorgsektoren.detteer foranledigetbådeav samhandlingsreformenog kommunestyrenesvedtakom å etablerefelleslegetjeneste. ETS-rådetoppsummertesluttrapportfra arbeidsgruppeom intermediæresengersengeri sitt møte medslikt vedtak: 1. ETS-rådettar til etterretningarbeidsgruppenstilrådningi sluttnotatdat og konstatererat detikke er grunnlagfor å etablereenfelles intermediærenhet i ETS.En slik konklusjonanseså avklare/kvittereut kommunestyrenesvedtakfra 2008somlød slik i punkt4: 4. I tilknytning til felles legetjeneste/legevakttjeneste søkesetablert1 ½ linjetjenesteeller annettilbud i grensesnittet mellom primærhelsetjenesteog sykehusog/ellerspesialisthelsetjeneste 2. ETS-rådetberderespektivekommunestyrerhensyntadennetilrådningenvedbehandlingenav tjenesteavtalenr 4 Om samarbeidom og beskrivelseav kommunenstilbud om døgnoppholdfor øyeblikkelighjelp etterlov om kommunalehelse- og omsorgstjenester 3-5 tredjeledd. Side 16

17 3. ETS-rådettilrår at kommunestyrenegårinn for å etableretjenesteavtalerettermodell4 avansertilbud lokaliserti sykehus,nårtjenesteavtaleneskalvedtasinnen Somdel av samhandlingsreformenskalkommuneneinnenutgangenav 2015etableredøgntilbudved behovfor øyeblikkelig hjelp. Statistisker detteforutsattå habehovmed1 sengper7.000innbyggere,for EvenesutgjørdetteEvenes83 liggedøgn. Fra2012vil finansieringav detteværedel avrammetilskuddet, sålangtestimerttil kr i 2012-kroner. Arbeidsgruppens utredningviserat detikke erformålstjenligå arbeidefor døgntilbudfellesfor ETSkommunene,og detanbefalesat dennetjenestenkjøpesfra UNN. Når detteblir et ordinærtkommunalt ansvarvil detfortsattværemulig å etableredettei egenregielleri samarbeidmedandrekommuner. Det er knyttet standardkravtil kommunalttilbud vedbehovfor øyeblikkelig hjelp,eksempelvis kontinueringtilgangpåsykepleierog legemedeminimum5 uketimerperseng. Vurderinger Rådmannensluttersegtil arbeidsgruppensog ETS-rådetanbefalingeri saken.sålangti arbeidetmed samhandlingsreformenanserrådmannendetsomønskeligå få påplassdetenkanoppfattesom basistjenester, spesiellkompetansesomkreftsykepleie,drift av tekniskehjelpemidler, diabeteskompetanse og kapasitetog ikke minstfelleslegetjenestefor ETS.I såmåtedreierøyeblikkelig hjelp segom enmermarginalaktivitet. SteinarSørensen Rådmann Side 17

18 Arbeidsgruppeintermediæresenger Sluttnotat 23.april 2012 Side 18

19 Innledning Alle kommunerhar en lovregulert plikt til å yte øyeblikkelighjelp til personersomoppholdersegi kommunen,jf helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 og 3-1. Kommunensplikt innebærerå vurderehva slagstilbud pasiententrenger,og entensørgefor at slikt tilbud blir gitt i kommuneneller at pasienten blir henvistvideretil sykehus.dennevurderingenivaretasi daggjennomlegevaktordningenog fastlegensplikt til å ta i mot egnelistepasientersomhar behovfor øyeblikkelighjelp på dagtid. Kommunenesansvarfor øyeblikkelighjelp blir i forbindelsemed samhandlingsreformenutvidet til også å omfatte et kommunalttilbud om døgnoppholdfor øyeblikkelighjelp, ogsådette er lovregulerti helseog omsorgstjenestelovens 3-5. Nårdet nå leggesopp til bedre og mer helhetligepasientforløpog at tjenesterskalværetilgjengelig nærmereder pasientenbor, er dette underforutsetningav at tilbudet sometableresskalværebedre enn eller like godt somet alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Dette tilbudet skalbli til gjennom et samarbeidmellom kommuneog spesialisthelsetjenesteog væreregulertgjennomen av de 11 lovpålagtesamarbeidsavtalenemellom kommuneneog de regionalehelseforetakene. Helsedirektoratethar utarbeidetveilederom Kommunensplikt til øyeblikkelighjelp døgnopphold hvor innholdetomtaler; planleggingog forberedelser,fagligforsvarlighetog kvalitet på tilbudet, organiseringsamttilskuddog andrefinansieringsordninger.denneveilederenforelå hoskommunene pr 1. mars2012. Et sentraltpunkt har vært hvordandette reformtiltaket vil bli finansiertog hvordan kostnadsfordelingenskullebli beregnet.helt frem til Helsedirektoratetsveilederforelå, ble det operert med en finansieringsfordelingsomtilsa 1 sengpr 7000innbyggere ville bli finansiert.unns foretaksområde(25troms-kommunerog de 6 Ofoten-kommunene)ville under en slikforutsetningfå finansiert25,9plasser/senger,og forutsatt at ETSkommunenesorterte undersør-troms/harstadville dette bety 5,3 plassertotalt. Helsedirektoratetsveilederleggernå til grunnet annetberegningsgrunnlagfor plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold.øyeblikkelighjelp er beregnettil å utgjøre240000liggedøgnpå landsbasisog skal kostnadsmessigværebasertpå en fastsattdøgnprispå 4330kroner.Fra2016overførestotal 1048 millioner fra helseforetakenetil kommunenesrammer.beløpetvil fasesinn i løpet av perioden med en fjerdedelhvert år. Dette betyr i praksisat det vil væreanledningtil å søkeom å etablere sliketilbud fra 2012,og at det fra 2016er et pålagt Kommunenssamarbeidsavtalemed sitt regionalehelseforetakskalværepå plassinnen Arbeidsgruppeintermediæresengerskalutarbeideen rapport og fremleggeen tilrådningtil ETS-rådet innen Viktige signaler/forutsetninger/rammer for arbeidsgruppenskonklusjonhar vært: Side 1 9

20 1. Det er ikke ønskeligå etablereen fellesintermediærenhet/sykestuei ETSfor ivaretakelseav øyeblikkelighjelp samlokalisertmed legetjenesteog døgnbemannetomsorgstjenestepå Evenskjer(fellesETSformannskapsmøte ). 2. Helsedirektoratetsveilederav om organiseringog finansieringav kommunenesøhjelpstilbud. 3. Endeligavklaringom iverksettingav fellesets-legetjenesteforeliggerikke.evenes kommunestyrehar bedt om en ny vurderingavkommunestyrenesvedtakfra 2008og 2009og vil foreta endeligbeslutninginnen skånlandog Tjeldsundkommunerhar ikkebehov for en fornyet vurderingav sinetidligere vedtakog vil ikke leggesakenfrem for slikvurderingi sinekommunestyrer. 4. OSOsbeslutning( )om å oppnevneet KSUsomskalforeslåantall og lokaliseringav ø- hjelpsengeri Ofotenog Troms.Arbeidetskalavsluttesinnen Mandat Gruppaskallageen reell beskrivelseav behovet for intermediæresengeri ETSkommunene,enkeltvisfor hverkommuneog samlafor alle kommunene Behovsbeskrivelsen skalta utgangspunkti Samhandlingsreformens forståelseav kommunaletilbud før, i stedetfor og etter sykehusopphold,og skalinneholdegruppasanbefalingrundt: - omfangfordelt på målgrupper- hvor mangesengeplasser trengervi innenforhvert enkelt fagområdeeller pasientgruppe - behandlingsintensitetknytta til hvert enkeltfagområdeeller pasientgruppe- dvs.hvilke tjenesterskalytes, bemanningsbehov, fagligekvalifikasjonerog utstyr Gruppaskalvidereleggefram forslagtil modellerfor organiseringav intermediæresengeri ETS regionen,hvoravminimumèn modellskalværebasertpå interkommunaltsamarbeid.herunderogså investeringsbehov,forslagtil finansieringav drift og fordelingav utgifter Arbeidsgruppenhar bestått av TorbjørnSimonsen,Skånlandkommune,leder LeifHugoHansen,Skånlandkommune OddKarsteinOlsen,Skånlandkommune ElisabethHorn,Tjeldsundkommune,sekretær StineFredheim,Eveneskommune JanneOlsen,repr. Forbrukergruppene WencheFløystad,NSF,repr. for tillitsvalgte KeesJanVerhage,UNN I møtenehar og prosjektlederlivmarit Torbergsendeltatt og bidratt med fagligstøtte og sekretariatsoppgaver. Side 20

21 Avgrensninger Gruppenhar utelukkendekonsentrertsegom å svarepå mandatet.i oppsummeringenpekesdet på aktuellealternativerutenfor ETS-samarbeidetsomkommunenehver for segkanvurderetilknytning til hhv Harstadog Narvik(UNN og kommunaltorganisertehelsehus). Eveneskommunehar paralleltpågåendearbeidtil opprettelseav en intermediærenhetpå inntil 12 plasserog har uttalt at de her samarbeidermed Narvikog Tjeldsundkommunersomkanvurdere samdrift/kjøpav plasser.eveneskommunehar opplystat dette er en rehabiliteringsavdelingetter sykehusopphold. Skånlandkommunebyggeri 2012ned institusjonsdriftenmed 6 plasserfor å bringeøkonomieni balanseog erstatte institusjonsdriftmed hjemmebaserteomsorgstjenester.skånlandhar i tillegg omgjort to langtidssykehjemsplasserom til 2 korttidsplasserfor å møte samhandlingsreformenog ta imot utskrivningsklarepasienter.evenesog Tjeldsundhar gjort sinetilsvarendetilpasninger.en videreføringav institusjonsplassertil rehabiliteringog korttidsoppholdgjennomkjøpav slikeplasseri Evenesville ikkemedføreønsketnedtaki økonomifor Skånlandkommunesdel. Organiseringav arbeidet Arbeidsgruppen Arbeidog vurderingerer gjort gjennom3 møter i arbeidsgruppen.det har vært noe varierende prioritering av deltakelsei gruppensmøter. Dette fremgårav møtereferatene.oppsummeringenfra møtenehar vært organisertog utarbeidet av LivMarit Torbergsenog ElisabethHorn.Oppsummeringen og skrivingav herværendetilbakemeldingtil oppdragsgiverets-rådet, er skrevetavarbeidsgruppens leder TorbjørnSimonsen. Samhandlingsreformener en retningsreform!det har ikke vært unaturligat arbeidsgruppenunderveisi sitt arbeidhar vært pregetat sentraleføringerog retningslinjersamtlokaleog regionalebeslutninger og et stadigvoksendekunnskapsunderlag.vedtaketi OSO( )forelå etter at arbeidsgruppen haddehatt sitt sistemøte og konkludertpå anbefaling.imidlertid stadfesterososvedtakegentlig arbeidsgruppenslutningom at det vil væremest hensiktsmessig, tjenestemessig,rasjoneltog samfunnsøkonomiskå utvide sirkelenog seø-hjelpstilbudeti en størreregionalsammenhenghvor de lokalesykehusfunksjoneneogsåblir ivaretatt på bestemåte. Nårdet er sagtsetter OSOsvedtak samtidignoenbegrensningerfor interkommunaltsamarbeid.dersomvedtaki OSOhaddekommetpå et tidligeretidspunkt,haddekanskjedennearbeidsgruppensarbeidvært overflødigog ikkeblitt igangsatt? Faktagrunnlag Hvaer en intermediærenhet? Enintermediærenheter en mellomtingmellom en sengepostpå sykehusog en sengeposti et kommunaltsykehjem.enintermediæravdelinger opprustetmed en høyerebemanningsnormenn et sykehjem,har økt mengdelegetjenestersamtandrehelsefagligetjenester.enintermediærenhetkan behandlepasienterfør, istedefor eller etter sykehusbehandling.hensiktener at de sominnleggesskal ha et tidsavgrensetoppholdfør de eventueltblir sendtvidere,ententil sykehus,sykehjemeller hjem. Intermediærenheterer ofte drevet i samarbeidmellom kommuneog helseforetak.i rapporten Helsetjenestertil eldre beskrivestre hovedmodellerfor organiseringav intermediærenheter: Side 21

22 Hovedmodeller 1. Sykestue Prehospital obesevasjonsenhet (PreOB) 2. Distriktsmedisinsksenter (DMS)/Lokalmedisinsksenter (LMS) 3. HelsehusSpesialiserte korttidsenheter(ske) Innhold/organisering Småsengeenheteri mindre kommunerlangt fra sykehus,tett integrert med kommunalhelsetjeneste.håndtererpasienteri alle tre grupper(før, istedefor og etter). Størreenhetermed interkommunalforankringhvor intermediærenheter integrert med spesialistpoliklinikker. Relativtstor avstandtil sykehus.håndtererpasienteri alle grupper(før, istedefor og etter). Lokaliserti nærhetav sykehusog med nært samarbeidmed spesialisthelsetjenesten.håndtererpasienteretter innleggelse i sykehusog sikreroppfølging/rehabiliteringi en sømløs overgangtil kommunehelsetjenesten. Somen avgrensningtil hvaen intermediærenhetskalomfatte vil tjenesteneikkeomfatte psykiatriske tilbud. Døgntilbud for psykiatridekkesalleredegjennomdps. Ompasientgrupper Hvemer pasient? Diagnostisering,observasjonog behandlingav en pasientsomville blitt sendttil sykehusom intermediærplass/sengikkevar tilgjengelig. Mottak av pasientutskrevetfra sykehussommåtte ha forlengetsitt sykehusoppholdom intermediærplassikkefantes. Enintermediærenhetkanmao.brukesaktivt til observasjonog stabiliseringfør transport til sykehus,til lengrerehabiliteringsoppholdetter sykehusbehandling,hensiktsmessiglavterskeltilbudfor pasienter med behovfor hyppigereinnleggelser.historisksett har de eldre vært storforbrukerneav intermediærenheter/sykestuer,men pasienteri alle aldersgruppermedet variert spekterav diagnoser kanbli innlagt. Eksemplerpå pasientersomkanværeaktuellefor innleggelsepå intermediærenhet: Palliativog terminal omsorg Akutt forverringkols Kjentkronisksykdomuten akutt funksjonssvikt Terminalhjerte/lungesvikt Infeksjoneruten tegn på sepsis(blodforgiftning) Ernæringssv ikt/dehydreringmed kjent årsak Etterbehandlingog rehabiliteringetter sykehusopphold Side 22

23 Eksemplerpå pasientersomskalinnleggespå sykehus: Vurderinger Traumer Akutt alvorligsykdom(funksjonssvikt) Rus/forgiftninger Akutt psykiatri(dps) Hjerneslag/hjerteinfarkt Pasienter somikkerespondererpå behandling Mandatethar gitt arbeidsgruppeni oppdragå beskriveen løsningslikden kunneha blitt i en ETSmodell,gitt at dissenevnteforhold haddespilt inn og påvirket.arbeidsgruppensierderfor noe om dette, om enn noe kortfattet og med henvisninger.innenforet slikt perspektiver det naturlig at arbeidsgruppenstilbakemeldingsiernoe om en intermediærenhetsfunksjonog oppgaver, samlokaliseringog nærhettil andretjenesterog funksjoner,legetjenestensbetydning,bemanningog kompetanse,lokalisering,økonomi,avtaleverkog jus, IKTog kommunikasjonog OSOsvedtakom etableringog lokaliseringav ø-hjelpsfunksjonenfor Tromsog de 6 Ofoten-kommunene. Intermediærenhetensfunksjonog oppgaver Gruppenhar valgt å ikkegåinn og foreta vurderingerog analyserfor hvordanen øyeblikkelighjelp enhet kunnevært satt opp med hensyntil funksjon,kompetanseog organisering.arbeidsgruppenviser i den forbindelsetil andrekommunersarbeid,og spesielttil arbeidi regi av Løkta(Midt-Troms regionråd) ArbeidsgruppeIntermediæresenger Midt-Tromsi møte medsamhandlingsreformen. I deresarbeiddrøftesspørsmålknyttet til pasientgrupper,antall senger,bemanning,teknologi, lokalisering,organiseringog suksesskriterier mer inngåendeog detaljert. Arbeidsgruppenhar ogsåfått innblikki organiseringog tjenestetilbudfor sykestuedrifti Nord-Troms(Sonjatun).Vi har heller ikke klareholdepunkterfor hvor mangesengeretsvil ha behovfor å oppfyllekravettil ø-hjelpstilbud.ved sammenligningmed andrekommuner/regionerskulleet tilstrekkeligbehovværedekketmed 2 intermediærplasserfor ETS-kommunenesomhelhet.Det er her verdt å feste segvedat vedsåfå plasservil logistikkutfordringenøkeproporsjonaltfor å få til en gjennomgåendeoptimal sengeutnyttelse. Enintermediærenheti ETSville med høygradav sannsynlighetmåtte bli organiserttjenestemessigi en noe mer light-versjon enn sykestuenei Nord og Midt-Troms.Nærhettil sykehusog akuttmedisinske tjenesteri Harstadog Narvikspillerher inn. Likeledessetter nærhettil ambulansetjenesteni ETSog legevaktssamarbeidet viktigepremisserfor hvorledesen intermediærenhetkunneblitt satt opp. Kommunenemå og har tilrettelagt for mottak og håndteringav utskrivningsklarepasienter.i små kommunersomvåre,vil sykehjemværestedethvor slikt mottaksapparatblir satt opp. Fra brukergruppenehar det med rette blitt satt fokuspå at vi må unngåstigmatiseringfor opplevelsenen utskrivningsklarpasientmøter, da det vil væreogsåyngrepasienterog pasientermed alvorlige sykdomslidelsersomtilbys tjenesterhvor det først og fremst er eldre og dementebrukere.kanskjeer sykehjems-benevnelsen på våreinstitusjonermodenfor noe nytt? Side 23

24 Det er endeligviktig å understrekeat det er UNN somhelseforetak/spesialisthelsetjeneste somvil være godkjennerav det tilbudet sometableresettersomde vil væremedfinansiørfor 50 %av kostnadene. Refher hvasomble lagt til grunninnledningsvissompremissfor at den løsning/tjenestesomøhjelptilbudet representererskalvære bedre enn eller like godt somdagensintermediæretilbud på sykehuset. Samlokaliseringog nærhettil andretjenesterog funksjoner Påkommunaltnivåfremsettesdet i Samhandlingsreformenreformidè at et viktig suksesskriteriumvil værehvorvidt det horisontaletjenestesamarbeidetog den langsgåendedialogenfungererpå en god måte. Godkoordineringog godt samarbeidi innadog mellom kommunenstjenestervil legge grunnlagetfor et godt samarbeid mellom kommunenog helseforetaket/spesialisthelsetjenesten. Samarbeidetdet her først og fremst tenkespå er samarbeidmellom omsorgstjenesteneog kommunehelsetjenestene/legetjenestensomi de flestekommunerhar et utviklingspotensial tjenestemessig. Med iverksettingav felleslegetjenestefor ETSog lokaliseringav felleslegekontorpå Evenskjer,ville det økonomisk,tjenestemessigog faglig,væremangegodebegrunnelserfor å seen intermediærenhet lokaliserti tilknytning til Skånlandsykehjemhvor omsorgstjenestenog heldøgnsbemanninger etablert. Enmulig samlokaliseringmed legetjenesteeller operativnærhet24/7 ville her styrketen slik intermediærtjeneste.samtidigville en umiddelbarnærhettil ambulansesentralengi en sværtgod sikringfor tjenesten.samlokalisertetjenesterog funksjonerville derfor med stor gradav sannsynlighet gitt samordningsgevinster, drifts-, tjeneste-, kompetansemessigog kulturelt. Gjennomå skulleetablereen intermediærenhetet annetstedpå Evenskjerville dette representerten sterkfordyringav tjenestene,først og fremst med tankepå den heldøgnstjenestesommåtte settes opp. Herværendevurderingerer under forutsetningav at felleslegetjenesteog legekontoretableressom forutsatt på Evenskjer. Legetjenestens betydning I ovenståendeer legetjenestensbetydningnaturligberørt. Forat kommunenskalivaretaet utvidet tjenestemessigansvarfor å gi innbyggerneet helsefagligforsvarligtilbud før, istedeforog etter sykehusoppholder det opplagtat kommunehelsetjenestenog fastlegenespilleren helt avgjørendeog viktig rolle. Dette ikkeminst for sikringav godt samarbeidog relasjonermellom kommunehelsetjenestenog spesialisthelsetjenestenei sykehuset. Det er dogviktig å understrekeat Helsedirektorateti sin veileder Kommunenesplikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold ikke eksplisittangirnoenføringereller begrensningermed hensyntil legetjenestensnærhettil en intermediærenhet,mao det er ikke noe kravtil samlokalisering. Bemanningog kompetanse Utover å sepå den tilgjengeligebemanningsomi dager tilgjengeligi omsorgstjenestenehar ikke arbeidsgruppengått detaljert inn i dette utover den basissomlegerog sykepleierevil representere. Side 24

25 Kommunenedeltar i dagi utdanningstilbudinnenfor alvorligesykdomslidelsersomhøgskoleni Harstad tilbyr. Skånlandhar for eksempel4 sykepleierei sliketterutdanning. Gjennomen samlokaliseringav omsorgs- og legetjenestenville en hatt den mulighetå kunne skrå på de tilgjengeligebemanningsressurser og kompetansesomtil enhvertid er tilgjengelig,ikke minst ville dette kunnegitt høyereutnyttelsesgradav helsesekretærermed kompetanseinnensykepleieog bioingeniør. Arbeidsgruppener kjent med og visertil en annenarbeidsgruppesomer nedsattav ETS-rådet og som har i oppdragå sepå kompetanseområdetspesielt. Endeliger det naturlig å understrekeat bemanningog kompetansegjenspeilerden tjenestesom intermediærenhetenskaltilby og i hvilket ressursmessigomfangtjenestenskalgis antall senger/plasser. Økonomi Basertpå Kostratallutgjør kostnadenepr institusjonsplassfølgendei kommunene: Vi operererher med 2010-tall, ettersomdet bareer Skånlandsomhar innrapportertetall i 2011(pr ) Evenes: Tjeldsund: Skånland: Gjennomsnittskostnadenei Nordlandog Tromsfylker liggerpå henholdsvisca og kronerpr institusjonsplass. Til talleneer det å bemerkeat dette omfatter institusjonsplasser(bådealdersog sykehjemsplasser). Det kanog væreandreforhold baktallenesomvi ikkehar bakgrunnskunnskapom. Forintermediærplasser/sykestuesenger referansetallsværtbegrenset.vi har fått opplystat det i sykestueprosjekteti Finnmarkopereresmed en reell kostnadpå sykestuesengpå 1,1 mill kroner pr år. I en tidlig faseble det initiert en økonomiskmodellfor beregningav statligfinansieringav intermediære sengersomtilsa 1 sengpr 7 000innbyggere.Dette ville tilsagtat ETSville fått finansiert0,7-0,8seng. Denneoppfatningenråddehelt fram til Helsedirektoratetsveilederforelå 1. mars2012.vi har i innledningenredegjortfor makrotallenebasertpå de forutsetningersomer trukket opp og skalgjelde for finansieringenav intermediæresengeri kommunene.foretsinnebærerdette følgende: Evenes: liggedøgn Tjeldsund: liggedøgn Skånland: liggedøgn Samletfinansieringvil maogi osskr ,hvilket innebærerat vi vil få finansierti overkantav 1 sengpr år. Dette bekrefter egentligde sammesynspunkterfra andreom at ogsådette reformtiltaket er underfinansierti utgangspunktet,dersomvi legger2 intermediærsengertilgrunn. Det er også nødvendigå understrekeat en såliten enhet vi her snakkerom i tillegg til Side 25

26 driftsmessige/logistikkmessig e forhold vanskeligvil kunneoppnåden mestmuligkostnadseffektive driften. Avtaleverkog jus Det er viktig først å gjøreoppmerksompå hvor det medisinskeansvaretliggertil enhvertid. Gjennom de alleredeinngåttetjenesteavtaleneer det slått fast at sålengepasientenliggerpå sykehuseter pasientensykehusetsansvar.kommunensansvarv/ kommunelege/fastlegeinntrer i det øyeblikkat pasientener akseptertutskrivningsklarav kommunenog vedkommendeer tatt hjem til behandling. Det er samtidigviktig å væreklar over ansvarsforholdeneog hvordandissemå avtalereguleresmellom kommunenevedet samarbeid.eks.vismellom ETS.Intermediærenhetener en mellomstasjoni et slikt pasientforløp.enpasienthjemmehørendei Evenessomleggesinn på intermediærenhet på Evenskjer er kommunelege/fastlegei Evenessitt medisinskeansvar,og ikkeden legensomgir behandlingenved intermediærenheten.hervil det ganskesikkertoppstågråsonersommå få en nøyeavtalemessig forankringi tjenesteavtalersominngås. Likeledesvil ansvarsforholdendesomher er beskrevetogsåværeslik,at dersomunnharstadetablerer en intermediærenhetinne på sykehuset,inntrer de sammeansvarsforholdene,vedat legeni Evenes har det medisinskeansvaretfor sinpasientsomskrivesut fra behandlingpå UNN Harstadsomsykehus og inn på intermediærenheten.dette er det viktig å væreoppmerksompå uansetthvilkenløsningfor ø- hjelp/intermediærenhetsomvelges. Endeliger avtaleverkog jusogsåavgjørendefor kostnadsfordelingenkommunene imellom, vedat pasienteier betalerfor sinekostnader.påsammemåte somjusog avtalereguleringetableresmellom helseforetakog kommune,må tilsvarendeog likelydendeavtaleverketableresmellom ETSkommunene somsamarbeider. IKTog kommunikasjon Her liggerkanskjeet stort og usikkertinvesteringsbehovlatent. Dette temaet tilliggerarbeidsgruppen for elektroniskmeldingsutveksling FUNNke å belysenærmere.det er likevelnødvendigå minneom at når flere ledd/nivåeri kommunikasjonslinjenetableresmå gode,sikreog effektiveelektroniske meldingstjenesteretableresgjennomhelepasientforløpetsompasient/brukermøter. Dette er et ansvarsomden tjenesteansvarligehar ansvaretfor å sikre.det vil her bådeværesnakkom investeringeri struktur (verktøyog systemer)og på individsiden(i kunnskapog ferdigheter). OSO samhandlingsreformenog avtaler Alle kommunenei UNN-områdetvar sværtfornøydmed den involveringog prosesssomble lagt til grunnfor etableringenav avtalenesomble vedtatt gjeldendeinnen osoleggeropp til en tilsvarendeprosess,med utarbeidelseav forslagtil avtalerog dialogmøterunderveis.det er bl.a.fra KS sideplanlagtet slikt informasjons- og dialogmøteom tjenesteavtalersomskaletableresog gjeldefra Dette møtet gjennomføres23.mai i Tromsø. Vi finner det riktigst her å gjengiososvedtakog henvisertil kommentarenei vår innledning. Sak17/12; Ø-hjelpssenger Herble det fattet flg vedtak: Side 26

27 1. OSOleggertil grunnat ø-hjelpsengenei Ofotenog Tromsorganiseresslikat de blir et godt og robust faglig akuttilbud i kommunenemedgod og velorganisertstøtte fra UNN. 2. OSOoppnevneret KSUsomskalforeslåantall og lokaliseringav ø-hjelpsengeri Ofotenog Tromsi henholdtil det foreslåttemandateti dennesaken.ksu1 2012bestårav følgendemedlemmer: WencheFolberg(Ofotenregionråd)(leder) MargretheHagerupsen(Midt - Tromsregionråd) KjetilHallen(Nord- Tromsregionråd) KarinBerger(Tromsøog omegnregionråd) EvaT.Olsen(Tromsøog omegnregionråd) BrynjulfHansen(Sør- Tromsregionråd) BjørnEngum(UNN) MarkusRumpsfeld(UNN) AnneGretheOlsen(UNN) 3. ArbeidetskalsamordnesmedKSU3 2011,somutarbeiderforslagtil tjenesteavtale4, og avsluttes innen Tilleggsbeskrivelseav lokal prosess fra ass.rådmannbrynjulf Hansen(Sør-Tromsregionrådsrepr i OSO) Mandatet for arbeideter fastsatt i saksframleggetsomble sendtderefør sistemøte(jegleggerdet ved denn også).jeghar ansvarfor å kartlegge situasjoneni SørTroms.I dette arbeidetvil jeg benytte RogerRasmussen- planleggeri Harstadkommune.Derevil få henvendelsefra Rogeroverpåske.ForSør Tromsvil noenkommunerværeknyttet mot Midt troms og mot Narvik,mendette avklarerrogerhos denenkeltekommune. Forå få midlertil Ø-hjelpssengerfør 2016,betingerdet avtalemedunn.jeger kjent medat UNNi utgangspunktethar drøftet sakeni ledermøteog vil leggeføringerfor hvilketoppleggde ønskermht løsninger. Nedenforhar jeg satt opp en del kriterier KSU-et skalarbeideetter: Arbeidsgruppen/KSUmå gisfølgendeoppgaver/mandat: - Kartleggingav eksisterendeø-hjelpsengerog avtaler Side 27

28 - Kartleggingav planerom etableringav ø-hjelpsengerog avtaler - Oversiktoverkommunersom ønskerå etablereø-hjelpssengeri egenregi - Oversiktoverkommunersomønskerø-hjelpsengerorganisertsominterkommunaltsamarbeid - Oversiktoverkommunersomhar eller ønskerø-hjelpsengeri nærmestelokalsykehus - Avklareforholdettil foreliggendeog midlertidigeavtaler(unnog kommunene) - Gjennomgangav ny veilederog retningslinjerfor søknadom tilskudd(unnog kommunene) - Omforentforståelseav tilskuddsmodellen(unnog kommunene) - Søknaderom økonomisktilskuddtil Helsedirektoratetsommå inneholde:konkretplan, innhold(godt og forsvarligtilbud), avtale - Planfor innfasingav tilbud (tidsplanog økonomiplan) - Prosessfor etableringav ø-hjelpsenger(plan,framgangsmåte,innhold,utstyr, fagligeressurser, veiledning,lokalisering, interkommunaltsamarbeid,avtaler,samhandlingstiltakmedunn) - Avklaringav ø-hjelptilbudetfor pasientenefram til Avklaringav ansvarfor og av samarbeidetom ø-hjelpspasientermellomunnog kommuneneetter Oppsummering/konklusjon Arbeidsgruppensmandatgir retning for at manskalfå en vurderingavsamarbeidsløsningermellom ETS kommunene,og at ETSer et avgrensetområde.kommunenehar ogsåhver for seggjort egne vurderingerog tilrettelagt for hvordanen skalmøte samhandlingsreformen,i førsteomgangmed virkningfra og håndteringenav utskrivningsklarepasienter.viktigespørsmålsomhar vært vurdert er; Hvakanog bør E,T,og Sgjørehver for seg?oghvakanog bør ETSsamarbeideom? Vi må værepå det rene medat Evenes,Tjeldsundog Skånlandhver for segikkehar verkenkompetanse eller ressurstilgangtil å etablereog drifte et ø-hjelpstilbudalene. Vi kunnesett for ossen ETS- intermediærenhetgitt at helhetligeløsningerble etablert. Enslik helhetlig løsningville beroddpå at vi fikk til en samlokaliseringav omsorgsfagligeog kommunehelsetjenesten (legerog helsesekretærer)der hvor døgnbemanninger etablert og hensiktsmessigelokaliteter kunne blitt tilrettelagt til formålet. Fagligog administrativt sett ville dette vært mulig å gjennomføre,gitt at endeligavklaringom legesamarbeidhaddeforeligget.et størreusikkerhetsmomentoppstårnår vi knytter økonomiskevurderingertil konklusjonen.det er i notatet redegjortfor de økonomiske forholdeneog hvilkenfinansieringskraftkommunenehar fått. Nårvi sammenholdersengebehovet Side 28

29 (antallplasser)med tilgjengeligeksternfinansiering,servi klart at vi på den enesidenhar en underfinansieringat ca1 seng/plass.denneeneplassenmåtte blitt finansiert etter forbruk av liggedøgn ETSkommuneneimellom.Påden andresidehar vi vært innom drift, logistikkog kosteffektivitet.en liten enhetsomdette ville medført utfordringer med ekstraadministrasjonfor å få en bestmulig ressursutnyttelse. Endeligmå det foreliggeen politiskvilje og ønskeom å gåsammenom en felles intermediærenhet/sykestue.arbeidsgruppentar til etterretning de signaler/beslutningersomble fremmet i fellesetsformannskapsmøte ,slikat det derfor ikke er grunnlagfor å fremmeet slikt forslag. Arbeidsgruppenhar derfor konkludertmed at Evenes,Tjeldsundog Skånlandkommunermå orientere segutenfor de tre kommunenesgrenserog sepå samarbeidmot Narvikfor Evenesog Tjeldsund legedistriktog Harstadfor Skånlandlegedistrikt. Arbeidsgruppener av den oppfatningat kommunene søkersamarbeidsløsningerhver for segog ikkesamlet. Arbeidsgruppenhar videreinitiert at den besteløsningfor samarbeidom intermediæretjenesterkan forefinnesog avtaleskjøpt på sykehusenesom i dagivaretarintermediærefunksjonerog somhar den bestekompetanse/kunnskap,erfaringog rutiner for nettopp dette. Arbeidsgruppenserdet som avgjørendeviktig at lokalsykehusenesfunksjonog kompetanseikke byggesned, og at kommunale beslutningerom desentraliserteog lokaleløsningerkanbidra til dette. Derforvil arbeidsgruppenadvare mot å inngåavtalermed Harstadkommune(somplanleggeropprettelseavet egethelsehus)da et slikt greprasktkanomgjøreharstadsykehustil et distriktsmedisinsksenter.det sammevil væretilfellet for Ofotenog Narviksykehus. Arbeidsgruppenserat OSOsbeslutning innebærerat et nedsattutvalg/ksuskalforeslåantall og lokaliseringav ø-hjelpssengeri vår region/foretaksområde.kommunenemå derfor gåi dialogmed KSUog delta i dialogenog fremmede kommunalebehovene.herværendenotat kanværeett grunnlagi dennedialogen. Andretilstøtendefunksjonersomvil kommeopp til vurderingnår ø-hjelpslokasjonerblir etablert vil værevurderingerav robusthet og kvalitet i legevaktsorganiseringenog tilknytning til operativ helikoptertjenestei vår region. Evenskjer,23.april 2012 TorbjørnSimonsen Arbeidsgruppensleder Side 29

30 Tjenesteav tale nr 4 mellom XX kommune og UNN HF om om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse - og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd Side 30

31 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom XX kommune og Universitetssykehuset i Nord Norge (heretter kalt UNN) (ved interkommunalt samarbeid: XX kommune opptrer i denne avtalen som vertskommune for drift av øyeblikkelig hjelp senger i XX, for kommunene XX, ZZ, QQ, WW. Samlet folketall i nevnte kommuner utgjør... innbyggere). (Hver enkelt kommune er avtalepart uavhengig av om der er interkommunale løsninger). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr. 4. Bruken av det kommunale døgntilbudet for øyeblikkelig hjelp skal kun gjelde for de pasientgrupper som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg for. Det nye tilbudet er ment å bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Pasientene skal i kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold sikres like god eller bedre behandling som ved innleggelse i sykehus. 3. Formål Denne tjenesteavtalen har som formål å avklare og konkretisere UNNs og kommunens oppgaver og ansvar for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenestelovens 3-5 tredje ledd. Kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal baseres på et samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Denne avtalen regulerer samarbeidet omkring kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold og omfatter ikke desentralisert spesialisthelsetjeneste og andre oppgaver som UNN og kommunene regulerer i egne avtaler. Avtalen omhandler og regulerer oppgaver og tiltak som kommunen og UNN skal eller kan samarbeide om, jf. blant annet helse- og omsorgstjenestelovens 3-4 (Kommunens plikt til samhandling og samarbeid), 6-2 (Avtaler) og spesialisthelsetjenesteloven 2-1e (Samhandling/samarbeid). Avtalen beskriver hvordan pasienten sikres en fullverdig tjeneste frem til etablering av kommunale ø-hjelpssenger og under oppbyggingen av disse. Partene kan ikke ved denne eller andre avtaler innskrenke ansvar eller plikter som partene er tillagt etter lov og forskrifter. 4. Lovgrunnlaget Kommunens ansvar for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp beskrives i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5, tredje ledd: «Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.» Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven skal være forsvarlige jfr. Helse- og omsorgstjenesteloven 4.1 Forsvarlighet. Side 31