Årsberetning. Colourbox

Transkript

1 Årsberetning 2010 Colourbox

2 2 ÅRSBERETNING 2010 SAMFUNNSUTVIKLING Omdømme 4-5 Rammebetingelser 6-9 Utdanning og rekruttering TJENESTER Kunnskapsformidling, kurs Kunnskapsdeling, erfaringsoverføring Kunnskapsutvikling, prosjekter Visjon Rent vann vår framtid... hvis framtida teller da? Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å sikre sektoren gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsassistanser for VA og noen private andelsvannverk. Norsk Vann representerer 360 kommuner med ca 95 % av landets innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene. Norsk Vann styres av eierne gjennom årsmøt et og av et styre sammensatt av representanter for eierne. Colourbox

3 3 ORGANISASJON OG ØKONOMI Organisasjon Sekretariat, drift og styring Medlemmer og kontingenter Regnskap, balanse og noter Årsberetning og revisjonsberetning VedLEGG Arrangementer Medlemmer 30-31

4 4 ÅRSBERETNING 2010 Samfunnsutvikling Omdømme Resultatmål: Styrke VA-sektorens posisjon og omdømme i samfunnet Stadig flere kommuner ser nytten av å vurdere tilstanden på VA-tjenestene, synliggjøre resultatene og derved styrke omdømmet. 52 kommuner, som til sammen representerer halvparten av landets innbyggere, deltok i bedreva i Både bedreva og offisiell statistikk viser gradvis bedre kvalitet på vannforsyningen, men en negativ utvikling på avløpsområdet. Colourbox Tilstandsvurdering av VA-tjenestene med bedreva 52 kommuner benyttet måle- og vurderingssystemet bedreva i 2010 og fikk vurdert standard og kostnader på VA-tjenestene for året Resultatene fra bedreva er presentert og offentliggjort i en kortfattet rapport. I bedreva blir standarden på tjenesten vurdert i forhold til en rekke definerte kriterier, og enhetskostnadene blir sammenliknet mellom kommuner. Resultatene viser at det er et trangt nåløye for å oppnå god standard på alle områder. Bare 4 kommuner klarte det på vannforsyning og 3 på avløp, mens det var henholdsvis 8 og 7 kommuner med bare en mangellapp. Mange kommuner har med andre ord et betydelig forbedringspotensial. Kvalitet og leveringsstabilitet for drikkevannet er god, men samtidig viser resultatene stort vanntap i ledningsnettet. Mange kommuner mangler dessuten god nok alternativ vannforsyning. Sammenlikning av enhetskostnader viser at store kommuner med mange abonnenter ofte er billigere enn små kommuner med få abonnenter. På avløpsområdet har mange renseanlegg problemer med å holde rensekravene på grunn av nedslitte anlegg, overbelastning eller for mye fremmedvann som følge av dårlig ledningsnett. Til tross for utfordringene med ledningsnettet viser fornyelsestakten en synkende tendens. Når det gjelder enhetskostnader, er bildet det samme som for vannforsyning ved at store kommuner som regel er billigere enn små. Kommuner med strenge rensekrav er dyrere enn de med mildere krav. De 52 kommunene som benyttet verktøyet bedreva i 2010, representerer til sammen over halvparten av landets innbyggere. Selv om det Kvalitet på VA-tjenestene data for 2009 (2008 i parentes) Alle kriterier oppfylt, % av antall kommuner Minst 4 av 5 kriterier oppfylt, % av antall kommuner Ledningsfornyelse, gj.snitt 3 siste år, % av lengde ledningsnett Vannforsyning 7, 7 (7,3) 23,1 (34,1) 0,88 (0,92) Avløpshåndtering 5,9 (4,9) 19,6 (17,1) 0,60 (0,84) Antall kommuner: 52 (41)

5 5 Colourbox Brukerne er fornøyd med vannet Flere årlige undersøkelser dokumenterer at innbyggere som får vann fra kommunale vannverk er svært godt fornøyd med kvaliteten på vannet. Både i innbyggerundersøkelsen fra DIFI, Forbukerrådets undersøkelse og Norsk Kundebarometer gir forbrukerne det samme svaret. Dette bekreftes av kommunenes VA-undersøkelse fra bedrekommue.no. Mindre fornøyd med kundeservice Innbyggerne er i mindre grad fornøyde med kundeservice og informasjon knyttet til vann- og avløpstjenestene. Få kommuner har tatt i bruk VA-undersøkelsen på bedrekommune.no I 2008 var det 13 kommuner som benytte seg av undersøkelsen, i 2009 var det 18 kommuner, mens det i 2010 igjen bare var 13 kommuner. Kun én kommune har gjennomført undersøkelsen hvert år og de opplevde at tilbakemeldingene slett ikke var like fra år til år. fortsatt er stort flertall av større kommuner, begynner det nå å komme til flere mindre kommuner. Erfaringen fra de mindre kommunene er at bedreva er et like nyttig verktøy for dem som for større kommuner. Med bedreva får kommunen dokumentert og synliggjort hvordan man ligger an både i forhold til krav og i forhold til andre kommuner. Dette kan benyttes som grunnlag for å sette større fokus på kommunens VA-tjeneste. VA i media VA-sektoren er synlig i media. I 2010 registrerte Norsk Vann (elektroniske) medieklipp på sentrale stikkord knyttet til sektoren. Det er en liten nedgang fra Det store antallet klipp er knyttet til redaksjonell omtale av hendelser, slik som ledningsbrudd, tilbakeslag, oversvømmelse, forurenset vann og kokepåbud. Gebyrer er omtalt i 192 klipp. I hovedsak er disse knyttet til offentliggjøring av budsjettvedtak. Planlagt, ikke gjennomført i 2010: Arrangere VA-seminar for politikere sammen med KS

6 6 ÅRSBERETNING 2010 Samfunnsutvikling Rammebetingelser Resultatmål: Være pådriver for å forbedre sektorens rammebetingelser nasjonalt og internasjonalt NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter En annen viktig utredning for VAsektoren, "NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter", ble overrakt fra Miljøgiftutvalget til miljøvernminister Erik Solheim 9. november. Miljøgiftutvalgets mandat har vært å foreslå konkrete tiltak for å nå målet om å stanse utslippene av miljøgifter innen Norsk Vann har, sammen med VEAS, hatt god dialog med utvalget i deres arbeid. For VA-sektoren er det viktig at utvalget legger til grunn at kommunalt avløpsvann må betraktes som en resipient, og foreslår en rekke tiltak som vil føre til redusert innhold av miljøgifter i avløpsvann og slam. NOUen er sendt på høring med frist i Norsk Vann har bidratt aktivt ved utarbeidelsen av NOU er om klimatilpasning og miljøgifter. Norsk Vann har, dels på egen hånd og dels i samarbeid med andre, tatt en rekke initiativ for å påvirke rammebetingelsene for VA-sektoren. Det er avgitt 12 formelle høringsuttalelser til Stortinget, departementer og direktorater. Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført. NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring 15. november overrakte Klimatilpasningsutvalget rapporten "NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring" til miljøvernminister Erik Solheim. Utvalget har analysert samfunnets sårbarhet overfor klimaendringer og gitt en rekke anbefalinger om tiltak som må gjennomføres for å kunne møte et endret klima. Norsk Vann har hatt en konstruktiv dialog med utvalget undervegs i hele Utfordringene i VA-sektoren har fått stor oppmerksomhet fra utvalgets side i et eget kap , der det er foreslått en rekke konkrete tiltak for å styrke VA-sektorens tilpasning til klimaendringene. NOUen er sendt på høring med frist i Ledninger i veggrunn Rammebetingelsene for ledninger i veggrunn er ikke tilfredsstillende, dels fordi det ikke foreligger noen samordningsplikt mellom ledningeiere, dels fordi det ikke er avklart hvem som skal være samordningsmyndighet på nasjonalt og lokalt nivå, og dels fordi nye forskrifter til 32 i Vegloven ikke er ferdigstilt. Interesseorganisasjonene for ledningseiere, de såkalte "grøftekameratene" Energi Norge, Norsk Vann, KS Bedrift, Telenor, Norsk Fjernvarme, Avfall Norge, Ventelo, Norsk Energigassforening, IKT Norge, Abelia, Kabel Norge og Norsk Bynettforening, samarbeider for å påvirke til egnede rammebetingelser på området. Organisasjonene har sendt vegmyndighetene et alternativt forskriftsforslag til 32 i Vegloven 20. mai. Norsk Vann er også deltaker i en nystartet strategigruppe som dels vil jobbe med rammebetingelser for bedre samordning, og dels med rammebetingelser for bedre standardisering og utveksling av geodata for ledninger i veggrunn. Arbeidet involverer både myndigheter og representanter for grøftekameratene og fortsetter i Det er behov for bedre samordning av ledninger i veggrunn. Det må også etableres ordninger for standardisering og utveksling av geodata. Foto: Asplan Viak

7 7 Skatteplikt for andelsvannverk Skattemyndighetene påla i 2010 en rekke andelsvannverk skatteplikt. Norsk Vann har på vegne av andelsvannverkene protestert overfor Skattedirektoratet mot en slik tolkning av skatteloven, men Skattedirektoratet legger etter en samlet vurdering likevel til grunn at abonnenteide andelsvannverk normalt ikke kommer inn under skattefritaket i skatteloven Norsk Vann mener Skattedirektoratets tolkning av andelsvannverkenes formål opp mot Skatteloven er urimelig, og har tatt saken opp på prinsipielt grunnlag med representanter på Stortinget. Samarbeidspartnere Norsk Vann har et avtalefestet samarbeid med KS Bedrift og Avfall Norge, noe som styrker mulighetene for gjennomslag i felles interessesaker. Jevnlige samarbeidsmøter bidrar til et kontinuerlig fokus på samarbeidsmulighetene. I tillegg samarbeider Norsk Vann med en rekke andre organisasjoner i enkeltsaker. Praktisering av damsikkerhetsforskriften Ny damsikkerhetsforskrift trådte i kraft 1. januar Norsk Vann ble av Godt Vann Drammensregionen (GVD) gjort oppmerksom på at forskriften kan få uventet store økonomiske konsekvenser for mindre dammer nær bebyggelse; typisk gamle fyllingsdammer til vannforsyningsformål eller rekreasjonsformål. Norsk Vann har i 2010, sammen med GVD og Energi Norge, hatt dialog med NVE om behovet for å utvise skjønn i praktiseringen av det nye regelverket gjennom bruk av dispensasjonsmuligheter i forskriften. Dialogen med NVE og samarbeidet med GVD og Energi Norge vil fortsette i 2011, bl.a. gjennom et prosjekt om forvaltningspraksis på damsikkerhetsområdet. Foto: Godt Vann Drammensregionen

8 8 ÅRSBERETNING 2010 Samfunnsutvikling Rammebetingelser Norsk Vann har i 2010 avgitt følgende høringsuttalelser: -alle uttalelser kan leses på Høringsuttalelse til Meld.St. 7 ( ) "Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene" (Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, ) Høringsuttalelse til miljøvernforvaltniongens prioriterte forskningsbehov (Miljøverndepartementet, ) Høringsuttalelse til ny vegnormal Håndbok 018 Vegbygging (Statens Vegvesen, ) Høringsuttalelse til gjennomføring av grunnvannsdirektivet ved endringer i vannforskriften (Klif, ) Høringsuttalelse til forslag til justeringer i ny byggesaksdel til plan- og bygningsloven (Kommunal- og regionaldepartementet, ) Høringsuttalelse til Klimakur 2020 (Miljøverndepartementet, ) Innspill til melding om landbruks- og matpolitikken (Landbruks- og matdepartementet, ) Kommentarer til utkast til kostråd (Nasjonalt råd for ernæring, ) Høringsuttalelse til veiledning om godkjenningsområder for sentral godkjenning (Statens bygningstekniske etat, ) Høringsuttalelse til strategisk plan for kulturminneforvaltningen (Riksantikvaren, ) Høringsuttalelse til retningslinjer for planlegging og erverv av sideterreng (Statens Vegvesen, ) Høringsuttalelse: Endring i drikkevannsforskriften 4 (Mattilsynet, ) Andre saker og initiativer i 2010: Deltakelse i KOSTRAs VAR-gruppe Innspill til RIFs State of the Nation Påvirkning av arbeidet etter vanndirektivet/vannforskriften, herunder deltakelse i nasjonal referansegruppe Veiledning til byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven Revisjonsbehov for veiledning til drikkevannsforskriften Bistand til Stortingets utredningsseksjon Akkreditering av prøvetakere på avløpsrenseanlegg Praktisering av kulturminneloven INSPIRE-direktivet/geodataloven Statlige gebyrer på VAR-området Medlemskap i Opplysningskontoret for automatiske slokkanalegg (OFAS) Sølv og kobber til Legionella-bekjempning Produktinformasjon for våtservietter Krisestøtteenhet for norske vannverk Rammevilkår for biogass Ny fosforstrategi for slam

9 9 Internasjonalt samarbeid Nordisk Norsk Vann har et godt samarbeid med søsterorganisasjonene i Sverige, Danmark, Finland og Island. Det avholdes jevnlige nordiske kontaktmøter på både direktørnivå og faglig nivå, og det samarbeides om å arrangere nordiske konferanser og gjennomføre aktuelle fellesprosjekter. Europeisk Norsk Vann er medlem i EUREAU; den europeiske paraplyorganisasjon for nasjonale interesseorganisasjoner på VA-området. EUREAU har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EUREAUs styre og de tre fagkommisjonene. Globalt Norsk Vann er governing member og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA. I 2010 er bl.a. følgende tema drøftet i nordiske kontaktmøter: Konsept for nordiske avløps- og vannkonferanser Økt nordisk medvirkning i europeisk vannpolitikk Økt nordisk FoU-samarbeid Erfaringer på jus-området Faglige tema innenfor avløp og slam Kompetanse, rekruttering og studentutveksling Pierre-Yves Monette er generalsekretær i EUREAU. Nordisk direktørmøte ble høsten 2010 holdt på Island. Hovedtema var økt nordisk medvirkning i europeisk vannpolitikk. Foto: Osmo Seppälä

10 10 ÅRSBERETNING 2010 Samfunnsutvikling Utdanning og rekruttering Resultatmål: Arbeide for god rekruttering til sektoren og beholde kompetente personer Dette året har informasjonspakke og rekrutteringspakke hatt hovedfokus ved siden av utdanningsrettet arbeid for å komme nærmere et fagbrev innen VA. Søkningen til VA-utdanninger viser nå en positiv utvikling. Hva kan du gjøre i dag? Rekrutterings- og informasjonsmateriell Gjennom det todelte prosjektet Utvikling av rekrutteringspakke og informasjonspakke for skoleverket har tre brosjyrer sett dagens lys. Brosjyrene er utarbeidet i nært samarbeid med VA-yngre og Norges Kreative Fagskole. Målgruppene er hhv ungdomsskoletrinnet, videregående trinn og studenter på høyere nivå. Brosjyrene er presentert både gjennom vannkunnskap. no, i Norsk Vann bulletin og på ulike samlinger, konferanser og rekrutteringsdager. Eksisterende informasjonsmateriell og nytt materiell utviklet gjennom Infopakken er lett tilgjengelig på På finner du informasjon om hvordan vannet går som en blå tråd gjennom livene våre. Du finner gode historier, morsomme fakta og mange gode idéer til hva du kan studere og og kan fritt benyttes av jobbe med om noen år. Selv om det går noen år til du begynner å jobbe, er det allerede i dag mye du kan gjøre for å bedre verdens vannsituasjon. Du kan kaste mindre søppel. All moderne søppelbehandling forbruker vann, og det er vann vi kan trenge til andre ting. Så kast mindre! Og det du kaster, resirkulerer du, ikke sant? Du kan dusje kortere. Og kanskje til og med skru av vannet når du såper deg inn. Da sparer du både på vannet og den energien som går med til å varme det opp. Det betyr at familien din også sparer penger. Og så kan du sørge for at ingen kraner står og drypper. For husk at en kran som drypper en dråpe per sekund, på ett år fyller et kar på liter. Og flere gode råd og tips om hvordan du kan gjøre verden til et mindre urettferdig sted allerede nå. Lykke til så lenge. Vi venter på deg! Men DU kan gjøre noe med det! personer som skal informere om vann og vannets viktighet. Under fanen For kommuner finnes tips, eksempler på 1-2 timers opplegg for ulike alderstrinn, forslag til samarbeidsavtaler, lenker til andre nettsteder, ppt-presentasjoner og pdf-er. Norsk Vann har mottatt mange tilbakemeldinger på nettstedet blant annet som en formidabel undervisningsressurs i følge universitetet i Bergen, som har benyttet i kursing av naturfaglærere på ungdomstrinnet. VA-yngre er et nettverk for alle de under 40 som jobber med vann og avløp. Selv om du ikke er medlem ennå, kan vi allerede hjelpe deg med sommerjobber, trainee-muligheter, tips og råd om hvordan dine kunnskaper og interesser best kan utnyttes og hvilke utdanningsmuligheter som er riktige for deg. Rekrutterings-spå er en god oppmerksomhetsfanger på stands for å komme i kontakt med studenter.

11 11 VA-utdanning i samarbeid med skoleverket På norskvann.no og under fanen For elever/jobbe med VA? finnes oppdatert oversikt over VA-utdanning i Norge. Her finnes også en oversiktsplansje over aktuelle utdanningsveier fram mot jobb i VA-bransjen. Nettverk for høyere utdanning Årlig nettverksamling for høyere utdanning ble arrangert for 4. gang i juni 2010 i samarbeid med RIF og VA-yngre. 9 læresteder med VA-tilbud deltok. Iverksatte tiltak overfor høyskoler og universiteter er: tilbud fra VA senior om foredrag, forelesninger m.m., sommerjobbprosjekt, nyhetsbrev, skriftlige rutiner for selvgående nettverk er gjort kjent og drøftet, oversikt over kontaktpersoner er oppdatert, oppfordring er gitt til samarbeid med omkringliggende kommuner og VA-virksomheter samt bruk av mal for samarbeidsavtaler. VA-yngre Økt søkning til VA-studier Gjennom nettverket er det samlet inn tallmateriale for søkning til VA-studier. Dette viser at rekrutteringen av studenter har gått noe fram i det siste året, særlig for bachelor, men delvis også for master. Rekrutteringsdag på NTNU. I 2010 har VA-yngre vært representert i Norsk Vanns opplæringsgruppe, komité for Vannforsyningsdagene 2011, komité for infrastrukturdagene 2011 og prosjektkomiteen for lærebokprosjektet. VA-yngre er medarrangør av Juniorvannprisen, en årlig konkurranse forungdomsskoler og videregående skoler som skal skape engasjement for vannfaglige spørsmål. I tillegg har to VA-yngrerepresentanter deltatt i arbeidsgruppe for prosjekt Utvikling av rekrutteringspakke og informasjonspakke for skoleverket. VA-yngre har deltatt på flere rekrutteringsstunt, både alene og sammen med Norsk Vann. I tillegg er det fått på plass flere nye lokalkontakter i henholdsvis Bergen, Stavanger, Tromsø og Trondheim, samt at det er etablert et nytt lokalnettverk i Narvik. Antall medlemmer i VA-yngre har økt til 254 i VA-yngre har mange ulike aktiviteter på programmet. Her fra samlingen i Sandnes. Foto: VA-yngre Planlagt, ikke gjennomført i 2010: Utgivelse av lærebok i VA utsatt til 2011 Godkjenning av ny læreplan i vannteknikk Vg3 avslått

12 12 ÅRSBERETNING 2010 Tjenester Kunnskapsformidling, kurs Resultatmål: Drive kunnskapsformidling i VAsektoren Norsk Vann bulletin har kommet ut med 4 nummer også i Nyhetsbrevene har fått ny layout og sendes ut regelmessig. Flere nye kurs er utviklet i Vann- og avløpsrett er utgitt som bok. Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført. norskvann.no Nettsidene utgjør en omfattende informasjons-base for medlemmene. I 2010 er det startet et arbeid for omlegging og forbedring av norskvann.no VA-jus Va-jus databasen har eksistert på norskvann.no siden I 2010 er den trykket og utgitt som bok. Nyhetsbrev Nyhetsbrevene fra Norsk Vann har fått ny layout og registrering av antall klikk viser at mange leser sakene. Norsk Vann bulletin Det ble som vanlig produsert fire utgaver av bulletin, som i gjennomsnitt var på 50 sider. Artikler og annet stoff fra ansatte hos medlemmene utgjør en viktig del av innholdet, i tillegg til stoff som produseres av Norsk Vanns ansatte.

13 13 Grunnkurs for driftsoperatør Stor etterspørsel gjør at kursene for driftsoperatører blir fulltegnet mange måneder i forveien. I 2010 er det avholdt 4 kurs for driftsoperatører avløp og 2 kurs for driftsoperatører vann med til sammen 100 deltakere. Kursevalueringene er jevnt over meget gode. Kurs i prøvetaking Det ble avholdt to kurs i prøvetaking av avløpsvann og slam i 2010 med til sammen 36 deltakere. E-læring bransjenorm slam Ca. 20 personer har gjennomført kurs med tilhørende samling. E-læring Hms avløpsanlegg Ca. 30 deltakere har gjennomført kurs med tilhørende samling i Kurset ble utviklet med bakgrunn i et forslag fra Larvik kommune om behov for mer fokus på arbeidsmiljø ved avløpsanlegg. Basert på egne erfaringer bestemte Larvik seg for å satse på opplæring av ansatte og utarbeidelse av instrukser mv. Gjennom et Norsk Vann prosjekt ble det etablert et prosjekt med en referansegruppe der erfaringer med HMS ble innhentet og formidlet. En egen nettside ble prosjektresultatet. I dette arbeidet fremkom behov og ønske om et kurstilbud. Kurstilbudet er utviklet som et e-læringstilbud kombinert med en samling og er lansert i Tilbakemeldingen på kursform og innhold har vært positive. Kursutvikling I 2010 har det pågått et omfattende arbeid med kursutvikling. De tidligere elektrokursene er videreutviklet og det lanseres nå to 2-dagerskurs for å gi grunnleggende opplæring for fagarbeidere uten elektrokompetanse. Kursene er kalt Elektro for ikke elektrikere og Elektrofagbevis for driftsoperatører. Med disse kursene kan fagarbeidere uten formell elektrokompetanse utføre enkle arbeidsoppdrag og inngrep i elektriske installasjoner på eget anlegg. Lekkasjesøking blir et viktig tema på ledningsnettkurset Foto: René Astad Dupont Norsk Vann 3-ukers driftoperatørkurs for hhv vannbehandling og avløpsrensing vil bli komplettert med et nyutviklet 3-ukerskurs i VA-transportsystemer. Kurset vil bli gjennomført etter samme modell som de nåværende 3-ukerskursene og ha hovedfokus på drift av ledningsnett og pumpestasjoner. Med alle 3 driftsoperatørkursene og et 50-timers tilleggskurs i kjemiprosessfag, vil fagarbeidere ha tilstrekkelig teoretisk bakgrunn til å ta fagbrev innen Vannteknikk.

14 14 ÅRSBERETNING 2010 Tjenester Kunnskapsdeling, erfaringsoverføring Resultatmål: Fremme kunnskapsdeling, erfaringsoverføring og økt kreativitet i VAsektoren Norsk Vanns faggrupper har ca 400 medlemmer. Gruppene har i 2010 arrangert 6 fagtreff med i alt ca 400 deltakere. Årskonferansen ble arrangert på Hamar med ca 180 deltakere. Det er holdt samlinger for driftsassistanser (DA), storkommuner (VASK) og interkommunale selskaper (IKS). Detaljert liste over arrangementer finnes på side 28 og 29. Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført. Faggrupper Faggruppene hadde følgende medlemstall per (2009 i parentes) Faggruppe for slam 50 (51) Faggruppe for vannforsyning 88 (88) Faggruppe for avløpsrensing 69 (65) Faggruppe for IT 63 (64) Faggruppe for VA-ledningsnett 80 (78) Faggruppe for samfunnskontakt 58 (58) Faggruppevirksomheten hadde en samlet omsetning på kr 2,4 mill. i 2010 (2,2 i 2009). Detaljerte rapporter fra gruppenes virksomhet i 2010 kan finnes på nettverk. Fagutvalgenes sammensetning er vist på side Norsk Vanns Årskonferanse Årskonferansen ble holdt 6. og 7. september med ca 180 deltakere. På konferansen var det flere foredrag og paneldebatt om kvalitet på VAtjenestene kontra gebyrer. Andre sentrale tema var kundehåndtering, utdanning og rekruttering samt Vanndirektivet. Etter lunsj tirsdag ble det arrangert parallelle verksteder med aktuelle tema. Det vises til Bulletin nr og for mer dokumentasjon fra Årskonferansen.

15 15 Fagtreff I 2010 er det holdt sju fagtreff i regi av Norsk Vann med i alt ca 400 deltakere. Følgende tema er behandlet: Grunnvann, kompetanse og forvaltning Kundeservice i VA-sektoren Akkreditering av prøvetaking Miljøgifter Kvalitet på ledningsnett Slam, biogass, vannforskriften Erfaringer med bruk av UV i drikkevannsforsyningen Vanngruppa satte fokus på grunnvann i et todagers fagtreff på Hamar i april. Arrangementet var et samarbeid med driftsassistansen i Hedmark og over 90 personer deltok. Viktige klargjøringer av rutiner for håndtering av ervervelse av grunnvannsuttak ble gitt, og mange praktiske problemstillinger ble belyst. Fagtreffet knyttet sammen teoretisk kunnskap om grunnvann med en praktisk anvendelse, og debattere samtidig lovverk og forvaltningsmessig problemstillinger. Nordisk drikkevannskonferanse Den 7. Nordiske drikkevannskonferanse ble arrangert i København juni 2010 med over 200 deltagere fra hele Norden. Antall Sarah Christensen fortalte om mikroorganismer i drikkevannssystemer. Hun fikk prisen for beste presentasjon på konferansen. Prisen ble overrakt av DANVAdirktøren Carl Emil Larsen. norske deltagere var 31. Konferansen er et samarbeid mellom de nordiske bransjeforeningene og den nordiske avdeling av IWA. Konferansen er et viktig møtested for å opprettholde et nordisk nettverk innen vannforsyning, og formidle ny kunnskap og nyttige erfaringer. Robert Jönsson fortalte om klimaendringenes konsekvenser i Sverige. Maria Gunnarsdottir fortalte om drikkevannssikkerhet på Island. Bjørnar Eikebrokk gjennomgikk den norske metoden for optimalisering av vannbehandlingen Foto: DANVA

16 16 ÅRSBERETNING 2010 Tjenester Kunnskapsutvikling, prosjekter Resultatmål: Fremme kunnskapsutvikling i VA-sektoren Deltakelsen i prosjektsystemet er god og økende. I 2010 er det utgitt 6 prosjektrapporter og 2 B-rapporter. FoU-nettverket VAnnforsk er startet i Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført. Norsk Vann prosjekt For å gjennomføre felles utviklingsprosjekter innenfor VA-sektoren driver Norsk Vann et eget prosjektsystem. Ordningen er finansiert og styrt av Norsk Vanns andelseiere. Det er praktiske og aktuelle spørsmål innenfor samfunnsorienterte og VA-faglige tema som utredes. Selv om deltakelsen er frivillig, er oppslutningen om systemet meget god. Deltakerne får regelmessig tilsendt statusbeskrivelser og ferdige prosjektrapporter. De kan også laste ned rapportene fra norskvann.no Prosjektutvalget Prosjektutvalget velges av styret for å legge fram forslag til prosjektprioritering. Per har utvalget følgende sammensetning. I parentes er vist hvilken gruppe medlemmene representerer: Utgitte prosjektrapporter i 2010 Norsk Vann Rapport Norsk Vann Rapport Norsk Vann Rapport Norsk Vann Rapport Norsk Vann Rapport Veiledning for bruk av duktile støpejernsrør Hygienisering av avløpsslam. Langtidslagring og enkel rankekompostering. Resultater fra 3 års valideringstesting Vann og avløp for nye i bransjen læreplan E-læring og samlinger Statlige gebyrer og avgifter på de kommunale VAR-tjenestene Drikkevannskvalitet og kommende utfordringer problemoversikt og status 173 Veiledning for bruk av støpejernsrør (Foreligger i konsepts form, trykkes i 2011) Duktile støpejernsrør er robuste rør som ofte brukes i bymessige områder fordi de tåler belastning fra trafikk og graving i gatene. I korrosjonsutsatte områder uten en god korrosjonsbeskyttelse, kan imidlertid levetiden bli kort. I rapporten vurderes aktuelle metoder for korrosjonsbeskyttelsene for støpejernsrør og det gis råd om hva slags grunnforhold og anvendelse disse egner seg for. Rapporten behandler også de fysiske egenskapene til duktile støpejernsrør og gir en kort historisk oversikt over utviklingen fra grått støpejern til dagens duktile støpejern. 174: Hygienisering av avløpsslam. Langtidslagring og enkel rankekompostering. Resultater fra tre års valideringstesting Det er gjennomført et 3-årig prosjekt der det er testet om langtidslagring og enkel rankekompostering kan tilfredsstille kravet i gjødselvareforskriften mht. parasittegg, som er det dimensjonrende kravet. Forsøkene viser at metodene under gitte forutsetninger kan gi tilfredsstillende behandling. 175: Vann og avløp for nye i bransjen - læreplan. E-læring og samlinger Flere kommuner sliter med rekruttering av VA-utdannet personell til lederstillinger i teknisk etat. Dette medfører at flere stillinger er besatt av personer med ikke-vafaglig bakgrunn, dvs personer uten formell teknisk utdannelse innen vann og avløp (VA). Norsk Vann har derfor utarbeidet en læreplan for et kurstilbud samt konsept for bruk av e-læring (læring via PC og internett), kombinert med obligatoriske samlinger for nye i bransjen. 176: Statlige gebyrer og avgifter på de kommunale VAR-tjenestene Interesseorganisasjonene på VAR-området, KS Bedrift, Avfall Norge og Norsk Vann, har kartlagt omfanget av statlige gebyrer og avgifter på de kommunale vann-, avløpsog avfallstjenestene og hva det utgjør av prisen som abonnentene betaler. Brukerne av de kommunale VAR-tjenestene i Norge betaler totalt ca. 16,3 milliarder kroner i VAR-gebyrer iht. selvkostprinsippet. Av dette utgjør merverdiavgift 3,3 milliarder kroner og andre statlige avgifter og gebyrer 320 millioner kroner, noe som til sammen utgjør 21,9 % av prisen ut til brukerne. 177: Drikkevannskvalitet og kommende utfordringer - problemoversikt og status Hensikten med prosjektet er å gjøre vannverksbransjen forberedt på hva som kan bli morgendagens utfordringer når det gjelder helseskadelige forurensinger i drikkevann, og gi grunnlag for prioritering av FoU-innsatsen. Rapporten tar for seg kunnskap om nye trusler, samt vannbehandlingsprosessers evne til å møte forventede endringer i råvannskvaliteten. Utfordringene ventes å være knyttet til mer variabelt klima, nye patogener, krav som følge av ny viten innen forskning og analysemetodikk og nye generelle samfunnskrav. hygieniske barrierer i vannverket.

17 17 Nils Johan Stølen, Kristiansand kommune (VASK) Anne Kristine Misund, Trondheim kommune (VASK) Ellisiv Hovig, Nord-Odal kommune (driftsass.) Sigurd Larsen, Songdalen kommune (driftsass.) Tanya Breyholtz, VIV (IKS) Norsk Vann Rapport Jørgen Fidjeland, TAU (IKS) Jan Stenersen, Tromsø kommune (avløpsrensegruppa) Arnhild Krogh, Oslo kommune (ledningsnettgruppa) Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune (samfunnsgruppa) Arne Haarr, VEAS (slamgruppa) Ståle Lybekk, VEAS (IT-gruppa) Asle Aasen (vannforsyningsgruppa) Anne Grete Frøseth, Oslo kommune (utjevningsrepr. samfunn) Grunnundersøkelser for infiltrasjon mindre avløpsanlegg Norsk Vann Rapport B Silslam mengder, behandlings løsninger og bruksområder. Forprosjekt. Norsk Vann Rapport B Klimatilpasningstiltak i VA-sektoren forprosjekt Satsingsområder Norsk Vanns årsmøte har vedtatt følgende satsningsområder for prosjekter i perioden A) Synliggjøring B) Kompetansebygging C) Sikker vannforsyning D) Energi, vannmiljø og klima VAnnforsk VAnnforsk er et formalisert nettverk hvor det skapes arenaer og muligheter for samarbeid mellom ulike aktører i vann- og avløpsbransjen. Formålet med nettverket er å stimulere til økt forskning, utvikling og innovasjon innen vann- og avløpsområdet. VAnnforsk ble etablert og har ved årets slutt 33 medlemmer fra leverandører, produsenter, rådgivere, forskningsmiljøer/-institusjoner, universiteter og VA-selskaper/ kommuner. 178: Grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg Rapporten tar for seg planlegging av infiltrasjon for mindre avløp (< 50 pe). Metodikken vil også være relevant for større anlegg. Rapportens hoveddel er en relativt kortfattet gjennomgang av prosedyrer for gjennomføring av en grunnundersøkelse. Det er henvisninger til vedlegg hvor stoffet er utdypet i læreboksform. Rapporten skal gi nødvendig bakgrunn for å gjennomføre grunnundersøkelser i forhold til de krav som settes til infiltrasjon av sanitært avløpsvann i forurensningsforskriftens kapittel 12. B13: Silslam - mengder, behandlingsløsninger og bruksområder. Forprosjekt Silslam er mekanisk slam som avskilles ved finsiling av avløpsvann. Det er ikke lenger tillatt å deponere silslam. Silslam skal behandles og disponeres iht. gjødselvareforskriften. Forprosjektet har kartlagt mengder silslam i 9 fylker og det er registrert 143 anlegg. Det er ulike tolkninger og oppfatninger av hva silslam er. Det er behov for å få en avklaring med KLIF om definisjoner og hvordan deponiforskriften skal praktiseres. Det er beskrevet alternative behandlingsløsninger for silslammet. B14: Klimatilpasningstiltak i VA-sektoren forprosjekt Målsettingen med forprosjektet er å gi en oversikt over status for arbeidet med klimatilpasningstiltak innen VA-sektoren i Norge. Det har vært viktig å inkludere et bredt spekter av kommuner for å gjenspeile de store variasjonene i utfordringer kommunene står ovenfor. Både FoU-relaterte aktiviteter og gjennomførte tiltak ute i kommunene er blitt kartlagt. Ut fra denne oversikten beskriver forprosjektet behov for konkrete og matnyttige klimatilpasningsprosjekter for VA-sektoren. VAnnforsk har gjennomført en undersøkelse for å kartlegge forskningsbehov og forskningsinteresser hos medlemmer. Resultatene ble lagt til grunn for en "tenketank" hvor målsettingen var å etablere prosjektgrupper som kunne arbeide videre med søknad inn til programmer i bl.a. Norsk forskningsråd. Tenketanken resulterte i ideer om prosjektsamarbeid innenfor følgende tema: Avløpsrenseprosesser knyttet til utfordringer med slam og fosfor Ledningsnett, drift og vedlikehold Klimaendringenes betydning for vannkvalitet og vannmiljø Det første styret i VAnnforsk

18 18 ÅRSBERETNING 2010 Organisasjon og økonomi Organisasjon Resultatmål: Norsk Vann skal være en aktiv og åpen organisasjon med et effektivt sekretariat. Årsmøtet Årsmøtet ble holdt på Hamar 6. september. 37 stemmeberettigede andelseiere var representert. I alt 61 personer deltok på årsmøtet. Møteleder var Morten Finborud, Hias. Medlemmer informeres løpende gjennom Norsk Vann bulletin og norskvann.no Aktiv medvirkning oppnås best gjennom fagutvalg, arbeidsgrupper og prosjektgrupper. Etter en grundig prosess ble ny strategiplan vedtatt å årsmøtet. Sekretariatet har medarbeidere med høy relevant kompetanse og stor motivasjon. Organisasjonsplan for Norsk Vann BA Årsmøte Styre Prosjektutvalg Fagutvalg Samfunn IT Vannforsyning Ledningsnett Avløpsrensing Slam Direktør Kontorleder Ass. dir. Sekretær Sekretær 50 % Pr.leder rekrutt. Pr.leder samfunn Pr.leder ledn.nett Pr.leder vannfors. Pr.leder IT Pr.leder avl.rens. Pr.leder slam

19 19 Valgkomiteen Etter årsmøtet 2010 har valg komiteen følgende sammensetning: Magnar Sekse, Bergen kommune (leder) Sigbjørn Åge Fossdal, Bykle kommune / driftsassistansen i Aust-Agder Ann-May Berg, Tromsø kommune Styret Etter årsmøtet 2010 har styret følgende sammensetning: Eli Grimsby, Oslo kommune (leder) Einar Evensen, Sarpsborg kommune (nestleder) Trude Haug, Andøy kommune / driftsassistansen i Nordre Nordland Ingar Tranum, NRV / NRA Lisbeth Iversen, Bergen kommune Odd Atle Tveit, Trondheim kommune Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR (1. vara) Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune (2. vara) Leif Grande, Rauma kommune (3. vara) Ny strategiplan En arbeidsgruppe oppnevnt av styret la våren 2010 fram forslag til ny strategiplan for Norsk Vann. Etter en grundig prosess ble ny strategi vedtatt av årsmøtet 6. september. Styret ble bedt om å utarbeide forslag til ny organisasjonsplan til årsmøtet i august Fagutvalgene Etter årsmøtet 2010 har fagutvalgene følgende sammensetning: AVLØPSRENSEGRUPPA Jan Stenersen, Tromsø kommune (leder) Kristine Akervold, Bergen kommune (nestleder) Reidar Olsen, Sarpsborg kommune Karen Merete Larsen, Lindesnes kommune/driftsass. i Vest-Agder John Larsen, Trondheim kommune Ole Jakob Johansen, Oslo kommune Kjersti Jacobsen, Ullensaker kommune VANNFORSyNINGSGRUPPA Asle Aasen, Bergen kommune (leder) Målfrid Storfjell, Hias/Driftsass. i Hedmark (nestleder) Karl Olav Gjerstad, IVAR Atle Dagestad, NGU Karin Ugland Sogn, Bærum Vann AS Bjørn Skulstad, Ålesund kommune Kari Aasebø, Oslo kommune SLAMGRUPPA Arne Haarr, VEAS (leder) Gro Johnsen, IVAR Sveinung Folkvord, Norsk Jordforbedring Gjermund Sørensen, Hias IKS Kjell Terje Nedland, Asplan Viak Brit Mo, Bergen kommune Jon Wold, MOVAR LedNINGSNETTGRUPPA Dag Tobiassen, Kristiansand kommune (leder) Tom Baade-Mathisen, Norconsult (nestleder) Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune Unn Tove Alvarstein, Tromsø kommune Arnhild Krogh, Oslo kommune Svein Ove Moen, Bodø kommune Trym Trovik, Bergen kommune IT-GRUPPA Ståle Lybekk, VEAS (leder) Harald Rishovd, Oslo kommune (nestleder) Rene Astad Dupont, Glitrevannverket Tomas Eidsmo, DHI Kjetil Wold Henriksen, Ringsaker kommune Tor Halvorsen, Oslo Lufthavn Oddvar Hoel, ABB SAMFUNNSGRUPPA Geir Helø, Tromsø kommune (leder) Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune (nestleder) Christine Rørvik, Ålesund kommune Anne Grete Frøseth, Oslo kommune Sigrid Teige Øye, Bergen kommune Roy Bjelke, VIV Sveinung Sægrov, NTNU

20 20 ÅRSBERETNING 2010 Organisasjon og økonomi Sekretariat, drift og styring Sekretariatet Sekretariatet har i 2010 bestått av 11 faste heltidsstillinger 1 fast 50% stilling 2 engasjementstillinger (herav 1 deltid) I hovedsak er administrasjonen bygd opp med en fagansvarlig person for hvert fagområde (se org.plan på side 20). Hovedoppgavene er knyttet til sekretariat for egen faggruppe, arrangementer, prosjektledelse, medlemskontakt og interessearbeid innenfor eget fagfelt. Sekretariatet har medarbeidere med høy og relevant kompetanse, arbeidsmiljøet er godt og sykefraværet var 5,1% Ansatte i Norsk Vann i 2009 Einar Melheim Direktør Ansatt fra 2003 Toril Hofshagen Ass. direktør Ansatt fra 2001 Turid E. Nybruket Kontorleder Ansatt fra 1991 Sissel Løvås-Hauge Sekretær Ansatt fra 1993 Liv Ragnhild Sandvold Sekretær Ansatt fra 1997 Svein Erik Moen Spesialrådgiver Ansatt fra 1987 Engasjert fra 2008 Steinar Nybruket Prosjektleder Ansatt fra 1989 Ole Lien Prosjektleder Ansatt fra 1997 Ivar Helleberg Prosjektleder Ansatt fra 2001, Pensjonist fra juni 2010 Kjetil Furuberg Prosjektleder Ansatt fra 2006 Trond Andersen Prosjektleder Ansatt fra 2006 Fred Ivar Aasand Prosjektleder Ansatt fra 2008 Hilde Merete Støen Prosjektleder Engasjert fra 2008 Ketil Kjenseth Prosjektleder Ansatt fra 2010 Ingrid Skjærbakken Prosjektleder Ansatt fra 2010 Planlagt, ikke gjennomført i 2010: Medlemsundersøkelse vedr. Norsk Vann Prosjekt

21 21 Resultatmål: Norsk Vann skal ha effektiv drift med oversiktlige systemer for styring og rapportering I 2010 hadde Norsk Vann en omsetning på kr 23,9 millioner. Disponibelt overskudd er kr 0,4 millioner. Styret får løpende rapportering om økonomi og aktiviteter. Hensiktsmessige styringsdokumenter gir god oversikt. Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført. Økonomi og styring Norsk Vanns inntekter i 2010 var kr 31,1 millioner (30,6 i 2009), inkludert bundne overføringer fra Kr. 7,2 millioner (6,0 i 2009) er bundet til prosjekter og faggrupper og vil bli overført til Disponibel inntekt ( omsetning ) i 2010 blir dermed kr 23,9 millioner (24,6 i 2009). Norsk Vanns utgifter i 2010 var kr 23,5 millioner (24,0 i 2009). Fratrukket overføring til 2011 gir det et disponibelt overskudd på kr 0,4 millioner (0,6 i 2009) som er 1,8 % av omsetningen (2,5 % i 2009). Totalkapitalen var ved utgangen av året kr 13,8 millioner (12,6 i 2009). Egenkapitalen per var 78 % (74 % i 2009). Norsk Vanns regnskap er revidert av Hamar Revisjon AS. Det vises til revisors beretning på side 27. Medlemskontingent 8,5 mill. kr. 35 % Konferanser 3,2 mill. kr. Øvrige driftsinntekter 1,4 mill. kr. Prosjekter 8,5 mill. kr. 13 % 6 % 36 % Faggrupper 2,2 mill. kr. 9 % Fordelingen av Norsk Vanns disponible inntekter (omsetning) i 2010:

22 22 ÅRSBERETNING 2010 Organisasjon og økonomi Medlemmer og kontingenter Resultatmål: Antall medlemmer i Norsk Vann skal øke og kontingentnivået skal samsvare med oppgaver og ambisjoner God oppslutning hadde Norsk Vann 213 andelseiere. Dette er kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private andelsvannverk. Gjennom samarbeidsavtaler med 11 driftsassistanser er 165 kommuner, med i alt ca innbyggere, med i Norsk Vanns nettverk. Disse kommunene får mange av de samme fordelene som andelseierne. Våre andelseiere representerer 4,6 millioner innbyggere, som er 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har 80 tilknyttede organisasjoner. Dette er vesentlig leverandører, rådgivere og undervisningsinstitusjoner. I 2010 har Norsk Vann fått seks nye andelseiere, to har meldt seg ut. For tilknyttede organisasjoner har det vært fem innmeldinger og to utmeldinger. Det legges vekt på god kontakt med medlemmene. Det gis aktiv informasjon om virksomheten i Norsk Vann ved alle anledninger dette er mulig. Oppslutningen om prosjektsystemet er god. Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført. Medlemsutviklingen i Norsk Vann Andelseiere DA-kommuner Tilkn. org.

23 23 I 2010 har prosjektkontingenten vært 1,38 krone per innbygger. Deltakelsen er frivillig for andelseierne i Norsk Vann. Oppslutningen om ordningen er god og økende. I 2010 ble det innbetalt ca kr 5,8 millioner (5,0 i 2009). Det betyr at ca 90 % av innbyggerne hos andelseierne i Norsk Vann er representert i prosjektsystemet. I tillegg til egenfinansieringen har myndigheter, private aktører og andre deltatt i prosjektfinansieringen. Den totale aktiviteten innen prosjekter og databaser i Norsk Vann beløper seg til kr 8,5 millioner (8,4 i 2009). Av dette har sekretariatet i Norsk Vann arbeidet for kr 3,0 millioner (2,2 i 2009). FoU-aktiviten (alle tall i millioner kroner) Innbetalt prosjektkontingent Eksterne FoU-tilskudd Forbruk FoU-midler 8 7,8 7 6,6 6,5 6,7 6 5,3 5,8 5 4,8 4 3,6 3,8 4,0 3 2,9 2,5 2,7 2,2 2 1,

24 24 ÅRSBERETNING 2010 Organisasjon og økonomi Regnskap, balanse og noter Regnskap, balanse

25 25 Noter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Vann BA, som er en interesse-organisasjon uten øknomisk vinning som formål. Årsregnskapet er i all vesentlighet satt opp i samsvar med regnskapsloven av Hovedregel for vurdering og klassifisering av inntekter og kostnader Medlemsinntekter inntektsføres forløpende når de er fakturert. Kostnader føres etter transaksjonsprinsippet, når de er påløpt. Note 1: Bankinnskudd (balanse post 103X) Av bokførte bankinnskudd er kr bundet som sikkerhet for inntrukne skattemidler. Note 2: Årskonferanse 2011 (balanse post 1265) Påløpte kostnader 2009 og 2010 vedr årskonfera nsen på Svalbard. Utgiftsføres i Note 3: Påløpt, ikke betalt kostnad (balanse post 2430) Godtgjørelse til styremedlemmer Prosjekter For 2010 er det foretatt noen endringer vedrørende bundne midler. Det samme er gjort i fjorårstallene for å vise tilnærmet sammenlignbare tall. Prosjektmidler inntektsføres i takt med forbruk av midlene. Ikke inntektsførte prosjektmidler (bundne midler) balanseføres under prosjektfinansiering. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp. Bankinnskudd, kontanter og lignende Inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Note 4: Likviditetsfond (balanse post 2920) Fondet er tilført kr fra overskuddet i Saldo per er kr 2,9 mill. Note 5: Konferanseinntekter (post 2). Konferanseutgifter (post 16) Kurs- og konferanseaktiviteten har vært mindre enn forventet og gitt et mindre dekningsbidrag enn budsjettert. Flere nye kurs er utviklet i Kr er overført til prosjekt for videre kursutvikling. Note 6: Øvrige inntekter (poster 3-9) og øvrige utgifter (poster 5-22, unntatt post 16) Økningen skyldes spleiselag rekrutteringsstilling i Note 7: Arbeidsinntekter. Inntekter prosj. og faggr. (post 9 og 10) og utgifter prosj. og faggr. (post 23 og 24) Arbeidsinntekter fra prosjekter og faggrupper utgjorde kr 4,2 millioner mot budsjettert 3,6. Økningen skyldes at sekretariatet har arbeidet flere timer med prosjekter og faggrupper for å ta igjen etterslep fra Note 8: Bundet Bundne midler i løpende prosjekter og faggrupper per er kr 7,2 mill. Note 9: Hovedoversikt avvik i forhold til budsjett (hele 1000 kroner) Inntekter 1. Kontingenter, merinntekt Konferanser, mindreinntekt Øvrige driftsinntekter, merinntekt Arbeidsinntekter, merinntekt SUM Merinntekt Driftsutgifter 1. Lønn og sos.kostn., merutgift Konferanser, mindreutgift Øvrige driftsutg., merutgift SUM Merutgift + 39 Overskudd driftsregnskapet 437

26 26 ÅRSBERETNING 2010 Organisasjon og økonomi Årsberetning og revisjonsberetning Årsberetning Årsberetning Norsk Vann BA ble stiftet i 1986 under navnet NORVAR, Norske VA-verkers forening. Selskapets formål er å arbeide for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk vannforsynings- og avløpssektor. Årsberetningen er avgitt av styret og administrasjonen i Norsk Vann BA i tilknytning til årsregnskapet for Forretningsadresse Selskapets forretningskontor er i Hamar med adresse Vangsvegen 143, 2321 Hamar. Fortsatt drift Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Norsk Vanns eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. I samsvar med regnskapslovens 3-3 bekreftes at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. Arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelser og samtaler viser at det er god kommunikasjon internt og godt arbeidsmiljø. Sykefraværet er redusert fra 5,7% i 2009 til 5,1% i Norsk Vann er IA-bedrift. Likestilling Det praktiseres full likestilling mellom kjønnene. Styret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 6 kvinner og 8 menn. Av 3 ledere er 2 kvinner. Oslo 23. mars 2011 Eli Grimsby Einar Evensen Trude Haug styrets leder styrets nestleder Ingar Tranum Lisbeth Iversen Odd Atle Tveit Trude Rostrup Bertnes Einar Melheim 1. vara direktør

27 Revisjonsberetning 27

28 28 ÅRSBERETNING 2010 Vedlegg Arrangementer Seminarer, konferanser, kurs og fagtreff 2010 Grunnkurs driftsoperatører avløp Kristiansand uke 3, 7 og 11 Ca. 15 deltakere Seminar for landets driftsassistanser Hamar januar Ca. 25 deltakere Grunnkurs driftsoperatører avløp Hias uke 6, 12 og 17 Ca. 15 deltakere Grunnkurs driftsoperatører vann Trondheim uke 8, 12 og 17 Ca. 15 deltakere Foreleserkurs oljeutskillere Gardermoen 17. februar Ca. 10 deltakere Medlemsmøte i VA Senior Oslo, 17.mars Ca. 10 deltakere Styremøte Norsk Vann med alle fagutvalg Hamar juni Ca. 40 deltakere Nettverkssamling for høgskoler og univeristeter. Gardermoen 15. juni Ca. 20 deltakere Fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for avløpsrensing Oslo 25. august Ca. 80 deltakere Grunnkurs driftsoperatører avløp Hias uke 35, 40 og 45 Ca. 15 deltakere Kurs i prøvetaking av avløpsvann og slam Gardermoen aug/sept Ca. 20 deltakere 2 dagers fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for Slam Gardermoen oktober Ca. 80 deltakere Energinettverk i VA. Samling 1 Hamar, oktober Ca. 30 deltakere Fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for ledningsnett Kristiansand 30. september Ca. 90 deltakere Kurs i prøvetaking av avløpsvann og slam Gardermoen november Ca. 20 deltakere Vann, avløp og nye rettsregler (Tekna og Norsk Vann) Gardermoen, november Ca. 200 deltakere Fagtreff Samfunnsgruppa, Kundeservice Oslo, 15. april Ca. 35 deltakere IKS-samling Fredrikstad april Ca. 20 deltakere Strategiworkshop Gardermoen april Ca. 20 deltakere Årskonferansen Scandic september Ca. 180 deltakere Stiftelsesmøte Vannforsk Gardermoen 29. september Ca. 55 deltakere Fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for vannforsyning, UV Gardermoen 30. september Ca. 65 deltakere Til sammen 28 arrangementer med ca.1300 deltakere VA-yngre seminar Sandnes april Ca. 55 deltakere Grunnkurs driftsoperatører vann Hias uke 37, 42 og 47 Ca. 15 deltakere Fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for ledningsnett Oslo april Ca. 60 deltakere VASK-samling Tromsø, mai Ca. 25 deltakere Grunnkurs driftsoperatører avløp IVAR uke 38, 43 og 47 Ca. 15 deltakere Fagtreff i Forum påslipp Oslo 14. oktober Ca. 50 deltakere

29 29 Gode diskusjoner på driftsassistansesamlingen Erfaringsseminar UV samlet mange deltakere. VASK-samling i 2010 ble holdt i flotte omgivelser på Sommarøya.

30 30 ÅRSBERETNING 2010 Vedlegg Medlemmer Medlemmer i Norsk Vann per *nye medlemmer i 2010 ANDELSEIERE Alstahaug kommune Alta kommune Arendal kommune Asker kommune Asker og Bærum vannverk IKS Askim kommune Askim, Hobøl og Spydeberg Avløpssamarbeide Askvoll kommune Askøy kommune Aurland kommune Aurskog-Høland kommune Balestrand kommune Bamble kommune Bardu kommune Bergen kommune Bergen Vann KF Berlevåg kommune Bjerkreim kommune Bjugn kommune Blaker Vannverk BA *) Bodø kommune Bokn kommune Brønnøy kommune Bykle kommune Bærum kommune Bærum Vann AS Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Drammen kommune Helgeland driftsassistanse (13 komm.) Driftsassistansen for VA i Vest-Agder (11 komm.) Driftsassistansen for VA i Oppland (13 komm.) Driftsassistansen for VAR i Hedmark (13 komm.) Driftsassitansen i Hordaland *) (13 komm.) Driftsassistansen i Aust-Agder (11 komm.) Driftsassistansen i Nordre Nordland (22 komm.) Driftsasssitansen i Buskerud (15 komm.) Driftsassistansen i Møre og Romsdal (33 komm.) Driftsassistansen i Telemark (14 komm.) Driftsassistansen i Østfold (7 komm.) Eid kommune Eidfjord kommune Eidsberg kommune Eidsvoll kommune Eigersund kommune Enebakk kommune Engerdal kommune Fedje kommune Fet kommune Finnøy kommune FjellVAR Flateby Vannverk BA Flekkefjord kommune Flora kommune Forsand kommune Forsvarsbygg Fredrikstad kommune FREVAR KF (Fredrikstad) Frosta Vassverk A/L Fusa kommune Førde kommune Gimilvann BA *) GIVAS IKS (Glåmdalen) Gjerdrum kommune Gjesdal kommune Gjøvik kommune Glitrevannverket Gloppen kommune Gran kommune Hadsel kommune Halden kommune Hamar kommune Hammerfest kommune Harstad kommune Haugesund kommune Hemne kommune Hemnes kommune Hias IKS (Hamar-regionen) Hof kommune Holmestrand kommune Holtålen kommune Horten kommune Hurdal kommune Hvaler kommune Hå kommune Inderøy kommune IVAR IKS (Stavanger-regionen) Jevnaker kommune Karmøy kommune Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SA *) Klepp kommune Klæbu kommune Kongsberg kommune Kristiansand kommune Kroksjøen vannverk Kvalsund kommune Kvam Herad Kvæfjord kommune Kåfjord kommune Lardal kommune Larvik kommune Leksvik kommune Lenvik kommune Levanger kommune Lier kommune Lillehammer kommune Lillesand kommune Lindesnes kommune Lindås kommune Longyearbyen lokalstyre, Bydrift KF Luster kommune Lørenskog kommune Løten kommune Malvik kommune Mandal kommune Meldal kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Molde Vann og Avløp KF Moss kommune MOVAR IKS Målselv kommune Namsos kommune Nannestad kommune Nannestad Vannverk A/S Narvik VAR KF Nedre Eiker kommune Nes kommune Nesodden kommune Nittedal kommune Nordkapp kommune Nord-Odal kommune Nordre Land kommune Nordreisa kommune Notodden kommune NRA IKS NRV IKS Nøtterøy kommune Odda kommune Oppdal kommune Oppegård kommune Orkdal kommune Os kommune (Hordaland) Oslo kommune, VAV Oslo Lufthavn AS Porsgrunn kommune Rakkestad kommune Rana kommune Randaberg kommune Re kommune Rennebu kommune Ringerike kommune Ringsaker kommune Rygge kommune Røros kommune Røyken kommune Sandefjord kommune Sandnes kommune Sarpsborg kommune