MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 48/19 19/7 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre /19 18/573 Økonomirapport med finansrapport 50/19 14/1066 Opprettelse av Klæbu Industrier KF 51/19 18/125 Høring - NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land 52/19 15/571 Detaljregulering for Øvre Forset Deponi, gnr 38/2 53/19 16/862 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Middag kl

2 Før møtet blir det orientering om HUNT-undersøkelsen. Før møtet blir det orientering om- og rekruttering av bøssebærere til TV-aksjonen I første pausen blir det befaring i Miljøgata. Klæbu, ordfører

3 Sak 48/19 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 48/19 Kommunestyret /19 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Side 3 av 23

4 Sak 49/19 Økonomirapport med finansrapport Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Kjetil Mjøsund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 49/19 Kommunestyret /19 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar Økonomirapport med finansrapport til orientering. 2. Kommunestyret vedtar følgende omdisponeringer i driftsbudsjettet (tall i kr): Tjenesteområdet Rådmannen Tjenesteområdet Kultur og oppvekst 0 Tjenesteområdet Helse og omsorg Tjenesteområdet Eiendom og kommunalteknikk 190 Fellesområdet 0 Delsum bruk av disposisjonsfond SUM 0 Tjenesteområdet Rådmannen - IKT (se ØR2) 500 Bruk av disposisjonsfond -500 SUM 0 BRUK AV DISPOSISJONSFOND Kommunestyret vedtar følgende endringer i investeringsbudsjettet 2019 (tall i kr): Investering: IKT/EDB reduseres -300 SØRBORGEN SKOLE tilføres 200 SØRBORGEN SKOLE: SIKRING LEKEPLASS tilføres 300 HESTESKOEN: UTEOMRÅDE OPPGRADERING OG FERDIGSTILLING tilføres 100 Side 4 av 23

5 Sak 49/19 SØRBORGEN SKOLE (KJØKKEN, SFO, UTEOMRÅDE) tilføres KLÆBU UNGDOMSSKOLE (OPPGRADERING KJØKKEN (MAT&HELSE) tilføres TANEM BARNEHAGE (KJØKKEN, UTEOMRÅDE) tilføres 100 VELFERDSTEKNOLIGI HELSE reduseres -200 OMSORGSBOLIGER - KLÆBU HVS reduseres RÅDHUSET - KLÆBU HVS reduseres KVIKKLEIRE SENTRUM tilføres KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER, OMBYGGING ÅSVEGEN 1 reduseres MILJØGATE tilføres ASFALTERINGSPROGRAM tilføres RESERVEVANNSLØSNING - TRONDHEIM reduseres AVLØP tilføres AVLØP TRONDHEIM reduseres SUM REDUKSJON INVESTERING Finansiering: TILSKUDD/REFUSJONER økes -700 SALG EIENDOM/TOMT økes MVA-KOMPENSASJON økes BRUK AV BUNDNE FOND økes -300 BRUK AV LÅN reduseres SUM REDUKSJON FINANSIERING SAKSUTREDNING Vedlegg: - Vedlegg 1, Økonomirapport Vedlegg 2, Finansrapport Saksopplysninger Rådmannen har utarbeidet en økonomirapport pr 2.tertial (pr august) for året 2019, mht drift, investeringer, sykefravær og årsverk (se vedlegg 1). I tillegg er det utarbeidet en egen finansrapport pr august, der det blant annet måles rammer opp mot finansreglementet (se vedlegg 2). Prognosen for året som helhet viser at det forventes et kommunebudsjett som går med et reelt merforbruk med de endringer som følger. Det er meldt inn både mer- og mindreforbruk innenfor hvert tjenesteområde. Rådmannen har vurdert prognosen vedr skatteinntekter i ØR1 som fortsatt gjeldende, og ser ikke behov for ytterligere tilpasninger. Prognosen for investeringsprosjektene viser at noen prosjekter har utfordringer mtp oppstartstidspunkt, som skyldes eksterne forhold. Disse prosjektene reduserer årets rammebehov, som da periodiseres til De resterende investeringsprosjektene er i henhold til plan ifht gjennomføring, med noen endringer ifht økonomi. Side 5 av 23

6 Sak 49/19 Rådmannen har som mål å få ferdigstilt flest mulig investeringsprosjekter før kommunesammenslåingen. I arbeidet med handlings- og økonomiplan for er Klæbus prosjekter hensyntatt slik at kontinuitet er sikret. Finansrapporten viser ingen brudd på finansreglementet. Videre viser finansrapporten at Klæbu kommune har god likviditet i Side 6 av 23

7 Sak 50/19 Opprettelse av Klæbu Industrier KF Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 50/19 Kommunestyret /19 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret godkjenner forslag til vedtekter for Klæbu Industrier KF med følgende tilføyelse i 4: «Foretaket er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. De kommunale budsjettene setter derfor rammene for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunestyrets budsjettvedtak». 2) Kommunestyret er enig i behovet for kontinuitet i selskapets styre, og slutter seg på den bakgrunn til selskapets forslag til styre for perioden Som styreleder oppnevnes Paal Christian Bjønnes. Klæbu kommunestyre oversender saken som orienteringssak til møte i fellesnemda SAKSUTREDNING Vedlegg - Vedtekter for Klæbu Industrier KF - Forslag til styre til Klæbu Industrier KF - K-sak 22/19 Klæbu Industrier AS endring av selskapsform Saksopplysninger Bakgrunn for saken: Det vises til behandling i kommunestyret av 9. mai då (saksnr.: 22/19) hvor godkjenning til endring av selskapsform fra aksjeselskap til kommunalt foretak ble vedtatt. På oppdrag fra eier har selskapets styre gjennomført omdanningsprosessen fra aksjeselskap (AS) til kommunalt foretak (KF). Selskapet har benyttet ekstern konsulent, Deloitte Advokatfirma AS, ved advokat Jonny Rabben som rådgiver under prosessen. Side 7 av 23

8 Sak 50/19 Rådmannen har lagt til grunn at selskapet vurderinger ivaretar tilfredsstillende formell og juridiske saksbehandling. Selskapets overordnede mål har vært å kartlegge hvordan Klæbu Industrier sine brukere ivaretas best, og hvordan oppgavene som har vært ivaretatt av Klæbu Industrier på vegne av Klæbu kommune, tilpasses «Nye» Trondheim kommune. Ivaretakelse av lokal tilhørighet samt muligheter for videreutvikling av selskapet i nye Trondheim kommune har vært tilleggsmålsettinger. Etter opprettelsen av Klæbu Industrier KF vil det være nødvendig å utarbeide en avtale om virksomhetsoverdragelse fra Klæbu industrier AS til Klæbu Industrier KF. Virksomhetsoverdragelsen vil ivareta ansatte og brukere sine rettigheter. Dette er en prosess som må gjennomføres i et samarbeid mellom ledelsen i Klæbu Industrier KF og rådmannen. Rådmannens vurdering Rådmannen har registrert at oppgavene til Klæbu Industrier AS må organiseres på en annen måte for å tilpasses strukturene og oppgaveutførelsen i Trondheim kommune. Dette påvirker oppgaveutførelsen og vil av den grunn påvirke brukere og ansatte. En endring av selskapsformen til kommunalt foretak vil sikre nødvendig harmonisering mot Trondheim kommune. Noe som vil bidra til en lettere overgang og videreføring av dagens tjenester i Klæbu, hvilket framstår som en overordnet målsetting overfor så vel brukere som ansatte. Foretaksmodellen er i tillegg en godt innarbeidet organisasjonsform i Trondheim kommune, og representerer ingen ny måte å organisere denne type tjenester på. Det framgår av forslaget til vedtekter at selskapet skal ha sitt forretningskontor i Klæbu kommune. Siden selskapet vil bli stiftet før årsskiftet, er denne formuleringen basert på lovens krav om at plassering av forretningskontor skal framgå av vedtektene. Det vil på denne bakgrunn være nødvendig med en vedtektsendring etter , som en tilpasning til nye Trondheim kommune. Selskapet har foreslått at styret skal velges for en periode på fire år, hvilket samsvarer med den kommunale valgperioden. Selskapet har vist til behovet for kontinuitet, og foreslår at dagens styre i Klæbu Industrier AS, velges som foretakets styre. Rådmannen mener dagens styre har nødvendig kompetanse til å lede selskapet videre og anbefaler kommunestyret å slutte seg til denne anbefalingen. Når selskapet er etablert som kommunalt foretak, sidestilles i all hovedsak selskapet med kommunale enheter hva angår rettigheter og plikter, og selskapet vil måtte forholde seg til de økonomiske rammene kommunestyret/bystyret vedtar. Rådmannen mener dette må framgå av foretakets vedtekter, og foreslår derfor at 4 gis en tilføyelse. Det er for øvrig rådmannens oppfatning at forholdene rundt behov for snarlig vedtektsendring etter årsskiftet og behov for kontinuitet i selskapets styre, tilsier at fellesnemda bør orienteres. Rådmannen vil derfor anbefale kommunestyret å oversende saken som orienteringssak til fellesnemdas møte Side 8 av 23

9 Sak 50/19 Økonomiske og administrative konsekvenser Rådmannen sin vurdering er at virksomhetsoverdragelsen vil ha marginale økonomiske konsekvenser. Klæbu Industrier AS er et heleid av Klæbu kommune. En omdanning av selskapet til KF vil representer noe merarbeid med virksomhetsoverdragelse. Det er utviklet gode rutiner for dette arbeidet i forbindelse med kommunesammenslåingsprosessen. Selskapet vil etter virksomhetsoverdragelsen få en sterkere tilknytning til kommunens øvrige virksomhet og de ansatte vil få samme rettigheter som øvrige ansatte i kommunen. Side 9 av 23

10 Sak 51/19 Høring - NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Mona Presthus Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 51/19 Kommunestyret /19 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling 1. Nasjonal ramme er mer et kunnskapsgrunnlag enn en nasjonal ramme for fremtidig etablering av vindkraft i Norge. Den setter ikke tydelige nok rammer for utbygging av vindkraftanlegg, og den avklarer ikke mål for omfanget av vindkraft på land, hverken nasjonalt eller i hvert av de utpekte områdene. 2. Klæbu kommune ønsker av hensyn til arts- og naturmangfold, naturens rekreasjonsverdi og tradisjonelle samiske reindriftsrettigheter ikke utbygging av landbasert vindkraft i Klæbu og Trondheim. Vi finner ikke at disse momentene er tilstrekkelig hensyntatt i NVEs vindkraftplan og ber om at det ikke åpnes for vindkraft i Trondheim kommune med de kommunegrensene som er gjeldende fra 1. januar Kommunen ønsker ikke at det bygges ut vindkraft i de bynære inngrepsfrie områdene i og rundt Trondheim. 3. Tilgangen på fornybar energi er vesentlig om vi skal nå våre klimamål. Vindkraft til lands og til havs vil være en viktig bidragsyter til dette. Arbeid er i gang med å elektrifisere ferger, fiskebåter og forbåter, en sektor som står for en stor andel av CO2- utslipp. Trøndelag har her miljøer som er i front. For å få til dette er det viktig med en god infrastruktur langs kysten. Vindkraft til havs og til lands kan gjøre dette lønnsomt og mulig. 4. Trøndelag har tatt sin del av vindkraftutbygging på land så langt. Kunnskap fra den pågående utbygginga av vindkraft og kraftnett i Trøndelag må hentes inn og sammenstilles før det eventuelt er aktuelt å bygge ut nye vindkraftanlegg på land. Imidlertid kan det åpnes for en utredning om konsekvensene ved en planmessig utbygging av havbasert vindkraft, da dette nok også er konfliktfylt og kan ta tid. 5. Det er et stort gap mellom hvordan man vurderer områder på nasjonalt nivå og de vurderingene som gjøres i konsesjonsbehandling av enkeltanlegg innenfor et utpekt Side 10 av 23

11 Sak 51/19 område. Det er en svakhet at den nasjonale rammen ikke legger føringer for hvordan de utpekte områdene skal utredes og behandles på et regionalt nivå, for å sikre at det er de best egnede lokalitetene innenfor de utpekte områdene som blir valgt for utbygging. Det mangler føringer for hvor mye som kan bygges ut innenfor hvert utpekte område og hvordan disse stedene skal velges ut. Det er også behov for å avklare hvilken myndighet som skal være ansvarlig for slike utredninger av hvert område. 6. Vindkraftanlegg er arealkrevende anlegg som gir konsekvenser for ulike lokale forhold, også varige konsekvenser. Det er derfor viktig at lokal forankring ivaretas godt ved behandling av konsesjonssøknader for vindkraftanlegg. Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven kan være et virkemiddel for å oppnå sterkere lokal forankring spesielt med hensyn på arealinngrep. 7. Ved utvelging av de 13 områdene er det lagt for lite vekt på konsekvenser for friluftsliv og kommunenes friluftskartlegging. 8. Vindkraft har potensielt store konsekvenser for natur. Utbygging i inngrepsfri natur må unngås. En bit-for-bit utbygging er det som samlet har ført til at arealet med inngrepsfri natur i Norge har blitt drastisk redusert de siste hundre år. Det er den samme mekanismen som er en av hovedårsakene til FNs naturpanel sitt varsko om at en million arter er i fare for å forsvinne på verdensbasis. Der det åpnes for konsesjonsbehandling, må naturtyper og arter kartlegges etter anerkjente metoder, over store arealer, for å sikre plassering med minst mulig negativ konsekvens. 9. Framtidig konsesjonsbehandling må sette krav om beregning av klimaavtrykk der arealbruksendring inngår i en livsløpsanalyse. Konsesjonsbehandlingen må også vurdere områdets potensial for klimatilpasning. 10. Rensfjellet og Brugnmarka er et svært verdifullt naturområde i forhold til friluftsliv og naturmangfold, og derfor svært viktig å bevare som en naturressurs for hele den nye kommunens innbyggere. Området tas ut av nasjonale rammer for vindkraft på land med følgende begrunnelse: a) Formannskapet viser til vedtak i kommunestyret i Klæbu kommune i sak 34/14, , der det anbefales å ikke gi konsesjon til utbygging av Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. b) Området består av svært viktige regionale friluftsområder for Trondheimsregionens befolkning, og som vil bli sterkt forringet ved en eventuell utbygging. c) Innenfor området finnes større arealer med inngrepsfri natur og verdifulle naturtyper og biologisk mangfold, som vil forsvinne eller bli sterkt forringet ved en eventuell utbygging. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Høringsbrev, Olje- og energidepartementet, datert Side 11 av 23

12 Sak 51/19 2. Sammendrag, Nasjonal ramme for vindkraft 3. Saksframlegg til formannskapet i Trondheim kommune, Høring - NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land 4. Vedtak sak PS 192/19, Trondheim kformannskap 5. Kommunestyresak 34/14, Høring av søknad - Vindkraftverk, Brungfjellet, Eggjafjellet og Stokkfjellet med nettilknytning Saksopplysninger Saken gjelder Olje- og energidepartementet (OED) ga i 2017 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lage et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Forslag til en slik ramme er nå utarbeidet, og departementet har sendt forslaget på høring. Høringsdokumentene er lagt ut på Høringsfrist i brev fra OED datert ble satt til , men ble i nytt brev datert utsatt til Klæbu kommune har fått utsatt fristen for å sende inn høringsuttalelse til etter behandlingen i kommunestyret Innhold Forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land består av to deler: 1. Et oppdatert kunnskapsgrunnlag om hvordan vindkraft kan påvirke miljø- og samfunnsinteresser. 2. Et kart med 13 områder som NVE mener er mest egnet for ny vindkraftutbygging i Norge. Forslaget til nasjonal ramme vil ikke erstatte dagens konsesjonsbehandling. Forslaget er ikke en plan for hvor det skal bygges vindkraft i fremtiden, men NVEs vurdering av hvilke områder som er mest egnet for vindkraft på land. I henhold til oppdraget skal det være vanskeligere å få konsesjon til bygging av vindkraftverk utenfor de utpekte områdene. NVE legger opp til at søknader i de mest egnede områdene prioriteres. Behandling i Klæbu Administrasjonen har ikke hatt kapasitet til å sette seg grundig nok inn i saken, og har derfor samarbeidet med Trondheim kommune om uttalelse til forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Trondheim kommune har utarbeidet høringssak til formannskapet i Trondheim. Søknad om bygging av vindkraftverk i Brungfjellet, Eggafjellet og Stokkfjellet med nettilknyting ble sendt på høring til Klæbu kommune i Kommunestyret i Klæbu vedtok i møte , sak 34/14, å sende følgende uttalelse: Kommunestyrets vedtak Ut fra en helhetsvurdering vil Klæbu kommune ikke anbefale at det gis konsesjon til utbygging av Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. Brungfjellet inngår i et større naturområde av stor verdi, og er i kommuneplanen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål. Dette er blant annet med tanke på at Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen. Brungmarka er idag et viktig natur- og friluftsområde for lite tilrettelagt friluftsliv for innbyggerne i regionen, og i fremtiden vil betydningen øke som følge av befolkningsøkning. En utbygging vurderes å gi en negativ konsekvens for en rekke av områdene undersøkt i konsekvensutredningen, men slik de fremstilles i KU blir de til dels bagatellisert. Klæbu kommune ba i første høringsrunde om at alle kraftverkene i området skulle omfattes i en felles Side 12 av 23

13 Sak 51/19 konsekvensutredning, men ble ikke hørt. De tre omsøkte vindkraftverkene er i strid med føringer i "Fylkesdelplan vindkraft Sør-Trøndelag". Kommunen erfarer at anlegg søkes iverksatt uten å ta hensyn til lokale og regionale planer, og mener dette skaper utfordringer med å se helhetlige konsekvenser. Tiltakene må være forankret i en større sammenheng, og kommunen anbefaler at det utarbeides en samlet nasjonal plan for vindkraftutbygging i Norge. Dette vil også medvirke til færre doble linjeføringer og færre naturinngrep. Med henvisning til argumentene om en samlet konsekvensutredning og plan for vindkraftverk i Norge, er Klæbu kommune også negativ til Stokkfjellet vindkraftverk. Vurdering Klæbu kommune sin vurdering og uttalelse fra 2014 er hensyntatt i Trondheim kommune sitt saksframlegg, og i punkt 10 i forslag til vedtak anbefales det at arealene i Brungmarka Rensfjellet ekskluderes fra område 22 Indre Sør-Trøndelag. Det vises her til vedtaket i kommunestyret i Klæbu, sak 34/14. Rådmannen slutter seg til vurderingene som er gjort i saksframlegget til Trondheim kommune med forslag til vedtak, og har lagt fram en tilnærmet likelydende innstilling. Side 13 av 23

14 Sak 52/19 Detaljregulering for Øvre Forset Deponi, gnr 38/2 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Mona Presthus Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 52/19 Kommunestyret /19 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar forslag til detaljregulering av Øvre Forset Deponi, som vist på kart datert , og i bestemmelser datert Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse datert Driftsplan, datert Landbruksfaglig vurdering, datert Uttalelser fra høring og offentlig ettersyn 7. Internkontrollsystem fra Forset Grus As 8. Oversiktsbilder av planområdet Innledning Reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Pro Invenia AS som plankonsulent, på vegne av forslagsstiller Forset Grus AS. Kommunen mottok komplett planforslag Beliggenhet Planen omfatter et jordbruksareal omtrent 0,2 km sør for tettbebyggelsen på Tanem. Arealet nord og øst for området er for det meste jordbruksareal. I vest grenser området til Fv.704 og videre mot vest er Forset-Tanem grustak. Se figur 1. Side 14 av 23

15 Sak 52/19 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette for deponering av rene masser, og i tillegg forbedre helning og drenering av arealet slik at jordbruksformål i form av kornproduksjon på sikt blir mulig. Matjord skal tas av, og tilbakeføres etappevis etter hvert som området er oppfylt. Jordbruksarealet er i dag bratt mot vest, noe som gir utfordringer ved bruk av jordbruksmaskiner. Ved å bruke overskuddsmasser til å bygge opp og planere terrenget vil en kunne forbedre dette. Figur 1: Planområdets beliggenhet Utfordringer i planen Av særlige utfordringer i planarbeidet skal følgende trekkes frem: Oppfyllingsperioden vil føre til en ekstra belastning for boligområdene på Tanem, som allerede er berørt av annen lignende aktivitet i området. Reguleringsplanen omfatter et noe større areal enn det som er vist i kommunedelplanen for Vassfjellet. Tidligere vedtak og planpremisser Planstatus I kommuneplanens arealdel (KPA), vedtatt , er planområdet avsatt til deponi og LNFR-formål. I KPA er 78,4 daa avsatt til deponiformål. Side 15 av 23

16 Sak 52/19 Deler av plankartet i KPA ble endret i «Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem- Tulluan», vedtatt I kommunedelplanen er 78,4 daa forsatt avsatt til deponi. Figur 2: Utsnitt fra «Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem Tulluan» Ved utarbeidelse av kommunedelplanen for Vassfjellet ble et område på 102 daa foreslått avsatt til deponi før høring. I høringsrunden kom det tilbakemelding fra fylkesmannen om at utvidelsen av Øvre Forset deponi måtte tas ut av planen inntil det var foretatt en grundig landbruksfaglig vurdering. De satte en landbruksfaglig vurdering som vilkår for egengodkjenning. På dette tidspunktet var det ikke utarbeidet en slik rapport, og kommunen valgte derfor ikke å ta med utvidelsen som en del av kommunedelplanen. Fylkesmannens kritiske holdning var begrunnet med at massedeponi på dyrka mark ville ta produktive arealer ut av produksjon i lang tid, og at det var usikkert hvorvidt produktiviteten kunne bli like god igjen. Derfor burde dette bare gjøres i de tilfeller der en kunne vise klare agronomiske fordeler. Tidligere vedtak i saken Formannskapet vedtok følgende i møtet , sak 49/19: «Formannskapet vedtar å legge forslag til detaljregulering av Øvre Forset Deponi ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Plan knyttet til renhold av veier forutsettes tatt med ved endelig behandling av saken.» Behovet for konsekvensutredning Området er konsekvensutredet i forbindelse med kommunedelplan Vassfjellet. En egen konsekvensutredning for reguleringsplanen vurderes ikke som nødvendig. Side 16 av 23

17 Sak 52/19 Beskrivelse av planområdet og planforslaget Planområdet er omtrent 110 daa. Arealet er betegnet som fulldyrka jord. Planforslaget legger til rette for deponering av omtrent m 3 rene masser. Deponeringen skal foregå over en periode på 5 år. Deponeringen skal først starte i planområdets nordlige del (D1) og gå fra sør-vest mot nord. Eksisterende matjord skal tas vare på og lagres i midten av planområdet (D3). Dette området skal ikke tilføres annen masse, men det skal planeres ned m 3 masse herfra som tilføres område D1 og D2, slik at området som helhet skal få en bedre arrondering. Når deponering og tilbakeføring av område D1 er ferdig, kan deponering av det sørlige området (D2) starte. Figur 3: Plankart Figur 4: Driftsplan Uttalelser til planforslaget Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring , med uttalelsesfrist Det kom inn ni uttalelser. Uttalelsene er oppsummert og kommentert i etterfølgende tekst. NVE ( ) NVE uttaler at det synes fornuftig å etablere to sedimentasjonsbasseng for å fange opp eventuell støv, slam og suspendert masse fra driften av anlegget. De mener at beskrivelse av drift og vedlikehold av sedimentasjonsbassengene kunne vært konkretisert. Kommentar: Reguleringsbestemmelse punkt 4 beskriver at sedimentasjonsbassengene skal overvåkes og tømmes etter behov. Statens vegvesen, ( ) Statens vegvesen viser til at deres innspill i forbindelse med varsel om oppstart er ivaretatt, de har ingen merknader. Side 17 av 23

18 Sak 52/19 Mattilsynet ( ) Mattilsynet etterlyser informasjon angående tilkjøring av matjord fra andre steder til planområdet. De har merknad til at det ved flytting av matjord må hindres spredning av planteskadegjørere, og at dette må tas hensyn til i planmaterialet. Smittespredning kan skje når jordmasser flyttes, samt spres med maskiner, jord, frø og andre planterester. Dette kan føre til skade og økonomiske tap for de berørte. Kommentar Til sluttbehandling er bestemmelsene om behandling av matjord (punkt 2.7) utdypet. Det stilles krav til at tiltakshaver må forvisse seg om at det tas nødvendig hensyn for å hindre tilførsel av smitte av planteskadegjører Fylkesmannen i Trøndelag, ( ) Fylkesmannen har innspill til at den landbruksfaglige vurderingen ikke konkret vurderer utvidelsen av planområdet. Men, siden det er stor helningsgrad også innenfor utvidelsesområdet tolker fylkesmannen det slik at det vil være de samme agronomiske fordelene her som ved resten av arealet. Fylkesmannen vil fremme innsigelse til planen dersom det ikke blir tatt inn en tidsfrist på maksimalt 5 år for når området skal være tilbakeført til fulldyrka jord. Fylkesmannen har også faglige råd om at bestemmelsene om flytting av matjordlaget bør omfatte hele laget, at det bør spesifiseres hvor ofte tilsyn fra landbruksfaglig personell skal være samt at det bør legges inn en bestemmelse om drenering av jord. Kommentar: Bestemmelse om tidsfrist på 5 år til tilbakeføring av området til jordbruksareal er tilført (punkt 2.11). Fristen er akseptert av forslagstiller. Utførelse av tredjepartskontroll ved ferdigstillelse av A- og B-sjikt er også tilført (punkt 2.9). Videre er det under punkt 2.7 spesifisert at hele matjordlaget skal fjernes før det igangsettes deponivirksomhet og det er tilført en bestemmelse angående drenering (punkt 2.10). Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, ( ) Rådet ber om at det vurderes støvavbøtende skjerming mellom tiltaket og boligfeltet på Tanem. Kommentar: Støvavbøtende tiltak er fulgt opp med konkrete tiltak i Forset Grus AS sitt internkontrollsystem og satt krav til i reguleringsbestemmelsene. I reguleringsplanen for Langmo er vegetasjonsskjerm mellom boligområdet og fv. 704 forutsatt opprettholdt til nordre del av massedeponiet er fullført og istandsatt. Eldrerådet, ( ) Rådet uttaler at de støtter deponering for å bedre matproduksjon. De sier også at det må legges inn støtteordning i nedre kant mot grøft langs fv Videre krever de at prosjektet ikke igangsettes før ny fv. 704 er ferdigstilt. Dette for å skåne beboerne på Tanem mot ekstra trafikk og støvplager. Side 18 av 23

19 Sak 52/19 Kommentar: Støtte mot grøft langs fv. 704 er ivaretatt i driftsplanen, kapittel 7.3. Ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel ble det vurdert om det skulle være en rekkefølgebestemmelse om at oppstart av deponiet ikke kunne skje før ny fv. 704 var ferdigstilt. Det ble i behandlingen ikke lagt til en slik bestemmelse fordi deponiområdet ikke ville ha naturlig adkomst fra ny fv Styret i Skillingsvegen sameieforening, ( ) Styret utrykker bekymring for negative konsekvenser deponiet kan få for beboerne, de er bekymret for økt støy, støvproblemer og redusert trafikksikkerhet. Kommentar: Tiltak for å redusere støvproblematikk er tatt tak i av Forset grus AS ved deres internkontrollsystem/instruks, med blant annet ukentlig rengjøring av vegnett og daglig kontroll av vegnettet. Støyrapport utarbeidet i forbindelse med kommuneplanens arealdel viser at beboerne i Skillingsvegen ikke vil få et støynivå over forskriftskravene. Dersom det viser seg at problemer oppstår under deponeringsperioden er det reguleringsbestemmelser som gjør det mulig for kommunen å kreve både målinger og tiltak. Trøndelag fylkeskommune, ( ) Etter fylkeskommunens vurdering er det liten risiko for at det skal oppstå konflikt med automatisk fredete kulturminner. De minner om den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminneloven. Dersom det under arbeidet skulle komme frem noe som kan være et fredet kulturminne må arbeide stanses og fylkeskommunen varsles. Fylkeskommunen peker også på at massetransport vil være en ulempe for nærliggende boliger, og regner med at kommunen vil vurdere mulig avbøtende tiltak. Kommentar: Det er i planbestemmelsene gitt kommunen rett til å kreve måling og tiltak dersom grenseverdier for støy og støv overstiges. Internkontrollsystemet fra Forset Grus AS viser konkrete daglige og ukentlige tiltak som skal iverksettes ved deponiet for å redusere ulempene for nærliggende boliger. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), DMF anbefaler at det lages retningslinjer som bidrar til at masser som kan være egnet som byggeråstoffer blir identifisert og utnyttet fremfor å legges i deponi. Dette fordi det er betydelig behov for byggeråstoffer og deponi i regionen. Kommentar: DMF sin anbefaling er fulgt opp med ny planbestemmelse om at hvis det under driftsperioden dukker opp mineralske ressurser skal de identifiseres og utnyttes fremfor å deponeres (punkt 2.6). Side 19 av 23

20 Sak 52/19 Virkninger og vurdering Midlertidig omdisponering av matjord Det er utarbeidet en landbruksfaglig rapport som vurderer konsekvensene et massedeponi vil ha for jordbruksdrift, og en driftsplan for istandsettelse. Rapporten fra Norsk Landbruksrådgiving i Sør-Trøndelag vurderer jordkvaliteten som god, og anbefaler derfor at øverste 20 cm tas av og mellomlagres i deponiperioden. Rapporten konkluderer med at effekten av en oppfylling vil være at man får bedre arrondering og et større sammenhengende areal. Med helning mot vest, vil en kunne få gode vekstbetingelser. Helningsgraden på arealet vil kunne gi en positiv effekt for avrenning av overflatevann. Driftsplanen angir hvordan deponering av masser skal utføres, og hvordan eksisterende matjord skal håndteres. Det eksisterende matjordlaget skal tas vare på og lagres i området som betegnes D3 (området i midten) når det deponeres masse. Oppfyllingen skal skje etappevis og tilbakeføringen av jordbruksarealet skal skje underveis. Driftsplanen beskriver at det skal fjernes et areal med matjord hvert år i forhold til forventet mottak av deponimasser det kommende året. Dette for å hindre at kvaliteten til matjordlaget forringes, og for å sikre at mest mulig av dagens dyrka mark holdes i produksjon. Forholdet til kommunedelplanen Utvidelsen av deponiområde i reguleringsplanen sammenlignet med kommunedelplanen er omtrent 31 daa. Det skal også deponeres omtrent m 3 mer masse enn det som er beskrevet i planbeskrivelsen fra Reguleringsplanforslaget følger bestemmelsene knyttet til området i kommunedelplanen. At reguleringsplanen og kommunedelplanen ikke samsvarer er noe uheldig. Særlig med tanke på fylkesmannens kritiske holdning til utvidelse ved arbeidet med kommunedelplanen. Men, fylkesmannens bakgrunn for dette var mangel på en landbruksfaglig rapport. En slik rapport foreligger nå. En stor del av utvidelsen i areal skyldes en endring i hvor eksisterende matjord skal lagres under oppfyllingsperioden, fra kanten av områdene D1 og D2 til det nye området D3 Trafikk Avkjørselen til deponiet er plassert rett overfor avkjørselen til Forset-Tanem grustak. Dette er gjort for å utnytte fordelene av vaskeanlegg og område for kontroll av masser som befinner seg her. Statens vegvesen har godkjent avkjørselen i en 10-årsperiode. Planlagt oppfylling av masser vil føre til økt trafikkmengde gjennom Tanem. Det er ikke stilt krav i kommunedelplanen om at oppfyllingen skal vente til fullføring av Fv.704. Side 20 av 23

21 Sak 52/19 Nytt boligområde på Langmo, nord-vest for oppfyllingsområde, er under planlegging. Det vil være fordelaktig for dette området at oppfyllingen på Øvre Forset gjennomføres så raskt som mulig. Støy og støv Støybelastningen for omgivelsene er utredet i forbindelse med kommunedelplan for Vassfjellet. Støykartet i figuren til høyre viser støybelastningen for drift mandag-torsdag. Figuren viser at noen bygg på gården vil være i gul støysone (L den : mellom db). En mindre del av det fremtidige boligområde på Langmo, som er skravert med grønt, ligger innenfor gul støysone. Det er sikret i bestemmelsene at kommunen kan kreve støyberegninger, og at dersom grenseverdier overskrides skal avbøtende tiltak gjennomføres. Gjennom bestemmelsene kreves det støvdempende tiltak for å hindre ulemper med støv i form av vanning av masser, bruk av kalk, vasking av hjul og rengjøring av offentlig vegnett. Det presiseres også at kommunen kan kreve avbøtende tiltak. Med bakgrunn i formannskapets førstegangsbehandling har Forset Grus utarbeidet et internkontrollsystem/instruks for rengjøring av vegnettet, se vedlegg. Instruksen angir blant annet at renhold langs fv. 704 skal sjekkes daglig gjennom Tanem, dersom det er behov for renhold skal kosting og spyling iverksettes. Kosting/spyling av vegnettet skal gjennomføres minst en gang i uken. Driftstid Driftstid er satt til å være lik som Forset-Tanem grustak med drift mandag til torsdag mellom 07-20, fredag og lørdag Ved bestemmelse av driftstid må det gjøres en avveiing mellom hvor raskt deponiet skal fylles opp og belastningene på omgivelsene. Dersom driftstiden skrenkes inn for mye, vil belastningen følgelig bli mer langvarig for omgivelsene. Barn og unge Tanem skole er relativt nært planområdet. Det er ikke naturlig ferdsel mellom skolen og planområdet, men støv og trafikkbelastningen kan påvirke omgivelsene i nærheten av skolen. Avrenning For å unngå avrenning fra deponiet er det i plankartet og bestemmelsene satt krav til etablering av fordrøynings- og sedimentasjonsbasseng. Disse skal tømmes og kontrolleres jevnlig. Side 21 av 23

22 Sak 52/19 Geoteknikk Området er under marin grense. Det er utarbeidet en geoteknisk rapport som viser god stabilitet. Det er ikke påvist kvikkleireforekomst i området. Samlet vurdering Tettbebyggelsen på Tanem kan oppleve negative konsekvenser som støv, støy og økt trafikk. Det foreligger interessemotsetning mellom hensynet til nærmiljøet og ønsket om deponering/jordforbedring. Det er gjort en avveining av disse konsekvensene i kommunedelplanen for Vassfjellet og i kommuneplanens arealdel, hvor området allerede er inkludert. Området er riktig nok ikke like stort i disse planene. Etter rådmannens vurdering er ikke utvidelsen så omfattende at den vil føre til andre forutsetninger og vesentlige endrede konsekvenser for omgivelsene. Økonomiske og administrative konsekvenser Erfaringsmessig tilsier saker av denne type økt behov for ressurser til kommunalt tilsyn. Konklusjon Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas. Følgende bestemmelser er endret etter høringen: 2.6 tredje ledd angående mineralske ressurser er lagt til. 2.7 endret til å omfatte hele matjordlaget og fjerde ledd er lagt til. 2.9 andre setning angående tredjepartskontroll er lagt til hele punktet om drenering er lagt til 2.11 andre ledd om tidsfrist på fem år for tilbakeføring er lagt til. Side 22 av 23

23 Sak 53/19 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/19 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering til etterretning. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyret ble orientert om arbeidet med sammenslåingen mellom Klæbu og Trondheim i det forrige møtet den 3. september Etter sist orientering har det ikke vært møter. Partssammensatt utvalg har møte den 9.oktober Fellesnemnda har møte den 15.oktober Saksliste til disse møtene foreligger ikke til utsendelse av sakspapirene. Fellesnemndas og partssammensatt utvalgs sakspapir og protokoll klikk på lenke til Trondheim kommunes innsynsløsning. Se også Klæbu kommunes hjemmesider Politikk Saksdokument. Møteplan for 2019: - Partssammensatt utvalg har møte: 9/10 - Fellesnemnda har møte: 15/10 Økonomiske og administrative konsekvenser Ihht. budsjett for fellesnemnda. Side 23 av 23

24 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 19/7-19 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom

25 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 19/ DS BYG 123/19 EIEN/KOM/B/E/A/MONPRE IKON arkitekt & ingeniør AS Søknad innvilget Behandling av søknad - Byggesak gnr 22/4 - Amundsdalvegen 43 - E Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 19/ DS BYG 130/19 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Alphapipe AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om Skorsteinrehabilitering 19/ DS BYG 131/19 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Alphapipe AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om Skorsteinrehabilitering 17/ DS BYG 133/19 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Fredheim og Paulsby Bygg AS Søknad innvilget Igangsettingstillatelse nr. 4 19/ DS BYG 134/19 EIEN/KOM/B/E/A/MONPRE Stian Grenstad Søknad innvilget Behandling av dispensasjon - Byggesak - utvendig trapp/ vinterhave Gnr 39/192 Vårmosevegen 21 19/ DS BYG 136/19 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Norgeshus AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - gnr 28 bnr 55

26 19/ DS BYG 137/19 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Norgeshus AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Oppfølging av søknad gnr 28 bnr 54 19/ DS BYG 141/19 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Michal Giermanski Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse uten ansvarsrett - gnr 40/38 - Tanemsåsvegen 30 - Forlengelse av inngang 19/ DS PLN 139/19 EIEN/KOM/B/E/A/MONPRE Høiås, Per Søknad avslått Avslag - dispensasjon - fradeling av 2 tomter på eiendom 36/24 18/ DS 132/19 EIEN/KOM//GSU Norconsult AS, Plan og Arkitektur Søknad avslått Melding om delegert vedtak - boligtomter, gnr 15/1 - søknad om dispensasjon fra kommuneplanen Side 2

27 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 19/ RÅD/STAB/STØ/KJEELG 8281/19 Møteprotokoll - Møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den / RÅD/STAB/STØ/SLI /19 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den

28 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjetil Mjøsund Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 18/ Økonomirapport med finansrapport Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar Økonomirapport med finansrapport til orientering. 2. Kommunestyret vedtar følgende omdisponeringer i driftsbudsjettet (tall i kr): Tjenesteområdet Rådmannen Tjenesteområdet Kultur og oppvekst 0 Tjenesteområdet Helse og omsorg Tjenesteområdet Eiendom og kommunalteknikk 190 Fellesområdet 0 Delsum bruk av disposisjonsfond SUM 0 Tjenesteområdet Rådmannen - IKT (se ØR2) 500 Bruk av disposisjonsfond -500 SUM 0 BRUK AV DISPOSISJONSFOND Kommunestyret vedtar følgende endringer i investeringsbudsjettet 2019 (tall i kr): Investering: IKT/EDB reduseres -300 SØRBORGEN SKOLE tilføres 200 SØRBORGEN SKOLE: SIKRING LEKEPLASS tilføres 300 HESTESKOEN: UTEOMRÅDE OPPGRADERING OG FERDIGSTILLING tilføres 100 SØRBORGEN SKOLE (KJØKKEN, SFO, UTEOMRÅDE) tilføres KLÆBU UNGDOMSSKOLE (OPPGRADERING KJØKKEN (MAT&HELSE) tilføres TANEM BARNEHAGE (KJØKKEN, UTEOMRÅDE) tilføres 100 VELFERDSTEKNOLIGI HELSE reduseres -200 OMSORGSBOLIGER - KLÆBU HVS reduseres RÅDHUSET - KLÆBU HVS reduseres KVIKKLEIRE SENTRUM tilføres KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER, OMBYGGING ÅSVEGEN 1 reduseres MILJØGATE tilføres ASFALTERINGSPROGRAM tilføres 5 000

29 RESERVEVANNSLØSNING - TRONDHEIM reduseres AVLØP tilføres AVLØP TRONDHEIM reduseres SUM REDUKSJON INVESTERING Finansiering: TILSKUDD/REFUSJONER økes -700 SALG EIENDOM/TOMT økes MVA-KOMPENSASJON økes BRUK AV BUNDNE FOND økes -300 BRUK AV LÅN reduseres SUM REDUKSJON FINANSIERING SAKSUTREDNING Vedlegg: - Vedlegg 1, Økonomirapport Vedlegg 2, Finansrapport Saksopplysninger Rådmannen har utarbeidet en økonomirapport pr 2.tertial (pr august) for året 2019, mht drift, investeringer, sykefravær og årsverk (se vedlegg 1). I tillegg er det utarbeidet en egen finansrapport pr august, der det blant annet måles rammer opp mot finansreglementet (se vedlegg 2). Prognosen for året som helhet viser at det forventes et kommunebudsjett som går med et reelt merforbruk med de endringer som følger. Det er meldt inn både mer- og mindreforbruk innenfor hvert tjenesteområde. Rådmannen har vurdert prognosen vedr skatteinntekter i ØR1 som fortsatt gjeldende, og ser ikke behov for ytterligere tilpasninger. Prognosen for investeringsprosjektene viser at noen prosjekter har utfordringer mtp oppstartstidspunkt, som skyldes eksterne forhold. Disse prosjektene reduserer årets rammebehov, som da periodiseres til De resterende investeringsprosjektene er i henhold til plan ifht gjennomføring, med noen endringer ifht økonomi. Rådmannen har som mål å få ferdigstilt flest mulig investeringsprosjekter før kommunesammenslåingen. I arbeidet med handlings- og økonomiplan for er Klæbus prosjekter hensyntatt slik at kontinuitet er sikret. Finansrapporten viser ingen brudd på finansreglementet. Videre viser finansrapporten at Klæbu kommune har god likviditet i 2019.

30 Økonomirapport 2, 2019 med revidering av budsjett for Klæbu kommune

31 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE 1. Innledning Hensikten med rapporten er å gi et helhetlig bilde av kommunens økonomiske stilling ved utgangen av august og anslå hvordan resultatet blir ved utgangen av året. Rapporten gir informasjon om overordnede inntekter og utgifter, samt informasjon om den økonomiske situasjonen og anslag på årsresultat for tjenesteområdene. Rapporten omfatter både drift og investering. Det legges spesielt vekt på å forklare reelle avvik fra årets budsjett på ansvarsnivå. Rådmannen legger frem forslag til budsjettkorreksjoner i økonomirapporten der dette antas formålstjenlig. Budsjettkorreksjoner foretas på poster og områder hvor man med rimelig sikkerhet kan anta at det blir vesentlige endringer i forhold til budsjettet, og hvor det dreier seg om endringer knyttet til spesielle hendelser det aktuelle året. Som en følge av denne rapport fremmer rådmannen forslag til budsjettendringer på både drift og investeringer i saksfremlegget. Finansrapport 2, 2019 følger saken som vedlegg. 1

32 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE 2. Drift 2.1 Resultat pr ansvarsområde med revidering av budsjett I tabellen under fremgår forbruket og budsjett pr august på kommune-, tjeneste- og enhetsnivå (ansvarsnivå), med forslag til budsjettkorrigeringer på ansvarsnivå. ENHETENES RAPPORT (tall i hele tusen) Regnskap pr. august Budsjett inkl. endringer Forslag endring prognose Forslag revidert budsjett Rådmannen RÅDMANNEN ØKONOMI OG LØNN POST & ARKIV PERSONAL IKT POLITISKE ORGANER Kultur og oppvekst SLETTEN BARNEHAGE BRANNÅSEN BARNEHAGE HESTESKOEN BARNEHAGE TANEM BARNEHAGE SØRBORGEN SKOLE TANEM SKOLE KLÆBU UNGDOMSSKOLE FLYKTNINGETJENESTEN FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST KULTUR, IDRETT OG FRITID Helse og omsorg HJEMMETJENESTEN KLÆBU SYKEHJEM HELSE- OG FAMILIETJENESTEN NAV FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG KJØKKENENHETEN Eiendom og kommunalteknikk PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA EIENDOMSKONTORET DOV BYGG OG EIENDOM DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) DOV RENHOLDERE FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE SUM ANSVAR

33 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE ENHETENES RAPPORT (tall i tusen) Regnskap pr. august Budsjett inkl. endringer Forslag endring prognose Forslag revidert budsjett Fellesformål FELLESFORMÅL Herav bruk av disposisjonsfond, drift FELLESFORMÅL ekskl. disposisjonsfond Prognosen for året viser som helhet at det forventes et kommunebudsjett som går med et reelt merforbruk med de endringer som følger. Det meldt inn både mer og mindreforbruk på tjenesteområdene. Rådmannen vil videre legge spesielt vekt på å forklare vesentlige avvik fra årets budsjett på ansvarsnivå. Rådmannsområdet 110 Rådmannen ( ) Det vil komme kostnader som det tidligere ikke er budsjettert for, bl.a. kostnader vedrørende avslutningsfesten for ansatte (+400 ), engangspremie pensjon som utløses ved oppsigelse av avtalen med Revisjon Midt-Norge (+700 ), og utgifter tilknyttet undersøkelse av varslingssak (+500 ). Resterende skyldes en økning vedrørende forsikringene grunnet endring i bygningsmassen, og økt kostnad for tjenester levert av Trøndelag brann og redning. 120 Økonomi og lønn (-120 ) En netto reduksjon i kostnadene vedrørende innleie av økonomisjef. 122 Personal (-281 ) Mindre aktiviteter i hovedsak relatert til kurs og konsulenttjenester. Blant annet blir det ikke arrangert egen HMS-dag for lokal AMU i år, da vi deltar på Trondheim kommunes arrangement. Samt at det ikke er vurdert hensiktsmessig med igangsetting av HR-prosesser i år. 125 IKT ( ) Skolene leaser elev-pc er som ikke lenger er i bruk. Avtalene sies opp og maskinene kjøpes ut, estimert utkjøpspris er kr. De fleste vil bli solgt til en oppkjøper, med estimert salgsinntekt på 200 kr. Trondheim Byarkiv har bedt om å få dekt kostnadene (kr ) vedr. deponering av ESA. Av disse dekker Fellesnemnda 600 kr, og det bes om at Klæbu kommune dekker resterende 500 kr. Denne merkostnaden foreslår rådmannen tas fra disposisjonsfondet. 140 Politiske organer (+260 ) Økningen gjelder i all hovedsak advokat-kostnader. 3

34 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE Kultur og oppvekstområdet BARNEHAGENE (0) Sletten barnehage har fått hele barnehageområdets innsparing på lønnsutgiftene på 1 mill kr for 2019 i sitt budsjett. Denne reduksjonen må fordeles på alle barnehagene, der Sletten barnehage tar 500 kr av denne innsparingen. Det betyr at rammen for Sletten barnehage økes med 500 kr. Resterende innsparing på 500 kr er fordelt mellom Brannåsen barnehage (-170 ), Hesteskoen barnehage (-200 ) og Tanem barnehage (-130 ). 220 Sørborgen skole (+661 ) Merbehovet skyldes en netto lønnsøkning (+200 ), samt at det er behov for å oppgradere undervisningsareal A (som er den eldste delen av skolen) med nytt gulvbelegg, maling og utskifting av noe inventar (+465 ). 222 Klæbu ungdomsskole (+311 ) Merbehovet knyttes i all hovedsak til et sterkt behov for å gjøre noen endringer og utbedringer av undervisningsrom. Alle tiltakene vil gi et bedre inneklima og luftkvalitet for elever og ansatte, og gjennomføres i egen regi. Tiltakene er som følger: ta ned vegg mellom klasse- og grupperom, installere solskjerming på tre sørvendte undervisningsrom, og utskifting av lysarmaturer. 299 Fellesutgifter kultur og oppvekst ( ) Mindrebehovet er en sum av både økninger og reduksjoner i kostnader. Det er økt behov vedrørende kjøp av skoleplasser i kommunale og private skoler i andre kommuner (+900 ), kjøp av voksenopplæring fra Trondheim kommune (+400 ), og skoleskyss (+300 ). Barneverntjenestene ligger an til samlet sett å gå med et mindreforbruket i 2019 i forhold til budsjett. Dette relateres i hovedsak til kjøp av institusjonsplasser. Mindrebehovet estimeres til kr. 410 Kultur, idrett og fritid (+180 ) Merbehovet relateres til instrumentkjøp på kulturskolen, og vedtatt tilskudd til Klæbu IL Funkis. Helse og omsorgsområdet 320 Hjemmetjenesten (-80 ) Reduksjonen gjelder bruk av bundne driftsfond. 327 Sykehjemmet ( ) Hovedårsaken til merforbruket er økt bruk av vikarbyrå som en følge av utfordringer som delvis har krevd en til en bemanning og noe økt sykefravær ( ). Det er i tillegg en vesentlig økning i kostnaden vedrørende utskrivningsklare pasienter (+400 ), som gjenspeiler at sykehjemmet har hatt fullt belegg over lengre tid. Resterende merbehov (+300 ) gjelder lønnsøkning og overtidsbruk. Som en reduksjon har enheten plan på å bruke fondsmidler i høst (-150 ). 4

35 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE 330 Helsetjenesten (-157 ) Helsetjenesten har et lite mindrebehov som relateres til økte tilskuddsmidler. 340 NAV (+180 ) NAV har økte kostnader vedrørende innkjøp av digital løsning for søknader om sosialhjelp. Administrasjonskostnadene har økt noe, men er ihht inngått avtale. Til sammen et merbehov på om lag 480 kr. Det er nå flere brukere på kvalifiseringsstønad og færre på sosialhjelp, som er en ønsket utvikling, og som gir en netto nedgang i kostnadene på om lag 300 kr. 399 Fellesområdet Helse (-566 ) Hovedårsaken til mindreforbruket på fellesområdet helse skyldes at avtalen med Selli rehabiliteringssenter er sagt opp, samt at kostnadene vedrørende en avtale med St. Olavs faller bort. 400 Kjøkken (+100 ) Inntektene fra middagslevering til hjemmeboende er lavere enn budsjettert. Eiendom og kommunalteknikk 422 Eiendomskontoret (+130 ) Økningen gjelder en ren budsjett-teknisk føring vedrørende avskrivninger bygg, med motpost samme beløp på ansvar 100 Fellesområdet. 460 DOV bygg og eiendom (+370 ) Endringen gjelder i hovedsak flytting av budsjetterte lønnsmidler fra ansvar 475, da det er en endring i hvor lønnskostnaden for tidligere enhetsleder belaster regnskapet. 475 DOV Tekniske tjenester (-310 ) Endringen gjelder i hovedsak flytting av budsjetterte lønnsmidler til ansvar 460, da det er en endring i hvor lønnskostnaden for tidligere enhetsleder belaster regnskapet. Fellesformål Fellesområdet benyttes for å samle felles inntekter og kostnader for kommunen på ett ansvarssted, for så å tildele økonomiske rammer ut på de fire tjenesteområdene. De viktigste inntektene er rammetilskudd og skatteinntekter fra staten. Under følger en oversikt over året utvikling av bruk av disposisjonsfond, inklusive effekten av de endringer som rådmannen presenterer her i ØR2. I tillegg viser vi en prognose på forventet saldo på disposisjonsfondet ved året slutt. 5

36 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE Utvikling av disposisjonsfondet (tall i hele tusen): DRIFT Vedtatt budsjett Budsjettendring ØR1 Budsjett inkl. endring Andre vedtak Endret prognose ØR2 Ny prognose Lojalitetsavtalen Deponering av ESA Arrangement og Grønn lunge Klæbu IL e-sport BRUK AV DISPOSISJONSFOND SUM BRUK AV DISPFOND INVESTERINGER Vedtatt budsjett Budsjettendring ØR1 Budsjett inkl. endring Andre vedtak Endret prognose ØR2 Ny prognose DIVERSE FELLESUTGIFTER BRAKKERIGG MIDLERTIDIG BARNEHAGE BETONGPARK SKATEBOARD STOLER GAMLE FESTSAL LÅN TIL VASSFJELLET VINTERPARK SUM BRUK AV DISPFOND TOTALT BRUK AV DISPFOND FRA DRIFT OG INVESTERING Saldo disposisjonsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Vedtatt bruk av disposisjonsfond Endring ØR2 bruk av disposisjonsfond Prognose saldo disposisjonsfond

37 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE 2.2 Vann, avløp og renovasjon Nedenfor vises inntekter og utgifter pr 2.tertial for områdene vann, avløp og renovasjon. Disse tjenestene finansieres av avgifter og regnskapsførers etter selvkostprinsippet, noe som krever at det balanseres mot selvkostfond i slutten av året. Regnskap 2. tertial 2019 Regnskap 2. tertial 2018 Endring fra i fjor ALLE PRODUKSJON AV VANN LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER DISTRIBUSJON AV VANN LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER DELSUM VANN AVLØPSRENSING LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER TØMMING AV SEPTIKKTANKER LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER DESLUM AVLØP INNSAMLING AV AVFALL LØNNSUTGIFTER DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER DELSUM AVFALL Når vi sammenligner regnskap pr august 2019 med samme periode i fjor ser vi at avgiftsendringen som ble vedtatt for vann og avløp i oktober 2018, har hatt sin virkning. På vannområdet er total inntekt 1,6 mill kr lavere i 2019 enn samme periode i fjor, herav inntekt kommunale avgifter vann 1,4 mill kr. På avløpsområdet er total inntekt 0,4 mill kr høyere i 2019 enn samme periode i fjor, herav inntekt kommunale avgifter avløp 0,5 mill kr. Endringen vedrørende renovasjon knyttes til ekstraordinære utgifter (Envina-saken) i

38 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE 3. Investeringsregnskapet inkl. tiltak INVESTERINGER 2019 (tall i hele tusen) Regnskap 2.tertial Budsjett inkl. endring 2019 Forslag endring ØR Forslag revidert budsjett 2019 IKT/EDB SUM RÅDMANNEN SØRBORGEN SKOLE STANDARDHEVING KULTUR- OG OPPVEKSTBYGG INVENTAR/UTSTYR SKOLE & BARNEHAGE SØRBORGEN SKOLE: SIKRING LEKEPLASS HESTESKOEN: UTEOMRÅDE OPPGRADERING OG FERDIGSTILLING REHAB. SANITÆRANLEGG SVEAN, MOODDEN, TANEMSBRUA KULTURHUS (KJØKKEN, GARDEROBE, SVØMMEHALL) LADEPUNKT EL-BIL SØRBORGEN SKOLE (KJØKKEN, SFO, UTEOMRÅDE) KLÆBU UNGDOMSSKOLE (OPPGRADERING KJØKKEN (MAT&HELSE) TANEM BARNEHAGE (KJØKKEN, UTEOMRÅDE) SLETTEN BARNEHAGE (UTEOMRÅDE) UNGDOMSSKOLEN BENKER OG UVÆRSKUR MERKING AV OG INFO OM TURSTIER I KLÆBU UNGDOMSKLUBBEN BANDROM OG NØDVENDIGE OPPGRADERINGER NYTT BIBLIOTEKSYSTEM KULTURHUSET NY HIMLING FOAJE BRAKKERIGG MIDLERTIDIG BARNEHAGE BETONGPARK SKATEBOARD STOLER GAMLE FESTSAL SUM KULTUR OG OPPVEKST VELFERDSTEKNOLIGI HELSE STANDARDHEVING HELSE- OG OMSORGSBYGG STANDARDHEVING INVENTAR HELSE SYKEHJEMSDEL - KLÆBU HVS OMSORGSBOLIGER - KLÆBU HVS RÅDHUSET - KLÆBU HVS SUM HELSE OG OMSORG

39 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE INVESTERINGER 2019 (tall i hele tusen) Regnskap 2.tertial Budsjett inkl. endring 2019 Forslag endring ØR Forslag revidert budsjett 2019 REHABILITERING KIRKE UTVIDELSE KIRKEGÅRD KVIKKLEIRE SENTRUM GRANMO UTBYGGINGSAVTALE EIENDOMSOMSETNING % Tomteopparbeidelser KVIKKLEIRESIKRING LITJUGLA STANDARDHEVING BYGG STANDARDHEVING, TEKNISK SANERING GRINDVOLLEN BARNEHAGE KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER, OMBYGGING ÅSVEGEN SUM EIENDOM MILJØGATE ASFALTERINGSPROGRAM GS-VEGFORBEREDENDE TILTAK SENTRUM-LYSKLETT-KAMBRUA TRAFIKKSIKRING, EGENANDEL MINDRE PROSJEKTER VEGLYS SUM VEG VANN KALSIUMTILTAK FREMO RESERVEVANNSLØSNING - TRONDHEIM RØNNINGSVEGEN VANN-DEL SUM VANN AVLØP AVLØP TRONDHEIM RØNNINGSVEGEN AVLØPS-DEL SUM AVLØP SUM ALLE FINANSIERING: TILSKUDD/REFUSJONER SALG EIENDOM/TOMT MVA-KOMPENSASJON BRUK AV BUNDNE FOND BRUK AV DISP.FOND (regnskapssaken 2018) BRUK AV LÅN

40 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE For året 2019 er revidert budsjett 225,7 millioner kroner og regnskapet viser at det pr august er investert i anleggsmidler for 80,7 millioner kroner. Rådmannen foreslår å redusere budsjettet med 18,9 millioner kroner, som gir ny investeringsramme på 206,8 millioner kroner. Årsaken til reduksjonen er i hovedsak ombyggingen av Åsvegen 1 (periodisering av arbeidet), og VA prosjektene i samarbeid med Trondheim kommune (forsinkelser). Der det er tilrådelig har rådmannen som mål å få ferdigstilt flest mulig investeringsprosjekter før kommunesammenslåingen. I arbeidet med handlings- og økonomiplan for er Klæbu-prosjekter hensyntatt slik at kontinuitet er sikret. Under beskriver rådmannen status for investeringsprosjekter med fokus på større prosjekter og vesentlige avvik. Rådmannen (IKT) Reduksjon i kostnadene vedrørende nettbrett og oppgradering av nettverk på skolene. Tjenesteområde Kultur og OPPVEKST SØRBORGEN SKOLE Prosjektet er ferdigstilt og avsluttet. Sluttregningen for jordingsfeil og andre diverse uforutsette utgifter kom seg på ,- kr. SØRBORGEN SKOLE (KJØKKEN, SFO, UTEOMRÅDE) Kjøkken og SFO-delen er gjennomført. Prosjekt uteområde gjelder nødvendige oppgraderinger og sikring av uteområdet på Sørborgen, for å imøtekomme lovpålagte krav til leke- og uteområder for skolens elever. Anbud er mottatt, og dekker oppgradering av uteområdet på lille-siden Sørborgen skole, herunder sikring av lekeplass og området generelt (gjerder, port varetransport og gummidekke), bytte av lekestativ, støyskjerming mot fylkesveien, samt oppføring av benker og uværskur på ungdomskolen. Kostnaden er estimert til 5,2 millioner kroner, og kan starte opp uke 41. Rådmannen ber derfor om økt bevilling på 4 millioner kroner. UNGDOMSSKOLEN BENKER OG UVÆRSKUR Sees i sammenheng med prosjektet «Sørborgen skole (kjøkken, sfo, uteområde). SØRBORGEN SKOLE, SIKRING LEKEPLASS Prosjektet vil dekke behovet for nytt klatrestativ inklusive sikkert underlag på store-siden. Økningen på ,- kr vil bli dekt opp med bruk av et bundet fond som er øremerket lekeapparater for elevene på Sørborgen. Endringen vil derfor ikke påvirke låneopptaket. HESTESKOEN: UTEOMRÅDE OPPGRADERING OG FERDIGSTILLING Rammen økes med ,- kr, og gjennomføres i løpet av høsten

41 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE REHAB. SANITÆRANLEGG SVEAN, MOODDEN, TANEMSBRUA Prosjektet er gjennomført med unntak av mindre tilpasninger. KULTURHUS (KJØKKEN, GARDEROBE, SVØMMEHALL) Prosjektet er under gjennomføring og er i sluttfasen. LADEPUNKT EL-BIL Gjelder 4 ladepunkt ved Sørborgen skole og 2 ved Tanem skole. Prosjektene gjennomføres i 2019, i samarbeid med Trondheim kommune parkering. KLÆBU UNGDOMSSKOLE (OPPGRADERING KJØKKEN MAT&HELSE) Renoveringen av to skolekjøkken på Klæbu ungdomsskole for å tilfredsstille dagens kvalitetskrav til skolekjøkken, er vedtatt med en bevilgning på 3 millioner kroner. Mottatt anbud viser en kostnad på 4,5 millioner kroner, og rådmannen ber derfor om at rammen økes med 1,5 millioner kroner. Prosjektet er planlagt å gjennomføres i sin helhet i 2019, med oppstart uke 40. TANEM BARNEHAGE (KJØKKEN, UTEOMRÅDE) Rammen økes med ,- kr, og gjennomføres i løpet av høsten SLETTEN BARNEHAGE (UTEOMRÅDE) Påbegynt, ferdigstilles ila MERKING AV OG INFO OM TURSTIER I KLÆBU Det er 4 stier som forventes å bli ferdig i år; Sentrumstien, Hallset-Gjenvollhytta, Hallset-Svarthammeren og den gamle poststien fra Teigen til Dragsten. Trondheim kommune bistår med teknisk ressurs. UNGDOMSKLUBBEN BANDROM OG NØDV. OPPGRADERINGER Under fullføring innenfor vedtatt kostnadsramme. NYTT BIBLIOTEKSYSTEM Dette er en del av harmoniseringsarbeidet i forhold til kommunesammenslåingen. Prosjektet er påbegynt og gjennomføres i KULTURHUSET NY HIMLING FOAJE Prosjektet er i sluttfasen, ferdigstilles september. BRAKKERIGG MIDLERTIDIG BARNEHAGE Regnskapet pr august viser et merforbruk i forhold til budsjettramme. Årsaken er at vi innen årsslutt får refundert en del kostnader fra KLP forsikring. Pr i dag er det grunn til å tro at kostnadene holder seg innenfor vedtatt totalramme på 3 millioner kroner. Dette forutsetter imidlertid at det oppnås enighet med KLP forsikring om en fordeling av kostnader i forbindelse med etablering av brakkerigg. 11

42 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE BETONGPARK SKATEBOARD Skateparken er besluttet plassert ved aktivitetsparken på skoletomta ved kulturhuset. Betongpark AS tilbyr etablering av skatepark i Klæbu. Etableringen er basert på en totalentreprisekontrakt og anses som en komplett leveranse. Anlegget som tilbys baserer seg på å få mest mulig skatepark innenfor gitte økonomiske og fremdrifts rammer, og i tett dialog med brukergruppen vil Betongpark AS gjøre tilpasninger på design slik at arbeidet kan ferdigstilles innen medio desember. Arbeidet vil også ivareta en tilpasning til dagens aktivitetspark. Det er grunn for å understreke at prosjektet realiseres innenfor stramme og sårbare tidsrammer. STOLER GAMLE FESTSAL Stolene er i skrivende stund ankommet. Tjenesteområde Helse og Omsorg VELFERDSTEKNOLOGI HELSE Prosjektet er avsluttet. Påløpte kostnader kan ikke forsvares å finansieres med lån, og flyttes derfor til drift. STANDARDHEVING HELSE- OG OMSORGSBYGG Gjelder nytt kjøkken hjemmetjenesten. Prosjektet er planlagt å ferdigstilles i år. KLÆBU HVS SYKEHJEMSDEL Det er ingen endring i prosjektets fremdriftsplan. KLÆBU HVS OMSORGSBOLIGER Tidligere anslag på kostnaden for mulighetsstudie reduseres med 1 million kroner. KLÆBU HVS RÅDHUSET Tidligere anslag på kostnaden for mulighetsstudie reduseres med 1 million kroner. Tjenesteområde Plan, eiendom & kommunalteknikk Eiendom REHABILITERING KIRKE Klæbu kommune gir tilskudd til kirken som utfører prosjektet. UTVIDELSE KIRKEGÅRD Klæbu kommune gir tilskudd til kirken som utfører prosjektet. KVIKKLEIRE SENTRUM Prosjektet er i sluttfasen med planlagt ferdigstillelse i oktober. I ØR1 var det en usikkerhet rundt kostnadene vedrørende rivning av gamle hus og ryddearbeid, samt etablering av en bro. Disse er nå beregnet, og rådmannen ber derfor om en økning i rammen på ,- kr. 12

43 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE STANDARDHEVING BYGG & STANDARDHEVING TEKNISK Gjennomføring er i henhold til plan. SANERING GRINDVOLLEN BARNEHAGE Anbud er mottatt, og det jobbes med kontraktsavklaringer. Pristilbud er innenfor vedtatt budsjettramme. Oppstart saneringsarbeider ila oktober, med ferdigstillelse i løpet av året. Arbeidet vedrørende flytting av trafo håndteres av Trønderenergi Nett. Det er ukjent når trafo blir flyttet, men dette vil imidlertid ikke påvirke saneringen av Grindvollen. KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER, OMBYGGING ÅSVEGEN 1 Arbeidet er påbegynt og planlagt ferdigstilt i På grunn av forsinkelser i prosjektet er det behov for å flytte 15 millioner kroner av årets budsjettramme til Veg MILJØGATE Endringer i omfanget av miljøgateprosjektet utgjør 6 millioner kroner, hvorav mer enn halvparten skyldes grunnforhold, utsatt oppstart og forlengelse av driftstid. Tilpasninger til sideterreng mot blant annet Kulturhuset, samt andre tilpasninger, utgjør store poster. Ekstrabestillinger på lys til framtidig julegatebelysning, samt utsmykking, planter, trær og belysning av rundkjøring er også betydelige utgiftsposter. Alt dette har medført at oppfølgingskostnadene er økt, og på grunnlag av dette ber Rådmannen om en økning i rammen på 6 millioner kroner. I tillegg vil vi ihht avtale med utbygger av Gjellan-Trøåsen få refundert kr 500, refusjon i forbindelse med Sentrumstomta kr 700, og ihht avtale med Klæbu Bioenergi få refundert utgifter til fjernvarme kr 200. ASFALTERINGSPROGRAM Det viser seg at avsatte midler ikke vil være tilstrekkelig for å gjennomføre programmet etter at tilbud ble hentet inn. I utførelsen ser det ut til at grunnforhold sannsynligvis vil føre til større kostnader enn det var mulig å forutse. Den nye prognosen vil bidra til at vi får leid inn nødvendig kompetanse til å få alle prosjektene i havn. Rådmannen ber derfor om å øke budsjettrammen med 5 millioner kroner. GS-VEGFORBEDRENDE TILTAK SENTRUM-LYSKLETT-KAMBRUA Tiltak er under utførelse. Vann VANN Saneringstiltak ledningsnett: prosjekt på Seminarplassen er snart ferdigstilt og etter plan. Beredskapsplan/klausulering vannforsyning: høringsfase skilting av kilde. RESERVEVANNLØSNING TRONDHEIM Deler av prosjektet er noe utsatt som følge av pågående forhandlinger med grunneier. Rådmannen foreslår å reduseres årets ramme med ytterligere 5,5 millioner kroner. RØNNINGSVEGEN VANN-DEL Under prosjektering. Forventet oppstart VA-arbeider i oktober, med ferdigstillelse ila desember. 13

44 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE Avløp AVLØP Seminarplassen Hallset: prosjektet er under arbeid. VA-anlegg er ferdigstilt, men det gjenstår noe etterarbeid, drenering, asfaltering og gangveg. Prognosen oppjusteres basert på gjenstående arbeid. Avløp generelt inkl. saneringstiltak: samlepost for diverse tiltak som ikke har spesifikk bevilgning o 2 millioner kroner av dette budsjettet omfordeles til Bromstadtrøa RA. Bromstadtrøa RA: prosjektet er i gang og har god fremdrift. Ny prognose på 11,4 millioner kroner, en økning på 3,3 millioner kroner, der 2 millioner kroner dekkes av midler omfordelt fra Avløp generelt inkl. saneringstiltak. Andre øvrige tiltak er i henhold til framdrift og økonomi AVLØP TRONDHEIM Deler av prosjektet er noe utsatt som følge av pågående forhandlinger med grunneier. Rådmannen foreslår å reduseres årets ramme med 16,4 millioner kroner. RØNNINGSVEGEN AVLØPS-DEL Under prosjektering. Forventet oppstart VA-arbeider i oktober, med ferdigstillelse ila desember. Finansiering EIENDOMSOMSETNING Det er budsjettert med 13,1 millioner kroner i salgsinntekter i Dette gjelder eiendommene i Buevegen, Skjoldvegen, Skarpsnovegen og Granmo. Salgsinntekten for leilighetene i Buevegen og Skjoldvegen ble noe lavere enn forventet, men i motsatt retning kommer salg av en eiendom på Brøttem. Til sammen gir dette en økning i budsjettert salgsinntekt på 1 million kroner, som reduserer lånebehovet tilsvarende. LÅNEOPPTAK Som følge av de endringer rådmannen foreslår reduseres lånebehovet fra om lag 179,2 millioner kroner til om lag 155,1 millioner kroner i En reduksjon på om lag 24,1 millioner kroner, hensyntatt andre investeringsinntekter som momskompensasjon, refusjoner/tilskudd og salg. I begynnelsen av september ble det tatt opp et lån til investeringsformål på 61,6 millioner kroner. Ut over dette er det behov for å ta opp ytterligere 93,5 millioner kroner for å dekke årets lånebehov. 14

45 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE 4. Ansattrelaterte forhold 4.1 Sykefraværsrapport Sykefraværsprosenten er et mål på tapte dagsverk på grunn av egen sykdom, i prosent av avtalte/mulige dagsverk. Figuren under viser kvartalsvis sykefravær for hele kommunen fra og med 1. kvartal Rapportering av sykefravær pr. kvartal er en tilpasning av rapporteringen med Trondheim kommune. Sykefraværsprosenten i Klæbu kommune var i 2018 på 10,8 %. Sykefraværet for 2. kvartal 2019 var på 8,6 %. Til sammenligning var sykefraværet i samme kvartal i 2018 på 10,2 %. Det har vært en betydelig nedgang i fraværet for tjenesteområdet Kultur og oppvekst. Enkelte enheter også i helse- og omsorg har hatt en nedgang i fraværet sammenlignet med samme kvartal i Figuren under viser kvartalsvis sykefravær pr tjenesteområde og hele kommunen fra og med 1. kvartal

46 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE Tabellen under viser tjenesteområdenes sykefravær for 2. kvartal de fire siste år. Område Q Q Q Q Endring Q Relativ endring i % Rådmannen 3,1 2,8 1,2-1,6-57 % Helse- og omsorg 8,8 9,9 11,4 13,0 1,6 14 % Plan, eiendom og kommunalteknikk 4,4 7,6 4,7 7,0 2,3 49 % Kultur og oppvekst 8,0 6,0 10,8 6,6-4,2-39 % Klæbu Kommune 7,8 7,3 10,2 8,6-1,6-16 % Det er satt inn tiltak både for sektorene barnehage og helse som har hatt et bekymringsfullt høyt fravær i 2018 og 1. kvartal Rådmannen har kontinuerlig fokus på enheter med høyt fravær både ved deltakelse i lokale AMU, lederopplæring og lederstøtte. Ny IA avtale iverksetter bransjespesifikke program for sektorene helse og barnehage. 16

47 ØKONOMIRAPPORT 2 / KLÆBU KOMMUNE 4.2 Årsverksrapport Ansvar Årsverk des 2018 Årsverk pr. mai 2019 Årsverk pr. august 2019 Endring maiaugust Rådmannen 3,2 3,2 3,2 0,0 Økonomi og lønn 6,1 6,1 6,1 0,0 Post og Arkiv 3,9 3,1 3,1 0,0 Personal 0,0 0,0 0,0 0,0 IKT 1,0 1,0 1,0 0,0 Politiske organer 1,4 1,4 1,4 0,0 SUM RÅDMANN 15,6 14,8 14,8 0,0 Sletten barnehage 21,2 21,2 19,3-1,9 Brannåsen barnehage 15,6 15,6 15,6 0,0 Hesteskoen barnehage 13,4 13,4 13,4 0,0 Tanem barnehage 14,1 14,1 11,4-2,7 Sørborgen skole 52,6 52,9 52,9 0,0 Tanem skole 25,9 25,9 24,7-1,2 Klæbu ungdomsskole 40,4 39,8 42,2 2,4 Flyktningetjenesten 2,0 2,0 2,0 0,0 Kultur og fritid 9,8 10,3 10,5 0,2 PPT, Barnevern, komm.sjef stab 11,0 2,0 2,0 0,0 SUM KULTUR OG OPPVEKST 206,1 197,2 194,0-3,2 Hjemmetjenesten 60,9 59,5 59,7 0,2 Klæbu sykehjem 42,5 40,5 40,5 0,0 Helse 15,3 11,7 11,7 0,0 NAV 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjøkken 4,2 4,2 4,2 0,0 Kommunalsjef stab 2,5 3,5 3,5 0,0 SUM HELSE OG OMSORG 125,4 119,4 119,6 0,2 PEK 10,8 10,8 9,8-1,0 DOV 24,7 23,1 23,1 0,0 SUM PLAN,EIENDOM,VEDLIKEHOLD 35,5 33,9 32,9-1,0 0,0 0,0 TOTALT FASTE ANSATTE 382,6 365,2 361,2-4,0 Kommentarer: Sletten barnehage: sluttet/gått av, blir ikke erstattet. Tanem barnehage: en vakant stilling, samt færre småbarn og færre særlige behov. Tanem skole: en vakant stilling. Klæbu ungdomsskole: økt særskilte behov, og 1,5 årsverk overlapp i august. PEK: en vakant stilling 17

48 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Finansrapport 2. tertial 2019 Denne rapporten gir en oversikt over sentrale nøkkeltall og deres utvikling for gjeldsporteføljen Lån til investeringsformål i Klæbu kommune. Beløpene vises i NOK. Innhold 1 Rentemarkedet 2 Trender 3 Gjeldsprofil 4 Fordeling fast og flytende rente 5 Finansiell risiko 6 Rentekostnader 7 Renterisiko 8 Långivere og motparter 9 Rammer i finansreglementet 10 Aktivaforvaltning / Likviditet 1

49 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Rentemarkedet På rapportdagen var NIBOR3M-1,65%, NIBOR6M-1,78%-og 10-års swaprente-1,53%. Grafer og tabeller nedenfor viser en nærmere oversikt. Korte renter (NIBOR) INDEKS SISTE -1m -3m NIBOR1M 1,41% 1,37% 1,26% NIBOR3M 1,65% 1,63% 1,50% NIBOR6M 1,78% 1,78% 1,65% Nibor er en rentebasis som norske banker benytter ved lån seg imellom, for 1, 3 eller 6 måneder. Nibor er ofte brukt som referanserente i ulike låneprodukter. Lån tilknyttet Nibor har normalt et marginpåslag fra banken. Lange renter (Swap) LØPETID SISTE -1m -3m Swap 2Y 1,67% 1,82% 1,81% Swap 3Y 1,60% 1,79% 1,82% Swap 4Y 1,55% 1,77% 1,83% Swap 5Y 1,52% 1,75% 1,83% Swap 6Y 1,51% 1,75% 1,85% Swap 7Y 1,51% 1,75% 1,87% Swap 8Y 1,51% 1,76% 1,89% Swap 9Y 1,52% 1,77% 1,92% Swap 10Y 1,53% 1,79% 1,94% Swap 11Y 1,54% 1,81% 1,97% Swap 12Y 1,55% 1,83% 2,00% Swap 15Y 1,58% 1,88% 2,04% Swap 20Y 1,63% 1,93% 2,09% Swap 25Y 1,64% 1,94% 2,10% Swaprenten er den faste renten i en rentebytteavtale. Bankene bruker denne renten som utgangspunkt for å prise sine fastrenteutlån. Et fastrentelån har normalt i tillegg et marginpåslag fra banken. En lang fastrente på f.eks 10 år (10Y) er normalt høyere enn en kort fastrente på 3 år (3Y). Grafene sammenligner hvordan de ulike rentene har endret seg fra analysedato (seneste) og hhv. 1 og 3 måneder tilbake i tid. 2

50 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Forventede NIBOR-renter Tabellen nedenfor viser forventede renter frem i tid (implisitte renter), basert på markedsdata på analysetidspunktet. Indeks Siste Forventet om 1 år Forventet om 2 år Forventet om 3 år NIBOR1M Endring 1,41% 1,52% 0,11% 1,30% -0,11% 1,25% -0,17% NIBOR3M Endring 1,65% 1,54% -0,11% 1,39% -0,26% 1,33% -0,32% NIBOR6M Endring 1,78% 1,59% -0,19% 1,44% -0,34% 1,38% -0,40% Da tilsvarende tabell ble laget pr april 2019 (ØR1), var det en forventning om at 3 mnd NIBOR om 3 år skulle ligge på 1,90%. Dette indikerer en forventet gradvis rentenedgang de neste årene. 2 Trender Tabellen nedenfor viser utvalgte nøkkeltall for gjeldsporteføljen for Lån til investeringsformål i Klæbu kommune Utestående nettobalanse Utestående bruttobalanse Utestående nominelt i derivater Derivater i % av restgjeld 20,74% 20,59% 20,47% Gjennomsnittlig rente siste 12 mnd 2,40% 2,34% 2,29% Gjennomsnittlig rente eks. derivater siste 12 mnd 1,92% 1,83% 1,77% Rentekostnader siste 12 mnd Rentekostnader eks. derivater siste 12 mnd Rentebinding (år) 0,74 0,83 0,91 Andel rentebinding < 1 år 65,80% 65,78% 65,81% Rentebinding (år) eks. derivater 0,33 0,37 0,41 Andel rentebinding < 1 år eks. derivater 84,19% 84,05% 83,99% Kapitalbinding (år) 13,61 13,78 13,95 Andel av kapitalbinding < 1 år 2,57% 2,55% 2,35% På analysedagen var snittrenten (siste 12 mnd)-2,40%-(30/360 basis) på utestående nettobalanse kr. Rentekostnad (siste 12 mnd) frem til analysedato er kr. 3

51 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Gjeldsprofil Dette er en prognose på fremtidig gjeldsprofil og gjennomsnittlig rente, som også fremstiller effekten av forventede refinansieringer i gjeldsporteføljen. Gjennomsnittlig rente, som på analysedato er-2,51%, forventes å være ca.-2,20%-for Periode Gjennomsnittlig hovedstol i perioden Gjennomsnittlig hovedstol til refinansiering Gjennomsnittlig hovedstol hensyntatt refinansiering Snittrente Snittrente hensyntatt refinansiering ,59% 2,59% ,35% 2,35% ,51% 2,51% ,62% 2,62% ,41% 2,41% ,13% 2,13% ,98% 1,98% ,00% 2,00% ,04% 2,04% ,10% 2,10% ,15% 2,15% ,19% 2,19% ,20% 2,20% 4

52 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Fordeling fast og flytende rente Gjeldsporteføljen for-lån til investeringsformål-i-klæbu kommune-(ikke hensyntatt refinansieringer) har- 37,90%-andel fast rente for inneværende år. Uten derivater er andelen-18,06%. Den fremtidige utviklingen av fordelingen vises i nedenfor. 5 Finansiell risiko Diagrammene nedenfor viser fordeling av kapitalbinding og rentebinding per rullerende år. Kapitalbinding gir et bilde av den samlede porteføljens gjeldsstruktur (kun kapitalen, ikke rentene). Hensyntar avdragsstrukturen. F.eks. har et avdragsfritt 10 års lån ved oppstart en kapitalbinding på 10. Har derimot samme lån serieavdrag ned til null etter 10 år, halveres kapitalbindingen til 5 5

53 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: En stor andel kort kapitalbinding indikerer at store deler av porteføljen snart forfaller og må refinansieres eller innløses innen kort tid. Rentebinding gir et bilde av den samlede porteføljens rentestruktur (kun rentene, ikke gjelden). Hensyntar avdragsstrukturen. F.eks. har en 10 års fastrente på et avdragsfritt lån ved oppstart en rentebinding på 10. Følger derimot samme fastrente en avdragsprofil ned til null etter 10 år, halveres rentebindingen til 5. Lån med flytende rente har rentebinding lavere enn 1 år. En stor andel kort rentebinding eksponerer porteføljen for endringer i rentemarkedet. Gjeldsporteføljens gjennomsnittlige kapitalbinding er-13,61-år og den gjennomsnittlige rentebindingen er-0,74- år. I porteføljen har -2,57%-en kapitalbinding på 1 år eller mindre, og -65,80%-har en rentebinding på 1 år eller mindre. Uten derivater hadde-84,19%-av porteføljen hatt en rentebinding på 1 år eller kortere. Rentebinding (år) Rentebinding (kr) Kapitalbinding (år) Kapitalbindning (kr) 0-1 År 0, , År 1, , År 2, , År 0,00 0 3, År 0,00 0 4, År 0,00 0 5, År 0,00 0 6, År 0,00 0 7, År 0,00 0 8, År 0,00 0 9, Over 10 År 0, , Totalt 0, ,

54 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Rentekostnader For inneværende kalenderår-(2019)-forventes rentekostnader hensyntatt forventede refinansieringer å bli kr-av dette beløpet utgjør-0 kr-rentekostnader for forventede men ikke utførte refinansieringer. Grafen nedenfor viser forventet utvikling av rentekostnader 10 år frem i tid. Periode Rentekostnader, inkludert derivater og forventede refinansieringer Rentekostnader inkludert derivater, uten forvententede refinansieringer Rentekostnad kun for forventede refinansieringer

55 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Renterisiko Tabellen og grafen nedenfor viser endring i rentekostnader på porteføljen, hensyntatt forventede refinansieringer, ved en parallell forhøyning av hele rentekurven med 100 bp (1%). Periode Rentekostnad Rentekostnad +1 % Andel økning renterisiko 1% Denne endringen med 100 bp (1%) vil potensielt medføre kr-høyere rentekostnad for inneværende år, og inntil totalt kr-over de 10 kommende årene. 8

56 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Långivere og motparter Største långiver er-kommunalbanken-som har en andel på-56%. Nest størst er-klp Kommunekreditt-med-44%. Långiver Gjeld Andel i % KommunalBanken ,22% KLP Kommunekreditt ,59% Andre ,18% Største motpart for derivater er-danske Bank-med en andel på-100,00%. Motparter vises i tabellen nedenfor. Motpart Nominellt (derivat) Andel i % Danske Bank ,00% Derivater er en samlebetegnelse på finansielle kontrakter som er utledet av ett eller flere andre finansielle instrumenter, slik at kontraktsverdien bestemmes av (derives from = utledes fra) utviklingen i de underliggende instrumenter. Eksempler på derivater er opsjoner, futures, renteswapper og FRA-avtaler (fremtidig renteavtale). Den vanligste typen derivater benyttet i kommunal gjeldsforvaltning er renteswapper (rentebytteavtaler). En renteswap kan benyttes på flere måter. I den mest benyttede varianten av en renteswap betaler man en fastrente, og mottar samtidig en flytende rente (normalt 3 mnd nibor). En renteswap er altså kun en avtale om å betale en rente og motta en annen rente, og inkluderer ikke selve lånet. Et alternativ til bruk av renteswap for å sikre renten er å inngå et ordinært lån med fastrente. Nedenfor vises markedsverdien på derivater per motpart. En negativ verdi tilsvarer en kredittrisiko til motparten. Motpart Markedsverdi Danske Bank

57 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato: Rammer i finansreglementet Tabellen nedenfor viser gjeldsporteføljens status i forhold til rammer angitt i finansreglementet. Grenseverdier Finansreglement Klæbu kommune vedtatt juni 2017 Andel fastrente 33,33-66,67 (Prosent) 39,46% 39,44% 39,37% Antall lån som overstiger 25.0 % av total gjeld ,00-5,00 Tid til endelig forfall for lengste derivat (Levetid) 2,80 År 3,06 År 3,31 År Som det fremgår av tabellen er det ingen brudd på finansreglementet. 10 Aktivaforvaltning / Likviditet Rapportering likviditet pr Driftslikviditet: Kr Rentesats Sparebank1 SMN ,17 % Klæbu Sparebank ,52 % SUM Plasseringer (32 dager oppsigelse): 0 Total likviditet: Ubenyttet trekkrettighet: Sparebank1 SMN

58 Finansrapport for Lån til investeringsformål / KLÆBU KOMMUNE Rapport opprettet: Analysedato:

59 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjetil Mjøsund Arkiv: 210 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/ Opprettelse av Klæbu Industrier KF Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret godkjenner forslag til vedtekter for Klæbu Industrier KF med følgende tilføyelse i 4: «Foretaket er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. De kommunale budsjettene setter derfor rammene for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunestyrets budsjettvedtak». 2) Kommunestyret er enig i behovet for kontinuitet i selskapets styre, og slutter seg på den bakgrunn til selskapets forslag til styre for perioden Som styreleder oppnevnes Paal Christian Bjønnes. 3) Klæbu kommunestyre oversender saken som orienteringssak til møte i fellesnemda SAKSUTREDNING Vedlegg - Vedtekter for Klæbu Industrier KF - Forslag til styre til Klæbu Industrier KF - K-sak 22/19 Klæbu Industrier AS endring av selskapsform Saksopplysninger Bakgrunn for saken: Det vises til behandling i kommunestyret av 9. mai då (saksnr.: 22/19) hvor godkjenning til endring av selskapsform fra aksjeselskap til kommunalt foretak ble vedtatt. På oppdrag fra eier har selskapets styre gjennomført omdanningsprosessen fra aksjeselskap (AS) til kommunalt foretak (KF). Selskapet har benyttet ekstern konsulent, Deloitte Advokatfirma AS, ved advokat Jonny Rabben som rådgiver under prosessen. Rådmannen har lagt til grunn at selskapet vurderinger ivaretar tilfredsstillende formell og juridiske saksbehandling. Selskapets overordnede mål har vært å kartlegge hvordan Klæbu Industrier sine brukere ivaretas best, og hvordan oppgavene som har vært ivaretatt av Klæbu Industrier på vegne av Klæbu kommune, tilpasses «Nye» Trondheim kommune. Ivaretakelse av lokal tilhørighet samt muligheter for videreutvikling av selskapet i nye Trondheim kommune har vært tilleggsmålsettinger. Etter opprettelsen av Klæbu Industrier KF vil det være nødvendig å utarbeide en avtale om virksomhetsoverdragelse fra Klæbu industrier AS til Klæbu Industrier KF. Virksomhetsoverdragelsen vil ivareta ansatte og brukere sine rettigheter. Dette er en prosess som må gjennomføres i et samarbeid mellom ledelsen i Klæbu Industrier KF og rådmannen. Rådmannens vurdering Rådmannen har registrert at oppgavene til Klæbu Industrier AS må organiseres på en annen

60 måte for å tilpasses strukturene og oppgaveutførelsen i Trondheim kommune. Dette påvirker oppgaveutførelsen og vil av den grunn påvirke brukere og ansatte. En endring av selskapsformen til kommunalt foretak vil sikre nødvendig harmonisering mot Trondheim kommune. Noe som vil bidra til en lettere overgang og videreføring av dagens tjenester i Klæbu, hvilket framstår som en overordnet målsetting overfor så vel brukere som ansatte. Foretaksmodellen er i tillegg en godt innarbeidet organisasjonsform i Trondheim kommune, og representerer ingen ny måte å organisere denne type tjenester på. Det framgår av forslaget til vedtekter at selskapet skal ha sitt forretningskontor i Klæbu kommune. Siden selskapet vil bli stiftet før årsskiftet, er denne formuleringen basert på lovens krav om at plassering av forretningskontor skal framgå av vedtektene. Det vil på denne bakgrunn være nødvendig med en vedtektsendring etter , som en tilpasning til nye Trondheim kommune. Selskapet har foreslått at styret skal velges for en periode på fire år, hvilket samsvarer med den kommunale valgperioden. Selskapet har vist til behovet for kontinuitet, og foreslår at dagens styre i Klæbu Industrier AS, velges som foretakets styre. Rådmannen mener dagens styre har nødvendig kompetanse til å lede selskapet videre og anbefaler kommunestyret å slutte seg til denne anbefalingen. Når selskapet er etablert som kommunalt foretak, sidestilles i all hovedsak selskapet med kommunale enheter hva angår rettigheter og plikter, og selskapet vil måtte forholde seg til de økonomiske rammene kommunestyret/bystyret vedtar. Rådmannen mener dette må framgå av foretakets vedtekter, og foreslår derfor at 4 gis en tilføyelse. Det er for øvrig rådmannens oppfatning at forholdene rundt behov for snarlig vedtektsendring etter årsskiftet og behov for kontinuitet i selskapets styre, tilsier at fellesnemda bør orienteres. Rådmannen vil derfor anbefale kommunestyret å oversende saken som orienteringssak til fellesnemdas møte Økonomiske og administrative konsekvenser Rådmannen sin vurdering er at virksomhetsoverdragelsen vil ha marginale økonomiske konsekvenser. Klæbu Industrier AS er et heleid av Klæbu kommune. En omdanning av selskapet til KF vil representer noe merarbeid med virksomhetsoverdragelse. Det er utviklet gode rutiner for dette arbeidet i forbindelse med kommunesammenslåingsprosessen. Selskapet vil etter virksomhetsoverdragelsen få en sterkere tilknytning til kommunens øvrige virksomhet og de ansatte vil få samme rettigheter som øvrige ansatte i kommunen.

61 Vedtekter for Klæbu Industrier KF 1 Lovgrunnlag, navn og kontorkommune Vedtektene er godkjent av kommunestyret i Klæbu kommune med hjemmel i lov av 25.september 1992 nr. 107, Kommuneloven kapittel 11, 62. Virksomheten er organisert som kommunalt foretak. Foretakets navn er Klæbu Industrier KF. Forretningskontor er i Klæbu kommune. Klæbu Industrier KF er en del av Klæbu kommune. 2 Formål Foretaket har som formål å gi arbeidsrettede tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og sammensatte bistandsbehov. Foretakets primærvirksomhet er: Varig tilrettelagt arbeid Dag -og aktivitetstilbud for personer som kommunen tilbyr dette til. Foretaket er godkjent tiltaksarrangør for NAV og drifter tiltak for eierkommunen. Foretaket kan også utvikle og drifte tiltak på oppdrag fra andre aktører. 3 Styret Foretaket skal ha et styre med 5 medlemmer som velges for en periode på fire år. Kommunestyret velger fire av medlemmene, inkludert styrets leder og nestleder. Ett styremedlem velges av og blant de ansatte. Vervet opphører ved oppsigelse og det foretas suppleringsvalg. Styret er vedtaksført når minst tre medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet er styrelederens stemme avgjørende. Rådmannen i eierkommunen kan ha observatør i foretakets styre. Observatør har møte og talerett, men ikke stemmerett. Styret innkalles til møte så ofte som styreleder, daglig leder eller minst 1/3 av styremedlemmene, finner det nødvendig. Foretakets daglige leder er ikke medlem av styret, men har møte- og talerett, og skal føre protokoll over styrets møter. 4 Økonomi og årsregnskap Foretaket er økonomisk basert på salg av tiltaksplasser til NAV, driftsavtale med eierkommunen, inntekter fra egne produksjon og drift av andre arbeidsrettede tiltak. Foretaket skal føre regnskap som klart viser avdelingsvis disponeringer og resultater samt foretakets samlede driftsresultat.

62 I henhold til Forskrift om arbeidsrettede tiltak er det ikke anledning til å ta ut utbytte av selskap som er godkjent tiltaksarrangør for NAV. Overskudd skal forbli i virksomheten og komme formålet og deltakerne til gode. Foretaket er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. De kommunale budsjettene setter derfor rammene for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunestyrets budsjettvedtak. 5 Tilsyn NAV Trøndelag skal gis adgang til å føre nødvendig kontroll med at foretaket følger det regelverket som NAV gir tilskudd etter. NAV og Riksrevisjonen har rett til å iverksette kontroll med at midlene som ytes over statsbudsjettet nyttes etter forutsetningene. 6 Revisjon Kommunerevisjon i eierkommunen er revisor for foretaket. 7 Ikrafttredelse Vedtektene trer i kraft ved vedtak fra kommunestyret.

63 Forslag til styre for Klæbu Industrier KF Paal Christian Bjønnes Norun Selli May Aarø Lium Hakan Narci Stein Svarlien Styreleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem (ansatt representant) Dette er for øvrig det sittende styret i Klæbu Industrier AS

64

65

66

67

68

69

70

71 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: S82 Arkivsaksnr-dok.nr: 18/ Høring - NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land Rådmannens innstilling 1. Nasjonal ramme er mer et kunnskapsgrunnlag enn en nasjonal ramme for fremtidig etablering av vindkraft i Norge. Den setter ikke tydelige nok rammer for utbygging av vindkraftanlegg, og den avklarer ikke mål for omfanget av vindkraft på land, hverken nasjonalt eller i hvert av de utpekte områdene. 2. Klæbu kommune ønsker av hensyn til arts- og naturmangfold, naturens rekreasjonsverdi og tradisjonelle samiske reindriftsrettigheter ikke utbygging av landbasert vindkraft i Klæbu og Trondheim. Vi finner ikke at disse momentene er tilstrekkelig hensyntatt i NVEs vindkraftplan og ber om at det ikke åpnes for vindkraft i Trondheim kommune med de kommunegrensene som er gjeldende fra 1. januar Kommunen ønsker ikke at det bygges ut vindkraft i de bynære inngrepsfrie områdene i og rundt Trondheim. 3. Tilgangen på fornybar energi er vesentlig om vi skal nå våre klimamål. Vindkraft til lands og til havs vil være en viktig bidragsyter til dette. Arbeid er i gang med å elektrifisere ferger, fiskebåter og forbåter, en sektor som står for en stor andel av CO2-utslipp. Trøndelag har her miljøer som er i front. For å få til dette er det viktig med en god infrastruktur langs kysten. Vindkraft til havs og til lands kan gjøre dette lønnsomt og mulig. 4. Trøndelag har tatt sin del av vindkraftutbygging på land så langt. Kunnskap fra den pågående utbygginga av vindkraft og kraftnett i Trøndelag må hentes inn og sammenstilles før det eventuelt er aktuelt å bygge ut nye vindkraftanlegg på land. Imidlertid kan det åpnes for en utredning om konsekvensene ved en planmessig utbygging av havbasert vindkraft, da dette nok også er konfliktfylt og kan ta tid. 5. Det er et stort gap mellom hvordan man vurderer områder på nasjonalt nivå og de vurderingene som gjøres i konsesjonsbehandling av enkeltanlegg innenfor et utpekt område. Det er en svakhet at den nasjonale rammen ikke legger føringer for hvordan de utpekte områdene skal utredes og behandles på et regionalt nivå, for å sikre at det er de best egnede lokalitetene innenfor de utpekte områdene som blir valgt for utbygging. Det mangler føringer for hvor mye som kan bygges ut innenfor hvert utpekte område og hvordan disse stedene skal velges ut. Det er også behov for å avklare hvilken myndighet som skal være ansvarlig for slike utredninger av hvert område. 6. Vindkraftanlegg er arealkrevende anlegg som gir konsekvenser for ulike lokale forhold, også varige konsekvenser. Det er derfor viktig at lokal forankring ivaretas godt ved behandling av konsesjonssøknader for vindkraftanlegg. Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven kan være et virkemiddel for å oppnå sterkere lokal

72 forankring spesielt med hensyn på arealinngrep. 7. Ved utvelging av de 13 områdene er det lagt for lite vekt på konsekvenser for friluftsliv og kommunenes friluftskartlegging. 8. Vindkraft har potensielt store konsekvenser for natur. Utbygging i inngrepsfri natur må unngås. En bit-for-bit utbygging er det som samlet har ført til at arealet med inngrepsfri natur i Norge har blitt drastisk redusert de siste hundre år. Det er den samme mekanismen som er en av hovedårsakene til FNs naturpanel sitt varsko om at en million arter er i fare for å forsvinne på verdensbasis. Der det åpnes for konsesjonsbehandling, må naturtyper og arter kartlegges etter anerkjente metoder, over store arealer, for å sikre plassering med minst mulig negativ konsekvens. 9. Framtidig konsesjonsbehandling må sette krav om beregning av klimaavtrykk der arealbruksendring inngår i en livsløpsanalyse. Konsesjonsbehandlingen må også vurdere områdets potensial for klimatilpasning. 10. Rensfjellet og Brugnmarka er et svært verdifullt naturområde i forhold til friluftsliv og naturmangfold, og derfor svært viktig å bevare som en naturressurs for hele den nye kommunens innbyggere. Området tas ut av nasjonale rammer for vindkraft på land med følgende begrunnelse: a) Formannskapet viser til vedtak i kommunestyret i Klæbu kommune i sak 34/14, , der det anbefales å ikke gi konsesjon til utbygging av Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. b) Området består av svært viktige regionale friluftsområder for Trondheimsregionens befolkning, og som vil bli sterkt forringet ved en eventuell utbygging. c) Innenfor området finnes større arealer med inngrepsfri natur og verdifulle naturtyper og biologisk mangfold, som vil forsvinne eller bli sterkt forringet ved en eventuell utbygging. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Høringsbrev, Olje- og energidepartementet, datert Sammendrag, Nasjonal ramme for vindkraft 3. Saksframlegg til formannskapet i Trondheim kommune, Høring - NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land 4. Vedtak sak PS 192/19, Trondheim kformannskap 5. Kommunestyresak 34/14, Høring av søknad - Vindkraftverk, Brungfjellet, Eggjafjellet og Stokkfjellet med nettilknytning Saksopplysninger Saken gjelder

73 Olje- og energidepartementet (OED) ga i 2017 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lage et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Forslag til en slik ramme er nå utarbeidet, og departementet har sendt forslaget på høring. Høringsdokumentene er lagt ut på Høringsfrist i brev fra OED datert ble satt til , men ble i nytt brev datert utsatt til Klæbu kommune har fått utsatt fristen for å sende inn høringsuttalelse til etter behandlingen i kommunestyret Innhold Forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land består av to deler: 1. Et oppdatert kunnskapsgrunnlag om hvordan vindkraft kan påvirke miljø- og samfunnsinteresser. 2. Et kart med 13 områder som NVE mener er mest egnet for ny vindkraftutbygging i Norge. Forslaget til nasjonal ramme vil ikke erstatte dagens konsesjonsbehandling. Forslaget er ikke en plan for hvor det skal bygges vindkraft i fremtiden, men NVEs vurdering av hvilke områder som er mest egnet for vindkraft på land. I henhold til oppdraget skal det være vanskeligere å få konsesjon til bygging av vindkraftverk utenfor de utpekte områdene. NVE legger opp til at søknader i de mest egnede områdene prioriteres. Behandling i Klæbu Administrasjonen har ikke hatt kapasitet til å sette seg grundig nok inn i saken, og har derfor samarbeidet med Trondheim kommune om uttalelse til forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Trondheim kommune har utarbeidet høringssak til formannskapet i Trondheim. Søknad om bygging av vindkraftverk i Brungfjellet, Eggafjellet og Stokkfjellet med nettilknyting ble sendt på høring til Klæbu kommune i Kommunestyret i Klæbu vedtok i møte , sak 34/14, å sende følgende uttalelse: Kommunestyrets vedtak Ut fra en helhetsvurdering vil Klæbu kommune ikke anbefale at det gis konsesjon til utbygging av Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. Brungfjellet inngår i et større naturområde av stor verdi, og er i kommuneplanen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål. Dette er blant annet med tanke på at Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen. Brungmarka er idag et viktig natur- og friluftsområde for lite tilrettelagt friluftsliv for innbyggerne i regionen, og i fremtiden vil betydningen øke som følge av befolkningsøkning. En utbygging vurderes å gi en negativ konsekvens for en rekke av områdene undersøkt i konsekvensutredningen, men slik de fremstilles i KU blir de til dels bagatellisert. Klæbu kommune ba i første høringsrunde om at alle kraftverkene i området skulle omfattes i en felles konsekvensutredning, men ble ikke hørt. De tre omsøkte vindkraftverkene er i strid med føringer i "Fylkesdelplan vindkraft Sør-Trøndelag". Kommunen erfarer at anlegg søkes iverksatt uten å ta hensyn til lokale og regionale planer, og mener dette skaper utfordringer med å se helhetlige konsekvenser. Tiltakene må være forankret i en større sammenheng, og kommunen anbefaler at det utarbeides en samlet nasjonal plan for vindkraftutbygging i Norge. Dette vil også medvirke til færre doble linjeføringer og færre naturinngrep. Med henvisning til argumentene om en samlet konsekvensutredning og plan for vindkraftverk i Norge, er Klæbu kommune også negativ til Stokkfjellet vindkraftverk.

74 Vurdering Klæbu kommune sin vurdering og uttalelse fra 2014 er hensyntatt i Trondheim kommune sitt saksframlegg, og i punkt 10 i forslag til vedtak anbefales det at arealene i Brungmarka Rensfjellet ekskluderes fra område 22 Indre Sør-Trøndelag. Det vises her til vedtaket i kommunestyret i Klæbu, sak 34/14. Rådmannen slutter seg til vurderingene som er gjort i saksframlegget til Trondheim kommune med forslag til vedtak, og har lagt fram en tilnærmet likelydende innstilling.

75 I følge adresseliste Deres ref Vår ref 19/511- Dato 1. april 2019 Høring NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land Olje- og energidepartementet ga i brev av 9. februar 2017 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lede et arbeid med å lage forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land. NVEs faglige forslag foreligger nå i form av en rapport datert 1. april 2019: Forslaget inneholder et samlet kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft på land og et kart: med forslag til det NVE mener er de mest egnede områdene for lokalisering av ny vindkraft. Arbeidet med en nasjonal ramme for vindkraft følger opp omtalen i energimeldingen (Meld. St. 25 ( )) som Stortinget sluttet seg til våren 2016 (Innst. 401 S ( )). I energimeldingen heter det bl.a. at "regjeringen vil legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge", og at "Olje- og energidepartementet vil utarbeide en nasjonal ramme for konsesjonsbehandling av vindkraft på land". NVE har etablert et kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft. Det er publisert 21 temarapporter basert på en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur, erfaringer fra konsesjonsbehandling av vindkraftsaker og fra vindkraftverk i drift. Nasjonale fagmyndigheter og andre kunnskapsmiljøer innenfor de ulike temaene har deltatt i utarbeidelsen av rapportene. Dette er den mest omfattende kunnskapsgjennomgangen som har vært gjort av miljø- og samfunnsvirkninger av vindkraftverk i Norge. I NVEs forslag er det pekt ut 13 områder som direktoratet mener er de mest egnede for vindkraft på land i Norge. Også innenfor de utpekte områdene vil det være områder som ikke egner seg for vindkraft på grunn av konflikt med viktige interesser, eller som følge av mindre gode vindressurser. NVE har lagt vekt på unngå konflikter med viktige naturområder, og tatt betydelige hensyn til aktuelle tema, for eksempel friluftsliv, støy, fugle- og dyreliv, kulturminner og reindrift. Postadresse Postboks 8148 Dep 0033 Oslo postmottak@oed.dep.no Kontoradresse Akersgata 59 oed.dep.no Telefon* Org.nr Avdeling Energi- og vannressursavdelingen Saksbehandler Nina Helene von Hirsch

76 NVEs forslag er rettet inn mot fremtidige utbygginger av vindkraft. Det er allerede gitt konsesjon til nesten 23 TWh vindkraft i Norge. Av dette er i dag rundt 10 TWh i drift eller under utbygging. NVE har avslått omlag 60 prosent av alle innsendte vindkraftplaner. Høring Olje- og energidepartementet vil legge til rette for god lokal og regional medvirkning. Departementet ønsker innspill til NVEs forslag til nasjonal ramme og til om det bør fastsettes en nasjonal ramme for vindkraft i Norge. Departementet legger opp til flere regionale innspillsmøter frem mot sommeren for å bidra til at lokale og regionale aktører kan gi gode høringsuttalelser. Departementet vil gjennomgå NVEs forslag og høringsuttalelsene før det tas endelig stilling til politikken for vindkaft på land. Høringsuttalelser kan avgis digitalt på regjeringen.no: Der kan høringsinstansene registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg, høringsuttalelser sendes da til postmottak@oed.dep.no. Også andre enn dem som står på høringslisten står fritt til å uttale seg. Høringsfristen er satt til 1. august Regionale innspillsmøter Følgende innspillsmøter vil bli avholdt: Lillestrøm 6. mai, kl Scandic Hotel Lillestrøm, Stillverksveien 28, Lillestrøm Kristiansand 21. mai, kl Clarion Hotel Ernst, Rådhusgata 2, Kristiansand Bergen 23. mai, kl Scandic Hotel Flesland, Lønningsveien 9, 5258 Blomsterdalen Trondheim 12. juni kl Scandic Nidelven, Havnegata1, Trondheim Hammerfest 17. juni kl Scandic Hotel Hammerfest, Sørøygata 15, Hammerfest Side 2

77 Ved stor pågang til innspillsmøtene vil kommunale og regionale myndigheter bli prioriert og antall deltagere per organisasjon bli begrenset. Det blir servert en enkel lunsj fra kl. 11. Påmelding til innspillsmøtene sendes på e-post senest syv dager før aktuelt møte til Heidi Lundberg: Dersom det er ønskelig å holde et kort innlegg, vennligst gi beskjed om dette ved påmelding. Med hilsen Andreas H. Eriksen (e.f.) ekspedisjonssjef Anja Skiple Ibrekk underdirektør Side 3

78 Adresseliste: Alle departementer Alle kommuner Alle fylkesmenn Alle fylkeskommuner Sametinget DNT-lag Ålesund-Sunnmøre Turistforening Bergen og Hordaland Turlag Bodø og Omegns Turistforening DNT Finnskogen og omegn DNT Telemark DNT Valdres DNT Vansjø Kristiansund og Nordmøre Turistforening Kvinnherad turlag Notodden Turlag Osterøy Turlag Stavanger Turistforening Stord-Fitjar Turlag Naturvernforbundet i.. Finnmark Hordaland Nes Nordhordland Nordland Orklaregionen Østfold Troms Trøndelag Vest-Agder

79 Forum for natur og friluftsliv FNF Agder FNF Buskerud FNF Hedmark og Akershus FNF Hordaland FNF Nordland FNF Oppland FNF Østfold FNF Rogaland FNF Sogn og Fjordane FNF Telemark FNF Trøndelag FNF Vestfold Agder Energi Nett AS Avinor AS Bellona Bergen og omland Friluftsråd Bevaring av Vaksdalvassdraget Bkk Nett AS Defo Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Direktoratet for samfunnsikkerhet- og beredskap EB Nett AS Eidsiva Nett AS Energi Norge Energi- og miljøkomiteen Folgefonna nasjonalparkstyre Folkehelseinstituttet Forsvarsbygg Fosen Naturvernforening

80 Framtiden i våre hender Friluftslivets fellesorganisasjon Fylkesmannen i Innlandet Griff Aviation Greenpeace Norge Gålålia hytteeierforening Hafslund Nett AS Hallingskarvet nasjonalparkstyre Haugaland Kraft Nett AS Helgalandskraft AS Hålogalandskraft AS Innovasjon Norge ISTA Nett AS Kartverket KS KS Bedrift KS Bedrift Kvamskogen Vel La Naturen Leve Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Landsorganisasjonen i Norge Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner Leavvajoga ja Rastigaissa Samesiida Levande Finnskog Uten Vindkraft Luftfartstilsynet Luftfartstilsynet Lyse Elnett AS Mattilsynet Meteorologisk institutt Miljødirektoratet

81 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen Natur & Ungdom NHO NHO Reiseliv NOF Hedmark Nordlandsnett AS Norges Bondelag Norges Fjellstyresamband Norges Jeger- og fiskerforbund Norges Miljøvernforbund Norges Televisjon AS Norges vassdrags- og energidirektorat Norkring AS Norsk bonde- og småbruker forening Norsk Friluftsliv Norsk institutt for by- og regionforskning Norsk Kystkulturakademi Norsk ornotologisk forening Norske reindrifts samers forening Norske Reindriftsamers Landsforbund Norske samers riksforbund Norwea NTE Nett AS Nordic Unmanned Raudt Sogn og Fjordane Regionrådet for Kongsvingerregionen Reinbeitedistrikt 13 Ifjordfjellet Reinøy reinbeitedistrikt Rendal Renselskap Riksantikvaren

82 Sabima Kraftfylka Sandefjord Jeger- og Fiskerforening SFE Nett AS Skagerak Nett AS Statkraft Statnett Statskog Stølsheimen verneområdestyre Sølen verneområdestyre Telenor Broadcast Holding Toppagrenda hytteeierforening Gålå Troms Kraft Nett AS Trønderenergi Nett AS UAS Norway Varanger Kraft Nett AS Vestfjellas Venner Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Visit Geilo Visit Lillehammer Visit Valdres VON - Vern om Nordhordlandsfjella Voss Naturvernlag WWF Zero Øst-Finnmark Regionråd

83 Sammendrag - NVE Sammendrag NVE - Forside Nasjonal ramme for vindkraft Sammendrag Publisert , sist oppdatert Olje- og energidepartementet (OED) ga i brev av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lede et arbeid med å lage et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Forslaget skulle inneholde et oppdatert kunnskapsgrunnlag for landbasert vindkraft og kart med forslag til de mest egnede områdene for lokalisering av vindkraft. Kunnskapsgrunnlag om miljø- og samfunnsvirkninger Forslaget er et resultat av en bred og omfattende prosess Den ene delen av NVEs forslag til nasjonal ramme er et oppdatert kunnskapsgrunnlag om hvordan vindkraft kan påvirke miljø- og samfunnsinteresser. Kunnskapsgrunnlaget består av 21 temarapporter med oppdatert faglig kunnskap vurderinger av hvordan fagkunnskapen bør anvendes i vindkraftsaker Det er mange miljø- og samfunnsinteresser som kan bli påvirket av vindkraftutbygging. Det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget er et resultat av et bredt og omfattende arbeid som har involvert mange fagmiljøer. Det har blitt utarbeidet 21 temarapporter om et bredt spekter av interesser som kan bli påvirket av vindkraftutbygging. Miljødirektoratet og Riksantikvaren har vært ansvarlig for ni av rapportene, og NVE har hatt ansvar for resten. Temarapportene er basert på gjennomgang av norske og internasjonale forskningsartikler og annen litteratur, erfaringer fra tidligere konsesjonsbehandling av vindkraftsaker og erfaringer fra vindkraftverk i drift. Nasjonale fagmyndigheter og andre med ansvar innenfor de ulike temaene har vært invitert til å delta aktivt i utarbeidelsen av rapportene. Dette er den mest omfattende kunnskapsgjennomgangen som har vært gjort av miljø- og samfunnsvirkninger av vindkraftverk i Norge. Det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget gir et godt grunnlag for å foreta vurderinger om lokalisering av landbaserte vindkraftverk i årene framover. NVE anbefaler et samarbeid om oppdatering av temarapportene NVE mener at temarapportene bør oppdateres når det foreligger ny, vesentlig kunnskap på fagområdet. I den framtidige konsesjonsbehandlingen vil det være verdifullt med et mest mulig omforent kunnskapsgrunnlag mellom statlige myndigheter. Vi anbefaler at temarapportene i framtiden publiseres i samarbeid mellom NVE og andre etater. Kart over de mest egnede områdene for nye vindkraftverk Et kart med 13 utpekte områder Den andre delen av NVEs forslag til nasjonal ramme er et kart med de 13 områdene som vi mener er mest egnet for ny vindkraftutbygging i Norge (Figur 1). I arbeidet med å peke ut disse områdene har både NVE og andre fagmyndigheter gjort omfattende geografiske analyser som bygger på det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget. NVE har lagt stor vekt på de faglige bidragene fra andre 1/4

84 Sammendrag - NVE myndigheter. Vi mener at både teknisk-økonomiske hensyn og miljø- og samfunnsinteresser er godt ivaretatt i kartet som vi legger fram. Områdene er godt spredt i Norge, og berører alle fylker med unntak av Oslo, Akershus, Oppland og Troms. De fleste områdene ligger mellom kyststripen og høyfjellet. Til tross for at mange arealer i Nord-Norge har de beste produksjonsforholdene for vindkraft, foreslår vi å peke ut flest områder i Sør- Norge. Det kommer av at vi har lagt mye vekt på hensynet til samisk reindrift og begrenset nettkapasitet i Nord-Norge. De utpekte områdene har et samlet areal på ca km 2. Vi har publisert en kartløsning som kan benyttes for å se nærmere på de utpekte områdene og andre relevante kartlag. Konsesjonsbehandlingen skal avgjøre om et sted er egnet for vindkraft NVEs forslag til de mest egnede områdene for ny vindkraft er et resultat av omfattende analyser. Disse analysene er utført på et overordnet nivå. Det følger av metodene som er anvendt at det vil være mange steder innenfor de utpekte områdene som er lite egnet for vindkraft. Samtidig kan steder utenfor områdene være egnet. Enkeltprosjekter må derfor vurderes konkret i en konsesjonsbehandling før det kan avgjøres om et sted er egnet for vindkraft. Kartet kan likevel brukes som et styringsverktøy for hvilke områder som vil bli prioritert framover. Det vil være mulig å søke om konsesjon også utenfor de utvalgte områdene. Som det framgår av oppdragsbrevet fra OED, skal det imidlertid være vanskeligere å få konsesjon i et område som ikke er pekt ut i den nasjonale rammen. NVE legger ikke opp til å gi slike saker samme prioritet. NVE mener samtidig at noen typer konsesjonssaker bør behandles uavhengig av kartet med de utpekte områdene. Dette gjelder blant annet små vindkraftverk nær eksisterende infrastruktur og reetableringer og utvidelser av eksisterende vindkraftverk. Når det gjelder behandling av søknader om utsatt frist for idriftsettelse for vindkraftverk med eksisterende konsesjon, legger vi opp til å gi korte utsettelser dersom det er pågående aktivitet eller andre gode grunner til at søknaden bør innvilges. Utover dette vil vi bruke kartet på samme måte som for nye saker. Kartet bør oppdateres ved behov Over tid kan ny kunnskap om for eksempel nettforhold, friluftslivsområder eller fugletrekk gjøre at kartet over de utpekte områdene bør justeres noe. Særlig nettkapasitet kan i enkelte områder endres vesentlig på lengre sikt. Teknologiutvikling kan også gjøre at områder som ikke framstår som tekniskøkonomisk egnede i dag, kan være egnede i framtiden. NVE anbefaler derfor at det legges opp til at kartet med de mest egnede områdene kan oppdateres ved behov. Dette er viktig for at kartet også på lang sikt skal være et godt styringsverktøy for lokalisering av ny vindkraft i Norge. Kort omtale av metodene som ligger til grunn for utpekingen av områdene I teorien kan det bygges vindturbiner på nesten hele Norges landareal. Samtidig er det mange arealer som åpenbart ikke bør pekes ut som de mest egnede områdene for vindkraftproduksjon. Figur 2 viser hovedtrekkene i metoden vi har benyttet for å peke ut områder. Svært forenklet har vi først fjernet arealer som vi enkelt kan se ikke er av de mest egnede (trinn 1), før vi har analysert de resterende arealene (trinn 2) og deretter pekt ut de mest egnede (trinn 3). 2/4

85 Sammendrag - NVE Hvordan har NVE lagt til rette for involvering? NVE har ønsket å ha en åpen prosess, og underveis i arbeidet har vi publisert mange grunnlagsrapporter og kart. Vi har involvert relevante aktører i alle deler av arbeidet, og søkt bred forankring i prosessen som har ledet fram til vårt forslag til nasjonal ramme. Nasjonale myndigheter har vært involvert i arbeidet med både kunnskapsgrunnlag og kart. Vi har lagt til grunn at OEDs høring av vårt forslag skal være hovedverktøyet for involvering av interesseorganisasjoner og lokale og regionale myndigheter. Det har likevel vært naturlig å involvere disse aktørene tidligere i prosessen, og vi har fått mange innspill underveis. Nasjonale myndigheter og foretak Nasjonale etater og foretak som forvalter interesser som kan bli påvirket av vindkraft har vært involvert i flere faser av prosjektet. I arbeidet med det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget har involveringen av disse etatene vært avgjørende for vurderingene av hvordan vindkraft kan påvirke viktige interesser. NVE har gjennomgående søkt å oppnå enighet med andre nasjonale myndigheter i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget. Mange av disse myndighetene har også levert viktige bidrag i arbeidet med utpeking av de mest egnede områdene. Regionale og lokale myndigheter Vi har involvert lokale og regionale myndigheter for å informere om det pågående arbeidet, og for å få viktig faglig informasjon til bruk i utpekingen av de mest egnede områdene for vindkraft. Fylkesmannsembetene og fylkeskommunene har vært direkte involvert i tematiske områdeanalyser knyttet til naturmiljø, kulturminner og reindrift. Samiske interessenter Gjennom hele prosjektperioden har vi hatt dialog med samiske interessenter, blant annet gjennom konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Interesseorganisasjoner I arbeidet med nasjonal ramme har vi søkt aktiv involvering av nasjonale natur- og friluftslivsorganisasjoner, i tillegg til vindkraftbransjens interesseorganisasjoner. Hovedformålet med involveringen har vært å informere om det pågående arbeidet, drøfte metodiske veivalg og framskaffe faglig informasjon av overordnet karakter til bruk i utpeking av de mest egnede områdene for vindkraft. 3/4

86 Sammendrag - NVE NVEs forslag til de mest egnede områdene for vindkraft 4/4

87 Saksdokumenter - sak PS 0192/19 Høring - NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land

88 Saksframlegg PS 0192/19 Høring - NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land Trondheim kommune Saksframlegg Høring - NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land Arkivsak.: 19/12257 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringssvar til forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land: 1. Nasjonal ramme er mer et kunnskapsgrunnlag enn en nasjonal ramme for fremtidig etablering av vindkraft i Norge. Den setter ikke tydelige nok rammer for utbygging av vindkraftanlegg, og den avklarer ikke mål for omfanget av vindkraft på land, hverken nasjonalt eller i hvert av de utpekte områdene. 2. Trondheim kommune ønsker av hensyn til arts- og naturmangfold, naturens rekreasjonsverdi og tradisjonelle samiske reindriftsrettigheter ikke utbygging av landbasert vindkraft i Trondheim. Vi finner ikke at disse momentene er tilstrekkelig hensyntatt i NVEs vindkraftplan og ber om at det ikke åpnes for vindkraft i Trondheim kommune med de kommunegrensene som er gjeldende fra 1. januar Kommunen ønsker ikke at det bygges ut vindkraft i de bynære inngrepsfrie områdene i og rundt Trondheim. 3. Tilgangen på fornybar energi er vesentlig om vi skal nå våre klimamål. Vindkraft til lands og til havs vil være en viktig bidragsyter til dette. Arbeid er i gang med å elektrifisere ferger, fiskebåter og forbåter, en sektor som står for en stor andel av CO 2 -utslipp. Trøndelag har her miljøer som er i front. For å få til dette er det viktig med en god infrastruktur langs kysten. Vindkraft til havs og til lands kan gjøre dette lønnsomt og mulig. 4. Trøndelag har tatt sin del av vindkraftutbygging på land så langt. Kunnskap fra den pågående utbygginga av vindkraft og kraftnett i Trøndelag må hentes inn og sammenstilles før det eventuelt er aktuelt å bygge ut nye vindkraftanlegg på land. Imidlertid kan det åpnes for en utredning om konsekvensene ved en planmessig utbygging av havbasert vindkraft, da dette nok også er konfliktfylt og kan ta tid. 5. Det er et stort gap mellom hvordan man vurderer områder på nasjonalt nivå og de vurderingene som gjøres i konsesjonsbehandling av enkeltanlegg innenfor et utpekt område. Det er en svakhet at den nasjonale rammen ikke legger føringer for hvordan de utpekte områdene skal utredes og behandles på et regionalt nivå, for å sikre at det er de best egnede lokalitetene innenfor de utpekte områdene som blir valgt for utbygging. Det mangler føringer for hvor mye som kan bygges ut innenfor hvert utpekte område og hvordan disse stedene skal velges ut. Det er også behov for å avklare hvilken myndighet som skal være ansvarlig for slike utredninger av hvert område. 6. Vindkraftanlegg er arealkrevende anlegg som gir konsekvenser for ulike lokale forhold, også varige konsekvenser. Det er derfor viktig at lokal forankring ivaretas godt ved behandling av konsesjonssøknader for vindkraftanlegg. Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven kan være et virkemiddel for å oppnå sterkere lokal forankring spesielt med hensyn på arealinngrep. Saksfremlegg - arkivsak 19/ / 19

89 Trondheim kommune 7. Ved utvelging av de 13 områdene er det lagt for lite vekt på konsekvenser for friluftsliv og kommunenes friluftskartlegging. 8. Vindkraft har potensielt store konsekvenser for natur. Utbygging i inngrepsfri natur må unngås. En bit-for-bit utbygging er det som samlet har ført til at arealet med inngrepsfri natur i Norge har blitt drastisk redusert de siste hundre år. Det er den samme mekanismen som er en av hovedårsakene til FNs naturpanel sitt varsko om at en million arter er i fare for å forsvinne på verdensbasis. Der det åpnes for konsesjonsbehandling, må naturtyper og arter kartlegges etter anerkjente metoder, over store arealer, for å sikre plassering med minst mulig negativ konsekvens. 9. Framtidig konsesjonsbehandling må sette krav om beregning av klimaavtrykk der arealbruksendring inngår i en livsløpsanalyse. Konsesjonsbehandlingen må også vurdere områdets potensial for klimatilpasning. 10. Trondheim kommune anbefaler at arealene i Brungmarka - Rensfjellet ekskluderes fra område 22 Indre Sør-Trøndelag, med følgende begrunnelse: a) Formannskapet viser til vedtak i kommunestyret i Klæbu kommune i sak 34/14, , der det anbefales å ikke gi konsesjon til utbygging av Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. b) Området består av svært viktige regionale friluftsområder for Trondheimsregionens befolkning, og som vil bli sterkt forringet ved en eventuell utbygging. c) Innenfor området finnes større arealer med inngrepsfri natur og verdifulle naturtyper og biologisk mangfold, som vil forsvinne eller bli sterkt forringet ved en eventuell utbygging. Saken gjelder Olje- og energidepartementet (OED) ga i 2017 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lage et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Forslag til en slik ramme er nå utarbeidet, og departementet sendte forslaget på høring 1. april Høringsdokumentene er lagt ut på Departementet ber om innspill til forslaget og til om det bør fastsettes en nasjonal ramme for vindkraft i Norge. Høringsfristen er satt til Det er avholdt regionale innspillsmøter i maijuni, blant annet i Trondheim 12. juni. Departementet vil gjennomgå NVEs forslag og høringsuttalelsene før det tas endelig stilling til politikken for vindkraft på land. Fakta Forslaget Forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land består av to deler: 1. Et oppdatert kunnskapsgrunnlag om hvordan vindkraft kan påvirke miljø- og samfunnsinteresser. 2. Et kart med 13 områder som NVE mener er mest egnet for ny vindkraftutbygging i Norge. Forslaget til nasjonal ramme vil ikke erstatte dagens konsesjonsbehandling. Forslaget er ikke en plan for hvor det skal bygges vindkraft i fremtiden, men NVEs vurdering av hvilke områder som er mest egnet for vindkraft på land. I henhold til oppdraget skal det være vanskeligere å få konsesjon Saksfremlegg - arkivsak 19/ / 19

90 Trondheim kommune til bygging av vindkraftverk utenfor de utpekte områdene. NVE legger opp til at søknader i de mest egnede områdene prioriteres. Kunnskapsgrunnlag om miljø- og samfunnsvirkninger Kunnskapsgrunnlaget består av 21 temarapporter med oppdatert faglig kunnskap, og vurderinger av hvordan fagkunnskapen bør anvendes i vindkraftsaker Temarapportene er basert på gjennomgang av norske og internasjonale forskningsartikler og annen litteratur, erfaringer fra tidligere konsesjonsbehandling av vindkraftsaker og erfaringer fra vindkraftverk i drift. Miljødirektoratet og Riksantikvaren har vært ansvarlig for ni av rapportene, og NVE har hatt ansvar for resten. NVE mener at temarapportene bør oppdateres når det foreligger ny, vesentlig kunnskap på fagområdet. I den framtidige konsesjonsbehandlingen vil det være verdifullt med et mest mulig omforent kunnskapsgrunnlag mellom statlige myndigheter. Kart over de mest egnede områdene for nye vindkraftverk I forslaget er det presentert et kart med 13 områder som er vurdert som de mest egnede områdene for lokalisering av nye vindkraftverk. Områdene er valgt ut etter omfattende analyse- og eksklusjonsprosess. Figur 1: Figuren viser prosessen fram til NVEs forslag. Analyser av områdene er utført på et overordnet nivå og bygger på det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget. Både vindressurser, mulighet for nettilknytning og ulike verneverdier, blant annet kulturlandskap og biologisk mangfold, er lagt til grunn for vurderingene. De 13 utpekte områdene er godt spredt i Norge, og berører alle fylker med unntak av Oslo, Akershus, Oppland og Troms. Det er publisert en kartløsning som kan benyttes for å se nærmere på de utpekte områdene og andre relevante kartlag. Figur 2: Kart over de 13 områdene som NVE mener bør pekes ut som de mest egnede for ny vindkraftutbygging. Over tid kan ny kunnskap gjøre at kartet over de utpekte områdene bør justeres noe. NVE anbefaler derfor at det legges opp til at kartet med de mest egnede områdene kan oppdateres ved behov. Saksfremlegg - arkivsak 19/ / 19

91 Trondheim kommune Utpekte områder i Trøndelag og nye Trondheim kommune To av de 13 utpekte områdene ligger i tidligere Sør-Trøndelag: Indre Sør-Trøndelag og grenseområde mellom Trøndelag og Møre. Indre Sør-Trøndelag Indre Sør-Trøndelag ligger sør for Trondheim, og omfatter blant annet arealer i Klæbu, Melhus og Malvik kommuner. Området er utpekt fordi det har veldig gode produksjonsforhold for vindkraft, og NVE har vurdert at området har et lavere konfliktnivå enn i store deler av landet. NVE vurderer at det i teorien er plass til flere større vindkraftverk i dette området, men at de aktuelle områdene også i flere tilfeller er viktige friluftslivs- eller reinbeiteområder. Deler av området er ekskludert som uegnet eller uaktuelt for vindkraft, og skal derfor ikke regnes som en del av området. Eksklusjonene framgår av kartet under. Mesteparten av de harde eksklusjonene skyldes dårlige vindforhold i dalene, i tillegg til at enkelte områder er vernet. De myke eksklusjonene omfatter blant annet den nordligste delen av Forollhogna villreinområde, buffersoner rundt fire sendere i det digitale bakkenettet for TV-signaler og områder med mer enn tre støyfølsomme bygg per kvadratkilometer. Figur 3: Kartet viser området Indre Sør-Trøndelag (grønn linje) og eksklusjonene. Det er søkt om konsesjon for etablering av vindkraftanlegg flere steder innenfor område Indre Sør- Trøndelag. Dette gjelder Brungfjellet i Melhus/Klæbu, Eggjafjellet i Selbu og Stokkfjellet i Selbu kommune. Stokkfjellet har fått konsesjon og vindkraftanlegget er under bygging. Behandling av konsesjonssøknadene for Brungfjellet og Eggjafjellet er satt i bero i påvente av den nasjonale rammen. Konsesjonssøknadene ligger tilgjengelig på NVEs nettsider. Saksfremlegg - arkivsak 19/ / 19

92 Trondheim kommune Grenseområde mellom Trøndelag og Møre Grenseområde mellom Trøndelag og Møre ligger vest for Trondheim. Det strekker seg fra Orkanger/Lensvik i øst, til Rindal i sør og Halsa i vest, og avgrenses av Trondheimsleia i nord. Området er utpekt fordi det har gode produksjonsforhold for vindkraft, og NVE har vurdert at området har et lavere konfliktnivå enn i store deler av landet. NVE vurderer at det i teorien er plass til flere større vindkraftverk i dette området, men at flere av de aktuelle områdene også har viktige friluftslivsinteresser. Figur 4: Kartet viser grenseområdet mellom Trøndelag og Møre (grønn linje) og eksklusjonene. I Snillfjord er Geitfjellet vindkraftverk under bygging. Det er i tillegg gitt konsesjon til Remmafjellet vindkraftverk. NVE behandler for tiden tre konsesjonssøknader om bygging av Svarthammaren vindkraftverk. Kommunale og regionale føringer Regionale føringer for vindkraft Fylkesdelplan vindkraft Sør-Trøndelag ble vedtatt i Sør-Trøndelag fylkesting , sak 84/08. Fylkesdelplanen pekte ut noen kystområder nord og sør for Trondheimsfjorden (Snillfjordområdet og ytre Fosen) som mulige vindkraftområder og ønsket å skjerme den øvrige delen av fylket. Planen antydet en ramme på 2-3 TWh vindkraft i Det var et mål at videre vindkraftutbygging skulle skje til havs. Saksfremlegg - arkivsak 19/ / 19

93 Trondheim kommune Figur 5: Plankart fra fylkesdelplanen for vindkraft. Kilde: Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkesdelplanen er senere gjort retningsgivende i planperioden gjennom Regional plan for Klima og energi Sør-Trøndelag , vedtatt i Sør-Trøndelag fylkesting , sak 60/16. I planen står det: «Sør-Trøndelag allerede ytt mye når det gjelder å tilrettelegge for vindkraftutbygging på land. Slik er det i dag lite grunnlag for å åpne ytterligere arealer for vindkraftutbygging på land. Dermed bør vindkraftplanen fra 2008 fortsatt være retningsgivende i denne planperioden.» Den behandlet fylkestinget i Trøndelag sak 58/19, NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land - høring, med følgende vedtak: 1. Trøndelag fylkeskommune fraråder den foreslåtte rammen for vindkraft på land og er innstilt på å kunne påklage ytterligere konsesjonssøknader for landbasert vindkraft i Trøndelag. 2. NVEs forslag sier ikke noe om omfanget av framtidig vindkraft, verken nasjonalt eller i hvert av de utpekte områdene. Slik er det en svakhet at den nasjonale rammen mangler en klar kobling mot framtidige produksjonsmål for vindkraft. Dette sett i forhold til antatt framtidig energibehov og potensiale for annen energiproduksjon og energisparing/- effektivisering. Som regional friluftmyndighet vil fylkeskommunen peke på at det ligger viktige regionale friluftsområder innen utredningsområdene, blant annet Hemnkjølen, Rensfjellet, Geitfjellet, Ilfjellet og Ramsfjellet/Barnas Naturverden. I et klima- og folkehelseperspektiv er det viktig å ha relativt uberørte naturområder innen kort reiseavstand for alle innbyggerne i fylket. 3. De tre områdene NVE foreslår i Trøndelag er de mest myrrike delene av fylket med mest myr i Norge. Fylkestinget i Trøndelag mener at NVEs forslag ikke har vurdert de klimamessige konsekvenser av inngrep i myr og våtmarker, som vil frigjøre mye karbon i jordsmonnet ut i atmosfæren. Saksfremlegg - arkivsak 19/ / 19

94 Trondheim kommune 4. FNs Naturpanel har nylig pekt på at verden mister arter i en større hastighet enn noen gang. Fylkestinget i Trøndelag vil også påpeke at NVEs forslag med fordel kunne gått dypere inn risiko for reduksjon av biologisk mangfold, og at truslene for artsmangfoldet ikke er vektlagt tilstrekkelig. 5. For Trøndelag sin del er det lagt for lite vekt på reindriftsinteresser og dermed sørsamisk kultur og næringsgrunnlag. Dette gjelder særlig Namdalsområdet, men også indre deler av sørfylket. Det er videre tatt lite hensyn til regionale friluftsinteresser, inkludert jakt, fiske og naturbasert reiseliv. 6. Med dagens utbygde og konsesjonsgitte anlegg har Trøndelag tatt sin del av vindkraftutbygging på land sa langt. Kunnskap fra den pa ga ende utbygginga av vindkraft og kraftnett i Trøndelag må hentes inn og sammenstilles før det eventuelt er aktuelt a bygge ut nye vindkraftanlegg på land. Imidlertid kan det åpnes for en utredning om konsekvensene ved en planmessig utbygging av havbasert vindkraft, da dette nok også er konfliktfylt og kan ta tid. 7. For nærmere utdyping vises til fylkesrådmannens saksframlegg. Politiske vedtak Den behandlet kommunestyret i Klæbu kommune sak 34/14, høring av søknad - Vindkraftverk, Brungfjellet, Eggjafjellet og Stokkfjellet med nettilknytning. Kommunestyret vedtok følgende: Ut fra en helhetsvurdering vil Klæbu kommune ikke anbefale at det gis konsesjon til utbygging av Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. Brungfjellet inngår i et større naturområde av stor verdi, og er i kommuneplanen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål. Dette er blant annet med tanke på at Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen. Brungmarka er i dag et viktig natur- og friluftsområde for lite tilrettelagt friluftsliv for innbyggerne i regionen, og i fremtiden vil betydningen øke som følge av befolkningsøkning. En utbygging vurderes å gi en negativ konsekvens for en rekke av områdene undersøkt i konsekvensutredningen, men slik de fremstilles i KU blir de til dels bagatellisert. Klæbu kommune ba i første høringsrunde om at alle kraftverkene i området skulle omfattes i en felles konsekvensutredning, men ble ikke hørt. De tre omsøkte vindkraftverkene er i strid med føringer i «Fylkesdelplan vindkraft Sør-Trøndelag». Kommunen erfarer at anlegg søkes iverksatt uten å ta hensyn til lokale og regionale planer, og mener dette skaper utfordringer med å se helhetlige konsekvenser. Tiltakene må være forankret i en større sammenheng, og kommunen anbefaler at det utarbeides en samlet nasjonal plan for vindkraftutbygging i Norge. Dette vil også medvirke til færre doble linjeføringer og færre naturinngrep. Med henvisning til argumentene om en samlet konsekvensutredning og plan for vindkraftverk i Norge, er Klæbu kommune også negativ til Stokkfjellet vindkraftverk. Kommunestyret i Melhus kommune har i sitt vedtak i sak om høring av konsesjonssøknaden gitt følgende uttalelse: Ut fra en helhetsvurdering vil Melhus kommune anbefale at det ikke bør gis konsesjon. Brungfjellet inngår i et større inngrepsfritt naturområde av stor verdi. En utbygging vurderes å gi en meget stor negativ konsekvens. Melhus kommune er skeptisk til en framgangsmåte der vindmølleparker anlegges uten at de enkelte tiltakene settes inn i en større sammenheng. Melhus kommune anbefaler derfor at NVE tar initiativ til at det utarbeides en samla plan for vindmølleutbygging i Norge. Saksfremlegg - arkivsak 19/ / 19

95 Trondheim kommune Den behandlet bystyret sak 59/19, interpellasjon om NVEs vindkraftsplan, med følgende vedtak: 1. Bystyret ønsker av hensyn til arts- og naturmangfold, naturens rekreasjonsverdi og tradisjonelle samiske reindriftsrettigheter ikke utbygging av landbasert vindkraft i Trondheim. Bystyret finner ikke at disse momentene er tilstrekkelig hensyntatt i NVEs vindkraftplan og ber om at det ikke åpnes for vindkraft i Trondheim kommune med de kommunegrensene som er gjeldende fra 1. januar Bystyret ønsker ikke at det bygges ut vindkraft i de bynære inngrepsfrie områdene i og rundt Trondheim. 2. Tilgangen på fornybar energi er vesentlig om vi skal nå våre klimamål. Vindkraft til lands og til havs vil være en viktig bidragsyter til dette. Vi har ambisjoner om, og er i gang med å elektrifisere ferger, fiskebåter og forbåter. Trøndelag har miljøer som er i front på dette. Denne sektor som står for en stor andel av CO 2 -utslipp i regionen og landet. For og få til dette er det viktig med en god infrastruktur for dette langsmed kysten. Vindkraft til havs og til lands kan gjøre dette lønnsomt og mulig. Eventuelle nye områder for utbygging av vindkraft må arts og naturmangfold og friluftsinteresser ivaretas, det må også forankres lokalt. 3. Trøndelag har tatt sin del av vindkraftutbygging pa land sa langt. Kunnskap fra den pågående utbygginga av vindkraft og kraftnett i Trøndelag ma hentes inn og sammenstilles før det eventuelt er aktuelt a bygge ut nye vindkraftanlegg pa land. 4. Imidlertid kan det åpnes for en utredning om konsekvensene ved en planmessig utbygging av havbasert vindkraft, da dette nok også er konfliktfylt og kan ta tid. 5. Reinsfjellet og Brugnmarka er et svært verdifullt naturområde i forhold til friluftsliv og naturmangfold, og derfor svært viktig å bevare som en naturressurs for hele den nye kommunens innbyggere. Området tas ut av nasjonale rammer for vindkraft på land. Rådmannens vurdering Utredningsarbeidet har vært omfattende og grundig, og det gir et økt kunnskapsgrunnlag for framtidig behandling av vindkraftsaker. Rådmannen ønsker likevel å trekke fram noen svakheter ved høringsforslaget og gi innspill til ett av de utpekte områdene, Indre Sør-Trøndelag, som blant annet omfatter arealer i Klæbu kommune. Uklar nasjonal ramme Fylkestinget i Trøndelag behandlet sin høringsuttalelse til den nasjonale rammen I deres vedtak pekes det på at NVEs forslag ikke antyder noen mål for omfanget av vindkraft, verken nasjonalt eller i hvert av de utpekte områdene, og at det er en svakhet at den nasjonale rammen mangler en tydelig kobling mot framtidige produksjonsmål for vindkraft. Rådmannen støtter Trøndelag fylkeskommunes vurdering. Utredningen er et kunnskapsgrunnlag for framtidig etablering av vindkraft i Norge, men setter ikke tydelige nok rammer for utbygging av vindkraftanlegg. For at en nasjonal ramme for vindkraft skal fungere som et styringsdokument, bør den gi tilstrekkelig forutsigbarhet, herunder avklare mål for omfanget av vindkraft på land og hvilken rolle vindkraft skal ha i energimiksen. Produksjonsmålene bør måles opp mot alternative energikilder og energieffektivisering. Rammen bør også ha en tydelig tidshorisont og frekvens for oppdatering. Manglende regionale vurderinger Det er et stort gap mellom hvordan man vurderer områder på nasjonalt nivå og de vurderingene som gjøres i konsesjonsbehandling av enkeltanlegg innenfor et utpekt område. Rådmannen mener at ytterligere utredninger av de utpekte områdene må gjennomføres for å kunne peke på hvor Saksfremlegg - arkivsak 19/ / 19

96 Trondheim kommune konfliktene er størst og minst, og for å finne områdenes tålegrense for inngrep. Disse vurderingene bør skje på et regionalt nivå, for å ivareta overordnede interesser på tvers av kommunegrenser. Rådmannen vurderer at det er en svakhet at den nasjonale rammen ikke legger føringer for hvordan de utpekte områdene skal behandles på et regionalt nivå, for å sikre at det er de best egnede lokalitetene innenfor de utpekte områdene som blir valgt for utbygging. Det er også behov for å avklare hvilken myndighet som skal være ansvarlig for slike utredninger for hvert område. Svak lokal forankring Vindkraftanlegg er arealkrevende anlegg som gir konsekvenser for ulike lokale forhold, også varige konsekvenser. Anleggene krever store inngrep i natur og landskap ved etablering av vindturbiner, anleggsveger og annen infrastruktur. Etablering av vindkraftanlegg bør derfor ha sterk lokal forankring. Større vindkraftanlegg er konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven. I plan- og bygningsloven 12-1 fremgår det at kravet til reguleringsplan for større bygge- og anleggstiltak ikke gjelder for denne typen anlegg. Kommunene kan selv velge å utarbeide reguleringsplan for vindkraftanlegg, men kan ikke kreve at tiltakshaver regulerer. Arealbruken skal likevel være avklart i kommuneplanens arealdel eller gjennom dispensasjon fra kommuneplanens areal, samt eventuelle gjeldende reguleringsplaner. Gjennom kommuneplanens arealdel kan altså kommunene i stor grad styre lokalisering av nye vindkraftanlegg. Selv om lokaliseringen av vindkraftanlegg avklares i kommuneplanens arealdel, er det likevel avgjørende at lokale hensyn ivaretas i konsesjonsbehandlinga. Søknader om konsesjonspliktige anlegg behandles av NVE. Kommunens mulighet til å påvirke i konsesjonsbehandlinga ligger i å gi høringsuttalelse, innsigelse eller klage. For andre arealkrevende anlegg vil den lokale forankringen ofte skje gjennom behandling av reguleringsplaner. Eksempelvis vil større masseuttak som oftest både omfatte behandling etter mineralloven og gjennom en reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Dette gir grunnlag for gode lokale prosesser samtidig som de driftsmessige forholdene også gis en fagmessig god behandling. Rådmannen mener at kommunenes høringsinnspill må veie tungt i konsesjonsbehandling av nye vindkraftanlegg. En mer aktiv bruk av reguleringsplaner for å avklare arealbruk og andre lokale forhold i vindkraftsaker, kan være et virkemiddel for å oppnå bedre lokal forankring. Konsekvenser for friluftsliv Konsekvenser for friluftsliv er utredet gjennom rapport M-1308/2019. Rapporten gir generelle beskrivelser av friluftslivet og mulige konsekvenser vindkraftutbygging kan få for utøvelse av friluftsliv, men det er i liten grad lagt vekt på regionale friluftsinteresser når områdene er pekt ut. Både Trondheim og Klæbu har kartlagt og verdsatt friluftsområder i kommunene, som er viktige grunnlagsdata for å vurdere konsekvenser lokalt og regionalt. Klæbu kommune har i sin friluftskartlegging gitt friluftsområdene innenfor det utpekte området verdi A - svært viktige friluftsområder. Brungmarka og Rensfjellområdet er et mye brukt område av befolkningen i Trondheimsregionen, og er det nærmeste området med villmarkspreg nært Trondheim. Det som er unikt med dette området er at det er et større sammenhengende «urørt» område uten større tekniske inngrep eller annen tilrettelegging. Her kan en oppleve stillhet, det mangfoldige dyrelivet og fuglelivet som bare finnes i større urørte områder, med mulighet for sterke naturopplevelser på lengre dags- og helgeturer. Vi finner mange godt tilrettelagte områder for friluftsliv i Trondheims nærhet. Men for å opprettholde mangfoldet av friluftsområder for Trondheimsregionens befolkning, er det viktig å Saksfremlegg - arkivsak 19/ / 19

97 Trondheim kommune bevare de villmarkspregede områdene i nærheten av Trondheim. Trondheimsregionen er i sterk vekst, noe som også medfører økt press på friluftsområdene i regionen. De regionale friluftslivsverdiene er del av begrunnelsen for at Klæbu kommunestyre ikke anbefaler at det gis konsesjon til utbygging av Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. Vindturbinene har vokst i størrelse, og vil fortsatt vokse i takt med den teknologiske utviklingen. I dag etableres turbiner som er over 150 meter høye. Dette gjør at vindturbinene blir synlige på svært lang avstand. Dette påvirker opplevelsen av landskapet i stor grad, og i et større influensområde enn tidligere etablerte anlegg. Denne påvirkningen kommer i tillegg til de fysiske inngrepene et vindkraftanlegg medfører. Rådmannen vurderer at utbygging av vindkraftanlegg i Brungmarka og Rensfjellområdet vil forringe et svært viktig regionalt friluftsområde for Trondheimsregionen sterkt, gjennom store fysiske inngrep i det som i dag er et inngrepsfritt område, og gjennom visuell påvirkning for et stort influensområde. Konsekvenser for natur Miljødirektoratet har vurdert temaene inngrepsfri natur, naturtyper, fugl, flaggermus og andre dyrearter. Inngrepsfrie naturområder (INON-områder) De sammenhengende naturområdene med preg av naturlige prosesser og lite menneskelig påvirkning har kvaliteter man ikke finner andre steder. I Norge har områder med inngrepsfri natur krympet betydelig siden 1900 og spesielt i perioden (figur 6). Kraftutbygging, veier og andre tyngre inngrep har medført en betydelig fragmentering av naturområdene. Figur 6: Villmarkspreget natur som ligger 5 km eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. (Miljødirektoratet rapport 1310/2019. Kilde: Kart 1900 og 1940: Bruun, Magne NOU-1986:13, Kart 1988 og 2013: Miljødirektoratet/Miljøstatus.no). Inngrepsfri natur har stor verdi både for arter med krav til store leveområder, for menneskers naturopplevelse og for økosystemtjenester som rekreasjon, identitet, kunnskap og læring. Inngrepsfri natur er generelt mer robust enn påvirket natur, for eksempel når den blir utsatt for Saksfremlegg - arkivsak 19/ / 19

98 Trondheim kommune klimaendringer. Det er viktig å ta vare på inngrepsfri natur for å kunne ta vare på vanlige arter og naturtyper før de blir sjeldne eller truet. Det tradisjonelle norske friluftslivet, slik det utviklet seg fra siste del av attenhundretallet og fram til den posisjonen det har i dag som en markant del av de norske kulturverdiene, er sterkt knyttet til befolkningens tilgang til uberørt natur i fjellet. Tap av slike områder nært store befolkningskonsentrasjoner vil bli oppfattet som særlig negative konsekvenser ved eventuell utbygging. I kunnskapsgrunnlaget fra Miljødirektoratet står det at avbøtende tiltak og tilpasninger av prosjektet ikke vil kunne bøte på tap av et større sammenhengende naturareal. Der det likevel gis tillatelse er det viktig å tilpasse utbyggingen slik at man tar mest mulig hensyn til gjenværende miljøkvaliteter. I område 22 Indre Sør-Trøndelag har vi inngrepsfri natur som strekker seg fra lavlandet opp i alpint område. Dette er sjeldent for Trøndelag. Området dekker også hele næringskjeden helt fra enkle organismer og opp til rovdyr. INON-områdene i øst (viktig for fjellrev, jerv og gaupe) og vest (viktig for friluftsliv og kontakt med verneområder) er blitt ekskludert. De sentrale delene står igjen og er åpne for konsesjonssøknader. Dette er i stor grad de samme områdene som har stort potensiale for vindkraftproduksjon. Figur 7: INON-områder i Indre Sør-Trøndelag og grenseområdet mellom Trøndelag og Møre. Naturtyper Naturtyper opptrer på en mye mer lokal skala enn INON-områdene. Miljødirektoratet peker på at flere naturtyper i kystområdene trenger beskyttelse. I innlandet peker de på våtmark (for eksempel myrområder) og fjellområder som sårbare, begge disse opptrer i område 22. Våtmark som opptrer som en mosaikk med andre naturtyper er særdeles verdifull, men kan som oftest bevares ved detaljplanlegging som sørger for å holde vanntransport og dreneringsforhold intakt. Naturtyper i fjellet er generelt sårbare for inngrep, fordi direkte forstyrrelse gir langvarig effekt på Saksfremlegg - arkivsak 19/ / 19

99 Trondheim kommune jordsmonn og vegetasjon. Miljødirektoratet påpeker at vernedekninga er god i fjellet og at dette gir en viss beskyttelse av økosystemene. For område 22 påpeker Miljødirektoratet at det er kalkrik grunn flere steder noe som gir stort potensiale for å finne verdifulle naturtyper, men at området er dårlig kartlagt. Fugl Fugl har generelt stort konfliktpotensiale med vindkraft. Miljødirektoratet påpeker at både trekkende og stasjonære arter har kollisjonsrisiko og at en del arter også unngår områder med vindkraft. I område 22 angir Miljødirektoratet at det er leveområder for dobbeltbekkasin og fjelljo og at det er kartlagt et stort antall sensitive/truede arter i fjellområdene. I området Reinsfjellet - Bringen- Blåhammaren er det også registrert hekkelokaliteter for jaktfalk, hubro og kongeørn. Konsekvensutredning for konsesjonssøknaden for Brungfjellet og Eggjafjellet angir at det er stor konflikt med storjo. Flaggermus Miljødirektoratet påpeker at en rekke europeiske flaggermusarter er i tilbakegang. Det er påvist 13 flaggermusarter i Norge og 6 av dem er rødlistet. Flaggermus er utsatt for vindkraft gjennom kollisjoner, indre blødninger på grunn av trykkfall, forstyrrelse av trekkveier og tap av yngle- og beiteareal. Det er et svakt datagrunnlag for viktige funksjonsområder for flaggermus. Miljødirektoratet anbefaler en føre-var tilnærming i arealinngrepssaker som gjelder flaggermus. I område 22 angir Miljødirektoratet at det er kjente forekomster langs Gaula og påpeker at det også er potensiale for funn langs andre større vannforekomster. Rådmannen mener at utbygging av inngrepsfri natur må unngås. En bit for bit utbygging er det som samlet har ført til at arealet med inngrepsfri natur i Norge har blitt drastisk redusert de siste hundre år. Det er den samme mekanismen som er en av hovedårsakene til FNs naturpanel sitt varsko om at 1 million arter er i fare for å forsvinne på verdensbasis, og som er bakgrunn for FNs bærekraftsmål nr 15 «Liv på land». Det er manglende kunnskap om arter og naturtyper. Det må stilles krav til kartlegging og overvåking av arter og naturtyper både i konsesjonsområder og omkringliggende areal for å gjøre en totalvurdering av skadevirkning. Det er viktig at undersøkelsene følger anerkjente standarder og at overvåking av arter ikke bare er et øyeblikksbilde. Konsekvenser for klima NVEs rapport «Nasjonal ramme for vindkraft - Temarapport om klimaavtrykk og livssyklusanalyser» angir et klimagassutslipp på henholdvis 3-46 gram CO 2 / kwh for vindkraft, CO 2 / kwh for vannkraft ca 500 CO 2 / kwh for gasskraft og ca 1000 CO 2 / kwh for kullkraft. Det er produksjon av betong og transport av turbiner som står for de største utslippene fra vindkraft i disse beregningene. Utslipp fra arealbruksendringer som drenering av myr og hugging av skog er ikke med i regnestykket. Miljødirektoratet har nylig utgitt et verktøy for å beregne slike utslipp i Norge, der spesielt drenering av myr kommer uheldig ut. Trøndelag fylkeskommunes uttalelse punkt 3 lyder: «De tre områdene NVE foreslår i Trøndelag er de mest myrrike delene av fylket med mest myr i Norge. Fylkestinget i Trøndelag mener at NVEs Saksfremlegg - arkivsak 19/ / 19

100 Trondheim kommune forslag ikke har vurdert de klimamessige konsekvenser av inngrep i myr og våtmarker, som vil frigjøre mye karbon i jordsmonnet ut i atmosfæren.» Område 22, Indre Sør-Trøndelag inneholder mye våtmark mellom fjelltoppene. Noen av disse er klassifisert som myr i GeoNorges løsmassekart. Rådmannen mener at det må legges fram klimagassregnskap i form av en livsløpsanalyse som ivaretar utslipp forbundet med arealbruksendringer i forbindelse med konsesjonsbehandling. Konklusjon Det er i arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft lagt stor vekt på områdenes egnethet for produksjon av vindkraft. Etter Rådmannens vurdering er det et for stort gap mellom vurderinger av anbefalte områder i et nasjonalt perspektiv og de vurderinger som gjøres i konkrete konsesjonssaker til at nasjonal ramme for vindkraft vil kunne være et godt styringsverktøy. Rådmannen vurderer at det er en svakhet at den nasjonale rammen ikke legger føringer for hvordan de utpekte områdene skal behandles på et regionalt nivå, for å sikre at det er de best egnede lokalitetene innenfor de utpekte områdene som blir valgt for utbygging. Rådmannen mener også at flere hensyn er for lite vektlagt ved utvelging av de 13 områdene, og at det mangler føringer for hvordan disse hensynene skal ivaretas i videre oppfølging. Dette gjelder spesielt temaene friluftsliv, natur og klima. Rådmannen mener at utbygging av inngrepsfri natur må unngås. En bit for bit utbygging er det som samlet har ført til at arealet med inngrepsfri natur i Norge har blitt drastisk redusert de siste hundre år. Det er den samme mekanismen som er en av hovedårsakene til FNs naturpanel sitt varsko om at 1 million arter er i fare for å forsvinne på verdensbasis, og som er bakgrunn for FNs bærekraftsmål nr 15 «Liv på land». Det tradisjonelle friluftslivet er også sterkt knyttet til befolkningens tilgang til uberørt natur i fjellet. Tap av slike områder nært store befolkningskonsentrasjoner vil bli oppfattet som særlig negative konsekvenser ved eventuell utbygging. Det er manglende kunnskap om arter og naturtyper. Det må stilles krav til kartlegging og overvåking arter og naturtyper både i konsesjonsområder og omkringliggende areal for å gjøre en totalvurdering av skadevirkning. Det er viktig at undersøkelsene følger anerkjente standarder og at overvåking av arter ikke bare er et øyeblikksbilde. Rådmannen mener at det må legges fram klimagassregnskap i form av en livsløpsanalyse som ivaretar utslipp forbundet med arealbruksendringer i forbindelse med konsesjonsbehandling. Store deler av område 22 Indre Sør-Trøndelag består av inngrepsfri natur og har svært stor betydning som friluftslivsområde for Trondheimsregionens befolkning. Det helt spesielle med at store, sammenhengende skog- og fjellområder med stor opplevelsesvariasjon- og rikdom som Brungmarka og Rensfjellet ligger så nært en av Norges største byer gjør områdene enda viktigere for rekreasjon og friluftsliv. Det er lagt stor vekt på de gode produksjonsforholdene for vindkraft i området. Etter Rådmannens vurdering er dette ikke balansert opp i tilstrekkelig grad ved synliggjøring av de betydelig negative konsekvensene utbygging i disse områdene vil få for blant annet friluftsliv. En bedre balansert analyse ville kunne gitt et annet utfall for dette området. Rådmannen viser også til vedtak i kommunestyret i Klæbu kommune i sak 34/14, , der det anbefales å ikke gi konsesjon til utbygging av Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. Med bakgrunn i vedtaket og områdenes store natur- og friluftsverdier, vil Rådmannen anbefale at arealene i Brungmarka - Rensfjellet ekskluderes fra område 22 Indre Sør- Trøndelag. Saksfremlegg - arkivsak 19/ / 19

101 Trondheim kommune Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Feil! Fant ikke referansekilden. Ragna Fagerli byplansjef Kjersti Angelsen Rinbø saksbehandler Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Høringsbrev fra Olje- og energidepartementet, datert Saksfremlegg - arkivsak 19/ / 19

102 Vedlegg PS 0192/19-1 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft.pdf I følge adresseliste Deres ref Vår ref 19/511- Dato 1. april 2019 Høring NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land Olje- og energidepartementet ga i brev av 9. februar 2017 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lede et arbeid med å lage forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land. NVEs faglige forslag foreligger nå i form av en rapport datert 1. april 2019: Forslaget inneholder et samlet kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft på land og et kart: med forslag til det NVE mener er de mest egnede områdene for lokalisering av ny vindkraft. Arbeidet med en nasjonal ramme for vindkraft følger opp omtalen i energimeldingen (Meld. St. 25 ( )) som Stortinget sluttet seg til våren 2016 (Innst. 401 S ( )). I energimeldingen heter det bl.a. at "regjeringen vil legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge", og at "Olje- og energidepartementet vil utarbeide en nasjonal ramme for konsesjonsbehandling av vindkraft på land". NVE har etablert et kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft. Det er publisert 21 temarapporter basert på en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur, erfaringer fra konsesjonsbehandling av vindkraftsaker og fra vindkraftverk i drift. Nasjonale fagmyndigheter og andre kunnskapsmiljøer innenfor de ulike temaene har deltatt i utarbeidelsen av rapportene. Dette er den mest omfattende kunnskapsgjennomgangen som har vært gjort av miljø- og samfunnsvirkninger av vindkraftverk i Norge. I NVEs forslag er det pekt ut 13 områder som direktoratet mener er de mest egnede for vindkraft på land i Norge. Også innenfor de utpekte områdene vil det være områder som ikke egner seg for vindkraft på grunn av konflikt med viktige interesser, eller som følge av mindre gode vindressurser. NVE har lagt vekt på unngå konflikter med viktige naturområder, og tatt betydelige hensyn til aktuelle tema, for eksempel friluftsliv, støy, fugle- og dyreliv, kulturminner og reindrift. Postadresse Postboks 8148 Dep 0033 Oslo postmottak@oed.dep.no Kontoradresse Akersgata 59 oed.dep.no Telefon* Org.nr Avdeling Energi- og vannressursavdelingen Saksbehandler Nina Helene von Hirsch

103 NVEs forslag er rettet inn mot fremtidige utbygginger av vindkraft. Det er allerede gitt konsesjon til nesten 23 TWh vindkraft i Norge. Av dette er i dag rundt 10 TWh i drift eller under utbygging. NVE har avslått omlag 60 prosent av alle innsendte vindkraftplaner. Høring Olje- og energidepartementet vil legge til rette for god lokal og regional medvirkning. Departementet ønsker innspill til NVEs forslag til nasjonal ramme og til om det bør fastsettes en nasjonal ramme for vindkraft i Norge. Departementet legger opp til flere regionale innspillsmøter frem mot sommeren for å bidra til at lokale og regionale aktører kan gi gode høringsuttalelser. Departementet vil gjennomgå NVEs forslag og høringsuttalelsene før det tas endelig stilling til politikken for vindkaft på land. Høringsuttalelser kan avgis digitalt på regjeringen.no: Der kan høringsinstansene registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg, høringsuttalelser sendes da til postmottak@oed.dep.no. Også andre enn dem som står på høringslisten står fritt til å uttale seg. Høringsfristen er satt til 1. august Regionale innspillsmøter Følgende innspillsmøter vil bli avholdt: Lillestrøm 6. mai, kl Scandic Hotel Lillestrøm, Stillverksveien 28, Lillestrøm Kristiansand 21. mai, kl Clarion Hotel Ernst, Rådhusgata 2, Kristiansand Bergen 23. mai, kl Scandic Hotel Flesland, Lønningsveien 9, 5258 Blomsterdalen Trondheim 12. juni kl Scandic Nidelven, Havnegata1, Trondheim Hammerfest 17. juni kl Scandic Hotel Hammerfest, Sørøygata 15, Hammerfest Side 2

104 Ved stor pågang til innspillsmøtene vil kommunale og regionale myndigheter bli prioriert og antall deltagere per organisasjon bli begrenset. Det blir servert en enkel lunsj fra kl. 11. Påmelding til innspillsmøtene sendes på e-post senest syv dager før aktuelt møte til Heidi Lundberg: Dersom det er ønskelig å holde et kort innlegg, vennligst gi beskjed om dette ved påmelding. Med hilsen Andreas H. Eriksen (e.f.) ekspedisjonssjef Anja Skiple Ibrekk underdirektør Side 3

105 Adresseliste: Alle departementer Alle kommuner Alle fylkesmenn Alle fylkeskommuner Sametinget DNT-lag Ålesund-Sunnmøre Turistforening Bergen og Hordaland Turlag Bodø og Omegns Turistforening DNT Finnskogen og omegn DNT Telemark DNT Valdres DNT Vansjø Kristiansund og Nordmøre Turistforening Kvinnherad turlag Notodden Turlag Osterøy Turlag Stavanger Turistforening Stord-Fitjar Turlag Naturvernforbundet i.. Finnmark Hordaland Nes Nordhordland Nordland Orklaregionen Østfold Troms Trøndelag Vest-Agder

106 Forum for natur og friluftsliv FNF Agder FNF Buskerud FNF Hedmark og Akershus FNF Hordaland FNF Nordland FNF Oppland FNF Østfold FNF Rogaland FNF Sogn og Fjordane FNF Telemark FNF Trøndelag FNF Vestfold Agder Energi Nett AS Avinor AS Bellona Bergen og omland Friluftsråd Bevaring av Vaksdalvassdraget Bkk Nett AS Defo Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Direktoratet for samfunnsikkerhet- og beredskap EB Nett AS Eidsiva Nett AS Energi Norge Energi- og miljøkomiteen Folgefonna nasjonalparkstyre Folkehelseinstituttet Forsvarsbygg Fosen Naturvernforening

107 Framtiden i våre hender Friluftslivets fellesorganisasjon Fylkesmannen i Innlandet Griff Aviation Greenpeace Norge Gålålia hytteeierforening Hafslund Nett AS Hallingskarvet nasjonalparkstyre Haugaland Kraft Nett AS Helgalandskraft AS Hålogalandskraft AS Innovasjon Norge ISTA Nett AS Kartverket KS KS Bedrift KS Bedrift Kvamskogen Vel La Naturen Leve Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Landsorganisasjonen i Norge Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner Leavvajoga ja Rastigaissa Samesiida Levande Finnskog Uten Vindkraft Luftfartstilsynet Luftfartstilsynet Lyse Elnett AS Mattilsynet Meteorologisk institutt Miljødirektoratet

108 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen Natur & Ungdom NHO NHO Reiseliv NOF Hedmark Nordlandsnett AS Norges Bondelag Norges Fjellstyresamband Norges Jeger- og fiskerforbund Norges Miljøvernforbund Norges Televisjon AS Norges vassdrags- og energidirektorat Norkring AS Norsk bonde- og småbruker forening Norsk Friluftsliv Norsk institutt for by- og regionforskning Norsk Kystkulturakademi Norsk ornotologisk forening Norske reindrifts samers forening Norske Reindriftsamers Landsforbund Norske samers riksforbund Norwea NTE Nett AS Nordic Unmanned Raudt Sogn og Fjordane Regionrådet for Kongsvingerregionen Reinbeitedistrikt 13 Ifjordfjellet Reinøy reinbeitedistrikt Rendal Renselskap Riksantikvaren

109 Sabima Kraftfylka Sandefjord Jeger- og Fiskerforening SFE Nett AS Skagerak Nett AS Statkraft Statnett Statskog Stølsheimen verneområdestyre Sølen verneområdestyre Telenor Broadcast Holding Toppagrenda hytteeierforening Gålå Troms Kraft Nett AS Trønderenergi Nett AS UAS Norway Varanger Kraft Nett AS Vestfjellas Venner Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Visit Geilo Visit Lillehammer Visit Valdres VON - Vern om Nordhordlandsfjella Voss Naturvernlag WWF Zero Øst-Finnmark Regionråd

110 Trondheim kommune Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 192/19 Tittel: Saksprotokoll - Høring - NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 19/12257 Vedtak Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringssvar til forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land: 1. Nasjonal ramme er mer et kunnskapsgrunnlag enn en nasjonal ramme for fremtidig etablering av vindkraft i Norge. Den setter ikke tydelige nok rammer for utbygging av vindkraftanlegg, og den avklarer ikke mål for omfanget av vindkraft på land, hverken nasjonalt eller i hvert av de utpekte områdene. 2. Trondheim kommune ønsker av hensyn til arts- og naturmangfold, naturens rekreasjonsverdi og tradisjonelle samiske reindriftsrettigheter ikke utbygging av landbasert vindkraft i Trondheim. Vi finner ikke at disse momentene er tilstrekkelig hensyntatt i NVEs vindkraftplan og ber om at det ikke åpnes for vindkraft i Trondheim kommune med de kommunegrensene som er gjeldende fra 1. januar Kommunen ønsker ikke at det bygges ut vindkraft i de bynære inngrepsfrie områdene i og rundt Trondheim. 3. Tilgangen på fornybar energi er vesentlig om vi skal nå våre klimamål. Vindkraft til lands og til havs vil være en viktig bidragsyter til dette. Arbeid er i gang med å elektrifisere ferger, fiskebåter og forbåter, en sektor som står for en stor andel av CO 2 -utslipp. Trøndelag har her miljøer som er i front. For å få til dette er det viktig med en god infrastruktur langs kysten. Vindkraft til havs og til lands kan gjøre dette lønnsomt og mulig. 4. Trøndelag har tatt sin del av vindkraftutbygging på land så langt. Kunnskap fra den pågående utbygginga av vindkraft og kraftnett i Trøndelag må hentes inn og sa. Imidlertid kan det åpnes for en utredning om konsekvensene ved en planmessig utbygging av havbasert vindkraft, da dette nok også er konfliktfylt og kan ta tid. 5. Det er et stort gap mellom hvordan man vurderer områder på nasjonalt nivå og de vurderingene som gjøres i konsesjonsbehandling av enkeltanlegg innenfor et utpekt område. Det er en svakhet at den nasjonale rammen ikke legger føringer for hvordan de utpekte områdene skal utredes og behandles på et regionalt nivå, for å sikre at det er de best egnede lokalitetene innenfor de utpekte områdene som blir valgt for utbygging. Det Saksprotokoll for Formannskapet

111 Trondheim kommune mangler føringer for hvor mye som kan bygges ut innenfor hvert utpekte område og hvordan disse stedene skal velges ut. Det er også behov for å avklare hvilken myndighet som skal være ansvarlig for slike utredninger av hvert område. 6. Vindkraftanlegg er arealkrevende anlegg som gir konsekvenser for ulike lokale forhold, også varige konsekvenser. Det er derfor viktig at lokal forankring ivaretas godt ved behandling av konsesjonssøknader for vindkraftanlegg. Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven kan være et virkemiddel for å oppnå sterkere lokal forankring spesielt med hensyn på arealinngrep. 7. Ved utvelging av de 13 områdene er det lagt for lite vekt på konsekvenser for friluftsliv og kommunenes friluftskartlegging. 8. Vindkraft har potensielt store konsekvenser for natur. Utbygging i inngrepsfri natur må unngås. En bit-for-bit utbygging er det som samlet har ført til at arealet med inngrepsfri natur i Norge har blitt drastisk redusert de siste hundre år. Det er den samme mekanismen som er en av hovedårsakene til FNs naturpanel sitt varsko om at en million arter er i fare for å forsvinne på verdensbasis. Der det åpnes for konsesjonsbehandling, må naturtyper og arter kartlegges etter anerkjente metoder, over store arealer, for å sikre plassering med minst mulig negativ konsekvens. 9. Framtidig konsesjonsbehandling må sette krav om beregning av klimaavtrykk der arealbruksendring inngår i en livsløpsanalyse. Konsesjonsbehandlingen må også vurdere områdets potensial for klimatilpasning. 10. Rensfjellet og Brugnmarka er et svært verdifullt naturområde i forhold til friluftsliv og naturmangfold, og derfor svært viktig å bevare som en naturressurs for hele den nye kommunens innbyggere. Området tas ut av nasjonale rammer for vindkraft på land med følgende begrunnelse: a) Formannskapet viser til vedtak i kommunestyret i Klæbu kommune i sak 34/14, , der det anbefales å ikke gi konsesjon til utbygging av Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. b) Området består av svært viktige regionale friluftsområder for Trondheimsregionens befolkning, og som vil bli sterkt forringet ved en eventuell utbygging. c) Innenfor området finnes større arealer med inngrepsfri natur og verdifulle naturtyper og biologisk mangfold, som vil forsvinne eller bli sterkt forringet ved en eventuell utbygging. Behandling: Ola Lund Renolen (MDG), endringsforslag pva AP, MDG, SP og KrF: Endring punkt 10. Innledningen på punkt 10 før kolon erstattes med: Rensfjellet og Brugnmarka er et svært verdifullt naturområde i forhold til friluftsliv og naturmangfold, og derfor svært viktig å bevare som en naturressurs for hele den nye kommunens innbyggere. Området tas ut av nasjonale rammer for vindkraft på land med følgende begrunnelse: Saksprotokoll for Formannskapet

112 Trondheim kommune Votering Innstillinga unntatt pkt 3 og pkt 10 innledninga, ble enstemmig vedtatt Innstillinga pkt 3 ble vedtatt mot en stemme (FrP) Ved alternativ votering mellom innstillinga pkt 10 innledninga og Lund Renolens forslag, ble Lund Renolens forslag enstemmig vedtatt Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Formannskapet

113 Høring av søknad - Vindkraftverk, Brungfjellet, Eggjafjellet og Stokkfjellet med nettilknytning Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 34/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Kommunestyrets vedtak Ut fra en helhetsvurdering vil Klæbu kommune ikke anbefale at det gis konsesjon til utbygging av Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. Brungfjellet inngår i et større naturområde av stor verdi, og er i kommuneplanen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål. Dette er blant annet med tanke på at Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen. Brungmarka er idag et viktig natur- og friluftsområde for lite tilrettelagt friluftsliv for innbyggerne i regionen, og i fremtiden vil betydningen øke som følge av befolkningsøkning. En utbygging vurderes å gi en negativ konsekvens for en rekke av områdene undersøkt i konsekvensutredningen, men slik de fremstilles i KU blir de til dels bagatellisert. Klæbu kommune ba i første høringsrunde om at alle kraftverkene i området skulle omfattes i en felles konsekvensutredning, men ble ikke hørt. De tre omsøkte vindkraftverkene er i strid med føringer i "Fylkesdelplan vindkraft Sør-Trøndelag". Kommunen erfarer at anlegg søkes iverksatt uten å ta hensyn til lokale og regionale planer, og mener dette skaper utfordringer med å se helhetlige konsekvenser. Tiltakene må være forankret i en større sammenheng, og kommunen anbefaler at det utarbeides en samlet nasjonal plan for vindkraftutbygging i Norge. Dette vil også medvirke til færre doble linjeføringer og færre naturinngrep. Med henvisning til argumentene om en samlet konsekvensutredning og plan for vindkraftverk i Norge, er Klæbu kommune også negativ til Stokkfjellet vindkraftverk. Kommunestyret behandling : Medlem Gro Merete Ulstad (H) ba om vurdering av egen habilitet. Kommunestyret anser Ulstad for å være inhabil, jfr. forvaltningsloven 6 a. Ulstad fratrådte under behandlingen av saken. Medlem Ingrid Husby (SP) ba om vurdering av egen habilitet. Kommunestyret anser Husby for å være inhabil, jfr. forvaltningsloven 6 b. Husby fratrådte og Atle Magnus Elverum (SP) tiltrådte under behandlingen av saken. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt.

114 Formannskapets innstilling Ut fra en helhetsvurdering vil Klæbu kommune ikke anbefale at det gis konsesjon til utbygging av Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. Brungfjellet inngår i et større naturområde av stor verdi, og er i kommuneplanen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål. Dette er blant annet med tanke på at Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen. Brungmarka er idag et viktig natur- og friluftsområde for lite tilrettelagt friluftsliv for innbyggerne i regionen, og i fremtiden vil betydningen øke som følge av befolkningsøkning. En utbygging vurderes å gi en negativ konsekvens for en rekke av områdene undersøkt i konsekvensutredningen, men slik de fremstilles i KU blir de til dels bagatellisert. Klæbu kommune ba i første høringsrunde om at alle kraftverkene i området skulle omfattes i en felles konsekvensutredning, men ble ikke hørt. De tre omsøkte vindkraftverkene er i strid med føringer i "Fylkesdelplan vindkraft Sør-Trøndelag". Kommunen erfarer at anlegg søkes iverksatt uten å ta hensyn til lokale og regionale planer, og mener dette skaper utfordringer med å se helhetlige konsekvenser. Tiltakene må være forankret i en større sammenheng, og kommunen anbefaler at det utarbeides en samlet nasjonal plan for vindkraftutbygging i Norge. Dette vil også medvirke til færre doble linjeføringer og færre naturinngrep. Med henvisning til argumentene om en samlet konsekvensutredning og plan for vindkraftverk i Norge, er Klæbu kommune også negativ til Stokkfjellet vindkraftverk. Formannskapet behandling : Medlem Gro Merete Ulstad ba om vurdering av egen habilitet. Formannskapet anser Ulstad for å være inhabil, jfr. forvaltningsloven 6 a. Ulstad fratrådte under behandlingen av saken. Formannskapet drøftet ordførerens habilitet, som kommunens representant i generalforsamlingen. Formannskapet konkluderte med at ordføreren er habil. Medlem Kirsti Tømmervold fremmet følgende forslag på vegne av AP: 1. Kommunestyret i Klæbu ønsker ikke en utbygging av Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. Dette begrunnes med at: utbyggingen ikke er nødvendig for å oppfylle nasjonale forpliktelser om fornybar energi utbyggingen ikke er nødvendig for å sikre regional kraftberedskap områdene som blir sterkt berørt er INON-områder området er et viktig natur- og friluftsområde for innbyggerne i Klæbu og Trondheimsregionen utbyggingen ikke er i tråd med kommuneplanen, der Brungmarka er forutsatt bevart gjennom begrenset aktivitet og bruk ringvirkningene er marginale utover de ekstra inntekter eiendomsskatten gir 2. Nasjonal plan for vindkraftverk må utarbeides før det foretas vurdering om det skal åpnes for vindkraftverk i dette området. Tømmervold trakk sitt forslag.

115 Medlem Paal Christian Bjønnes fremmet følgende forslag på vegne av H/V/FrP/SP: Ut fra en helhetsvurdering vil Klæbu kommune ikke anbefale at det gis konsesjon til utbygging av Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. Brungfjellet er i kommuneplanen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål. Dette er blant annet med tanke på at Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen. En utbygging vurderes å gi en negativ konsekvens for en rekke av områdene undersøkt i konsekvensutredningen, men slik de fremstilles i KU blir de til dels bagatellisert. Klæbu kommune ba i første høringsrunde om at alle kraftverkene i området skulle omfattes i en felles konsekvensutredning, men ble ikke hørt. De tre omsøkte vindkraftverkene er i strid med føringer i "Fylkesdelplan vindkraft Sør-Trøndelag". Kommunen erfarer at anlegg søkes iverksatt uten å ta hensyn til lokale og regionale planer, og mener dette skaper utfordringer med å se helhetlige konsekvenser. Tiltakene må være forankret i en større sammenheng, og kommunen anbefaler at det utarbeides en samlet nasjonal plan for vindkraftutbygging i Norge. Med henvisning til argumentene om en samlet konsekvensutredning og plan for vindkraftverk i Norge, er Klæbu kommune også negativ til Stokkfjellet vindkraftverk. Avhengig av hvilke vindkraftverk som eventuelt gis konsesjon vil linjeføringen gi masive inngrep og til dels doble linjeføringer. Også her ville helhetlig planarbeid og samarbeid gitt færre og mindre naturinngrep. Ved eventuelle konsesjoner ber Klæbu kommune NVE om at aktørene pålegges å samarbeide for å redusere inngrepene mest mulig. Bjønnes trakk sitt forslag. Medlem Paal Christian Bjønnes fremmet følgende tillegg til forslag fra H/V/FrP/SP (merket med rødt): Ut fra en helhetsvurdering vil Klæbu kommune ikke anbefale at det gis konsesjon til utbygging av Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. Brungfjellet inngår i et større inngrepsfritt naturområde av stor verdi, og er i kommuneplanen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål. Dette er blant annet med tanke på at Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen. Brungmarka er idag et viktig natur- og friluftsområde for lite tilrettelagt friluftsliv for innbyggerne i regionen, og i fremtiden vil betydningen øke som følge av befolkningsøkning. En utbygging vurderes å gi en negativ konsekvens for en rekke av områdene undersøkt i konsekvensutredningen, men slik de fremstilles i KU blir de til dels bagatellisert. Klæbu kommune ba i første høringsrunde om at alle kraftverkene i området skulle omfattes i en felles konsekvensutredning, men ble ikke hørt. De tre omsøkte vindkraftverkene er i strid med føringer i "Fylkesdelplan vindkraft Sør-Trøndelag". Kommunen erfarer at anlegg søkes iverksatt uten å ta hensyn til lokale og regionale planer, og mener dette skaper utfordringer med å se helhetlige konsekvenser. Tiltakene må være forankret i en større sammenheng, og kommunen anbefaler at det utarbeides en samlet nasjonal plan for vindkraftutbygging i Norge. Med henvisning til argumentene om en samlet konsekvensutredning og plan for vindkraftverk i Norge, er Klæbu kommune også negativ til Stokkfjellet vindkraftverk. Avhengig av hvilke vindkraftverk som eventuelt gis konsesjon vil linjeføringen gi masive inngrep og til dels doble linjeføringer. Også her ville helhetlig planarbeid og samarbeid gitt

116 færre og mindre naturinngrep. Ved eventuelle konsesjoner ber Klæbu kommune NVE om at aktørene pålegges å samarbeide for å redusere inngrepene mest mulig. Bjønnes trakk sitt forslag. Omforent forslag: Ut fra en helhetsvurdering vil Klæbu kommune ikke anbefale at det gis konsesjon til utbygging av Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. Brungfjellet inngår i et større naturområde av stor verdi, og er i kommuneplanen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål. Dette er blant annet med tanke på at Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen. Brungmarka er idag et viktig natur- og friluftsområde for lite tilrettelagt friluftsliv for innbyggerne i regionen, og i fremtiden vil betydningen øke som følge av befolkningsøkning. En utbygging vurderes å gi en negativ konsekvens for en rekke av områdene undersøkt i konsekvensutredningen, men slik de fremstilles i KU blir de til dels bagatellisert. Klæbu kommune ba i første høringsrunde om at alle kraftverkene i området skulle omfattes i en felles konsekvensutredning, men ble ikke hørt. De tre omsøkte vindkraftverkene er i strid med føringer i "Fylkesdelplan vindkraft Sør-Trøndelag". Kommunen erfarer at anlegg søkes iverksatt uten å ta hensyn til lokale og regionale planer, og mener dette skaper utfordringer med å se helhetlige konsekvenser. Tiltakene må være forankret i en større sammenheng, og kommunen anbefaler at det utarbeides en samlet nasjonal plan for vindkraftutbygging i Norge. Dette vil også medvirke til færre doble linjeføringer og færre naturinngrep. Med henvisning til argumentene om en samlet konsekvensutredning og plan for vindkraftverk i Norge, er Klæbu kommune også negativ til Stokkfjellet vindkraftverk. Ved votering falt rådmannens innstilling alternativ 1 enstemmig. Ved votering falt rådmannens innstilling alternativ 2 enstemmig. Ved votering over omforent forslag ble dette enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Alternativ 1 1. Kommunestyret i Klæbu ønsker ikke en utbygging av Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. Dette begrunnes med at: - utbyggingen ikke er nødvendig for å oppfylle nasjonale forpliktelser om fornybar energi - utbyggingen ikke er nødvendig for å sikre regional kraftberedskap - områdene som blir sterkt berørt er INON-områder - området er et viktig natur- og friluftsområde for innbyggerne i Klæbu og Trondheimsregionen - utbyggingen ikke er i tråd med kommuneplanen, der Brungmarka er forutsatt bevart gjennom begrenset aktivitet og bruk - ringvirkningene er marginale utover de ekstra inntekter eiendomsskatten gir 2. Dersom Brungfjellet ikke gis konsesjon bør heller ikke Eggjafjellet/Åsfjellet gis konsesjon da området bør vurderes samlet. Konsekvensen ved kun å bygge ut Eggjafjellet/Åsfjellet er store for Klæbu kommune. 3. Dersom Eggjafjellet/Åsfjellet gis konsesjon bør også Brungfjellet gis konsesjon da området bør vurderes samlet.

117 4. Kommunestyret vurderer Stokkfjellet som mindre konfliktfylt og anbefaler at det gis konsesjon for utbygging. 5. Nasjonal plan for vindkraftverk må utarbeides før det foretas vurdering om det skal åpnes for vindkraftverk i dette området. Alternativ 2 1. Kommunestyret i Klæbu anbefaler at det gis konsesjon for utbygging av Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. Dette begrunnes med at: - behovet for utbygging av kraft i Midt-Norge er stort, både i dag og som grunnlag for framtidig utvikling i landsdelen - vindkraft er fornybar og vil erstatte behov for kraft fra ikke fornybare kilder - utbyggingen har begrenset betydning for allmennhetens tilgang til friluftsområder 2. Dersom Brungfjellet ikke gis konsesjon bør heller ikke Eggjafjellet/Åsfjellet gis konsesjon da området bør vurderes samlet. Konsekvensen ved kun å bygge ut Eggjafjellet/Åsfjellet er store for Klæbu kommune. 3. Dersom Eggjafjellet/Åsfjellet gis konsesjon bør også Brungfjellet gis konsesjon da området bør vurderes samlet. 4. Kommunestyret anbefaler at det gis konsesjon for utbygging av Stokkfjellet vindkraftverk. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Høring av søknad, brev fra NVE datert Oversiktskart 3. Uttalelser offentlige instanser 4. Uttalelser lag og organisasjoner 5. Uttalelser private 6. Vedtak, høring av melding, kommunestyresak 38/12 Søknadene er tilgjengelig på NVEs internettsider Saksopplysninger Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt konsesjonssøknader med konsekvensutredning for vindkraftverkene Brungfjellet, Stokkfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet på høring. Klæbu kommune har fått forlenget frist for høring fra 14. februar til 21. mars. Dette for å kunne få innsyn i uttalelsene som blir sendt NVE, blant annet fra lag/organisasjoner og innbyggere i Klæbu. Kommunen er bedt om å uttale seg om følgende: Om tiltakene er tilstrekkelig utredet Aktuelle avbøtende tiltak Om det bør gis konsesjon eller ikke Det oppgis at lokalitetene er valgt på grunn av antatt gode vindforhold for vindkraftproduksjon, nærhet til eksisterende nettkapasitet samt en vurdering av mulige konsekvenser for miljø og samfunn.

118 Stokkfjellet vindkraftverk vil i liten grad berøre Klæbu. Vi har derfor valgt ikke å gå grundig gjennom denne søknaden. Saksgangen Melding: Tiltakshaver gjør rede for tiltaket og gir en foreløpig vurdering av mulige konsekvenser for omgivelsene. Meldingen skal inneholde et forslag til utredningsprogram for hvilke temaer som tiltakshaver mener må utredes videre. Kommunestyret i Klæbu har uttalt seg til meldingen, sak 62/12 Utredningsprogram: Med utgangspunkt i meldingen, innkomne høringsuttalelser og egne vurderinger fastsetter NVE et utredningsprogram. Utredningsprogrammet beskriver hvilke tema som tiltakshaver skal utrede nærmere. Utredning og søknad: Tiltakshaver utreder konsekvensene i samsvar med det fastsatte programmet, og de tekniske og økonomiske planene utvikles videre. Konsesjonssøknad blir innsendt med tilhørende konsekvensutredning til NVE. NVE sender her saken ut på ny høring til aktuelle høringsinstanser, dvs. også kommunen. Den legges også ut til offentlig ettersyn. Det er så langt i prosessen vi nå er kommet. Vedtak: NVE vil på bakgrunn av utredningen og innkomne merknader vurdere om konsekvensutredningen oppfyller kravene som er fastsatt i utredningsprogrammet, eller om det er nødvendig med tilleggsutredninger, før NVE fatter sitt vedtak. Kommuner, fylkeskommuner og statlige fagetater har innsigelsesrett i høringsperioden. En innsigelse som ikke blir imøtekommet eller trukket, fører til at saken etter behandling i NVE også skal behandles av Olje- og energidepartementet (OED). Vedtak fattet av NVE kan påklages av alle berørte parter til OED. En avgjørelse i OED er endelig. Sentrale lovverk Energiloven Energiloven gir rammer for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. Loven omhandler blant annet anleggs-, område og omsetningskonsesjon. Det planlagte tiltaket er konsesjonspliktig etter energilovens 3-1. Plan- og bygningsloven Anlegg for overføring eller omforming av elektriske energi med tilhørende elektrisk utrustning og byggetekniske konstruksjoner, er unntatt fra plan- og bygningsloven ( 1-3). Unntak er kartfesting av anlegg (kap 2) og konsekvensutredning (kap 14). Tilhørende konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen, og er også unntatt fra plan- og bygningsloven. Det stilles altså ikke krav om utarbeiding av reguleringsplan. Dette er for å sikre en effektiv saksbehandling. Kommunen har imidlertid adgang til å sende klage/innsigelse til utbyggingen og har der igjennom myndighet. (Energiloven, 2-1)

119 I forskrift om konsekvensutredning går det fram at det må utarbeides melding og konsekvensutredning for vindkraftverk med effekt større enn 10 MW. (Brungfjellet vindkraftverk er på 150 MW.) MW, megawatt, er enhet for måling av effekt. MWh, megawattime, er enhet for måling av energimengde 1000 MWh er 1 GWh (giga), 1000 GWh er 1 TWh (terra) 1 GWh er ca like mye strøm som 40 bolighus bruker i løpet av et år. 1 TWh er ca. like mye strøm som en by med størrelse av Drammen bruker i løpet av ett år. 160 TWh var stasjonær energiforbruk i fastlands Norge i % av dette er forbruket til husholdninger. (NVE-rapport 30/2012) Brungfjellet vil ha forventet produksjon 0,37 TWh Eggjafjellet vil ha forventet produksjon 0,60 TWh Stokkfjellet vil ha forventet produksjon 0,30 TWh Naturmangfoldloven Prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet 8 Kunnskapsgrunnlaget Beslutninger, så langt det er rimelig, skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arter og naturtyper, samt effekten av påvirkning. 9 Føre-var-prinsippet Ved mangel på kunnskap skal en benytte føre-var-prinsippet. 10 Samlet belastning En påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder benyttes Lov om el-sertifikater Regjeringen har innført en ordning med grønne sertifikater med oppstart fra januar Handelen med grønne sertifikater (eller el-sertifikater) har som formål å stimulere til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder. El-sertifikater er en støtteordning for ny kraft produsert fra fornybare energikilder. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger el-sertifikatkostnaden inn i strømprisen. Overordnede føringer Miljøvern og målsettinger I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon går det fram at det er et viktig mål at utbyggingen av fornybar energi skjer uten at naturmangfold eller store landskapsverdier går tapt. Internasjonalt og nasjonalt mål er å stanse tapet av biologisk mangfold.- Konvensjonen for biologisk mangfold, 1992, St. meld. 42 ( ), St. prp. nr 1 ( ).

120 I St.meld. nr 25 ( )om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, slås det fast at inngrepsfrie områder (INON) er av stor betydning for friluftsliv og naturopplevelse. Inngrepsfrie områder kan også være svært viktig for det biologiske mangfoldet. Et av de nasjonale målene fra St.meld. nr 39 ( ) om friluftsliv er at områder for friluftslivet skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, bedre folkehelse, opphold og høsting samt at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Folkehelsemeldingen (2013) sier at friluftsliv er en viktig kilde til helse og livskvalitet. Undersøkelser viser at det først og fremst er fred og ro, og det å komme ut i frisk luft folk ønsker når de går på tur. (Synnovate 2009) Fylkesdelplan for vindkraft for Sør-Trøndelag, Konklusjonen her er at Snillfjordområdet og indre kystheier på Fosen skal prioriteres for videre vurdering/utredning til vindkraftutbygging, og at planlegging av andre områder bør avventes til disse er endelig avklart. Dette av hensyn til blant annet inngrepsfrie områder, biologisk mangfold og friluftsliv. (kap. 8) Fylkestinget har ved behandling av strategiplan bl.a. uttrykt at de vil: - kartlegge mulige nye områder for fornybar energiproduksjon i Midt-Norge inkludert bioenergi, vindkraft, småkraft og andre fornybare energikilder. Gjeldende planverk rulleres i løpet av perioden. Da en rullering av fylkesdelplanen vil ta for lang tid til å bruke dette som grunnlag for en høring av omsøkte vindkraftverk, vil fylkeskommunen utarbeide en foreløpig arealanalyse. Denne ønsker å si noe om sumeffekten av de omsøkte anleggene. Analysen foreligger enda ikke, og fylkeskommunen har søkt om noe utsettelse på høringen. Kommuneplan Omsøkt område er avsatt til landbruks- natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel har blant annet følgende hovedmål: 2. Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 3. Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. Følgende delmål skal her nevnes: 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. - Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser. 2.1, punkt 1: Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier. 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. - Ivareta viktige naturtyper, arter.. Kommuneplanens planbeskrivelse, kap omhandler vern av areal og restriksjoner. Når det gjelder Brungmarka, er det lagt til grunn en begrenset aktivitet og bruk, og bevaring som urørt villmarksområde.

121 Et hovedmål i Energi- og Klimaplan for Klæbu kommune er at klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn utslippene i 1991, dvs. maksimalt tonn CO2-ekvivalenter. Målsettinger for fornybar energi og forsyningssituasjonen Mål I EUs fornybardirektiv fra 2009 ble det satt som mål at 20 % av primærenergiforbruket i EU skal komme fra fornybare kilder i 2020, 67,5 % i Norge. Tyskland har besluttet å fase ut sin kjernekraftproduksjon innen Norge og Sverige er enige om et felles sertifikatmarked med oppstart januar Total forpliktelse er satt til 26,4 TWh ( GWh), for Norge og Sverige samlet fra 2012 til Prosjektene må være konsesjonsbehandlet innen Forsyningssituasjonen (Opplysninger om Midt-Norge er hentet fra statnett.no, 2013) Midt-Norge har et betydelig kraftunderskudd, Underskuddet dekkes med forsyning fra to 300 kv forbindelser fra nord og en 420 kv forbindelse østover til Sverige. Industrien i Møre og Romsdal står for over 60 % av forbruket. Når 420 kv-forbindelsen mellom Midt-Norge og Sogndal (Ørskog-Sogndal) står ferdig i 2016 vil det gi en tilfredsstillende forsyningssituasjon i regionen. Denne vil også gi rom for ytterligere forbruksøkning i området. Realiseringen av vindkraftprosjektene vil ha stor innvirkning på behovet for nettkapasitet. På Fosen og i Snillfjord-området har prosjekter med en samlet kapasitet på 1300 MW fått endelig konsesjon fra OED. Nettet er ikke dimensjonert til å ta imot dette. OED har derfor samtidig gitt endelig konsesjon på ny gjennomgående 420 kv forbindelse fra Namsos via Fosen og Snillfjord til Trollheim. Det er ikke tatt investeringsbeslutning for noen av vindkraftverkene. Oppgraderinger av strekningen Namsos-Klæbu til 420 kv forventes i drift i Begge sistnevnte utbygginger vil gi betydelig kapasitetsøkning nord-sør. Det er pr i dag planlagt om lag 5,8 TWh vindkraft i Sør-Trøndelag, hvorav 4,37 TWh er konsesjonsgitt og 1,5 TWh er under behandling. (Høringsuttalelse fra Miljødirektoratet.) Pr 2013 for Norge (nve.no/no/konsesjoner): Prosjekter som er gitt endelig tillatelse utgjør 13,3 TWh. Prosjekter som er gitt endelig tillatelse, men ikke er bygd utgjør 11,7 TWh. Av dette utgjør vindkraft 8,5 TWh. Saker til behandling hos myndighetene: 66,9 TWh (1076 saker). Vindkraft utgjør 53,5 TWh (170 saker). NVE har følgende argumenter for at det bør gis flere konsesjoner enn innenfor rammen mht el-sertifikater: (møte med Klæbu kommune) - Markedsbasert ordning sikrer at de beste produksjonsprosjektene blir bygget - Mange prosjekter blir mindre enn planlagt - Usikkerhet om nettkapasitet - Konkurranse om tilgjengelig nettkapasitet - Usikkerhet om tilgang på kapital - Noen konsesjoner er urealistiske innenfor dagens system

122 Med hensyn til kraftsituasjonen i Norge og Norden refereres til opplysninger fra TrønderEnergi, datert : - Norge har et par TWh overskudd i et normalår pr i dag. Med noe utbygging av fornybart ventes dette og øke til ca. 5 TWh fram mot Norden som helhet har et kraftoverskudd på mer enn 10 TWh, der Sverige har et stort overskudd, mens Finland har et stort underskudd. Utbygging av kjernekraft i Finland og fornybart i Sverige vil mer en doble overskuddet i Norden fram mot Kabler blir viktig for å kunne eksportere overskuddet. Når kraftsektoren i Europa skal redusere utslippene øker behovet for handel mellom landene. Det skyldes at de fleste alternativene til kullkraft og vasskraft, som vind- og solkraft, er vanskeligere å regulere. Når kraftproduksjon blir mindre fleksibel, blir det vanskeligere å tilpasse produksjonen til forbruket. (statnett.no) Undersjøiske kabelforbindelser mellom Norge og Tyskland og Norge og England er under planlegging. Førstnevnte regnes å være i drift i kabler på til sammen 1700 MW er bygd mellom Norge og Danmark. (statnett.no) Kort oppsummering av konsekvensutredningene i søknadene Brungfjellet Inntil 150 MW effekt, årlig produksjon ca. 430 GWh, ca. 65 turbiner, planområdet 9,7 km 2, investering på 1,3-1,65 mrd NOK Landskap: Planområdet: Middels til stor negativ konsekvens Influensområdet: Liten til middels negativ konsekvens Friluftsliv: Middels negativ konsekvens Kulturminner: Ubetydelige konsekvenser Inngrepsfrie naturområder: Stor til meget stor negativ konsekvens Naturmangfold: Ubetydelig til liten negativ konsekvens Forurensning: Ubetydelig konsekvens Landbruk: Ubetydelig til liten negativ konsekvens Verdiskaping: Middels positiv konsekvens Reiseliv: Ubetydelig konsekvens Øvrige forhold: Gir 8-10 årsverk i drift, ca mill NOK i årlig eiendomsskatt Fra utredningen skal følgende trekkes fram: Landskap: Influensområdet er delt inn i 10 delområder mht visuell opplevelse. Brungmarka inngår i et av områdene. Synlighetsanalysen viser at vindturbinene er synlige fra det meste av Brungmarka, nordlige side av Selbusjøen og Vassfjellet. Rapporten sier at landskapet i Brungmarka før inngrep har middels verdi. Tiltaket vurderes å ha stort negativ omfang for Brungmarka. Samlet vurderes således konsekvensen av tiltaket i Brungmarka som middels til stort negativt. Avbøtende tiltak: Det anbefales å konsentrere utbyggingen til platået på Brungfjellet. Legge veger på fyllinger som kan fjernes/tilbakeføres. Slake vinkler på fyllinger.

123 Friluftsliv: (Friluftsliv og ferdsel i plan- og influensområdet) I vurderingen av friluftsliv er følgende tema tatt med og vurdert samlet: Som turområde, jakt og fiske, Rensfjellet, Pilgrimsleden, hytter og fritidsboliger. Konsekvens for friluftsliv har da middels negativ konsekvens. Vurderes kun området som turområde, har det middels til stor negativ konsekvens. I rapporten Friluftsliv og ferdsel sies følgende: For friluftslivet er det først og fremst den visuelle påvirkningen av landskapet som er negativt med vindkraftverk. Der friluftslivet i stor grad er tuftet på aktiviteter i uberørt eller lite berørt natur, vil en etablering av et vindkraftverk kunne få store konsekvenser for opplevelsen og bruken av området..hvordan synligheten av disse turbinene oppfattes av lokalbefolkningen og brukere av friluftsområder vil variere (s.7) Vi vet at friluftsliv ofte assosieres med det å være ute i naturen, oppleve urørt natur som en del av rekreasjon. I denne sammenheng vil støy fra vindturbiner kunne få en negativ innvirkning på opplevelsesverdien. (s.8) Erfaringer så langt fra norske vindkraftverk tilsier at refleksblink fra vindturbiner ikke vil utgjøre noe problem. (s.8) Erfaringer viser at gjennom økt tilgjengelighet, vil nye brukergrupper ta området mer i bruk som friluftsområde. Mens de som har brukt området som friluftsområde tidligere, i mindre grad vil fortsette å bruke området som friluftsområde. (s.12) Avbøtende tiltak: Vegen stenges med bom. Viktig for bruken av vegen for gående/syklende samt støy. Tilrettelegging. Inngrep, underordne seg de eksisterende terrengformer. (At vegen stenges med bom er endret, jf. forslag til utbyggingsavtale.) Fugl: Mht nær truede arter er konsekvensen vurdert som stor negativ for storlom, ellers liten negativ og liten til middels negativ. Det er gjennomført tilleggsregistrering for høsttrekk av kortnebbgås mht alle tre vindkraftverk. Oppsummeringen her er at områdene rundt de tre planlagte vindkraftverkene inngår i trekkruten for en stor andel av den Svalbardhekkende kortnebbgåsbestanden. Vindkraftverkene vil medføre at kortnebbgåsa må bruke mer energi under trekket pga forandring i trekk-kurs og/eller trekkhøyde. Realiseringen av prosjektene vil medføre en risiko for direkte kollisjon. Se for øvrig vedlegg. Støy: Vil berøre området øst til og med Langsjøen og nord til Sandvollen og Søringen. Verdiskaping: Lokal verdiskaping er som regel knyttet til eiendomsskatt, sysselsettingseffekt og inntekter fra leie av grunn. Investeringskostnader på eksempelvis NOK 1,8 mrd., vil kunne medføre årlig eiendomsskatt på størrelsesorden NOK 9-12 mill. for Melhus og Klæbu kommuner samlet. I tillegg kommer skatteinntekter fra driftspersonell dersom disse er bosatt i kommunen. TrønderEnergi opplyser om at det forventes 4-5 ansatte i driftsfasen. Inntekter til grunneiere vil også kunne representere betydelig verdiskapning. I dette tilfellet 2 grunneiere. erfaringsmessig vil avtalene kunne omfatte at en prosentandel av kraftinntekter og eventuell sertifikatinntekter tilfaller grunneier. I enkelte tilfeller utbetales også engangsbeløp i tillegg som alternativ. (Nærings- og samfunnsinteresser, s.12) Eggjafjellet/Åsfjellet For Eggjafjelle/Åsfjellet er det som vil berøre Klæbu mest opplevelsen av landskapet, inkludert støy, friluftsliv og ferdsel i området og tap av INON-område i Klæbu. Øvrige

124 konsekvenser i Eggjafjellet/Åsfjellet vil selvfølgelig også måtte vurderes som en samlet konsekvens på området. Dette tas ikke opp som saksopplysninger i saksframlegget. (Se konsekvensutredning for Eggjafjellet/Åsfjellet.) Inntil 200 MW effekt, årlig produksjon ca. 600 GWh, ca turbiner, planområdet 29 km 2, internveger 45 km 10 m bredde, investering på 2-2,5 mrd NOK Landskap: Middels til store negativ konsekvens Forurensning: Ubetydelig konsekvens Friluftsliv og ferdsel: Middels til stor negativ konsekvens Inngrepsfrie naturområder: Stor til meget stor negativ konsekvens Øvrige forhold: Gir ca. 6-8 årsverk i drift og ca mill NOK i årlig eiendomsskatt Fra utredningen skal følgende trekkes fram: Landskap: Synlighetskartet viser at vindturbinene på Eggjafjellet/Åsfjellet er synlig fra store deler av Brungmarka. Det opplyses om at vindkraftverket vil bli lysmerket og at dette vil gjøre det synlig også i de mørke periodene av året/døgnet. Konsekvensutredningen fra Sweco sier at Eggjafjellet vindkraftverk har stor negativ påvirkning på landskapskarakteren i Brungmarka, men at konsekvensene for Brungmarka er middels store/små negative.. (s.47, tabell 5-1) INON Bortfall av totalt 53,1 km 2, inkl. 7 km 2 villmarksområder. 18 km 2 har endret status. Friluftsliv: Influensområdet er delt inn i 6 mest mulig homogene områder. Brungmarka inngår i ett av områdene. (En stor del av høyere områder i Melhus inngår også her.) Verdien av dette området er registrert som stort, dvs. den høyeste verdien av områdene. (s.89) Konsekvensen for Brungmarka er vurdert som stor negativ. Dvs. at konsekvensene ved en utbygging av Eggjafjellet/Åsfjellet vil være størst for Brungmarka. (s.95) Skyggekast og støy: Vil berøre området øst for Tangvollsjøen, nord til Moavollen Stokkfjellet Inntil 100 MW effekt, årlig produksjon ca. 300 GWh, ca. 43 turbiner, planområdet ca. 5,8 km 2 Stokkfjellet vil ikke berøre Klæbu kommune. INON-området som er et sammenhengende område til Tydal oppgis redusert med et lite isolert 2-område. Se for øvrig konsekvensutredningen. Nettilknytning Det omsøkes ulike alternativ for nettilknytning. Dersom bare Brungfjellet blir utbygd vil det etableres 66 kv ledning fra Brungfjellet til Klæbu trafostasjon parallelt med eksisterende 420 kv trase. Dersom bare Eggjafjellet/Åsfjellet blir utbygd vil enten 1. vindkraftverket kobles til eksisterende 420 kv ledning eller 2. det etableres 120 kv ledningstrase mot Klæbu trafostasjon parallelt med eksisterende 420 kv trase.

125 Dersom bare Stokkfjellet blir utbygd vil det medføre nettilknytning til Nea trafostasjon og Klæbu berøres ikke. Utredningen sier at de separate nettløsningene vil være mest aktuelle hvis Eggafjellet og Stokkfjellet gis konsesjon eller Brungfjellet og Stokkfjellet gis konsesjon. Dersom både Eggjafjellet og Brungfjellet blir utbygd vil det etableres 132 kv ledningstrase mot Klæbu trafostasjon parallelt med eksisterende 420 kv trase. (ref. til alternativ 2C i rapporten. Dersom alle 3 vindkraftverkene blir etablert vil det bygges en ny 420/132 kv stasjon i Selbu og alle tre kraftverk tilknyttes den nye trafostasjonen. Her vil det ikke være behov for en ny kraftledning gjennom Klæbu til Klæbu trafostasjon. (ref. til Alternativ 1A og 1B i rapporten) Konsekvensen for Klæbu vil her være minst. For de aller fleste strekninger vil det bli benyttet 132 kv enkeltkurs med trestolper med planoppheng. I tilfellet hvor Brungfjellet og Eggjafjellet blir utbygd vil det på strekningen fra Brungfjellet til 420 kv linja bli benyttet en dobbeltkurset stålmast som er litt høyere, meter. Parallellføringen med 420 kv-linja o 132 kv-linja vil ha 68 meters ryddebelte. Vindkraftverk Beskrivelse nettilknytning Inngrep Brungfjellet Ny 66 kv ledning fra Brungfjellet til Klæbu trafostasjon. Medfører at Brungfjellet får en effekt på 120 MW. Ca. 19,4 km. Høyde meter. Ryddebelte parallelt med 420 kv ledning 16 meter i tillegg, ellers Eggjafjellet Brungfjellet og Eggjafjellet Brungfjellet, Eggjafjellet og Stokkfjellet 1. Til transformator og tilkobling til eksisterende 420 kv ledning. 2. Ny 120 kv ledning fra Eggafjellet til Klæbu trafostasjon. 132 kv produksjonsnett mot Klæbu trafostasjon. 132 kv produksjonsnett mot en ny 420/132 kv transformatorstasjon i Selbu. Total 450 MW produksjon. A. Fra trafostasjon i Brungfjellet vestover like nord for Grendstadvollen. B. Fra trafostasjon i Brungfjellet nordvestover og møter 420 kv-ledning ved grensa til Selbu. 26 meter. 1. Ingen arealinngrep i Klæbu. 2. Ca. 23 km. Ryddebelte 29 meter Høyde: ev meter Ryddebelte parallelt med 420 kv ledning 19 meter i tillegg, ellers 29 meter. Høyde: ev meter 29 meter ryddebelte. Utbyggingsalternativ og konsekvenser For utbygging av kun Brungfjellet og kun Eggjafjellet/Åsfjellet er konsekvensene vurdert i egne rapporter. Det er gjennomført samordnet konsekvensutredning for tilfellet av at alle kraftverk blir utbygd (1A og 1B) og dersom både Brungfjellet og Eggjafjellet blir utbygd (2C).

126 For tema der konsekvensen er vurdert som Ubetydelig og ubetydelig til liten negativ/positiv, se rapporter. Utbygging av Brungfjellet og Eggjafjellet vindkraftverk: Landskap: Er delt inn i delområder, for Klæbu: 1 Klæbu, 2 Selbusjøen vest, 3 Brungmarka Middels negativ konsekvens for Klæbu og Selbusjøen vest Middels til stor negativ konsekvens for Brungmarka Friluftsliv: Middels negativ konsekvens Kulturminner og kulturmiljø: Liten til middels negativ konsekvens Naturmangfold: (naturtyper og fugl) Middels til liten negativ konsekvens Landbruk: Liten til middel negativ konsekvens Landskap: For Klæbu sier rapporten at «landskapet er sammensatt og har en viss tåleevne for inngrep. Likevel er det kulturmiljøene i samspill med det småkuperte terrenget som gir landskapet verdi..» For Selbusjøen vest sies det at «utvidelsen av ryddebeltet kan skape større brudd i skogsvegetasjon og det vil bidra til å fremheve både eksisterende og ny linje.» Kulturminner og kulturmiljø: Konsekvens for gårdsmiljø på Brøttem er definert som middels. Naturmangfold: Det anbefales registreringer av fugletrekk. Dette er gjennomført i egen rapport senere. Observasjoner bør også gjennomføres under bygging. Fugl: Ledningen krysser to områder, Nideng og Tanem, som er viktig for fugl. Den passerer dessuten i nærheten av flere reirlokaliteter for fjellvåk og mulige hubrolokaliteter. Verdiskaping: Eiendomsskatten er beskjeden for luftledninger, men utgjør mer for dyrere løsninger som jordkabel. Utbygging av alle 3 kraftverk: Landskap: Alternativ A Middels negativt konsekvens Alternativ B Liten negativ konsekvens Friluftsliv: Alternativ A Middels til liten negativ konsekvens Alternativ B Liten til middels negativ konsekvens Kulturminner kulturmiljø: Liten negativ konsekvens for alternativ A og B Naturmangfold: (naturtyper og fugl) Middels til liten negativ konsekvens for alternativ A og B Landskap: Området i alternativ A har i dag lite tekniske inngrep. «Kraftlinja har stor vertikal stigning ned fra Sandafjellet og opp mot Litjrensfjellet, i disse fjellsidene blir linja mer eksponert.» For alternativ B går traseen not en eksisterende kraftledning av større dimensjon. Friluftsliv: For alternativ A vurderes det som negativt at man går igjennom Brungmarka til Eggjafjellet i en ny trase. Det bemerkes at det ikke er det mest brukte fjellområdet. Avbøtende tiltak: Kabelføring gjennom sårbare områder, særlig i området Klæbu og Selbusjøen vest, eks. ved Trongsundet. Begrenset rydding i ryddebeltet. Landskapstilpassede mastetyper. Bebyggelsen ved Brøttem nevnes her. Farging av master. (Nettilknytning Landskap s.48) Stolpeføtter plasseres utenom myrområder og unngå å berøre viktige forekomster. Ryddebelte gjennom skogen i Nideng unngås. Unngå anleggsarbeid i hekketid. (Konsekvenser Naturmangfold s 66) Kabel foreslås i området Grendstad. (Konsekvenser kulturminner kulturmiljø s 36)

127 Innkomne uttalelser Følgende har gitt uttalelse til søknaden: Offentlige Miljødirektoratet Direktoratet for mineralforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Melhus kommune Selbu kommune Sametinget NTNU, vitenskapsmuseet, seksjon for arkeometri Trondheimsregionens Friluftsråd Avinor Mattilsynet Lag og organisasjoner Norsk Ornitologisk Forening, avd. Sør-Trøndelag Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu Norges Miljøvernforbund Gåebrien Sijte Forum for Natur og Friluftsliv Sør-Trøndelag Trondhjems Turistforening Flå og Klæbu Sau og Geit Klæbu IL, orienteringsavdelingen Klæbu Historielag v/kåre Haugen Klæbu skogeierlag v/styret Klæbu Arbeiderparti Klæbu Næringsforum AS (kun nettrase) Trondheim og Melhus Kristelig Folkeparti Sørungen vest og Rensjøen Hytteforening Motvind, v/olav Bolland, Astrid Grenstad og Ola Gråbak Private Rettighetshavere i Brungmarka i Klæbu, 5 underskrifter Grunneiere i kraftlinjetraseen, 12 underskrifter På vegne av 300 Facebookmedlemmer i Nei til Vindkraft Klæbu v/ Jon Olav Kjøsnes, Eivind Guldseth, Ingebrigt Kjøsnes Terje Klokk Jørund T. Braa Per O. Tjelflaat Kristine Stene Oddvar Paulsen Tore A Pettersen Ingvar Eide Anne-Sofie Opofte Ole Johan Sætre Berit Bolland Morten Storseth Jens Kosberg Brage Sæther Tobias Bredland Jon Arne Klemetsaune Arne Gussiås

128 Dag-Bjørn Aundal Hovstein Container og gjenvinning AS, Forset Grus AS Kort om uttalelsene: Uttalelsene er gjennomgående negative til en utbygging i området. De fleste uttalelser fokuserer på Brungmarka som et svært viktig friluftsområde. Det at det er urørt med lite tilrettelegging gjør det til et verdifullt område med spesielle opplevelser og at det i tillegg ligger nært en stor by. Fiske, jakt og opplevelser når det gjelder dyr og fugler nevnes. Flere stiller seg svært kritisk til ordningen med el-sertifikater, og om den vil fungere som tiltenkt, dvs erstatte kullkraft og føre til bruk av mer fornybare energikilder. Det er tvil om vindkraft fører til reduserte utslipp av klimagasser. Det påpekes i flere uttalelser at kulturminner og spor etter reindrift er for dårlig registrert. Videre konsekvenser for fugleliv pga trekkruter og hekkeområder i og nær området. Noen av de som har uttalt seg mener at forurensning fra anleggsfase og drift av vindturbiner ikke er tilstrekkelig utredet. Beiterettshavere i Brungmarka (5 underskrifter) mener de bør være berettiget til å være part i en utbyggingsavtale, og derigjennom også motta årlig leie for rettmessig andel i arealet. Dette bør også gjelde de som har andre rettigheter som seterrett og jakt- og fiskerett. Grunneierne som blir berørt av kraftlinjetraseen (12 underskrifter) mener at erstatningen som gis pga tapt jordbruksareal ikke på langt nær er gode nok til å dekke avlingstap og ulemper. Sammendrag av uttalelse fra Miljødirektoratet: Området ligger innenfor et større, sammenhengende naturområde. Det ligger lett tilgjengelig for en voksende befolkning i Trondheimsregionen, og har stor betydning for det enkle friluftslivet. Områdets størrelse og urørthet gir rom for arealkrevende arter. Fragmentering medfører betydelig konflikt. De mener at NVE ikke bør gi konsesjoner i innlandet før omfanget av faktisk utbygging langs kysten er klart og før regional plan er rullert. Fylkesmannen kommer med innsigelse til både Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. Dette ut fra manglende konsekvensutredning for reindrifta og det at utbyggingen vil være i strid med nasjonal politikk slik den er formulert i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av Uttalelse fra Melhus kommune til søknad om utbygging av Brungfjellet vindkraftverk: Ut fra en helhetsvurdering vil Melhus kommune anbefale at det ikke bør gis konsesjon. Brungfjellet inngår i et større inngrepsfritt naturområde av stor verdi. En utbygging vurderes å gi en meget stor negativ konsekvens. Melhus kommune er skeptisk til en framgangsmåte der vindmølleparker anlegges uten at de enkelte tiltakene settes inn i en større sammenheng. Melhus kommune anbefaler derfor at det utarbeides en samla plan for vindmølleutbygging i Norge. Uttalelse fra Selbu kommune til søknad om bygging av Eggafjellet/Åsfjellet vindkraftverk: 1. Etter en totalvurdering, vil kommunestyret i Selbu fraråde NVE å gi konsesjon som omsøkt. 2. Selbu kommune har sikret store naturområder gjennom nasjonalpark og flere naturreservater, og overlater dermed store verdifulle naturområder til framtidige generasjoner. Vi har også lang tradisjon for å bidra med våre naturressurser til produksjon av fornybar

129 energi. Dette bekrefter at vi er villige til å ta ansvar for å få en reduksjon av klimagassutslipp. Etablering av vindkraftanlegg vil ha negative virkninger for natur, dyre- og fugleliv uansett hvor det etableres. I tillegg til de konsekvenser som er utredet, vil ulemper / fordeler ved etableringen i forhold til visuelle og arealmessige endringer, bli vektlagt ulikt ut i fra en subjektiv vurdering. Kommunestyret mener at det omsøkte anlegget i Eggjafjellet beslaglegger for store arealer i forhold til forventet energiproduksjon. 3. Med dagens skattlegging av vindkraft, har vertskommunene bare krav på eiendomsskatt som kompensasjon for å stille naturressurser til rådighet. Dersom eiendomsskatten faller bort, betyr det bortfall av inntekter fra anlegget. E.ON har i forhandlinger ikke vist vilje til å avtale en forutsigbar inntekt til kommunen, selv om dette ble bekreftet i brev fra dem til kommunestyrets medlemmer den 4/2. 4. Selbu kommune anbefaler at NVE tar initiativ til at det utarbeides en samla plan for vindkraftutbygging i Norge. Uttalelse fra Trondheimsregionens friluftsråd: Trondheimsregionens friluftsråd anmoder NVE om ikke å gi konsesjon for utbygging av Brungfjellet vindkraftverk ut ifra den samla belastningen dette medfører og den store negative konsekvensen dette har for friluftsliv og rekreasjon for Trondheimsregionen som vist i saksfremlegget. Samme uttalelse er gitt for Eggjafjellet/Åsfjellet med unntak at konsekvensen her betegnes negativ (ikke stor negativ). Vurdering En utbygging av vindkraft på Brungfjellet vil føre til større andel grønn energi på markedet, uten utslipp av klimagasser, noe som er fordelaktig. Vindkraftverk er imidlertid arealkrevende og kommer ofte i konflikt med andre viktige miljøog samfunnshensyn. Avveining mellom klimamål og andre miljømål vil her være en utfordring. Det er således viktig at de riktige prosjektene bygges ut, mens de med de største konfliktene avvises. Forsyningssituasjonen Norges internasjonale forpliktelser Gjennom ratifisering av EU s fornybarhetsdirektiv har Norge forpliktet seg til å øke produksjonen av fornybar energi. Vindkraftutbygging er avhengig av grønne sertifikater for at den skal bli lønnsom, og innføringen av ordningen er en forutsetning for at Norge skal kunne innfri sine forpliktelser. Forpliktelsene til Norge og Sverige er samlet på 26,4 TWh. Aktuelle prosjekter må være konsesjonsbehandlet før Det er i Norge pr 2013 gitt tillatelse til bygging av 13,3 TWh, av dette er 8,6 TWh vindkraft. 170 vindkraftsaker som utgjør 53,5 TWh er til behandling. Fra NVE argumenteres det med at det må gis tillatelser utover det som er avsatt til grønne sertifikater, dette pga manglende realisme i enkelte prosjekter. Mengden som er til behandling er imidlertid stor, og vi må forutsette at NVE har vurdert realismen i de prosjekter som har fått konsesjon.

130 Selv om en forutsetter at halvparten av de 26.4 TWh skulle bli bygget i Norge er det derfor god grunn til å hevde at forpliktelsen for Norge er i mål med gitte konsesjoner. Realiteten er at gitte konsesjoner i Sverige langt overskrider halvparten av de 26,4 TWh. En utbygging av vindkraftverkene i Reinsfjellheimen er ingen forutsetning for at fornybardirektivet skal innfris, og har således ingen hast i forhold til dette. Forsyningssituasjonen i Midt-Norge. Det er på det rene at det er kraftunderskudd i Midt-Norge dersom en ser på produksjon mot forbruk. Regionen har imidlertid gode krafttilførsler fra Nord-Norge og fra Sverige, som begge er overskuddsområder. Forsyningssituasjonen i Midt-Norge forventes å bli tilfredsstillende når den planlagte forbindelsen til Ørskog-Sogndal kommer i drift, og vi også har tilførsel fra overskuddsområdene på Vestlandet. (Statnett) En del forhold rundt forsyningssituasjonen kan imidlertid tale for at det er behov for den utbyggingen som det er søkt om. Sett fra et beredskapssynspunkt vil en kunne hevde at det er tryggere å ha produksjonen i området, enn å være avhengig av tilførsel utenfra. På den annen side gir tre uavhengige linjer god sikkerhet mot bortfall. Fra et næringsutviklingsståsted viser erfaringen at eventuelle store industrietableringer kan medføre sterk økning i kraftbehovet. Og motsatt; God kraftforsyning vil kunne gjøre regionen attraktiv for nyetablering av næringsaktivitet. Samlet sett er rådmannen dog av den oppfatning at hensynet til forsyningssituasjonen i Midt- Norge ikke kan være av avgjørende betydning når berettigelsen av kraftverket skal vurderes. Forsyningssituasjonen i Norge, Norden og Europa. Det synes å være allment akseptert i kraftbransjen at man både i Norge og i Norden vil ha et betydelig kraftoverskudd i årene som kommer. Dels skyldes dette den pågående kapasitetsøkningen innen fornybar energi i Norge og Sverige, dels skyldes det ytterligere utbygging av kjernekraft i Finland. Økt bruk av el-biler og elektrifisering av jernbane vil i ubetydelig grad påvirke denne situasjonen. Dette åpner for at elektrisk kraft kan eksporteres, og gi inntekter for energiselskapene. Sett i forhold til energiforbruket i Europa vil imidlertid den norske krafteksporten bli ubetydelig. Det er neppe grunnlag for å hevde at atomkraft og kullkraft i Europa vil bli særlig nedbygd som følge av norsk krafteksport. På den annen side vil man kunne hevde at all ny produksjon av fornybar energi er av det gode, og at den norske eksporten i hvertfall gjør det lettere for europeiske land å redusere energiproduksjonen fra kull- og atomkraftverk noe. En bygging av vindkraftverk i Brungmarka vil isolert sett ikke være av betydning her, men i det store bildet vil naturligvis all produksjon av fornybar kraft være positivt. INON Konsekvensene for INON-områder er i utredningen både for Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet satt til stor til meget stor negativ. Rådmannen har ikke noen merknader til utredningen og kan slutte seg til konklusjonen.

131 Området fra Klæbu, sør for Selbusjøen, sørover og mellom Gauldalen og dalføret Selbu- Tydalen er et sammenhengende naturområde fritt for større tekniske inngrep. Det skal nevnes at alle områder i dag er mer eller mindre påvirket av mennesker. Noen områder er i svært liten grad påvirket og har fremdeles villmarkspreg. En måte å måle inngrepsfrie på er INON-registreringene (inngrepsfritt naturområde i Norge). Denne landskapstypen er sterkt presset av ulike utbyggingstiltak, og er betydelig redusert de siste år. Området for Brungmarka vindkraftverk, både i Klæbu og Melhus, ligger i et INON-område. Deler av dette er definert som villmarkspreget område, dvs lengre enn 5 km fra større inngrep. Brungfjellet vindkraftverk medfører et bortfall av villmarkspregede områder i Klæbu og Melhus kommuner med ca. 2 km 2. Det inngrepsfrie området i Brugmarka er sammenhengende med et inngrepsfritt område i Selbu. Dette har større villmarkspreget område enn det som ligger i Brungmarka. Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk er omsøkt i dette området. Det villmarkspregede området vil her reduseres med 7 km 2 ved en utbygging. Samlet areal på det aktuelle INON-området er i dag 224 km 2. Hele den delen som er villmarkspreget vil forsvinne, 9 km 2. Begge vindkraftverkene må her sees samlet. Et inngrep i INON-områdene i Eggjafjellet/Åsfjellet vil virke inn på INON-området i Brungmarka og omvendt. En utbygging av Eggjafjellet/Åsfjellet vil likevel gi størst bortfall av INON-områder. I Brungmarka og Rensfjellet finnes det villmarksområdet som ligger nærmest Trondheim. Hvis det forsvinner er nærmeste større inngrepsfrite område i Skarvan og Roltålen nasjonalpark. Rådmannen mener det er gode grunner for å ta vare på disse verdiene. Brungmarka har til nå vært relativt uberørt av utbygging, holdningen har vært at dette området i størst mulig grad skal bevares som uberørt. Klæbu kommune er fra tidligere preget av store inngrep i naturen gjennom store vasskraftutbygginger som berører Selbusjøen og Nidelva. Svært mange av uttalelsene som har kommet inn har fokusert på det å ta vare på Brungmarka, og området mot øst, som et større urørt område. Naturmangfold Konsekvensen for naturmangfold er vurdert som ubetydelig til liten negativ ved utbygging av Brungfjellet. Vurderingen ble gjort før det ble gjort tilleggsvurderinger mht fugl og trekk av kortnebbgås. Det er hovedsakelig fugl som i størst grad blir negativt berørt av en utbygging. For kortnebbgåsa er det vurdert risiko for kollisjon og for at den må bruke mer energi pga forandring i trekkurs og høyde. Både Brungfjellet vindkraftverk og Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk vil medføre negativ virkning på kortnebbgåsa. Sikre konklusjoner med hensyn til omfang gis ikke. Hvis storlom hekker i området vil dette føre til stor negativ konsekvens for denne arten. Det skal opplyses at viltkartleggingen som er gjennomført i Klæbu (2013) bekrefter at storlom hekker. (Ingvar Stenberg)

132 Naturmangfoldet knyttes også til opplevelsen av området som friluftsliv. Verdien som friluftsområde vil også forsvinne hvis naturmangfoldet avtar. Konsekvensen for naturmangfold sees ikke på som avgjørende for en eventuell utbygging. Det må tas hensyn til nær truede arter og fugletrekk i delaljplanleggingen. Landskap Brungfjellet vindkraftverk Samlet konsekvens er vurdert som liten til middels negativ. Konsekvensene for landskapet er vurdert som middels til stor negativ for planområdet. Influensområdet gis liten til middels negativ konsekvens. Rapporten deler inn i 10 delområder. Ett av dem er Brungmarka, og får samme konsekvens som planområdet. Rådmannen ser den samlede konsekvensen som uinteressant. Her er Vassfjellet, Gauldal vest og Byregion Trondheim etc. med og veier konsekvensen. Det vil være Brungmarka som her er viktig å legge vekt på. Det er gjennomført visualisering av vindmøllene. I sin høring av meldingen hadde Klæbu kommune et ønske om at fotostandpunkt skulle være på skogsbilvegene i Brungmarka. Dette ble ikke etterkommet. Rådmannen mener visualiseringene av vindmøllene ikke er gode nok på grunn av dårlige lysforhold, hvite turbiner mot hvitt landskap, og at driftsveger og anlegg i området ikke er inntegnet. Opplevelsen av bevegelse, lysmerking og samlet opplevelse av begge vindkraftverk er dessuten vanskelig å framstille. Synlighetskartet er imidlertid utfyllende for en vurdering. Rådmannen mener utredningen mht landskap er tilfredsstillende nok til å ta en beslutning i saken. Dersom det åpnes for utbygging av vindkraftverk bør det gjøres flere visualiseringer som grunnlag for plassering av vindturbinene. Rådmannen mener at utredningen legger for liten vekt på konsekvensene for planområdet med nærområde, dvs Brungmarka. Eggjafjellet/Åsfjellet Utredningen for Eggjafjellet/Åsfjellet deler inn påvirkning med hensyn til landskap i 10 områder hvor Brugmarka er ett av dem. Konsekvensene for Brungmarka er vurdert til middels store til små negative. Visualiseringene for Eggjafjellet/Åsfjellet og Brungfjellet er gjennomført som en samlet vurdering. For merknader, se over. Utredningene for Brungfjellet og for Eggjafjellet/Åsfjellet er kommet fram til to ulike vurderinger mht konsekvensene for Brungmarka på tross av at begge vurderer Brungmarka til landskapsverdi middels og omfanget av inngrep til stort negativ. Synlighetskartene for Brungfjellet og Eggjafjellet vindkraftverk viser at vindturbinene er synlige fra det meste av Brungmarka. Der skogsbilvegen ender ved Tangvolldalen nord for Gjellivollen vil avstanden til turbinene på Eggjafjellet være under 2 km og til turbinene på Sandafjellet være litt over 2 km. Over 30 vindturbiner som står på Brungfjellet, og like mange på Eggjafjellet, vil være synlig fra store deler av Brungmarka. Det er ikke laget synlighetskart som viser dette, men visualiseringen fra Rensfjellet mot Eggjafjellet vindkraftverk sier en del. Landskapet vil endres radikalt og opplevelsen av landskapet som urørt vil forsvinne. Rådmannen mener at samlede konsekvenser for nærområdet, dvs Brungmarka, ved at Brungmarka og Eggjafjellet/Åsfjellet bygges ut, må vurderes til å være stor negativ. Vi støtter her fylkesmannen sin uttalelse.

133 Friluftsliv Konsekvensene for friluftsliv er vurdert som middels negativ. Når det gjelder friluftsliv er som nevnt flere tema vurdert og en samlet vurdering er gjennomført. Vi mener området som turområde er det som bør tillegges vekt, ikke konsekvensen for rensfjellrennet, hytter og pilgrimsleden. Konsekvensen for området som turområde er da vurdert som middels til stor negativ. De sier at det er først og fremst den visuelle påvirkningen som vurderes som negativ. Oppleve urørt natur som del av rekreasjon og fravær av støy blir også trukket fram i rapporten. Den fremhever imidlertid også det positive ved utbygging at nye brukergrupper kommer til ved økt tilgjengelighet gjennom vegbygging. Konsekvensutredningen for Eggjafjellet/Åsfjellet derimot deler landskapet inn i 6 områder hvor Brungmarka inngår i ett av dem. Konsekvensen for Brungmarka ved påvirkning fra Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk er vurdert som stor negativ. Konsekvensen for Brungmarka er større enn for de andre områdene. Det legges vekt på at verdien i området som turområde er at det er «inngrepsfritt og definert som villmark.» Støy, skygge og visuell påvirkning vurderes å virke inn på konsekvensen. Det nevnes også her at områdets identitet som Trondheims villmark vil falle bort. Utredningen for Brungfjellet gir Brungmarka middels verdi for friluftsliv i motsetning til utredningen for Eggjafjellet/Åsfjellet som gir Brungmarka stor verdi. Rådmannens vurdering er at Brungmarka må gis stor verdi som turområde og at konsekvensene ved et inngrep minimum er stor negativ. Dette er en konklusjon som også Miljødirektoratet og Fylkesmannen er kommer fram til i sine uttalelser. Det må tillegges vekt at dette er det nærmeste området med villmarkspreg nært Trondheim og at Brungmarka og Rensfjellet er et mye brukt område av befolkningen i Trondheimsregionen. Trondheimsregionen er i sterk vekst og det vil legge press på friluftsområdene i regionen. Det som er unikt med Brungmarka er at dette er et «urørt område» som ikke er tilrettelagt. Her kan en oppleve stillheten, det mangfoldige dyrelivet og fuglelivet som bare finnes i større urørte områder, med mulighet for naturopplevelse og lengre dags- og helgeturer. Det er fraværet av tilgjengelighet og tilrettelegging som her er kvaliteten. Vi finner mange tilrettelagte områder i Trondheims nærhet. Det er områder med «urørthet» nær en stor by som er truet. Disse synspunktene støttes av de fleste av de som har sendt inn uttalelser. Det vises til St.meld 25 ( ) hvor det slås fast at inngrepsfrie områder (INON) er av stor betydning for friluftsliv og naturopplevelse. Kulturminner Konsekvenser for kulturminner er vurdert som ubetydelig. Det påpekes i flere av uttalelsene at kulturminner og spor etter reindrift er for dårlig registrert. Sametinget anser potensialet for funn av samiske kulturminner i forbindelse med tiltaket som middels. De mener at det vil være tilstrekkelig å gjennomføre undersøkelser etter at en eventuell konsesjon er gitt. Rådmannen støtter sametingets uttalelse, og mener at det bør gjennomføres tilleggsundersøkelser med hensyn til kulturminner ved en eventuell utbygging. Den kunnskap vi har i dag er tilstrekkelig til å ta stilling til om det bør åpnes for utbygging av vindkraftverk.

134 Tilbakeføring av området Vindkraftkonsesjoner blir vanligvis gitt for 25 år. Ett år før konsesjonen utløper kan det søkes om ny konsesjon eller om nedleggelse av anlegget. Ved nedleggelse kreves det at installasjoner fjernes og området istandsettes. Vi ser sannsynligheten som stor for at ny konsesjon gis. Rådmannen ser det som umulig å sette istand området tilnærmet til det opprinnelige. En ser derfor på en utbygging som et permanent tiltak. Nettilknytning Nettilknytning til Klæbu trafostasjon er aktuell hvis bare Brungfjellet, bare Eggjafjellet/Åsfjellet (ett av to alternativ), eller både Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet blir utbygd. Dvs. at dersom Brungfjellet blir utbygd vil det være en fordel i forhold til nettilknytning at alle 3 vindkraftverk blir bygd ut. Konsekvensen for Klæbu mht linjeføring blir da minst. Her er alternativ B, dvs en linjeføring fra Brungfjellet og nordvestover, det som gir minst negative konsekvenser og er å foretrekke. I de øvrige tilfellene som er nevnt over må legges en ny ledningstrase mot Klæbu trafostasjon parallelt med, og på nord- og østsiden av den eksisterende 420 kv-traseen. Dette vil medføre et ekstra ryddebelte på 19 meter i tillegg til 49 meter med ryddebelte i 420 kv-traseen. Der ny ledning ikke går parallelt med 420 kv-ledningen vil ryddebeltet bli 29 meter. (16m og 26 m i tilfellet kun Brungmarka blir utbygd.) Konfliktene i forbindelse med ny linjetrase er vurdert størst mht landskap, friluftsliv og naturmangfold. Landskap Konsekvensen er vurdert til middels negativ med unntak av Brungmarka hvor konsekvensen er vurdert som middels til stor negativ. Utvidelse av ryddebeltet vil skape større brudd i skogsvegetasjonen og bidra til å framheve både eksisterende og ny linje. Vi ser at for området vest for bebyggelsen på Haugamyra og Stormyra vil linjetraseen komme nærmere bebyggelsen, ca meter på Haugamyra. Visuell opplevelse mot vest og Nidelva vil endres. Friluftsliv Konsekvensen for friluftsliv er vurdert til middels negativ. Området mellom Haugamyra og Nidelva er et viktig nærfriluftsområde. Dette området vil endres. Sonen mellom gammel linjetrase og elva vil imidlertid bevares. Naturmangfold Konsekvensen er vurdert som middels til liten negativ. Det skal her nevnes at utredningen ikke har fått med seg at det foreligger nye registreringer for vilt og naturtyper både for Nideng og Storvollbekken/Mælbudalen i forbindelse med interkommunal plan for deponi. Verdien på områdene er her delvis oppgradert. Samlet vurdering Landskapet i Klæbu er dag preget av mange høyspentledninger pga en sentral trafostasjon på Nideng og ellers vannkraftutbygging. Rådmannen vurderer konsekvensene ved legging av ny

135 linjetrase gjennom Klæbu som et vesentlig inngrep i landskapet i Klæbu, og vil også ha negative konsekvenser for endel boligområder. Kabler bør vurderes der konfliktene er store. Økonomiske konsekvenser Ved foreslått utbygging vil kommunen motta eiendomsskatt på 4-5 mill kr årlig. Dette vil selvfølgelig være av betydning. Gjennom forslag til utbyggingsavtale med TrønderEnergi har Klæbu kommune sikret seg at vertskommuneavtalen mht inntekter av eiendomsskatt ikke bortfaller selv om eiendomsskatteloven endres. En eventuell endring i kommunestrukturen vil imidlertid kunne føre til at eiendomsskatten ikke blir tilført det som i dag er Klæbu kommune. Da Klæbu ligger nært en stor by som tilbyr vare- og tjenesteleveranser mener vi at det er svært usikkert om de ekstra arbeidsplassene og ringvirkninger for øvrig tilfaller Klæbu. Sett i forhold til regionen har disse arbeidsplassene liten betydning. Overordnede føringer Kommuneplanen Kommuneplanen sier at Klæbu skal være en aktiv næringskommune samtidig som kommunen skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen. Det skal også legges til rette for et godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser. Ved utbygging av Brungmarka er det store muligheter for at det her vil oppstå en konflikt. Området er et viktig friluftsområde for befolkningen i Trondheimsregionen. Kommuneplanen sier også at Klæbu skal være en bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Området det her søkes om vindkraftutbygging i er et større, unikt friluftsområde i nærheten av en stor by. En utbygging vil måtte bety en forringing av et turområde, og innebærer et brudd med tidligere holdninger til utnytting av Brungmarka. Fylkesdelplan for vindkraft Fylkesdelplan for vindkraft i Sør-Trøndelag, , åpner ikke for vindkraft i innlandet. Planen viser imidlertid potensial for en betydelig vindkraftutbygging på Fosen og i Snillfjord. Ifølge NVE har en funnet at vindsituasjonen i innlandet er mer fordelaktig mht vindkraftutbygging enn tidligere antatt. Mye taler for at det er behov for å revidere Fylkesdelplanen før en avgjørelse mht utbygging av Brungfjellet. Det er viktig å begrense vindkraftutbyggingen i Sør-Trøndelag til noen utvalgte områder. Samlet plan Det er som nevnt søkt om utbygging av vindkraftverk som alle ligger i et større sammenhengende naturområde. Det er mye som tilsier at den samlede konsekvensen på miljøet fra de tre vindkraftanleggene er større enn summen av påvirkningen fra enkeltanleggene. Plan for Eggjafjellet/Åsfjellet inneholder en samlet vurdering for alle vindkraftverkene. For Brungmarka vindkraftverk kan vi ikke se at dette er gjennomført. En påvikning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet blir utsatt for, eller vil bli utsatt for, ifølge naturmangfoldloven. Det er ut fra dette et stort behov for en samlet nasjonal plan for vindkraft slik det finnes for vassdrag, før det foretas vurdering om det skal åpnes for vindkraftverk i dette området og i Trøndelag.

136 Hvis Brungfjellet ikke får tillatelse til å bygges ut bør heller ikke Eggjafjellet/Åsfjellet få en tillatelse. Disse områdene må vurderes samlet. Dette da Brungmarka som urørt område, turområde og med hensyn til arealkrevende arter blir sterkt påvirket hvis ett av områdene blir utbygd. Likeledes vil det være urimelig at Brungfjellet ikke bygges ut hvis Eggafjellet/Åsfjellet bygges ut. Dette fordi området da vil bli varig endret, uten at Klæbu kommune får noen kompensasjon for det. Tvert imot vil en slik utbygging medføre nye linjer og inngrep i Klæbu. Rådmannens konklusjon Rådmannen mener områdene er grundig nok utredet til å ta en avgjørelse på om de bør utbygges eller ikke. Utover dette mener rådmannen det er et politisk spørsmål å foreta en avveining mellom de aktuelle hensyn. Som grunnlag for behandlingen legges det fram to alternative innstillinger. Saken omhandler først og fremst to hensyn: Brungmarkas betydning som INON-område og som et stort, sammenhengende og bynært friluftsområde Behovet for fornybar kraft på kort og lang sikt Etablering av vindkraftverk i Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet er utvilsomt meget konfliktfylt sett opp mot naturverdiene i området. Utbygging burde ha vært avklart i en samlet plan for vindkraftverk før det eventuelt åpnes for utbygging i dette området. Utredningene viser at konsekvensene av utbygging i Stokkfjellet er mindre enn for Brungfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet. Stokkfjellet ligger i ytterkant av det store sammenhengende naturområdet. Administrasjonen har her ikke gjennomført en grundig vurdering av konsekvensene. Rådmannen mener, uavhengig av holdningen til de to andre søknadene, at det bør anbefales å gi konsesjon til Stokkfjellet vindkraftverk og således støtte Selbu kommune sin uttalelse. Konsekvensene ved å etablere vindkraftverk på Stokkfjellet synes akseptable veid opp mot å bidra til å nå nasjonale mål med hensyn til fornybar energi.

137 SAKSFRAMLEGG PLAN Saksbehandler: Mona Presthus Arkiv: L12 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Detaljregulering for Øvre Forset Deponi, gnr 38/2 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar forslag til detaljregulering av Øvre Forset Deponi, som vist på kart datert , og i bestemmelser datert Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse datert Driftsplan, datert Landbruksfaglig vurdering, datert Uttalelser fra høring og offentlig ettersyn 7. Internkontrollsystem fra Forset Grus As 8. Oversiktsbilder av planområdet Innledning Reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Pro Invenia AS som plankonsulent, på vegne av forslagsstiller Forset Grus AS. Kommunen mottok komplett planforslag Beliggenhet Planen omfatter et jordbruksareal omtrent 0,2 km sør for tettbebyggelsen på Tanem. Arealet nord og øst for området er for det meste jordbruksareal. I vest grenser området til Fv.704 og videre mot vest er Forset-Tanem grustak. Se figur 1. Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette for deponering av rene masser, og i tillegg forbedre helning og drenering av arealet slik at jordbruksformål i form av kornproduksjon på sikt blir mulig. Matjord skal tas av, og tilbakeføres etappevis etter hvert som området er oppfylt. Jordbruksarealet er i dag bratt mot vest, noe som gir utfordringer ved bruk av jordbruksmaskiner. Ved å bruke overskuddsmasser til å bygge opp og planere terrenget vil en kunne forbedre dette.

138 Figur 1: Planområdets beliggenhet Utfordringer i planen Av særlige utfordringer i planarbeidet skal følgende trekkes frem: Oppfyllingsperioden vil føre til en ekstra belastning for boligområdene på Tanem, som allerede er berørt av annen lignende aktivitet i området. Reguleringsplanen omfatter et noe større areal enn det som er vist i kommunedelplanen for Vassfjellet. Tidligere vedtak og planpremisser Planstatus I kommuneplanens arealdel (KPA), vedtatt , er planområdet avsatt til deponi og LNFR-formål. I KPA er 78,4 daa avsatt til deponiformål. Deler av plankartet i KPA ble endret i «Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem- Tulluan», vedtatt I kommunedelplanen er 78,4 daa forsatt avsatt til deponi.

139 Figur 2: Utsnitt fra «Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem Tulluan» Ved utarbeidelse av kommunedelplanen for Vassfjellet ble et område på 102 daa foreslått avsatt til deponi før høring. I høringsrunden kom det tilbakemelding fra fylkesmannen om at utvidelsen av Øvre Forset deponi måtte tas ut av planen inntil det var foretatt en grundig landbruksfaglig vurdering. De satte en landbruksfaglig vurdering som vilkår for egengodkjenning. På dette tidspunktet var det ikke utarbeidet en slik rapport, og kommunen valgte derfor ikke å ta med utvidelsen som en del av kommunedelplanen. Fylkesmannens kritiske holdning var begrunnet med at massedeponi på dyrka mark ville ta produktive arealer ut av produksjon i lang tid, og at det var usikkert hvorvidt produktiviteten kunne bli like god igjen. Derfor burde dette bare gjøres i de tilfeller der en kunne vise klare agronomiske fordeler. Tidligere vedtak i saken Formannskapet vedtok følgende i møtet , sak 49/19: «Formannskapet vedtar å legge forslag til detaljregulering av Øvre Forset Deponi ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Plan knyttet til renhold av veier forutsettes tatt med ved endelig behandling av saken.» Behovet for konsekvensutredning Området er konsekvensutredet i forbindelse med kommunedelplan Vassfjellet. En egen konsekvensutredning for reguleringsplanen vurderes ikke som nødvendig. Beskrivelse av planområdet og planforslaget Planområdet er omtrent 110 daa. Arealet er betegnet som fulldyrka jord. Planforslaget legger til rette for deponering av omtrent m 3 rene masser. Deponeringen skal foregå over en periode på 5 år.

140 Deponeringen skal først starte i planområdets nordlige del (D1) og gå fra sør-vest mot nord. Eksisterende matjord skal tas vare på og lagres i midten av planområdet (D3). Dette området skal ikke tilføres annen masse, men det skal planeres ned m 3 masse herfra som tilføres område D1 og D2, slik at området som helhet skal få en bedre arrondering. Når deponering og tilbakeføring av område D1 er ferdig, kan deponering av det sørlige området (D2) starte. Figur 3: Plankart Figur 4: Driftsplan Uttalelser til planforslaget Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring , med uttalelsesfrist Det kom inn ni uttalelser. Uttalelsene er oppsummert og kommentert i etterfølgende tekst. NVE ( ) NVE uttaler at det synes fornuftig å etablere to sedimentasjonsbasseng for å fange opp eventuell støv, slam og suspendert masse fra driften av anlegget. De mener at beskrivelse av drift og vedlikehold av sedimentasjonsbassengene kunne vært konkretisert. Kommentar: Reguleringsbestemmelse punkt 4 beskriver at sedimentasjonsbassengene skal overvåkes og tømmes etter behov. Statens vegvesen, ( ) Statens vegvesen viser til at deres innspill i forbindelse med varsel om oppstart er ivaretatt, de har ingen merknader. Mattilsynet ( ) Mattilsynet etterlyser informasjon angående tilkjøring av matjord fra andre steder til planområdet.

141 De har merknad til at det ved flytting av matjord må hindres spredning av planteskadegjørere, og at dette må tas hensyn til i planmaterialet. Smittespredning kan skje når jordmasser flyttes, samt spres med maskiner, jord, frø og andre planterester. Dette kan føre til skade og økonomiske tap for de berørte. Kommentar Til sluttbehandling er bestemmelsene om behandling av matjord (punkt 2.7) utdypet. Det stilles krav til at tiltakshaver må forvisse seg om at det tas nødvendig hensyn for å hindre tilførsel av smitte av planteskadegjører Fylkesmannen i Trøndelag, ( ) Fylkesmannen har innspill til at den landbruksfaglige vurderingen ikke konkret vurderer utvidelsen av planområdet. Men, siden det er stor helningsgrad også innenfor utvidelsesområdet tolker fylkesmannen det slik at det vil være de samme agronomiske fordelene her som ved resten av arealet. Fylkesmannen vil fremme innsigelse til planen dersom det ikke blir tatt inn en tidsfrist på maksimalt 5 år for når området skal være tilbakeført til fulldyrka jord. Fylkesmannen har også faglige råd om at bestemmelsene om flytting av matjordlaget bør omfatte hele laget, at det bør spesifiseres hvor ofte tilsyn fra landbruksfaglig personell skal være samt at det bør legges inn en bestemmelse om drenering av jord. Kommentar: Bestemmelse om tidsfrist på 5 år til tilbakeføring av området til jordbruksareal er tilført (punkt 2.11). Fristen er akseptert av forslagstiller. Utførelse av tredjepartskontroll ved ferdigstillelse av A- og B-sjikt er også tilført (punkt 2.9). Videre er det under punkt 2.7 spesifisert at hele matjordlaget skal fjernes før det igangsettes deponivirksomhet og det er tilført en bestemmelse angående drenering (punkt 2.10). Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, ( ) Rådet ber om at det vurderes støvavbøtende skjerming mellom tiltaket og boligfeltet på Tanem. Kommentar: Støvavbøtende tiltak er fulgt opp med konkrete tiltak i Forset Grus AS sitt internkontrollsystem og satt krav til i reguleringsbestemmelsene. I reguleringsplanen for Langmo er vegetasjonsskjerm mellom boligområdet og fv. 704 forutsatt opprettholdt til nordre del av massedeponiet er fullført og istandsatt. Eldrerådet, ( ) Rådet uttaler at de støtter deponering for å bedre matproduksjon. De sier også at det må legges inn støtteordning i nedre kant mot grøft langs fv Videre krever de at prosjektet ikke igangsettes før ny fv. 704 er ferdigstilt. Dette for å skåne beboerne på Tanem mot ekstra trafikk og støvplager. Kommentar: Støtte mot grøft langs fv. 704 er ivaretatt i driftsplanen, kapittel 7.3. Ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel ble det vurdert om det skulle være en rekkefølgebestemmelse om at oppstart av deponiet ikke kunne skje før ny fv. 704 var

142 ferdigstilt. Det ble i behandlingen ikke lagt til en slik bestemmelse fordi deponiområdet ikke ville ha naturlig adkomst fra ny fv Styret i Skillingsvegen sameieforening, ( ) Styret utrykker bekymring for negative konsekvenser deponiet kan få for beboerne, de er bekymret for økt støy, støvproblemer og redusert trafikksikkerhet. Kommentar: Tiltak for å redusere støvproblematikk er tatt tak i av Forset grus AS ved deres internkontrollsystem/instruks, med blant annet ukentlig rengjøring av vegnett og daglig kontroll av vegnettet. Støyrapport utarbeidet i forbindelse med kommuneplanens arealdel viser at beboerne i Skillingsvegen ikke vil få et støynivå over forskriftskravene. Dersom det viser seg at problemer oppstår under deponeringsperioden er det reguleringsbestemmelser som gjør det mulig for kommunen å kreve både målinger og tiltak. Trøndelag fylkeskommune, ( ) Etter fylkeskommunens vurdering er det liten risiko for at det skal oppstå konflikt med automatisk fredete kulturminner. De minner om den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminneloven. Dersom det under arbeidet skulle komme frem noe som kan være et fredet kulturminne må arbeide stanses og fylkeskommunen varsles. Fylkeskommunen peker også på at massetransport vil være en ulempe for nærliggende boliger, og regner med at kommunen vil vurdere mulig avbøtende tiltak. Kommentar: Det er i planbestemmelsene gitt kommunen rett til å kreve måling og tiltak dersom grenseverdier for støy og støv overstiges. Internkontrollsystemet fra Forset Grus AS viser konkrete daglige og ukentlige tiltak som skal iverksettes ved deponiet for å redusere ulempene for nærliggende boliger. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), DMF anbefaler at det lages retningslinjer som bidrar til at masser som kan være egnet som byggeråstoffer blir identifisert og utnyttet fremfor å legges i deponi. Dette fordi det er betydelig behov for byggeråstoffer og deponi i regionen. Kommentar: DMF sin anbefaling er fulgt opp med ny planbestemmelse om at hvis det under driftsperioden dukker opp mineralske ressurser skal de identifiseres og utnyttes fremfor å deponeres (punkt 2.6).

143 Virkninger og vurdering Midlertidig omdisponering av matjord Det er utarbeidet en landbruksfaglig rapport som vurderer konsekvensene et massedeponi vil ha for jordbruksdrift, og en driftsplan for istandsettelse. Rapporten fra Norsk Landbruksrådgiving i Sør-Trøndelag vurderer jordkvaliteten som god, og anbefaler derfor at øverste 20 cm tas av og mellomlagres i deponiperioden. Rapporten konkluderer med at effekten av en oppfylling vil være at man får bedre arrondering og et større sammenhengende areal. Med helning mot vest, vil en kunne få gode vekstbetingelser. Helningsgraden på arealet vil kunne gi en positiv effekt for avrenning av overflatevann. Driftsplanen angir hvordan deponering av masser skal utføres, og hvordan eksisterende matjord skal håndteres. Det eksisterende matjordlaget skal tas vare på og lagres i området som betegnes D3 (området i midten) når det deponeres masse. Oppfyllingen skal skje etappevis og tilbakeføringen av jordbruksarealet skal skje underveis. Driftsplanen beskriver at det skal fjernes et areal med matjord hvert år i forhold til forventet mottak av deponimasser det kommende året. Dette for å hindre at kvaliteten til matjordlaget forringes, og for å sikre at mest mulig av dagens dyrka mark holdes i produksjon. Forholdet til kommunedelplanen Utvidelsen av deponiområde i reguleringsplanen sammenlignet med kommunedelplanen er omtrent 31 daa. Det skal også deponeres omtrent m 3 mer masse enn det som er beskrevet i planbeskrivelsen fra Reguleringsplanforslaget følger bestemmelsene knyttet til området i kommunedelplanen. At reguleringsplanen og kommunedelplanen ikke samsvarer er noe uheldig. Særlig med tanke på fylkesmannens kritiske holdning til utvidelse ved arbeidet med kommunedelplanen. Men, fylkesmannens bakgrunn for dette var mangel på en landbruksfaglig rapport. En slik rapport foreligger nå. En stor del av utvidelsen i areal skyldes en endring i hvor eksisterende matjord skal lagres under oppfyllingsperioden, fra kanten av områdene D1 og D2 til det nye området D3 Trafikk Avkjørselen til deponiet er plassert rett overfor avkjørselen til Forset-Tanem grustak. Dette er gjort for å utnytte fordelene av vaskeanlegg og område for kontroll av masser som befinner seg her. Statens vegvesen har godkjent avkjørselen i en 10-årsperiode. Planlagt oppfylling av masser vil føre til økt trafikkmengde gjennom Tanem. Det er ikke stilt krav i kommunedelplanen om at oppfyllingen skal vente til fullføring av Fv.704. Nytt boligområde på Langmo, nord-vest for oppfyllingsområde, er under planlegging. Det vil være fordelaktig for dette området at oppfyllingen på Øvre Forset gjennomføres så raskt som mulig.

144 Støy og støv Støybelastningen for omgivelsene er utredet i forbindelse med kommunedelplan for Vassfjellet. Støykartet i figuren til høyre viser støybelastningen for drift mandag-torsdag. Figuren viser at noen bygg på gården vil være i gul støysone (L den : mellom db). En mindre del av det fremtidige boligområde på Langmo, som er skravert med grønt, ligger innenfor gul støysone. Det er sikret i bestemmelsene at kommunen kan kreve støyberegninger, og at dersom grenseverdier overskrides skal avbøtende tiltak gjennomføres. Gjennom bestemmelsene kreves det støvdempende tiltak for å hindre ulemper med støv i form av vanning av masser, bruk av kalk, vasking av hjul og rengjøring av offentlig vegnett. Det presiseres også at kommunen kan kreve avbøtende tiltak. Med bakgrunn i formannskapets førstegangsbehandling har Forset Grus utarbeidet et internkontrollsystem/instruks for rengjøring av vegnettet, se vedlegg. Instruksen angir blant annet at renhold langs fv. 704 skal sjekkes daglig gjennom Tanem, dersom det er behov for renhold skal kosting og spyling iverksettes. Kosting/spyling av vegnettet skal gjennomføres minst en gang i uken. Driftstid Driftstid er satt til å være lik som Forset-Tanem grustak med drift mandag til torsdag mellom 07-20, fredag og lørdag Ved bestemmelse av driftstid må det gjøres en avveiing mellom hvor raskt deponiet skal fylles opp og belastningene på omgivelsene. Dersom driftstiden skrenkes inn for mye, vil belastningen følgelig bli mer langvarig for omgivelsene. Barn og unge Tanem skole er relativt nært planområdet. Det er ikke naturlig ferdsel mellom skolen og planområdet, men støv og trafikkbelastningen kan påvirke omgivelsene i nærheten av skolen. Avrenning For å unngå avrenning fra deponiet er det i plankartet og bestemmelsene satt krav til etablering av fordrøynings- og sedimentasjonsbasseng. Disse skal tømmes og kontrolleres jevnlig. Geoteknikk

145 Området er under marin grense. Det er utarbeidet en geoteknisk rapport som viser god stabilitet. Det er ikke påvist kvikkleireforekomst i området. Samlet vurdering Tettbebyggelsen på Tanem kan oppleve negative konsekvenser som støv, støy og økt trafikk. Det foreligger interessemotsetning mellom hensynet til nærmiljøet og ønsket om deponering/jordforbedring. Det er gjort en avveining av disse konsekvensene i kommunedelplanen for Vassfjellet og i kommuneplanens arealdel, hvor området allerede er inkludert. Området er riktig nok ikke like stort i disse planene. Etter rådmannens vurdering er ikke utvidelsen så omfattende at den vil føre til andre forutsetninger og vesentlige endrede konsekvenser for omgivelsene. Økonomiske og administrative konsekvenser Erfaringsmessig tilsier saker av denne type økt behov for ressurser til kommunalt tilsyn. Konklusjon Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas. Følgende bestemmelser er endret etter høringen: 2.6 tredje ledd angående mineralske ressurser er lagt til. 2.7 endret til å omfatte hele matjordlaget og fjerde ledd er lagt til. 2.9 andre setning angående tredjepartskontroll er lagt til hele punktet om drenering er lagt til 2.11 andre ledd om tidsfrist på fem år for tilbakeføring er lagt til.

146

147 Klæbu kommune Reguleringsbestemmelser for plan K , Forset Øvre Deponi Reguleringsbestemmelsene er datert: , revidert , , og Vedtatt i kommunestyret: Reguleringsgrensen følger av plankartet og det regulerte området er avsatt til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr. 1) - Massedeponi (D1, D2 og D3) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr. 2) - Kjøreveg - Annen veggrunn grøntareal(svg) Landbruks-. Natur- og friluftsformål samt reindrift (PBL 12-5 nr. 5) - LNF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (Pbl 12-5 nr. 6) - Fangdammer Hensynssoner (PBL 12-6) - Frisikt 1. Fellesbestemmelser Under driftsperioden skal de deler av området som kan utgjøre fare for mennesker eller husdyr holdes forsvarlig sikret. Sikring må også hindre at uvedkommende bruker området som tipp-plass Rengjøring av offentlig vegnett Ved tilsmussing av offentlig vegnett i forbindelse med virksomheten i deponiet, skal vegen rengjøres. Rengjøring av vegnett med sidearealer utføres uten at grøfter eller dreneringssystem tettes Trafikksikkerhet og fremkommelighet Hvis det er stor trafikk til og fra området og biler må vente, skal lastebiler av sikkerhetsmessige grunner vente på steinbruddsiden av FV 704, for å unngå venting i veibanen. 2. Bebyggelse og anlegg massedeponi (D1, D2 og D3) 2.1. Bruk av området Området D1 og D2 skal benyttes til massedeponi. Driften skal deles inn i etapper. Terrenget i område D3 skal senkes, og det er kun matjord som skal lagres i dette området, ikke øvrige deponimasser.

148 2.2. Driftstid Drift skal foregå i tidsrommet mandag til torsdag kl , fredag , og lørdag På lørdag tillates kun innkjøring, men ikke bruk av bulldoser Forurensning Olje, kjemikalier og andre forurensende stoffer skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende i tanker med doble vegger eller tanker plassert på tette underlag hvor hele tankens volum kan samles opp ved en eventuell lekkasje. Ved fylling av drivstoff skal dette skje på avsatte områder. Avrenning fra området skal renses via sedimentasjonskammer før utslipp til Tullbekken 2.4. Støy Støy fra området skal aldri overstige følgende grenser (forurensingsforskriften 30 7 ) Mandagfredag Kveld mandagfredag Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl ) Natt (kl ) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax Det skal gjennomføres støyberegninger dersom dette kreves av kommunen. Viser det seg at støy overskrider ovenstående grenser skal avbøtende tiltak gjennomføres Støv For å sikre akseptabel luftkvalitet skal grensene angitt i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, tilfredsstilles. I tørre perioder med mye støvflukt skal det gjennomføres støvdempende tiltak for å hindre støvulemper for omgivelsene. Aktuelle tiltak kan være vanning av massene, bruk av kalk og evt. vasking av hjul. For å dempe støvproblem ved massetransport skal det ved behov foretas rengjøring av offentlig vegnett. Kommunen kan stille krav om avbøtende tiltak Krav til rene masser Det er ikke tillatt å deponere masser som ikke tilfredsstiller tilstandsklasse 1 angitt i Klifveileder TA-2553/2009 Tilstandsklasser for forurenset grunn. Rene masser defineres som jord, stein, sand, grus og leire uten forurensning. Utførende selskap skal drive mottakskontroll. Massenes mengde, opprinnelsessted og tilstandsklasse angitt i Klif-veileder TA-2553/2009 skal dokumenteres. Skulle det under driftsperioden av deponi dukke opp forekomster av mineralske ressurser, skal dette identifiseres og eventuelt utnyttes fremfor å deponeres.

149 2.7. Behandling av matjord Hele matjordlaget skal fjernes før det igangsettes deponivirksomhet. Matjorden skal mellomlagres i ranker på område D3. For å forhindre avrenning og støvflukt må rankene tilsåes hvis de blir liggende over en vekstsesong. All matjord skal gjenbrukes når deponiområdet skal istandsettes etter drift. Mattilsynets retningslinjer for flytting av matjord skal følges. Unødvendig flytting og lagring av matjord skal unngås. Lagring skal skje på en slik måte at strukturen i jorden opprettholdes, og at den ikke taper sin kvalitet for matproduksjon. Dersom det skal benyttes matjord fra annen eiendom ved tilbakeføring til landbruk, må tiltakshaver forvisse seg om at det tas nødvendige hensyn for å hindre tilførsel av smitte av planteskadegjører, dette bør skje i samarbeid med leverandør av matjord og maskinentreprenør Kjøreveg Innenfor deponiområdet kan det etableres midlertidige anleggsveier som er nødvendige for driften Driftsplan Oppbyggingen av deponiet, helningsgrad og istandsettingsarbeider skal skje i henhold til deponiets driftsplan, og ha regelmessig tilsyn fra jordbruksfaglig personell. Det skal utføres tredjepartskontroll, som skal dokumenteres, etter B-sjiktet er fullført og etter at A-sjiktet er fullført. De øverste 120 cm av fyllingen må være fri for stein, og skal legges ut med gravemaskin. Et matjordlag (A-sjikt) på ca. 20 cm legges på toppen av fyllingen. Det etableres et lag med aggregat-struktur (B-sjikt), ca. 60 cm, under matjordlaget Drenering Under drift skal arealer berørt av deponivirksomheten være drenert. Ferdig tilbakeført jordbruksareal skal dreneres iht. jordbruksfaglig praksis Tilbakeføring Terrenget i planområdet skal avsluttes slik at det egner seg for rasjonell jordbruksdrift. Det vil si at det ikke må etableres helninger brattere enn 1:10. Det skal også tilpasses tilgrensende eksisterende terreng. Området skal tilbakeføres til jordbruksareal innen 5 år. 3. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Adkomsten skal opparbeides som vist på plankartet og i henhold til vegvesenets håndbok NN100. Avkjørsel er midlertidig, og er tidsbegrenset til 10 år fra vedtaksdato av denne reguleringsplan. I områder for annen veggrunn inngår grøft, vegfylling og vegskjæring.

150 4. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Områdene skal benyttes til etablering av sedimentasjonsdammer. Dammene skal ha sedimentasjonskammer og våtmarksfilter. Disse skal utgjøre minimum 1 % av arealet for oppfylling. Sedimentasjonskammeret overvåkes og tømmes etter behov. 5. Landbruks- natur og friluftsområder Innenfor områder til LNF skal det ikke foregå deponering i driftsperioden til deponiet. I arbeid med istandsetting av dyrka mark innen planområdet tillates arrondering mot omkringliggende terreng og nødvendig grøfting. Dersom det er nødvendig for driften er det tillatt med midlertidig anleggsveier. Eksisterende bekk i området holdes åpen. 6. Hensynssoner Innenfor område vist som frisiktsone H_140 skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 m over tilstøtende vegs nivå. I frisiktsonene tillates ikke sikthindrende gjerde, vegetasjon eller annet i strid med Statens Vegvesen sine retningslinjer. 7. Rekkefølgekrav Før drift a) Matjordlag fjernes og plasseres midlertidig innenfor område D3 før drift. b) Sedimentasjonsdammer skal være etablert. Under drift a) Det skal etableres mottakskontroll for tilkjørte masser. b) Nordlig del (D1) fylles opp før sørlig del (D2). Massedeponiet skal benyttes til jordbruk etter hvert som deponeringen fullføres. Etter drift Område D1, D2 og D3 istandsettes til jordbruksareal så snart deponivirksomheten er avsluttet og senest 5 år etter oppstart. Deponimasser skal bestå av mest mulig faste masser i bunnen. Øverste toppsjiktet skal ha en tykkelse på 20 cm. Dette kan bestå av den matjorda som er lagret samt annen humusholdig masse. Henvisning til øvrige dokumenter for deponiet: c) Driftsplan for Forset Øvre deponi datert d) Klif-veileder TA-2553/2009

151 Desember 2016, sist revidert april Planbeskrivelse Detaljregulering for Forset Øvre Deponi Klæbu kommune FORSET GRUS AS

152 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 2 av 23 Forord Prosjektinformasjon Prosjektnavn: Planid: Oppdragsgiver: Oppdragsgivers representant: Dokument: Detaljreguleringsplan for Forset Øvre Deponi, gnr 38, bnr 2, Klæbu K Forset Grus AS Ole Arild Haugum Dato: Plankonsulent: Antall sider: 23 Vedlegg: Forslag til planbeskrivelse Pro Invenia AS Revisjonsoversikt Revisjon: Dato: Utarbeidet av: Tone Skeide Anne Berit Strøm Raina Losen Kontrollert av: Anne Berit Strøm Audun Sletten Anne Berit Strøm Godkjent av: Anne Berit Strøm Audun Sletten Anne Berit Strøm Revisjon Dato Revisjonen gjelder Etter ny gjennomgang av saken Tilbakemelding fra kommune om supplering av planmaterialet Dette dokumentet er utarbeidet av Pro Invenia AS, og er en del av oppdragsleveransen for prosjektet som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Pro Invenia AS og dokumentet må bare benyttes til det avtalerettslige formål i oppdraget. Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre dette dokumentet uten tillatelse fra Pro Invenia.

153 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 3 av 23 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Bakgrunn Formålet med planen Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Vurdering av behov for konsekvensutredning Planprosessen og medvirkning Oppstartsmøte og varsel om oppstart Innkomne innspill Innkommet innspill fra Snorre Vikedal Innkommet innspill fra Skillingsveien sameieforening Innkommet innspill fra Statens Vegvesen Innkommet innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Innkommet innspill fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer og føringer Kommunale planer Regionale føringer Andre planer Reguleringsplaner i området Relevante lover Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Enkel stedsbeskrivelse Landbruk; driftsforhold og produksjonsevne Grunnforhold Naturverdier, landskap og friluftsliv Kulturminner Barns interesser Trafikkforhold Forurensning, støv, støy luft Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk, reguleringsformål Hensynssoner Bebyggelse og anlegg... 14

154 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 4 av Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNF) Deponiløsning Utgangspunkt Deponeringsplan Effekter av deponiet ROS-tema Virkninger av planforslaget Landskap og landbruk Kulturminner Natur og miljø Støv og støy Avrenning Trafikkforhold Barns interesser Rekkefølgebestemmelser Juridiske dokumenter Vedlegg... 23

155 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 5 av Sammendrag Bakgrunnen for ny reguleringsplan for massedeponi ligger i det store behovet for deponiområder i Trondheimsregionen. Planområdet er på ca. 110 daa. Området er fulldyrket mark, det er tidligere planert og består i hovedsak av leire. Det er ikke systematisk grøftet og det er til dels bløte områder. Målet er at jordstykket skal oppnå en bedre arrondering og det er plan om systematisk drenering av hele området, slik at området kan egne seg for kornproduksjon, noe som ikke er tilfellet i dag. 2. Bakgrunn 2.1 Formålet med planen Hensikten med dette prosjektet er å møte behovet for deponering av masser i Trondheimsregionen. I områder rundt store byer er det press på deponiene, da det alltid vil være relativt stor bygge- og anleggsvirksomhet. I Trondheimsområdet er bl.a. ny E6 og godsterminal planlagt. Resultatet av dette er oftest store mengder overskuddsmasser. Mye av disse massene kommer fra byggegroper, som naturlig gir store mengder rene naturlige masser. Disse må flyttes bort. Steder der disse kan lovlig deponeres er mangelfulle, noe som medfører store utfordringer for igangsetting og gjennomføring av ulike anleggsarbeider i regionen. Rene masser er definert av det interkommunale samarbeidet i Trondheimsregionen som: naturlige, mineralske jord- og løsmasser som grus, sand, stein og leire uten innhold av forurensende stoffer. I planområdet mot vest er det bratt og det er i dag utfordringer knyttet til bruk av jordbruksmaskiner her. Kulturjorden vil bli dosert av og den vil bli tilbakeført etappevis etter hvert som deponiet tilbakeføres. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller er Forset Grus AS, plankonsulent er Pro Invenia AS v/ Anne Berit Strøm og Audun Sletten. Grunneiere er Ole Arild Haugum og Bjørg Kristin Haugum. 2.3 Vurdering av behov for konsekvensutredning Området inngår og er konsekvensutredet i kommunedelplan for Vassfjellet, som er vedtatt Konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsplanen vurderes derfor ikke som nødvendig. Det må likevel gjøres nærmere rede for virkninger/konsekvenser i planbeskrivelsen.

156 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 6 av Planprosessen og medvirkning 3.1 Oppstartsmøte og varsel om oppstart Det ble avholdt oppstartsmøte med Klæbu kommune 03. september 2015, og varsel om oppstart ble sendt ut 29. september, med frist for innspill 05.november. Varslet gikk til offentlige myndigheter, berørte naboer og andre med interesse i området. Det ble også varslet oppstart ved annonse i Adresseavisa 29.september Innkomne innspill Det er kommet inn 5 innspill/ merknader. Nedenfor følger en kort oppsummering av disse, innspillene ligger i sin helhet som vedlegg til planbeskrivelsen Innkommet innspill fra Snorre Vikedal Snorre Vikdal spør om planen berører viltkorridor/ vilttråkk. Kommentar fra plankonsulent: Planområdet berører ikke viltkorridor Innkommet innspill fra Skillingsveien sameieforening Skillingsveien sameieforening har kommentarer vedrørende støy, støv og trafikk. De er plaget av støv og støy fra virksomhetene i området, og viser til utførte målinger som viser høye verdier for nedfallsstøv. De ber om flere målinger før nye områder for deponi godkjennes. De ber også om at det tas hensyn til støyrapporter og at Folkehelseloven vurderes for støy, samt at en utvidelse av området vurderes opp mot ulemper for beboerne i Skillingsveien sameieforening. Når det gjelder trafikk ønsker de at ny FV704 er på plass før aktiviteter som vil føre til økt trafikk i området kan settes i gang. Kommentar fra plankonsulent: Dette tas med i det videre planarbeidet. Støv, støy og trafikk utredes i ROS-analysen, her vil også eventuelle avbøtende tiltak redegjøres for. Temaene er dessuten utredet i konsekvensutredningen til kommunedelplan for Vassfjellet. I kommuneplanens arealdel og i ny kommunedelplan for Vassfjellet er det båndlagt områder for fremtidig regulering av trasé for FV704. Arealet avsatt til deponi er i samme plan ikke berørt av båndleggingen.

157 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 7 av Innkommet innspill fra Statens Vegvesen Statens Vegvesen påpeker usikkerheten rundt arealdisponeringer, avkjørsler og byggegrenser som kommer av at endelig trasé for FV704 ikke er fastlagt. Statens vegvesen mener derfor at FV704 bør reguleres og bygges ut først, og ber om en rekkefølgebestemmelse som sier at planområdet ikke kan åpnes for drift før FV704 er ferdig regulert og bygd. Forøvrig minner de om hensynet til trafikksikkerhet og støy- og støvplager, med bestemmelser som angir avbøtende tiltak for å hindre tilgrising av vei og støy- og støvplager. Statens vegvesen vil kun tillate én avkjørsel til deponiet, og ber om at den nordligste avkjørselen tas ut. Kommentar fra plankonsulent: Deler av innspillet tas til følge. Den nordligste avkjørselen er tatt ut av forslaget. Bestemmelser om avbøtende tiltak som gjelder støv- og støyplager tas inn i planbestemmelsene, for øvrig utredes dette i ROS-analysen. Når det gjelder rekkefølgekrav som gjelder FV704, er dette ikke tatt med, jfr. resultat fra drøftingsmøte hos Fylkesmannen , hvor dette området ble unntatt fra krav rekkefølgebestemmelse. Båndlagt areal for planlegging av ny FV704 i ny kommunedelplan berører ikke deponiet. Dette deponiet er dermed i samsvar med overordnet plan, også uten rekkefølgebestemmelser som gjelder ny FV Innkommet innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er kritisk til midlertidig omdisponering av dyrket mark. De krever derfor en grundigere landbruksfaglig vurdering av planen, samt at det stilles krav til istandsetting og etterbruk, og at det sikres at massene som skal deponeres er egnet for jordbruksproduksjon. Videre bemerkes det at planbeskrivelse og bestemmelser må redegjøre for fremdriftsplan, driftstider og istandsetting. Størrelsene på arealene i de ulike planene må stemme overens. Når det gjelder støv og støy, må det det i planbestemmelsen sikres nødvendige avbøtende tiltak, slik at konflikter med omgivelsene forebygges og forhindres. Dersom det er fare for avrenning til eller tilslamming og forsuring av vassdrag, må det sikres avbøtende tiltak, som sedimentasjonsbasseng, i bestemmelsene. Fylkesmannen forutsetter dessuten at bekken innenfor deponiområdet ikke lukkes, men heves og holdes åpen, og at vanndekt areal, naturlig helling og elvebunnens kvalitet skal tas hensyn til og bevares så langt det lar seg gjøre. Dette må settes som krav i bestemmelsene. Fylkesmannen forutsetter at det gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med utarbeidingen av planen. I planforslaget må det dessuten beskrives godt de ulempene som planen kan medføre for omgivelsene, samt de avbøtende tiltakene som er nødvendig. Økt trafikk må vurderes mot barn og unges interesser

158 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 8 av 23 Kommentar fra plankonsulent: Fylkesmannens innspill tas til etterretning. Størrelse på arealet samsvarer med vedtatt kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem- Tulluan. Landbruksfaglig rapport foreligger, og fullstendig ROS-analyse er utført. Bekken er i planforslaget utenfor selve deponiområdet, og skal holdes åpen. Det etableres fangdammer som avbøtende tiltak mot avrenning til bekk og Nidelva Innkommet innspill fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området. Det minnes om generell aktsomhetsplikt etter 8 i kulturminneloven. Det forutsettes at planarbeidet blir sett i sammenheng med pågående arbeid med kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan. Kommentar fra plankonsulent: Dette er tatt til etterretning i planarbeidet. 4. Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer og føringer Kommunale planer Hele reguleringsområdet er omfattet av Kommunedelplan for massedeponi, vedtatt I kommunedelplanen er størstedelen av området avsatt til deponi (78,4 daa) og har navnet Øvre Forset. Det øvrige arealet er avsatt til LNF. Kommunedelplanen krever at alle områder for massedeponi som er over 5 dekar, eventuelt med oppfylling på over m 3, skal reguleres. I forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, som ble sendt på høring , er området avsatt til deponi utvidet til 102 daa. I vedtatt kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan er arealet avsatt til deponi igjen ca. 78,4 daa Regionale føringer Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP). Kommunen og Sør-Trøndelag fylkeskommune er prosjekteiere av planen. Dette er en retningsgivende plan for all planlegging i Trondheimsregionen, som blant annet har resultert i IKS-prosjekt avfall og deponi. 4.2 Andre planer Reguleringsplaner i området Planområdet grenser til to reguleringsplaner i vest og nord; K Forset Grustak, del av eiendommen 38/2, og K Brannåsen. I øst og sør er det ingen eksisterende reguleringsplaner, men i området forøvrig finnes det flere reguleringsplaner, også for boligområder.

159 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 9 av Relevante lover Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven, LOV ) Tiltaket krever reguleringsplan. Det er også søknadspliktig, ved byggesak, som vesentlig terrenginngrep. Lov om vern mot forurensninger og avfall (Forurensningsloven, LOV ) Planen innebefatter et deponi for rene masser og vil således ikke havne inn under avfallsforskriften kap. 9 om deponering av avfall. Ettersom området til en viss grad planeres ved oppfylling, havner tiltaket inn under forurensningsforskriften kap. 4 om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt. Tiltaket er dermed søknadspliktig til landbruksmyndigheten i kommunen. Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensingsforskriften, FOR nr. 931) Forskriften kommer med krav til maksimal støy, støv og utslipp til omgivelsene fra steinbrudd. Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven, Lov ) Alle planer med vesentlige virkinger må vurderes mot naturmangfoldloven, 9 Føre-var prinsippet.

160 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 10 av Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet Planområdet ligger i Klæbu kommune, på Forset. Det foreslåtte massedeponiet ligger mellom FV704 og Nidelva, ca. 6 km kjøring fra kommunesenteret Klæbu, og ca. 18 km fra Trondheim. FV704 er planlagt forbedret og endret, men endelige planer foreligger ikke for dette området. Areal som er båndlagt i forbindelse med kommunedelplan for Vassfjellet påvirker ikke denne planen. Figur 1: Oversiktskart. Planlagt massedeponi er markert med rød ring. 5.2 Enkel beskrivelse av området Området som ønskes regulert til massedeponi ligger inntil FV704, på gården Forset Øvre. Det grenser ikke direkte til Nidelva, men ligger like vest for elven. Planområdets yttergrense ligger ca. 360 meter fra elvebredden på det nærmeste. Området er i dag fulldyrket mark, hvor det for det meste dyrkes gras på bakgrunn av helningsgrad. Etter endt drift skal området tilbakeføres til fulldyrket mark. Utover regionens behov for deponiareal, er hensikten med deponeringen å få til bedre arrondering og å gjøre det mulig å dyrke korn her, noe som ikke er mulig i dag.

161 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 11 av 23 Det er flere masseuttak, steinbrudd og deponier i kommunen. Rett ovenfor FV704 ligger det et større grustak og steinbrudd. Et nytt massedeponi vil ikke skille seg nevneverdig ut ifra områdets karakter. Området er forøvrig preget av jordbruk, samt noen boligområder og skog. Figur 3: Flybilde fra området. 5.3 Landbruk; driftsforhold og produksjonsevne Det foreslåtte planområdet er klassifisert som fulldyrket areal. Arealet ble bakkeplanert på tallet. Analyser viser at det er god landbruksjord, ulempen med arealet er stedvis helningsgrad mellom 1:3 og 1:5, samt at deler av arealet oppfattes som vassjukt. Dette begrenser mulighetene for vekstskifte, spesielt med korn. Informasjonen fremkommer etter befaring fra landbruksrådgivningen.

162 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 12 av Grunnforhold Det er utført en geoteknisk undersøkelse, denne ligger vedlagt. Størstedelen av arealet er registrert med stor til svært stor erosjonsrisiko på NIBIOs kart. Den planlagte deponeringen vil ifølge den geotekniske rapporten redusere erosjonsfaren vesentlig og øke stabiliteten. Området er ikke registrert med kvikkleire i NVEs kart, dette er heller ikke funnet i den geotekniske undersøkelsen. 5.5 Naturverdier, landskap og friluftsliv Området er i dag innmark, og vil dermed ikke påvirke friluftslivet. Utenfor planområdet er det registrert kartlagte friluftsområder, blant annet i tilknytning til Nidelva. Landskapet rundt planområdet er i stor grad preget av jordbruk og en del arrondering av jordbruksarealene, i tillegg til uttak av grus og pukk i nærheten. Massedeponiet vil endre landskapet innen planområdet i form av bedre arrondering av jordbruksarealene. Etter endt drift skal planområdet tilbakeføres til jordbruk. Endringen/terrenginngrepet er slik av midlertidig karakter, og planområdet vil harmonere med omgivelsene etter deponeringen. Innenfor planområdet er det gjort to observasjoner av gråtrost, en art av særlig stor forvaltningsinteresse. Arten er ikke rødlistet, men kategorisert som livskraftig. 5.6 Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i planområdet. 5.7 Barns interesser Forset Øvre Deponi ligger ca. 500 meter fra Tanem oppvekstsenter. Tanem skole blir allerede påvirket av støvflukt fra annen virksomhet i området. Deponivirksomhet vil medføre økt trafikk i området i en periode. Det er ikke gang og sykkelsti her, og ny vei under planlegging er antakelig ikke ferdig før deponiet er avsluttet. Forøvrig er området som planlegges til deponi dyrket mark i dag og beslaglegger ikke lekeareal eller friareal. 5.8 Trafikkforhold FV704 er sterkt belastet i dag, også med tungtrafikk. Deponiet medfører økning i ÅDT, men en svært liten økning og over et begrenset tidsrom. Ny vei er under planlegging, men antakeligvis ferdigstilt først etter at deponiet er avviklet og tilbakeført til jordbruk.

163 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 13 av Forurensning, støv, støy luft Området er preget av uttak av mineralressurser, og er i dag utsatt for forurensning av støv og støy. Det er utarbeidet konsekvensutredning med støysonekart i forbindelse med kommunedelplan. Ingen boliger kommer innenfor gul sone. Det er foretatt støvmålinger i kommunedelplanen. Dumping av steinmasser og flytting av massene rundt inne på deponiområdet, kan medføre støvflukt. 6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk, reguleringsformål Reguleringsgrensen følger av plankartet og det regulerte området er avsatt til følgende formål: Hensynssoner (PBL 12-6) Frisikt Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr. 1) Massedeponi D1, D2 og D3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr. 2) Veg Annen veggrunn grøntareal Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (PBL 12-5 nr. 5) LNF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (PBL 12-5 nr. 6) Fangdammer Bakgrunn for reguleringsplanen er å sikre volum for permanent plassering av overskuddsmasser fra bygge- og anleggsbransjen i Trondheimsregionen, samt tilbakeføring av området som LNFformål etter at deponiet er oppfylt Hensynssoner Frisikt Ved avkjørsel fra FV704 er det lagt inn frisiktsoner som hensynssone. I tillegg er det lagt inn frisiktsone langs eksisterende avkjørsel for Brøttemsvegen like utenfor planområdet. I soner for frisikt skal det ikke være vegetasjon eller andre hindringer som er høyere enn 0,5 meter over tilstøtende vegbane.

164 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 14 av Bebyggelse og anlegg Det er innenfor dette arealformålet at deponering av masser vil foregå. Deponiløsningen gjøres rede for i punkt Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg: Dette arealet viser avkjørsel til FV704 Annen veggrunn grøntareal: I disse arealene inngår grøft, fylling og vegskjæring Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNF) Her er det tillatt med lagring av matjord. Dersom det er nødvendig for driften er det tillatt med midlertidig anleggsveier. Bekken i området skal holdes åpen. 6.2 Deponiløsning Utgangspunkt Deponiet kommer til å bestå av overskuddsmasser fra bygge- og anleggsbransjen i Trondheimsregionen. Det er beregnet at massedeponiet kan ta ca m 3 med masse. Etter at deponiet er ferdig oppfylt, skal området ryddes og tilbakeføres til jordbruksformål/ dyrket mark. Det er ønskelig å planere ned ryggen sørvest for tunet, og fylle opp arealet mellom høydedragene. GeoMidt AS har gjennomført grunnundersøkelser, med tilhørende laboratorietester for å prosjektere stabiliteten til deponiet. Grunnundersøkelsene viser stabile forhold, kvikkleire er ikke registrert ved undersøkelsene og deponiområdene er utenfor NVEs registrerte kvikkleiresoner. Det skal bare deponeres rene masser. Det vil si at massene skal tilfredsstille tilstandsklasse 1 (normverdiene) angitt i Klif-veileder TA-2553/2009; tilstandsklasser for forurenset grunn. For å sikre at det er rene masser som deponeres vil det etableres en mottakskontroll før oppstart av deponiet. All masse som kjøres inn til deponiet skal kvalitetssikres i kontrollen. Massenes mengde, opprinnelsessted og renhet skal kunne dokumenteres.

165 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 15 av Deponeringsplan Det har blitt laget en detaljert deponeringsplan, for å sikre riktig innfylling av masser og tilrettelegge for jordbruksareal etter endt deponering. Det er innhentet en jordbruksfaglig vurdering fra Norsk Landbruksrådgiving, for å sikre at området oppnår gode vekstvilkår og produksjonsevne, samt god arrondering for jordbruksdriften. Den jorbruksfaglige vurderingen påpeker at det er god landbruksjord, siltig lettleire. Av denne grunn må matjorda, altså øverste 20cm tas vare på. Matjorda mellomlagres på toppen av «ryggen» på område D3. Før mellomlagring her skal D3 senkes noe. Det skal ikke lagres annen masse enn det matjordlageret i område D3. De deler av arealet som er trauformet og har ugunstig bratt helningsgrad, vil bli oppfyllt og slaket ut, slik at fremtidig jordbruksareal får en bedre arrondering. Som tidligere påpekt av landbruksrådgivningen, er kun 10% av dyrket areal drenert og en god del oppfattes som vassjukt. For å sikre god drenering på fremtidig landbruksareal etter deponering, er det laget et forslag til jordbruksdrenering, som vises i driftsplanens kartvedlegg D. Figur 4: Lagring av matjord på toppen av ryggen, illustrasjon av driftsplan. Det etableres en avkjørsel til området fra FV704, tvers over eksiterende avkjørsel til Forset grustak og steinbrudd, for inntransport av tilførte masser som vist i figur under:

166 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 16 av 23 Figur 5: Illustrasjon av planlagt avkjørsel og anleggsvei, med frisiktsoner ved ny avkjørsel og langs eksisterende avkjørsel Forset grustak og Steinbrudd. Ut fra denne veien kan det legges midlertidige stikkveier for inntransport. Disse kan fjernes etter hvert som arealet ferdigstilles. Ved å legge stikkveiene med passe avstand, kan det øverste laget, 1-1,5 meter, av massene plasseres med gravemaskin. Dette er bedre for jordstrukturen enn bruk av bulldoser, som kan brukes på nedre sjikt av fyllingen. Nedre sjikt kan bestå av steinholdige masser, mellomsjiktet må bestå av rene masser frie for store steiner og røtter. Dette er for å forenkle seinere drenering av arealet. De øverste cm, toppsjiktet, må bestå av tilbakeført matjord, eventuelt tilført jord av matjordkvalitet. For å ivareta jordstrukturen i mellomsjiktet på best mulig måte, må tilbakeføringen av matjorden kun foregå med bulldoser under svært tørre forhold. Det er hensiktsmessig å starte oppfyllingen i nordøst på arealet, og ferdigstille arealet med bunnog mellomsjikt mot FV704. I bestemmelsene for kommunedelplanen for Vassfjellet spesifiseres det også at nordlig del skal fylles opp før sørlig del, og istandsettes til jordbruk før sørlig del fylles opp. Fyllingshøyde på arealet ligger rundt 3-5 meter med en maksimal fyllingshøyde på 7 meter, dette gir feltet en varierende stigning på ca. 1:14, 1:10 og 1:8 enkelte steder. For å håndtere vannføringen fra hele arealet og fjerne leire og gjødsel fra vannet før det ledes ut i bekk og videre til Nidelva, etableres det totalt 2 fangdammer med sedimentasjonsbasseng. Området har i dag to åpne grøfter langs ytterkant av dagens dyrka mark, en langs FV704 i vest og en langs gårdsveien mot sørøst. To sedimentasjonsbasseng anlegges for å håndtere vannsiget på hver del som vist på figur nedenfor, og i kart i driftsplan «Plan for Jordbruksdrenering».

167 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 17 av 23 Figur 6: Illustrasjon som viser planlagte fangdammer, med planlagt drensgrøft. En fangdam er konstruerte våtmarker der naturlige selvrensningsprosesser er forsøkt optimalisert. Fangdammen har sedimentasjonskammer og våtmarksfilter som sammen virker for å hindre forurensning som jord- og steinpartikler, næringsstoffer etc. i å renne videre mot Nidelva via bekkene i området. I tillegg til å rense vannet bidrar fangdammen også til evt. flomdemping, økt biologisk mangfold og som estetisk kvalitet i kulturlandskapet 1. Figur 7: Prinsippskisse av fangdam. 1 ( )

168 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 18 av 23 Det er planlagt et stort sedimentasjonskammer, ettersom det er partikkelavrenning som er hovedproblemet når det kommer til avrenning fra deponivirksomheten. Det er viktig med regelmessig tømming av sedimentasjonsfilteret og det har derfor vært et poeng at også LNFarealet rundt tillater adkomst til fangdamsområdet med maskiner Effekter av deponiet. Deponiløsningen medfører bedre arrondering og et større sammenhengende areal, når den utføres etter driftsplan, og anbefalinger fra Norsk Landbruksrådgiving. Hele arealet vil kunne benyttes til kornproduksjon, noe som ikke er mulig i dag. Bedre vekstbetingelser som helning mot vest, vil gi muligheter til et vekstskifte mellom ulike vekster. Helningsgraden gir en positiv effekt på avrenning av overflatevann, og forenkler etterfølgende grøfting. I tillegg økes stabiliteten i området, og erosjonsfaren reduseres vesentlig. 7. ROS-tema Det er utarbeidet fullstendig Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av planen. Nedenfor gjengis tabellen. Fullstendig ROS-analyse, med forslag til avbøtende tiltak er vedlagt. Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Naturrelatert risiko Er planområdet utsatt for Ja / Nei Ja / Nei Farge risiko som: - Grunnforhold Ja Ja 1 1 Det er foretatt grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport ligger vedlagt. - Avrenning Ja Ja 3 3 Nidelva er overeksponert som resipient. Det må inn avbøtende tiltak for å forhindre tilføring av partikler eller forurensning i elven. - Endret terrengformasjon/ Landskap Ja Ja 3 1 Området bærer allerede preg av en del arrondering. Forbedret landbruksvilkår er et viktig moment i planen for oppfylling.

169 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 19 av 23 Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Virksomhetsrelatert risiko Er planområdet i fare pga. Ja / Nei Ja / Nei Farge risiko som: -Trafikkulykker/ Anleggstrafikk Ja Ja 1 3 Ulykker under håndtering av anleggsmaskiner kan - Påkjørsel av myke trafikanter forekomme. Ja Ja 1 3 FV er av middels standard, men relativt oversiktlig. Det er ikke rapportert inn ulykker tidligere. Utbredelse av veien er under planlegging. Landbruk Ja Ja 3 2 Området blir midlertidig omdisponert fra landbruk, men skal forbedre både driftsforhold og produksjonsforhold. Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Beredskapsrelatert risiko Er området utsatt for risiko Ja / Nei Ja / Nei Farge knyttet til - Utrykningstid for brannvesen Ja Ja 1 1 Ca. 6,5 km til brannstasjon på Sandmoen. Innsatstiden en innenfor kravene til 4-8 i forskrift om innsatstid. - Slukkevannskapasitet /vanntrykk - Manglende alternativ vegforbindelse Ja Ja 1 1 Det er tilgjengelige påkoblingsmuligheter til vann i nærheten. Ja Ja 1 3 Det er lite sannsynlighet at veien er stengt i begge retninger.

170 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 20 av 23 Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Infrastruktur Vil planen utgjøre en risiko Ja / Nei Ja / Nei Farge for - Veier/gang og sykkelsti Ja Ja 1 1 Veien er dimensjonert for tungtrafikk. Noen beboere vil bli påvirket av tungtrafikken, men ny vei er under planlegging og vil bedre situasjonen Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Støy og forurensning Vil planen utgjøre en risiko Ja / Nei Ja / Nei Farge som - Luftbåren støy Ja Ja 4 1 Det er utarbeidet konsekvensutredning med støysonekart i forbindelse med kommunedelplan. Ingen boliger kommer innenfor gul sone. - Vibrasjoner Ja Ja 2 1 Vibrasjoner vil kunne føles inne på selve området ved dumping av store steinmasser, men det skal ikke foretas sprengning her, slik at vibrasjonene ikke vil føles ut fra området. - Forurensing av luft Ja Ja 4 2 Det er foretatt støvmålinger i kommunedelplanen. Støv forekommer ved tørre dager, jfr. Målinger gjort av Tom Myran. Avbøtende tiltak er nødvendig. - Forurensing av grunn Ja Ja 2 3 Det må etableres mottakskontroll for å hindre miljøskadelig deponering - Forurensing av sjø, vassdrag eller drikkevannskilde Ja Ja 2 3 Det må etableres sedimentasjonsbassenger for å begrense avrenning til Nidelva.

171 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 21 av 23 Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Sårbare objekter Vil planforslaget påvirke Ja / Nei Ja / Nei Farge sårbare objekter i nærområdet som: - Skole Ja Ja 3 2 Utfordringene mot skole sees i sammenheng med støv. Se derfor avsnitt om støv - Kulturlandskap Ja Ja 3 1 Landskapsbildet vil bare midlertidig endres til anleggsområde, før det tilbakeføres. -Vassdrag Ja Ja Se punkt over vedr forurensning av vassdrag 8. Virkninger av planforslaget Det er utarbeidet konsekvensutredning for kommunedelplanen for Vassfjellet, hvor dette området inngår. I forbindelse med planarbeidet for denne reguleringsplanen, er det gjennomført fullstendig ROS-analyse. Nedenfor gjøres det kort rede for virkninger av planen. 8.1 Landskap og landbruk Arealet som planlegges til deponi er i dag landbruksjord, i likhet med området rundt. I henhold til denne planen skal området tilbakeføres til landbruk. Deponering og tilbakeføring skal foregå etappevis, slik at det hele tiden kan drives jordbruk på deler av arealet. Nordre del fylles opp og tilsås før sørlig del fylles opp. Landskapet vil endres som følge av oppfyllingen, planen er å planere ut og fylle opp slik at arealet skal bli lettere å drive og gi mulighet for vekstskifte. Deponiet er planlagt for ca. 5 år, altså et begrenset tidsrom. Når arealet er tilbakeført til landbruk vil det ikke skille seg ut i særlig grad fra nærliggende områder, nærområdet vil fremdeles være preget av jordbruk. Deponering av masser og påfølgende tilbakeføring til jordbruk slik det er beskrevet i deponeringsplanen/ rapporter fra NLR og GeoMidt, vil ha en positiv effekt på jordbruket. Landskapet er allerede i dag delvis planert. 8.2 Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen planområdet. Fylkeskommunen vurderer at det er relativt liten risiko for at planen kommer i konflikt med slike. Den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminneloven 8 er uansett gjeldende. Dersom det oppdages et mulig fredet kulturminne, skal arbeidet umiddelbart stanse opp og fylkeskommunen varsles.

172 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 22 av Natur og miljø Etablering av et deponi vil ha relativt liten påvirkning på natur og miljø, så lenge avbøtende tiltak som beskrevet i ROS-analysen utføres. Så lenge deponiet er i drift vil det fremstå som et sår i landskapet, men driften i deponiet er planlagt å være forholdsvis kortvarig. Etter endt drift skal hele området være tilbakeført til jordbruk slik det er i dag. Endringen medfører oppfylling og endring av helningsgrad, men det totale inntrykket vil ikke være vesentlig forskjellig fra i dag. Det er viktig å hindre avrenning til Nidelva, se pkt.8.5 og Støv og støy Det er utført konsekvensutredning vedrørende støy i forbindelse med kommunedelplan for Vassfjellet. Ettersom deponiet ikke medfører impulslyd fra sprengning, vil ingen boliger komme innenfor gul sone i forbindelse med dette tiltaket. Vibrasjoner fra dumping av steinmasser vil ikke føres langt utover området. Det vises forøvrig til støyrapporten i sin helhet. Deponivirksomheten vil kunne medføre støvflukt. Annen virksomhet i området danner allerede støvflukt, og det er derfor behov for avbøtende tiltak for å begrense dette, i form av vanning inne på deponiområdet, og vasking av vei for å hindre støvflukt fra skitne veier. 8.5 Avrenning Deponiet er planlagt for rene masser, som tilfredsstiller krav til tilstandsklasse 1 angitt i Klifveileder TA-2553/2009. Dette skal sikres gjennom å opprette mottakskontroll for å kvalitetssikre massene. For å hindre avrenning av partikler fra deponiet, etableres det fangdammer. Disse må dimensjoneres til å ta hånd om vannføringen fra hele deponiet, se forøvrig punkt Trafikkforhold Ny kommunedelplan for Vassfjellet gir rekkefølgebestemmelser som legger begrensninger på oppstart av flere tiltak før ny FV704 er på plass. Dette deponiet er i kommunedelplanen unntatt slik rekkefølgebestemmelse, og er dermed i tråd med overordnet planlegging og risikovurdering. Deponiet vil medføre en økning i tungtrafikk på veien. Det er ikke gang- og sykkelstier her, men det er ikke rapportert mye problemer og ikke rapportert ulykker. Deponiet er planlagt for kortvarig drift, ca. 5 år, og representerer dermed ikke varig økning i trafikk. Mye av massene som skal transporteres hit kommer som returlast fra Trondheimsområdet. Tippmasser har også vært kjørt til deponi på Lettingvoll, sør for avkjørsel til Forset Øvre deponi. Dette deponiet avsluttes før deponiet på Forset Øvre åpnes. Dette betyr at ikke hele økningen i ÅDT som beskrevet vil være reell. Det er planlagt én ny avkjørsel til FV704, i nærheten av avkjørsel til Forset Grus, se figur 5. Økt trafikk er en del av den totale støybelastningen i området, men utredninger gjort i forbindelse med kommunedelplanen, viser at ingen boliger havner innenfor gul støysone som følge av deponiet. Nedstøving av vei kan være et problem, og avbøtende tiltak som vanning av veien må vurderes i tørre perioder.

173 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Øvre Deponi, Klæbu Side 23 av Barns interesser Deponiet planlegges på innmark, og vil arealmessig ha liten innvirkning på barns interesser. Imidlertid vil planen medføre en økning av støv og støy, samt trafikk på vei, se punktene 8.4 og 8.6 over. Avbøtende tiltak vedrørende støv vil være viktig, spesielt med tanke på Tanem oppvekstsenter. 9. Rekkefølgebestemmelser Det er fastsatt rekkefølgebestemmelser knyttet til krav som skal tilfredsstilles for tiltaket. Det vises til planbestemmelsene i sin helhet. 10. Juridiske dokumenter Plankartet og planbestemmelsene er vedlagt. Disse dokumentene er juridisk bindende. 11. Vedlegg Plankart Planbestemmelser ROS-analyse og sjekkliste for ROS-analyse Driftsplan for deponiet Geoteknisk prosjektering, GeoMidt AS Landbruksfaglig vurdering, Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag Kunngjøringsannonse Innkomne innspill

174 Forset massedeponi Plan for drift og avslutning Rapportdato: Versjon: 2 Lokalitet: Forset Øvre Gradering: Åpen Forfatter: Audun Sletten Siv. Ing. Kommune: Klæbu Tiltakshaver: Forset Grus AS Kontaktperson: Ole Arild Haugum Sammendrag: Dyrkamarka på eiendom 38/2, sør for Tanem ønskes planert på ny gjennom oppfylling med deponimasser i søkkene og avtak av m 3 fra kollen midt på området. Massedeponiet skal ha adkomst fra sørvest-enden og vil kunne ta imot ca m 3 rene deponimasser fra omkringliggende bygg- og anleggsprosjekter. Planen beskriver oppbygging av deponifyllingen, tiltak mot avrenning og hvordan hele området skal istandsettes og arronderes til dyrka mark igjen.

175 Driftsplan Forset massedeponi Innhold 1. Innledning Utredninger Geoteknisk vurdering Jordbruksfaglig vurdering Driftstider Kontroll av masser Miljøhensyn Dreneringsgrøfter Sedimentasjonsbasseng Overvåkning av avrenning Avkjørsel og driftsveier Fyllingsplan Avdekking av dyrka jord Utlegging av deponimasser Dimensjonering av fyllingen Masseberegning Avslutning og istandsetting av dyrka mark... 8 Vedlegg: A Kart dagens situasjon B Kart plan for drift av deponi C Kart ferdig deponi D Kart istandsatt jordbruk, plan for jordbruksdrenering E Tverrsnitt F Geoteknisk rapport G Pro Invenia

176 Driftsplan Forset massedeponi 1. Innledning Tiltakshaver Forset Grus AS har fremmet reguleringsplanforslag for massedeponi ved Forset, Klæbu kommune. Deponiet ligger på eiendom Gnr/bnr 38/2. Driftsplanen beskriver i detalj hvordan arbeidet med massedeponiet er tenkt utført og hvordan deponiet skal istandsettes til dyrka mark ved avslutning. 2. Utredninger 2.1. Geoteknisk vurdering Rapport datert fra GeoMidt konkluderer med stabile grunnforhold basert på dreietrykksondering og opptatte prøver. Grunnen består av leire over sand og grus, midt i området er leirelaget ca. 10m mektig, i sørøst er det i tillegg ca. 1,5m torvlag over silt og leire. Geo Midt utførte også stabilitetsberegninger i tverrsnitt, først for en mindre oppfylling (rapporten fra ), deretter for en ny større oppfyllingsplan (rapport fra ). Sistnevnte rapport konkluderer med at oppfyllingsplanen som vist i kartvedlegg C, vil gi stabile forhold. Rapporten er vedlagt i sin helhet Jordbruksfaglig vurdering Rapporten datert fra Norsk Landbruksrådgivning vurderer jordkvaliteten som god og anbefaler derfor avtaking og mellomlagring av øverste 20cm sjiktet. Dreneringstilstand er dårlig og helningsgrad ugunstig. Verdien på arealet for grasdyrking, vurderes som middels god. Massedeponiet kan forbedre helning og drenering av arealet slik at kornproduksjon også blir mulig. Landbruksrådgivningen anbefaler at øverste sjiktet av fyllingen legges ut med gravemaskin for å unngå pakningskader, mens nedre sjiktene av fylling kan legges ut med bulldoser. 3. Driftstider Angis av reguleringsbestemmelse 2.2: Mandag til fredag: Fredag: Lørdag: (På lørdag tillates kun innkjøring, men ikke bruk av bulldoser.) Pro Invenia

177 Driftsplan Forset massedeponi 4. Kontroll av masser Det skal kun deponeres masser som tilfredsstiller tilstandsklasse 1 i henhold til Klif-veileder TA- 2553/2009 «Tilstandsklasser for forurenset grunn». Forset Grus AS, innhenter egenerklæring for levering av rene masser fra tiltakshaver for de ulike prosjekt hvor masser hentes fra. Adgangsbom plassert ved innkjørsel hindrer uvedkomne adgang til deponiet og registrerer innkjørte lass. I tillegg til kontrollen med massenes opprinnelsessted, vil det gjennomføres stikkprøve av deponerte masser etter følgende rutine: RUTINE FOR STIKKPRØVEKONTROLL AV DEPONERTE MASSER Hyppighet Hver m 3 deponert, eller 1 gang per år som minimum Tilleggsundersøkelse ved mistanke om forurensning Prøvetakning Ekstern miljøkonsulent samler inn prøver fra aktuelle masser og stedfester prøvelokalitetene Analyse Samtlige prøver vurderes i felt. Et utvalg av prøvene sendes lab. for analyse Tiltak Dersom grenseverdiene for tilstandsklasse 1 overskrides, iverksettes kartlegging for å avgrense massene som deretter fjernes. 5. Miljøhensyn 5.1. Dreneringsgrøfter Området har i dag to åpne grøfter langs ytterkantene av dagens dyrka mark; ene går langs fylkesveien i vest og en går langs gårdsveien mot sørøst. Begge grøfter fører vann gjennom hver sine stikkrenner under fylkesveien og ned mot Tullbekken. Grøften langs fylkesveien ble oppgradert med ny steinsetting for et par år siden. De to eksisterende grøftene skal opprettholdes og brukes til å lede overflatevann fra deponiet og ut av området, via sedimentasjonsbassenger. Nevnte grøfter skal også bestå etter ferdig deponi og brukes som samlegrøfter for jordbruksdreneringen Sedimentasjonsbasseng Det må anlegges to sedimentasjonsbasseng, et som håndterer vannsiget fra nordvestre del og et som håndterer vannsiget fra sørøstre del, plasseringer av disse vist på kartvedlegg B. De to bassengene vil utløpe til hver sin stikkrenne under fylkesveien og videre ned mot Tullbekken. Viktigste formålet med bassengene er å fordrøye vannet, slik at det roer seg og partikler sedimenterer på bunn. For at dette skal skje er det viktig med tilstrekkelig dybde og en fungerende terskel nedstrøms, som vist på illustrasjonen under. Bassengene er planlagt med 1,5m dybde. Pro Invenia

178 Driftsplan Forset massedeponi Bassengene må tømmes for sedimenter med jevne mellomrom. I forlengelsen av et sedimentasjonskammer, kan det være nyttig med en fangdam med våtmarksfilter som plukker opp fosfor og nitrogen fra jordbruket. Dette har størst betydning etter deponiperioden, når området igjen er dyrket Overvåkning av avrenning Figur 1 Utforming av sedimentasjonsbasseng For å sjekke at sedimentasjonskammer og drenering fungerer tilfredsstillende, undersøkes vannet nedstrøms av kammeret for suspendert stoff og evt. annet innhold. Pro Invenia

179 Driftsplan Forset massedeponi 6. Avkjørsel og driftsveier Flere alternative plasseringer for avkjørsel er vurdert og vi har landet på plasseringen tvers ovenfor eksisterende avkjørsel til Forset grustak som beste løsning. Valg av denne plassering krever imidlertid en større skjæring i terrenget til driftsveiene, som vist med blå linje på kart i Figur 2. Avkjørselen dimensjoneres ihht. vegvesenets håndbok N100, med en romslig bredde på 10m og hjørneavrunding med radius 10m. Figur 2 Kart med plan for ny avkjørsel og driftsveier Pro Invenia

180 Driftsplan Forset massedeponi 7. Fyllingsplan 7.1. Avdekking av dyrka jord Øverste 20cm sjiktet av eksisterende dyrka mark skal tas av og mellomlagres på toppen av «ryggen», som vist i vedlagte kart. Avtaking kan med fordel gjøres etter at telen har satt seg på vinteren, ved å rippe opp «briketter» som løftes opp med graver. Planen er å avdekke et areal hvert år ift. forventet mottak av deponimasse det kommende året, slik at mest mulig av dagens dyrka mark holdes i produksjon lengst mulig Utlegging av deponimasser Fra de to driftsveiene som går til nordre og søndre deponi, anlegges det regelmessig stikkveier ut på området, for lastebiladkomst der det skal tippes. Massene legges ut langs ytterkanten i vest og sørøst først, utlegging fortsetter oppover stigende terreng. Bulldoser doserer massene ut i lag med maksimalt 2m mektighet. Mellom hvert utlagte lag, må massene gis tid til egensetning, over en 1 mnd, før nytt lag legges oppå. De øverste 120cm av fyllingen legges ut med gravemaskin for å unngå pakkeskader. De øverste 120cm må være fri for stein, for å få riktig jordprofil, som vist på Figur 3. Til slutt legges matjord, minimum 20cm sjikt oppå fyllingen Dimensjonering av fyllingen Langs nederste del av fylling, mot vest og sørøst, skal det anlegges en voll med skråningsvinkel 1:2 som mothold til fyllingen. Denne vil rage 2m over eksisterende terreng på det meste. Vollen må bygges opp med faste stabile masser i bunn, fortrinnsvis stein. Skråning fyllingsfot langs ytterkant 1 : 2 Største fyllingshøyde 7m Helning jordbruksland oppå ferdig deponi Varierer mellom 1:10 og 1:14, enkelte steder 1: Masseberegning Område Areal (dekar) Volum (m 3 ) Massetype Matjord avtak (øverste 20 cm) HELE Masse som skal «skjæres» av ryggen og flyttes til D1 og D2 Masse til oppfylling (deponikapasitet) D Leire D D Deponimasse Pro Invenia

181 Driftsplan Forset massedeponi Masseberegningen over tar ikke høyde for setninger eller utvidelse. I realiteten vil man kunne ta imot mer deponimasse enn beregnet pga. egensetninger i massene. 8. Avslutning og istandsetting av dyrka mark Området skal avsluttes med en egnet jordprofil for kornproduksjon, som vist i figur under. De øverste 120cm må være steinfrie. Det såkalte B-sjiktet må ha en minimum tykkelse på 60cm og være utlagt med gravemaskin for å unngå pakningsskader. Det er viktig at B-sjiktet får en god aggregatstruktur etter utlegging, slik at vannlagringsevnen og oksygentilgangen blir tilfredsstillende for røttene. Massene som nyttes i B-sjiktet kan med fordel være silt med en mindre andel leire og sand og et lite innhold av organisk materiale. A-sjiktet legges også ut med gravemaskin og skal bestå av organisk jord med høyt humusinnhold. Figur 3 Krav til toppsjiktet av fyllingen Området skal også dreneres med 8m grøfteavstand som vist i kartvedlegg D. Pro Invenia

182

183

184

185

186

187

188

189

190

191

192 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 15/ L12 Saksbehandler: Finn Herje 1 NVEs uttalelse til høring - Reguleringsplan for Øvre Forset deponi - Gbnr. 38/2 - Klæbu kommune Vi viser til ovennevnte forslag til detaljregulering samt våre tidligere innspill til saken hhv og Bakgrunn Deponiområdet er på ca. 110 da. og er dimensjonert for å kunne motta inntil ca m3 rene masser. Det foreligger en kommunedelplan for massedeponier av Planområdet inngår i kommunedelplanen. NVE har følgende kommentarer til planforslaget: Geoteknikk og skredfare GeoMidt AS har gjennomført grunnboringer og laboratorievurderinger samt gjennomført geotekniske vurderinger av grunnforholdene. GeoMidt AS konkluderer med at det ikke er kvikkleire eller skredfarlige løsmasser innenfor området og at tiltaket er trygt i forhold til sikkerhetskravene i TEK/PBL. Allmenne interesser i vassdrag Planområdet ligger etter det vi kan se av det tilsendte planmaterialet ikke i umiddelbar nærhet av vassdrag men drenerer til et sidevassdrag tilknyttet Nidelva. Det er selvsagt avgjørende at Nidelvvassdraget ikke belastes med støv, slam og/eller suspendert materiale fra driften av anlegget. For å unngå dette er det derfor planlagt etablert to sedimentasjonsbasseng for å fange opp slikt materiale noe E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: , Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

193 Side 2 som synes fornuftig. Forholdet til drift og vedlikehold av disse bassengene kunne imidlertid vært vurdert nærmere og bestemmelsene konkretisert bedre i forhold til dette. Med hilsen Kari Øvrelid Regionsjef Finn Herje Senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi til: Fylkesmannen i Trøndelag

194

195 31# af0b f7c-b26b ebc3agca64e0 3 IZLQ El E Dokid /571721) ' utaldse nl detayeqjenng Vor Øvre Forsa deponi KL/EBU KOMMUNE Deres ref: 15/ L12 Postboks 200 Vår ref' 2019/ KL/EBU Dato: Org nr: Att. Mona Presthus ' X» UTTALELSE TIL DETALJREGULERING FOR ØVRE FORSET DEPONI - GNR 38/2, KLIEBU Vi viser til brev fra Klæbu kommune med varsel om høring av forslag til detaljreguleringsplan for Øvre Forset Deponi gnr 38/2, med frist for uttalelse Mattilsynet gir med dette vår uttalelse. Kort om formål og tiltak Reguleringsplanens formål er å tilrettelegge for deponering av masser på dette arealet, som i dag er fylldyrka mark, og med tilbakeføring til dyrkamark etter oppfylt deponi. Vår formelle og faglige rolle Mattilsynet er statlig sektormyndighet for områdene planter, fisk, dyr og næringsmidler, inkludert drikkevann. lhenhold til Plan- og bygningsloven skal berørte statlige myndigheter medvirke i kommunens planlegging ( 5-1 ), herunder varsles om høring og gis anledning til uttalelse ved varsel om oppstart av reguleringsplan ( 12-8), eventuell høring av planprogram ( 12 9), og høring av planutkast ( 12 9). Så langt vi kan se fra plandokumentene, har det planlagte tiltaket mulig betydning for plantehelse, men ikke vesentlig betydning for de øvrige av Mattilsynets sektorområder. Vi har i denne uttalelsen derfor bare vurdert forhold til plantehelse. Merknad til eventuell flytting av matjord Fra planbeskrivelsen pkt 8.1. framkomme at planområdet skal tilbakeføres til landbruk (eventuelt etappevis), etter at deponiet er fylt opp. Så vidt vi kan se, er imidlertid ikke detaljene om denne tilbakeføringen nærmere beskrevet, herunder angivelse av om det da vil bli tilkjørt matjord fra annet areal. Vi ha følgende merknad til dette: Dersom matjord blir flyttet, kan dette ha konsekvenser for plantehelse. For flere jordbruksplanter kan det forekomme svært tapsbringende planteskadegjørere. To av de mest aktuelle er floghavre som er aktuelt ved korndyrking, og potetcystenematode som rammer potet, men også andre typer forekommer. Smitte kan spres både med jordmasser som flyttes og med maskiner, jord, frø og andre planterester. Slik smittespredning innebærer stor risiko for skade og økonomisk tap for de berørte. lhenhold til forskrift om plantehelse er det forbudt å spre skadegjørere. For eiendommer med smitte av noen bestemte plantesykdommer (blant annet floghavre), er det forbud mot å flytte jord fra eiendommen, og plikt til Mattilsynet Saksbehandler: Erik Wahl Postadresse: Seksjon mat Trondheim og Omland Tlf: Felles postmottak, Postboks 383 E-post: ostmottak mattils met.no 2381 Brumunddal (Husk mottakers navn) Telefaks: O1

196

197 Fylkesmannen itrøndeiag Vårdator Vårrefr Tröönde/agen fylhkenå/ma /8198 Er E Bäiiggåxgåzsåjåz Deres dato: Deres ref: Forset Depuni. gnr 38/2 El / L12 Klaebu kommune Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 200 Tor Sæther, KL/EBU sag, Uttalelse - detaljregulering for Øvre Forset deponi - Klæbu kommune Fylkesmannen har mottatt ovennevnte reguleringsplan på Fylkesmannens ulike fagområder: til uttalelse. Under følger innspill til planen Landbruk Hensikten med planen er å legge til rette for deponering av rene masser, og i tillegg forbedre helning og drenering av arealet slik atjordbruksformål iform av kornproduksjon på sikt blir mulig. Matjord skal tas av, og tilbakeføres etappevis etter hvert som området er oppfylt. Terrenget skal også jevnes ved at det tas av masser fra en kolle midt på området. Det er beregnet at massedeponiet m3 med masse. kan ta ca. Planområdet er på ca. 110 daa. Området er fulldyrket mark med god jordkvalitet, det er tidligere planert og består i hovedsak av leire. Det er ikke systematisk grøftet og det er til dels bløte områder. Det er også utfordringer knyttet til bruk avjordbruksmaskiner pga. bratt terreng, jfr. planbeskrivelsen. Størstedelen av arealet er registrert med stor til svært stor erosjonsrisiko på NIBIO s kart. Ikommuneplanens arealdel er 78,4daa avsatt til deponiformål. lvår uttalelse til oppstartsvarselet til detaljreguleringsplanen skrev vi at den foreslåtte utvidelsen måtte tas ut inntil det var foretatt en mer grundig landbruksfaglig vurdering som viser om det er klare agronomiske fordeler med den.l Fylkesmannens høringsuttalelse til kommunedelplan for Tanem-Tulluan datert fremmet Fylkesmannen vilkår for egengodkjenning kommunen med likelydende innhold. På bakgrunn av dette valgte å ikke ta med utvidelsen som en del av kommunedelplanen. Det er nå utarbeidet en jordbruksfaglig vurdering som beskriver konsekvensene et massedeponi vil ha forjordbruksdrift, og en driftsplan for istandsettelse. En utfordring når vi skal vurdere konsekvensene av utvidelsen, er at den jordbruksfaglige vurderingen tar for seg deponiet som helhet, og ikke kommer nærmere inn på utvidelsen isolert sett. Det konkluderes med at tiltaket vi gi bedre helningsgrad, slik at det blir enklere å drifte og at man kan ha mulighet for et vekstskifte. Dreneringstilstand sammen med hellingsgrad gjør at arealet ikke benyttes til korn. Siden det er stor helningsgrad også innenfor utvidelsesarealet, tolker vi konklusjonen slik at det også for dette vil være agronomiske fordeler med tiltaket. E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: fmtl ost lkesmannen.no Postboks 2600 Strandveien 38, Steinkjer Sikker melding: 7734 Steinkjer Prinsens gt. 1, Trondheim www. lkesmannen.no/meldin Org.nr

198

199

200 MØTEPROTOKOLL KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Møtested: Rom Rådhuset Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 17:25 4/19 Åpen post - Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Behandling: Saker / Tema Oversendte e-poster siden sist møte: - Viktige hjelpemidler for kommunale og fylkeskommunale RLF sendt Høringsbrev - Detaljregulering for Øvre Forset Deponi, gnr 38/2 sendt Høring - detaljregulering av boliger, del av Stormyra - gnr 20/56 m.fl. sendt Høringsbrev - detaljregulering for Øvre Forset Deponi, gnr 38/2 sendt Høring - detaljregulering av boliger, del av Stormyra - gnr 20/56 m.fl. sendt BRUKER OG ETAT MØTES 2019 sendt Strekpunkt 4 og 5 utgår da de er samme som strekpunkt 2 og 3.. Høringsbrev - Detaljregulering for Øvre Forset Deponi, gnr 38/2 sendt Rådet ber om at det vurderes støvavbøtende skjerming mellom tiltaket og boligfeltet på Tanem. Side 1 av 1

201 MØTEPROTOKOLL ELDRERÅDET Møtested: Klæbu rådhus, Møterom 241 Møtedato: Tid: 14:00 Slutt: 15:10 4/19 Åpen post, Eldrerådet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Behandling: Saker / Tema. 6. Oversendte e-poster siden sist møte: - Høringsbrev - Detaljregulering for Øvre Forset Deponi, gnr 38/2 sendt Eldrerådet støtter søknaden om deponering av masser som anvist i søknaden for å bedre området for matproduksjon. Det må legges inn støtteordninger i nedre kant mot grøft langs 704. Eldrerådet krever at prosjektet ikke igangsettes før ny 704 er ferdigstilt fra Tanem til Tulluan. Dette for å skåne beboerne på Tanem mot ekstra trafikk og støvplager.. Side 1 av 1

202 Fra: Ingvild Kolberg Sendt: 26. august :20 Til: Postmottak Emne: Uttalelse til høring- Detaljregulering for Øvre Forset Deponi, gnr 38/2 Viser til uttalelse til oppstartsvarsel av planarbeidet for Øvre Forset deponi, gitt av Skillingsveien sameieforening den Styret i Skillingsveien sameieforening ønsker å fortsatt uttrykke bekymring for de negative konsekvensene en etablering av deponiet vil kunne få for beboerne, i form av økte støy og støvproblemer og redusert trafikksikkerhet. Mvh For styret i Skillingsveien sameieforening Ingvild Kolberg, leder

203

204

205

206

207 Internkontrollsystem Instruks for rengjøring av vegnettet i forbindelse med transport av masse ved Forset Forset Grus AS har et generelt ansvar for å minimere belastningen ved massetransport i lokalmiljøet. Det er en kjent sak at det ved massetransport er fare for støvflukt og at veinettet kan bli påvirket negativt i form av støv og skitt. For å minimere belastningen for lokalmiljøet ved massetransport har Forset Grus AS satt opp dette internkontroll systemet. Utgangspunktet for systemet er at retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, tilfredsstilles. I tørre perioder med mye støvflukt skal det gjennomføres støvdempende tiltak for å hindre støvulemper for omgivelsene. Aktuelle tiltak kan være vanning av massene, bruk av klorkalium og evt. vasking av hjul. Konkrete tiltak: Alle ansatte og innleide sjåfører i Forset Grus skal når det oppdages avvik i renhold av lokale veier varsle kvalitetsansvarlig Jens Ljøkjell på tlf umiddelbart. Om Jens ikke er tilgjengelig skal andre i ledelsen kontaktes. Anleggsvei skal benyttes til å kjøre av skitt fra hjulene. Den anlegges fra avkjøring fra fy.704 og 100 meter i østlig og vestlig retning parallelt med fylkesveg 704. Det er etablert muligheter for vasking av hjul på steinbruddsiden av fv 704. Dette skal benyttes ved behov. Det gjøres her oppmerksom på at hjulvasking ikke skal foregå ved minusgrader. Uavhengig av tilbakemelding fra øvrige ansatte har Jens Ljøkjell et ansvar for daglig å sjekke renhold langs fv 704 gjennom Tanem. I denne kontrollen er det spesielt viktig å sjekke krysningspunktet mellom fv 704, steinbruddet/grustaket og deponiet. Forset Grus AS Brøttemsveien Tanem Admin Bestilling Epost post@forset.no Org. nr. NO MVA Bankinformasjon Nettside

208 Ved avvik /behov for renhold skal kosting og spyling iverksettes umiddelbart. Uavhengig av behov kosting/ spyling gjennomføres minst en gang pr uke forbi Tanem Rengjøring av vegnett med sidearealer skal utføres uten at grøfter eller dreneringssystem tettes. Utføring av renhold gjennomføres normalt av Forset Grus AS som har egnet utstyr for dette. Ved behov leies i tillegg Kjeldsberg AS inn. Ved transport av tørr masse og spesielt på dager med mye vind vanning av massene skal utføres. Dette ansvaret har hver enkelt sjåfør. I tillegg vil ledelsen følge ekstra godt med slike dager Jens Ljøkjell Forset Grus AS Forset Grus AS Brøttemsveien Tanem Admin Bestilling Epost post@forset.no Org. nr. NO MVA Bankinformasjon Nettside

209