Smittesaneringsprosjektet FRISKERE GEITER

Transkript

1 Smittesaneringsprosjektet FRISKERE GEITER BAKGRUNN SJUKDOMMER STOR UTBREDELSE AV EN DEL KRONISKE, SMITTSOMME SJUKDOMMER PÅ GEIT. UHELDIG FOR: DYREVELFERD PRODUKSJON ØKONOMI HELSETJENESTEN FOR GEIT STÅR BAK PROSJEKTET. DET ER : TINE BA MEIERISELSKAPENE NORSK SAU OG GEIT DEN NORSKE VETERINÆRFORENING KJØTTBRANSJENS LANDSFORBUND NORSK KJØTTSAMVIRKE MATTILSYNET (OBSERVATØRSTATUS) VETERINÆRINSTITUTTET NORGES VETERINÆRHØGSKOLE VED JORDBRUKSFORHANDLINGENE ER DET BEVILGET 8 MILLIONER KRONER TIL PROSJEKET HVERT ÅR, TIL OG MED DET VISER AT DET ER STOR TRO PÅ PROSJEKTET. MÅLSETTING UTRYDDE OG KONTROLLERE UTBREDELSEN AV TRE VIKTIGE SMITTSOMME SJUKDOMMER. DISSE SJUKDOMMENE ER: CAE (GEITAS LEDD- OG HJERNEBETENNELSE) BYLLESJUKE PARATUBERKULOSE 200 BESETNINGER SKAL VÆRE FRI FOR DE 3 SJUKDOMMENE INNEN UTGANGEN AV % AV ALLE BESETNINGENE SKAL DA HA KOMMET I GANG. AVLSOPPLEGG MÅ ENDRES FOR Å UNNGÅ FLYTTING AV LIVDYR MELLOM BESETNINGER. SATSE PÅ SEMIN HOS ALLE SOM SANERER SANERINGSMETODER SNAPPING KJØP AV FRISKE DYR KOMBINASJON AV SNAPPPING OG KJØP OMLEGGING AV DRIFTSFORM DERSOM DET ER NØDVENDIG (IKKE AMMING, BEDRING AV FJØS MILJØ, ENDRING I FORINGSRUTINER, SEMIN...) RESULTAT UTVIKLING FRAM TIL JUNI 2005 CAE-sanerte og -kartlagte bruk pr år (Tallene for 2006 blir trolig høyere) CAE: 29 AV 33 SANERTE BESETNINGER HAR TESTET NEGATIVT TIL OG MED MAI 2005 BYLLESJUKE: INGEN HAR FÅTT TILBAKE BYLLESJUKE PARATUBERKULOSE: NY TEST (GAMMAINTERFERON) VIL GJØRE DET MULIG Å KONTROLLER AT EN SANERING ER VELLYKKET. HITTIL INGEN SIKRE POSITIVE ETTER SANERING LUFTVEGSINFEKSJONER: IKKE HOSTE I BESETNINGER SOM HAR SNAPPET KJE LUS: IKKE LUS I BESETNINGER SOM HAR SNAPPET KJE PRODUKSJON 20 % HØYERE MJØLKEMENGDE PÅ 1. ÅRS PRODUKSJON LAVERE CELLETALL STØRRE TILVEKST Referanser: 1. Masteroppgave ved Universitetet for miljø og biovitenskap, Elisabeth Vårlid, Geitkontrollen Adresser: Nils Leine, prosjektleiar 2975 Vang i Valdres Tlf: Mobil: Faks: E-post: nils@leine.no Helga Kvamsås, Fagkonsulent TINE BA, Meieriet Vest Boks 62, 6801 Førde Tlf: E-post: helga.kvamsas@tine.no Gunnar Valdal, veterinær Prosjektkoordinator for Møre og Romsdal 6210 Valldal Tlf.: Mobil: E-post: gvalda@online.no Solfrid Steen TINE BA, Meieriet Øst, 2540 Tolga E-post: solfrid.steen@tine.no Trond Pettersen, veterinær Prosjektkoordinator for Nord-Norge Laberg, 9350 Sjøvegan, Tlf Mobil E-post: trond.pettersen@salangen.net Ingunn Nævdal, Avlskonsulent for geit Norsk Sau og Geit Postboks 2323 Solli, 0201 Oslo Tlf: E-post: ingunn.nevdal@nsg.no Atle Drangevåg TINE BA, Meieriet sør 5760 Røldal Mobil: E-post: atle.drangevag@tine.no Helsetjenesten for geit Liv Sølverød, sekretær TINE Mastittlaboratoriet i Molde, 6400 Molde Tlf: E-post: liv.solverod@tine.no Internett:

2 Informasjon om smittesanering For deg som har tenkt å gå i gang snart. INNHOLD Hva er smittsaneringsprosjektet Friskere geiter... 2 Organisering av prosjektet... 3 Sjukdommane... 5 Saneringsmetoder... 8 Snapping og smittefritt oppdrett av kje Forberedelser til snapping Plass til oppdrett av de snappa kjeene Friskere geiter sine bidrag Hvordan bli med i friskere geiter Veterinærattest Erklæring fra dyreeier Avtale mellom dyreeier og prosjektet Adresser Informasjon om prosjektet 1

3 Hva er smittsaneringsprosjektet Friskere geiter Smittesaneringsprosjektet Friskere geiter er satt i gang av og blir styrt av Helsetjenesten for geit. Målsettinga med prosjektet er å utrydde eller å få kontroll med utbredelsen av tre viktige smittsomme sjukdommer i geitflokkene. Disse sjukdommene er: CAE (geitas ledd- og hjernebetennelse) Byllesjuke Paratuberkulose CAE og byllesjuke er påvist i 4/5 av norske geiteflokker mens paratuberkulose hittil er påvist i 40 flokker. Disse 40 flokkene er lokalisert til Sør- og Vestlandet. I et flertall av disse flokkene er CAE og byllesjuke til stede samtidig, og de som har paratuberkulose har også ofte alle sjukdommene samtidig. Alle disse sjukdommene er forbundet med smerter og lidelser og påvirker dyrevelferden sterkt i negativ retning. Sjukdommene er svært negative for dyrevelferden. De også årsak til en betydelig reduksjon i produksjonspotensialet til de dyra og flokkene som har en eller flere av sjukdommene. I tillegg er disse sjukdommene svært uheldige i forhold til profileringa av næringa og geiteproduktene i markedet. Et fellestrekk for sjukdommene er at de ikke lar seg bekjempe uten et radikalt bekjempingsprogram. Det er sterk offentlig interesse for prosjektet og det er av bevilget 8 millioner kr til prosjektet i Det forventes tilsvarende bevilgninger årlig til og med Disse midlene skal i hovedsak brukes til å erstatte smittede dyr som må slaktes ut, og til å dekke utgiftene til prøvetaking og evaluering av prøvene i prosjektperioden. I løpet av dette tidsrommet er målsettinga at en skal ha gjennomført sanering i ca. 200 geitflokker på landsbasis. 75 % av den norske geitpopulasjonen skal da være kommet i gang med saneringstiltak. Informasjon om prosjektet 2

4 Organisering av prosjektet Prosjektet Friskere geiter er en flerleddet organisasjon og er bygd opp etter en linjestruktur. Prosjektdeltakeren gjennomfører smittesaneringen på sin egen gård i tråd med de planene som blir lagt i samarbeid med prosjektet og med det som blir nedfelt i kontrakten. I tillegg stiller han sin gård og besetning til rådighet for å produsere livdyr som kan formidles til andre prosjektdeltakere. Lokal veterinær er nærmeste veterinærfaglige rådgiver for prosjektdeltageren med hovedansvar for å : gå gjennom aktuelle driftsbygninger, utearealer og nødvendig utstyr. Denne gjennomgangen danner grunnlaget for utfylling av veterinærattest i forkant av innmelding gi faglige råd i forhold til sjukdomsbekjempelse og smittehygiene ha hovedansvar for at prøvetaking og overvåking av sjukdomssituasjonen i den enkelte deltakerbesetningen skjer i tråd med det foreskrevne programmet utstede nødvendige helseattester i sammenheng med omsetning av livdyr innenfor prosjektet. Lokale representanter for TINE-produsentrådgiving har særlig ansvar for rådgiving innenfor de feltene der de har sin fagkompetanse, bl.a. fôring og hygiene, men de skal også: drive generell informasjon om prosjektet, bl.a. ved å ta opp temaet i grupperådgivingsmøter fungere som lokal kontaktperson for prosjektet og hjelpe til med å få i gang påmeldingsprosedyrene for nye brukere som ønsker å bli med fungere som medarrangør når prosjektet har behov for å holde lokale informasjons- og kontaktmøter ha oversikt over og formidle kontakt til kumjølkprodusenter som kan levere kuråmjølk til prosjektdeltakerne hjelpe til med å beregne pris på livkje som omsettes innenfor prosjektet. Prosjektledelsen har hovedansvar for den daglige driften i prosjektet. Oppgaver er blant andre: å ta mot påmeldinger kontakt med veterinær og deltager opplæring og oppfølging av veterinær/rådgiver samarbeid med prosjektgruppe og styringsruppe kontakt med forskingsmiljø, laboratorium informasjon Informasjon om prosjektet 3

5 kontakt med andre grupper som driver smitteforebygging på geit (og sau) kontroll med pengebruk og budsjett Hovedansvaret for den daglige ledelsen av prosjektet ligger hos en prosjektleder. Til å hjelpe seg i dette arbeidet er har prosjektlederen regionale prosjektkordinatorer i enkelte deler av landet. Prosjektgruppa er satt sammen av representanter fra de regionale TINE-selskapene, TINE produsentrådgiving,, NSG og den daglige ledelsen i prosjektet. I prosjektgruppa drøftes og avgjøres i hovedsak prinsipielle faglige og organisatoriske spørsmål. Styringsgruppa har det overordnede styringsansvaret for prosjektet. Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for geit er prosjektets styringsgruppe. Her er følgende representert: o NSG: Tillitsvalgt og avlskonsulent o TINE:Tillitsvalgt, sekretær og ansatt i meieriselskap o Fagsenteret for kjøtt(klf/nk) Sekretær Helsetjenesten for sau o Norges veterinærhøgskole o Den norske veterinærforening o Mattilsynet (observatør) o Veterinærinstituttet Informasjon om prosjektet 4

6 Sjukdommane CAE Kan ha lang inkubasjonstid og såleis ei snikande utvikling som ikkje gjev utslag i alvorlige symptom før etter lang tid. Den gjev fyrst og fremst betennelse i ledd og hjerne. Kliniske symptom er oftast leddbetennelse, lammelse, jurbetennelse, lungebetennelse, avmagring og generell mistrivsel. Sjukdommen svekkar også dyret sitt immunapparat og kan på denne måten gjere vegen lettare for andre sjukdomsframkallande smittestoff. CAE smittar vanlegvis til kjeet gjennom råmjølka i løpet av første levedøgnet. Sau kan òg smittast og utvikle antistoff mot viruset, men viser ikkje kliniske symptom. Den kan likevel spreie smitten vidare til andre dyr. Både norske og utanlandske undersøkingar har vist at kontroll med CAE ikkje vil lukkast utan at det blir gjennomført radikale tiltak. Ei undersøking av tankmjølk i i Norge i 2003 og 2004 viste at 88% av alle undersøkte besetningar var infiserte med CAE. Vitskapleg er det etter kvart vist at det er rettare å klassifisera både CAE og Mædivisna-virus som ei felles gruppe som angrip småfe. Både CAE og Mædi-visna er meldepliktige sjukdommar i fleire land. I Noreg er Mædi-visna gruppert som B- sjukdom mens CAE er gruppert som C-sjukdom, slik at flokkar som har sjukdommen i dag ikkje vert pålagte offentlege restriksjonar. Dette vil truleg bli endra om ikkje altfor lang tid. Informasjon om prosjektet 5

7 BYLLESJUKE er ein bakteriesjukdom som er utbreidd i store deler av landet. Svar på ei spørjeundersøking tydar på at over 70% av geitebesetningane er infisert. Bakterien slår seg særleg lett ned i lymfeknutar og lagar byllar. Byllesjuke blir overført gjennom bakteriar i pusset frå byllar som er opna. Fluer kan, i alle fall teoretisk, fungere som overførar frå eit dyr til eit anna. Mellom flokkane kan sjukdommen spreiast med livdyrkontakt. Bakterien overlever lenge ( veker og månader ) i miljøet. Sjukdommen gjev redusert produksjon, dårligare jurhelse, velferd og redusert levetid for dyra. Byllesjuke er tapsbringande fyrst og fremst ved kasseringa av slakt. Den er også i ein del tilfelle årsak til store lidingar hos enkeltdyr og er ein utriveleg sjukdom å få i buskapen. Det er ynskjeleg å ta omsyn også til denne sjukdommen i eit bekjempingsprogram fordi det vil bety lite ekstra kostnader samtidig som dei praktiske tiltaka vil vera dei same som for paratuberkulose og CAE. Informasjon om prosjektet 6

8 PARATUBERKULOSE er ein økonomisk svært viktig tapsbringande sjukdom i mange deler av verda. Årsaka til sjukdommen er ei bakterie som gjev ein kronisk tarminfeksjon og betennelse med store skader i tarmen, og i dei fleste tilfella redusert yting og avmagring som resultat. Dyra beheld likevel som oftast normal matlyst. Paratuberkulose har òg lang inkubasjonstid og har såleis ei snikande utvikling som ikkje gjev utslag i alvorlige symptom før etter lang tid. Paratuberkulose kan smitte kjeet første levedøgn gjennom avføring frå eldre geiter. Bakterien overlever lenge 1 til 1½ år i miljøet og den overlever til ein viss grad pasteurisering. Det er difor viktig å halde eit lågt smittepress. Sjukdommen er utbreidd i geitmiljøa i Sør- og Vest-Noreg. Ei inaktivert (drept) vaksine som er produsert i Spania blir brukt i enkelt område av landet. I Nord-Noreg og deler av Austlandet har ikkje vaksine vore brukt på mange år, men det er nødvendig med god kartlegging for å sikkert å kunne utelukke at den finst utanfor dei kjente områda. Forsøk med sanering i buskapar med paratuberkulose starta i Enkelte forskningsmiljø er opptekne av ein muleg samanhang mellom Crohn's disease hos menneske og paratuberkulose hos drøvtyggarar. Det er venta aukande fokus på denne samanhangen framover. Informasjon om prosjektet 7

9 Saneringsmetoder Valg av saneringsmetode må bygge på sjukdomssituasjonen i den enkelte flokk. En vil ta hensyn til smittenivået av CAE, og om det er påvist byllesjuke og/eller paratuberkulose. A. Utslakting av enkeltdyr Her blir bare de dyrene i flokken der man gjennom blodprøven påviser CAE slaktet ut. Det blir ikke gjennomført ytterligere tiltak med driftsbygning eller uteareal. En forutsetning for å kunne gjøre dette er at: færre enn 10% av dyra i flokken får påvist CAE flokken er fri for byllesjuke flokken er fri for paratuberkulose, Ved denne framgangsmåten er saneringsbidraget pr dyr noe mindre enn ved metode B og C. B. Snapping og smittefritt oppdrett av kje utslakting av gammel flokk vask, desinfeksjon og renovering av driftsbygning og nærmeste uteområder Denne metoden brukes der: flere enn 10 % av dyra i flokken får påvist CAE det påvises byllesjuke i flokken det påvises paratuberkulose i flokken. Denne metoden innebærer at kjea må: snappes under fødsel (tas direkte fra mora og bringes i et smittefritt rom uten at det kommer i kontakt med mor, andre dyr eller utstyr og innredning i dyrerommet) kun fôres fram med råmelk fra ku og syrna melkeerstatning oppdrettes i smittefritt miljø i annen bygning eller annet rom atskilt fra den gamle flokken, og heller ikke bruke beite sammen med denne Videre må den gamle geitflokken slaktes ut etter at produksjonssesongen er over. I driftsbygning og på områder med mye dyretråkk må det gjennomføres vask, desinfeksjon og en enkel form for renovering. Renoveringsarbeidet i fjøset vil dreie seg om utskifting av gammelt, slitt treverk og en del maling og overflatebehandling. Utenfor fjøset er det snakk om å legge om jageveien til et område som har vært lite belastet av geitene tidligere evt. fjerne gamle overflatemasser, kalke og legge på ny grus der slik omlegging ikke er mulig. Dessuten må man Informasjon om prosjektet 8

10 gjerde inn områder der geitene samles og tråkker mye, for eksempel foran porten. Når dette er gjennomført, og fjøset har stått tomt og fått tørke noen uker, kan den nye flokken settes inn og settes i produksjon. Da CAE-virus har mindre evne til å overleve lenge i miljø utenfor dyret, vil det i de fleste flokkene som kun får påvist CAE over 10%, bare bli snakk om vask og desinfeksjon kun i sjeldne tilfeller renovering ut over dette. Detaljer omkring tiltak som må gjennomføres på den enkelte gården bestemmes i samarbeid med den lokale veterinæren som prosjektet har avtale med. C. Utslakting av gammel flokk vask, desinfeksjon og renovering av driftsbygning og nærmeste uteområder innkjøp av friske livdyr Under forutsetning av at det er mulig å få kjøpe et tilstrekkelig stort antall livdyr fra smittefrie eller sanerte besetningar, kan denne metoden brukes i de samme tilfellene som under metode B. Man slipper da arbeidet med snappingen, men alt det øvrige må gjennomføres slik det er beskrevet under metode B. Kombinerte sau- og geitbuskaper Siden sau kan være bærer av både CAE, byllesjuke og paratuberkulose, må man i de tilfellene der sau og geit er på samme gården behandle alle dyra som en flokk. Dette innebærer at det må tas prøver av sauene på samme vis som av geitene før oppstart. Informasjon om prosjektet 9

11 Snapping og smittefritt oppdrett av kje Snapping: Kjea tas direkte fra mora under fødselen uten at de får komme i kontakt med mora annet enn i selve fødselsveien og heller ikke med golv, vegger, innredning, utstyr eller andre dyr som finnes i fjøset der fødselen skjer. Kjeoppdrettet skjer i smittefrie omgivelser fullstendig atskilt fra resten av flokken. Prinsipp: De nyfødte kjea skal ikke ha kontakt med noe annet enn reine, smittefrie omgivelser og reint utstyr!!! Forberedelser til snapping Før snappinga kan settes i gang er det nødvendig å gjøre en god planlegging og noen konkrete forberedelser. Plass til oppdrett av de snappa kjeene Kjeene skal oppdrettes på et sted der det er utelukket at de kan komme i kontakt med den gamle geiteflokken eller med nedsmittede omgivelser. Kjeoppdrett i annen bygning enn der gammelflokken er, er den løsningen som prosjektet i utgangspunktet tilrår. Dette gir størst sikkerhet for at smitteveiene mellom mellom gammelflokken og nyflokken brytes. Egnede bygninger vil være gamle fjøs der det enten ikke har vært geiter i det hele tatt eller på flere år. Innretning av kjeoppdrett i redskapshus eller andre bygninger på gården vil i mange tilfeller være OK. (Egen avdeling i samme fjøs kan i sjeldne tilfeller godkjennes. Ei forutsetning for en slik løsning er imidlertid at det ikke er direkte forbindelse mellom kjeoppdrettet og resten av fjøset, og inngangen må være fra utsiden av bygget.) Smittefritt utstyr og arbeidstøy er det eneste som tillates brukt i kjeoppdrettet. En enkel smittesluse for skifte av tøy og mottak av kje må innrettes ved inngangen til kjeoppdrettet. Inndeling i binger med plass til maksimum 10 kje i hver og der kjea ikke har mulighet til å komme i direkte kontakt med hverandre kreves for å forhindre at hele kjeflokken blir smittet dersom enkeltdyr likevel skulle bringe smitte med seg. Dette gjelder særlig byllesjukesmitte. Smittefritt fôr (som ikke har hatt kontakt med geiter eller geitemøkk) må skaffes til veie. Beite adskilt fra gammelflokken er absolutt nødvendig. Her må en kunne sikre seg at gamle og nye dyr overhodet ikke kan komme i direkte eller indirekte kontakt. Informasjon om prosjektet 10

12 Eget rom i fjøset som mellomstasjon for kjea Når snappinga står på som hardest vil det ikke være tid til å bringe hvert enkelt kje direkte over i kjeoppdrettet. Det er derfor ønskelig med en mellomstasjon hvor kjeene kan oppbevares i esker fram til det høver å flytte dem til oppdrettet. Dette rommet må ligge slik til at kjeene ikke må gjennom fjøset igjen når de flyttes videre. Mange har ikke slike egnede rom. Da kan man vurdere å ta i bruk rom utenfor selve fjøset eller for eksempel gamle campingvogner, varebiler og lignende. Mjølkerommet er ikke egnet!! Løsningene omkring dette vil være svært forskjellige fra gård til gård. Klargjøring av fjøset der geitene er Reingjøring og rydding er en selvfølge. I et reint og ryddig fjøs er risiko for at de snappa kjeene skal bli forurenset med smittestoff betydelig redusert. Nødvendig utstyr må skaffes til veie og være på plass. Liste med en del viktige ting finnes nedenfor. Inndeling av flokken etter kjeingsdato vil kunne forenkle overvåkingsarbeidet i den tida snappinga foregår. Ultralydundresøkelse vil kunne avklare hvilke dyr som er drektige og hvor mange kje man kan vente seg fra hvert dyr. Tomme dyr kan slaktes ut på forhånd. Avtaler med hjelpemannskap Snappeperioden er intensiv, og det vil til enhver tid måtte være en person til stede i fjøset for å sikre at flest mulig kje kan berges som smittefrie. For å ta hånd om kjea på mellomstasjonen og i oppdrettet er det derfor helt nødvendig at flere personer engasjeres. Dersom man ikke har mannskap nok i egen familie bør man derfor sikre seg hjelp ved å gjøre avtaler med hjelpemannskap på forhånd og gi dem god informasjon om hva som skal skje og om betydningen av å bryte smitteveiene. Nødvendig utstyr som må være på plass på forhånd:» engangshansker (lange er best)» reine handduker eller papir (en eller flere til hvert kje)» reine esker eller kasser (papp, isopor)» gamle aviser» Virkon S (desinfeksjonsmiddel)» overtrekksklær + sko (flergangs og noen engangs)» sko som er lette å smette på og av (ved dørene mellom ren og uren sone)» mulighet for håndvask i fjøset + såpedispenser og papirhandduk» råmjølk fra ku» flasker til å fôre råmjølk med (min. 2 dl )» varmelamper» lenestol m.m. for å gjøre snappeperioden mest mulig bekvem» Mobiltelefon, sikringsradio eller lignende for tilkalling av hjelp Informasjon om prosjektet 11

13 Friskere geiter sine bidrag Under føresetnad av at ein har skriftleg avtale med prosjektet, vil Friskere geiter bidra med fylgjande til den enkelte deltakaren: 1. Økonomisk tilskot Kvart enkelt bruk som deltek i prosjektet får eit økonomisk tilskott som blir rekna ut etter gjennomsnittet av talet på vaksne mjølkegeit eller ammegeit det er gitt produksjonstillegg for dei to siste åra (4 søknadsperiodar). Dersom det berre er CAE i buskapen og talet på positive dyr er under 10% av det totale talet av vaksne hodyr i buskapen, og ein kan sanere i tråd med metode A, blir det gitt 1100,- kr pr hodyr (mjølkegeit) som får påvist CAE ved fyrste blodprøvetesting. Desse dyra må då slaktast umiddelbart. Dersom heile buskapen må slaktast (dette gjeld dei fleste), sanering etter metode B og C, er tilskotet 1900,- kr pr. vaksen mjølkegeit eller ammegeit. I tillegg til dette får buskapen behalde produksjonstilskottet som om buskapen skulle vere normalt stor så lenge ein kan dokumentere at ein er med i prosjektet. Ein beheld sjølvsagt òg slakteverdien av dyra. Pengane bli i regelen utbetalt når dei gamle dyra er slakta og arbeidet med saneringa er godkjent av veterinæren. Ein kan etter søknad få utbetalt inntil 50% av tilskottet når delar av arbeidet er gjort, før dyra er slakta. 2. Fagleg støtte og rådgjeving Friskere geiter har teikna avtaler med lokale veterinærar i alle dei områda der det er aktuelt å gjennomføre sanering. I tillegg til å gå gjennom dei nødvendige saneringstiltaka på den enkelte garden, er desse ansvarlege for å ta ut dei prøvene som er nødvendige, og dei skal òg hjelpe til med faglege råd og rettleiing. Slik rådgjeving vil ein også kunne få frå dei veterinærane som er meir sentralt plassert i prosjektet. I tillegg til dette er også TINE si rådgjevingsteneste involvert og kan gje råd innanfor sine ansvarsområde. 3. Prøvetaking og analyse av prøvene Prøvetaking og analyse av prøvene er gratis og blir betalt av prosjektet direkte. Dette er rekna til ca 1550,- kr pr geit i løpet av 6 år. Blodprøvetakinga for CAE-virus fylgjer eit oppsett program. Det startar før dei snappa kjea er 5 veker. Så held det fram kvart halvår inntil alle dyra har testa negativt tre gonger. Så går ein over til to årlege prøver. Dersom dei også er negative, kan ein friskemelde flokken i tre år. Så må ein ta ny prøve att. I mellomtida vil tankmjølktesting bli brukt for å kontrollera mjølkebuskapane. Byllesjuke- og paratuberkulosetesting vil ein vurdere etter kvart som tida går. Informasjon om prosjektet 12

14 Hvordan bli med i friskere geiter A. Etter at man har skaffet seg litt kunnskap om hva smittesaneringsprosjektet går ut på melder man sin interesse fortrinnsvis til: TINE rådgiver eller lokal veterinær Man kan også melde seg på direkte til prosjektledelsen, men det lokale apparatet skal i alle tilfelle involveres i prosessen. B. Mange steder vil forholdene være slik at det er nødvendig å samarbeide med nabobruk, andre samarbeidspartnere (bukkering, seterdrift osv) eller annen virksomhet som har betydning for drifta på gården. Det anbefales å drøfte evt. konsekvenser på forhånd og evt. gjøre avtaler med disse i forkant. I noen situasjoner vil grupperådgivingsmøtene som TINE rådgiving arrangerer kunne være et egna forum til slike samtaler, men prosjektledelsen i Friskere geiter vil også kunne hjelpe til å få i stand møteplasser. C. Når man har meldt sin interesse må det foretas prøvetaking i geitflokken for å avklare smittesituasjonen med tanke på de enkelte sjukdommene. De fleste kjenner nå til status for CAE (gjennom tankmjølkprøve) og byllesjuke (kliniske symptom). Det som oftest står igjen er testing for paratuberkulose. Deretter vil driftsbygningen, andre aktuelle bygninger som blir berørt, nærmeste omgivelser til disse og aktuelt driftsutstyr bli vurdert med tanke på vask, desinfeksjon og evt. en enkel renovering. Den lokale veterinæren vil ha ansvar for at disse tiltakene blir gjennomført, og det vil bli skrevet ut en veterinærattest som prosjektet tar med i vurderingen når avtale om deltaking skal inngås. D. I tillegg til veterinærattesten skal gårdbrukeren selv fylle ut en egenerklæring som gir oversikt over en del forhold på gården og over hvilke dyr flokken består av. Innmelding i prosjektet skjer ved at: egenerklæring veterinærattest og attest fra landbruksetaten som stadfester det dyretallet som har vært grunnlag for utbetaling av produksjonstilskudd de siste fire halvår sendes inn til prosjektlederen. (Gjennomsnittet av det tallet som attesteres av landbruksetaten er grunnlag for å avgjøre hvor mange melkegeiter som skal erstattes. For flokker som har vært i en oppbyggingsfase og utvida kvota i løpet av denne tida vil man kunne vurdere å erstatte et høyere dyretall enn dette gjennomsnittet.) Informasjon om prosjektet 13

15 E. Når punktene A D er gjennomført og prosjektlederen har vurdert den mottatte dokumentasjonen vil det bli skrevet kontrakt med det enkelte bruket og selve saneringsarbeidet kan ta til. Kontrakten er oppsigelig uten vilkår så lenge bruket ikke har mottatt økonomisk tilskudd for dyr som er eller skal slaktes. Etter at tilskudd er mottatt er kontrakten bindende og det vil kunne bli krevd tilbakebetaling av tilskudd dersom den blir brutt. Informasjon om prosjektet 14

16 Veterinærattest Dyreeier Navn Adresse Postnummer og sted Produsentnummer Veterinær Navn Adresse Postnummer og sted Veterinærnummer Nåværende besetning Hustype: Isolert Ja Nei Småbinger Ja Nei Mjølkestall Ja Nei Eget rom for kje Ja Nei Innredning Areal Trefront Voksne: Metallfront Strekkmet. Talle Kje: Dyr Antall storfe: Antall sau: Antall geit: Felles fjøs for flere dyrearter: Ja Nei Fellesbeite: Ja Nei (Navneliste over de andre som bruker beitet) Oppstalling av kje ved smittefritt oppdrett (Sett kryss) I samme hus som de voksne I eget hus Sammen med andre produsenter Ikke kjeoppdrett, men slakt av positive dyr Smitteforebygging ved snapping Samme personer i kjeingsavdeling og oppdrettsavdeling Ja Nei Kje bli levert til andre for oppdrett Ja Nei Andre tiltak Samarbeidsparter Navn Adresse Telefon Epost

17 Saneringsmåte: Slakt av positive dyr Snapping og smittefritt oppdrett Kjøp av frisk besetning, voksne eller kje Kombinasjon av snapping og kjøp av friske dyr Vurdering av besetningen og tiltak som må gjøres I. Sanering ved hjelp av slakt av positive dyr. (Bare CAE påvist blant færre enn 10% av dyra) : Beskriv aktuelle nødvendige tiltak: II. Sanering ved hjelp av smittefritt oppdrett. (Flere enn 10 % av dyrene smittet med CAE, byllesjuke og /eller paratuberkulose påvist) Beskriv aktuelle nødvendige tiltak: A. Snappeperiode før gammel flokk slaktes ut: 1. Oppdrettsavdeling for friske kje tiltak a. Inngangsparti Smittesperre Håndvask Overtrekksklær og sko b. Husdyrrom og forproduksjon Golv: Vegger: Tak: Dører og vindu: Innredning: Opplegg for mjølkeforing: Teknisk utstyr: Fôrlager Arealer for fôrproduksjon til kjea: Side 2

18 B. Etter utslakting og før innsett av friske dyr (snappa kje og innkjøpte friske dyr): a. Inngangsparti Smittesperre Håndvask Overtrekksklær og sko b. Husdyrrom, beite og forproduksjon Golv: Vegger: Tak: Dører og vindu: Innredning: Teknisk utstyr: Fôrsentral og andre tilknyttede rom: Gjødselkjeller: Utomhus arealer: Beiteområde med tilførselsveg: Arealer for fôrproduksjon: Gårdens driftsutstyr Traktorer Gjødselvogner Utstyr til forhøsting og transport Lasteutstyr Annet utstyr Eget Andre merknader, tilråding til prosjektet: Felles med andre Sted Dato Veterinær Side 3

19 Erklæring fra dyreeier for deltakelse i Friskere geiter For prosjektet Mottatt dato: Gjennomgått: Sign. For å bli med i Friskere geiter må alle opplysninger være utfylt og erklæringen underskrevet. Dyreeieropplysninger Navn Adresse Postnummer og sted Produsentnummer Org. nummer (MVA) Bankkonto Telefonnr Faksnr Epostadr. 1. Gården er mjølkeleverandør 2. Mjølkekvote: liter 3. Medlem i geitkontrollen? 4. Om > 10% av geitene er seropositive for CAE eller det er påvist byllesjuke/paratuberkulose, vil jeg fôre kje kunstig kommende kjeingsperiode. 5. Nåværende produksjon skal fortsette i minst 3 år etter at saneringa er gjennomført (Kryss av): 6. Nåværende produksjon er: Mjølkeproduksjon Kjøttproduksjon Ullproduksjon (Sett kryss ved aktuell produksjon) 7. Etter sanering vil jeg tilby kje som ikke går til påsett i egen besetning til salg til geiteprodusenter som vil sanere for CAE, byllesjuke/paratuberkulose. Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei Nei Besetningsopplysninger Tidsrom for kjeingsperiode Dag måned år ved sanering: Fra og med: Til og med: Antall geit (bukker og geiter) som er minst 9 måneder gamle (notér tallet) Har sau vært sammen med geitene de siste 18 månedene: Hvis svaret er ja, beskriv kontakten: Dag måned år Ja Nei Besetningskontakter Har besetningen hatt kontakt med andre besetninger de siste 3 årene? Ja Nei Dersom besetningen har hatt kontakt med andre, notér produsentnr, navn og adresse på kontaktbesetningen(e), eventuelt bukkeringen. Bruk baksida om nødvendig. Produsentnr Navn Adresse Produsentnr Navn Adresse Produsentnr Navn Adresse Produsentnr Navn Adresse Jeg bekrefter med dette at jeg ønsker å være med i prosjektet og følge de regler som til enhver tid gjelder. Jeg er klar over at disse reglene kan endres etter hvert som en får ny kunnskap og erfaring. Oversikt over geiter i besetningen blir sendt det året saneringen starter, før kontrakt skrives. Dato Dyreeiers signatur Veterinær som jeg ønsker å bruke i prosjektet til prøvetaking o l Veterinæren eller veterinærkontoret sitt navn, adresse og telefon

20 Geiter i besetningen Dyreeier: Før opp alle dyr, også de som skal slaktes med det første. Kan også føres i et eget vedlegg som for eksempel utskrift fra geitkontrollen. Koder G = Geit eldre enn 9 mnd GK = Geitekje 0-9 mnd S = Søye/lam/vær B = Bukk eldre enn 9 mnd BK = Bukkekje 0-9 mnd Idnr Kode Idnr Kode Idnr Kode Idnr Kode Idnr Kode Dyr i tilgang til eller avgang fra flokken mellom tidspunktet for denne egenerklæringen og tidspunktet for utslakting av de smittede dyrene vil bli rapportert på eget skjema senest to uker etter at endring er skjedd. Med dette bekrefter jeg at alle opplysningene som er gitt er rette. Alle sauer og geiter som finnes på gården er notert i tabellen eller i eget vedlegg. Dato Dyreeiers signatur

21 Dyreeier Avtale mellom dyreeier og prosjektet Navn Adresse Poststed Org. nr Bankkontonr Produsentnr Telefonnr Faks/mobiltlf Epostadr. Vilkår for å delta i prosjektet er at dyreeier 1. forplikter seg til å følge prosjektets regler slik de til enhver tid er formulert. 2. forplikter seg til å sanere geitebuskapen i samsvar med underskrevet egenerklæring, veterinærattest og reglene i Friskere geiter -programmet. Detaljert saneringsplan utarbeides etter gjenomgang sammen med lokal veterinær. 3. forplikter seg til å gi alle relevante opplysninger vedrørende sin besetning til prosjektet. 4. forplikter seg til å stille egen arbeidskraft og sin nye, friske besetning til disposisjon for produksjon av friske livkje for levering til andre besetninger som deltar i prosjektet. Dette må skje i samråd med prosjektledelsen. Betaling for kjeene blir avtalt mellom selger og kjøper. Det skal skrives kontrakt mellom selger og kjøper. Prosjektledelsen skal ha en kopi av denne kontrakten. Som vederlag for dette vil prosjektet 1. gi gratis rådgiving, prøvetaking og analyse i prosjektperioden. For sjukdommer utenom CAE, paratuberkulose og byllesjuke vil dette skje etter nærmere vurdering fra prosjektledelsen i hvert enkelt tilfelle. 2. utbetale rekrutteringsbidrag på kr pr dyr for dyr 1.. Totalt: kr Rekrutteringsbidraget utbetales etter at 1. alle geiter i besetningen er slaktet og utskrift av slakteoppgjøret eller annen attestasjon for at dyrene er døde eller avlivet er forelagt prosjektledelsen 2., det foreligger attest fra lokal veterinær som stadfester at saneringstiltakene er gjennomført tilfredsstillende. Før utbetaling av rekrutteringsbidrag kan partene si opp denne avtalen med en måneds varsel. Etter utbetaling av rekrutteringsbidrag er avtalen uoppsigelig i fem år. Dersom dyreeier bryter avtalen før dette tidspunktet, kan prosjektet kreve hele eller deler av rekrutteringsbidraget tilbakebetalt. Uenighet om denne avtalens innhold eller om innholdet i egenerklæring eller veterinærattest skal primært søkes løst ved forhandlinger. Fører ikke dette fram, skal saken avgjøres ved en voldgiftsrett oppnevnt etter reglene i tvistemålsloven. Dersom en av partene krever det, skal tvisten likevel avgjøres ved de ordinære domstolene. Sted Dato Dyreeier Prosjektleder 1. Grunnlag for beregning av rekrutteringsbidrag er gjennomsnittet av antall melkegeiter/ammegeiter som det er betalt produksjonstillegg for etter de fire siste søknadene før denne avtalen er inngått (de to siste årene). Dersom dyretallet p g a sjukdom i besetningen eller andre forhold er urimelig lavt, kan prosjektet bestemme et høyere dyretall. 2. Det kan søkes om forskudd på inntil 50 % av rekrutteringsbidraget når deler av arbeidet er utført. 3. Dersom besetningen blir slaktet før den har skaffet friske kje til erstatning for de voksne dyrene, kan ikke fullt rekrutteringsbidrag utbetales før de friske kjeene er på plass.

22 Adresser Nils Leine, prosjektleiar 2975 Vang i Valdres Tlf: Mobil: Faks: E-post: nils@leine.no Helga Kvamsås, Fagkonsulent TINE BA, Meieriet Vest Boks 62, 6801 Førde Tlf: E-post: helga.kvamsas@tine.no Ingunn Nævdal, Avlskonsulent for geit Norsk Sau og Geit Postboks 2323 Solli, 0201 Oslo Tlf: E-post: ingunn.nevdal@nsg.no Trond Pettersen, veterinær Prosjektkoordinator for Nord-Norge Laberg, 9350 Sjøvegan, Tlf Mobil E-post: trond.pettersen@salangen.net Gunnar Valdal, veterinær Prosjektkoordinator for Møre og Romsdal 6210 Valldal Tlf.: Mobil: E-post: gvalda@online.no Solfrid Steen TINE BA, Meieriet Øst, 2540 Tolga E-post: solfrid.steen@tine.no Atle Drangevåg TINE BA, Meieriet sør 5760 Røldal E-post: atle.drangevag@tine.no Internett: Helsetjenesten for geit Liv Sølverød, sekretær TINE Mastittlaboratoriet i Molde, 6400 Molde Tlf: E-post: liv.solverod@tine.no Informasjon om prosjektet 21