NORSKOGs SKOGMELDING 2013

Transkript

1 NORSKOGs SKOGMELDING

2 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD NORSKOG MENER NORGE TRENGER EN MER RASJONELL EIENDOMSSTRUKTUR Gevinstbeskatningen ved salg ut av familie må reduseres Delingsforbudet i jordloven må revideres KONSESJONSLOVEN MÅ ENDRES Eiendomsstrukturen hemmer utvikling Boplikten hemmer investeringslysten Prisreguleringsbestemmelsen hindrer omsetning SKATTESYSTEM FOR Å SIKRE ET AKTIVT OG PROFESJONELT EIERSKAP Behov for et nøytralt skattesystem Formuesskatt på arbeidende kapital kan ikke forsvares Arveavgiften svekker kapitalintensive virksomheter Merverdiavgift på jakt og fiske Eiendomsskatt på lavproduktive eiendommer ERSTATNINGSVILKÅR VED VERN AV SKOG Vern og erstatning Skognæringens miljøverktøy Inngrepsfrie områder (INON) Vern av prioriterte arter og utvalgte naturtyper Full kompensasjon - kapitaliseringsrentefoten må lovfestes Sveriges regler for kompensasjon ved ekspropriasjon ØKT KONKURRANSEEVNE OG MARKEDSADGANG FOR TØMMER/TREPRODUKTER Satse på transport av virke på jernbane Utvikle et effektivt nettverk av jernbaneterminaler Effektiv kobling av jernbane til kaianlegg for båttransport Utvide kaianlegg til egnet størrelse for store volumer Sidestille finansieringsmuligheter for mindre kaianlegg med øvrige investeringer som har tømmertransport til formål Åpne for 60 tonn totalvekt og 25,25 meter lange vogntog der dette er mulig RAMMEVILKÅR FOR NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI Stabile rammebetingelser er en forutsetning for satsing Kvotehandel og klimarelaterte avgifter Grønne sertifikater Avskrivningssatser Eiendomsskatt SKOG OG KLIMA Skogen som miljøfaktor Bruk av tre som byggemateriale Oppbygging av fremtidsskogen Eksportmulighetene Bioenergi SMÅKRAFT - FORNYBAR VERDISKAPING Småkraft - fornybar verdiskaping Konsesjoner - saksbehandlingstiden må reduseres Øke kapasiteten på strømnettet Skattereglene hindrer utvikling ROVDYR I NORGE Norge kan ikke tillegges ansvar for å ha ynglende ulv Kompensasjonsordningen for statlig leie av jaktområder i ulvesonen må gjeninnføres Ulvesona må oppheves - den samlede rovdyrbelastningen må tillegges betydelig vekt Forlenget jakttid for hjortevilt 3

4 FORORD NORSKOG er en medlemsorganisasjon for aktive skogeiere. Medlemmene eier mer enn 13 millioner dekar skog og utmark. Rundt sju millioner dekar er produktiv skog, og representerer omtrent 15 pst. av landets samlede avvirkning. Felles for NORSKOGs medlemmer er at de har et profesjonelt forhold til sine eiendomsressurser og ser behovet for en sterk og faglig næringspolitikk, basert på privat eiendoms- og disposisjonsrett. Volumet av stående skog i Norge er mer enn doblet på 100 år og er et klart resultat av en målrettet skogpolitikk og et vellykket samarbeid mellom skogeierne og offentlige myndigheter. Skognæringen er i en enestående posisjon i Norge når det gjelder sysselsetting og verdiskaping. Næringen er tilstede i tilnærmet hele landet og representerer hjørnesteinsbedrifter i ellers næringssvake områder. Skogen tar opp en CO2-mengde som tilsvarer rundt halpvarten av Norges årlige utslipp av klimagasser. En god skogpolitikk vil ytterligere kunne øke potensialet for skogen som karbonlager. Utfordringen vår i dag er hvordan vi skal utnytte og vedlikeholde den store skogkapitalen som er bygget opp. Vi avvirker i dag ca 11 millioner kubikkmeter for salg, noe som tilsvarer omtrent 40 pst. av tilveksten. Potensialet anslås til ca. 15 millioner kubikkmeter og økningen representerer i seg selv en verdiskaping på 1 mrd. kroner i første ledd, og opp mot 10 mrd. kroner videre ut igjennom verdikjeden. Skal vi utnytte denne muligheten krever det et sterkt engasjement både fra næringen og offentlige myndigheter. Skognæringen opererer i åpen internasjonal konkurranse. Pris på norske råvarer settes i et internasjonalt marked og det er et privat ansvar å utvikle et effektivt og bærekraftig skogbruk og en lønnsom treforbrukende industri. Selv om prisdannelsen skjer i markedet så styres mange av de faktorer som avgjør næringens konkurranseevne av offentlige rammevilkår, slik som lover og forskrifter, skatt, transportkostnader med mer. Til forskjell fra jordbruket er altså skogbruket ikke skjermet mot konkurranse. Allikevel er næringen underlagt det samme konsesjonsregimet som er tilfellet i jordbruket og som for denne delen av landbruket kompenseres gjennom de årlige jordbruksforhandlingene. Stående skog i Norge Årlig tilvekst Årlig avvirkning Sysselsetting i skogbruk og trebasert industri Samlet produksjonsverdi i skogindustrien Eksport Inntekt i skogbruket og tilknyttede tjenester 900 millioner m3 25 millioner m3 11 millioner m årsverk 48 mrd. kroner 13,5 mrd. kroner 6,1 mrd. kroner Skogen dekker ca. 30 pst. av landarealet i Norge Skogen i Norge tar opp en CO2-mengde som tilsvarer rundt halvparten av Norges årlige utslipp av klimagasser. På verdensbasis er tilsvarende andel 20 pst. Det er nødvendig med et målrettet samarbeid mellom myndigheter og privat næringsliv for å utnytte skogens evne til verdiskaping, sysselsetting og opptak av CO2 for å forbedre klimaet. Skogen og skogarealet er en mangfoldig kilde til verdiskaping. Bruken endrer seg over tid, men muligheten for langsiktig forvaltning og verdiskaping baserer seg på en sterk eiendomsrett hvor rettigheter og ansvar er klart definert. Dagens samfunn etterspør samtidig også andre tjenester fra skogen som jakt og opplevelsesturisme. Det er viktig at det også legges til rette for vekst også i denne type tjenesteytelse fra skogsektoren. I dette dokumentet peker NORSKOG på en rekke konkrete tiltak for å utnytte det fantastiske potensialet skogen i Norge har. Styret for NORSKOG Lilleaker den 9. november

5 NORSKOG MENER: - Eiendomsstrukturen for skogeiendommer i Norge må bli mer rasjonell og tilpasset dagens behov o Gevinstbeskatning ved salg ut av familien må reduseres o Delingsforbudet i jordloven må revideres o Konsesjonsloven må endres boplikten oppheves for skogeiendommer og prisregulering fjernes som virkemiddel - Skogbruket trenger skatteregler som stimulerer til aktivt og profesjonelt eierskap o Enkeltpersonforetak må få samme skattemessige vilkår som aksjeselskaper - overskudd som skal reinvesteres i virksomheten skal bare beskattes med 28 pst. o Formuesskatt på arbeidende kapital må fjernes o Arveavgiften svekker kapitalintensive virksomheter o Særlige skatte- og avgiftsmessige konkurransefremmende vilkår for statlig virksomhet må oppheves - Vern og ekspropriasjon båndlegging må kompenseres fullt ut o Privat eiendomsrett og skognæringens egne miljøverktøy må tillegges større vekt o Kapitaliseringsrentefoten må lovfestes slik at man oppnår full erstatning o INON har ingen miljøfaglig og politisk forankring og må avskaffes som forvaltningsverktøy - Bedre infrastruktur for tømmertransport er avgjørende for konkurranseevnen og markedsadgang for tømmer og treprodukter o Toglinjer og jernbaneterminaler må tilrettelegges for tømmertransport o Landets infrastruktur må inneholde knutepunkter mellom vei, jernbane og kai o Tilgang til eksportmarkedet betinger flere kaier som er tilpasset store volum o Veistandard må tilpasses utviklingen i godstransporten i områder hvor dette er nødvendig o Åpne for større vogntog - Stabile rammebetingelser for norsk treforedlingsindustri vil stimulere til investeringer og sikre virksomhet i Norge o Konkurransekraftig energipris, høye avskrivningssatser og fritak for formuesskatt på arbeidende kapital vil gi økt konkurransekraft o Økonomiske instrumenter må bygge opp om en industri som ivaretar skogen som fornybar ressurs - aktiv bruk av fornybart råstoff er god klimapolitikk o Ordningen med grønne sertifikater må utvides til å gjelde også eldre investeringer - Skogen som karbonlager og betydningen av det aktive skogbruket i miljøsammenheng må løftes på den politiske agendaen o Stimulere til bruk av bioenergi som energikilde gjennom tydelige politiske prioriteringer o Bygge opp om økt planteaktivitet o Bruke mer fornybart tre i bygg og til energiformål o Skogfondordningen må i større grad brukes som styringsmiddel i klimapolitikken o Skatteincentiver er et bedre virkemiddel enn tilskudd - Småkraft må prioriteres som ressurs for fornybar verdiskaping o Saksbehandlingstiden hos NVE må ned o Grunnrenteskatten og eiendomsskatten gir en lite optimal og uforholdsmessig belastning på småkrafteierne, og virker som en bremse på utbygging av småkraft. - Rovdyr - Målet om en ynglende ulvestamme må oppheves o Ulvesonen må oppheves o Kompensasjonsordningen for statlig leie av jaktområder i ulvesonen må gjeninnføres o Den samlede rovdyrbelastningen må tillegges betydelig vekt ved avgjørelser om lisensfelling og kvotejakt 5

6 NORGE TRENGER EN MER RASJONELL EIENDOMSSTRUKTUR Det er et klart uttalt politisk ønske at avvirkningen i Norge bør økes, og potensialet er anslått til 15 millioner m3 årlig, mot ca. 11 millioner i dag. Det er samtidig bred faglig og politisk enighet om at dagens eiendomsstruktur i Norge er til hinder nettopp for økt avvirkning. Gjennomsnittseiendommen i norsk skogbruk er på ca. 500 da, ofte arrondert i spredte teiger, og gir grunnlag for en årsinntekt på om lag kroner. Denne strukturen har negative effekter både for avvirkningsnivå, øvrig ressursforvaltning og kompetansenivået. Både den økonomiske og teknologiske utvikling har løpt fra denne eiendomsstrukturen. NORSKOG mener at det må legges til rette for at de som ønsker å satse på skogbruk som næring får mulighet til å bygge opp rasjonelle driftsenheter. Tilretteleggingen må gjøres ved bruk av gulrot og ikke pisk. Det finnes interesserte kjøpere, men det mangler vilje til salg. Stimulans av viljen til salg er avgjørende for å utvikle eiendomsstrukturen. Det å eie og drive skog må bety mer for færre! NORSKOG vil fremheve tre vesentlige tiltak som vi mener er nødvendig for å gi en mer effektiv eiendomsstruktur i Norge: - Gevinstbeskatningen ved salg ut av familie må oppheves - Delingsparagrafen i jordloven må revideres - Konsesjonsloven må endres slik at boplikt og prisregulering for skogeiendommer fjernes Gevinstbeskatningen ved salg ut av familie må reduseres Frem til 2005 kunne landbrukseiendommer selges uten gevinstbeskatning dersom selger hadde vært eier av eiendommen i minst ti år. Skatteskjerpelsen ved salg ut av familien fungerer i dag som en brems på omsetningen av landbrukseiendom. Grunnen til dette er at eier heretter også av skattemessige årsaker velger å beholde eiendommen fremfor å selge den ut av familien - i påvente av at et familiemedlem finner det for godt å kjøpe. 6 At gevinst ved salg av skogeiendommer beskattes som personinntekt med opptil 51 pst, hindrer effektiv omsetning og strukturendring av eiendommer. NORSKOG er sterkt kritisk til at eiere av skogeiendommer ikke har like vilkår som virksomheter som kan etablere seg som aksjeselskap, ved salg av næringseiendom. I de fleste tilfeller er eiendommene for små til å forsvare et årsverk, og gjør det uaktuelt å flytte til eiendommen. Denne eiendoms- og eierkategorien representerer en stor andel av landets hogstmodne kvantum. Samtidig øker gjennomsnittsalderen på eierne, og bidrar til «forgubbing» av næringen og dertil lavere aktivitet i skogen. NORSKOG mener tapt verdiskaping som følge av lav avvirkning på slike eiendommer overgår statens provenytap ved å oppheve denne beskatningen. Å oppheve gevinstbeskatningen vil stimulere viljen til salg, og en vil åpne for en større andel aktive eiere. Delingsforbudet i jordloven må revideres Landbruket som helhet står overfor store utfordringer i fremtiden, og dagens lovverk utgjør en barriere for utvikling av rasjonelle eiendommer. Det stilles stadige krav til nyskaping i landbruket, og for å få det til er vi avhengig av flere heltidsutøvere, økt kompetanse og innovasjonsevne. I dette bildet mener vi at jordloven må åpne for et friere eiendomsmarked hvor aktive eiere gis tilgang til skogarealer for å kunne oppnå en mer rasjonell drift. De som ønsker å drive aktivt må kunne kjøpe tilleggsarealer og utvikle sin virksomhet, noe som er betinget av at andre vil selge. Endringer i jordloven, som bedrer muligheter for fradeling, ville vært et godt virkemiddel i så måte. Muligheter for deling vil også medvirke til å sikre bosetting i distriktene, fordi det er verdiskaping som til syvende og sist gir mulighet for et fritids- og tjenestetilbud som folk flest etterspør ved et bosted. Det er ikke ønskelig at en deling benyttes til å kunne splitte opp en eksisterende eiendom i to nye selvstendige enheter. Oppheving av delingsforbudet bør derfor være knyttet til kjøp av tilleggsareal. Denne typen salg bør være også være fritatt for behandling etter konsesjonsloven.

7 KONSESJONSLOVEN MÅ ENDRES Eiendomsstrukturen hemmer utvikling Skogeiendommene i Norge er gjennomgående for små til at eieren har tilstrekkelig økonomisk interesse av eierskap og medfører at det avvirkes for lite av tilveksten i Norge. NORSKOG er av den oppfatning at dette i stor grad skyldes langtidsvirkningene av konsesjonsloven, og at den setter en effektiv stopper for en helt nødvendig utvikling av eiendomsstrukturen. Landbruket blir på denne måten avskåret fra å tilpasse seg den økonomiske og teknologiske utviklingen som tilstrebes i andre næringer. I Norge finnes det rundt skogeiendommer. Av disse er bare omlag 250 av en størrelse som gir rom for akseptabel inntekt for en heltidsutøver i næringen. For bare noen år siden ville en vesentlig større andel av eiendommene kunne forsvare et årsverk, men utviklingen i bransjen gjør at arealbehovet nå er langt større enn tidligere. Utviklingen har regelrett løpt fra eiendomsstrukturen. På denne bakgrunn ser NORSKOG det som helt nødvendig at konsesjonsloven endres. Boplikten hemmer investeringslysten Konsesjonslovens krav om boplikt ekskluderer mange potensielle eiere fra å gå inn i markedet for skogeiendom. Det hjelper lite om kjøperen har finansielle forutsetninger, kompetanse og planer for en aktiv forvaltning, så lenge han eller hun ikke kan bosette seg på eiendommen. I en næring med stort behov for engasjerte eiere og kapital nok til å utvikle eiendommen er dette et stort paradoks. Da de færreste eiendommer gir grunnlag for heltidssysselsetting er eier avhengig av å få en annen jobb ved siden av bruket. Mangelen på distriktsarbeidsplasser i kombinasjon med boplikt gjør det vanskelig å overta eiendommen. Konsekvensen er at forrige generasjon sitter på eiendommen så lenge som mulig. Gjennomsnittsalderen på eierne øker og vilje til nyinvestering og evne til innovasjon avtar i takt med økende alder. Prisreguleringsbestemmelsen hindrer omsetning Konsesjonsloven gir myndighetene anledning til å regulere omsetningsverdi på eiendom, med den konsekvens at prisene ikke gjenspeiler faktisk verdi. Dette medfører at potensielle selgere utsetter salget fordi de ikke får tilstrekkelig betalt. En annen negativ følge av dette er at nødvendige investeringer utsettes, fordi penger som er lagt ned i å utvikle eiendommen ikke øker verdien på eiendommen hvis den skal selges. Dette skaper passive eiere og liten investeringsvilje. Formålet med prisreguleringen er å sikre samsvar mellom brukets inntjeningsevne og pris. Dette for bl.a. å gjøre det mulig for ungdom å komme inn i næringen. Markedet finner sine løsninger, og dersom markedet mener at verdien av en eiendom er høyere enn hva konsesjonslovens prisregulering tilsier, så kan dette oppfordre til kreativitet som kan ha utilsiktede virkninger. 7

8 SKATTESYSTEM FOR Å SIKRE ET AKTIVT OG PROFESJONELT EIERSKAP Tiltak som NORSKOG mener vil bedre vilkårene for å få aktive og profesjonelle skogeiere: - Innføre mulighet for fondsavsetning for enkeltpersonforetakene - Fjerne formuesskatten for arbeidende kapital - Fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i landbruket - Merverdiavgiftssystemet må være nøytralt Behov for et nøytralt skattesystem Landbruket er bundet til personlig eierskap og blir således avskåret fra den gunstige skatteordningen som sikrer aksjeselskapene kapitalskatt på 28 pst. på inntekter som skal investeres videre eller beholdes i selskapet. Dette gir ikke nøytralitet i skattesystemet og setter en hel næring på siden av de valgmuligheter som andre næringsutøvere har mht. tilpasning av eierform til skattemodell. Det finnes noen aksjeselskap i skogbruket. Ved kjøp av tilleggseiendom vil skattemodellen gi disse en bedre investeringsevne enn enkeltpersonforetakene. Det er et paradoks at skattemodellen fremmer den eierformen som ikke er landbrukspolitisk ønsket. NORSKOG mener at det enten må åpnes for at skog kan eies i aksjeselskap eller så må det etableres en ordning med fondsavsetning som likestiller enkeltpersonforetak med aksjeselskap når det gjelder investeringsevne. Skogfondsordningen trekkes frem som skogbrukets mulighet, og selv om denne ordningen er viktig, er pengene låst til bestemte skogformål. Sverige har åpnet for flere ulike fondsordninger som stimulerer til aktivitet og investering i skogbruket. NORSKOG oppfordrer det skattepolitiske miljøet i Norge til å vurdere denne typen ordninger også i Norge. Bedre skatteregler for enkeltpersonforetakene innen skogbruket vil gi økt aktivitet og investeringslyst. Dette vil igjen gi dynamiske effekter i form av flere arbeidsplasser, økte skatteinntekter, og økt bosetting i distrikter som ellers trues av fraflytting. NORSKOG har konkrete forslag til fondsavsetningsordninger som blir presentert for skattefaglige miljøer så vel som for de politiske partiene. Formuesskatt på arbeidende kapital kan ikke forsvares Formuesskatt på kapital som er investert i verdiskapende virksomhet kan vanskelig forsvares. Formuesskatten stimulerer til forbruk fremfor investeringer som kan skape sunne arbeidsplasser og skattbar verdiskaping. NORSKOG mener at det er det overskuddet bedriftene skaper som skal beskattes, ikke den kapital som er nødvendig for verdiskapingen. Formueskatt på arbeidende kapital svekker norsk verdiskaping og bedriftenes konkurransekraft. Den tapper bedriftene for kapital som kunne gått til innovasjon og nye arbeidsplasser og den gjør bedriftene mindre robuste for å takle økonomisk vanskelige tider. I Europa er det nå bare Frankrike, Spania, Island og Sveits i tillegg til Norge som har formuesskatt. Man kan altså ikke bruke denne på samme måte som en fondsavsetning i regnskapet. 8

9 Arveavgiften svekker kapitalintensive virksomheter bygdeallmenninger. I prinsippet vil jaktkort som selges fra privat næringsdrivende bli dyrere enn tilsvarende jaktkort på statens grunn eller i bygdeallmenning. Dette er også utvidet til å gjelde jakt som kjøpes via en jeger- og fiskeforening, til jakt på de eiendommer staten har ervervet og som eies i et eget aksjeselskap. Lovverket har nå så mange unntak for statlig virksomhet at det er merverdiavgiften på salg av jakt og fiske fra private grunneiere som er unntaket fra normal praksis. NORSKOG mener dette gir en uakseptabel konkurransevridning i markedet for salg av jakt- og fiskeprodukter. Hvert år overføres mange landbrukseiendommer innen familien. Dette utløser arveavgift, en avgift som representerer en ytterligere avgift på kapital som er beskattet to ganger (inntekt og formue), og som tapper virksomhetene for kapital. Arveavgiften har spesielt stor betydning i skogbruket fordi verdien av produksjonsapparatet er høy, mens avkastningen er lav. NORSKOG mener at arveavgiften fungerer som en brems på rasjonell omsetningstakt, og derfor svekker utviklingen av næringen. Arveavgiften beslaglegger midler som ellers kunne vært brukt på investeringer i eiendommen. NORSKOG mener at arveavgiften må fjernes ved generasjonsskifter i landbruket, og viser til at Sverige avskaffet arveavgift for alle næringer allerede fra Eiendomsskatt på lavproduktive eiendommer Beslutningen om å unnta eiendomsskatt på lavproduktive eiendommer (fjell, myr, hei mv.) i statlig eie, er nok et eksempel på en særordning som vil favorisere staten som eier og næringsutøver, fremfor private. Merverdiavgift på jakt og fiske Statlig og privat eierskap må ha like skatte- og avgiftsmessige vilkår ved utøvelse av næringsvirksomhet. Det er i dag fritak for merverdiavgift på omsetning av jakt og fiskekort på statens grunn og i 9

10 ERSTATNINGSVILKÅR VED VERN AV SKOG Vern og erstatning Grunneiersiden har i mange tiår arbeidet for en rettferdig erstatningsutmåling når storsamfunnet beslaglegger privat eiendom. Grunnloven 105 om full erstatning har vært gjenstand for mange dragkamper i Høyesterett, men mang en grunneier har måttet innfinne seg med vern uten full erstatning. Dommen fra Strasbourg om tomtefesteloven 33 vitner om at både lovgiver og domstoler i Norge har lagt seg på en svært streng norm mht. den private eiendomsrett. NORSKOG mener at dommen bør få virkning ut over den rene tomtefestesaken med hensyn til et sterkere vern av eiendomsretten. Skognæringens miljøverktøy Miljøsertifisering er en forutsetning for å kunne levere tømmer. Ordningen er en dynamisk modell, der avvik avdekkes og medfører justeringer av systemet for å unngå at tilsvarende feil skjer igjen. På denne måten er miljøarbeidet i stadig utvikling og har fleksibilitet nok til å innarbeide ny kunnskap. Standardene som ligger til grunn for sertifiseringssystemetet er et resultat av et tidligere samarbeid mellom næringen og miljøorganisasjonene, og er et viktig virkemiddel for å ta vare på naturmangfoldet i skogen. Miljøregistreringer i Skog (MiS) utgjør om lag 1,4 pst. av skogen. Det er avdekket feilhogster på i underkant av 1 pst. av disse såkalte nøkkelbiotopene. Skognæringen er opptatt av å ha miljøverktøy som er troverdige, og prioriterer innsatsen mht. dette meget høyt. Inngrepsfrie områder (INON) Naturarealer som ligger mer enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep defineres som inngrepsfrie områder. Metoden er ment som en indikator på hvor stor andel av norsk natur som påvirkes av menneskelig aktivitet, og er en gjennomgående teknisk beskrivelse av situasjonen. Modellen kan derfor ikke brukes for å beskrive den faktiske biologiske situasjonen. NORSKOG opplever imidlertid at det nettopp er slik modellen blir brukt. Reduksjon av inngrepsfrie områder blir eksempelvis brukt som argument mot bygging av skogsveier og hindrer dermed viktig ressursanvendelse. Etter vårt syn brukes denne tekniske indikatoren som et biologisk forankret forvaltningsverktøy, noe det ikke var ment som og som det heller ikke er faglig grunn til å gjøre. INON er ikke faglig eller politisk forankret og må avskaffes som forvaltningsverktøy. Vern av prioriterte arter og utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven av 2009 åpner for at biologisk betingede vern gir grunnlag for erstatning. Dette er et skritt i riktig retning. Loven legger imidlertid også opp til at det kan innføres restriksjoner for næringsutøvelse i nærheten av såkalt prioriterte arter og / eller utvalgte naturtyper, hvilket ikke gir grunnlag for erstatning. NORSKOG mener at miljøvernmyndighetene må foreta en grundig undersøkelse av om skogbrukets egne miljøverktøy er gode nok til å fremme samme hensyn før man tar i bruk «light»-versjonen av vern. En slik fremgangsmåte er også forutsatt av Stortinget da loven ble behandlet. En har ennå ikke sett hvilke konsekvenser tiltakene etter naturmangfoldloven vil få for skognæringen. I den grad skogeier blir pålagt vesentlige restriksjoner i skogsdriften, så må dette gi rett til kompensasjon etter reglene om områdevern. Det samme synspunkt må legges til grunn ved vern av områder etter markaloven. Siden 2003 er nesten alle nye prosesser for vern av skog på privat grunn gjennomført som frivillig vern. Dette er en ordning som har redusert konfliktnivået betydelig. NORSKOG mener at ordningen må opprettholdes og at frivillig vern må prioriteres foran tradisjonelt vern også der vern har hjemmel i andre hensyn enn de biologiske. 10

11 Full kompensasjon kapitaliseringsrentefoten må lovfestes I Norge gis det kun erstatning for faktisk bruk av en eiendom, ikke for det potensiale en eiendom har. NORSKOG mener at påregnelig bruk av en eiendom må erstattes, da faktisk bruk kun er et resultat av nåværende eiers forvaltningsstrategi. Ved ekspropriasjon av privat grunn legges det i domstolene gjennomgående til grunn en kalkulasjonsrente på 5 pst. Ved kjøp av eiendom aksepterer konsesjonslovens prisregulering en kalkulasjonsrente på 4 pst. I mange tilfeller er markedet villig til å betale en pris som tilsier en enda lavere rente. Konsekvensen er at erstatningen for det eksproprierte areal kun er 80 pst. av hva det koster å gjenskaffe et tilsvarende areal. Dette er ikke full erstatning og må være i strid med Grunnloven 105! Dette er klart i strid med den allmenne rettsoppfatning! Sveriges regler for kompensasjon ved ekspropriasjon Sverige har nylig (2010) endret reglene for kompensasjon hvor eier fratas eiendom ved tvang. Det legges bl.a til 25 prosent av markedsverdien når utmålingen foretas. I tillegg har man vedtatt at forventet bruk av eiendommen skal tillegges vekt ved prisfastsettelsen. Tidligere regel om såkalt toleransefradrag, dvs. fradrag i erstatningssummen pga. at eieren måtte tåle visse følger av ekspropriasjonen, er opphevet. NORSKOG mener at norske politikere bør se hen til Sveriges prosess mht. å styrke posisjonen til eiere som ufrivillig fratas eiendomsrett. Flere fagøkonomer kritiserer norske domstoler for ikke å ta høyde for realrenten ved fastsettelse av kalkulasjonsrenten. I verste fall kan dette gi kun halv erstatning ved ekspropriasjon. NORSKOG mener at rentefoten bør fastsettes i lov eller forskrift, basert på økonomisk faglige vurderinger. 11

12 ØKT KONKURRANSEEVNE OG MARKEDS- ADGANG FOR TØMMER/TREPRODUKTER Markedet styrer etterspørselen etter virke, mens mye av industriens konkurransekraft styres politisk. Transportkostnadene utgjør både en stor del av industriens råvarekostnad og pris på den ferdige vare levert hos kunden. Tiltak for å redusere transportkostnadene vil bety økt lønnsomhet både for skogeier og for industrien, og vil ha betydning for hvor stor del av det norske skogarealet som er økonomisk drivverdig. Norges geografi byr i tillegg på store utfordringer mht. lønnsomheten i å ta ut og transportere virke. Videre råder det usikkerhet rundt eierskap og lokalisering av treforedlingsindustrien i Norge. For å holde avvirkningen oppe må man derfor kunne ta del i fjerntliggende markeder. Dette gjelder både for norsk treindustri og transportavhengig næringsliv for øvrig. NORSKOG mener effektiv logistikk er avgjørende i den perioden vi nå beveger oss inn i. Gode tømmerkaier og terminaler for å transportere virke på tog, vil være samfunnsinvesteringer som er avgjørende for å sette landet i produksjon og beholde levende bygder. En investering i infrastruktur vil både styrke konkurranseevnen til norsk industri og gi skogbruket mulighet til full avsetning av virke via eksport. I dag importerer norsk industri store tømmervolumer. Også dette forenkles med bedret infrastruktur, og medfører riktige råvarekvaliteter til industrien og samtidig en sunn prisdannelse for norsk virke. Følgende tiltak er vektlagt av NORSKOG: 12

13 Satse på transport av virke på jernbane Sidestille finansieringsmuligheter for mindre kaianlegg med øvrige investeringer som har tømmertransport til formål Dagens satsing på jernbane er i hovedsak rettet mot persontransport mellom de store byene. Det er nødvendig med en satsing på godstransport for å få en effektiv logistikk og for å bringe denne transporten utenom knutepunkt for persontrafikken. En elektrifisering av Solørbanen vil være et effektivt virkemiddel, likeledes oppgradering av andre prioriterte banestrekninger med krysningsspor og terminaler for omlasting av gods. Ulike støtte- og skatteordninger for skogbruket bør tilpasses slik at ordningene kan anvendes også langs kysten. Utgangspunktet for slike ordninger bør være hvilket volum støtten utløser, og ikke hvordan det teknisk foregår. Dette gjelder blant annet bruk av skogfond der man benytter lekter som temporær kai. En slik kai er å sammenligne med en velteplass ved vei. Utvikle et effektivt nettverk av jernbaneterminaler Åpne for 60 tonn totalvekt og 25,25 meter lange vogntog der dette er mulig Godstransport på bane er kostnadseffektivt, klimavennlig og øker trafikksikkerheten. Bruk av jernbane griper mer og mer om seg i verden for øvrig, og bør prioriteres langt høyere enn tilfellet er i dag. En overordnet plan for terminaler for lasting av tømmer bør foregå i offentlig regi. Det samme gjelder utbygging, som sikrer ulike aktører og konkurrerende virksomheter like vilkår. Konkurrerende land har bedre transportvilkår enn det som er tilfellet i Norge. Transportkostnadene må reduseres for å opprettholde konkurransekraft i norsk industri. NORSKOG mener prøveordning for bruk av vogntog på 60 tonn og 25,25 meter må omfatte alle strekninger som ikke konkret må utelates som følge av veitekniske begrensninger. Effektiv kobling av jernbane til kaianlegg for båttransport Effekten ved økt totalvekt fra 50 til 60 tonn, senker transportkostnadene betydelig, reduserer dieselforbruket, og gir færre vogntog på norske veier. Sammenkopling av ulike transportbærere åpner mulighetsområder for alle transportbrukende næringer. NORSKOG mener offentlige investeringer i store anlegg må ha som mål å være knutepunkter der alle typer transport kan omlastes til hensiktsmessig videreformidling av gods. Kommunale veier som er viktige for tømmertransport må oppgraderes til 10-tonns akseltrykk der det er mulig. Muligheten til oppgradering fra 8 til 10-tonns akseltrykk om vinteren må benyttes. Utvide kaianlegg til egnet størrelse for store volumer Tømmer er plasskrevende og har relativt sett lav verdi. I avveininger mellom andre transportbrukere blir plasskrevende last nedprioritert. Dette medfører økte håndteringskostnader ved opplasting til båt, og i noen tilfeller manglende adgang til bruk av anlegget. Når nye anlegg etableres må det tas høyde også for volumkrevende gods, og planlegges slik at det er mulig å utvide anlegget over tid. 13

14 RAMMEVILKÅR FOR NORSK TREFOREDLINGSINDUSTRI Stabile rammebetingelser er en forutsetning for satsing Norge har på kort tid opplevd at flere aktører innen treforedlingsindustrien har måttet legge ned, med de konsekvenser dette får for leverandørene, arbeidsplasser, og ikke minst konkurranseforholdene i markedet. Norge har gode forutsetninger for treforedling via tilgang på kompetanse, råvarer og kapital. Det er næringens ansvar å etablere industri, men det er viktig at myndighetene bidrar til konkurransekraft ved å skape gode rammebetingelser slik som satsing på samferdsel, konkurransedyktig energipris, høyere avskrivningssatser, fritak for eiendomsskatt, samt å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Konkurranseevnen avgjøres i stor grad av de offentlige vilkårene de ulike konkurrentene opererer under. NORSKOG mener det må være en målsetting å sidestille norske offentlige rammebetingelser med de land vi naturlig møter i markedet. Kvotehandel og klimarelaterte avgifter Økonomiske virkemidler vil nødvendigvis være det fremste verktøyet i klimaarbeidet for å stimulere til en ønsket utvikling både i nasjonal og global målestokk. Skogens rolle som karbonbinder og kretsløpsressurs er åpenbart viktig, men samtidig et utfordrende element i forholdet mellom industriland og utviklingsland. NORSKOG mener det er uheldig for klimaarbeidet dersom det utformes økonomiske instrumenter som stimulerer til ineffektiv bruk av fornybare ressurser. NORSKOG mener det er feil å utforme systemer som leder til at kretsløpsressurser ligger ubrukt. Aktiv bruk av fornybart råstoff er god klimapolitikk. Grønne sertifikater Varme er et salgbart biprodukt av treforedlingsindustri, og kan anvendes til produksjon av elektrisitet. Dette blir eksempelvis gjort i Sverige, der strømmen omsettes i kraftmarkedet med grønne sertifikater. Bedrifter etablert i Norge etter 7. september 2009 og som produserer strøm av fornybar energi, kommer inn under ordningen med grønne sertifikater. Eldre investeringer faller utenom, noe som skaper en uheldig konkurransevridning. NORSKOG mener denne forskjellsbehandlingen må kompenseres, slik at forutsetningene for konkurranse er like. Avskrivningssatser Avskrivningstiden på investeringer i industri må avstemmes mot konkurrerende land. Velfungerende systemer i disse landene må tas opp til vurdering i Norge. Derfor ønsker NORSKOG en objektiv statlig gjennomgang av forutsetningene for konkurransekraft i norsk industriell produksjon. 14

15 Eiendomsskatt Norske industriforetak er ofte lokalisert til usentrale deler av landet. Av den grunn representerer denne gruppen hjørnesteinsvirksomheter som bærer hele lokalsamfunn i ellers næringssvake områder av landet. Ved fastsettelse av skattegrunnlag for beregning av eiendomsskatt oppleves det ofte at beregningsgrunnlaget ikke står i forhold til markedsverdi. På denne måten straffes avsidesliggende virksomheter, fordi man har avstandskostnader til marked, men beskattes av eiendom uavhengig av ulempe. Eiendomsskatten utgjør en byrde for virksomhet og arbeidsplasser fordi den må betales uavhengig av om bedriften går med overskudd eller ikke. Rettsavgjørelser viser at eiendomsskatteloven rammer distriktene unødig hardt, blant annet for sagbruk. NORSKOG mener derfor at eiendomsskatteloven må tas opp til vurdering / revisjon mtp. å unngå distriktsfiendtlige konsekvenser. 15

16 SKOG OG KLIMA Skogen som miljøfaktor NORSKOG mener at Regjeringen burde stimulere ytterligere til økt bruk av skogressursene. Klimameldingen fra 2012 overlater dette til næringen og markedet. Den innfallsvinkelen er i utgangspunktet god. Men hele verdikjeden trenger statlig forvaltede betingelser på nivå med konkurrentene, dersom ambisjonene skal være realistiske. Skogen tar opp en CO2-mengde som tilsvarer rundt halvparten av Norges årlige utslipp av klimagasser. En god skogpolitikk vil kunne øke potensialet for skogen som karbonlager ytterligere. Økt planteaktivitet og skogkultur er tiltak som vil sikre økt karbonopptak også i fremtiden. Ifølge Klimakur 2020 er det sannsynlig at Norge må gjennomføre tiltak med kostnader på opptil 1500 kroner per redusert tonn med CO2, for å nå målsetningene under Klimaforliket. Innenfor skogbruket vil tilsvarende reduksjon koste maksimum 190 kroner per redusert tonn. Det er viktig for skognæringen at Norge fører en aktiv klimapolitikk hvor skogens potensiale som miljøfaktor settes sentralt. NORSKOG viser til at skogen som nå står hogstklar har bundet CO2 i generasjoner. Den er rede til å bidra med biomasse til bioenergi og miljøvennlig trevirke som kan erstatte fossile energikilder og byggematerialer som for eksempel stål og betong. Dette vil gi stor klimagevinst. Å diskutere import av energi og mobile gasskraftverk blir et paradoks når vi har ubenyttede skogressurser og vi vet hvilke klimagoder som ligger i et aktivt skogbruk. Bruk av tre som byggemateriale Trevirke har unike egenskaper som byggemateriale. Skal man kunne utløse den CO2-binding og klimaforbedrende effekt som ligger i et aktivt skogbruk så må bruk av trevirke som byggemateriale økes. Trevirke er et fornybart byggemateriale som i stor grad kan erstatte stål og betong. Under produksjonen av trevirke bindes CO2 og når dette benyttes i byggerier lagres CO2 for lang tid. Ved rivning av bygg kan dette trevirket gå inn i produksjon av grønn energi. Klimaregnskapet er vesentlig bedre for trevirke enn for de konkurrerende materialene stål og betong hvor det er betydelige CO2-utslipp under produksjonen av materialene. Det bør stimuleres til økt bruk av trevirke ved å sette krav til bruk av tre i offentlig byggevirksomhet. Oppbygging av fremtidsskogen Skogfondsordningen er og må fortsatt være en bærebjelke i skogpolitikken for vedlikehold og oppbygging av skogressursene i Norge. Undersøkelser viser at foryngelsen av skog etter hogst ikke er tilfredsstillende. Innen dette området ligger rammevilkårene til rette og det påhviler skogeierne et ansvar for å sørge for tilfredsstillende foryngelse. Ansvaret for en forsvarlig ressursforvaltning til beste både for eier og samfunn er en del av eiendomsretten og dette ansvaret må skogeierne og deres organisasjoner ta på alvor. Eksportmulighetene Med tanke på at store mengder skog i u-land skal bevares, og etterspørselen etter bioenergi i EU øker, bør man også fokusere på eksport av biomasse som en tydelig mulighet for Norge. Pellets kan for eksempel erstatte deler av kullet i kullkraftverk, og på den måten redusere bruken av en av de mest forurensende energikildene som finnes. Det må satses på veier, baner og infrastruktur for å bygge opp under dette. Slik kan regjeringen legge til rette for nye fremtidsrettede og grønne næringsaktiviteter. Vi ønsker politikernes fokus bort fra oljesektoren, og over på nytenkning og klimavennlige alternativer hvor skogen vil utgjøre en stor rolle. Det er vårt mål å få politikernes øyne opp for at skogressursene kan utnyttes mye bedre enn i dag, og i tillegg med miljømessig gevinst. Bioenergi NORSKOG ønsker større fokus på bioenergi, og går inn for at alle offentlige bygg (evt. begrenset til minst 500 kvm) i Norge bør pålegges krav til å ha vannbåren varme. Rammevilkårene for produksjon og bruk av bioenergi må være stabile over tid. Her utfordres politikerne til å ta et tverrpolitisk grep for å sikre investeringene i bioenergiløsninger. NORSKOG mener at skogfondordningen i større grad bør kunne brukes som miljøinstrument. Å stimulere til miljøvennlige tiltak gjennom skatteincentiver, er etter NORSKOGs mening bedre enn å bruke tilskuddsordninger. Skatteincentiver gir mer langsiktige rammevilkår og oppfattes totalt forskjellig fra subsidier. 16

17 SMÅKRAFT FORNYBAR VERDISKAPING Småkraft fornybar verdiskaping Norge har forpliktet seg til å øke produksjonen av fornybar energi kraftig i årene som kommer. Dette anser vi som et viktig klimatiltak, og vi mener at småkraftens rolle er essensiell. Norske grunneiere har potensiale til å bygge ut langt mer småkraft enn det som gjøres i dag, og det bør legges enda bedre til rette for dette. Konsesjoner saksbehandlingstiden må reduseres En av de største flaskehalsene i småkraftnæringen er den svært lange konsesjonsbehandlingstiden. Det bør legges til rette for at NVE kan øke kapasiteten på behandling av søknader. Dette er svært viktig sett i lys av den norsk-svenske elsertifikatordningen, som bare inkluderer norske fornybarprodusenter som er i drift innen utgangen av Øke kapasiteten på strømnettet En annen stor utfordring er dårlig infrastruktur for transport av kraft. Dersom vi skal bygge ut småkraftpotensialet, så må også produsentene få solgt kraften. Det krever utbygging og utbedring av strømnettet, på lokalt, regionalt og sentralt nivå. NORSKOG ønsker at nettselskapenes plikt til å ta i mot kraft fra småprodusenter styrkes og innskjerpes, slik at utbygging av overføringsnett prioriteres. Skattereglene hindrer utvikling Samtidig som småkraftnæringen har en sentral rolle i den fornybare fremtiden, så er den underlagt et strengt skatteregime; produksjon av fornybar energi er utsatt for særskattlegging utover ordinær næringsskatt. NORSKOG ønsker at skattereglene skal bli bedre tilpasset småkraftutbyggere, blant annet ved endring i grunnrenteskatt og eiendomsskatt, slik at det er mulig å bygge småkraft uten å utsette seg for stor finansiell risiko. 17

18 ROVDYR I NORGE Norge kan ikke tillegges ansvar for å ha ynglende ulv NORSKOG kan ikke se at det finnes miljøfaglige holdbare argumenter for et særskilt norsk ansvar for ulven som art. I de overnasjonale rammene for miljøforvaltningen vektlegges det at den enkelte nasjon skal konsentrere vern av arter eller naturtyper som er karakteristiske for landet og sjelden i verdensmålestokk. Genetisk testing viser at ulven her til lands ikke har noen særegen norsk eller skandinavisk genetisk kode, men er en perifer andel av en utbredt russisk bestand. NORSKOG har til nå forholdt seg til det politiske ønsket om å etablere en ynglende ulvebestand i Norge, men har satt som absolutt forutsetning at enkeltgrunneiere ikke skal påføres økonomiske tap som følge av dette. Dette er ikke fulgt opp i praktisk forvaltning. NORSKOG mener at staten ikke tar sin utredningsplikt på alvor når man iverksetter en oppbygging av en ulvebestand uten å ha klarlagt om tiltaket setter norske internasjonale ansvarsarter i fare. NORSKOG mener at ynglende ulv i Norge har uakseptable konsekvenser for de verdier utmarksressursene representerer for næring og bosetting, og ønsker ikke å ha ynglende ulv i Norge. Kompensasjonsordningen for statlig leie av jaktområder i ulvesonen må gjeninnføres NORSKOG mener at tap i jaktbasert utmarksnæring som følge av rovdyr må kompenseres av storsamfunnet. Det største problemet i den jaktbaserte utmarksnæringen er ulv og til dels bjørn. Unge streifende hannbjørner har liten genetisk innflytelse, men gjør stor skade. Derfor mener NORSKOG at en liberalisering og effektivisering av jakt på slike individer må innføres. Når det gjelder ulv mener NORSKOG at både bruken av ressurser og konsekvensene av prioriteringen av genetisk russisk ulv, skader arbeidet for å ivareta viktig artsmangfold i Norge. Ulvesona må oppheves - den samlede rovdyrbelastningen må tillegges betydelig vekt Soneforvaltningen har ikke fungert slik det var tiltenkt. Bestandsmålet er nådd, likevel gis det ikke fellingstillatelser innenfor sona. Det er også svært vanskelig å få fellingstillatelse på dyr som befinner seg utenfor sona, dvs. dyr som er i et område hvor det ikke skal være ulv. NORSKOG mener derfor at ulvesona har utspilt sin rolle. - Bestandsregulering av ulvebestanden må skje i hele leveområdet på norsk side, uavhengig av sone. NORSKOG er opptatt av den urimelige byrdefordelingen som soneforvaltningen medfører; en liten del av landet bærer alle ulemper for nasjonens ulvepolitikk. Det har ikke kommet på plass noen form for erstatningsordning for tapte utmarksinntekter slik at grunneierne innenfor sona bærer store økonomiske tap som følge av rovdyrpolitikken. Det vil si at enkeltindivider bærer kostnadene for storsamfunnets ønsker. Det må nå komme på plass en reell kompensasjon for de tap grunneierne lider i utmarksnæring. I områder hvor det er åpnet for ulv, må under enhver omstendighet antallet av andre rovdyrarter reduseres. Den samlede belastning av rovdyr må veie tungt i avgjørelser som gjelder lisensfelling og kvotejakt. 18

19 NORSKOG mener at ynglende ulv i Norge har uakseptable konsekvenser for de verdier utmarksressursene representerer for næring og bosetting, og ønsker ikke å ha ynglende ulv i Norge. Forlenget jakttid for hjortevilt NORSKOG mener at jakttid for hjortevilt generelt bør tilnærmes den biologiske jakttidsrammen og lede til forlengede jakttider. Rovdyrsituasjonen har medført at jakten blir vanskeligere, og det er nødvendig med lengre jakttid for å få utnyttet potensialet til jaktbasert næringsutvikling. At det legges opp til lengre jakttider vil også kunne bygge opp om ønsket om en mer human jakt. Lengre jakttid gir bedre mulighet for å satse på jaktbasert turisme gjennom flere døgn med overnatting, guiding, servering osv. Dette gir igjen grunnlag for investeringer i næringen. 19

20