Møteinnkalling. Bystyret. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset, Bystyresalen Dato: Tidspunkt: 09:30 åpen halvtime 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Bystyret Rådhuset, Bystyresalen Dato: Tidspunkt: 09:30 åpen halvtime 10:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Kl Åpen halvtime STImuli v/ Bjørn Godal Status Newton Læringssenter v/per Arild Konradsen. FAU Løding skole: skolestruktur på Tverlandet v/karen Therese Torgersen Kl Salten Brann IKS v/rolf E. Søtorp: «En brann- og redningstjeneste for vår tid» Godkjenning av innkalling og saksliste. Side1

2 Saksliste Saksnr PS 12/140 PS 12/138 PS 12/139 PS 12/141 PS 12/142 PS 12/143 Innhold Omorganisering av vaktmestertjenester Framtidig satsing på omdømmebygging av Bodø-regionen Mulig erverv av boligeiendommer - Mørkved Sør Søknad om driftsgaranti Bo-Godt Kjerringøy SA Skolestruktur Tverlandet Bosetting av flyktninger: Anmodning om tilleggsbosetting for anmodning om bosetting for 2013 PS 12/144 Saltenstrategier PS 12/146 PS 12/147 PS 12/148 PS 12/149 PS 12/150 Klage på vedtak - detaljreguleringsplan for gågategarasje øst, Bodø sentrum Klage på vedtak - Detaljreguleringsplan for Gågategarasje Vest, Bodø Sentrum Utredning av tilleggspunktene i vedtak av detaljreguleringsplan for gågate vest og gågate øst Forslag til detaljregulering flerbrukshavn Indre havn - sluttbehandling Endring av traffikal løsning for bussen inn/ut av sentrum PS 12/151 Søknad om fritak som meddommere/lagrettemedlem 2013/2017 PS 12/152 PS 12/153 PS 12/154 AD PS 12/134 - Meddommere til Salten tingrett AD PS 12/135 - Valg av jordskiftemeddommere til Salten jordskifterett AD PS 12/136 - Valg av lagrettemedlemmer/meddommere til Hålogaland lagmannsrett PS 12/156 Forslag på medlemmer til lokale skjønnsnemnder PS 12/155 PS 12/157 PS 12/158 PS 12/159 PS 12/160 PS 12/161 RS 12/18 RS 12/19 RS 12/20 PS 12/163 Forslag på valg av skjønnsmenn for Salten domssogn Hild Marit Olsen (AP) - søknad om permisjon fra politiske verv Haitham El-noush (SV) - søknad om fritak fra politiske verv Even Sjøvoll (AP) - søknad om permisjon fra politiske verv Åshild Movik - Fritak fra styreverv Referatsaker Lovlighetskontroll - bystyrets vedtak av om fritak fra verv - stadfesting av kommunens vedtak Halvårsrapportering for partnerskapsavtalen mellom Bodø Kommune og Husbanken - første halvår Framdrift implementering av ny parkeringsordning (Tilleggsak) Ad-sak PS 12/118 - Alkoholpolitiske retningslinjer - alkoholpolitikk PS 12/164 Reglement for godtgjøring - politisk arbeid Side2

3 PS 12/162 FO 12/5 FO 12/6 Interpellasjoner Interpellasjon fra Trud Berg (AP) vedr. romfolket. Interpellasjon fra Kirsten Hasvoll (SV)- Bortvisning av romfolket Bodø, 12. september 2012 Ole-Henrik Hjartøy (H) Ordfører Linda K. Storjord formannskapssekretær Side3

4 Personal- og organisasjonskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 12/11 Organisasjonsutvalget /140 Bystyret Omorganisering av vaktmestertjenester Sammendrag Eiendomsforvaltningen i Bodø kommune er en støttefunksjon for den tjenesteyting (kjernevirksomhet) som kommunen driver. God og fornuftig kommunal eiendomsforvaltning er å forvalte ressursene på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte. Brukerne skal ha praktiske bygg med god kvalitet på luft, varme og lysforhold. Byggene skal være etisk tilfredsstillende, og være av en kvalitet som ivaretar kjernevirksomhetens behov og utvikling. Byggene er en ramme rundt brukerne som skal ivareta deres helse-, miljø- og sikkerhetsbehov på en forsvarlig måte, og som igjen fremmer kvaliteten på utøvelsen av primærfunksjonene. I begrepet eiendomsforvaltning inngår dermed funksjonene forvaltning, drift og vedlikehold, samt utvikling av eiendommer (forkortet FDV/ FDVU). Kommunens eiendomsforvaltere ivaretar i første rekke befolkningens ressurser, eiendommer bygd opp over tid og som innehar store verdier. Kommunale eiendommer har hatt en stor utvikling de siste tiår. Andre funksjoner enn tidligere skal ivaretas. Moderne eiendommer er svært tekniske, og krever god kompetanse fra driftspersonell for å være effektive. Flere utredninger, både fra nasjonalt hold og internt i Bodø kommune, anbefaler å betrakte vaktmesterressursene som en integrert del av kommunens eiendomsforvaltning. Flere endringer har allerede funnet sted i den kommunale eiendomsforvaltningen, bl.a. har Boligkontoret blitt skilt fra Eiendomskontoret, og Bodø Byggservice har blitt slått sammen med Eiendomskontoret. Både gjennomførte endringer og foreslåtte endringer i denne saken er uttrykk for ønsket om økt profesjonalisering av eiendomsforvaltningen i Bodø kommune. Man søker en helhetlig utnyttelse av den kompetansen som naturlig inngår i forvaltningsrollen, hvor økt kvalitet på kommunens eiendomsforvaltning er målet. For å lykkes med dette bør vaktmestrene samles under felles ledelse. Saksopplysninger Det historiske perspektivet på utviklingen av eiendomsforvaltningen i Bodø kommune De samme endringer i organisering av vaktmestertjenester som denne saken legger opp til finner man beskrevet helt tilbake i Prosessen startet i 1989 ved et prinsippvedtak i formannskapet. Bolig- og eiendomsetaten i Bodø kommune ble formelt opprettet i desember 1990 og fikk oppgaver Side4

5 som tidligere lå i Teknisk avdeling. Opprettelsen var et ledd i en prosess for å samle kommunens ansvar for forvaltning av eiendommer i en egen etat/avdeling. Formålet med denne omorganiseringen var å sikre en bedre utnyttelse av resursene, og en mer rasjonell forvaltning av kommunale bygninger og eiendommer. Organisering av vaktmestertjenestene var et tema som ble løftet fram som en naturlig konsekvens av dette, men hvor det lå en utfordring knyttet til gjennomføringen. Bodø kommunes rapport fra prosjektet beskriver utfordringen slik: «Målet er å frigjøre vaktmestrene fra enkle rutinejobber og prioritere oppgaver innenfor teknisk drift og vedlikehold. Dette krever organisatoriske endringer og endringer av innarbeidede rutiner som det kan være vanskelig å få gjennomført.» Profesjonalisering av eiendomsforvaltningen er et perspektiv som er tilbakevendende i de siste 20 års utrednings- og utviklingsarbeid, både nasjonalt og i Bodø kommune. Det vises her til «Historisk oversikt over utviklingen av eiendomsforvaltningen i Bodø kommune», trykt vedlegg. Likevel gjenstår organisatoriske avklaringer rundt den viktige vaktmesterressursen. Profesjonalisering av eiendomsforvaltningen Moderne eiendommer er svært tekniske, med bl.a. CO2-styrte ventilasjonsanlegg, avanserte varmeanlegg, fotocelle- og bevegelsesstyring av lys, kompliserte brann- og tyverivarslingsanlegg, etc. Disse nye byggene krever god kompetanse fra driftspersonell for å være effektive, ellers vil de virke mot sin hensikt og bli kostbare over tid. For på best mulig måte å kunne ivareta disse forhold er det av avgjørende betydning at vaktmesterstaben knyttes tettere til eiendomskontoret. Det er også nødvendig med opplæring i de datasystemer som Eiendomskontoret bruker for kontroll og dokumentasjon for byggene. Disse systemene skal i første rekke styre de største funksjonene i bygget, som energi og ventilasjon. Dernest er det datasystemet «ISY Eiendom», som tar seg av dokumenter, tegninger, feilmeldinger, arbeidsoppgaver og kontroller innen drift og vedlikehold. Riktig bruk av disse systemene er viktig for å oppnå god utnyttelse av dem. Energisparesystemer er også basert på dataprogrammer og datafangst. Riktig og god opplæring, samspill mellom bygg, data, energi og brukere er av avgjørende betydning. For at kommunen skal kunne realisere energisparetiltak, satse på ENØK og innhente gevinster fra energireduserende tiltak, er det svært hensiktsmessig å knytte driftspersonell nærmere eiendomsforvalter. Det er behov for å samle vaktmestrene under felles ledelse. Dette vil gi en økt kostnad i startfasen, men vil gi en gevinst på sikt. Organisering Kommunene har valgt å organisere eiendomsdriften på forskjellig måter, og disse forskjellene har åpenbart betydelig betydning for kvaliteten på eiendomsmassens tilstand over tid. Riktig og målrettet bruk av drifts- og vedlikeholdsressursene gjenspeiler seg i kvaliteten på eiendommene. Det er rimelig å forvente at Eiendomskontoret med sine samlede ressurser står ansvarlig for den samlede eiendomsforvaltningen, også drifts- og vedlikeholdsressursene som vaktmestrene utgjør. Brukeravtale Det utarbeides ny brukeravtale som regulerer alle overordnede forhold mellom eier (bystyret), bruker (virksomhetsledere) og forvalter (Eiendomskontoret). Den er også nødvendig for å kunne ivareta eiendomsmassen på en betryggende måte slik at verdien av eiendommene opprettholdes, offentlige pålegg etterkommes, og at byggene er hensiktsmessige for kommunens tjenesteyting. Side5

6 FDVU-system FDVU-system er et databasert system for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Systemene har et komplett eiendomsregister med full oversikt over alle eide og leide eiendommer. Alle avvik som meldes inn fra brukere eller egne ansatte på bygningsmassen registreres. Man bygger opp driftog vedlikeholdsplaner og utarbeider arbeidsordrer knyttet til hvert enkelt prosjekt i vedlikeholdsplanene. Systemet ivaretar også dokumentasjon på hva som er gjort med det enkelte bygg, samt økonomien knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Riktig bruk og oppfølging av slike systemer vil bidra til effektiviseringsgevinster innenfor eiendomsforvaltningen, og gi bedre oversikt og kontroll. Forvaltning Omfatter kostnader i forbindelse med ledelse og administrasjon av eiendommer, herunder leiertakeradministrasjon, arealdisponering, forsikringsavtaler, økonomisk analyse, regnskap, budsjett, nøkkeltallsanalyse, HMS, personalansvar, og andre forhold regulert gjennom lover og forskrifter. Drift Drift er utførelse av de oppgaver som må gjøres for at bygget skal fungere, teknisk og økonomisk. Omfatter løpende drift, serviceavtaler, generell drift, energioppfølging, kommunale avgifter inkludert renovasjon, og oppsyn med bygninger og installasjoner. Vedlikehold Forebyggende, planlagt og periodisk arbeid som utføres jevnlig for å hindre forfall som følge av normal slitasje, bl.a. maling og boning. Løpende vedlikehold (tilfeldig vedlikehold) omfatter arbeid som ikke er planlagt, men som må gjøres for å rette uforutsigbare forhold, bl.a. hærverk, innbrudd, etc. Utskiftninger av bygningsdeler og komponenter som har kortere levetid enn bygget defineres som vedlikehold, f.eks. vinduer. Godt vedlikehold opprettholder at bygningen som helhet fungerer etter sin hensikt innenfor en gitt brukstid. - Små vedlikeholdsoppgaver: Daglige vedlikeholdsoppgaver av enkel karakter, bl.a. justering/reparasjoner av dører og vinduer, reparasjoner av overflater; gulv, tak og vegger. - Middels vedlikeholdsoppgaver: Utskifting av bl.a. dører og vinduer, mindre ombygginger og endringer. - Store vedlikeholdsoppgaver: Rehabiliteringer, større og mer omfattende vedlikeholdstiltak, samt tiltak som også kan være under kategorien utvikling. Utvikling Utvikle og oppgrader et fastsatt kvalitetsnivå på bygninger og tekniske installasjoner. Sikre bygningene over tid i forhold til brukere, myndigheter, marked og dagens krav, f.eks. nytt brannvarslingsanlegg, bedre ventilasjon, etc. Oppussing kan defineres her, avhengig av intensjonen. Brukertjenester Brukertjenester er tjenester som støtter kjernevirksomheten og som ikke direkte har med eiendomsforvaltningen å gjøre, f.eks. budtjeneste, post, pakkehenting, transport. Her inngår også drift og vedlikehold av brukers anlegg som bl.a. eget alarmanlegg, rullestoler, vaskemaskiner. Side6

7 FDVU-kostnader i Bodø kommune Prosentvis fordeling av forvaltning - drift vedlikeholds - og utviklingskostnader i kommunen Eiendomskontoret har utarbeidet en rapport med fokus på muligheter innenfor en mer helhetlig eiendomsforvaltning, se «FDVU-kostnader i Bodø kommune» (utrykt vedlegg). Rapporten konkluderer blant annet med at Bodø kommune har en for stor andel driftskostnader (energi, renhold, renovasjon og generell byggdrift) i forhold til det totale kostnadsbilde for eiendomsforvaltning (se figur over). Dette skyldes trolig mangelfull bruk av de tekniske systemer tilknyttet byggene og for liten fokus på byggrelaterte oppgaver og mangelfull teknisk opplæring av driftspersonalet. Reduksjon av driftskostnadene kan gi rom for flere vedlikeholdsoppgaver og derigjennom bedre og mer brukervennlige bygg. Det er også påvist store forskjeller i driftskostnadene mellom skolebygg og barnehagebygg. Skolebyggene har fast vaktmester, mens barnehagebyggene må bestille og kjøpe disse tjenestene fra Bodø byggservice. Driftskostnader skolebygg: kr.450,- pr. m² Driftskostnader barnehagebygg: kr.790,- pr. m² Kommunens totale FDVU kostnader ligger i overkant av 600 kr pr. m². Det er foretatt en sammenlikning av forvaltningskostnadene og driftskostnadene mot andre kommuner av samme størrelse. Forvaltningskostnadene ligger på et lavt og akseptabelt nivå. Driftskostnadene ligger mellom akseptabelt og høyt nivå. Vedlikeholds- og utviklingskostnadene er på et for lavt nivå for å kunne opprettholde tilstanden på byggene. Det foreligger derfor et vesentlig økonomisk incentiv for å ta grep rundt fordelingen av vaktmesterressursen på de byggene kommunen samlet sett har ansvar for. God og fornuftig kommunal eiendomsforvaltning er å forvalte ressursene på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte. Målrettet oppfølging av alle kommunale bygg er hensiktsmessig bruk av drifts- og vedlikeholdsressursene, og vil gjenspeile seg i kvaliteten på eiendommene over tid. Side7

8 Vurderinger Dagens organisering I Bodø kommune er det i dag eksisterer det flere ulike løsninger for å ivareta eiendomstjenester som utføres av vaktmester. Noen bygg (de fleste skoler) har «egen» vaktmester, som er tilsatt ved virksomheten lokalt. Noen bygg er tilknyttet vaktmester gjennom et vaktmesterkorps som betjener flere bygg (de fleste bygg i HS-avd.), mens andre bygg kjøper vaktmestertjenester ved behov (de fleste barnehager). Flere rapporter konkluderer med at ulike måter å organisere eiendomsdriften på har betydning for kvaliteten på eiendomsmassens tilstand over tid. En oversiktlig organisasjonsstruktur, planlegging av eiendomsrelaterte arbeidsoppgaver, systematisk kontroll og riktig prioritering av ressursene er avgjørende faktorer her. Hvem som er «best skikket» til å foreta de mest riktige prioriteringene rundt vaktmesterressursene har imidlertid vært gjenstand for debatt, og det eksisterer ulike syn på dette spørsmålet i organisasjonen. Høringssvarene på forslaget til endret vaktmesterorganisering i februar 2012 gir inntrykk av et sammensatt bilde. Skolene Tilbakemeldinger fra skolene og Grunnskolekontoret er at rektor må beholde rollen som leder for vaktmesterressursen på skolen. Dette grunngis med at rektor erfarer best hvilke arbeidsoppgaver som må gjennomføres for at skoledriften skal være forsvarlig, og er best i stand til å disponere tilgjengelige ressurser på en hensiktsmessig måte. Mulighetene for tilhørighet, eierskap og kjennskap til de tekniske installasjoner er argumenter for å bevare dagens organisering. Den økonomiske ressursen som ligger til vaktmesterstillingene på skolene dekker mer enn eiendomsforvaltning. I tillegg vektlegges vaktmesterens rolle som servicemedarbeider tungt, samt utførelsen av nødvendige brukertjenester som ikke handler om ivaretakelse av bygg direkte. Barnehagene Barnehagene har ikke «egen» vaktmester i dag, og ønsker derfor forslaget om omorganisering velkommen. Barnehagene ønsker en fast vaktmester som er kjent på bygget, og stasjonert nært barnehagen slik at vedkommende er lett å få tak i, også i akutte tilfeller. Barnehagene betaler mye for vaktmestertjenester i dag sammenlignet med andre bygg i kommunen. Det kan være flere ting som gjør at driftskostnadene i barnehagene er høye. Ved fast vaktmester vil bygget få en bedre oppfølging fra fagpersonell, som igjen forventes å gi en mer kostnadseffektiv drift. HS-avdelingen Stort sett er HS-avdelingen fornøyd med måten byggene blir ivaretatt på i dag, og organiseringen av vaktmestertjenestene. Dagens organisering av vaktmesterressursene i HS-avdelingen bygger på samme tanke som ligger bak rådmannens forslag til organisering av de samme ressursene for hele kommunen; mer robust bemanningssituasjon og kompetansesammensetning, systematisk ivaretakelse av flere bygg, samt lokal kjennskap til bygg og rutiner. HS-avdelingen ønsker at ambulerende vaktmesters drift fortsatt skal ha tilhørighet i HS-avdelingen, da arbeidsoppgavene til disse stort sett knytter seg til utstyr, ikke bygg. Side8

9 Rådmannens forslag Rådmannens forslag til organisering av eiendomsdriften innebærer en sentral tilsetting av alle vaktmestre, men det er forutsatt at den lokale tilknytningen videreføres. Det er altså ikke snakk om en sentral «vaktmesterpool», men at hver vaktmester skal videreføre ansvaret for «sitt bygg». Endringen for den enkelte vaktmester vil i hovedsak være hvem som er nærmeste overordnede, et utvidet arbeidsområde som omfatter tjenester i flere bygg, færre brukertjenester, samt økte krav til systematikk i arbeidet som følge av dette. Vaktmestrene organiseres i 8 områder, hvor ressurser og ressursbruk avstemmes. Hvert område får tildelt en service-/tjenestebil med komplett vedlikeholdsutstyr. Tilsyn med tilleggsbygg samordnes slik at tjenestebilen kan brukes og bruk av egen bil minimeres. Hvert område vil ha en «områdeleder» som samordner bruk av tjenestebil og vedlikehold på byggene i området. Mindre til mellomstore vedlikeholdsoppdrag kan samordnes innen for området slik at vaktmestrene også kan fungere som et rullerende team for vedlikeholdsoppdrag i sitt område. Dette fører til at vaktmestrene får god kjennskap til byggene i sitt område og kan vikariere ved sykdom, avspaseringer over kortere tid. Med alle vaktmesterressurser samlet under en paraply hos Eiendomskontoret, vil det åpne seg muligheter for kompetanseutveksling og felles bruk av ressurser med vaktmestre og renholdere i Bodø byggservice. Bodø byggservice vil kunne være vikarpool for vaktmestrene ved lengere sykdom. Under følger foreslått områdeinndeling av vaktmesterdriften i Bodø kommune. Bygg som står i høyre kolonne har ikke tildelt egen vaktmesterressurs i dag, men vil bli omfattet av den nye ordningen. Område 1 Bygg med vaktmester Furumoen Helsesenter Misvær skole/svømmehallen Skjerstad Oppvekstsenter Område 2 Bygg med vaktmester Saltstraumen skole Løding skole Tverlandet bo- og servicesenter Tverlandet skole Område 3 Bygg med vaktmester Støver skole Mørkvedmarka skole Hunstad barneskole Hunstad ungd.skole Bygg uten vaktmester Administrasjonsbygg Misvær Misvær barnehage/misvær brannstasjon Lysthushaugen(bolig/hjemmetjeneste) Bygg uten vaktmester Saltstraumen barnehage Løding garderobe/løding barnehage Engmark barnehage/maurtua barnehage Bygg uten vaktmester Innstranden barnehage Mørkvedmarka barnehage Messiosen barnehage Hunstad barnehage Regnbuen barnehage Side9

10 Område 4 Bygg med vaktmester Alstad barneskole Alstad ungdomsskole Bodøsjøen skole Grønnåsen skole Østbyen skole Område 5 Bygg med vaktmester Kjerringøy skole/idrett Løpsmark skole Skaug skole Landegode skole Skolen i Værran Område 6 Bygg med vaktmester Rønvik skole Saltvern skole Stordalshallen Bygg uten vaktmester Alstad helsestasjon Stokkvika barnehage Bodøsjøen barnehage Bodø dagsenter Vestbyen barnehage Bygg uten vaktmester Kjerringøy barnehage Skivik barnehage Bygg uten vaktmester Rønvik helsebygg Årnesveien barnehage Stordalen garderobe Stordalen skatehall Leif Aunes v. barnehage Område 7 Bygg med vaktmester Bygg uten vaktmester Bankgata ungd.skole Gimle Aspåsen skole/gymsal Asphaugen barnehage Bodø rådhus Dronningensgt. 15 Herredshuset Torvgata 27 Speiderveien 4 Aspmyra kunstgress Jentoftsletta barnehage Barnas hus barnehage Område 8 Bygg med vaktmester Stadiontunet sykehjem Vollsletta sykehjem Hovdejordet sykehjem Gamle riksvei 18 Sentrum sykehjem Vollen sykehjem Mørkved sykehjem Bygg uten vaktmester Villa vekst (Torvgt. 16 A-B) Symra dagsenter Rønvik legesenter Side10

11 Brukertjenester Vaktmestrene utfører i dag en del tjenester som ikke er direkte tilknyttet eiendomsforvaltningen, men likevel tjenester som det kan være naturlig at vaktmestrene utfører. Disse tjenestene kalles «service» eller brukertjenester innenfor eiendomsforvaltningen. I Vaktmesterprosjektet i 2009 ble alle brukertjenester som kommunens vaktmestre utfører i dag kartlagt (trykt vedlegg). Dette er oppgaver av ulik art, av ulikt omfang og karakter. Felles for de fleste av disse oppgavene er at det er oppgaver som er små, men viktige for at primærfunksjonene i byggene skal kunne utføres. Som eksempler kan følgende oppgaver nevnes: søppelhåndtering, renhold, kontroll og vedlikehold av utstyr, vakthold, utleie, m.m. Selv om utførelse av ovennevnte oppgaver er viktig, er det ingen selvfølge at oppgavene skal inngå i vaktmesterens arbeid i fremtiden. Dette spørsmålet blir særlig aktuelt dersom utførelse av brukerrelaterte oppgaver går på bekostning av byggrelaterte oppgaver. Her står altså kommunen overfor et veiskille mht. hvilke arbeidsoppgaver man ønsker at vaktmesterressursen skal tillegges mest vekt; de eiendomsrelaterte oppgavene eller brukertjenestene. Dersom flere bygg skal betjenes på en faglig kompetent måte med de samme vaktmesterressurser som i dag, må vaktmestrene redusere utførelsen av brukertjenester som ikke er direkte knyttet til byggene. Utfordringen er å finne en fordeling av arbeidsoppgaver som balanserer mellom hensynet til den daglige driften og det langsiktige fokuset på ivaretakelse av bygget. De fleste vil være enig i at kommunale bygg skal ha god kvalitet på luft, varme og lysforhold og være av en kvalitet som ivaretar kjernevirksomhetens behov og utvikling. Byggene er en ramme rundt brukerne som skal ivareta deres helse-, miljø- og sikkerhetsbehov på en forsvarlig måte, og som igjen fremmer kvaliteten på utøvelsen av primærfunksjonene. Rådmannen ønsker at den kompetansen som de samlede vaktmesterressursene utgjør, i større grad skal benyttes til de arbeidsoppgavene som hører inn under eiendomsforvaltningen. Dette medfører at brukertjenestene på sikt må påregnes utført av andre enn vaktmestrene i større grad enn i dag. Vaktmestrenes egne anslag på fordelingen mellom eiendomsrelaterte oppgavene og brukertjenestene er for skolebygg hhv. 70/30, og for HS-bygg 60/40. Anslaget fra oversikten i ISYeiendom gir en generell fordeling på 81,5/18,5. Til tross for gjentatte forsøk på mer grundige kartlegginger, sist i august 2012, lykkes det ikke å komme nærmere et sikkert anslag for fordelingen mellom eiendomsrelaterte oppgaver og det som karakteriseres som brukertjenester. Med intensjon om å benytte vaktmesterressursen til eiendomsrelaterte oppgaver i større grad, bør det etableres en målsetting om 80/20 ressursfordeling mellom eiendomsrelaterte oppgaver og brukertjenester. Det foreslås at omfanget av brukeroppgaver gjennomgås ved hver enkelt virksomhet, med tanke på omfordeling av disse oppgavene. Det må dermed knyttes en ressursoversikt til de oppgavene som tilhører hver vaktmesterstilling i dag. Timeregistrering vil gi et solid grunnlag for justeringer av ressursbruken og fordelingen mellom de eiendomsrelaterte oppgavene og brukertjenestene. Fordelingsnøkkelen evalueres etter ett år. Samlet sett skal ikke ressursbruken øke, men det må påregnes at en omfordeling av ressurser må finne sted. Man kan se for seg at det er hensiktsmessig at vaktmester fremdeles gjør noen av de brukeroppgavene som gjøres i dag, men det må i hvert enkelt tilfelle vurderes hvilke oppgaver virksomheten selv kan utføre og hvordan andre faggrupper i kommunen kan bidra. Her kan man se for seg at bl.a. renholdspersonale og «bydrifts»-personale bidrar i diskusjonen, og er aktive bidragsytere i omfordelingen. Brukerrelaterte oppgaver er viktige oppgaver som fremdeles skal utføres. Oppgavene er et felles ansvar for at kommunen skal være i stand til å yte gode tjenester til innbyggerne. Det tilrådes derfor Side11

12 at ingen av dagens brukerrelaterte oppgaver skal forlate vaktmester uten at det er avklart hvem som tar over oppgaven/ oppgavene, og at den økonomiske ressursen følger oppgaven. Konklusjon og anbefaling Kravet til en profesjonalisering av kommunal eiendomsforvaltning har økt de siste årene, en utvikling som kommer til å fortsette. Hensiktsmessig organisering er et viktig virkemiddel for å oppnå god eiendomsforvaltning. Ved valg av organisasjonsmodell er det viktig å vurdere om modellen legger til rette for å bygge opp god kompetanse på alle relevante områder. Det finnes trolig ikke en fasit på hvordan Bodø kommune bør organisere eiendomsforvaltningen, men tiden er moden for å ta et strategisk valg av utviklingsretning. Rådmannen mener at det mest hensiktsmessige er å holde eiendomsforvaltningen samlet for å oppnå en viss stordriftsfordel, kostnadseffektivitet og fagkompetanse innen de mest relevante fagområder, i tråd med anbefalingene fra KS. I tillegg kommer hensynet til en systematisk oppfølging av alle kommunale bygg, også de bygg som ikke er direkte tilknyttet vaktmesterressurs i dag. Rådmannen anbefaler at vaktmestrene organisatorisk tilknyttes eiendomskontoret for å sikre oppbygging av den kompetanse som er nødvendig for å kunne forvalte eiendommene på en betryggende og kostnadseffektiv måte. Vaktmestrene skal videreføre ansvaret for «sitt bygg», og være en brukerorientert og tilgjengelig ressurs for alle byggbrukere i kommunen. Oppgaver som karakteriseres som brukertjenester skal løses gjennom konkrete vurderinger av hver enkelt oppgave og tilgjengelige ressurser. Ved samling av eiendomsforvaltning kan man se for seg intern organisering ved Eiendomskontoret som vist nedenfor. Her forutsettes god samhandling mellom Drift/vedlikehold og Renhold. Hensiktsmessig bruk av FDVU(S)-systemer i eiendomsforvaltningen forutsettes, og det anbefales at Eiendomskontoret og byggbrukerne benytter brukeravtaler for å regulere alle mellomliggende forhold. Det bør ikke legges opp til nye bestiller/ utfører-løsninger som omfatter internfakturering. Side12

13 Oppsummert bør følgende suksessfaktorer få stort fokus i det videre arbeidet: - Gjennomgående fokus på service og tilrettelegging for brukere av kommunens bygg - Utvikle et godt medarbeiderskap i den nye organisasjonen - Hensiktsmessig fordeling av ressurser og behov i hvert område - Utarbeide og bruke kompetanseplaner - Gjennomgang av alle brukeroppgaver ved hver virksomhet - Utarbeide gode brukeravtaler ved hvert bygg/ byggbruker - Videreutvikle samarbeidet mellom Eiendomskontoret og byggbrukere - Opplæring i, og aktiv bruk av internkontrollsystem - Kvalitetssikre rutiner for avviksbehandling Valg av en hensiktsmessig organisering av vaktmestertjenestene er bare ett av skrittene på veien mot en profesjonell eiendomsforvaltning i Bodø kommune. Men det er viktig at også dette skrittet går i riktig retning, ellers er det vanskelig å komme i mål. Forslag til innstilling 1. Eiendomskontoret får et helhetlig ansvar for drift- og vedlikehold av kommunale tjenestebygg, og for drifts- og vedlikeholdsressursene knyttet opp til disse oppgavene. Dette medfører overføring av arbeidsgiveransvaret for vaktmestre fra OK- og HS-avdelingen, med tilhørende lønnsbudsjett fra Det tilsettes leder for vaktmestrene ved Eiendomskontoret. Vaktmestrene organiseres i 8 områder, hvor faglig ansvar for alle kommunale tjenestebygg inngår. Hvert område disponerer en service-/tjenestebil med komplett vedlikeholdsutstyr. 3. Eiendomskontoret og byggbrukerne benytter brukeravtaler for å regulere alle mellomliggende forhold. Brukeravtalene evalueres og gjennomgås årlig. 4. Brukerrelaterte oppgaver gjennomgås ved hver enkelt virksomhet, med tanke på omfordeling av disse oppgavene. Målsettingen er 80/20 ressursfordeling mellom eiendomsrelaterte oppgaver og brukertjenester. Ingen av dagens brukertjenester skal forlate vaktmester uten at det er avklart hvem som tar over oppgaven dersom denne skal videreføres. Den økonomiske ressursen følger oppgaven. 5. Omorganiseringen evalueres innen utgangen av Organisasjonsutvalgets behandling i møte den : Forslag til innstilling 6. Eiendomskontoret får et helhetlig ansvar for drift- og vedlikehold av kommunale tjenestebygg, og for drifts- og vedlikeholdsressursene knyttet opp til disse oppgavene. Dette medfører overføring av arbeidsgiveransvaret for vaktmestre fra OK- og HS-avdelingen, med tilhørende lønnsbudsjett fra Det tilsettes leder for vaktmestrene ved Eiendomskontoret. Vaktmestrene organiseres i 8 områder, hvor faglig ansvar for alle kommunale tjenestebygg inngår. Hvert område disponerer en service-/tjenestebil med komplett vedlikeholdsutstyr. 8. Eiendomskontoret og byggbrukerne benytter brukeravtaler for å regulere alle mellomliggende forhold. Brukeravtalene evalueres og gjennomgås årlig. Side13

14 9. Brukerrelaterte oppgaver gjennomgås ved hver enkelt virksomhet, med tanke på omfordeling av disse oppgavene. Målsettingen er 80/20 ressursfordeling mellom eiendomsrelaterte oppgaver og brukertjenester. Ingen av dagens brukertjenester skal forlate vaktmester uten at det er avklart hvem som tar over oppgaven dersom denne skal videreføres. Den økonomiske ressursen følger oppgaven. 10. Omorganiseringen evalueres innen utgangen av Forslag fra Ingrid Lien SP 1. Eiendomskontoret har det helhetlige ansvaret for drift- og vedlikehold av kommunale tjenestebygg, og for drifts- og vedlikeholdsressursene knyttet opp til disse oppgavene. 2. Det etableres 2 vaktmestere for å serve de kommunale bygg som ikke har egen vaktmester. Disse organiseres under eiendomskontoret. 3. Kjerringøy, Skaug, Saltstraumen, Skjerstad, Misvær benytter de stedlige vaktmestrene til alle kommunale bygg i kommunedelen. 4. Eiendomskontoret og byggbrukerne benytter brukeravtaler for å regulere alle mellomliggende forhold. Brukeravtalene evalueres og gjennomgås årlig. Brukerrelaterte oppgaver gjennomgås ved hver enkelt virksomhet, med tanke på omfordeling av disse oppgavene. 5. Organiseringen evalueres innen utgangen av 2013, med fokus effekt på FDM Uttalelse fra Trond Tandberg Utdanningsforbundet: Frykter at ny organisering av vaktmestertjenester vil føre til at rektorene må overta oppgaver som går på bekostning av de pedagogiske oppgaver. Votering Forslag fra Ingrid Lien SP satt opp mot innstilling ble tiltrådt mot 1 stemme fra AP Organisasjonsutvalgets innstilling Side14

15 1. Eiendomskontoret har det helhetlige ansvaret for drift- og vedlikehold av kommunale tjenestebygg, og for drifts- og vedlikeholdsressursene knyttet opp til disse oppgavene. 2. Det etableres 2 vaktmestere for å serve de kommunale bygg som ikke har egen vaktmester. Disse organiseres under eiendomskontoret. 3. Kjerringøy, Skaug, Saltstraumen, Skjerstad, Misvær benytter de stedlige vaktmestrene til alle kommunale bygg i kommunedelen. 4. Eiendomskontoret og byggbrukerne benytter brukeravtaler for å regulere alle mellomliggende forhold. Brukeravtalene evalueres og gjennomgås årlig. Brukerrelaterte oppgaver gjennomgås ved hver enkelt virksomhet, med tanke på omfordeling av disse oppgavene. 5. Organiseringen evalueres innen utgangen av 2013, med fokus effekt på FDM Oversendes: Uttalelse fra Trond Tandberg Utdanningsforbundet: Frykter at ny organisering av vaktmestertjenester vil føre til at rektorene må overta oppgaver som går på bekostning av de pedagogiske oppgaver. Saksbehandler: Eirik Lie Rolf Kåre Jensen rådmann Vigleik M. Aas konst. personal- og organisasjonssjef Side15

16 Trykte vedlegg: Det historiske perspektivet på utviklingen av eiendomsforvaltningen i Bodø kommune Oversikt over brukertjenester Utrykte vedlegg: Rapport vaktmesterprosjekt, områdeorganisering; Bodø kommune FVDU-kostnader i Bodø kommune; Eiendomskontoret God kommunal eiendomsforvaltning; Statens bygningstekniske etat God kommunal eiendomsforvaltning, fordypning for folkevalgte; Statens bygningstekniske etat Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold. En veileder for folkevalgte og rådmenn; KS Side16

17 Historisk oversikt over utviklingen av eiendomsforvaltningen i Bodø kommune Formannskapet 1989: prinsippvedtak Prosessen startet i 1989 ved prinsippvedtak i formannskapet. Bolig- og eiendomsetaten i Bodø kommune ble formelt opprettet i desember De fleste av oppgavene som ble lagt til etaten lå tidligere i Teknisk avdeling. Opprettelsen var et ledd i en prosess for å samle kommunens ansvar for forvaltning av eiendommer i en egen etat/avdeling. Formålet var å sikre en bedre utnyttelse av resursene, og en mer rasjonell forvaltning av kommunale bygninger og eiendommer. Organisering av vaktmestertjenestene var et tema som ble løftet fram som en naturlig konsekvens av dette. Bodø kommunes rapport fra prosjektet beskriver utfordringen slik: «Målet er å frigjøre vaktmestrene fra enkle rutinejobber og prioritere oppgaver innenfor teknisk drift og vedlikehold. Dette krever organisatoriske endringer og endringer av innarbeidede rutiner som det kan være vanskelig å få gjennomført.» Nordaudit 1999: rapport Rapporten fra Noraudit omhandler kommunal eiendom Bodø kommune. De mest betydelige kostnadskomponentene innen kommunal bygningsdrift er renhold, vaktmestertjenester og energi. Rapporten anbefaler å overføre arbeidskraft fra brukertjenester til vedlikehold, og påpeker et betydelig effektiviseringspotensiale. Det anbefales derfor å overføre vaktmestrene til en sentral enhet. Rapporten hevder at vaktmester ikke lenger kan være tilknyttet en skole eller sykehjem hvis man ønsker endring. Rådmannen 2001: Oppsummeringsdokument for omstillingsarbeidet Dokumentet omhandler bystyrets vedtak om endringsarbeid. Et viktig moment i endringsforslaget er et klarere skille mellom forvaltnings- og planleggingsoppgaver på den ene siden og driftsoppgaver på den annen side. Økt effektivitet og konkurransedyktighet skal oppnås gjennom blant annet samordning av støttefunksjoner på tvers av avdelingsinndelingene og sentraladministrasjonen. Forslag om å samle vaktmestere i en egen driftsenhet har fått liten oppslutning blant ansatte og ledere i skolene. NOU nr.22, 2004: Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren Planmessig forbyggende vedlikehold reduserer risikoen for uforutsette skader. Vedlikehold krever teknisk kunnskap og kompetanse for å bli ivaretatt på riktig måte. Foreslår at eiendomsforvaltningen bør samles under en eiendomsetat som gis et helhetlig ansvar for den taktiske og operative forvaltning. Godt operativt samarbeid er avgjørende. Opprettelse av «miljøteam» eller «serviceteam» vil være gunstig for å ivareta oppgaver som faller i gråsonen mellom den operative eiendomsforvaltningen og de oppgavene brukerne har ansvaret for. Dette kan være enkle tiltak som har betydning for bygningenes tilstand og funksjonalitet, men som ikke kreves Side17

18 utført av personer med særlig teknisk kompetanse. Best mulig utnyttelse av resursene som finnes både hos eiendomsforvalter og brukerne. For å unngå prioriteringer ut fra kortsiktige og akutte behov i form av brukerrettede tjenester bør FDV-ansvar ligge i egen etat. NOU nr. 22 konkluderer med at eiendomsforvaltningen bør ivaretas gjennom egne organisatoriske enheter. Bodø kommune, 2006: Vaktmestertjenesten i helse- og sosialavdelingen, intern rapport Arbeidsgruppens tilrådning: En felles ledelse av vaktmestrene vil gi en bedre oversikt over resursene og bedre utnyttelse. Viktig med nærhet til bygg. Salten kommunerevisjon 2007: Forvaltningsrevisjonsprosjektet, rapport Omhandler kommunale bygg i Bodø kommune. Kontrollutvalget i Bodø kommune ønsket å få belyst om organiseringen og forvaltningen av Bodø kommunes bygningsmasse er hensiktsmessig, og muligheter og begrensninger i denne forbindelse. Konklusjonen var at nivået på vedlikeholdet for tjenestebygg har vært for lavt til å opprettholde standarden. Multiconsult 2008: Vedlikehold i kommunesektoren Fokus på kompetanse og kompetanseplaner. Kompetanseplaner avdekker hvilke kompetanse man har, hva man har behov for og hvordan man skal tette gapet mellom faktisk situasjon og ønsket behov. Bystyret : Forvaltningsrevisjonsrapporten - kommunale bygg i Bodø Rådmannen bes om å fremlegge et forslag til system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen. Bystyret ber om at kriteriene for god eiendomsforvaltning slik de fremkommer i NOU Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren, legges til grunn for systemet. KOBE, 2010: Rapport om eierskap og organisering av eiendomsforvaltning i kommunesektoren Utarbeidet for KOBE (Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning) av spesialrådgiver Helge Rohn, Reinertsen AS. Denne rapporten tar for seg måter å ivareta eiendomsverdiene i kommunal sektor på. Kommunestyret er den formelle eier av en kommunes bygningsmasse, og utøver i dag sitt eierskap gjennom rådmannen og underliggende ledd i ulike varianter. Kommunestyrenes «rammebetingelser» er fireårs valgperioder og et stort press på ressursene til mange gode og viktige formål. Dette gir et dårlig utgangspunkt for å ivareta det langsiktige perspektiv som er nødvendig for en økonomisk forsvarlig ivaretakelse av bygg- og anleggsmessige verdier. Rapporten anbefaler en sammenslåing av oppgaver og ressurser med husleieordning for å sikre langsiktigheten. Eierrollen i forhold til eiendomsforvaltningen dreier seg i hovedsak om kompetansen som kreves for å utføre de ulike oppgavene riktig og innenfor gjeldende forskrifter, samt at dette gjøres på en kostnadseffektiv måte. Side18

19 Bodø kommune : vaktmesterorganisering i Bodø kommune Arbeidsgruppe for å vurdere behovet for tilpasning av vaktmesterfunksjonen. Oppnevnt 30.april 2008 av rådmannen med følgende sammensetning: Vaktmester Eivind Tidslevold, Furumoen Helsesenter Rektor Ellen Tinnan, Grønnåsen skole Tillitsvalgt Finn Brovold/Ann-Merethe Kristensen ( Utskifting under veis), Fagforbundet Rådgiver Dag-Christer Røberg, Kommunaldirektørens stab HS-avd. Virksomhetsleder Laila Solaas, Kjøkken/vaktmester-virksomheten HS-avd. Vaktmester Kenneth Karlsen, Sentrum sykehjem Seksjonsleder Odd-Erik Svensen, Eiendomskontoret Rådgiver Carl B. Bjørseth, Eiendomskontoret Virksomhetsleder Hege Tvervik, Barnas Hus Vaktmester John Lars Seines, Saltstraumen skole Rådgiver Dagfinn Krog, Kommunaldirektørens stab OK-avd. Rapport ble levert rådmannen september Ephorte saksnummer: 2008/ , løpenummer: 57465/2009. Bystyret 10.desember 2009: PS 09/174 behandlet i møte og følgende vedtak ble fattet: 1. Det igangsettes uttesting av modell 5.3, områdemodellen, ved at det etableres et forsøksprosjekt over 2 år i område 4 i sentrum (Alstad), i område 1 i distrikt (Misvær/Skjerstad)og i område 8 (sykehjemmene i sentrum) basert på underlagsmaterialet til arbeidsgruppa, herunder særlig erfaringer fra virksomhetsmodellen og tilpasning av Bodø Byggservice sin status og oppgaver. 2. Erfaringer etter 1 år legges frem for administrasjonsutvalget for vurdering og oppfølging 3. Prosjektleder utnevnes for perioden for å utarbeide detaljbeskrivelse av prosjektet, inkludert tjenestebeskrivelse og kompetansehevingsprogram for driftsteknikere samt lede prosjektet som hel eller del av stilling basert på første strekpunkt 4. En referanse-/prosjektgruppe skal ha støtte og referansefunksjon for prosjektleder. Den består av en representant fra h.h.v. Helse- og sosialavdelingen, Opplærings- og kulturavdelingen, eiendomskontoret, PO-kontoret og arbeidstakerorganisasjonene. 5. Referanse-/prosjektgruppa er underlagt rådmannen som fungerer som styringsgruppe 6. Styringsgruppa stiller nødvendige midler til disposisjon i prosjektperioden, herunder midler til prosjektleder og støttefunksjoner. Side19

20 Bodø kommune februar 2010: i tråd med vedtak i Bystyret opprettes arbeidsgruppe Arbeidsgruppe opprettet ved at avdelingene pekte ut hvem de ville ha med i gruppen: Vaktmester Eivind Tidslevold, Furumoen Helsesenter Konsulent Anita Hjelle, PO kontoret Rådgiver Dag-Christer Røberg, Kommunaldirektørens stab HS-avd. Spesialkonsulent Dagfinn Krog, Kommunaldirektørens stab OK-avd. Fagansvarlig Odd-Erik Svensen, Eiendomskontoret Leder Ivar Christian Iversen, Bodø byggservice Tillitsvalgt Linda Monsen, Fagforbundet Status presentert i administrasjonsutvalget RS 11/3 og RS 11/1. Rapport fra vaktmesterprosjektet, med utprøving av områdeorganisering ble levert rådmann desember Bystyret 24. mai 2012: PS 12/88 behandlet i møte og følgende vedtak ble fattet: 1. Sentraladministrasjonen omorganiseres i tråd med rådmannens forslag, med samling av dagens virksomheter rundt kontorene Økonomi, Personal og organisasjon, IKT, Samfunn og Eiendom. Ny ordning for Økonomikontoret, Personal- og organisasjonskontoret samt IKT-kontoret trer i kraft fra Bodø Byggservice legges inn under Eiendomskontoret. Budsjett-/ regnskapsmessig trer ordningen i kraft fra Leder for Bodø Byggservice rapporterer til Eiendomssjefen fra Vaktmestertjenester behandles i egen sak før behandling av budsjett og økonomiplan. 4. Endelig sammensetning av Samfunnskontoret legges frem for å vedtas som egen sak for bystyret i juni Side20

21 Jobb-/Kontroll Sorteringsrekkefølge Beskrivelse Bygningsdelskode Frekvensplan Gjelder meg Bruk Avfallskverner/kompri 1 avfallskvern/kompr 2 BYGNING GENERELT BEHOV mator imator Søppel håndterimg Tilrettelegging for 1 lærere og elever 2 BYGNING GENERELT HVERDAG Sløydsal sponavsug Bytte sekk i 1 sponavsuget 2 BYGNING GENERELT BEHOV Glass-søppel Hente glasssøppel på 1 skyllerom og 2 BYGNING GENERELT 3dager i uka kjøkken Trannsport av Tranport av 1 spesialavfall til Iris spesialavfall rutine rutiner 2 BYGNING GENERELT BEHOV Håndtering av Håndtering av 1 risikoavfall risikoavfall Rutiner 2 BYGNING GENERELT DAGLIG Søppelkontainer Spyling og regjøring av søppelkontainere 1 og søppelrom - Ekstra sekk for å unngå utgrising 2 BYGNING GENERELT 3dager i uka Audiovisuelt utstyr 1 Opprigging og nedrigging av audioivisuelt utstyr kontroler Kontroll temperatur 1 temperaturen i kjøleskap kjøleskapet Kontroler at Puntavsug sløyd 1 avsuget virker Rutiner om Kjølesap medisinrom kjøleskap 1 og skyllerom medesinrom og skyllerom Opplæring av gamle og nye maskiner sløyd 1 brukere på maskiner Hodelykter 1 Kontroler bytt batteri Skjøtsel Blomsterbedd, - løklegging rosebedd og 1 - planting blomsterkasser - rydding Snøbrøyting og sandstrøing veier parkeringsplasser Islegging lekeplasser 1 Oppfølging at det blir brøytett og sandstrødd på veier og parkeringsplasser 1 Idrettsavdelingen ordner isleggingen 2 BYGNING GENERELT BEHOV 2 BYGNING GENERELT DAGLIG 2 BYGNING GENERELT UKE 2 BYGNING GENERELT MND2 2 BYGNING GENERELT BEHOV 2 BYGNING GENERELT MND_1 2 BYGNING GENERELT Sommer 2 BYGNING GENERELT VINTER 2 BYGNING GENERELT VINTER Avtrekk kjøkken 1 Rengjør filter 2 BYGNING GENERELT HALVÅR_3 Utsetting av stoler og bord Utsetting av bord og 1 - etter møtebok stoler - resepsjon 2 BYGNING GENERELT BEHOV - konsert Rydding Møbler fellesareal - flytting 1 (sykehjem/bokollektiv) - rensing 2 BYGNING GENERELT BEHOV - vedlikehold Flytting 1 Hjelpetjeneste 2 BYGNING GENERELT BEHOV Side21

22 Trygghetsalarm (Misvær/Skjerstad) Nøkkelbokser (Misvær/Skjerstad) Hjelpemidler (Misvær/ Skjerstad) 1 Oppfølging 2 BYGNING GENERELT BEHOV 1 Oppsetting - innhenting 2 BYGNING GENERELT BEHOV 1 Utkjøring 2 BYGNING GENERELT BEHOV Gardiner Hene opp 1 - reparere 2 BYGNING GENERELT BEHOV Utleie på kveldstid 1 Opplåsing - låsing 2 BYGNING GENERELT BEHOV Post 1 Henting 2 BYGNING GENERELT DAGLIG DIV. papirer 1 Bestilling 2 BYGNING GENERELT BEHOV Mat SFO og andre 1 Henting 2 BYGNING GENERELT BEHOV Kopipapir 1 Henting fra lager 2 BYGNING GENERELT BEHOV Medisin 1 Henting 2 BYGNING GENERELT BEHOV Prøver/ medisin sykehus Julepynt Brus og kaffeautomater Frukt og melk 1 Bringe prøver til labratoriet 1 - henting av medisin Hente frem 1 - sette tilbake 1 Oppfylling - vedlikehold Utdeling - opprydding - bestilling 2 BYGNING GENERELT BEHOV 2 BYGNING GENERELT ÅR_1 2 BYGNING GENERELT BEHOV 2 BYGNING GENERELT DAGLIG Vakthold 1 Ved behov 2 BYGNING GENERELT BEHOV Skoleklokker 1 Inntilling 2 BYGNING GENERELT HALVÅR_1 Fluenetting i vinduer Henge opp 1 - ta ned 2 BYGNING GENERELT BEHOV Juletre Henting 1 - oppsetting 2 BYGNING GENERELT ÅR_1 - nedtaking Kontrolere vinduer, dører Kontrolere vinduer og 1 - Slukke lys og dører låse ved dagens 2 BYGNING GENERELT DAGLIG slutt Etterfyll papir og såpe i dispensere Bestille renholdsartikler og sanitærartikler Daglig tradisjonelt renhold Vask vinduer utvendig Innvendig hovedrenhold Hente tøy fra garderober og fra sjakt søppelrom Avfallhåndtering innvendig Sjekk og etterfyll 1 papir og såpe i dispenserene Bestille 1 renholdesartikler og sanitærartikler Daglig tradisjonelt 1 renhold etter renholdsplan Vaske vinduer 1 utvendig 1 Vinduer innvendig, overlys, røykluker etc. 2 BYGNING GENERELT HVERDAG 2 BYGNING GENERELT BEHOV 2 BYGNING GENERELT DAGLIG 2 BYGNING GENERELT BEHOV 2 BYGNING GENERELT BEHOV Hente tøy fra garderober og fra 1 2 BYGNING GENERELT DAGLIG sjakt søppelrom til vaskeri Avfallshåndtering av innvendige papirkurver/esker fra kontor, 1 2 BYGNING GENERELT DAGLIG klasserom og arbeidsrom til samleplass/søppel rom Side22

23 Sortering av søppel 1 Kildesortering 2 BYGNING GENERELT HVERDAG Stillingsprosent generelt i Bodø kommune på brukertjenester Side23

24 Tidsforbruk Side24

25 Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 12/103 Formannskapet /138 Bystyret Framtidig satsing på omdømmebygging av Bodø-regionen Sammendrag Bodø i vinden er et omdømmeprosjekt som innen byens 200-årsjubileum i 2016 har som mål å styrke Bodø-regionen som et attraktivt bo og arbeidssted overfor arbeidskraft mellom år. Dette som et ledd i å oppnå økt befolkningsvekst innen denne målgruppen, styrke omdømme generelt og som grunnlag for økt næringsutvikling i Bodø-regionen. Prosjektet har siden juni 2008 bygd en plattform for nasjonal profilering av regionen. Ambisjonen nå er å bygge et partnerskap mellom privat og offentlig sektor som ser verdien av å satse langsiktig på omdømmebygging. Bodø i vinden-prosjektet ble initiert av Bodø kommune i 2005 og bystyret har vedtatt å satse videre på dette i dagens Strategiske Næringsplan. Styringsgruppa i prosjektet og styret i Team Bodø KF har anbefalt en årlig budsjettramme på kr. 5 mill fram mot 2016, hvor av det anbefales et kommunalt bidrag på kr ,- (15%) per år i de neste tre årene. Rådmannen forslår også at kommunen bør være en foregangskommune for satsing på omdømmebygging i et regionalt og Nord-Norsk perspektiv. Saksopplysninger Hva er Bodø i vinden? Bodø i vinden er et omdømmeprosjektet som gjennom lokal mobilisering og nasjonal posisjonering skal fronte Bodø-regionen som et attraktivt bo -og arbeidssted med mål om økt befolkningsvekst og styrke det generelle omdømme for byen og regionen. Prosjektet har også en indirekte målsetting om å legge til rette for økt profilering av Bodø-regionen generelt som grunnlag for økt næringsutvikling. Mål Økt vekst i målgruppa år Økt anseelse hos målgruppa sett i forhold til sider ved Bodø som bo- og arbeidssted (ref. måles i omdømmeundersøkelsen) Vedlikeholde og forsterke innbyggernes stolthet (81% stolte i 2010). Få flere innbyggerne til å bli mer uttalt stolt. Side25

26 Indirekte: Øke antall attraktive arbeidsplasser for målgruppa, gjennom å bidra til profilering av Bodø-regionen generelt. Målgrupper Eksternt: Arbeidskraft år: Opinionen Indirekte: attraktive virksomheter/bransjer Internt: Egen befolkning Virksomheter i regionen Hvorfor et omdømmeprosjekt? Bodø-regionen, Nordland og Nord-Norge har en utfordring med å tiltrekke seg nok ung arbeidskraft mellom år med høyere kompetanse. Flere undersøkelser viser at nordmenn flest har lav kunnskap om Bodø og regionen. Hele 42 % av målgruppa mellom år vet for eksempel ikke noe om byen som arbeidssted. Undersøkelser bekrefter at flere myter om Nord-Norge fremdeles er intakte. Samtidig vet vi at frem mot 2020 vil en av fem arbeidstakere i de nordligste fylkene gå ut i pensjon. I Salten /Bodø-regionen er mer enn 50 % av arbeidsstokken i offentlig sektor over 50 år. Bodø som fylkeshovedstad må være motor for landsdelen med å bygge omdømme mot de unge. Dette vil gi vinn vinn - effekter for distriktene. Per dags dato er de største byene i Norge vinnerne med Oslo/Akerhus som nr. 1 på vinnerlista. Omdømme løses ikke gjennom kortsiktige enkelttiltak, men gjennom strategisk og langsiktig satsing. En attraktiv regions- og byprofil må bygges gjennom å videreutvikle Bodø-regionens infrastruktur, næringsliv og generelle bo- og levekvaliteter. Samtidig er det viktig at Bodøregionens merkevare styrkes gjennom å formidle de gode historiene om å det å jobbe og bo i vår region. Attraktive bo- og arbeidskvaliteter i regionen for målgruppa må løftes fram markedmessig/kommunikasjonmessig til målgruppa. Er vi ikke synlige ovenfor markedet, blir vi heller ikke valgt! Prosjektets langsiktige strategi er å jobbe med følgende fokusområder: Marked Bidra til at Bodø-regionen skal være synlig som et spennende og attraktivt bo og arbeidssted i Norge gjennom systematisk og langsiktig innsats på markedssiden. Et mer europeisk perspektiv kan også være aktuelt på sikt med tanke på den økonomiske situasjonen i Europa. Partnere: Skape en felles arena blant alle partnerne bak prosjektet for å diskutere status for Bodø-regionens omdømme som bo og arbeidssted og markedsmessige strategier for å videreutvikle Bodøregionen som et synlig og attraktivt bo og arbeidssted. Viktige produktområder for profilering av Bodø-regionen som bo og arbeidssted. Side26

27 Bodø i vinden vil først og fremst ha ansvaret for å bygge et overordnet positivt omdømme for byen og regionen som bo og arbeidssted gjennom konkrete markedstiltak. Følgende produktområder vil være viktige å kommunisere: Arbeidsliv og utdanning Kultur-og fritid Oppvekstvilkår En by og region i sterk vekst og utvikling, herunder også strategiske næringssatsinger for Bodø-regionen Infrastruktur med nærhet til verden Naturopplevelser Nye fremtidige omdømmeundersøkelser, vil gi nærmere grunnlag for eventuelle justeringer i kommunikasjonen. Det kan være aktuelt å spisse kampanjer mot enkelte fokusområder over. Kommunikasjonen skal bygge på merkevareverdiene åpen, tilgjengelig, offensiv og frisk. Tiltak gjennomført så langt Så langt har Bodø i vinden siden 2008 bygd opp en plattform for å profilere Bodø nasjonalt. Viktige prioriteringer har blant annet vært oppbygging av profilere Bodø som et attraktivt bo og arbeidssted på facebook, bildeoppdrag, fotobank, Bodø-filmen, I Bodø-magasinene, velkomstmesse, Kick OFF, Kjenn Bodø-programmet, omdømmeundersøkelse og gjennomføring av den nasjonale kampanjen La mæ ta dæ med til byen min. Sistnevnte innebar nasjonal profilering i Dagbladet Magasinet, db.no, regional profilering i Nordlys og Avisa Nordland, bodo.no og på egen kampanjesite bodo.no/byenmin og på Bodø lufthavn. Kampanjen fikk 70 % dekning i hele landet i målgruppen, utgjør i alderen år. I snitt har de sett kampanjen 8 ganger hver visninger på db.no, i sum ca klikk på både db.no og an.no Over 2 mill passasjerer vil se kampanjen på Bodø lufthavn ut Markedsambisjon - Konkrete tiltak fram mot by-jubileumet Gjennomføre årlige nasjonale kampanjer som fronter Bodø-regionen som et attraktivt som bo og arbeidssted. Videreutvikle digitale og sosiale kommunikasjonsplattformer for å markedsføre Bodøregionen som bo og arbeidssted mot målgruppa. Herunder vedlikeholde/videreutvikle verktøykassa som skal bidra til enklere profilering av regionen som bo og arbeidssted. Gjennomføre omdømmemålinger. Kåre I Vinden-prisen til den virksomheten i regionen som er dyktigst på å gjøre seg attraktiv og rekruttere av ung arbeidskraft. Hensikten med prisen er også å synliggjøre bedrifter som lykkes med å ivareta en ung og attraktiv profil mot målgruppa som inspirasjon for andre virksomheter. Side27

28 Gjennomføre partnerskapstreff hvert år hvor resultater av kampanjer evalueres og planlagte tiltak presenteres og diskuteres. Status for Bodøs omdømme gjennomgås og I vinden-prisen deles ut. For øvrig er nettversbygging og skape flere ambassadører for Bodø-regionen også viktige mål. Organisering og drifting Prosjektet ble initiert av Team Bodø i 2005 som et forstudie og Team Bodø har derav hatt prosjektansvaret for Bodø i vinden, herunder det prosjektøkonomiske ansvaret. En egen styringsgruppe har hatt utvidet mandat i forhold til faglige beslutninger og økonomiske prioriteringer innenfor gitte rammer (jf. se vedlagte avtale mellom Team Bodø og Bodø i vinden). Det er viktig at den videre driften av Bodø i vinden har et bredt eierskap i bodøsamfunnet og en god forankring blant viktige aktører som kan bidra i prosjektet. Beslutningsmyndigheten knyttet til faglige og økonomiske prioriteringer innenfor gitte rammer, anbefales fortsatt å ligge hos en styringsgruppe bestående av representanter fra offentlig og privat næringsliv. Videre er det viktig at styringsgruppen har flere representanter med markedsfaglig kompetanse, da det operative fokuset er viktig i styringsgruppa. Samtidig har prosjektet behov for en administrativ forankring som kan gi både den sikkerhet og fleksibilitet som trengs for å drive prosjektet. Styret for Team Bodø KF anbefaler derfor en videre organisering av Bodø i vinden under Team Bodøs administrative rammer, samt en videreføring av vedlagte avtale med Bodø i vinden (justert i 2012) fram mot Eventuelle justeringer i forhold til ny organisering av Team Bodø KF inn i kommuneadministrasjonen, må vurderes nærmere. Dagens styre for Team Bodø har ansvaret for å utnevne hvilke virksomheter og representanter som skal sitte i styringsgruppa for Bodø i vinden. For perioden 2012 og ut 2013 har styret for Team Bodø valgt følgende virksomheter og representanter i styrinsgruppa: Widerøe v/ Silje Brandvoll Avisa Nordland v/ Bjarne Holgersen Forsvaret, Trond Salthammer itet v/ Hans Nilsen (styreleder) Bodø kommune v/ Tord Bertinussen Universitetet i Nordland v/ Lena Ramsvik Team Bodø KF v/ Terje Cruickshank Regional representant Bodø i vinden skal være en sterk operativ motor for profilering og omdømmebygging av regionen. Prosjektet har en ambisjon om et enda sterkere regionalt perspektiv og er åpen for aktører fra hele regionen og alle bransjer. Det er derfor et uttalt ønske om å styrke styringsgruppen med en representant fra regionen for å sikre et enda sterkere regionalt eierskap og forankring. Økonomiske rammer for fremtiden Ambisjonen er å etablere en økonomisk plattform i form av et spleiselag bestående av aktører som ser verdien av å gjøre et felles omdømmeløft for regionens utvikling. For å gjennomføre og oppnå overnevnte mål, bør grunnfinansiering være på minimum 5 mill per år fram til Utover denne rammen kan det være aktuelt med prosjektsponsorer i henhold til den enkelte kampanjeidé som utvikles. Side28

29 Midlene skal brukes til å gjennomføre vedtatte markedsstrategi. Spleiselaget er budsjettert med 50 % fra offentlige utviklingstilskuddsmidler, og øvrige 50 % fordelt på 25 % fra privat næringsliv og 25 % offentlige virksomheter. Partnere Offentlige utviklingstilskudd (eks. Partnerskap Salten, DA, Nordland fylkeskommune, Innovasjon Norge, Kommunenes Sentralforbund) Bodø kommune, andre offentlige virksomheter (eks. Forsvaret, Universitetet i Nordland, Luftfartstilsynet, Avinor, Helse Nord, Nordlandssykehuset, Statens Vegvesen og andre kommuner i regionen) Privat næringsliv SUM Kr. 2,5 mill 1,25 mill 1,25 mill 5 mill Team Bodø KF bidrar med kr i 2012 til å dekke prosjektleders lønn og Bodø kommune bidrar med kr ,- til nasjonal kampanje II i Vurderinger Profilering av Bodø-regionen som bo og arbeidssted er et felles ansvar som vil gi ringvirkninger for både offentlig og privat næringsliv, samt for byen og regionens øvrige innbyggere. Prosjektet ble initiert av Bodø kommune i 2005 som et forstudie, forprosjekt i og som hovedprosjekt fra og med juni Det er vedtatt en fortsatt satsing på prosjektet av bystyret i Strategisk næringsplan. Bodø kommune bør derfor være en foregangspartner som viser vei i arbeidet med å etablere partnerskapet og bør i fremtiden være en viktig medeier av prosjektet. Et kommunalt bidrag på kr (15%) over tre år som partner i byens omdømmeprosjekt, vil kunne utløse en medfinanisering på kr (75%). Dette som en ambisjon. Til sammenlikning har Drammen kommune forpliktet seg i et langsiktig løp med kr. 2 mill hvert år i Drammens omdømmeprosjekt. Deres totale budsjett ligger på kr. 4 millioner eksklusiv kostnader til prosjektledelse/arbeidskraft. Signalene fra offentlige tilskuddsordninger, eks. DA Bodø, har tidligere vært positive til fortsatt støtte prosjektet økonomisk knyttet til utviklingsprosjekter. Samtidig har signalene vært klare på at det ikke kan forventes støtte til drift av offentlige stillinger. Deler av prosjektleders lønn har vært støttet av DA midler i fase I. Kommunens bidrag kan i så måte sikre legitimitet og fungere som egeninnsats som tydeliggjør at eksterne bidrag går til produksjon og utviklingsoppgaver, og ikke til lønning av kommunens ansatte. Omdømme- og rekrutteringsarbeidet bør også sees i sammenheng med kommunens øvrige kommunikasjons og rekrutteringsarbeid. For eksempel vi neste nasjonale kampanje kunne løfte frem konkrete ledige stillinger for kommunen og konkrete utviklingsprosjekter som kommunen er eier av, eks. kulturkvartalet. Å løfte frem gode ambassadører for Bodø kommune, vil kunne være viktig for å påvirke kommunes eget omdømme som en attraktiv arbeidsgiver. Oppnår man en positiv rekrutteringseffekt i prosjektet, vil det kunne gi ringvirkninger i form av flere innbyggere og derav økte skatteinntekter i tillegg til at kommunens egen rekrutteringsarbeid vil kunne forbedres. Bodø kommune har allerede benyttet seg av verktøykassa, som er utviklet av Bodø i vinden, med svært positive tilbakemeldinger i rekrutteringsarbeidet. Side29

30 I dag er det også tett kobling mellom Bodø i vinden og Bodø kommunes portalprosjekt, som ser på muligheter for å samkjøre drift på en del produktområder på portalene; og Fortsatt satsing på omdømmebygging markedsmessig er spesielt viktig med tanke på dagens situasjon for Bodø, med mulig tap av arbeidsplasser som følge av omstilling i Forsvaret. Prosjektet kan i så måte bidra til at Bodø-regionen fremsår med et offensivt og optimistisk fremtidsbilde. Det er en uttalt ambisjon å gjøre prosjektet enda sterkere regionalt i sitt innhold og eierskap. Bodø kommune som den største kommunen i regionen og som fylkeshovedstad, bør være en veiviser for fortsatt satsing på omdømmebygging i et regionalt samarbeid. Målet er å gjøre vår by og region mer attraktiv for alle! Konklusjon Rådmannen konkluderer med at som initiativtaker til prosjektet er det viktig at Bodø kommune fortsatt er en solid og langsiktig eier/partner i omdømmeprosjektet Bodø i vinden. Dette for å styrke Bodø-regionens attraksjonskraft mot en viktig målgruppe for fremtidig utvikling og vekst for regionen. Prosjektet er i samsvar med Bodøs behov og overordnede strategier også forankret i Strategisk Næringsplan. Prosjektet kan også styrke Bodø kommunes eget omdømme som arbeidsgiver, noe som er viktig for å sikre fremtidig rekruttering. Kommunen skal legge til rette for en fortsatt organisering med en bred forankring i bysamfunnet. Kommunen deltar som partner med kr ,- pr år i tre år, i form av å bidra til prosjektleder for Bodø i vinden. På bakgrunn av overstående vil rådmannen anbefale følgende: Forslag til innstilling 1. Bodø kommune satser langsiktig på omdømmebygging av Bodø-regionen med en økonomisk forpliktelse på tre år fram i tid på kr per år fra og med 2013, som går til å dekke lønn og kontorkostnader til prosjektleder i Bodø kommune. 2. Som følge av omorganisering av Team Bodø, vil valgt representant fra styret i Team Bodø representere formannskapet. Formannskapets behandling i møte den : Votering Innstillingen enstemmig tiltrådt. Formannskapets innstilling 1. Bodø kommune satser langsiktig på omdømmebygging av Bodø-regionen med en økonomisk forpliktelse på tre år fram i tid på kr per år fra og med 2013, som går til å dekke lønn og kontorkostnader til prosjektleder i Bodø kommune. Side30

31 2. Som følge av omorganisering av Team Bodø, vil valgt representant fra styret i Team Bodø representere formannskapet. Saksbehandler: Linda Dokmo Rolf Kåre Jensen Rådmann Per-Gaute Pettersen Daglig leder Team Bodø KF Trykte vedlegg: 1 Avtale Bodø i Vinden Utrykte vedlegg: Ingen. Side31

32 Bodø i vinden (Biv) Samarbeidsavtale om gjennomføring Bakgrunn - Bodø i vinden er Bodøs nærings- og samfunnslivs plattform for kommunikasjon og markedsføring av merkevaren Bodø / Bodø-regionen - Overordnet mål er å tydeliggjøre, synliggjøre og styrke merkevaren Bodø/Bodøregionen, verbalt og visuelt. Dette for å bidra til å tiltrekke etableringer og å understøtte næringslivets behov for å rekruttere kompetent arbeidskraft til Bodø-regionen. - Følgende prosjektmål er satt for : o Økt vekst i målgruppa år o Økt anseelse hos målgruppa sett i forhold til sider ved Bodø som boog arbeidssted (ref. måles i omdømmeundersøkelsen). o Vedlikeholde og forsterke innbyggernes stolthet (81% stolte i 2010). Få innbyggerne til å bli mer uttalt stolt. o Jobbe frem en langsiktig organiserings- og finansieringsmodell for videre satsing på omdømmebygging, forankre og etablere Bodø i vinden langsiktig. o Implementere verktøykassa, slik at enda flere tar den i bruk! o Indirekte: Skape flere attraktive arbeidsplasser - Prosjektet skal være et langsiktig arbeid i første omgang fra Det er utarbeidet en konkret handlingsplan med prioriterte aktiviteter. Forutsetninger - Bodø i vinden er en felles satsing mellom flere aktører i offentlig og privat sektor, som administrativt er forankret i Team Bodø KF. - Prosjektet har som ambisjon et årlig budsjett på kr. 5 mill hvorav 50% finansieres av offentlige tilskuddmidler, og de øvrige 50% deles mellom privat næringsliv (25%) og offentlige virksomheter (25%). - Prosjektet skal være inkluderende og søke å samhandle med andre aktører som arbeider med å posisjonere Bodø og regionen nasjonalt og internasjonalt. - Prosjektet skal gjennomføres på en slik måte at regelverket for offentlige innkjøp og EØS-regelverket i forhold til profilering overholdes. - Prosjektet skal løpende justere ambisjonsnivå og aktivitet i forhold til reelle finansieringsmuligheter. Organisering og ansvarsdeling - Team Bodø KF står som formell prosjekteier. - Team Bodøs styre oppnevner et prosjektstyre bestående av representanter fra følgende virksomheter: o Widerøe o itet o Forsvaret o Avisa Nordland o Universitetet i Nordland o Bodø kommune o Team Bodø o Salten representant Team Bodø KF, Postboks 319, 8001 Bodø - Tlf Side32

33 - Prosjektstyret velges med virketid ut 2013, og deretter for to år av gangen. - Prosjektstyrets rolle: o Bidra til kunnskapsbygging om og ekstern profilering av Bodøsamfunnet o Bidra til å skape et bredt engasjement om prosjektet, herunder utvide ressursrammen med partnerskapsavtaler med næringslivet o Tilstrebe å samordne lokal og regional innsats. o Prioritere ressursbruken og beslutte gjennomføring av tiltak innenfor handlingsplanens / budsjettets rammer o Være synlig utad som prosjektets beslutningsteam/styre ovenfor media og andre viktige samarbeidspartnere/interessegrupper. o Styreleder representerer styret i kontakt med media - Team Bodøs rolle: o Overordnet økonomisk ansvar og myndighet for prosjektet. o Tilrettelegge for de løpende administrative oppgavene for prosjektet, herunder regnskap. o I samråd med prosjektstyret bemanne prosjektet med prosjektleder og eventuelt ekstra innleid kapasitet og kompetanse når behov og/eller rammer tilsier dette. o Rapportere til finansieringskilder (eks. offentlige tilskudd) om resultatene av prosjektet ved endt prosjektperiode. o Inngå avtaler med eksterne leverandører ut fra regelverket for offentlige innkjøp (ref. DA-tilsagn). - Prosjektleders rolle: o Gjennomføre det praktiske arbeidet knyttet til tiltakene definert i handlingsplanen, alene eller sammen med andre o Lage realistiske fremdriftsplaner o Forberede styresaker og lage forslag til vedtak o Innkalle til styremøter ut fra en langsiktig møteplan og/eller ved behov. o Ansvar for den daglige oppfølging av prosjektøkonomien herunder en tilfredsstillende likviditet o Lage sluttrapport til finansieringskilder som krever det.. Per-Gaute Pettersen Daglig leder, Team Bodø KF Hans Nilsen, Styreleder, Bodø i vinden Bodø, den 2012 Team Bodø KF, Postboks 319, 8001 Bodø - Tlf Side33

34 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 12/106 Formannskapet /139 Bystyret Mulig erverv av boligeiendommer - Mørkved Sør Sammendrag Saken gjelder oppfølging av vedtak i sak 12/8 Områderegulering for Mørkved Sør behandlet i bystyret den Det fremgår av vedtaket at saken skal følges opp med en egen sak som omhandler erverv/innløsning av tre boligeiendommer sørøst for rundkjøringen. To av tre eiere ønsker at kommunen skal erverve/innløse boligeiendommen. Det foreslås at kommunen erverver de to nevnte eiendommene og at det iverksettes en prosess der kommunen vurderer ytterligere erverv av areal i området. Saksopplysninger Den vedtok planutvalget igangsettelse av planarbeid for nytt næringsområde på Mørkved. Områderegulering for Mørkved Sør der blant annet ca 65 daa på sørsiden av R80 reguleres til næringsområde ble behandlet av Bystyret i møte sak 12/8. Det fremgår av planvedtaket at saken skal følges opp med egen sak som omhandler erverv / innløsning av tre boligeiendommer sørøst for rundkjøringen. Planvedtaket er påklaget og er oversendt fylkesmannen for klagebehandling. Eierne av 2 av de 3 eiendommene har meddelt at de ønsker at Bodø kommune erverver/innløser eiendommene. Eierne av den 3 eiendommen er usikker og har signalisert at de ikke har noe ønske om å selge på nåværende tidspunkt og har av den grunn ikke noe ønske om å få eiendommen taksert. Det kan tenkes at dette endrer seg over tid. Kommunene har sørget for taksering av de 2 aktuelle eiendommene. Takseringen er gjennomført etter først å ha spurt eierne om de hadde spesielle ønsker med hensyn til valg av takstmann, hvilket de ikke hadde. Takseringen ga følgende resultat: Gnr 42 bnr 13 i Bodø er taksert til kr (markedsverdi) Gnr 42 bnr 52 i Bodø er taksert til kr ( markedsverdi) Boligene som er oppført på de nevnte eiendommer er eneboliger/familieboliger, begge med 4 soverom. De nevnte eiere har gjentatte ganger vært i kontakt med Bodø kommune der de har poengtert viktigheten av å få en avklaring i saken og at de har et sterkt ønske om at Bodø kommune kjøper eiendommene. Side34

35 Når det gjelder alternativ bruk dersom kommune erverver eiendommene har Boligkontoret meddelt at det er behov for større boliger/familieboliger for utleie. Vurderinger Det primære vurderingstemaet er hvorvidt Bodø kommune skal erverve 2 bolig eiendommer i området Mørkved Sør. Dernest bør det vurderes hvorvidt kommune skal iverksette er prosess med hensyn til ytterligere erverv av areal i området. Selv om reguleringsplanen er påklager tilsier hensynet til eierne av de 2 omtalte boligeiendommene at saken om erverv fremmes så raskt som mulig. Dersom klagebehandlingen medfører at forutsetningen for et eventuelt erverv endres tas spørsmålet opp til ny vurdering. I utgangspunktet plikter ikke Bodø kommune å innløse de nevnte boligeiendommene. Et kjøp av eiendommene vil i liten grad posisjonere kommunen med hensyn til utvikling av området. Det kan likevel ha en viss symbolsk/strategisk betydning at kommunen eier noe av det arealet som forutsettes omregulert til næringsområde. I et kort perspektiv vil kommunen kunne nyttiggjøre seg boligene som utleieboliger til grupper som kommunen har et særlig ansvar for å skaffe bolig til. De to eierne som ønsker at kommune skal kjøpe mener at reguleringsprosessen satt dem i vanskelig situasjon og at det er problematisk å selge eiendommene i det åpne markedet til en fornuftig pris som følge av at området reguleres til næring Selv om eiendommene ikke er forsøkt solgt er det grunn til å anta at den vurderingen som de har gjort har noe for seg. Det gis uttrykk for at den uavklarte situasjonen har vært en personlig og økonomisk belastning for eierne. Hensynet til disse tilsier at kommunen kjøper / innløser eiendommene til markedspris i henhold til takst. Et eventuelt erverv i denne saken kan skape presedens/forventninger i tilsvarende saker. Innenfor reguleringsområdet for Mørkved Sør er det 4 bolighus i tillegg til de 3 som omtales særskilt i denne sak. Administrasjonen er kjent med at det er andre enn de som er omtalt særskilt i bystyrevedtaket som ønsker å selge/få innløst boligen sin. Et eventuelt erverv av de to boligene gir ikke kommunen som eier en styrende posisjon med hensyn til utvikling av området og bør etter administrasjonens vurdering følges opp med en prosess der ytterligere erverv av areal i området vurderes. Et erverv av et større areal vil sannsynligvis være økonomisk fordelaktig sammenliknet med et erverv av de 2 bolig eiendommene. Videre vil det gi kommunen en helt annen posisjon med hensyn til utvikling av det nye næringsområdet på Mørkved. Kostnadene knyttet til et eventuelt erverv av de 2 nevnte eiendommene til takst beløper seg til ca kr 5.8 millioner inkl. dokumentavgift mv. Det er ikke gjennomført forhandlinger med eierne vedrørende pris. Som en konsekvens av at kommunen ikke har plikt til å innløse eiendommene bør et eventuelt kjøp skje til markedspris i henhold til takst. Konklusjon og anbefaling Etter en samlet vurdering der det blant annet er lagt vekt på kommunes behov for familieboliger og de to boligeiernes behov for avklaring finne Rådmannen å kunne anbefale at kommunen erverver gnr 42 bnr 13 og 52 til markedspris i henhold til takst. Rådmannen anbefaler også at det iverksettes en prosess med hensyn til ytterligere erverv av areal i området. I henholdt til delegeringsreglementet av fremmes følgende forslag til innstilling. Side35

36 Forslag til innstilling 1. Bodø kommune erverver eiendommene gnr 42 bnr 13 og bnr 52 i Bodø kommune til markedspris i henhold til takst 2. Kjøpet finansieres ved bruk av kommunens tomtefond. 3. Det iverksettes i prosess der ytterligere erverv av areal i området vurderes. 4. Dersom klagen på reguleringsplanen tas til følge faller grunnlaget for ervervet bort og ervervprosessen avbrytes. Formannskapets behandling i møte den : Votering Innstillingen enstemmig tiltrådt. Formannskapets innstilling 1. Bodø kommune erverver eiendommene gnr 42 bnr 13 og bnr 52 i Bodø kommune til markedspris i henhold til takst 2. Kjøpet finansieres ved bruk av kommunens tomtefond. 3. Det iverksettes i prosess der ytterligere erverv av areal i området vurderes. 4. Dersom klagen på reguleringsplanen tas til følge faller grunnlaget for ervervet bort og ervervprosessen avbrytes. Saksbehandler: Roger Jenssen Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Kart Mørkved Sør Side36

37 Side37

38 Side38

39 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5946 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/125 Formannskapet /141 Bystyret Søknad om driftsgaranti Bo-Godt Kjerringøy SA Sammendrag Bo-Godt Kjerringøy SA har til formål å bygge og drive boliger/leiligheter med service for eldre og uføre i Kjerringøy med alder +55. I løpet av høsten 2012 vil foretaket endre form fra BA (begrenset ansvar) til SA (samvirke) for å etterkomme lovendring som trer i kraft I den forbindelse vil selskapet endre vedtekter og har bedt om at kommunen stiller med en driftsgaranti mot at Bodø kommune overtar nettoformuen ved en eventuell oppløsning av selskapet. Ettersom Bodø kommune er avhengig av å stå fritt i forhold til hvordan kommunen ønsker å organisere sitt velferdstilbud innstilles det på at det gis en midlertidig driftsgaranti ut juni 2014, dog under forutsetning at resultat og drift videreføres på det nivå det har hatt i perioden Med driftsgaranti menes her at Bodø kommune ved eventuell oppløsning av Bo-Godt Kjerringøy SA blir tilført netto formue mot å drive bofellesskapet videre innenfor de tidspunkt angitt ovenfor. Saksopplysninger 1. januar 2008 med 5 års overgangsperiode trådte lov om samvirkeforetak i kraft. Loven klargjør rettstilstanden på samvirkerettens område, legger til rette for økt bruk av organisasjonsformen samvirkeforetak, samtidig som den ivaretar samvirkeforetakets særpreg som organisasjonsform. Mange øvrige økonomiske foreninger også selskaper med begrenset ansvar (BA) har blitt påvirket av lovendringen og har således vært nødt til å endre organisasjonsform til et samvirke (SA). Den praktiske konsekvens av dette begrenser seg normalt til endring av vedtekter, foretaksnavn og registrerte opplysninger. Som følge av lovendringen vil Bo-Godt Kjerringøy BA endre sin organisasjonsform til samvirke (SA) i løpet av høsten Selskapet er nødt til å gjøre en vedtektsendring hvor det blant annet opplyses hvordan eventuell nettoformue skal fordeles ved oppløsning. Selskapet har gjennom styreleder foreslått å ta inn en paragraf i sine vedtekter om at netto formue ved eventuell oppløsning overføres Bodø kommune for å sikre videre drift av Bo-Godt. En gjennomgang av selskapets regnskap de tre senere år ( ) viser at foretaket virker å være veldrevet. Overskudd/underskudd har ligget i størrelsesorden 0.3 millioner, med overskudd i 2009 for deretter underskudd i to påfølgende år hovedsakelig drevet av ekstraordinært vedlikehold. Selskapet har per tidene en sunn egenkapitalsituasjon og likviditeten vurderes også å være tilfredsstillende. Selskapet opplyser at det har ingen planer om å endre nivå på drift, eller å oppløse foretaket i den nærmeste framtid. I dag driver Bo-Godt Kjerringøy og Bodø kommune i et Side39

40 samarbeid hvor kommunen betaler lønn for ansatte ved bofellesskapet men Bo-Godt står for driften inkludert forvaltning av bygningsmassen. Konklusjon og anbefaling Bodø kommune er andelseier (12,5 %) i Bo-Godt Kjerringøy og har en representant i styret. Kommunen har således sterkt begrenset kontroll i forhold til driften av foretaket. Samarbeidet har imidlertid fungert veldig godt og det er ingen forhold som tilsier noen endring av dette på nåværende tidspunkt. Bodø kommune er imidlertid nødt til å kunne ha full råderett til enhver tid i forhold til bruk av ressurser og organisering av sitt velferdstilbud. Rådmannen anbefaler således at det gis en midlertidig driftsgaranti gjeldende ut juni 2014, dog under forutsetning av drift på linje med de tre senere år. Med driftsgaranti menes her at Bodø kommune ved eventuell oppløsning av Bo-Godt Kjerringøy SA blir tilført netto formue mot å drive bofellesskapet videre innenfor de tidspunkt angitt ovenfor. Forslag til innstilling 1. Det innstilles på at Bo-Godt Kjerringøy gis en midlertidig driftsgaranti ut juni 2014 under forutsetning av drift på linje med de tre senere år. Denne vil så kunne bli vurdert forlenget ut i fra helhetssituasjonen til Bodø kommune på dette tidspunkt. Formannskapets behandling i møte den : Votering Innstillingen enstemmig tiltrådt. Formannskapets innstilling 2. Det innstilles på at Bo-Godt Kjerringøy gis en midlertidig driftsgaranti ut juni 2014 under forutsetning av drift på linje med de tre senere år. Denne vil så kunne bli vurdert forlenget ut i fra helhetssituasjonen til Bodø kommune på dette tidspunkt. Saksbehandler: Stephan Andre Skjelvan Rolf Kåre Jensen Rådmann Stephan Andre Skjelvan Økonomisjef Side40

41 Side41

42 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /13038 A20 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/47 Komitè for levekår /142 Bystyret Skolestruktur Tverlandet Etter vedtak fra Bystyret i møte den sak PS 11/34 ble følgende vedtak fattet: 1. Det iverksettes prosjektering av ny skoleløsning på Tverlandet som redegjort i saken. Tidligere bevilgede skolestrukturmidler nyttes til videre prosjektering. Øvrige prosjektkostnader og investeringskostnader vurderes på vanlig måte i forbindelse med utarbeidelse av økonomiplan Bodøsjøen skole og Rønvik skole skal oppsummeres og evalueres før ytterligere skolebygg basert på BOPED blir igangsatt jfr vedtak PS 06/78 (Bystyret). 3. Uteområdene blir vurdert skikkelig med tanke på de eldste aldersgruppene som skal ha sin utetid, friminutter osv. Det må være plass til ulike aktiviteter på ulike alderstrinn. Oversendes: 4. Før utvidelsen av skolen starter må man sørge for at trafikksikkerheten til barna kvalitetssikres/utredes må grunnforhold på området utredes. Det skal være trygge skoleveier med gjerder der det er behov for det. Det kommer til å bli vesentlig større biltrafikk i om rådet og det må også kvalitetssikres at det er nok parkeringsplasser/droppsone for blant annet foreldre som kjører sine barn til og fra skole og SFO (1.-4. trinn). Dette må ikke gå på bekostning av elevenes utearealer. Bodø kommune mener at fysisk aktivitet er viktig for helse, trivsel og læring. Med så mange elever på et lite område, MÅ dette ivaretas. 5. Bystyret forutsetter at det blir vanlig klasseroms inndeling, selv om det settes opp moduler. Kommunen har eksempler på at skoler som er bygget som baseskoler, går tilbake til tradisjonelle klasserom. Utgangspunkt for dette saksfremlegget: I henhold til punkt 1 skal forvaltningen iverksette prosjektering av ny skoleløsning på Tverlandet som redegjort i saken. I saksfremlegg fra april 2011 vises det til to alternativer, men konkluderes slik: Det utvikles en samlet løsning med 1-10 skole på Tverlandet som vil løse skolebehovet på kort og lang sikt. Høyst påkrevet oppgradering av svømmebasseng og flerbrukshall med flere og renoverte garderober inngår. Samtidig får hele området et tidsmessig og fremtidsrettet bydelssenter med bibliotek, kafe/kantine, auditorium/kino/kultursal mv, med et Side42

43 stort, oppgradert uteområde. Frigitt bygningsareal på Løding kan nyttes til større og oppgradert barnehage. Det vil si at administrasjonen tar utgangspunkt i bystyrets vedtak om at skolen bygges for nåværende 620 elever og èn administrasjon. Det er samtidig rom for økning opp til mulige 800 elever. Arbeidsprosess og medvirkning Grunnskolekontoret har i løpet av høsten 2011 og våren 2012 jobbet med både sak om skolestruktur for Tverlandet og skolestruktur for Sentrum-Rønvik med separate møter og prosesser. Ansatte fra grunnskolekontoret deltok på et eget møte organisert av Tverlandet kommunedelsutvalg. Som konsekvens av de ulike framlegg og tanker omkring nytt skolebygg som kom fram, har vi valgt å ta disse med i betraktning og til politisk behandling. På et eget inspirasjonsmøte på Universitetet i Nordland i januar var tema skolebygninger med deltakelse fra ansatte, politikere, øvrige deltakere i brukergruppene og andre interesserte. Inspirasjonsmøtet gav mange nye perspektiver til hvordan skolebygg inndeles i rom og hvordan rommene tas i bruk og undervisning og læringsarbeid organiseres. Brukergruppen skole, med ledere og tillitsvalgte har deltatt i møter omkring skolestrukturen på Tverlandet. De deltok med tanker til utforming av saksfremlegget. Utkast til saksfremlegg ble sendt til høring den 6. juni Høringsfrist ble satt til 5. august. Kriterier for vurdering Parallelt har det vært jobbet med skolestrukturen i Sentrum-Rønvik. Hovedkriteriene ble utpekt av levekårskomiteen i november Et arbeid med underkriterier ble gjort med deltakelse av blant annet leder av FAU og representant fra Utdanningsforbundet. Flere underkriterier som ikke var relevante for Sentrum-Rønvik ble utelatt i den prosessen, men har vært relevante og blitt tatt i bruk i høringsutkastet til Tverlandet. Kriterier som var relevante for Sentrum, som anbefalt skolestørrelse, har ikke vært relevant for Tverlandet, fordi samlet elevtall på her uansett overstiger 450 elever. Nye betraktninger og alternativer Som det fremgår i avsnitt om arbeidsprosess og medvirkning er det mange i skolemiljøet og nærmiljøet som ikke er fornøyde med ett så stort sammenhengende skolebygg. Administrasjonen ser at idèen om å kunne ta i bruk Havgulheia til skolebygg og disse alternativ får bred støtte gjennom høringssvarene. Økonomisk er allikevel forskjellen mellom renoveringskostnader og nybygg markant; kroner per kvm for renovering av arealer på eksisterende tomt og kroner per kvm for nybygg i Havgulheia. Mulighetsstudier for de to nye alternativene ville bli kostbart og administrasjonens mål er å få skolestrukturen på Tverlandet med i vurderingene for budsjettplanen Nærmiljøgruppa/kommunedelsutvalgets skisser betraktes som informative (vedlegg). Forankring Opplæringslovens 9-5 beskriver relevante punkter omkring skoleanlegg; - Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. - Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar. Side43

44 Opplæringslovens 9a-2. Det fysiske miljøet - Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. - Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. I skriftlig svar til Stortinget fra Kunnskapsminister Kristin Halvorsen svarer hun følgende på spørsmål om små eller store skoler. Hun viser til at lokale folkevalgte er de beste til å ta beslutninger om skolestrukturen. Kommunene må gjøre avveininger på grunnlag av ulike faktorer, blant annet elevenes sosiale fellesskap, lærernes faglige og sosiale arbeidsvilkår, muligheter for arbeidsdeling og spesialisering, felles bruk av IKT og assistenter, samt kostnadseffektivitet. Halvorsen peker på anbefalingen i opplæringsloven om 450 elever og minner om at det er en anbefaling og at den ikke er rettslig bindene. Utenlandsk forskning som peker på signifikante forskjeller mellom små og store skoler dreier seg om helt andre størrelsesforhold, her vil norske skoler på 450 elever betraktes som små skoler. Forutsetningen er at utformingen av skolebygget og organiseringen av skolen er tilrettelagt på en slik måte at elevene føler trygghet og sosial tilhørighet i skolehverdagen og Halvorsen hevder at dette kan ivaretas på store skoler. Hun viser til at lærerne og skoleledernes kompetanse forskningsmessig er av større betydning for elevene enn skolens størrelse ( Når det kommer til skolestørrelse og anbefalinger at er det en vesens forskjell mellom struktursakene i Sentrum-Rønvik og på Tverlandet. Forvaltningen la vekt på avstanden mellom skolene, trafikksituasjonen og tilknytning til allerede etablerte nærmiljø i Bodø Sentrum. De forholdene var tungtveiende mot å måtte avvikle enten Aspåsen eller Østbyen barneskoler. Elevtallet på Rønvik og Saltvern ble derimot anslått til å kunne romme henholdsvis opptil 600 og 725. Ønske om evaluering av skolebygg Bodøsjøen og Rønvik Bystyret foreslår i forrige vedtak at forvaltningen oppsummerer og evaluerer skolebygg som Bodøsjøen og Rønvik skole, før ytterligere skolebygg basert på BOPED blir igangsatt. På møte i Levekårskomiteen i november valgte komiteen ikke å legge vekt på BOPED i skolestruktur Sentrum-Rønvik. Administrasjonen ser derfor at skolebygg på Tverlandet også sees på ut i fra lokale forhold og behov. Videre arbeid på Tverlandet Det er ønskelig at et nytt skolebygg på Tverlandet prosjekteres med tanke på at elevene på best mulig måte vil nå mål i den nasjonale læreplanen og Bodø kommunes strategiske mål. Muligheter for at elevene aktiv deltar i egne læringsprosesser vil stå sentralt i prosjekteringen av et bygg. Med en ny skoleløsning vil skolen være samlende som et nærmiljøsenter. På nye Tverlandet skole vil to etablerte skolekulturer og personalgrupper møtes og jobbe sammen. Det vil legges vekt på at personalet samlet blir aktive deltakere og medspillere i forprosjektet før anbud. Utformingen av bygg, uteområder og organisering av læringsarbeidet må på sin side sikre at miljøet er oversiktlig, slik at elevgrupper ikke får en opplevelse av trengsel eller usikkerhet. Side44

45 I denne fasen er det mer naturlig med vurdering av skolebygg både på Rønvik og Bodøsjøen og andre relevante skolebygg, med tanke på uterom og av pedagogiske enheter og rominndeling. Forvaltningen ønsker å bidra til profesjonell hjelp og rådgivning i denne fasen og dette kunne for eksempel være en dyktig konsulent fra Utdanningsdirektoratet/ Norkonsult som vil inviteres til å delta både i forprosjektet og når skolens pedagogiske og organisatoriske plattform utformes. Dette for å sikre en konsistens mellom utforming av bygg og pedagogiske læringsmetoder. Alternative løsninger Administrasjonen tar bystyrets vedtak til etterretning og ser på Tverlandet som èn skole med èn samlet administrasjon. Allikevel utvides mulighetene for skolen til å kunne ta i bruk større fysisk tilgjengelige utearealer som Brukergruppe Nærmiljø foreslår. Opprinnelig ble det i saksfremlegg fra april 2011 konkludert og foreslått en samlet løsning med en 1-10 skole på Tverlandets nåværende område. Renovering av bygningen til ny standard, samt oppgradering av svømmebasseng og flerbrukshall med nytt inngangsparti og samlingsarena foreslås i en mulighetsstudie av BOARCH. Brukergruppe Nærmiljø har kommet med sitt forslag i etterkant av mulighetsstudiet. Forslaget begrunnes med at det utvides bygningsmassen på nåværende Tverlandet skoles areal til å bli veldig stor, med et altfor lite uteområde. De foreslår at deler av eller hele skolen bygges i Havgulheia, tilgrensende område bak fotballbanen. Alternativene: 1. Totalrenovert skolebygg og nybygg/tilføyelser på nåværende tomt. 2. Deler av skolen bygges i Havgulheia deler av skolen på nåværende tomt. 3. Helt nytt skolebygg i Havgulheia. Økonomisk oversikt: Alternativ Investering Innspart i drift Hovedkriterier for vurdering: 1) Pedagogiske forhold og læringsmiljø 2) Administrative forhold 3) Trafikale forhold 4) Uteområdet 5) Skoleidentitet 6) Nærmiljø/lokalsamfunn flerbruk etter skoletid 7) Økonomi, investeringer og driftsbesparelser Trafikale forhold må etter bystyrets vedtak uansett tilrettelegges på beste måte, med sikre veier og gode kjøreforhold/droppsoner ved levering og henting. Plankontoret er i gang med å arbeide med dette på Tverlandet. Side45

46 Høringsprosessen Under hvert av hovedkriterier deler vi underkriterier inn etter om de er av vesentlig betydning eller om de er ønskelige forhold. Brukergruppene bes om å vurdere alternativene på følgende måte: A) brukergruppene skriver inn et alternativ under Pluss eller Minus for å gi oss informasjon om hvordan de ulike alternativene vurderes i forhold til kriteriene. B) Synspunkter omkring selve utformingen av alternativene, samt synspunkter på hvordan kriterier og underkriterier fungerer i vurderingen. C) Vi ønsker også tilbakemelding om styrker og svakheter ved den foreløpige utformingen av gjeldende saksfremlegg. Høringsuttalelsene på Tverlandet: Tabell med kommentar Uttalelser blant aktørene i skolemiljøene, fra lokalpolitisk hold og fra nærmiljøet varierer sterkt. Mange råd og flere innsigelser mot både prosessen og selve avgjørelsen om en samlet løsning kommer tydelig fram i flere av svarene. Hvem Hva Administrasjonen Skolemiljøet Løding Personalet på Løding skole ønsker en 1-7 skole der Løding skole er i dag. Skolemiljøet Tverlandet FAU ønsker at Alternativ 1 utgår og at det brukes mer tid på grundige utredninger før avgjørelser tas. Plangruppa er positiv til alternativ 1 Fagforeningsklubben er entydig i sin anbefaling om en delt løsning med to skoler, to ulike administrasjoner der en er plassert i Havgulheia, en på eksisterende tomt der Tverlandet er i dag. FAU på Tverlandet anbefaler alternativ 2, med maksimalt 450 elever i Havgulheia Begge uttalelser går i mot selve utgangspunktet med en samlet skoleløsing. Uttalelsen går i mot selve utgangspunktet med en samlet skoleløsning. Utdanningsforbundet sentralt Kommunedelsutvalget Fyldig uttalelse, anbefaler egen løsning med to separate skoler, hver sin rektor og administrasjon. En på eksisterende tomt og en i Havgulheia. Anbefaler alternativ 2 Uttalelsen går i mot selve utgangspunktet med en samlet skoleløsning. Barnas talsmann i Anbefaler alternativ 2 byggesaker Andre uttalelser Nærmiljøgruppa anbefaler alternativ 2 1 privatperson anbefaler alternativ 1 Øvrige privatpersoner anbefaler alt. 2 Hovedsakelig har det vært flest innsigelser på medvirkning, spesielt i forhold til utformingen av kriteriefastsetting. Mange innsigelser peker spesielt på at anbefalingen om 450 elever ikke er med som kriterium. Som nevnt over har jo administrasjonen utelatt nettopp dette kriteriet på bakgrunn av at vedtak fra bystyret om en samlet skoleløsning. Samtlige uttalelser følger som utrykt vedlegg. Side46

47 Forslag til vedtak/innstilling/uttalelse Alle 3 alternativer vil kunne realiseres og oppfylle kriteriene om en god og tidssvarende skole. Et samlet skole- og nærmiljøsenter vil kunne realiseres med alternativ 1 og 2. Av hensyn til den samlede investeringssum og driftskostnad innstiller det på at alternativ 1 realiseres og vurderes i økonomiplanen Komitè for levekårs behandling i møte den : Forslag Alternativt forslag til vedtak fra Arbeiderpartiet, Rødt og SV: 1. Bystyret ønsker å ivareta pedagogiske, sosiale og nærmiljømessige hensyn i realisering av ny skolestruktur på Tverlandet, og vedtar bygging av nye Tverlandet skole i tråd med saksfremleggets alternativ 2, med 1.-7.trinn på nåværende tomt og trinn som nybygg i området Havgulheia. 2. Skolen skal realiseres som en felles skole med én administrasjon. 3. Nødvendig oppgradering av svømmehall og flerbrukshall, samt etablering av administrasjonsbygg og nærmiljøsenter realiseres slik det er beskrevet i saken. Forslag fra Høyre, KRF, FRP, V: Alle 3 alternativer vil kunne realiseres og oppfyllekriteriene om en god og tidssvarende skole. Et samlet skole- og nærmiljøsenter vil kunne realiseres med alternativ 1 og 2. Det innstilles på alternativ 2. Administrasjonen bes om å komme tilbake med en mer spesifisert kostnadsoversikt på dette alternativet til bystyremøtet 24. oktober. Votering Forslag til innstilling falt enstemmig. Ved alternativ votering ble forslag fra Høyre, KRF, FRP, V tiltrådt med 7 stemmer (1 V, 3 FRP, 2 Høyre, 1 KRF) Innstilling fra komite for levekår Alle 3 alternativer vil kunne realiseres og oppfyllekriteriene om en god og tidssvarende skole. Et samlet skole- og nærmiljøsenter vil kunne realiseres med alternativ 1 og 2. Det innstilles på alternativ 2. Administrasjonen bes om å komme tilbake med en mer spesifisert kostnadsoversikt på dette alternativet til bystyremøtet 24. oktober. Saksbehandler: Marit Kristin Ekkernes Rold Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side47

48 Trykte vedlegg: 1 Mulighetsskisse Tverlandet eksisterende tomt 2 Visuell presentasjon av alternativene 3 Økonomiske beregninger 4 Høring Alternativene 5 Ny skole Tverlandet - Nærmiljøgruppens skisse Alt. 2 og 3 Side48

49 Side49

50 Konklusjonen er innsparing på alternativ 1: Byggdrift: (hovedsaklig gjennom at vaktmester reduseres fra 3 til 2) Skoleskyss: Adm stillinger: (redusere med 1 rektor, 1 inspektør, 0,89 sekretær) Totalt ca 3 mill årlig I tillegg må vi forvente * Energibesparelser, særlig knyttet til at vi i skolesammenheng faser ut tre dårlig isolerte bygg og sitter tilbake med ett bygg, for en stor del isolert/oppgradert etter siste normer. * For avdelingen som helhet må også energibesparelser knyttet til utfasing av eksisterende bhge mot rødbygget tas med * Årlig sparte vedlikeholds- og forsikringskostnader ved å redusere fra fem (4 skolebygg+ gamle bhge) til to bygg (rødbygget + Tverlandet skole) må medregnes * Verdien av ledig tomteareal som frigis for salg må tas med i totalregnskapet. * Den sosiale merverdien i form av et lokalt grende- og kulturhus med bla. kino, bibliotek og økt areal for idretts- og rekreasjonsmiljø ute og inne verbaliseres i totalregnskapet. Alternativ 1 med hele bygget prosjektert til totalt 192 millioner der de 4000 m2 til pedagogiske arealer beregnes til 105 m2 Alternativ 2 eksempelvis 3 enheter 1200 m2 på Havgullheia 185 elever 3 trinn Alternativ 3 med 4000 m2 på Havgullheia 620 elever 10 trinn ByggDrift Skoledrift Nåsituasjon m2 elever ByggDrift Skoledrift kr pr m2 kr pr elev Løding ,25 Skoleskyss Tverlandet , Bodøsjøen ,5455 Mørkvedmarka ,3529 Saltvern ,2535 Side50

51 Investering ByggDrift Skoledrift Alternativ 1 m2 Beregningstidsp unktet justert for prissitigning ByggDrift Skoledrift kr pr m2 kr pr elev Innspart Skoledel uteareal skole uteareal idrett idrettsdel Skoleskyss Totalt Investering ByggDrift Skoledrift Alternativ 2 m2 Beregningstidsp unktet justert for prissitigning ByggDrift Skoledrift kr pr m2 kr pr elev Innspart Skoledel eksisterende Nybygg Havgullheia uteareal skole VAR, veier fortau Riving eksisternde uteareal idrett idrettsdel Skoleskyss Totalt Side51

52 Investering Alternativ 3 m2 Beregningstidsp unktet justert for prissitigning ByggDrift Skoledrift Skoledel Havgullheia ByggDrift Skoledrift kr pr m2 kr pr elev Innspart uteareal skole VAR, veier fortau Riving eksisternde uteareal idrett idrettsdel Skoleskyss Totalt Side52

53 A) Skriv "X" under Pluss eller Minus i skjemaet i for å gi oss informasjon om hvordan alternativ vurderes i forhold til kriterier - ved overveiende positiv eller negativ effekt. Alternativ 1 Totalrenovert skolebygg med pedagogiske enheter på nåværende tomt Alternativ 2 Deler av skolen bygges i Havgulheia deler av skolen på nåværende tomt. Alternativ 3 Alle pedagogiske enheter bygges i Havgulheia Minus Pluss Minus Pluss Minus Pluss Pedagogiske forhold og læringsmiljø Vesentlig Mulig å tilrettelegge for trivsel og trygghet Mulig å tilrettelegge for aktive læringsmetoder Mulig å tilrettelegge for elever med særskilte behov. Effektiv bruk av samtlige læringsarenaer Ønskelig Muliggjør et miljøskifte i løpet av grunnskolen Tar hensyn til lærerutdanningens oppdeling 1-7 og 5-10 Tar hensyn til kompetansemålsinndeling i K06 2, 4, 7, 10. trinn Administrative forhold Vesentlig Administrasjonens fysiske nærhet til personalet og elevene Effektiv kommunikasjon og samhandling - ansatte og elever Uteområdet Vesentlig Vurdering av det totale areal ute for friminutt, uteskole og SFO Variasjon på uteområdet for uteskole, SFO Trafikale forhold Vesentlig Skolevei - grad av trafikkbelastning i området Logistiske tilpasninger mth til transport/foreldrekjøring Skoleidentitet Vesentlig Utvikling av en enhetlig skolekultur Tilknytning og tilhørighet til skolen Nærmiljø / Lokalsamfunn, flerbruk etter skoletid Vesentlig Enkle forhold rundt utleie/utlån av skolen Positiv innvirkning på skoledrift, økonomisk og materielt Ønskelig Eksterne brukeres behov Hensiktsmessige fasiliteter, behovsstyrt tilgjengelighet/nærområdet Økonomi, investeringer og driftsbesparelser Vesentlig Realisme og helhet i investeringsberegningene Dokumentasjon av forventet reduksjon i driftskostnader Sammenheng mellom bygge- og driftskostnader og forventet kvalitet Ønskelig Størrelse og stordriftsfordeler vs resultater, trivsel, trygghet og kvalitet Side53

54 B) En kvalitativ tilbakemelding om selve utformingen av alternativene, samt synspunkter på kriterier og underkriterier og hvordan de fungerer i vurderingen. C) Styrker og svakheter ved den foreløpige utformingen av saksfremlegget d) Hvilke alternativ anbefales? Side54

55 Side55

56 Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /398 F30 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/48 Komitè for levekår /143 Bystyret Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for anmodning om bosetting i 2013 Sammendrag I brev av anmoder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Bodø Kommune om tilleggsbosetting av 20 flyktninger i 2012 samt bosetting av 90 flyktninger i Personer som bosettes gjennom familiegjenforening kommer i tillegg til dette. Fra før har kommunen avtale med IMDi om årlig bosetting av 70 flyktninger for perioden Med en eventuell økning vil det totale antallet flyktninger for årene 2012 og 2013 være 90 personer pr. år. Svarfrist på forespørselen er Med begrunnelse i store utfordringer knyttet til fremskaffelse av boliger til bosetting av flyktninger, anbefales det i denne saken at Bodø kommune ikke etterkommer anmodningen fra IMDi når det gjelder inneværende år. Det anbefales at kommunen inntil videre opprettholder tidligere avtale om årlig bosetting av 70 personer for 2012, 2013 og Med bakgrunn i en rekke igangsatte tiltak for å bedre boligtilgangen åpnes det samtidig for at Bodø kommune på et senere tidspunkt kan vurdere å øke bosettingstallet for Saksopplysninger Tilleggsanmodningen kommer som følge av at en større andel av asylsøkerne som ankommer Norge viser seg å ha et reelt beskyttelsesbehov og dermed fyller vilkårene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i mottak er dermed i ferd med å øke, og tempoet i bosettingen for voksne flyktninger er ikke høyt nok. Dette medfører lang ventetid for personer i mottak, med de store menneskelige og økonomiske omkostningene som følger av dette. Antallet flyktninger Bodø kommune anmodes om å ta i mot er fremkommet i samarbeid mellom IMDi og KS, og basert på en nasjonal fordelingsnøkkel. Det totale antallet kommuneplasser som det forventes å være behov for i inneværende år er oppjustert fra til For 2013 forventes det en ytterligere økning, med totalt behov for kommuneplasser. Som tidligere er de største nasjonalitetsgruppene Somalia, Eritrea og Afghanistan, hvorav majoriteten er ankommet som enslige. Dette vil erfaringsmessig medføre at en betydelig andel av disse vil få innvilget familiegjenforening på et senere tidspunkt. Det er også en økende tendens til at bosatte flyktninger får innvilget familiegjenforening raskere enn tidligere. Tidlig familiegjenforening er grunnleggende positivt for flyktningenes tilværelse, samtidig som det er en kjensgjerning at dette ofte utløser et større boligbehov som kommunen må løse. Side56

57 IMDi legger vekt på at bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave, til tross for at antallet som bosettes vil variere noe fra år til år. I tillegg til at bosetting er en humanitær oppgave fremheves det også at flyktninger utgjør en ressurs for lokalsamfunnet. IMDi er velkjent med utfordringene knyttet til mangel på boliger til flyktninger, og påpeker i anmodningsbrevet viktigheten av at vedtak om bosetting i kommunene følges opp med langsiktig planlegging for anskaffelse av boliger og at midler blir avsatt til formålet. Formannskapet behandlet anmodning om bosetting av flyktninger for perioden i PS 11/155 og fattet følgende vedtak: 1. Bodø kommune påtar seg ansvar for årlig bosetting av 70 flyktninger for 2012, 2013 og Det igangsettes intern utredning med mål om en overordnet strategi for langsiktig fremskaffelse av nødvendig antall egnede boliger for 1. gangs bosetting av flyktninger. Vedtaket samsvarte med intensjonene i Bodø kommunes samarbeidsavtale med IMDi som bystyret gav sin tilslutning til i PS 11/107 høsten Flerårig og planmessig strukturert bosetting er et av hovedmålene i denne avtalen. I saksfremlegget ble det foretatt en relativt omfattende redegjørelse for utfordringer knyttet til boligfremskaffelse for denne spesifikke gruppen, samtidig som mulige tiltak og strategier for å imøtekomme dette ble lansert. Ved utgangen av 2. kvartal 2012 er 35 personer av total kvote på 70 bosatt, noe som tilsier at kommunen så langt i år har opprettholdt en bosettingstakt som er i tråd med gjeldende vedtak og virksomhetsplaner. I samme periode har kommunen tatt i mot 22 personer som er ankommet på familiegjenforening. Av de som er ankommet i år er hoveddelen bosatt i privateide boliger som er leid inn av kommunen. 2 personer er bosatt direkte i privat leieforhold. Svært få har fått tildelt ledige kommunale boliger. Videre ble 23 personer bosatt i 1. kvartal mens kun 12 er bosatt i 2. kvartal. Prognosen for 2. og 3. kvartal 2012 er meget usikre mht. hvorvidt kommunen vil klare å innfri gjeldende avtale om bosetting av 70 personer. For 3. kvartal forventes bosetting av maksimalt 20 personer hvorav 14 allerede er utsøkt for bosetting (har mottatt vedtak om bosettingskommune). Dette er basert på at det nå jobbes med en konkret privat boligløsning for denne neste gruppen. For 4. kvartal er prognosen meget usikker, da det på nåværende tidspunkt ikke finnes ledige boliger eller utsikter for frigjøring av boliger for de resterende personene som skal bosettes på slutten av året. Det er heller ikke avsatt midler til oppkjøp av boliger i inneværende økonomiplan. Det må også forventes at det vil ankomme flere personer på familiegjenforening i løpet av året, noe som vil bidra til å øke presset på eksisterende boligmasse. Ut fra disse opplysningene vil forventet resultatoppnåelse ved årets slutt ligge på omkring personer av vedtatt kvote på 70. Særskilt om boligsituasjonen for 1. gangs bosetting av flyktninger Jevn og forutsigbar tilgang til egnede boliger er en grunnleggende forutsetning for bosetting av flyktninger, samtidig som det er den største utfordringen. I forbindelse med saksfremlegget til PS 11/155 (anmodning om bosetting for ) ble det skissert 3 mulige hovedstrategier i arbeidet med å bedre tilgangen på boliger for 1. gangs bosetting av flyktninger. Disse var, i kortversjon: Økt satsing på kjøp og/eller oppføring av nye boliger. Økt bruk av kommunens integreringsmidler til oppkjøp ledsaget av øremerking av boliger til 1. gangs bosetting av flyktninger Videreføre og eventuelt øke andelen privatinnleide boliger Målrettet tverretatlig samarbeid for frigjøring av kommunale boliger For en grundigere redegjørelse av disse alternativene vises det til saksfremlegget. I saken ble det konkludert med at det var behov for en intern utredning med mål om overordnet strategi for Side57

58 langsiktig fremskaffelse av nødvendig antall boliger for den aktuelle målgruppen, og formannskapet sluttet seg til dette gjennom sitt vedtak. I løpet av inneværende år er det igangsatt en rekke tiltak med mål om å møte utfordringene knyttet til vanskeligstilte på boligmarkedet. Tiltakene som her refereres til er imidlertid av såpass ny dato at de ennå ikke har resultert i de ønskede resultatene mht. konkret boligfremskaffelse verken for flyktninger eller andre søkergrupper. Det presiseres samtidig at tiltakene er rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet generelt, og ikke kun relatert til 1. gangs bosetting av flyktninger. Følgende tiltak kan nevnes: 1. Boligkontoret er i kontakt med to potensielle tilbydere som på sikt kan levere nytt utleieprosjekt med kommunal tildelingsrett. Boligkontoret er i disse dager i gang med å utrede prosjektene og gjennomfører blant annet kartlegging av boligbehov og vurderinger fra berørte kommunale enheter. 2. I forbindelse med det pågående arbeidet med boligpolitisk handlingsplan er det etablert en egen arbeidsgruppe "vanskeligstilte på boligmarkedet". Gruppens arbeid skal blant annet resultere i en samlet beskrivelse av utfordringer og virkemidler på det boligsosiale området, og det skal utarbeides mål, strategier og tiltak for å ivareta utfordringene. Samtidig har kommunen fått tilsagn fra Husbanken om kompetansetilskudd for ansettelse av prosjektmedarbeider for prosjektet "bolig først". Vedkommende skal i større grad arbeide opp mot fremskaffelse av konkrete boliger/boligprosjekter for vanskeligstilte, herunder også flyktninger. 3. Etter innspill fra flyktningkontoret vil boligkontoret ta initiativ til en grundigere vurdering av bruk av øremerking av boliger til den aktuelle gruppen. Samtidig er nye kriterier for boligtildeling i ferd med å bli innført, og i løpet av høsten 2012 planlegges det igangsetting av nye prosedyrer for anvendelse av kriteriene. Det forventes at dette vil bidra til en bedre oversikt over samlet behov på boligområdet, med målsetting om bedre disponering av eksisterende boligmasse og planlegging av nye botilbud. 4. OK-avd vil i forbindelse med høstens budsjettprosess komme med innspill om utarbeidelse av investeringsplan for anskaffelse av øremerkede boliger til 1. gangs bosetting av flyktninger, som vil innebære økt bruk av kommunens integreringsmidler til dette formålet. Det kan i denne sammenheng også nevnes at flyktningkontoret i januar 2012 inngikk avtale med boligkontoret om overføring av midler tilsvarende 0,5 årsverk for ivaretakelse av private leieforhold som kommunen administrerer på vegne av flyktninger som bosettes i kommunen. Tilbakemeldinger fra berørte enheter: Den ble anmodning om tilleggsbosetting sendt ut på intern høring, og de mest berørte kommunale enhetene ble bedt om å gi sine vurderinger av mulige konsekvenser av tilleggsbosetting. Tilbakemeldingene var som følger: Flyktningkontoret er den enheten med det koordinerende ansvaret for bosetting av flyktninger og ansvar for drift av lovpålagt introduksjonsprogram for samme gruppe. For flyktningkontoret vil en eventuell økning med 20 flyktninger medføre betydelig økt aktivitet og midlertidig større belastning på eksisterende personalressurser, knyttet både til bosettingsarbeid og kvalifisering av flyktninger. Inntektsøkningen som følger av økt bosetting vil imidlertid kunne muliggjøre en midlertidig bemanningsstyrking, noe som også ble gjort da bystyret i årene 2009 og 2010 gikk inn for tilsvarende økning i bosettingstallene. Flyktningkontoret har sammenhengende oppfølgingsansvar for alle bosatte flyktninger gjennom det 2-årige introduksjonsprogrammet, slik at en slik eventuell bemanningsstyrking vil måtte vedvare i hele perioden med økt aktivitet som følge av tilleggsbosettingen. All den Side58

59 tid boligtilgangen likevel ikke er god nok for å møte utfordringen ser flyktningkontoret det som lite sannsynlig at kommunen vil klare å innfri avtale om tilleggsbosetting i inneværende år. Med bakgrunn i boligsituasjonen vil flyktningkontoret derfor fraråde at IMDis anmodning om tilleggsbosetting for 2012 etterkommes. Boligkontoret vil på det sterkeste fraråde tilleggsbosetting, med bakgrunn i stor mangel på boliger. Boligkontoret gav også ved forespørsel om bosetting av 70 flyktninger tilbakemelding om at dette ville utløse behov for flere boliger, samt at det ikke var avsatt investeringsmidler for boliger for denne målgruppen. I uttalelsen fra boligkontoret problematiseres det at etterspørselen er langt større enn hva kommunen kan tilby. Dette omfatter alle vanskeligstilte grupper i kommunen. Hva angår flyktninger har innleie av private boliger vært en måte å løse behovet på. Boligkontoret har erfaring med at innleide boliger er en svært dyr løsning i tillegg til at den er ekstra ressurskrevende. Helsesøstertjenesten vurderer at det er behov for økte ressurser til helsesøstertjenesten ved en eventuell økning av antall bosettinger. De har i dag 50% fast stilling tilknyttet tjenesten til denne gruppen. Barnehagekontoret gir tilbakemelding om at kapasiteten på barnehageområdet er god i Bodø kommune, men at dersom antallet barn økes med store antall vil dette kunne medføre behov for et større antall mottaksplasser enn det som er i dag. Bodø voksenopplæring er positiv til en tilleggsbosetting både for 2012 og Dette også ut fra dagens lokaler og lærerressurser. Barnevernstjenesten tilkjennegir at det har stor innvirkning på deres tjeneste at det kommer flere store barnefamilier til Bodø, og at det er utfordrende å jobbe i disse familiene. Økonomi Det statlige integreringstilskuddet som genereres gjennom kommunens bosetting av flyktninger tilfaller kommunen basert på faktiske bosettingsantall, med fastsatte satser pr. person som bosettes. Tilskuddet følger personkretsen over en 5-års periode. Eksempelvis vil det for en enslig voksen flyktning bli utbetalt et totalt integreringstilskudd på kr i løpet av de 5 første årene fra bosetting i kommunen. En eventuell økning av bosettingstallet fra 70 til 90 personer for de to neste årene vil derfor kunne medføre en inntektsøkning for kommunen på inntil kr. 23 mill over 5-6 år. Direktoratet har lagt klare føringer om at tilskuddet er ment å dekke alle ordinære kommunale merkostnader knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tilskuddet forvaltes over flyktningkontorets budsjett. Det følger av dette at dersom en andel av tilskuddet skal benyttes til investering i boliger, må disse boligene også for fremtiden øremerkes til 1. gangs bosetting av flyktninger. Vurderinger Bosetting av flyktninger er et felles nasjonalt ansvar som Bodø kommune lenge har vært en viktig bidragsyter til. Kommunen har hos direktoratet et meget godt omdømme som en stabil bosettingskommune, noe som også var bakgrunnen for at IMDi både i 2010 og 2011 inngikk to samarbeidsavtaler med Bodø kommune. Førstnevnte samarbeidsavtale hadde kunnskapsutvikling om likeverdige offentlige tjenester som tema, mens sistnevnte er en ambisiøs videreutvikling med Side59

60 målsetting om bedre integrering og inkludering av innvandrere på en rekke områder. Når IMDi nå anmoder kommunen om å øke bosettingstallet er dette basert på reelle behov for bosettingsplasser. I tillegg til at det vil skape en større belastning på andre kommuner, vil et eventuelt avslag fra Bodø kommune også medføre menneskelige omkostninger. Belastningen som følger av lang ventetid i asylmottak er veldokumentert, og som vertskommune for to asylmottak er dette forhold som kommunen indirekte kan bli berørt av. Samtidig er svingninger i bosettingsbehovet et velkjent fenomen, og Bodø kommune har tidligere imøtekommet tilsvarende anmodninger om tilleggsbosetting. Senest i 2008 vedtok bystyret å øke bosettingskvoten fra 70 til 90 for de to påfølgende årene etter tilsvarende anmodning som nå foreligger fra IMDi. Kommunen klarte i den påfølgende perioden ( ) også å innfri de økte bosettingstallene, hovedsakelig som følge av at det våren 2009 ble kjøpt 9 større familieboliger til formålet. Samtidig ble det jobbet aktivt med å øke innleie av nye boliger/hybler fra det private markedet samt nedlagt en betydelig innsats i å frigjøre kommunale boliger til ny bosetting, blant annet gjennom prosjektarbeidet "egnet bolig for flyktninger". Fra flyktningkontorets side ble det i samme periode arbeidet målrettet med utsøking av familier framfor enslige for bosetting, slik at kommunen dermed kunne "spare" et betydelig antall mindre boliger til enslige flyktninger. Forutsetningene som muliggjorde at kommunen kunne håndtere tilleggsbosetting i 2009 og 10 er imidlertid ikke tilstede i dag. Ut fra tidligere skissert status og prognoser for bosetting i inneværende år vil det å innfri gjeldende bosettingstall på 70 personer i seg selv være en stor utfordring. En eventuell tilleggsbosetting vil trolig ikke være gjennomførbar. Tid og rom til å planlegge overordnede strategier så vel som konkrete strakstiltak for boligfremskaffelse til 1. gangs bosetting av flyktninger er avgjørende for at kommunen i fremtiden skal kunne innfri bosettingstallene. Denne nødvendige planleggingen er påkrevd både i forhold til økonomi/investeringsplaner for boligfremskaffelse og til fagmetodikk, samhandling og grensesnitt mellom de kommunale tjenestene som på ulike måter representerer brukergrupper av kommunale boliger. De nevnte tiltakene som pr. dags dato er igangsatt for å imøtekomme boligutfordringene er i så måte lovende, men trenger mer tid til å videreutvikles før det kan forventes konkrete resultater i form av bedret boligtilgang for bosetting av flyktninger. Konklusjon og anbefaling Ut fra ovenstående redegjørelse konkluderes det med at Bodø kommune i nåværende situasjon ikke har tilstrekkelig med boliger til å kunne imøtekomme IMDis anmodning om tilleggsbosetting av 20 flyktninger for Det arbeides samtidig aktivt med saksfeltet internt i organisasjonen og mellom avdelingene OK og HS, og flere ulike tiltak er igangsatt for å møte utfordringen knyttet til boliger for vanskeligstilte, herunder også flyktninger. Tiltakene trenger imidlertid tid til å prøves ut og eventuelt videreutvikles før de vil munne ut i konkrete resultater i form av bedret boligtilgang. Rådmannen anbefaler derfor at anmodning om tilleggsbosetting for 2012 ikke etterkommes. Rådmannen anbefaler videre at anmodning om tilleggsbosetting for 2013 tas opp til ny politisk behandling våren 2013, såfremt anmodningen fra IMDi fortsatt står ved lag. Inntil eventuelt nytt vedtak foreligger våren 2013 anbefales det at gjeldende avtale om årlig bosetting av 70 flyktninger for perioden opprettholdes. Forslag til innstilling 1. Bodø Kommune etterkommer ikke anmodningen fra IMDi om tilleggsbosetting av 20 flyktninger i Avslaget gis med begrunnelse av at kommunen for inneværende år ikke har det tilstrekkelige antallet boliger som kreves for å bosette disse. Side60

61 2. IMDis anmodning om tilleggsbosetting for 2013 tas opp til ny politisk behandling våren Vedtaket om årlig bosetting av 70 flyktninger for perioden opprettholdes. Komitè for levekårs behandling i møte den : Forslag Alternativt forslag til innstilling fra Arbeiderpartiet, Rødt og SV: Bodø kommune imøtekommer IMDIs anmodning om bosetting av 20 tilleggsflyktninger i 2012 og 90 flyktninger i Votering Ved alternativ votering ble rådmannens innstilling tiltrådt mot 6 stemmer (4 AP, 1 SV, 1 Rødt) Innstilling fra komite for levekår 1. Bodø Kommune etterkommer ikke anmodningen fra IMDi om tilleggsbosetting av 20 flyktninger i Avslaget gis med begrunnelse av at kommunen for inneværende år ikke har det tilstrekkelige antallet boliger som kreves for å bosette disse. 2. IMDis anmodning om tilleggsbosetting for 2013 tas opp til ny politisk behandling våren Vedtaket om årlig bosetting av 70 flyktninger for perioden opprettholdes. Saksbehandler: Audun Kvale/Turid Våtvik Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Anmodningsbrev fra IMDi, datert Side61

62 411 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Bodø kommune Kommune nr: 1804 Postboks Bodø Vær vennlig og distribuer brevet til: Ordfører Rådmann Flyktningetjeneste /NAV DERES REF VÅR REF DATO DBE Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for Anmodning om bosetting i 2013 Det er behov for flere kommuneplasser for flyktninger i 2012, og IMD1 anmoder Bodø kommune om å bosette ytterligere 20 flyktninger i Det er behov for kommuneplasser for flyktninger i 2013, og IMD1 anmoder Bodø kommune om å bosette 90 flyktninger i Tallene for tilleggsanmodning for 2012 og anmodning for 2013 for Bodø kommune er fremkommet i samarbeid med KS. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting anbefaler kommunen å planlegge for et visst antall familiegjenforente i tillegg til antallet kommunen anmodes om å bosette. For å kunne planlegge bosettingsarbeidet i 2012 og 2013, ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 14.september 2012, både på tilleggsanmodningen for 2012 og på anmodningen om bosetting i Vedtaket bes sendt på e-post til ord(g,imd; no med kopi til KS v/nina Gran; Nedenfor redegjøres det for bakgrunnen for anmodningen. Personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse og overføringsflyktninger, bosettes som hovedregel etter avtale med kommunene. IMDi har ansvaret for å finne bosettingskommuner til disse. Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge har et reelt beskyttelsesbehov og fyller vildrene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i de statlige mottakene er derfor i ferd med å øke. Mens enslige mindreårige bosettes raskere enn tidligere, er ikke Side62

63 tempoet i bosettingen høyt nok for det økende antallet voksne flyktninger i mottakene. Lang ventetid på bosetting i en kommune har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Basert på prognoser over hvor mange flyktninger som det er behov for å bosette kommende år, fastsetter et nasjonalt utvalg fra stat og kommunesektoren hvor mange flyktninger kommunene totalt skal anmodes om å bosette. Dernest avgjør IMDi i forståelse med KS hvilke kommuner som skal anmodes om hvor mange flyktninger. Den enkelte kommune fatter vedtak om hvor mange flyktninger som skal bosettes kommende år. IMDi finner egnet kommune for den enkelte flyktning innenfor de disponible kommuneplassene. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting fastsatte i mai 2011 at måltallet for bosetting av flyktninger i 2012 skulle være Kommunene hadde medio april 2012 fattet vedtak om ca kommuneplasser, herav 280 plasser for enslige mindreårige. Samtidig viser de siste prognosene fra UDI at det er behov for å bosette flere personer enn tidligere forventet. Måltallet for bosetting i 2011 er derfor oppjustert fra til personer, hvorav 470 enslige mindreårige. For at alle skal bli bosatt, trengs det flere kommuneplasser i Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting har ut fra oppdaterte prognoser, besluttet at det i 2013 vil være behov for kommuneplasser, hvorav 400 plasser for barn og unge som ankommer Norge alene (enslige mindreårige). Det er grunn til å anta at antallet vil være på om lag samme nivå som i 2012 og 2013 også i Kommunene har de siste årene gjort en meget god jobb med å bosette flyktninger. Bosettingen i kommunene har vært relativt høy tre år på rad, med personer i 2009, i 2010, og i Bosettingen av enslige mindreårige var spesielt høy med 606 personer i 2009, 671 i 2010, og 629 i I tillegg har antall familiegjenforente økt. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave, selv om antallet som skal bosettes vil variere fra år til år. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Næringslivet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifikasjonsprogram, kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men mange av dem kan ha familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. At flere flyktninger får familien sin til landet vil være positivt 2 Side63

64 for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan innebære utfordringer med boliger og også kapasitet i kommunene. Prognosen for antall familiegjenforente er på ca personer i 2012, og disse kommer i tillegg til det antallet flyktninger kommune er anmodet om å bosette. Å finne egnet bolig til bosettingsklare flyktninger har i alle år vært en utfordring for kommunene. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp i boligplanlegging og med midler til boliganskaffelse. Husbanken vil sammen med IMDi ha kontakt med kommunen om boligløsninger for flyktninger. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: 'vwjmcfl Ta kontakt med Dinka Bektesevic, dbe@imdi.no; tlf.nr: i IMDi Nord hvis dere ønsker mer informasjon. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Bodø kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Dulo Dizdarevic regiondirektør Dinka Bektesevic seniorrådgiver 3 Side64

65 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5617 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/53 Komite for plan, næring og miljø /144 Bystyret Saltenstrategier Sammendrag Salten Regionråd har i møte 15. juni 2012 under SR-sak 27/12 fattet følgende enstemmige vedtak: Salten Regionråd anbefaler kommunene å slutte seg til Saltenstrategiene for med hovedmål, delmål, strategier og gjennomføring i hht. vedlagte dokument som beskriver følgende: Hovedmål: Synliggjøre kvalitetene i regionen både for egen befolkning samt nasjonalt og internasjonalt. Følgende delmål gjøres også gjeldende: 1. Være sentral aktør i utviklingen av nordområdene 2. Positiv befolkningsutvikling. For å nå både hovedmålsettingen og delmålene legges følgende strategier til grunn: A. Livskvalitet og attraktivitet B. Kunnskap, nyskaping og verdiskaping C. Folkehelse og kultur D. Kommunikasjon, infrastruktur Strategiene konkretiseres i eget handlingsprogram. Bodø kommune slutter seg i hovedsak til Saltenstrategiene. Saksopplysninger Salten Regionråd har de siste valgperiodene utviklet en egen strategiplan knyttet til det regionale samarbeid kalt Saltenstrategier. Saltenstrategiene er regionrådets felles arbeidsgrunnlag, og rulleres jevnlig, i utgangspunktet hvert fjerde år, når nytt regionråd settes. Det er Saltentinget som vedtar strategiene og på den måten blir dette arbeidsordren fra kommunene i Salten til Salten Regionråd. Salten Regionråd vedtok i møtet den 16. februar 2012 at arbeidet med nye strategier for perioden fram til 2015 skal basere seg på gjeldende strategier med hovedsatsing, noen utviklingsprosjekt og viktige arbeidsoppgaver for regionrådet. Side65

66 Alle kommunene i regionen er invitert til å behandle forslag til strategier i forkant av Saltentinget i oktober. Prosessen Som oppfølging av vedtaket i regionrådet, er kommunene tilskrevet med forespørsel om å behandle strategiene i førstkommende kommunestyremøte. Utkast til Saltenstrategier, regionrådets behandling og forslag til innhold i saksfremlegg til kommunestyrene er vedlagt. Saltenstrategiene har vært tema i følgende regionrådsmøter: juni-11, november -11, februar -12 og tilslutt i møtet juni -12. Videre har det har vært gjennomført møter om Saltenstrategiene i alle ni kommunene i regionen. Møtene ble gjennomført i samarbeid med rådmann/planansvarlige i den enkelte kommune. Deltakere var politikere/kommunalt ansatte samt personer fra næringsliv, kultur/frivillig sektor, utdanningsmiljø og andre med ulike interesser. Salten regionråd har anmodet kommunene om å behandle strategiene i respektive kommunestyrer/bystyret i forkant av Saltentinget. Dette møtet er planlagt til 18. og 19. oktober då, skal gjennomføres i Bodø og der programmet på dag to i stor grad nettopp er viet Saltenstrategiene. Mål og innhold Gjeldende strategier, for perioden , hadde som hovedmålsetting: «Profilering, omdømmebygging, rekruttering og kompetanse». Regionrådet vedtok tidlig i prosessen at disse strategiens skulle legges til grunn for arbeidet med strategiene for I møtene i kommunene ble det gjentatte ganger gitt uttrykk for at hovedmålet må være å synliggjøre regionens gode kvaliteter for på den måten å få både næringsliv og mennesker til å etablere seg her. Samtidig må det tas ulike initiativ som forsterker de positive kvaliteter. Dette er i samsvar med føringer som er lagt av Salten Regionråd. I tillegg har regionrådet lagt som føring at regionen skal ta en aktiv rolle i satsingen som skjer i nordområdene. Salten Regionråd har i møte 15. juni 2012 under SR-sak 27/12 fattet følgende enstemmige vedtak: Salten Regionråd anbefaler kommunene å slutte seg til Saltenstrategiene for med hovedmål, delmål, strategier og gjennomføring i hht. vedlagte dokument som beskriver følgende: Hovedmål: Synliggjøre kvalitetene i regionen både for egen befolkning samt nasjonalt og internasjonalt. Følgende delmål gjøres også gjeldende: 1. Være sentral aktør i utviklingen av nordområdene 2. Positiv befolkningsutvikling. For å nå både hovedmålsettingen og delmålene legges følgende strategier til grunn: A. Livskvalitet og attraktivitet B. Kunnskap, nyskaping og verdiskaping C. Folkehelse og kultur D. Kommunikasjon, infrastruktur Side66

67 Vurderinger Samarbeidet innenfor Salten har vært godt og konstruktivt i mange år, og det anses som viktig å fortsette det gode samarbeidet mellom Saltenkommunene der regionrådet har spilt en sentral rolle som pådriver og koordinator. Det er viktig at strategiene som utvikles i regionen er forankret i den enkelte kommune og har en form som kommunene kan enes om. Samarbeidet innen regionen bør på sikt utvides til mer formelt samarbeid og muligheter for framtidig sammenslåing av kommuner. Saltenstrategiene er utarbeidet uavhengig av de lovpålagte planoppgavene kommunene skal gjennomføre ihht plan- og bygningsloven. Strategiene er fristilt både lovgrunnlaget og planprosessene knyttet til dette, dvs Saltenstrategiene er en ordning som er vokst fram lokalt gjennom regionrådets arbeid og samarbeidet mellom kommunene. Dette har muligens ført til en noe uheldig parallellbehandling av prosesser bl.a pga det nye pålegget i plan- og bygningsloven om å utarbeide en kommunal planstrategi innen det første året etter kommunevalget. Kommunenes prosess og regionrådets arbeid med Saltenstrategiene har ikke hatt noen kobling, og begrepet strategier har ulikt innhold i de to prosessene. Saltenstrategiene er utarbeidet gjennom en begrenset prosess med kommunene. Denne prosessen ble gjennomført mens kommunen var i sluttfasen med arbeidet med den kommunale planstrategien. Arbeidet med mål og strategier for kommunen vil foregå i den kommende prosessen med kommuneplanens samfunnsdel. Denne forventes vedtatt i Samkjøring med kommunens egne framtidige strategier og Saltenstrategiene er ikke mulig verken i prosess eller innhold dersom Saltenstrategiene skal vedtas i oktober. Kommunene har arbeidet med sine kommunale planstrategier dette året og er et dokument som for første gang er lovpålagt å utarbeide. Oppfølgingen er arbeidet med planprogrammet til kommuneplanen, både arealdelen og samfunnsdelen er under oppstart. Disse planprosessene er ressurskrevende, og gjennomføring og oppfølging av handlingsplaner til disse planene vil ha høy prioritet i planperioden. Bodø kommune har som mål å få utarbeidet planprogram til kommuneplanen i løpet av høsten. Det må imidlertid sies at Saltenstrategiene slik de er anbefalt, er av overordnet karakter og Bodø kommune kan slutte seg til de slik de foreligger. Bodø kommune ser på strategiene som et godt utgangspunkt for samarbeidet framover innen Salten. Vi tolker ikke strategiene slik at det vil innebære overføring av ansvar og oppgaver fra kommunene til regionrådet, men mer som en retning for arbeidet i perioden framover. Når det gjelder konkretisering av hvordan arbeidet med oppfølging av gjennomføring bør dette være gjenstand for videre diskusjoner. Konkret oppfølging av de enkelte områdene innenfor forslag til strategier, bør følges opp fra sak til sak og ut fra de enkelte kommuners behov og ressurser. Dette gjelder også i forhold til hvor mye ressurser regionrådet har til å arbeide konkret med strategiene. Når det gjelder tekniske tjenester som er tatt opp som en sektor det bør ses på i Saltenstrategien, er en av de store utfordringene selv for Bodø kommune, å rekruttere inn personell med ønsket kompetanse. Dersom det innen kommunene i Salten er ønsker om å se på mulige samarbeidsløsninger innen denne sektoren, må det kunne utvikles ut fra behov mellom kommuner som ser seg tjent med det. Side67

68 Konklusjon og anbefaling Bodø kommune ser det som viktig for Saltenregionen å videreføre det gode samarbeidet mellom kommunene. De foreslåtte overordnete Saltenstrategiene legger et godt grunnlag for videre samarbeid. Det understrekes at oppfølging av de enkelte områdene må følges opp fra sak til sak. Samarbeidsformer og løsninger må gjennomføres ut fra behov for løsninger i den enkelte kommune. Kommunens samfunnsdel skal utarbeides og vedtas i 2013, og den vil inneholde kommunens strategiske målsettinger. Det bør være et mål for videre arbeid med felles strategier innen regionen at disse planprosessene samkjøres i tid og innhold i større grad. Forslag til innstilling 1. Bodø kommune slutter seg til vedlagte Saltenstrategier for Bodø kommune ber om at prosessen med utvikling av framtidige Saltenstrategier samkjøres bedre med de kommunale planprosessene. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: 1. Bodø kommune slutter seg til vedlagte Saltenstrategier for Bodø kommune ber om at prosessen med utvikling av framtidige Saltenstrategier samkjøres bedre med de kommunale planprosessene. Rolf Kåre Jensen rådmann Annelise Bolland Odd-Tore Fygle kons. leder for samfunnskontoret byplansjef Side68

69 Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Utkast til Saltenstrategier Utrykte vedlegg: ingen Side69

70 Utkast til Saltenstrategier SLAGKRAFTIGE SALTEN SÆRT OG NÆRT Generelt Regionrådet ble etablert i Hovedoppgaven er å sette i gang viktige regionale utviklingsoppgaver, samt å forene de 9 kommunene i en felles regionalpolitikk. En viktig oppgave å skape gode regionale møteplasser, som grunnlag for styrket tillit og samhandling. Saltenstrategiene er regionrådets felles arbeidsgrunnlag, og rulleres jevnlig. Salten regionråd vedtok i møtet den 16. februar 2012 at arbeidet med nye strategier for perioden fram til 2015 skal basere seg på gjeldende strategier med hovedsatsing, noen utviklingsprosjekt og viktige arbeidsoppgaver for regionrådet. Utviklingsprosjekt og arbeidsoppgaver for regionrådet beskrives i handlingsplaner som utarbeides for gjennomføring av strategiene. Prosessen Saltenstrategiene har vært tema på regionrådsmøtene i juni-11, november -11 og i februar -12. I siste møte ble blant annet bestemt arbeidsform/prosesser fram mot vedtak i Saltentinget. Med bakgrunn i denne behandling er det gjennomført møter om Saltenstrategiene i alle ni kommunene i regionen. I møtene deltok både politikere/kommunalt ansatte og personer fra næringsliv, kultur/frivillig sektor, utdanningsmiljø og andre med ulike interesser. Innspillene fra møtene er tillagt stor vekt i utarbeidelsen. Annet som er tillagt vekt er innspill fra IRIS, oppsummeringen fra PS-konferansen, Mangfoldige Salten i okt. 2011, tilbakemeldinger fra partnerskapets programråd for profilering/rekruttering, næringsnettverket og kompetansenettverket.. I tillegg har arbeidet i Nordland fylkekommune med regional planstrategi og regional plan, vært fulgt. Innspill Det er tydelig at befolkningen ser mange muligheter for en framtidig positiv utvikling i regionen som helhet. Dette til tross for ei utfordrende utvikling i befolkningen; økning i gjennomsnittsalder, kjønnsbalanse og i enkelte områder færre innbyggere. Ut fra dette er det nærliggende å trekke konklusjonen at det aller viktigste blir dermed å få synliggjort Salten med de kvaliteter, det mangfold og de muligheter som finnes. Innspillene som er kommet er både overordnede og detaljerte. Konkrete innspill er det naturlig å utdype og å formulere i handlingsplaner som utarbeides i tilknytning til strategiene. Møtene i kommunene fokuserte i stor grad på det positive som finnes i de enkelte kommuner og i regionen som helhet. For eksempel næringsmessig utviklings- og nyskapningsevnen. Videre fremheves positive kvaliteter i forhold til bomiljø samt spennet i kulturaktiviteter. Ulike forhold/utfordringer som er viktig for utviklingen av regionen ble fremhevet. Dette er for eksempel behovet for: arbeidskraft prosjekt som fremhever bokvalitet/bolyst bedre kommunikasjoner/samferdsel 1 Side70

71 boliger samarbeidsløsninger innefor kommunale tjenester tilrettelegging for næringsliv Partnerskapskonferansen i okt-11, fremhever at lokale ressurser bør utnyttes til beste for regionen, og at det bør etableres kretsløpsløsninger som bidrar til økt videreforedling av råvarer og gjenvinning av ulike avfallsfraksjoner. Samarbeid mellom bedrifter, og kanskje enda viktigere mellom kommunene, fremheves som viktig for å oppnå optimale løsninger. Sammendraget fra partnerskapskonferansen fremhevet at for å utvikle Saltenregionen er det viktig at flere verdier enn de økonomiske blir vektlagt i beslutningsprosesser. Det er også viktig at lokale initiativ står sentralt i utviklingen frem mot 2030, og at utviklingen i regionen ikke bør styres sentralt. Salten kompetanse har gitt tilbakemelding på behov for: Et målrettet og handlingsorientert samarbeid mellom universitetet, høgskolene og partnerskapet. Videreføring av kompetansenettverkene med en regional overbygning. Videre satsing på fagbrev og fleksible og tilpassede utdanninger med mål om å skaffe tilstrekkelig og riktig kompetanse. IRIS har gitt innspill og påpeker at situasjonen har endret seg siden gjeldende strategier ble vedtatt og for så vidt også etter at regionrådet gjorde sitt vedtak om å bygge på eksisterende strategier. Dette er spesielt ut fra situasjonen i Glomfjord(REC) og Bodø (flystasjonen). Iris Salten IKS anbefaler regionrådet å redusere antall hovedsatsingsområder, og gjøre følgende prioriteringer av disse: Næringsutvikling, med spesiell vekt på å få nyetableringer til Salten. Samferdsel, som omhandler alltid å være på hugget i forhold til samferdselsutviklingen i Salten, det være seg vei, fly, båt, tog, havn og annet. Rekruttering, siden vi fremdeles må fremstå som en attraktiv region å etablere seg i. Av andre mer uformelle innspill som er kommet så er stadig gjentatt behov for arbeidskraft/kompetanse, erkjennelsen av at næringslivet i regionen er i et samspill på tvers av kommunegrenser og i et internasjonalt marked/regelverk. Videre framheves at Salten er en ressursrik regionen som gir godt grunnlag for utvikling av ulike næringer (havbruk, industri, mineraler, landbruk, reiseliv, kompetanse etc.),). Regionrådet har lagt som føring at Salten skal ta en aktiv rolle i forbindelse med nordområdesatsingen og at det må etableres strategier som har dette som et vesentlig grunnlag. Saltenstrategiene mål Salten er en region som preges av et mangfold både innenfor næringsliv og hvordan befolkningen virker og lever for øvrig. For ei positiv utvikling av regionen er det viktig å få synliggjort de positive kvalitetene og samtidig må det tas initiativ som skal forsterke disse kvalitetene, som skal bidra til at mennesker finner det naturlig å bo og virke her. Både privat og offentlig arbeidsliv skal gis muligheter til utvikling. Videre skal utviklingen i Salten være et viktig element i den satsingen som skjer i nordområdene. På den annen side skal både næringsliv, kompetansemiljø og befolkningen for øvrig være aktører i normrådesatsingen. Ut fra dette formuleres følgende hovedmål for arbeidet i Salten regionråd: Synliggjøre kvalitetene i regionen både for egen befolkning, samt nasjonalt og internasjonalt. Saltenstrategiene gis tittelen Slagkraftige Salten, sært og nært. Følgende delmål gjøres også gjeldende: 1. Være sentral aktør i utviklingen av nordområdene 2. Positiv befolkningsutvikling. 2 Side71

72 For å nå både hovedmålsetningen og delmål legges følgende strategier til grunn: A. Livskvalitet og attraktivitet B. Kunnskap, nyskaping og verdiskaping C. Folkehelse og kultur D. Kommunikasjon, infrastruktur Slagkraftige Salten, sært og nært. Salten er en region med et velutviklet og mangfoldig næringsliv i ulike velfungerende samfunn. Bosettingen er spredt i små bygder, og i små/mellomstore byer. Unikt ved regionen er at det spesielle (det sære/særegne) får rom i det nære. Nye moderne tilpasninger lever tett sammen med det mer tradisjonelle og gjenkjennelige nære. Det gode liv kan kombineres med muligheter for utvikling. På den ene siden gir beliggenheten i forhold til natur og villmark muligheter for opplevelse som er vanskelig å finne andre steder, mens på den annen side gjør flyplassen i Bodø at reisetiden til for eksempel hovedstaden er mindre enn to timer og ulike storbyer i Europa kan nåes på få timer. Videre er regionen gjennom sin nære beliggenhet til store havområder også begunstiget med rike forekomster av malm og mineraler. I tillegg er det utviklet en matproduksjon tilpasset de naturgitte forhold. Salten har tradisjon for å ligge i front av utvikling innen næringsliv og har utviklet gode tradisjoner på i felleskap å utvikle kvalitetene i ulike samfunn. Bodø er en by i vekst og har spesielt i de seinere år utviklet seg til en moderne mellomstor by med de kvaliteter som forventes i større byer. Dette gir en ekstra kvalitet til regionen rundt, samtidig som regionen som helhet - med variert næringsliv, stor natur og kulturelle mangfold gir verdi til Bodø. Næringslivet i regionen baserer seg både på nedarvet kunnskap, og kunnskap hentet fra utdanningsinstitusjoner og FoU. Universitetet i Nordland vil ha en sentral rolle i videreutvikling av de ulike kompetansearbeidsplasser. I regionen som helhet er det vekst i folketallet. Denne veksten er i hovedsak i Bodø, men også enkelte av de mindre samfunn opplever vekst i folketallet. A: Livskvalitet og attraktivitet Livskvalitet kan defineres som summen av hvordan den enkelte opplever sin situasjon i forhold til arbeid, fritid, helse, utdanning, bruk av egen kompetanse, trygghet, identitet og tilhørighet. Hvor attraktivt et sted er, avhenger både av fysiske, sosiale, kulturelle, økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger. Dette vektlegges på ulike måter av ulike mennesker. Det fysiske dreier seg om det naturgitte så vel som det menneskeskapte. Regionrådet skal stimulere til felles rekruttering og profilering gjennom egen handlingsplan som beskriver hvilke initiativ som skal tas og hvilke tiltak som skal gjennomføres. Regionrådet vil ha fokus på livskvalitet og bidra til at innbyggerne i regionen opplever en positiv situasjon i forhold til arbeid, fritid, helse, utdanning, bruk av egen kompetanse, trygghet, identitet og tilhørighet. Regionrådet vil blant annet bruke egne midler, herunder regionale næringsfond, samt bidra til at enkeltkommuners og andres bidrag for rekruttering/profilering samordnes for å gi best mulig effekt. B: Kunnskap, nyskaping og verdiskaping Kompetanse, utvikling, innovasjon og økt forskning vil skape vekstmuligheter for eksisterende og nye bedrifter, og enda bedre tilrettelagte offentlige tjenester. En befolkning med god kompetanse er den viktigste ressursen for å realisere utviklingspotensialet. I regionen er det behov for tilførsel av kompetanse og kapasitet gjennom tilflytting, men det er samtidig nødvendig å legge til rette for/stimulere til kompetanseutvikling blant de som allerede bor her. Den langsiktige verdiskapingen avhenger av evnen til å bruke kompetanseressurser på en ny og forbedret måte. Salten er rikt på naturressurser, noe som er et vesentlig grunnlag for verdiskaping og vekst. Næringslivet er sterkt eksportorientert og konkurranseutsatt. Viktig bidrag i verdiskapning er økt satsing på blant annet marin næring, 3 Side72

73 industri, reiseliv, mineralnæringen og petroleumsnæringen, kulturnæringer, service- og tjenesteproduksjon og opplevelsesnæringer. Dette henger også sammen med kompetanse og forskning, godt fungerende infrastruktur og gode kunnskapsinstitusjoner, samt bærekraftig bruk av kultur- og naturressursene. I regionen er utviklet en matproduksjon tilpasset de naturgitte forhold. Det er fremdeles et stort uutnyttet potensial innenfor landbruksnæringene. En god naturgitt forutsetning for landbruksproduksjon er tilgang på ferskvann og store arealer som kan benyttes. Ei landsbruksforskning som tar utgangspunkt i regionens klimatiske forhold vil være svært viktig for å bidra i forhold til det økte matbehovet som verden opplever. Regionrådet skal prioritere utvikling av samarbeidet mellom kompetanseutviklere og næringsliv. FoU, basert blant annet på eksisterende næringsliv, vil også være sentralt i dette arbeidet. Dette skal nedfelles i handlingsplaner, blant annet en næringsplan som tar for seg regionen som helhet. Tilrettelegging for innovasjon og næringsutvikling er viktig for å skape nye arbeidsplasser. Nye arbeidsplasser gir grunnlag for tilflytting og en bosetning som igjen vil stimulere til utvikling av servicenæring. Regionrådet skal ta initiativ for å utvikle/samordne felles mål/strategier for næringsnettverket, profil/ rekrutteringsarbeidet og Salten kompetanse. Som et viktig tiltak vil regionrådet bidra til en helhetlig satsing hvor kommunene, næringslivet, universitet/andre kompetansemiljø og andre utviklingsmiljø er «motorer». Denne satsingen vil blant annet øke kunnskapen og bevisstheten om visjoner og strategier i nordområdepolitikken; øke forståelsen for kommunenes og regionens rolle og oppgaver i samspillet med viktige aktører i denne satsningen. C: Folkehelse og kultur Folkehelse og kultur vil være viktig for at enhver satsing skal lykkes. Begge er brede satsinger. Forebyggende folkehelse er for eksempel å organisere samfunnet slik at folk skjermes mot sykdom og skade. Andre tiltak vil være å stimulere til bruk av natur/aktivt friluftsliv og å delta i andre helsefremmende aktiviteter. På kultursiden handler det både om å utvikle profesjonell kulturutøvelse og styrke den mangfoldige kulturaktiviteten som er godt forankret i Salten. Kulturbegrepet omfatter her både det 'tradisjonelle' området: litteratur, kunst og kulturvern, ungdomsarbeid og idrett, men også skapende fritidsvirksomheter som kan gi utfoldelse av egne anlegg og interesser. Gjennomføringen av strategien skjer ved at regionrådet videreutvikler de samarbeid som allerede er etablert. Ordninger/virksomheter som er nasjonale vil være naturlig å søke synergier fra. Dette gjelder for eksempel nasjonalparker/nordland nasjonalparksenter, Valnesfjord helsesportssenter og Hamsunsenteret. I tillegg vil det være aktuelt å bygge opp under andre initiativ i regionen som kan utvikles til å ta en regionsdekkende rolle. Regionrådets skal i sitt arbeid med dette bruke ordningene i Salten friluftsråd, kultursamarbeidet i Salten, Sunnhet i Salten i et nært samarbeid Helse-/Miljøtilsyn Salten. D: Kommunikasjon, infrastruktur Gode kommunikasjoner og velutviklet infrastruktur er viktig forutsetninger for utvikling av enkeltkommuner og Salten som helhet. Infrastruktur både i forhold til kommunikasjoner så som bredbånd, veger, jernbane og også i forhold til boligbygging og næringsområder. God kvalitet på teknisk planlegging og utførelse er avgjørende for ei ønsket utvikling i regionen. Det er viktig at Salten fortsetter sitt samarbeid slik at de løsninger som iverksettes innefor samferdsel/kommunikasjoner er med bakgrunn i prioriteringer som gjøres av en samlet region. Regionen må prioritere, men samtidig må prioriteringene ha en slik innretning at kostnadskrevende prosjekt som gjerne har høyeste prioritet ikke sperrer for prosjekt som er lettere realiserbare pga. lavere utbyggingskostnader. Innenfor videreutvikling av kommunens tekniske infrastruktur er det ei utfordring i både kapasitet og kompetanse. I over 15 år har det i regionen vært et velfungerende samarbeid innenfor renovasjon og nå er også etablert et felles brannvesen. Et samarbeid som styrker kvaliteten og kapasiteten innenfor teknisk sektor bør utvikles. I enkeltkommuner er kompetanse, som ved å bli koblet sammen i nettverk eller samorganisert på annen måte, vil utgjøre et kompetansemiljø som både vil være rekrutterende for nye medarbeidere og vil være i stand til å levere på en helt annen måte enn dagens organisering gir muligheter til. 4 Side73

74 Regionrådet skal utarbeide kommunikasjonsplan som innholder prioriteringer/konkretisering både i forhold til bredbåndsutbygging og annen samferdsel/kollektivtrafikk. Videre skal regionrådet ta initiativ for å få utredet hvordan teknisk sektor bør utvikles for å kunne gi de tjenester som er nødvendig for at kommunene skal utvikle seg til beste for befolkningen herunder tilfredsstille næringslivets behov. Sentralt i dette arbeidet vil være samarbeid med Nordland fylkeskommune, Iris/Salten forvaltning, Næringsnettverket i regionen og enkeltkommunene. Regionrådet skal også arbeide med å fremskaffe og utvikle finansieringsordninger. Dette gjelder bruk av regionrådets egne midler, herunder regionale næringsfond, og også midler fra KRD, fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Husbanken og ulike fond som finnes for utvikling. Gjennomføring Ansvarelig for gjennomføringen av Saltenstrategiene er Salten Regionråd. Gjennomføringen vil skje i et nært samarbeid med kommunene og det apparatet og den kompetansen som her er tilgjengelig samt de interkommunale samarbeidsordningene, først og fremst IRIS, HMTS og RKK/Salten kompetanse. Videre vil utviklingsmiljøene i Nordland fylkeskommune og Innovasjon Norge være viktige samarbeidspartnere. I tillegg er det naturlig å ha et aktivt og offensivt samarbeid med næringslivet og organisasjoner innenfor kultur/frivillig sektor. Finansieringen av tiltak som følge av Saltenstrategiene må avklares i hvert enkelt tilfelle. Dette vil være en viktig oppgave for regionrådets sekretariat å avklare. Midlene fra regionale næringsfond skal brukes til dette. I tillegg vil det i noen tilfeller være aktuelt med medfinansiering fra kommunene samt at det vil bli definert prosjekt som kan søkes medfinansiert av Nordland fylkekommune eller andre offentlige og private instanser. Arkiv: Saltenstrategier Dokument: saltenstrategier utkast-regråd.doc 5 Side74

75 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4250 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komite for plan, næring og miljø /146 Bystyret Klage på vedtak - detaljreguleringsplan for gågategarasje øst, Bodø sentrum Sammendrag Saken gjelder forberedende klagebehandling etter forvaltningslovens bestemmelser for klager på Bystyrets vedtak , sak PS 12/114, detaljreguleringsplan for Gågategarasje øst, Bodø sentrum. Den ene klagen er fra Papirhandelen AS ved Jørgen S. Jensen og Royal Sko as ved Margrete Mentzoni, den andre fra Advokat Trond-Ivan Blomsø, som representer Mediegården AS og News On Request Eiendom AS. Klagene er rettidig innkommet og klagerne er part i saken. Klagene tas derfor opp til behandling. Administrasjonen har vurdert klagene og anbefaler at de ikke tas til følge. Begrunnelsen er at de prosedyrer for varsling, høring og medvirkning som følger av plan- og bygningsloven er fulgt, og at de forhold som tas opp i klagene var framkommet og belyst i plansaken. Klagene bringer ikke fram nye opplysninger av betydning for avgjørelsen. Saksopplysninger Bakgrunn Detaljreguleringsplan for Gågategarasje øst, Bodø sentrum, ble vedtatt i Bodø bystyre i møte 21. juni 2012, sak PS 12/114. Hensikten med planarbeidet var å tilrettelegge for utbygging av ca. 140 parkeringsplasser under Storgata på strekningen Havnegata Bankgata, med innkjøring fra Bankgata og utkjøring til Storgata. Området er i overordnet plan, kommunedelplan for sentrum, avsatt til trafikkformål/bilfritt trafikkareal nåværende. Den nye detaljreguleringsplanen vil gjelde fremfor reguleringsplan for del av Storgaten, vedtatt , hvor de berørte områdene er regulert til park/lekeplass. Reguleringsplan for del av Storgaten bestemte at friområder skal benyttes til park og lek. Faste installasjoner som plantebrønner, benker o.l. kunne oppføres etter godkjenning fra bygningsrådet. Bygningsrådet kunne også godkjenne oppført mindre overdekkede felt, paviljonger o.l. Etter den vedtatte planen vil permanente bygninger i Storgata ikke være tillatt, med unntak av heis- /trappehus. Det tillates midlertidige boder, møblering og beplantning innenfor rammen av reguleringsformålet, som er gangveg/gangareal/gågate for delen mellom torvet og Rådhusgata. Side75

76 Klager Det foreligger to klager på planvedtaket som nå tas opp til forberedende klagebehandling. Klagerne er Papirhandelen AS ved Jørgen S. Jensen/Royal Sko AS ved Margrete Mentzoni og Advokat Trond-Ivan Blomsø som representer Mediegården AS og News On Request Eiendom AS. Bakgrunn for klage - paviljongene Papirhandelens klage gjelder paviljongen som brukes av Chonticha Thai restaurant. Tomten er registrert i matrikkelen på Bodø kommune. Bygningen er omsøkt som forretningsbygg i søknad av Det fremgår av tillatelsen av at det er gitt byggetillatelse for en midlertidig konstruksjon. Bygningen som brukes av Royal Sko AS er oppført på tomt festet av Hans Mentzoni Herreklær AS Bygningen ble omsøkt som forretningspaviljong i søknad av Det fremgår av tillatelsen av at det er gitt byggetillatelse for en midlertidig forretningspaviljong. Bakgrunn for klage - Mediegården AS Mediegården AS driver utvikling og salg av egen fast eiendom. Store Studio AS er et lydstudio som har tilhold i NRKs gamle lokaler i Storgata i Mediegården, Bodø. Studioet står bak mange produksjoner innenfor sjangere som pop, rock, jazz, vise, klassisk, film, dokumentar og TV. Studioet har hele produksjonskjeden fra opptak til ferdig master og mangfoldiggjøring. Klagene er her oppsummert, fullstendige klager følger saken som trykt vedlegg. Klage fra Papirhandelen AS og Royal Sko AS Klagen er fremmet av Papirhandelen AS ved Jørgen S. Jensen og Royal Sko AS ved Margrete Mentzoni, og er datert Klagerne krever at vedtak om å fjerne paviljongene oppheves. Klagen er begrunnet med at saksbehandlingen ikke oppfyller kravene som ligger til offentlig forvaltning. Bakgrunnen for klagen er at klagerne mener at deres merknader til planforslaget, datert , ikke er vurdert på en tilfredsstillende måte i saksbehandlingen. Klager viser i den forbindelse til punktene 1, 1.1 til 1.6 i merknadsbrevet. Saksbehandlers oppsummering av punktene 1 og 1.1 til 1.6 er: Klagerne mener at paviljongene i Storgata er svært viktig for å opprettholde forretningsdrift i sentrum og at bortfall av disse forretningslokalene vil medføre store økonomiske tap og fjerne grunnlaget for driften. Klagerne hevder at det er gitt dispensasjon fra daværende plan og de mener at paviljongene bør tillates i den nye planen. Det påpekes at klagernes erfaring er at midlertidige, flyttbare lokaler fungerer dårlig som næringslokaler. Klagerne påpeker at paviljongene danner ly og le for vær og vind og bygningene medvirker til en bydel som er lun, levende og intim, og at paviljongene er en verdifull del av Bodøs historie. Klager ønsker en informasjon om fremdrift og planer for hvordan forretningsvirksomheten i paviljongene skal opprettholdes under byggingen av garasjeanlegget, evt. hvordan alternative lokaler skal tilbys under selve byggefasen. Klager ønsker også informasjon om utforming av utomhusplanen for området, og en avklaring av hvilken aktør som har ansvaret for denne. Klage fra Advokat Trond-Ivan Blomsø Klagen er fremmet av Advokat Trond-Ivan Blomsø på vegne av Mediegården AS og News On Request Eiendom AS, og er datert 19. juli Klager krever at vedtaket oppheves og at saken må behandles på nytt under de rammeforhold og anførsler som er vist til av klager. Side76

77 Klagen er begrunnet med at utbyggingen vil medføre støy og rystelser som igjen vil medføre store ulemper for virksomheten til Store Studio AS. Klager hevder at studioet ikke kan gjennomføre noen form for innspilling i lokalene dersom det utføres boring og sprengning i gata utenfor. All form for støy som bæres i byggets konstruksjon vil sette studioet ut av drift. Klager viser også til at den planlagte utbygging vil på grunn av støy berøre driften til flere av selskapene i sterk grad. Klager ber om at den planlagte utbygging inntil videre må stanses. Videre forutsettes at Bodø kommune og/eller tiltakshaver, før saken behandles ytterligere av Bodø kommune, fremsetter forslag til hvordan støyproblemene kan minimeres til et akseptabelt nivå. Klager ønsker også opplysninger om det er utført grunnundersøkelser og hvorvidt forholdene skaper særlige utfordringer. Lovgrunnlag og behandling Klagen behandles i hht plan- og bygningslovens 1-9, som sier at forvaltningslovens bestemmelser for klage gjelder. Fylkesmannen er klageinstans, mens forberedende klagebehandling gjøres av forvaltningsorganet som har fattet vedtaket, det vil si bystyret. Vedtaket kan påklages av en part eller en annen med rettslig klageinteresse i saken. Klagen er rettidig avsendt i henhold til forvaltningslovens 29 om klagefrist. Vurderinger Klagerne er part i saken og klagene er rettidig levert. Klagene tas derfor opp til behandling. Vurdering av klage fra Papirhandelen AS og Royal Sko AS Bruk av gategrunn til tomt for permanente forretningsbygg er ikke ønskelig, og er heller ikke i samsvar med reguleringsformålet hverken i den gamle planen, i den nye planen eller i gjeldene kommunedelplan. Det fremgår også av de opprinnelige tillatelser at bygningene er godkjent som midlertidige tiltak. Bygningseierne har dermed vært kjent med at forretningsdriften var midlertidig og at næringslokalene måtte fjernes. Paviljongbygningene er ikke vurdert som verneverdige. Det legges til grunn at paviljongene må fjernes før tiltaket igangsettes og at paviljongene ikke skal oppføres på nytt. Det er meget ønskelig at forretningsdriften videreføres i andre lokaler avsatt til næringsformål i dette området. At det ikke tillates permanente bygg i gata er ikke nytt. Den gamle planen hadde ingen bestemmelser som åpnet for varige næringsbygg på arealet, og den nye planen har dermed ikke medført endret eller strengere regime med hensyn på bruken av området til næringsformål. Tvert i mot så har kommunen i den nye planen åpnet for en småskala næringsvirksomhet og bruk av salgsboder på gatearealet. Gjennom planprosessen er bruken av området endret fra park/lekeplass til gågate. Utforming av utomhusplanen og avklaring av hvilken aktør som har ansvaret for denne vil bli avklart i byggesaken og er ikke et tema i plansaken. Planen er varslet, det har vært avholdt folkemøter i forbindelse med planarbeidet, og planen har vært til offentlig ettersyn slik at kravet til medvirkning i planprosessen ansees overholdt. Merknadene fra Papirhandelen AS og Royal Sko AS er kommet klart fram og vurdert på en tilfredsstillende måte i saksfremlegget til plansaken. At kommunene ikke har imøtekommet klagerne med annen regulering av området kan ikke sees på som en saksbehandlingsfeil, og det må vektlegges at reguleringen er i samsvar med overordnet plan. Side77

78 Vurdering av klage fra Advokat Trond-Ivan Blomsø Problematikken i forhold til ulemper i byggefasen ansees ivaretatt gjennom bestemmelsenes 2.1 som bestemmer at det skal utarbeides en plan for hvordan ulemper for beboere/oppsittere og næringsvirksomhet skal håndteres i anleggsfasen Klagers ønske om at den planlagte utbygging skal stanses er ikke relevant siden utbyggingen ikke er startet, og eventuelle merknader til utbyggingen må framføres i forbindelse med byggesaken. Grunnforhold og forurensning i grunn er beskrevet i kap i planbeskrivelsen. Konklusjon og anbefaling Klagene anbefales ikke tatt til følge. Begrunnelsen er at det ikke er innkommet nye opplysninger i saken som tilsier endring eller omgjøring av vedtaket. Det anbefales at saken oversendes til fylkesmannen som klageinstans til avgjørelse. Forslag til innstilling Bystyret finner ikke grunn til å ta til følge klage fra Papirhandelen AS og Royal Sko AS eller klage fra advokat Trond-Ivan Blomsø på vegne av Mediegården AS og News On Request Eiendom AS på vedtak , sak PS 12/114, detaljreguleringsplan for Gågategarasje øst, Bodø sentrum. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Forslag fra FRP, H, KRF og SP: Tillegg til innstillingen: Bystyret ber om at en gjennom det videre arbeid med bygging av ny gågate, vurderer og tar hensyn til videreføring av et aktivt bymiljø. Lokalisering av paviljonger eller mindre og/eller nye næringsarealer kan vurderes i utomhusplanen til denne reguleringsplanen, eller tas med i en overordnet plan for Storgata mellom Bankgata og torvet. Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Forslaget fra FRP, H. KRF og SP ble tiltrådt enstemmig. Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: Bystyret finner ikke grunn til å ta til følge klage fra Papirhandelen AS og Royal Sko AS eller klage fra advokat Trond-Ivan Blomsø på vegne av Mediegården AS og News On Request Eiendom AS på vedtak , sak PS 12/114, detaljreguleringsplan for Gågategarasje øst, Bodø sentrum. Bystyret ber om at en gjennom det videre arbeid med bygging av ny gågate, vurderer og tar hensyn til videreføring av et aktivt bymiljø. Lokalisering av paviljonger eller mindre og/eller nye næringsarealer kan vurderes i utomhusplanen til denne reguleringsplanen, eller tas med i en overordnet plan for Storgata mellom Bankgata og torvet. Side78

79 Annelise Bolland Byplansjef Saksbehandler: Knut Kaspersen Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Klage på vedtak - PS 12/114 2 NOR EIENDOM - KLAGE-pdfsign 3 Utbygging garasjeanlegg Storgata_Brev til Mediega rden Utrykte vedlegg: Saksframlegg med vedlegg ved ordinær behandling. Side79

80 2 4 t Iktx. so Papirhandelen Postboks Bodø as Royal Sko as Storgata 7 B 8006 Bodø Bodø Ref. Orientering om vedtak, detaljreguleringsplan for gågategarasje øst av Fylkesmannen Moloveien Bodø i Nordland Kopi: Bodø kommune Byplankontoret postboks Bodø. Klage på vedtak: PS Siuttbehandling av detaljreguleringsplan for Gågategarasje øst, Bodø sentrum. Papirhandelen as. og Royal Sko as. fremmer med dette klage på vedtak om å fjerne paviljonger i Storgata i forbindelse med etablering av gågategarasje øst. Bakgrunnen for klagen på vedtaket er at vi i saksfremlegget ikke kan se at våre innsigelser (se vedlegg pkt 1, ) er behandlet. Bystyrets vedtak vil få store konsekvenser for sentrumsutviklingen generelt og for næringslivet i sentrum spesielt. Derfor mener vi at våre innsigelser (pkt. 1, ) skulle blitt behandlet og besvart, og ikke bare avfeid uten begrunnelse. Det fremgår i utredningen at våre innsigelser er avklart, men ut fra den informasjonen vi kjenner til, kan vi ikke se hva som ligger i formuleringen «Forhold som er avklart og pålagt av byplankontoret.» Dette er vi helt ukjent med. Vi ber Fylkesmannen vurdere om saksbehandlingen som har foregått fyller kravene som ligger i offentlig forvaltning. I tillegg ber vi Fylkesmannen medvirke til at vi får tilfredsstillende svar og vurderinger på de innsigelser vi har fremmet saken. På bakgrunn av mangelfull behandling må Fylkesmannen omgjøre vedtaket om å fjerne paviljongene. Jørgen S. Jensen irhandelen as. Jr7...e-77,_.;Pa Margrete Mentzoni Royal Sko as. Side80

81 Bodø Kommune Postmottak bodo.kommune.no Bodø Papirhandelen as. Boks Bodø Saksnummer 2011/4250 Uttalelse til Forsla til detarre ulerin av Gå ate aras'e st Bod sentrum. Vår uttalelse tar i hovedsak for seg to aspekter ved Forslag til detaljregulering av Gågategarasje øst, Bodø Sentrum (heretter: 'Forslaget'): Paviljongene i Storgata. Plassering av trappehus i Storgata, vest for Rådhusgata. I Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Forslaget står å lese: «Det tas forbehold om at planen kan bli endret etter høringsrunden og at heis og trapperom på gatenivå kan bli fjernet eller endret. Det vil også bli vurdert å tillate midlertidige og flyttbare bygninger i gågata og det ønskes tilbakemeldinger og innspill på en slik bruk av gågatearealet.» Vi ber på bakgrunn av dette om at vår uttalelse tas til etterretning og vurderes slik at det fører til endringer i Planforslaget i henhold til våre innspill. 1. Paviljongene i Storgata. Forslagets punkt 2.3 og 4.2 stadfester at Bodø kommune ved byplankontoret ønsker å avvikle forretningsvirksomheten og rive byggene slik at arealet kan benyttes som en del av gågata. Vi er to aktører som har leiekontrakter med Bodø kommune frem til 2016 for hver vår paviljong; Papirhandelen as. og Royal Sko as. Begge står bak punkt 1 i denne uttalelsen. Vi stiller oss uforstående til at byplankontoret ønsker å avvikle forretningsvirksomheten her. For de forretningsdrivende vil dette medføre store økonomiske tap og fjerne grunnlaget for driften. Vi mener byplankontoret må ha særs gode grunner for å foreslå å avvikle vellykket forretningsdrift i Bodø sentrum. Det har vært næringsvirksomhet i paviljongene siden de ble oppført, og også etter utbyggingen av City Nord fremstår paviljongene som attraktive forretningslokaler i et sentrum hvor stadig flere lokaler tømmes. For å komme til bunns i byplankontorets begrunnelse for å fjerne paviljongene har vi bedt om å få vite hvilke vurderinger som ligger til grunn for forslaget. Vi berømmer byplankontoret for rask tilbakemelding på våre spørsmål. Side81

82 I svaret fra byplankontoret vises det til at dette er et av forslagene i veileder for uterom i Bodø sentrum. Det opplyses at kommunen i stedet for paviljongene ønsker å åpne for å etablere mindre og mere flyttbare bygninger som kan gi en mer fleksibel møblering av gågaten. Videre trekkes det frem at paviljongene ikke er i tråd med dagens reguleringsformål og heller ikke i tråd med reguleringsformål gangveg/gangareal/gågate i ny plan. Vi er klar over at gaten er regulert til gågate og at paviljongene er bygd på dispensasjon. Vi mener imidlertid at denne dispensasjonen bør videreføres, og at byggene dermed må være med i planene for området også etter ferdigstillelsen av Gågategarasje øst. Vi har satt oss inn i Veileder for uterom i Bodø sentrum, og finner her gjenklang for mange av våre argumenter for å beholde paviljongene (til tross for at denne åpner for muligheten for å fjerne disse). I tillegg til de næringsmotiverte argumentene for opprettholdelsen av paviljongene, ønsker vi å peke på følgende for å overbevise byplankontoret om at paviljongene faktisk er sentrale i å skape et enestående, velfungerende byrom i Bodø sentrum: 1.1. Paviljongene danner ly og le for vær og vind. I Forslagets pkt. 2.7 `Klimatiske forhold' fremheves østavind som dominerende vindretning. Videre anføres at 'det er ikke le for vind langs Storgata fra vest eller øst' (s.11). Vi påpeker at paviljongene i dag faktisk danner le for vinden, og derigjennom bidrar til å redusere det forlatte og forblåste uttrykket som f.eks. torget kan preges av i vintermånedene. Også i sommermånedene gir paviljongene ly og le, og sørger for et levende byrom. I Forslagets punkt 4.6 står det at forslaget ikke vil påvirke klimatiske forhold. Dersom paviljongene reguleres bort, vil klimaet i gaten definitivt påvirkes Paviljongene er sentrale i å skape en lun, levende og intim bydel, som ikke finnes andre steder i sentrum. I Veileder for uterom er mangfold i by-uttrykk et uttalt mål for Bodø sentrum. En 'kjede av byrom' skal tilby forskjellige opplevelser. Dette er paviljongene i aller høyeste grad med å sikre i dag. Se neste punkt Paviljongene symboliserer overgangen fra gjenreisingsbyen til en hyggelig by. De ble oppført ut fra en helhetlig tanke hvor Glasshuset og tre paviljonger representerte en ny epoke i byutviklingen. Brede gater og golde, stramme plasser hadde dominert bybildet tidligere, nå ønsket man et mer intimt uttrykk og en møblering av byrommet som inviterte til trivsel. Dette er en viktig epoke i Bodø bys utvikling og bør ikke sees som noe resultat av 'tilfeldig møblering' (jfr. Veileder til uterom). Dessuten har både Glasshuset og de tre paviljongene vist seg å fungere utmerket mht. besøk og aktivitet. Paviljongene, sammen med den grønne lille opparbeidede plassen øverst i storgata er godt besøkt, og benkene der brukes. Det kan vi som driver næringsvirksomhet i området bekrefte. I veileder for uterom omtales paviljongene som forstyrrende for de som ønsker å orientere seg i gågata. I tillegg argumenteres det for at de opptar verdifull plass i gågata. Dette er en faglig vurdering gjort av arkitektene bak utformingen av veilederen. Vi etterlyser at det fra byplankontorets side legges opp til at disse vurderingene utfordres, og at det stimuleres til en faglig debatt hvor lokale arkitekter også får anledning til å uttale seg angående hvordan byens uterom fungerer. Ut fra et faglig ståsted kan det like gjerne hevdes at paviljongene er med å ramme inn torvet, at de bidrar til å skape et unikt byrom, og til og med at de representerer eksempler på post-modernisme som faktisk burde bevares som en verdifull del av Bodøs byplanhistorie. Side82

83 Arkitektene bak paviljongene, Arnold Grøttum og Bjørn Jensen, har satt sitt preg på Bodø by gjennom flere prosjekter, og paviljongene bør også slik sees i en større kontekst når deres fremtid vurderes Ettersom det skal etableres gågate også vest for Glasshuset, vil det bli tilstrekkelig areal for folk å vrimle på. Vi ser ikke at paviljongene slik sett 'tar opp verdifull plass i byrommene' (s. 15 i Veileder for uterom). Tvert i mot vil en videreføring av paviljongene, sett i lys av etableringen av gågata vest for Glasshuset, gi byen et mer mangfoldig uttrykk, og Storgata øst for torget vil bevare sitt særpreg (jfr. Punkt 1.2. ovenfor) Det foreslås å tillate midlertidige og flyttbare bygninger i gågata. For oss som driver næringsvirksomhet gir permanente lokaler i dette tilfellet paviljongene en langt mer stabil og forutsigbar ramme for driften. Vi undrer hvilke aktører byplankontoret ser for seg vil satse i midlertidige lokaler, som kan trekke tilsvarende antall folk til området som paviljongene gjør i dag. Vi antar at en av intensjonene bak å erstatte dagens paviljonger med mindre og mer flyttbare bygninger er å åpne gateløpet og 'ta den opprinnelige gågaten tilbake'. I tillegg etterlyser byplankontoret en mere fleksibel møblering av gågaten, gjennom de flyttbare byggene. Ettersom Glasshuset stenger gaten lenger vest i Storgata, vil det opprinnelige åpne gateløpet ikke kunne gjenopprettes (dette stadfestes også i Veilederen (s. 20). Vår erfaring som næringsdrivende er at midlertidige, flyttbare lokaler fungerer dårlig. Dessuten vil vi hevde at det er dristig av byplankontoret å avvikle vellykket næringsvirksomhet i et velfungerende byrom til fordel for et eksperiment med flyttbare løsninger. Vi viser igjen til den fremtidige gågaten vest for Glasshuset, hvor det burde være rom for å prøve ut nye løsninger I paviljongene drives det god butikk, og de skaper aktivitet i området som er verdifull også for de andre som driver næringsvirksomhet der. Vi har vært en runde og snakket med de øvrige butikkene i området, og alle ønsker at paviljongene skal videreføres. Nettopp fordi de er sentrale i et velfungerende byrom som folk faktisk oppsøker og hvor trivsel preger bylivet. Byplankontoret begrunner sitt forslag om å avvikle paviljongene med argumenter fra Veileder for uterom, de samme som vi lener oss på i denne uttalelsen. Dessuten viser byplankontoret til en reguleringsplan som det i dag er gitt dispensasjon fra. Vi ber om at denne dispensasjonen forlenges, til å gjelde også etter Vi ber videre om at paviljongene tas med i den videre planleggingen for etableringen av Gågategarasje øst, og at videreføringen av disse blir en sentral føring fra byplankontorets side når utomhusplanen skal utarbeides. Avslutningsvis understreker vi at det er viktig for oss å få avklart dette spørsmålet raskest mulig, og vi etterlyser også innsyn i fremdriftsplaner og planer for hvordan forretningsvirksomheten i paviljongene skal opprettholdes under byggingen av garasjeanlegget, evt. hvordan alternative lokaler skal tilbys under selve byggefasen. Vi ønsker også informasjon om utarbeidelsen av utomhusplanen for området, og en avklaring av hvilken aktør som har ansvaret for denne: kommunen eller utbygger. 2. Plassering av trappehus i Storgata, vest for Rådhusgata. Papirhandelen i Storgata 11 ønsker ikke trappehuset som er tegnet inn utenfor våre lokaler plassert slik det foreslås. Forslaget plasserer trappehuset midt i vår fasade og for nært inngangspartiet til vår butikk. Vi frykter dette vil begrense tilgjengeligheten til vår butikk. Dessuten til trappehuset stjele dagslys fra våre lokaler, som er et gode våre butikkmedarbeidere setter pris på. Vi foreslår alternativ Side83

84 4 plassering tvers over gaten, i arealet vest for hovedinngangen til Avisa Nordland. En slik plassering ivaretar siktlinjer, ettersom trappehuset legges langs samme akse som trappehuset som er tegnet inn ved Sparebankl. Dessuten vil en alternativ plassering av trappehuset gi en større fleksibilitet når utomhusplanen skal utarbeides, ettersom hele plassen lengst øst i Storgata frigis. I dag er dette en grønn liten lunge som er i flittig bruk, og den er et lunt innslag i Bodø by. Se punkt 1. Vi ber om at vårt forslag til alternativ plassering av trappehus vurderes. Dersom dette forkastes, ønsker vi at byplankontoret/utbygger tar kontakt med gårdeierne i Storgt. 11 for å vurdere alternative plasseringer av nevnte trappehus. Ida G. Johnsen. Papirhandelen as. Side84

85 ADVOKATENE KVARSNES, KLØKSTAD, BLOMSØ, HAUG & STEINSVIK I KONTORFELLESSKAP MNA Bodø kommune Byplankontoret Pb BODØ Sjøgata 27 Pb Bodø Tlf Faks E-post: tib@advokat-kontor.no Deres ref.: 2011/4250 Vår ref : nor12-1 Bodø, 19. juli 2012 VEDRØRENDE DETALJREGULEINGSPLAN FOR GÅGATEGARASJE ØST BODØ KOMMUNES VEDTAK AV KLAGE TIL FYLKESMANNEN I NORDLAND Undertegnede representerer Mediegården AS og News On Request Eiendom AS. Med dette påklages Deres vedtak inn for Fylkesmannen i Nordland. I hovedsak gjøres gjeldene at det planlagte tiltaket vil innebære betydelig ulempe for mine klienter. Jeg vil i det følgende redegjøre nærmere for denne sides syn på saken. Mediegården AS og News On Request Eiendom AS har de siste årene nedlagt betydelige ressurser I den hensikt å skape et kommersielt miljø for å fremme kulturell utvikling. I lokalene til Mediegården AS driver i dag en rekke ulike kulturbedrifter som er betydelige bidragsytere til et kulturelt mangfold. Dette både på regionalt og nasjonalt plan. Den planlagte utbygging vil grunnet støy berøre driften til flere av selskapene i sterk grad. Jeg er kjent med at Store Studio AS allerede har vært i kontakt med Bodø kommune angående de støyplager som driften vil oppleve som følge av utbyggingen av parkeringsgarasjen. I vedlagte elektroniske kopi av brev av fra Store Studio AS til min klient varsler erstatningskrav som følge av at driften i Store Studio AS vil måtte legges ned i den periode utbyggingen vedvarer. Et eventuelt erstatningskrav fra Store Studio AS vil være naturlig å viderereise overfor Bodø kommune eller tiltakshaver. Fra denne side anføres at den planlagte utbygging inntil videre må stanses. Videre forutsettes at Bodø kommune og/eller tiltakshaver, før saken behandles ytterligere av Bodø kommune, fremsetter forslag til hvordan støyproblemene kan minimeres til et akseptabelt nivå. Advokat Terje Kvarsnes Advokat Jan-Kristian Kløkstad Advokat Trond-Ivan Blomsø Advokat Tor Haug AS Advokat Jo. Steinsvik Adv.flm. Siv Nina Nyheim Org nr: MVA Org nr: MVA Org nr: MVA Org nr: MVA Org nr: MVA Side85

86 - 2 - Jeg ber videre om å få opplyst om det er utført grunnundersøkelser og hvorvidt forholdene skaper særlige utfordringer. Det er den private utbygger som normalt har ansvaret for å påse at naborettslige forhold blir etterfulgt og ivaretatt. Da den næring som drives i Mediegården er betydelig mer støyutsatt enn andre næringer i området vil det etter min oppfatning være korrekt at Bodø kommune utsetter endelig godkjenning inntil det foreligger en avtale mellom mine klienter og utbygger. Etter dette nedlegges påstand om at vedtaket oppheves og bes behandlet på nytt under de rammeforhold og anførsler som vist til fra denne side. Jeg tør be om Deres snarlige tilbakemelding. Kopi: Klienter Side86

87 !! Vår ref: Håvard Christensen!! Deres ref: Tomas Evjen!! Vår dato: 12. juli 2012 Til Meidegården AS att: Tomas Evjen Ang etableringen av parkeringsanlegg i Storgata Det er med stor bekymring vi registrerer at utbyggingen av parkeingsanlegget etter alt å dømme begynner allerede i januar Vi ber Mediegården om en umiddelbar status i saken da vi ikke er blitt kontaktet av utbygger. Det vil på ingen måte være mulig for Store Studio AS å fortsette sin virksomhet dersom utbyggingen blir et faktum. Vi vil ikke kunne gjennomføre noen form for innspilling i våre lokaler dersom det utføres borring og sprengning i gata utenfor. All form for støy som bæres i byggets konstruksjon vil sette oss ut av drift. For oss er de eneste alternativene at byggingen ikke gjennomføres eller at vi får en økonomisk kompensasjon som tilsvarer de økonomiske forpliktelser vi har så lenge vi er ute av drift. Vi har allerede vært i kontakt med Bodø Kommune ang denne saken. Denne korrespondansen oversendes pr mail. mvh Håvard Christensen Daglig leder Store Studio AS Postadresse: Store Studio AS co: Håvard Christensen Fugløyveien 17c 8003 Bodø Besøksadresse: Store Studio AS Storgata Mediegården 3. etg 8005 Bodø havard@store-studio.no mobil: Side87 org nr: MVA bankonto:

88 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /16597 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/56 Komite for plan, næring og miljø /147 Bystyret Klage på vedtak - Detaljreguleringsplan for Gågategarasje Vest, Bodø Sentrum Sammendrag Saken gjelder forberedende klagebehandling på Bystyrets vedtak , sak PS 12/113 av detaljreguleringsplan for Gågategarasje Vest, Bodø Sentrum. Klager er Rema 1000, Region Nord. Klager har fått utsatt klagefrist og klagen er dermed fremsatt i rett tid, og klager vurderes til å være part i saken. Klagen tas derfor opp til behandling. Administrasjonen har vurdert klagene og anbefaler at de ikke tas til følge. Begrunnelsen er at det ikke er innkommet nye opplysninger i saken som tilsier endring eller omgjøring av vedtaket. Saksopplysninger Bakgrunn Detaljreguleringsplan for Gågategarasje Vest, Bodø Sentrum ble vedtatt av Bodø bystyre i møte den 21. juni 2012, under PS 12/113. Den nye planen gjelder fremfor detaljplan for Nerbyen Kulturkvartalet, plan ID 1261, som ble vedtatt Hensikten med planen er å tilrettelegge for utbygging av ca 100 parkeringsplasser under Storgata fra Hålogalandsgata til Professor Schyttes gate/glasshuset med innkjøring fra Sandgata og utkjøring i Professor Schyttes gate. Klagen Det foreligger klage på planvedtaket som nå tas opp til forberedende klagebehandling. Klager er Rema 1000, Region Nord ved Håvar Berg-Larsen. Bakgrunn Sentrumsgården Rammetillatelse for bygging av Sentrumsgården ble gitt Gjeldene reguleringsplan var reguleringsplan for kvartal 101, plan nr. 1041, vedtatt Området er regulert til bolig, forretning og kontor. Plankartet viser atkomst fra Sandgata til parkeringskjelleren under Sentrumsgården, utover dette er ikke Sandgata berørt av reguleringsplan for kvartal 101. Felles atkomst til Sentrumsgården er regulert inn fra Storgata. Rema 1000 Sentrumsgården har vareinntak mot Sandgata. Side88

89 Klagen er fremmet av Rema 1000, Region Nord og er mottatt Rema 1000 Klagen er ikke begrunnet men viser til tidligere merknader. Merknadene datert er utformet av Byggteam Bodø AS på vegne av Rema 1000 Region Nord. Merknadene er her forkortet og hele dokumentet er vedlagt saken som vedlegg. Byggteam Bodø AS mener at planforslaget vil medføre at vareinntaket til Rema 1000 mot Sandgaten ikke lenger vil fungere. Merknaden er begrunnet med at Rema ukentlig mottar vareleveranser utført av biler som kan være inntil 19,6 m lange i tillegg til leveranser fra mindre biler. Vareleveransene vil komme i konflikt med annen trafikk i Sandgata og problemet vil bli forverret når gaten blir innsnevret av rampen til gågategarasjen. Det vises til at de lengste biler er 19,6 meter + avlastningssone på 5 7 meter noe som medfører at en stor bil vil sperre halve Storgata, og at alternativ plassering over rampen vil medføre transport tvers over gaten og ned til vareinntaket. Det påpekes at den nye situasjon kan få betydning for trafikksikkerheten i tillegg til at gata kan bli sperret i opptil en time. Byggteam Bodø AS konkluderer med at det, etter en totalvurdering av fremlagt planforslag, ikke kan gjøres noen endringer i Sandgata. Lovgrunnlag og behandling Klagen behandles i hht plan- og bygningslovens 1-9, som sier at forvaltningslovens bestemmelser for klage gjelder. Vedtak kan påklages av en part eller en annen med rettslig klageinteresse i saken. Fylkesmannen er klageinstans, mens forberedende klagebehandling gjøres av forvaltningsorganet som har fattet vedtaket. Vurderinger Klager har fått utsatt klagefrist og klagen er dermed fremsatt i rett tid, og klager vurderes til å være part i saken. Klagen tas derfor opp til behandling. Norconsult AS har foretatt risiko og sårbarhetsanalyse av planforslaget uten at de har funnet forhold som kan medføre fare, risiko eller sårbarhet i forhold til trafikkavviklingen gjennom Sandgata bortsett fra mulige ulemper ved økt havnivå. Ved prosjektering og bygging av Sentrumsgården har ikke utbygger tilrettelagt for bruk av store kjøretøy for varetransport. Bruk av gaten til oppstillingsplass ved lossing og lasting av biler er en lite tilfredsstillende løsning som vil medføre ulemper for trafikkavviklingen, og som også kan medføre at sikkerheten ikke blir godt nok ivaretatt. Vareleveranser i sentrum må i fremtiden tilrettelegges og tilpasses de stedlige forhold, og i denne saken må Rema AS, i samråd med kommunalteknisk kontor, finne løsninger som tilfredsstiller forretningens behov for vareleveranser samtidig som hensynet til sikkerhet, tilgjengelighet og trafikkavvikling blir ivaretatt. Alternativer løsninger kan innebære bruk av mindre biler, tidsbegrenset stopp og forbud mot stans til enkelte tider på døgnet. Klagen har ikke tilført saken nye opplysninger som tilsier endring eller omgjøring av vedtaket, og det anbefales at saken oversendes til klageinstans for endelig behandling. I vurderingen er det også vektlagt at etablering av parkeringsanlegget er et viktig tiltak for å tilrettelegge for næring og kultur i sentrum. Konklusjon og anbefaling Klagene anbefales ikke tatt til følge. Begrunnelsen er at det ikke er innkommet nye opplysninger i saken som tilsier endring eller omgjøring av vedtaket. Det anbefales at saken oversendes til fylkesmannen til avgjørelse. Side89

90 Forslag til innstilling Bystyret finner ikke grunn til å ta til følge klage fra Rema 1000, Region Nord på vedtak , sak PS 12/113, detaljreguleringsplan for Gågategarasje vest, Bodø sentrum. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: Bystyret finner ikke grunn til å ta til følge klage fra Rema 1000, Region Nord på vedtak , sak PS 12/113, detaljreguleringsplan for Gågategarasje vest, Bodø sentrum. Annelise Bolland byplansjef Saksbehandler: David Losvik Rolf Kåre Jensen rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 Klage på vedtak 2 Merknadene 3 Samlet saksfremstilling - Detaljreguleringsplan for Gågategarasje Vest 4 Foto vareinntak Utrykte vedlegg: Ingen Side90

91 David Losvik Fra: Håvar Berg-Larsen Sendt: 14. august :19 Til: David Losvik Emne: Klage ang Sentrumsgården Hei! Sender over en klage ang Sentrumsgården og innlossing av varer som vi tidligere har tatt opp. Vi ønsker att løsning blir slik vi tidligere har skissert. Med vennlig hilsen Håvar Berg Larsen Driftsleder Mobil : Side91

92 Bodø kommune Postboks Bodø Bodø Saksnummer: 2010 / Prosjekt: Gågategarasje vest, Bodø sentrum. Byggteam Bodø AS er engasjert av leietaker Rema 1000 Region Nord AS i Sjøgata 6 for å representere dem med kommentarer til planforslaget. Kommentarer fra gårdeiere i Sjøgt 6. er sendt tidligere og viser til brev fra Advokatene Smith, Jentoft, Simonsen datert Her kommenterer gårdeiere i Sjøgt 6. at forslag nr 3 med innkjøring fra Hålogalandsgaten ønskes. Viser til mottatt forslag til detaljregulering fra Byplankontoret datert , planforslaget har innkjøring fra Sandgaten. Valgt forslag vil ikke kunne fungere med vareinntaket til Rema 1000 mot Sandgaten. Kommentarer til forslaget: - Sandgaten blir enveiskjøring med innkjøring fra Sjøgata og et kjørefelt på venstre side mot Sentrumsgården. - Nedkjøring til garasjeanlegget vil bli på høyre side. - Nordlandsbuss AS kjører alle langruter ut fra bussterminalen via Sandgata til Dronningsgate, antall langruter er pr dd ca pr dag, valgt forslag vil øke trafikken foran vareinntaket. - Inntegnet plassering for vareleveringer er plassert bak nedkjøring til garasje og mot Storgata. - Pr dd er det ca stk vareleveringer pr uke med store biler og flere av disse er semitrailer som er inntil 19,6 meter lang. - I tillegg er det mange vareleveringer daglig som utføres med mindre distribusjonsbiler. - Et varemottak som skissert er det ikke tatt hensyn til følgende: o All losing vil måtte foretas i trafikkområde og det må etableres avlastningssone bak oppstillingsplass for semitrailer og betongbrytning over inngang til parkeringskjeller på 5 7 meter. Minner om at de lengste biler er 19,6 meter + avlastningssone på 5-7 meter så vil vel en semitrailer sperre halve Storgata. o Trafikksikkerhet for å få en semitrailer plassert i varemottak er ikke vurdert. o Område mellom avlastningssone og frem til varemottak er ca 30 meter. o Område må ha snøsmelteanlegg o Høydeforskjell i Sandgata må tilpasses slik at det kan foretas vareleveringer med jekketralle. Side 92

93 o Tidsbehov for lossing av store vareleveranse med semitrailer tar i alle fall inntil 1 time. I tillegg skal det lastes for returvarer på enkelte leveringer. o Hvordan skal møtende trafikk med rutebusser og all trafikk til parkeringskjeller til Sentrumsgården løses slik at HMS krav ivaretas for alle parter? o Minner om at varelevering som er etablert mot Sandgaten er godkjent og at all levering i dag foregår med innkjøring fra Storgata slik at distribusjonsbiler står parkert i gata og kjører ut i Sjøgata. Etter en totalvurdering av fremlagt planforslag kan det ikke gjøres noen endringer i Sandgata. Er noe uklart kan vi om ønskelig stille i et møte for en gjennomgang av krav og behov for en sikker varelevering til butikken. Dette brev sendes elektronisk med kopi til utleier Med vennlig hilsen Byggeteam Bodø AS Øistein Rognan Saksbehandler for Rema 1000 Region Nord AS Kopi: Rema 1000 Region Nord AS ved John Egil Skoglund Coop Eiendom AS ved Eiendomssjef Harald Aasen 2 Side93

94 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /16597 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/51 Komite for plan, næring og miljø /113 Bystyret Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Gågategarasje vest, Bodø sentrum Sammendrag Saken gjelder sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Gågategarasje vest. Hensikten med planen er å tilrettelegge for utbygging av ca 100 parkeringsplasser under Storgata, plassene skal dekke deler av parkeringskravet for Kulturkvartalet. Planforslaget vurderes til å danne et godt grunnlag for fremtidig bruk av området under terreng til parkeringsformål. Saksopplysninger Oppstart Oppstartsmøte ble avholdt Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Avisa Nordland og varsel om planoppstart ble sendt Planområdet Planområdet ligger i Storgata med en utstrekning fra Hålogalandsgata til Professor Schyttes gate/glasshuset med innkjøring fra Sandgata og utkjøring i Professor Schyttes gate. Tiltakshaver og planlegger Oppdragsgiver og tiltakshaver er Bodø Kommune ved Eiendomskontoret. Planarbeidet er utført av Norconsult AS. Side94

95 Hensikten med planen Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for utbygging av ca 100 parkeringsplasser under Storgata fra Hålogalandsgata til Professor Schyttes gate/glasshuset med innkjøring fra Sandgata og utkjøring i Professor Schyttes gate. Plassene skal dekke krav til parkering for kulturbyggene og erstatning for plasser som faller bort på kvartalene 100 og 105 når disse bebygges. Parkeringskravet dekkes gjennom etablering av ca plasser i gågategarasje vest, ca 140 i gågategarasje øst og ca 45 plasser i eksisterende Torggarasje og 8 HC- plasser på gateplan ved biblioteket. Planlegger har ikke kunnet beregne eksakt antall plasser i gågategarasjene på nåværende tidspunkt. Reguleringen på gatenivå omfatter kjøreatkomster til parkeringsanlegget og heis/trappehus i Storgata. Utformingen av gågaten vil i stor grad bli ivaretatt gjennom utomhusplan tilknyttet utbyggingen av kulturkvartalet. Forhold til planer og føringer Området er i kommuneplan for Bodø regulert til formål bybebyggelse nåværende. Området er i kommunedelplan for sentrum regulert til trafikkformål. Deler av området er i detaljreguleringsplan for Kulturkvartalet i Bodø regulert til gågate og kjøreveg med fortau. Deler av området er i reguleringsplan for Nerbyen, Bodø sentrum regulert til gågate og gate med fortau. Som figuren viser så medfører ikke planforslaget noen vesentlige endringer i forhold til eksisterende regulering bortsett fra rampene i Sandgata og Professor Schyttes gt. Planforslaget vurderes til å være i samsvar med overordnete planer og det konkluderes derfor med at planforslaget ikke utløser krav til konsekvensutredning. Planlegger opplyser at det i november 2010 ble utarbeidet en mulighetsstudie for parkeringsanlegg under Storgata. Med dette som bakgrunn ble det foretatt en mer detaljert gjennomgang av mulige tilkomster til anlegget. Atkomst med innkjøring fra Hålogalandsgata ble forkastet da det viste seg at det vil oppstå trafikkavviklingsproblemer i krysset Moloveien/Dronningens gate og Hålogalandsgata. I tillegg er det store tekniske problem og store økonomiske kostnader ved omlegging av tekniske anlegg i grunnen. Kommunalteknisk kontor ble også tatt med på råd under dette arbeidet. Etter en samlet vurdering ble det bestemt at en skulle velge alternativ 2 fra mulighetsstudie med innkjøring i Sandgata og utkjøring i Professor Schyttes gate. Planforslaget bygger videre på dette valgte alternativet. Side95

96 Planlegger har i samarbeid med Asplan Viak AS foretatt en trafikkanalyse som konkluderer med at med dagens trafikk vil trafikkavviklingen bli tilfredsstillende. Ved en fordobling av trafikken konkluderes det derimot med at begge kryssene vil bli overbelastet. En overbelastning av kryssene kan i følge planlegger løses ved at kryssene blir lysregulert. Kommunalteknisk kontor uttaler at det ut fra rammebetingelsene er vanskelig å finne en fullgod løsning for Sandgata. Flere alternativer har vært vurdert i planfasen, og den foreslåtte reguleringen vurderes å være den som best ivaretar trafikkavvikling, trafikksikkerhet m.v. Det må allikevel forventes at det tidvis vil være problemer med trafikkavvikling i Sandgata, særlig tilknyttet varelevering til Sentrumsgården. Norconsult AS har foretatt risiko og sårbarhetsanalyse av planforslaget og har funnet at åpninger/ramper inn til anlegget må legges på kote 3 for å ta høyde for økt havnivå. Planlegger har ivaretatt forholdet i bestemmelsene. Åpninger og ramper på kote 3 kan være utsatt for oversvømmelse ved stormflo og det legges til grunn at dette er en kjent risiko som er akseptert av oppdragsgiver. Norconsult AS har ikke funnet andre forhold som kan medføre fare, risiko eller sårbarhet. Planområdet ligger i et område som i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning, og planen vil heller ikke medføre skadelige utslipp til vann eller luft. Det legges derfor til grunn at den planlagte bruk av området ikke vil medføre risiko for skade på naturmangfoldet. Planforslaget medfører at 7 parkeringsplasser i Sandgata blir fjernet. Innspill og merknader Mottatt innspill og merknader etter offentlig ettersyn er kommentert av planlegger i eget vedlegg til saken. De fleste merknadene er knyttet til trafikkavvikling, atkomst til sentrumsgårdens garasje, vareleveranse til Rema AS, ulemper i byggefasen og økonomiske forhold og kostnadsfordeling i forbindelse med gjenoppbygginga av gatene. Det foreligger også en merknad fra Bodø Syklistene som etterspør sykkelparkeringsplasser i gågategarasje. Saksbehandlers oppsummering av merknadene: I følge trafikkanalyse basert på nåværende trafikksituasjon vil ikke tiltaket medføre problemer for trafikkavviklingen. Kommunalteknisk kontor uttaler at den foreslåtte reguleringen vurderes å være den som best ivaretar trafikkavvikling, trafikksikkerhet m.v. Det må allikevel forventes at det tidvis vil være problemer med trafikkavvikling i Sandgata, særlig tilknyttet varelevering til Sentrumsgården. Planlegger har konkludert med at hensynet til atkomst til Sentrumsgårdens parkeringsanlegg er ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Ved prosjektering og bygging av Sentrumsgården har ikke utbygger tilrettelagt for bruk av store kjøretøy for varetransport. Bruk av gaten til oppstillingsplass ved lossing og lasting av biler er en lite tilfredsstillende løsning som medfører ulemper for trafikkavvikling og som også kan medføre at sikkerheten ikke blir godt nok ivaretatt. Vareleveranser i sentrum må i fremtiden tilrettelegges og tilpasses de stedlige forhold, og i denne saken må Rema AS, i samråd med kommunalteknisk kontor, finne løsninger som tilfredsstiller forretningens behov for vareleveranser samtidig som hensynet til sikkerhet, tilgjengelighet og trafikkavvikling blir ivaretatt. Løsningen kan innebære bruk av mindre biler, tidsbegrenset stopp og forbud mot stans til enkelte tider på døgnet. Side96

97 Det er bestemt i planen at ulemper i byggefasen skal ivaretas i egen ulempeplan som skal utarbeides som en del av byggesaken. Eventuelle økonomiske forhold og kostnadsfordeling må ivaretas i egen avtale mellom berørte parter. Ingen av disse forholdene kan avklares i plansaken. Sykkelparkering er planlagt løst på gateplanet i forbindelse med utbyggingen av kulturkvartalet. Eier av garasjeanlegget kan i tillegg tilrettelegge for sykkelparkering i garasjen hvis ønskelig, men det vil ikke bli stilt krav til dette i reguleringsplanen. Ved en feil ble ikke eierne av Sentrumsgården varslet ved offentlig ettersyn av planen. Saksbehandler har i ettertid vært i kontakt med eierne, og ulempene for Sentrumsgården vurderes til å være tilstrekkelig belyst og løsningene er etter kommunens vurdering tilstrekkelig avklart i saksprosessen. Økonomiske konsekvenser Et planvedtak vil ikke medføre økonomiske konsekvenser for Bodø Kommune, planen medfører kun at Bodø Kommune får muligheten til å bygge garasjeanlegget. Garasjen er planlagt finansiert og bygget av Bodø kommune i tilknytning til utbyggingen av kulturkvartalet. Konklusjon og anbefaling Planforslaget vil ikke medføre vesentlige endringer for den berørte delen av Storgata med unntak av atkomstene til garasjene som vil bli bygd i gågaten. Planforslaget vil medføre konsekvenser for trafikkavviklingen og for vareleveranser i Sandgata, men ulempene vurderes til å være innenfor det som må tåles i tett bybebyggelse. I anleggsperioden vil bygging av gågategarasjen medføre konsekvenser i form av ulemper for beboere, næringsliv og for trafikanter og det vil være viktig at utbyggingen utføres i samråd med eiere, beboere og andre berørte parter. Garasjen vil, hvis den blir realisert, tilføre nødvendige parkeringsplasser til kulturkvartalet noe som igjen vil bidra til et levende sentrum hvor både næringslivet og kulturlivet kan få gode vilkår. Fordelen ved planforslaget vurderes til å være større enn ulempene og planforslaget vurderes å utgjøre et godt grunnlag for etablering av parkeringsplasser innenfor de rammene som er satt i detaljreguleringsplanen. Byplankontoret anbefaler med dette at planen vedtas. Forslag til innstilling Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplan for Gågategarasje vest med plankart datert , bestemmelser datert og tilhørende planbeskrivelse. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Forslag: Rødt: Forslag parkeringsanlegg vest: Parkeringsplasser som blir vekk på grunn av kulturkvartalet erstattes under bakken nedafor fylkeshuset. Side97

98 Fellesforslag fra FRP og H: Tillegg til innstillingen: 1. Det etableres adkomst til Gågategarasje Vest og fra Hålogalandsgata. Dette utredes i egen sak og legges frem til politisk behandling. 2. Anlegget prosjekteres slik at en sikrer forbindelse mellom øst og vest i begge retninger. (Det skal være mulig å kjøre fra Hålogalandsgata i vest til Bankgata i øst.) 3. I prosjekteringen tas det hensyn til en fremtidig utvidelse av Glasshuset. 4. Det utarbeides en ny trafikkanalyse med tanke på optimal trafikkavvikling i sentrum. Det vurderes også venstresvingefelt i Sjøgata inn i garasjeanlegget. Votering: 12 medlemmer Innstillingen ble tiltrådt med 10 mot 2 stemmer (1Rødt og 1SV). Forslaget fra Rødt fikk 2 stemmer (Rødt og SV) og falt. Fellesforslaget fra FRP og H ble tiltrådt med 6 stemmer + leders dobbeltstemme mot 6 stemmer (4AP, 1SV og 1Rødt). Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplan for Gågategarasje vest med plankart datert , bestemmelser datert og tilhørende planbeskrivelse. 1. Det etableres adkomst til Gågategarasje Vest og fra Hålogalandsgata. Dette utredes i egen sak og legges frem til politisk behandling. 2. Anlegget prosjekteres slik at en sikrer forbindelse mellom øst og vest i begge retninger. (Det skal være mulig å kjøre fra Hålogalandsgata i vest til Bankgata i øst.) 3. I prosjekteringen tas det hensyn til en fremtidig utvidelse av Glasshuset. 4. Det utarbeides en ny trafikkanalyse med tanke på optimal trafikkavvikling i sentrum. Det vurderes også venstresvingefelt i Sjøgata inn i garasjeanlegget. Bystyrets behandling i møte den : Forslag Forslag fra Knut Hernes (FRP): Følgende punkter i tillegg til vedtatt reguleringsplan foreslås utredet og lagt fram til ny politisk behandling: 1. Utredning av innkjøring til Gågategarasje vest fra Hålogalandsgata. 2. Utredning av at anlegget prosjekteres slik at en sikrer forbindelse mellom øst og vest i begge retninger (det skal være mulig å kjøre fra Hålogalandsgata i vest til Bankgata i øst). 3. Prosjekteringen utreder at det tas hensyn til en fremtidig utvidelse av Glasshuset. 4. Det utarbeides en ny trafikkanalyse med tanke på optimal trafikkavvikling i sentrum. Det vurderes også venstresvingefelt i Sjøgata inn i garasjeanlegget. Forslag fra Brigt Kristensen (R): Parkeringsplasser som blir vekk på grunn av kulturkvartalet erstattes under bakken nedfor fylkeshuset. Side98

99 Votering Rådmannens innstilling ble vedtatt ved alternativ votering mot forslag fra Kristensen (R) som fikk 5 stemmer (3R, 2SV). Forslag fra FRP ble vedtatt mot 18 stemmer (13 AP, 3 R, 2 SV). Innstilling fra komite for plan, næring og miljø er dermed falt. Vedtak Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre detaljreguleringsplan for Gågategarasje vest med plankart datert , bestemmelser datert og tilhørende planbeskrivelse. Følgende punkter i tillegg til vedtatt reguleringsplan foreslås utredet og lagt fram til ny politisk behandling: 1. Utredning av innkjøring til Gågategarasje vest fra Hålogalandsgata. 2. Utredning av at anlegget prosjekteres slik at en sikrer forbindelse mellom øst og vest i begge retninger (det skal være mulig å kjøre fra Hålogalandsgata i vest til Bankgata i øst). 3. Prosjekteringen utreder at det tas hensyn til en fremtidig utvidelse av Glasshuset. 4. Det utarbeides en ny trafikkanalyse med tanke på optimal trafikkavvikling i sentrum. Det vurderes også venstresvingefelt i Sjøgata inn i garasjeanlegget. Annelise Bolland byplansjef Saksbehandler: David Losvik Rolf Kåre Jensen rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Plankart 2 Plankart_u 3 Bestemmelser 4 Planbeskrivelse 5 Oppsummering av merknadene 6 Utdrag fra trafikkanalyse 7 Utdrag fra mulighetstudie 8 Illustrasjoner Side99

100 Side100 Vareinntak Rema i Sandgata

101 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /16597 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/64 Komite for plan, næring og miljø /148 Bystyret Utredning av tilleggs-punkt gitt i vedtak av detaljreguleringsplanene for Gågategarasje vest og Gågategarasje øst Sammendrag Norconsult har på vegne av Eiendomskontoret utarbeidet en vurdering av tilleggs-punkt som ble vedtatt av kommunestyret i møte i forbindelse med vedtak av detaljreguleringsplanene for gågategarasje øst og gågategarasje vest. Gågategarasje vest: Notatet konkluderer med at annen løsning for ramper til Gågategarasje vest vil medføre problemer for trafikkavviklingen i krysset Dronningens gate / Hålogalandsgata, og vil medføre hindringer for parkeringsanlegget i kvartal 99. Det konkluderes også med at utvidelse av glasshuset og sammenbygging av gågategarasjene er mulig å gjennomføre. Gågategarasje øst: Notatet konkluderer med at annen løsning for ramper til Gågategarasje øst vil medføre problemer for trafikkavvikling i rundkjøringa i Sjøgata. Saksopplysninger Bakgrunn Detaljreguleringsplanene for gågategarasjene vest og øst ble vedtatt av Bodø bystyre i møte den 21.juni Det ble i møtet vedtatt følgende tilleggs-punkt til vedtakene: Gågategarasje vest: 1. Utredning av innkjøring til Gågategarasje vest fra Hålogalandsgata. 2. Utredning av at anlegget prosjekteres slik at en sikrer forbindelse mellom øst og vest i begge retninger (det skal være mulig å kjøre fra Hålogalandsgata i vest til Bankgata i øst). 3. Prosjekteringen utreder at det tas hensyn til en fremtidig utvidelse av Glasshuset. 4. Det utarbeides en ny trafikkanalyse med tanke på optimal trafikkavvikling i sentrum. 5. Det vurderes også venstresvingefelt i Sjøgata inn i garasjeanlegget. Gågategarasje øst: 6. Utredning av etablering av både inn- og utkjøring i Storgata. Side101

102 Vurderinger Rapporten fra Norconsult konkluderer med at: Punkt 1, innkjøring til Gågategarasje vest fra Hålogalandsgata vil medføre problemer for trafikkavviklingen i krysset, medføre hindringer for parkeringsanlegg i kvartal 99 og vil sannsynligvis medføre større kostnader. Punkt 2, en mulig forbindelse mellom garasjene er tilstrekkelig ivaretatt i reguleringsplanen og kan om ønskelig utredes og vurderes i en eventuell byggefase. Punkt 3, tilrettelegging for utvidelse av glasshuset kan utredes og vurderes i en eventuell byggefase. Forsterkninger kan også utføres på et senere tidspunkt noe som kan føre til høyere kostnader. Det tas ikke stilling til utvidelse av glasshuset mot vest i denne saken. Det forutsettes en ny detaljreguleringsplan før en eventuell utbygging av glasshuset kan gjennomføres. Punkt 4, trafikkanalyse vil bli utarbeidet på et senere tidspunkt. Punkt 5, notatet omfatter ikke vurdering av venstresving i Sjøgata. Punkt 6, etablering av både inn- og utkjøring i Storgata vil, i følge Norconsult, medføre problemer for trafikkavviklingen i rundkjøringen og alternativet anbefales derfor ikke. Konklusjon og anbefaling Notatet konkluderer med at de alternative løsninger for inn og utkjøring til og fra gågategarasjene vil medføre problemer med trafikkavviklingen, og for Gågategarasje vest vil alternativet også medføre høyere kostnader. Det anbefales at rapporten tas til etterretning. I vurderingene er det også vektlagt at Storgaten er en boliggate hvor det ikke er ønskelig med en økt trafikk. Forslag til innstilling Bystyret tar notat fra Norconsult med oppdragsnummer til etterretning. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Saken ble ettersendt og omdelt i møtet. Forslag fra FRP, H, KRF og SP: Tillegg til innstillingen: Saken viser at det, på det nåværende tidspunkt, ikke er mulig å få en tilfredstillende trafikkløsning for trafikken mot Hålogalandsgata. Inntil dette er løst må trafikksituasjonen i krysset Hålogalandsgata Storgata vurderes på nytt. I det videre arbeidet søkes det å få til en løsning med sammenkobling til eksisterende garasje. Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Forslaget fra FRP, H, KRF og SP ble vedtatt med 7 mot 6 stemmer (4AP, 1SV og 1Rødt). Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: Bystyret tar notat fra Norconsult med oppdragsnummer til etterretning. Side102

103 Saken viser at det, på det nåværende tidspunkt, ikke er mulig å få en tilfredstillende trafikkløsning for trafikken mot Hålogalandsgata. Inntil dette er løst må trafikksituasjonen i krysset Hålogalandsgata Storgata vurderes på nytt. I det videre arbeidet søkes det å få til en løsning med sammenkobling til eksisterende garasje. Annelise Bolland byplansjef Saksbehandler: David Losvik Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Rapport Norconsult Rolf Kåre Jensen rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Utrykte vedlegg: Ingen Side103

104 Gågate garasje vest og øst Kommentar etter behandling av planforslag i komitemøte Oppdragsnr.: Side104

105 Gågate garasje vest og øst Kommentar etter behandling av planforslag i komitemøte Oppdragsnr.: Dokument nr.: Notat Notat: Kommentar etter behandling av planforslag i komitemøte Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent IJR Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Alsgården, Notveien 17, NO-8013 Bodø n:\510\39\ \2 informasjonsflyt\22 ut\bodø kommune\kommentarer etter beh\rapport gågate garasje vest docx Side 2 av 14 Side105

106 Gågate garasje vest og øst Kommentar etter behandling av planforslag i komitemøte Oppdragsnr.: Dokument nr.: Notat Innhold 1 Gågategarasje vest Innkjøring til Gågategarasje vest fra Hålogalandsgata Sikre atkomst mellom øst og vest Utvidelse av glasshuset Trafikkanalyse med hensyn til optimal trafikkavvikling i sentrum 13 2 Gågategarasje øst Inn/utkjøring i Storgata 14 n:\510\39\ \2 informasjonsflyt\22 ut\bodø kommune\kommentarer etter beh\rapport gågate garasje vest docx Side 3 av 14 Side106

107 Gågate garasje vest og øst Kommentar etter behandling av planforslag i komitemøte Oppdragsnr.: Dokument nr.: Notat Revisjon: Sammendrag Gågategarasje vest Innkjøring fra Hålogalandsgata gjør at hele Gågategarasje vest blir enveiskjørt. Løsningen vil medføre avviklingsproblemer i krysset Hålogalandsgata/Dronningens gate og skape hindringer for anleggelse av parkeringsanlegg i kvartal 99. Løsningen vil sannsynligvis bli kostbar som på grunn av konflikt med tekniske anlegg i grunn. Å få til en gangatkomst mellom eksisterende og nye anlegg er ivaretatt i foreliggende planforslag. Dette forutsetter at de privatrettslige forhold avklares i forkant av en slik etablering og at tekniske utfordringer løses i detaljeringsfasen. Det samme gjelder for en kjøreatkomst, men denne vil bli noe kostnadskrevende. Kjøreatkomst mellom anleggene vil ha trafikkmessige konsekvenser. Utvidelse av Glasshuset er mulig. Det må da i prosjekteringsfasen legges inn lastøkning på fundamenter i Gågategarasje vest. Trafikkanalyse utføres av andre og er ikke medtatt i dette notat. Gågategarasje øst Ved etablering av inn-/utkjøring i Storgata på østsiden av Bankgata vil Storgata bli enveiskjørt mellom Bankgata og Tordenskjolds gate. Det antas at dette vil forverre en allerede problematisk trafikkavvikling i rundkjøringen Bankgata/Sjøgata. Inn- og utkjøring i Storgata medfører mindre bortfall av parkeringsplasser på bakkenivå enn løsningen med innkjøring i Bankgata. Annet De oppgitte mål er hentet fra grunnkart n:\510\39\ \2 informasjonsflyt\22 ut\bodø kommune\kommentarer etter beh\rapport gågate garasje vest docx Side 4 av 14 Side107

108 Gågate garasje vest og øst Kommentar etter behandling av planforslag i komitemøte Oppdragsnr.: Dokument nr.: Notat Revisjon: Tabellen under viser hvilke konsekvenser de alternative løsningene vil ha i forhold til foreliggende planforslag. Delområde Konsekvenser Anbefaling Innkjøring til gågategarasje vest fra Hålogalandsgata Positive konsekvenser 5 flere parkeringsplasser. Parkeringsanlegget blir enveiskjørt. Negative konsekvenser Rampe strekker seg fra Dronningens gate til Storgata. Stigning er likevel maksimal. Rampen kan ikke forlenges. Venstresvingefelt i Hålogalandsgata fjernes. Behov for endret geometri for Hålogalandsgata. Dette er ikke mulig pga busstrasse og tilkomst til kvartal 22. Innkjøring til Kvartal 22 blir begrenset. Ved etablering av parkeringsanlegg i kvartal 99 får krysset Dronningens gate/hålogalandsgata problemer med trafikkavvikling på tross av etablering av lyskryss. Rampen til Gågategarasjen forverrer problemene. Detaljplan for Kulturkvartalet og utomhusplan må omarbeides. Areal for fotgjengere i krysset Storgata/Hålogalandsgata og mot Biblioteket blir redusert. Planområdet må utvides. Kostnadskrevende løsning. Pumpeledning for overvann og spillvann må etableres i Storgata. Kan føre til skade på bygg Innkjøring fra Sandgata til Gågategarasje vest vil gi mindre avviklingsproblemer enn innkjøring fra Hålogalandsgata. Det muliggjør og anleggelse av parkeringsanlegg i kvartal 99 når det blir behov/ønske om dette. n:\510\39\ \2 informasjonsflyt\22 ut\bodø kommune\kommentarer etter beh\rapport gågate garasje vest docx Side 5 av 14 Side108

109 Gågate garasje vest og øst Kommentar etter behandling av planforslag i komitemøte Oppdragsnr.: Dokument nr.: Notat Revisjon: Tverrforbindelse mellom eksisterende og planlagt garasjeanlegg i vest og øst. ved driftsstans. Negative konsekvenser Mulig å løse, men flere tekniske utfordringer. Dette er kostnadsdrivende. Gangforbindelse er mindre problematisk. Bortfall av parkeringsplasser i eksisterende garasje pga rampe fra Gågategarasje vest. Potensiale for trafikkfarlige situasjoner som følge av ulike kjøremønster. Krever trafikksikkerhetsanalyse. Endrete trafikkmengder ved utkjøringene. Andre konsekvenser Avhengig av avtale mellom eier av eksisterende og fremtidige garasjer. Må avklares i byggesak da det ikke er mulig å vurdere de tekniske utfordringer nærmere uten prosjektering av anlegget og trafikksikkerhetsanalyse. Avtale mellom gårdeiere må inngås. Foreliggende planforslag åpner for tverrforbindelse. Utvidelse av glasshuset Negative konsekvenser Deler av bygningsmasse som berøres har fasadevern i overordnet plan. Tiltaket er ikke i tråd med gjeldende områdeplan og detaljplan. Andre konsekvenser Utvidelse av glasshuset er ikke mulig uten at Proff. Shyttes gate og Sandgata stenges. Annen løsning er tre adskilte overbygg. Avhengig av avtale med berørte gårdeiere. Laster føres ned på nye fundamenter i gågategarasje. Restkapasitet på eksisterende fundamenter er ikke kjent og det er ikke å n:\510\39\ \2 informasjonsflyt\22 ut\bodø kommune\kommentarer etter beh\rapport gågate garasje vest docx Side109 Dersom denne løsningen er ønskelig krever det nærmere utredninger. Avtale med berørte gårdeiere må på plass. Forholdet til fasadevern må avklares. Forholdet til nybygg i Kulturkvartalet må og vurderes. Det må avklares om glasshuset skal være sammenhengende. Eventuell stenging av gater medfører behov for oppdatert trafikkanalyse og kollektivplan Side 6 av 14

110 Gågate garasje vest og øst Kommentar etter behandling av planforslag i komitemøte Oppdragsnr.: Dokument nr.: Notat Revisjon: Endring av atkomst til gågategarasje øst anbefale at disse belastes ytterligere. Positive konsekvenser Bortfall av 20 færre plasser på bakkenivå. Antas å være noe rimeligere enn foreliggende planforslag. Negative konsekvenser Deler av Storgata blir enveiskjørt. Trafikkbelastningen i rundkjøringen Sjøgata/Bankgata øker. Det vil bli større avviklingsproblemer enn ved løsningen i planforslaget. Kan medføre tekniske utfordringer for tilkobling til eventuelt fremtidig parkeringsanlegg under parken. Løsningen ble ikke omtalt i mulighetsstudiet da det ikke er ønskelig med enveisregulering av deler av Storgata, noe som antas å ville forverre en problematisk trafikkavvikling i rundkjøringen Bankgata/Storgata. n:\510\39\ \2 informasjonsflyt\22 ut\bodø kommune\kommentarer etter beh\rapport gågate garasje vest docx Side 7 av 14 Side110

111 Gågate garasje vest og øst Kommentar etter behandling av planforslag i komitemøte Oppdragsnr.: Dokument nr.: Notat Revisjon: 1 Gågategarasje vest 1.1 INNKJØRING TIL GÅGATEGARASJE VEST FRA HÅLOGALANDSGATA Viser til mulighetsstudie der innkjøring til Gågategarasje vest fra Hålogalandsgata ble vurdert. Ved oppstart og under planprosessen ble de forskjellige alternativer vurdert og forelagt berørte parter for uttalelse. Mulighetsstudiet dannet er grunnlaget for de valg som ble tatt og følgende planforslaget. Av mulighetsstudiet fremgår følgende: Det er fullt mulig å etablere en rampe for innkjøring fra Hålogalandsgata, med denne vil komme i konflikt med følgende anlegg i bakken: Kabler: EL: Noen gatelyskabler. TELE: ikke avklart VA: Omfattende omlegginger i Hålogalandsgate og Storgata (VA ledninger fra Storgata må legges opp Hålogalandsgate og delvis rundt rampen, før de føres ned Hålogalandsgate igjen). For å avklare om løsningen er teknisk gjennomførbar må følgende avklares: Gjennomgang med kommunalteknisk kontor om prinsippløsning og om en kan gå ned på minimumsfall for VA-ledning (pga omlegging via Hålogalandsgate) Innmåling av utvendig kjellervegg Kartlegge stikkledninger på nordsiden av Storgata Se på løsninger for oppganger, gjerne inn i butikker Oppdaterer trafikkanalyse med ny trafikksituasjon Konflikt med anlegg i bakken i atkomstområdet gjør at løsningen sannsynligvis vil være mer kostnadskrevende enn innkjøring i Sandgata. Det må anlegges pumpestasjon både for spillvann (315) og overvannsledning (250). Vi har her lagt til grunn kommunalteknisk norm. I tillegg kommer driftskostnader og at en ikke kan bygge seg bort fra problemer ved driftsstans og svikt i energitilførsel. Problem kan bli at noen kjeller blir satt under vann ved driftsstans. n:\510\39\ \2 informasjonsflyt\22 ut\bodø kommune\kommentarer etter beh\rapport gågate garasje vest docx Side 8 av 14 Side111

112 Gågate garasje vest og øst Kommentar etter behandling av planforslag i komitemøte Oppdragsnr.: Dokument nr.: Notat Revisjon: Skissen under er hentet fra mulighetsstudien. Løsningen vil gi ca 5 flere parkeringsplasser i garasjen enn alternativet med innkjøring fra Sandgata. Løsningen gjør at hele garasjeanlegget blir enveiskjørt slik at man slipper snuplass i vestre del anlegget. Dette er en fordel for funksjonaliteten. n:\510\39\ \2 informasjonsflyt\22 ut\bodø kommune\kommentarer etter beh\rapport gågate garasje vest docx Side 9 av 14 Side112

113 Gågate garasje vest og øst Kommentar etter behandling av planforslag i komitemøte Oppdragsnr.: Dokument nr.: Notat Revisjon: Høydeforskjellen mellom Storgata og Dronningens gate er ca 2 meter. Derfor må rampelengden økes for å få en tilfredsstillende stigning. Det er utarbeidet en lengdeprofil som viser at nedkjøring blir liggende på ca 1:8. Dette er maksimal stigning av hva som er anbefalt for ramper. Der en stor del av brukere er å betrakte som besøkende, som her er tilfellet, er det anbefalt med svakere stigning i følge Statens vegvesen og Gjensidiges hefte «utforming og drift av parkeringsanlegg». Ettersom rampen blir bratt og lang bør det legges varmekabler. Snittet under viser lengde og stigningsforhold på rampe inn i garasjeanlegget. Lengden på rampe blir ca 50 meter. Ved utarbeidelse av parkeringsanlegg for kvartal 99 ble det utarbeidet en trafikkanalyse som konkluderte med at krysset Hålogalandsgata/Dronningensgate/Moloveien bør lysreguleres. Selv med lysregulering kan en få noen avviklingsproblemer. Innkjøring til gågategarasje vest fra Hålogalandsgata vil ytterligere øke avviklingsproblemene. n:\510\39\ \2 informasjonsflyt\22 ut\bodø kommune\kommentarer etter beh\rapport gågate garasje vest docx Side 10 av 14 Side113

114 Gågate garasje vest og øst Kommentar etter behandling av planforslag i komitemøte Oppdragsnr.: Dokument nr.: Notat Revisjon: I forbindelse med reguleringsplanarbeidet for Kulturkvartalet ble det konstruert en ny geometri for Hålogalandsgata på strekningen Sjøgata-Dronningens gate. Illustrasjonen under viser planlagt gateløp (grønne linjer). Innkjøringsrampe er inntegnet med sort. Etablering av rampe medfører at geometrien på gateløpet må endres. Rampens lengde kan ikke økes da den kommer i konflikt med eksisterende og planlagte gangfelt. Rampen følger nordre side av eksisterende midtdeler. Bredden på rampe er satt til 4,5 meter og bør ikke reduseres. Gateløp mot Radisson blir noe smalere enn dagens gateløp ved etablering av rampe. For å tilpasses planlagt gateløp bør rampe flyttes mot nord, men dette er ikke mulig da det vil medføre at busser n:\510\39\ \2 informasjonsflyt\22 ut\bodø kommune\kommentarer etter beh\rapport gågate garasje vest docx Side 11 av 14 Side114

115 Gågate garasje vest og øst Kommentar etter behandling av planforslag i komitemøte Oppdragsnr.: Dokument nr.: Notat Revisjon: ikke kommer ut i Hålogalandsgata fra Dronningensgate. I tillegg vil atkomst til kvartal 22 med lastebil bli problematisk. Illustrasjonen nedenfor viser innkjøringsrampen og svingebevegelse for buss. Innkjøringen strekker seg helt opp til krysset Hålogalands gata/dronningens gate. Langbusser må kjøre helt inntil brystning på nedkjøringsrampe til garasjeanlegget for å kunne kjøre ned Hålogalandsgata. Løsningen vil altså ha konsekvens for vedtatt kjøreplan for kollektivtrafikk. Kjørefelt der Hålogalandsgata krysser Storgata er planlagt innsnevret for å bedre sikkerheten for fotgjengere og de kjørende ved etablering av gågate. Gateløpet vil bli for smalt mellom rampen og planlagt fortauskant. Oppstillingsfil for de som kommer opp Hålogalandsgata og skal svinge inn Dronningens gate er ikke mulig. Dette vil være negativt for fremtidig trafikkavvikling i denne delen av sentrum og anbefales derfor ikke. Etablering av innkjøringsrampe i Hålogalandsgate vil altså føre til at vedtatt reguleringsplan og utomhusplan for kulturhuskvartalet må omarbeides. Det er til nå avdekket ett sted der kjeller stikker utenfor veggliv. Dette er løsbart. Innkjøringsrampe i Hålogalandsgata ligger utenfor planområdet. Ved eventuell revisjon av planforslaget må det derfor avklares om det kan foretas planbehandling basert på de forutgående høringer. Ut fra foreliggende dokumentasjon og innspill i planprosessen vil innkjøring fra Sandgata til Gågategarasje vest gi mindre avviklingsproblemer enn innkjøring fra Hålogalandsgata. Det muliggjør og anleggelse av parkeringsanlegg i kvartal 99 når det blir behov/ønske om dette. n:\510\39\ \2 informasjonsflyt\22 ut\bodø kommune\kommentarer etter beh\rapport gågate garasje vest docx Side 12 av 14 Side115

116 Gågate garasje vest og øst Kommentar etter behandling av planforslag i komitemøte Oppdragsnr.: Dokument nr.: Notat Revisjon: 1.2 SIKRE ATKOMST MELLOM ØST OG VEST Det er mulig å anlegge kjøreforbindelse mellom eksisterende parkeringsanlegg og dette er ivaretatt i foreliggende planforslag. Gågategarasje vest og Gågategarasje øst. Dette er avhengig av en avtale mellom dagens eier og de nye eiere både når det gjelder drift og vedlikehold og kostnader for gjennomføring. Det er noen tekniske utfordringer ved tilkobling i forhold til nivåforskjeller og etablerte tekniske installasjoner som trappehus og sprinkelsentral. Disse utfordringene må løses i byggesaken da dette krever prosjektering. Gangforbindelse mellom anleggene er teknisk langt enklere. Kjøreforbindelse mellom garasjene vil ha trafikkmessige konsekvenser. Gågategarasje vest og eksisterende garasje vil være enveiskjørt mot øst. Gågategarasje øst vil være toveiskjørt med snuplass i vest. Dersom det åpnes for gjennomkjøring kan det oppstå uheldige situasjoner dersom kjørende ikke oppfatter overgangen til enveiskjøring mellom eksisterende garasje og Gågategarasje øst. Kjøreforbindelse vil også endre trafikkmengden ved de ulike utkjøringer. Antar at det vil bli økt utkjøring i østre del av anleggene noe som ikke er medtatt i trafikkanalyse. 1.3 UTVIDELSE AV GLASSHUSET Utvidelse av Glasshuset er mulig. Det må da i prosjekteringsfasen legges inn lastøkning på fundamenter i Gågategarasje vest. Det anbefales ikke å forutsette at eksisterende bygg skal kunne oppta økte laster da restkapasitet på fundamenter ikke er kjent. Det er mulig å løse dette på et senere stadium, men det beste er å «forberede» bærekonstruksjonen på økte laster. Det bør avklares hvor stor utvidelse av Glasshuset en ser for seg. Dersom Glasshuset skal være sammenhengende medfører dette stenging av Professor Schyttes gate. 1.4 TRAFIKKANALYSE MED HENSYN TIL OPTIMAL TRAFIKKAVVIKLING I SENTRUM Norconsult AS har fått opplyst at eventuelle revisjoner av trafikkanalysen skal gjennomføres av andre. n:\510\39\ \2 informasjonsflyt\22 ut\bodø kommune\kommentarer etter beh\rapport gågate garasje vest docx Side 13 av 14 Side116

117 Gågate garasje vest og øst Kommentar etter behandling av planforslag i komitemøte Oppdragsnr.: Dokument nr.: Notat Revisjon: 2 Gågategarasje øst 2.1 INN/UTKJØRING I STORGATA Viser til mulighetsstudiens kap. 3.2 og 3.3 der alternativer for inn- og utkjøring er vurdert. Reguleringsplanforslaget er basert på det anbefalte alternativet i denne studien, med innkjøring fra Bankgata og utkjøring i Storgata. Inn-/utkjøring i Storgata øst for krysset Storgata/Bankgata vil gi bortfall av ca 20 færre gateparkeringsplasser enn alternativet med innkjøring i Bankgata. Alternativene gir ca like mange parkeringsplasser under bakkenivå. Storgata øst for Bankgata er i overkant av 12 m bred. Dersom det skal etableres fil for både inn- og utkjøring til parkeringsanlegget i Storgata i dette området vil det gjenstå plass til maksimalt én fil for gjennomkjøring. Storgata mellom Bankgata og Tordenskjolds gate må altså enveisreguleres. Lenger øst i Storgata smalner kjørebredden ned til 11,5 m. Vi antar at trafikken skal være som i dag i østre del av Storgata med to kjørefelt. Det antas at enveisregulering vil medføre økt trafikkbelastning i rundkjøringa Sjøgata/Bankgata, uansett i hvilken retning gata enveisreguleres. Ettersom rundkjøringen ved fremskreven trafikkøkning har kapasitetsproblemer antas det at trafikkavviklingen vil bli problematisk. Nærmere vurdering må gjøres ved eventuell revisjon av trafikkanalysen. Trafikkanalysen er basert på alternativ 3 i mulighetsstudiet innkjøring i Bankgata og utkjøring i Storgata. Norconsult AS har fått opplyst at eventuelle revisjoner av trafikkanalysen skal gjennomføres av andre. I henhold til Statens vegvesens normal for veg- og gateutforming (håndbok 017) skal kjørefelt være minimum 4 m bredt i gate med 1 kjørefelt. Dette vil gjelde for gjennomkjøringsfeltet. Gate med 2 kjørefelt skal minimum ha en bredde på 6m. Dette vil gjelde for rampene. I tillegg kommer konstruksjon (mur). Situasjonen vil sannsynligvis være så marginal at det ikke blir plass for fortau langs rampene. Det antas at inn- og utkjøring i Storgata vil bli litt rimeligere enn innkjøring i Bankgata og utkjøring i Storgata. Grunnen til dette er at etablering av en dobbel rampe vil være noe rimeligere enn etablering av to separate ramper, selv om terrenget gjør innkjøring fra Bankgata noe enklere. Årsaken til at dette alternativet ikke ble omtalt i mulighetsstudiet er at det medfører enveisregulering av deler av Storgata, noe som antas å ville forverre en allerede problematisk trafikkavvikling i rundkjøringen Bankgata/Sjøgata. Det er ikke gjort nærmere tekniske vurderinger om hvorvidt løsningen er teknisk gjennomførbar. n:\510\39\ \2 informasjonsflyt\22 ut\bodø kommune\kommentarer etter beh\rapport gågate garasje vest docx Side 14 av 14 Side117

118 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /413 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/57 Komite for plan, næring og miljø /149 Bystyret Forslag til detaljregulering flerbrukshavn Indre havn - sluttbehandling Sammendrag Planforslaget er fremmet av Bodø Havn KF. Hensikten er å legge til rette for flerbrukshavn i Indre havn (Rønvikleira) som i følge Bodø Havn KF skal dekke opp for manglende båtplasser for fiskere, den pelagiske flåten og ikke minst fritidsbåter. Havneanlegget er ment å ha begrenset levetid. Det skal avvikles når behovet for arealet til havneterminal oppstår i fremtiden. Tidsperspektivet er ca. 10 til 30 år ( ). Bakgrunn for saken er vedtak i bystyret Planforslaget har vært ute til høring og offentlig ettersyn. Det foreligger 10 uttalelser. Merknad fra Team Bodø og MaxMat Eiendom Rønvikleira, med støtte fra Mattilsynet, har ført til endringer i planforslaget som fremlegges til endelig behandling. Byplansjefen anbefaler planforslaget vedtatt slik det nå foreligger. Saksopplysninger Bakgrunn I sak Molo vest sentrumsnære anlegg for småbåter den , sak 11/21, gjorde bystyret følgende vedtak under punkt 4: «Det iverksettes planlegging av et flerbruksanlegg på Indre havn som også inkluderer midlertidige småbåtplasser for det alminnelige markedet.» Byplankontoret har vurdert at et slikt tiltak - selv om det forutsettes å være midlertidig - krever en reguleringsmessig behandling. I møte mellom Bodø Havn KF og Byplankontoret ble det besluttet å starte opp et planarbeid. Bodø Havn KF er tiltakshaver, og Norconsult AS er engasjert som planlegger. Side118

119 Beliggenheten for flerbrukshavna er nord for dagens terminalområde og fryselageret i Indre havn, Rønvikleira. Mot nordøst ligger bedriften MaxMat. Avgrensing av planområdet er som vist på kartutsnitt. Planstatus De planene som tiltaket berører er Kommunedelplan for Indre havn, vedtatt Områderegulering for Bodø stamnetterminal, vedtatt Reguleringsplan for Bodø havn, felt F3, vedtatt Den siste gjelder området der MaxMat er etablert, og de har igangsatt arbeid med en ny plan som skal tilrettelegge for utvidelse av anlegget, og dette går parallelt med denne plansaken. I de gjeldende planene er det berørte landområdet regulert til Havneterminal, mens sjøområdet er regulert til Havneområde i sjø, forbeholdt «skip og båter tilknyttet virksomheten i det tilgrensende område på land». Den foreslåtte arealbruken er dermed i strid med de vedtatte planer. Planforslaget - høringsversjonen Planforslaget legger til rette for å anlegge en flerbrukshavn som i følge Bodø Havn KF skal dekke opp for manglende båtplasser for fiskere, den pelagiske flåten og ikke minst fritidsbåter. Havneanlegget er ment å ha begrenset levetid. Det skal avvikles når behovet for arealet til havneterminal oppstår i framtiden. Tidsperspektivet er 10 til 30 år ( ). Den planlagte havna vil bestå av et mobilt anlegg i sjø, SH 1, med flytende bølgedemper, brygger og utriggere. Landdelen, SH 2, planlegges for parkering, mindre servicebygg og lagerhall, kai og landfester for sjøanlegget. Det smale arealet mellom MaxMat og sjøen, eid av Bodø kommune, ble i høringsforslaget foreslått regulert til landdel av småbåthavn, SH 3, og en sikringssone med tanke på hensynet til næringsmiddelproduksjon. MaxMats interesser var ment å ivaretas ved at de gjennom planbestemmelser sikres atkomst til sjø og mulighet for brygge/flytebrygge, og at deres anlegg kan sikres med inngjerding helt ned til sjøen for å hindre ferdsel, samt en sikringssone som skal ivareta krav fra Næringsmiddeltilsynet. Energihusets inntaksrør for sjøvann til deres energisentral ivaretas, og det gis mulighet for å etablere pumpestasjon for dette innenfor planområdet. En stor overvannsledning munner ut i havet i planområdet, og tas hensyn til. Med planmaterialet følger en rapport med faglige innspill vedrørende flerbruksanlegg og container/godstrafikk i Bodø havn, utarbeidet av Transportutvikling AS, datert Rapporten har primært fokusert på den maritime arealbruken og logistikk, og i mindre grad på arealbehov på land. Etter deres vurdering vil foreslått lokalisering av flerbruksanlegget og de behov Side119

120 som er skissert ikke gi noen faglig maritime/logistikkmessige komplikasjoner så lenge man sikrer installasjonene på en forsvarlig måte. Et slikt anlegg kan raskt etableres og avhjelpe behovet for båtplasser til mindre fartøy og småbåter. Anlegget gjøres mobilt og kan lett flyttes. Det er heller ikke forutsatt etablering av større bygninger, kun mindre bygg og et parkeringsanlegg, slik at arealet raskt vil kunne frigjøres til andre formål. SINTEF har utarbeidet et notat for bølgeberegning for flerbrukshavn, datert Deres konklusjon er at bølgehøydene er moderate og at flytende konstruksjoner kan anvendes. Vindpress og vindkrefter fra fortøyde skip og båter kan utgjøre en stor kraft på anlegget. Ising utgjør også en potensiell trussel mot sikkerheten til flyteanlegget og fortøyde fartøy. Det bør gjøres tiltak for å hindre at sjøsprøyt kan flyttes med vinden innover båter som ligger bak den ytterste flytebryggerekka. Planprosess Oppstart av planarbeidet ble annonsert , og berørte naboer, interessegrupper og offentlige instanser er varslet med brev. Byplankontoret har vurdert det slik at tiltaket ikke utløser krav om planprogram og konsekvensutredning. I forbindelse med varsling om oppstart er det arrangert et åpent informasjonsmøte med bra deltagelse. Det kom en del innspill til planarbeidet, men ingen vesentlige innvendinger. Innspillene er referert og kommentert av tiltakshaver/planlegger i vedlagte planbeskrivelse. Byplansjefen vedtok etter delegert myndighet å sende planforslaget ut til høring og legge det ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene i plan- og bygningslovens 12-10, jfr Planforslaget var ute til høring i tiden 23. juni 8. august Ved fristens utløp forelå det 9 uttalelser. MaxMat Eiendom Rønvikleira ble gitt en utvidet frist slik at det kunne avvikles et møte med dem på grunn av deres spesielle interesse i plansaken. Møtet ble avviklet 14. august med deltagelse fra MaxMat Eiendom Rønvikleira, Mattilsynet, Bodø havn og kommunens eiendomskontor og byplankontor. I møtet overleverte MaxMat en skriftlig uttalelse, som dannet grunnlaget for diskusjonene i møtet. Uttalelser og byplankontorets kommentarer Mattilsynet Distriktskontoret Salten, datert Mattilsynet gir sin uttalelse med bakgrunn i eksisterende og eventuell framtidig matproduksjon og matomsetning i det nevnte området som er underlagt krav i matloven. Det understrekes viktigheten av at kommunen som reguleringsmyndighet tar høyde for de særbehov som disse virksomhetene har, selv om det kan gå ut over andres interesser som f.eks. allmenheten. Spesielt trekkes fram at virksomheter som MaxMat har tilstrekkelig uteareal som er skjermet med gjerder mot utenforliggende aktivitet, særlig i forhold til inn- og uttransport og mottak av råvarer. Mattilsynet anser at det er absolutt nødvendig at gjerde skal gå helt ned til sjøen for å stenge gjennomgangsferdsel. Det påpekes også behov for rent vann og tilrettelegging for hygienisk tilfredsstillende håndtering ved eventuelt fiskemottak, kaisalg fra båt osv. Ved håndtering av egenfanget fisk må det være slik tilrettelagt at aktiviteten ikke tiltrekker fugl og skadedyr. Kommentar: Det vises til kommentarene til uttalelsen fra MaxMat. Kystverket, datert Har ingen spesielle merknader. Opplyser at alle inngrep i sjøområder vil måtte gjennomgå særskilt behandling i forhold til havne- og farvannsloven før de settes i verk. Side120

121 Kommentar: Behandling etter havne- og farvannsloven vil være knyttet til søknad om rammetillatelse. Jernbaneverket, datert Jernbaneverket har ingen merknader. Statens vegvesen, datert Har ingen merknader. Nordland fylkeskommune, datert Påpeker at det ikke er angitt hvor mange båtplasser det planlegges for, og mener det er viktig å avklare forhold til bruk og formål mellom de forskjellige bruker-/interessegrupper for å hindre interessekonflikter. Påpeker videre at tiltaket vil føre til økt trafikk både på land og sjø, og at effektene av dette ikke er vurdert. Da havna skal være midlertidig, bør det ikke tillates permanente løsninger som vanskeliggjør tilbakeføring. Planforslaget er så langt en kjenner til ikke i konflikt med registrerte verneverdige kulturminner. Kommentar: Det er ikke avklart antall båtplasser som skal etableres eller fordeling i forhold til størrelse på disse. Dette må avstemmes i forhold til behov når havna skal etableres, og håndteres av Bodø havn KF. For effekt av økt trafikk vises det til kap. 6.2 i planbeskrivelsen. Økt trafikk på sjøen er vurdert ikke å medføre avviklingsproblemer da det ikke er kjent at havna har kapasitetsproblemer. Dette er vurdert i rapporten fra Transportutvikling AS, datert Team Bodø, datert Uttaler seg som kommunens fagetat i næringssaker. Påpeker at området i utgangspunktet er planlagt for Bodø stamnetterminal og for å sikre tilstrekkelige utviklingsmuligheter for Bodø som logistikknutepunkt. Selv om det ut fra dagens vurdering ikke er definert et kortsiktig behov for disse arealene til logistikkformål, kan slike forhold endre seg raskt, og stamnetts- og logistikkfunksjoner bør ha fortrinnsrett ved vurdering av framtidig behov. Er derfor opptatt av at arealbehov og funksjonelle krav til stamnetterminal må ivaretas og sikres slik at området kan tas i bruk til denne funksjonen når et behov oppstår. Er bekymret for at midlertidig kan bli permanent, og tar opp at planbestemmelsene ikke konkretiserer hvilke forhold som skal være utslagsgivende for at flerbruksanlegget må flyttes. Det etterlyses klarere definisjon i planen om hvilke betingelser eller faktorer som skal til for at flerbrukshavna skal vike for opprinnelig formål, og Team Bodø mener at det bør ligge i bestemmelsene at flerbrukshavna må vike dersom arealene til opprinnelig formål oppstår. Faste installasjoner på land bør også begrenses. Team Bodø mener det er positivt dersom det foreslåtte anlegget også kan benyttes av den pelagiske flåten, men oppfatter at dette ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til. Kommentar: De forhold som Team Bodø tar opp finner byplankontoret viktig sett i forhold til den omfattende prosessen som ligger bak reguleringsplanen for Bodø stamnetterminal. Det foreslås derfor en tydeligere formulering i planbestemmelsenes 6.2, slik at denne får følgende ordlyd: Side121

122 «Denne planen oppheves når den midlertidige flerbrukshavna avvikles. Når det etter Kommunens vurdering oppstår behov for å benytte areal til opprinnelig formål i områdeplan for Bodø stamnetterminal, må flerbrukshavna vike uavhengig av om det foreligger alternativ plassering for denne. Områdeplan for Bodø stamnetterminal vil da gjøres gjeldende. Tillatelse til oppføring av pumpehus for sjøvannsinntak til Energihuset faller ikke bort.» Planen gir anledning til å oppføre installasjoner og bygg på land som er direkte knyttet til driften; servicebygg, lagerhall og parkeringsplasser. Bodø havn KF som tiltakshaver må vurdere omfanget sett i forhold til den midlertidige karakteren av havna. Ansvaret for avveining og tilrettelegging i forhold til ulike gruppers behov ligger også hos Bodø havn. Kommunalteknisk kontor, datert Påpeker tekniske forhold og hensyn til kommunaltekniske anlegg som må ivaretas. Kommunaltekniske planer skal godkjennes av kommunalteknisk kontor. Mener dessuten at for å sikre allmenn bruk bør området langs sjøen være åpen for ferdsel. Kommentar: De forhold som påpekes tas til etterretning og er så langt som mulig ivaretatt i planforslaget. Når det gjelder allmenn ferdsel langs sjøen, så hadde dette vært ønskelig, men må vike for hensyn til næringsmiddelproduksjon, jfr. uttalelsen fra Mattilsynet og MaxMat. Geodatakontoret, datert Har ingen merknader. Nordland fylkes fiskarlag, datert Har ingen kommentarer til saken. MaxMat Eiendom Rønvikleira, udatert Viser til at arealet mellom fabrikktomta og sjøen i overordnet plan er disponert til industri, og er sterkt kritiske til at dette arealet blir regulert til noe annet enn industri. De protesterer derfor mot at det i planforslaget er foreslått til landdel av småbåthavn. Det er avgjørende viktig for MaxMat sine framtidsplaner å ha atkomst til sjøen langs deres eiendom. Å omregulere en så stor del av indre havn til fritidsaktivitet vil utløse stor trafikk og aktivitet både på land og sjø. MaxMat mener derfor at de er avhengig av at det blir regulert en buffer som industriareal både mot sjø og mot SH2 i sør hvor småbåthavnas landaktiviteter blir størst, med bredde 20 m. Disse arealene ønsker MaxMat å erverve fra kommunen, alternativt langtidsleie. Videre vises det til at kommunen for ca. 3 år siden stoppet planer om småbåthavn i nærheten av den som nå foreslås, med grunnlag i faren for forurensing fra sildoljeindustrien og eventuelle erstatningskrav. Dette kan være ei aktuell problemstilling også her, da ensilasje ved uhell kan havne ut i havna. Til slutt tas opp i uttalelsen at vann fra de store overvannsledningene kan inneholde forurensing som på grunn av bølgedemperen får en begrenset resipient og kan forurense småbåthavna/båtene, og dessuten endre issituasjonen på vinters tid. Uttalelsen følger saken som trykt vedlegg. Kommentar: Planforslaget som var ute til høring var ment å avveie interessene mellom Bodø havn/bodø kommune og MaxMat. MaxMat har gjennom sin protest og utdyping av synspunkter i Side122

123 møte gjort klart at de ikke finner deres interesser godt nok sikret, og uttalelse fra Mattilsynet indikerer også det. Av den grunn besluttet man i møtet 14. august, hvor alle interessenter var representert, at området mellom MaxMat og sjøen - samt en buffersone mot landarealet til småbåthavna - skulle trekkes ut av dette planforslaget og arealbruken avklares i detaljreguleringen for MaxMat. Det er en forutsetning at Bodø havn sine behov og interesser ivaretas i den planen, som behandles senere i høst. Det vurderes slik at dette ikke hindrer Bodø havn i å iverksette arbeidet med flerbrukshavna, og det legges stor vekt på å ivareta og sikre matproduksjonen til MaxMat. De øvrige forhold som tas opp av MaxMat er tidligere vurdert og antas å kunne håndteres. Vurderinger Planforslaget er i tråd med det mandatet bystyret har gitt i sak 11/21 om å iverksette planlegging av et flerbruksanlegg på Indre havn som også inkluderer midlertidige småbåtplasser for det alminnelige markedet. Byplankontoret finner at planforslaget med tilhørende bestemmelser ivaretar de funksjonelle og tekniske forhold som tiltaket utløser, og at planbeskrivelsen med vedlegg belyser virkningene for miljø og samfunn på en tilfredsstillende måte. Det foreligger en risiko- og sårbarhetsvurdering som ligger til grunn for planforslaget. Når det gjelder forholdet til Naturmangfoldsloven, så er dette kommentert i planbeskrivelsen. Rønvikleira er et oppfylt område. Den delen som planen berører er regulert til havneterminal og ferdselsområde i sjø, og grenser til nærings- og havneaktivitet. Tiltaket antas derfor ikke å ha konsekvenser for naturverdier i området. Etter høring/offentlig ettersyn er det gjort endringer i planforslaget. Etter merknad fra Team Bodø er bestemmelsen om oppheving og tilbakeføring til terminalformål gjort tydeligere. Dette er gjort for å sikre tilstrekkelige utviklingsmuligheter for Bodø som logistikknutepunkt på lang sikt. Etter merknader fra MaxMat Eiendom Rønvikleira er området mellom MaxMats anlegg og sjøen trukket ut av dette planforslaget og arealbruken avklares i detaljreguleringen for MaxMat, og det samme gjelder en buffersone mellom bedriften og landarealet til småbåthavna. Her er hensynet til eksisterende og eventuell framtidig matproduksjon og matomsetning, underlagt krav i Matloven, tillagt avgjørende vekt. Konklusjon og anbefaling Byplansjefen anbefaler at forslag til detaljregulering for flerbrukshavn Indre havn, vedtas slik det er vist på plankart med plan ID 1288, datert , med tilhørende planbestemmelser datert og planbeskrivelse datert De anbefalte endringene er innarbeidet det framlagte planforslaget. Forslag til innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyre detaljregulering for flerbrukshavn Indre havn, slik det er vist på plankart med plan ID 1288, datert , med tilhørende planbestemmelser datert og planbeskrivelse datert Side123

124 Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyre detaljregulering for flerbrukshavn Indre havn, slik det er vist på plankart med plan ID 1288, datert , med tilhørende planbestemmelser datert og planbeskrivelse datert Annelise Bolland Byplansjef Saksbehandler: Knut Kaspersen Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg A Planbestemmelser Planbeskrivelse 4 Uttalelse Utrykte vedlegg: Innkomne uttalelser. Transportutvikling AS, rapport: Arealbruk ved flerbruksanlegg og container/godstrafikk i Bodø havn. SINTEF notat: Ny flerbrukshavn i Bodø. Plankart i full målestokk. Side124

125 Side125

126 PLANBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR FLERBRUKSHAVN INDRE HAVN, PLAN-ID 1288 Revisjonsdato: Dato for siste behandling i komiteer Vedtatt av bystyret i møte den Under K. sak... formannskapssekretær GENERELT 1.1 Hensikten med planen er å legge til rette for etablering av en midlertidig flerbrukshavn for mindre fartøyer. Ved opphør skal arealbruken tilbakeføres til vedtatt arealformål i områderegulering for Bodø stamnetterminal, plan ID 1256, vedtatt Ved vedtak av denne plan oppheves midlertidig deler av områderegulering for Bodø Stamnetterminal, plan nr Dette gjelder de deler som inngår i planområdet. 1.3 Planområdet er regulert til følgende formål: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjørevei Annen veggrunn tekniske anlegg Bruk og vern av sjø og vassdrag Småbåthavn (PBL 12 5.ledd nr.2) (KV1-KV2) (AVT1-AVT2) (PBL 12 5.ledd nr.6) (SH1-SH3) Forslag til bestemmelser for detaljplan for Bod havn øst, flerbrukshavn. Plan ID august Side126

127 2. FELLES BESTEMMELSER 2.1 Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og kulturavdelingen i Nordland Fylkeskommune og Sametinget varsles i henhold til Kulturminneloven 8, 2. ledd. 2.2 Ledninger i grunn må ivaretas ved arbeid i marken. 2.3 Støy fra bygge- og anleggsvirksomhet skal håndteres i samsvar med kapittel 4 i Miljøverndepartementets retningslinjer T Det skal i planområdet være avsatt nødvendig manøvreringsareal for den trafikk som virksomhetene medfører. 2.5 Det tillates ikke utelagring og oppsett av båter. 2.6 Avfallshåndtering må beskrives i søknad om byggetillatelse. 2.7 Der byggegrense ikke er vist på plankart er den sammenfallende med formålsgrensen. 2.8 Vedlagt søknad om tillatelse til tiltak skal det følge situasjonsplan i målestokk 1:500 for hele tomten som viser parkering, atkomst, plassering av planlagte bygg, beplantning, belegg, murer og gjerder over 0,7 meter, belysning og utstyr for avfallshåndtering. 2.9 Universell utforming skal ivaretas der dette er hensiktsmessig og fysisk mulig Inngjerding krever søknad til bygningsmyndighetene, som skal godkjenne gjerdenes høyder, konstruksjon, materialvalg og farge Før grunnen på land tilføres store punktlaster eller det etableres kai eller forankringspunkter skal det foreligge dokumentasjon på at sjete ikke skades. Eksisterende overvannsrør skal ivaretas slik at de ikke skades. Forslag til bestemmelser for detaljplan for Bod havn øst, flerbrukshavn. Plan ID august Side127

128 3. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 3.1 Kjøreveiene og annen veggrunn har offentlig eierform. Veiene skal opparbeides i henhold til kommunalteknisk norm. Avkjørsler er vist med piler på plankartet. Eksakt plassering av avkjørsel godkjennes i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Kryssutforming skal inngå i kommunalteknisk plan. 4 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 4.1 Område SH1-SH3 har offentlig eierform. I område SH1 kan det anlegges flerbrukshavn med bølgedemper, brygger og utriggere. I område SH2 kan det anlegges parkeringsplasser for biler og sykler, servicebygg, lagerhall og andre mindre tilretteleggingstiltak for flerbrukshavnen i område SH1. Det kan etableres pumpestasjon for etablert sjøvannsinntak til Energihuset i område SH2. I område SH3 tillates det anlagt kai og forankringspunkter for flytemolo og flytebrygger. Bygninger og anlegg utenom dette tillates ikke. Eksakt plassering godkjennes i forbindelse med byggesaksbehandlingen. 4.2 Utnyttelse for SH2 settes til % BYA=80 %. Parkering inngår i beregning. Servicebygg kan oppføres i 1 etasje. Lagerhall kan ha byggehøyde 6 meter. Bygg skal ha høyde for innvendig gulv i alle bruksrom 314 cm over NGO (høyeste observerte vannstand + 90 cm). Utforming av bygninger innenfor planområdet skal sees i sammenheng og tilpasses hverandre mht form og uttrykk. 4.3 Parkeringskrav for bil settes til 0,3 pr båtplass. Sykkelparkering i hht parkeringsvedtekter. 4.4 Trafikkareal, parkeringsareal og byggeområder skal ha fast dekke. 6. REKKEFØLGEBESTEMMELSER 6.1 Kommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp og gatelys skal sendes kommunalteknisk kontor for godkjenning. Planen skal være skriftlig godkjent av kommunalteknisk kontor før det kan gis igangsettingstillatelse for slike tiltak. Forslag til bestemmelser for detaljplan for Bod havn øst, flerbrukshavn. Plan ID august Side128

129 6.2 Denne planen oppheves når den mobile flerbrukshavna avvikles. Når det etter Kommunens vurdering oppstår behov for å benytte areal til opprinnelig formål i områdeplan for Bodø stamnetterminal, må flerbrukshavna vike uavhengig av om det foreligger alternativ plassering for denne. Områdeplan for Bodø stamnetterminal vil da gjøres gjeldende. Tillatelse til oppføring av pumpehus for sjøvannsinntak til Energihuset faller ikke bort. Forslag til bestemmelser for detaljplan for Bod havn øst, flerbrukshavn. Plan ID august Side129

130 Bodø Havn KF Detaljplan for Bodø Havn øst, flerbrukshavn Plan ID: 1288 Bodø kommune Planbeskrivelse Oppdragsnr.: Side130