Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte"

Transkript

1 Helsetjenesten for geit Beskytt dyra dine mot smitte 1

2 Innhold Smitte mellom norske besetninger... 3 Smittespredning og smitteveier... 3 Hva er smittsomme sjukdommer... 4 Hvilke smittsomme sjukdommer har vi i Norge... 4 Smittsomme sjukdommer vi kan få inn fra utlandet... 7 Import av dyr... 8 Du beskytter geitene mot smittsomme sjukdommer ved å... 8 Viktige smitteforebyggende tiltak... 9 Hva er viktig å passe på... 9 Smittesluser Vask og desinfeksjon Virkningen av desinfeksjonsmiddel påvirkes av Utgitt av Helsetjenesten for Geit TINE Rådgiving, box 58 Langbakken 20, 1431 Ås. April

3 Smitte mellom norske besetninger Også sjukdommer som finnes i Norge medfører lidelse for dyra og produksjonstap. Det er derfor viktig viktig at du beskytter dyra dine mot smittsomme sjukdommer. Eksempler på slike sjukdommer er CAE, byllesjuke, mædi, skrapesjuke, paratuberkulose, fotråte, munnskurv, smittsom øyebetennelse og parasitter. Alle fjøs må ha en godt fungerende smittesluse. Personer som har ærend i fjøset skal bruke smitteslusa og besetningens overtrekkstøy. Dette er særlig viktig for de som kommer i tett kontakt med dyra, som for eksempel veterinærer, inseminører og rådgivere. Kun rengjort utstyr skal tas med inn i fjøset. Forskrift om velferd for småfe: $21 Det skal arbeides for å forebygge skade og sykdom hos småfe. Det skal etableres hensiktsmessig smittebeskyttelse. Kjøp kun dyr fra besetninger med kjent smittestatus! Begrens unødvendig persontrafikk i fjøset. Smittespredning og smitteveier Det finnes mange smitteveier. Noen er åpenbare mens andre kan synes vanskeligere å forutse. For de fleste sjukdommer har vi god kunnskap om smitteveier og har dermed gode muligheter for å beskytte dyra. Når smittevernet planlegges, er det smart å ta høyde for å beskytte seg mot alle sjukdommene som opptrer hos geit i Norge. Den viktigste smittemåten er direkte kontakt med dyr som er smittebærere, dernest er det kontakt med smitteførende materiale som møkk, bylleinnhold, kroppsvæsker mv. Mange smittestoff kan overføres mellom flere ulike dyrearter. Noen smittestoff overføres hovedsakelig direkte fra mor til avkom, mens andre smitter bare mellom dyr av samme art eller dyregruppe. Smitte kan overføres via mellomvert (f.eks. knott, fugler, gnagere, flått eller snegler) og med vektorer (bærere), utstyr, mennesker eller andre dyr. Typisk for noen av de alvorlige sjukdommene hos sau og geit er at det går mange år fra dyret er smittet til det utvikler symptomer, eller til smitte kan påvises ved hjelp av laboratorietester. Smitte kan spres over korte og lange avstander blant annet med: levende småfe; sjuke dyr eller friske smittebærere møkk og smitteførende materiale fra sjuke dyr (bylleinnhold, kroppsvæsker m.v.) via mennesker, andre dyrearter, sko og klær dårlig reinhold i husdyrrom via emballasje, utstyr, biler mat og matrester fôr og vann 3

4 Hva er smittsomme sjukdommer Smittsomme sjukdommer skyldes forskjellige typer smittestoff. Disse kan være bakterier, virus, sopp, parasitter eller prioner. Dyr kan være smittebærere uten selv å vise sjukdomssymptomer, dette kalles friske smittebærere. Sjukdommer som smitter mellom dyr og mennesker kalles zoonoser. Eksempler på dette kan være listeriose, tuberkulose, ringorm, munnskurv, toxoplasmose, byllesjuke og varianter av E. coli. Mange smittestoff smitter mellom flere ulike dyrearter. Andre dyrearter kan derfor være en mulig smittekilde for geiter. Smitte kan spres på samme måte også innen besetningen: Det er særlig viktig at sanerte besetninger er nøye med hygienen i kjeoppdrettet. Når nesten alt CAE-, byllesjuke- og paratuberkulosesmittestoff er fjernet i en Friskere Geiter Hvilke smittsomme sjukdommer har vi i Norge saneringsprosess er det avgjørende at interne smittevernrutiner etableres og følges slik at risiko for å spre det lille som kan være igjen av smittestoff blir minimal. Derfor skal kje ikke amme etter sanering. Det etableres en driftsrutine der kje kun får råmelk av mora og deretter ales opp i egen avdeling. Upasteurisert geitemelk anvendes ikke til fôr i sanerte besetninger. Smittsomme sjukdommer er forbundet med produksjonstap og store lidelser for dyrene. God dyrehelse er en forutsetning for kvalitetsprodukter og trygg mat. DET ER DYREEIERS ANSVAR AT SMITTEVERNET I BESETNINGEN FUNGERER TIL ENHVER TID. 4 Virussjukdommer CAE (Caprin Artritt Encephalitt) skyldes et virus som er beslektet med mædivirus hos sau. Viruset er årsak til den mest alvorlige smittsomme sjukdommen som har rammet norsk geitehold i nyere tid. Sjukdommen er kronisk og den kan ikke behandles. Virus skilles ut med kroppsvæsker og melk er en viktig smittevei fra geit til kje. Over halvparten av norske mjølkegeitbesetninger er smittet med dette viruset pr Smittsomme luftveisinfeksjoner skyldes ofte et sammensatt kompleks av faktorer, flere smittestoff som virker sammen ofte i kombinasjon med et utilfredsstillende inneklima. Sjukdommene spres likevel lett og kan gi alvorlige symptomer hos rammede dyr. Ta direkte kontakt med veterinær ved symptomer på slik sjukdom! Blåtunge er en virussjukdom som angriper drøvtyggere og kameldyr. Smitte er påvist i Norge i Sjukdommen overføres med blodsugende sviknott i perioder på året hvor sviknott er aktive. Blåtunge skal mistenkes dersom en eller flere dyr har feber, sår i og omkring munnen og på mulen, kraftig slikking og/ eller halthet. Dyr kan også være smitta med blåtungevirus uten å vise kliniske symptomer. Sjukdommen er meldepliktig og Mattilsynet skal varsles ved mistanke! Bakteriesjukdommer Byllesjukebakterien (Corynebacterium pseudotuberculosis) er svært vanlig i norske geitebesetninger og den er også påvist i mange saueflokker. Den kommer ofte inn i kroppen gjennom rifter og sår i hud og munnslimhinne, kan gi feber og nedsatt almenntilstand. Deretter vil det utvikle seg byller i lymfeknuter, ofte i halsregionen, knefolden eller juret, men bakterien kan også slå seg ned i lymfeknuter som ligger skjult inne i kroppen på geita. Derfor er det ikke mulig å oppdage alle dyra med byllesjuke bare ved klinisk undersøkelse. Sjukdommen er svært smittsom, og geiter som får byller eller hevelse i lymfeknuter må isoleres straks. Veterinær bør kontaktes for prøvetaking. Sjukdommen kan smitte menneske og gi alvorlige infeksjoner. Paratuberkulose (Mycobacterium avium ssp paratuberculosis) gir en uhelbredelig tarmsjukdom hos geiter.

5 5

6 Sjukdommen finnes utbredt hos geit i visse områder i Norge, mens den på andre steder ikke er påvist på svært lang tid. Det kjennetegner sjukdommen at den oppstår lettest i flokker med dårlig foring og hygiene samt høy dyretetthet. Symptomer på sjukdommen er avmagring tross god appetitt. Den kan lett forveksles med CAE. Den gir bare unntaksvis diaré på geit i motsetning til hos storfe, der kronisk diaré er et typisk symptom. Sjukdommen er meldepliktig og Mattilsynet skal varsles ved mistanke! Fotråte (Dichelobacter nodosus) er funnet hos geit i Bakterien gir sårdannelser i klauvspalten som medfører smerte og halthet. I alvorlige tilfeller kan klauvkapselen løsne. Bakterien viser seg å være utbredt hos sau og smitter lett fra fuktige infiserte underlag. Viktige smitteforebyggende tiltak er regelmessig klauvskjæring, årvåkenhet ved halthet i geiteflokken, tørr og rein oppstallingsplass, tørre gangarealer i nærheten av fjøs, unngå kontakt med dyr fra andre besetninger. Sjukdommen er meldepliktig og Mattilsynet skal varsles ved mistanke! Smittsomme mastittbakterier Staphylococcus aureus er en sårbakterie som kan gi alvorlig mastitt. Hovedreservoaret er infiserte jur, sår og rifter på jur, spener, og kroppen for øvrig. Finnes også i tilbakeholdt etterbyrd, flytninger fra skjeden m.m. Staph. aureus-mastitt utvikles lett til en kronisk form som kan være vanskelig å bli kvitt. Staphylococcus aureus kan i mange tilfeller være årsak til koldbrann i jurkjertelen. Streptococcus dysgalactiae har hovedtilholdssted i infiserte jur og i sår på spener. Bakterien kan også isoleres fra slimhinner og andre deler av geita, og kan ha et reservoar i geitas miljø. Streptococcus agalactiae (Gruppe B streptokokker) er årsak til kronisk smittsom mastitt. Bakterien kan finnes i infiserte jurkjertler og på geitas slimhinner. Også friske mennesker kan være infiserte med denne bakterien. Koagulasenegative stafylokokker (KNS) er en fellesbenevnelse på mer enn 30 bakteriearter som har fått økt betydning ved infeksjoner hos dyr og mennesker i det siste tiåret. Bakteriene har tilholdsted på slimhinner, hårlag og hud, inklusive spenehud og spenekanal. Forebyggende tiltak for mastitt Regelmessig vedlikehold og funksjonstest av melkeanlegg i fjøs og på seter. Bruk en rein klut per geit, og prøvekopp ved forberedelse til melking Geiter bør klippes bak før kjeing Geitene skal være tørre og reine bak Dyr med mastitt/høyt celletall melkes til slutt Hold båser og binger reine God håndhygiene hos alle røktere Kje som suger flere geiter vil kunne overføre mastittbakterier. Geiter med høye celletall bør sjekkes med speneprøve for infeksjoner før avsining og evt sinbehandles. På finnes gode styringsverktøy for jurhelse. Salmonella forkommer i flere varianter. Noen kan gi alvorlig diare, andre gir få eller ingen symptom. Salmonella er en relativt sjelden bakterieart i norske fjøs. Den kan imidlertid spre seg mellom besetninger ved for eksempel salg av infiserte dyr og kan gi opphav til store tap. Bakterien kan smitte fra dyr til mennesker og fra mennesker til dyr. Sjukdommen er meldepliktig og Mattilsynet skal varsles ved mistanke! 6

7 På finnes gode styringsverktøy for jurhelse. Sopp Ringorm er en hudinfeksjon som skyldes soppen Trichophyton verrucosum. Denne sjukdommen er en zoonose, dvs den smitter både dyr og mennesker. Sjukdommen forekommer sjelden på geit. Parasitter Parasittinfeksjoner skyldes innvollssnyltere (endoparasitter) eller utvortes parasitter, (ektoparasitter) som angriper huden på dyra. Parasitter er alltid negativt for dyrenes helse, kan noen ganger påvirke dem svært alvorlig og føre til produksjonstap. Et opplegg for parasittbekjempelse bør utarbeides i samarbeid med veterinær. Smittsomme sjukdommer vi kan få inn fra utlandet Med økende reising og økt handel med livdyr øker risikoen for å få inn sjukdommer fra andre land. Den sjukdommen vi frykter mest er munn og klauvsjuke. Blåtunge har lignende symptomer, og er i 2009 påvist i Norge. Blåtunge er en virussjukdom som overføres via sviknott. Den vil vanligvis ikke gi like sterke symptomer på geit som på ku. I tillegg er det en rekke andre sjukdommer som vi lett kan få inn til landet. En må alltid være klar over at det kan dukke opp smittsomme sjukdommer som vi ikke har i landet nå. Dersom det skulle oppstå nye og ukjente mistenkelige symptomer på geitene, må en kontakte veterinær eller Mattilsynet. 7

8 Import av dyr (smittsomme sjukdommer) Kontakt alltid KOORIMP (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import tlf: eller dersom du vurderer å importere dyr. For å beskytte norsk dyrehelse best mulig krever organisasjonene i husdyrnæringa (slakterier, meierier, avls-organisasjoner, forsikring, forleverandører) at helsestatus til importerte dyr dokumenteres utover kravene i Mattilsynets forskrifter om innførsel av levende dyr. KOORIMP (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import) er husdyrnæringas enhet for veiledning i importspørsmål. Import av levende dyr medfører alltid risiko for innslep av uønsket smittestoff til Norge, og bør i størst mulig grad unngås. Sjukdommer som mædi og paratuberkulose er eksempler på sjukdommer som har blitt introdusert ved import, og som har kostet Norge dyrt. Du beskytter geitene mot smittsomme sjukdommer ved å: kjøpe inn dyr fra færrest mulig besetninger. kun ta inn dyr med kjent smittestatus i besetningen. Krev helseattest som i tillegg til enkeltdyra også beskriver selgerbesetningens helsestatus. holde innkjøpte dyr isolert fra andre dyr i besetningen i minst 3 4 uker. Observer dyra nøye i denne perioden og kontakt veterinær dersom du oppdager symptomer du ikke kjenner i din egen flokk. kun slippe besetningen din sammen med besetninger som har like god helsestatus som din. ha gode nok rutiner for parasittbehandling ved introduksjon av nye dyr i besetningen. sørge for at personer som skal inn i driftsbygningen bruker overtrekkstøy og sko. kreve at utstyr som bringes inn i besetningen er rent. importere avlsmateriale i form av sæd eller embryo fremfor import av levende dyr. følge husdyrnæringas tilleggskrav dersom det importeres levende dyr. Kontakt KOORIMP. vente i minst 48 timer* fra du har vært i kontakt med utenlandsk dyrehold til du oppsøker norsk dyrehold. *72 timer om du har vært i land med munn- og klauvsjuke 8

9 Viktige smitteforebyggende tiltak Forskrift om velferd for småfe setter krav om at det skal etableres hensiktsmessig smittebeskyttelse. Hensiktsmessig smittebeskyttelse oppnås best ved å etablere en smittesluse. Generelt er de viktigste smitteforebyggende tiltak: å ha god kontroll ved innkjøp av livdyr å unngå fellesbeite med dyr fra besetninger med ukjent helsestatus å ha en godt fungerende smittesperre å hindre uvedkommende adgang til bygninger/husdyrrom å sørge for at personer som skal inn i husdyrrom bruker smitteslusa og overtrekk/sko. å ha gode rutiner for regelmessig og grundig rengjøring å ha en god generell hygiene i flokken å unngå stor dyretetthet å ha tilfredsstillende adskillelse mellom geit og kje. Kje bør oppdrettes i egen avdeling etter å ha fått råmelk. Det må ikke fores med tankmelk. Hva er viktig å passe på? Deltagere i prosjekt Friskere Geiter skal ha etablert smittesluser og gode smittevernrutiner i forbindelse med saneringen. Slike smittevernrutiner må være et selvsagt prinsipp i den framtidige driften av en sanert besetning. Det er produsenten som er smittevernsjef for egen flokk. Hun/han bestemmer hvor godt smittevernet skal fungere til enhver tid. Det er nødvendig å forbedre smittevernet i mange geitebesetninger. Hva er så viktigst å passe på? For å svare på det må en vurdere hvor risikoen er størst. En prioritering kan være: Livdyrkontakt / livdyrhandel Interne driftsrutiner Fellesbeiter Persontrafikk Ofte finnes årsakene til flytting av smittestoff her. For et best mulig smittevern må alle punkt gjennomføres. Det er allikevel viktig å være klar over at sjøl mindre tiltak vil bidra til å redusere smittepresset. Innkjøp av dyr er alltid en risiko Risikoen kan reduseres ved å: Alltid kreve helseattest med god dokumentasjon ved kjøp av dyr. Kjøpe kortreist Kjøp livdyr fra besetninger som har gode smittesperrer mellom kje og geit. Amming er en smitterisiko. Unngå import Unngå å kjøpe fra besetninger som nylig har importert Besetninger som er sammen på fellesstøl/fellesbeite bør ha dokumentert samme helseatatus og gjennomføre de samme smittebeskytelsesrutiner hele året. Veterinær og rådgiver kan bistå i utarbeidelse av en smittevernplan. Persontrafikk Personer som ikke til daglig arbeider på gården, veterinærer, rådgivere, melke- og dyrebilsjåfører, turister, naboer, bønder, barn og andre besøkende inkl hunder og katter, representerer risiko for introduksjon av smittestoff. 9

10 Smittesluser Kryssende trafikk i forbindelse med smittsluser må ikke forekomme. Ikke slik... Prinsipp for smittesluse der kryssende trafikk kan unngås men slik!

11 Vask og desinfeksjon Et desinfeksjonsmiddel er bare effektivt hvis det kommer i kontakt med smittestoffene. Hvis man bruker desinfeksjonsmidler på skitne flater, kan bakterier, virus, sopp og parasitter gjemme seg i fett og proteiner. Generelt om desinfeksjon Med desinfeksjon menes en behandling som fjerner eller uskadeliggjør sykdomsfremkallende smittestoffer i et slikt omfang at det er liten risiko for at dyr eller mennesker skal bli syke. For å oppnå en effektiv desinfeksjon må følgende vurderes: Hva slags smittestoffer skal fjernes? Hvor mye smittestoff er det? Hva slags lokaler/overflater er det snakk om? KJEMISK DESINFEKSJON ER MENINGSLØST HVIS DET IKKE FORETAS GRUNDIG RENGJØRING FØRST. Når skal man vaske og desinfisere Fjøs etter utbrudd av sykdommer, avtal med veterinær o.a. som et ledd i saneringsprogrammer etter avtale med rådgiver og veterinær Utstyr for transport av dyr ved avslutning av enhver transport av levende dyr eller risikomateriale Virkningen av desinfeksjonsmiddel påvirkes av: Tips: Mattilsynet eller lokal veterinær kan rådspørres ved planlegging av vask og desinfeksjon. Rengjøring Det er meningsløst å bruke desinfeksjonsmidler hvis man ikke har foretatt en grundig rengjøring først. Konsentrasjon Konsentrasjonen har betydning for nødvendig virketid. Følg produsentens anvisninger for å få ønsket effekt. Enkelte middel kan virke dårligere ved høye konsentrasjoner. Virketid Lang virketid gir bedre effekt. Følg produsentens anvisninger for å få ønsket effekt. Temperatur Effekten av desinfeksjonsmiddelet er ofte avhengig av temperaturen der det brukes. Følg produsentens anvisninger for å få ønsket effekt Har du spørsmål? Ta kontakt med: Animalia Koorimp Postboks 396 Økern, 0513 Oslo Tlf: Mattilsynet Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler Tlf:

12 Helsetjenesten for geit er et samarbeid mellom: TINE, Norsk sau- og geit, Den Norske Veterinærforening, Kjøttbransjens Landsforbund, Nortura, Veterinærinstituttet, Norges Veterinærhøgskole. 12 Helsetjenesten for Geit, Postboks 58, 1431 Ås, Telefon

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

Handlingsplan for smittevern i saueholdet

Handlingsplan for smittevern i saueholdet Handlingsplan for smittevern i saueholdet Smittebeskyttelse en måte å tenke på! Vedtatt av Norsk Sau og Geit 09.12.2010 Foto: Grethe Ringdal, Animalia, side 4 og 14 Lars Erik Hennum Grafisk utforming:

Detaljer

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk

Detaljer

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.

Detaljer

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau

Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau NSG - Norsk Sau og Geit Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau Forfatter Synnøve Vatn, Animalia Sammendrag Fotråte hos sau er en smittsom infeksjonssjukdom i klauv og klauvspalte. Sjukdommen skyldes bakterien

Detaljer

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015 Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Storfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser

Storfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2012 - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser Hudbetennelse

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Regler og metoder ved smittesanering

Regler og metoder ved smittesanering Regler og metoder ved smittesanering Friskere geiter - Saneringsregler Versjon 1.2.2007 1 1 Slik foregår det!... 3 En kort innføring i prosjektet...3 Ulike måter å sanere på...4 2 Hva koster det?... 4

Detaljer

Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA

Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Versjon 21.12.2015 1 Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA Innhold Innledning... 3 Håndtering av MRSA hos drøvtyggere... 3 Regionenes kontakt

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

SERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE

SERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE SERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE Del 1. Opplysninger om eksportbesetning (Skal sendes importør/koorimp før dyrene kan flyttes til Norge) A. Opplysninger om besetning

Detaljer

FVS` høstkurs 19. - 20. november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse. Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse

FVS` høstkurs 19. - 20. november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse. Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse FVS` høstkurs 19. - 20. november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse Paratuberkulose bekjempelse Sjukdommen Hvordan har vi håndtert sjukdommen? Bakgrunn

Detaljer

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Styrende dokument Utarbeidet av: 10571 Sist endret: 28.01.2015 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Kristina Landsverk Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: 2014/123461 BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Retningslinjene

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Statusrapport nr. 3 Friske føtter

Statusrapport nr. 3 Friske føtter www.fotrate.no Statusrapport nr. 3 Friske føtter Oslo - februar 2011 Innhold 1. SAMMENDRAG... 2 2. PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKT FRISKE FØTTER... 3 3. BAKGRUNN FOR PROSJEKT FRISKE FØTTER... 4 3.1. Formalia

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa

Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Karianne Muri Postdoc Forskergruppe Dyrevelferd Institutt for Produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole www.animalwelfarenorway.com 1 Introduksjon Foto: Pascale

Detaljer

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg.

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. Retningslinjene gjelder for alle ansatte i BioMar AS, transportører

Detaljer

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

med mistanke om klassisk svinepest Side 1 Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 6 - Drøvtyggere Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning

Detaljer

Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere.

Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. 1. Dyrevelferdsloven 2. Forskrift om velferd for sau ( + velferd for produksjonsdyr) 3. Merkeforskrift ( merking, dyreholdjournal, helsekort)

Detaljer

VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER OG DELTAGELSE I AVLSGRUPPER

VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER OG DELTAGELSE I AVLSGRUPPER Veileder til forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 8, 12,13, 15, 29 Revidert 11. september 2013 Saksnr: 2015/165278 (tidligere saksnr: 2012/264382) VEILEDER FOR FLYTTING AV SMÅFE, INNDELING I TSE-KLASSER

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

2007-2009. Helsetjenesten for svin

2007-2009. Helsetjenesten for svin 2007-2009 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Det ble i perioden 2007-2009 ikke registrert alvorlige, smittsomme sjukdommer (A-sjukdommer) på gris i Norge. Høsten 2009 ble det første tilfellet

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Sunne Jur. Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur?

Sunne Jur. Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur? Sunne Jur Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur? Hvorfor spenevask? Skitne jur øker risikoen for jurinfeksjoner Forskningsresultater fra University of Wisconsin viser at kyr øker risikoen

Detaljer

Parasitter og parasittkontroll hos geit

Parasitter og parasittkontroll hos geit Parasitter og parasittkontroll hos geit Geitedagene 2013 Vinstra Atle V. Meling Domke Veterinær, PhD Geiter er drøvtyggere! - men ingen sau eller ku - kan vi gjøre med geitene sånn som med sauen eller

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 8 Svin. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 8 Svin. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 8 Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til

Detaljer

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE Revidert 24. november 1998 Innholdsfortegnelse: I. Innledning s. 2 II. Definisjoner s. 2 III. Tiltak i besetninger der det er påvist paratuberkulose

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Veterinærinstituttets rapportserie. Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk sauenæring: konsekvenser for dyrehelse og folkehelse.

Veterinærinstituttets rapportserie. Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk sauenæring: konsekvenser for dyrehelse og folkehelse. Rapport 10 2011 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk sauenæring: konsekvenser for dyrehelse og folkehelse Helga R. Høgåsen,

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011 Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere geiter - Status, tilslutning - Prosjektbeskrivelse sluttfaseprosjekt - Påmelding

Detaljer

Smittesaneringsprosjektet FRISKERE GEITER

Smittesaneringsprosjektet FRISKERE GEITER Smittesaneringsprosjektet FRISKERE GEITER BAKGRUNN SJUKDOMMER STOR UTBREDELSE AV EN DEL KRONISKE, SMITTSOMME SJUKDOMMER PÅ GEIT. UHELDIG FOR: DYREVELFERD PRODUKSJON ØKONOMI HELSETJENESTEN FOR GEIT STÅR

Detaljer

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2015 KOORIMP OG KIF

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2015 KOORIMP OG KIF HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2015 KOORIMP OG KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe Innhold 1. Formål 2. Organisering 3. Regnskap og finansiering 4.

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2013 KOORIMP OG KIF

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2013 KOORIMP OG KIF HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2013 KOORIMP OG KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe Innhold 1. Formål 2. Organisering 3. Regnskap og finansiering 4.

Detaljer

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Ta godt vare på hunden din For ansvarsfulle hundeeiere er det en selvfølge å vaksinere hunden sin. Dette er den viktigste måten å bidra til

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Smittesluse - utforming og bruk

Smittesluse - utforming og bruk Smittevern og hygiene Animalia Postboks 396 Økern 0513 Oslo Del 2 Denne brosjyren tar for seg smittesluser i innganger til fjørfehus og hygienerutiner ved disse. Formålet med disse er å forhindre uønskede

Detaljer

Avlivning av sau og geit på gården

Avlivning av sau og geit på gården NSG - Norsk Sau og Geit Avlivning av sau og geit på gården Forfatter Fornavn Etternavn, Animalia - HT-sau Sammendrag Dyr med sjukdommer og skader som ikke kan eller skal behandles, skal avlives så fort

Detaljer

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin. HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009 1 Formål Formålet

Detaljer

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2012 KOORIMP OG KIF

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2012 KOORIMP OG KIF HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2012 KOORIMP OG KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe Innhold 1. Formål 2. Organisering, finansiering og regnskap 3. Prinsipper

Detaljer

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2011 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. I 2011 ble fem besetninger erklært positive for Salmonella, herav fire ny-infeksjoner.

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

NRRs karantenereglement

NRRs karantenereglement NRRs Karantenereglement (KAR) pr. 01.01.2014 Side 1 av 7 NRRs karantenereglement Innhold 1 BEHANDLING AV SYKDOM HOS KATT... 1 1.1 KATTEPEST OG KATTEINFLUENSA... 2 1.2 KATTELEUKEMI (FELV)... 2 1.3 FIP (

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

ARBEIDSMANUAL MUNN OG KLAUVSJUKE versjon 0,7

ARBEIDSMANUAL MUNN OG KLAUVSJUKE versjon 0,7 ARBEIDSMANUAL MUNN OG KLAUVSJUKE versjon 0,7 1) Formål, anvendelse... 3 2) Hjemmelsgrunnlag... 3 3) Definisjoner... 3 4) Mattilsynets beredskap... 3 5) Rapportering, loggføring, varsling... 4 6) Mistanke

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2012 Helsetjenesten for svin Helsestatus for svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2012 ble kun én besetning erklært positiv for

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 1 Produksjonsforsikringer Produksjonsforsikringen sørger for det kunden skal leve av Produksjonsforsikring tilpasses

Detaljer

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig

Detaljer

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av

Detaljer

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2014 KOORIMP OG KIF

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2014 KOORIMP OG KIF HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2014 KOORIMP OG KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe Innhold 1. Formål 2. Organisering 3. Regnskap og finansiering 4.

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN

HELSETJENESTEN FOR SVIN HELSETJENESTEN FOR SVIN HOVED 213 1 HOVED 2 ÅRSRAPPORT CARACTER STYLE HOVED 3 HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. ALVORLIGE SMITTSOMME SJUKDOMMER I 213 ble

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Vesterålen Kleiva 20.10.15 Vibeke Tømmerberg, veterinær i Helsetjenesten for sau Bilder: Grethe Ringdal Animalia Sauekontrollen Helsetjenesten for sau Fagtjenesten

Detaljer

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 13. februar

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Fakta om: Kameldyr - sykdommer 06.02.2015 15:48

Fakta om: Kameldyr - sykdommer 06.02.2015 15:48 Fakta om: Kameldyr - sykdommer 06.02.2015 15:48 Facebook Fra årtusenskiftet har bestanden av søramerikanske kameldyr (lama og alpakka) vært stigende i Norge som i andre nordiske og europeiske land. Flere

Detaljer