Forhandleren. som kom inn fra Nordsjøen. vokst siden Denne utviklingen fortsetter i år.» Partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret / Side 22

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forhandleren. som kom inn fra Nordsjøen. vokst siden 2010. Denne utviklingen fortsetter i år.» Partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret / Side 22"

Transkript

1 Nytt fra Norsk Teknologi Klima seiler opp som toppsak TNS Gallups klimabarometer 2015 sender klima og miljø opp i toppsjiktet av saker velgerne mener regjeringen må prioritere. Side 6 Energioppfølging i Nydalen En god forvaltning av byggene ville ikke vært mulig uten et automatisk energiovervåkingssystem (EOS), fastslår forvaltningsdirektør Roy Frivoll. Side 12 01/2015 «Bygg- og anleggsbransjen i Norge har vokst siden Denne utviklingen fortsetter i år.» Partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret / Side 22 Forhandleren som kom inn fra Nordsjøen Les intervjuet på side 10 Foto: Laila sandvold macdonald

2 rammebetingelser Norsk aksept av Bygningsenergidirektiv II Energieffektiviseringsdirektivet neste Regjeringen har nå besluttet å innlede arbeidet med å innlemme Bygningsenergidirektiv II i EØSavtalen, med nødvendige nasjonale tilpasninger. Hensikten med direktivet er å fremme bygningers energiytelse. -Dette er god energi- og klimapolitikk, og god politikk for økt verdiskaping i byggebransjen, fremholder Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i Norsk Teknologi og NELFO. -Nå håper vi at Regjeringen følger opp med også å innføre Energieffektiviseringsdirektivet. Økt fokus på tekniske installasjoner. -Norsk Teknologi har, sammen med bransjeorganisasjonene NELFO, Integra, VKE og HLF, lenge arbeidet for å få dette viktige direktivet på plass, som en del av norsk lovgivning og regelverk. Nå har man endelig lykkes. Her har Regjeringen gjort en god jobb, og man har vært villig til å høre på markedsaktørene. Vi vil nå få økt fokus på tekniske installasjoner og mer kostnadsoptimale løsninger, understreker Tore Strandskog. Foto: Laila sandvold macdonald Økt verdiskaping. Bygningsenergidirektiv II er en oppfølging av bygningsenergidirektivet, som allerede er implementert i Norge, og som er grunnlaget for tekniske forskrifter og energimerkeordningen for bygg. Nå kommer altså neste skritt. Bygningsenergidirektiv II vil bli et viktig grunnlag for arbeidet med TEK 17 og utviklingen mot nesten nullenergi bygg. I tillegg til at dette vil kunne øke verdiskapingen for viktige deler av byggebransjen, gir det også norske aktører like rammevilkår som utenlandske aktører. Energieffektiviseringsdirektivet viktig. Dersom Norge ønsker en felles europeisk løsning på energiog klimautfordringene, kommer vi ikke utenom EUs energieffektiviseringsdirektiv. En implementering vil innebære at Norge i tillegg til klimamålet må utforme et tallfestet mål for energieffektivisering. Norge er et av få land i Europa som ikke har et slikt mål som alle EU-land har hatt siden I regjeringserklæringen fra Sundvollen står det vitterlig at det skal innføres et kvantifiserbart mål for energieffektivisering i Norge. Nasjonal konkurransekraft. Norsk Teknologi har lenge vært bekymret for at utenlandske konkurrenter, som ofte kommer fra land i Europa som allerede har implementert disse viktige direktivene, har utviklet bedre kompetanse enn de norske aktørene. Nye og strengere krav til energiytelse og energiforvaltning virker i seg selv innovasjonsfremmende og kompetansebyggende. Dette gir mange av våre utenlandske konkurrenter en betydelig konkurransefordel. Derfor er Regjeringens beslutning et viktig bidrag til å bygge opp nasjonal konkurransekraft og nasjonal verdiskaping, understreker Tore Strandskog. «Nye og strengere krav til energiytelse og energiforvaltning virker i seg selv innovasjons fremmende og kompetansebyggende. Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i Norsk Teknologi og NELFO Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: Telefon / Hold deg oppdatert! Følg Norsk Teknologi på Facebook og Twitter Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA

3 rammebetingelser Teknologica utkommer 3 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, forsknings-og utdanningsmiljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på Vi mottar gjerne innspill til saker. Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica v/adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet TEKNOLOGICA 3

4 rammebetingelser Bedre permitteringsregler Regjeringen endrer reglene for permittering i revidert nasjonalbudsjett. Arbeidsgivers dager med lønnsplikt reduseres fra 20 til 10 dager. Dette er godt nytt for våre medlemsbedrifter som vil medføre at permittering kan foretrekkes fremfor oppsigelse. Dermed blir det enklere å beholde viktig kompetanse i bedriften, sier Cathrine Aspestrand, direktør arbeidsliv i Norsk Teknologi. 9 av 10 sier nei til svart arbeid Hele 87 prosent synes ikke det er greit med svart elektroarbeid. De vil ha faktura og lovlig dokumentasjon for arbeidet elektrikere utfører. Det viser en undersøkelse Sentio har utført blant 1000 boligeiere for NELFO - Foreningen for EL og IT Bedriftene - Det er svært gledelig at de aller fleste boligeiere innser viktigheten av å benytte godkjente fagfolk til arbeid på elektriske installasjoner og at de vil ha faktura og lovpålagt dokumentasjon for at jobben er utført i henhold til gjeldende lover og regler, sier Ove Guttormsen, adm. direktør i NELFO. - Økt elsikkerhet og bekjempelse av svart arbeid er prioriterte områder for NELFO. 60 % oppgir at det er viktigere ikke å benytte svart arbeidskraft på elektrisk arbeid enn på annet håndverksarbeid. Hele 85 prosent av de spurte er klar over at arbeid på elektrisk anlegg skal dokumenteres av registrert elektroinstallatør. Nye energikrav i bygg et Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet bedt om innspill til forslag til nye energikrav i bygg. - Forslag til nye energikrav i bygg er etterlengtet fra store deler av BAE-næringen, oss inkludert. Vi har ventet utålmodig på at regjeringen ville innfri løftene fra Klimaforliket. Vi er glad for at vi nå er ett skritt nærmere realisering av nye energikrav Forslaget markerer en tydelig endring i bygningspolitikken. Det er bra, men enkelte krav i forslaget har fortsatt en lite hensiktsmessig utforming, mener Tore Strandskog. Mer fokus på tekniske installasjoner. Endringsforslaget innebærer strengere krav til energieffektivitet i bygg. Dagens forenklede 4 TEKNOLOGICA

5 rammebetingelser skritt i riktig retning tiltaksmodell for oppfyllelse av krav fjernes, og det skal lages energiberegninger for alle bygg. I beregningen må bygget imøtekomme et rammekrav for netto energibehov for den aktuelle bygningskategori. - Dette rammekravet skjerpes betydelig fra dagens nivå, tilsvarende et redusert energibehov på 26 prosent i boliger og 38 prosent i yrkesbygg. Dette er positivt. Mer effektiv styring. Når det gjelder tekniske installasjoner stilles det blant annet krav til mer effektiv og behovsstyrt belysning. For små bygninger (under 150 m²) åpner man også for å lempe på rammekravet dersom man installerer solceller på eiendommen. Det foreslås også krav om formålsmåling av energi i boligblokker og yrkesbygg. Det skal som et minimum installeres målere for energibruk til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann. - Vi skulle imidlertid gjerne sett flere og strengere minstekrav til funksjonalitet for å sikre effektiv energiforvaltning i byggets driftsfase. Elektrisk oppvarming renvaskes. Dagens krav til energiforsyning setter strenge begrensninger i bruk av elektrisitet til varmeformål, og det er begrunnet i hensyn til lavere utslipp av klimagasser og forsyningssikkerhet. - Siden kravet trådte i kraft, har vi vært sterkt kritiske til en slik regulatorisk begrensning i bruk av elvarme. I høringsnotatet erkjenner endelig KMD at redusert bruk av elektrisitet i liten grad bidrar til reduserte klimagassutslipp, samt at forsyningssikkerheten er god i Norge. Departementet foreslår nå å fjerne dagens krav om å tilrettelegge for bruk av alternativer til elektrisitet. Konsekvensen av forslaget er at det kan installeres helelektriske varmeløsninger i bygg under m², sier Strandskog TEKNOLOGICA 5

6 klimabarometer Politikerpanelet debatterte alt fra elektrifisering av oljeplattformer til Enova-tilskudd, veiutbygging og kollektivsatsing. Fra v: Eva Kristin Hansen (Ap), Marit Arnstad (Sp), Ola Elvestuen (V) og Nikolai Astrup (H) Foto: Laila sandvold macdonald Klima seiler opp som toppsak TNS Gallups klimabarometer 2015 sender klima og miljø opp i toppsjiktet av saker velgerne mener regjeringen må prioritere. Klimamålene vil kreve tett samarbeid mellom politikere og næringsliv, mener næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Vi kommer ikke videre uten en nasjonal handlingsplan og et nasjonalt mål for energieffektivisering. Vi må komme oss fra ord til handling, understreket han. Legger ansvaret på det offentlige. Årets undersøkelse var den åttende i rekken, og ble presentert på Filmens Hus i Oslo 7. mai. Spesielt ekstremværet vi har opplevd de siste årene ser ut til å ha økt folks bevissthet. Temaet har hoppet fra en sjetteplass til en andreplass på velgernes politiske prioriteringsliste i løpet av det siste året, fortalte avdelingsleder Eva Fosby Livgard i sin presentasjon. Norske forbrukere legger først og fremst ansvaret på regjering og kommune når det gjelder å forberede oss på konsekvenser av klimaendringer. Og forventningene er stigende, viser undersøkelsen: Folk forventer økt satsing på forskning, utvikling av ny klimavennlig teknologi, tilrettelegging for utbygging av mer fornybar energi, og mer penger til kollektivtransport. Ikke lenger et valg. Både politikere og bransjefolk var invitert til Filmens hus denne formiddagen for å drøfte resultatene i undersøkelsen. Til dagens paneldebatt stilte stortingsrepresentantene Rasmus Hansson (MDG), Eva Kristin Hansen (Ap), Oskar Grimstad (Frp), Nikolai Astrup (H), Ola Elvestuen (V), Marit Arnstad (Sp) og Heikki Eidsvoll Holmås (SV) for å diskutere hva resultatene av undersøkelsen betyr for norsk klimapolitikk. Norge har ikke noe valg lenger, mente Elvestuen. Tidligere har vi satt mål, og så fikk vi bare se hva vi oppnådde. Nå må vi bare nå målet. Og skal vi nå 2030-målet, må det enorme omstillinger til, spesielt i transportsektoren, sa han. Arnstad mente elektrifisering av oljeplattformene er et tiltak som må prioriteres, mens Astrup på sin side understreket at han vil gjøre det lønnsomt for folk flest å være miljøvennlig. Vi har vært for dårlige til å formidle hva som er innført av tiltak. Folk vet ikke at det finnes støtteordninger. Det må vi få gjort noe med. Jeg er ikke opptatt av om folk gjør tiltak for å være miljøvennlige eller ikke, så lenge de gjør det, sa han. Hansson mente klimapolitikken må bli atskillig mer offensiv og konkret. Folk ser jo hva politikken faktisk går ut på, de er ikke dumme, sa han. Dette fikk han støtte i fra Holmås: Folk ser på det politikerne gjør, ikke på det de sier, mente SV-politikeren. Må jobbe over tradisjonelle grenser. For Norsk Teknologi dreier klimaarbeidet seg om en mer effektiv samhandling mellom politikk og marked. Politikerne må sette klare politiske mål, og vi i næringslivet skal etter beste evne finne de mest rasjonelle løsningene, understreket Strandskog i sitt innlegg. Derfor handler dette også om utvikling av en fornybar økonomi og et fornybart marked. Det dreier seg også om å tilrettelegge for en bærekraftig økonomisk vekst og etablering av nye næringer, forretningsområder og arbeidsplasser på tvers av ulike bransjer og fagfelt. Markedsutvikling og politikk må gå hånd i hånd. Må kjenne sin besøkelsestid. Dagens regjering har samme troverdighet i disse spørsmålene som den rødgrønne regjeringen oppnådde gjennom åtte år. Det gir Solbergregjeringen en unik mulighet til å satse offensivt, og bygge høyere troverdighet rundt disse spørsmålene enn sine politiske konkurrenter, mente Strandskog. Saksområdet opptar folk flest. Konklusjonene i denne rapporten er et viktig og tydelig signal til politikerne. For regjeringen bør dette bety at klima og miljø nå helt klart må seile opp som en av de høyest prioriterte sakene 6 TEKNOLOGICA

7 klimabarometer «Ekstremværet vi har opplevd de siste årene ser ut til å ha økt folks bevissthet. Temaet har hoppet fra en sjetteplass til en andreplass på velgernes politiske prioriteringsliste i løpet av det siste året.» Eva Fosby Livgard. avdelingsleder i TNS Gallup Avdelingsleder Eva Fosby Livgard kunne presentere et klimabarometer som avspeiler klare forventninger til myndighetene. Foto: Laila Sandvold Macdonald i årene som kommer. Her må regjeringen kjenne sin besøkelsestid, sa han. Strandskog var også opptatt av å gjøre klimaarbeid til noe som angår folk flest i hverdagen. Energieffektivisering er nettopp et område hver enkelt selv kan påvirke, og befolkningen har da også et tydelig ønske om å energieffektivisere hjemmene sine. Men det finnes økonomiske barrierer, påpekte han. Støtte til enøk-tiltak viktig. Hele 85 prosent av respondentene sier de ønsker å gjennomføre mer omfattende tiltak enn de mener de har råd til. Enøkstøtten er et godt tiltak, men den bør dekke mer i bredden, og pengepotten burde vært større enn de 290 millioner kronene som ligger der i dag. Og den må gjøres bedre kjent. Energieffektivisering er mer lønnsomt enn mange tror. Og økt politisk fokus vil bidra til å utløse et stort potensial. I Sundvollenerklæringen ble vi lovet et ambisiøst og kvantifisert nasjonalt mål for energieffektivisering. Det venter vi fortsatt på. I dag råder det stor usikkerhet i markedet om hvorvidt myndighetene vil følge opp den satsingen som ble signalisert i erklæringen. Samtidig må vår næring bli flinkere til å tilby enkle og rimelige energieffektiviseringstiltak. Her har vi helt klart en jobb å gjøre. Må legge til rette. Dersom norske myndigheter ikke legger til rette for utviklingen av et nasjonalt marked for energieffektivisering, er det fare for at norske bedrifter ikke vil klare å hevde seg i et integrert, internasjonalt marked, advarte Strandskog. Vi ser allerede tydelige tegn på såkalt lavkarbonlekkasje. Initiativet og mulighetene TEKNOLOGICA 7

8 klimabarometer Adm. direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri advarte om faren for CO2-lekkasje til land uten utslippsrestriksjoner. Foto: Laila Sandvold Macdonald Adm. direktør Nils Kristian Nakstad i Enova kunne fortelle om rekordutbetalinger i fjor, men måtte likevel konstatere at støtteordningene er lite kjent blant folk flest. Foto: Laila Sandvold Macdonald innen grønn verdiskaping forsvinner gradvis til våre europeiske konkurrenter. Denne utviklingen må snus, sa han. Det er en god start at regjeringen har signalisert at de vil implementere EUs reviderte bygningsenergidirektiv. Vi håper de følger opp med tilsvarende signal når det gjelder Energieffektiviseringsdirektivet. Får vi disse direktivene på plass, er vi kommet et godt stykke på vei med å gi norske aktører de samme rammebetingelser som våre utenlandske konkurrenter. Fremfor å bygge ned nasjonal konkurransekraft i arbeidet med å bygge fornybarsamfunnet, vil man da bidra til å bygge den opp. Vil beholde industri i Norge. Stein Lier- Hansen, leder i Norsk Industri, var opptatt av å få stoppet CO2-lekkasjene som oppstår ved utflyttingen av norske virksomheter til land uten utslippsbegrensninger. Også han var opptatt av å få nasjonale mål på plass, og dem ønsket han å få lagt tett opp mot EUs mål og klimatiltak. Nå må politikerne vise folk at de kan utrette noe, at de kan levere. Gi Enova frihet under ansvar. Da får vi teknologiutviklingen vi trenger, sa han. Også administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge var opptatt av hvordan man kan beholde norsk industri i hjemlandet. Kraftkrevende industri må fortsatt få utvikle seg i Norge, mente han. Vi må ta fornybarkraften mer i bruk, slik at man reduserer norske utslipp. Spesielt elektrifisering av transportsektoren er viktig. Det er hard kamp om midler til klimaforskning, fortalte divisjonsdirektør Fridtjof Unander i Norges Forskningsråd. Foto: Laila Sandvold Macdonald Markedet har tatt tak. I likhet med Strandskog var kommunikasjonsdirektør Kristian Pladsen i Statnett opptatt av teknologiutviklingen som blir nødvendig for å nå klimamålene. Han pekte spesielt på at forbruker i økende grad vil bli systemaktør, for i fremtidens smarte nett vil strøm gå både inn og ut av huset. Vi kommer til å bruke mer elektrisitet. Men samtidig får vi et system som vil svinge mer på grunn av fornybar energi som for eksempel vind-og solkraft, som ikke gir en jevn produksjon til enhver tid. Hvordan balansere kraftmarkedet på sikt? sa han. Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova slo i sitt innlegg fast at markedet har tatt tak i «det grønne gullet». Enova støttet rekordmange prosjekter i fjor. Akkurat nå jobber vi med en ladestrategi for elbiler. Markedet har sett fordelen ved å tilby tilgang til elbil-ladepunkter, for eksempel i forbindelse med dagligvarebutikker, sa han. Men han noterte seg samtidig noe som kom fram av både undersøkelsen og tilbakemeldingene fra bransjerepresentanter og politikere: Støtteordningene for privatmarkedet er for dårlig kjent. Bare én av fire forbrukere kjenner til Enova-tilskuddet. Det lovet Nakstad å ta med seg tilbake. Kamp om forskningsmidlene. Det er stor konkurranse om forskningsmidlene på området klima og miljø. Antall PhD-stipendiater på området er i god vekst, kunne divisjonsdirektør Fridtjof Unander fra Norges forskningsråd fortelle. Blant annet «klimatjenester» blir et viktig forskningstema fremover. Vi må bruke kunnskap om klima for å ta best mulig beslutninger, sa han. Vi har fått mer fokus på klimavennlig teknologi, og her ligger det et stort verdiskapingspotensial. Norge har kompetansen til å bli en viktig aktør på dette området. Vi jobber for å motivere miljøer i petroleumsnæringen for å se på mulighetene i fornybar energi. Administrerende direktør Jon Sandnes i BNL var på sin side spesielt opptatt av energieffektiviseringspotensialet som ligger i småbygg. Vi sløser stadig bort mye energi på oppvarming av eldre bolighus. Vi ønsker å bruke offentlige støtteordninger til enøktiltak. Folk ønsker seg støtte på bredere basis enn i dag. Vi må få ordninger gjennom Enova som virkelig monner, og vi må få mer treffsikre ordninger enn i dag, sa han. Må ta upopulære beslutninger. Faglig leder Fredric Hauge fra Bellona konstaterte at det finnes et voksende politisk engasjement rundt de populære beslutningene og tiltakene. Men politikerne må også våge å ta upopulære beslutninger, sa han. Hauge kritiserte blant annet regjeringens bilplaner for ikke å være gode nok. Han sa seg ikke fornøyd med at man opererer med like gode insentiver for hybridbiler som for elbiler, tatt i betraktning at en elbil reduserer utslippet ti ganger mer enn en hybridbil. Han sluttet seg også til dem som venter på at energieffektiviseringsdirektivet skal bli tatt inn i det norske lovverket: Så langt er implementeringen blitt utsatt to ganger. Nå må vi bare få det på plass, sa han. 8 TEKNOLOGICA

9 organisering nettselskap Selskapsmessig og funksjonelt skille i nettselskap Regjeringen har sendt ut på høring et lovforslag om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom strømnettvirksomhet og annen virksomhet. Dette er et meget gledelig og fornuftig forslag, sier Tore Strandskog. Vi har lenge arbeidet for et slikt krav. Høringsfristen var 27. mai. Regjeringens lovforslag, kombinert med at vi forventer at NVE i år vil innføre krav om at tjenestekjøp fra nettselskap skal skje etter konkurranse og markedsvilkår, vil åpne for mer og reell konkurranse i markedet for nettentreprenørtjenester. Samtidig vil det redusere risikoen for kryssubsidiering fra nettmonopolene til konkurranseutsatt virksomhet. Manglende markedsadgang. Mange av NELFOs medlemsbedrifter opplever i dag manglende markedsadgang til oppdrag i dette markedet, og det er ikke til å stikke under en stol at dagens organisering gir mulighet for uheldig kryssubsidiering. Enkelte nettselskaper tildeler egen entreprenørvirksomhet oppdrag direkte og uten konkurranse, samtidig som den samme entreprenørvirksomheten konkurrerer i det åpne markedet. På vei til et åpent marked. Dagens integrerte organisering i mange selskaper i denne sektoren medfører at strømnettvirksomheten blandes sammen med virksomhet som har lite eller ingenting med det å forsyne samfunnet med elektrisk kraft. Det er nok å nevne bredbånd, fjernvarme, alarm og installasjons- og entreprenørvirksomhet. Derfor er det utrolig viktig at Regjeringen nå foreslår et klarere skille mellom det «naturlige monopolet» og konkurranseutsatt virksomhet. - Det vil være et viktig steg mot NELFOs mål om et åpent og velfungerende marked for nettentreprenørtjenester, og gi en tydeligere grense for hva nettmonopolet faktisk skal drive med. Kostnadseffektiv utvikling. -NELFO mener det er et betydelig potensial for å få mer kostnadseffektiv nettutvikling og nettdrift ved at nettselskapene konkurranseutsetter mer av entreprenørtjenestene. De neste 10 årene skal det investeres milliarder kroner i nett i Norge. Det er helt nødvendige nettinvesteringer som skal styrke forsyningssikkerheten og bringe det moderne Norge inn i lavutslippssamfunnet. Elektrisiteten må tas i bruk i større omfang enn før og på flere områder i samfunnet, avslutter Strandskog TEKNOLOGICA 9

10 intervjuet Forhandleren som kom inn fra Nordsjøen Det er slutten av 1980-tallet. Det er konfliktstemning mellom en gruppe elektrikere i Nordsjøen og fagforbundet deres. For Jan Olav Andersen skal konflikten bli begynnelsen på en lang karriere som tillitsvalgt. I mars i år ble 58-åringen valgt til ny leder av El og IT-forbundet. Jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet, og liker å engasjere meg i ting. Vi var svært misfornøyd med hvordan forbundet vårt jobbet for oss den gangen. Men i stedet for å melde oss ut, valgte vi å formulere en rekke krav. Og så ballet det bare på seg. Nå har jeg jobbet i forbundet i over tjue år. Men før det jobbet jeg femten år i Nordsjøen som elektriker for Akerkonsernet, forteller han. Urbanisert sogning. Den nyvalgte forbundslederen vokste opp i Vik i Sogn, men etter å ha bodd en årrekke i Oslo er han solid urbanisert. I dag bor han i Gamlebyen, og går til og fra jobb hver dag. Ulikt gjennomsnittsnordmannen har han ikke egen bil. Han har heller ikke hytte, verken ved sjøen eller på fjellet. Jeg er ikke spesielt glad i natur, og driver ikke med verken jakt eller fiske. Jeg har mer urbane interesser, som å spise ute med gode venner eller å gå på konserter eller i teateret. Han trengte ikke lang betenkningstid da valgkomiteen tok kontakt. Det var ingen vanskelig vurdering. Jeg var veldig klar for dette. Jeg har jobbet i forbundet i over tjue år, og ledet forhandlingsavdelingen fra 2001 frem til nå. Det føltes naturlig å svare ja. Viktig samarbeid om næringspolitikk. Etter to tiår som tillitsvalgt kjenner han motparten godt. Norsk Teknologi og El og IT-forbundet. Sammen utgjør vi elektrobransjen, og har mange felles interesser. Tidligere var samarbeidet mellom oss først og fremst preget av at vi var motparter i en tariffavtale. Nå i dag handler det i stadig større grad om næringspolitikk. Vi samarbeider på flere arenaer enn tidligere, og jeg synes i all hovedsak at vi har et ryddig og godt samarbeidsforhold. Jeg synes vi er flinke til å holde arenaene fra hverandre, selv om vi ikke alltid nødvendigvis har samme syn på løsningene. Så har vi også en god plattform å samarbeide på: I vår bransje er vi i dag i den heldige situasjonen at vi kan promotere næringspolitikk, noe som også er bra med tanke på vår største utfordring i dag, nemlig det grønne skiftet. Vi har jobbet mye med Arnstadrapporten, og med regelverk rundt krav om energibruk. I denne saken adresserer vi verdens største problem, samtidig som det får positiv effekt for våre medlemmer. I bunn og grunn er dette en hjertesak for meg. Fagbevegelsen må være med og ta større ansvar for en grønn omstilling av samfunnet. Mye bra blir gjort, men vi må bli enda sterkere pådrivere for gode løsninger på dette området. Det prioriterer vi. Vi må også ha garden oppe med hensyn til den norske modellen for arbeidslivet. Den lar seg demontere bit for bit dersom vi ikke passer på. Vi må forsvare og videreutvikle en trygg, sosial base for denne modellen, og videreutvikle det norske velferdssamfunnet. Det jobber vi for på flere arenaer, i sammenheng med tariffavtaler, politisk arbeid med mer. Mye av vårt arbeid gjennomsyres av det fundamentet. Må konkurrere på kompetanse. El og IT-lederen er ikke minst opptatt av medlemmenes kompetanse. Vi samarbeider mye med Norsk Teknologi om kvalifikasjonskrav for elektrikere, og forskrifter rundt faget. Begge organisasjoner har et stort engasjement på dette. Det er viktig for våre medlemmer å få mulighet til å henge med i den teknologiske utviklingen, og være blant de mest oppdaterte fagarbeiderne i verden. Det er også viktig for det enkelte menneskes livskvalitet. Å komme til kort i sin egen jobb må være noe av det verste man kan oppleve. Vi har klart å holde et høyt nivå på fagarbeiderne i Norge, og vi har klart å opprettholde det norske fagbrevet. Det vil bli bare viktigere og viktigere. Vi er ikke lenger en beskyttet bransje. Da er det kvalitet og kompetanse vi må konkurrere på, ikke lønnsnivå. Vi kunne også tenke oss et sterkere trepartssamarbeid på fylkesnivå, for mange beslutninger blir tatt på dette nivået. Jeg kunne også tenke meg et sterkere engasjement på energieffektivisering og velferdsteknologi. Vi trenger et tilsvarende godt samarbeid når det gjelder å bruke teknologi til å gjøre samfunnet bedre. Må erkjenne viktige sammenhenger. Det finnes naturgitte konfliktområder mellom partene, påpeker Andersen. Det gjelder blant annet sosial dumping. Vi har ikke vært imponert over Norsk Teknologis innsats på det området. Faktisk mener vi flere NHO-foreninger har stått i veien for løsningene på dette området. Men også her ser vi endringer. Den kvaliteten man aksepterer ved innleie av utenlandsk arbeidskraft, er den samme kvaliteten man faktisk må konkurrere mot i konkurransen mot utenlandske selskaper. Den erkjennelsen tror jeg mange har gjort nå. Fagbevegelsen på sin side må erkjenne at det er sammenheng mellom produktivitetsvekst og lønnsvekst. Vi skjønner at bedriftene må tjene penger for at vi skal kunne hente ut ei god lønn. Vi samarbeider for at bransjen skal tjene penger, og så må vi forhandle om fordelingen av de pengene. Det høye lønnsnivået vi har i Norge lar seg forsvare med høy produktivitet. Men fremtidig lønnsomhet vil avhenge av produktivitetsvekst. Og produktivitetsveksten avhenger igjen av evnen til å utvikle kompetanse. Hva er den viktigste enkeltsaken du og forbundet tar fatt på nå? Det siste året har vært preget av konfliktsaken mot regjeringen om endringene i Arbeidsmiljøloven. Vi konstaterer at vi har tapt denne runden. Dette er en sak som må løses politisk, så 2017 blir et viktig år for oss. En annen viktig sak for oss er opphevingen av kompetanseforskriften om bemanning i nettselskapene. Den opphevingen har ingen god faglig begrunnelse etter vår mening, så den ønsker vi også en omkamp om. Ut fra produktivitetskommisjonens føringer kan vi også få en omkamp om vannkraftressursene våre, for vi er sterkt uenige i tanken om å privatisere disse ressursene. Ikke minst er nedgangen i sysselsettingen i oljesektoren en viktig utfordring. Denne situasjonen må møtes med mer offensive grep fra regjeringen. Foreløpig har ikke nedbemanningen rammet noen av våre medlemmer, trolig fordi selskapene først kvitter seg med utenlandsk, innleid arbeidskraft. Men vi er forberedt på en betydelig økning i arbeidsledigheten i deler av våre medlemsgrupper fremover. Det er viktig at regjeringen legger opp til en motkonjunkturpolitikk for å møte dette, og ikke sitter passivt og ser på. De kan for eksempel gjennomføre en del av planene om energieffektivisering i offentlige bygg. Lønns- og arbeidsforholdene i utleieselskapene er også en viktig sak for oss. Jeg er veldig glad for at vi nylig fikk Norsk Teknologi med på en protokoll om dette. Med det har vi stoppet en utvikling som begynte å skyte fart i vår bransje, nemlig at stadig flere bemanningsbyråer inngikk arbeidsavtale om fast ansettelse uten garantilønn. Slike kontrakter skal ikke finnes, de er i strid med tariffavtalen for elektrofagene. Det er partene enige om. Trenger ingen tropiske paradiser. Hvordan er livet som forbundsleder finner du pusterom? Det er mye å holde oversikt over, så det blir en del lange dager. Noen jobbehelger blir det også. Det blir litt sensongvariasjon. Vi har mange tariffavtaler å håndtere, så i forhandlingsperioder kan det gå døgnet rundt. Men slik sesongjobbing er jeg godt vant med. Og så har jeg jo også stor frihet til å regulere egen arbeidsdag. Hva gjør så forbundslederen når han virkelig skal slappe av og hente seg inn? Da kan det hende du møter ham ruslende gatelangs i Gamlebyen, eller langs stranda ute på Bygdøy. Tropiske paradiser overlater han til andre å besøke. For den del kan det hende han bare setter seg i sofakroken med ei god bok. Eller jeg hører på jazz. Da slapper jeg virkelig godt av, sier Jan Olav Andersen. 10 TEKNOLOGICA

11 intervjuet «Tidligere var samarbeidet mellom oss først og fremst preget av at vi var motparter i en tariffavtale. Nå i dag handler det i stadig større grad om næringspolitikk.» Jan Olav Andersen, leder i EL og IT-Forbundet Foto: Laila sandvold macdonald TEKNOLOGICA 11

12 energioppfølging Nydalen er fortsatt under utbygging. Foto: Laila Sandvold Macdonald Avantors nyeste energisentral i Nydalen. Foto: Laila Sandvold Macdonald Energioppfølging er alfa og omega Da eiendomsselskapet Avantor startet sitt byggearbeid i industriområdet Nydalen i Oslo i 1992, var det med en visjon om å bygge ut en hel bydel. En god forvaltning av byggene ville ikke vært mulig uten et automatisk energiovervåkingssystem (EOS), fastslår forvaltningsdirektør Roy Frivoll. Avantor står selv for energiforsyningen til 60 prosent av byggene i den nye bydelen. To lokale energisentraler forsyner byggene med både varme og kjøling. Selskapet har fulgt opp bygningsmassen i Nydalen ved hjelp av EOS siden Uten et slik system ville vi hatt mindre kompetente medarbeidere, høyere energikostnader og mindre kontroll med bygget. EOS-systemet gir oss et godt grensesnitt for å holde kontroll med alle viktige elementer, sier Frivoll. EOS er et viktig ledelsesverktøy. Systemet gjør det mulig for ledelsen å se hvordan byggene fungerer, sammenligne byggene, og se hvordan de forskjellige vaktmesterteamene fungerer. Målerne er svært viktige. De gjør at vaktmesterteamene får rask, visualisert oversikt, og kan gi hurtig respons på avvik. Har bygget to energisentraler. Energiforsyningen ble raskt et spørsmål da bydelen skulle planlegges. Frivoll forteller bakgrunnen for at Avantor i dag eier og drifter to lokale energisentraler i Nydalen: Da vi startet byggingen i Nydalen tidlig på 1990-tallet, hadde ikke Hafslund ambisjoner om å legge fjernvarme helt opp dit. Det ledet oss inn på tanken om å produsere energien lokalt. Vi søkte om fjernvarmekonsesjon for varme, og ønsket også å levere kjøling, som det ikke er konsesjonskrav til. Ideen om varmepumper dukket opp, noe som var nokså nytt og ukjent den gangen. Varmepumpene kombinerte vi med bergvarme fra 200 brønner, og overskuddsvarme og kjøling overføres mellom byggene eller blir lagret i grunnen, forteller Frivoll. Dette var ganske risikofylt teknologi å ta i bruk den gangen, men vi ønsket å være innovative og gjøre ting miljømessig riktig. I dag tilpasses alle nye bygg i Nydalen for fornybar energi, og i tillegg jobber vi med å konvertere eldre bygg for tilkobling til lokal energisentral. I den nye energisentralen bruker vi nå biopellets som grunnlast, og i den nyeste sentralen har gass erstattet olje som spisslast. Nydalen-prosjektet har vært en reise. Tidligere var varmeforsyning viktig. Men de nye byggene er så tette at varme ikke er noen stor sak lenger. I dag er kjøling viktigere. Hva har vært den største utfordringen ved bydelsutbyggingen i Nydalen? Det er at dette har vært et virkelig høy risikoprosjekt. Men det har også vært en suksess. Det har vært positivt med tanke på omdømme, og det har hatt en spinoff-effekt. Nå gjør alle dette. At vi var så tidlig ute, har gitt oss et forsprang som vi ser en stor fordel av nå. Har tro på solenergi. Har Avantor planer om ytterligere byutviklingsprosjekter? Vi jobber først og fremst i Nydalen, hvor vi nå jobber med å få tilknyttet og konvertert alle bygg innenfor konsesjonsområdet. Vi har også bygg i områder som ligger akkurat utenfor konsesjonsområdet, og som derfor ikke kan knyttes til våre energisentraler. Der vil vi se på lokale løsninger. Vurderer dere andre energikilder enn dem dere bruker i dag? Det er ingen tvil om at miljøbygg vil bli vinnerne i fremtiden. Så vi ser også på nye teknologier. Vindkraft er vi litt skeptiske til. Vindturbiner er vanskelige å plassere på eiendom, med tanke på både støynivå og utseende. Solenergi, derimot, har vi stor tro på. Det har ikke vært regningssvarende tidligere, men nå er vi nok snart der. Vi venter på at solcellene skal bli en integrert del av bygningselementene. Det er trolig rett før slike løsninger kommer nå. Må følge opp daglig. Utbyggingsprosjektet 12 TEKNOLOGICA

13 energioppfølging Nydalen» Gammelt industriområde langs Akerselva i Oslo. Avantor (stiftet 1971) fikk tilgang til området gjennom fusjon med Gjelsten&Røkke Eiendom. Til nå har Avantor utviklet ca kvm bygg i Nydalen, og regner med et ytterligere utviklingspotensial på kvm. Bygningsmassen består av en miks av kontorbygg, boligbygg og skole. Hovedtyngden av bygg i Nydalen får varme og kjøling fra to lokale energisentraler, som er koblet sammen på en ringledning. Energibruken må følges tett opp i den daglige driften, fastslår eiendomssjef Bjørn Nygård i Avantor. Foto: Laila Sandvold Macdonald i Nydalen har hatt ambisiøse energimål helt fra starten. Men det hjelper lite med ambisiøse energimål og et lavt beregnet energiforbruk dersom man ikke følger det opp i daglig drift, understreker Avantors eiendomssjef, Bjørn Nygård. Alle energimålene må kommunisere via bus. Faktisk forbruk må sammenlignes med energimålene, og energibruken må analyseres grundig. Vi må vite hvorfor energiforbruket er som det er. Så langt har vi spart 20 prosent energiforbruk gjennom optimalisering av byggene. Nå jobber vi med å energisikre byggene med kapasitet for tilkobling av det som er planlagt av utbygging videre. Det er viktig å ha så god kontroll på timeverdiene som mulig, og i tillegg ha en oversikt over verdiene over tid. Skal man få til det, må man ha nok målere. Det er ikke tilstrekkelig å ha bare én måler i et teknisk rom med flere typer utstyr. De første årene foretar vi mye kartlegging, og utbedrer små og store feil ved anlegget. Det er viktig å ha en god balanse. Gjør vi for mange og for store grep, går TEKNOLOGICA 13

14 energioppfølging det ut over komforten til brukerne av bygget. Man må ikke strekke det for langt. Er et EOS-system komplisert å bruke? Når et slik system først er koblet opp og satt i drift, er det enkelt å følge opp. Da er det bare å analysere dataene en får ut. Avantors EOS-system i Nydalen er koblet mot både Hafslunds energimålere og andre målere, og vi har en gjennomgang med leverandøren hvert kvartal. Utfører Avantor energioppfølgingen selv, eller har dere faset disse oppgavene ut til andre? Vi bruker i størst mulig grad egne ansatte i sammenheng med forvaltning, drift og vedlikehold. Vaktmesterteamene er ansatt i Avantor, og det er samme personale som drifter bygget, som også følger det opp via EOS. Det gir dem et eierforhold til bygget. Vi gjennomfører jevnlig opplæring og oppfølging av driftspersonalet. Det er viktig at de forstår helheten i hvordan bygget virker. Gjennom oppfølgingen viser vi også at vi som jobber lenger opp i systemet er opptatt av dette. Er det dyrt å installere EOS? Systemet i seg selv er ikke veldig dyrt. Det kan koste en del å få installert et tilstrekkelig antall målere, men det betaler seg fort tilbake. Til nå har Avantor i snitt spart 20 prosent årlig på energiforbruket, uten å gjøre tekniske tiltak. Bare det å regulere luftmengden etter behov, har mye å si. Det gir tydelige utslag om man generelt kjører redusert luftmengde En av kjølemaskinene i Energisentral 2 i Nydalen. om vinteren, og dersom man reduserer luftmengden når de fleste brukerne av bygget har gått hjem for dagen. Det er relativt enkle grep som skal til for å oppnå prosent energibesparelse. Men det ville være vanskelig å ha slik kontroll uten EOS. Alle byggenheter av noen størrelse burde ha det. Hva er ditt beste råd til en byggeier som vil ta i bruk EOS? Foto: Laila Sandvold Macdonald Det kan være lurt å tenke over utplassering av energimålere før man bygger om eller oppfører bygget. Det blir fort mer komplisert, og dermed dyrere, dersom man gjør det senere. Det vil trolig kreve flere tilpasninger, blant annet ombygging av tavler. Dersom man legger dette til rette fra første dag, derimot, trenger ikke et EOS-system bli en veldig stor investering. Avantor tok tidlig i bruk varmepumper i Nydalen. Denne varmepumpen står i Energisentral 2 i Nydalen. Foto: Laila Sandvold Macdonald 14 TEKNOLOGICA

15 integra Ny standard for tekniske bygningsinstallasjoner snart klar Standarden NS 6450:2015, som skal sørge for at det blir Riktig med en gang, er nå i «prøvedrift». Standarden er et viktig hjelpemiddel for byggebransjen i arbeidet med å spesifisere og levere bygg som fungerer i henhold til forventning. Knut Løe hos Standard Norge er ansvarlig prosjektleder for utarbeidelse av standarden «prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner». Utreder og innleid prosjektleder har vært Arne Eggen fra Integra. Forslaget har vært ute på offentlig høring, og mange har gitt innspill innen fristen, som var 17. april i år. - De fleste kommentarene er positive og godt faglig fundert. Komiteens leder Tor I. Hoel i ÅF Advensia vil sammen med resten av komiteen vurdere høringsinnspillene sier Løe. -Når dette er gjort, og aktuelle kommentarer er implementert i forslaget, har vi forhåpentligvis konsensus om innholdet i NS 6450, som da blir den endelige standarden. Han er glad for at arbeidet med å få den på plass har skapt mye engasjement i mange miljøer. Vi håper at standarden er klar til 1. juli, avslutter han. «Riktig med en gang» og ITB Brukerforum «Riktig med en gang» er Integras og Grønn Byggallianses felles ambisjon og målsetting for størst mulig utbytte av de tekniske installasjonene i byggeprosjekter. «Riktig meg en gang» har det siste året vært mottoet under ITB Brukerforum en møteplass hvor deltakerne deler kunnskap og kompetanse der metoder og virkemidler for hvordan oppnå mer funksjonalitet per krone står i fokus der hindringer og barrierer belyses og ryddes av veien og der gode metoder og suksesser formidles. ITB brukerforum arrangeres to ganger årlig i Østfold, Bergen, Oslo og Trondheim. Som verktøy for å oppnå «Riktig med en gang» anbefaler Integra og ITB Brukerforum å benytte en trilogi av 3 nyere norske standarder: NS3935:2011- Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) - Prosjektering, utførelse og idriftsettelse. En prosess-standard som gir føring til «riktig» og helthetlig samspill av de tekniske installasjonene. NS EN 15232:2012-Bygningers energiytelse - Innvirkning ved bruk av bygningsautomasjon og bygningsadministrasjon. En teknisk standard som fører til de løsningene som gir «riktig» ambisjonsnivå for energibruk. Til denne standarden er det nylig utgitt en norsk veileder NS 6450: Prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner. En prosess-standard som sikrer «riktig» leveranse og god drift med en gang. -Gode gjennomføringsprosesser i byggeprosjekter er blant Integras fanesaker, sier Arne Eggen. -Det gir våre medlemmer mer forutsigbarhet, et styrket forhold til kundene og økt inntjening, hevder han. «Riktig med en gang» «Riktig med en gang» innebærer:» riktig ambisjonsnivå på energiforbruk og miljøavtrykk» riktig ambisjonsnivå på inneklima, komfort og sikkerhet» riktig spesifisert» riktig prosjektert» riktig levert og uten mangler» riktig tatt i bruk» riktig gunstig drift» riktig leieforhold TEKNOLOGICA 15

16 enova-støtte Økt satsing fra Enova for både bygg- og boligeiere Det skal bli enklere både å kartlegge energieffektiviseringsmuligheter og få støtte til tiltak. Enova har som mål at deres støtteordninger skal bidra til en energibesparelse på 7 TWh i løpet av perioden , forteller boligprogramansvarlig Tor Brekke. Enovas støtteprogram for byggsektoren omfatter støtte til energieffektive nybygg, investeringsstøtte til ny teknologi for fremtidens bygg, kartleggingsstøtte til eksisterende bygg, investeringsstøtte til eksisterende bygg, og støtte til varmesentraler, fortalte han i sitt innlegg på IEEs konferanse om energieffektivisering i Nydalen i Oslo mars. Det finnes ingen nedre grense for energibesparelse for å være søknadsberettiget, men for søknader med egendefinerte tiltak må man spare minst kwh. For søknader med energireduksjonstiltak kreves minimum 10 prosent energibesparelse. For alle søknader gjelder at minimum 65 prosent av tiltakene må gjennomføres. Og det er viktig å huske at man må søke før man investerer. Støtte til kartlegging. Til nå har byggeiere kunnet søke om støtte til gjennomføring av energieffektiviseringstiltak. Fra 1. januar 2015 kan man også få støtte til kartlegging av energitiltak i egne eller leide bygg. fortalte Brekke. For å være søknadsberettiget må de aktuelle yrkesbyggene ha et samlet areal på minimum kvadratmeter, og boligsameier og borettslag må ha minimum 10 boenheter. Man kan få dekket inntil 50 prosent av kostnadene. For yrkesbygg kan man få 1 krone pr kvadratmeter, maksimum kroner. Borettslag og boligsameier kan få fra kroner til kroner i støtte, avhengig av antall boenheter. Når kartleggingen er gjennomført, kan den brukes direkte til å søke om investeringsstøtte. Det kan gis støtte til de fleste typer prosjekter: Enkelttiltak for energieffektivisering, konverteringstiltak, og prosjekter som rehabiliterer eksisterende bygg til passivhus-og lavenergistandard. Enova satser på en styrket innsats mot eksisterende bygg. I perioden har vi bevilget 1,7 milliarder kroner til næringsbygg, og vi satser på en ytterligere økning i Med det nye støtteprogrammet som kom i mars 2013, er systemet blitt både enklere, mer forutsigbart og mer fleksibelt. Enova normerer sentrale parametere, søker legger inn arealer på tiltak, og støtten Tor Brekke varslet økt satsing fra Enova. Foto: Laila Sandvold Macdonald beregnes automatisk. Og det er rom for å ombestemme seg. Tiltak man har søkt på, kan endres. Brekke minnet også elektroinstallatørene på Enovas støtteprogram for privatbolig, og la spesielt vekt på Enovatilskuddet, som gjelder fra januar Gjennom denne ordningen kan boligeieren få tilskudd uten å søke i forkant. Man trenger bare sende inn dokumentasjon på kjøpet. Støtte til ENØK-tiltak i bolig Tre klikk til lavere strømregning Enovatilskuddet, som gjelder fra januar 2015, dekker deler av kostnadene for tiltak som reduserer energibruk. Det er enkelt å få tilskudd siden ordningen er rettighetsbasert. Man må ikke søke om støtte. Alt man trenger å gjøre er å gjennomføre energitiltaket, ta vare på kvitteringene og registrere tiltaket hos Enova. Det gis tilskudd til 12 ulike tiltak, blant dem varmestyringssystem og elproduksjon. Tiltakene gjelder både nye og eksisterende boliger og kan kombineres. Les om hvilke tiltak som gir støtte på: enova.no/enovatilskuddet 1. Gjennomfør tiltak 2. Send faktura eller kvittering Kr 3. Motta utbetaling 16 TEKNOLOGICA

17 enova-støtte Fra 1. januar 2015 kan byggeiere få støtte til kartlegging av energieffektiviseringspotensial. Illustrasjonsfoto: Laila Sandvold Macdonald Enighet om ENØK-skattefradrag I revidert nasjonalbudsjett er det oppnådd enighet om at det skal opprettes en plan for implementering av skattefradrag for ENØKtiltak i husholdningene. -Det er meget gledelig at det i avtalen mellom Venstre, KrF og regjeringspartiene er oppnådd enighet om at Stortinget nå ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, å legge frem en plan for implementering av skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene. Vi har i flere år arbeidet for dette, sier Tore Strandskog. Gode erfaringer. -Erfaringer fra Sverige, som har praktisert en tilsvarende ordning i flere år, dokumenterer at skattefradrag virker etter hensikten. Skattestimulans utløser tiltak som ellers ikke ville blitt iverksatt. I tillegg har ordningen et bredt sosialt nedslagsfelt med gode fordelingsvirkninger. Tiltaket er dessuten samfunnsøkonomisk lønnsomt og stimulerer den hvite økonomien på bekostning av den svarte. Også USA praktiserer en lignende ordning TEKNOLOGICA 17

18 breeam Kjøpesenteret Kremmertorget i Elverum var det første bygget i Norge som ble bygget etter BREEAM-standard Lavterskel BREEAM-sertifisering Med lavterskelverktøyet BREEAM-NOR In-Use kan også eksisterende bygg få sin BREEAM-sertifisering. I øyeblikket finnes fem pilotsertifikater i Norge. BREEAM-NOR er en helhetlig, nasjonalt tilpasset miljøklassifiseringsordning. Et BREEAM-sertifikat blir utstedt med bakgrunn i dokumentert miljøytelse innenfor områdene ledelse, energi, transport, helse og innemiljø, avfall, materialer, vann, forurensning, arealbruk og økologi. Både nye bygg, rehabiliteringsprosjekter, områdeutvikling og eksisterende bygg er omfattet av ordningen. Eksisterende yrkesbygg kan klassifiseres gjennom systemet BREEAM-NOR In-Use, et lavterskelsystem laget for at eiere, forvaltere og leietakere skal kunne utføre egenevaluering, forklarte Magnus Gevelt fra Norwegian Green Building Council (NGBC) under IEEs konferanse om energieffektivisering i Nydalen mars. Innledende kartlegging. For å bli BREEAM NOR In-Use-sertifisert, må man gjøre en innledende kartlegging, hvor man peker ut områder med potensial for forbedring. En evaluering innebærer at man vurderer bygget ut fra tre deler: eiendom, forvaltning og bruk. Med støtte i ekstern revisors evaluering og Carl Otto Evenrud fra Norwegian Green Building Council (NGBC) forklarte om BREEAM-verktøy for eksisterende bygg. Foto: Laila Sandvold Macdonald kontroll, kan NGBC utstede sertifikat for oppnådd klassifisering av eiendom, forvaltning og bruk hver for seg eller under ett. Bygget skal evalueres ut fra dets iboende egenskaper, det vil si form, konstruksjon, funksjon og installasjoner. Byggets driftsforhold skal evalueres ut fra blant annet ledelse, forvaltningspraksis og forbruk av ressurser. Evalueringsdelen for bruk er forbeholdt kontorvirksomheter, og evaluerer hvordan leietaker administrerer sin virksomhet i bygget. Bygget blir vurdert ved hjelp av miljøkategorier og tilhørende vurderingskriterier som har betydning for bærekraft. Bærekraft. Begrepet bærekraft er konkretisert ved hjelp av ni miljøkategorier, hvor kategorien energi er tyngst vektet. Man vurderer byggets teoretiske energiytelse, og måler forhold av betydning for energimerket og beregnet energi. Videre vurderer man det faktiske energiforbruket, og benchmarker byggets energiforbruk. Deretter evaluerer man energibesparende initiativ i sammenheng med leietakerens bruk. De tre delene systemet består av, inneholder totalt 247 spørsmål. Hvert spørsmål har tilhørighet i én miljøkategori og én av systemets tre overordnede evalueringsdeler. Man svarer ved hjelp av pre-definerte svaralternativer, avkrysning og tallverdier. Når alle spørsmålene er besvart og sendt inn, mottar brukeren resultater som tydeliggjør byggets miljøkvaliteter, og hvor potensialet for forbedring ligger. Det oppsummerte resultatet utgjør en miljøklasse: Pass, Good, Very good, Excellent og Outstanding. 18 TEKNOLOGICA

19 solenergi foto: Sektor Gruppen Vi kan gratulere Sektor Gruppen med BREEAM NOR In-Use-pilotsertifikat. De er blant de første i Norge som får pilotsertifikatet, ved siden av DnB Næringseiendom, Avantor, Entra Eiendom og Multiconsult. Gode verktøy for byggeier. BREEAM-NOR og BREEAM-NOR In-Use er gode verktøy for byggeier, fastslo teknisk sjef Calle Evenrud i Sektor Gruppen under sitt innlegg. Vi har brukt BREEAM-standarden siden før den ble oversatt til norsk. Vi sliter med at bransjen ikke tør eller vil bygge slik vi vil. Da er BREEAM et godt verktøy å ha. I dag bruker vi også BREEAM-NOR In-Use, og jobber nedenfra og opp, fortalte han. Kjøpesenteret Kremmertorget i Elverum var det første bygget i Norge som ble bygget etter BREEAM-standard. Her holder vi blant annet utearealene isfrie om vinteren ved hjelp av overskuddsvarme fra kjøleanlegg. Nå er Kremmertorget også blitt det første kjøpesenteret i Norge med BREEAM-NOR In-Use-sertifisering. Sektor Gruppen forvalter 1 million kvadratmeter fordelt på 34 eiendommer over hele landet. Ved hjelp av blant annet BREEAM-verktøyet har vi redusert de årlige energikostnadene med ca 30 millioner kroner. Sol er fremtiden for norsk næringsliv Lokale aktører har sammen reist et fremtidsrettet signalbygg i Ulsteinvik, med vindmølle og solcellepanel på taket. Dette er resultatet av et svært godt tverrfaglig samarbeid, sier daglig leder Frode Gjerde i Rørservice Ulsteinvik, som nylig kunne ta i bruk bygget. Bygget imøtegår strenge krav til energieffektivisering og er klassifisert som et A-bygg og blir en plusskunde. Med installert solcelleanlegg og vindmølle, vil man levere tilbake til nettet mer energi enn en tar ut i løpet av et år. Hareid Group har levert solenergi- og lyspakken. Vi sitter ikke på hver vår tue og kjemper for hver vår løsning, men går sammen om en samlet totalløsning, til det beste for byggherren, og dem som skal Fakta Solcelleanlegg: 210 solcellepanel fordelt på ca. 420 m2 tak. Installert effekt panel 59.8 kw. Forventa produksjon på minimum kwh/år. Vindmølle: Kapasitet 3,6 kw. Forventa produksjon på ca kwh/år. Kilde: Vikebladet Ronald Dyrhol, konsernsjef i Hareid Group foto: Hareid Group bruke huset. For vår del har det vært en milepæl å kunne levere et slikt solcelleanlegg. Også på vårt eget nybygg på Hareid vil vi gjøre tilsvarende, etter gode erfaringer med denne prosessen, sier Ronald Dyrhol, konsernsjef i Hareid Group. Et anlegg for fremtiden. Håvard Flisnes i Riksheim Consulting, som har beregnet energibehovet til bygget, sier at dette er virkelig fremtiden for norsk næringsliv. - Med nye byggeforskrifter gir solcellepanel langt bedre avkasting enn en vannbåren løsning. Kraftproduksjon vil ligge på ca kwh i året. Det er langt mer enn man trenger. Overskuddskraften vil bli tilbakeført til strømnettet, og byggeier vil få betalt, sier Flisnes. foto: Hareid Group TEKNOLOGICA 19

20 energieffektivisering Jørgen Festervoll, partner i ADAPT Consulting Må kommunisere bedre Byggeiere og utbyggere sier de ønsker forslag til energieffektive tiltak og rådgivning fra elektroinstallatøren, og at de er villige til å betale for det. Elektroinstallatørene på sin side opplever i liten grad at kunden er villig til å betale ekstra for kompetanse. Situasjonen i energieffektiviseringsmarkedet minner mye om høna og egget-problematikken, mener partner Jørgen Festervoll i ADAPT Consulting. I bygg hvor det er inngått serviceavtale med en elektroinstallatørbedift, er byggeier som regel avhengig av at installatøren kommer med forslag om tiltak som kan gjøre bygget mer energieffektivt. Likevel er det mange byggeiere som opplever at elektroinstallatørene er lite fremoverlente, og at de sjelden gir råd. Mangel på innspill fra installatørene kan være en årsak til at det norske energieffektiviseringsmarkedet fortsatt utvikler seg ganske langsomt, tror han. Men når elektrobransjen leverer for dårlig, er det ikke bare på grunn av manglende vilje eller evne. Kundene må faktisk etterspørre kompetanse eksplisitt, og være villig til å betale for det. Manglende rådgivning og kompetanse har vel så mye med etterspørselen å gjøre. Kundens krav og forventinger til rådgivning knyttet til energieffektiviserende tiltak må inngå i anbudsforespørsler, kontrakter og serviceavtaler. Når det stilles krav til kompetanse, og betalingsviljen for denne kompetansen er til stede, vil elektroinstallatørene garantert levere. Markedet er veldig effektivt på den måten. Del kontrakten i økonomi og kompetanse. Festervoll var en av innlederne under IEEs konferanse om energieffektivisering i Foto: Laila sandvold macdonald Markedet for energieffektivisering ADAPT Consulting anslår at energieffektiviseringsmarkedet for elektroinstallatører i dag utgjør mellom 2,0 og 2,3 milliarder kroner pr. år. For ROT-marked yrkesbygg alene utgjør energieffektivisering trolig en omsetning på anslagsvis millioner kroner pr år. ADAPT venter en liten konjunkturnedgang i 2015, men ny oppgang i Nye krav ADAPT-rapporten peker på flere offentlige krav og reguleringer som byggeiere vil måtte ta hensyn til i tiden som kommer. EUs økodesigndirektiv inneholder konkrete økodesignkrav for 25 ulike produktgrupper. Blant annet inneholder direktivet slike krav til varmepumper, vifter, belysning, varmtvannsberedere, sirkulasjonspumper og romkjølere. Forordninger for 20 nye produktgrupper er dessuten under utforming i EU-systemet. Nydalen i Oslo mars i år. Sammen med ADAPT-kollega Andreas Aamodt la han fram en rapport om status i energieffektiviseringsmarkedet, på oppdrag av IEE. Barrierene i markedet kan blant annet ligge i manglende kompetanse i installatørbedriftene, manglende innkjøpskompetanse hos kunden, holdninger i bransjen, og et prosjektmarked med ensidig fokus på pris. Uklare ansvarsforhold mellom installatører, leverandører og grossister kan også spille inn. Det kan også være en årsak at elektroinstallatørene ofte kommer for sent inn i prosjektene. Dessuten er tiltakene elektrobransjen kan bidra med, lite synlige i beregningsverktøyene for NS 3031, energimerkeordningen og BREEAM NOR-sertifisering. Dermed blir det heller ikke utløst noen stor etterspørsel etter disse tiltakene, mener han. En løsning kan være å dele kontraktene opp i en prisdel og en kompetansedel, mener Festervoll. Det ville gjøre det lettere å skille de delene av kontrakten der pris har større fokus og den delen av kontrakten der kompetanse bør være viktigste kriterium. På den måten kan installtørene konkurrere på både pris og kompetanse, og få betalt for den kompetansen og de rådene de gir. Dersom utbyggerne ønsker at elektrobransjen skal bli bedre, må de være tydelige på hvilke kompetansekrav de stiller. Med tydelige krav til kompetanse vil de som kun leverer på lav pris ikke få oppdrag, og dermed gå konkurs. Så brutalt og enkelt fungerer markedet. Derfor må vi få de nødvendige verktøyene for å få markedet til å fungere slik det skal. Faktisk energibruk må bli en sterkere driver. Myndighetene har varslet skjerping av kravene i byggeforskriftene. Men det største potensialet for energieffektivisering finnes i eksisterende bygg. Her er det større rom for å gjøre små enkelttiltak enn det er i nybygg, mener Festervoll. Etterspørselen etter energieffektive løsninger i markedet for nybygg og store rehabiliteringer blir i stor grad drevet av minstekravene i TEK. Så lenge de tilfredsstiller TEK, er det laveste pris som gjelder. De utbyggerne som går lengre enn TEK, drives i liten grad av lønnsomhet. De blir i stedet motivert av omdømme, blant annet knyttet til miljø. Samtidig er det stadig flere byggeiere og eiendomsselskaper som opplever et betydelig avvik mellom beregnet energiforbruk og faktisk målt forbruk. Dette øker fokuset på 20 TEKNOLOGICA

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Energieffektiviseirng

Energieffektiviseirng Energieffektiviseirng - Fra visjon til virkelighet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Oslo, 11. oktober 2011 - Visjonen - 1 Energiutfordringen Slide 3 Energieffektivisering er det viktigste energi- og

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Et energieffektivt og fornybart Norge

Et energieffektivt og fornybart Norge Energieffektivisering, potensial og barrierer Hvilke støtteordninger kan gjøre ditt prosjekt mer bærekraftig? Oppgradering og rehabilitering av eksisterende bygninger, den 6. og 7. mai 2014, Oslo Frode

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

BREEAM NOR IN-USE. Roy Frivoll Forvaltningsdirektør

BREEAM NOR IN-USE. Roy Frivoll Forvaltningsdirektør BREEAM NOR IN-USE Roy Frivoll Forvaltningsdirektør Avantor - Eiendom for hodet og hjertet Visjon om å være Norges ledende bydelsutvikler Har utviklet Nydalen til å bli et attraktivt sted å bo, jobbe, studere

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

«Det grønne skiftet» gir nye markedsmuligheter. Vigdis Sværen EliSør 26.oktober 2015

«Det grønne skiftet» gir nye markedsmuligheter. Vigdis Sværen EliSør 26.oktober 2015 «Det grønne skiftet» gir nye markedsmuligheter Vigdis Sværen EliSør 26.oktober 2015 Tema Effektiv energibruk i bygg Lokal elproduksjon og lagring Veien mot en renere transportsektor 2 V.Sværen 7.september

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

Enova - støtteordninger

Enova - støtteordninger Enova - støtteordninger Kommunene og det grønne skiftet. Arendalskonferansens fordypningsseminar, 14-15. september 2014 Christian Hemmingsen, Markedssjef Yrkesbygg - Enova SF Et energieffektivt og fornybart

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren

Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren Protecting People, Property and the Planet Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren Anders Nohre-Walldén Utviklingssjef, NGBC Part of the BRE Trust «Oppgaven» Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren.

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth Bakgrunn «Bellonabygget» Læring fra to prosjekter som «setter standarden» Egen refleksjon

Detaljer

Kommer sommeren 2013!

Kommer sommeren 2013! Kommer sommeren 2013! BREEAM(NOR) In-Use Hvilke krav og kriterier stilles og hva kan systemet brukes til? Magnus Gevelt Hva er et miljøklassifiseringssystem? Begrepene «klassifisering» og «sertifisering»

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Norske standarder til hjelp i kartlegging, gjennomføring og oppstart drift

Norske standarder til hjelp i kartlegging, gjennomføring og oppstart drift Norske standarder til hjelp i kartlegging, gjennomføring og oppstart drift RIKTIG MED EN GANG «Riktig med en gang» er Grønn Byggallianse og Integras felles ambisjon og målsetning for størst mulig utbytte

Detaljer

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Drammen, 25. september 2012 Utgangspunktet for El-Core Økt verdiskapning i de elektrotekniske virksomhetene i Drammensregionen

Detaljer

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enovas tilbud til byggsektoren Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enova SF Vår visjon Et energieffektivt og fornybart Norge Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering OKTOBER 2013 Gi skattefradrag for energieffektivisering Gi skattefradrag for energieffektivisering Energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Flere internasjonale studier viser dette.

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 3. desember 2013

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 3. desember 2013 Energismarte bygg er attraktive bygg Jan Peter Amundal 3. desember 2013 Aktuelle støtteprogrammer rettet mot bygg 1. Støtte til eksisterende bygg Støtte til varmesentraler 2. Investeringsstøtte til ny

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16

Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16 Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN Både norske og europeiske myndigheter har slått fast at energieffektivisering

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Målgruppe Byggeiere Leietagere Boligsameier/borettslag. Små, mellomstore og store aktører Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå, men kan

Detaljer

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Om Entelligens Bakgrunn Entelligens har utspring fra Prognosesenteret, som har analysert den norske boligmassen siden

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Støtte til eksisterende bygg

Støtte til eksisterende bygg Støtte til eksisterende bygg Kristiansand 17.april 2013 Jan Peter Amundal Enovas tilbud til eksisterende bygg Eksisterende bygg Kartleggingsstøtte Ambisiøs rehabilitering Passivhus Lavenergibygg Varmesentraler

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg?

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013 Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? Marit Thyholt Seniorrådgiver, Skanska Teknikk 1 Marked for strømproduserende bygg? Ja Stort marked?

Detaljer

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Agenda DNB Næringseiendom AS og vår Miljøstrategi ENOVA program 2007-2012 ENOVA program 2012-2016 Suksess kriterier

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen Enovas støtte til nye bygg Ole Aksel Sivertsen Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling

Detaljer

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter)

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter) Nyhetsarkiv NVE vedtar tvangsmulkt NVE har vedtatt tvangsmulkt til eiere av åtte yrkesbygg som manglet energiattest eller energivurdering av klimaanlegg. Dette er resultatet av en kontroll av over 90 yrkesbygg

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015

TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015 Siste års værhendelser har satt sitt preg på befolkningens holdninger til klima og klimaendringer Rangering av «Klimaendringer» blant 14 saker

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Aktuelle støtteprogram for bygg. Seniorrådgiver Jan Peter Amundal

Aktuelle støtteprogram for bygg. Seniorrådgiver Jan Peter Amundal Aktuelle støtteprogram for bygg Seniorrådgiver Jan Peter Amundal Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Enova skal bidra til energi- og klimaresultater

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV?

HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV? Foto: FutureBuilt/Flashpoint Studio Foto: TU HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV? Politisk bakteppe; Krav som kommer og støtteordninger Innhold Muligheter for ulike deler av næringen

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Oppgradering av eksisterende bygninger

Oppgradering av eksisterende bygninger Oppgradering av eksisterende bygninger Tema: Energieffektivisering, Potensial og Barrierer Frode Olav Gjerstad, tlf 9921 2765 frode.olav.gjerstad@enova.no Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging

Detaljer

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Mer eller mindre marked?

Mer eller mindre marked? Mer eller mindre marked? Norges Energidager 13. oktober 2011 Audhild Kvam Enovas formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Energiomleggingen er

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer