vedboende sopp, men det er også gjort funn av regionalt sjeldne og krevende arter av jordboende sopp og lav.

Transkript

1 Langebergheia-Mannfallnuten ** Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Langebergheia-Mannfallnuten, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011 Kommune: Birkenes Inventør: JKL Kartblad: 1512 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 50% (ca 920daa) sørboreal 30% (ca 550daa) mellomboreal 20% (ca 370daa) Areal: 1838 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Området ligger i nordøstre hjørne av Birkenes kommune, og delvis inn i Froland kommune. Rett øst for området ligger Nystølfjorden og Vågsdalsfjorden. Terrenget stiger ganske jevnt opp fra Nystølfjorden i øst, opp til ca moh hvor sentert. Berggrunnen består av granittisk gneis. ved ulike kombinasjoner av heltrukken og stiplet omriss. Verneforslaget med heltrukken linje rammer inn det verneverdige arealet på en mer konsentrert måte enn det stiplete alternativet, uten at det i nevneverdig grad går ut over arronderingen Nesten hele arealet er preget av fattige vegetasjonstyper. Kun innenfor kjerneområde 6 er det betydningsfullt innslag av rikere vegetasjonstyper (i form av urtefattig lågurt-eikeskog). Omfattende hogst er foretatt i nyere tid i nedre deler av de østvendte liene, og hogstinngrepene danner lange kiler og armer inn i undersøkelsesområdet både sør for kjerneområde 1 og mellom kjerneområde 3 og 6. Eikeskogsbestandene bærer tydelig preg av gjentatte hogstinngrep opp gjennom historien. seg også positivt ved forholdsvis høyt innslag av biologisk gammel furu ( (-500) årige trær). I alt 6 kjerneområder/naturtypelokaliteter er avgrenset, og disse omfatter relativt store naturverdier knytttet til hhv. eikeblandingsskog, gammel furuskog og større forekomster av barlind. Flere relativt krevende gammelskogsarter er påvist, vedboende sopp, men det er også gjort funn av regionalt sjeldne og krevende arter av jordboende sopp og lav. skogtyper. På grunn av relativt omfattende uthogst av lavereliggende areal i øst er det imidlertid vanskelig å presentere dessuten betydelig negativt berørt av ekspanderende gran, og et eventuelt vern bør følges opp med planmessig tynning eller bekjempelse av gran i visse områder. Etter avveiningen er området vurdert som regionalt verneverdig. Området vil kunne bidra til inndekking av den generelle skogvernmangelen: 1) lavlandsskog (boreonemoral sone). Av (gammel eikeblandingsskog). Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon Klepsland (BioFokus) i september Undersøkelsesområdet er relativt godt inndekket, og tilstrekkelig for å kunne faglig begrunnete avgrensingsalternativ. Mest tid ble brukt i de kartlagte kjerneområdene, mellomliggende terrenget ble gått raskt igjennom. Tidspunkt og værets betydning Stort sett oppholdsvær, men perioder med regn, gav brukbare registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig med hensyn til alle ettersøkte organismegrupper (lav, sopp, karplanter, moser). Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet er tilbudt gjennom ordningen frivillig vern. Nordvestre del ligger i Froland kommune, mens resten (fra ca 160 til 500 moh). Verneforslaget er noe snevrere (mindre i areal) enn undersøkelseområdet. Tidligere undersøkelser Registranten er ikke kjent med eventuelt tidligere naturfaglige registreringer i området.

2 Beliggenhet Området ligger i nordøstre hjørne av Birkenes kommune, og delvis inn i Froland kommune. Rett øst for området ligger Nystølfjorden og Vågsdalsfjorden, og i vest ligger Førevatnet. Naturgrunnlag Geologi Berggrunnen består av granittisk gneis (NGU 2012a). Løsmassedekket er generelt tynt, men tilknyttet et par lavereliggende bekkedaler er det litt tykkere morene. Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 50% (ca 920daa) sørboreal 30% (ca 550daa) mellomboreal 20% (ca 370daa). Lavereliggende areal tilhører boreonemoral sone, mens høyereliggende deler tilhører sørboreal og mellomboreal sone. Vegetasjon og treslagsfordeling Nesten hele arealet er preget av fattige vegetasjonstyper. Kun innenfor kjerneområde 6 er det betydningsfullt innslag av rikere vegetasjonstyper (i form av urtefattig lågurt-eikeskog). Høyereliggende areal består i stor grad av knausfuruskog, noe røsslyng-blokkebær-furuskog, fattige myrer og grunnlendt lynghei (impediment). Liene er dominert av mer produktiv blåbærskog og stedvis grasdominert fattigskog (blåtopp-utforming). Furu er det kvantitativt dominerende treslaget. Bjørk er vanlig i høyereliggende områder, mer spredt på lavereliggende nivå. Gran er også vanlig i noen områder (spesielt Sundsliene), og er i kontrast til andre treslag i kraftig ekspansjon. Eik er også et kvantitativt viktig treslag, men er kun bestandsdannende innenfor (noen av) kjerneområdene. Osp opptrer spredt og i mindre holt i store deler av området. Barlind har en usdedvanlig sterk forekomst i området, og er til dels vanlig med inngår også litt rogn, svartor, (gråor, hegg), spisslønn, hassel og lind. Skogstruktur og påvirkning Omfattende hogst er foretatt i nyere tid i nedre deler av de østvendte liene, og hogstinngrepene danner lange kiler og armer inn i undersøkelsesområdet både sør for kjerneområde 1 og mellom kjerneområde 3 og 6. En liten dalgryte sørvest for kjerneområde 3 er også relativt nylig hogd ut. Hogstene gjør det vanskelig å presentere et velarrondert verneforslag. Nyere Gran opptrer naturlig og stedegent i området, men det er også plantet inn noe gran, og mange steder er den dessuten i kraftig ekspansjon på bekostning av mer lys- og varmekrevende treslag. Kjerneområde 3 er spesielt sterkt berørt av ekspansjonen og preges av til dels tette bestander av ung til middelaldret gran. Et eventuelt vern bør følges opp med planmessig tynning eller bekjempelse av gran i noen områder. Eikeskogsbestandene bærer tydelig preg av gjentatte hogstinngrep opp gjennom historien. Forholdsvis mye eik er tatt ut fra de mest produktive partiene så sent som for år siden. Utenfor verneforslaget (rett sør for kjerneområde 1) er det år), og det er tilstrekkelig mange til at deres biologiske rolle som kontinuitetselement ikke er helt utspilt. Furuskogene har en noe varierende snittalder avhengig av tidligere påvirkningsgrad, men typisk er den dominerende aldersklassen år. Området utmerker seg f.ø. positivt ved forholdsvis høyt innslag av biologisk gammel furu ( (-500) årige trær), fremfor alt innenfor kjerneområde 5, men også spredt ellers i området. Dødvedelementer opptrer som ellers i landskapet bare ganske sparsomt, og dødvedkontinuiteten er generelt lav for alle treslag. Innenfor kjerneområdene er det likevel lokalt forhøyede verdier av død ved av eik og osp. På Langebergheia er det stedvis en del stående død furu grunnet skogbrann for noen få år siden. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Langebergheia-Mannfallnuten. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Mannfallnuten S Naturtype: Gammel fattig edellauvskog - Eikeskog BMVERDI: A Areal: 84,6daa

3 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørvendt til oppunder Mannfallnuten. Vestre halvdel ligger i Froland kommune, mens Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen er langstrakt og omfatter en gjenstående brem med forholdsvis gammel eike- - av furu, bjørk og osp, samt mindre innslag av lind, spisslønn, hassel, rogn, gråor, hegg, trollhegg, barlind og gran. cifuga. Andre gammelskogsarter omfatter ruteskorpe, Lentaria byssiseda, eikenarreskål og eikeildkjuke. I lågurtpreget rasmarkseikeskog inngår et sjeldent element av såkalte sørlandssopper med grønn fåresopp og myk brunpigg. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogalder, struktur og påvirkningsgrad varier en god del, men hele arealet er preget av eldre skog. Det er tydelige spor etter uttak av spesielt eik gjentatte ganger opp gjennom historien, blant annet for år siden. Mye eik er også tatt ut relativt nylig (10-20 år siden) nedenfor (og delvis inn i) naturtypeavgrensingen. Selv om det historisk sett er tatt ut mye eik, så har også noen eiketrær fått stå igjen. Under ett er det derfor relativt stor aldersspredning i eik. Dvs den rådende eikegenerasjonen er under år, og forholdsvis tynnstammet (20-40 cm dbh), men det inngår også en del eik på år og cm dbh, samt enkelte på cm dbh og opp mot 300 år. Noen av de eldste eikene har utviklet tydelig hule stammer. Klumpvis er det en del død ved av eik, mest smådimensjonert virke, men det er også innslag av grove læger. Dødvedkontinuiteten er lav til moderat. Et fåtall eldgamle, brente furustubber vitner om hard gjennomhogst (og påfølgende brann) for mer enn hundre år siden. Stedvis er det innslag av ganske grovvokst osp og furu, mens andre treslag generelt er relativt smådimensjonerte og av liten biologisk betydning. frøplanter inn i eikeblandingsskogen. På sikt kan dette utgjøre en trussel mot eikeskogskvalitetene. og funn av relativt mange krevende eikeskogsarter, både knyttet til kontinuitetselement (gamle trær og død ved) og til marksjiktet. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør avsettes til fri utvikling uten noen form for inngrep. 2 Eikebergsåsen Naturtype: Gammel lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: C Areal: 9,9daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av Eikebergsåsen, nord for Skrelleheia, i Froland kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter et løvdominert skogbestand (blåbærskog) på et slags platå. Tresjiktet består av osp, bjørk, rogn og furu. Inngår også litt eik. struktur. Det inngår et par 300-årige furuer. Dødvedelementer opptrer bare sparsomt. Verdivurdering: Relativt gammel ospedominert skog med noe lungeneversamfunn tilsier naturtypeavgrensing, men lite areal og lite død ved begrenser verdien til lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør avsettes til fri utvikling uten noen form for inngrep. 3 Sundsliane Naturtype: Gammel fattig edellauvskog - Eikeskog BMVERDI: B Areal: 84,9daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger østvendt til mellom Skrelleheia og Vågsdalsfjorden i Birkenes kommune, men inntil Froland grense. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen gjelder en langstrakt liside med mye barlind, samt eik og osp. Blåbærskog dominerer, men det inngår også knausskog og grasdominert fattigskog. Tresjiktet består av mest gran, furu, osp, bjørk, eik, rogn og barlind. Stedvis er det innslag av spisslønn. Artsmangfold: På eldre eik er det sparsomt innslag av Lobarion-arter (vesentlig lungenever). Inni innhul barlind er den sjeldne barksoppen Phlebia georgica funnet. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er generelt middelaldret til halvgammel. Gran har ekspandert kraftig på bekostning av eik, osp og furu etter omfattende uthogst av eik for år siden, og grana danner ofte tette bestand med ung til middelaldrete trær. Stedvis ligger det relativt mye stokker av eik igjen etter uthogsten. Dimensjonene er små til moderate. Fremdeles står det spredte eiketrær på cm dbh, hvorav noen få innhule. Ospa er ofte cm dbh, sjelden inntil 70 cm dbh. Barlind opptrer spredt til frekvent. Mange viser tegn på høy alder, og mange er relativt grovvokste (20-40 cm dbh), noen få er enda større og har innhul stamme. Lengst nord i biotopen er det en barlind i tett granbestand som er cm dbh. Det inngår også spredte virkelig gamle furutrær på år. Deler av biotopen er ødelagt av hogst for få år tilbake (i nordøst), hvor det er tatt ut mye gammel eik og furu. Dette er ikke inkludert i avgrensingen. Fremmede arter: Gran opptrer naturlig i området og det inngår stedvis relativt gammel gran (ca år), men storparten av arealet bærer preg av sterkt ekspansjon av gran på bekostning av mer varmekjære treslag. Gran er i ferd med å utgjøre en trussel mot naturverdier knyttet til spesielt eik og osp. Verdivurdering: Lokaliteten er avgrenset på grunnlag av stor forekomst av barlind, samt spredte kontinuitetselement av eik og furu, samt generelt høy andel osp. Kun et fåtall krevende arter er påvist, og potensialet for krevende gammelskogsarter er nok også temmelig begrenset på grunn av tidligere hogster. Lokaliteten har imidlertid godt utviklingspotensial og vurderes som viktig. Skjøtsel og hensyn: Gran bør tynnes kraftig ut, eventuelt bekjempes. Før øvrig bør lokaliteten avsettes til fri utvikling.

4 4 Sundsliøygarden Naturtype: Gammel fattig edellauvskog - Eikeskog BMVERDI: B Areal: 25,5daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ovenfor Sundsliøygarden mellom Vågsdalsfjorden og Skrelleheia, nord i Birkenes kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter en eikedominert skog. Vegetasjonen er stort sett fattig blåbærskog dominerer tresjiktet, men det inngår også gran, furu, osp, bjørk, litt spisslønn, barlind og lind. Artsmangfold: Utfyllende om spesielle funn Bruk, tilstand og påvirkning: Storparten av eikeskogen er kun halveldre (etter tidligere hogst) og ganske småstammet, men (spesielt perifert) er det også betydelig innslag av eik på cm dbh. Det inngår også et par-tre virkelig gamle eiketrær på cm dbh og ca trussel mot løvskogskvalitetene på sikt. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig på grunn av relativt god forekomst av storvokst osp og eik, lokalt stor treslagsblanding, samt innslag av virkelig gammel eik. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør avsettes til fri utvikling uten noen form for inngrep. Gran bør eventuelt bekjempes. 5 Fjelltjørnane Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog BMVERDI: B Areal: 81,2daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Langebergheia, rett sør for Skrelleheia, og vest for vågsdalsfjorden i Birkenes kommune. Avgrensingen er omtrentlig, og kunne trolig vært utvidet mot sør og vest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter et areal med gammel furuskog. Det aller meste er glissen knausfuruskog (humid utforming), men tretettheten er likevel noe høyere enn naboarealet mot øst og nord. På vestsiden av Fjelltjørnane reiser det seg en bratt åsrygg, og der står det blandingsskog med furu, bjørk og litt gran. Artsmangfold: Ingen spesielle arter påvist, og trolig begrenset potensial grunnet marginalt naturgrunnlag og lite død ved. Lokaliteten er Bruk, tilstand og påvirkning: For regionen har arealet en helt sjeldent høy tetthet av biologisk gammel furu. Det er god aldersspredning opp grove læger er praktisk talt fraværende. Verdivurdering: På tross av marginalt naturgrunnlag og ingen spesielle arter påvist vurderes lokaliteten som viktig pga sjeldent høy tetthet av gammel furu. Slike kontinuitetselement kan ha større biologisk betydning enn hva et førsteinntrykk gir. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør avsettes til fri utvikling uten noen form for inngrep. 6 Krosskil SV Naturtype: Gammel fattig edellauvskog - Eikeskog BMVERDI: B Areal: 24,4daa Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger østvendt til mellom Skrelleheia og Krosskil i Vågsdalsfjorden, i Birkenes kommune. Den grenser dels mot tett ungskog etter hogst på sørsiden. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen gjelder en bekkedal med eldre eikedominert skog. Blåbærvegetasjon domine- litt skogsvingel. Foruten eik inngår noe bjørk, lind, osp, hassel, spisslønn, barlind, gran, og svartor og hegg (nederst). Furu overtar på sidene av bekkedalen. Artsmangfold: Tilknyttet eik ble det påvist noen moderat krevende arter som Lentaria byssiseda, oksetungesopp, ruteskorpe, eikenarreskål og lodnesølvpigg. Likevel står det igjen noen eik på cm dbh, hvorav den eldste trolig er ca 200 år. De største lindene er cm dbh. Dødvedmengden er lav, men det inngår noen læger etter siste uthogst, samt et par relativt grove naturlige læger. relativt krevende arter. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør avsettes til fri utvikling uten noen form for inngrep. Artsmangfold På grunn av stort sett fattige vegetasjonstyper og mye grunnlendt og marginal skogsmark er potensialet for krevende markboende arter lavt. Likevel er det gjort funn av regionalt sjeldne og krevende mykorrhiza-sopp i lågurt-preget eikeskog innenfor kjerneområde 1.

5 kjerneområde 3. placa lucifuga, Bacidia biatorina, breinål (Calicium adspersum) og rustdoggnål (Sclerophora coniophaea). Lobarion-arter opptrer kun spredt, og fremst på eldre eik og osp. Av vedboende sopp er det gjort funn av noen moderat kontinuitetskrevende arter på eik som oksetungesopp, ruteskorpe, eikenarreskål, eikeildkjuke og Lentaria byssiseda. Phlebia georgica er funnet på gammel barlind, mens det på furu kun er gjort funn av de svake signalartene furustokkjuke og blodkjuke. Trolig også potensial for moderat krevende arter på død ved av osp, selv om ingen slike er påvist. Mangfoldet av krevende furuvedspesialister kan også være høyere enn det som foreløpig er kjent. Av jordboende sopp er de to sjeldne sørlandssoppene myk brunpigg og grønn fåresopp funnet innenfor kjerneområde 1. Den litt krevende lodnesølvpigg er også funnet et par steder. Tabell: Artsfunn i Langebergheia-Mannfallnuten. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Sopp Aleurocystidiellum disciformis Eikenarreskål 1 6 Barlindfamilien Taxus baccata Barlind VU Orkidéfamilien Epipactis helleborine 1 Busk- og bladlav Degelia plumbea 2 4 Lobaria pulmonaria Lungenever Skorpelav Bacidia biatorina Kastanjelundlav VU 4 Caloplaca lucifuga VU 1 Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT 4 Strigula stigmatella 6 Sopp jordboende Albatrellus cristatus Grønn fåresopp VU 1 Hydnellum compactum Myk brunpigg VU 1 Lentaria byssiseda Vedkorallsopp NT 1 6 Lodnesølvpigg NT 6 Sopp vedboende Fistulina hepatica Oksetungesopp NT 6 Phellinus robustus Eikeildkjuke 1 Phlebia georgica DD 3 Phlebia rufa Labyrintskinn 3 Xylobolus frustulatus Ruteskorpe NT 1 6 Avgrensing og arrondering ulike kombinasjoner av heltrukken og stiplet omriss. Verneforslaget med heltrukken linje rammer inn det verneverdige arealet på en mer konsentrert måte enn det stiplete al- kartet fremstår likevel stiplet alternativ som noe mer ryddig. Stiplet alternativ inkluderer relativt store areal med impediment og annet areal med lav naturverdi. Nærmere bestemt består forskjellene mellom heltrukken og stiplet alternativ av: 1) strekningen Skrelleheia-Eikebergsåsen er i stor grad høytliggende og glissen knausfuruskog, åpen hei, myr og småtjern med lav naturverdi. Lengst nordvest (nord for kjerneområde 2) er det dessuten foretatt plukkhogst av furu for få tiår tilbake. Det er også hogd i høytliggende dalføre rett sørvest for kjerneområde 3. 2) Langebergheia i sørøst består av glissen knausfuruskog og åpen, grunnlendt fattighei med generelt svært lav naturverdi. Positive egeneskaper ved arealet som gjør at det kan vurderes inkludert i et verneområde er at det forekommer spredte relativt gamle furutrær på 200(-300) år, og at store deler av området har vært utsatt for skogbrann få år tilbake, noe som har generert en del stående død furu. Derimot er det negativt at en slik avgrensing vil inkludere en relativt lang strekning av en bred høyspentlinje som krysser Langebergheia i øst-vest retning. Ved å følge heltrukken linje unngår man i stor grad kraftgaten. 3) på nordøstsiden av Mannfallnuten er det furuskog uten nyere inngrep, men arealet tilhører et grensingsalternativ m.h.t. arrondering og grad av restaureringsareal man ønsker å inkludere. Restaureringspotensialet for

6 uthogde areal er generelt ganske dårlige. Heltrukken linje representerer et alternativ hvor nesten alt uthogd areal er utelatt, kjerneområde 3 og 6 utenfor verneforslaget. Man kan evt vurdere å inkludere også dette arealet, men restaureringspoten- (med omegn), noe som gir et penere omriss av verneområdet uten at det går på bekostning av spesielt store naturverdier. Uansett, p.g.a. de relativt omfattende uthogstene som har funnet sted i lavereliggende skog i øst, blir arronderingen av Andre inngrep Vurdering og verdisetting skogtyper. På grunn av relativt omfattende uthogst av lavereliggende areal i øst er det imidlertid vanskelig å presentere dessuten betydelig negativt berørt av ekspanderende gran, og et eventuelt vern bør følges opp med planmessig tynning eller bekjempelse av gran i visse områder. gammel eik og lågurtpreget rasmarkseikeskog), den relativt store forekomsten av (til dels gammel) barlind, og til det relativt høye innslaget av biologisk gamle furutrær ( år). De spesielle naturkvalitetene er fanget opp på en tilfredsstillende god måte av kjerneområdene/naturtypeavgrensingene, mens mellomliggende areal er av gjennomsnittlig kvalitet for regionen og har begrenset funksjon utover det å kunne forvalte kjerneområdene samlet fremfor enkeltvis. Området scorer ganske høyt på treslagsfordeling og gamle bartrær (furu) og edelløvtrær (eik), men ganske lavt (gjen- naturtypelokaliteter, og at området lokalt har en uvanlig høy konsentrasjon av biologisk gammel furu, eik og barlind. Svak tydelige behovet for restaurering og skjøtsel setter klare begrensinger i verdivurderingen. Etter denne avveiningen anses området regionalt verneverdig. Området vil kunne bidra til inndekking av den generelle skogvernmangelen: 1) lavlandsskog (boreonemoral sone), og kanskje (i liten grad) 2) viktig funksjonsområde for RL-arter. Av prioriterte skogtyper vil området kunne bidra på vernebe- 2010). Kjerneområde 1 Mannfallnuten S 2 Eikebergsåsen Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Langebergheia-Mannfallnuten. Ingen stjerner (0) betyr at kapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Topo- variasjon Arter Vegetasjonsvariasjon Rikhet Størrelse Arrondering ** * * * * ** *** ** ** ** ** - *** *** * * * ** 0 ** * * 0 * - * 3 Sundsliane * * * * * ** ** * * 0 * - ** 4 Sundsliøygarden ** ** * * * ** ** ** * * * - ** 5 Fjelltjørnane *** * * *** 0 * * * ** 6 Krosskil SV ** * * 0 0 * *** ** * * * - ** Samlet verdi Samlet vurdering ** * * ** * ** ** ** * * ** ** * ** Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.

7 Langebergheia-Mannfallnuten (Birkenes, Aust-Agder). Areal daa, verdi ** 6500 Sandkilfjellet 472 Nys 22 nordre Sandkilen Mannfallnuten fjord Esp 427 s Skrellen 1 Krosskil Eikebergsåsen Sundslimyrane Fjelltjørnane Våg Håbekktjørn Sundsliøygarden Langebergsheia mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2011 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2011) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte Lomstjø Lonane mE mE

8