Friskere geiter friskere småfe
|
|
- Fredrik Thorbjørnsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Friskere geiter friskere småfe Status og videre arbeid Veterinær Nils Leine, prosjektleiar Innleiing I Veterinærvesenets historie, som er ei bok frå 1925 skriven av tidlegare direktør for det Civile veterinærvesen, H. Horne, står det ein del om når sjukdom på dyr tok til å bli eit offentleg ansvar. Det er der bl a sitert frå eit rundskriv frå 1889 som angår bekjemping av saueskabb og ondartet klovsyke eller fotråte. Desse sjukdommane var eit stort problem mange stader i landet. Så stort var problemet at nokre kommunestyre hadde fatta politiske vedtak om smittesanering. Dei hadde på eige initiativ pålagt restriksjonar og nedslakting av smitta buskapar. I same rundskriv står det også: Sygdommer hos gjeten har spillet en forholdsvis mindre rolle. I fyrste utkast til helsekapittel i siste utgåve av geiteboka heitte det noko slikt som at Sjukdom hos geit er eit forholdsvis lite problem. For nokon av oss som har praktisert som dyrlege i geiteområde dei siste 30 åra høyrdest ikkje dette særleg bra ut, og det vart då også endra før boka gjekk i trykken. Men det viser at i løpet av dei siste 110 åra hadde ikkje inntrykket av helsetilstanden på geit endra seg særleg mykje hjå vanlege folk, og heller ikkje hjå fagfolk. Det kom difor som eit sjokk på mange då det vart vanleg kjent at det ikkje stod så bra til med helsa til geita mange stader. Dette er berre 6 år sidan, og i eit historisk perspektiv har det difor på denne tida skjedd utruleg mykje. Men det er ikkje rart at det framleis er mange som ikkje vil forlata den gamle trua på at Sygdommer hos gjeten har spillet en forholdsvis mindre rolle. Så då der det desto meir opplyftande at det frå så mange kantar i dag er opplest og vedteke at smittesanering på geit er det viktigaste enkelttiltaket i geitenæringa for tida. 1
2 Sidan 1889 er det berre eitt tiltak som er sett inn frå det offentlege for å avgrensa sjukdomsproblem på geit, nemleg innføring av tvungen vaksinering mot paratuberkulose på 1970-talet. Så er det neste steget Friskere geiter. Det som skil dette saneringsopplegget ut frå mange andre tidlegare smittesaneringar er at det hittil har vore frivillig. Nokre av sjukdommane som går på sau og geit Smittsame sjukdommar, ikkje restriksjonar CAE Byllesjuke Munnskurv Smittsam augebetennelse Pasteurellose Ulike luftvegsinfeksjonar Listeriose frå dårleg silo mm Parasittære sjukdommar Mage-/tarmparasittar Lungeorm Toxoplasmose frå katt Med skogflått sjodogg og andre Smittsame sjukdommar, med restriksjonar Paratuberkulose Mædi Border disease Prionsjukdommar Skrapesjuke (Klassisk, atypisk) Salmonellose Tuberkulose Bluetongue Munn og klauvsjuke CAE CAE er ein virussjukdom. Namnet betyr geitas ledd- og hjernebetennelse. Årsaka er eit smart virus som gøymer seg i kroppsceller til dyret er svekka eller stressa, og det kan slå til 2
3 for fullt. Det kan bl a gøyme seg i dyrets DNA, eller arvestoff. Det blir overført med mjølk og blod. For å bli kvitt sjukdommen må ein bryte smittevegen. Det blir gjort ved å hindre kjeet i å få i seg kroppsvæsker frå mor og andre eldre dyr, som ein skjønar er det då særleg mjølk som er den viktigaste smittekjelda. Det smittar truleg lite inne i flokken blant dei vaksne dersom geitene er i god kondisjon og miljøet er godt. Ein finn dette viruset for tida i 60-70% av mjølkebuskapane i Noreg. Reine buskapar med ammegeit kan vera noko betre stilt, men altfor få buskapar er testa til at ein kan seia noko sikkert. Det er drive smittesanering i større skala sidan Dette har som de alle veit gitt svært gode resultat, og det er pr i dag berre ein buskap som har opplevd at mange geiter testar positivt etter eit par år. Grunnen til at det der vart så mange, var truleg at det vart reagert litt for seint då testresultata endra seg gradvis. Likevel fekk buskapen kvitta seg med dei positive i løpet av året, og etterpå har det berre vore eit par dyr som har hatt testresultat i gråsona og dei dyra er blitt slakta. Dette er svært bra, og mykje betre enn ein kunne vente i eit så stort prosjekt med så mange partar involverte. Resmitte eller tilbakefall vil også kunne skje i andre buskapar, men rutinane for å oppdage slike tilfelle er blitt betre, så vi vil tru at det ikkje vil utvikle seg særleg lenge før ein kan gå til aksjon. Kva kan skje med smittestoffet? CAE? Mædi? CAE + Mædi? Nye variantar? Kan vera vanskeleg å oppdage Tilpassing til ny vert? Plansje laga av Espen Rimstad 3
4 CAE-virus liknar mædivirus. Desse vira kan smitte både sau og geit. Virus kan overførast i alle retningar og formeire seg hjå båe dyreartar. Det er ikkje kjent at dei kan smitte andre artar eller menneske. CAE-virus opptrer i mange variantar. Dei muterer, og dei kan finnast som ulike variantar på ulike stader, og det er umuleg å veta korleis dette vil bli i framtida. Den norske virusstamma skil seg f eks ein god del frå stammer andre stader i Europa Det er nyleg slege fast at dersom ei geit blir smitta med både CAE- og mædivirus, kan desse to vira kombinerast på nye måtar og ein får ein ny virusvariant. Dette skjer også dersom to ulike virusstammer av CAE treffest i same dyr, noko som kan skje ved innkjøp av livdyr o l. Det verste som då kan hende er at det oppstår virusstammer som ein ikkje kjenner og som testane våre ikkje er laga for å påvise. Ein kallar CAE- og mædivirus med eit fellesnamn lentivirus eller sakte-virus. Grunnen til at dei har fått det namnet er at dei ofte brukar lang tid på å formeire seg og gje dyret sjukdom. No er det svært viktig å finne dei dyra som i dag er berarar av virus. Det verste som kan hende er at ein dei nærmaste åra let desse vira få herje på som dei vil. Då vil ein kanskje om ikkje lenge stå framfor store utfordringar i berre det å finne dei med vanlege testar. Paratuberkulose Paratuberkulose er ein bakteriesjukdom. Den direkte åsaka er Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis. Den er kjent frå lang tid tilbake og er bl a kjent under namnet turkesjuke. Nokon meiner at denne bakterien kan finnast svært mange stader, men at den gjev sjukdom berre der det er blitt ein stor ubalanse i helsetilstanden i småfeflokken. Dette kan skuldast feilernæring pga ubalanse i mineralinnhaldet i foret, på grunn av underfôring 4
5 eller i kombinasjon med andre sjukdommar Det blir også hevda at både vaksne og spedyr kan bli smitta i slike tilfelle. Det vanlege synet er at bakterien kjem inn i flokken med eit smitta dyr. Dette dyret vil skile ut bakteriar med avføringa og kje som ammar vil få i seg bakteriar saman med mjølka og elles dersom det et og syg på forureina for eller ting i bingen eller ute på beite. Det er vist at bakterien lettare får fotfeste i tarmen når den kjem inn saman med mjølk. Mange dyr vil ha motstandskraft til å kvitte seg med bakterien relativt snøgt, men nokre dyr vil ikkje klare det, og etter kortare eller lengre tid vil det utvikle seg sjukdom og dyret vil ta til å skilje ut bakteriar. Det vil etter dette synet kunne ta mange år frå smitten kjem inn til ein oppdagar kliniske symptom i flokken. Sjukdommen er ikkje mykje utbreidd på sau her i landet, men i mange fylke finn ein den i mange geiteflokkar. Der er tvungen vaksinering innført, men det er ikkje noko offentleg krav om sanering. Der bakterien er påvist ved dyrking, blir buskapen pålagd restriksjonar mot fellesbeite og livdyrhandel. Dette gjeld for tida mellom 40 og 50 buskapar. Symptoma ar avmagring, smerteytringar og til slutt død. Dyra kan eta som normalt lenge, men tarmen blir tjukk, tarmslimhinna blir øydelagd og sluttar å fungere og dei nyttiggjer seg ikkje maten lenger. Sjukdommen er på frammarsj over heile verda, spesielt på storfe. Her i landet er det berre på geit at den i dag er eit problem. Men det er svært nødvendig å setja inn mykje ressursar på vidare forsking også her i landet. Ein finn klinisk sjuke dyr i mange buskapar der det er blitt vaksinert i mange år, men det vanlege er at dyra er lag klinisk friske. Vaksinen vil berre dempe symptoma og smitten blir ikkje borte. CAE og paratuberkulose vil ofte ha same symptom og det gjer det vanskeleg å skilje sjukdommane klinisk. Fleire buskapar som tidlegare har fått påvist paratuberkulose er blitt sanerte. Det er gjennomført ei omfattande testing og klinisk vurdering i desse buskapane etter sanering, men så langt er det berre i ein buskap at det er påvist sjukdom eller sikre testpositive dyr. Det er sjølvsagt alvorleg når dette skjer, og prosjektet har lagt ned eit stort arbeid og brukt mykje ressursar på klarleggje tilfellet. Det vart i fjor tilsett stipendiat som skal vidareutvikle ein av testane, og stipendiaten og andre forskarar på Veterinærinstituttet har jobba mykje med dette sjukdomsutbrotet. Det har også rådgjevingstenesta i TINE gjort. Mattilsynet er sjølvsagt sterkt inne i arbeidet. Målet er å få ein friskmeld buskap, og dette arbeidet held fram. 5
6 Byllesjuke Foto: Merethe Simon-Nilsen Byllesjuke er den tredje viktige smittsame sjukdommen som går på sau og geit. Det er bakterien Corynebacterium pseudotuberculosis som er årsaka. Den kan også gå på hest, andre drøvtryggjarar og på menneske. Den er såleis ein såkalla zoonose. Mange bakteriar er årsak til byllar dersom dei infiserer sår. Det er ein av kroppen sine måtar å bekjempe og avgrense ein infeksjon på. Det spesielle med denne bakterien er at den er ekstremt smittsam og immunforsvaret vil i mange tilfelle ikkje klare å bekjempe den. I så måte liknar den på dei to andre sjukdommane vi har snakka om. Bakteriane kjem inn gjennom rifter og sår og fylgjer lymfebanane til lymfeknutane. Her prøver kroppen å stoppe dei og drepa dei, men klarar det som oftast ikkje og det blir ein langvarig kamp som endar med at det dannar seg byllar i lymfeknutane. Desse byllane vil ofte sprekke, men er det byllar i indre organ kan dei i visse tilfelle klemme på vitale kroppsdelar og føre til akutte dødsfall. I dette pusset vil det vera store mengder bakteriar som spreier seg i miljøet og smittar andre dyr. Sjukdommen er smertefull, som dei to andre sjukdommane. Den er ein fare for menneske og kan overførast i mjølk og kjøt. Dei fleste mjølkegeitbuskapar har byllesjuke Det er påvist byllesjuke i mange saueflokkar også, og det er i gang eit prosjekt på Malangshalvøya for å kartlegge omfanget og finne ut bl a kor stor betydning beitesmitte kan ha. Det er blant anna gjennom undersøkingane på Malangshalvøya at også sauenæringa har kome til den erkjenninga at det er ein del sjukdommar som må bekjempast parallelt både på sau og geit. Såleis har ein teke til å snakke om friskere småfe. 6
7 Byllesjuke er ekstremt smittsam, og det er den sjukdommen vi verkeleg har forventa at vi får ein del smitte av i sanerte buskapar. Dette har også skjedd siste året. I eitt tilfelle vart ein buskap smitta som aldri har hatt byllesjuke. Ingen har funne smittekjelda. Dette vart oppdaga så seint at heile buskapen var gjennomsmitta. Då er det ikkje råd å stoppe det utan radikale saneringstiltak, og kanskje må alle dyra skiftast ut. I eitt tilfelle på ein annan gard vart smitte på tre dyr påvist klinisk eller ved blodprøve. Etter at dei vart slakta er det ikkje påvist fleire tilfelle der. Smitten kom truleg frå den gamle buskapen via hunden på garden. Så er det eit tredje tilfelle. Der vart buskapen smitta på beite, truleg av nabosauer som hadde kome inn i fjøset eller nær ved fjøset. Mange av geitene er positive på test, men ny full sanering kjem ikkje på tale. Planen er å slakte alle som viser byllar, og ein må håpe at det vil vera nok. Til no er 8 av ca 100 slakta. Geitene produserer godt. På denne garden var det ein større risiko i utgangspunktet, då ein kjende til at det ikkje var langt til desse nabosauene og geitene. CAE hadde her gjennom mange år ført til så store problem at produsenten snart måtte ha slutta med geit, og det vart difor likevel sett i gang sanering. Årsaker til smitte mellom sau og geit Inne 1. Infisert geitemjølk til kje og lam 2. Puss, ulike typar utflod 3. Lamming og kjeing i same binge 4. Same binge og forbrett 5. Foravfall 6. Dyra står for tett - Dårleg ventilasjon, stress, slåssing 7. Røktar skifter ikkje klær og sko 8. Felles utstyr, klyppemaskin, kost, silotralle osb Ute 1. Puss, ulike typar utflod 2. Lite beiteareal, tett kontakt 3. Infisert drikkevatn og for 4. Sår og blødningar 5. Tilsøla opphaldsplassar, vegar, gjerde og husvegger 6. Saltingsplassar 7
8 Korleis unngå og/eller bli kvitt smitte 1. Smitte i fosterlivet lite aktuelt 2. Snapping 3. Kuråmjølk - ikkje smitta geitemjølk 4. CAE: Slakting av enkeltdyr om det er få positive, ellers alle 5. Reine kanyler, utstyr 6. God hygiene (mjølking, klypping, foring osv) 7. Inseminasjon (ikkje bukk/ver som flytter frå fjøs til fjøs) 8. Alle i fellesbeitet sanerer på same tid 9. Sau og geit må testast og sanerast på same tid Påmeldingar og CAE-fri mjølk % produsentar utan CAE i tankmjølk pr fylke % produsentar påmeldte pr fylke Prosent produsentar Prosent Fylke %Ikke påvist %Påmeldt Diagrammet viser fylkesvis kor mange prosent av mjølkebuskapane som er påmeldt og kor mange av dei som produserer CAE-fri mjølk. Telemark har snart 50 % CAE-fri mjølk og til neste sesong er talet mykje større Buskerud og Møre og Romsdal har færrast buskapar med CAE-fri mjølk og Møre og Romsdal er fylket med færrast påmeldingar. Ein kan sjå at det tek til å bli ganske mange buskapar med CAE-fri mjølk, men det er enno mange att. 8
9 Oversikt sanerte buskapar pr år og samla Sanering - produsentar pr år Årstal Antall sanerte bruk pr år summert Utvikling i påmeldingar sidan 2001 Kumulativ graf over påmeldingar frå 2001 til i dag Antall påmeldte summert /01-12/01 12/01-09/02 09/02-05/03 05/03-01/04 01/04-09/04 09/04-05/05 05/05-02/06 Tidsrom 02/06-10/06 10/06-06/07-06/ ? 9
10 Celletal Celletal i tankmjølk fyrste halvdel av 2007 Sanert Ikkje sanert Antall prøver Gjennomsnitt (X1000/ml) Det er ein statistisk sikker skilnad mellom gruppene sanerte og ikkje sanerte. Dette er også kjent internasjonalt. Feitt, protein og laktose Feitt, protein og laktose i tankmjølk fyrste halvdel av 2007 Sanert Ikkje sanert Antall prøver Gjennomsnitt % 11,4 11,2 Det også statistisk sikker skilnad mellom gruppene når det gjeld kjemisk innhald i mjølka. Det viktige her er likevel at det ikkje blir dårlegare mjølkekvalitet i sanerte buskapar. Det er også tidlegare vist att mjølkemengda går opp etter sanering. I andre land reknar dei med ein nedgang i mjølkeyting på 15 % pga CAE. Vi har rekna ut at det blir ein auke på 20 % i snitt etter sanering. 10
11 Økonomi Rekrutteringsbidrag 2100 kr pr geit ved full utskifting 1100 kr pr geit ved utslakting etter prøvetaking (få positve geiter, færre enn 10%) 50% kan utbetalast som forskot, resten etter ferdigattest Gratis prøvetaking og analyse Gratis rådgjeving Produksjonstilskot og andre tilskot som normalt Avløysartilskot - ER NO INNE ATT Det gjeld ikkje for året 2006 for dei som var i gang med sanering dette året og som ikkje hadde full buskap på telledato, Det er den 27/ kome endeleg avklaring frå Landbruks- og Matdepartementet der dei slår fast at ein ikkje kan bruke av dei vanlege prosjektmidlane som refusjon for å dekke avløysartilskot som ikkje blir utbetalt pga for lite vaksne dyr på telledato. Før oppstart sanering Planlegging Påmelding, veterinærattest, dyretal Saman med naboar Utstyr, for, hus mannskap osv Forsikring Ulykke, sjukdom, driftstap og ansvar Rabattar Forsikringsselskap vil samarbeide Landbrukets HMS Føre var! Sjukdom, slitasje Representantar for forsikringsselskapet Gjensidige har fleire gonger uttrykt at dei støttar saneringa, og ser at det her er pengar å tene på at det blir fleire friske buskapar. Tenk også på innmelding i landbrukets HMS. Dette gjeld alle, også dei som ikkje sanerer. Sjå også: 11
12 Under sanering Viktigast i fyrste omgang er smittevern og vera nøye med alt ei driv på med. Ein bør ha tenkt gjennom det meste føreåt, men stadig dukkar det opp små detaljar som ein må ta stilling til. Foring av kje Fôring og oppdrett av kje har vist seg å vera noko av det vanskelegaste med heile saneringa. Grunnane er fleire. Mange fleire kje enn vanleg Innkjøpte kje av ulik alder har ikkje lært å suge av smokk Varierande kvalitet på mjølkeerstatningar. 12
13 For trongt inne, og av og til for lite beite Treng god planlegging Kontakt med prosjektet Prosjektet vil gjerne hjelpe til, men er avhengig at folk seier frå, då det ikkje er muleg å passe på over alt, det er for mange som sanerer på same tid. Dersom ein ikkje høyrer noko, reknar ein med at alt er bra. Gjer ikkje nye ting før det er diskutert med prosjektet. Betre å diskutere eller spørje ein gong for mykje enn for lite. Samarbeid 13
14 Ein har sett at samarbeid med naboar og andre er nødvendig, sjølv om ein til vanleg klarar seg sjølv. Grunnane kan vera fleire. Sosialt Godt med samtalepartar Fellesløysingar Rabattar ved innkjøp Kva må gjerast etter sanering? Smittevern Dett er svært viktig etter sanering!! Dette gjeld livdyr (inkludert bukk), ein sjølv, gjester, tankbilsjåfør, rådgjevar, veterinær osv 14
15 Lag sperrer som bryt eventuell smitteoverføring Sikring av beite Beitet må tryggast så ikkje det skjer tilfeldige treff. Byllesjuke er største faren. Vurder avstand til nabodyr Nabogeiter og -sauer må testast og eventuelt sanerast Fôring Vi skal sjå på bilete av ulike måtar å fôre på. FORING 15
16 Geiter er glade i bark og lauv. Dei beiter ofte høgt oppe dersom det er noko å finne der, og ikkje nær bakken. Dette gjer dei sjølvsagt av di dei finn næringsemne der som dei treng. Det blir angitt at det kan vera kopar dei er ute etter dersom dei et mykje bark. Men dei må også ha andre forslag, og ofte er det innmarksbeite. Her kan artsmangfaldet vera lite og mindre enn dei mellom 30 og 40 grasartane geiter prøver å finne i løpet av ein dag. Grunnen til at geiter går lange vegar for å hente seg mat er rett og slett for å finne det dei treng og kanskje ikkje så mykje fordi dei likar å gå på fjelltur. Tilleggsfôring er ofte nødvendig. I Nederland har dei geitene inne heile året. Men dei har komponert ein fullfôrrasjon som inneheld alle næringsemne som geitene treng. Kraftfôr Forlang det beste! Finn det rette 16
17 Utruleg mange geiter har mista livet pga feil type og mengde kraftfôr. Ei må sikre seg så godt ein kan at det ein kjøper er testa på geit. Det må ikkje innehalde for mykje stivelse eller lettfordøyeleg karbohydrat, og det må tilpassast grovfôret hjå kvar enkelt. Utemiljø Gamal møkk må fjernast der det er mykje av den samla på ein stad. Nye drivvegar kan vera eit anna alternativ. La ikkje geitene få opphalde seg nær eit gjødsellager korkje heime eller på stølen. Innemiljø 17
18 Inne bør det vera nok romvolum og -areal for å få til ein god ventilasjon. Fri tilgang på grovfôr gjer også at stressnivået minkar saman med at det blir betre plass for kvar geit. Hugs særleg på at geitene har tilgang på vatn, gjerne temperert, fleire stader i rommet. Prøvetaking Etter sanering må ein halde fram med å ta prøver og teste for smittestoff. Det vil bli testa rutinemessig for CAE to gonger fyrste året og deretter kan ein gå over til tankmjølktesting. For paratuberkulose blir det også gjort på forsøkbasis, i mjølkebuskapar. I slike buskapar må ein berre ta prøver av bukkar og andre dyr som ikkje mjølkar på tanken. Prosjektet syrgjer med dette for at ein har ein så god overvaking som det praktisk let seg gjera. 18
19 Snøgg utskifting av fyrste generasjon Særleg i område med paratuberkulose Ikkje amming dei fyrste åra Stort eige påsett Slakt fyrst: Magre dyr Dyr med høgt celletal Dyr med andre skavankar Gradvis nedgang i smitterisiko I område med paratuberkulose kan det bli aktuelt mange stader å la det berre gå kort tid før ein skifter ut snappegenerasjonen. Dette er også ein fordel der det berre er CAE, men ein må også vera med og skaffe kje til andre som sanerer, så dette kan bli eit dilemma. Det vil ofte bli eit skjønn, og ein vil oppleve ulik praksis, noko som nokon kanskje vil finne utilfredsstillande, men slik må det vera. Avl Det er viktig å sikre mot innføring av smitte via avlsdyr. Dei må ikkje sirkulere mellom buskapar, og dei må ha ei tilstrekkeleg tid til å akklimatisere seg etter at dei er komne inn i buskapen. Minimum ein månad bør vera målet. 19
20 Det vil også vera ei målsetting å få gode registreringar og rapporteringar av helseopplysningar, slik at dette kan brukast vidare i avlen. Vegen vidare med smittesanering Kva er oppgåvene til prosjektet Støtte saneringstiltak så langt det er budsjett og vilje til det Prioritere buskapar som opplever reinfeksjonar Halde fram med informasjon som i dag Få erfaringar i arbeidet og lære meir Støtte forskning med data og lokalkunnskap Det bør ikkje ta alt for mange år Alle bør bli med Vegen vidare med smittesanering Forutsetningar Politikk, styresmakter Løyvingar Lovgjeving Mattilsynet Overvaking, vaksinering, tilsyn (dyrevern) Geite-/småfenæringa Viktigaste part Korleis skal ein få med alle 20
21 Vegen vidare med smittesanering Andre med interesse for geit Forbrukar, dyrevernorganisasjonar Dyreetikk, rein mat Forsikring Sjukdom-/skadeutbetaling TINE Råvaremottakar Rådgjeving, mjølkekvalitet Nortura Råvaremottakar Framtida for og med friske sauer og geiter Nødvendig å utrydde dei smittsame sjukdommane Sanering Sjukdommane må ikkje få fotfeste att Smittevern Rett, variert fôring og beite nok mineral NB! Jordanalyser, mineraltilskot Inne- og utemiljø Lær av småfe i fri tilstand Avl Smittevern Gode eigenskapar for god helse. Interesse! 21
22 Bondebladet nr august
Status prøvetaking resultat
Status prøvetaking resultat Status i prosjektet Starta hausten 21 22 buskapar Fase 2 starta januar 25 til 21 Planen er minst 2 nye buskapar 251 buskapar påmeldt 112 buskapar er ferdige med sanering i løpet
DetaljerSaneringsnytt nr 2 2007
Saneringsnytt nr 2 2007 31. august 2007 Innhald Ny smitte i sanerte buskapar Jordbruksforhandlingane Avløysartilskot Forsikringsordningar Landbrukshelsa Påmelding Resultat Geitedagane i Svolvær 2007 Seminsesongen
Detaljerside 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit
side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit side 2 Samandrag Friskere geiter del 1 går ut på å sanere for dei smittsame sjukdomane CAE, byllesjuke og paratuberkulose i 20 buskapar.
DetaljerBEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE
Styrende dokument Utarbeidet av: 10571 Sist endret: 28.01.2015 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Kristina Landsverk Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: 2014/123461 BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Retningslinjene
DetaljerFriskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra
Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.
DetaljerÅrsrapport Friskere geiter 2004
Årsrapport Friskere geiter 2004 Oppsummering Samla sett har det vore svært god framdrift i prosjektet. Interessa for å sanera har auka mykje gjennom dei åra Friskere geiter har halde på. Det ser no ut
DetaljerÅrsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1
Årsrapport 27 Friskere geiter Friskere geiter. Årsrapport 27. Side 1 Årsrapport Friskere geiter 27 Oppsummering Det har vore god framdrift i prosjektet også i 27. Interessa er aukande. 46 produsentar har
DetaljerFriskere geiter 2002
Friskere geiter 2002 Av Nils Leine, 2975 Vang i Valdres 1 Oversikt over prosjektet Friskere geiter pr februar 2003... 3 Innleiing... 3 Organisering... 4 Andre kontaktar... 4 Informasjon... 4 Vilkår for
DetaljerSaneringsnytt nr
Saneringsnytt nr 1 2009 Byllesjuke påvisning etter sanering Fra til i dag er det gjennomført over 20 000 analyser av antistoff mot byllesjuke i blodprøver fra sau og geit. Tidligere har vi overvåket byllesjuke
DetaljerFriskere geiter Informasjon frå prosjektgruppa for smittesaneringsprosjektet.
Friskere geiter Informasjon frå prosjektgruppa for smittesaneringsprosjektet. Eit prosjekt som har som mål å gjera 20 buskapar på landsbasis fri for dei tre sjukdommane CAE, byllesjuke og paratuberkulose.
DetaljerSøknad om støtte for prøvetaking i samband med byllesjuke i sauebesetning.
Søknad om støtte for prøvetaking i samband med byllesjuke i sauebesetning. Som det framgår i vedlagde skriv frå Seljord veterinærkontor vart det oppdaga byllesjuke i besetningen på Høgetveit for 2 år sidan.
DetaljerMineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.
Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald
DetaljerØkonomi i oppdrett av overskotslam
NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at
DetaljerSmittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP
Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,
DetaljerØkonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit
Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit ved Jo Risløv Geitebonde og rekneskapsførar Geitedagane 2015 Kvifor fôra fram kje til slakt? For å sleppa å slå kjea i hel rett etter fødsel For at næringa skal ha eit
DetaljerÅrsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1
Årsrapport 26 Friskere geiter Friskere geiter. Årsrapport 26. Side 1 Årsrapport Friskere geiter 26 Oppsummering Det har vore god framdrift i prosjektet også i 26. Interessa er aukande. 55 produsentar har
Detaljernynorsk fakta om hepatitt A, B og C
nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerHelsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte
Helsetjenesten for geit Beskytt dyra dine mot smitte 1 Innhold Smitte mellom norske besetninger... 3 Smittespredning og smitteveier... 3 Hva er smittsomme sjukdommer... 4 Hvilke smittsomme sjukdommer har
DetaljerDrift av ein avlsbesetning. Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen
Drift av ein avlsbesetning Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen Sørre Skjel, Heggenes, Øystre Slidre kommune Vi er: Gro og Gunnar, Tarald (7), Ingvild (6) og Amund (3). Kårfolk: Ingrid og
DetaljerByllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke
Byllesjuke - Utbredelse på sau og geit, bekjempelsesmetoder, analysemetoder Byllesjuke Analysemetoder Gudmund Holstad og Jorun Tharaldsen Utbredelse Bekjempelsesmetoder Kronisk smittsom. Verkebyller, særlig
DetaljerDyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite
Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerDyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!
NSG - Norsk Sau og Geit Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit! Forfatter Bente Fjermestad-Eie, Mattilsynet Sammendrag 1. juli i år ble den reviderte dyrehelseforskriften
DetaljerProsjekt sau og utmark
Årdal, Lærdal og Aurland Prosjekt sau og utmark 2012-2016 prosjektplan søknad om prosjektmidlar Innhald 1. Bakgrunn... 2 2. Mål... 2 3. Tiltak korleis nå måla?... 4 4. Organisering og roller... 4 5. Økonomi...
DetaljerInnledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015
Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis
Detaljerhos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og
DetaljerAvkorting i produksjonstilskot erfaringar frå Finnøy kommune
Avkorting i produksjonstilskot erfaringar frå Finnøy kommune v/ Silke Ullrich Tilskotssamling Fylkesmannen i Rogaland 28.08.2013 Avkorting Feil oppdaga under stadleg kontroll har ikkje sau runding i antall
DetaljerVelg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt.
Mastemyr, 21. august 2015 Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt. Mjølkekvote Mogleg å skaffe meir kvote? Avdrått og mjølkekvalitet (pris) Fjøsplass Kan sau overta ledig geitplass Smitte? «Andre»
DetaljerFlått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,
DetaljerSmåfe og varslingsplikt
1 Småfe og varslingsplikt Du har plikt til å varsle oss Du som eier småfe har plikt til å varsle oss i Mattilsynet dersom du har: 1. Levende, avliva eller døde småfe som viser eller har vist nevrologiske
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 Prognose august 2018 INNHALD Meierileveranse
DetaljerFotråte: Bekjempelsen fortsetter
NSG - Norsk Sau og Geit Fotråte: Bekjempelsen fortsetter Forfatter Synnøve Vatn, fagsjef beredskap, Animalia Sammendrag Ondarta fotråte er så langt kun påvist i Rogaland og AustAgder. Påvisning av sju
DetaljerSaneringsnytt nr
Saneringsnytt nr 2 2008 Julenummer Et år er snart til ende, og arbeidet med prosjektet har vært spennende og utfordrende. Det er flott å registrere at det er stor aktivitet i geitnæringa generelt og at
DetaljerProduksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017
Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Vanleg jordbruksproduksjon Grunnleggjande vilkår for å kunne motta
DetaljerDen nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg. Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde
Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde Dyrehelseforskriften: Forskrift om tiltak mot sjukdommer og
DetaljerParatuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.
Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet
DetaljerFØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN
FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN 1 REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN I HELSE VEST Regionalt kompetansesenter for smittevern (tidlegare Regionalt kompetansesenter
DetaljerFakta om hiv og aids. Nynorsk
Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person
DetaljerMjølkeytelse og holdbarhet i sjukdomssanerte geitebuskaper
NSG - Norsk Sau og Geit Mjølkeytelse og holdbarhet i sjukdomssanerte geitebuskaper Forfatter Liv Sølverød, TINE BA, Friskere Geiter, Helsetjenesten for geit Sammendrag Ved bruk av TINE Geitkontrollens
DetaljerSmittesaneringsprosjektet FRISKERE GEITER
Smittesaneringsprosjektet FRISKERE GEITER BAKGRUNN SJUKDOMMER STOR UTBREDELSE AV EN DEL KRONISKE, SMITTSOMME SJUKDOMMER PÅ GEIT. UHELDIG FOR: DYREVELFERD PRODUKSJON ØKONOMI HELSETJENESTEN FOR GEIT STÅR
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 2019 mill. ltr 1580 Leveranse og
Detaljer2 Oppdrett av alle kje til avvenjing.xlsx
Dyretal Geiter som skal kjea 100 Gjennomsnittleg tal fødde kje pr geit 1,6 Påsett til eigen buskap (%) 30 % Tal fødde kje 160 Dødfødde og avliva kje 10 t.d. pga sjukdom, storleik, utanfor sesong Kje som
DetaljerSaneringsnytt nr 1, 2011
Saneringsnytt nr 1, 2011 Innledning Nå har vi en del nytt å fortelle, derfor får du nå et Saneringsnytt! Nå er avklaringer rundt gjennomføringen av Friskere geiters sluttfaseprosjekt på plass, TINE SA
DetaljerREGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT
REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2
DetaljerCWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019
CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019 Innhold Skrantesjuke generelt Forbud mot fôring Kartleggingsprogrammet 2019 Elg, hjort og rådyr utenom
DetaljerSamarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?
Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...
DetaljerNynorsk Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Nynorsk 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE VART INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HAUSTEN 2014 KVA ER ROTAVIRUSSJUKDOM? Rotavirus er
DetaljerHei Guro, ei oppdatering frå Holmedal Ungdomslag.
Fra: [Guro.Hoyvik@sfj.no] Til: Rivedal Yndestad (kryndestad@gmail.com) [kryndestad@gmail.com] Kopi: Sendt: 20.06.2016 13:41:13 Emne: SV: Utbetaling Holmedal ungdomslag Vedlegg: Hei, det er slik at vi må
DetaljerMange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring
// Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma
DetaljerJon Fosse. For seint. Libretto
Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt
Detaljer5 Oppdrett av alle kje til haust, med retur for eige sal.xlsx
Dyretal Geiter som skal kjea 100 Gjennomsnittleg tal fødde kje pr geit 1,6 Påsett til eigen buskap (%) 30 % Tal fødde kje 160 Dødfødde og avliva kje 20 t.d. pga sjukdom, storleik, utanfor sesong Kje som
Detaljer6-åringar på skuleveg
6-åringar på skuleveg Rettleiing til foreldre med barn som skal begynne på skulen Førsteklassingane som trafikantar Det er store forskjellar i modning og erfaring hos barn på same alder. Vi ser likevel
Detaljer6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12
6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Samandrag I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2015
Rapport om målbruk i offentleg teneste 21 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 4 Nettsider... 4 Figur 1 Nynorskdel på statlege nettsider, i
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerFransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -
Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå
DetaljerBeitesesongen 2011 og resultat frå spørjeundersøking
Beitesesongen 2011 og resultat frå spørjeundersøking Spørjeundersøkinga er ein del av Beiteprosjektet i Hordaland. Spørjeskjema vart sendt ut til alle beitelaga som var aktive i organisert beitebruk i
DetaljerForskrift om velferd for småfe
Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig
DetaljerStyremøte 5-6. desember Thon Hotel Opera - Oslo
Referat -- Styremøte 5-6. desember Thon Hotel Opera - Oslo Til Stades: Harald Lie,Bodil Mannsverk (kun 1. dag), Finn Egil Adolfsen, Aud Fossøy, Tor Inge Eidesen og Linda Kristin Oppedal. Frå Administrasjonen:
DetaljerSkrantesjuke (CWD) på hjortevilt konsekvensar og status
Skrantesjuke (CWD) på hjortevilt konsekvensar og status Loen 1.november 2017 Rune Myklatun Seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnfjord og Sogn «Foto: Colourbox.com» Disposisjon - Mattilsynet si rolle - Status
DetaljerSjukdom og sjudomsførebygging hjå geit. Innhald:
Sjukdom og sjudomsførebygging hjå geit Veterinær Nils Leine, 2975 Vang i Valdres. nils@leine.no Innhald: Mjølkegeit... 2 Angorageita (mohairgeita)... 2 Fakta om angorageit... 2 Kasjmirgeit... 3 Andre rasar...
DetaljerDEN GODE HYRDEN. Det finst mange svar på spørsmålet, og svara våre avheng både av foreldrebileta våre og av erfaringane våre gjennom livet.
Preike Matt 18, 12-18 Molde Domkirke 5.s i treenigheitstida, 23.06.2013 DEN GODE HYRDEN Eg vil starte med å vise eit bilete i dag. Det er eit bilete som i ein eller annan variant heng i mange heimar og
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 2019 1580 mill. ltr Leveranse og
DetaljerSmittefritt husdyrhold hva er mulig?
Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Førsteamanuensis Maria Stokstad Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU-konferansen 28. mai 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerBARNEVERNET. Til beste for barnet
BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerCWD kva betydning kan det ha for forvaltning av hjortedyr?
CWD kva betydning kan det ha for forvaltning av hjortedyr? Ingunn Hovland & Marthe Tinlund 3. års studentar på husdyrfag produksjon og velferd Nord universitet Steinkjer Kva er CWD? Har fått namnet skrantesjuke
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2017
Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerRAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017
RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 OPPDRAGET Vi vil takke Faun AS v/ Tor Gunnar Austjord for oppdraget. Oppdraget var å gjennomføre beitetaksering av eit område på Momrak/Stavdalen på 5 dekar (daa).
DetaljerMuligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer
Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Håvard Nørstebø, veterinær nærings-ph.d. Gunnar Dalen, veterinær nærings-ph.d. Prosjektet jurhelse i automatiske
DetaljerPrionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge
Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Foto: Johan Trygve Solheim Fagdag villrein 2016, Skinnarbu 1 2 juni Kjell Handeland, Sylvie Benestad og Turid Vikøren Hva
DetaljerFinn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst
Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst Å prøva å finna hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst er ein god overordna lesestrategi for lesing av slike tekstar. ARTIKKEL SIST
DetaljerRettleiing for revisor sin særattestasjon
Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige
DetaljerAvslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau".
Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau". Av Audun Meland, leiar i Fagutval småfe i Nortura Nortura har eit prosjekt gåande som heiter 100 000 fleire lam. Underskotet av lam har vore betydeleg
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerHandlingsplan for smittevern i saueholdet
Handlingsplan for smittevern i saueholdet Smittebeskyttelse en måte å tenke på! Vedtatt av Norsk Sau og Geit 09.12.2010 Foto: Grethe Ringdal, Animalia, side 4 og 14 Lars Erik Hennum Grafisk utforming:
DetaljerSmittesikring i besetningen
Geitedagane 2015 23. august 2015 Smittesikring i besetningen Dag Lindheim Spesialrådgiver Beredskap og melkekvalitet TINE Rådgiving/TINE SA Geitedagane 2015 23. august 2015 Smittesikring i besetningen
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. 1 ltr 580 Leveranse og prognose
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerSluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder
Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011 Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere geiter - Status, tilslutning - Prosjektbeskrivelse sluttfaseprosjekt - Påmelding
DetaljerInfiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.
http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2018
Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerLesja kommune Forvaltning og utvikling
Lesja kommune Forvaltning og utvikling Landbruks- og matdepartementet Vår ref Dykkar ref: Sakshandsamar Dato 2014/833/3/V13 61244111 04.11.2014 Høyringsuttale - Forslag til ny forskrift om produksjonstilskot
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerVaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau
Vaksinering av sau Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit
DetaljerKonklusjon for 4 grupper
Konklusjon for 4 grupper Korleis kåre ein vinnar? Kva for eit val som er det beste, er avhengig av kva dei andre gruppene har valt. Kven som blir vinnarar og taparar, blir avgjort ut ifrå kombinasjonen
DetaljerUlsteinvik Brødsbrytinga / nattverden
Ulsteinvik 03.09.2016 Brødsbrytinga / nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det
DetaljerOK, seier Hilde og låser.
4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 104/14 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ruth Larsen FE /1257
Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 104/14 Formannskapet PS 24.11.2014 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ruth Larsen FE - 223 12/1257 Søknad om økonomisk støtte til Austevoll saken - dyrebeskyttelsen Tilråding
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
Detaljer87/2014 Formannskap /2014 Kommunestyret Uttale til høring av forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket
Miljø, Teknisk, Næring Arkivsak: 2014/781-2 Arkiv: Saksbehandlar: Silke Hansen Dato: 06.10.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 87/2014 Formannskap 13.10.2014 63/2014 Kommunestyret 16.10.2014 Uttale
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerArbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder
Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:
DetaljerLag riktige setningar
Smittsomme sjukdommar Lag riktige setningar Set saman setningane slik at dei gir meining. Bakteriar og virus Når bakteriar og virus kjem inn i kroppen, Friske menneske har ein kroppstemperatur Når vi har
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose desember 2016 INNHALD Meierileveranse
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerÅRSPLAN / INFORMASJONSHEFTE ØYE SFO.
ÅRSPLAN / INFORMASJONSHEFTE ØYE SFO. VELKOMMEN TIL ØYE SKULEFRITIDSORDNING Målsettingane vi arbeider etter i Øye SFO, bygger på ei fritidspedagogisk plattform. Den frie u leiken er viktig for oss, men
DetaljerForskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning i Åmli kommune. Vedteke i kommunestyret 29.10.2009, sak K 09/128
Forskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning i Åmli kommune Vedteke i kommunestyret 29.10.2009, sak K 09/128 Med heimel i lov av 23.juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering
Detaljer