Radiografens kommunikasjon med pasienter som gjennomgår en CT-undersøkelse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Radiografens kommunikasjon med pasienter som gjennomgår en CT-undersøkelse"

Transkript

1 Radiografens kommunikasjon med pasienter som gjennomgår en CT-undersøkelse helen egestad, Radiograf og førstelektor, Universitet i Tromsø, Institutt for helse- og omsorgsfag, Tromsø Sammendrag Innledning: Radiografers kommunikasjon med pasienter kan være avgjørende for å gjennomføre diagnostiske undersøkelser. Hensikt med studien: Å belyse radiografers kommunikasjon med pasienter som gjennomgår en undersøkelse med computer tomografi (CT-undersøkelse). Materiale og metode: Observasjoner av seks radiografer som gjennomførte CT-undersøkelser av til sammen 30 pasienter og dybdeintervju med fire av de seks radiografene. Alle undersøkelsene er gjennomført på et offentlig sykehus. Funn: Noen radiografer ga detaljert informasjon om planlagt undersøkelsesforløp og anvendte undersøkelsestiden til å etablere tillit og kontakt med pasienten. Andre radiografer informerte kort om undersøkelsesprosedyren. Informasjonen synes å bære preg av manglende engasjement fra radiografens side og kontakten som ble opprettet var overfladisk. Gjennomføring av undersøkelsen raskest mulig synes å være målsettingen med pasientkontakten for den tredje gruppen av radiografer. Disse radiografene formidlet kun den informasjon som var nødvendig for å få gjennomført undersøkelsen. Avslutning: Radiografene kommuniserte forskjellig med pasientene som gjennomgikk CT-undersøkelse. Å benytte tiden til å informere om prosedyren og til å skape tillit og kontakt med pasienten vil sannsynligvis øke mulighetene for å få utført en undersøkelse som gir optimale muligheter til å stille en riktig diagnose. Studien avslører at en bevisstgjøring av radiografers ansvar og rolle ved gjennomføringen av CT-undersøkelser er nødvendig. Nøkkelord: Computertomografi, informasjon, kommunikasjon, radiograf Innledning Å informere pasientene om undersøkelsesprosedyrer er en viktig del av radiografenes yrkesutøvelse. Hensikten med informasjonen er at pasienten skal forstå hvorfor prosedyrene skal utføres og kunne samarbeide med radiografen for at undersøkelsen skal gi svar på rekvirentens bestilling. I tillegg skal radiografene betjene apparatur på en hensiktsmessig måte i forhold til aktuell problemstilling. Radiografer bør ha pasienten i fokus, selv om yrkesfunksjonen stiller krav til at flere oppgaver blir utført samtidig. Pasienter som kommer til undersøkelse kan være syke, redde og sårbare. Kommunikasjon må derfor tilpasses den enkelte pasient. Hver pasient har rett til informasjon og til medvirkning i undersøkelsen (1). Pasientrettigheter er samlet i Lov om pasientrettigheter (1). Formålet med loven er å bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og å ivareta respekten for den enkeltes liv, integritet og menneskeverd. Andre sentrale oppgaver i radiograffaglig yrkesutøvelse er anvendelse av medisinsk teknologi, optimalisering av strålingsparametre, og kvalitetssikring av fagutøvelse. Rutinene i en radiologisk/bildediagnostisk avdeling kan være preget av effektivitets- og produksjonstenkning. Ved gjennomføring av undersøkelser følger radiografen ofte fastsatte prosedyrer. Det er derfor naturlig å stille spørsmål om kravet til effektivitet kan påvirke radiografenes møte med pasientene og hvordan de tekniske prosedyrene skal formidles til pasientene. Det er lite forskning som omfatter radiografers informasjon til pasienter. Booth og Manning hevder at temaet kommunikasjon er et forsømt område innenfor radiografiforskning (2). Deres studie viser at radiografer informerer ulikt. Ofte introduserer radiografer seg for pasienten og forklarer prosedyren, mens andre ganger gir radiografen informasjon som ordrer; de gir ingen forklaringer og har ikke øyekontakt med pasienten (2). Egestads (3) studie viser at pasientene ikke alltid får informasjon om hva som skal undersøkes eller gis muligheter til medvirkning (3). Jeg ønsker derfor å belyse hvordan radiografer kommuniserer med pasienter som gjennomgår en CT-undersøkelse. Denne type undersøkelse er valgt da dette er en av de hyppigste undersøkelsene radiografer utfører (4). Radiografenes fagutøvelse tematiseres ved å ta utgangspunkt i observasjoner av seks radiografer som utførte CT-undersøkelse av 30 pasienter, og fra dybdeintervju med fire av disse seks radiografene. Hensikten med artikkelen er å rette søkelys mot radiografers kommunikasjon med pasienter som gjennomgår CT-undersøkelse og presentere radiografenes tanker om dette for å skape diskusjon i fagmiljøet om hvordan radiografer best bør kommunisere med pasientene som er til CT-undersøkelse. Sentrale begreper Kommunikasjon forstås som alle måter vi henvender oss til hverandre på for å skape gjensidighet i opplevelse og mening (5). Kommunikasjon omfatter både verbale og ikke verbale budskap. Kommunikasjon, samhandling og interaksjon brukes som synonymer (5). Undersøkelsestiden er tiden fra radiografen henter pasienten på venterommet til pasienten forlater laboratoriet. Spørsmål Hvordan informerer radiografen pasienten om prosedyrene for den planlagte CT-undersøkelsen? Hva anser radiografen som viktig å informere pasientene om? Teoretiske referanseramme Pasientrettighetsloven (1) beskriver at pasienten har rett til den informasjonen som er nødvendig for å få innsikt i innholdet i helsehjelpen. For at pasienten skal ha mulighet til å kunne medvirke må han/hun forstå hvordan den forestående undersøkelsen skal foregå og hensikten med å utføre den. Som informasjonsformidlere har radiografer ansvar og plikter. Radiografen har ut fra Helsepersonelloven plikt til å gi pasienten informasjon om innholdet i helsehjelpen Hold Pusten nr

2 og mulige risikoer og bivirkninger (6). Pasientinformasjon har både en juridisk og en etisk side. I alle relasjoner står radiografer foran etiske valg. Løgstrup (7) hevder at i alle relasjoner er det et innbyrdes makt- og avhengighetsforhold. Når vi snakker til den andre, utleverer vi noe av oss selv og gjør oss sårbare. Den enes utlevering er den andres makt. Det stilles en etisk fordring til oss om å bruke makten til den andres beste. Løgstrup mener at vi skal ta vare på den andres liv som vi har i vår hånd. Å ha noe i sin hånd er en metafor, på noe vi har i vår makt. Han skriver at vi står i en vippeposisjon hvor vi har makt og mulighet til å vende noe i et annets liv i positiv eller negativ retning (7). Skjervheim er særdeles opptatt av forholdet mellom menneske og teknikk og beskriver hvordan vi holdningsmessig forholder oss ulikt i møter med andre mennesker (8). Handlinger rettet mot mennesker er praktiske handlinger der forbildet er allmenngyldige normer. Skjerveheim mener at språket utgjør en felles plattform og at vi kun oppnår overfladisk kontakt dersom samtalen uteblir. Da er personene i hver sin verden. Han hevder at det andre mennesket objektiviseres når det verken gis oppmerksomhet eller samtales med. Da gjøres den andre til en ting i ens egen verden. Bare i forhold til ting vil det være legitimt å handle ensidig teknisk. Ved å tingliggjøre mennesket gjøres det instrumentelle mistaket, hevder Skjervheim (8). Selve CT-undersøkelsen utføres i dag på noen få minutter. Dette medfører at radiografer har korte møter med mange pasienter. I løpet av denne avgrensede tiden skal radiografene opprette kontakt, informere og ivareta pasientene. Kommunikasjon har et innholdsaspekt og et relasjonsaspekt (5). Innholdsaspektet omfatter nødvendig kunnskap om prosedyrene for undersøkelsen mens relasjonsaspektet er knyttet til samhandlingen mellom radiografer og pasienter. Grundig informasjon fører til at pasienten kan forutse hva som skjer, hvordan han/hun skal forholde seg og dermed oppleve trygghet i undersøkelsessituasjonen (9). Gode kroppslige kommunikasjonsferdigheter er å ha øyenkontakt, å bøye seg fram mot den andre og å følge den andres utsagn ved forstående nikk eller beroligende berøring. Ved å være avslappet, vennlig i stemme og i bevegelser og ved å vise interesse for den andre åpnes det opp for god kommunikasjon. For å utvikle relasjon og skape allianse med pasienten kan radiografen følge pasienten verbalt, bekrefte og vise forståelse og respekt (9). Ulike former for relasjoner mellom helsearbeidere og pasienter Sykepleieren Joyce Travelbee presenterer i boka Mellommenneskelige forhold i sykepleie sin teori om sykepleiens mellommenneskelige aspekter (10). Selv om sykepleiere og radiografer har ulike yrkesfunksjoner, omfatter begge profesjonene arbeid med syke mennesker. Radiografenes arbeidsoppgaver handler alltid om kontakt med pasient og håndtering av apparatur. Radiografen er bindeleddet mellom pasient og apparatur. Det radiograffaglige ansvaret innebefatter blant annet å forstå hvordan prosedyrer og apparatur påvirker relasjonen og å kunne kommunisere med pasientene i denne konteksten. (3,11). Travelbees beskriver også sykepleierens relasjon med pasienten når hun/han utfører prosedyrer (10). Ut fra dette mener jeg at Travelbees beskrivelser kan relateres til radiograffaglig arbeid. Travelbee beskriver ulike former for relasjoner mellom helsearbeidere og syke. En relasjonsform er menneske til-menneske-forhold som et forhold der den sykes behov ivaretas konsekvent og betingelsesløst. Et annet forhold er når helsearbeideren er inkonsekvent ved noen ganger å møte pasientens behov mens andre ganger ikke viser interesse for pasienten. Travelbee (10) skriver at det kan være noe ved pasienten som vekker helsearbeiderens interesse, men andre ganger oppfatter helsearbeideren den syke som en kategori, som pasient, ikke som et unikt individ. Et tredje forhold som Travelbee beskriver er når pasientkontakt betraktes som uønsket. Da har helsearbeideren samvær med pasienten fordi han/hun må. Materiale og metode Studiens vitenskapsteoretiske forankring er i hermeneutisk/fenomenologisk vitenskapstradisjon. For å finne svar på spørsmålet om hvordan radiografer kommuniserer med pasientene ønsket jeg både å beskrive hva som skjer i praksis, og å få fram radiografenes uttalelser og tanker om egen kommunikasjon. Ved å observere praksissituasjoner ville jeg få et bilde av hvordan radiografene informerte, og gjennom intervjuene ønsket jeg å få fram begrunnelser og vurderinger for de ulike handlingene. Utvalg Radiografene som ble observert ble valgt tilfeldig blant de som jobbet på CT laboratoriet i observasjonsperioden to uker vinteren Jeg observerte seks radiografer, fem kvinner og en mann i tre dager fra de kom på arbeidet om morgenen (07:30) til arbeidsdagens slutt (15:30). Radiografene jeg observerte hadde jobbet med CT teknologi i seks til 20 år. Alle hadde veilederoppgaver både for studenter og kollegaer. Det var i hovedsak pasienter med kreftsykdom som ble undersøkt. Jeg observerte CT-undersøkelser av 30 pasienter og dybdeintervjuet fire av de seks radiografene. Intervjuene ble utført rett etter observasjonene. Grunnen til at kun fire av seks radiografer ble dybdeintervjuet, var at to flyttet til andre laboratorier slik at deres arbeidsoppgaver og min timeplan ikke kunne forenes. Forskningsetikk Før studien startet ringte jeg til sekretær i etisk komité i Helseregion 5 som fastslo at studien var utenfor deres mandat da den ikke omhandlet radiografenes helse. Studien er basert på frivillig skriftlig samtykke om deltagelse fra radiografene. Det ble gitt muligheter for å trekke seg fra studien når som helst uten å måtte begrunne dette (jamfør referanse 12). Pasientene gav muntlig tillatelse til at jeg fikk være tilstede under undersøkelsene. Alle radiografene vil bli omtalt som hun. Sykehuset hvor studien er utført er ikke navngitt. Praksisbeskrivelsene som er valgt ut er undersøkelser som radiografer kan kjenne seg igjen i uansett arbeidssted. Lydbåndopptak av dybdeintervjuene ble oppbevart i låst skap i låst kontor, utilgjengelig for andre og slettet etter avsluttet studie. Siden studien inneholder personopplysninger om radiografers identitet ble den meldt og registrert av personvernombudet i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Observasjonene I observasjonene var min rolle ikkedeltagende observatør (13). Jeg stilte meg et stykke fra radiograf og pasient inne på 22 Hold Pusten nr

3 laboratoriet. Før observasjonene startet hadde jeg utformet en observasjonsguide med beskrivelse av hvilket fokus jeg skulle ha for observasjonene. Målsettingen var å få større innsikt i relasjonen radiograf/ pasient: hvordan informerer radiografen, hvilke ord brukes, hva vektlegges i kommunikasjonen, hvordan er radiografens mimikk, ser radiografen på pasienten, hvordan reagerer pasienten på radiografens ord og handlinger, og så videre. Jeg ønsket også å danne meg et bilde av hvordan pasienten hadde det. Var pasienten spent, blek, endret pasienten ansiktsfarge og så videre. I løpet av arbeidsdagen skrev jeg stikkord og prøvde å skrive ordrett ned noen av uttalelsene i situasjonene. I tillegg noterte jeg mine refleksjoner. Rett etter arbeidsdagens slutt skrev jeg utfyllende notater. Intervjuene Intervjuene ble utført i tilknytning til observasjonene og besto av åpne spørsmål. Intervjuguiden var utformet for å få fram radiografenes tanker og vurderinger om egen fagutøvelse. Intervjuguiden ble ikke fulgt slavisk, da intervjuene forløp forskjellig ut fra hva radiografene selv vektla, i samsvar med Fogs (14) beskrivelse. Jeg spurte radiografene blant annet om hvilke tanker de hadde om pasientinformasjon og om pasientmøtene. Hvert intervju varte i ca 1, 5 time. Intervjuene foregikk på pauserom hvor kun radiografen og jeg var. Båndopptaker ble benyttet. Transkribering ble foretatt få dager etter at intervjuene var gjennomført. Jeg skrev ned hele situasjonen så nøyaktig som mulig. Analyse Studien ble utført 2005/2006. Analysen har foregått slik det beskrives av blant annet Thagaard (13). I systematisering av observasjonene søkte jeg etter likheter og forskjeller. Praksisbeskrivelsene og intervjuene er analysert ved hjelp av Kvales fenomenologiske analysemetode for kvalitative data (15). Her ses tolkning av tekster som en dialog mellom forsker og tekst. Empirien fortolkes på flere plan, i situasjonen, ved transkribering og ved flere gjennomlesninger. Empirien ble inndelt i temaer ut fra tolkningen av hvordan radiografene informerte pasientene og hva de vektla som viktige. To av radiografene tok alltid utgangspunkt i pasientene og lot pasientenes svar styre kommunikasjonen. Disse radiografenes utøvelse presenteres i informasjon med fokus på pasienten. De fire andre radiografene utførte undersøkelsene på forskjellige måter, noen ganger med fokus på pasienten, andre ganger med fokus på gjennomføringen av undersøkelsen. Fra analysen framkom tema: informasjon formidles enveis der radiografen snakket til pasienten, ikke med pasienten. I disse undersøkelsene gav radiografene informasjon som om det var en del av prosedyren. Det tredje tema som framkom var: nødvendig informasjon. Radiografene gav da kun den informasjon som var nødvendig for å få gjennomført undersøkelsen og for å ivareta risikoaspektet ved kontrastmiddelsetting. Denne informasjonsformen ble observert av to radiografer, den ene gjentatte ganger og den andre kun i svært stressende situasjoner. Temaene dannet grunnlaget for den teoretiske gjennomgangen. Funn Likheten i observasjonene var at alle radiografene ivaretok det juridiske aspektet i forbindelse med legemiddeladministrering ved å spørre pasienten om mulige kontraindikasjoner før de injiserte kontrastvæsken intravenøst. Alle radiografene informerte også om vanlige bivirkninger av kontrasten. I intervjuene sa alle radiografene at det var viktig å informere, og alle var opptatt av standard spørsmålene som de må ha svar på før injeksjon av kontrasten. Men her stoppet likheten mellom radiografene, de var ulike om hva de informerte om og hvordan de møtte pasienten. Informasjon med fokus på pasienten Radiografene sa at det er viktig å informere pasientene for å kunne utføre undersøkelsen. En sier: Informasjon er kjempeviktig, jeg gir samme informasjon til alle pasientene. Jeg prøver å sette meg inn i om det var meg som var pasient, da ville jeg visst alt. Jeg inviterer pasientene til å si litt for å finne noe vi har felles. Jeg vet ikke noe om pasienten for det står lite i henvisningen, så jeg innleder til en samtale. Da kommer jeg nærmere den som ligger på bordet og jeg kan få artige historier, jeg får mer ut av undersøkelsen. En annen sier: Informasjon er viktig både for at pasientene skal få vite hva som skal skje slik at de føler seg trygge under undersøkelsen, og samtidig for at jeg ønsker å bygge opp et tillitsforhold mellom meg selv og pasienten. Det er viktig å se pasienten, se pasienten i øynene og se mennesket som er foran meg når jeg informerer. Mange undersøkelser forløp omtrent på samme måte. En undersøkelse forløp slik: Radiografen går på venterommet hvor hun hilser på pasienten, tar pasienten i hånden og sier navnet sitt. Hun ser pasienten inn i øynene, smiler. Radiografen kommer inn i laboratoriet sammen med pasienten. Har du vært på CT før spør radiografen. Nei svarer pasienten som er en kvinne i 40 årene. Radiografen forklarer hva som skal skje, hvordan pasienten skal ligge på bordet, at hun skal få kontrast intravenøst og hvor lang tid undersøkelsen tar. Så spør hun pasienten om hun har noe å spørre om. Pasienten svarer benektende. Radiografen har hele tiden blikket rettet mot pasientens ansikt, smiler litt, står stille med kroppen mens hun retter oppmerksomheten mot pasienten. Radiografen hjelper pasienten i riktig stilling. Radiografen tar på pasientens arm, stryker den ett øyeblikk, sier: Du er kald, pleier du å være kald? Radiografens ansikt er nær pasientens ansikt. Ja, jeg er en frossenpinne sier pasienten og ler lett. Radiografen ler litt sammen med pasienten, sier det er bra for hun skal få kontrast som hun muligens blir litt varm av. Pasienten har et rolig ansiktsuttrykk, hun smiler litt og følger radiografens bevegelser med øynene. Før radiografen kjører pasienten inn i trommelen spør hun om diabetes, astma eller allergi. Pasienten svarer benektende. Etter scanningen går radiografen inn til pasienten og spør: Hvordan gikk det?. Greit svarer pasienten. Etter at undersøkelsen hjelper radiografen pasienten ned fra bordet samtidig som hun ber pasienten vente i 15 minutter på venterommet og forteller pasienten når hun kan forvente å få svar på undersøkelsen. Radiografen står ved siden av pasienten når hun kler på seg, følger pasienten på gangen, smiler, sier: ha det bra. To av radiografene gjennomførte alle undersøkelsene ved at de informerte pasientene grundig og innledet til en Hold Pusten nr

4 dialog. En av disse radiografene sier i intervjuet at hun tenker mye på hva hun kan gjøre for at pasienten skal føle seg trygg. Hun sier videre: Jeg er opptatt av at pasienten skal få grundig informasjon. Informasjonen ligger inne hos meg, den er liksom stempla inn. Jeg er så drillet i undersøkelsene, at jeg tenker ikke så mye over det jeg gjør til hver undersøkelse. Jeg er så sikker på prosedyrene, så da kan jeg konsentrere meg mer om pasientene. Jeg fletter inn informasjon og spørsmål til pasientene når jeg snakker, det er standard spørsmål som vi må ha svar på før undersøkelsen kan starte. Jeg spør alltid om pasienten har vært til undersøkelse før. Om kontrasten bruker jeg å si årsaken til at de får kontrast, det er mange som lurer på hvorfor vi setter det. Så sier jeg alltid at de kan få varmefølelse og metallsmak i munnen og at de kan føle at varmen går mot bekkenet og da kan det kjennes ut som om de later vannet. Også sier jeg noe om bordbevegelsen og at de får beskjed om å holde pusten. Jeg sier også at jeg kommer inn for å sjekke. Jeg synes det er greit at jeg sier at jeg kommer inn for å kjenne på armen for sikkerhets skyld slik at kontrasten går greit inn i blodåra. Da vet pasienten det når de ligger der så blir de ikke urolige når de plutselig kjenner at jeg er der bak dem. For de ser meg jo ikke nødvendigvis. De fleste lurer på når svaret foreligger, så jeg sier alltid hvor lang tid det tar før legen har fått svar på utfallet av undersøkelsen. Den andre radiografen viser at hun ønsker å etablere en relasjon med pasientene. Hun sier: jeg ønsker at det lille øyeblikket pasientene er hos meg på ca 10 minutter er bra, at de får snakke litt samtidig, noen vil si veldig mye mens andre sier ikke så mye. Det er jo tiden som begrenser hvor mye vi kan snakke, men jeg avviser ikke pasientene, det tror jeg blir helt feil for da blir hele opplevelsen på røntgenundersøkelsen redusert. Informasjon formidles enveis Noen radiografer ønsker å etablere kontakt med pasienten slik radiografene i avsnittet over utrykker, mens andre er inkonsekvente ved at de noen ganger engasjerer seg i pasientene mens andre ganger ikke viser interesse for pasientene. Radiografene brukte ofte konstaterende utsagn når de snakket til pasientene. Radiografene sa: Det gikk bra eller Du kjente ingenting av kontrasten. I disse tilfellene bekreftet pasientene radiografens uttalelse. En av radiografene sier at det kan være lett å glemme pasienten i alt det tekniske som må utføres. Hun sier videre at da kan det være lett å gi for lite informasjon, noe som kan føre til at pasienten blir usikker. Her beskrives en undersøkelse der radiografen ble alene på laboratoriet der de vanligvis var to: Pasienten kommer til kontroll, hun har vært til CT undersøkelse for tre måneder siden. Radiografen ber pasienten legge seg på bordet samtidig som hun spør om pasienten hadde tampong ved forrige undersøkelse. Pasienten ser litt flakkende rundt i rommet, sier: det vet jeg ikke. Radiografen spør videre om pasienten har astma eller diabetes. Deretter ber radiografen pasienten om å legge seg på siden, radiografen bøyer seg litt ned, gjør seg klar til å sette inn tampongen. Nå setter jeg inn tampongen sier hun. Pasienten spenner kroppen. Slapp av, sier radiografen. Like etter setter radiografen inn sonde rectalt. Nå kommer litt vann i baken sier hun. Pasienten spenner kroppen på nytt, nå har jeg bare litt vann til sier radiografen, jeg er snart ferdig. Hun ber pasienten legge seg på ryggen. Radiografen gjør klart til å legge inn veneflon i pasientens arm, nå kommer stikket sier hun. Hun utfører prosedyren raskt. Radiografen har et kort blikk på pasienten når hun legger inn veneflonen. Pasienten sier ingenting mens hun ligger på bordet. Hun har et alvorlig ansiktsuttrykk. Radiografen trykker på knappen slik at bordet beveger seg og pasienten kjøres inn i gantryet. Pasienten spenner hele kroppen. Radiografen bøyer seg mot pasientens hode og spør om hun har klaustrofobi. Ja, svarer pasienten. Radiografen kjører pasienten inn i maskinen, pasienten spenner seg enda mer, hun strekker kroppen. Radiografen holder om pasientens hender, sier at undersøkelsen går fort. Etter oversiktsbildet går radiografen inn til pasienten. Radiografen stiller seg nær pasienten og tar om pasientens hender. Hun spør om pasienten har annen klaustrofobi, har du klaustrofobi for fly eller heiser? Pasienten svarer, virker litt mindre anspent når hun snakker. I intervjuet etter undersøkelsen sa radiografen sa at i stressende situasjoner føles det som å jobbe på fabrikk, hvor pasientene kastes inn og ut. Nødvendig informasjon I noen få undersøkelser ble det gitt svært lite informasjon. En undersøkelse forløp på denne måten: Pasienten er en mann på ca. 50 år med nyoppdaget malignt melanom som skal utredes for eventuelle metastaser. Han skal ha CT av hode, hals, lunger, mage og bekken. Radiografen ber pasienten ligge på bordet mens hun ordner med trykksprøyta. Hun sier hvordan han skal ligge. Hun spør om allergi og pasienten svarer benektende. Radiografen legger inn veneflon uten å si noe. Pasienten har et alvorlig ansiktsuttrykk, han rynker pannen og ser opp i taket. Radiografen stiller inn pasienten, sier nå forlater jeg rommet, du kan bli litt varm av kontrasten og går ut av rommet. Etter undersøkelsen sier radiografen til pasienten at han må vente på venterommet i 15 minutter før han forlater avdelingen. Så forlater pasienten undersøkelsesrommet. En annen undersøkelse forløp slik: Radiografen går på venterommet for å hente en pasient med spørsmål om kreft i eggstokkene. En ung kvinne reiser seg, smiler og går mot radiografen. Radiografen sier hei, hun endrer ikke ansiktsuttrykk når hun ser på kvinnen. Inne på CT rommet stopper radiografen ved trykksprøyta. Hun er taus. Kvinnen stopper ved en stol. Hun ser seg rundt i rommet, flakker med blikket, sier: Kan jeg legge fra meg på denne stolen eller skal kanskje du bruke denne? Stemmen er forsiktig spørrende. Nei, svarer radiografen, du kan bare bruke den. Kvinnen spør hvor mye hun skal kle av seg. Ingenting sier radiografen. Skal jeg legge meg på bordet, spør pasienten. Ja, på ryggen, svarer radiografen. Så spør radiografen pasienten om hun har vært på CT før, hun svarer benektende. Hun spør videre om allergi, pasienten svarer igjen benektende. Radiografen ber kvinnen om å legge armene over hodet. Kvinnen spør: Kan jeg merke noe til kontrasten? Radiografen svarer: Nei, du kan bare bli litt varm. Hun forsetter Nå starter jeg undersøkelsen, den går fort. Etter selve undersøkelsen går radiografen langsomt inn til pasienten. Er jeg ferdig alt spør kvinnen. Ja, svarer radiografen. Pasienten går ut av rommet, snur seg, smiler, sier hade. Radiografen svarer hade mens hun skifter til nytt papir 24 Hold Pusten nr

5 på CT bordet. Hun ser opp på kvinnen når hun tar avskjed, men trekker ikke på smilebåndet. Diskusjon Drøfting av metode Utvalget er begrenset. I ettertid ser jeg at feltarbeidet kunne vært utvidet til å omfatte flere radiografer. Dette ville kanskje gitt mer nyanserte funn. Tilfeldigvis deltok fem kvinnelige og en mannlig radiograf i studien. Dette kan ha hatt betydning for studiens funn. Haavind (16) hevder at det er nødvendig med aktiv søkning etter hva kjønn kan bety i empirisk samfunnsforskning. Kommunikasjon, kroppsspråk og makt er knyttet til kjønn, i helsevesenet som ellers i samfunnet (16). Jeg har ikke lykkes i å finne litteratur som viser at kvinnelige og mannlige helsearbeidere kommuniserer forskjellig med pasientene. Om pasientgruppen som ble observert har hatt betydning for studiens funn kan ikke utelukkes. Radiografer kan føle seg usikre på hva de skal snakke med alvorlig syke mennesker om (17). I tillegg kan min tilstedeværelse i rommet ha påvirket radiografene under observasjonene, men mitt inntrykk var at de ble oppslukt av undersøkelsene og dermed glemte at jeg sto i bakgrunnen. Pålitelighet og gyldighet Jeg har selv jobbet ved et CT-laboratorium, og min bakgrunn som radiograf og foreleser i faget kan ha påvirket funnene ved at jeg har tolket utsagn gjennom mitt radiografblikk. På den annen side var min kjennskap til fagfeltet nødvendig for å oppfatte radiografenes fagutøvelse og dermed fungere som et forskningsinstrument (15). Jeg forsøkte å bruke min forforståelse både for å få økt innsikt og for å distansere meg fra fagfeltet. Dette gjorde jeg ved å være åpen og spørrende til radiografenes uttalelser. Det kan ikke trekkes entydige konklusjoner om hvordan radiografer kommuniserer med pasienter ut fra dette begrensede materialet. Ut fra analytisk generalisering og gjenkjennelse kan funnene betraktes som et bidrag til økt forståelse av hvordan radiografene kommuniserer med pasienter (13). Med analytisk generalisering menes at sentrale kjennetegn i studien drøftes opp mot teorier. Med gjenkjennelse som relevanskrav vektlegges at leseren skal kunne kjenne seg igjen i teksten eller at beskrivelsene er så detaljerte at leseren på et generelt grunnlag kan oppnå forståelse (13). Beskrivelsene som presenteres er vanlige CT-undersøkelser. Selv om den enkelte radiograf utfører yrkeshandlinger på en personlig måte og hvert pasientmøte er unikt, mener jeg dette kan være relevante eksempler på hvordan radiografer kommuniserer med pasienter i det daglige. Selv om feltarbeidet er utført for noen år siden mener jeg at empirien er aktuell også i dag fordi radiografer gjennom utdanning og erfaring utøver sin fagkunnskap ut fra bestemte kulturelle og sosiale mønstre i faget som ikke endres på få år. Informasjon som en del av relasjonsoppbygging Noen radiografer tok utgangspunkt i pasienten og tilrettela informasjonen ut fra det de mente var pasientens behov, de tok vare på pasienten som de hadde i sin hånd (7). Disse radiografene sa, og kommuniserte som om pasientene hadde behov for trygghet og kontakt. Dette ble oppnådd ved at de informerte grundig og inviterte pasienten til dialog. Radiografene forsøkte å skape et fellesskap med pasienten selv om de visste lite om pasienten og selv om undersøkelsestiden var kort. Uttalelsene viser at de forsøkte å sette seg inn i pasientens sted og at de var opptatt av å møte pasientenes kommunikasjonsbehov. Noen radiografer etablerte kontakt med pasientene og informerte om undersøkelsesprosedyren som en del av samtalen. Disse viste at de var trygge i yrkesrollen og kunne prosedyrene så godt at de ikke trengte å tenke igjennom hvilke handlinger de skulle utføre. Dermed kunne de rette oppmerksomheten mot pasientene. Empirien viser at relasjoner ble skapt ved at radiografen tilrettela og ledet interaksjonen. Da forklarte radiografene hva som skulle skje, stilte spørsmål og lyttet til det pasienten sa. Informasjonen som radiografen gav handlet om hva pasienten skulle gjøre i forbindelse med undersøkelsen, hvordan pasienten skulle ligge, hvor lang tid undersøkelsen ville ta og hvordan det kunne oppleves for pasienten. Radiografen spurte hvordan pasienten hadde det og strøk pasientens hånd. På denne måten skapte radiografen allianse med pasienten. Radiografen hadde øyekontakt, fulgte opp pasientens uttalelse og berørte pasienten varsomt. Empirien tyder på at denne bekreftende kommunikasjonen bygde tillit og trygghet (9). Radiografen hilste, var vennlig, så på pasienten og hadde blikkontakt. Videre viste radiografen pasienten respekt ved at hun fulgte pasienten verbalt. Avslutningsvis hjalp hun pasienten ned fra undersøkelsesbordet og fortalte når resultatet av undersøkelsen ville foreligge, noe som beskrives som svært viktig i informasjonssammenheng (9). Undersøkelsen viste at radiografen informerte og etablerte kontakt med pasienten slik litteraturen beskriver at en samtale mellom helsearbeider og pasient bør foregå for å imøtekomme pasientens behov, og for å ivareta pasientens rett til informasjon og medvirkning i undersøkelsen, i henhold til pasientrettighetsloven (1,9). I samsvar med Travelbees beskrivelse kan vi se at radiografen skapte et menneske til menneske forhold der pasientens behov ble ivaretatt (10). Radiografen etablerte og opprettholdt kontakt med pasienten under undersøkelsen. Informasjonen var selve verktøyet som radiografen anvendte for å skape en relasjon i det korte møtet med pasienten. Informasjon som en del av prosedyren I undersøkelsen som er gjengitt i informasjon som formidles enveis ser vi at denne radiografen gir en del informasjon og dermed imøtekommer pasientens behov kun delvis. Radiografen fortalte hva hun skulle gjøre like før hun utførte de ulike prosedyrene, men viste ikke interesse for pasientens opplevelse. Hun utførte forberedelsene i raskt tempo, på en automatisk måte, samtidig som hun gav beskjeder om hvordan pasienten skulle forholde seg slik at undersøkelsen kunne gjennomføres raskt og effektivt. På denne måten etablerte ikke radiografen kontakt med pasienten, radiograf og pasient hadde ingen verbal kommunikasjon. Ved å relatere eksemplet til Skjerveheims beskrivelse, var pasient og radiograf i hver sin verden uten annet enn overfladisk kontakt (8). Eksemplet kan tyde på at radiografen forsøkte å møte pasientens behov for trygghet og kontakt, men anså dette som sekundært i forhold til å få gjennomført undersøkelsen raskt. Hold Pusten nr

6 Radiografen gav ordrer til pasienten og overså pasientens utrygghet. Samtidig som radiografen ba pasienten legge seg på bordet spurte hun om pasienten hadde satt inn tampong i forbindelse med tidligere undersøkelser. Dette kan tolkes som om radiografen ville bli fort ferdig med undersøkelsen, og i mindre grad vektla å opparbeide kontakt med pasienten før hun stilte intime spørsmål. Radiografen innledet ikke til en samtale, men fokuserte på det videre forløp i undersøkelsen (2). I løpet av undersøkelsen ble radiografen oppmerksom på pasientens kroppsspråk og oppfattet at pasienten var engstelig. Da spurte radiografen om pasienten hadde klaustrofobi. Pasientens kroppsspråk kunne tolkes som om hun ble tryggere i situasjonen da radiografen snakket med henne. Undersøkelsen viste at informasjonens hensikt ikke oppnås ved monolog fra radiografen, men ved at radiografen legger til rette for dialog, slik at det kan opprettes et tillitsforhold. Radiografen viser at hun delvis møter noen av pasientens behov. Dette kan relateres til helsearbeiderne som Travelbee (10) beskriver som inkonsekvente ved at informasjonen som blir gitt synes å være tilfeldig fra undersøkelse til undersøkelse. Empirien tyder på at radiografen i begynnelsen av undersøkelsen ikke så pasienten som et unikt individ, men som noe som skal tilpasses undersøkelsen. Etter hvert ble radiografens oppmerksomhet vekket og hun gjorde et forsøk på å møte pasientens behov. Informasjon som en nødvendighet I de to siste observasjonene informerte radiografene om det nødvendigste for å få gjennomført undersøkelsen. De forklarte hvordan pasientene skulle ligge, at de kunne bli varme av kontrasten og at de ville forlate rommet for å starte bildetakingen. En av radiografene sa i tillegg at undersøkelsen ville gå fort. Begge radiografene ivaretok nødvendige sikkerhetsaspekt i forbindelse med kontrastsetting, og anmodet pasienten om å oppholde seg på venterommet i 15 minutter etter avsluttet undersøkelse. Utover dette, verken så eller sa de noe til pasientene, men hadde fokus på det tekniske, la inn veneflon og stilte inn apparaturen. I dybdeintervjuet snakket ikke radiografene om disse undersøkelsene. Det er derfor vanskelig å vite hva radiografene tenkte om egen fagutøvelse. Om radiografene tolket pasientenes væremåte som om de ikke ønsket kontakt, er uvisst. Radiografene kan ha vært usikre og kviet seg for å etablere kontakt med pasientene (2,17). En annen mulighet er at radiografene betraktet informasjon og pasientkontakt som uønsket i den gitte situasjonen. Travelbee (10) beskriver at noen helsearbeidere har samvær med pasienten fordi de må. Uansett årsak førte det til at pasientene ikke ble informert om undersøkelsesprosedyrene, og at pasientene måtte spørre om informasjon. Empirien tyder på at den sykes behov ble neglisjert og at undersøkelsen ble betraktet kun som en teknisk handling. Radiografene tingliggjorde pasientene og gjorde det instrumentelle mistaket som Skjervheim beskriver (8) ved å behandle teknikk og mennesker på omtrent samme måte. Radiografene kan oppfatte de syke som en kategori, det vil si som pasienter, ikke som unike mennesker (10). Dette samsvarer med Booth og Mannings funn om at det kun blir gitt nødvendig informasjon, mens radiografen ikke tar hensyn til pasientens behov (2). Når radiografene kun gir den nødvendigste informasjonen kan det også tyde på at de ikke har tilstrekkelig trygghet og innsikt i eget fag og eget ansvarsområde. Helsearbeid er ikke et nøytralt moralsk anliggende, verdivalg er vevd inn i den daglige virksomhet der utøverne viser at pasientenes identitet og selvfølelse ivaretas. Radiografene kan være kompetent til å utføre undersøkelsene, men ikke inneha den kompetanse Egestad beskriver som nødvendig når undersøkelser utføres (18). Radiografen skal vise en helhetlig profesjonsutøvelse som innebærer å ha oppmerksomhet på pasient samtidig som tekniske handlinger utføres (18). Ut fra dette kan vi antyde at radiografene som kun gir nødvendig informasjon innehar mangelfulle radiografifaglig kunnskap. Spørsmålet som da følger er om noen radiografer hovedsakelig er opptatt av det tekniske og at interaksjonen med pasientene anses som uønsket eller som unødvendig. Avslutning Denne studien viser at radiografer informerer på ulike måter. Noen radiografer informerer grundig, de overholder informasjonsplikten i henhold til Helsepersonelloven og bruker informasjon som en døråpner for å få kontakt med pasienten. Andre radiografer gir varierende grad av informasjon. Radiografene informerer da på en metodisk måte og oppnår overfladisk kontakt med pasienten og møter tidvis pasientens behov for informasjon. Observasjonene synes å vise at noen radiografer reduserer informasjonsmengden i stressende situasjoner. Hovedfokus flyttes da til gjennomføring av undersøkelsen og det blir tilfeldig hvilken og hvordan informasjonen gis. En tredje måte radiografer informerer på er kun å gi nødvendige informasjon til pasienten samtidig som de retter fokus mot de tekniske aspektene ved undersøkelsen. I disse tilfellene får ikke pasientene tilstrekkelig informasjon ut fra Pasientrettighetsloven og det etableres ikke kontakt mellom pasient og radiograf. Radiografene er også ulike i hva de mener at det er viktig å informere pasientene om. De som vektlegger opprettelse av en relasjon med pasientene hevder at det er viktig å samtale med pasientene for å gi trygghet og dermed redusere angst og uro. Da anser radiografene pasientenes informasjonsbehov for å være stort og vektlegger individuelt tilpasset informasjon. Andre mener at pasientene ikke har behov for grundig informasjon. Disse radiografene stiller pasientene bekreftende spørsmål og det er tilfeldig hvilken informasjon som gis. Da betraktes pasienten som en kategori, som pasient og ikke som et unikt menneske med et individuelt behov. Et påfallende spørsmål er derfor om de radiografene som kun informerer om det nødvendigste for å gjennomføre undersøkelsen har kunnskap om informasjonens hensikt og eget ansvar for profesjonell fagutøvelse. n 26 Hold Pusten nr

7 Summary Introduction: The radiographer`s communication with the patient is crucial for the practice of diagnostic imaging. Purpose of the study: To explore the radiographers` communication with patients undergoing computer-tomography (CT-exam). Material and methodology: The empirical material is collected from observations of six radiographers` performance of CT-exams in 30 patients. In addition four out of the six radiographers had an in depth interview with the researcher (observer) subsequent to the CT-exams. The study was performed at a public health hospital. Findings: Some radiographers communicate detailed information and use this to get in contact with the patient. Other radiographers provide information with different level of details, sometimes as part of the procedure, without establishing contact with personal involvement. A third group of radiographers want to do the examination as quickly as possible. They communicate with the patients only if necessary for carrying out the examination. Conclusion: Radiographers provide information to patients dependent on what they consider to be the purpose of the information. Some radiographers use information to establish a relationship in which the patients will trust the radiographer, while other only communicate the information needed to carry out the examination. The study identifies a substantial need for consciousness about the radiographers` role and responsibility in their professional performance. Keywords: Computer tomography, information, communication, radiographer Kommentar til vitenskapelig artikkel Av Solveig Hofvind, vitenskapelig redaktør i Hold Pusten Denne utgaven av HP inneholder den andre vitenskapelige artikkelen som trykkes i tidsskriftet. Artikkelen Radiografens kommunikasjon med pasienter som gjennomgår en CT-undersøkelse er en kvalitativ studie, som setter fokus på utøvelse av radiografifaget i relasjon til pasienter. Med andre ord er tema midt i kjerneområdet for faget vårt. Artikkelen skiller seg på mange måter fra den første vitenskapelige artikkelen som ble trykket. Dette skyldes hovedsakelig metoden som er brukt for å utføre studien. Denne studien bruker observasjon og intervju som metode for innsamling av data. Kvalitative studier er ofte mer ordrike enn kvantitative studier siden det teoretiske rammeverket blir beskrevet og drøftes i forhold til resultatene. Jeg vurderer den aktuelle artikkel som en milepæl i norsk radiografi. Observerte hendelser fremstilles på en nøktern måte og leseren kan lett rives med i det som beskrives. Studien avslører stor variasjon i kvaliteten på arbeidet radiografene utfører. Et nærliggende spørsmål er dermed om denne variasjonen er tilfeldig eller representativ, og om radiografene som faggruppe er beviste denne forskjellen. Hvis det finnes bevissthet er mitt neste spørsmål hvem det er som ser det, og om det gjøres noe for å forhindre at slett radiograffaglig arbeid utføres. Radiografene er sårbare som yrkesgruppe. Observasjonene i studien er i all hovedsak rettet mot radiografenes adferd og måten han/hun kommuniserer med pasienten. De faglige aspektene knyttet til kommunikasjonen er mindre omtalt. Med andre ord er det satt fokus på mellommenneskelige relasjoner, hvor radiografen er i en soleklar overlegen posisjon i forhold til pasienten. At noen radiografer utfører denne delen av arbeidet på en lite profesjonell måte bør derfor vekke oss. Vi må tørre å gå inn i en veilederrolle og evaluere hverandre. Vi må ta et felles ansvar for utøvelse av faget og hele tiden strebe etter å utføre arbeidet med høy grad av profesjonalitet og kompetanse,- samlebåndsprinsippet må fravikes både innenfor screening og diagnostiske undersøkelser. Radiografene må ta ansvar for utøvelse av eget fag og vi må stadig tilstrebe optimale løsninger. I diskusjonene om jobbglidning er vi raske til å kreve økt ansvar og nye arbeidsoppgaver. Med hvilken rett kan vi kreve? Det er gøy, men krevende å lese manuskriptene som kommer inn til vurdering for publisering som vitenskapelig artikkel. Det er svært få som er sluppet igjennom nåløyet til nå. Å skrive artikler er en tidkrevende prosess. Norsk Radiografforbund skal nå, i samarbeid med Norsk Bioingeniørfaglig institutt i Nito, arrangere et kurs i vitenskapsmetode og forskningsteori (se proxy.asp?c=98&i=953&d=2). Kurset er ment som en grunnleggende innføring i tema og vil kunne gi inspirasjon til å dokumentere egen aktivitet på en faglig og vitenskapelig korrekt måte. Vi ønsker velkommen på kurs og oppfordrer samtidig radiografer til å gå sammen og reflektere over hvordan vi kan fremme profesjonell utøvelse gjennom hele prosessen av det arbeidet vi utfører. Litteraturliste 1. Sosial- og helsedepartementet: Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr 63, Booth L and Manning D. Observations of radiographer communication: An explorary study using Transactional Analysis. Radiography 2006;12: Egestad H. Samfølelse mellom kreftpasienten og radiografen ved computertomografi undersøkelse. En studie basert på pasienterfaringer. Nordisk Tidsskrift for helseforskning. 2009;1: Børretzen I, Lysdahl KB og Olerud HM. Radiologi i Noreg. Undersøkingsfrekvens per 2002, tidstrendar, geografisk variasjon og befolkningsdose. StrålevernRapport 2006:6. Østerås: Statens strålevern, Oslo. 5.Thornquist E. Klinikk kommunikasjon informasjon. Ad Notam Gyldendal, Oslo Sosial- og helsedepartementet: Lov om helsepersonell av 2.juli 1999 nr 64, Løgstrup K E. Den etiske fordring, Capppelens Forlag Oslo, Skjervheim H Deltakar og tilskodar. I: Skjervheim, H. Deltakar og tilskodar og andre essays, s Aschehoug, Oslo Eide H og Eide T. Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk. 2.utg, Gyldendal, Oslo Travelbee J. Mellommenneskelige forhold i sykepleie. Gyldendal, Oslo Williams P L and Berry J E.What is competence? A new model for diagnostic radiographers: Part 1. Radiography, 1999;5: Dalland 0. Metode og oppgaveskriving for studenter. Universitetsforlaget, Oslo Thagaard T. Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. (2.utgave 2.opplag) Bergen. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS, Oslo Fog J. Med samtalen som utgangspunkt. Det kvalitative forskningsintervju. 2.reviderte utg. København. Akademisk forlag, Kvale S. Det kvalitative forskningsintervju. Ad Notam Gyldendal, Oslo Haavind H. På jakt etter kjønnede betydninger. I: Kjønn og fortolkede metode, metodiske muligheter i kvalitativ forskning, Gyldendal, Oslo Murray N, Stanton M. Communication and counselling oncology patients- are diagnostic radiographers adequately supported in the role. Radiography 1998;4: Egestad H. Kunnskap i radiografipraksis. Nordisk Tidsskrift for helseforskning 2008;1: Hold Pusten nr

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf. Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg

Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg Tekst: Bente Margrete Lie Student ved vernepleierutdanningen i Bergen Torill er 30 år, har Downs syndrom og moderat grad av utviklingshemming. Tidligere jobbet

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører

Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører t kummel s r e t e d arn syns s Mange b å sykehu p e r æ v å du sier a v h r e r kke hø re Hvis de i a skumle d n e t e d er statped.no/helsetegn Til

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester Pårørendeinvolvering Faglunsj UHST 09.04.2014 Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester «Vi pårørende vil være en ressurs, men vi må ikke tas som en selvfølge. For å stå i de krevende

Detaljer

Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid.

Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid. Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid. Albert Einstein 1 Vurderingsspråk i møte med eleven Jag vet inte

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN Elisabeth Rosvold Daglig leder for Blodbanken i Oslo Hva er kommunikasjon? Definisjon på kommunikasjon: Forbindelse overføring, utvekling av informasjon. Kommunisere være

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Kan vi klikke oss til

Kan vi klikke oss til Kan vi klikke oss til bedre læring? l Om studentrespons (SRS) i undervisninga i et bacheloremne i psykologi Dan Y. Jacobsen & Gabrielle Hansen Highteck-Lotech Lotech,, NTNU, 21. mai 2008 Studentrespons

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

KOLS-behandling på avstand

KOLS-behandling på avstand KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus

Detaljer

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20 Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF

Detaljer

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker? Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner

Detaljer

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg «Tolk og tolkebruker to sider av samme sak» Hva har tolking med menneskerettigheter, tvang og etikk å gjøre? Rasisme og ulovlig diskriminering i norsk

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Informasjonssikkerhet og ansatte

Informasjonssikkerhet og ansatte Informasjonssikkerhet og ansatte 1 PhD stipendiat Eirik Albrechtsen Inst. for industriell økonomi og teknologiledelsen Norges teknisk naturvitenskaplige universitet (NTNU) Tema Hvordan opplever brukere

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Fysiker på besøk eller med fast arbeidssted ved foretaket

Fysiker på besøk eller med fast arbeidssted ved foretaket Fysiker på besøk eller med fast arbeidssted ved foretaket Etter initiativ fra Helse Nord ble det opprettet KDF (Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk) i Tromsø 2008. Denne løsningen ble valgt bl.a. etter

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Muntlige ferdigheter i klasserommet

Muntlige ferdigheter i klasserommet Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer