Smittesikring i besetningen

Transkript

1 Geitedagane august 2015 Smittesikring i besetningen Dag Lindheim Spesialrådgiver Beredskap og melkekvalitet TINE Rådgiving/TINE SA

2 Geitedagane august 2015 Smittesikring i besetningen Status for CAE, byllesjuke og paratuberkulose Kontrollprogram Hvordan holde de friske dyra friske? Bruk av geitmelk i kjeoppdrettet

3 Status for CAE, byllesjuke og paratuberkulose CAE 1 besetning på Sunnmøre fikk påvist tilbakefall i fjor, synes under kontroll nå. Fora fjorårets kje med tankmelk, så hele kjeårgangen røyk ut. 1 besetning i Sogn har fått påvist noen positive dyr etter positiv tankmelktest, alle dyr negative på andre testrunde. Ny testing av besetningen neste uke. Årsak ukjent. En besetning i Troms har igjen testet positivt på tankmelk, etter tilbakefall tidligere. Uavklarte forhold.

4 Byllesjuke Totalt 4-5 melkegeitbesetninger i landet som er kjent å ha byllesjuke. 1 i Valdres fra i Telemark, trolig reinfisert fra sau 1 i Rogaland, stor kombibesetning, lyktes aldri å sanere helt 1 (-2) i Hordaland reinfisert fra nabo som beholdt noen usanerte geiter.

5 Paratuberkulose Ingen kjente tilfeller hos melkegeitbesetninger etter 2010 Det var ett tilfelle etter sanering i (2007) og en som ikke hadde sanert tilstrekkelig (2010) For tidlig å «juble», men det ser «steike bra» ut ;-) Paratuberkulose påvist på alpakka i 2 tilfeller siste år, samt ett tilfelle på storfe (nabo til kombibesetning med sau og geit, hvor det før har vært påvist på sau har fortsatt geit, ikke melkeprodusent.hmmmmmmmmmmmm )

6 Kontrollprogram Melkegeitbesetninger det kalles inn tankmelk 5 ganger i året via Tine Råvarehåndtering. Testes for alle 3 sjukdommene. TINE veterinær/lokal veterinær kontaktes for videre oppfølging ved behov. Koordineres fra TR Fagavdelingen. Hovedinntrykket er at det går veldig bra! Andre besetninger følges opp etter avtale

7 Smittevern i Norge «Det muliges kunst» Dag Lindheim, Veterinær TRM Spesialrådgiver beredskap og melkekvalitet

8 Hva sier vi til nyutdannede veterinærer fra inn-og utland?

9 Praktiserende veterinær på besøk i geitebesetninger Husk at dere står over for representanter for den friskeste geitepopulasjonen i verden, som det bør være en ære å tre inn i! Det følger et betydelig ansvar med det bidra til å holde posisjonen!

10 Smittevern praktiserende veterinær på besøk i geitebesetninger - HTGs krav og forventninger ivareta gode hygieniske prinsipper ved bl.a. å: bruke smittesluse med overtrekkstøy og -sko i hver besetning skifte kanyler mellom hvert dyr ved injeksjoner eller blodprøvetaking

11 Hvordan holde de friske dyra friske? «Lukke» besetningene ikke fore påsettkje med geitemelk de første åra. Aldri tankmelk! Fornye gener gjennom semin, minimalt med livdyrhandel. Ikke sirkulere bukker! Dersom det må suppleres med livdyr. «Nydokumentert» helsestatus på selgerbesetning og veterinærattest. Handler også om andre infeksjoner enn dem FG jobbet med. (luftveisinfeksjoner, jurstatus, parasittstatus mm.). Smittevernet må være i orden i selgerbesetninger! En selgerbesetning kjøper ikke selv livdyr!

12 .. Bruk av geitmelk i kjeoppdrettet Frista til å svare hva fa..?? men skal ta det litt mer på alvor, da stadig tilbakevendende spørsmål om dette ;-) - Noen av dere tar klar avstand, ser risiko og velger det bort for «alltid» - Noen er i den andre enden og tar stor risiko tidlig, og for enkelte har det gått helt galt!

13 .. Bruk av geitmelk i kjeoppdrettet Forts. Glem de de første årene hvor lenge, er avhengig av ståai den enkelte besetning. Til hva? Hva vurderes? Hva risikeres? -sjukdom X Ta kontakt og få råd om hva DU bør gjøre i DIN besetning! IKKE «fersk tankmelk»!

14 Helsetjenesten for geit Administreres av Tine Rådgiving Strategier, mål settes og evaluering gjennomføres i et bredt sammensatt samarbeidsråd

15 Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for geit Leder: Sekretær: Medlemmer : Tillitsvalgt geitemelksprodusent i TINE - for tiden Ingolf Folven fra Stryn Fra TINE 1 ansattrepr. fra TINE 1 tillitsvalgt fra NSG 1 ansattrepr. fra NSG 1 ansattrepr. fra Animalia/HT Sau 1 ansattrepr. fra Veterinærinstituttet 1 ansattrepr. fra NMBU - veterinærhøgskolen 1 tillitsvalgt fra DNV 1 observatør fra Mattilsynet

16 Helsetjenestens arbeidsfelt: Initiere, utvikle og drifte helserelaterte prosjekter/programmer for geitenæringen Være faglig støtte for feltpersonell og produsenter og delta i opplæring Arbeide med smitteforebyggende tiltak «inn i evigheten» i samarbeid med andre aktører i norsk husdyrproduksjon -gjennom dette bidra til å sikre god dyrevelferd, trygg mat, markedstilgang for produkter gjennom godt omdømme og derigjennom bedre økonomi for produsentene

17 Norge er per i dag i en nesten «paradisisk» tilstand i forhold til det Veterinærmyndighetene definerer som alvorlige smittsomme dyresjukdommer, sammenlignet med de fleste andre land. MEN såkalt mildere infeksjonssjukdommer gir næringen store økonomiske tap. Herunder flere C-sjukdommer. Disse sjukdommene må tas på alvor, og alle aktører som er i kontakt husdyrhold har et ansvar for å bidra med sitt, gjøre så godt det er mulig, for å begrense spredning av slike sjukdommer uten at det faglig sett ideelle skal bli «det godes fiende». Hva kan vi få til nå og fremover i tid? Muligheter og begrensninger..

18 Roller ved livdyrsalg : Bonde som selger Dokumentasjon på helsestaus(hva, når, hvordan formidle? Smittsikringsrutine?) Bonde som kjøper Bevistgjøre. Bør kunne motta helsedokumentasjon på aktuell dyr for innkjøp før dyr transporteres, og kunne rådføre seg om dette er «sikkert kjøp» Lokal veterinær Viktig rolle, kunnskap om besetninger, attestutstedelse, gi råd til både kjøper og selger m.fl. Omsetningsledd, transport Hvilket ansvar? Bevisstgjøring om dette. Hva er «mulig» å få endret? Rådgivere i vid forstand Ofte i kontakt med bonden Veterinærmyndigheter Noen rammevilkår for omsetning av levende dyr, men i hovedsak gjelder det «alvorlig smittsomme» sjukdommer. Krav om smittesluser etc. Motivasjon gjennom kunnskap!! -risiko, økonomi, dyrevelferd, muligheter, åpenhet

19 Eksempel «Tryggere livdyrhandel» på geit: Hva må til for å få en tryggere livdyrhandel? En selger er ingen kjøper! Nye gener gjennom semin. Krav til selger som skal stå på Helsetjenesten for geit sin «tryggere-liste» Dokumentert «ferdig sanert» i henhold til retningslinjene i Friskere geiter Medlem av geitkontrollen / ammegeitkontrollen Gjennomføre KSL Godt smittevern Løpende overvåkning av helsestatus Årlig besetningsattest utstedt av veterinær Egenerklæring ved alle salg

20 Parasitter Viktig med oppgående diagnostisk og terapeutisk regime Starte med kartlegging Parasittpakker fra Veterinærinstituttet Undersøker mage-tarm-nematoder, kokksidier, lungeorm pt. Kr. 1300,- for inntil 5 dyr i en prøve Eventuell behandling utenom laktasjonen Riktig preparat, til rett tid, i riktig dose på riktig sted

21 Jurhelse Det er Staph. aur som dominerer som mastittagens i den norske geitepopulasjonen. Stammene er alt overveiende penicillinfølsomme, og det erpenicillin som er førstevalg som preparat. Pga. noe «slakke» krav til celletall i geitemelk i kvalitetsbetalingen, er det fortsatt noen høycelletallsbesetninger, som i hovedsak forårsakes av «langtidsmillionærer» (kronikere) infisert med S. aur. Prøvta. Sintidsbehandle eller slakte

22

23 2012-European Medicines Agency (EMA) Use of antibiotics in mg/kg meat produced

24 Luftveissymptomer Ved luftveissymptomer på besetningsnivå, bør enhver utredning starte med gjennomgang av fjøsmiljø. Ventilasjonsforhold og hygiene er ofte en underliggende årsak til hoste og snøring Mange besetninger er kvitt slike symptomer etter sanering i Friskere geiter regi, hvor eierne også har tatt et kraftig tak i oppgradering av bygningsmessige forhold og stellrutiner. Veterinærinstituttet gjennomfører diagnostikk både i forhold til relevante agens

25 Invitasjon Ta kontakt med Helsetjenesten for Geit / Tine Rådgiving / Tine Mastittlaboratoriet i Molde! Dere er veldig velkomne for å komme med spørsmål og problemstillinger. Vi har rustet opp rådgivningen med flere ansatte veterinærer som jobber med helserelaterte oppgaver og vi har et oppegående rådgiverkorps innen fôring, økonomi, byggtekniske spørsmål og det meste av driftsmessige forhold innen melkeproduskjonen for øvrig.