Systematisk IK -Akvakulturarbeid. hos. Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS

Transkript

1 o 5 ^ Systematisk IK -Akvakulturarbeid hos Revidert dato: Ansvarleg for bedrifta: Ingebrigt Landa

2 o Kobbevik og Furuholmen 1.Lover og forskrifter 2. Mål og planlegging Målformulering og planarbeid 3. Organisering Fordeling av ansvar Organisasjonskart Telefonliste 4. Kunnskap og evner Korleis held me oss oppdatert? Kursbevis 5. Risikokartlegging 6. Forbetringssystem Prosedyre for bruk Awikskjema 7. Systematisk gjennomgang (revisjon) Årlig gjennomgang og kontinuerlig overvaking 8. Dokumentasjon Korleis dokumenterer me at me følgjer akvakulturlovgjevinga? 9. Beredskapsplan - Masse dødelighet - Rømming - Prosedyre for båtanløp / vasking «& desinfisering. 10. Rømming av fisk Informasjon frå Fiskeridirektoratet Rømmingsskjema 11. Avtaler

3 o Kobbevik og Furuholmen 1. Lover og forskrifter Dei lovene knytta til akvakulturlovgjevinga som gjeld for oss er: Fiskeoppdrettsloven Matloven Dyrevernloven Til disse er det følgjande forskrifter som har relevans for vår bedrift: 1. Fiskeoppdrettsloven: Akvakulturdriftsforskriften Forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) Forskrift om krav til teknisk standard for Installasjoner som nyttes til akvakultur (NYTEK) Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK- Akvakultur) Forskrift om gebyrer i forbindelse med akvakulturvirksomhet Forskrift om Akvakulturregisteret (A-registerforskriften) 2. Matloven og Dyrevernloven: Forskrift om godkjenning av etablering og utvidelse av akvakulturanlegg og registrering av pryddammer Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer Forskrift om rengjøring og desinfeksjon av akvakulturanlegg m.v. Forskrift om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler Forskrift om fortegnelse over sykdommer hos fisk og andre akvatiske dyr som omfattes av matloven Forskrift om forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer Forskrift om bekjempelse av lakselus Forskrift om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og import av akvakulturdyr og akvakulturprodukter Forskrift om bruk av legemidler til dyr Dei lovane og forskriftene som står med utheva skrift er tekne med i denne permen. Elles er alle lover og forskrifter tilgjengelege på internett: Biologisk sjefer ansvarleg for å halde seg oppdatert på endringar i lover og forskrifter som gjeld for vår bedrift.

4 ^V < Overordna mål: 2.Mål og planlegging Bedrifta skal være økonomisk og biologisk bærekraftig med sikre og trygge arbeidsplassar. Drifta skal ha fokus på fiskevelferd og miljø. Mål for internkontrollarbeidet: KF skal ha et internkontrollsystem som dokumenterer at lover og forskrifter innan akvakultur blir ivareteke. Mål for internkontrollarbeidet i 2008: Kva er det vi ynskjer å oppnå? 1. Me skal ikkje ha rømming av fisk i vårverksemd. Slik skal vi nå mål: 1.1 Alle merdar i drift skal sjekkast av dykkarflrma rutinemessig. 1.2 kamera i store enheter. (160 m) 1.3 sertifisering av nye lokaliteter. 1 Kva er det vi ynskjer å oppnå? Slik skal vi nå mål: 1 2. Skal ha som mål å unngå PD og annan sjukdom. 2.1 Utsett av laks skal vaksinerast mot PD 2.2 alt inn og alt ut prinsippet. 2.3 ikkje meir enn 15kg pr m3. Kva er det vi ynskjer å oppnå? Slik skal vi nå mål! 1 3. Me skal forbetre dei biologiske resultata våre frå utsett til utsett. 3.1 Alle utsetta skal gjennomgåast systematisk med tanke på å forbetre eigne resultat og metodar. 3.2 Det skal i denne evalueringa lagast produksjonsmål for neste utsett.

5 ^ Organisering Her følgjer ein presentasjon over korleis bedrifta vår er organisert. Dagleg leiar har øvste ansvar for bedrifta. Det er dagleg leiar som skal sørgje for at det blir gjennomført internkontroll og at dette blir gjort i samarbeid med arbeidstakarane. Teknisk sjef har ansvar forfordeling av personell mellom lokalitetane samt ansvar for å følgje opp det tekniske utstyret i verksemda. Biologisk sjef er ansvarlig for drift og vedlikehald av internkontroll systemet. Lokalitetsansvarlig har ansvar for den daglege drifta på den enkelte lokalitet. Det er lokalitetsansvarlig som har ansvar for å melde frå dersom det skulle oppstå avvik i høve til akvakulturlovgjevinga på den aktuelle lokaliteten. Nøkkelinformasjon om verksemda: Verksemda sitt namn: Føretaksnummer: Konsesjonsnummer: H/AV 0018, H/AV 0022, H/FJ 0020, H/SD 0006, H/FJ 0014, H/FJ 0022, H/AM 0002, H/AV 0013 (Hl), H/AV 0065 (Fiskarfagskulen) Dagleg leiar: Ingebrigt Landa Antal tilsette: Heiltid: 12

6 ^ Organisasj onskart Brattavika -Lokalitetsansvarleg -Driftstekniker Administrasjon Støttefunksjon Hageberg -Lokalitetsansvarleg -Driftstekniker Hestabyneset -Lokalitetsansvarleg -Driftstekniker Uføro -Lokalitetsansvarleg" -Driftstekniker N. Engevik 1 -Lokalitetsansvarleg Koløy -Lokalitetsansvarleg

7 < Telefonliste A/S, 5392 Storebø 1 Intern nr. Navn Tlf: privat Mobil Resepsjon Møgster & Co Faks Per Kåre Hansen Mail: per-kaare.hansen@br- 1 birkeland.no Audny Heimark Tveit Mail: audny-h.tveit@br-birkeland.no Arne Birkeland Mail: ame.birkeland(s),br-birkeland.no 1 KOBBEVIK OG 5392 Storebø FURUHOLMEN OPPDRETT AS Brattavika Telefon Mail: kfbratta(a)lvs2limt.net Faks Hageberg Telefon Mail: ha2eber2(a)hau2nett.no 1 Faks Uføro Telefon Mail: uforo(a)online.no Faks Hestabyneset Mobil Mail: hestabvneset^brbirkeland.no Faks Koløy Telefon Mail: kolov(s)online.no N. Engevik Mobil Faks Faks bagleg leiar Ingebrigt Landa , 5392 STØREBØ biologisk sjef Ivar Bergstø [Teknisk sjef Egil Øksnes Driftstekniker Børge Nordstrand , 5394 KØLBEINSVIK ibåtansvarlig Ståle Torsvik , 5392 STØREBØ lokalitetsansvarleg Egil Øksnes , 5392 STOREBØ 1 Lokalitetsansvarlig Stian Ludvigsen , 5392 STØREBØ Lokalitetsansvarlig Willfred Waage , 5419 FITJAR Lokalitetsansvarlig Leif Jan Waage , 5423 BRANDASUND Driftstekniker Torbjørn Karlsen Lokalitetsansvarlig Leif Jan Waage , 5423 BRANDASUND

8 ^ 4. Kunnskap og evner Bedrifta skal sørgja for at arbeidstakarane har tilstrekkeleg og oppdatert kunnskap og evner i verksemda sin internkontroll. Ansvarlig for vurdering av kompetanse og planlegging av opplæring er: Dagleg leiar i samarbeid med Teknisk sjef og Biologisk sjef. Gjennomgang av drifta/ IK-akvakultur skjer i det daglege. Dersom det oppstår eit problem eller spørsmål knytte til drifta blir dei søkt løyste gjennom eit samarbeid med dei tilsette på lokalitetane og dagleg leiar eller teknisk sjef. Dagbøkene på anlegga er ein viktig del av bedrifta si internkontroll. All vesentlig informasjon om drifta på lokalitetane skal førast inn i denne. Lokalitetsansvarlig har ansvar at dagbøkene er oppdaterte. Lokalitets ansvarlig har også ansvaret for å oppdatere produksjons verktøyet. Det er viktig at all journalføring og spohngs dokumentasjon leggast inn i dette. Det skal haldast eit felles møte ein gong i månaden. Her blir aktuelle saker og problem tekne opp. Drifta den næraste månaden blir diskutert med mål om å fordele båtar og personell på best mulig måte. Eit fast tema på disse møta skal vere miljø, dyrevelferd og dyrehelse (Ikakvakultur). Det blir laga eit referat som er ein del av dokumentasjonen på bedrifta sin internkontroll.

9 ^ I 5. Risikokartlegging Bedrifta skal kartlegge farar og problem. Me skal vurdere risikotilhøve, og utarbeide planar og tiltak for å redusere risikotilhøva. Hensikta er å dokumentere at bedrifta vurderer risiko og innfører tiltak for å forbetre innsatsen med omsyn til ytre miljø, dyrehelse og dyrevelferd. Risikokartlegginga blir utarbeida i samarbeid med dei tilsette på lokalitetane og blir oppdatert årleg. Under kartlegginga blir aktuelle arbeidsoperasjonar ført opp i eit skjema og ein spør seg om kva som kan gå gale i høve til ytre miljø, dyrehelse og dyrevelferd. Ein diskuterer så om det er nødvendig med forbetringar av rutinar og utstyr for å redusere risikoen for at noko kan gå gale. Dersom ein vedtek å gjere tiltak blir disse ført direkte inn i ein handlingsplan og det blir sett tidsfristar i høve til når tiltaka skal vere gjennomførte. Biologisk sjef er ansvarlig for å sette i gong risikokartlegginga, at tiltaka ein har komme fram til blir følgde opp og at tidsfristane blir overhaldne.

10 < Prosesstrinn Risikotype NOT 1. Innkjøp av not Rømming av fisk (referanse NYTEK, NS 9415) 2. Utsett av not Utan miljøtrommel Rømming Fare Kva kan gå galt? Noten er av dårlig kvalitet og ikkje i samsvar med krav om broddstyrke, hol i not, dårleg kvalitet kvalitetskontroll Hol i not Riving av not Årsak Førebyggjande tiltak Overføres til handlingsplan Produksjonsfeil Innhente produktsertifikats Nei, rutinane vi har i dag er 1 Sjekke merking av not. forsvarlige Ev. la dykkar gå over not. Stropper som kan ryke Henger seg opp i notlodd handtering i dårlig vær Ha nok folk under skifte av not Unngå skifte i dårleg ver, planlegge skifte ICrav til leverandør Opplæring i rett bruk av utstyr, DykkarkontroU etter utsett. Nei, rutinane vi har i dag er 1 forsvarlige I 2. Utsett av not Med miljøtrommel Rømming Dyrevelferd 3. Drift, ettersyn av not Dyrevelferd Rømming Skade fisk 4. Vedlikehald, utskifting Skade fisk Rømming Stolper og wire kan ryke Eving kan rakne Klemskade på fisk Grodd not Hull i not Dødelighet Dødelighet Hull i not Slitasje Manglefull opplæring Ikkje barka not, dårlig ettersyn, klemskade mangelfulh vedlikehald Pigghå, sel Propellskade Rekved, lodding av not Lommer i nota og tilgroing Fisken blir trengt Rakning Jamleg ettersyn, skifte not v/mistanke om hol. Gå over eving, eve skikkeleg Gje opplæring Bruke tid, planleggja Bruk av kamera, betre rutinar - sjekk av groing oftare og bruk av dykkar Få opp ALL daudfisk som ligger i lommer i nota Ta omsyn til strøm, rett type, tyngde og plasserte lodd Holde oppsyn Vasking, tørking og skifting BRUKE FORNUFT! Skifte i tide, opplæring, rett bemanning Nei, rutinane vi har i dag e 1 forsvarlige Nei, rutinane vi har i dag er forsvarlige Prosesstrinn Risikotype Fare Årsak Førebyggjande tiltak Overføres til 1 pødfisk Kva kan gå galt? handlingsplan 1. Daudfiskplukking Smittesredning Passe på at det ikkje lager seg Dårlig utstyr, feil bruk Daglege rutinar eller oftare Nei, rutinane vi har i dag 1 lommer som det samlar seg daudfisk i. Sjukdom eller miljøforhold ved stor/større dødlighet, opplæring i bruk av utstyret er forsvarlige 1 t2. Syrebehandling Smittespreiing Doserer feil For lite syre Måle ph, instruks, doseringspumpe Bruke lakmuspapir levidert31.03:os Nei, rutinane vi har i dag 1 er forsvarlige

11 ^ 3. Registrering (Journalføring) Krav i forskrift Feil antal Dårlige rutinar, mangelfullt utstyr Opplæring Nei, rutinane vi har i dag er forsvarlige 4. Levering av dødfisk Smittespriing Hordafor har og restriksjonar legg til ved kai og ikkje ved merdkanten Søle med ensilasjen ved pumping over til bil Dårlige koplingar Opplæring, prosedyre, ikkje levering om natting, setja krav til transportør Nei, rutinane vi har i daj er forsvarlige Risikokartlegging AS År: 2008 levidert

12 og Furuholmen o-kobbevik Prosesstrinn Risikotype HÅNDTERING AV FISK 1. Levering av fisk Dødlighet Rømming av fisk Fare Kva kan gå galt? Mangel på oksygen Havari av anlegg Hol i not Prosesstrinn Risikotype Fare Kva kan gå galt? Årsak Førebyggjande tiltak Overføres til handlingsplan Grodde nøter. For mykjefisk i orkastnot Fortøyningar Propell Sterk straum Dårleg ver Vedlikehald Slakke ned orkastnot Veilleda brønnbåt Passe på not Vente Vente Nei, rutinane vi har forsvarlige Årsak Førebyggjande tiltak Overføres til handlingsplan dager 1. Levering av for Rømming Havari Knuser kai Fortøyningar ryker Problem med maskineri, Menneskeleg svikt Veilleda forbåt DP-system, ikkje lenger legge inntil kai Nei, rutinane vi har forsvarlige 1 dag er Prosesstrinn Smolt Risikotype Fare Kva kan gå galt? Årsak Førebyggjande tiltak Overføres til handlingsplan 1. Mottak av smolt Ikkje vera smittefri Kan fa med sjukdom Rutinane hos Settefiskoppdrettar må Nei, me må stole på at settefiskoppdrettar er ikkj jkvalitetssikre sin produksjon. M(! settefiskoppdrettar gjer tilstrekkelege krev helsedokument frå jobbar sin! oppdrettar. 2. Sikker inntransportering av smoh Smittefare Smolten kan få smitte av transportør Transportør har ikkje gjort tilstrekkeleg reint Setja krav til transportør ved transport av smolt Nei, det vert alltid kommentert hygiene ved avtale om transport. levidert

13 ^ Prosesstrinn Generelt om sjukdom/velferd Fylgja handlingsplan Risikotype Fare Kva kan gå galt? Årsak Førebyggjande tiltak Overføres til handlingsplan Prosesstrinn Risikotype Fare Årsak Førebyggjande tiltak Overføres til, I oppdrettsring Kva kan gå galt? handlingsplan 1. dødfiskplukking Smittesredning Passe på at det ikkje lager seg Dårlig utstyr, feil bruk Daglege rutinar eller oftare ved Nei, rutinane vi har i dag erl lommer som det samlar seg Sjukdom eller stor/større dødlighet, opplæring forsvarlige daudfisk i. miljøforhold bruk av utstyret. Ikkje gjennomført daglege Dårleg ver Bruke kamera rutinar 2. Merdskifte Dødlighet Mangel på oksygen Grodde nøter. Vedlikehald, bruka dykkarar Nei, rutinane vi har i dag er forsvarlige Rømming av fisk Hol i not Propell Predatorar Passe på not, bruke dykkarar Bruke kamera levidert

14 < 6. Avvikssystem Bedrifta skal iverksetje rutinar for å avdekke, rette opp og førebyggje overtreding av krav fastsett i akvakulturlovgjevinga. Dersom det oppstår avvik, eller andre uheldige tilhøve som kan føre til overtreding av akvakulturlovgjevinga, skal dette om mogleg rettast straks. Den som oppdaga det uheldige tilhøvet sørgjer for at det vert skrive ned enten i dagboka på anlegget eller i bedrifta sitt avviksskjema. Før dato, klokkeslett for hendinga, kva skjedde, kor og årsak. Den som melder inn hendinga skriver under. Det må meldast frå til nærmaste overordna som kvitterer for motteke avviksmelding, eventuelt kvittere i dagboka. Avhengig av kva problemet er skal vedkommande leiar sjølv sørgja for å starte forbetringsprosessen eller vidaresende avviksmeldinga til rette vedkommande. Ein kopi av avviksrapporten skal lagrast i IK-permen på lokaliteten. Forslag til utbetringar skal vurderast i samarbeid med dei som blir berørte, og kan f.eks. være innskjerping av rutinar, klarare ansvarstilhøve eller tekniske utbetringar. Vedtekne utbetringar som ikkje blir gjennomført straks skal førast inn i bedrifta sin handlingsplan. Her blir det sett ein ansvarlig for utbetring og ein tidsfrist for gjennomføring. Etter at dei vedtekne utbetringane er utførte skal avviket lukkast. Registrerte avvik skal gjennomgåast på møtet som blir halde med dei tilsette kvar månad. Awikskjema skal ligge på kvar lokalitet. Ansvarlig for forbetringssystemet er: biologisk Sief

15 «> 7. Systematisk gjennomgong Bedrifta skal foreta systematisk overvaking og gjennomgong av internkontrollen for å sikra at den fungerer som planlagt. Daglig leiar, såman med biologisk sief og tilsette, gjennomgår kvart år verksemda sitt internkontrollarbeid. Gjennomgongen skal utførast årleg. Verksemda sitt IK-system blir gjennomgått punkt for punkt med sikte på å undersøkje om det er noko som bør forandrast på. Det blir skrive eit referat frå den årlege gjennomgangen. Dette referatet skal innehalde informasjon av kva for tilhøve som blir vedteke retta opp og tidsfristar for kor tid dette skal vere gjennomført. Biologisk sief er ansvarlig for å gjennomføre dei forandringane som er vedtekne under den årlige gjennomgongen. Han skal også overvake om internkontrollen fungerer i praksis gjennom heile året, og ta det opp som tema på månadsmøta dersom det er noko som ikkje fungerer. Sjekkliste for årlig gjennomgang av IK - Akvakulturarbeidet: Er lover og forskrifter kjent og oppdatert? Er opplæringsrutinane gode nok? Har nokon behov for meir eller betre opplæring? Har vi oversikt over organisasjonen Har vi oppnådd dei måla vi sette oss? Fungerer risikokartlegginga Blir dei innførte rutinane fylgde? Er rutinane gode nok, bør de endrast? Bør nokre rutinar kuttast ut eller innførast? Er planlagde tiltak gjennomført innan tidsfristane? Er det noe som må endrast i dokumentasjonen? '

16 <v Kobbevik og Furuholmen 8. Dokumentasjon Dokumentasjonen på at bedrifta følgjer forskrifta om internkontroll er lagt inn i IK-permane på kvar lokalitet. I tillegg til dette samlar Biologisk sief alle awikskjema, møtereferat og liknande i ein perm som er felles for heile verksemda. Når det gjeld dokumentasjon som det er krav til i dei andre lovene og forskriftene i akvakulturlovgjevinga ligg dette lagra ute på den enkelte lokalitet. Verksemda sin beredskapsplan skal vere oppslått i opphaldsrommet på alle lokalitetar. Det skal vere ein perm på kvar lokalitet der alle papir som har med konsesjon, lokalitetsklassifisering og NYTEK å gjere er samla. På kvar generasjon skal det lagast til ein perm der all dokumentasjon på fisk i løpet av produksjonssyklusen blir samla. Her kan nemnast: Smoltdokumentasjon, brønnbåtpapir, kvalitetsprøver, slakterapportar og liknande. Det er ein perm på kvar lokalitet som omhandlar fiskehelse der ein legg inn blant anna veterinærrapporter og legemiddelreseptar. Notsertifikat, servicerapportar, inspeksjonsrapportar frå dykkarfirma og liknande er samla i ein perm som går på nøter. Lokalitetsansvarlig er ansvarlig for å arkivere dokumentasjonen i dei rette permane etterkvart som den kjem inn.

17 ^ 9. Beredskapsplan KOBBEVIK OG FURUHOLMEN OPPDRETT AS BEREDSKAPSPLAN VIRKEOMRÅDE: Planen gjelder på alle lokalitetar tilhøyrande KFO AS. Denne beredskapsplanen er utarbeidet i samsvar med Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftforskriften), 7, og skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjonar. 1. Massedød: Generelt: Ved massedød meiner vi død som er så stor at vi ikkje klarer å ta den unna ved vanlig dødfisk handtering. Massedød kan oppstå som et resultat av smittsam sjukdom eller ytre påvirkninger som skadelege alge- og manetforekomster, skadelege miljøtilhøve eller akutt forureining. Skyldast massedød utbrøt av sjukdom som f.eks PD eller ILA skal det takast ekstra omsyn når det gjelder flytting av personale og utstyr. Det er då viktig at det vert iverksett smittehygieniske tiltak i samråd med fiskehelsetenesta for å hindra vidare smitte. Tiltak for å forhindre massedød: Vi skal til einkvar tid halda tilhøva for fisken så gode som mulig. For å oppnå dette skal det brukast reine nøter med tilfredsstillande nedlodding. Fisketettleiken i anlegget skal alltid liggja innanfor forskriftene. Dødfisk skal så langt det lar seg gjera takast opp daglig. Miljømålingar takast etter prosedyrar på anlegget. Ved handtering av fisken i samband med notskifte, levering eller liknande er det viktig at fisken vert behandla så skånsamt som mulig for å unngå skader. Fiskeridirektoratet sin beredskapsportal nyttast for å innhenta informasjon om potensielle farer for fisken før dei kjem til vårt område. Denne finn ein på internett: Beredskapstelefon: brukast for å varsle om akutt død som ein antar å ha annen årsak enn sjukdom på fisken. Ved mistanke om skadelege miljøtilhøve eller nedsett helsetilstand på fisken skal dagleg leiar og fiskehelsetenesta kontaktast. Dagleg leiar og lokalitetsansvarleg og skal i samråd med fiskehelsetenesta vurdera kva tiltak som skal setjast i verk for å finna årsak og hindra vidare skade. Dersom det er mistanke om skadeleg alge- eller manetoppblomstring skal det takast vassprøver som skal sendast inn til analyse. Flytting av fisk eller forsert slakting kan bli vurdert som tiltak for å avgrense omfanget av dødelighet. Tiltak for å håndtere massedød: I situasjonar med massedød skal dagleg leiar i samråd med lokalitetsansvarleg vurdera og iverksetja tiltak som er naudsynte for å handtera opptak og destruksjon av dødfisk. Hordafor skal etter avtale bistå med destruksjon/ensilering av dødfisk. Dei må kontaktast så fort som mulig dersom ein slik situasjon oppstår, tlf: Dykkarar vil kunne bistå for å forsikre om at all dødfisk blir tatt opp. I tilfeller der Hordafor ikkje har kapasitet til å hente dødfisken kan det være aktuelt å bruka tilgjengelege ringnotbåtar utstyrt med sildepumpe. Desse båtane vil kunne levera all dødfisk direkte til Hordafor for destruering. Kontakt kontoret: tlf , som tar kontakt med ringnotbåtar. Fiskehelsetenesta har ansvar for å melde frå til de ansvarlige myndigheiter om meldepliktig sjukdom på fisken. 27

18 o 2. Rømming: Tiltak for å unngå rømming: Alt oppdrettsutstyr som nyttast ved lokaliteten skal være dimensjonert for å tåle dei belastningar som kan oppstå på lokaliteten. Nøter som blir sett i sjøen skal være godkjent frå not leverandør. Nøter som blir henta skal være sjekka av notleverandøren. ( kontrollert, impregnert og sertifisert i.h.t NS 9415) Dersom det vert sett nøter i sjø som ikkje har vore til kontroll på not verkstad, skal desse kontrollerast ved utsetting, ved bruk av dykkarar. Ved handtering av nøtene ved notskifte, levering av fisk eller liknande er det viktig at det utvisast stor varsemd for å unngå skader på nøtene. Dersom det blir oppdaga atman fisk i nøtene utan at årsaka til dette er klarlagt, skal dykkarfirma kontaktast for å få inspisert gjeldande not snarast. Ved mottak av for skal fårbåten ha propellen utkopla under lossingen (Ikkje gå i spring). Alle fortøyninger og innfester sjekkast jamleg. Drifta skal føregå i henhold til gode driftsrutiner med omsyn til å unngå skitne og tunge nøter. Nøtene skal skiftast etter behov. Tiltak når rømming er oppdaga: Dersom det blir oppdaga rømming, skal det straks meldast frå til dagleg leiar, som melder røminga til Fiskeridirektoratet sitt regionkontor. Dersom det ikkje er mulig å få tak i ovennemde melder lokalitetsansvarlig frå direkte til Fiskeridirektoratet. Lokalitetsansvarleg skal vidare raskast mulig varsle andre oppdrettsanlegg i nærleiken om røminga, slik at dei blir klar over kor røminga har skjedd. Vidare skal flest mulig av de lokale fiskarane som pleier å fiske rundt anlegget varslast, slik at gjenfangsten kan bli så effektiv som mulig. Gam er kjøpt inn felles av lokale oppdrettsaktører i området (lagra i Beinskrokjen, Kolbeinsvik). Det er inngått avtale med lokale fiskarar om gjenfangst. Sjå tlf liste nedanfor. Fiskarar med avtale: Navn Fartøy Reg.merke Kommune Tlf Adresse Sted Ronald Solli Solmai H0012FJ Fitjar Prestbø 5419 Fitjar Arne Ådland Ole H0007FS Fusa Ådlandssjøen Holmefjord Johannes Rattingen Elias H0068O Os Elling Røttingen Geir Erik H0084O Os Trond Sangolt Eirik H0010S Sund Leif Bognøy Måken H0033R Radøy Lepsøy 5216 Lepsøy Skaga 5382 Skogsvåg 5936 Manger Oppstår det mistanke om rømming under handtering av fisk, skal aktiviteten straks avsluttast og dykking gjennomførast for inspeksjon av nøtene. Dersom hol i not vert oppdag, skal dette straks bøtast for å utelukka vidare rømming. Forholdsregler ved sleping av oppdrettsmerder. Dersom det i helt spesielle tilfeller skulle være aktuelt å slepe oppdrettsmerder med fisk i (f eks. ved akutt algeoppblomstring av giftige algar), skal operasjonen planleggast og godkjennast av dagleg leiar i kvart enkeft tilfelle. Dei aktuelle nøtene skal nedloddast godt før slep. Kapasiteten til aktuell slepebåt må tilpassast den belastning slepet representerer. Naudsynte tillatingar til slepet må innhentast frå Kystdirektoratet og Fylkesveterinæren. Fiskeridirektoratet skal også være informert om operasjonen. Det skal være folk på ringen/merden under heile slepet for å observera fisken samt belastningar på merd, not og innfester. Det skal være fyljefartøy under hele slepet. Revidert:

19 Kobbevil< og Furuholmen < Prosedyre for Båtanløp ved KF oppdrett sine lokaliteter Alle båtanløp skal avklares med lokalitetsansvarlig på anlegget. Ved dårleg ver og nattestid skal lokalitetsansvarlig vurdere om båtanløp er forsvarleg. Ingen båter kan legge til stålanlegg eller plastringer uten at mannskap fra KF oppdrett er tilstades. Båter kan fortøye i forflate etter avtale med lokalitetsansvarleg. Ansatte i KF oppdrett skal være kjent med og oppdatert på fortøyninger til forflate, stålanlegg og plastringer på dei lokalitetane dei arbeider. Båter: Interne båter Interne servicebåter Eksterne servicebåter Brønnbåter Dykkerbåter Forbåter Ensilasjebåter Leveransebåter for drivstoff Kan fortøye: Forflate, stålanlegg, plastringer Forflate, stålanlegg, plastringer Forflate, stålanlegg, plastringer Forflate, stålanlegg, plastringer Forflate, stålanlegg, plastringer Forflate Forflate Forflate Lokalitet: Lokalitetsansvarleg: Tlf: Brattavika Stian Ludvigsen Engevik Willfred Waage Hageberg Leif Jan Waage Hestabyneset Egil Oksnes Uføro Ivar Bergstø Koløy Leif Jan Waage

20 < Prosedyre for vask og desinfisering av servicebåter i KF oppdrett. For å unngå eventuell smittespredning mellom anlegga er det viktig med gode rutiner for reingjering og desinfisering av utstyr. Servicebåter som frakter brukte merder til Rabben skal vaska og desinfisera bruksflater etter lossing, og før nye merder og utstyr blir lasta ombord. Viktig at båtane går direkte til Rabben med brukte merder, og ikkje innom andre anlegg på vegen. Når nye merder blir lasta ombord må dei fraktast direkte til lokaliteten. Dei må ikkje fraktast såman med anna ureint utstyr. Servicebåter skal vaskast og desinfiserast før anløp ved neste lokalitet etter å ha jobba med dødfisk, leveringer, og utstyr som er eller har vore i kontakt med fisken. Servicebåter med ROV fartøy skal vaska og desinfisera derme før anløp til neste lokalitet. Mannskap på servicebåter har arbeidskle liggande på kvar lokalitet. Fottøy brukt i produksjonen skal desinfiserast før anløp ved neste lokalitet. Hovedansvarleg på kvar servicebåt sørger for at dei alltid har såpe, desinfeksjonsmiddel og vaskeutstyr om bord, og at arbeidet blir utført. 27

21 o 10. Rømming av fisk Dersom du får kjennskap til eller mistanke om at fisk har rømt, skal du straks melde fra til Fiskeridirektoratets regionkontor. Dette gjelder uavhengig av om fisken har unnsluppet egne eller andres produksjonsenheter. Nærmere krav til meldeplikten er fastsatt i skjema for melding om rømning som finnes nede på denne nettsiden. Det er straffbart å overtre denne plikten. Skjema for melding om rømning : Dette ligger på Fiskeridirektoratets hjemmeside. Fiskeridirektoratets regionkontor Umiddelbar gjenfangst Det skal straks foretas gjenfangst etter fisk som er rømt. Gjenfangstplikten begrenses til sjøområdet inntil 500 meter fra installasjoner og opphører når det er åpenbart at den rømte fisken ikke lenger befinner seg i dette området. Dersom mulighetene for å få gjenfanget rømt fisk tilsier det, kan Fiskeridirektoratets regionkontor i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling utvide eller innskrenke gjenfangstpliktens omfang i tid og geografisk utstrekning. Både oppstart og avslutning av gjenfangstfiske må meldes til Fiskeridirektoratets regionkontor og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Krav til drift Driften av oppdrettsanlegg skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig. Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr skal straks utbedres. Anlegg som nyttes til oppdrettsvirksomhet skal ha forsvarlig teknisk standard. Det er utarbeidet en egen forskrift for godkjenning av anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet. Denne legger NS 9415 til grunn for utstedelse av produktsertifikater og dugelighetsbevis for flytende oppdrettsanlegg. Vil begrense rømning Formålet med dette er å begrense rømning fra flytende oppdrettsanlegg gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard på slike anlegg, og å sikre forsvarlig drift og vedlikehold av anleggene. Landbaserte akvakulturanlegg skal ha egnet innretning for å hindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på armen måte. Faglige kvalifikasjoner På akvakulturanlegget skal den ansvarlige for den daglige driften ha nødvendige faglige kvalifikasjoner og kunnskap for å hindre, oppdage og begrense rømning av fisk. En oppdatert beredskapsplan for anlegget skal vise hvordan rømning kan oppdages og begrenses, og hvordan gjenfangst av rømt fisk kan gjøres så effektivt som mulig. Må vise aktsomhet Oppdretter plikter å utvise særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for rømning. Dette arbeidet skal danne grunnlag for systematiske forbedringer av tiltak mot rømning. Miljømål Myndighetene har satt en rekke miljøkrav til fiskeoppdrettsnæringen. Det kortsiktige miljømålet som ble satt i 2005 er en halvering av de siste års gjennomsnittlige rømmingstall, dvs. ned mot rømte individer pr. år. Dette er satt som et mål å strekke seg etter, og er ikke et uttrykk for villaksens tålegrense. 27

22 < 11. Avtaler og kontraktar Brønnbåt: Seivåg AS Brønnbåt 5397 Bekkjarvik Mobil / Kontaktperson, Hans Bakke Mobil E-post: Ensilasjemottak: Hordafor AS, Austevoll: Tlf: Bekkjarvik Faks: E-post: post(s)hordafor.no Dykkarfirma: AkvaDykkAS Tlf: Pedersbakken 12 Faks: Stava Dykk mob: Aqua Lab AS Tlf: Bontelabo2, Faks: Bergen Fiskehelsebiolog: Hans Aase: Mobil: Fiskeridirektoratet, hovudkontor region vest Tlf: Kontaktperson: Else Marie Djupevåg Tlf: Forsikring: Vesta: kundekontakt: Olav Sellevold Tlf: Skade behandler: Svein Rabben Tlf: Bransjeforeining: Vestnorsk Havbrukslag Avdelingskontoret i Bergen: Bontelabo2 Tlf: BERGEN Merdar: Egersund Rabben, Tlf: Bekkjarvik, Faks: firmapost(g)eqersund-rabben.no Stålanlegg: Vestprodukt AS 5397 Bekkjarvik, Tlf: ArneNoreide: Tlf: Forlevrandører: Ewos, Ståle Theimann Tlf: Skretting, Øystein Bøthun Tlf: Biomar, Odd Gunnar Løtvedt Tlf: