spredt og består vesentlig av forholdsvis nydannete gadd, høystubber og læger av moderate dimensjoner. Innen-

Transkript

1 Kyrkjevatna (Gyland) ** Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Kyrkjevatna (Gyland), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, (Weblink: Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011 Kommune: Flekkefjord Inventør: JKL Kartblad: 1311 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 50% (ca 1100daa) sørboreal 50% (ca 1100daa) Areal: 2200 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Verneforslaget ligger rett øst for Gyland kirkegrend og rammer inn Kyrkjevatna på en arronderingsmessig relativt god måte. Verneforslagets østgrense følger kommunegrensa til Kvinesdal (i henhold til tilbudt areal), men det er trolig betydelig utvidelsespotensial i den retningen, og en slik utvidelse ville kunne styrke områdets verneverdi. en mindre andel av søndre undersøkelsesområde anses verneverdig, og den verneverdige delen har en naturlig sammenheng med verneverdig areal innenfor nordre undersøkelsesområde. Det er derfor kun presentert ett verneforslag. Eventuelt må søndre del (inkludert kjerneområde 3) utelates fra verneforslaget, noe som vil svekke områdets samlete naturverdi (til én stjerne *). Søndre del anses ikke verneverdig isolert sett (lite areal, ingen helt spesielle kvaliteter). løvskog pga høy andel eldre osp. Verneforslaget som helhet er dominert av furuskog og fattige ombrotrofe myrkompleks. Kjerneområdene skiller seg ut ved sin løvdominans og høye andel osp. Store deler av arealet består av moderat gammel naturskog uten nyere hogstinngrep (yngre enn ca 50 år). Furuskogens dominerende aldersklasse er år, men skogstrukturen varierer en del avhengig av historisk hogstintensitet og produktivitet/ bonitet. Innenfor den eldre furuskogen kommer spredt og består vesentlig av forholdsvis nydannete gadd, høystubber og læger av moderate dimensjoner. Innen- Bare relativt få krevende og/eller sjeldne arter er påvist, men dette er gammelskogsarter knyttet til berg og kontinuitetselement av osp og furu. Nevneverdig er funn av piggtrollskjegg, gråsotbeger (på bygning), skrukkelav og bølgekjuke. Potensialet for mer krevnede arter vurderes som svakt. Verneforslaget representerer et ganske gjennomsnittlig utsnitt av høyereliggende furudominert naturskog i regionen, men likevel på en relativt god måte med hensyn til arrondering og fordeling av landskapselementer som vann, myr, terrengformasjoner, løv- og barskog. Verneforslaget er vurdert som mellom lokalt og regionalt verneverdig, og med hensyn til bl.a. variasjon av landskapselement og utvidelsespotensial er verdien høynet til to stjerner. Området vil kunne bidra til inndekking av den generelle skogvernmangelen lavlandsskog (boreonemoral og sørboreal sone), og den prioriterte skogtypen boreal løvblandingsskog (ospeskog). Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon Klepsland (BioFokus) i løpet av en lang dag i september Undersøkelsesområdet er relativt godt inndekket, og tilstrekkelig for å kunne presentere en best mulig avgrensing av verneverdig areal. Det ble brukt mest tid på østsiden av Kyrkejvatna, hvor de største naturverdiene lå. Tidspunkt og værets betydning Regn og relativt lav temperatur gjorde feltarbeidet lite trivelig, og medførte noe mindre tidsbruk enn ønsket. Likevel anses tidsbruken som tilstrekkelig. Tidspunktet var gunstig med hensyn til alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, lav, moser, jord- og vedboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet er tilbudt gjennom ordningen frivillig vern. Undersøkelsesområdet besto egentlig av to adskilte anses verneverdig, og den verneverdige delen har en naturlig sammenheng med verneverdig areal innenfor nordre undersøkelsesområde (del av samme terrengform, lignende naturgrunnlag og skogtilstand). Det er derfor kun presentert ett verneforslag. Tidligere undersøkelser Tidligere kartlagt ett stort naturtypepolygon som gammel barskog på østsiden av Kyrkjevatna (Grimsby 1998, Naturbase 2012). Lokaliteten ble vurdert som svært viktig.

2 Beliggenhet Undersøkelsesområdet lå rett øst for Gyland kirkegrend og omgav Kyrkjevatna, med østre grense mot Kvinesdal kommune. Undersøkelsesområdet var litt over 3 kilometer langt i luftlinje, og ca 1,5 km på det bredeste. Naturgrunnlag Verneverdig areal omfatter Kyrkjevatna med omegn. Terrenget stiger noen titalls meter opp fra Kyrkjevatna mot øst, mens det mot vest er slakere, eller faller noen titalls meter. Arealet under ett er småkupert med små åsrygger og dalsider, menogså store slake parti med myrer og småtjern. Geologi Berggrunnen består av ulike typer gneis (NGU 2012a). Løsmassedekket er generelt tynt. Vegetasjon og treslagsfordeling Området består utelukkende av fattige vegetasjonstyper. Furuskog og fattige myrkompleks dominerer arealet. Avhengig av forhold som vannmetning og drenering veksler furuskogsvegetasjonen mellom blåbærskog, røsslyng-blokkebærskog og grasdominert fattigskog (blåtopp-utforming). Små parti er smyle-utforming av blåbærskog/grasdominert fattigskog. I løvdominerte skogsparti (hovedsaklig kjerneområdene) er det mest blåbær- og blåtoppvegetasjon, men stedvis også litt småbregneskog. Løvskogsparti har et tresjikt dominert av osp, bjørk og rogn. Eik inngår sjeldent. Einer danner ofte busksjikt i furudominert skog. Myrene er generelt av ombrotrof karakter uten indikatorer på minerotrofe forhold. Rome og småbjørneskjegg utgjør mengdearter sammen med lyng og blåtopp, og ellers inngår bl.a. noe rundsoldogg og hvitmyrak. Skogstruktur og påvirkning Store deler av arealet består av moderat gammel naturskog uten nyere hogstinngrep (yngre enn ca år). Furuskogens dominerende aldersklasse er år, men selv innenfor denne aldersklassen varierer skogstrukturen og aldersfordelingen en del avhengig av historisk hogstintensitet og produktivitet/ bonitet. En relativt høy andel av furuskogen er kjerneområde 3, og på ryggen rett nord for kjerneområde 2. F.ø. er det meste av furuskogen ganske lavproduktiv. Nylig uthogd skog er holdt utenfor avgrensingen for verneverdig areal, og det samme er skogsmark tilplantet større mengder gran. Av arronderingsmessig årsak inngår likevel trolig små areal med slikt. F.ø. inngår noe areal med forholdsvis ung og aldershomogen furuskog etter gjennomhogst få tiår tilbake, slik som ved sørenden av Kyrkjevatna. I samme område har det også vært lokalt ganske høy beveraktivitet, som har medført åpne areal. år. Dødvedelementer av furu forekommer også spredt og består vesentlig av forholdsvis nydannete gadd, høystubber og læger av moderate dimensjoner. Større konsentrasjoner av dødvedelement og storvokste trær av løv er i vesentlig grad begrenset til kjerneområdene. Der inngår osp på 50(-60) cm dbh, samt rogn og eik på opp mot 40 cm dbh. Virkelig gamle ospetrær (over 150 år) er ikke observert. Dødvedmengden av osp varierer fra sparsom til lokalt frekvent. Virkelig grove og godt nedbrutte osp- og andre løvtrelæger opptrer bare svært spredt, og dødvedkontinuiteten er derfor tolket som svak til moderat for osp og bjørk, svak for andre løvtrær. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kyrkjevatna (Gyland). Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kyrkjevatna NØ Naturtype: Gammel lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: B Areal: 71,7daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland (BioFokus) høsten 2011 i forbindelse med naturfaglig undersøkelse av område (Kyrkjevatna/Gyland) tilbudt under ordningen med frivillig vern. Lokaliteten er en mindre del av tidligere registrert naturtype BN , som nå er revidert m.h.t. tekst, verdi og avgrensing. Kunnskap fra tidligere kartlegging er videreført. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordøstsiden av Kyrkjevatna, øst for Gyland, helt øst i Flekkefjord kommune. Berggrunnen består av gneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter et skogområde med høy andel osp. Furu, bjørk og rogn inngår også frekvent, mens eik inngår sparsomt. Vegetasjonen er fattig og består vesentlig av blåbærskog og grasdominert fattigskog (blåtopputforming). F.ø. inngår vanlige fattigbunnsarter som stormarimjelle, maiblom, smyle, linnnea og skogstjerne. stor ospeildkjuke og Pertusaria ophthalmiza. Det er f.ø. store mengder hengestry og brun korallav i deler av biotopen. Hekkende hvitryggspett er påvist tidligere (Grimsby 1998). også enkelte furu på inntil 200 år i utkanten av biotopen (myrkant). Løvtrærne er moderat storvokste og strukturrike, furu og osp er inntil 50

3 cm dbh, mens andre treslag generelt har noe mindre dimensjoner. Dødvedelementer forekommer spredt til lokalt ganske frekvent. Det er spredte eldre læger. Lokaliteten beites av storfe. Verdivurdering: Ganske stort areal med naturskogspreget ospedominert skog tilsier relativt høy naturtypeverdi. Litt svak dødvedkontinuitet og foreløpig relativt lavt potensial for krevende (stedbundne) arter, og få slike påvist, gjør at lokaliteten vurderes som viktig. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør avsettes til fri utvikling uten inngrep. 2 Kyrkjevatna SØ Naturtype: Gammel lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: B Areal: 32,5daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland (BioFokus) høsten 2011 i forbindelse med naturfaglig undersøkelse av område (Kyrkjevatna/Gyland) tilbudt under ordningen med frivillig vern. Lokaliteten er en mindre del av tidligere registrert naturtype BN , som nå er revidert m.h.t. tekst, verdi og avgrensing. Kunnskap fra tidligere kartlegging er videreført. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørøstsiden av Kyrkjevatna, øst for Gyland, helt øst i Flekkefjord kommune. Berggrunnen består av gneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter et skogområde med høy andel osp. Furu, bjørk og rogn inngår også frekvent. Vegetasjonen er fattig og består vesentlig av blåbærskog, og mindre areal grasdominert fattigskog (blåtopp-utforming) og småbregneskog. F.ø. er det relativt stort innslag av vertikale til svakt overhengende bergvegger. Artsmangfold: På rikbarkstrær er det sparsomt innslag av vanlige Lobarion-arter som lungenever og skrubbenever. På vertikale bergveg- berg og osp. for furu (andre treslag er generelt yngre) er ca 150 år. Dødvedelement forekommer spredt, og dødvedkontinuiteten er tolket som svak. Verdivurdering: Ut fra skogstruktur (naturskogstilstand), relativt stor naturvarasjon, og forekomst av enkelte krevende og regionalt sjeldne arter vurderes lokaliteten som viktig. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør avsettes til fri utvikling uten inngrep. 3 Risvaldheia NNV Naturtype: Gammel lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: C Areal: 36,4daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland (BioFokus) høsten 2011 i forbindelse med naturfaglig undersøkelse av område (Kyrkjevatna/Gyland) tilbudt under ordningen med frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett sør for Kyrkjevatna og rett øst for Gyland i Flekkefjord kommune. Berggrunnen består av gneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter en liten dal med løvdominert skog. Tresjiktet er dominert av osp, bjørk og rogn. I tillegg inngår noe eik, og i øvre deler overtar furu dominansen. Einer er vanlig i busksjiktet. Vegetasjonen er fattig og består av blåbærskog og grasdominert fattigskog (blåtopp, smyle og engkvein). Inngår også høye, glatte bergvegger. Artsmangfold: Ingen krevende arter er påvist, og potensialet for slike vurderes som lavt. Brun korallav er vanlig på berg, og dette signaliserer stabile fuktighetsforhold. Verdivurdering: Velarrondert areal med mye eldre osp tilsier naturtypeavgrensing, men litt lite areal og foreløpig svakt potensial for krevende arter gjør at lokaliteten vurderes som lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør avsettes til fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Bare relativt få krevende og/eller sjeldne arter er påvist, men disse er gammelskogsarter knyttet til berg og kontinuitetsele- er det lokalt noen Lobarion-arter, og på berg er det påvist enkelte regionalt sjeldne arter som piggtrollskjegg og skrukkelav osp. På dødvedelement av furu er kun påvist svake signalarter som brunkjuke, krittøsterssopp og rutetømmersopp. Potensialet for mer kontinuitetskrevende vedboende sopp anses foreløpig som dårlig. Fra tidligere er det rapportert hekking av hvitryggspett (Grimsby 1998).

4 Tabell: Artsfunn i Kyrkjevatna (Gyland). Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Bryoria smithii Piggtrollskjegg VU 2 Lobaria pulmonaria Lungenever 2 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 2 Platismatia norvegica Skrukkelav 2 Skorpelav Cyphelium inquinans Gråsotbeger NT Pertusaria ophthalmiza Rimvortelav Sopp vedboende Phellinus populicola Stor ospeildkjuke 1 Spongiporus undosus Bølgekjuke VU Avgrensing og arrondering Verneverdig areal er noe mindre enn tilbudt areal (undersøkelsesområdet). Størst innsnevring i forhold til tilbudet er foretatt lengst nord, samt lengst sør og sørvest. I disse områder er det ganske nylig foretatt omfattende hogst, eller det er relativt store areal med granplantefelt. Deler av eiendomsteigen som ligger mellom de to adskilte opprinnelige undersøkselsesområdene er inkludert i avgrensingen av praktisk og arronderingsmessig årsak. Eventuelt må søndre del (inkludert kjerneområde 3) utelates fra verneforslaget, noe som vil svekke områdets samlete naturverdi. Isolert sett anses ikke den søndre delen som verneverdig etter gjeldende skogvernmetodikk på grunn av lite areal og ingen helt spesielle naturkvaliteter. Andre inngrep Avgrenset verneverdig areal er uten tyngre tekniske inngrep, men like nord for verneforslaget er det ganske nylig ført frem gate. Gamle høyløer vitner om tidligere mer aktiv bruk av utmarken. Vurdering og verdisetting Verneforslaget representerer et ganske gjennomsnittlig utsnitt av høyereliggende furudominert naturskog i regionen, men likevel på en relativt god måte med hensyn til arrondering og fordeling av landskapselementer som vann, myr, terrengformasjoner, løv- og barskog. Verneforslagets areal er relativt lite tatt i betraktning at storparten av arealet ikke har spesielle kvaliteter med hensyn til vegetasjon eller skogtilstand. Det er imidlertid trolig utvidelsespotensial østover inn i Kvinesdal kommune. Verneforslagets største naturverdier knytter seg til kjerneområdenes osperike miljø, og mer generelt til de noenlunde sammenhengende arealene med eldre furuskog hvor det i tillegg til den dominerende aldersklassen er innslag av betydelig eldre furutrær som har en viss funksjon som kontinuitetselement. tre ettersom kjerneområdene kun utgjør en liten andel av totalarealet, og frekvensen av bl.a. død ved og gamle løvtrær er mye lavere utenfor enn innenfor kjerneområdene. Parametrene arter og størrelse er under tvil høynet til to stjerner pga Verneforslaget vurderes som mellom lokalt og regionalt verneverdig. Ved å vektlegge den forholdsvis gode balansen mellom barskog, løvskog, myr og vann, samt utvidelsespotensialet mot øst, kan man velge å lande på to stjerner. Området vil kunne bidra til inndekking av den generelle skogvernmangelen: 1) lavlandsskog (boreonemoral og sørboreal sone). Av prioriterte skogtyper vil området i noen grad kunne bidra på vernebehov for boreal løvblandingsskog (ospeskog) (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kyrkjevatna (Gyland). Ingen stjerner (0) betyr at verdien for Kjerneområde 1 Kyrkjevatna NØ 2 Kyrkjevatna SØ 3 Risvaldheia NNV Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Gamle edelløvtrær Topo- variasjon Arter Vegetasjonsvariasjon Rikhet Størrelse Arrondering *** ** * * ** 0 ** * * 0 * - ** *** ** * * * 0 ** ** * 0 ** - ** *** * * 0 * 0 ** ** * 0 * - * ** * * * * 0 * * * 0 ** ** ** ** Samlet verdi

5 Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Grimsby, P. Ø Biologisk mangfold i Flekkefjord - Registrering og forvaltning av nøkkelområder. GN - rapport Naturbase Direktoratet for Naturforvaltning. NGU 2012 Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart. Tilgjengelig fra:

6 Kyrkjevatna (Gyland) (Flekkefjord, Vest-Agder). 480 Dufjell 362 Areal daa, verdi ** Fiskelaus 436 homheii 81 1 Alda 6480 Kyrkjevatna Gytjørn yland Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2011 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2011) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mE Risvald mE Lauv mN

7