Før- og etterundersøkelser av naturmangfold ved samferdselsutbygging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Før- og etterundersøkelser av naturmangfold ved samferdselsutbygging"

Transkript

1 1094 Før- og etterundersøkelser av naturmangfold ved samferdselsutbygging Rapport fra et scopingseminar om metodeutvikling Jørn Thomassen

2 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.

3 Før- og etterundersøkelser av naturmangfold ved samferdselsutbygging Rapport fra et scopingseminar om metodeutvikling Jørn Thomassen Norsk institutt for naturforskning

4 Thomassen, J Før- og etterundersøkelser av naturmangfold ved samferdselsutbygging. Rapport fra et scopingseminar om metodeutvikling. - NINA Rapport s. Trondheim, november 2014 ISSN: ISBN: RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) KVALITETSSIKRET AV Dagmar Hagen ANSVARLIG SIGNATUR Inga E. Bruteig (sign.) OPPDRAGSGIVER(E)/BIDRAGSYTER(E) Statens vegvesen KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER Astrid Skrindo, Statens vegvesen Sigrun Nygård, Jernbaneverket FORSIDEBILDE Fellesprosjektet E6 og Dovrebanen ved Minnesund. Foto: Statens vegvesen/knut Opeide NØKKELORD - naturmangfold - før- og etterundersøkelser - samferdelsutbygging - scoping - metodeutvikling KEY WORDS - biodiversity - before and after studies - transportation development - scoping - method development KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon:

5 Sammendrag Thomassen, J Før- og etterundersøkelser av naturmangfold ved samferdselsutbygging. Rapport fra et scopingseminar om metodeutvikling. - NINA Rapport s. I Nasjonal transportplan , side 220 står det «I prosjekter der det er umulig å unngå store negative konsekvenser for naturmiljø, kulturmiljø og landskapsbilde skal det gjennomføres avbøtende tiltak. Før- og etterundersøkelser (etter 5 og 10 år) skal inngå som en integrert del av prosjektet.» Vegdirektoratet og Jernbaneverket ønsker å videreutvikle metoder for slike før- og etterundersøkelser og har på to seminarer (november 2013 og november 2014) innhentet erfaringskunnskap fra forskningsinstitusjonene Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bioforsk, Skog og landskap og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) (bare 2013). Formålet har vært å bidra til at samferdselssektoren kan i) utvikle en overordnet metodikk for før- og etterundersøkelser; ii) forbedre dagens metodikk (der det eventuelt finnes); iii) utvikle nye metoder for å tydeliggjøre hvilket detaljeringsnivå som er relevant for ulike naturmangfoldtema og iv) avdekke behovet for videre forskning. Seminaret i november 2014 var et scopingseminar hvor hensikten var å fokusere på de mest relevante tema som før- og etterundersøkelser for naturmangfold bør konsentrere seg om samt å vurdere om scopingmetodikken kan egne seg til bruk ved konkrete samferdselsprosjekter. Foruten deltakere fra Vegdirektoratet og Jernbaneverket deltok ressurspersoner fra Skog og landskap, NINA og Bioforsk. Caset E16 Jevnaker Olum ble brukt som et hjelpemiddel på scopingseminaret, men resultatene fra seminaret som oppsummeres i denne rapporten er ikke ment å være grunnlag for før- og etterundersøkelser for denne vegstrekningen. Scopingseminaret ble gjennomført etter en velutprøvd metode (Adaptive Environmental Assessment and Management AEAM) hvor deltakerne avgrenser problemstillingene gjennom en fokusert trinn-for-trinn-prosess. Metoden baserer seg på en blanding av gruppearbeid og plenumspresentasjoner og ender opp med en rekke anbefalinger om før- og etterundersøkelser av naturmangfold ved samferdselsutbygginger. Deltakerne ble delt inn i to grupper hvor gruppe 1 skulle jobbe med økologiske funksjoner, organismegrupper og truede organismer, mens gruppe 2 skulle ha fokus på naturtyper, landskap og verneområder. Deltakerne vurderte og prioriterte de viktigste fokuskomponentene og påvirkningsfaktorer som før- og etterundersøkelser for naturmangfold bør konsentrere seg om og satte disse inn i en årsak-virkningssammenheng. I alt 19 fokuskomponenter med tilhørende påvirkningsfaktorer ble identifisert. Det ble konstruert 8 årsak-virkningskart for fokuskomponentene: Elvemusling; Edelløvtrær; Vilt; Storørret; Kalkrik skog, Rik edellauvskog; Randselva; Våtmarkfunksjoner; og Kambrosilurlandskapet. For de 6 første ble det gitt anbefalinger om før- og etterundersøkelser. På bakgrunn av seminaret er det gitt anbefalinger om videre metodeutvikling for før- og etterundersøkelser ved samferdselsutbygginger. Jørn Thomassen, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim. 3

6 Abstract Thomassen, J Before and after studies of biodiversity in connection with transport development. Report from a scoping workshop on method development. NINA Report pp. In the National Transport Plan , page 220 it is stated "In projects where it is impossible to avoid major negative impacts for natural and cultural environments and for the landscape image, mitigating measures shall be conducted. Before and after studies (after 5 and 10 years) shall be an integrated part of the project." The Norwegian Public Roads Administration and the Norwegian National Rail Administration wants to develop methods for such before and after studies and during two workshops (November 2013 and November 2014) they obtained experiential knowledge from the research institutions Norwegian Institute for Nature Research (NINA), Bioforsk, Norwegian Forest and Landscape Institute and Norwegian Institute for Water Research (NIVA) (only 2013). The aim has been to help the transport sector to i) develop an overarching methodology for before- and after studies; ii) improve the current methodology (where it may exist); iii) develop new methods to clarify what detail level that is relevant to different biodiversity themes and iv) reveal the need for further research. The last seminar, in November 2014, was a scoping workshop where the intention was to focus on the most relevant topics that before- and after studies for biodiversity should concentrate on. Further, to assess whether the scoping methodology may be suitable for use in concrete transport development projects. Besides participants from the roads and rail sector experts from the Norwegian Forest and Landscape Institute, NINA and Bioforsk participated. The case E16 Jevnaker-Olum was used as an example and help in the scoping workshop, but the result from the workshop, which is summarized in this report, is not meant to be the basis for before and after studies for this road section in particular. The Adaptive Environmental Assessment and Management (AEAM) method was used as a working approach on the scoping workshop. The AEAM is a systematic step by step process where the participants work in groups identifying and prioritizing main impact factors and focal components, construct cause effect charts where the impact factors and the focal issues are seen in a context, formulate impact hypotheses, and give recommendations concerning before and after studies and further knowledge needs. Results from the group works were presented in plenary. The participants were divided into two groups, where group 1 worked with ecological functions, functional species groups and endangered species, whereas group 2 focused on habitats, landscapes and protected areas. A total of 19 focus components with associated impact factors were identified. 8 cause-effect charts were constructed at the workshop: Freshwater pearl mussel; Broad-leaved deciduous trees; Wildlife; Strain of large trout; Calcareous forest; Rich deciduous forest; River Randselva; Wetland Functions; and Cambro-Silurian landscape. For the first six, recommendations on before and after studies were given. Based on the seminar, recommendations are given on further method development for before and after studies for transport developments. Jørn Thomassen, Norwegian Institute for Nature Research (NINA) P.O. box 5685 Sluppen, NO-7485 Trondheim, Norway. 4

7 Innhold Sammendrag... 3 Abstract... 4 Innhold... 5 Forord Innledning Deltakere på scopingseminaret Valgt case og metoder Case E16 Jevnaker-Olum Metode og arbeidsform Metode Scoping: Trinn-for-trinn prosessen Trinn 1. Påvirkningsfaktorer Trinn 2. Fokuskomponenter Trinn 3. Årsak og virkning Trinn 4. Virkningshypoteser Trinn 5. Evaluering og anbefalinger Oppsummering av trinn-for-trinn prosessen Samlet belastning Resultater Påvirkningsfaktorer og fokuskomponenter Gruppe Gruppe Årsak-virkningskart, virkningshypoteser og anbefalinger Gruppe 1: Økologiske funksjoner; Organismegrupper; Truede organismer Gruppe 2: Naturtyper; Landskap; Verneområder Anbefalinger om videre metodeutvikling Referanser

8 Forord I Nasjonal transportplan , side 220 står det «I prosjekter der det er umulig å unngå store negative konsekvenser for naturmiljø, kulturmiljø og landskapsbilde skal det gjennomføres avbøtende tiltak. Før- og etterundersøkelser (etter 5 og 10 år) skal inngå som en integrert del av prosjektet.» Vegdirektoratet og Jernbaneverket ønsker å videreutvikle metoder for slike før- og etterundersøkelser og har på to seminarer (november 2013 og november 2014) innhentet erfaringskunnskap fra forskningsinstitusjonene NINA, Bioforsk, Skog og landskap og NIVA (bare 2013). Formålet har vært å bidra til at samferdselssektoren kan i) utvikle en overordnet metodikk for førog etterundersøkelser; ii) forbedre dagens metodikk (der det eventuelt finnes); iii) utvikle nye metoder for å tydeliggjøre hvilket detaljeringsnivå som er relevant for ulike naturmangfoldtema og iv) avdekke behovet for videre forskning. Seminaret i november 2014 var et scopingseminar hvor hensikten var å fokusere på de mest relevante tema som før- og etterundersøkelser for naturmangfold bør konsentrere seg om samt å vurdere om scopingmetodikken kan egne seg til bruk ved konkrete samferdselsprosjekter. Foruten deltakere fra Vegdirektoratet og Jernbaneverket deltok ressurspersoner fra Skog og landskap, NINA og Bioforsk. Det er alltid knapt med tid på slike prosesser og mange av resultatene er mangelfulle og må bearbeides videre. Denne rapporten oppsummerer resultatene slik de framkom på scopingseminaret samt anbefalinger om videre metodeutvikling. Trondheim, november 2014 Jørn Thomassen Prosessleder, scopingseminaret 6

9 1 Innledning I Nasjonal transportplan , side 220 står det «I prosjekter der det er umulig å unngå store negative konsekvenser for naturmiljø, kulturmiljø og landskapsbilde skal det gjennomføres avbøtende tiltak. Før- og etterundersøkelser (etter 5 og 10 år) skal inngå som en integrert del av prosjektet.» Vegdirektoratet og Jernbaneverket inviterte i november 2013 til et seminar for å få innspill fra, og diskusjon med utvalgte forskningsmiljøer om metodeutvikling for før- og etterundersøkelser av naturmangfold ved samferdselsutbygginger. Formålet med seminaret var å bidra til at samferdselssektoren kan i) utvikle en overordnet metodikk for før- og etterundersøkelser; ii) forbedre dagens metodikk (der det eventuelt finnes); iii) utvikle nye metoder for å tydeliggjøre hvilket detaljeringsnivå som er relevant for ulike naturmangfoldtema og iv) avdekke behovet for videre forskning. Skog og landskap, NINA, Bioforsk og NIVA la på seminaret fram sine erfaringer og tanker omkring før- og etterundersøkelser av naturmangfold ved samferdselsutbygginger. Med utgangspunkt i tilbakemeldingene fra forskningsmiljøene på seminaret ønsker samferdselsmyndighetene å konkretisere metodeutviklingen ved å ta utgangspunkt i noen utvalgte samferdselsprosjekter med antatt stor negativ konsekvens for noen naturmangfoldverdier. Med utgangspunkt i seminaret i november 2013 ønsker samferdselsmyndighetene å gjennomføre en «scoping-tilnærming» ved metodeutviklingen for før- og etterundersøkelser, og inviterte til et nytt seminar 18. og 19. november Foruten deltakere fra Vegdirektoratet (Statens vegvesen (SVV)) og Jernbaneverket (JBV) deltok ressurspersoner fra Skog og landskap, NINA og Bioforsk. Som case på seminaret ble valgt E16 for strekningen Jevnaker-Olum. Basert på innholdet i konsekvensutredningen er traseen nå lagt utenom Jevnaker sentrum. Strekningen mellom Eggemoen og Kleggerud er ny, kommunedelplan (KDP) for denne strekningen ble vedtatt i januar 2013 mens KDP for strekningen Kleggerud Olum ble vedtatt i Planforslaget ligger nå ute til høring. Caset E16 Jevnaker Olum ble brukt som et hjelpemiddel på scopingseminaret, men resultatene fra seminaret som oppsummeres i denne rapporten er ikke ment å være grunnlag for før- og etterundersøkelser for denne vegstrekningen. Scopingseminaret ble gjennomført etter en velutprøvd metode (Adaptive Environmental Assessment and Management AEAM (Holling 1978)) hvor deltakerne avgrenser problemstillingene gjennom en fokusert trinn-for-trinn prosess. Metoden baserer seg på en blanding av gruppearbeid og plenumspresentasjoner og ender opp med en rekke anbefalinger om før- og etterundersøkelser av naturmangfold ved samferdselsutbygginger. En gjennomgang av scopingprosessen ble gitt ved oppstart av seminaret. 7

10 2 Deltakere på scopingseminaret Deltakerne ble fordelt på 2 grupper, hvor gruppe 1 skulle jobbe med økologiske funksjoner, organismegrupper og truede organismer, mens gruppe 2 skulle ha fokus på naturtyper, landskap og verneområder (tabell 1). Tabell 1. Deltakere, tilhørighet og gruppeinndeling på scopingseminaret. Gruppe 1 jobbet med: a. Økologiske funksjoner d. Organismegrupper e. Truede organismer Navn Institusjon Fag Kamilla Skaalsveen Bioforsk Akvatisk Wenche Dramstad Skog og landskap Skog Thomas Jensen NINA Akvatisk Astrid Skrindo SVV Terrestrisk Kjersti Kronvall SVV Akvatisk Sondre Meland SVV Akvatisk Turid Hertel-Aas SVV Akvatisk Camilla Stensbye JBV Ytre miljø Gruppe 2 jobbet med: b. Naturtyper c. Landskap f. Verneområder Navn Institusjon Fag Hanne Sickel Bioforsk Kulturmark Per Holm Nygaard Skog og landskap Skog Lars Erikstad NINA Geologi og landskap Sigrun Nygård JBV Ytre miljø Frode Bye SVV Terrestrisk Ola-Mattis Drageset SVV Terrestrisk Karianne Thøger Andresen SVV Terrestrisk Espen Gregersen SVV Terrestrisk Seminarledelse Institusjon Fag Jørn Thomassen NINA Prosessleder Fra plenum. Foto: Jørn Thomassen. 8

11 3 Valgt case og metoder 3.1 Case E16 Jevnaker-Olum Konsekvensutredningen for E16 Jevnaker-Olum (Midteng & Knudsen 2010) ble brukt som et hjelpemiddel på scopingseminaret og resultatene fra seminaret, som oppsummeres i denne rapporten, er ikke ment å være grunnlag for før- og etterundersøkelser for denne vegstrekningen. Traseen for E16 mellom Jevnaker og Olum er i konsekvensutredningen delt inn 3 delstrekninger og 6 alternativer. I planforslaget, som nå ligger ute til høring, er det lagt inn en ny trase fra Eggemoen til Fv 241, ellers følges alternativ 1 i KU. Det er altså alternativ 1 som var grunnlaget for scopingen. Høringsprosessen kan sjølsagt endre dette, men til vårt formål på seminaret brukte vi alternativ 1 sammen med den nye traseen fra Eggemoen til Fv 241 (figur 1). Figur 1. Planlagt ny trase for ny E16 (tidligere Rv. 35) fra Eggemoen til Olum. Mer detaljerte kart, hvor vegstrekningen er oppdelt i 23 kartblad, finnes her: 3.2 Metode og arbeidsform Metode NINA har lang erfaring med deltakende prosesser i konsekvensutredninger og i andre saker hvor kommunikasjon og dialog mellom parter er viktig, hvor en fokusering på de viktigste tema står sentralt, og hvor avbøtende og konfliktreduserende tiltak er sentrale mål. Innen KU-terminologien kalles denne prosessen for scoping (målfokusering) (Beanlands 1988, Tesli m.fl. 2006) og regnes som en av de viktigste stegene i hele KU-problematikken. På scopingseminaret i Oslo ble det benyttet en godt utprøvd metode eller arbeidsform hentet fra arbeid med KU. Metoden kalles Adaptive Environmental Assessment and Management (AEAM), ble utviklet på slutten av 1970-tallet (Holling 1978) og er benyttet ved en rekke KU-relaterte arbeider og dialogprosesser i inn- og utland (se bl.a. Hansson m.fl. 1990, Hagen m.fl. 2007, Indian and Northern Affairs 1992a, b, 1993, Thomassen 2003, Thomassen & Skei 2007, Thomassen & Hindrum 2011, Thomassen m.fl. 1995, 1996a, b, 1997, 1999, 2005, 2007, 2008a, b, 2009a, b, c,). Metoden ble tilpasset scopingseminarets mål som var å utvikle en metodikk for før- og etterundersøkelser ved samferdselsutbygginger. 9

12 Gjennom AEAM-tilnærmingen oppnås en målrettet fokusering på de mest relevante tema, samtidig som alle valg i prioritering mellom temaene dokumenteres. Metoden er basert på gruppearbeid hvor deltakerne jobber seg gjennom problemstillingene og legger fram resultater fra gruppene i plenum for så å fortsette med neste gruppearbeid (se også kap , figur 3). På scopingseminaret ble deltakerne fordelt på 2 grupper, hvor gruppe 1 skulle jobbe med økologiske funksjoner, organismegrupper og truede organismer, mens gruppe 2 skulle ha fokus på naturtyper, landskap og verneområder (se tabell 1). Tre gruppearbeid ble gjennomført: Gruppearbeid 1: Identifisering av påvirkningsfaktorer og fokuskomponenter. Gruppearbeid 2: Klarlegging av sammenhengene mellom årsak og virkning. Gruppearbeid 3: Formulering av virkningshypoteser og anbefalinger om før- og etterundersøkelser. Scopingseminaret ble avsluttet og oppsummert gjennom en dialog mellom deltakerne hvor hovedfokus var på om scopingmetoden vil egne seg til bruk ved framtidige før- og etterundersøkelser for samferdselssektoren Scoping: Trinn-for-trinn prosessen Førundersøkelser skal danne grunnlaget for etterundersøkelser som skal måle påvirkninger og effekter av samferdselsutbygginger. Det er hensiktsmessig å gruppere før- og etterundersøkelsene i: 1. Før- og etterundersøkelse som skal vise effekt av anleggsfasen, f.eks. støy fra anleggsarbeidet, utslipp i anleggsfase osv. 2. Før- og etterundersøkelse som skal vise effekter av tiltak/ferdig anlegg, inklusive driftsfase, f.eks. barriereeffekt, støy fra trafikk osv. 3. Før- og etterundersøkelser som skal vise om avbøtende tiltak fungerer etter planen. I planleggingen av før- og etterundersøkelsene skal det synliggjøres hvilke av disse kategoriene (en eller flere) som er målet for undersøkelsene. Trinn-for-trinn prosessen gjelder uavhengig av hvilken kategori det planlegges for: Trinn 1. Påvirkningsfaktorer identifiseres ut fra beskrivelsen av samferdselsprosjektet. Noen påvirkningsfaktorer er allmenngyldige, mens andre kan være spesifikke for det enkelte tiltak og/eller fokuskomponent (se under). Andre påvirkningsfaktorer (eller drivere) gjelder mer i scenariosammenhenger og kan f.eks. være økonomisk vekst, oljepris, politiske valg, holdninger i befolkningen, bilhold (hentet fra Håndbok 140), folkevandringer, klimaendringer, EU etc. Slike drivere er ikke tatt med i lista under, men bør likevel vurderes. F.eks. kan klimaendringer føre til økt sannsynlighet for erosjon og jordskred, økt flomfare m.m. som igjen kan virke inn på plassering av trasé. a. Allmenngyldige i. Fysiske inngrep (i planområdet) ved at landskapet endres der traseen legges (gravearbeider reduserer forekomsten/ødelegger forekomsten helt/forstyrrer forekomsten vesentlig). ii. Fysiske inngrep et stykke unna traseen (i influensområdet) som kan ha indirekte effekt på forekomsten/naturverdien (f.eks. arbeider oppstrøms en elv, endring av vannhusholdning i en myr ). iii. Arealbeslag iv. Barriereeffekter (veg, bane, viltgjerder ) v. Habitatfragmentering (endrede økologiske faktorer f.eks. åpnet opp en skog, kantsoneeffekter) vi. Trafikk (viltpåkjørsler) vii. Belysning viii. Støy i anleggsfase og driftsfase 10

13 ix. Støv i anleggsfase og driftsfase x. Forurensning i anleggsfase og driftsfase xi. Andre b. Spesifikke påvirkningsfaktorer vurderes for det enkelte tiltak Påvirkningsfaktorer prioriteres etter at fokuskomponentene er identifisert og prioritert (se under). Mye kan bli påvirket ved store inngrep som vei og bane, utfordringen blir å prioritere hva som bør stå i fokus i forbindelse med før- og etterundersøkelser. Trinn 2. Fokuskomponenter identifiseres. Dette kan være alt fra enkelte plante- og dyreforekomster (f.eks. rødlistearter) til økologiske funksjoner eller geologi. Generelt for alle fokuskomponentene er at man på forhånd må avklare hva som skal være ambisjonsnivået for undersøkelsene. Det er her spesielt viktig at kun sentrale fokuskomponenter prioriteres, komponenter som kan vise konsekvensene av samferdselsutbyggingen gjennom før- og etterundersøkelsene. Fokuskomponentene hentes fra følgende (a-f): a. Økologiske funksjoner. Fra Naturmangfoldloven Biotopvernområder: Områder med en økologisk funksjon er beite- eller jaktområder, hiområder, myte- eller hårfellingsområder, overnattingsområder, spill- eller paringsområder, trekkveier, yngleområder og leveområder. Her er skala i tid og rom viktig. Ofte vil anleggsvirksomhet ha effekter som går utover inngrepsområdet. Eksempelvis vil hydrologiske og økologiske forhold i påvirkede ferskvannsforekomster ofte ikke være sammenfallende med inngrepsområdet. Slike eksempler stiller krav til sektoroverskridende arbeid ved førog etterundersøkelser samt evt. avbøtende tiltak. b. Naturtyper (inkludert: utvalgte naturtyper: Slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog, hule eiker samt spesielle naturtyper). Arealbasert kartlegging er riktig og viktig. Heldekkende kartlegging er å foretrekke, og det brukes kartlegging etter «Naturtyper i Norge» (NiN)-opplegget (DN Håndbok 13). i. NiN er med sine undertyper veldig detaljert. Det bør kanskje vurderes om det holder med kartlegging på overordna naturtype. Truete og sjeldne naturtyper må identifiseres. ii. Generelt bør man tilstrebe å kunne avdekke evt. effekter på artssammensetningen, hvilket setter mer omfattende krav til metodikk/ressurser. iii. Geologisk mangfold bør være kartlagt i forbindelse med KU og danner utgangspunktet for før- og etterundersøkelser c. Landskap (naturlandskap eller landskap i lanskapskonvensjonsammenheng). En overordnet karakterisering av landskapet vil være grunnlaget for scopingen. Grunnlaget er NiN vers. 2.0 (forventes ferdig våren 2015) med beskrivelsessystem sammen med veileder for landskapsanalyse (DN/Riksantikvaren) for detaljert forståelse av landskapskarakterer. i. Særlig viktige landskapsfunksjoner. Naturlandskapsfunksjoner kan forstyrres av bl.a. barrierer, mens kulturlandskapsfunksjoner kan påvirkes f.eks. av brudd i den helhetlige sammenhengen innen kulturmiljøer. ii. «Bit for bit» problematikken d. Organismegrupper i. Skalaproblematikk er viktig. Punkter langs en veg, eller sammenlikne forhold mellom ulike traseer. ii. Prioritering etter påvirkningsfaktorer og hvilke grupper som blir mest påvirket. Organismegruppene som prioriteres må kartlegges på høyt detaljeringsnivå. 1. Få med grupper som ofte har vært nedprioritert som moser, lav, sopp og insekter. 11

14 2. Vilt må kartlegges gjennom hele året for å kunne identifisere utredningsområdets ulike økologiske funksjoner. 3. Vurdere artsrikdom og artssammensetning (diversitet). 4. Avklare ønsket detaljeringsnivå for ulike organismegrupper. e. Truede organismer (inkludert prioriterte arter) i. Kartlegging av rødlistearter og prioriterte arter i ulike traséer med buffersoner. Hvorfor er arter rødlistet: i) fordi de er dårlig kartlagt; ii) fordi de er reelt truet, eller iii) sjeldne, men stabile? 1. Stedfesting er viktig med tanke på avbøtende tiltak. Viltvekttabellen (DN-håndbok nr. 11) må til enhver tid være oppdatert i forhold til endringer i rødlista. 2. Fåtallige organismer krever mer arbeid i felt enn vanlige arter, innen samme organismegruppe. Detaljerte forekomster (fagkunnskapen hos feltarbeidere er da viktig), generelle forekomster eller å undersøke produksjonen i konkrete punkter i terrenget. 3. Merking av dyr bør vurderes for kartlegging av leveområder og trekkveier. Viktig både for trasévalg og for avbøtende tiltak. f. Verneområder i. Verneformålet bestemmer mye hva problemstillingene er. Avstanden til verneområdet er antakelig en viktig faktor for de fleste problemstillinger ii. Det kan være behov for mer detaljerte (og også omfattende) undersøkelser for noen organismegrupper hvor en veg blir liggende kloss inntil et verneområde. iii. Mange av våre verneområder har små eller helt fraværende buffersoner og det bør vurderes om inngrepet skal legges helt inn til grensene til det aktuelle verneområdet. Trinn 3. Årsak og virkning. Klarlegg sammenhengene mellom årsak og virkning. Sammenhengen kan være enkel, entydig og umiddelbar, men den kan også være sammensatt og langsiktig. Økologiske (og sosiale) fenomener har som oftest flere dimensjoner. Sammenhengene mellom årsak og virkning synliggjøres ved å konstruere et sett årsak-virkningskart med forklaringer for hver av fokuskomponentene med tilhørende påvirkningsfaktorer. For eksempel kan hjortevilt (og da særlig elg) være en fokuskomponent under kategorien organismegrupper. Viktige påvirkningsfaktorer ved samferdselsutbygging på elg er: g. Fysiske inngrep, selve etableringen av vei/bane med store skuldre og arealer hvor vegetasjonen holdes nede og hvor det kan dannes såkalte viltåkrer som er attraktive beiteområder. h. Arealbeslag i. Barrierer j. Trafikkaktiviteten Årsak-virkningskart for samferdsel og elg kan se slik ut (Figur 2): 12

15 Påvirkningsfaktorer ny vei/jernbane 1. Arealbeslag 2. Barrierer 3. Trafikk Fokustema Elg Elghabitat Elghabitat i område y 6 Økt hastighet og flere biler 8 Elgtrekk 4 Viltpåkjørsler 5 Mennesker Forklaringer 1. Arealbeslag fra ny vei/bane reduserer mengde elghabitat 2. Redusert elghabitat fører til redusert elgpopulasjon 3. Vei og bane fungerer som barrierer og fører til habitatfragmentering 4. Elgen krysser vei/bane for å komme til tradisjonelle beiteområder noe som øker sannsynligheten for viltpåkjørsler 5. Drepte og skadede mennesker øker 6. Drepte og skadede elger øker, lidelser for elgen 7. Etablering av veg/jernbane med gjerder og faunapassasjer gjennom området vil med føre flere påkjørsler av elg i område y 8. Elgpåkjørsler i andre områder 9. Bedre veier gir økt hastighet og flere biler 10. Økt sannsynlighet for viltpåkjørsler Figur 2. Konstruert eksempel på et årsak virkningskart for samferdsel og elg. Trinn 4. Virkningshypoteser. Lag virkningshypoteser om hvilke virkninger utbyggingen kan få på naturmangfoldet basert på årsak-virkningskart med forklaringer. Med utgangspunkt i årsak-virkningskartet over kan virkningshypoteser se slik ut: Virkningshypotese 1: Nye veier fører til store arealbeslag, redusert elghabitat og redusert elgpopulasjon (1-2). Virkningshypotese 2: Vei og bane fungerer som barrierer og fører til habitatfragmentering. Elgen ønsker å krysse vei/bane for å komme til tradisjonelle beiteområder noe som øker sannsynligheten for påkjørsel som igjen fører til at flere mennesker og elger blir skadet og drept ( ). Virkningshypotese 3: Bedre veier gir økt hastighet og større trafikk, sjansen for viltpåkjørsel øker som fører til at flere mennesker og elger blir skadet og drept ( ). Trinn 5. Evaluering og anbefalinger. Evaluer virkningshypotesene i en av kategoriene A-D og foreslå anbefalinger om før- og etterundersøkelser og om avbøtende tiltak. Evalueringene 13

16 skal være kunnskapsbasert og helst dokumentert med litteraturreferanser. Gjennom evalueringen vil det komme fram om det trengs supplerende forskning/undersøkelser for før- og etterundersøkelsene i forhold til kunnskapsgrunnlaget framkommet i KU. Kategori A: Hypotesen antas å være ugyldig Kategori B: Hypotesen er gyldig og er allerede verifisert. Forskning eller andre undersøkelser for å verifisere eller forkaste hypotesen er ikke nødvendig. Undersøkelser, overvåking og/eller forvaltningstiltak kan likevel anbefales Kategori C: Hypotesen antas å være gyldig, men forskning, undersøkelser eller overvåking anbefales for å verifisere eller forkaste hypotesen Kategori D: Hypotesen kan være gyldig, men testing av hypotesen anbefales ikke av faglige, logistiske, økonomiske eller etiske grunner, eller fordi påvirkningene antas å være minimale, eller fordi beslutningsrelevansen er svært liten Det hele oppsummeres i følgende tabell (eksempel elg): Før- og etterundersøkelser samferdsel Fokustema: Elg Påvirkningsfaktor nr: 1 Virkningshypotese: Nye veier fører til store arealbeslag, redusert elghabitat og redusert elgpopulasjon Påvirkningsfaktor (PF): Arealbeslag Forklaring: Empiri (Jaren et al. 1991; Gunson et al. 2011; Laurian et al, 2012) Evaluering i kategori A, B, C eller C D Rasjonale for kategori: Elgpopulasjonen kan reduseres, men dette vil være områdeavhengig samt at det avhenger av tetthet og kondisjon til eksisterende elgpopulasjon. Gjelder virkningshypotesen for: Anleggsfase X Driftsfase X Avbøtende tiltak X Vurdering av samlet belastning ved etablering av veien/jernbanen (husk skala dimensjonen): 1. Eksisterende tiltak (påvirkninger fra tidligere inngrep) 2. Dette tiltaket (konsekvenser fra det omsøkte tiltaket) 3. Framtidige tiltak (konsekvenser av mulige framtidige tiltak) Anbefalinger Førundersøkelser (inkl. forskning eller annen kunnskapsinnhenting) Før og under anleggsarbeidet: 1. Vurdere om kunnskapsgrunnlaget i KU er tilstrekkelig. Hvis ikke konsulteres lokale ressurspersoner for å vurdere elgbestandens størrelse og kondisjon og områdets økologiske funksjon for elgen før anleggsarbeidene starter. Dette bør suppleres med jaktstatistikk og kondisjonsundersøkelser på skutte dyr. 2. Dersom veg/bane inkluderer viltoverganger eller viltunderganger monteres viltkameraer på disse lokalitetene. Dette vil ikke bare gi informasjon om førsituasjonen for elg, men også for annet vilt som bruker området. Etter ferdigstillelse: 3. Elgbestandens størrelse og kondisjon og områdets økologiske funksjon for elgen undersøkes gjennom jaktstatistikk og kondisjonsundersøkelser på skutte dyr sammen med konsultasjon av lokale ressurspersoner. 4. Viltkameraene på viltoverganger og viltunderganger vedlikeholdes for fortsatt å kartlegge elgens (og annet vilt) bruk av disse. Kameraene bør være operative over flere år og vil gi nyttig informasjon også for andre veg/bane etableringer. Bør oppsummeres hvert halvår. Viltkameraene vil være nyttig for å kunne måle barriereeffekter (se også Virkningshypotese 2). 5. Vegstrekningen og elghabitater vil bli kontinuerlig overvåket gjennom «Sett elg» systemet. Indikatorer:

17 Gruppearbeid 3 Gruppearbeid 1 2. Fokuskomponenter 1. Påvirkningsfaktorer NINA Rapport 1094 Etterundersøkelser etter 5 og 10 år (oppfølging av førundersøkelsene) Indikatorer: 6. Vurdere elgbestandens størrelse og kondisjon og områdets økologiske funksjon for elg. Dette bør suppleres med jaktstatistikk og kondisjonsundersøkelser 6. på skutte dyr samt med konsultasjon av lokale ressurspersoner. 7. Sammenstille resultatene fra viltkameraene dersom veg/bane inkluderer viltoverganger eller viltunderganger. Dette vil ikke bare gi informasjon om elgens 7. bruk av over- og underganger, men også for annet vilt som bruker området. 8. Status for «Sett elg» vurderes og oppsummeres. 8. Hvilke avbøtende tiltak er anbefalt i KU for dette tema: Andre avbøtende tiltak for dette tema. Litteratur: Jaren V., Andersen R., Ulleberg M., Pedersen P. H. & Wiseth B Moose train collisions: the effects of vegetation removal with a cost-benefit analysis. Alces 27: Gunson K. E., Mountrakis, G. & Quackenbush, L. J Spatial wildlife-vehicle collision models: A review of current work and its application to transportation mitigation projects. Journ. Of Wildl. Manage. Vol 92, Issue 4. P Laurian, C., Dussault, C., Ouellet, J-P., Curtois, R. & Poulin, M Interactions between a large herbivore and a road network. ECOSCIENCE. Vol 19. Issue 1. P c= Oppsummering av trinn-for-trinn prosessen Samferdselsprosjekt fra A til B Påvirkningsfaktor 1 Påvirkningsfaktor 2 Påvirkningsfaktor 3 Påvirkningsfaktor 4 Påvirkningsfaktor 5 Påvirkningsfaktor 6 Fokuskomp fra: Økologiske funksjoner Fokuskomp fra: Verneområder Fokuskomp fra: Organismegrupper Fokuskomp fra: Landskap Fokuskomp fra: Truede organismer Fokuskomp fra: Naturtyper Gruppearbeid 2 3. Årsak-virkningskart med forklaringer 4. Virkningshypoteser 5. Evaluering av Virkningshypoteser og Anbefalinger Figur 3. Oppsummering av trinn-for-trinn prosessen som ble brukt på scopingseminaret. 15

18 3.2.4 Samlet belastning Begrepet «samlet belastning» er benyttet noe ulikt i norsk lovgivning. Svalbardmiljøloven (2002) bruker samlet belastning, mens Plan- og bygningsloven (2009) benytter sumvirkninger. Tidligere ble dette også omtalt som kumulative virkninger. Vi velger her å se på sumvirkninger og samlet belastning som det samme, og vil bruke begrepet samlet belastning fra Naturmangfoldloven (2009): Samlet belastning er omtalt i Naturmangfoldloven, 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Små tiltak eller enkeltvise tiltak vil ofte hver for seg ikke ha stor betydning for den samlede belastningen på naturmangfoldet. Legger man imidlertid summen av tiltak over tid sammen, kan den samlede belastningen bli så stor at det ikke er mulig å opprettholde eller nå forvaltningsmålene slik de er fastsatt for naturtyper, økosystemer og arter i 4 og 5. Formålet med 10 er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på dette naturmangfoldet i sammenheng. I dette inngår også å se på effekten av tiltaket på landskap, økosystemer, naturtyper og arter på kommunenivå, fylkesnivå og på landsbasis. Paragraf 10 medfører at man skal vurdere konkret hva som tidligere har berørt landskapet, økosystemene, naturtypene og artene i det aktuelle tiltaksområdet. Videre skal man vurdere det omsøkte tiltaket og hvilke framtidige tiltak som kan være aktuelle. Dersom tiltaket sammen med andre påvirkninger samlet sett har stor negativ effekt, kan dette isolert sett tale for at tiltaket ut fra hensynet til naturmangfoldet i det aktuelle området ikke bør tillates. Men vurderingen skal også se hen til hvordan situasjonen er for eksempel for naturtypen på landsbasis eller fylkesnivå. Har vi mye av denne naturtypen og er den generelt i en god tilstand, taler dette for at hensynet til samlet belastning tillegges mindre vekt. Vurderingen av samlet belastning skal gjøres ut fra kunnskap om påvirkninger fra tidligere inngrep i det aktuelle området, konsekvenser av det omsøkte tiltaket, samt konsekvenser av mulige framtidige tiltak. Dersom det er nødvendig, skal ikke vurderingen av mulige framtidige tiltak begrenses til egen sektor. Vurderinger av samlet belastning skal som regel omfatte en vurdering av hva slags naturmangfold det er på stedet og tiltakets påvirkning på dette mangfoldet. Dessuten skal man vurdere tiltakets betydning på landbasis. En samlet belastning skal alltid vurderes konkret i hver enkelt sak.» Det kan imidlertid være hensiktsmessig å differensiere mellom samlet belastning og sumvirkninger under trinn 2 i scopingprosessen (se over), identifisering av fokuskomponenter. Her er «naturen» delt opp i 6 tema: a. Økologiske funksjoner b. Naturtyper c. Landskap d. Organismegrupper e. Truede organismer f. Verneområder Det finnes eksempler på at utredninger behandler slike tema hver for seg og vurderer sumvirkninger innen hvert tema, men ikke samlet for alle tema. Konklusjonen kan bli at ulempene for 16

19 hvert tema ikke blir store nok til å overgå fordelene ved tiltaket. En vurdering av samlet belastning bør derfor omfatte alle tema (se også Brevik et al. 2013). Ved samlet belastning er det også viktig å avgrense tre dimensjoner (figur 4) (etter Brevik et al. 2013): 1. Belastning: Hvor mange og hvilke belastninger skal inkluderes? 2. Tid: Hvilken utstrekning i tid skal benyttes, hvor langt tilbake og hvor langt fram? 3. Rom: Hvilken geografiske utstrekning skal benyttes? Belastning Mange Tid Framtid Få Nå Nært Fjernt Rom Fortid Figur 4. Tre dimensjoner for vurdering av samlet belastning (etter Brevik et al. 2013). Fra gruppearbeidet i gruppe 1. Foto: Jørn Thomassen. 17

20 4 Resultater Resultatene er satt opp slik de framkom i gruppearbeidene på seminaret og er i enkelte tilfeller ufullstendige på grunn av tidspress på seminaret. 4.1 Påvirkningsfaktorer og fokuskomponenter Gruppe 1 Gruppe nr.: 1 a. Økologiske funksjoner; d. Organismegrupper; e. Truede organismer Nr. Vurderte Fokuskomponenter (FK) med tilhørende påvirkningsfaktorer FK 1 Elvemusling Forklaring: Viktigste påvirkningsfaktorer: Tilslamming; Massedeponi i leveområde; Hydrologiske endringer; Vandringshinder for ørret; Fysiske inngrep i leveområdet FK 2 Småsalamander Forklaring: Viktigste påvirkningsfaktorer: Årstidsvandringshinder/fragmentering; Trafikk/påkjørsel; Hydrologiske endringer/uttørking; Habitatbeslag FK 3 Overvintringsområde for vannfugl Forklaring: Et av de aller viktigste overvintringsområdene for vannfugl i fylket Viktigste påvirkningsfaktorer: Habitatbeslag/fragmentering(?); Støy; Forurensning; Hydrologiske endringer; Næringstilgang; Lys FK 4 Hekkende rovfugl Forklaring: Viktigste påvirkningsfaktorer: Støy; Habitatbeslag/biotopødeleggelse; Næringstilgang for andre organismer; Lys; Tilgjengelighet/friluftsliv FK 5 Elgbeiteområde Forklaring: Viktigste påvirkningsfaktorer: FK 6 Fugl, hekke- og trekkområder Forklaring: Viktigste påvirkningsfaktorer: FK 7 Gyte- og oppvekstområde for storørret samt bekkeørret Forklaring: Viktigste påvirkningsfaktorer: Forurensning; Tilslamming; Gytehabitat; Strømningshastighet; Kantvegetasjon må finnes; Vandringshinder/redusert konnektivitet FK 8 Rødlistearter Forklaring: Trenger: Oversikt over alle rødlisteartene (og prioriterte arter) og hvor de er slik at de kan være egne fokuskomponenter - da får du oversikt over om det er noen organismegrupper som er spesielt berørt Viktigste påvirkningsfaktorer: Identifiseres seinere FK 9 Våtmark/dam: Flomdemping, rensing, habitatvariasjon-funksjoner Forklaring: Viktigste påvirkningsfaktorer: Fragmentering; Hydrologisk endring; Intersepsjon (magasinering) må opprettholdes, Syreproduserende masser (naturlig forekommende forurensningsstoffer)/berggrunn???; Forurensning FK 10 Slåttemark 18

21 Forklaring: Trolig viktig habitat for sjeldne arter og pollinering Viktigste påvirkningsfaktorer: Biotopødeleggelser; Påkjørsler; Redusert blomster hele sesongen; Fragmentering ( se samla belastning); Massehåndtering; Revegetering; Valg av revegeteringsmetode og planter; Feil skjøtsel FK 11 Bekker og elver og deres økologiske funksjon også som forbindelseslinje + gyte, leve osv. Forklaring: Viktigste påvirkningsfaktorer: FK 12 Organismegruppe: Edelløvtrær med bunnvegetasjon Forklaring: Viktigste påvirkningsfaktorer: Skogrydding; Trafikksikkerhetstiltak; Graving/rotsystem; Partikkelforurensning; Salting; Massehåndtering; Fremmede arter; Påkjørsler o.l. under anlegg Gruppe 2 Gruppe nr.: 2 b. Naturtyper; c. Landskap; f. Verneområder Nr. Vurderte Fokuskomponenter (FK) med tilhørende påvirkningsfaktorer FK 1 Kalkrik skog, rik edellauvskog Forklaring: Viktigste påvirkningsfaktorer: Arealendringer; Hogst; Fragmentering; Forurensing/salting FK 2 Sandfuruskog (sopp?) Forklaring: Viktigste påvirkningsfaktorer: Arealendringer; Hogst; Fragmentering; Forurensning/salting FK 3 Brerandavsetning Forklaring: Husk samlet belastning Viktigste påvirkningsfaktorer: Arealbeslag FK 4 Erosjonskant i sand Forklaring: Viktigste påvirkningsfaktorer: Elveforbygging; Destabilisering av skråning FK 5 Elva, musling, fisk + generelt evjer, bukter og viker Forklaring: Viktigste påvirkningsfaktorer: Forurensning; Forbygging; Graving; Mudring; Nedslamming; Fundamentering. FK 6 Kambrosilurlandskapet Forklaring: Husk samlet belastning Viktigste påvirkningsfaktorer: FK 7 Beiteskog Forklaring: Viktigste påvirkningsfaktorer: Arealendringer; Hogst; Fragmentering; Forurensning/salting; Endring i beiteintensitet 19

22 4.2 Årsak virkningskart, virkningshypoteser og anbefalinger Gruppe 1: Økologiske funksjoner; Organismegrupper; Truede organismer Gruppe nr: 1 Påvirkningsfaktorer Fysisk inngrep i leveområdet Tilslamming Fokuskomponent Elvemusling Biotopødeleggelse for elvemusling (området blir borte: brukar) Rekruttering 12 Ødeleggelse av gyte/ leveområde for ørret Fysiologiske effekter (redusert fitness/død) Vandringshinder for ørret Forklaringer 1. Fysiske inngrep i leveområdene, fører til biotopødeleggelse 2. Biotopødeleggelse fører til bortfall/reduksjon av elvemuslingpopulasjonen 3. Fysisk inngrep for ørret, fører til redusert populasjon av ørret 4. Redusert rekruttering av elvemusling, da ørret er vert for elvemuslinglarver. 5. Fysisk inngrep for ørret, fører til redusert populasjon av ørret 6.Redusert rekruttering av elvemusling, da ørret er vert for elvemuslinglarver. 7. Redusert rekruttering av elvemusling, fører til reduksjon av elvemuslingspopulasjonen (forgubbing) 8. Tilslamming tetter gjeller og levende begravet 9. Tilslamming ødelegger leve og gyteområder for ørret 10.Tilslamming fører til ødeleggelse av habitatet 20

23 Gruppe: 1 Før- og etterundersøkelser samferdsel Fokuskomponent: Elvemusling Påvirkningsfaktor nr: 1 Virkningshypotese: Fysiske inngrep i leveområder i bekk xx, fører til habitatbeslag/reduksjon som igjen gir redusert elvemuslingspopulasjon Forklaring: Selvforklarende Påvirkningsfaktor (PF): Fysisk inngrep (graving i elva) leveområdet Evaluering i kategori A, B, C eller D B Rasjonale for kategori: I caset vi har valgt, er den ikke relevant (A), men vi velger å la den være relevant til bruk i andre samferdselsprosjekter. Gjelder virkningshypotesen for: Anleggsfase x Driftsfase Avbøtende tiltak x Vurdering av samlet belastning ved etablering av veien/jernbanen (husk skaladimensjonen): 1. Eksisterende tiltak (påvirkninger fra tidligere inngrep): 2. Dette tiltaket (konsekvenser fra det omsøkte tiltaket): 3. Framtidige tiltak (konsekvenser av mulige framtidige tiltak): Anbefalinger Førundersøkelser (inkl. forskning eller annen kunnskapsinnhenting) Før og under anleggsarbeidet: Indikatorer: Kartlegge leveområder og telle individer (populasjonsstørrelse) både i den relevante bekken og eventuelt i en kontrollbekk. Eventuelt samarbeide med nasjonal overvåkning. Antall individer Leveområdet Vannkvalitet Mat? Demografi Etter ferdigstillelse: De samme! Etterundersøkelser etter 5 og 10 år (oppfølging av førundersøkelsene) Indikatorer: JA De samme! Hvilke avbøtende tiltak er anbefalt i KU for dette tema: Ingen fordi inngrepet bare var i influensområdet Andre avbøtende tiltak for dette tema: Generelt sett: Flytting av individer, laging av nytt habitat. Litteratur: 21

24 Gruppe nr: 1 Påvirkningsfaktorer Arealbeslag Graving og påkjørsel Forurensning -Salt Forurensning -Annen foruresing (støv, + + +) (luft og vann) Fokuskomponent Edelløvtrær Biotopødeleggelse for trærne Fysisk skade på trær (stamme og røtter) Fysiologisk skade 2 Biotopødeleggelse for organismene som lever av/i trærne Forklaringer 1. Arealbeslag, fjerner trær og leveområde for trær 2. Edelløvtrepopulasjonen blir redusert 3. Arter avhengig av edelløvtrær får redusert leveområde 4. Graving og påkjørsler skader trær og røtter slik at trærne dør eller dør før normalt 5. Ødeleggelser på trær kan endre leveområdet for organismer som lever av/på trær (endring av artssammensetning) 6. Skade på trær, reduserer edelløvtrepopulasjonen 7. Salt fører til fysiologisk skade gjennom rotopptak eller sprut på knopper og greiner 8. Fysiologisk skade gir redusert overlevelse 9. Andre forurensinger + støv kan endre artssammensetningene (og drepe noen arter) 10. Saltforurensing kan endre artssammensetningene (og drepe noen arter) 22

25 Gruppe: 1 Før- og etterundersøkelser samferdsel Fokuskomponent: Edelløvskog Påvirkningsfaktor nr: 2 Virkningshypotese: Arealbeslag og fragmentering fører til: 1) tap av biodiversitet og 2) økt kanteffekter som gir endring i artssammensetning 3) barriereeffekt for enkeltarter som gir genetisk isolasjon (helt til populasjonen kollapser, sink-pop) Påvirkningsfaktor (PF): Arealbeslag Forklaring: Ikke glem de enkeltstående i landskapet. De må behandles for seg Forutsetning her: 40% av skogen forsvinner (bare finner på) vegen deler området Evaluering i kategori A, B, C eller D C Rasjonale for kategori: Vi vet at de er riktige, men vi vet ikke i omfanget i dette caset. Gjelder virkningshypotesen for: Anleggsfase x Driftsfase Avbøtende tiltak x Vurdering av samlet belastning ved etablering av veien/jernbanen (husk skaladimensjonen): 1. Eksisterende tiltak (påvirkninger fra tidligere inngrep): 2. Dette tiltaket (konsekvenser fra det omsøkte tiltaket): 3. Framtidige tiltak (konsekvenser av mulige framtidige tiltak): Anbefalinger Førundersøkelser (inkl. forskning eller annen kunnskapsinnhenting) Indikatorer: Før og under anleggsarbeidet: Velge en eller noen få organismegrupper som kan fungere som indikatorer Velge standardiserte kartleggingsmetoder Etablere noen målestasjoner (se til Amazonas) Er det rødlistearter her, må de følges opp Velger noen transekter fra vegen og ut i terrenget. Habitatkvalitet (abiotiske faktorer) Etter ferdigstillelse: Etterundersøkelser etter 5 og 10 år (oppfølging av førundersøkelsene) Indikatorer: JA Hvilke avbøtende tiltak er anbefalt i KU for dette tema: Ingen Andre avbøtende tiltak for dette tema: Generelt sett: SVÆRT lite sannsynlig at vi kan lage edelløvskog på nytt. Grensegang opp mot kompensasjon. Bedre å prøve noe enn ikke å gjøre noe. Tenk 250 år fram i tid. Litteratur: Fra gruppearbeidet i gruppe 1. Foto: Jørn Thomassen. 23

26 Gruppe nr: 1 Påvirkningsfaktorer Fysisk inngrep Forurensing Vegens drenering Fokuskomponent Våtmarkfunksjoner (flomdemping, rensing, habitatvariasjon, intersepsjon) Hydrologiske endringer Fragmentering Drenering av våtmark 8 7 Morfologiske endringer Intersepsjon (holde på vann/fordrøyning) Forklaringer 1. Fysisk inngrep og tette flater endrer hydrologien 2. Fysiske inngrep fragmenterer våtmark 3. Fysisk inngrep endrer morfologien 4. Fysiske inngrep endrer dreneringen 5. Drenering reduserer intersepsjonen 6. Drenering av våtmark gir hydrologiske endringer i retning av tørrmark Forklaringer 7. Fragmentering kan forstyrre intersepsjonen 8. Morfologi oppstrøms påvirker hydrologien nedstrøms (for eksempel utretting av meandrerende elv) 9. Hydrologiske endringer påvirker våtmarksfunksjoner 10. Fragmentering påvirker våtmarksfunksjonene 11. Drenering skader våtmark 24

27 Gruppe nr: 1 Påvirkningsfaktorer Fysisk inngrep Arealbeslag Lys Trafikk støy Fokuskomponent Vilt (smått og stort, med og uten vinger) 7 Fragmentering 9 Påkjørsler Stress/redusert fitness 4 Biotopødeleggelse Forklaringer 1. Fysiske inngrep gir fragmentering 2. Fysiske inngrep ødelegger biotoper 3. Arealbeslag gir fragmentering 4. Fragmentering ødelegger biotoper 5. Trafikk gir fragmentering 6. Fragmentering påvirker vilt 7.Trafikk gir påkjørsler Forklaringer 8. Støy gir fragmentering 9. Påkjørsler gir fragmentering 10. Lys gir fragmentering 11. Støy gir stress 12. Stress påvirker vilt negativt 13. Arealbeslag ødelegger biotoper 14. Påkjørsler skader vilt. 25

28 Gruppe: 1 Før- og etterundersøkelser samferdsel Fokuskomponent: Vilt (smått og stort med og uten vinger): Hønsehauk Virkningshypotese: Trafikk medfører stresseffekt for hønsehauk: Redusert fitness Trafikk reduserer hekkeområdes kvalitet Det blir lavere hekkesuksess (antall overlevende) på reir nær trafikkårer Gjenbruk av reir blir lavere nær trafikkårer Påvirkningsfaktor nr: Påvirkningsfaktor (PF): Trafikk (støy, lys, tilstedeværelse) Forklaring: Vanskelig å skille trafikkstøy til tilstedeværelse av trafikk Evaluering i kategori A, B, C eller D B Rasjonale for kategori: Gjelder virkningshypotesen for: Anleggsfase x Driftsfase x Avbøtende tiltak x Vurdering av samlet belastning ved etablering av veien/jernbanen (husk skaladimensjonen): 1. Eksisterende tiltak (påvirkninger fra tidligere inngrep): 2. Dette tiltaket (konsekvenser fra det omsøkte tiltaket): 3. Framtidige tiltak (konsekvenser av mulige framtidige tiltak): Anbefalinger Førundersøkelser (inkl. forskning eller annen kunnskapsinnhenting) Før og under anleggsarbeidet: Kartlegge reir og territorier Merking av noen individer Etter ferdigstillelse: Det samme Etterundersøkelser etter 5 og 10 år (oppfølging av førundersøkelsene) JA Hvilke avbøtende tiltak er anbefalt i KU for dette tema: Andre avbøtende tiltak for dette tema: Generelt sett: Litteratur: Indikatorer: Indikatorer: Fra gruppearbeidet i gruppe 1. Foto: Jørn Thomassen. 26

29 Gruppe nr: 1 Påvirkningsfaktorer Fysiske inngrep Forurensing Tilslamming Fokuskomponent Storørret Kantsone Hydrologiske forhold 16 Gyte- og oppvekstområder 8 Morfologi Vandringshinder Næringsgrunnlag Inter og intraspesifikk konkurranse (fisk) Vannkvalitet Sedimentkvalitet Forklaringer 1. 27

30 Gruppe: 1 Fokuskomponent: Storørret Før- og etterundersøkelser samferdsel Virkningshypotese: Avrenning fra veg og tunnelvask medfører redusert vekst og overlevelse hos storørretpopulasjonen i påvirka bekker Forklaring: Selvforklarende Ikke glem elvemusling Påvirkningsfaktor nr: Påvirkningsfaktor (PF): Forurensning Evaluering i kategori A, B, C eller D B Rasjonale for kategori: Gjelder virkningshypotesen for: Anleggsfase Driftsfase x Avbøtende tiltak x Vurdering av samlet belastning ved etablering av veien/jernbanen (husk skaladimensjonen): 1. Eksisterende tiltak (påvirkninger fra tidligere inngrep): 2. Dette tiltaket (konsekvenser fra det omsøkte tiltaket): 3. Framtidige tiltak (konsekvenser av mulige framtidige tiltak): Anbefalinger Førundersøkelser (inkl. forskning eller annen kunnskapsinnhenting) Biomonitorering: Autopassbrikke på fisken: På ulike aldersgrupper Vannforskriftens metoden for vannkvaliteten ikke bra nok i forhold til våre forurensninger må tilpasses. Online overvåking i spesielle perioder Vannforskriftens metode for fiskeundersøkelse. Opp- og nedstrøms. Næringstilgang -bunndyr Når skal dette gjøres? FØR anleggsperioden og så ved overtakelse til drift Forslag: To-trinns overvåkning: 1. Måle en bunnlinje og så bare overvåke fokuskomponenten. Hvis du da ser at alt er bra, så går det fint. 2. Går det dårlig, settes større undersøkelser i gang for å finne ut hva som er årsaken. Problemer: Det er vanskelig å oppdage negative effekter som er synlige for da har du kommet for langt negativt. Biomarkører mangler. Vannkvalitetsanalyser må sende samme sted. Labene er veldig ulike selv med standardiserte metoder. All overvåkning: Metodene er ikke bedre enn at det er stor variasjon Indikatorer: Ta prøver å sende til Biobanken for framtiden. Etter ferdigstillelse: Det samme Etterundersøkelser etter 5 og 10 år (oppfølging av førundersøkelsene) Indikatorer: JA. Helst i forkant av kontraktsrullering Hvilke avbøtende tiltak er anbefalt i KU for dette tema: Ingen Andre avbøtende tiltak for dette tema: Generelt sett: Begrens salting (spesielt under gyteperioden), saltløsning, rensetiltak ved tunnelvask, tidspunkt for tunnelvask i forhold til gytetidspunkt, øke frekvens for vaske og dropp såpe. Rensetiltak fra veg i dagen. Litteratur: 28

31 4.2.2 Gruppe 2: Naturtyper; Landskap; Verneområder Gruppe nr: 2 Påvirkningsfaktorer Arealendringer Hogst (siktsone) Forurensing Fokuskomponent Kalkrik skog, rik edellauvskog Arealtap Saltsprut Habitatkvalitet 5 Artstap/artsendring Saltavrenning Fragmentering Næringsyklus Forklaringer 1. 29

32 Gruppe: 2 Fokustema: Kalkrik skog, rik edellauvskog Id naturtype BN Før- og etterundersøkelser samferdsel Påvirkningsfaktor nr: Virkningshypotese: Saltsprut skader vegetasjonen langs veien. Påvirkningsfaktor (PF): Saltsprut Forklaring: Ulike arter har ulik toleranse for saltsprut. I særlig grad gjelder dette vintergrønne arter og lav. Evaluering i kategori A, B, C eller D C Rasjonale for kategori: Artslisten for naturtypen indikerer ikke spesielt sårbare arter, men omfatter ikke lav. Lav bør derfor sjekkes i forhold til hypotesen. Gjelder virkningshypotesen for: Anleggsfase Driftsfase x Avbøtende tiltak Vurdering av samlet belastning ved etablering av veien/jernbanen (husk skaladimensjonen): 1. Eksisterende tiltak (påvirkninger fra tidligere inngrep): 2. Dette tiltaket (konsekvenser fra det omsøkte tiltaket): 3. Framtidige tiltak (konsekvenser av mulige framtidige tiltak): Anbefalinger Førundersøkelser (inkl. forskning eller annen kunnskapsinnhenting) Før og under anleggsarbeidet: 1. Sjekk om vi har lokaliteter med lav i naturtypen langs veien. 2. Dersom lav, kartlegg arter, etabler transekter, prøveflater 3. Dersom lav: Etablere referanseområde med tilnærmet like forhold og artsinventar uten saltsprut Etterundersøkelser etter 5 og 10 år (oppfølging av førundersøkelsene) Gjentak transektundersøkelser med samme metodikk, inkl. referanseområde. Analyse av endringer i forhold til hypotesen Hvilke avbøtende tiltak er anbefalt i KU for dette tema: Ingen Andre avbøtende tiltak for dette tema: Redusert salting. Litteratur: Gruppe: 2 Fokustema: Kalkrik skog, rik edellauvskog Id naturnatype BN Før- og etterundersøkelser samferdsel Indikatorer: 1-2. Eksponerte lavarter i naturtypen innen avstand 100m fra veikant 3. Eksponerte lavarter i naturtypen med god avstand fra veikant Indikatorer: Påvirkningsfaktor nr: Virkningshypotese: Nitrogennedfall endrer vegetasjonen langs veien. Påvirkningsfaktor (PF): Forurensning Forklaring: Effekten er en gjødseleffekt som påvirker næringsforholdene og dermed artssammensetningen Evaluering i kategori A, B, C eller D C Rasjonale for kategori: Nitrogenavsetning vil kunne endre konkurranseforhold. Spørsmålet er om tilleggseffekten fra veien er tilstrekkelig til at hypotesen er gyldig. Gjelder virkningshypotesen for: Anleggsfase Driftsfase x Avbøtende tiltak Vurdering av samlet belastning ved etablering av veien/jernbanen (husk skaladimensjonen): 1. Eksisterende tiltak (påvirkninger fra tidligere inngrep): 2. Dette tiltaket (konsekvenser fra det omsøkte tiltaket): 3. Framtidige tiltak (konsekvenser av mulige framtidige tiltak): Anbefalinger Førundersøkelser (inkl. forskning eller annen kunnskapsinnhenting) Indikatorer: Før og under anleggsarbeidet: 1. Etablere transekter, prøveflater registrere artssammensetning 1. I naturtypen innen avstand 100m fra veikant 2. Etablere referanseområde med tilnærmet like forhold og artsinventar 2. I naturtypen med god avstand fra veikant Etterundersøkelser etter 5 og 10 år (oppfølging av førundersøkelsene) Indikatorer: 4. Gjentak transektundersøkelser med samme metodikk inkl. ref. område. Samme 30

33 5. Analyse av endringer i forhold til hypotesen Hvilke avbøtende tiltak er anbefalt i KU for dette tema: Ingen Andre avbøtende tiltak for dette tema: Redusert salting. Litteratur: Fra gruppearbeidet i gruppe 2. Foto: Jørn Thomassen 31

34 Gruppe nr: 2 Påvirkningsfaktorer Brukar og søyler Barierevirkninger, vaier. Forurensing, Arealendring Fokuskomponent Randselva (med evjer, bukter og viker) Hydrologiske og dynamiske endringer elveløp 1 Habitatendring 1 Eutrofiering 1 Økte sedimentmengder Artstap/artsendring Lyspåvirkning (fiskeoppgang, fugl..) Økt erosjon 1 Forbygging Tungmetaller Forklaringer 1. 32

35 Gruppe: 2 Før- og etterundersøkelser samferdsel Fokustema: Randselva (elver, evjer, bukter og viker ved kryssingsområde) Virkningshypotese: Anlegg av brukar og søyler fører til økt tilførsel av sediment til elva. Dette påvirker habitatkvalitet som fører til artsendring /artstap Påvirkningsfaktor nr: Påvirkningsfaktor (PF): Økte sedimentmengder Forklaring: Området er preget av til dels finkornede løsmasser som er erosjonsfarlige. Anleggsarbeid vil normalt føre til erosjon i slike sedimenter. Økt erosjon fører til økt sedimentmengde nedstrøms i elva, men kan også tilføres bukter og viker rundt tilførselsområdet. Gjenslamming her er en viktig habitatendring. Evaluering i kategori A, B, C eller D C Rasjonale for kategori: Hypotesen er i prinsippet bekreftet, men omfanget her er uavklart (teknisk løsning etc.) med tanke på mulige habitatendringer som kan påvirke viktige arter i systemet, f.eks. ørret og elvemusling Gjelder virkningshypotesen for: Anleggsfase x Driftsfase Avbøtende tiltak Vurdering av samlet belastning ved etablering av veien/jernbanen (husk skaladimensjonen): 1. Eksisterende tiltak (påvirkninger fra tidligere inngrep): 2. Dette tiltaket (konsekvenser fra det omsøkte tiltaket): 3. Framtidige tiltak (konsekvenser av mulige framtidige tiltak): Anbefalinger Førundersøkelser (inkl. forskning eller annen kunnskapsinnhenting) Før og under anleggsarbeidet: 1. Hydrologisk analyse, kritiske habitategenskaper. Kobling til vannovervåkingsprogram. BACI Etter ferdigstillelse: 2. Hydrologisk analyse, kritiske habitategenskaper. BACI 3. Analyser og sammenligne. Etterundersøkelser etter 5 og 10 år (oppfølging av førundersøkelsene) Hvilke avbøtende tiltak er anbefalt i KU for dette tema: Andre avbøtende tiltak for dette tema: Restaurering av gyteplasser Litteratur: Indikatorer: Indikatorer: 33

36 Gruppe: 2 Før- og etterundersøkelser samferdsel Fokustema: Randselva (elver, evjer, bukter og viker ved kryssingsområde) Påvirkningsfaktor nr: Virkningshypotese: Brukar og søyler i elveløpet fører til økt oppstuving Påvirkningsfaktor (PF): av vann med økt erosjon i forbindelse med isgang. Søyler, fundament i elva Forklaring: Området er preget av til dels finkornede løsmasser som er erosjonsfarlige. Økt erosjon vil føre til større sedimentinnhold i vannet som avsettes der elvestrømmen er lav, kan tilføres bukter og viker rundt tilførselsområdet. Gjenslamming her er en viktig habitatendring. Erosjon i elvekanten fører til habitatendring langs elvebredden. Evaluering i kategori A, B, C eller D D Rasjonale for kategori: Hypotesen er i prinsippet bekreftet, men omfanget her er uavklart (teknisk løsning etc) med tanke på mulige habitatendringer som kan påvirke viktige arter i systemet, f.eks. ørret og elvemusling Gjelder virkningshypotesen for: Anleggsfase Driftsfase x Avbøtende tiltak Vurdering av samlet belastning ved etablering av veien/jernbanen (husk skaladimensjonen): 1. Eksisterende tiltak (påvirkninger fra tidligere inngrep): 2. Dette tiltaket (konsekvenser fra det omsøkte tiltaket): 3. Framtidige tiltak (konsekvenser av mulige framtidige tiltak): Anbefalinger Førundersøkelser (inkl. forskning eller annen kunnskapsinnhenting) Indikatorer: Før og under anleggsarbeidet: 1. Erosjonsanalyse inkl. foto/kartdokumentasjon Etter ferdigstillelse: 2. Analyser og sammenligne Etterundersøkelser etter 5 og 10 år (oppfølging av førundersøkelsene) Indikatorer: 3.Erosjonsovervåking Hvilke avbøtende tiltak er anbefalt i KU for dette tema: Andre avbøtende tiltak for dette tema: Forbygging. NB! Som fører til habitatendring Litteratur: 34

37 Gruppe: 2 Før- og etterundersøkelser samferdsel Fokustema: Randselva (elver, evjer, bukter og viker ved kryssingsområde) Virkningshypotese: Forbygging fører til arealtap langs elva (habitat/naturtype) - negative virkning på naturmangfoldet (elveløp og elvekantvegetasjon). Påvirkningsfaktor nr: Påvirkningsfaktor (PF): Forbygging Forklaring: Kunstig elvekant. Fossiliseres elveskråning. Mister forstyrrelsesbetingede naturtyper. Mister naturlige geo-prosesser som del av mangfoldet. Evaluering i kategori A, B, C eller D C Rasjonale for kategori: Hypotesen er i prinsippet bekreftet, men omfanget her er uavklart (teknisk løsning etc.) med tanke på mulige habitatendringer. Gjelder virkningshypotesen for: Anleggsfase Driftsfase Avbøtende tiltak x Vurdering av samlet belastning ved etablering av veien/jernbanen (husk skaladimensjonen): 1. Eksisterende tiltak (påvirkninger fra tidligere inngrep): 2. Dette tiltaket (konsekvenser fra det omsøkte tiltaket): 3. Framtidige tiltak (konsekvenser av mulige framtidige tiltak): Anbefalinger Førundersøkelser (inkl. forskning eller annen kunnskapsinnhenting) Indikatorer: Før og under anleggsarbeidet: 1. Erosjonsanalyse inkl. foto/kartdokumentasjon Etter ferdigstillelse: 2. Analyser og sammenligne Etterundersøkelser etter 5 og 10 år (oppfølging av førundersøkelsene) Indikatorer: 5.Erosjonsovervåking Hvilke avbøtende tiltak er anbefalt i KU for dette tema: Andre avbøtende tiltak for dette tema: Forbygging. NB! Som fører til habitatendring Litteratur: 35

38 Gruppe nr: 2 Påvirkningsfaktorer Infrastrukturbelastning Fokuskomponent Kambrosilurlandskapet (Kulturlandskap, småskala jordbruk, beite, åkerholmer og skogteiger) Fragmentering Fjellblotninger 1 Arealtap kalkrik grunnlendt åpen mark 1 Naturmangfold Endring i økosystemfunksjoner /økosystemtjenester 1 Forklaringer 1. 36

39 5 Anbefalinger om videre metodeutvikling Anbefalinger fra Jørn Thomassen, NINA, til Statens vegvesen og Jernbaneverket. Scopingseminaret ble avsluttet med en åpen dialog om før- og etterundersøkelser ved samferdselsutbygginger. Her ble arbeidsformen på scopingseminaret vurdert som positiv og som bør vurderes å videreutvikles. Videre ble det presisert at det bør bygges opp en database hvor erfaringer fra før- og etterundersøkelser samles. Basert på dialogen foreslås det en 2-delt prosess for videre metodeutvikling for før- og etterundersøkelser: Del 1. Grunnlagsarbeid Først må det bygges opp et generelt kunnskapsgrunnlag slik at konkrete vei- og baneutbygginger har noe å starte med når det gjelder før- og etterundersøkelser. Dette grunnlagsarbeidet kan gjerne innledes med en ekspertbasert workshop hvor målet er å identifisere de elementene (fokuskomponenter) med tilhørende påvirkningsfaktorer som skal stå i fokus for overvåkingen. Det er lurt å ta utgangspunkt det arbeidet som er gjort og gjøres når det gjelder kartlegging av naturtyper (DN-håndbok 13 og Naturtyper i Norge (NiN)). Detaljeringsnivået her må avklares. Når vei eller bane skal bygges fra A til B vil traséen passere flere ulike naturtyper (her må det riktige detaljeringsnivå vurderes og avklares). NiN-systemet er ganske detaljert på naturtypenivå, og det er mulig det er bedre å bruke landskapsnivå på dette stadiet, eventuelt bruke DN-håndbok 13 som utgangspunkt. I anbefalingene her brukes imidlertid naturtype. For hver naturtype identifiseres et sett med fokuskomponenter med tilhørende påvirkningsfaktorer: A B Naturtype A D F C A B E Naturtype H Fokuskomponenter Fokuskomponenter Grunnlagsarbeidet skal også omfatte årsak-virkningskart, virkningshypoteser og anbefalinger om før- og etterundersøkelser med all informasjon som trengs (metode, indikatorer, hyppighet mm.). Alt dette lagres i en database med hvilke fokuskomponenter som bør overvåkes for de enkelte naturtypene, samt hvordan overvåkingen skal skje. Denne databasen vil bygges større for hver konkret utbygging systemet brukes på og skal fungere som en databank for seinere utbyggingsprosjekter. Del 2. Casespesifikk scoping For hvert konkrete samferdselsprosjekt, bør det gjennomføres en scopingprosess med utgangspunkt i grunnlagsarbeidet og opplysninger framkommet i KU. Aller helst bør det være en deltakende prosess hvor ulike interessenter deltar, noe som også vil ha en konfliktreduserende effekt. En slik prosess kan også kjøres på enklere måte. Den konkrete vei- eller banestrekningen vil gå gjennom ulike naturtyper som må identifiseres. Databasen fra grunnlagsarbeidet vil hente opp anbefalte fokuskomponenter, påvirkningsfaktorer, årsak-virkningskart, virkningshypoteser og anbefalinger om før- og etterundersøkelser. Fra anbefalingene velges de fokuskomponentene med tilhørende påvirkningsfaktorer som er mest aktuelle i det konkrete caset, men det må også være mulig å komme med nye fokuskomponenter og påvirkningsfaktorer som da vil lagres på riktig sted i databasen. 37

40 Det hele bør være web-basert slik at f.eks. vei- og banemyndighetene kan kjøre prosessen sjøl. Oppsummering: Landskap (NiN)/ DN-håndbok 13 Del 1: Database: Generelt kunnskapsgrunnlag Påvirkningsfaktor Fokuskomponent Påvirkningsfaktor Påvirkningsfaktor Årsak-virkningskart Før- og etterundersøkelser med indikatorer Påvirkningsfaktor Resultater fra hver case til database Del 2: Casespesifikk scoping 1. Velg naturtype (evt. landskap) Hver naturtype (landskap) har et sett med forhåndsidentifiserte Fokuskomponenter 2. Velg Fokuskomponent Hver Fokuskomponent har et sett med forhåndsidentifiserte Påvirkningsfaktorer 3. Velg Påvirkningsfaktor blant alle forhåndsidentifiserte og/eller ny Påvirkningsfaktor 1 Påvirkningsfaktor 2 Påvirkningsfaktor n Ny Påvirkningsfaktor Årsak-virkningskart 1 Årsak-virkningskart 2 Hver kombinasjon av Fokuskomponent og Påvirkningsfaktorer har et ferdig årsak-virkningskart Årsak-virkningskart n Før- og etterundersøkelser med indikatorer etc. Før- og etterundersøkelser med indikatorer etc. Før- og etterundersøkelser med indikatorer etc. Hvert årsak-virkningskart har en kobling til forslag til før- og etterundersøkelser for naturmangfold med indikatorer, metoder, hyppighet mm. 38

41 6 Referanser Beanlands, G Scoping methods and baseline studies in EIA. Pages in Wathern, P. (ed.) Environmental Impact Assessment. Theory and Practice. Unwin Hyman, London. Brevik, R., Skarbø, K.,Heiberg, E. & Aall, C Sumvirkninger av tekniske inngrep i utmark. Kunnskapsstatus. Vestlandsforskning rapport nr. 7/ s. Hagen, D., Bevanger, K., Hanssen F. og Thomassen, J Dialogprosjektet Felles politikk for fjellområdene. Kunnskapsplattform om naturinngrep, arealbruk og forstyrrelse i reinbeiteområdene i Selbu, Tydal, Røros og Holtålen kommuner. - NINA Rapport s. Hansson, R., Prestrud, P. & Øritsland, N.A Assessment system for the environment and industrial activities at Svalbard. Norw. Polar Research Institute, Report no pp. Holling, C.S Adaptive environmental assessment and management. John Wiley & Sons: Chichester- New York - Brisbane - Toronto. Indian and Northern Affairs Canada 1992a. Beaufort Region Environmental Assessment and Monitoring Program (BREAM). Final Report for 1990/1991. Environmental Studies No pp. Indian and Northern Affairs Canada 1992b. Beaufort Region Environmental Assessment and Monitoring Program (BREAM). Final Report for 1991/1992. Environmental Studies No pp. Indian and Northern Affairs Canada Beaufort Region Environmental Assessment and Monitoring Program (BREAM). Final Report for 1992/1993. Environmental Studies No pp. Midteng, R. & Knudsen, O.S Temarapport Naturmiljø Rv 35 I Jevnaker. Kommunedelplan med KU. Høringsutkast. Asplan Viak AS. 90 s. Tesli, A., Thomassen, J. & Sørensen, J Kvaliteten på norske konsekvensutredninger. Gjennomgang, kvalitetsvurdering og metodeutvikling. Samarbeidsrapport NIBR/Miljøalliansen. ISBN: s. Thomassen, J (Ed). Konsekvensutredning. Masseuttak i sjø, deponering av marin masse, Ørin nord, Verdal kommune. Rapport med dokumentasjon på CD. Thomassen, J., Andresen, K.H. & Moe, K.A Petroleumsvirksomhet i Barentshavet nord - letevirksomhet. Arbeidsdokument fra AKUP/AEAM-seminar Trondheim 22. og 23. februar NINA Oppdragsmelding 355: Thomassen, J., Andresen, K.H. & Moe, K.A. 1996a. Petroleumsvirksomhet i isfylte farvann - utbyggings- og driftsfase. Målfokusering for eventuell konsekvensutredning. Arbeidsdokument fra AKUP/AEAM-seminar i Stavanger desember Thomassen, J., Løvås, S.M. & Vefsnmo, S. 1996b. The adaptive Environmental Assessment and management AEAM in INSROP - Impact Assessment Design. INSROP Working Paper No pp. Thomassen, J., Hansson, R., Hoell, E.E. & Moe, K.A Evaluering av "Metode for miljørettet risikoanalyse - MIRA" ved bruk av AEAM-metoden. Arbeidsdokument fra et arbeidsseminar i Oslo november NINA Oppdragsmelding 449: Thomassen, J., Moe, K.A., Brude, O.W., Chivilev, S.M., Gavrilo, M., Khlebovich, V., Pogrebov, V., Semanov, G. & Zubarev, S A guide to EIA Implementation in INSROP Phase 2. - INSROP Working Paper no. 142: Thomassen, J., Keyyu, J & Haaland, H The effects of congestion of vehicles on the environment an EIA in the Ngorongoro crater. Results from the scoping process NINA Report pp. Thomassen, J., Hagen, D., Bevanger, K. & Hanssen, F Dialogprosjektet Felles politikk for fjellområdene. Dialogkonferanse Vauldalen Fjellhotell mars NINA Rapport s. 39

42 Thomassen, J. & Skei, J Utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune. Scopingseminar for konsekvensutredning, Førde september NINA Rapport s. Thomassen, J., Linnell, J., Follestad, A., Aarrestad, P.A., Jerpåsen, G., Risan, T. & Harvold, K. 2008a. Smølas framtid formes nå. Scenarioutviklingsseminar, Smøla mai NINA Rapport s. Thomassen, J., Linnell, J., Follestad, A., Bruteig, I.E., Svarstad, H., Skar, B., Risan, T. & Fageraas, K. 2008b. Vegas framtid formes nå. Scenarioutviklingsseminar, Vega september NINA Rapport s. Thomassen, J., Strand, O., Gundersen, V., Fangel, K., Næss, C., Eide, N.E., Rønningen, K., Flemsæter, F., Ydse, H., Sørensen, R. & Skorem, J. 2009a. FoU-prosjekt knyttet til villrein, ferdsel og inngrep i Snøhettaområdet. Dialogseminar på Norsk Villreinsenter Nord april NINA Rapport s. Thomassen, J., Linnell, J., Follestad, A., Aarrestad, P.A., Næss, C., Skar, B., Larsen, K., Harvold, K. & Kelman, I. 2009b. Frøyas framtid formes nå. Scenarioutviklingsseminar, Frøya mai NINA Rapport s. Thomassen, J., Hagen, D., Kaltenborn, B. P. & Ladstein, J. 2009c. Biologisk mangfold som ressurs, en trinn for trinn framgangsmåte. Rapport fra biomangfoldseminar i Finnøy kommune, Rogaland, 26. mai NINA Rapport s. Thomassen, J. & Hindrum, R Environmental Monitoring Programme for the Albertine Graben, Uganda. Results from an ecosystem indicator scoping workshop in Kasese, Uganda - NINA Report pp. 40

43

44 ISSN: ISBN:

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark 194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

AEAM i KU. 1. AEAM-prosessen

AEAM i KU. 1. AEAM-prosessen AEAM i KU 1. AEAM-prosessen KU er en prosess som ligger i området mellom forskning, forvaltning og politikk, og de fleste KU karakteriseres av knapphet på økonomiske ressurser, tid og kunnskap. Det er

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Dialog som verktøy for framtidas vannmiljø. Jørn Thomassen

Dialog som verktøy for framtidas vannmiljø. Jørn Thomassen Dialog som verktøy for framtidas vannmiljø Jørn Thomassen Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Hvordan oppnå bred medvirkning? Hva er de viktigste påvirkningsfaktorene for vannområdene? Hvilke drivkrefter

Detaljer

Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011

Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011 Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011 Erland Røsten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Omnibus undersøkelse 1000 personer (Tryg forsikring) Hva er du mest engstelig for

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen Sumvirkninger Lars Erikstad og Dagmar Hagen Endra vannføring Kraftstasjon og utløp Lukehus, inntak og dam Rørgate / vannvei Naturmangfoldloven Mål:..naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen 345 VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de

Detaljer

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...

Detaljer

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking

Detaljer

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Presentasjon, Seminar om sumvirkninger av tekniske inngrep i utmark Oslo, 13.3.13 Ragnar Brevik Vestlandsforsking KU-forskriften,

Detaljer

Evaluering av tiltak for å redusere påkjørsler av hjortevilt Bodø 19. mai 2011

Evaluering av tiltak for å redusere påkjørsler av hjortevilt Bodø 19. mai 2011 Evaluering av tiltak for å redusere påkjørsler av hjortevilt Bodø 19. mai 2011 Erland Røsten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Status påkjørsel av hjortevilt 17 hjortevilt blir drept på veg hver dag (6

Detaljer

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Honorata Kaja Gajda FNF Seminar om naturmangfoldloven Stjørdal 16 nov. 2013 Hva er naturmangfoldloven? Naturmangfoldloven er det viktigste rettslige virkemidlet

Detaljer

Om økosystemer og økosystemtjenester

Om økosystemer og økosystemtjenester Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold

Detaljer

Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden

Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden Øyvind Solem, Richard Hedger, Henning A. Urke, Torstein Kristensen, Finn Økland, Eva Ulvan & Ingebrigt Uglem NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en

Detaljer

Elvemusling og veganlegg i Norge

Elvemusling og veganlegg i Norge Eksempler på gjennomførte tiltak for elvemusling. Har vi nødvendig kunnskap? Frode Nordang Bye, Statens vegvesen Region sør Foto: Bjørn Mejdell Larsen Frode Nordang Bye, sjefingeniør, SVV Region sør, Plan-

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli Lyngørporten 20. september 2012 1 Naturmangfoldloven i planprosesser 20.

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål Ernst Inge Dahl Espeland Rica Hell 3. oktober 2012 1 Nml. kap. II og utsetting av utenlandske

Detaljer

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Storsalamander og virkemidler

Storsalamander og virkemidler Storsalamander og virkemidler Status med dagens rødliste 1. VU på rødliste 2. Forskrift om tilskudd til tiltak for truede arter 3. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven

Detaljer

Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper

Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper Miljømila 21.10.2014 Heidi-Marie Gabler, ylkesmannen i Troms Naturmangfold og skuterløper Heidi-Marie Gabler I planarbeidet med nye skuterløyper

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes NiN-kartlegging Erfaringer og tanker Foto: Roy Mangersnes Solbjørg Engen Torvik Ecofact siden 2013, Ambio Miljørådgivnining før det NiN-kartlegging for Miljødirektoratet i 2015 NiN-kartlegging for MD i

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II

Naturmangfoldloven kapittel II Ernst Inge Dahl Espeland Plankonferansen Bodø 11. 12. desember 2012 Tema Introduksjon av og bakgrunn for naturmangfoldloven kap. II Gjennomgang av nml. 4 til 12 Vise hvordan disse bestemmelsene skal virke

Detaljer

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper

Detaljer

Rødlista og ryper. John Atle Kålås, Artsdatabanken. Røros 18. mars 2015

Rødlista og ryper. John Atle Kålås, Artsdatabanken. Røros 18. mars 2015 Rødlista og ryper John Atle Kålås, Artsdatabanken Røros 18. mars 2015 Hva skal jeg snakke om Hva er en rødliste Hva vet vi om bestandsendringer for rypene Bestandsendringer for fugler i fjellet Men først

Detaljer

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok

Miljøvernavdelingen. Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok Miljøvernavdelingen Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok Naturmangfoldlovens prinsipper, Seminar i Follo 22.11.2016, Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven

Detaljer

Implementering av prinsipper for offentlig beslutningstaking i arealplaner

Implementering av prinsipper for offentlig beslutningstaking i arealplaner Implementering av prinsipper for offentlig beslutningstaking i arealplaner Eksempler fra Statens Vegvesen, Region sør Ingunn Løvdal Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen -Basert på foredrag av

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap 2 Bestemmelser og retningslinjer 1.1 Planforutsetninger Kommunedelplanen for Asphaugen erstatter gjeldende kommunedelplan fra

Detaljer

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12 Miljøvernavdelingen Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12 Catrine Curle, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen Hva er nytt? Du har gjort mange av vurderingene tidligere

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl.

Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl. Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane Christer Moe Rolandsen m.fl. Vilt, trafikk og tiltak DN-rapport 8 2009: Strategi for forvaltning av hjortevilt Nasjonal transportplan 2014 2023 Prioritere

Detaljer

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Vedlegg II Tekstinnspill til vedlegg II A, III og IV VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Der det er relevant,

Detaljer

Regionale planer for villreinfjellene

Regionale planer for villreinfjellene Hva betyr naturmangfoldloven for planer og konsekvensutredninger? Seniorrådgiver Gaute Voigt-Hanssen Fellesforum regionale planer for Villreinfjellene Radisson Blu Airport Hotel 29.okt 2010 Foto: Marianne

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den

Detaljer

Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta

Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august 2011 Bård Øyvind Solberg, Alta 24.8.2011 Formål og ambisjoner Milepæler Gjennomføring Status for ulike naturtyper/naturkvaliteter Oppsummering Formål

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven 2009 77 Formål: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 E6 moelv-biri

Detaljer

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017 Praktisk bruk av miljørettsprinsippene Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017 Hvorfor ta vare på naturmangfoldet? Mennesket er avhengig av naturen for levering av økosystemtjenester

Detaljer

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskap viktig for vurderinger etter NML 8: Å finne ut hvilket naturmangfold som kan påvirkes

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

Naturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning?

Naturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning? Naturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning? Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seminar om «Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur»

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12 Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12 Historisk tilbakeblikk Foto: Ola Glesne 1910-loven: Fredet naturminne i Ullevål haveby 1954-loven: Nasjonalparker. Rondane (1962) Foto: Bård Løken NN, Samfoto

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant for den aktuelle saken? Hvilken tilstand har dette naturmangfoldet?

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 1 Utvalgte naturtyper Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hvordan bruker NVE naturmangfoldloven for å sikre naturverdier? Øystein Grundt Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Ny naturmangfoldlov - NVE ønsker velkommen

Detaljer

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Seminar småkraft og konsesjonsbehandling 25.-26. april 2007 Haavard Østhagen, NVE Småkraftverk og virkninger på samfunnet Regjeringen vil:

Detaljer

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Detaljer

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart.

Områdeavgrensning Planområdet defineres her som arealet innenfor byggegrensen markert med svart stiplet strek rundt tiltaket på vedlagte kart. Notat Dato: 17.02.2008 Til: Ragnar Grøsfjeld, Statens vegvesen Region Sør. Fra: Leif Simonsen, Naturplan Kopi til: - Emne: Ny avkjøring til Mørjeveien fra E18 Konsekvenser for naturmiljøet. Bakgrunn Statens

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 12. september 2016

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 12. september 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 12. september 2016 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant for den aktuelle saken? Hvilken tilstand har dette naturmangfoldet?

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 6. september 2016

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 6. september 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 6. september 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant

Detaljer

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer

METODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER

METODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER Vedlegg METODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER Undertemaene naturmiljø, kulturmiljø og landskap danner grunnlaget for det felles temaet miljø og kulturminner som DN og RA har fått ansvaret for i

Detaljer

Seniorrådgiver Morten Gluva

Seniorrådgiver Morten Gluva Planlegging av samferdselsprosjekter og naturmangfold Seniorrådgiver Morten Gluva R5, 14.11.2012 1 Planlegging av samferdselsprosjekter og naturmangfold 21.11.2012 Nasjonalt mål - stanse tapet av truet

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Bruk og vern i Norsk institutt for naturforskning (NINA) Seminar 13. januar 2009 Adm. direktør Norunn S. Myklebust

Bruk og vern i Norsk institutt for naturforskning (NINA) Seminar 13. januar 2009 Adm. direktør Norunn S. Myklebust Bruk og vern i Norsk institutt for naturforskning (NINA) Seminar 13. januar 2009 Adm. direktør Norunn S. Myklebust Meny Om NINA Forskningsfelter, erfaringer Anbefalinger/kunnskapsbehov Om NINA Privat stiftelse

Detaljer

Uttalelse om reguleringsplan for Fosenvegene: Fv 710 Klakkselva og Bjugn Fabrikker

Uttalelse om reguleringsplan for Fosenvegene: Fv 710 Klakkselva og Bjugn Fabrikker Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 94109461 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Uttalelse om reguleringsplan for Fosenvegene: Fv 710 Klakkselva og Bjugn Fabrikker

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater 01.06.16 «Grunnmuren» i naturmangfoldloven kap. II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer