Systematisk IK Akvakulturarbeid. hos. Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS

Transkript

1 Systematisk IK Akvakulturarbeid hos Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Revidert dato: Ansvarleg for bedrifta: Ingebrigt Landa

2 1. Lover og forskrifter 2. Mål og planlegging Målformulering og planarbeid 3. Organisering Fordeling av ansvar Organisasjonskart Telefonliste 4. Kunnskap og evner Korleis held me oss oppdatert? 5. Risikokartlegging 6. Avvik/Forbetringssystem Prosedyre for bruk 7. Systematisk gjennomgang (revisjon) Årlig gjennomgang og kontinuerlig overvaking 8. Dokumentasjon Korleis dokumenterer me at me følgjer akvakulturlovgjevinga? 9. Beredskapsplan Masse dødelighet Rømming Beredskapsprosedyre 10. Rømming av fisk Informasjon frå Fiskeridirektoratet Gjenfangstliste 11. Avtaler 12. Prosedyrer/Skjema/Rutiner

3 1. Lover og forskrifter Dei lovene knytta til akvakulturlovgjevinga som gjeld for oss er : Akvakulturloven Matloven Dyrevernloven Til disse er det følgjande forskrifter som har relevans for vår bedrift: 1. Akvakulturloven: Akvakulturdriftsforskriften Forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) Forskrift om krav til teknisk standard for installasjoner som nyttes til akvakultur (NYTEK) Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK- Akvakultur) Forskrift om gebyrer i forbindelse med akvakulturvirksomhet Forskrift om Akvakulturregisteret (A-registerforskriften) 2. Matloven og Dyrevernloven: Forskrift om godkjenning av etablering og utvidelse av akvakulturanlegg og registrering av pryddammer Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer Forskrift om rengjøring og desinfeksjon av akvakulturanlegg m.v. Forskrift om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler Forskrift om fortegnelse over sykdommer hos fisk og andre akvatiske dyr som omfattes av matloven Forskrift om forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer Forskrift om bekjempelse av lakselus Forskrift om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og import av akvakulturdyr og akvakulturprodukter Forskrift om bruk av legemidler til dyr Alle lover og forskrifter er tilgjengelege på internett: &PROS=02 3.Miljø: Substitusjonsplikten: Biologisk sjef er ansvarleg for å halde seg oppdatert på endringar i lover og forskrifter som gjeld for vår bedrift.

4 2.Mål og planlegging Overordna mål: Bedrifta skal være økonomisk og biologisk bærekraftig med sikre og trygge arbeidsplassar. Drifta skal ha fokus på fiskevelferd og miljø. Mål for internkontrollarbeidet: KF skal ha eit internkontrollsystem som dokumenterer at lover og forskrifter innan akvakultur blir ivareteke. Mål for internkontrollarbeidet i 2013: Kva er det vi ynskjer å oppnå? 1. Me skal ikkje ha rømming av fisk i vår verksemd. Slik skal vi nå mål: 1.1 Alle merder i drift skal sjekkast av dykkarfirma før utsett, etter avlusing, og merdskift. 1.2 Kamera i store enheter. (35x35 bur, og 160 m ringer) Kamera overvaking av alle lokalitetar. 1.3 Anleggsertifikat på alle anlegg i løpet av Kva er det vi ynskjer å oppnå? 2. Skal ha som mål å unngå store tap av fisk grunna PD og annan sjukdom. Slik skal vi nå mål: 2.1 Fisken skal til einkvar tid vera tilfredstillande vaksinert mot aktuelle sjukdommar. 2.2 Ikkje meir enn 15 kg fisk pr. m3, og regelmessig bruk av funksjonelle fòr. 2.3 Me skal halde lusenivå under gjeldande tiltaksgrense. Kva er det vi ynskjer å oppnå? 3. Ikkje forureine ytre miljø. Slik skal vi nå mål! 3.1 Begrense kjemikaliebruk til eit minimum under produksjonsyklus.

5 Kva er det vi ynskjer å oppnå? 4. Me skal ha sterkt fokus på å forbetre dei biologiske resultata våre frå utsett til utsett. Slik skal vi nå mål! 4.1 Få god smoltkvalitet ved kvart utsett. 4.2 Fokus på rett fòr til rett tid. 4.3 Bruke KF helseplan systematisk. (Heng oppslått på kvar lokalitet) 4.4 Kritisk gjennomgang etter utslakt av kvar generasjon med lokalitetsansvarleg. Kva er det vi ynskjer å oppnå? 5. God resipient. Slik skal vi nå mål! 5.1 Tilstand 1 ved MOMB undersøkelse på alle lokaliteter. 5.2 Fokus på rett fòringstrategi. Unngå fòrspill. 5.2 Bruke kamera aktivt ved fòring. Frekvens for gjennomføring av momb: Tilstand 1: Kvart 2.år Tilstand 2: Kvart år Tilstand 3: Kvar 6.mnd Tilstand 4: Utvida MOMB seinast etter 2 månader. Me har ved total MTB hensyntatt bære evnen til resipienten. Dette blir oppfulgt med MOMB ihht. gjeldande frekvens, men hvis det blir oppdaga til dømes bobling, uønska lukt på lokalitet skal det iverksetjast ytterlegare mom undersøkelser. Tiltak ved MOMB undersøkelser: Tilstand 1: Optimal drift. Ingen tiltak. Tilstand 2: Ny vurdering ved neste undersøkelse. Dersom fortsatt tilstand 2 skal det vurderast om anlegget bør justerast til betre dybde og strømforhold, eller om produksjonen på lokaliteten må nedskalerast. Tilstand 3: Ikkje tilfredstillande drift. Det må vurderast om anlegget kan forskyvast slik at ein får optimal dybde og strømforhold på lokaliteten. Eller om: Produksjonen er for høg? Er lokaliteten for dårleg? Produksjonen på lokaliteten må avsluttast ved endt produksjon? Tilstand 4: Ikkje tilfredstillande drift. Feil belasting på lokalitet. Produksjonen skal flyttast frå lokaliteten ved neste utsett.

6 3.Organisering Her følgjer ein presentasjon over korleis bedrifta vår er organisert. Dagleg leiar har øvste ansvar for bedrifta. Det er dagleg leiar som skal sørgje for at det blir gjennomført internkontroll og at dette blir gjort i samarbeid med arbeidstakarane. Teknisk sjef har ansvar for teknisk drift, og fordeling av personell mellom lokalitetane. Biologisk sjef er ansvarlig for biologisk drift og vedlikehald av internkontroll systemet. Lokalitetsansvarlig har ansvar for den daglege drifta på den enkelte lokalitet. Det er lokalitetsansvarlig som har ansvar for å melde frå til overordna dersom det skulle oppstå avvik i høve til akvakulturlovgjevinga på den aktuelle lokaliteten. Driftstekniker deltar i dagleg drift, og forholder seg til lokalitetsansvarleg. Lærling er under opplæring, går gjennom opplæringsplan, deltar i dagleg drift, og forholder seg til fagansvarleg/lokalitetsansvarleg. Nøkkelinformasjon om verksemda: Verksemda sitt namn: Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Føretaksnummer: Konsesjonsnummer: H/AV 0018, H/AV 0022, H/FJ 0020, H/SD 0006, H/FJ 0014, H/FJ 0022, H/AM 0002, H/AV 0013 (HI), H/AV 0065 (Fiskarfagskulen) Dagleg leiar: Ingebrigt Landa Antal tilsette: Heiltid: 18

7 Organisasjonskart t revidert: Organisasjonskart Brattavika -Lokalitetsansvarleg -Driftstekniker Administrasjon Støttefunksjon Biologisk sjef Hageberg -Lokalitetsansvarleg -Driftstekniker Dagleg leiar Hjartholmosen -Lokalitetsansvarleg -Driftstekniker Teknisk sjef Uføro -Lokalitetsansvarleg -Driftstekniker Øksneset -Lokalitetsansvarleg -Driftstekniker Koløy -Lokalitetsansvarleg -Driftstekniker

8 Telefonliste: Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Storebø Intern nr. Namn Adresse Mobil Tlf privat/mail Resepsjon Møgster & Co Audny Heimark Tveit 5397 Bekkjarvik Mail: Ingebrigt Landa 5392 Storebø Mail: Arne Birkeland 5392 Storebø Brattavika Telefon Mail: Hageberg Telefon Faks Faks Mail: Hjartholmosen Uføro Telefon Landrøypynten Mobil Koløy Telefon Mail: Mail: Dagleg leiar Ingebrigt Landa 5392 Storebø Mail: Biologisk sjef Ivar Bergstø Skotet 9b Mail: Stord Teknisk sjef Egil Oksnes 5392 Storebø Mail: Lok.Ansvarlig Øksnes Lok.Ansvarlig Brattavika Lok.Ansvarlig Koløyholmen Lok.Ansvarlig Landrøypynten Lok.Ansvarlig Hjartholmosen Lok.Ansvarlig Hageberg Eirik Matre. Grovavegen Stord Mail: Torbjørn Karlsen 5392 Storebø Mail: Leif Jan Waage 5423 Brandasund Mail: Jo Andre Storebø 5392 Storebø Mail: Sverre Kristoffer Blix 5394 Kolbeinsvik Mail: Alexander Dale 5392 Storebø Mail:

9 Lok. Ansvarlig Kjell Thomsen Navrastikksmyro Uføro Stord Driftstekniker Anders Merkesdal 5392 Storebø Driftstekniker Espen Johansen Rubbvegen 16 A, 5420 Rubbestadneset Driftstekniker Isak Jolma. Lilletveitvegen 118, 5228 Nesttun Driftstekniker Jon Martin Smith Skarvene 7, 5497 Huglo Mail: Driftstekniker Jørn Iden, Storebø 5392 Storebø hotmail.com Prosjekt Øyvind Hausberg 5396 Vestre Vinnesvåg Driftsleder Serviceteam Børge Nordstrand 5397 Bekkjarvik Mail: Serviceteam Adrian Hovland 5392 Storebø

10 4. Kunnskap og evner Bedrifta skal sørga for at arbeidstakarane har tilstrekkeleg og oppdaterte kunnskap og evner. Nytilsette, ekstrahjelp og helgevakter skal gå gjennom opplæringsplan når dei starter i bedrifta. Ansvarlig for vurdering av kompetanse og planlegging av opplæring er: dagleg leiar i samarbeid med teknisk sjef og biologisk sjef. Gjennomgang av drifta/ IK-akvakultur skjer i det daglege. Dersom det oppstår eit problem eller spørsmål knytte til drifta blir dei søkt løyste gjennom eit samarbeid med dei tilsette på lokalitetane og dagleg leiar eller teknisk sjef. Alle ansatte (inkludert ekstrahjelp og helgevakter) skal halde seg oppdaterte på IK perm og kvittere ved revidering. Lokalitetsansvarlig har ansvar for at alle kjenner til IK systemet. Produksjonstyringsprogram, (mercatus, fòringsprogram) brukerhåndbøker, og dagbøker på anlegga er ein viktig del av bedrifta si internkontroll. All vesentlig informasjon om drifta på lokalitetane skal førast inn i ein eller fleire av desse. Lokalitetsansvarlig har ansvar at dette blir gjort. Det skal haldast eit felles møte med alle ansatte minst 4 gonger i året. Her blir aktuelle saker og problem tekne opp. Drifta dei næraste månadane blir diskutert med mål om å fordele båtar og personell på best mulig måte. Eit fast tema på disse møta skal vere miljø, dyrevelferd og dyrehelse (Ik-akvakultur). Det blir laga eit referat som er ein del av dokumentasjonen på bedrifta sin internkontroll.

11 5. Risikokartlegging Bedrifta skal kartlegge farar og problem. Me skal vurdere risikotilhøve, og utarbeide planar og tiltak for å redusere risikotilhøva. Hensikta er å dokumentere at bedrifta vurderer risiko og innfører tiltak for å forbetre innsatsen med omsyn til ytre miljø, dyrehelse og dyrevelferd. Risikokartlegginga blir utarbeida i samarbeid med dei tilsette på lokalitetane og blir oppdatert årleg. Under kartlegginga blir aktuelle arbeidsoperasjonar ført opp i eit skjema og ein spør seg om kva som kan gå gale i høve til ytre miljø, dyrehelse og dyrevelferd. Ein diskuterer så om det er nødvendig med forbetringar av rutinar og utstyr for å redusere risikoen for at noko kan gå gale. Dersom ein vedtek å gjere tiltak blir disse ført direkte inn i ein handlingsplan og det blir sett tidsfristar i høve til når tiltaka skal vere gjennomførte. Biologisk sjef er ansvarlig for å sette i gong risikokartlegginga, at tiltaka ein har komme fram til blir følgde opp og at tidsfristane blir overhaldne. Risikokartlegging for alle lokaliteter : (eget vedlegg)

12 6. Avvikssystem Bedrifta skal iverksetje rutinar for å avdekke, rette opp og førebyggje overtreding av krav fastsett i akvakulturlovgjevinga. Dersom det oppstår avvik, eller andre uheldige tilhøve som kan føre til overtreding av akvakulturlovgjevinga, skal dette om mogleg rettast straks. Den som oppdaga det uheldige tilhøvet sørgjer for at det vert skrive ned både i dagboka på anlegget, og i bedrifta sitt avviksskjema. Før dato, klokkeslett for hendinga, kva skjedde, kor og årsak. Den som melder inn hendinga skriver under. Avviket skal sendast biologisk sjef som kvitterer for motteke avviksmelding. Avhengig av kva problemet er skal vedkommande leiar sjølv sørgja for å starte forbetringsprosessen. Ein kopi av avviksrapporten skal lagrast i IK-permen på lokaliteten. Forslag til utbetringar skal vurderast i samarbeid med dei som blir berørte, og kan f.eks. være innskjerping av rutinar, klarare ansvarstilhøve eller tekniske utbetringar. Vedtekne utbetringar som ikkje blir gjennomført straks skal førast inn i bedrifta sin handlingsplan. Her blir det sett ein ansvarlig for utbetring og ein tidsfrist for gjennomføring. Etter at dei vedtekne utbetringane er utførte skal avviket lukkast. Registrerte avvik blir fortløpande gjennomgått, og lukka med aktuell lokalitet. Avvikskjema skal ligge på kvar lokalitet. Ansvarlig for forbetringssystemet er: biologisk sjef

13 7. Systematisk gjennomgong Bedrifta skal foreta systematisk overvaking og gjennomgong av internkontrollen for å sikra at den fungerer som planlagt. Daglig leiar, saman med biologisk sjef og tilsette, gjennomgår kvart år verksemda sitt internkontrollarbeid. Gjennomgongen skal utførast årleg. Verksemda sitt IK-system blir gjennomgått punkt for punkt med sikte på å undersøkje om det er noko som bør forandrast på. Biologisk sjef er ansvarlig for å gjennomføre dei forandringane som er vedtekne under den årlige gjennomgongen. Han skal også overvake om internkontrollen fungerer i praksis gjennom heile året, og ta det opp som tema på fellesmøter dersom det er noko som ikkje fungerer. Sjekkliste for årlig gjennomgang av IK Akvakulturarbeidet: Er lover og forskrifter kjent og oppdatert? Er opplæringsrutinane gode nok? Har nokon behov for meir eller betre opplæring? Har vi oversikt over organisasjonen? Har vi oppnådd dei måla vi sette oss? Fungerer risikokartlegginga? Blir dei innførte rutinane fylgde? Er rutinane gode nok, bør de endrast? Bør nokre rutinar kuttast ut eller innførast? Er planlagde tiltak gjennomført innan tidsfristane? Er det noko som må endrast i dokumentasjonen?

14 8. Dokumentasjon Dokumentasjonen på at bedrifta følgjer forskrifta om internkontroll er lagt inn i IK-permane på kvar lokalitet. I tillegg til dette samlar biologisk sjef alle avvikskjema, i ein perm som er felles for heile verksemda. Administrasjon støttefunksjon skriv og lagrer referat frå fellesmøter. Verksemda sin beredskapsplan skal vere oppslått i opphaldsrommet på alle lokalitetar. Det skal henga eit oppslag på fortøyningskisse på kvar lokalitet. Alle dokument som omhandlar lokalitet skal vera tilgjengelig på lokalitet. På kvar generasjon skal det lagast til ein perm/fil der all dokumentasjon på fisk i løpet av produksjonssyklusen blir samla. Her kan nemnast: Smoltdokumentasjon, brønnbåtpapir, kvalitetsprøver, veterinærrapporter, legemiddelreseptar, lusetellingar og liknande. Notsertifikat og inspeksjonsrapportar frå dykkarfirma og liknande er samla i ein perm/fil som går på nøter. Lokalitetsansvarlig er ansvarlig for å arkivere dokumentasjonen i dei rette permane/filene etterkvart som den kjem inn.

15 9. Beredskapsplan revidert: KOBBEVIK OG FURUHOLMEN OPPDRETT AS VIRKEOMRÅDE: Planen gjelder på alle lokalitetar tilhøyrande KFO AS. Denne beredskapsplanen er utarbeidet i samsvar med Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftforskriften), 7, og skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjonar. Massedød: Generelt: Ved massedød meiner vi død som er så stor at vi ikkje klarer å ta den unna ved vanlig dødfisk handtering. Massedød kan oppstå som et resultat av avlusing, smittsam sjukdom eller ytre påvirkninger som skadelege alge- og manetforekomster, skadelege miljøtilhøve eller akutt forureining. Skyldast massedød utbrot av sjukdom som f.eks PD eller ILA skal det takast ekstra omsyn når det gjelder flytting av personale og utstyr. Det er då viktig at det vert iverksett smittehygieniske tiltak i samråd med fiskehelsetenesta for å hindra vidare smitte. Alle tiltak som skal setjast i gang, skal iverksetjast i samråd med leiinga i KFO AS. Tiltak for å forhindre lidelse og massedød: Vi skal til einkvar tid halda tilhøva for fisken så gode som mulig. For å oppnå dette skal det brukast reine nøter med tilfredsstillande nedlodding. Fisketettleiken i anlegget skal alltid liggja innanfor forskriftene. Dødfisk skal så langt det lar seg gjera takast opp daglig. Miljømålingar skal takast etter prosedyrar på anlegget. Ved handtering av fisken i samband med notskifte, avlusing, levering eller liknande er det viktig at fisken vert behandla så skånsamt som mulig for å unngå skader. Fiskeridirektoratet sin beredskapsportal nyttast for å innhenta informasjon om potensielle farer for fisken før dei kjem til vårt område. Denne finn ein på internett: Beredskapstelefon: brukast for å varsle om akutt død som ein antar å ha annen årsak enn sjukdom på fisken. Ved mistanke om skadelege miljøtilhøve eller nedsett helsetilstand på fisken skal dagleg leiar og fiskehelsetenesta kontaktast. Dagleg leiar og lokalitetsansvarleg skal i samråd med fiskehelsetenesta vurdera kva tiltak som skal setjast i verk for å finna årsak og hindra vidare skade. Dersom det er mistanke om skadeleg algeoppblomstring skal det takast vassprøver som skal sendast inn til analyse. Dersom store manetforekomster legg seg på notvegg må oksygen i merden målast. Om verdien er lav kan ulike tiltak iverksetjast: avslutta fòring, tilsetja oksygen. Videre kan det vurderast om bruk av propellstraum eller spyling av not kan vera nyttig. Flytting av fisk eller forsert slakting kan bli vurdert som tiltak for å avgrense omfanget av dødelighet. Dersom det er meir taparfisk enn ein klarer å ta ut ved hjelp av tiltaka i prosedyre taparfisk/lidande fisk, må det vurderast bruk av større orkastnot og levering til brønnbåt. Tiltak for å håndtere massedød: I situasjonar med massedød skal dagleg leiar i samråd med lokalitetsansvarleg vurdera og iverksetja tiltak som er naudsynte for å handtera opptak og destruksjon av dødfisk. Hordafôr/TMT skal etter avtale bistå med destruksjon/ensilering av dødfisk. Dei må kontaktast så fort som mogleg dersom ein slik situasjon oppstår, tlf: / Dykkarar vil kunne bistå for å forsikre om at all dødfisk blir tatt opp. I tilfeller der Hordafor/TMT ikkje har kapasitet til å hente dødfisken kan det være aktuelt å bruka tilgjengelege ringnotbåtar utstyrt med sildepumpe. Desse båtane vil kunne levera all dødfisk direkte til Hordafôr/TMT for destruering. Kontakt kontoret: tlf , som tar kontakt med ringnotbåtar.

16 Fiskehelsetenesta har ansvar for å melde frå til de ansvarlige myndigheiter om meldepliktig sjukdom på fisken. Dagleg leiar skal ved auka dødelighet, eller andre forhold som går utover fiskevelferd varsla Mattilsynet. Rømming: Mistanke om rømming føreligg når: Det vert oppdaga villfisk i merd. Observasjon av oppdrettsfisk i og ved anlegg. Reduksjon i appetitt. Unormal oppførsel av utstyr og innstallasjoner ved håndtering. (t.d lodd, lift up) Tiltak for å unngå rømming: Alt oppdrettsutstyr som nyttast ved lokaliteten skal være dimensjonert for å tåle dei belastningar som kan oppstå på lokaliteten. Nøter som blir sett i sjøen skal være godkjent frå not leverandør. Nøter som blir henta skal være sjekka av notleverandøren. ( kontrollert, impregnert og sertifisert i.h.t NS 9415) Nøter som vert sett i sjø skal kontrollerast ved notverkstad, og av dykkarar før det vert sett ut fisk. Ved håndtering av nøtene ved avlusing, notskifte, levering av fisk eller liknande er det viktig at det utvisast stor varsemd for å unngå skader på nøtene. Dersom det blir oppdaga annan fisk i nøtene utan at årsaka til dette er klarlagt, skal dykkarfirma kontaktast for å få inspisert aktuell not snarast. Ved mottak av fòr skal fòrbåten ha propellen utkopla under lossingen (Ikkje gå i spring). Alle fortøyninger og innfester skal sjekkast jamnleg, og ettersjåast før nytt utsett. Drifta skal føregå i henhold til gode driftsrutiner med omsyn til å unngå skitne og tunge nøter. Nøtene skal reingjerast/skiftast etter behov. Tiltak når rømming er oppdaga: Dersom det blir oppdaga rømming, skal det straks meldast frå til leiinga i KFO AS som melder røminga til fiskeridirektoratet sitt regionkontor. Leiinga skal vidare raskast mulig varsle andre oppdrettsanlegg i nærleiken om røminga, slik at dei blir klar over kor røminga har skjedd. Vidare skal flest mulig av de lokale fiskarane som pleier å fiske rundt anlegget varslast, slik at gjenfangsten kan bli så effektiv som mulig. Garn er kjøpt inn felles av lokale oppdrettsaktører i området (lagra i Beinskrokjen,Serklauv,Onarheim,Rong). Det er inngått avtale med lokale fiskarar om gjenfangst. (Sjå vedlegg. Dette skal henga oppslått på lokalitet saman med beredskapsplan) Oppstår det mistanke om rømming under handtering av fisk, skal aktiviteten straks avsluttast og dykking gjennomførast for inspeksjon av nøtene. Dersom hol i not vert oppdaga, skal dette straks bøtast for å utelukka vidare rømming. Utslepp Akutte og uønska kjemikalieutslepp: Dersom det blir oppdaga uønska utslepp av kjemikalier (diesel,olje eller andre kjemikalier) skal leiinga i KFO AS varslast. Om utsleppet er av betydning/uhandterbart skal leiinga varsle kystverkets vakt telefon / Leiinga i KFO AS er: Ingebrigt Landa tlf: Egil Oksnes tlf: Ivar Bergstø tlf:

17 Prosedyre ved ulykke/uhell. KOBBEVIK OG FURUHOLMEN OPPDRETT AS BEREDSKAPSPLAN/HMS/IK AKVAKULTUR Varsling: I tilfelle av eit uhell, utstyrssvikt eller annan nødsituasjon, skal lokalitetsansvarleg/driftstekniker varsla leiinga i KFO AS så snart som mogleg. Lokalitetsansvarleg/driftstekniker skal IKKJE kontakta/informera andre enn leiinga i Kobbevik og Furuholmen oppdrett AS, unnteke samband med redningspersonell i ein eventuell redningsoperasjon. Ein lokal prest og/eller politiet kan delta i abeidet med å informera pårørande i ei tidleg fase av ei ulykke, dersom leiinga ynskjer det. Ansvar: Dagleg leiar har det overordna ansvar samt er spesifikt ansvarleg for dei administrative handlinger i ein nødssituasjon, inkl. kontakt med presse etc. Alle oppgåver kan delegerast eller representanter i beredskapsgruppe overtar oppgåver. Likevel ligg ansvaret på dagleg leiar. Massemedia: Det er STRENGT FORBUDT for andre enn dagleg leiar, eller hans stedfortreder, å ta kontakt med, eller gje informasjon til aviser, radio fjernsyn eller andre former for massemedia (offisielt eller uoffisielt) Dette er viktig for å sikra at riktig informasjon blir gitt til rett tid. Alle uhell/ulykker skal rapporterast til kontoret på avvikskjema med rapport. Skjema: Melding om yrkesskade eller yrkessykdom blir sendt frå kontor. Beredskapsgruppe: Delegering av oppgåver: Personskade: Tap eller mistanke om tap av fisk: Dagleg leiar Media Kontakter Politi, arbeidstilsyn. Held kontakt med lokalitet, og ev. pårørande. Kontakter Fiskeridirektoratet, mattilsynet, og ev. andre instanser Teknisk sjef Kontakt med lokalitet Teknisk assistanse/oppfølging Kontakt med lokalitet Teknisk assistanse/oppfølging Biologisk sjef Kontakt med lokalitet, Teknisk assistanse/oppfølging Kontakt med lokalitet, biologisk assistanse/oppfølging Støttefunksjon Administrasjon Kontakt med lokalitet, og ev. pårørande. Kontakt med lokalitet.

18 KOBBEVIK OG FURUHOLMEN OPPDRETT AS BEREDSKAPSPLAN/HMS Ved ulykke: Ved ulykke med omfattande personskade (død), skal tilsette på lokalitet/båt øyeblikkeleg ta kontakt med: lege tlf: 113 Deretter orientere dagleg leiar som tar kontakt med: Politi tlf: 112 og Arbeidstilsyn tlf (tast 3) utanom kontortid: mobil nr eller Beredskapsgruppe skal i funksjon. Ved ulykke med større skade, skal tilsette på lokalitet/båt ta kontakt med: Legevakta/straks-hjelp heile døgnet: Sjå viktige telefonnummer Deretter orientera dagleg leiar, som eventuelt tar kontakt med: Politi tlf: 112 og Arbeidstilsyn tlf (tast 3) utanom kontortid: mobil nr eller Vurdere om beredskapsgruppe skal i funksjon. Ved ulykke med mindre skade, skal tilsette på lokalitet/båt om grad av skade tilseier det ta kontakt med: Legevakta/straks-hjelp heile døgnet: Sjå viktige telefonnummer deretter orientera dagleg leiar, som eventuelt tar kontakt med: Politi tlf: 112 og Arbeidstilsyn tlf (tast 3) utanom kontortid: mobil nr eller Nesten ulykker skal rapporterast til kontoret på avviksskjema (kryss av rubrikk for nesten ulykke). Viktige tlf nr. Du må oppgje: Medisinsk nødhjelp: 113 Politi: 112 Brann: 110 Legevakta/straks-hjelp heile døgnet: Austevoll: Stord og Fitjar kommune: (Stord Sjukehus) Tysnes kommune: Austrheim kommune: / Namn Adresse Posisjon på lok. Telefonnummer Fødselsdato Kort presentasjon av problemstillinga. Giftsentralen døgnvakt: Arbeidstilsyn tlf (tast 3) utanom kontortid: tlf: eller Posisjon på lokalitet: Øksneset N E Brattavika N E Hjartholmosen N E Landrøypynten N E Hageberg N E Uføro N E Koløy N E

19 10. Rømming av fisk revidert: Dersom du får kjennskap til eller mistanke om at fisk har rømt, skal du straks melde fra til Fiskeridirektoratets regionkontor. Dette gjelder uavhengig av om fisken har unnsluppet egne eller andres produksjonsenheter. Nærmere krav til meldeplikten er fastsatt i skjema for melding om rømning som finnes nede på denne siden. Det er straffbart å overtre denne plikten. Skjema for melding om rømning : Dette ligger på Fiskeridirektoratets hjemmeside. Umiddelbar gjenfangst Det skal straks foretas gjenfangst etter fisk som er rømt. Gjenfangstplikten begrenses til sjøområdet inntil 500 meter fra installasjoner og opphører når det er åpenbart at den rømte fisken ikke lenger befinner seg i dette området. Dersom mulighetene for å få gjenfanget rømt fisk tilsier det, kan Fiskeridirektoratets regionkontor i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling utvide eller innskrenke gjenfangstpliktens omfang i tid og geografisk utstrekning. Både oppstart og avslutning av gjenfangstfiske må meldes til Fiskeridirektoratets regionkontor og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Krav til drift Driften av oppdrettsanlegg skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig. Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr skal straks utbedres. Anlegg som nyttes til oppdrettsvirksomhet skal ha forsvarlig teknisk standard. Det er utarbeidet en egen forskrift for godkjenning av anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet. Denne legger NS 9415 til grunn for utstedelse av produktsertifikater og anleggsertifikat for flytende oppdrettsanlegg. Vil begrense rømning Formålet med dette er å begrense rømning fra flytende oppdrettsanlegg gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard på slike anlegg, og å sikre forsvarlig drift og vedlikehold av anleggene. Faglige kvalifikasjoner På akvakulturanlegget skal den ansvarlige for den daglige driften ha nødvendige faglige kvalifikasjoner og kunnskap for å hindre, oppdage og begrense rømning av fisk. En oppdatert beredskapsplan for anlegget skal vise hvordan rømning kan oppdages og begrenses, og hvordan gjenfangst av rømt fisk kan gjøres så effektivt som mulig. Må vise aktsomhet Oppdretter plikter å utvise særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for rømning. Dette arbeidet skal danne grunnlag for systematiske forbedringer av tiltak mot rømning. Link til oppdatert side om rømming:

20 Beredskap ved rømming av oppdrettsfisk revidert: Plassering av gjenfangstgarn: Rong, Øygarden Er plassert på Lerøy Vest sin base på det nedlagte slakteriet på Rong. Kontaktperson: Bjørn Helge Hjartåker tlf Depot: 150 garn Beinskrokjen, Austevoll Er plassert på Sjøtroll Havbruk AS sin base i Kolbeinsvik. Kontaktperson: Kenneth Samland tlf Depot: 150 garn Øklandsvågen, Bømlo Er plassert på basen til Bremnes Seashore ved pakkeriet på Bremnes. Kontaktperson: Eivind Sæverud tlf Depot: 150 garn Onarheim, Tysnes Er plassert på basen til Alsaker Fjordbruk i Onarheim Kontaktperson: Ove Gjerde tlf Depot: 50 garn Linga, Kvam Er plassert på basen til Lingalaks i Kvam. Kontaktperson: Erlend Haugarvoll tlf Depot: 50 garn

21

22 11. Avtaler og kontraktar Tlf/mobil nr. Brønnbåt: Seistar holding AS, 5384 Torangsvåg Kontakt person, Børge Rosenberg E-post: fax: Ensilasjemottak: Hordafor AS, Austevoll: Tank og massetransport AS E-post: Dykkarfirma: AD Offshore AS, Pedersbakken 12, fax: Fiskehelse: Aqua Lab AS, Eidsvågveien 150, 5105 Eidsvåg I Åsane, fax: Fiskehelsebiolog: Hans Aase: S Lab: Fiskeridirektoratet, hovudkontor region vest Mattilsynet, DK Sunnhordland Bjarne Lilleaas: Forsikring: Vesta: kundekontakt: Olav Sellevold Skade behandler: Svein Tore Rabben Bransjeforeining: Vestnorsk Havbrukslag Avdelingskontoret i Bergen: HL (Bistand ved beredskapsituasjoner/media) Leverandører: Ocea: Lift Up: Merder: Egersund Rabben: Plastringer: Aqualine: Mercatus: AKVA group: Orbit: Vedlikehold båter -Arne Noreide: Fôrlevrandører: Skretting, Øystein Bøthun:

23 12. Prosedyrer/Rutiner Båtanløp Vask og desinfisering av båter, og utstyr Vask og desinfisering av servicebåter Sveltetid Opptak av tapar og dødfisk Avlusing Leppefisk Rutiner for fòring og fòrvalg Krav for kvalitet laksesmolt og ørretyngel Prosedyre for utsett av fisk Lusebekjempelsesplan lokalitet Beredskapsplan gass Skjema for Substitusjon (

24 Prosedyre for Båtanløp ved KF oppdrett sine lokaliteter Alle båtanløp skal avklares med lokalitetsansvarlig på anlegget. Ved dårleg vèr og nattestid skal lokalitetsansvarlig vurdere om båtanløp er forsvarleg. Ingen båter kan legge til stålanlegg eller plastringer uten at mannskap fra KF oppdrett er tilstades. Båter kan fortøye i fòrflåte etter avtale med lokalitetsansvarleg. Ansatte i KF oppdrett skal være kjent med og oppdatert på fortøyninger til fòrflåte, stålanlegg og plastringer på dei lokalitetane dei arbeider. Ved levering av fisk er det lokalitetsansvarleg som bestemmer om det er gode nok forhold til å utføre dette. Båter: Interne båter Interne servicebåter Eksterne servicebåter Brønnbåter Dykkerbåter Fòrbåter Ensilasjebåter Leveransebåter for drivstoff Kan fortøye: Fòrflåte, stålanlegg, plastringer Fòrflåte, stålanlegg, plastringer Fòrflåte, stålanlegg, plastringer Fòrflåte, stålanlegg, plastringer Fòrflåte, stålanlegg, plastringer Fòrflåte Fòrflåte Fòrflåte Lokalitet: Lokalitetsansvarleg: Tlf: Brattavika Torbjørn Karlsen Hageberg Alexander Dale Hjartholmosen Sverre Blix Uføro Kjell Thomsen Koløy Leif Jan Waage Landrøypynten Jo Andre Storebø Øksneset Eirik Matre

25 revidert: Prosedyre for vask og desinfisering av båter og utstyr i KF oppdrett: For å unngå eventuell smittespredning mellom anlegga er det viktig med gode rutiner for reingjering og desinfisering av utstyr. Båter: Båter som blir brukt i produksjonen til dødfiskopptak skal vaskast 1 gong pr. veke. Oftare dersom behov for det. Bruk såpe, skurekost og eventuelt høgtrykkspyler ved reingjering. Dersom båter brukt i produksjonen skal til eit anna anlegg skal dei vaskast og desinfiserast først. Viktig at flatene som skal desinfiserast er heilt reine for at desinfeksjonen skal virke. Båter som ikkje blir brukt i produksjonen skal vaskast minimum 1 gong pr. mnd. Lokalitetsansvarlig på kvart anlegg sørger for at det alltid er tilgjengelig såpe, desinfeksjonsmiddel, og vaskeutstyr på anlegget, og at arbeidet blir utført. Utstyr: Unngå å låne eller dele utstyr mellom lokaliteter. Dersom det ikkje kan unngås skal det reingjerast og desinfiserast først. Arbeidskle skal ikkje brukast på fleire lokaliteter. Fottøy brukt i produksjonen skal desinfiserast før bruk på andre lokaliteter. Lokalitetsansvarleg har ansvar for at det er reine arbeidskle tilgjengelig for dei som kjem og skal gjera ein jobb på anlegget.

26 revidert: Prosedyre for vask og desinfisering av servicebåter i KF oppdrett. For å unngå eventuell smittespredning mellom anlegga er det viktig med gode rutiner for reingjering og desinfisering av utstyr. Servicebåter som frakter brukte merder til Rabben skal vaska og desinfisera bruksflater etter lossing, og før nye merder og utstyr blir lasta ombord. Viktig at båtane går direkte til Rabben med brukte merder, og ikkje innom andre anlegg på vegen. Når nye merder blir lasta ombord må dei fraktast direkte til lokaliteten. Dei må ikkje fraktast saman med anna ureint utstyr. Servicebåter skal vaskast og desinfiserast før anløp ved neste lokalitet etter å ha jobba med dødfisk, leveringer, og utstyr som er eller har vore i kontakt med fisken. Servicebåter med ROV fartøy skal vaska og desinfisera denne før anløp til neste lokalitet. Mannskap på servicebåter har arbeidskle liggande på kvar lokalitet. Fottøy brukt i produksjonen skal desinfiserast før anløp ved neste lokalitet. Hovedansvarleg på kvar servicebåt sørger for at dei alltid har såpe, desinfeksjonsmiddel og vaskeutstyr om bord, og at arbeidet blir utført. Det skal IKKJE brukast klorholdige, eller andre stoff som kan skade fisk.

27 Prosedyre for sveltetid KF oppdrett AS revidert: Prosess Under 6 C 6-17 C Over 17 C Levering laks 8-10 dager 5-7 dager 5-7 dager Levering ørret 14 dager dager dager Splitting laks 1-3 dager 1-2 dager 2 dager Splitting ørret 1-3 dager 1-2 dager 2 dager Flytting/m brønnbåt laks 6 dager(bør unngåes) 4 dager 4 dager(bør unngåes) Flytting/m brønnbåt ørret 6 dager(bør unngåes) 5 dager 4 dager(bør unngåes) Notskift uten tromler 3-4 dager 1 dag 2 dager Notskift med tromler 1 dag 0 dager 1 dag Avlusing bad laks 3 dager 1-2 dager 1-2 dager Avlusing bad ørret 3 dager 1-2 dager 1-2 dager Dette er eit utgangspunkt for kor lenge fisken skal sveltast før den blir behandla. Helsetilstanden til fisken må i kvart tifelle vurderast: Kan prosessen gjennomførst? Treng fisken lenger sveltetid? Viktige ting å tenke på før ein behandler fisken: Kor grodde er merdane? Er det lavt oksygennivå i sjøen? Er det mykje alger, og maneter i sjøen? Vèr og straumforhold. Ved lave/høge temperaturer i øvre vannsjikt, og ved fallende temperaturer går fisken ned på djupt vatn.

28 revidert: Prosedyre for opptak av taparfisk/dødfisk. Det er viktig å fjerne tapar, og dødfisk frå merdane så raskt og ofte som mulig. Dette for å ivareta fiskevelferd, og unngå at taparfisk står som luse, og sjukdomsamlere, med sår og smitte til resten av den friske fisken som resultat. Det er fleire måter å fjerne tapar, og dødfisk på, og dette skal inngå som dagleg rutine i kvar merd på kvar lokalitet. Dagleg runde rundt kvar merd med egna håv for å plukke ut taparfisk, og eventuell flytande dødfisk. Dersom mykje taparfisk grunna dårleg smolt, ved sjukdom, eller etter sjukdomsutbrudd skal egna orkastnot til formålet brukast for å fjerne taparfisken. Fisken må avlivast umiddelbart. Lokalitetsansvarleg sørger for at egna utstyr er tilgjengelig, og at arbeidet blir utført. Dersom det er meir taparfisk enn ein klarer å ta ut ved hjelp av tiltaka i punkta over må det vurderast bruk av større orkastnot og levering til brønnbåt. Ved høg dødelighet der ein må mellomlagre fisk før kverning skal beholder tildekkast av presenning eller liknande for å unngå tiltrekking av fugler/dyr.

29 Prosedyre for avlusing Dersom lusenivå i lokalitetens lusekoordineringsone er over gjeldande tiltaksgrense skal avlusing planleggast. Biologisk sjef bestiller plass ved laboratorie (S Lab, AquaLab) for resistenstest av lusa. Biologisk sjef/lokalitetsansvarleg bestiller avlusingstoff etter svar frå resistenstest. Lokalitetsansvarleg kontakter teknisk sjef og blir enig om tidspunkt for avlusing mtp. mannskap, utstyr, vèr, og strømforhold. Lokalitetsansvarleg skal følge med på vèrmelding, og ha oversikt over tidevann dei dagane avlusing pågår. Lokalitetsansvarleg vurderer om avlusing kan utførast den planlagte dagen. Det er viktig at merder som skal avlusast er reine, slik at dei er enkle å tørke opp, og mindre fare for oksygendropp. Fisken skal sveltast ihht. prosedyre for sveltetid. Bemanning ved avlusing skal vera minimum 6 stk. + 1 stk. til dagleg drift på lokaliteten i dagane avlusing pågår. Avlusing skal prøvast å gjennomførast på 1-3 arbeidsdager utan helgeavbrudd. Det skal brukast minimum 1 stk. stor arbeidsbåt med kran,(2 på ringer) og 2 stk. Tobias arbeidsbåt ved avlusing av ringer. Ved opplining av not før avlusing skal ein bruke kamera for å sjekke at fisken ikkje er i klem i kiser. I 160 metringer skal ein stoppe opplinga fleire gonger slik at fisken i bunn av nota får tid til å komme seg opp. Utstyr for oksygentilsetning skal settast ut i merden før presenning blir satt ut. Lokalitetsansvarleg har ansvar for å følge med på oksygen nivået i merden, og å loggføre dette kvar 10. minutt under avlusing. Mannskap skal vera i beredskap til å sleppe presenning dersom for lavt oksygen nivå. (Kraftig fallande, eller under 4,0mg/l) Avlusingstoffet skal blandast i liter vatn, og pumpast ut på 4-10 minutt gjennom perforert slange. Lokalitetsansvarleg har ansvar for å sjå etter eventuell dødfisk med kamera etter avlusing. Lokalitetsansvarleg har ansvar for å bestille dykkarar til inspeksjon av nøter etter avlusing og følge opp at arbeidet blir gjort.

30 Medikament, virketid, og tilbakeholdstid for dei ulike stoffa: Middel Virker på: Virketid: Tilbakeholdstid: Slice (Fòr)*** Alle 7-14 dager. 175 døgngrader Alphamax Alle 30 min. 5 døgngrader Betamax Alle 30 min. 3 døgn Salmosan* Bevegelige lus 30 min. 1 døgn Ektobann (Fòr) *** Fast+preadult 7 dager. 96 døgngrader Releeze (Fòr) *** Fast+preadult 14 dager. 105 døgngrader Hydrogenperoksid** Bevegelige lus 20 min. 0 dager * Salmosan skal blandast ut i ferskvann. **Hydrogenperoksid bør ikkje brukast over 13 C ***Fòringsanlegg må sjekkast for fòrrester etter bruk av medidisinfòr, for å sikre at det er reint før påfyll av nytt vanleg fòr. Lokalitetsansvarleg legger resepten for avlusingstoffet i generasjonsperm, og lagrer behandlingen i mercatus med rett dato, reseptnummer, avlusingstoff, og mengde. Ihht. Mattilsynets forskrift skal det tellast lus i alle merder som skal avlusast seinast 1 veke før behandling, og i alle merder som er avlust etter behandling. Behandlingen skal evaluerast i etterkant saman med fiskehelsetjenesten. Tidspunkt for evaluering, og telling av lus etter behandling: Middel Temperatur over 10 C Temperatur under 10 C. Slice (Emamektin) 7-14 dager dager vinterstid Alphamax (Deltametrin) 5-7 dager 7-21 dager Betamax (Cypermetrin) 7 dager 7-21 dager Salmosan (Azametifos) 2-4 dager** 4-7dager** Ektobann (Teflubenzuron) 7-14 dager *** dager*** Releeze (Diflubenzuron) 7-14 dager *** dager*** Hydrogen peroksid 7 dager 7 dager **kun adulte stadier bør være tellende. Ved evaluering av badebehandling ved høye temperaturer bør man telle kort tid etter behandling før de overlevende fastsittende lus rekker å utvikle seg til bevegelige ***på temperaturer under 11C kan max effekt sees 2-3 uker etter behandling 90% reduksjon av lusemengd er å rekne som godkjent avlusing. Evaluering av behandling skal sendast biologisk sjef samme dag. Dersom utstyr brukt i forbindelse med avlusing blir skada/ødelagt skal teknisk sjef kontaktast snarast slik at utstyret kan utbedrast før neste avlusing.

31 Prosedyre for bruk av leppefisk Riktig og vellykka bruk av leppefisk kan spare oss for mange avlusinger. For å få dette til er det viktig å gi leppefisken optimale forhold i merdane: Størrelse På fisk opp til 2,5 kg kan det brukast leppefisk med størrelse cm. På fisk over 2,5 kg skal det brukast leppefisk med størrelse 13+ Skjul Det er viktig at leppefisken har gode miljø og arbeidsforhold i nota. I utplassert skjul (strimla bossekker) kan leppefisken holda seg når den kviler om natta, eller søke tilflukt i dersom sterk strøm. Antall skjul pr enhet: 160 metringer:17 skjul fordelt rundt merden. 35x35 bur: 12 skjul fordelt rundt merden. 36x25 bur: 12 skjul fordelt rundt merden. 25x25 bur: 8 skjul fordelt rundt merden. Matposer Dersom det oppstår ein kombinasjon av lite groe/reine nøter, og lite lus kan leppefisken begynne å nappe ut auger på laks og ørreten. For å unngå dette må ein mate leppefisken med knust blåskjell,krabbe, eller makrell. Antall matposer i beredskap pr.enhet: 160 metringer: 10 matposer 35x35 bur: 8 matposer 36x25 bur: 6 matposer 25x25 bur: 4 matposer I bruk må matposane røktast kvar dag for å ha kontroll med appetitten til leppefisken. Merdane må heller ikkje vera for grodde. Då blir effekten av leppefisk dårleg fordi den foretrekk groe før lus. Oppfiskarutstyr Dersom augenapping oppstår må det vurderast om deler av, eller all leppefisk i merden skal fiskast ut. Spiralteiner med krabbe eller blåskjell til agn plasseres ut i merden: 8-12 stk. pr.merd. Det må vera minimum 30 spiralteiner i beredskap pr.lokalitet.

32 Mottak Ved kvart mottak av leppefisk skal det vera ansatt frå lokaliteten på plass for å kontrollera antall, størrelse, og tilstand på leppefisken. Der leppefisken skal setjast ut i merden skal det vera 4-6 leppefiskskjul som heng tett slik at leppefisken kan gå til dei i staden for rett til bunns i lift up system. I store/djupe merder må det vurderast om leppefisken skal setjast ut i stor håv først så den ikkje går rett ned til bunns i lift up system med ein gong. Registreringskjema I excel registreringskjema skal det for kvar dag førast: - Antall leppefisk mottat pr.merd. -Døde leppefisk pr.merd. -Antall laks pr.merd -Lokalitetsansvarleg held kontroll på om det er manko på leppefisk pr.merd i forhold til det % antall ein har ønske om å ha, og kontaktar leverandør for eventuell etterfylling. Handtering Leppefisken må handterast skånsomt og vera minst mulig i friluft. -Ved mottak bør det brukast våthåv ved håving. -Leppefisken skal merdsetjast via vatn i bøtte eller via slangesystem. Viktig at det er lav/ingen fallhøgde som leppefisken kan ta skade av. -Ved merdskift bør ein prøve å unngå kiser som leppefisken samler seg i. -Ved pumping av dødfisk må ein bruke god tid, og pumpe forsiktig til å begynne med for å ikkje få med leppefisk som er i bunn av merden. -Etter mottak av leppefisk bør lift up ikkje brukast dei første 2-3 dagane dersom dødfisksituasjonen i merden tillet det. -I enden av Lift Up slange (i bunnen) skal det vera montert strømpe for å holde leppefisken borte frå kinahatten. Lokalitetsansvarleg må sørge for at alt personell som skal røkte fisken på lokaliteten er kjent med og utfører prosedyren.

33 Rutiner for fòring og fòrvalg Fòring: Tabell i Ocea fòringsprogram og utfòring siste 2-3 dager er utgangspunkt for dagleg utfòring. Rett temperatur og biomasse må ligge inne i programmet for å få rett utgangspunkt for fòring. 100% aktivitetsfaktor i fòringsprogrammet er normal appetitt men denne vil ofte avvike frå virkeligheten og må vurderast og justerast dagleg i forhold til appetitt i kvar merd. For å unngå store variasjoner i utfòring ( jojo foring ) skal ein ved appetittauke bruke 2-4 dager på å løfte fòring opp til det nivå fisken vil ha. Fisk under 500 gram bør mettast heilt opp dagleg. (100%) Fisk over 500 gram bør mettast like i underkant av det den er god for dagleg. (95-99%) Under fòring skal ein på kvar lokalitet til ei kvar tid følge med på appetitt, og kontrollere at fòringsystem fungerer. I merder med kamera skal ein stoppe fòring, eller redusere doser når fòret passerer 8-10 meter. I merder uten kamera er det overflateaktivitet som er veiledande for fòring. Denne må sjekkast fleire gonger i timen og ved avtagande/liten/ingen aktivitet må utfòring stillast ned eller stoppast. Antall måltider blir styrt i forhold til vekt på fisken: Opp til 400 gram: 3-4 pr.dag gram: 2-3 pr.dag. Over 1000 gram: 1 måltid pr. dag Fòrvalg: Utifrå fiskens helsetilstand og periode i produksjonsyklus skal det kontinuerlig vurderast kva type fòr fisken skal gå på. Dette blir gjort av lokalitetsansvarleg i samråd med biologisk sjef og dagleg leiar.

34 revidert: Krav for kvalitet laksesmolt og ørretyngel Vårsmolt laks PD vaksinert+ Minova 6 (Følge anbefalinger frå PD fri) Atp Ase tester som viser at fisken er klar for sjøsetting. Fiskehelseattest. Sjøsetting i løpet av April mnd. 90 gram+ Høstsmolt laks PD vaksinert+ Minova 6 (Følge anbefalinger frå PD fri) Atp Ase tester som viser at fisken er klar for sjøsetting. Fiskehelseattest. Sjøsetting gram gram Ørret Vaksinerast med Alpaject 5-3 eller Lipogen duo. (Følger PD FRI sine anbefalinger vedrørande PD vaksine) Fiskehelseattest. Sjøsetting gram+ All fisk skal inspiserast på settefiskanlegg 3-8 veker før utsett. Sjekkliste ved inspeksjon: Fiskehelserapporter siste 6 mnd. Vaksineringer (tidspunkt, stikkpunkt) Antall sorteringer. (Kva sortering er aktuell fiskegruppe?) Smoltifiseringsprosess (lys styring, supersmolt?) Sjukdom (tidlegare eller noverande) Sår/finneslitasje. Kondisjonsfaktor (Sjekk av minimum 10 fisk, K-faktor bør vera over 1,2) Ta snittvekt av fisk som er aktuell for utsett. Forventa utsett tidspunkt. Dagleg leiar følger opp krava for kvalitet med settefiskanlegg, og koordinerer inspeksjon av fisken før utsett.

35 Prosedyre ved utsett av fisk revidert: Sveltetid før utsett er avhengig av temperatur i settefiskanlegget: Under 6 C: 4 dager svelting. Over 6 C: 3 dager svelting. Brønnbåt skal vaskast og desinfiserast etter gjeldande regelverk. Fiskehelsetjenesten skal utføre 6 stikkprøver pr.år av vaskerutiner. Fiskehelsetjenesten avtaler seglingsrute, og lukking og opning av brønn med hensyn til PD situasjon i aktuelt område med brønnbåt før kvar tur. Brønnbåt skal lastast med max 35 kg/m³ Brønnbåt skal loggføre oksygen og temperatur under heile turen til lokalitet. Ved kort avstand mellom settefiskanlegg og lokalitet skal fisken vera om bord i brønnbåt minimum 5 timer før lossing. Dersom fisken stressar mykje i brønn ved føring til lokalitet skal det i kvart tilfelle vurderast å vente timer til lossing for å få ned stressnivået. Lossing av fisk kun i dagslys. Det skal takast snittvekt av fisk ved lossing. Fisken skal ikkje fòrast før 2.dag i sjø. Skjema for utført vask av brønnbåt, og loggskjema for oksygen og temperatur under transport skal lagrast på lokaliteten. Dagleg leiar koordinerer utsett av fisk, og avtaler detaljer med settefiskanlegg, brønnbåt, og fiskehelsetjeneste. Driftsleiar på lokalitet, og/eller biologisk sjef har kontakt med brønnbåt frå avgang settefiskanlegg, og har ansvar for at rutiner blir fulgt opp.

36 Lusebekjempelsesplan for Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS lokaliteter i lusekoordineringsone 1, 2 og 4 i Sunnhordland, og sone 4 Hjeltefjorden i Nordhordland. Planen er samordna med lokaliteter i lusekoordineringsone 1, 2 og 4. Viser til Lusalaus strategiplan mot lakselus lusekoordineringsområde 1, 2 og 4, og plan for forebygging og kontroll med lakselus generell del. Rutiner for telling av lakselus: På lokalitetane skal det tellast lus ihht. luseforskriftens 6: Under 4 C: telling kvar 14.dag i halvparten av merdane. Over 4 C: telling kvar 7.dag i halvparten av merdane. Før og etter lusebehandling skal det tellast lus i alle merder uansett temperatur. I leppefisksesongen kan det bli aktuelt å tella lus i alle merder kvar veke for å vurdere effekt. Lusetellinger skal registrerast i produksjonstyringsprogram mercatus. Rutiner og metodikk for behandling: Lusebehandling for lokalitetetane skal gjennomførast ved fellesavlusinger i regi av mattilsynet, eller fellesavlusinger i regi av lusalaus, eller dersom snittet av lus i overstiger fastsatte tiltaksgrenser og ein ikkje forventar effekt av leppefisk. Nettverkskontakt i lusalaus koordinerer avlusing i sona. Lusalaus behandlingsplan anbefaler kva virkestoff som til ei kvar tid bør brukast. Resistenstest på aktuelt virkestoff blir tatt før kvar behandling. Før bruk av orale avlusingsmidler skal det i kvar merd på lokaliteten vurderast om det kan gjennomførast med hovudvekt på følgande: -Antall taparfisk. Er det for mykje til at behandling kan gjennomførast? -Kan taparfisken fjernast, og behandling gjennomførast? -Sjekke tarminnhold på 30 fisk pr. merd, fanga med orkastnot etter fòring. Over 95% må ha fòr i tarm for å kunne gjennomføre oral behandling. -Er det mistanke om sjukdom i merden, eller anlegget? Dersom lokaliteter har høge lusetall som leppefisk ikkje klarer å fjerne, og som fisken kan ta skade av skal det vurderast å behandle med hydrogenperoksid i brønnbåt. Viser elles til KF prosedyre for avlusing.

37 Evaluering av behandling: Etter behandling skal det tellast lus i alle merder for å vurdere behandlingseffekt. Tidspunkt for telling etter behandling er avhengig av temperatur og virkemiddel. (sjå prosedyre avlusing) Lusetelling før og etter behandling blir lagt inn i skjema for evaluering av avlusing. Dersom mangelfull effekt (mindre enn 90% reduksjon av beveglige stadier) skal fiskehelsetjenesten Aqualab utreda kvifor, og dagleg leiar skal varsle mattilsynet. Bruk av leppefisk: I leppefisksesongen (juli-november) skal leppefisk aktivt nyttast som bekjempelse av lakselus. Excel skjema for dødelighet og påfyll av leppefisk blir oppdatert på kvar lokalitet kvar dag slik at ein til ei kvar tid har full kontroll på antallet. Brakklegging: Lokalitetane til KF blir brakklagt ihht. driftsplan Hensyn til ville bestander: Lusebekjempelseplanen for KF lokaliteter, samt Lusalaus strategiplan mot lakselus i lusekoordineringsone 1, 2 og 4 Sunnhordland, og sone Hjeltefjorden i Nordhordland, og plan for forebygging og kontroll med lakselus generell del, er planverk som ivaretar hensyn til ville bestander av laks og sjøørret.