Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1

Transkript

1 Årsrapport 2009 Friskere geiter Friskere geiter. Årsrapport Side 1

2 Årsrapport Friskere geiter 2009 Oppsummering Året har vært preget av stor aktivitet og interesse som før, og en stor analyseaktivitet for å dokumentere oppnådde resultater. Trettiseks produsenter har gjennomført eller starta med sanering i 2009 og ytterligere 106 besetninger er påmeldt sanering etter Til sammen har nå 246 produsenter gjennomført eller er i gang med sanering i regi av prosjektet og samlet tall for påmeldte fra 2001 er 352 besetninger. Dette utgjør mer enn 50 % av geitepopulasjonen i Norge. Hvilket betyr at det trolig lar seg gjøre å få sanert langt over 50 % flere besetninger enn det som var målsettingen innen utgangen av Året 2010 er siste driftsår av Fase 2 i prosjektet. Det er i 2009 testa et større antall dyr enn tidligere. Mye av testingen er gjennomført for å dokumentere smittestatus i besetninger som er sanert flere år tilbake. Prosjektet vil holde en høy prøvetakingsfrekvens i områder der det er stor risiko for påvisning av smittestoff. Byllesjuketesten som ble tatt i bruk i 2007, har gjort oss i stand til å gjennomføre mer testing for denne sjukdommen enn tidligere. I risikoområder for paratuberkulose følges det opp med mer prøvetaking enn i andre områder. Antall CAE-positive geiter etter sanering er svært lavt. Klinisk byllesjuke er påvist i 3 sanerte besetninger i 2009 (2 av disse ble første gang oppdaget i 2008). I tillegg er det påvist byllesjukeantistoffer i 123 andre besetninger, med få tilfeller per flokk og uten at det er observert klinisk sjukdom. Slike besetninger følges opp med ytterligere prøvetaking for å avklare om bakterien finnes eller ikke. Det er ikke påvist paratuberkulose i sanerte besetninger i Ett tilfelle kom i Den besetningen er sanert på nytt i I 2009 ble det fattet mistanke om paratuberkulose i en kontaktbesetning til paratuberkuloseutbruddet fra Kontaktbesetningen har vært pålagt restriksjoner for paratuberkulose siden før den ble sanert. Mistanken er bekreftet på nyåret Omfattende testing i andre kontaktbesetninger har hittil ikke ført til påvisning av paratuberkulose. Helsetilstanden i sanerte besetninger er i hovedsak svært god. Godt kjeoppdrett, riktig fôring, godt stell og stort fokus på smittebeskyttelse har avgjørende betydning for resultatet under og etter sanering. Til god smittebeskyttelse hører praktisering av geit kje adskillelse, god dokumentasjon på smittestatus ved livdyrhandel og velfungerende smittesluser på gården. TINE og NSG sine mål for saneringsarbeidet på geit, slik det er kommet til uttrykk i styrevedtak i 2009; Det vises til vedtak i TINEs konsernstyre Friskere geiter. Styret ser det som viktig at alle Styret i TINE er orientert om arbeidet med geitebesetningene som leverer melk til TINE saneres. Friskere geiter. Årsrapport Side 2

3 En frisk geitepopulasjon er viktig både for melkekvaliteten og for omdømmet til geitemelksproduksjon. Derfor bør saneringsarbeidet videreføres etter TINE har som målsetting at alle geitemelkbesetninger som leverer til TINE skal være sanert, eller påmeldt sanering innen Det er en forutsetning at saneringen fortsatt skal finansieres over Jordbruksavtalen, og styret vil prioritere videre arbeid med Friskere geiter i sine innspill til Jordbruksavtalen også fremover. Styret vil i dialog med geitemelksprodusentene og landbruksmyndighetene vurdere virkemidler overfor produsenter som ikke er i gang eller har meldt seg på saneringsarbeidet innen Norsk Sau og Geit mål: Den 11. desember ble Friskere geiter og veien videre tatt opp på styremøte i Norsk Sau og Geit. I sak 120/09 ble følgende vedtak gjort: 1. Styret i NSG sier seg fornøyd med resultatene som er oppnådd i prosjektet Friskere geiter. Prosjektet har gitt et svært viktig bidrag til bedre dyrevelferd og ei mer framtidsretta næring. 2. Målet må nå være at hele den norske geitepopulasjonen, både melkegeiter, ammegeiter og hobbygeiter, skal saneres for de tre sykdommene paratuberkulose, CAE og byllesyke. 3. NSG vil arbeide for at det fortsatt bevilges midler over jordbruksoppgjøret slik at alle geitebesetningene som ikke allerede har sanert, kan få økonomisk støtte og oppfølging på samme nivå som de besetningene som allerede har sanert. Besetninger som ønsker saneringsbistand gjennom Friskere geiter bør melde seg på innen utgangen av 2011, og 2013 bør være siste år med utbetaling av rekrutteringsbidrag. 4. For å beskytte besetningene som har sanert mot reinfeskjon, må LMD/Mattilsynet a) gjennomføre en streng håndtering overfor besetninger som har restriksjoner pga paratuberkulose og/eller vaksinerer mot paratuberkulose b) oppgradere CAE fra C- til B-sjukdom 5. Styret i NSG mener at byllesjuke på småfe skal beholdes som C-sjukdom inntil konsekvensene for sauenæringa av en oppgradering til B-sjukdom er utredet. Innledning Smittesaneringsprosjektet Friskere geiter har vært drevet videre etter vedtatte retningslinjer. Målsettingen er å utrydde sjukdommene CAE (Caprin Artritt Encephalitt), byllesjuke og paratuberkulose i norske geitebesetninger. Sjukdommene har stor negativ innvirkning på dyrehelse, dyrevelferd og produksjon i flokkene. Fase 1 av prosjektet startet i 2001 og Fase 2 startet i Prosjektet er vurdert å ha stor nasjonal verdi, og det var satt av 11 mill. kroner fra Landbruksog Matdepartementet, gitt over jordbruksavtalen for Budsjettet for 2009 var på drøyt 14 millioner kroner og regnskapet viser at det er brukt kroner. Friskere geiter. Årsrapport Side 3

4 Deltagelse i prosjektet er frivillig, og produsentene må selv melde seg på. Saneringsarbeidet er viktig for å få utrydda disse kroniske smittsomme sjukdommene. I tillegg viser det seg svært ofte at det er mye lettere å oppnå en god produksjon etter sanering, noe en forklarer med at dyr som ikke er belastet med disse kroniske sjukdommene har mulighet til å utnytte sitt fulle produksjonspotensial og får lengre holdbarhet. Prosjektstyring Friskere geiter er et nasjonalt prosjekt eid av TINE BA ved Helsetjenesten for geit (HTG). Samarbeidsrådet i HTG fungerer som styringsgruppe for prosjektet. Samarbeidsrådet i Helsetjenesten for Geit har i 2009 bestått av: Ingolf Folven, TINE BA, leder Ingrid Arneng, NSG til erstattet av Tone Edland 1.7. Helga Kvamsås, TINE BA/TINE Meieriet Vest Thor Blichfeldt, NSG Gry Grøneng, Veterinærinstituttet Karl Lunde, DNV Snorre Stuen, NVH Synnøve Vatn, Helsetjenesten for sau, Animalia Liv Sølverød, TINE Rådgiving/ Helsetjenesten for Geit, sekretær Prosjektgruppen har bestått av: Dag Lindheim, prosjektleder Aud Hovde, TINE Meieriet Øst Helga Kvamsås, TINE Meieriet Vest og TINE Midt-Norge Trond Pettersen, prosjektkoordinator for Nord-Norge Tove Lauvik, TINE Meieriet Sør Thor Blichfeldt, Norsk sau og geit Gunnar Valdal, prosjektkoordinator for Vestlandet Ola Søgnesand, prosjektleder Geit i Vekst Liv Sølverød, leder Helsetjenesten for geit Prosjektgruppen har ikke vært samlet til eget møte i 2009, men alle medlemmene deltok under et todagers kurs for feltpersonell på Gardermoen november. Informasjonsarbeid Møter og samlinger for produsenter: Det har vært holdt 15 informasjonsmøter over hele landet der prosjektleder har deltatt, I tillegg er det avholdt en rekke informasjonsmøter i lokal og regional regi. Prosjektleder har deltatt på 17 fjøsbesøk for å gi vurderinger av saneringsopplegg og for å hjelpe lokal veterinær og rådgiver. Kurs for besetningsveterinærer og TINE-geitrådgivere: Ett todagers kurs har vært avholdt på Gardermoen, med 60 deltakere. Undervisning Norges veterinærhøgskole: To epidemiologioppgaver om geitesjukdommer er gitt studentene i 11. termin på Norges Veterinærhøgskole (NVH), og personell fra prosjektet har utformet oppgavene og deltatt under presentasjon, veiledet om oppgavene og evaluert oppgaveløsningene. Undervisning på kurs i besetningsmedisin for studentene. To veterinærstudenter skriver fordypningsoppgave om smittesanering. Friskere geiter. Årsrapport Side 4

5 Geitedagane på Beitostølen Innlegg Saneringsnytt: To nummer Fagblad: Sau og geit, 2 artikler Internett: Oppdatering av websider Internasjonalt: Deltagelse i Stavanger på; The 7th International Sheep Veterinary Congress. Møte med Scottish Agricultural College, Veterinary Services om bekjempelse av byllesjuke. Prosjektledelsen gjennomførte en tredagers studietur til Holland, der også en av stipendiatene våre deltok. Vi hadde møter med det nederlandske veterinærinstituttet i Lelystad, møter med Gesundheitdienst vor Dieren (GD, den hollandske helsetjensten) i Deventer og besetningsbesøk med spesielt fokus på kjeoppdrett og smittebeskyttelse. Deltagelse i andre nåværende prosjekt og utvikling av nye prosjekt, kurs m m. Fire forskingsprosjekt finansiert gjennom Norges Forskningsråd: Paratuberkulose, videreutvikling av gammainterferontesten sammen med Veterinærinstituttet Optimal helse, velferd og mattrygghet for kvalitetsprodukter fra norske geiter sammen med NorgesVeterinærhøgskole Geitevelferd og infeksjonssjukdommer, sammen med NorgesVeterinærhøgskole Anthelmintikaresistens hjå småfe,- saman med NorgesVeterinærhøgskole, Animalia og Helsetjenesten for sau. Møter i styringsgruppa Styringsgruppa: Fire fysiske møter og to telefonmøter. I tillegg har noen saker vært sendt på høring til styringsgruppa og lederen har deltatt i møter med eksterne samarbeidspartnere. Styringsgruppa har i løpet av 2. halvår utarbeidet statusrapport for arbeidet i prosjektet og vurdering av videreføring av saneringsarbeidet på bestilling fra Landbruks- og Matdepartementet. Frist for arbeidet var Rapporten ble overlevert 20. januar Kontakt med Mattilsynet Det har vært godt samarbeid med Mattilsynet på ulike distriktskontorer rundt om i landet. Det har også ved flere anledninger vært kontakt med hovedkontoret om forvaltningspraksis for smittsomme sjukdommer og behov for endringer. Denne kontakten vil fortsette også i Mattilsynet har observatørstatus i styringsgruppa. Deltagelse og påmelding 2009 Trettiseks produsenter har gjennomført sanering eller testing med resultat som skal dokumentere frihet for de tre sjukdommene på testingstidspunktet. Det er totalt 246 produsenter som har deltatt i testprogram og har gjennomført eller startet sanering. For perioden er 106 besetninger påmeldt. Andel av totale geitmelkleveranser i sanerte besetninger Tabellen under viser at 64 % av leverandørene som hadde leveranse i 2009, er sanert eller påmeldt sanering fram til Det er 36 % som ikke er påmeldt. Oversikten viser også at gjennomsnittskvoten for besetninger som deltar i Friskere Geiter er på liter, mens gjennomsnittet til de som ikke er påmeldt er på liter. Gjennomsnittet for alle leveransene i 2009 er Friskere geiter. Årsrapport Side 5

6 De to neste linjene viser besetninger som startet sanering til og med Det forutsettes at disse hadde leveranse i Per 2009 er 40 % av levert melk fra sanerte besetninger. 37 % av besetningene som leverte i 2009 har gjennomført sanering Tabell 1 Antall Beset- Ninger Liter levert i 2009 Gjennomsnitts levereanse 2009 Prosent av leverandørene Prosent av Leveranse Påmeldte til sanering 2000 til og med Ikke påmeldte Påmeldte fra 2000 til og med Ikke påmeldte + påmeldte 2009 til og med 2012 (ikke sanerte) Totalt Resultater CAE I 2009 ble det analysert prøver for antistoff mot CAE-virus på TINE Mastittlaboratoriet i Molde. Av dette er 520 tankmelkprøver. Tabell 2 CAE testing Prøvetype Antall besetninger Antall prøver Geit blodprøver Sau blodprøver Sum blodprøver Tankmelktester, inkludert fellesstøler Tabell 3 Individprøver testet på antistoffer mot CAE-virus, gjennom alle år i prosjektet Prøver fra geit Prøver fra sau Total Uttaksår Total Friskere geiter. Årsrapport Side 6

7 Tabell 4 Blodprøver geit uttatt for undersøkelse av antistoff mot CAE-virus, uttatt etter sanering. Fordelt etter saneringsår Antall besetninger % positive Antall individer % positive individer besetninger Sanert År Prøvetatt Besetninger med testpositive dyr Prøvetatt Testpositive individer Total ,2 Andelen av CAE-positive geiter etter sanering er fremdeles svært lavt, og det er sjelden mer enn to positive geiter per besetning dersom det er positive dyr i flokken. Frekvensen av testing ved hjelp av blodprøve i årene etter snapping vil stadig gå ned, og det vil satses mer på bruk av tankmelkprøver. Dette vil gjøre prøvetakingen for overvåking enklere og billigere i fremtiden. Det blir analysert en eller to tankmelkprøver årlig fra geitemelkleverandører med sanert besetning. Det ser ut til å være god nok overensstemmelse mellom blodprøver av enkeltdyr og tankmelktest for CAE-kontroll på besetningsnivå. CAE-virus på sau CAE-virus finnes både hos sau og geit. I de aller fleste besetningene som har både sau og geit finnes CAEV-antistoffpositive sauer. Det er derfor nødvendig å kartlegge og sanere sau på linje med geitene, for å hindre at sanerte geiter blir smittet av sauene. Ved utslakting og ny testing etter en stund, ser vi at frekvensen av CAEV-antistoffpositive sauer går ned. Tabell 5 Blodprøver uttatt med hensyn på CAEV antistoff sau i kombinerte besetninger etter sanering Antall individer % positive År etter individer sanering Prøvetatt m. positiv , , , , , ,0 Sum Friskere geiter. Årsrapport Side 7

8 BYLLESJUKE Byllesjuketesting 2009 Byllesjuke sprer seg svært fort i en geitebesetning dersom en byll sprekker og pusset kommer ut i miljøet. Ved innvendige byller kan smittestoffet også spres via slim, spytt, avføring og melk. Smittestoffet kan være lenge til stede i enkelte dyr uten at det kommer til uttrykk klinisk med utvendige byller. Småfe med klinisk byllesjuke vil ikke alltid vise byllesjukeantistoff i blodprøver gjennom alle stadier av sjukdommen. Det er derfor avgjørende at både klinisk observasjon og blodprøveresultater legges til grunn for påvisning av byllesjuke. Det er påvist klinisk byllesjuke i tre besetninger i I to av disse ble klinisk byllesjuke også påvist i Tabell 6 Omfang av Byllesjuketesting, Prøver uttatt i 2009 og prøver tatt ut tidligere år som er analysert i 2009 Antall Prøvetype besetninger Antall prøver Geit blodprøve Sau blodprøve Totalt (både sau og geit) Tankmelktester, inkludert fellesstøler 376 Tankmelktesting mot byllesjuke er under utprøving. Tabell 7 Individprøver testet på antistoffer mot byllesjuke-bakterien gjennom alle år i prosjektet Prøver fra geit Prøver fra sau Total Uttaksår Total I 2009 er det for det aller meste benyttet ELISA-test til testing for byllesjuke. Denne ble tatt i bruk i prosjektet i Disse analysene blir utført ved TINE Matittlaboratoriet i Molde. Det er totalt gjennomført testinger på individprøver i Dette er mer enn en dobling i antall prøver analysert i forhold til året før, og viser en sterkt økt innsats i kartlegging av byllesjuke. Dette arbeidet gjøres for å spore introduksjon av smittestoff i besetningene samtidig som det gir ny kunnskap til fagmiljøene. Friskere geiter. Årsrapport Side 8

9 Tabell 8 Blodprøver geit uttatt for undersøkelse av byllesjukeantistoff, uttatt etter sanering. Fordelt etter saneringsår Antall besetninger Antall individer % positive individer Sanert År Prøvetatt Besetninger med testpositive individer % positive besetninger Prøvetatt Testpositive individer Total Vi begynner å få inn meldinger fra felten om klinisk byllesjuke hos sau. Eksempler er påvisning av byller ved feltobduksjon av sau som sturer og avmagres. Byllesjuke hos sau er nok underdiagnostisert. Vi oppfordrer til flere obduksjoner og nærmere undersøkelser av sau som dør/avlives. Antistoff mot byllesjuke ser ikke ut til å være konstant gjennom livet hos sau og geit. Det kan se ut som at antistoffnivået i perioder blir så lavt at det ikke kan påvises i blodprøver. Derfor anbefales det at både dyr med kliniske byllesjuke og dyr som har påvist antistoff mot byllesjuke ansees som smittefarlige. Det er gjort utviklingsarbeid med tanke på å etablere en tankmelktest også for byllesjuke. Resultatene fra dette arbeidet er under vurdering, både i Norge og Skotland. Sluttrapport er avgitt fra Prosjekt kartlegging, utbredelse og håndtering av byllesjuke og CAE på småfe på Malangshalvøya i Troms fylke, ved stipendiat Gunvor Elise Nagel-Alne. PARATUBERKULOSE Det er ikke påvist paratuberkulose i sanerte besetninger i 2009, men det ble fattet mistanke i en kontaktbesetning fra utbruddet i Diagnosen er bekreftet per februar Kontaktbesetningen var pålagt restriksjoner for paratuberkulose før sanering, etter tidligere funn, og den hadde fremdeles restriksjoner. Gammainterferontest for paratuberkulose Gammainterferontesting blir gjennomført i områder der geitene har blitt vaksinert mot paratuberkulose før sanering, og en ikke har god nok oversikt når det gjelder hvilke besetninger som kan være smitta. Friskere geiter. Årsrapport Side 9

10 Veterinærinstituttet har i 2009 testa 59 geitebesetninger. Til sammen ble 2955 geiteprøver undersøkt. 28 geiter, fra 6 ulike bruk, har vært sterkt positive. Ved sterkt positive prøver er det mistanke om paratuberkulosesmitte hos dyret, og dersom det ikke er vaksinert, må det utrangeres og organprøver sendes til paratuberkuloseundersøkelse. 25 av de sterkt positive kom fra to besetninger. I den ene besetningen ble det påvist paratuberkulose ved dyrkning i 2010, mens paratuberkulosemistanken er svekket etter analyse av nye blodprøver i den andre besetningen. 59 geiter fra 23 besetninger har hatt svakt positive resultater. 9 av geitene var fra de to nevnte besetningene med sterkt positive resultater. Svake positive resultater er en svak indikasjon på paratuberkulose-smitte, men kan også skyldes kryssreaksjon med miljømykobakterier. 23 av geitene har blitt retestet og funnet negative, mens 10 var positive også ved retetsing. Øvrige geiter er utrangert eller vil bli retestet senere. Det er tatt ut organprøver av 6 svakt positive geiter. Bakterien ble ikke påvist ved dyrking fra noen av geitene. Det ble heller ikke funnet patologiske forandringer typiske for paratuberkulose, men det ble påvist enteritt ( tarmbetennelse) hos en geit. Det er testet 57 sauer fra 2 besetninger. Sau fra et bruk er testa i regi av Friskere Geiter for å kartlegge status i forbindelse med sanering av geitebesetningen på gården. En besetning er testa av Mattilsynet som et ledd i oppfølging av en kontaktbesetning til et smitta bruk. Tolking og utvikling av gammainterferontesten inngår i et påbegynt doktorgradsarbeid. ELISA-test for paratuberkulose Denne testen blir utført ved TINE mastittlaboratoriet i Molde analyser er gjort i løpet av Testen har vært brukt som et supplement til gammainterferontesten, og har vist seg å være nyttig. Det er et arbeid i gang på laboratoriet for å kunne bruke testen til overvåking av melkegeitpopulasjonen, ved å teste tankmelk regelmessig. Tabell 9 Undersøkelse for antistoff mot Paratuberkulosei 2009, med Elisa-test Antall prøver Påvist antistoff Serum Geit Serum sau Melk sau Serum ku 42 0 Tankmelk geit 535 Tolking av test under utprøving I 2009 har Veterinærinstituttet tatt i bruk en PCR-metode for å diagnostisere paratuberkulose. Den benyttes direkte på avføring. Det vil ta noe tid før en kan konkludere på testens anvendelighet, men så langt virker den lovende med hensyn til muligheten for å påvise smittestoffet. Den er rask å utføre sammenlignet med å vente på dyrkningsresultater. Dyrking er i dag den gjeldene metode for å kunne stadfeste paratuberkulose. Bakteriedyrking for påvisning av paratuberkulose 2009 Det er dyrket fra 24 prøver fra enkeltgeiter fra 3 besetninger for prosjektets regning i Arbeidet utføres av Veterinærinstituttet i Oslo. I tillegg tar Mattilsynet ut avføringsprøver av småfe til paratuberkuloseundersøkelse hvert år, som en del av sitt eget overvåknings- og kontrollprogram. Friskere geiter. Årsrapport Side 10

11 Testing av både geit og sau for paratuberkulose er helt nødvendig i et saneringsopplegg i risikoområder for paratuberkulose. Hvor lenge dette må fortsette blir vurdert fortløpende. Derfor har prosjektet planer om også de kommende årene å bruke ressurser på dette. Semin Alle geiteflokker er avhengige av å få inn nye gener utenfra med jevne mellomrom for å få del i avlsframgangen og for å unngå innavl. I geiteholdet har det vært vanlig å ta inn bukker fra nabobesetninger og/eller bukkeringsbesetninger i fylket. Dette representerer en relativt stor risiko for spredning av de vanlig forekommende smittsomme sjukdommene. I tillegg har avlsarbeidet for å skape avlsframgang vært basert på avkomsgransking i bukkeringene der bukker har blitt sirkulert mellom besetningene innen bukkeringen i paringssesongen, og mellom bukkeringer innen fylket mellom paringssesongene. Over tid vil da alle medlemmene i en bukkering mest sannsynlig ha de samme smittsomme sykdommene. De siste årene har NSG gjennomført store endringer som gir geiteholdet mulighet for å drive godt avlsarbeid med liten/ingen fare for spredning av smittsom sjukdom: *Inseminasjonsmetodikken er forenklet, slik at produsentene kan inseminere selv etter et dagskurs. Over 200 geiteholdere har nå gått kurs. *Ny seminstasjon for bukker er etablert på Hjermstad i Stange, finansiert gjennom en egen bevilgning fra LMD. *Bukkeringene er i ferd med å opphøre etter hvert som medlemmene sanerer. Avlsarbeidet foregår nå innen den enkelte besetning i en kombinasjon av utstrakt bruk av semin og naturlig paring med egenrekrutterte bukker med seminfar. *Friskere geiter har gjennom sitt årlige driftsbidrag til seminarbeidet gjort det økonomisk mulig for NSG å ta inn seminbukker fra sanerte besetninger og produsere sæd fra dem helt adskilt fra de ikke sanerte bukkene. Sanerte bestninger har derfor tilbud om sæd fra sanerte bukker. Med bruk av semin er det altså nå mulig å drive godt avlsarbeid både i hele populasjonen og i den enkelte besetning med liten/ingen risiko for smittespredning. Helsetjenesten for geit og NSG samarbeider om videreutvikling av semin slik at innkjøp av bukker utenfra vil bli ytterligere redusert, også mellom sanerte besetninger. EK geit Innsamling av EK-data til Forskningsprosjektet Optimal helse, velferd og mattrygghet for kvalitetsprodukter fra norske geiter er nå avsluttet. Bearbeidingen av dataene er nå i gang i samarbeid med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.. Evaluering av arbeid og resultater Testingen og overvåkingen av geitepopulasjonen er viktige innsatsfaktorer for å evaluere effekten av det arbeidet som legges ned. Styringsgruppa evaluerer fortløpende arbeidet via rapporter og tilbakemeldinger og er et viktig korrektiv til utøvelsen av innsatsen. Styringsgruppa har myndighet når det gjelder strategiske valg som skal gjøres underveis. Forskningsarbeidene som er igangsatt vil gi bidrag til å evaluere effekter av arbeidet og til å gi innspill til videre fremdrift. Friskere geiter. Årsrapport Side 11

12 Frøydis Hardeng ved Norges Veterinærhøgskole er engasjert til å se på effekter av arbeidet i samarbeid med prosjektet og stipendiatene. Norges veterinærhøgskole har kopi av alle data i Geitekontrollen som brukes i dette arbeidet. Evaluering skjer også løpende gjennom tett kommunikasjon med våre faglige støttespillere på Veterinærinstituttet og Norges Veterinærhøgskole. Landbrukets Utredningskontor (LUF) gjennomførte i 2009 en brukerundersøkelse, Kartlegging av geitmelkproduksjonen, rapport Rapporten inneholdt blant annet en evaluering fra geitmelksprodusenter om Friskere Geiter. Sommeren 2009 fikk styringsgruppa i oppdrag fra Landbruks- og Matdepartementet å produsere en statusrapport for arbeidet og resultatene i Prosjekt Friskere geiter Fase I og II (årene ) og å komme med vurderinger med tanke på en eventuell videreføring av saneringsarbeidet på geit. Fristen for å levere rapporten var satt til 15. februar Rapporten ble overlevert Landbruks- og Matdepartementet 20. januar Fokus på roller i prosjektet Prosjektledelsen har i 2009 videreført arbeidet med å ytterligere tydeliggjøre de ulike aktørers roller i prosjektarbeidet, lokalt, regionalt og sentralt. Arbeidet ser ut til å ha båret frukter, ved at informasjonen nå flyter mer hensiktsmessig i organisasjonen. Helseplan Geit Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for geit har satt ned en arbeidsgruppe med dette mandatet: Arbeidsgruppa skal utarbeide en helseplan for geit. Helseplanen skal: - Være et hjelpemiddel til å redusere forekomsten av smittsomme sjukdommer - Være et hjelpemiddel til å redusere faren for smittespredning i geiteholdet - Gi muligheter for at avlsdyr kan omsettes på en trygg måte Arbeidsgruppa skal også: - Foreslå organisering og drift av Helseplan geit - Foreslå organisering av aktuell dokumentasjon for besetningers helsestatus på kort og lengre sikt - Gi et kostnadsoverslag til årlig drift samt en kostnadsfordeling I arbeidsgruppa sitter: - Ola Nyberg, Helsetjenesten for geit (leder) - Ingrid Melkild, KOORIMP - Ola Rygg, småraselagene (Norsk Kasjmirlag) - Thor Blichfeldt, NSG - Annine S. Christiansen, Mattilsynet - Tone Edland, Styret NSG - Trine Bjørnerås, NSG (sekretær) Friskere geiter. Årsrapport Side 12

13 Sluttord Prosjektet har gode resultater å vise til også i Det er riktig nok funnet klinisk byllesjuke i tre av de sanerte besetningene i To av disse hadde også påvist klinisk bylleskjuke i 2008, her velges det å starte opp igjen med ny sanering. Betydningen av godt og bevisst smittevern og kontrollert livdyrhandel kan ikke understrekes nok, og er like viktig etter saneringen er avsluttet som under snapping og resterende saneringsarbeid. Det er et spennende år vi har foran oss med tanke på saneringsarbeidet i den norske geitepopulasjonen. Fase 2 av prosjektet er i 2010 inne i sitt siste driftsår. Årets jordbruksforhandlinger vil avgjøre hvorvidt det blir økonomiske rammer til å videreføre saneringsarbeidet i et sluttfaseprosjekt. Vi som jobber med dette til daglig håper og tror på det, når en ser hva det har vært mulig å oppnå for de midlene som er bevilget til arbeidet tidligere. Styrene i TINE og NSG har i 2009 fastslått at det vil være av avgjørende betydning for norsk geitehold at smittesaneringsarbeidet blir videreført i hele geitepopulasjonen. Vedtakene står å lese i oppsummeringen forran i denne rapporten. I tillegg er næringen i en positiv dialog både med Landbruks- og Matdepartementet og Mattilsynets ledelse angående andre virkemidler som kan tas i bruk for å få fullført saneringsarbeidet og ta vare på de besetninger som har lagt ned store ressurser i sjukdomssanering. Gran, 28. februar 2010 Dag Lindheim Friskere geiter. Årsrapport Side 13