Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Transkript

1 Årsrapport 2011 Friskere geiter Friskere geiter. Årsrapport Side 1

2 Årsrapport Friskere geiter 2011 Oppsummering I 2011 gikk prosjektet over fra fase 2 til sluttfaseprosjekt, eller fase 3. Styringsredskaper har vært Prosjektplanen for sluttfaseprosjektet som Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for geit har vedtatt, føringer som er gitt gjennom flere jordbruksforhandlinger og signaler fra prosjektets oppdragsgivere. Det har vært et mål for sluttfaseprosjektet at alle geitebesetninger skal ha startet sanering innen utgangen av I 2011 er virkemiddelbruken fra varemottakere overfor ikkesanerte geitebesetninger gjort kjent, samtidig som veterinærmyndighetene har oppgradert CAE til en gruppe-b sjukdom. Status ved utgangen av 2011, er at det er kun 9 geitemelkprodusenter igjen i landet som kan tenkes å ville fortsette med geitehold etter 2013 uten å gjennomføre sanering. 68 produsenter har i 2011 gjennomført sanering eller testing med resultat som skal dokumentere frihet for de tre sjukdommene. Det er totalt 379 produsenter som har deltatt i testprogram og har gjennomført eller startet sanering siden starten. For perioden er foreløpig 152 besetninger påmeldt. Det er også i 2011 testa dyr på nivå med de to foregående år. Mye av testingen er gjennomført for å dokumentere smittestatus i besetninger som er sanert flere år tilbake. Prosjektet vil holde en høy prøvetakingsfrekvens i områder der det er stor risiko for påvisning av smittestoff. Byllesjuketesten som ble tatt i bruk i 2007, har gjort oss i stand til å gjennomføre mer kostnadseffektiv testing for denne sjukdommen de senere år enn tidligere. I risikoområder for paratuberkulose følges det opp med mer prøvetaking enn i andre områder. Ved TINE Mastittlaboratoriet i Molde, som har det største volumet av analyser for prosjektet, er det i 2011 utført totalt serologiske analyser. I tillegg kommer analyser som Veterinærinstituttet gjennomfører for prosjektet og i begrenset omfang analyservirksomhet utført ved det Nederlanske Veterinærinstituttets laboratorium i Lelystad.. Antall CAE-positive geiter etter sanering er fortsatt svært lavt, og det er i 2011 ikke konstatert noe som defineres som utbrudd. Det er påvist ett tilfelle med klinisk byllesjuke i en besetning som sanerte i Det er lagt ned stor innsats for å rydde opp i denne besetningen og ved utgangen av 2011 ser det ut til at innsatsen gir ønsket effekt. Det er påvises hvert år byllesjukeantistoff i en del sanerte besetninger, med få tilfeller per flokk og uten at det er observert klinisk sjukdom. Slike besetninger følges opp med ytterligere prøvetaking for å avklare om infeksjonen finnes eller ikke. Oppfølging viser vanligvis fravær av sjukdom. Det er ikke påvist paratuberkulose i sanerte besetninger i Det pågår nå et arbeid i Mattilsynet med å revidere regelverket for forvaltning av paratuberkulose. I dag er det ulik forvaltningspraksis for de de ulike husdyrartene storfe, sau og geit. Oppfatningen hos både veterinærmyndigheter og fagekspertise er at det er geita som er det største smittereservoaret for bakterien som forårsaker denne sjukdommen. I flere tiår har geitebesetningene i mange fylker vært underlagt tvungen vaksinasjon mot paratuberkulose, noe som har begrenset skadeomfanget av sjukdommen, men som samtidig er en lite effektiv praksis med tanke på å utrydde den. I Friskere geiter. Årsrapport Side 2

3 besetninger som sanerer gjennom Friskere geiter prosjektet opphører vaksineringen. Både myndigheter og veterinære fagmiljøer øyner nå at Norge har en historisk mulighet til å utrydde paratuberkulose i norsk husdyrhold, og det vurderes derfor sterkere virkemiddelbruk ved funn av paratuberkulose i de kommende år, som skal gjøre bekjempelse mulig. Dersom dette gjøres og innsatsen lykkes, vil en betydelig trussel for norsk husdyrhold være fjernet. Paratuberkulose er en svært tapsbringende sjukdom. I vårt naboland Danmark er det dokumentert årlige produksjonstap i storfeholdet grunnet sjukdommen på i størrelsesorden 400 millioner kroner. Helsetilstanden i sanerte besetninger er i hovedsak svært god ifølge produsentene. Godt kjeoppdrett, riktig fôring, godt stell og stort fokus på smittebeskyttelse har avgjørende betydning for resultatet under og etter sanering. Til god smittebeskyttelse hører praktisering av geit kje adskillelse, god dokumentasjon på smittestatus ved livdyrhandel og velfungerende smittesluser på gården. Bygningsmessige tiltak gjennomført under saneringen, fjøset klart for innsett av nye geiter! Innledning Smittesaneringsprosjektet Friskere geiter har vært drevet videre etter vedtatte retningslinjer. Målsettingen er å utrydde sjukdommene CAE (Caprin Artritt Encephalitt), byllesjuke og paratuberkulose i alle norske geitebesetninger. Sjukdommene har stor negativ innvirkning på dyrehelse, dyrevelferd og produksjon i flokkene. Fase 1 av prosjektet startet i 2001, Fase 2 startet i 2005 og sluttfaseprosjektet startet i Prosjektet er vurdert å ha stor nasjonal verdi, og det var satt av 11 mill. kroner fra Landbruks- og Matdepartementet, gitt over jordbruksavtalen for Totalt, med overførte midler fra tidligere år, hadde prosjektet kr ,- til disposisjon til saneringsarbeid i Avsluttet regnskap viser at det er forbrukt kr ,-. Det vil si at det har vært et overforbruk i driftsåret på kr ,- Friskere geiter. Årsrapport Side 3

4 Finansiering Det har de siste 2 driftsår vært bevilget til sammen 8 millioner mindre til saneringsarbeidet enn hva styringsgruppe og prosjektledelse har oppgitt i sine budsjetter i forkant av sluttfaseprosjektet. For 2012 ble det også avsatt 4 millioner mindre i forhandlingene enn styringsgruppa sitt budsjett I og med at kostnadene ikke påløper samme år som forpliktende kontrakter gjelder fra, unngikk prosjektet overforbruk i forhold til tildelte midler til og med driftsåret I 2011 kom som forventet etterslepet på kostnadssiden fra tidligere år. Overforbruket var på snaut 1,2 millioner, i tillegg til at etterslep i forpliktelser på om lag 4,3 millioner, som ikke kom til utbetaling i 2011, vil måtte dekkes inn senere. Før jordbruksoppgjøret i 2011 orienterte prosjektledelsen avtalepartene om aktuelle forhold vedrørende finansieringen av saneringsarbeidet, og presiserte at enten måtte overføringene økes eller så måtte ambisjonene for gjennomføring senkes. Dilemmaet har oppstått ved at de tiltak som avtalepartene har gitt føringer om at varemottakere og veterinærmyndigheter skulle gjennomføre er gjennomført og har gitt full effekt, samtidig som tildelte midler ikke har økt i takt med planlagt i aktivitet. Kostnadene ved sanering er forutsigbare, da de tre store utgiftspostene rekrutteringsbidrag til produsenter, prøvetaking og analysekostander er enkle å budsjettere. Administrasjonskostnadene i prosjektet er senket hvert år siden 2008 og totalkostnaden per sanert dyr er også redusert i forhold til tidligere. Økte utgifter skyldes den store tilslutningen fra geiteeiere og det faktum at det er kommet med mange store besetninger i senere tid, hvor av mange også har betydelig antall sau i kombinasjon med geit. Etter at resultatet av jordbruksforhandlingene i 2011 ble kjent, har prosjektledelsen ved flere anledninger vært i kontakt med faglagene, sentralstyret i NSG og med administrasjonen i TINE. Tilbakemeldingene har vært entydige. Prosjektledelsen skal fortsette å arbeide etter vedtatt fremdriftsplan ved inngangen til sluttfaseprosjektet, og det må jobbes iherdig med å sikre finansieringen av arbeidet i forbindelse med jordbruksforhandlingene i Prosjektstyring Friskere geiter er et nasjonalt prosjekt eid av TINE BA ved Helsetjenesten for geit (HTG). Samarbeidsrådet i HTG fungerer som styringsgruppe for prosjektet. Samarbeidsrådet i Helsetjenesten for Geit har i 2011 bestått av: Ingolf Folven, TINE BA, leder Tone Edland, NSG Helga Kvamsås, TINE BA/TINE Meieriet Vest Thor Blichfeldt, NSG Annette Kampen erstattet av Katrine Håland under permisjon, Veterinærinstituttet Jan Loopstra, DNV Erik Georg Granquist, NVH Synnøve Vatn, Helsetjenesten for sau, Animalia (Nortura og KLF) Tone Kjeang, Mattilsynet (observatør) Liv Sølverød, TINE Rådgiving/ leder Helsetjenesten for Geit, sekretær Informasjonsarbeid Møter og samlinger for produsenter: De fleste informasjonsmøter har også i 2011 gått i lokal og regional regi. Prosjektleder har deltatt med innlegg på geitehelg i Jølster, på informasjonsmøte i Alvdal og under informasjonsmøte i Friskere geiter. Årsrapport Side 4

5 Tromsø i regi av fylkeslagene til Norsk sau og geit (NSG) i Troms og Finnmark. Prosjektleder har også vært på noen besetningsbesøk for å bistå feltpersonellet. Kurs for besetningsveterinærer og TINE-geiterådgivere: Ett todagers kurs har vært avholdt på Gardermoen, med 70 deltakere. Denne gang var hovedfokus på de utfordringer som sluttfaseprosjektet byr på for feltmedarbeiderne. Under evalueringsrunden gav deltakerne svært gode tilbakemeldinger på kursets innhold og viktighet for kompetansebyggingen. Styringsgruppe og prosjektledelse har vært i møter med både Landbruks- og Matdepartementet, Statens Landbruksforvaltning og med Mattilsynet på ulike nivå. Prosjektledelsen har vært aktivt benyttet av Mattilsynet som høringspart under utarbeidelse av revidert forskrift for bekjempelse av smittsomme dyresjukdommer, samt i prosessen med å gjøre CAE til en B-sjukdom. Helsetjenesten for geit (Prosjektleder) møter i Mattilsynets Strategiske Forum for dyrehelse. Undervisning Norges veterinærhøgskole: To epidemiologioppgaver om geitesjukdommer er gitt studentene i 11. termin på Norges Veterinærhøgskole (NVH), og personell fra prosjektet har utformet oppgavene og deltatt under presentasjon, veiledet om oppgavene og evaluert oppgaveløsningene. Undervisning på kurs i besetningsmedisin for studentene. Veterinærdagene i Oslo 1 innlegg EAAP- Europeisk husdyrkonferanse i Stavanger i august 2 innlegg Landbruks- og matdepartementet 2 møter med orientering om prosjektet Saneringsnytt: Ett nummer Internett: Oppdatering av websider Deltagelse i andre prosjekt Helsetjenesten for geit bidrar i fire forskingsprosjekt finansiert gjennom Norges Forskningsråd: Paratuberkulose, videreutvikling av gammainterferontesten sammen med Veterinærinstituttet Optimal helse, velferd og mattrygghet for kvalitetsprodukter fra norske geiter sammen med NorgesVeterinærhøgskole Geitevelferd og infeksjonssjukdommer, sammen med NorgesVeterinærhøgskole Anthelmintikaresistens hjå småfe,- sammen med NorgesVeterinærhøgskole, Animalia og Helsetjenesten for sau. Finanisering av prøvetaking, analyser har vært støttet over Friskere geiters budsjett. Friskere geiter har også bidratt med informasjon fra prosjektets arbeid inn i forskningsprosjektene. Møter i styringsgruppa Styringsgruppa: Ett fysiske møte og tre telefonmøter. I tillegg har noen saker vært sendt på høring til styringsgruppa og lederen har deltatt i møter med eksterne samarbeidspartnere. Kontakt med Mattilsynet Det har vært en god dialog med Mattilsynet på ulike distrikts- og region kontor rundt om i landet. Det har også ved flere anledninger vært kontakt med hovedkontoret om forvaltningspraksis for smittsomme sjukdommer og behov for endringer. Denne kontakten vil fortsette også i Det er gledelig at Mattilsynet har valgt å komme tilbake i sin observatørrolle i styringsgruppa. Friskere geiter. Årsrapport Side 5

6 Deltagelse og påmelding, status per 2011 Sekstiåtte besetninger har gjennomført eller startet med sanering i 2011, og ytterligere 152 besetninger er påmeldt sanering etter Til sammen har nå 379 produsenter gjennomført eller er i gang med sanering og samlet tall for påmeldte fra 2001 er 531 besetninger. Av disse har 416 Norsk mjølkegeit mens 115 har andre geiteraser. I over 95 % av deltagende besetningene med andre raser enn Norsk Mjølkegeiter ingen av de tre sjukdommene påvist. Når finansieringen av det resterende saneringsarbeidet er i orden, vil arbeidet med å dokumentere helsestatus i ikke-melkeproduserende besetninger økes slik at målet om en gjennomdokumentert geitepopulasjon med hensyn til fravær av de tre sjukdommene kan nås. Kostnaden med å dokumentere helsestaus per besetning med andre raser, er beskjeden sammenlignet med det å sanere besetninger Norsk Mjølkegeit. Resultater CAE I 2011 ble det analysert prøver for antistoff mot CAE-virus ved TINE Mastittlaboratoriet i Molde. Av dette er 699 tankmelkprøver. Dette er like under tallet for 2010, som var et foreløpig rekordår. Antallet analyser på sau øker, som et resultat av at det stadig kommer med en større andel besetninger som er kombinasjonsbruk med geit og sau. Tabell 1 CAE testing Prøvetype Antall besetninger Antall prøver Geit blodprøver Sau blodprøver Sum blodprøver Tankmelktester, inkludert fellesstøler Tabell 2 Individprøver testet på antistoffer mot CAE-virus, gjennom alle år i prosjektet Prøver fra geit Prøver fra sau Total Uttaksår Totalt Andelen av CAE-positive geiter etter sanering er fremdeles svært lavt, og det er sjelden funnet mer enn to positive geiter per besetning. Frekvensen av testing ved hjelp av blodprøve i årene Friskere geiter. Årsrapport Side 6

7 etter snapping vil stadig gå ned, og det vil satses mer på bruk av tankmelkprøver. Dette vil gjøre overvåkingen enklere og billigere. Det blir analysert en eller to tankmelkprøver årlig fra geitemelkleverandører med sanert besetning. Det ser ut til å være god nok overensstemmelse mellom blodprøver av enkeltdyr og tankmelktest for CAE-kontroll på besetningsnivå. CAE-virus på sau CAE-virus finnes både hos sau og geit. I de aller fleste besetningene som har både sau og geit finnes CAEV-antistoffpositive sauer. Det er derfor nødvendig å kartlegge og sanere sau på linje med geitene, for å hindre at sanerte geiter blir smittet av sauene. Ved utslakting og ny testing etter en stund, ser vi at frekvensen av CAEV-antistoffpositive sauer går ned. BYLLESJUKE Byllesjuketesting 2011 Byllesjuke sprer seg svært fort i en geitebesetning dersom en byll sprekker og pusset kommer ut i miljøet. Ved innvendige byller kan smittestoffet også spres via slim, spytt, avføring og melk. Smittestoffet kan være lenge til stede i enkelte dyr uten at det kommer til uttrykk klinisk med utvendige byller. Småfe med klinisk byllesjuke vil ikke alltid vise byllesjukeantistoff i blodprøver gjennom alle stadier av sjukdommen. Det er derfor avgjørende at både klinisk observasjon og blodprøveresultater legges til grunn for påvisning av byllesjuke. Det er en ny påvisning av klinisk byllesjuke i sanerte besetninger i I 2011 ble det analysert prøver for antistoff mot byllesjuke ved TINE Mastittlaboratoriet i Molde. Utviklingsarbeid med tanke på å etablere en tankmelktest også for byllesjuke har fortsatt. Resultatene fra dette arbeidet er under vurdering, både i Norge og Skottland. Tabell 3 Omfang av Byllesjuketesting, Prøver uttatt i 2011 Antall Prøvetype besetninger Antall prøver Geit blodprøve Sau blodprøve Totalt (både sau og geit) Tankmelktester, inkludert fellesstøler 384 Tankmelktesting er under utprøving. Tabell 4 Individprøver testet på antistoffer mot byllesjukebakterien gjennom alle år i prosjektet Prøver fra geit Prøver fra sau Total Uttaksår Totalt Friskere geiter. Årsrapport Side 7

8 Om lag 200 serumprøver er videresendt til Veterinærinstituttet i Nederland for å undersøkes med hensyn på antistoffer med deres test. PARATUBERKULOSE Sjukdommen er ikke påvist i sanerte besetninger i TINE Mastittlaboratoriet i Molde har analysert 4899 prøver for antistoffer mot paratuberkulose. Det er et arbeid i gang på laboratoriet for å kunne bruke testen til overvåking av melkegeitpopulasjonen ved å teste tankmelk regelmessig. Tabell 5 Undersøkelse for antistoff mot Paratuberkulose i Antall prøver Serum Geit 3072 Serum sau 1146 Melk sau 13 Tankmelk geit 668 Bakteriedyrking for påvisning av paratuberkulose 2011 Mattilsynet tar ut avføringsprøver av småfe til paratuberkuloseundersøkelse hvert år, som en del av sitt eget overvåkings- og kontrollprogram. Testing av både geit og sau for paratuberkulose er helt nødvendig i et saneringsopplegg i risikoområder for paratuberkulose. Hvor lenge dette må fortsette blir vurdert fortløpende. Derfor har prosjektet planer om å bruke ressurser på dette også de kommende årene. Semin Alle geiteflokker er avhengige av å få inn nye gener utenfra med jevne mellomrom for å få del i avlsframgangen og for å unngå innavl. I geiteholdet har det vært vanlig å ta inn bukker fra nabobesetninger og/eller bukkeringsbesetninger i fylket. Dette representerer en relativt stor risiko for spredning av de vanlig forekommende smittsomme sjukdommene. Friskere Geiter har også i 2011 bevilget kr til NSG til avlsarbeid med semin Med bruk av semin er det nå mulig å drive godt avlsarbeid både i hele populasjonen og i den enkelte besetning med liten/ingen risiko for smittespredning. Helsetjenesten for geit og NSG samarbeider om videreutvikling av semin slik at innkjøp av bukker utenfra vil bli ytterligere redusert, også mellom sanerte besetninger. Evaluering av arbeid og resultater Testingen og overvåkingen av geitepopulasjonen er viktige innsatsfaktorer for å evaluere effekten av det arbeidet som legges ned. Styringsgruppa evaluerer fortløpende arbeidet via rapporter og tilbakemeldinger og er et viktig korrektiv til utøvelsen av innsatsen. Styringsgruppa har myndighet når det gjelder strategiske valg som skal gjøres underveis. Forskningsarbeidene som er igangsatt vil gi bidrag til å evaluere effekter av arbeidet og til å gi innspill til videre fremdrift. Frøydis Hardeng ved Norges Veterinærhøgskole er engasjert til å se på effekter av arbeidet i samarbeid med prosjektet og stipendiatene. Norges veterinærhøgskole har kopi av alle data i Geitekontrollen som brukes i dette arbeidet. Evaluering skjer også løpende gjennom tett kommunikasjon med våre faglige støttespillere på Veterinærinstituttet og Norges Veterinærhøgskole. Friskere geiter. Årsrapport Side 8

9 Landbrukets Utredningskontor (LUF) gjennomførte i 2009 en brukerundersøkelse: Kartlegging av geitmelkproduksjonen, rapport Rapporten inneholdt blant annet en evaluering fra geitmelksprodusenter om Friskere Geiter. Sommeren 2009 fikk styringsgruppa i oppdrag fra Landbruks- og Matdepartementet å produsere en statusrapport for arbeidet og resultatene i Prosjekt Friskere geiter Fase I og II (årene ) og å komme med vurderinger med tanke på en eventuell videreføring av saneringsarbeidet på geit. Fristen for å levere rapporten var satt til 15. februar Rapporten ble overlevert Landbruks- og Matdepartementet 20. januar Sluttord I 2011 har påmeldingen til sanering vært stor. Dette skyldes i hovedsak at både varemottakere og veterinærmyndigheter har klargjort hvilke virkemidler de vil ta i bruk overfor besetninger som ikke sanerer, i tråd med de føringer som er gitt i tidligere jordbruksforhandlinger. Nå gjenstår det kun 9 geitmelksprodusenter som verken har signalisert at de vil sanere innen utgangen av 2013 eller at melkeproduksjonen opphører hos dem innen den tid. Disse får trekk i melkepris fra og med 1. januar TINEs konsernstyre har vedtatt at TINE ikke skal anvende melk fra usanerte besetninger etter 2013, slik at fra 2014 vil kun melk fra besetninger dokumentert som fri for CAE, byllesjuke og paratuberkulose bli anvendt i konsernets produksjon av geitmelksprodukter. I 2011 er det ikke påvist utbrudd av verken paratuberkulose eller CAE i sanerte besetninger, mens byllesjuke dukket opp i en besetning som snart er i mål med å løse problemet. Det at CAE ble en B-sjukdom, formaliserer og styrker det forhold at ansvaret for å unngå smittespredning av denne sykdommen hører hjemme hos eierne av ikke-sanerte besetninger. Betydningen av godt og bevisst smittevern og kontrollert livdyrhandel kan ikke understrekes nok, og er like viktig etter saneringen er avsluttet som under snapping og resterende saneringsarbeid. Gran, 30. januar 2012 Dag Lindheim Prosjektleder Friskere geiter. Årsrapport Side 9