Senterpartiets svar til Skogpolitisk utfordring
|
|
- Christoffer Hans Knutsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Senterpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt personer og omsetter for ca 45 mrd. kroner årlig. Prosessindustrien, som bruker den dårligste delen av tømmerstokken, kjøper rundt regnet 50% av tømmervolumet. Den øvrige halvparten går til sagbruksindustrien, men en andel av tømmerstokken ikke er egnet videre i denne produksjonen og selges til prosessindustrien. Prosessindustrien er derfor den endelige avtaker av over 60% av tømmeret som hogges. Denne industrien sliter hardt i konkurranse med våre naboland, og flere fabrikker er nylig nedlagt. Videre betyr dette at sagbrukene ikke får solgt sine biprodukter til prosessindustrien og får også redusert lønnsomhet og svekket konkurranseevne. På råvaresiden betyr dette lave tømmerpriser som resulterer i redusert hogst. Allerede i dag hogges bare 9 10 millioner kubikkmeter tømmer, mens millioner årlig avvirkning er mulig. Skog er ferskvare og situasjonen fører til tapt fornybar produksjon og karbonbinding. Den interne strukturen mellom ulike produsenter i den trebaserte verdikjeden gjør altså at den prekære situasjonen i norsk treforedlingsindustri samtidig truer andre verdiskapende produksjoner, like fra råvareledd til markedet. Mye av årsaken til en svak norsk treindustri ligger i industriens politisk styrte rammevilkår. Tilgangen på råstoff har aldri vært bedre og kunnskapsmiljøene rundt foredling av ressursene er sterke. Samtidig er det et sterkt voksende marked for miljø- og klimavennlige alternativer. Det meste ligger svært godt til rette for en langsiktig bærekraftig verdikjede, men den hemmes av ulike rammevilkår. Hva vil ditt parti mene om industriens rammebetingelser hvis dere kommer i regjering til høsten? Kvotehandel og klimarelaterte avgifter Grønne sertifikater Avskrivningssatser Eiendomsskatt Lønnsvekst Senterpartiet er svært bekymret for skogbruket og treforedlingsindustrien, særlig etter nedlegging og konkurser det siste året. Situasjonen for treforedlingsindustrien er spesielt utsatt og kritisk. Sp er villig til å ta alle virkemidler i bruk. Regjeringa, i tett dialog med næringa, må iverksette tiltak som umiddelbart kan stanse den negative utviklinga, og gi Norge en framtidig robust verdikjede for skog.
2 Myndighetene må stille opp med hele virkemiddelapparatet for å finne løsninger på dagens kritiske situasjon. Både økt statlig, finansiell innsats ved investeringstilskudd, langsiktige risikolån og eierkapital må vurderes. Det må stimuleres til samarbeid med private eiermiljøer både for kunnskaps- og økt kapitaltilgang. Infrastruktur fra skog til foredlingssted, og andre tiltak som vil redusere transportkostnadene er viktig. Eiendomsstruktur Skogeiendommene i Norge er jevnt over små, og gjerne geografisk spredd. De samlede konsekvensene av dette leder til passivt skogbruk og dårlig ressursanvendelse. Skognæringen og skogforskningen er enige om at dette reduserer effektiviteten i skogbruket. Både lovverket og skattesystemet bidrar ytterligere til at situasjonen forblir uendret, og gradvis forverrer utviklingen av en av våre viktigste innsatsfaktorer for en bærekraftig samfunnsutvikling. Inntil det er politisk vilje og gjennomføringsevne til å snu utviklingen forblir utfordringene store for råvareleddet i en nasjonalt viktig verdikjede. Gevinstbeskatning ved salg av eiendom ut av familien. Delingsforbudet i Jordloven. Boplikten. Prisregulering ved omsetning av eiendom. Prisene på norsk tømmer er svært lave. Fraktkostandene er svært store og stadig større områder blir derfor ulønnsomme å avvirke. Stadig mer av slip- og flistømmer selges til utlandet med enda høyere kraftkostnader. Dette presser prisen ytterligere ned til skogbruker. Sjølsagt må tømmeret avsettes når det først er hugget, uansett hvilken pris en får for det. Vi kaller imidlertid ikke dette for god avsetning. Det er manglende lønnsomhet som er problemet og ikke gårdsskogbruket. Gårdsskogbruket er en styrke fordi det gir eiendomsrett til skog på mange hender, det gir et større biologisk mangfold og gjør at mange ikke trenger å hugge når det er for lave tømmerpriser. Imidlertid så er det viktig for Senterpartiet å stimulere den aktive skogbruker og i en del tilfeller er det naturlig å gjennomføre salg av skog fra passive skogeiere til naboskogeiere som driver et aktivt skogbruk. Ved slike salg må myndighetene legge vesentlig vekt på arroderingsmessige forhold. Den nye jordloven som landbruksministeren i fra Senterpartiet la fram for Stortinget og fikk vedtatt, vil gjøre det enklere å fradele areal til tilleggsjord i landbruket - og boligformål.
3 Skattepolitikk i landbruket Konsesjonsloven stiller krav om personlig eierskap, og landbruket består derfor i all hovedsak av enkeltpersonforetak. Denne eierformen er skattemessig diskriminert i forhold til aksjeselskaper, og reduserer mulighetene for utvikling av økonomisk drivbare eiendommer. Mens aksjeselskapene skatter 28%, beskattes enkeltpersonforetakene med over 50% av den kapitalen som skal brukes til å utvikle virksomheten. Formuesskatten rammer også skogbruket, fordi eiendommen har lav avkastning i forhold til verdien. I tillegg har man arveavgiften som gjør seg gjeldende i den mest sårbare fasen av en overdragelse av virksomheten. Skogeiendommer tilbyr ofte også ulike opplevelser som f.eks jakt og fiske, noe som øker andelen heltidseiere og dermed også aktiviteten i skogen. Slik virksomhet foregår gjerne i konkurranse med statlige eiendommer. Staten har på sin side eksklusivt fritatt seg selv for merverdiavgift på salg av jakt og fiske og eiendomsskatt på såkalt lavproduktive utmarksarealer, der jakt og fiske gjerne foregår. Resultatet er en konkurranse på ulike vilkår som hemmer både volumet og kvaliteten på slike produkter. Skattemessig behandling av enkeltpersonforetakene. Formuesskatt på arbeidende kapital. Arveavgiften. Merverdiavgift på jakt og fiske. Eiendomsskatt på private lavproduktive eiendommer Senterpartiet arbeider for at bruk av jord og bruk av skog skal få økt lønnsomhet, men slikt arbeid i eget eller andres regi må sjølsagt beskattes på vanlig måte når du er selvstendig næringsdrivende. Senterpartiets fokus er å øke inntektene. Har du inntekt gir det også evne til å betale den skatt som gjelder i Norge. Det ville være helt feil om inntekt i fra skog ble beskattet med 28%, mens inntekt i fra jord ble beskattet som personinntekt med toppskatt. Det rimer ikke at passive skogeiere skal ha lavere beskatning enn aktive skogeiere som står for skogsdrifta selv. Senterpartiet vil fjerne formueskatt på arbeidende kapital og øke fribeløpet i arveavgiften ytterligere.
4 Arealvern Vern av naturområder for miljøformål er en løpende prosess. Samtidig skjer det ofte ekspropriasjon av areal for utbyggingsformål. Oppgjøret for det avståtte arealet som ikke gjenspeiler de reelle verdiene, gjør at slike statlige erverv av grunn skaper konflikter. Spesielt ved at Høyesterett fastholder bruk av 5% kalkulasjonsrente for eiendommer som i markedet omsettes med 4% kalkulasjonsrente. I praksis betyr denne differansen 20% lavere verdi ved statlig erverv enn ved omsetning av eiendom i markedet. Når en skogeier ikke får et oppgjør som gjør gjenanskaffelse av tilsvarende areal økonomisk mulig, er det vanskelig å akseptere praktiseringen. Noen mildere verneformer slår samtidig ut i tapt produksjon for både eieren og samfunnet. Det gjelder spesielt «Inngrepsfrie naturområder (INON)» som uten annen vitenskapelig begrunnelse enn geografisk avstand fra tyngre tekniske installasjoner, hindrer høsting av fornybare råstoffer fra skogen. Skog og Landskap (rapport ),har vist at over 30% av den produktive skogen i Norge er underlagt ulike former for miljørestriksjoner. Skogbruket har på sin side et velutviklet sett av miljøstandarder som skal følges i driften, og som er grunnlaget for sertifisering av tømmer som skal omsettes. Systemet er dynamisk for å fange opp ny kunnskap. Udokumenterte påstander fra miljøforvaltningen gjør imidlertid at næringens egne systemer til stadighet forsøkes stilt i dårlig lys (se skogkapittelet i dokumentet Norske Miljømål pdf). Her nevnes også forholdet til «prioriterte arter og utvalgte naturtyper». Dette ble hevdet av Heidi Sørensen at skulle gjelde arter og områder som ikke kunne ivaretas av eksisterende miljømetoder. Situasjonen etter at loven ble innført er en annen. Miljøforvaltningen har i beskjeden grad tatt inn over seg at et bærekraftig samfunn nødvendigvis betinges av skånsom høsting av naturens overskudd. Arealvern er i så måte nedleggelse av en produksjon som burde være et delmål i miljøarbeidet. Vi tar altså skog ut av produksjon fordi nasjonen har penger til det, mens konsekvensen er nedleggelse av bærekraftig biologisk produksjon. Bør systemet rundt verdsettelse av areal ved ekspropriasjon revideres? Forholdet mellom vern og bruk med bærekraftig utvikling som mål Skognæringens egne miljøverktøy og forholdet til miljøforvaltningens arbeid Inngrepsfrie områder (INON) Vern av prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva betinger at dette anvendes? Senterpartiet vil ta vare på naturressursene, det biologiske mangfoldet og ulike naturtyper først og fremst gjennom god skjøtsel og fornuftig forvaltning. Det er den norske tradisjonen med bruk framfor vern som har skapt det store naturmangfoldet vi i dag har. I Norge har vi ikke hatt villmark, men utmark - og mye av naturmangfoldet går tapt når vi båndlegger. Vi vil at frivillig vern skal foretrekkes i skogvernet og at makeskifte nyttes i størst mulig grad. SP vil også at grunneiere må sikres full økonomisk kompensasjon ved etablering av verneområdene. Sp ønsker et annet syn på INON-områdene i forhold til å kunne ta ut skog, ikke minst i randsonene.
5 Godstransport markedsadgang Som tidligere nevnt avhenger hele verdikjeden av lønnsom avsetning på alle kvaliteter av tømmerstokken. De delene som ikke kan brukes av norsk industri må kunne selges med fortjeneste dersom verdikjeden skal fungere. Situasjonen i treforedlingsindustrien gjør eksempelvis at norske sagbruk er avhengige av lønnsom eksport av massevirke. Ellers blir prisen på den ene halvparten av tømmerstokken for lav for skogeier, og prisene på sagtømmeret øker for å kompensere for massevirket. For at slike volumer av tømmer skal kunne eksporteres er det helt nødvendig med en effektiv godstransport på vei, langs bane og til sjøs. For norsk industri er dette også vesentlig for å nå fram med volumkrevende produkter til fjerntliggende markeder. Allerede i dag ser vi muligheter langt utenfor Norge som kunne generert store eksportinntekter hvis transportkostnadene var lavere. Transport av skogprodukter utgjør 15% av den totale godstransporten i Norge og 94% av transporten foregår langs vei. Hele 15% av omsetningen i verdikjeden går til transport, noe som er det dobbelte av gjennomsnittet for andre næringer. Flyten av råvarer, restprodukter og ferdigvare må være effektiv mellom alle ledd for at verdikjeden skal øke konkurransekraften. Godstransporten langs vei. Godstransport på jernbane og etablering av jernbaneterminaler for omlasting. Betydningen av samordning mellom vei, jernbane og kaianlegg. Satsing på kaianlegg for store volumer. Forholdet til lengre og tyngre vogntog langs vei. Satsing på infrastruktur fra skog til foredlingssted, og andre tiltak som vil redusere transportkostnadene er viktig. Det må legges til rette for økt utbygging av nødvendig infrastruktur som skogsbilveier og tømmerkaier. Innenfor det offentlige veinettet har Sp i regjering fått gjennomslag for økt tillatt lengde på tømmertransport til 24 m og tillatt tyngde til 56 tonn. Dette vil gi store innsparinger for næringen, og Sp jobber videre for å se på ytterligere tiltak her. Vi har også vært pådriver for midlene som regjeringen de siste to årene har bevilget til skogsbilveier, tømmerkaier og utbedring av flaskehalser. Senterpartiet vil i neste periode også jobbe for å modernisere jernbanen slik at godsmengden kan økes betraktelig. Samtidig vil vi legge til rette for å flytte mer av godstransporten fra land til sjø. For å
6 sikre dette må det satses mer på å utvikle havner og farleder. I tillegg må det opprettes knutepunkt for å flytte gods mellom jernbane, vei og sjø. Skog og klima Skog som drives etter skogfaglige prinsipper optimaliserer virkesproduksjon og dermed også karbonbinding. Produktene fra skog erstatter samtidig klimabelastende varer. I Europa er oppmerksomheten om dette sterk og det forventes en kraftig økning i bruk av trevarer i byggebransjen, energibransjen, matvaresektoren mm. Hvilken rolle skal trebasert verdikjede ha i det samfunnet partiet ønsker? Hva vil partiet gjøre i praksis for at utviklingen går i den retningen? Skogbruk er en fornybar næring med stor økonomisk betydning nasjonalt, regionalt og lokalt. Uten en politikk som igjen gjør hele verdikjeden for skog lønnsom og sterk vil ikke norsk industri kunne være med på utviklingen i fra en oljeøkonomi til en bioøkonomi. Omstilling av norsk treforedlingsindustri i tråd med hva markedet etterspør og klimaet trenger, er imidlertid en svært krevende prosess som må skje i nært samspill mellom staten, fagbevegelsen, skogeiersamvirket og langsiktige, nasjonale investorer. Senterpartiet var sentral pådriver for å få på plass ordningen med investeringsstøtte til miljøteknologi. Vi jobber for at mer av statens ressursbruk skal gå til industriell omstilling i Norge, i fra olje- og gass og over til industri basert på fornybare ressurser. Øvrige arealbaserte næringer Det hogges mer tømmer på eiendommer som driver ulike virksomheter. Skogeiendommer som ikke alene kan forsvare en aktiv heltids eier, kan bli en arbeidsplass hvis andre produksjoner iverksettes. Småskala vannkraftverk og jakt/fiske-basert reiseliv er vanlige eksempler på tilleggsnæringer på skogeiendommer. Dette er virksomheter som påvirkes sterkt av de prioriteringene som blir gjort politisk. Eksempelvis tar et ulvepar eller en liten ulveflokk ut opp mot 200 elg årlig. Omsatt i reiselivet beløper den private kostnaden ved en ulveflokk seg på flere millioner kroner. Dette blir ikke kompensert i dag. Ulven i Norge er beviselig en genetisk russisk art, som blir jaktet hardt i sitt hjemland. Selv om vi har hatt forekomster av ulv i Norge i nyere tid, har den ikke eksistert i noe stort omfang. Samtidig er det en kjensgjerning at et stort antall rødlistearter er betinget av kulturell bruk, slik som beiting etc, som må vike for ulven. I tillegg legger ulven bak seg et stort antall kilo kadavre som bringer nivået av åtseletere til nye nivåer. Disse økologiske konsekvensene av ulv er ikke utredet av miljøforvaltningen i Norge.
7 Når det gjelder produksjon av småskala elektrisitet har vi også utfordringer forårsaket av politiske vedtak, herunder skatteregler, kapasitet i strømnettet, og konsesjonsprosess. Skal vi ha ulv i Norge, og i så fall vil partiet få utredet konsekvensene? Skal private tap i jaktbasert næring som følge av ulv kompenseres? Hva mener partiet om ulvesonen? Er det fornuftig at småkraftverk tilpasses skattesystemet heller enn optimal drift? Hva gjør man med konsesjonskøen i NVE? Senterpartiet vil ha en rovdyrpolitikk som bygger på prinsippene om regional forvaltning, effektivt uttak av rovdyr som representerer et skadepotensial og erstatning for tap påført av rovdyr. De som lider tap som følge av rovdyrangrep skal få fullgod erstatning. Sp vil ikke ha ulv i Norge. Sp vil øke tilgangen på fornybar energi gjennom å gi investeringstilskudd til varme- og bioenergi. Vi vil fjerne minimums- og maksimumsverdien ved beregning av eiendomsskatt for kraftverk og styrke virkemiddelprogrammet som stimulerer til økt bruk av bioenergi. Konsesjonskøen i NVE er sterkt redusert det siste året, grunnet styrket saksbehandlingskapasitet gjennom tilsetting og opplæring av nye medarbeidere. Arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden ytterligere pågår for fullt.
Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring
Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer og omsetter
DetaljerKristelig Folkeparti sitt svar til Skogpolitisk utfordring
Kristelig Folkeparti sitt svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer
DetaljerIndustripolitikk. Hva vil ditt parti mene om industriens rammebetingelser hvis dere kommer i regjering til høsten? Viktige stikkord for svaret:
Frp sitt svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer og omsetter for ca
DetaljerHøyres svar: Skogpolitisk utfordring
Høyres svar: Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer og omsetter for ca 45
DetaljerUTFORDRER PARTIENE. Arealbaserte næringer. Skattepolitikk. Eiendomsstruktur. Skog og klima. Industripolitikk. Godstransport.
Arealbaserte næringer NORSKOG har utfordret partiene om skogpolitiske spørsmål forut for stortingsvalget i høst. Sju av partiene besvarte våre spørsmål (alle unntatt SV). Skattepolitikk Skog og klima Arealvern
DetaljerForedling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien
Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder 18. september 2019 Industriens visjon: grønn vekst gjennom innovasjon og fornybare råvarer Norske naturressurser er et konkurransefortrinn,
DetaljerÅrsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer
Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler
DetaljerTømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018
Tømmer og marked - industriutvikling Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018 Viken Skog SA Viken Skog er Norges største skogsamvirke Ca. 9 500 andelseiere Salgsinntekter
DetaljerMulighetene for å reise skogeierkapital
Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har
DetaljerNorsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013
Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri
DetaljerAdministrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013
Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 1 Treindustri er primært en byggevareindustri 2 Skogressursene viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig
DetaljerNORSKOGs SKOGMELDING 2013
NORSKOGs SKOGMELDING 2013 1 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 4 5 6 6 6 7 7 7 7 8 8 8 9 9 9 10 10 10 10 10 11 11 12 13 13 13 13 13 13 14 14 14 14 14 15 16 16 16 16 16 16 17 17 17 17 17 18 18 18 18 19 FORORD NORSKOG
DetaljerSituasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud
Situasjonen for skog- og trenæringen Sett fra skogeierperspektiv Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status august 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk
DetaljerHvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund
Hvorfor SKOG Norge Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund 1 Fordi vi trenger det! 2 Skognæringens andel av BNP synker Kilde: SSB 3 Skjerpet konkurranse utfordrer felles innsats for
DetaljerSkogeiersamvirkets framtid
KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert
DetaljerMelding om kystskogbruket skritt videre
Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Styringsgruppa har med dette gleden av å legge fram melding om kystskogbruket 2015 Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter.
DetaljerKystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes
Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur
DetaljerINNLEDNING SKOG ER VÅRT «GRØNNE GULL», OG EN MILJØVENNLIG ENERGIKILDE FOR FRAMTIDA. [ ] UTVIKLING AV POLITIKK
INNLEDNING SKOG ER VÅRT «GRØNNE GULL», OG EN MILJØVENNLIG ENERGIKILDE FOR FRAMTIDA. [ ] UTVIKLING AV POLITIKK OG VIRKEMIDLER RETTET MOT SKOGBRUKET MÅ HA SOM OVERORDNET MÅL Å ØKE VERDISKAPINGEN I SKOGBRUKET
DetaljerNår blir skogen grønn? Benthe E. Løvenskiold
Når blir skogen grønn? Benthe E. Løvenskiold 8.nov. 2016 Grønn, grønn, grønn. Grønt skifte Grønn skatt Grønn omstilling Grønn fremtid Grønn vekst Grønn verdiskaping 15.11.2016 2 Næringspolitikk hva er
DetaljerMuligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs
ibr1 Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs Foredrag på Mulighetskonferansen 12.februar 2007 Statssekretær Ola T. Heggem Lysbilde 1 ibr1 Ingun Therese Braanaas; 06.02.2007 Regjeringens
DetaljerBegrensinger og muligheter for avvirkningsnivået
Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt
DetaljerVirkemidler for omstilling av biobaserte næringer
Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø
DetaljerMEF temadag skog. Oslo, 10. november 2018
MEF temadag skog Oslo, 10. november 2018 1 Vårt utgangspunkt Skogressursen øker Ressursen bør brukes til nasjonal verdiskapning og sysselsetning. Markedet er mer komplekst Tømmerstrømmen blir mer internasjonal
DetaljerSkognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud
Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013 Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status juni 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk Etterdønninger Dagmar
DetaljerKystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.
Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa
DetaljerAndelseier. - sammen er vi sterke
Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den
DetaljerJostein Byhre Baardsen
Trebruk for bedre klima og verdiskaping Jostein Byhre Baardsen Adm. direktør Treteknisk Styreleder Treforsk Medlem Scientific Council, Forest Based Technology Platform Medlem av Skognæringens forskningsgruppe
DetaljerForestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer
Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite
DetaljerMelding om kystskogbruket skritt videre
Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum
DetaljerÅrsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju
Årsmøte i Allskog 17-18.april 2012 Helge Evju NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Norge versus Europa og slik går nå dagene. NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Skogeierforbundets årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye
Detaljer«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»
«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» Rune Johnsen, Kjeldstad Holding AS 20. august 2015 Agenda Innledende kommentarer Infrastrukturens betydning for skognæringa og skogsindustrien
DetaljerSkognæringsforum Nordlands fagdag 17. mars Åpning av fylkesråd for samferdsel Wilfred Nordlund
Skognæringsforum Nordlands fagdag 17. mars 2016. Åpning av fylkesråd for samferdsel Wilfred Nordlund Først og fremst må jeg få takke for å få lov til å åpne denne fagdagen og velkommen til alle dere som
DetaljerMuligheter og utfordringer for skognæringen OLAV BJELLA, VIKEN SKOG SA
Muligheter og utfordringer for skognæringen OLAV BJELLA, VIKEN SKOG SA 3 4 Viken Skog SA Viken Skog er Norges største skogsamvirke Omsetning på 2,1 mrd kroner (2017) 9 500 andelseiere Representerer eiere
DetaljerInnlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt.
Innlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. Av Gaute Nøkleholm NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt. La meg innledningsvis si at vi som næringsorganisasjon klart
DetaljerKlimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av
Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det
DetaljerNæringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri
Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk
DetaljerGenerelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd
Generelt om skogpolitikken Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ KOLA Viken 5.november 2014 Fra 8 år med rødgrønt flertallsstyre til en blå mindretallsregjering fra
DetaljerSkogbaserte verdikjeder
Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter
DetaljerFra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND
Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND 31.01.2019 Lerøy Seafood Group: 4 200 ansatte 3 300 i Norge 5 millioner sjømatmåltider
DetaljerUtfordringer i verdikjedene for skogprodukter.
Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Hovedkonklusjoner fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge Erling Bergsaker Skogforum 6. november 2014 Utgangspunkt
DetaljerHøring - forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten
Vår dato: Vår ref: 14.01.2015 B2018589/n Deres dato: Deres ref: 15.10.2014 14/1567 Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no Høring - forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Det vises
DetaljerOm rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017
Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige
DetaljerInnst. 68 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:106 S ( )
Innst. 68 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:106 S (2011 2012) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik,
DetaljerVirkesanalyse for Hedmark og Oppland
Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerTittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:
1 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 09.06.2015 Sak: 55/15 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 15/7982 Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: Votering: Innstillingen
DetaljerKjente ressurser uante muligheter
Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene
DetaljerRegionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus
Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus 2013 2019 Skogbruket i Oslo og Akershus Oslo og Akershus er Norges 4. største skogfylke målt i avvirkning med ca 700 000 m 3 i året. Bruttoproduktet
DetaljerHar du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe
Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Høringsinnspill til NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune.
DetaljerØsterdalen stedet for nye grønne næringer?
Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling
DetaljerBiomasse til flytende drivstoff
Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en
DetaljerSituasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken
Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken Bakgrunn Den tradisjonelle treforedlingsindustrien møter økte utfordringer i markedene. Norske Skog besluttet i desember 2011 å nedlegge
DetaljerNORSKOGs SKOGMELDING 2013
NORSKOGs SKOGMELDING 20 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 4 5 6 6 6 7 7 7 7 8 8 8 9 9 9 10 10 10 10 10 11 11 12 14 14 14 14 14 15 17 17 17 17 17 18 18 18 18 19 FORORD NORSKOG MENER NORGE TRENGER EN MER RASJONELL EIENDOMSSTRUKTUR
DetaljerSKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa
SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa Bakgrunn for SKOG22 SKOG22 ble først lansert i Meld. St. 39 (2012-2013) "Mangfold av vinnere", som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg i
DetaljerHøringssvar fra NORSKOG - Enkelte skatteordninger i landbruket
NORSKOG Lilleakerveien 31, oppg. B Postboks 123 Lilleaker N-0216 OSLO Finansdepartementet Tel: +47 481 71 000 firmapost@norskog.no www.norskog.no NO 956 911 117 MVA Vår dato: 03.06.2016 Vår ref: BEL Deres
DetaljerNæringslivet tar utfordringen. Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet
Næringslivet tar utfordringen Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet 28.03.17 Næringslivet tar utfordringen Innlandet har: 28 % av landets totale skogressurser 40 % av landets avvirkning for salg 42
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerIndustrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund
Industrielle muligheter og rammevilkår erik.lahnstein@skog.no, 90 56 28 93, adm direktør Norges Skogeierforbund 2 3 To store utfordringer Klima Verdiskaping 4 Omfattende nedleggelser i norsk skogindustri
DetaljerLandbrukssatsinga i Innovasjon Norge
Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse
DetaljerBiodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården
Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården 17.august 2017 For skogeier betyr dette: Norges største skogeiersamvirke Eid av 10 000
DetaljerSkogressursene i Norge øker kraftig
Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske
DetaljerRegjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen
Regjeringens landbrukspolitikk Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen Høyre Landbruket ligger Høyres hjerte nær! Det er viktig med lokalt eierskap, selvstendige næringsdrivende og mangfold.
DetaljerHva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?
Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke
DetaljerHvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU. Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder
Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder 20.04.2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Norwegian Centre for Sustainable
DetaljerInnspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen
Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til
DetaljerGU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57
GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la
DetaljerStatskog SF som aktør i regional utvikling VEFSNAKONFERANSEN I MOSJØEN 3. 4. MARS 2016
Statskog SF som aktør i regional utvikling VEFSNAKONFERANSEN I MOSJØEN 3. 4. MARS 2016 STATSKOG SF 2 Statsgrunn utenom Statsallmenning Statsallmenning Borregårdseiendommene Statskog er Norges største grunneier
DetaljerHva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerSkogstrategi i Buskerud
Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,
DetaljerArbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014
Arbeidsgruppe SKOG Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppas sammensetning Nils Bøhn, Skogeierforbundet (leder) Erling Bergsaker, Norskog (sekretær) Frode Hjort, SB-Skog Øyvind Rognstad, Borregaard Tommy Berget,
DetaljerForslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.
Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet
DetaljerFra 4 til 1 %, og opp igjen?
Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Skog og tre skognæringens framtid 5. juni 213 av Rolf Røtnes 1.6.213 Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5
DetaljerMandat for Transnova
Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner
DetaljerBIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden?
BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden? Aud Hove - fylkesvaraordførar Regjeringa sin bioøkonomistrategi Kjente ressurser uante muligheter Samarbeid på tvers av sektorer, næringer og
DetaljerSolør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?
Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme
DetaljerINFRSTRUKTUR. Skognæringsforum Nordland. Fagdag om. Kurt Jessen Johansson, Bodø 17. mars 2016
Bodø 17. mars 2016 Skognæringsforum Nordland Fagdag om INFRSTRUKTUR Kurt Jessen Johansson, Mosjøen Havn KF/Helgeland havn IKS, leder for Skognæringsforum Nordland Kystskogbruket Finnmark, Troms, Nordland,
DetaljerRåvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef
Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan
DetaljerSkogens rolle i det. grønne skifte
Skogens rolle i det grønne skifte VI ER ALLSKOG Skogen anno 2019 i Norge Det avvirkes ca. 12 mill kubikk hvert år i Norge, tilveksten er på 23,1 millioner kubikk I Nordland, Troms og Finnmark: Avirkes
Detaljer1. Troms fylkeskommune slutter seg til Melding om kystskogbruket 2015.
1 SAKSPROTOKOLL Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 16.06.2015 Utvalgssak: 40/15 Resultat: Arkivsak: 13/8898-20 Tittel: MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: Votering (36 representanter til stede): Innstillingen
DetaljerKystskogbruket. Skognæringa kyst
Kystskogbruket POLITIKK NÆRING FORVALTNING Fylkeskommunalt oppfølgingsprogram (FOP) Skognæringa kyst Fylkesmannsgruppa Skog og klima Verdiskaping Infrastruktur Nettverk Helhetlig infrastruktur Nettverksutvikling
DetaljerAnders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER. Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert
Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert 11.09.2017 1 Nye skatteregler i 2017 Aksjesparekonto Personlige skattytere
Detaljerpå topp byggenæringen 2013
10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal
DetaljerSKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG
SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning
DetaljerFornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?
Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk
DetaljerCenBio- utsikter for bioenergi i Norge
Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,
DetaljerFra ord til handling. Østerdalskonferansen 2013 F O R E S T I A
Fra ord til handling Østerdalskonferansen 2013 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite AB, Rundvik - Sverige Forestia AS, Grubhei
DetaljerVINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"
Agder Bondelag Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon]
DetaljerKortversjon Utkast til fusjonsplan mellom Glommen Skog SA og
Kortversjon Utkast til fusjonsplan mellom Glommen Skog SA og Mjøsen Skog SA Lange tradisjoner for samarbeid Østlandet er «indrefileten» i norsk skogbruk. Vi har de beste naturlige forutsetninger for å
DetaljerPEFC vs FSC - to veier til samme mål?
PEFC vs FSC - to veier til samme mål? Side 1 Nils Bøhn, Skog & Tre 2019 Samme mål Begge systemene skal sikre at skogen drives bærekraftig, gjennom: Krav til skogbehandlingen Rutiner for å sikre at skogbehandlingskravene
DetaljerBred samfunnsanalyse av godstransport
Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk
DetaljerKortversjon Utkast til fusjonsplan mellom Glommen Skog SA og Mjøsen Skog SA
Kortversjon Utkast til fusjonsplan mellom Glommen Skog SA og Mjøsen Skog SA Lange tradisjoner for samarbeid Hvorfor fusjon? Østlandet er «indrefileten» i norsk skogbruk. Vi har de beste naturlige forutsetninger
DetaljerVerdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber
Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn
DetaljerSkog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012
Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%
DetaljerNæringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa
Næringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa Statssekretær Oluf Ulseth (H) Thorbjørnsrud, 12. november 2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter
DetaljerInnlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget
Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov
DetaljerNORSKOGs høringsuttalelse til ECON- rapport 2004-089
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 0030 Oslo Lilleaker 14.februar 2005 NORSKOGs høringsuttalelse til ECON- rapport 2004-089 Vi viser til oversendte høringsdokumenter datert 16.12.2004 vedlagt
DetaljerHar du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg!
Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg! 1 Hva er frivillig vern av skog? Frivillig skogvern er en ordning der skogeier selv tilbyr skogareal til vern mot
DetaljerEKSPORT FRA HEDMARK I Menon-notat 101-4/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA HEDMARK I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 101-4/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerSaksfremlegg. Arkivsak: 14/1372 Sakstittel: HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN
GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 14/1372 Sakstittel: HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Saken
Detaljer