Friskere geiter Informasjon frå prosjektgruppa for smittesaneringsprosjektet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Friskere geiter Informasjon frå prosjektgruppa for smittesaneringsprosjektet."

Transkript

1 Friskere geiter Informasjon frå prosjektgruppa for smittesaneringsprosjektet. Eit prosjekt som har som mål å gjera 20 buskapar på landsbasis fri for dei tre sjukdommane CAE, byllesjuke og paratuberkulose. Kjære geiteeigar CAE-frie? geiter i Sveits Då Helsetjenesten for geit kom i gang i 1997, var eit av dei fyrste ynskja frå geiteeigarar: Vi må bli kvitt byllesjuke! Det var på den tid ingen som hadde svaret på korleis vi skulle greie det. På dei tre åra som er gått er dette heilt endra. No ser vi for oss at ikkje berre skal vi bli kvitt byllesjuke, men også CAE og paratuberkulose. Nysesjuke, parasittsjukdommar og andre smittsame sjukdommar vil ein også kunne bli kvitt med eit slikt saneringsopplegg. Etter dei siste 1

2 jordbruksforhandlingane er det kome mykje pengar på bordet for å koma i gang. No er det altså ikkje økonomiske hinder for å ta til med nedkjemping av desse sjukdommane. Kva betyr sjukdommane Alle dei tre sjukdommane som er nemnt fyrst, er kroniske. Ikkje alle geitene som er smitta vil visa tydelege teikn på sjukdom. Men mange vil bli svekka, dei toler andre påkjenningar mindre enn dei burde og dei produserer dårlegare. Ofte ser vi at enkelte geiter visnar og må slaktast eller avlivast altfor tidleg. Det er ingen tvil om at dei samla sett medfører mykje liding for dyra og eit dårleg produksjonsresultat for geitebonden. Tiltaka Mange som driv med geit har alt vorte godt kjende med dei tiltaka som må til for at geitene skal bli kvitt desse sjukdommane. Dei er drastiske. Vi må ta vekk kjea før dei får kontakt med dei vaksne geitene og ala dei opp på ein plass som er fri for smitte, borte frå fjøset dei er fødde i. Dette krev mykje arbeid, ein må vera nøyaktig og gjera alt etter oppskrifta dersom det ikkje skal vera mislukka. Det krev også at ein har svært god oversikt over arbeidet og noterer alt ein gjer. Målet Målet er ein geiteflokk som er frisk. Det vil gje betre økonomisk utbyte, det vil gje meir trivsel i arbeidet både for dyr og røktar, avlsarbeidet kan få ein ny giv, det kan seljast livdyr som er friske. Er dette gjort før Nokre få buskapar i Norge har gjennomført sanering. I Sverige er dei godt i gang og i Sveits har dei registrert berre ca 160 geiter med CAE siste året. Der har dei sanert for CAE sidan Det viser seg at det fullt mogeleg å få det til. Men det krev eit nøye planlagt opplegg og det er heilt nødvendig at det blir gjort på rette måten. 2

3 Kva gjer vi no Det fyrste vi no skal gjera er å få registrert alle geiteeigarar som kan vera interesserte i å gå i gang med smittesanering. Rådgjevingstenesta til TINE vil bli informert, og dei som arbeider der vil bringa kunnskapen sin vidare til alle dykk som driv med geit. Men dersom du er interessert så vent ikkje med å ta kontakt. Ta kontakt med den rådgjevaren du kjenner, den veterinæren du bruker, eller ta kontakt direkte med prosjektleiaren for prosjektet Friskere geiter. Utover hausten vil vi få samla alle interesserte til møte. Dette må vi gjera områdevis. Det er difor svært viktig at de er raske med å melde interessa dykkar, slik at vi kan få laga til møteprogrammet for hausten. Kven kan vera med I fyrste omgang er dette eit tilbod til mjølkeprodusentar. Du må vera med i geitkontrollen, du må vera motivert, geitene dine må ikkje ha nær kontakt med sau. Det vil seia f eks i same fjøs. Dette må likevel vurderast i kvart tilfelle. Dersom geitene er på fellesbeite må alle som er på fellesbeitet vera med. Dersom du er med i bukkering, kan ikkje det halde fram. Dette vil det bli informert meir om seinare. Viktige punkt for å vera med i prosjektet 1. Motivasjon 2. Mjølkeprodusent 3. Vera med i geitkontrollen 4. Geitene må ikkje stå i same fjøs som sau 5. Dersom geitene er på fellesbeite, må alle som er på fellesbeitet vera med 3

4 Kva kostar det. Du betaler ein eigenandel på 1000 kr. Resten blir dekt av tilskot. Når du har slakta buskapen får du eit tilskot på 2400,- kr pr geit i rekrutteringsbidrag. Det er ikkje bestemt enno korleis bidraget blir i tilfelle dyretal blir auka p g a nyleg kjøpt mjølkekvote eller om det er andre grunnar til endringar i dyretalet i tida straks før saneringa tek til. Framgangsmåte Du må fyrst ta kontakt og få ein liten gjennomgang av besetningen. Då vil vi sjå om din besetning passar inn i dette opplegget. Dersom så er tilfelle skriv du under på ei erklæring der du gjev opplysningar om buskapen og at du vil vera med på sanering etter dei reglane som gjeld. Deretter tek veterinæren din ut dei nødvendige prøvene for å få kartlagt smittesituasjonen i buskapen. Det må også førebuast bygnigsmessige tiltak som krevst for å få gjort dette rett. Det mest sannsynlege utfallet er full sanering av buskapen. Dersom det ikkje er påvist paratuberkulose eller byllesjuke og mindre enn 10% av geitene er smitta med CAE, kan ein slakte dei positive dyra og ta prøver att etter ei tid. 5. september 2001 Nils Leine, prosjektleiar 4

5 SJUKDOMMENE Paratuberkulose er en økonomisk svært viktig tapsbringende sjukdom i mange deler av verden. Sykdommen forårsakes av en bakterie og gir i de fleste tilfeller redusert ytelse, diarè og avmagring som resultat. I Norge ser det ut til at storfebesetningene har svært lite paratuberkulose, mens sjukdommen er utbredt i geitmiljøene i Sør- og Vest-Norge og Telemark. Enkelte forskningsmiljøer er opptatt av en mulig sammenheng mellom Crohn s disease hos mennesker og paratuberkulose hos drøvtyggere. Det er ventet økende fokus på denne sammenhengen framover. Bakteriene overlever til en viss grad pasteurisering og det er derfor viktig å holde et lavt smittepress. Til nå har en norskprodusert vaksine med levende bakterier vært brukt for å holde sjukdommen i sjakk. Denne går ut av produksjon i år. Det er nylig bestemt at en inaktivert (drept) vaksine som er produsert i Spania skal overta. I Nord-Norge og deler av Østlandet har ikke vaksine vært brukt på mange år, men det er nødvendig med god kartlegging for å være sikker på status. Sannsynligvis vil sanering være langt enklere i disse områdene. CAE viruset er i slektskap med Mædi-visna-virus som angriper sau. CAE forårsaker først og fremst betennelser i hjerne og ledd. Kliniske symptomer er oftest leddbetennelser, lammelser, jurbetennelse, lungebetennelse, avmagring og generell mistrivsel. En undersøkelse gjennomført ved Norges veterinærhøgskole i 1996 viste at 86% av alle undersøkte besetninger var infisert med CAE. Vitenskapelig er det etterhvert vist at det er riktigere å klassifisere både CAE- og Mædi-visna-virus som en felles gruppe som angriper småfe. Både CAE og Mædi-visna er underlagt bekjempelsesprogrammer i flere land, mens det i Norge bare er Mædi-visna som er gruppert som B- sjukdom i Norge. 5

6 Byllesjuke er en bakteriesjukdom som er utbredt i deler av landet. Sjukdommen kan spres med livdyrkontakt. Sjukdommen forårsaker redusert produksjon, dårligere jurhelse, velferd og levetid. Byllesjuke er tapsbringende først og fremst ved kasseringa av slakt. Den utgjøre også i en del tilfeller store lidelser hos enkeltdyr og er en utrivelig sjukdom å få i besetningen. Det er ønskelig å ta hensyn til denne sjukdommen i et bekjempelsesprogram ettersom det vil innbære lite ekstra kostnader samtidig som de praktiske tiltakene vil være de samme som for paratuberkulose og CAE. Paratuberkulose og CAE har forholdsvis lang inkubasjonstid og har således en snikende utvikling som ikke gir utslag i alvorlige symptomer først etter lang tid. Fellestrekk for disse sjukdommene er at de er usynlige i den forstand at selv om de umiddelbart ikke syns å påføre dyra lidelser og produksjonstap blir dette resultatet etter en del tid. Disse sykdommene er også uheldige i forhold til profileringa av næringa og geiteprodukter i markedet. Et annet fellestrekk for sykdommene er at de ikke lar seg bekjempe uten et forholdsvis radikalt bekjempelsesprogram. Både norske og utenlandske undersøkelser har vist at kontroll med CAE ikke lykkes uten at det gjennomføres radikale tiltak. Erfaringar frå Sverige Jag tror inte ni behöver räkna med minskade inkomster för producenten pga att den sanerade besättningen bara består av unggetter. De svenska getägare som har sanerat har fått samma mjölkmängd i tanken som tidigare, redan första året efter saneringen, när flocken består av enbart unggetter. Antalet unggetter har dessutom utgjort endast 75% av det ursprungliga antalet.någon har haft lika många CAE- fria unggetter som de hade CAE-smittade getter i den gamla flocken, men då har tanken inte räckt till! Åsa Lindqvist 6

7 Organisering Involverte partar: Tiltaksfondet for småfe og fjørfe Helsetjenesten for geit, samarbeidsrådet TINE Lokal veterinær Lokal prosjektgruppe Geiteprodusentar Prosjektleiar Laboratoriet i Molde Veterinærinstituttet Ansvarsfordeling Geiteprodusent Må stå for det praktiske arbeidet Halde kontakt med veterinær og rådgjevar Ta del i lokal prosjektgruppe saman med rådgjevar og veterinær Prosjektleiar Koordinera arbeidet Gå gjennom søknadar om deltaking og leggja dette fram for prosjektgruppa Delta på informasjonsmøte Rådgjevarar Få informasjonen ut i dei områda dei arbeider i Halda kontakten med produsentar og veterinær Arrangera informasjonsmøter Veterinærar Samarbeida med rådgjevar Bestilling av prøvemateriell til rett tid Stå for prøvetaking Fagleg rettleiing av smittesanering Kontakt med dyrehelsetilsynet Molde og VI Laga retningsliner for prøvetakinga. Dette gjeld for eksempel kva slags prøver som skal takast og når dei skal takast. Analyse av blodprøver og dyrking av bakterier Tine sentralt Ansvar for økonomi Kontakt med tiltaksfondet 7

8 Kontaktpersonar i smittesaneringsprosjektet Er du interessert i meir informasjon eller ynskjer du å bli med på smittesanering så ta kontakt med ein av dei som står på lista. Navn E-post Telefon/mobil-telefon Telefaks Erlend Winje, Boks 2507, 9269 TROMSØ erlend.winje@tine.no / Hege Gonsholt, TINE Meieriet Sør, 3895 EDLAND hege.gonsholt@tine.no / Helga Kvamsås, TINE Meieriet Vest, Boks 62, 6801 FØRDE helga.kvamsas@tine.no / Jan Morten Estil, TINE Midt-Norge, Org.avd Namdal «Privaten» 7882 NORDLI jan.morten.estil@tine.no / Norunn Ulvedal, TINE Vestlandsmeieriet 6977 BYGSTAD norunn.ulvedal@tine.no / Solfrid Steen, TINE ØM, Org.avdelingen, 2440 TOLGA solfrid.steen@tine.no Nils Leine, 2975 Vang i Valdres nils@leine.no / Sjå også: 8 Tidsplan for påmelding til smittesaneringsprosjektet Lokale informasjonsmøte Frist for å melde seg interessert i å starte i haust Besetningar som skal vera med i haust blir plukka ut

side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit

side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit side 2 Samandrag Friskere geiter del 1 går ut på å sanere for dei smittsame sjukdomane CAE, byllesjuke og paratuberkulose i 20 buskapar.

Detaljer

Friskere geiter 2002

Friskere geiter 2002 Friskere geiter 2002 Av Nils Leine, 2975 Vang i Valdres 1 Oversikt over prosjektet Friskere geiter pr februar 2003... 3 Innleiing... 3 Organisering... 4 Andre kontaktar... 4 Informasjon... 4 Vilkår for

Detaljer

Årsrapport Friskere geiter 2004

Årsrapport Friskere geiter 2004 Årsrapport Friskere geiter 2004 Oppsummering Samla sett har det vore svært god framdrift i prosjektet. Interessa for å sanera har auka mykje gjennom dei åra Friskere geiter har halde på. Det ser no ut

Detaljer

Status prøvetaking resultat

Status prøvetaking resultat Status prøvetaking resultat Status i prosjektet Starta hausten 21 22 buskapar Fase 2 starta januar 25 til 21 Planen er minst 2 nye buskapar 251 buskapar påmeldt 112 buskapar er ferdige med sanering i løpet

Detaljer

Saneringsnytt nr 2 2007

Saneringsnytt nr 2 2007 Saneringsnytt nr 2 2007 31. august 2007 Innhald Ny smitte i sanerte buskapar Jordbruksforhandlingane Avløysartilskot Forsikringsordningar Landbrukshelsa Påmelding Resultat Geitedagane i Svolvær 2007 Seminsesongen

Detaljer

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.

Detaljer

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1 Årsrapport 27 Friskere geiter Friskere geiter. Årsrapport 27. Side 1 Årsrapport Friskere geiter 27 Oppsummering Det har vore god framdrift i prosjektet også i 27. Interessa er aukande. 46 produsentar har

Detaljer

Søknad om støtte for prøvetaking i samband med byllesjuke i sauebesetning.

Søknad om støtte for prøvetaking i samband med byllesjuke i sauebesetning. Søknad om støtte for prøvetaking i samband med byllesjuke i sauebesetning. Som det framgår i vedlagde skriv frå Seljord veterinærkontor vart det oppdaga byllesjuke i besetningen på Høgetveit for 2 år sidan.

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Smittesaneringsprosjektet FRISKERE GEITER

Smittesaneringsprosjektet FRISKERE GEITER Smittesaneringsprosjektet FRISKERE GEITER BAKGRUNN SJUKDOMMER STOR UTBREDELSE AV EN DEL KRONISKE, SMITTSOMME SJUKDOMMER PÅ GEIT. UHELDIG FOR: DYREVELFERD PRODUKSJON ØKONOMI HELSETJENESTEN FOR GEIT STÅR

Detaljer

Fotråte: Bekjempelsen fortsetter

Fotråte: Bekjempelsen fortsetter NSG - Norsk Sau og Geit Fotråte: Bekjempelsen fortsetter Forfatter Synnøve Vatn, fagsjef beredskap, Animalia Sammendrag Ondarta fotråte er så langt kun påvist i Rogaland og AustAgder. Påvisning av sju

Detaljer

Saneringsnytt nr

Saneringsnytt nr Saneringsnytt nr 1 2009 Byllesjuke påvisning etter sanering Fra til i dag er det gjennomført over 20 000 analyser av antistoff mot byllesjuke i blodprøver fra sau og geit. Tidligere har vi overvåket byllesjuke

Detaljer

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Styrende dokument Utarbeidet av: 10571 Sist endret: 28.01.2015 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Kristina Landsverk Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: 2014/123461 BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Retningslinjene

Detaljer

Friskere geiter , Oppsummering

Friskere geiter , Oppsummering Geitedagane2014 Skei i Jølster 22.-24. august 2014 Friskere geiter 2001-2014, Oppsummering Liv Sølverødog Dag Lindheim Prosjektleder TINE SA http://geithelse.tine.no Friskere Geiter Har vært det største

Detaljer

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1 Årsrapport 26 Friskere geiter Friskere geiter. Årsrapport 26. Side 1 Årsrapport Friskere geiter 26 Oppsummering Det har vore god framdrift i prosjektet også i 26. Interessa er aukande. 55 produsentar har

Detaljer

Saneringsnytt nr 1, 2011

Saneringsnytt nr 1, 2011 Saneringsnytt nr 1, 2011 Innledning Nå har vi en del nytt å fortelle, derfor får du nå et Saneringsnytt! Nå er avklaringer rundt gjennomføringen av Friskere geiters sluttfaseprosjekt på plass, TINE SA

Detaljer

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko!

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko! Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko! Åshild Øritsland Våge, Helsetjenesten for sau, Animalia Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau, Animalia Atle Domke, Norges veterinærhøgskole, Seksjon

Detaljer

Utfordringer sambeiting mellom sau og geit - Seminarhelg NSG, Gjøvik

Utfordringer sambeiting mellom sau og geit - Seminarhelg NSG, Gjøvik Utfordringer sambeiting mellom sau og geit - Seminarhelg NSG, Gjøvik 06.03.2016 Veterinær Dag Lindheim Spesialrådgiver Beredskap og Melkekvalitet TINE Rådgiving Bakteppe : Undertegnede har vært prosjektleder

Detaljer

Smittefritt husdyrhold hva er mulig?

Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Førsteamanuensis Maria Stokstad Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU-konferansen 28. mai 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1 Årsrapport 2011 Friskere geiter Friskere geiter. Årsrapport 2011. Side 1 Årsrapport Friskere geiter 2011 Oppsummering I 2011 gikk prosjektet over fra fase 2 til sluttfaseprosjekt, eller fase 3. Styringsredskaper

Detaljer

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1 Årsrapport Friskere geiter Friskere geiter. Årsrapport. Side 1 Årsrapport Friskere geiter Oppsummering I likhet med tidligere år har det vært stor aktivitet i og stor interesse for prosjektet i. Førtiseks

Detaljer

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014. Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald

Detaljer

Saneringsnytt nr

Saneringsnytt nr Saneringsnytt nr 2 2008 Julenummer Et år er snart til ende, og arbeidet med prosjektet har vært spennende og utfordrende. Det er flott å registrere at det er stor aktivitet i geitnæringa generelt og at

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for

Detaljer

Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!

Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit! NSG - Norsk Sau og Geit Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit! Forfatter Bente Fjermestad-Eie, Mattilsynet Sammendrag 1. juli i år ble den reviderte dyrehelseforskriften

Detaljer

Mjølkeytelse og holdbarhet i sjukdomssanerte geitebuskaper

Mjølkeytelse og holdbarhet i sjukdomssanerte geitebuskaper NSG - Norsk Sau og Geit Mjølkeytelse og holdbarhet i sjukdomssanerte geitebuskaper Forfatter Liv Sølverød, TINE BA, Friskere Geiter, Helsetjenesten for geit Sammendrag Ved bruk av TINE Geitkontrollens

Detaljer

Årsrapport Friskere geiter

Årsrapport Friskere geiter Årsrapport 2005 Friskere geiter Årsrapport Friskere geiter 2005 Oppsummering Det har vore god framdrift i prosjektet også i 2005. Interessa for å sanera har auka, særleg mot slutten av året. Fase 2 er

Detaljer

Smittesikring i besetningen

Smittesikring i besetningen Geitedagane 2015 23. august 2015 Smittesikring i besetningen Dag Lindheim Spesialrådgiver Beredskap og melkekvalitet TINE Rådgiving/TINE SA Geitedagane 2015 23. august 2015 Smittesikring i besetningen

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Vanleg jordbruksproduksjon Grunnleggjande vilkår for å kunne motta

Detaljer

Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa

Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Karianne Muri Postdoc Forskergruppe Dyrevelferd Institutt for Produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole www.animalwelfarenorway.com 1 Introduksjon Foto: Pascale

Detaljer

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit ved Jo Risløv Geitebonde og rekneskapsførar Geitedagane 2015 Kvifor fôra fram kje til slakt? For å sleppa å slå kjea i hel rett etter fødsel For at næringa skal ha eit

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte Helsetjenesten for geit Beskytt dyra dine mot smitte 1 Innhold Smitte mellom norske besetninger... 3 Smittespredning og smitteveier... 3 Hva er smittsomme sjukdommer... 4 Hvilke smittsomme sjukdommer har

Detaljer

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke Byllesjuke - Utbredelse på sau og geit, bekjempelsesmetoder, analysemetoder Byllesjuke Analysemetoder Gudmund Holstad og Jorun Tharaldsen Utbredelse Bekjempelsesmetoder Kronisk smittsom. Verkebyller, særlig

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Friskere geiter friskere småfe

Friskere geiter friskere småfe Friskere geiter friskere småfe Status og videre arbeid Veterinær Nils Leine, prosjektleiar Innleiing I Veterinærvesenets historie, som er ei bok frå 1925 skriven av tidlegare direktør for det Civile veterinærvesen,

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 47/921 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSAVGJERD av 17. juni 2011 om endring av vedtak 2009/719/EF om løyve til at visse medlemsstatar reviderer dei årlege programma sine for overvaking av BSE [meld under

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Årsrapport Friskere geiter. Foto: Dag Lindheim. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Årsrapport Friskere geiter. Foto: Dag Lindheim. Friskere geiter. Årsrapport Side 1 Årsrapport 2013 Friskere geiter Foto: Dag Lindheim Friskere geiter. Årsrapport 2013. Side 1 Årsrapport Friskere geiter 2013 Oppsummering I 2011 gikk prosjektet over fra fase 2 til sluttfaseprosjekt, eller

Detaljer

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Vaksinering av sau Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit

Detaljer

Kommunestyret støttar framlegget til endringar i Opplæringslova når det gjeld:

Kommunestyret støttar framlegget til endringar i Opplæringslova når det gjeld: MASFJORDEN KOMMUNE Rådmannen Rådgjevarar Kunnskapsdepartementet Dato: 22.12.2009 Vår ref. 09/776-3/N-210/AMS Dykkar ref. Høyringsfråsegn frå Masfjorden kommune Viser til vedlagt utskrift av vedtak KS-084/09

Detaljer

Smittefritt oppdrett

Smittefritt oppdrett Fra kalv til gromku: Smittefritt oppdrett Dag Lindheim Spesialrådgiver TINE Rådgiving / Veterinær Beredskap og melkekvalitet Seksjon Helse Dyrevelferd Melkekvalitet Teknikk Innledning : Forpliktelser som

Detaljer

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015 Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis

Detaljer

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Økonomi i oppdrett av overskotslam NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR Deres ref: Vår ref: 2015/202349 Dato: 25.06.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR Det foreslås å innføre meldings og varslingsplikt

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1 Årsrapport 2009 Friskere geiter Friskere geiter. Årsrapport 2009. Side 1 Årsrapport Friskere geiter 2009 Oppsummering Året har vært preget av stor aktivitet og interesse som før, og en stor analyseaktivitet

Detaljer

Småfe og varslingsplikt

Småfe og varslingsplikt 1 Småfe og varslingsplikt Du har plikt til å varsle oss Du som eier småfe har plikt til å varsle oss i Mattilsynet dersom du har: 1. Levende, avliva eller døde småfe som viser eller har vist nevrologiske

Detaljer

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011 Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere geiter - Status, tilslutning - Prosjektbeskrivelse sluttfaseprosjekt - Påmelding

Detaljer

Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt.

Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt. Mastemyr, 21. august 2015 Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt. Mjølkekvote Mogleg å skaffe meir kvote? Avdrått og mjølkekvalitet (pris) Fjøsplass Kan sau overta ledig geitplass Smitte? «Andre»

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit Telefonmøte i Fagrådet for geit UT REFERAT Tidspunkt: Fredag 22. juni kl. 10.00-12.00 Deltakere: Forfall: Magnhild Nymo (leder), Helga Kvamsås, Tone Edland, Einar Arne Stennes, Hege Gonsholt, Thor Blichfeldt,

Detaljer

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1 Årsrapport 2010 Friskere geiter Friskere geiter. Årsrapport 2010. Side 1 Årsrapport Friskere geiter 2010 Oppsummering 2010 var det siste året i prosjektets Fase 2. Det har vært et særdeles viktig og aktivt

Detaljer

CAE Caprine artritis encephalitis Fra C- til B-sjukdom

CAE Caprine artritis encephalitis Fra C- til B-sjukdom CAE Caprine artritis encephalitis Fra C- til B-sjukdom Friskere geiter-samling Gardermoen 21. og 22. november 2011 v/ Trond Pettersen (delvis stjålet fra Tone Kjeang & Kristin Ruud Alvseike) Dagens tekst

Detaljer

Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg. Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde

Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg. Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde Dyrehelseforskriften: Forskrift om tiltak mot sjukdommer og

Detaljer

Foreldregruppe i barnehagen

Foreldregruppe i barnehagen Foreldregruppe i barnehagen Barnehagen - ein naturleg stad å ha fokus på læring og mestring. Janett Lillås Mathiassen Brukarrepresentant FOUSAM Foto: colourbox Anita Weltzien Dalaker Styrar Aksdal barnehage

Detaljer

BARNEVERNET. Til beste for barnet

BARNEVERNET. Til beste for barnet BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet

Detaljer

Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg. Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving

Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg. Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving olav.osteras@tine.no Definisjoner Sjukdomsbekjempelse flere steg Gjøre ingenting

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit UTK REFERAT Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Mandag 4.april kl. 20.00 22.00, 2011 Deltakere: Magnhild Nymo (leder), Ola Søgnesand, Helga Kvamsås, Veronica Fagerland, Tormod Ådnøy (deltok fra

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau

Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau NSG - Norsk Sau og Geit Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau Forfatter Synnøve Vatn, Animalia Sammendrag Fotråte hos sau er en smittsom infeksjonssjukdom i klauv og klauvspalte. Sjukdommen skyldes bakterien

Detaljer

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning

Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Faktaark Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. 3 * Desember 2005 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tynningsfiske i vatn i Ullensvang statsallmenning

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE Revidert 24. november 1998 Innholdsfortegnelse: I. Innledning s. 2 II. Definisjoner s. 2 III. Tiltak i besetninger der det er påvist paratuberkulose

Detaljer

HPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK

HPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK HPV Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Det er no det skjer! No får du som er ung kvinne tilbod om

Detaljer

Handlingsplan for smittevern i saueholdet

Handlingsplan for smittevern i saueholdet Handlingsplan for smittevern i saueholdet Smittebeskyttelse en måte å tenke på! Vedtatt av Norsk Sau og Geit 09.12.2010 Foto: Grethe Ringdal, Animalia, side 4 og 14 Lars Erik Hennum Grafisk utforming:

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Drift av ein avlsbesetning. Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen

Drift av ein avlsbesetning. Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen Drift av ein avlsbesetning Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen Sørre Skjel, Heggenes, Øystre Slidre kommune Vi er: Gro og Gunnar, Tarald (7), Ingvild (6) og Amund (3). Kårfolk: Ingrid og

Detaljer

Statusrapport nr. 3 Friske føtter

Statusrapport nr. 3 Friske føtter www.fotrate.no Statusrapport nr. 3 Friske føtter Oslo - februar 2011 Innhold 1. SAMMENDRAG... 2 2. PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKT FRISKE FØTTER... 3 3. BAKGRUNN FOR PROSJEKT FRISKE FØTTER... 4 3.1. Formalia

Detaljer

Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon

Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon Kort rapport 2014-2017 Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon 2014-17 Anders Aune Ingrid Møgedal Ingvild Nesheim Helga Hellesø Linda Risdal Martin Svebestad Juni 2017 Effekt av tiltak hos deltakarane

Detaljer

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM OPERASJON VED BETENNELSE I TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av betennelse i tarm. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Helseprogram for geit. Retningsliner for tilsyn, stell og oppstalling av geit

Helseprogram for geit. Retningsliner for tilsyn, stell og oppstalling av geit Helseprogram for geit Retningsliner for tilsyn, stell og oppstalling av geit Helseprogram for geit Gjennomføring av eit helseprogram skal ha som målsetting å fremja trivsel for både geit og røktar betre

Detaljer

Statusrapport fra tiltaket Friskere Geiter fase I og II 2009 og vurdering av videreføring etter 2010

Statusrapport fra tiltaket Friskere Geiter fase I og II 2009 og vurdering av videreføring etter 2010 Statusrapport fra tiltaket Friskere Geiter fase I og II 2009 og vurdering av videreføring etter 2010 Rapport fra Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for Geit januar 2010 etter oppdrag fra Landbruks-og Matdepartementet.

Detaljer

SAMARBEID HEIM OG SKULE

SAMARBEID HEIM OG SKULE SAMARBEID HEIM OG SKULE SLIK GJER ME DET PÅ VÅGEN SKULE Gjeld frå 30.08.2010 1 SAMARBEID HEIM- SKULE For å få skuletilbodet best mogeleg for elevane, ynskjer me å ha eit godt samarbeid mellom heim og skule.

Detaljer

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen

Detaljer

Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer

Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Håvard Nørstebø, veterinær nærings-ph.d. Gunnar Dalen, veterinær nærings-ph.d. Prosjektet jurhelse i automatiske

Detaljer

Korleis fylle ut søknadsskjema

Korleis fylle ut søknadsskjema Korleis fylle ut søknadsskjema Les gjennom denne informasjonen før utfylling av søknadsskjema. Vi bed om at skjemaet er så nøyaktig fylt ut som råd, det vil gjera søknadsprosessen lettare for alle partar.

Detaljer

HØRING - ENDRING OG UTVIDELSE AV "FORSKRIFT OM FORBOD MOT Å OVERFØRE LEVANDE SAU MELLOM BUSKAPAR I ROGALAND"

HØRING - ENDRING OG UTVIDELSE AV FORSKRIFT OM FORBOD MOT Å OVERFØRE LEVANDE SAU MELLOM BUSKAPAR I ROGALAND Høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2014/134188 Dato: 27.06.2014 Org.nr: 985 399 077 HØRING - ENDRING OG UTVIDELSE AV "FORSKRIFT OM FORBOD MOT Å OVERFØRE LEVANDE SAU MELLOM BUSKAPAR I ROGALAND" Mattilsynet

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Tilskottssamling 29/1-13. Tema: Risikobasert kontroll

Tilskottssamling 29/1-13. Tema: Risikobasert kontroll Tilskottssamling 29/1-13 Tema: Risikobasert kontroll 1 Oppdrag til fylkesmannen Veilede og følge opp kommunene i forvaltningen av økonomiske og juridiske virkemidler og regelverk knyttet til gårdbrukerens

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Samtalegruppe for par der den eine har kreft.

Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Familievernkontoret i Molde og Molde sjukehus er i gang med å planlegge gruppe for par der den eine har kreft. Kjersti Tytingvåg Rogne, representerer Familievernkontoret,

Detaljer

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars 2018 Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Felles forskrift for sau og geit Snart høring om ny

Detaljer

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov 8. juni 1962 nr 4 om tiltak mot dyresjukdommer

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Oslo, 7. april 1992. møte i gjetarhundnemnda måndag den 6. april kl 10.00 på lagskontoret i Parkveien 71.

Oslo, 7. april 1992. møte i gjetarhundnemnda måndag den 6. april kl 10.00 på lagskontoret i Parkveien 71. Oslo, 7. april 1992 R E F E R A T møte i gjetarhundnemnda måndag den 6. april kl 10.00 på lagskontoret i Parkveien 71. Desse var med på møtet: Jon Sand Liv Oddny Hauen Kjell Kristoffersen Jon H. Sæther

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Fogn oppvekstsenter levande og lærande

Fogn oppvekstsenter levande og lærande Post: Liane, 4164 Fogn Faktura: Finnøy Kommune, Rådhuset, 4160 Finnøy Referat frå møte i SU (Samarbeidsutvalet) ved Møtedato og stad: Torsdag 6. oktober kl. 18.00 på personalrommet. Desse møtte: Kristel

Detaljer