Kristelig Folkeparti sitt svar til Skogpolitisk utfordring

Transkript

1 Kristelig Folkeparti sitt svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt personer og omsetter for ca 45 mrd. kroner årlig. Prosessindustrien, som bruker den dårligste delen av tømmerstokken, kjøper rundt regnet 50% av tømmervolumet. Den øvrige halvparten går til sagbruksindustrien, men en andel av tømmerstokken ikke er egnet videre i denne produksjonen og selges til prosessindustrien. Prosessindustrien er derfor den endelige avtaker av over 60% av tømmeret som hogges. Denne industrien sliter hardt i konkurranse med våre naboland, og flere fabrikker er nylig nedlagt. Videre betyr dette at sagbrukene ikke får solgt sine biprodukter til prosessindustrien og får også redusert lønnsomhet og svekket konkurranseevne. På råvaresiden betyr dette lave tømmerpriser som resulterer i redusert hogst. Allerede i dag hogges bare 9 10 millioner kubikkmeter tømmer, mens millioner årlig avvirkning er mulig. Skog er ferskvare og situasjonen fører til tapt fornybar produksjon og karbonbinding. Den interne strukturen mellom ulike produsenter i den trebaserte verdikjeden gjør altså at den prekære situasjonen i norsk treforedlingsindustri samtidig truer andre verdiskapende produksjoner, like fra råvareledd til markedet. Mye av årsaken til en svak norsk treindustri ligger i industriens politisk styrte rammevilkår. Tilgangen på råstoff har aldri vært bedre og kunnskapsmiljøene rundt foredling av ressursene er sterke. Samtidig er det et sterkt voksende marked for miljø- og klimavennlige alternativer. Det meste ligger svært godt til rette for en langsiktig bærekraftig verdikjede, men den hemmes av ulike rammevilkår. Hva vil ditt parti mene om industriens rammebetingelser hvis dere kommer i regjering til høsten? Kvotehandel og klimarelaterte avgifter Grønne sertifikater Avskrivningssatser Eiendomsskatt Lønnsvekst Økt bruk av biobrensel og utvikling av andre generasjons biodrivstoff vil kunne bety mye for skogbruket og utnyttelse av massevirke og ryddings- og tynningsvirke, som vil kunne bedre lønnsomheten. KrF mener dette må stimuleres av myndighetene. Generelt vil KrF sikre industrien vilkår som sikrer konkurranseevnen mot utlandet. Norge har lange industrielle tradisjoner. Basert på bruk av naturgitte forutsetninger og høy kompetanse, har

2 industrien lagt grunnlaget for det velferdssamfunnet vi i dag har. KrF vil blant annet at industrien skal sikres tilstrekkelig og konkurransedyktig tilgang på energi og kraft. Videre må skatte- og avgiftspolitikken innrettes slik at konkurransekraften til norsk industri ikke svekkes. Det er grunnen til at KrF vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og avvikle arveavgiften ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. KrF vil også ha en gjennomgang av avskrivningssatsene, slik at disse ikke slår uheldig ut med hensyn til internasjonal konkurranse for norsk industri. Disse grepene vil bidra til å styrke lønnsomheten i norsk industri og næringsliv. Eiendomsstruktur Skogeiendommene i Norge er jevnt over små, og gjerne geografisk spredd. De samlede konsekvensene av dette leder til passivt skogbruk og dårlig ressursanvendelse. Skognæringen og skogforskningen er enige om at dette reduserer effektiviteten i skogbruket. Både lovverket og skattesystemet bidrar ytterligere til at situasjonen forblir uendret, og gradvis forverrer utviklingen av en av våre viktigste innsatsfaktorer for en bærekraftig samfunnsutvikling. Inntil det er politisk vilje og gjennomføringsevne til å snu utviklingen forblir utfordringene store for råvareleddet i en nasjonalt viktig verdikjede. Gevinstbeskatning ved salg av eiendom ut av familien. Delingsforbudet i Jordloven. Boplikten. Prisregulering ved omsetning av eiendom. KrF støttet de nylig vedtatte endringene i jordloven som skal gjøre det enklere for aktive næringsaktører i landbruket å få kjøpt tilleggsjord. For oss er det viktig å bidra til aktivitet i hele landet. KrF støttet også innskrenkningen av odelsrettensom medfører at odelskretsen bare vil omfatte barn av eier med odelsrett og barnebarn av siste eier med odelsrett, men ønsket ikke å fjerne adgangen til odelsfrigjøring ved kjøp av tilleggsjord til landbrukseiendom. Vi mener at et bortfall av muligheten for odelsfrigjøring kan hindre den ønskede effekten av de nevnte endringene i jordloven. KrF ønsker å opprettholde bo- og driveplikten. Det må stilles samme krav til bo- og driveplikt for alle som erverver en landbrukseiendom av en viss størrelse. For øvrig vil vi kontinuerlig følge utviklingen hva angår eiendomsstruktur i skogbruket i tiden fremover. KrF ønsker sterke og levende distrikter, og en levedyktig og bærekraftig skogbruksnæring er viktig i så måte. Vi vil hele tiden være åpne for å vurdere relevante endringer og eventuelle nye tiltak som kan bidra til å opprettholde denne næringen på en forutsigbar, fremtidsrettet og helhetlig måte.

3 Skattepolitikk i landbruket Konsesjonsloven stiller krav om personlig eierskap, og landbruket består derfor i all hovedsak av enkeltpersonforetak. Denne eierformen er skattemessig diskriminert i forhold til aksjeselskaper, og reduserer mulighetene for utvikling av økonomisk drivbare eiendommer. Mens aksjeselskapene skatter 28%, beskattes enkeltpersonforetakene med over 50% av den kapitalen som skal brukes til å utvikle virksomheten. Formuesskatten rammer også skogbruket, fordi eiendommen har lav avkastning i forhold til verdien. I tillegg har man arveavgiften som gjør seg gjeldende i den mest sårbare fasen av en overdragelse av virksomheten. Skogeiendommer tilbyr ofte også ulike opplevelser som f.eks jakt og fiske, noe som øker andelen heltidseiere og dermed også aktiviteten i skogen. Slik virksomhet foregår gjerne i konkurranse med statlige eiendommer. Staten har på sin side eksklusivt fritatt seg selv for merverdiavgift på salg av jakt og fiske og eiendomsskatt på såkalt lavproduktive utmarksarealer, der jakt og fiske gjerne foregår. Resultatet er en konkurranse på ulike vilkår som hemmer både volumet og kvaliteten på slike produkter. Skattemessig behandling av enkeltpersonforetakene. Formuesskatt på arbeidende kapital. Arveavgiften. Merverdiavgift på jakt og fiske. Eiendomsskatt på private lavproduktive eiendommer KrF vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Dette vil bidra til å styrke lønnsomhet og stimulere til ytterligere investeringer i norsk næringsliv. KrF vil avvikle arveavgiften ved generasjonsskifte gjennom en modell der arveavgiften beregnes, men betalingen utsettes. For hvert år virksomheten drives videre i familien bortfaller 10 prosent av arveavgiften. Hvis neste generasjon driver videre i ti år eller mer, bortfaller dermed arveavgiften helt. Vi vil beholde gjennomsnittsligning for skogbruket, for å styrke langsiktig produksjon. KrF har, sammen med Høyre og FrP, foreslått i Stortinget en helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonsforetak, og etterspurt konkrete forbedringer spesielt knyttet til skattemessig

4 likebehandling, sosiale rettigheter, forenklingstiltak, tilgang på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innretning og innsats. Arealvern Vern av naturområder for miljøformål er en løpende prosess. Samtidig skjer det ofte ekspropriasjon av areal for utbyggingsformål. Oppgjøret for det avståtte arealet som ikke gjenspeiler de reelle verdiene, gjør at slike statlige erverv av grunn skaper konflikter. Spesielt ved at Høyesterett fastholder bruk av 5% kalkulasjonsrente for eiendommer som i markedet omsettes med 4% kalkulasjonsrente. I praksis betyr denne differansen 20% lavere verdi ved statlig erverv enn ved omsetning av eiendom i markedet. Når en skogeier ikke får et oppgjør som gjør gjenanskaffelse av tilsvarende areal økonomisk mulig, er det vanskelig å akseptere praktiseringen. Noen mildere verneformer slår samtidig ut i tapt produksjon for både eieren og samfunnet. Det gjelder spesielt «Inngrepsfrie naturområder (INON)» som uten annen vitenskapelig begrunnelse enn geografisk avstand fra tyngre tekniske installasjoner, hindrer høsting av fornybare råstoffer fra skogen. Skog og Landskap (rapport ),har vist at over 30% av den produktive skogen i Norge er underlagt ulike former for miljørestriksjoner. Skogbruket har på sin side et velutviklet sett av miljøstandarder som skal følges i driften, og som er grunnlaget for sertifisering av tømmer som skal omsettes. Systemet er dynamisk for å fange opp ny kunnskap. Udokumenterte påstander fra miljøforvaltningen gjør imidlertid at næringens egne systemer til stadighet forsøkes stilt i dårlig lys (se skogkapittelet i dokumentet Norske Miljømål pdf). Her nevnes også forholdet til «prioriterte arter og utvalgte naturtyper». Dette ble hevdet av Heidi Sørensen at skulle gjelde arter og områder som ikke kunne ivaretas av eksisterende miljømetoder. Situasjonen etter at loven ble innført er en annen. Miljøforvaltningen har i beskjeden grad tatt inn over seg at et bærekraftig samfunn nødvendigvis betinges av skånsom høsting av naturens overskudd. Arealvern er i så måte nedleggelse av en produksjon som burde være et delmål i miljøarbeidet. Vi tar altså skog ut av produksjon fordi nasjonen har penger til det, mens konsekvensen er nedleggelse av bærekraftig biologisk produksjon. Bør systemet rundt verdsettelse av areal ved ekspropriasjon revideres? Forholdet mellom vern og bruk med bærekraftig utvikling som mål Skognæringens egne miljøverktøy og forholdet til miljøforvaltningens arbeid Inngrepsfrie områder (INON) Vern av prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva betinger at dette anvendes? KrF vil klargjøre begrepsbruken og det rettslige grunnlaget for INON. Vi vil sikre at skogeier og skogbruket blir hørt i planprosesser som legger restriksjoner på næringsmessig bruk av skogen.

5 Staten må legge til rette for å kunne kombinere verneinteresser med bærekraftig landbruksdrift. Samarbeidet med skogbruket om miljømessig god forvaltning, blant annet gjennom Norsk PEFC Skogstandard, må fortsette. Godstransport markedsadgang Som tidligere nevnt avhenger hele verdikjeden av lønnsom avsetning på alle kvaliteter av tømmerstokken. De delene som ikke kan brukes av norsk industri må kunne selges med fortjeneste dersom verdikjeden skal fungere. Situasjonen i treforedlingsindustrien gjør eksempelvis at norske sagbruk er avhengige av lønnsom eksport av massevirke. Ellers blir prisen på den ene halvparten av tømmerstokken for lav for skogeier, og prisene på sagtømmeret øker for å kompensere for massevirket. For at slike volumer av tømmer skal kunne eksporteres er det helt nødvendig med en effektiv godstransport på vei, langs bane og til sjøs. For norsk industri er dette også vesentlig for å nå fram med volumkrevende produkter til fjerntliggende markeder. Allerede i dag ser vi muligheter langt utenfor Norge som kunne generert store eksportinntekter hvis transportkostnadene var lavere. Transport av skogprodukter utgjør 15% av den totale godstransporten i Norge og 94% av transporten foregår langs vei. Hele 15% av omsetningen i verdikjeden går til transport, noe som er det dobbelte av gjennomsnittet for andre næringer. Flyten av råvarer, restprodukter og ferdigvare må være effektiv mellom alle ledd for at verdikjeden skal øke konkurransekraften. Godstransporten langs vei. Godstransport på jernbane og etablering av jernbaneterminaler for omlasting. Betydningen av samordning mellom vei, jernbane og kaianlegg. Satsing på kaianlegg for store volumer. Forholdet til lengre og tyngre vogntog langs vei. KrF vil styrke fylkesveinettet som i dag har et vedlikeholdsetterslep på opp mot 75 mrd. kr for landet sett under ett. Staten må følge opp med tilstrekkelige bevilgninger til fylkeskommunene slik at de er i stand til å ta hånd om dette vedlikeholdet av disse veiene på en god måte. Vi vil gjøre fylkene i stand til å utbedre flaskehalser og opprettholde tilstrekkelig bæreevne på veiene. KrF vil forenkle regelverket for bygging av skogsbilveier, og sørge for at næringshensyn og den ønskede økte avvirkning og lønnsomhet tillegges økt vekt når forskrifter og regler skal revideres. Vi vil øke tillatt lengde på vogntog fra 22 til 24 meter, og øke tillatt totalvekt fra 56 til 60 tonn.

6 KrF vil videre øke bevilgningene til bygging av kaianlegg for utskiping av tømmer, og vi vil se på mulighetene for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen slik at Kongsvinger i større grad kan bli et knutepunkt for godstransport med tog, herunder tømmer, og avlaste Alnabru-terminalen. KrF ønsker å flytte mer av godstransport over fra vei til bane. For å få til dette trengs det ulike tiltak for å styrke punktlighet og regularitet, blant annet gjennom forbedret infrastruktur i form av krysningsspor, effektive logistikk-knutepunkt og tilstrekkelig godsterminalkapasitet. KrF vil at godstog, i tillegg til langdistansetog, skal kunne prioriteres i nettet mellom kl og kl for å gjøre jernbane til et mer konkurransedyktig transportmiddel. Skog og klima Skog som drives etter skogfaglige prinsipper optimaliserer virkesproduksjon og dermed også karbonbinding. Produktene fra skog erstatter samtidig klimabelastende varer. I Europa er oppmerksomheten om dette sterk og det forventes en kraftig økning i bruk av trevarer i byggebransjen, energibransjen, matvaresektoren mm. Hvilken rolle skal trebasert verdikjede ha i det samfunnet partiet ønsker? Hva vil partiet gjøre i praksis for at utviklingen går i den retningen? KrF har programfestet at vi vil legge til rette for økt bruk av tre innen bygg og anlegg. Videre vil KrF føre en skatte- og avgiftspolitikk som i større grad vris over på å belønne miljøvennlig forbruk. Det betyr økte avgifter på bruk av ikke-fornybar energi, mens energi fra fornybare kilder vil få reduksjon i avgiftsnivået. Tre er en energikilde som gir 0 % CO2-utslipp i klimaregnskapet. Økt bruk av trefiber som energikilde vil ha positiv effekt på økonomien i skognæringen. Økt bruk av biobrensel og utvikling av andre generasjons biodrivstoff vil også kunne bety mye for skogbruket og utnyttelse av massevirke og ryddings- og tynningsvirke, som vil kunne bedre lønnsomheten i næringen. Fortsetter neste side: Øvrige arealbaserte næringer Det hogges mer tømmer på eiendommer som driver ulike virksomheter. Skogeiendommer som ikke alene kan forsvare en aktiv heltids eier, kan bli en arbeidsplass hvis andre produksjoner iverksettes. Småskala vannkraftverk og

7 jakt/fiske-basert reiseliv er vanlige eksempler på tilleggsnæringer på skogeiendommer. Dette er virksomheter som påvirkes sterkt av de prioriteringene som blir gjort politisk. Eksempelvis tar et ulvepar eller en liten ulveflokk ut opp mot 200 elg årlig. Omsatt i reiselivet beløper den private kostnaden ved en ulveflokk seg på flere millioner kroner. Dette blir ikke kompensert i dag. Ulven i Norge er beviselig en genetisk russisk art, som blir jaktet hardt i sitt hjemland. Selv om vi har hatt forekomster av ulv i Norge i nyere tid, har den ikke eksistert i noe stort omfang. Samtidig er det en kjensgjerning at et stort antall rødlistearter er betinget av kulturell bruk, slik som beiting etc, som må vike for ulven. I tillegg legger ulven bak seg et stort antall kilo kadavre som bringer nivået av åtseletere til nye nivåer. Disse økologiske konsekvensene av ulv er ikke utredet av miljøforvaltningen i Norge. Når det gjelder produksjon av småskala elektrisitet har vi også utfordringer forårsaket av politiske vedtak, herunder skatteregler, kapasitet i strømnettet, og konsesjonsprosess. Skal vi ha ulv i Norge, og i så fall vil partiet få utredet konsekvensene? Skal private tap i jaktbasert næring som følge av ulv kompenseres? Hva mener partiet om ulvesonen? Er det fornuftig at småkraftverk tilpasses skattesystemet heller enn optimal drift? Hva gjør man med konsesjonskøen i NVE? KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige bestander av de fire store rovdyrene, bjørn, ulv, jerv og gaupe. Det er viktig å vurdere bestandenes tilstand i sammenheng med svenske bestander. For ulv bør det etableres et nytt bestandsmål som også inkluderer grenseulvene. Det må sikres tilstrekkelige midler til registrering av rovdyrbestanden. Raske uttak av skadedyr samt å forhindre at bjørn, ulv, jerv og gaupe etablerer bestand utenfor kjerneområdene er en viktig del av forvaltningen. Tilstrekkelige midler til rovdyrregistrering, forebyggende og konfliktdempende tiltak må sikres. Det må være gode erstatningsordninger ved tap av dyr i landbruksnæring, og for bønder som gjennomfører omstillingstiltak i de mest rovdyrberørte områdene. KrF mener det er viktig å stimulere til opprusting av vannkraftanlegg og til bygging av flere mikro-, mini- og småkraftverk der dette er miljømessig forsvarlig. Effektivisering av søknadsprosessene for slike kraftverk må gjennomføres uten at det går på bekostning av dokumentasjonskrav med tanke på miljøkonsekvenser. Dessuten må vi sikre et distribusjonsnettverk for småkraftverk, slik at mangel på dette ikke skal hindre etablering og forbedring av småkraftverk.