Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: Møtedato: Tid: 13:00

2 Saksliste Saksnr PS 13/17 Tittel Utvikling av klima- og bærekraftsrapport med klimaregnskap PS 14/17 Status for Ruters arbeid med Fossilfri 2020 PS 15/17 ZERO - samarbeidsavtale 2017 PS 16/17 Reetablering av våtmark i Bjørkelangen - Kjelle PS 17/17 Fordeling av ekstrabevilgning til vannforvaltning 2017 PS 18/17 PS 19/17 Prosjektet "The Bioeconomy Region" - søknad til til Interreg Norge Sverige programmet Forslag om oppheving av vannscooter-forskriften - høringssvar fra Akershus fylkeskommune PS 20/17 Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot Handlingsprogram 2017 PS 21/17 Ungforsk PS 22/17 Søknad om tilskudd - Kvinner i Business 2017 PS 23/17 Stortingsmelding 9 ( ) Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning. Innspill til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget PS 24/17 Rapportering på oppfølging av vedtak i hovedutvalg for plan, næring og miljø 2016 PS 25/17 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus - orientering om handlingsprogram og publisering av planen NB! Kl. 13:00 14:00 Seminar Regional plan for klima og energi: politiske innspill

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvikling av klima- og bærekraftsrapport med klimaregnskap Forslag til vedtak Fylkesrådmannens forslag til avgrensning og organisering legges til grunn for det videre utviklingsarbeidet i 2017, med en klima- og bærekraftsrapport med klimaregnskap. Om saken Fylkestinget bad i vedtak (sak 92/15) om at fylkesadministrasjonen som del av den årlige budsjettbehandlingen etablerer rapportering som omfatter «et klimaregnskap samt status, utfordringer og muligheter for fylkeskommunens arbeid med klima, miljø, biologisk mangfold og relaterte områder». Klimaregnskapet skal skape bedre oversikt over tiltak og effekter, og når rapport og klimaregnskap er godt nok utviklet, skal de så langt det er mulig gi forpliktende rammer for nye prosjekter innen dette arbeidsfeltet. Videre heter det at fylkeskommunen «skal ta sin del av omleggingen og klimakuttene som må til for at FNs og de nasjonale mål for å begrense klimaendringene oppnås» og for å redusere fylkets klimautslipp. Vedtaket ble fulgt opp med sak 89/16 ( ), og fylkestinget gjorde følgende vedtak: 1. Fylkesadministrasjonen bes igangsette et utviklingsarbeid for en bærekraftrapport med klimaregnskap etter de linjer som her trekkes opp. 2. Bærekraftrapporten holdes innenfor fylkesadministrasjonens myndighetsområder og oppgaver, og skal fremme omlegging til klimavennlig, grønn teknologi og miljøvennlige løsninger i fylkeskommunen og i Akershus fylke for øvrig. 3. Videre skal tiltaket styrke arbeidet med å gi fylkeskommunen en foregangsrolle, og utvikle Akershus til et foregangsfylke for klima, miljø og grønn omlegging. 4. En første bærekraftrapport benyttes som underlag for kommende års økonomiplan, og fra 2018 også for handlingsprogrammet til Regional plan for klima og energi. 5. Bærekraftrapporten med klimaregnskap skal også benyttes som underlag for fylkeskommunal statistikk og årsrapportering. I denne saken gis en gjennomgang av hvordan fylkesrådmannen i startfasen ønsker å avgrense og organisere arbeidet med rapportering og klimaregnskap. Fylkestingets vedtak legges til grunn for arbeidet, hvor en første, avgrenset 2017-rapportering vil gi verdifulle erfaringer i det videre utviklingsarbeidet.

4 Kort definisjoner av begreper Bærekraftsrapportering har vært i bruk mer enn 30 år, og det knytter seg en begrepsbruk til slik rapportering som kan være nyttig å kjenne. I ovennevnte saker og i det kommende utviklingsarbeidet er følgende begreper sentrale: Klimaregnskap for en offentlig eller privat organisasjon/virksomhet brukes i hovedsak om dens «klima-fotavtrykk», det vil si beregning av direkte og indirekte klimagassutslipp som følge av aktivitet og forbruk. Internasjonalt brukes også termene karbon-fotavtrykk og -regnskap (carbon footprint, carbon accounting). Kriterier for måling og rapportering av klimagassutslipp er utviklet av den internasjonale standardiserings-organisasjonen (ISO :2006). Mange organisasjoner bruker sitt regnskap som grunnlag for kjøp av klimakvoter. Bærekraftsrapporten er en mye brukt form for årsrapportering med tredelt bunnlinje (triple bottom line): økologisk/miljømessig, sosialt og økonomisk. Den kalles også ofte samfunnsrapport eller rapportering av samfunnsansvar (CSR reporting, corporate social responsibility). En anerkjent indikator-standard er utviklet av organisasjonen GRI, Global Reporting Initiative. Bærekraftsrapporten skal klargjøre organisasjonens bærekraftsmål og -indikatorer, hvor langt unna målene man befinner seg, og veien fram til måloppnåelse. I St.meld. 10 ( ) anbefales norske bedrifter å slutte seg til FN-initiativet Global Compact, et rammeverk for bedriftens samfunnsansvar der medlemmene i sin daglige drift forplikter seg til å benytte ti prinsipper for miljø, menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og korrupsjonsbekjempelse. I 2015 vedtok FN 17 mål for bærekraftig utvikling, og flere av målene er relevante for fylkeskommunen. Miljørapport brukes ofte som en del av bærekraftsrapporteringen, og kan være koplet til HMSrapporteringen. Den kan unntaksvis også omfatte miljørelaterte, økonomiske forhold. Det er utviklet en norsk standard for miljøaspekter som virksomheten selv kan påvirke (NS 9440:2000). Ifølge standarden skal rapporten inneholde oversikt over miljømål, og aktiviteter og prosesser for å nå målene som er knyttet til ressursbruk, utslipp, avfall, støy og miljøpåvirkninger. Klimabudsjett brukes her om en oversikt som omtaler hva som er fylkeskommunens klimamål i budsjettperioden, som beskriver hvilke klimatiltak som skal iverksettes, som viser forventede utslippsreduksjoner av tiltakene, og som angir når resultater kan forventes. Regional plan for Klima og energi i Akershus er nå under utarbeiding. Den vil være et felles styringsverktøy for stat, fylke, kommune og private og offentlige aktører med mål om betydelig reduserte utslipp av klimagasser, og på sikt et klimagassnøytralt fylke. Planen tilpasser statlig politikk og nasjonale retningslinjer til lokale og regionale forhold. Den angir langsiktige mål og strategier for klima- og energipolitikken i fylket, basert på lokal og regional kunnskap om de utfordringene som er spesielle for Akershus. Vurderinger Fylkesrådmannen har merket seg at fylkestinget i de to politiske sakene etterspør rapportering knyttet til fylkeskommunens klima- og miljørelaterte virksomhet, og foreslår derfor å bruke termen klima- og bærekraftsrapport om fylkestingets bestilling. Avgrensing og innhold For 2017 foreslås å gjøre følgende avgrensninger: 1. Klima- og bærekraftrapporten begrenses til klima-/energirelaterte problemstillinger (i tråd med fylkeskommunens hovedsatsing på miljøområdet). Rapporten vil dermed ikke omfatte vann- og artsforvaltning, masseforvaltning, friluftsliv, folkehelse m.m. Den vil følgelig ha likhetspunkter med den årlige miljø- og klimarapporten for Oslo kommunes virksomheter.

5 2. Rapportens klimaregnskap avgrenset til fylkeskommunens virksomhet. Klimaregnskapet for 2016 Klimaregnskapet for 2016 vil inneholde fylkeskommunen som konsern, og omfatte fylkesadministrasjonen, videregående skoler og tannklinikker, samt FKF-foretakene AFK eiendom og Akershus kollektivterminaler. Fylkeskommunen som eier av fylkesveinettet vil også inkluderes. Det vil også bli vurdert å ta inn relevante deler av virksomheten til Ruter AS, så langt dette er metodisk er mulig. KOSTRA-regnskap og KOSTRA-rapportering kan benyttes som grunnlag for fylkeskommunens klimaregnskap (også omtalt som fylkeskommunens klima-fotavtrykk). Fylkesadministrasjonen har ikke kompetanse til å gjøre KOSTRA-baserte beregninger, men flere konsulentmiljøer tilbyr slike regnskap og for 2017 foreslås det å kjøpe inn denne tjenesten. Klima- og bærekraftsrapport 2016 I tråd med fylkestingsvedtak 89/16 vil rapporten omfatte fylkeskommunens myndighetsområder, tjenesteområder og oppgaver, slik man redegjør for i økonomiplanen. Rapporten vil benytte sentrale nøkkeltall fra klimaregnskapet. Det kan være hensiktsmessig å systematiseres rapporten tematisk, for eksempel å rapportere om energibruk og klimagassutslipp knyttet til ressursbruk, transport/mobilitet og drift av bygg og anlegg. Rapporten vil i tillegg til tjenesteområdene også omfatte fylkeskommunens rolle som regional utvikler. Dette gjelder for eksempel hydrogensatsingen og øvrige tiltak som finansieres fra miljøfondet. I tillegg vil Ruters virksomhet omtales, og dessuten Akershus Energis virksomhet og energiproduksjon i den grad det foreligger relevant statistikk. Rapporten skal så langt det er mulig gi et bilde av utfordringer og mulighetsrom knyttet til temaet klima/energi. Klimabudsjett for Akershus fylkeskommunes virksomhet I forbindelse med økonomiplan , utarbeides et klimabudsjett for fylkeskommunens virksomhet. Budsjettet vil bygge på klima- og bærekraftsrapporten med sitt klimaregnskap. Ved utforming av klimabudsjettet vil vi dra nytte av erfaringer fra kommunal sektor. Det tas sikte på å videreutvikle budsjettet de kommende år. Organisering og framdrift Det er nedsatt en avdelingsovergripende arbeidsgruppe som vil utarbeide klima- og bærekraftsrapport som underlag for fylkeskommunens årsbudsjett 2018 og økonomiplan Rapportens klimaregnskap bestilles eksternt, mens klimabudsjettet utarbeides internt. Den endelige rapporten vil legges fram for politisk behandling samtidig med økonomiplanen, slik: Oktober: Klimabudsjett for legges fram som en del av økonomiplanen. Klimaog bærekraftsrapporten presenteres av fylkesrådmannen når økonomiplanen legges fram. Desember: Fylkestinget behandler egen sak om klima- og bærekraftsrapporten. Klimabudsjettet inngår i saken om årsbudsjett 2018 og økonomiplan Dokumenter tilknyttet fylkeskommunens klima- og bærekraftsrapportering Fylkesrådmannen foreslår at utviklingsarbeidet i 2017 i tillegg til arbeidet med klima- og bærekraftsrapporten, også omfatter årsrapportering 2016 og samordning av klima- og miljøstatistikk på våre nettsider. Årsrapport 2016: I disposisjonen for fylkeskommunens årsrapport 2016 er et kapittel om «Det grønne fylket». Dette kapitlet skal korrespondere med kapitlet «Det grønne fylket» i ØP I tillegg skal alle deler av virksomheten rapportere om sosial bærekraft (bl.a. sykefravær,

6 frafall fra videregående opplæring, læringsmiljø m.m.) og den økonomiske dimensjon. Fylkeskommunens årsrapport legges fram til politisk behandling i mai Samordnet presentasjon av statistikk: Det legges til rette for å samle fylkeskommunens klima- og miljøstatistikk på en egen side på fylkeskommunens nettsted. Her vil statistikken kunne inndeles i samme kategorier som klima- og bærekraftrapporten. I tillegg bør den omfatte relevant klima- og miljøstatistikk fra Akershus-kommunene. En slik presentasjon kan trolig publiseres på web tidlig høsten For øvrig vil fylkesrådmannen gi ut et nytt statistikkhefte om miljø og samferdsel høsten Saksbehandler: Stig Hvoslef Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

7 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for samferdsel /17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Status for Ruters arbeid med Fossilfri 2020 Notatet gjelder Fylkesutvalget behandlet «Strategi for miljøvennlig kollektivtransport i Akershus» I vedtaket heter det at: «3. Administrasjonen bes om gi løpende orienteringer om Ruters arbeid med å sikre en utslippsfri og fossilfri kollektivtransport». Fylkesrådmannen har bedt Ruter AS om er redegjørelse for status for prosjektet Fossilfri 2020, og legger nå saken fram til orientering. Bakgrunn Den overordnede målsettingen til Akershus fylkeskommune er å redusere klimagassutslippene i Akershus til halve 1991-nivået innen 2030, og bidra til et klimanøytralt fylke innen Videre er det i Samferdselsplanen blant annet vedtatt at fylkeskommunen skal: T2: Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet T4: Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport T9: Stimulere til bruk av kjøretøy som er energieffektive, har lave klimautslipp, og gir lite støy og lokal luftforurensning. Siden transportsektoren står for mer enn 70% av klimagassutslippene i Akershus, er arbeidet med å redusere det samlede transportbehovet og behovet for persontransport fylkeskommunens viktigste oppgave. Gjennom å sikre gode vilkår for kollektivtrafikken kan fylkeskommunen sørge for at kollektivtransport tar en stadig større del av transportbehovet. Ruter AS er fylkeskommunens viktigste verktøy for å nå klimamålene innenfor kollektivtransport. Dette skal selskapet gjøre gjennom å dekke veksten i behovet for persontransport, sammen med sykkel og gange. Samt å gjennomføre en omlegging til fornybar, og lav- og nullutslipps løsninger for kollektivtrafikken. Sammen med Oslo kommune er det utarbeidet styringsindikatorer for Ruter AS, vedtatt på generalforsamling :

8 Tabell 1: Oversikt over styringsindikatorer for Ruter AS i 2016 Styringsindikator Mål 2016 Befolkningstilfredshet 73 % Kundetilfredshet 96 % Markedsandel (koll.trafikkens andel av motoriserte reiser) 33,7 % Andel fornybare busser 23 % Billettinntekter mill.kr Administrativt effektivitet (drift Ruter/antall reiser) 1,76 kr/reise Driftseffektivitet (driftskostnader/antall reiser) 21,51 kr/reise Prosjektet Fossilfri 2020 er Ruters operasjonalisering og implementering av Akershus fylkeskommunes og Oslo kommunes mål for miljøvennlig kollektivtransport. Målet er at all kollektivtrafikk kun skal kjøre på fornybar energi innen utgangen av Videre legges det opp til innfasing av nullutslippsløsninger inn mot 2025, med mål om en andel på 1/3 nullutslippsbusser innen Fylkestinget sluttet seg til strategien for Fossilfri 2020 i behandlingen av M juni.2016 Ruters notat om status ligger vedlagt i saken. Prinsipper for teknologivalg Målbildet for teknologimiks som Ruter presenterte i M2016 gir en retning for omleggingen og reflekterer regionens ønskede ambisjonsnivå hva gjelder miljø, kostnader og driftssikkerhet. Figur 1. Målbildet for teknologimiks Ruter viser samtidig til at målbildet ikke må leses som at valg av teknologibærer er låst til dette målbildet. Siden målbildet er relativt tydelig har det skapt noe usikkerhet om Ruter følger en teknologinøytrallinje, eller om Ruter aktivt påvirker teknologivalg. Det er derfor ryddig at Ruter har utarbeidet noen prinsipper for teknologivalg i anbudsprosessen. Ruters hovedregel for nye anbud: Ruters hovedregel er å utnytte markedets dynamikk og innovasjonsevne til å finne de beste løsningene for å nå definerte mål om markedsvekst, kostnadseffektivitet og

9 miljøpåvirkning. De løsninger som gir høyest score på Ruters definerte funksjonskrav i anbudet vinner. Fylkesrådmannen vurderer prinsippene som hensiktsmessige sett i sammenheng med Ruters overordnede målsetning om markedsvekst og kostnadseffektivitet. Omleggingen til kun fornybar energi skjer gjennom hvert enkelt anbud, og Ruters erfaringer så langt viser at selskapets hovedregel for valg av teknologi i anbud, med høy vekting av miljø, fungerer. Alle bussanbud har gitt fornybar energi de senere årene. Samtidig er det flere hensyn som skal tas i dette arbeidet, blant annet politiske føringer, behov for å teste ut ulike teknologier med mer. Unntakene, som Ruter har utviklet for å ivareta flere aspekter enn hovedregelen inkluderer, fremstår som fornuftige. Fylkesrådmannen oppfatter at Ruter blant annet har hensyntatt fylkeskommunens hydrogenstrategi gjennom unntak c): På områder der Oslo og Akershus satser spesielt på en teknologi eller energibærer som del av en større satsing eller omstilling kan Ruter være et verktøy. En slik satsing må spesifiseres i driftsavtaler og finansieres særskilt. Gjennom et slik unntak legger Ruter til rette for bruk av for eksempel brenselcelle på buss og båt, gjennom egne prosjekter. Dette gjøres blant annet gjennom Ruters hydrogenbussprosjekt som er omtalt i vedlegget fra Ruter. Status og måloppnåelse I notatet fra Ruter gis det en omtale av status for aktiviteter per driftsart. Trikk og T-bane går allerede på elektrisitet, og omleggingen er i gang på buss, båt og spesialtransport. Siden størstedelen av Ruters utslipp er gjennom buss, er det på dette området selskapet har kommet lengst. Buss I de senere årenes bussanbud er det tilrettelagt for fornybar drift enten fra oppstart av driften, eller ved at det er spesifisert at fossilt drivstoff ikke kan benyttes etter Ruter har to busskontrakter med fossilt drivstoff som løper inn i 2021, samt fire som kan forlenges inn i Disse kontraktene vil Ruter sikre overgang til fornybart drivstoff ved endringsordre eller gjennom avtale med operatørene, alternativt ved å utlyse kontrakten på nytt. Ruter utarbeider nå en ny styringsindikator (KPI) for å vise utviklingen i omlegging fra fossilt til fornybart drivstoff for all kollektivtransporten. Indikatoren vil vise prosentandel fornybar versus fossilt energi, beregnet utfra de ulike drivstoffenes energiinnhold. Dette vil gi et godt bilde av den historiske utviklingen, dagens status og prognoser fremover. Indikatorene ferdigstilles i løpet av de nærmeste månedene. Med fremdriftsplanen Ruter har lagt opp til vil selskapet nå målet om kun fornybar busstrafikk innen utgangen av Parallelt med anbudsprosessene er Ruter i gang med testing av elbusser og tilhørende ladeinfrastruktur. I 2017 vil seks batterielektriske busser, fordelt på tre operatører, testes. Videre legger Ruter opp til en større systemtest av busser i første halvår av Målet er å ha batterielektriske leddbusser i Oslo sentrum i 2020, og over 200 elektriske busser i (Bussparken i Oslo og Akershus er på om lag 1200 busser).

10 I tillegg viderefører Ruter driften av hydrogenbussprosjektet, og fortsetter kunnskapsbyggingen rundt denne teknologien. Det legges også opp til å delta i en EU-søknad om støtte til innfasing av nye hydrogenbusser i perioden Båt Statusgjennomgangen for båt viser at det i dag kun er øyrutene som kjøres på fornybar diesel (HVO). Resterende båtruter i Oslo og Akershus kjøres i dag hovedsakelig på diesel. Se mer utfyllende oversikt i vedlagte notat fra Ruter. Fylkeskommunen har, sammen med Oslo kommune, bedt Ruter om å utrede mulighetene for overgang til nullutslippsteknologi for Nesoddensambandet. Ruter viser til at det er igangsatt flere prosesser for å innhente mer kunnskap om egnede løsninger og juridisk handlingsrom innenfor eksisterende kontrakter. Selskapet vil legge frem en helhetlig plan for hvordan alle båtlinjene kan omlegges til kun fornybar, lav- eller nullutslippsteknologi i april I tillegg bistår Ruter i arbeidet med teknologiforprosjektet «Fjordbanen», for demonstrasjon av utslippsfri hurtigbåt i indre Oslofjord. Spesialtransport Spesialtransporten betjenes av om lag 200 minibusser, i tillegg til ordinære drosjeturer. Ruter opplyser om at en helhetlig plan for hvordan denne transporttjenesten skal bli fornybar vil være klar i løpet av første kvartal Spesialskyssen på Romerike blir fossilfri i Utfordringer og politisk handlingsrom Gjeldende fremdriftsplan er utarbeidet innenfor rammen til Ruters gjeldende budsjett. Ruter opplyser om at både testing og innfasing av ny teknologi vil kreve betydelige investeringer i en overgangsfase. Det samme gjelder for kostnader knyttet til drift. Selskapet viser til at løsningene på lengre sikt vil gi besparelses i form av lavere driftskostnader. Særlig når det gjelder båt er det trolig at dette vil medføre ekstra kostander. Samtidig skal Ruter ivareta og opprettholde sin leveranse på markedsandel, driftseffektivitet, administrativ effektivitet osv. i henhold til tabell 1 som viser oversikt over styringsindikatorer for Ruter. Det er avgjørende for fylkeskommunens mål om å redusere klimautslippene og lokal luftforurensing, at Ruter lykkes med at kollektiv tar sin andel av veksten i transportbehovet, sammen med sykkel og gange. Dermed må ambisjonsnivå og fremdrift på miljøomleggingen balanseres opp mot arbeidet med å øke antall reisende. Det er gjennom fylkeskommunens budsjettprosess at Ruter gir innspill om sitt tilskuddsbehov, gitt eiernes målsetninger. Fylkesrådmannen har i sin bestilling av budsjettinnspill fra Ruter, bedt selskapet om å spesifisere kostnadene knyttet til Fossilfri 2020, på kort og lengre sikt. Selskapet er også bedt om å synliggjøre konsekvenser for måloppnåelse for prosjektet gitt ulike tilskuddsnivå. Budsjettbrevet fra Ruter benyttes som innspill til saken om «Inntektsrammer og strategier for Årsbudsjett 2018 og Økonomiplan » som skal behandles av fylkestinget i juni Finansiering av Fossilfri 2020 må knyttes til den ordinære budsjettprosessen, da dette vil påvirke den totale rammen for drift av kollektiv og vei. Når det gjelder Ruters arbeid med teknologiutvikling innen hydrogen, er dette i dag i stor grad finansiert gjennom miljøfondet. Arbeidet krevet likevel administrative ressurser innad i Ruter, og bør også ses i sammenheng med den totale aktiviteten på området.

11 Det er viktig at Ruter bidrar med sine erfaringer og kompetanse inn i fylkeskommunens arbeid med Regional plan for klima og energi. Den regionale planen er et sentralt verktøy for et helhetlig arbeid mot lavutslippssamfunnet i Akershus i Oppsummering Status for arbeidet med Fossilfri 2020 viser at omleggingen til fornybar energi i kollektivtrafikken er i rute. Det er riktignok innenfor bussdriften Ruter har kommet lengst, og er nærmest målsettingen. For båt er arbeidet fremdeles i startfasen, og mulighetsrommet kartlegges. God dialog med eierne om det videre arbeidet er avgjørende for at Ruter skal lykkes. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Marte Nes Vedlegg 1 Notat fra Ruter: Status for Ruters arbeid med Fossilfri 2020

12 Notat Dato: Til: Akershus fylkeskommune Status for arbeidet med Fossilfri 2020 Akershus fylkeskommune har i forbindelse med hovedutvalg for samferdsel bedt Ruter om status for arbeidet med Fossilfri Dette notatet redegjør for status, med vekt på hvilke aktiviteter som er iverksatt på kort sikt (tiltak i ) og hva planen er på lengre sikt (mot 2025), måloppnåelse og fremdrift, utfordringer og viktige forutsetninger. Notatet omtaler også Ruters prinsipper for teknologivalg i bussanbud Bakgrunn Programmet Fossilfri 2020 ble etablert i 2014 for å sikre at Ruter når målet om at all kollektivtransport kun skal kjøre på fornybar energi innen utgangen av Trikk og T-bane går allerede på elektrisitet, og omleggingen til fornybare kilder er godt i gang både på buss, båt og spesialtransporten. Ettersom bussdriften har det største forbruket av fossil energi og står for de største utslippene fra kollektivtransporten, har Ruters arbeid kommet lengst på dette området. For å vurdere egnede løsninger for følger Ruter i Fossilfri 2020-prosjektet metodikken som er illustrert under. Ruter As / Dronningens gate 40 / Postboks 1030 Sentrum / NO-0101 Oslo /

13 Metodikken innebærer at det etableres et godt kunnskapsgrunnlag om teknologisk mulighetsrom, som så danner utgangspunkt for kartlegging av egnede løsninger på den enkelte linjen. Deretter foretas en vurdering av hva som er ønskelige løsninger ut i fra miljøgevinst, kostnader og risiko for driftsavvik. Basert på valgene som gjøres her, etableres en helhetlig plan (eller «målbilde») for omlegging til fornybar energi. Realisering av planen skjer gjennom hvert enkelt anbud som utlyses, eller innenfor eksisterende kontrakter. Prinsipper for teknologivalg I tråd med denne metodikken utviklet Ruter i 2015 et målbilde for teknologimiks på bussflåten i 2020 og Målbildet gir Ruter retning for omleggingen og er et verktøy for å kunne vurdere de totale konsekvensene av valg av teknologi og energibærer på de enkelte kontraktene i årene frem mot Målbildet reflekterte regionens ønskede ambisjonsnivå hva gjelder miljø, kostnader og driftssikkerhet. Målbildet betyr imidlertid ikke at valg av teknologi/energibærer er låst. Ruter har valgt en dynamisk tilnærming til valg av type fornybare energibærere og teknologi, der endelig valg gjøres i forbindelse med det enkelte anbudet. På denne måten fanges utvikling i markedet, teknologi, kostnader eller annet opp. Noen eksterne aktører har kommunisert at det kan fremstå som uklart om Ruter følger en teknologinøytral linje der alternativene konkurrerer mot hverandre, eller om Ruter aktivt påvirker teknologivalg. For å tydeliggjøre hvordan omleggingen til fornybar energi i kollektivtransporten skal realiseres, har Ruter utarbeidet et sett med prinsipper. Prinsippene er: Hovedregel Ruters hovedregel er å utnytte markedets dynamikk og innovasjonsevne til å finne de beste løsningene for å nå definerte mål om markedsvekst, kostnadseffektivitet og miljøpåvirkning. De løsninger som gir høyest score på Ruters definerte funksjonskrav i anbudet vinner. Ruter kan velge å avvike fra denne hovedregelen ved unntakene A til C. Unntakene bør være tidsbestemt, og tid og forutsetning for unntaket bør vurderes i hvert enkelt tilfelle, slik at unntaket ikke blir regelen. Tre unntak a) Løsninger som virker lovende på lengre sikt, men som ikke er teknologisk eller kommersielt modne i dagens marked, fremmes gjennom innovasjons- og pilotprosjekter. Her kan Ruter velge å ta større risiko og mer ansvar enn normalt for å påvirke en utvikling som gir Ruter bedre måloppnåelse på lang sikt / Notat Side 2 av 6

14 b) I situasjoner der Ruter ønsker erfaring fra flere miljøteknologier, kan Ruter velge å prøve ut spesifikke løsninger. Det er usikkert hvilken miljøteknologi som blir standard i fremtiden. God kjennskap til en rekke alternativene gir Ruter bedre grunnlag for å gjøre de riktige vurderingene. c) På områder der Oslo og Akershus satser spesielt på en teknologi eller energibærer som del av en større satsning eller omstilling kan Ruter være et verktøy. En slik satsing må spesifiseres i driftsavtaler og finansieres særskilt. Det må også være avklart mellom relevante parter når og hvordan unntakene skal avsluttes. Status på aktiviteter i Fossilfri 2020 per driftsart Buss I henhold til styrevedtak av juni 2015 om målbilde for omlegging til fornybar energi innen 2020, arbeider Ruter med å raskest mulig igangsette nødvendige tester av batterielektriske busser. Målbildet innebærer at om lag 1/3 av bussparken i 2025 er utslippsfri. Utrullingstakten er høy med batterielektriske leddbusser i Oslo sentrum i 2020, til over 200 elektriske busser i Overgangen til elektrisk drift må sees som en systemendring som krever ny og annerledes kompetanse hos en rekke aktører, knyttet både til nye tekniske løsninger, nye driftskonsepter og nye leverandører og tjenester. En forutsetning for å lykkes med utrulling er grundige forberedelser gjennom testing av elbusser og tilhørende system, og Ruter har planlagt et testprogram i to faser. Først fase består av en mindre test, med til sammen seks ulike batterielektriske busser fordelt på tre operatører. Bussene vil kjøre på linjene 31, 60, og 74 fra senhøsten Testen har allerede gitt operatørene og Ruter læring om hva markedet kan tilby, kostnader og leveransevilkår og utfordringer knyttet til å etablere ladeinfrastruktur i byen. Driftsfasen vil gi ytterligere læring som vil bli gjort offentlig tilgjengelig, slik at testen kan bidra til å muliggjøre en raskere overgang til nullutslippsløsninger i kollektivtransporten også ut over de involverte. Andre fase består av en systemtest. Det vil si større skala som i kan simulere elektrisk drift av en hel linje i Oslo sentrum. Dette krever en større omlegging av bussdriften, og involvering av nye og andre aktører. Testene skal forberede utrullingen i Oslo sentrum ved at ladeinfrastrukturen er bygget og utprøvd før Det holdes en dialogkonferanse med markedet den 13.02, og basert på innspillene derfra utformes testen nærmere. Størrelsesorden forventes være busser, i drift første halvår Hydrogenbuss med brenselcelle er den eneste utslippsfrie løsningen for enkelte linjer i regionen, der lange avstander, få lademuligheter, og lange driftsdøgn gjør at batterielektrisk buss ikke / Notat Side 3 av 6

15 strekker til. I Fossilfri 2020 målbildet for buss ligger innfasing av hydrogenbusser lenger frem i tid fordi erfaringene fra Hydrogenbussprosjektet og CHIC har vist at dette er umoden teknologi, med betydelig høyere kostnader og lavere energieffektivitet enn den batterielektriske bussen. Ettersom driften av hydrogenbuss prosjektet videreføres fra og med 2017, fortsetter kunnskapsbyggingen rundt denne teknologien. Oslo og Akershus har i tillegg bedt Ruter om å forberede et prosjekt for å delta i en EU-søknad om støtte til innfasing av nye hydrogenbusser i perioden Søknadsfristen er 20. april, og en eventuell beslutning fra EU ventes innen utgangen av året. Realisering av overgangen til kun fornybar energi skjer gjennom hvert anbud. Erfaringene fra anbudene som har blitt holdt siden Fossilfri 2020 ble etablert viser at Ruters hovedregel for valg av teknologi i anbud og med høy vekting av miljø fungerer. Alle de senere bussanbudene har gitt kun fornybar energi, fra dag èn. Det må samtidig påpekes at testing av teknologi og innfasing gjennom anbudene som kommer fremover er krevende, da det øker kompleksitet og risiko i anbudene. Ruter skal i løpet av de neste fire årene gjennomføre komplekse anskaffelser, der flere av disse, både på buss og båt, vil gå parallelt. Det krever allerede betydelige ressurser fra Ruters organisasjon, og øker behovet for innleid kapasitet. Både testing og innfasing av ny teknologi vil kreve betydelige investeringer i en overgangsfase. Også driftskostnadene vil på kort sikt øke, får løsningene på lenger sikt gir besparelser i form av lavere driftskostnader. Båt Øyrutene betjenes i dag av båtene Oslo X, Oslo XI og Oslo XII, med Oslo VIII som reservefartøy. På sommerrutene går båtene i snitt ca. 42 timer i døgnet, mens i høst- og vintersesong går de 20 timer i døgnet. Båtene som betjener øyrutene har siden januar 2016 kjørt på kun fornybar diesel (HVO). Aker brygge-nesoddtangen (B10) betjenes av i dag av båtene Kongen, Dronningen og Prinsen. I henhold til ruteplanen har båtene kailigge ved Aker brygge i 10 minutter og Nesoddtangen i 3 minutter. Fartøyene går på naturgass (LNG) og diesel (MGO). Nesoddtangen-Lysaker (B11) betjenes i hovedsak av hurtigbåten Baronen, mens reservebåten Huldra settes inn i rushtiden. Med hurtigbåt tar overfarten 8 minutter, med 3-5 minutter liggetid ved kai. Dersom ruten betjenes av reservebåten er overfarten 20 minutter, med 5 minutter liggetid ved kai. Båtene går i dag på diesel. Aker brygge-vollen/slemmestad (B20) betjenes av hurtigbåtene Baronen og Baronessen. Det er en rushtidsrute som gjør fem rundturer fra mandag-fredag med svært begrenset liggetid ved kai. Båtene går på diesel / Notat Side 4 av 6

16 Aker brygge Drøbak/Son (B21, B22) er en sommerrute med mange lokale stopp som betjenes av hurtigbåtene Baronen og Baronessen. DNV GL gjennomførte i 2015 en forstudie for Ruter 1 om fornybare løsninger på båtene. Potensialet for utslippsreduksjoner ved definerte fornybare løsninger eller tiltak er vist i figuren under. Klimagevinster ved fossilfri drift (tonn CO2/år) Utslippsreduksjon ved ulike tiltak Δ CO2 [tonn CO2/år] B1-B4 B10 B11 B12 B20 B21/22 Øybåtene Nesoddbåtene Hurtigbåtene Batteri LBG Biodiesel Hydrogen Ruter arbeider nå med å vurdere muligheter for og konsekvenser for fornybare løsninger i større detalj for den enkelte båtlinjen. Det er nylig gjennomført en studie som undersøker muligheter og konsekvenser knyttet til elektrifisering av linjene B1-B4 (Øybåtene). Denne studien skal gi Ruter best mulig innsikt i hvor egnet løsningen er for sambandet og hvilke konsekvenser dette teknologivalget vil kunne ha for rutetilbudet, kostnader, driftssikkerhet, klimagassutslipp og lokal forurensning. Endelig rapport studien ferdigstilles i disse dager. Det er også igangsatt en prosess for å vurdere egnede fornybare lav- eller nullutslippsløsninger for sambandene B10, B11 og B20-22, som alle driftes av samme operatør. Operatøren har lagt frem forslag til hvordan sambandene kan konverteres til fornybar energi. De tekniske løsningene operatøren foreslår skal nå vurderes, og Ruter har derfor etter nyttår gjennomført et anbud for å knytte til oss skipsteknisk kompetanse. Ettersom kontraktene for disse linjene løper fram til 2024 må Ruter må ta stilling til hva det juridiske handlingsrommet er for gjennomføring av ønskede løsninger innenfor eksisterende kontrakt. Når de teknologisk egnede løsningene er identifisert og det juridiske handlingsrommet for hva som kan gjøres innenfor eksisterende kontrakter er kartlagt, vil Ruter utarbeide en helhetlig plan for mest mulig optimal omlegging til fornybar lav- eller nullutslippsteknologi på alle båtlinjene, basert på ønsket miljøeffekt, kostnadsnivå og risikoprofil. 1 DNV GL, 2015, / Notat Side 5 av 6

17 For Øybåtene vil realisering skje gjennom nytt anbud. Forberedelsene til dette er igangsatt og arbeidet med anbudet intensiveres utover våren. Spesialtransport Ruter har ansvar for spesialtransport i regionen. Dette består av skoleskyss med minibuss eller drosje. I tillegg benyttes innleide minibusser til bestillingstransport og servicelinjer. Til spesialtransporten disponeres ca 200 minibusser, i kombinasjon av deltid- og heltidsinnleide, i tillegg kjøpes ordinære drosjeturer. I tråd med metodikken i Fossilfri 2020 utarbeider Ruter nå en plan for hvordan spesialtransporten kan bli fornybar i Den forventes være klar i løpet av første kvartal Også her viser erfaringen at Ruters hovedregel for valg av teknologi, kombinert med høy vekting av miljø, gir gode resultater. Anbudet om spesialtransport på Romerike i 2016 resulterte i at all spesialskyss på hele Romerike blir fossilfri allerede i Blant de 120 minibussene i anbudet, vil ti minibusser være batterielektriske, åtte vil gå på biogass og 102 minibusser vil benytte fornybart HVO / Notat Side 6 av 6

18 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /283-1 Saksnr Utvalg Møtedato 15/17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø ZERO - samarbeidsavtale 2017 Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune viderefører samarbeidsavtale med ZERO med varighet av ett år. 2. Avtalen har en økonomisk ramme på kr, som dekkes fra Miljøfondet, ansvar Saksutredning ZERO Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene og for å møte verdens voksende energietterspørsel uten å skade miljøet. For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri løsning for all energibruk, og at det er mulig å finne løsninger for en voksende verden uten å true klima og naturmangfold. ZERO ble opprettet i 2002 av en gruppe med erfaring fra andre miljøorganisasjoner i Norge, som ønsket å jobbe målrettet med å finne politiske og teknologiske løsninger på klimautfordringen. ZERO har i dag rundt 30 ansatte med variert kompetanse og erfaring både når det gjelder de teknologiske og de politiske sidene ved klimautfordringen. ZERO jobber med å samle kunnskap fra fagmiljøer som skaper klimaløsninger. Organisasjonens fagmedarbeidere jobber systematisk med å skaffe oversikt over disse løsningene og presentere dem for norske fagmiljøer, politikere og næringsaktører. ZERO deltar dessuten i prosjekter sammen med norske og utenlandske kunnskapsmiljøer, for å utvikle nye og konkrete måter å løse klimakrisen på. Tidligere behandling

19 \\100-FILE-02\PDFDocProc$\EPH5_AFK\522\ DOCX Hovedutvalget vedtok i februar 2016 å inngå en samarbeidsavtale mellom AFK og ZERO med følgende innhold: Informasjonsarbeid for økt kunnskap blant sentrale aktører som kan øke interessen og være med å utløse gode rammebetingelser og nye flåtebrukere m.fl. for realisering av hydrogeninfrastruktur i Akershus. Følge hydrogenutviklingen internasjonalt for informasjonsformidling av viktig utvikling og erfaringer. Ta initiativ til å utvikle et nasjonalt samarbeid med fylker/regioner som arbeider med hydrogen for felles arbeid, kompetansebygging og prosjektnettverk. Sparringspartner på viktige områder for hydrogenutviklingen i AFK. Avtalen hadde en ramme på kr Gjennomførte aktiviteter ZERO rapporterer om følgende gjennomførte aktiviteter: I. KOMMUNIKASJONSARBEID ZERO har i 2016 hatt utstrakt dialog for å informere om betydningen av hydrogen for å nå klimamålene i transportsektoren. Målet i 2016 var å sikre politisk støtte fra Enova til hydrogenstasjoner. II. FAGARBEID Deltakelse på en rekke arenaer om temaer innenfor samarbeidsavtalens temaområde. Forslag til ny avtale ZERO har kommet med et forslag til videreføring av avtalen: ZERO ønsker å videreføre samarbeidet med Akershus Fylkeskommune. For oss har samarbeidet bidratt til en systematisk og tett dialog med Akershus fylkeskommune i hydrogenspørsmål. Dette styrker vårt fagarbeid og politiske arbeid for hydrogen, og vi mener det også styrker arbeidet i Akershus Fylkeskommune, fordi vi sammen utvider vårt nedslagsfelt, og fordi alliansen skaper en god arena for strategisk dialog om hydrogensatsingen i både Akershus og Norge. Det økonomiske bidraget fra Akershus til ZERO har i 2016 bidratt til at vi har kunnet sette av større ressurser i hydrogenarbeidet. Vi har prioritert opp hydrogen som satsingsområde, på grunn av kombinasjonen av moment i saken og ressurser. Dette ønsker vi å fortsette med. Aktiviteter: - Fortsette dialog med statlige myndigheter for å sikre at Enova tilbyr utløsende støtte til et tidlig nettverk av hydrogenstasjoner i Norge -Arbeide med alternative oppsett for insentiv til hydrogenstasjoner -Arbeide for tydelig hydrogenfokus og konkrete tiltak på hydrogen i første del av planperioden i NTP både på vei, sjø og bane - Politisk dialog frem mot valgkampen for å gjøre hydrogen til en av de store klimasakene i valgkampen -Arbeide for gode incentiver for hydrogenkjøretøy i Næringslivets CO2-fond for transport

20 \\100-FILE-02\PDFDocProc$\EPH5_AFK\522\ DOCX -Arbeide for at hydrogen, el og biogass blir tilbudt på energistasjoner FAG -Arbeide for å tydeliggjøre synergiene i å satse på hydrogen og batterielektrisk i transportsektoren, -Få frem en analyse av businesscaset for hydrogen sammenlignet med diesel gitt videre teknologi- og markedsutvikling (En slags Bloomberg-analyse av hydrogen) -Sterkere kobling mellom transport- og industriarbeidet i ZERO for å få et bredere arbeid for hydrogen -Få frem fordelene med biogass (versus importert biodiesel) til tungtransport og busser KOMMUNIKASJON Delta på de sentrale møteplassene for hydrogen i Norge og Skandinavia, delta på en eller to av de viktigste internasjonale møteplassene for hydrogen i 2017 som dekker både teknologi og politikk Opprettholde vår rolle som en sterk og tydelig ambassadør for hydrogen som klimaløsning, gjennom medieutspill og innlegg på konferanser og seminarer Aktivt få ut vår argumentasjon for at klimapolitikken trenger en kombinasjon av batteri, brenselscelle og (lokalprodusert) biogass/diesel i transportsektoren Få frem nye, sterke ambassadører for saken (hydrogen i transportsektoren / hydrogen som energisatsing for Norge), for eksempel fra næringsliv, politikk og analysemiljøer Få opp store hydrogennavn (eller på annen måte synlig hydrogenfokus) på Zerokonferansen 2017 Bidra til å videreutvikle fylkesnettverket for hydrogen i Norge og Norsk Hydrogenforum. Bruke nettverk til å spre budskapet om hydrogen, i individuelle møter med våre samarbeidspartnere og på våre arrangementer Bidra til å formidle fordeler ved bruk av biogass i busser og tungtransport gjennom deltakelse i styringsgruppe i prosjektet «Utvikling av avanserte illustrasjoner av biogasskretsløpet ledet av Oslo kommune og Biogass Oslofjord» Fylkesrådmannens anbefalinger Samarbeidet med ZERO har vært av stor nytte for fylkeskommunen både gjennom organisasjonens kommunikasjonsarbeid og som faglig ressurs på viktige områder i fylkeskommunens miljø- og klimapolitikk. Hovedinnsatsen har vært innenfor hydrogen som drivstoff og det vil også være slik i videreføringen. I forslag til ny avtale er det imidlertid foreslått at samarbeidet også skal omfatte spørsmål som har med biogass å gjøre. Fylkesrådmannen anbefaler at samarbeidet med ZERO videreføres med uforandret økonomisk ramme.

21 \\100-FILE-02\PDFDocProc$\EPH5_AFK\522\ DOCX Saksbehandler: Øystein Lunde Oslo, 15. februar 2017 Tron Bamrud fylkesrådmann

22 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 16/17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg Reetablering av våtmark i Bjørkelangen Kjelle videregående skole Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune ber om at våtmarka på Kjelle reetableres til naturtilstand, og slik forbedrer vannkvaliteten og demper flomtoppene i Lierelva, samtidig som området berikes med gode rekreasjons- og undervisningsmuligheter. 2. Tiltaket utføres slik at jordbruket på Kjelle videregående skole ikke berøres negativt. 3. Under forutsetning av tilskudd fra Miljødirektoratet avsettes tilstrekkelig med midler over 2018-budsjettet til prosjektet, begrenset oppad til 1 mill. kroner. 4. Av tilleggsbevilgning på kr.1,5 millionene bevilget til vannforvaltning i FT-sak 75/16 (ØP), benyttes kr kroner til dette våtmarksprosjektet. Sammendrag På Kjelle videregående skole er et tidligere våtmarksområde etter flere år med jordbruk nå sunket og uegnet til matproduksjon. Vannområdet Haldenvassdraget, kommunen og skolen ønsker å tilbakeføre området til naturtilstand. Også øvrige grunneiere støtter et slikt prosjekt. Reetableringen vil bedre vannkvaliteten i Lierelva og vassdraget, øke det biologiske mangfoldet, redusere flom og flomtopper i Bjørkelangen, tilrettelegge for friluftsliv og rekreasjon, og bidra til en verdifull undervisningsarena for Kjelle videregående skole og andre skoler og barnehager i nærområdet. Et slikt prosjekt er ikke tidligere gjennomført i Akershus, og en vellykket gjennomføring vil kunne ha betydelig overføringsverdi og være et utstillingsvindu for skolen, kommunen og fylket. Vannområdet Haldenvassdraget har søkt om ca 50 prosent kostnadsdekning fra Miljødirektoratet, og det forventes støtte også fra kommunen og Vannregionmyndigheten. Prosjektet kan igangsettes så snart tilsagn er gitt fra Miljødirektoratet. Som grunneier forutsettes at Akershus fylkeskommune påtar seg ansvaret for prosjektet og senere drift, med Vannområdet som viktig støttespiller. Om saken Om våtmark

23 Det er avsatt betydelige midler i statsbudsjettet til restaurering av våtmark, og Miljødirektoratet oppfordret ved utlysning av 2017-midler vannområdene til å søke midler til finansiering av større våtmarskprosjekter (se vedlagt mail fra Miljødirektoratet). Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har utarbeidet en nasjonal plan for restaurering av våtmark for perioden Planen skal bidra til å oppfylle regjeringens mål om reduksjon av klimagassutslipp, tilpasning til klimaendringene og bedring i økologisk tilstand. I planen kan vi lese følgende: Restaurering av våtmark 1 vil være viktig for å kunne ivareta Norges forpliktelser gjennom internasjonale avtaler. Ifølge Stortingsmelding 14 (2015) Nasjonal handlingsplan for naturmangfold, er restaurering av våtmark, sammen med forbedring av tilstand i henhold til vannforvaltningsplanene, regjeringens viktigste tiltak for å følge opp det internasjonale målet definert gjennom CBD, om å restaurere minst 15 prosent av forringede økosystemer (Aichimål 15). Vannområdet Haldenvassdraget Ifølge Regional plan for vannforvaltning skal alt vann i vannregionen ha god vannkvalitet innen Haldenvassdraget renner fra Aurskog-Høland og ut ved Halden. De øverste partiene har klart dårligst vannkvalitet, og det bør settes inn betydelig innsats i Akershus. Selv om fylkeskommunen ikke har prosessansvar for Haldenvassdraget, har fylkeskommunen politisk deltakelse i styringsgruppa som regional utviklingsaktør. I tillegg har fylkeskommunen ansvar som skoleeier og som grunneier, og kan dermed bidra til konkrete, miljøforbedrende tiltak. Prosjektet vil gi et viktig bidrag til at vannområdet når miljømålet om god vannkvalitet innen Prosjektet vil kunne gjennomføres som et samarbeid mellom fylkeskommunen, vannområdet Haldenvassdraget, Østfold fylkeskommune som prosessmyndighet/vannregionmyndighet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus, med Akershus fylkeskommune som største grunneier og prosjekteier. Området Området ligger øverst i Haldenvassdraget, nord for Bjørkelangen, på arealene til Kjelle videregående skole. Innsjøen Bjørkelangen ble tidlig på 1940-tallet senket for å øke jordbruksarealet. Samtidig ble en grunn innsjø ved Kjelle drenert og omgjort til kornareal. Etter mange års kornproduksjon og senere grasproduksjon er deler av Kjelle-området sunket så mye at det stadig oversvømmes og verken er dyrkbart eller har verdi som beiteland. Vannområdet Haldenvassdraget og Aurskog-Høland kommune har siden 2014 sett på muligheter for å tilbakeføre området til våtmark og slik bidra til bedre vannkvalitet, mindre flomtopper og nytteverdi av området for undervisning og rekreasjon. Tiltaket Vannforekomsten Lierelva som renner gjennom området, har i dag moderat miljøtilstand og mål om å oppnå god tilstand innen Lierelva er en meandrerende elv 2 og den er sterk påvirket av tilførsler av næringssalter og erosjon. Svenskebekken er en bekk som er rettet ut flere steder og som bidrar med sedimenter. Den renner i dag ut like oppstrøms det planlagte våtmarksområdet. Gjennom prosjektet vil Svenskebekkens utløp i Lierelva endres ved at bekken ledes gjennom våtmarka før den renner ut i Lierelva. Prosjektet har som mål å: 1 Direktoratene legger Ramsarkonvensjonens forståelse av våtmark til grunn i denne planen. Våtmarker defineres vidt i Ramsarkonvensjonen, og omfatter blant annet myr, elver, innsjøer, brakkvann og marine områder ned til seks meters dybde. Planen inkluderer ikke marine systemer, utover marine strandsoner. 2 Meander, regelmessige svinger i elver som går over meget slakt hellende underlag dekket med løsavsetninger. Når buen til svingene blir større enn en halvsirkel, kalles de serpentiner (slangebuktninger). (kilde store norske leksikon)

24 1. etablere en stor, grunn våtmark med kapasitet til å ta hånd om sedimenter fra Svenskebekken og flere mindre bekker, og å fungere som utjevningsmagasin ved høy vannføring 2. tilrettelegge for etablering av stedegen våtmarksflora og -fauna, inkludert fugleliv 3. tilrettelegge for rekreasjon og friluftsliv 4. tilrettelegge for gode undervisningsmuligheter Det er gjennomført en detaljstudie som konkluderer med at området er svært godt egnet for restaurering, og at våtmarka både vil bidra til rensing av vannmassene og ha en flomdempende effekt. Dette vil bidra til å redusere erosjonen i flomperioder. Tiltaksgjennomføring er planlagt i 2017 og 2018 hvor første trinn vil omfatte tiltak for å justere landskap og hydrologi, neste trinn vil bli å etablere stedegen vegetasjon, mens siste fase vil være å tilrettelegge for friluftsliv og undervisningsformål. Prosjektet vil slik det nå er utformet, ikke påvirke dagens beitebruk, noe som er viktig for driften av Kjelle videregående skole (se vedlagt møtereferat, august 2016). Prosess Vannområdet Haldenvassdraget mottok i 2016 kr i utviklingsmidler til prosjektet. Disse benyttes til kunnskapsinnhenting, skjøtselsplan, utarbeiding av en grunneieravtale og prosjektorganiseringen. Vannområdet har framskaffet et foreløpig prisoverslag på kr , se vedlagte detaljstudie, kap. 6 (s 23). Et positivt vedtak fra fylkeskommunen, og positive signaler fra Miljødirektoratet, vil gi Vannområdet mulighet til å starte arbeidet med prosjektorganisering, slik at prosjektledelse og partenes roller kan bli endelig avklart. Vannområdet har for 2017 søkt Miljødirektoratet om 1,6 mill. kr til prosjektet. Det forutsettes her et positivt vedtak i fylkeskommunen, hvor økonomi og eierskap avklares, se vedlagt søknad. Forslag til planprogram for restaureringstiltaket er vedtatt og lagt frem til offentlig ettersyn (vedlagt). Reguleringsplanen ventes ferdigstilt våren Det har vært avholdt møte mellom berørte grunneiere (inkl. fylkeskommunen ved AFK eiendom), Kjelle videregående skole, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Vannområdet, NVE og kommunen. I møtet var det enighet om at prosjektet er ønsket, men prosjekteierskapet ble ikke avklart (jfr. referat august 2016). Østfold fylkeskommune har prosessansvar for gjennomføring av vannforskriften i Vannområdet Haldenvassdraget og Akershus fylkeskommune vil måtte samarbeide nært med Vannområdet og Østfold fylkeskommune i denne saken. Tiltaket må vurderes etter vannressursloven og annet lovverk (som forurensingsforskriften og laks- og innlandsfiskeloven) før det kan igangsettes. Problemstillinger og alternativer For å få startet restaureringstiltaket må fylkeskommunen som grunneier ta stilling til om prosjektet skal gjennomføres eller ikke. Ved gjennomføring må fylkeskommune ta eierskap til prosjektet. Det vil i så fall være hensiktsmessig å etablere en prosjektledelse (egen eller innleid) nært knyttet til Vannområdets sekretariat og lokalisert i Aurskog-Høland kommune. Dreneringen av den tidligere våtmarka har hatt positive og negative sider. Det er siden tallet produsert mye verdifull mat på arealet, men dette har samtidig hatt negativ effekt på vannkvalitet og flomdemping, og dessuten økt klimagassutslippet fra et område med mye bundet karbon. Restaurering vil bidra til igjen å bygge opp karboninnholdet i jorda, og bedre miljøtilstanden i vassdraget. Samtidig vil det være mulig å tilrettelegge for rekreasjon og undervisning. Dette er gjort andre steder med stor suksess, for eksempel i Örebro kommune (jf vatmarksstrategi.pdf)-

25 Vannområdet vil benytte deler av 2016-støtten fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til prosjektorganisering så snart prosjektet har fått klarsignal til å starte opp. En prosjektplan vil bli utarbeidet av prosjektleder, og fylkeskommunen vil bli involvert som prosjekteier. Tidsplan TILTAK START SLUTT Tilrettelegging Vinter 2017 Terrengendringer, flytting av vegetasjon og tilsåing Høst 2017 Vår 2018 Etablering av fasiliteter for friluftsliv og undervisning Sommer 2018 Høst 2018 Finansiering Det legges opp til at Vannområdet, kommunen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Glomma vannregion i fellesskap dekker inn kr, Miljødirektoratet kr og at Akershus fylkeskommune dekker det resterende beløpet. Prosjektet forutsetter tilskudd fra staten. I løpet av mai 2017 må det avklares hvor stor andel som dekkes av øvrige parter slik at det i fylkeskommunens årsbudsjett 2018 kan legges inn et tilstrekkelig beløp for fullfinansiering. Finansieringsplanen under er ikke bekreftet av samarbeidspartnerne. Forslag til finansiering Miljødirektoratet Akershus FK Østfold FK VRM Glomma VR FMOA A-H kommune Vannområdet Haldenvassdraget SUM Budsjett Kostnader Oppstart Opprydding Tilrettelegging i landskap Byggeledelse og kontroll/ Tilpassing friluftsliv/ undervisning Uforutsette kostnader SUM Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen vil vise til at våtmark og myr er av de mest truede naturtypene i landet. En våtmark har høy biologisk produksjon og stort artsmangfold. Våtmarkene er viktige hekke- og rasteplasser for mange fuglearter og er levested for flere sjeldne plantearter. Våtmarkene i stor

26 grad vært utsatt for utbygging, utfylling og oppdyrking. Flere våtmarksområde har vern, men mange er gått tapt. Området på Kjelle er drenert og oppdyrket. Nå har fylkeskommunen som grunneier mulighet til å tilbakeføre området. Vannområdet Haldenvassdraget har lagt ned mye arbeid for prosjektet og forankret det med skole, kommune og øvrige berørte grunneiere. Fylkesrådmannen mener prosjektet bør gjennomføres med fylkeskommunen som prosjekteier. Fylkeskommunens økonomiske bidrag i 2017 dekkes ved å benytte kr fra tilleggsbevilgningen (se også egen sak som fordeling i HU-PNM 15.3) til vannforvaltning som ble vedtatt sammen med økonomiplanen i desember De resterende kr påløper i 2018 og forutsettes inndekket innenfor avdeling for Plan, næring og miljøs ordinære budsjett. Fylkeskommunen har gjennom 2000-tallet økt sitt fokus på vannforvaltning, klimapolitikk, biomangfold, grønn vekst og grønne verdier knyttet til folkehelse og kompetanseheving. Dette tiltaket bidrar positivt på samtlige områder, og vil kunne framstå som et utstillingsvindu i nasjonal sammenheng og gi mange gode opplevelser for folk i nærområdet og i Akershus. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkeskommunen tar eierskap til prosjektet og sikrer en vellykket restaurering av våtmarka ved Kjelle videregående skole. Saksbehandler: Anja Winger Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Detaljstudie 2 Søknad til miljødirektoratet 3 Oppfordring fra miljødirektoratet 4 Møtereferat August Planprogram våtmark i Bjørkelangen - Kjelle

27 Våtmarksområder ved Kjelle skole Detaljstudie Produksjon: Enetjärn Natur AB

28 Om dokumentet Enetjärn Natur AB på oppdrag for Vannområdet Haldenvassdraget Våtmarksområder ved Kjelle skole Detaljstudie Utredningen har blitt gjennomført i perioden november 2014 til september Følgende personer har medvirket i utredningen: Sofia Lund, Enetjärn Natur AB prosjektleder Jens Morin, Naturcentrum feltbesøk, kartstudier, tegninger, rapportarbeid Susan Enetjärn, Enetjärn Natur AB fotomontasje og kartillustrasjoner Linn Marie Bjorvik, Golder Associates AS oversettelse Omslagsbilde: Fotomontasje våtmark. Samtlige fotografier utenom fotomontasje: Jens Morin

29 Innehåll 1 Innledning...4 Bakgrunn... 4 Utgangsposisjon... 4 Mål Utforming og tiltak...9 Sjakting... 9 Innløp...11 Nivåregulering og utløp...14 Tilgjengelighet Resultat Næringsretensjon...18 Utjevning av vannføring...19 Tørrere grunn...19 Biologisk mangfold...19 Rekreasjon og pedagogisk verdi...19 Beitemark og forverdi Vedlikehold Risikoer Kostnad...23 Kilder Websider Litteratur Vedlegg 1 Om vassdraget Haldenvassdraget...26 Lierelva...26 Dårlig vannkvalitet Årsaker til den dårlige vannkvaliteten Vedlegg 2 Næringsretensjon Fosforretensjon...29 Nitrogenretensjon...29 Vedlegg 3 Generelt om våtmarksanlegg Overflatestørrelse og dybde Vegetasjon Biologisk mangfold Varierte miljøer Strandsonen Vedlegg 4 Generelt om vedlikehold av våtmarker Maskinelt vedlikehold...34 Beite...34 Begrense fiskepopulasjon...34 Periodevis vedlikehold

30 11 Innledning Bakgrunn Vannområdet Haldenvassdraget arbeider aktivt for en bedre vannkvalitet i Haldenvassdraget. Vassdraget påvirkes av en rekke ulike virksomheter, bl.a. jordbruk, bebyggelse, avløp, infrastruktur og vannregulering. Høye næringskonsentrasjoner og stor sedimenttransport er de største problemene og årsaken er i stor grad jordbruket og det faktum at nedbørsfeltet for det meste består av leirrik jord med stor risiko for erosjon. Et av alle tiltakene som Vannområdet planlegger er å etablere våtmarker for å bremse vannet slik at partiklene kan sedimentere, nitrogen, fosfor og sprøytemiddelrester skilles ut og øke det biologiske mangfoldet både på land og i vann. Plassen nedenfor Kjelle skole er godt egnet for å skape en større våtmark med stort potensial for både næringsretensjon og biologisk mangfold. Utgangsposisjon Nedenfor Kjelle skole lå det tidligere en grunn sjø/våtmark. Sjøen ble senket på 1940-tallet og har etter dette blitt benyttet som jordbruksområde. Lierelva renner i dag i et rett løp her. En lav voll, noen desimeter høy, gir kant til elva (figur 3). Jorden har tidligere vært dyrket, men benyttes nå som beite. Vegetasjonen domineres av nitrogenbegunstigede arter og våtmarksarter. Jorden består av tett leire noe som gjør at dreneringen er dårlig og ved nedbør står vannet utover store arealer (figur 2). I øst avgrenses området av tydelige høydeforskjeller i landskapet mens det lave området fortsetter og stiger bare langsomt mot nord, langsmed Svenskebekken. I dette området er det bl.a. en mindre grøft som renner fra nordøst som bidrar med sedimenter. Det er en liten tilstrøm med tilsig fra ca. 100 ha der vannet er svært grumset også i perioder da det ikke nylig har regnet. Grøften tar imot vann fra leirige dyrkemarker i nordøst som grenser ned mot grøften. Den tette leiren og den stedvis bratte skråningshelningen gjør at det ved nedbør lett blir overflateavrenning og stor transport av partikulært bundet fosfor ved kraftig nedbør. Rett nord for Kjelle skole renner også Svenskebekken ut i Lierelva. Det er en betydelig større tilstrøm på flyfoto tatt ved snøsmeltingen som ser ut til å bidra med store mengder sedimenter (figur 1 og 4). Svenskebekkens nedbørsfelt domineres av rette grøfter og kulverter og kan antas å bidra med forholdsvis høye konsentrasjoner av næringsstoffer. Jordsmonnet er for det meste rikt på leire selv om sandigere områder finnes. Det store flate området nedenfor Kjelle skole har et terrengnivå på 124,5 meter over havet. De lavest liggende delene finnes lengst oppe i det nordvestre hjørnet og ligger på ca. 124,3 meter over havet

31 1 1 Utgansposisjonen ved Kjelle skole

32 1 2 Plassen nedenfor Kjelle skole (2 bilder) har tidligere blitt anvendt som dyrket mark, men benyttes nå som beite. Jorden består av tett leire noe som gjør at dreneringen er dårlig og etter nedbør står vannet utover store arealer. 3 Lierelva renner i et rett løp forbi plassen. En lav voll, noen desimeter høy, gir kant til elva

33 1 4 I den nordlige delen av området renner Svenskebekken (til venstre) og en mindre grøft (til høyre) forbi. De fører med seg store mengder sedimenter fra dyrket mark oppstrøms

34 1Mål Målet er en stor grunn våtmark med kapasitet til å ta hånd om sedimenter fra Svenskebekken og den mindre tilstrømmen i nordøst og fungere som utjevningsmagasin ved høy vannføring i Svenskebekken. På en slik måte kommer våtmarken til å bidra til å minske mengden nitrogen og fosfor som når sjøen Bjørkelangen lenger nedstrøms. Vannspeilets nivå kommer til å variere gjennom året med den naturlige vannføringen. Grunnen kommer til å være vegetasjonsdekket og vegetasjonen består av friskengs- og våtmarksarter. Plassen kommer enda mer enn i dag til å tiltrekke seg våtmarksfugler som ender, gjess, svaner og vader, men også mindre arter som linerle og svaler. Plassen kommer også til å utgjøre en attraktiv plass å besøke for nærboende og tilreisende som vil ha en naturopplevelse. 5 Målet er en stor våtmark med grunne vannflater, beitende dyr og rikt fugleliv. Bildet er en fotomontasje

35 2 I dette kapitlet gis en oversiktlig beskrivelse av hvilke tiltak som forutsettes gjennomført for 2 Utforming og tiltak å oppnå målet. Våtmarksområdet omfatter et antall ulike tiltak. Våtmarkens bunn graves ut. En betydelig del av Svenskebekkens vann ledes inn i våtmarken. Nivåregulering ordnes med et regulerbart utløp og et antall brønner. For å få enkelt vedlikehold etableres kjørbare veier, og for å gjøre plassen attraktiv for besøkende foreslås det gangstier og utsiktsplasser. Sjakting Våtmarkens bunn sjaktes ut som ifølge prinsipptegning (figur 6). Sjaktingen kommer til å utføres på et ca. 3,8 ha stort område. De sjaktede flatene kommer til å ha en bunn som ligger ca cm under nåværende terrengnivå på en ca. 1 ha stor flate. Skråningene opp til nåværende terrengnivå kommer til å gjøres veldig slake. Gjennom å sjakte ut en del dypere partier i våtmarken økes våtmarkens volum. Dermed forlenges vannets omløpstid og sedimentasjonen forbedres. Dette gir også en bedre forutsetning for vannplanter og visse dyrearter å etablere seg ettersom våtmarken i visse deler alltid kommer til å kunne inneholde vann. En variasjon i dybde gir også mulighet for flere ulike arter å trives. Ved innløpet anlegges en fordypningsom fungerer som sedimentfelle. Her blir sjakten på sitt dypeste, ned til omtrent en meter under eksisterende terrengnivå. Denne avgrunnen kommer sannsynligvis til å måtte renses for sedimenter med noen års mellomrom, derfor bør den etableres slik at det går an å kjøre dit med maskiner. I det sjaktede området bevares et antall «øyer» og grunnområder. Dette er for å påskynde etableringen av vegetasjon på de sjaktede flatene noe som sikkerstiller en høy nitrogen- og fosforsorpsjon og minsker erosjonsrisikoen. Grunnområdene og de flate øyene tiltrekker også hekkende fugler som lappedykkere, gressender og vadefugl. En av øyene kommer til å bygges noe høyere enn eksisterende terrengnivå slik at den stikker opp ovenfor det demte vannivået. Den kommer imidlertid til å holdes lavere enn 124,8 (rett under høyeste vannivå) og etableres med flate strender slik at den ikke forstyrrer landskapsbildet. Gjentagende oversvømmelse av grunnområdene og øyer motvirker etablering av uønsket vegetasjon som f.eks. spredning av bjørk og vierkratt. Sjaktemassene, ca m 3, håndteres på området. Ingen masser kommer til å måtte kjøres bort. Massene plasseres og modelleres slik at de på en naturlig måte følger landskapets former. Massene plasseres først og fremst i nordøstre og sørøstre del av området i et ca. 50 cm tykt lag. Lokalt kan avrenning fra jorden i øst måtte sikkerstilles med kompletterende drenering etter fylling. En del masser anvendes for å utvide og forsterke vollen mot Lierelva. Den nye vollen kommer til å ha en topp på 124,90-125,00 meter over havet, noe som lokalt er opp til 40 cm over dagens topp. Store deler av vollen kommer imidlertid til å ha samme høyde som i dag

36 2 6 Her vises de tiltak som må gjennomføres og resultatet av dem. Det kreves forholdsvis få sjakter og lite fyllmasser for å skape en stor våtmark

37 2 For å skape tilgjengelighet kommer en del sjaktemasser til å plasseres sentralt i våtmarken. Massene plasseres her på overdekte rør og et slakt steinforsterket overløp slik at vannet kan renne gjennom vollen. Her kan landbruksmaskiner og beitedyr enkelt ta seg over. Det gir også besøkende mulighet til å komme nære våtmarksområdene og dets dyreliv. Innløp Svenskebekkens vann ledes inn i våtmarken via et nytt løp. Det nye løpet følger en eksisterende grøft viss kapasitet tilpasses for å klare hele Svenskebekkens vannføring. Vannet ledes dermed inn i våtmarkens nordøstre hjørne. Nedre del av Svenskebekken lukkes. Demningen i Svenskebekken anlegges med en stabil fundamentering som eventuelt kompletteres med betong eller stålspunt. I dammen bygges en mulighet for en viss senkning gjennom å bruke plankestengsel (regulerbart utløp) som kan fjernes (figur 8). Med denne konstruksjonen skal det være mulig å senke nivået til ca. 124,50 meter over havet. Ved høy vannføring skal vann kunne strømme over demningen. På denne måten avlastes grøften og våtmarken ved spesielt høy vannføring, og risikoen for utskylling av sedimenterte sedimenter og erosjonsskader reduseres. Demningen kommer til å innebære at vannstanden i Svenskebekken vil bli noe høyere, noe som kan påvirke dyrkemarken langs bekken mellom demningen og veien. Langs vestre side av bekken kan en drensledning legges parallelt med bekken og med åpning nedstrøms for demningen. Dette vil sikre dreneringen til dyrkemarken. På vestre side av bekken er terrengnivået høyere og fallet ned mot bekken større, derfor vil denne siden sannsynligvis ikke påvirkes av demningen. Svenskebekkens nye løp kommer til å følge eksisterende grøfter øst for nåværende løp. Grøftene kommer til å graves bredere for å kunne klare en større vannmengde. Et vannskille i grøften kommer til å graves bort ved at det graves litt dypere på en kortere strekning. I tillegg vil det også være behov for erosjonsbeskyttelse langs det nye løpet. Det nye løpet er 840 meter langt og fallet langs denne strekningen er bare omkring 0,3 promille. Ambisjonen bør være at minst 0,5 m 3 /s av Svenskebekkens vann skal kunne ledes om. Kapasiteten i grøften tilpasses ut ifra dette som et minimum. I forbindelse med den utvidede grøften kommer trær (for det meste gran) til å felles for å tilpasse grøftestrekningen. Sjaktemassene plasseres i nærområdet, fortrinnsvis på skogssiden der konflikten med pågående arealbruk er mindre. Massene vil bli jevnet ut med slakke skråninger. Til en viss grad kan en terrengforhøyelse med sjaktemassene kompensere for en høyere vannstand i grøften også på den andre siden der det er dyrkemark. Om massene plasseres på dyrkemarken kan det tildekte grøftesystemet eventuelt måtte sees over og kompletteres. Erosjonsbeskyttelse med steinmateriale vil behøves ved demningen og andre kritiske seksjoner. Størstedelen av den nye strekningen kommer til å måtte kles med kokosmatte eller lignende for å minimere risikoen for skred og erosjonsskader før skråninger har rukket å bli stabilisert av vegetasjon. Langs kortere strekninger finnes morene i grunnen og disse massene kan anvendes for å forsterke grøftekanten

38 2 7 En demning plasseres i Svenskebekken og oppstrøms fra denne ledes vannet gjennom et stort rør østover gjennom et grøftesystem til våtmarken. 8 Seksjonstegning av demning i Svenskebekken

39 2 9 Oppstrøms for demningen vil Svenskebekkens vann ledes mot grøften gjennom et rør. 10 Prinsippskisse for Svenskebekkens nye bekkefar. Ved at vannet avledes fra Svenskebekken et stykke oppstrøms unngår man påvirkningen på lavereliggende dyrkemark og skogmark langs bekkens nedre løp. Avvanningen i disse områdene vil fungere bedre enn i dag ettersom vannføringen i den nedre delen av eksisterende bekkefar blir betydelig mindre. Det muliggjør også et høyere vannivå i våtmarken. Muligheten for å holde et høyere vannivå i våtmarken innebærer at behovet for sjakting minker. Dette er positivt ettersom sjakting innebærer en risiko. Også mindre tiltredende grøfter i nordøst kommer til å bli ledet inn i våtmarken. Det gjøres gjennom ved at de munner ut i våtmarken og ved at vannet renner med selvfall mot denne. Våtmarken kommer dermed til å fungere som sediment- og næringsstoffelle for mindre tilstrømninger i ulike grøftesystemer og en betydelig del av vannet i Svenskebekken

40 2Nivåregulering og utløp Våtmarkens utløp anlegges lengst i sør. Utløpet utformes med et nivå- og vannføringsregulerende overløp som anlegges slik at vannoverflaten tillates å variere naturlig med innkommende vann (figur 11 og 13). Gjennom å komplettere den med regulerbar terskel kan den også reguleres til en viss grad. Vannivået i våtmarken kommer på sommeren til å kunne senkes ned til 124,00 m over havet ved lengre perioder med lav vannføring. Ved normal-middels vannføring kommer vannoverflaten til å ligge på 124,5-124,6 m over havet. Lierelva kommer fortsatt til å få gå over siden bredder og inn i våtmarken over den lave volltoppen. Utløpet utformes med en bred erosjonsbeskyttet forsenkning på ca. 124,80 som siden slakt forbindes med volltoppen på nivå 124,9-125,0. Ved nivå 124,8 bør kapasiteten i utløpet være betydelig større enn 2 m 3 /s for ikke å risikere erosjon ved utløpet i de tilfellene hvor Lierelva går over sine bredder inn i våtmarksområdet. Fallhøyden langs Lierelva er veldig liten noe som gjør at elven går over sine bredder og inn i våtmarken også fra denne kanten. 11 Våtmarkens utløp sett forfra og fra siden

41 Gjennom å plassere våtmarkens utløp helt i sør blir vannets vei fra innløp til utløp lengst mulige og på en slik måte optimeres våtmarkens funksjon for næringsretensjonen. For å muliggjøre manuell senkning av våtmarken anlegges tre brønner langs våtmarkens vestre kant. Med hjelp av brønnene kan vannivået senkes ned til ca. 123,8 noe som innebærer at den aller største delen tørrlegges. De nye vannoverflatene som er igjen ved dette nivået er i to mindre fordypninger. Det kan være aktuelt å åpne brønnene innenfor slåttemark eller begrenset beiting en gang i året, eller eventuelt med lengre intervaller. Senkning gjennom brønnene kommer bare til å være mulig i perioder med lav vannføring ettersom tilførselen ellers er for stor og nivået i Lierelva for høyt. 12 En renne midt i utløpet muliggjør ytterligere senkning Eksempel på et utløp utformet som i beskrivelsen ovenfor

42 2Tilgjengelighet Der hvor Svenskebekken blir ledet om i en ny kanal vil det bli bygget en bro (figur 6) slik at man kan nå de landområdene som ligger mellom den nye og den gamle bekken med skogsmaskiner. Kanalen og broen vil bli konstruert ved at det legges ned et betongrør, dette vil gi en viss begrensning i flytmengden og gjøre at kanalen lettere kan krysses både med lettere maskiner og av besøkende samt av vilt. Røret bør være mm i diameter og ha en lengde på 8-12 m. Særlig tilpasning til grunnforholdene ved grunnlegging med grus anses som nødvendig for at tunge maskiner skal kunne passere. En kjørbar vei for jordbruksmaskiner etableres helst tvers over området og langs Lierelva der den eksisterende lave fyllingen forsterkes og gis en betraktelig lengre og slakere skråning. Våtmarken vil være tilgjengelig for besøkende fra det sørøstre hjørnet og via Kjelle skole. Langs de forhøyede vollene kan en gangsti anlegges (se kart i figur 14). Gangstien bør generelt sett planlegges over høyvannsnivå (124,80). Utsiktsplasser kan oppføres i ly av omkringliggende trær på den østre siden av våtmarken. Derifra tilbys et bra overblikk for f.eks. fuglekikking. Eventuelt kan en del masser transporteres hit og anvendes for å lage utsiktshøyder. Det er også lett å ta seg hit fra vei. Ettersom fuglekikking blir lettere i medlys bør observasjonsstedene plasseres slik at kikkingen er rettet nordover. Å ha et gjemmested nære vannet gir nærkontakt med fuglene også for besøkende uten kikkert. Forslag på egnede plasseringer for observasjonsplasser gis i kartet i figur 14. For å gjøre tilgjengeliggjøre naturopplevelsene ytterligere kan informasjonstavler settes opp med informasjon om våtmarkens vekst- og dyreliv samt dets betydning i landskapet. Her kan det også informeres om hvordan man forårsaker minst mulig forstyrrelse på fuglelivet (i perioder med mye fugl bør kanskje ikke alle gangstier være tilgjengelige)

43 2 14 Her vises nye gangstier og besøkssteder

44 3 Resultat I dette kapitlet beskrives hvilke effekter anleggelsen av våtmarken kommer til å medføre. Våtmarken kommer ved lav til normal vannstand til å ha et vannspeil på ca. 5,4-10,8 ha (vannivå 124,5-124,7 m over havet) avhengig av tilførsel og anpasninger i reguleringen. Dypet kommer også til å variere. Ved lavvann (124,5 m over havet) vil det største dypet være ca. 1 m ved innløpsdelen og omkring 70 cm i øvrige dypområder. Ved høy vannføring kommer den overveidende delen av dypområdene til å være en knapp meter dype. Våtmarken vil, akkurat som i dag ved oversvømmelsessituasjoner, for det meste være veldig slakk og grunn. Næringsretensjon Retensjon av nitrogen skjer i første omgang gjennom nitrifikasjon-denitrifikasjon. I denne prosessen omvandles nitrogenet i vannet til nitrogengass som går opp i luften. Våtmarkens effekt bruker generelt å estimeres til minst 500 kg nitrogen/ha våtmarksoverflate og år, gitt at belastningen er høy (ut ifra empiriske studier). Det finnes imidlertid eksempel på våtmarker som tar hånd om betydelig mer enn 1 tonn nitrogen/ha våtmarksoverflate, først og fremst i spesielt høyt belastede våtmarker. Våtmarken ved Kjelle skole kommer til å ha en utforming som er veldig veltilpasset næringsretensjon med lang oppholdstid, store vegetasjonsrike områder og relativt god spredning av vannet over flaten. Våtmarken ved Kjelle skole beregnes å kunne redusere 3-6 tonn nitrogen/år. For fosfor er erfaringen fra andre våtmarker at separasjonen er sterkt avhengig av sedimenteringen av sedimenter. Sedimentasjon drar nytte av lang oppholdstid, men også av rikelig med vegetasjon som kan fungere som filter og stimulere sedimentasjon. Opptak av næringsstoffer skjer også av vegetasjon så slåtter og fjerning av avlingen øker separasjonen ytterligere. Ut ifra erfaring fra andre høybelastede våtmarker kan man vurdere at våtmarken ved Kjelle skole kommer til å kunne separere % av fosformengden i innkommende vann. Mengden fosfor i Svenskebekken er ikke kjent, men det er rimelig å anta at konsentrasjonen er betydelig høyere enn i Lierelva der middelkonsentrasjonen av totalfosfor var 70 og 63 ug/l under målinger utført i perioden Om man antar en middelvannføring på ca. 100 l/s og en fosforkonsentrasjon på ca. 100 ug/l i innkommende vann til våtmarken skulle den årlige fosforbelastningen være 315 kg. Med tanke på at sedimenttransporten i Svenskebekken er så åpenbar er dette sannsynligvis en lav estimering. Den totale immobiliseringen av fosfor vurderes til å være kg/år og dette er en ganske forsiktig vurdering. For å kunne gjøre en sikrere beregning kreves detaljert vannprøvetaking i Svenskebekken. Våtmarken planlegges med ekstremt god utforming for både immobilisering av fosforrikt sediment i dypområdene, men spesielt gjennom omfattende vegetasjon og høyproduktive grunne solbelyste flater

45 3 som sterkt stimulerer både sedimentering og denitrifikasjon. Gjennom å behandle våtmarken på riktig måte kommer næringsreduksjonen til å holdes på høye nivåer. Til tross for gode forutsetninger er det fortsatt en mindre del av de 6 tonn fosfor som tilføres Bjørkelangen vært år som kommer til å kunne immobiliseres. Dette er fordi det fortsatt er en mindre del av nedbørsfeltet som berøres. Utjevning av vannføring Våtmarken vil fungere som et utjevningsmagasin ved kraftig vannføring i Svenskebekken og ved mindre tilførsler fra nordøst. Disse vassdragene er rettet ut og har raske vannføringstopper som med den nye våtmarken kommer til å kunne utjevnes og fordrøyes betraktelig. Hvis det kommer et kraftig tordenvær med mye nedbør ved lavvann vil den vannføringsutjevnende kapasiteten være ca m 3. Hvis regnet kommer ved middelvannstand vil kapasiteten være ca m 3. Ved allerede høye vannivåer i våtmarken vil den vannføringsreduserende kapasiteten være mindre. Denne effekten kommer imidlertid ikke til å merkes i Lierelva eller i Bjørkelangen. Tørrere grunn At Svenskebekken ledes om i et nytt løp kommer til å føre til en bedre avvanning i det oversvømte området langs nedre del av bekken. Det gamle bekkefaret kommer etter bortledningen til å belastes mindre og derfor kunne lede bort mer av vannet fra de jordområdene som ligger nærmest. Biologisk mangfold Våtmarken kommer til å bidra sterkt til et økt biologisk mangfold. Plassen kommer enda mer enn i dag til å tiltrekke ikke bare hekkende våtmarksfugler som ender, gjess, svaner og vadere, men også mindre arter som linerle og svaler. Dypere deler kommer til å gagne gressender og lappedykkere. Først og fremst i løpet av de første årene vil sjakteoverflatene være attraktive for de rastende vaderne. Mangfoldet kommer også til å gagne andre artsgrupper slik som f.eks. planter, frosker, enkelte fisker og andre vannlevende smådyr. Eksisterende vegetasjon tas i stor grad vares på noe som gjør at området umiddelbart kommer til å være velfungerende for biologisk mangfold og næringsrensing. Rekreasjon og pedagogisk verdi Våtmarken kommer til å utgjøre et vakkert innslag i landskapet. Forandringer i landskapsbildet kommer til å bestå i at den forbedring vannet har i dag ved høyvann, først og fremst på sen høst, vinter og tidlig vår, kommer til å opprettholdes i en mye større del av året. Våtmarkens permanente store vannspeil vil utgjøre et populært reisemål for lokale innbyggere, men sannsynligvis også for langveis reisende gjester som fuglekikkere og spesielt naturinteresserte

46 3Det store biologiske mangfoldet, gangstier og informasjonsskilt om våtmarkens funksjon vil også gjøre den til et attraktivt utfluktsmål for skolene i nærområdet. Verdien av å gjennomføre tiltak som kan tjene som inspirasjon og gode eksempel skal heller ikke undervurderes. Beitemark og forverdi Våtmarken kommer til å være så grunn at hele arealet kan og bør beites, i det minste innimellom. Det vil si at beitearealet kommer til å være det samme som det er i dag. En mindre del (ca. 1 hektar) vil bli sjaktet ned til en omtrentlig dybde på 0,7 m ved normal vannstand (bunnivå 123,80 figur 6) og denne bedømmes til etter tiltak å ikke ville produsere noen forverdi av betydning. Her kommer en ren vannvegetasjon til å etablere seg og marken vil bare være tilgjengelig for beitende dyr under tørkeperioder eller ved aktiv senkning av vannstanden. Den delen som påvirkes av sjaktingen (ytterligere 1,8 ha) kommer innledningsvis ikke til å ha noen forverdi, men de grunnere partiene vil hente seg inn etterhvert. På en del av våtmarken kommer vannstanden til å være slik at sammensetningen av vegetasjon vil endre seg og kanskje få en lavere forverdi. Den høye vannstanden vil også gjøre vegetasjonen vanskeligere tilgjengelig. Dette gjelder særlig det området som dekkes av vann ved normal lavvanns- stand (124,5 moh). Her kommer vegetasjonen til å være dominert helt av våtmarksarter med innslag av eksempelvis starr- og fuktelskende gressarter. Dette vil berøre 5,2 h (hvorav 2,8 ha sammenfaller med overnevnte sjakter) Den resterende delen av våtmarken (normal vannstand 124,60 moh, ytterligere 2,1 ha) kommer for det meste til å ha en frodig vegetasjon bestående av starr- og fuktengsarter. Denne vegetasjonen kan tidvis være mer usmakelig eller være mindre tilgjengelig for beitedyrene. Men under tørrere perioder vil disse områdene sannsynligvis til å produsere mer beite enn tidligere ved at tilgangen på vann øker og gjennom regelmessig tilførsel av næringsstoffer. Ytterkanter som bare dekkes av vann ved høyvann (214,7 moh) ansees å ville få høyere forverdi på grunn av økt tilførsel av næring gjennom oversiling og, under tørrere perioder, bedre vanntilgang i rotsonen. Muligheten for å regulere vannstanden gjør at det kan gjøres tilpasninger for en bedre grassproduksjon. Dette kan gjøres i perioder med lav vannføring. I perioder med høy vannføring er det viktig for det ernæringsmessige rensningspotensialet at våtmarken har en stor vannoverflate

47 4 I dette kapitelet redegjøres det for hva det nye våtmarksanlegget kommer til å kreve for å fungere 4 Vedlikehold optimalt. For å opprettholde en åpen våtmark med bra næringsavskillende funksjon og stort biologisk mangfold må våtmarken vedlikeholdes. Vedlikehold av våtmarker kan skje på ulike måter avhengig av formålet, f.eks. gjennom slått, beiter, vannstandsregulering eller tørrlegging. Vanligvis går vedlikeholdet ut på å regulere vegetasjonen, men målet kan f.eks. være å slå ut eller begrense en fiskepopulasjon. En del vedlikeholdstiltak gjøres årlig, mens andre kan gjøres med flere års mellomrom. Våtmarken ved Kjelle skole bør vedlikeholdes gjennom beiting av storfe på samme måte som i dag. Gjennom aktivt å senke vannet ved hjelp av reguleringsbrønnene i perioden ca. 15. juli til ca. 31. august så tilgjengeliggjøres vegetasjonen for beitedyrene og uønsket vegetasjon vil dermed ikke få feste. Dette tiltaket gjør også at en eventuell fiskebestand i våtmarken reduseres, noe som gagner mangfoldet av vannlevende smådyr og fugler. Etter denne tørrperioden bør reguleringen tilbakestilles slik at våtmarkens rensefunksjon optimeres i løpet av høst, vinter og vår. Kompletterende maskinell slått eller begrenset beiting bør vurderes omtrent hvert femte år. Dette er aktuelt hvis det kommer opp uønsket vegetasjon i form av høyt gress, kaveldun, siv, starr, tistler, mjødurt eller spredning av or, selje eller bjørk. Avkappet kvist, annen død vegetasjon og avling bør fjernes fra området, både for å bidra til næringsretensjon og fordi at om de blir liggende så vil de ødelegge torven. Omtrent hvert femte år vil den første avgrunnen ved innløpet til våtmarken behøves å tømmes for sedimenter. Det gjøres med gravemaskin. Brønner og utløp vil ha et langt livsløp og være vedlikeholdsfrie, men de må ha regelmessig tilsyn der man renser bort eventuelle greiner og kvister som fester seg og reduserer kapasiteten

48 5 Risikoer I dette kapitlet presenteres en samlet oversikt over de risikoer som finnes i prosjektet. Gjennom å ha et bevist fokus på dem kan de elimineres. Sjakting innebærer en del risikoer og påvirkning på landskapsbildet. I anleggsfasen er det risiko for erosjon. Det er derfor viktig at arbeidene planlegges godt, utføres i en relativt tørr periode og at arbeidet avbrytes ved kraftig regn. Et forsiktighetstiltak kan være å la den ferdigetablerte våtmarken, det samme gjelder det nye bekkefaret, stå tom eller kun ha en begrenset belastning det første året slik at vegetasjonen rekker å etablere seg før vannet ledes inn. Det foreligger også en risiko for at den blottlagte jorden på de sjaktede overflatene medfører en høyere fosforbelastning i begynnelsen. Også denne risikoen minimeres gjennom rask etablering av vegetasjon på den blottlagte jorden. I den omledede Svenskebekken er det risiko for erosjon og ved anleggelse er det spesielt viktig med erosjonsforebyggende tiltak her. Det finnes også en risiko for at man ved sjaktearbeidet kommer ned til et grusigere eller sandigere lag som gir raskere infiltrasjon til Lierelva og dermed faktisk gir en lavere vannstand i området enn hva det er i dag i perioder med lavere vannføring. Dette kan delvis forebygges gjennom og, før arbeidet starter, ta jordprøver, men først og fremst ved at man under arbeidets gang er oppmerksom på jordens egenskaper. Hvis slik lag nås kan leirigere sjaktemasser anvendes som tetting, eller enda bedre er det å planlegge om og tilpasse sjakten til andre plasseringer. Risikoen minimeres gjennom at sjaktinger på dypet er begrenset. All drenering som oppdages i sjakten skal graves opp og forsegles hvis de kan ha en forbindelse med Lierelva. I den østre delen av området er grunnens bæreevne begrenset. Her ligger kun et tynt lag leire over finsediment og organisk jord. Derfor har sjakteflatene blitt planlagt til andre områder lengre vest med bedre bæreevne. I løpet av arbeidets gang kommer sannsynligvis ytterligere tilpasninger til å gjøres for å unngå områder med dårlig bæreevne. Gjennom å anvende lettere maskiner og beltegående dumper vil risikoen for å kjøre seg fast og forårsake skader på grunnen reduseres. Ved sjakting i grunnen gjør man også et inngrep i landskapsbildet, både gjennom at terrengnivået senkes i våtmarksoverflaten og gjennom at slake høyder bygges opp av sjaktemassene. Denne påvirkningen kommer imidlertid til å minimeres gjennom at sjakt og opplag utformes og modelleres på en naturlig måte med slake helninger og myke kanter. Den i dag kunstige vollen mot Lierelva vil forsvinne for øyet ved at den jevnes ut og forbindes slakt med våtmarken. Ved alle arbeider med maskiner i forbindelse til vann er det en risiko for at olje og andre kjemikalier lekker ut og havner i vannmiljøet. Det er derfor viktig å følge normale sikkerhetsrutiner for å unngå at dette skjer

49 6 Kostnad I dette kapitlet presenteres en kostnadsberegning for anleggsarbeidet. 6 Den totale kostnaden for å anlegge en våtmark ved Kjelle skole beregnes til ca NOK. Kostnadsberegningen er gjort ut ifra kjente forutsetninger og erfaringer fra lignende prosjekt i Sverige med erfarne entreprenører som er direkte anskaffet av ansvarlig konsulent/prosjektleder. Ettersom lokal kompetanse på både entreprenør- og byggeledelsessiden er begrenset for denne typen anlegg anbefales det at byggeledelsen og en plassansvarlig entreprenør ansettes fra Sverige. For øvrig er det viktig at lokale entreprenører ansettes så langt som mulig for erfaringsutveksling og kunnskapsoppbygging innenfor kommende prosjekt. Kostnadsvurderingen vises i tabell 1. Tabell 1. Vurdering av kostnader. Moment Kostnad (NOK) Kommentar Opprydningsarbeid En del inntekter fra trevirke bør kunne trekkes fra dette. Sjakting og massehåndtering i våtmarksområde ca m Delvis kostbar massetransport, pga. dårlig bæreevne. Beltegående dumpere kan være nødvendig enkelte steder og masser kan måtte flyttes flere ganger. Snittpris på 70 kr/m 3. Innløpsgrøft med erosjonsbeskyttelse, utjevning av masser og enkelte utvidelser. Etablering og materiale Snittkostnad på ca. 400 kr/løpemeter inkl. materiale. Stedvis erosjonsbeskyttelse med stein, men for det meste enklere beskyttelse med f.eks. kokosmatte. Se også figur 10. Demning i Svenskebekken og bortleding av vann samt en bro. Etablering og materiale (betong/stålspunt, større steiner, stein for fylling, geotekstil, mm rør) Kostnad kan eventuelt reduseres om grunnforholdene er bedre enn forventet. Se også figur 7-9. Overløp fra våtmark samt tre regulerbare brønner. Etablering og materiale Mindre brønner ( mm) med ca. 200 mm rør. Overløp i henhold til figur 11ƒ. Nytt gjerde, løpemeter, oppføring og materiale Sannsynligvis trengs det ikke nytt gjerde for hele strekningen, men enkelte gjerdepartier flyttes midlertidig ved masseutlegging og det kan være hensiktsmessig å tilføre en form for permanent inndeling. Robinia eller eikestolper kan av miljøhensyn være verdt å vurdere isteden for trykkimpregnert materiale. Omtrentlig kostnad på kr/m montert og ferdig med robiniastolper. Enkelte overganger eller grinder bør planlegges med for tilgjengelighet

50 6Moment Kostnad (NOK) Kommentar Byggeledelse og kontroll (konsulenttjenesterlentstøtte fra Sverige. Forutsetter erfaren arbeidsleder byggemøter og kontroll på plassen med konsu- (gravemaskinfører) på plass daglig. Gjennomføringstid 4-6 uker for hoveddelen av kontrakten. Underlag for gjennomføring av kontrakt (konsulenttjenester) Konkurransegrunnlag med detaljert beskrivelse av oppdrag og forutsetninger for gjennomføring. Oppdaterte tegninger og seksjonstegninger. Dialog med entreprenører. Uforutsette kostnader Eventuelle tilpasninger til dårlige grunnforhold, kompletterende drenering for å redusere påvirkningen på dyrkemark ved f.eks. Svenskebekken. Tilgjengelighetstilpasning (planlegging, gjennomføring og materiale) Kan tilpasses etter ambisjonsnivå og ønske. F.eks. et skjulested inklusiv planlegging og tegning, enklere observasjonsplasser, markering av gangstier og noen kompletterende informasjonsskilt. Mye kan kanskje ordnes av skolen? Flere observasjonsplasser finnes allerede, og det samme gjør informasjonsskilt. Prøving, underlag for eventuell finansiering, eventuelle kompletterende utredninger for gjennomføringen. Ikke kostnadsberegnet Uklart hvor mye prøving og utredning som kreves før bygging. Kreves ytterligere konsulentstøtte? Sum

51 Kilder Websider I kartstudiet har materiale fra Skog og Landskap blitt anvendt: kilden/index.jsp?theme= Litteratur Naturcentrum AB 2011: Planeringsunderlag för vattenvårdande åtgärder i Skuttrans avrinningsområde. Viskans vattenråd.ahlén, I., Andrén, C. & Nilson, G. 1995: Sveriges grodor, ödlor och ormar Fältguide och faktasamling. ArtDatabanken och Svenska Naturskyddsföreningen. Vannområdet Haldenvassdraget 2008: Tiltaksanalyse for Vannområdet Haldenvassdraget Spikkeland, I. : Haldenvassdraget et vassdrag med et enestående biologisk mangfold. Østfoldmuseet. Bjørkelangensjøen tilstand og utforringer en kort oversikt Greipsland, I. 2013: Lierelva. Bioforsk Jord og miljø. Greipsland, I. 2014: Lierelva. Bioforsk Jord og miljø

52 Vedlegg 1 Om vassdraget Haldenvassdraget Haldenvassdraget er et ca. 15 mil langt vassdrag som munner ut i Svinesund ved Fredriksten festning i Halden. Nedbørsfeltet er ca km 2 stort og utgjøres i stor grad av jordbruksjord. Hele elva renner under marin grense (den høyeste kystlinjen) og er ett av få vassdrag i Norge som har store arealer med leirjord i sitt nedbørsfelt. Dette bidrar til at vassdraget på naturlig vis er relativt næringsrikt. Sammen med den sydlige plasseringen gjør dette at Haldenvassdraget utgjør livsmiljø for mange arter som ellers er sjeldne i Norge. Elva kan karakteriseres som et lavlandsvassdrag med små fallhøyder. Vassdraget ligner mer et mellomeuropeisk vassdrag enn et norsk. I Haldenvassdraget finnes det 24 ulike fiskearter, for det meste hvit fisk, med ulike karpefisker, abbor og gjedde som dominerende arter. I den nedre delen har laks igjen blitt introdusert. Det finnes også en bestand av kreps som imidlertid er truet av sykdommen krepsepest som ferskvannskreps, som også finnes i systemet, er bærer av. Lierelva Den største tilførselen til den øvre sjøen i systemet, Bjørkelangen, er Lierelva. Lierelva har et nedbørsområde som er 132 km 2 stort. Mer eller mindre alle tilførsler til Lierelva er grøfter, kulverter og utrettede bekker som renner gjennom dyrket jord. 15 % av nedbørsfeltet består av intensivt dyrket jord, spesielt nært vassdraget, med generelt høy leirkonsentrasjon. Jorden har dermed lav gjennomtrengelighet og ved nedbør er det stor sedimenttransport gjennom overflateavrenning. Da jorden er veldig fruktbar er det mest korn som dyrkes. Svinesund Lierelva er for det meste en sterkt meandrerende elv med et løp som stabiliseres av trær og busker. Fra flyfoto å dømme flytter ikke løpet lenger på seg, men har over lengre tid beholdt nåværende løp. Kun ved Kjelle skole og 15 Haldenvassdraget från Lierelva i norr till Svinesund i söder

53 oppstrøms for sjøen Bjørkelangen er elvens løp unaturlig rett. Her fantes det tidligere en grunn sjø. Det nye rette løpet ble anlagt i forbindelse med at sjøen ble senket. Dårlig vannkvalitet Vannføringen i Lierelva varierer kraftig og vannstanden stiger fort ved nedbør. Vannet tar med seg en stor mengde leirpartikler, humus og sediment noe som gir en tidvis dårlig siktdybde. Et antall større sjøer i vassdraget fungerer som fangdammer der sediment synker til bunnen. Derfor blir vannkvaliteten gradvis bedre lengre nedstrøms. I Femsjøen, lengst nede i systemet, er vannet av så god kvalitet at sjøen anvendes som kommunal drikkevannskilde. I dag er Haldenvassdraget å betrakte som overgjødslet. Situasjonen er dårligst i vassdragets øvre del som påvirkes av store arealer jordbruksjord. I Lierelva, som renner ut i sjøen Bjørkelangen, inneholder vannet høye konsentrasjoner av så vel fosfor som nitrogen og mye sedimenter. Bjørkelangen klassifiseres som hypereutrof. Her er det årlig store mengder alger og periodevis også giftige cyanobakterier noe som gjør at vannet ikke egner seg for bading. Noen ganger påvirker cyanobakteriene også sjøene som ligger nedstrøms. Fosfortilgang er en av de viktigste faktorene som styrer forekomsten av spesielt cyanobakterie. Denne danner spesielle celler i koloniene sine som kan nyttiggjøre seg av nitrogenet i luften, slik at mengden oppløst nitrogen i vannet ikke lenger er begrensende for deres vekst. Dette gir dem en fordel i konkurransen med andre grupper av planteplankton da de kan nyttiggjøre seg mer av det fosforet som finnes i vannet. Gjennom analyser har man vist at fosforet ikke kommer fra bunnsedimenter, men tilføres sjøen med tilstrømmende vann. Prøvetakinger av vannet har vist at status når det gjelder fosfor i vannet (målt som Tot-P) var dårlig både 2012/2013 og 2013/2014. Statusen for nitrogen (målt som Tot-N) var dårlig 2012/2013 og moderat i 2013/2014. Beregninger tyder på at anslagsvis 3840 tonn sedimenter og 6 tonn fosfor transporteres i Lierelva og til sjøen Bjørkelangen hvert år. Årsaker til den dårlige vannkvaliteten Vannkvaliteten kan for det meste forklares av næringslekkasje og sedimenttransport fra inntilliggende jordbruksområder. De fleste dyrkemarkene i nedbørsfeltet har blitt grøftet eller har nedgravd drenering. Grøftene er rette og mangler i stor grad vegetasjonsdekte beskyttelsessoner. Det er først og fremst denne tilførselen som skaper problemer, delvis gjennom at det tilførte vannet tar med seg fine leirpartikler og næringsstoffer fra dyrket mark og ut i elver, og delvis gjennom at vannet ledes så fort fram i landskapet slik at vannføringen blir unaturlig ujevn. Grundige studier av ulike flyfoto viser tydelig at åpenbart grumset vann for det meste forekommer i noen av de mindre tilførslene som har et mer dyrkemark-dominert nedbørsfelt enn selve Lierelva. Det intensive jordbruket, grøftingen og en sjøsenkning har gjort at vannet istedenfor og i stor grad sive gjennom vegetasjonen og siden stoppe opp i små våtmarker og grunne sjøer, renner direkte ut i hoved

54 løpet og sjøen. Ved alle typer inngrep på dyrkemark, f.eks. pløying og harving, blir partikler med ut i vannet ved regn eller snøsmelting. Omløpstiden er betydelig kortere enn i naturlig tilstand og vannføringen i elva er mer ujevn. Ved nedbør stiger vannet i elva veldig raskt. Ved kraftig nedbør kan vannføringen i Lierfossen måles til over 20 m 3 /sek. Dermed er risikoen for oversvømmelser stor både langs elva og sjøen. Nærmest-liggende jorder oversvømmes årlig. Oversvømmelsene og den kraftige strømmen øker igjen risikoen for erosjon i elvefaret og langs strandsonene. Sedimentasjon skjer når vannets fart bremses. Da kan de partiklene som vannet fører med seg synke til bunnen. Resultatet er synlig ved at det vannet som renner ut fra våtmarken og sjøer ofte er mindre grumsete enn det vannet som renner inn. Hvor effektiv denne funksjonen er bestemmes av hvor lenge vannet blir i våtmarken eller sjøen. Hvis vannet tvinges til å passere gjennom vegetasjonen stimuleres sedimentasjonen ytterligere. Små partikler trenger lenger tid på å sedimentere enn større partikler

55 Vedlegg 2 Næringsretensjon For fosfor er det særlig sedimentasjon som har stor betydning for separasjonen, til en viss grad sammen med opptak gjennom planter. For nitrogen er det isteden denitrifikasjon som har størst betydning for våtmarkens separerende funksjon, også her til en viss grad sammen med opptak gjennom planter. Fosforretensjon En stor del av næringsstoffet fosfor er bundet til partikler. Derfor er sedimentasjon en viktig prosess ved rensing av vann med mye fosfor. Hvor mye sedimentasjon bidrar til å minske næringskonsentrasjonen i vannet avhenger av hvor lenge vannet blir i våtmarken, hvor effektivt vegetasjonen kan stimulere sedimentering, hvor mye av næringsstoffene som faktisk er bundet til partikler, hvor store partiklene er og om det finnes faktorer som motvirker sedimentasjon. Bunnlevende fisker som virvler opp sedimenter, krabber som spiser vannplanter, tilbakevennende høy vannføring med kort omsetningstid eller sterk vind er eksempel på faktorer som motvirker sedimentasjon. Fosfor binder seg i større utstrekning til mineralpartikler og derfor frigjøres de ikke like lett til vannet igjen. Det trengs oksygen for at fosforet skal binde seg til partiklene. Derfor frigjøres fosfor når oksygennivået i bunnvannet og/eller bunnsedimentet blir lavt. Sedimentasjon har derfor en betraktelig større betydning for binding av fosfor enn for binding av nitrogen. Nitrogenretensjon Også nitrogen havner i bunnsedimentet, men siden det hovedsakelig er bundet til organiske partikler frigjøres nitrogenet lett når det organiske bunnmaterialet brytes ned. Derfor er denitrifikasjonen viktigere for å minke mengden nitrogen i vannet. Det er en prosess der bakterier omvandler nitrogen fra former som er tilgjengelige for planter og til nitrogengass, noe som de fleste planter ikke kan ta opp. Nitrogen føres på denne måten ut av næringssyklusen og opp i atmosfæren. Denitrifikasjon krever oksygenfrie forhold, men for prosessen er det nok om disse forholdene oppstår i en veldig liten skala, dvs. gunstige betingelser for denitrifisering kan oppstå selv i relativt oksygenrike miljøer, f.eks. i grunne vegetasjonsrike våtmarker. Denitrifikasjonsbakterier lever av å bryte ned organisk materiale, f.eks. døde plantedeler, og får fra disse både energi og materiale til å vokse. Bakteriene har evnen til å «puste» både oksygen, nitrat, nitritt og lystgass, men de foretrekker oksygen. Om nedbrytningsaktiviteten er høy kan oksygenet ta slutt i deres umiddelbare nærhet, f.eks. inne i biofilmen eller rett under overflaten på sedimentet. Da benytter bakteriene i stedet nitrogenforbindelser for å puste og i denne prosessen «puster de ut» nitrogengass som kan diffundere opp i luften. Flere faktorer påvirker hvor effektiv denitrifikasjonen er i en våtmark. Den viktigste forutsetningen for effektiv denitrifikasjon er at tilgangen på nitrat er høy. Utover det er det viktig med tilgang på organisk materiale som bakteriene kan bryte ned. Det er også viktig at det finnes rikelig med vegetasjon som kan

56 fungere som overflate for biofilm, at vannet har lang oppholdstid slik at bakterier og nitrat rekker å mottas og at temperaturen er forholdsvis høy

57 Vedlegg 3 Generelt om våtmarksanlegg Etablering av våtmarker på humusholdig jord, som ved bruk avgir drivhusgasser, kan bidra til å minske den globale oppvarmingen. Våtmarkene kan også utformes til å fungere som vannføringsutjevnere noe som kan minke problemet med oversvømmelser og erosjon. Våtmarker bidrar også i høy grad positivt til det biologiske mangfoldet gjennom at de utgjør viktige livsmiljøer for mange ulike arter, blant annet rasteplasser for trekkfugler, oppvekstplasser for fisk, amfibier og mange småkryp. Våtmarker i jordbrukslandskapet har i stor grad blitt grøftet opp for å gi plass til jordbruk og annen virksomhet. Det er derfor et stort underskudd på våtmarksmiljøer og mange av de artene som er avhengige av disse våtmarkene er i dag sjeldne og en del til og med truede. Våtmarker i dyrkemark gir også andre merverdier slik som mulighet til jakt og andre fritidsaktiviteter samt rent estetisk tiltalende miljøer. Overflatestørrelse og dybde Flere av faktorene som har betydning for sedimentasjon går ut på å påvirke gjennom utformingen av våtmarken. Generelt er det bra hvis våtmarken er grunn, delvis fordi det da går fort for partiklene å nå bunnen og delvis fordi det minsker risikoen for oksygenmangel på bunnen noe som kan føre til at sedimentert fosfor løses ut i vannet igjen. Det gagner også tilgangen på vannplanter som både stimulerer sedimentering mekanisk og aktivt tar opp næringsstoffer. Det er også bra om våtmarken her en relativt stor overflate der sedimentasjonen kan skje og at størrelsen gir en så lang oppholdstid for vannet som mulig. Hvis det er store mengder partikler som sedimenterer kan det være nødvendig å grave ut våtmarken i blant. Det gjøres vanligvis gjennom å anlegge en avgrunn ved innløpet der vannet bremses og der mesteparten av sedimentasjonen av grovere partikler skjer. Avgrunnen bør plasseres slik at den lett kan nås med maskiner for å grave ut med noen års mellomrom. Generelt vil man strebe mot å få vannet til å renne gjennom hele våtmarken, det vil si at vannet skal få en så lang vei som mulig mellom innløp og utløp. Gjennom å skape filtreringsflater, planere grunnområdene eller ha vegetasjon i tverrgående partier i forhold til strømningsretningen så gagnes avsetning av sedimenter, men også denitrifikasjon på kontaktflater. Vegetasjon En del av de næringsstoffene som skilles ut i en våtmark tas opp og bygges inn i planter, alger og i en viss grad også i bakterier. Når organismene senere dør og brytes ned frigjøres næringsstoffene igjen. Gjennom å høste plantene og føre de bort fra våtmarken før den brytes ned kan næringsstoffene fjernes fra vannsystemet. Uten høsting og bortføring av planter fra våtmarken bidrar opptaket av næringsstoffer i planter relativt lite til våtmarkenes funksjon som næringsfelle. Planter har også andre viktige funksjoner i en våtmark. Når vannet siler gjennom vegetasjonen bremses det opp, noe som er positivt for sedimentasjonen. Vegetasjonen fungerer dessuten som et filter der partikler kan sette seg fast. Vegetasjonen reduserer også risikoen for at det som allerede har sedimentert

58 virvles opp igjen ved at det bindes til bunnsubstratet. Hvor effektivt vegetasjonen bremser vannet og minsker oppvirvlingsrisikoen avhenger blant annet av plantenes form, voksemåte og hvor tett de vokser. Enkelt sagt kan man si at vannet renner fortere gjennom sparsom vegetasjon enn gjennom tettere vegetasjon. Veldig tett vegetasjon kan imidlertid på sikt gjøre at vannet kanaliseres, noe som gjør at det til tross for den tette vegetasjonen kan strømme relativt raskt gjennom våtmarken. Tett, lavtvoksende vegetasjon kan også gjøre at vannet helt enkelt renner over vegetasjonen og derfor ikke bremses opp. Gjennom regelmessig vegetasjonsfjerning (beite eller slåtter) av vegetasjonen i våtmarken kan kanalisering motvirkes og gagne strukturvariasjon. En variert vannstand gjennom året gir også en forstyrrelse av vegetasjonen som hindrer at arter tilpasset et visst vannivå blir dominerende. Dette gir, i tillegg til et større biologisk mangfold, bedre forutsetninger for en variert struktur på vannvegetasjonen og mindre risiko for ensformige tette bestander. Biologisk mangfold Våtmarker er viktige livsmiljøer for mange arter. I våtmarker trives både fugler, amfibier, vannlevende insekter og andre smådyr. En del fisker, f.eks. gjedde, går opp i grunne våtmarker for å leke. Det grunne, varme vannet er derfor en viktig oppvekstplass for fiskeyngelen. Det grunne vannet varmes raskt og i det varme vannet er produksjonen høy. Mange fugler, f.eks. gjess, svaner, vadere, ender, svaler og piplerker hekker gjerne i tilslutning til våtmarker der de finner mat. De bruker også våtmarkene som rasteplasser under trekkperioden. Vann og våtmarker er viktige miljøer også for større vilt som lever på land, men som tar seg ned til våtmarken for å drikke vann, beite saftig våtmarksvegetasjon eller jakte. Mange flaggermus jakter fortrinnsvis i tilslutning til våtmarker. Varierte miljøer I takt med at andelen våtmarker har minsket i jordbrukslandskapet har også de livsmiljøer som våtmarker tilbyr minsket, noe som har ført til at et stort antall dyr og planter som er avhengige av eller tiltrekkes av disse miljøene har minsket. For en del arter er deres overlevelse i landet truet av nettopp dette. Ulike arter foretrekker ulike typer våtmarker. Grunne variasjonsrike våtmarker tiltrekker mange arter og bidrar derfor vesentlig til biologisk mangfold. Variasjonen medfører at det finnes ulike livsmiljøer som passer ulike arter og ulike livsstadier. Variasjonen innebærer også at det finnes beskyttelse og gjemmesteder noe som kan være en forutsetning for visse arters mulighet til å eksistere i våtmarken, spesielt om det er rovfisk i vannet. Variasjonen kan skapes gjennom å variere dybden og skape en flukturerende strandlinje, skape en bred strandsone og skape gode forutsetninger for vedlikehold gjennom slåtter og beite. Ved å variere dybden skapes variasjon i oksygennivå, lysmengde og temperatur i vannet. Ulike planter foretrekker forskjellige dybder noe som ytterligere bidrar til variasjonen. En bred strandsone kan lages ved å sørge for at skråningene rundt våtmarken er slakke. En bred strandsone gir en tydeligere fuktighetsgradient og gir

59 forutsetninger for en variert vegetasjon. Mange våtmarksfugler tiltrekkes av brede strandsoner og det øker tilgjengeligheten for beitedyr. Slakt hellende strender rundt en våtmark gjør at variasjonen i vannstand påvirker utbredelsen av våtmarken mye. Ved høy vannstand kan store deler av våtmarken være dekket av vann, mens de store flatene i strandsonen kan være helt tørrlagte i løpet av tørrere deler av året. Strandsonen Generelt sett bør våtmarker være grunne og ha slakt hellende strender. Det er ofte optimalt både for næringsrensing og for biologisk mangfold. Grunne våtmarker med slakke strender smelter også bedre inn i landskapsbildet. Disse generelle retningslinjene gjelder imidlertid ikke alltid og overalt. I blant kan det være nødvendig med avgrunner for mer effektiv sedimentasjon og en del arter foretrekker også dypere vann. Markerte voller og bratte skråninger bør generelt unngås, både for å forenkle vedlikehold, gagne mangfold og som et sikkerhetstiltak. Våtmarkens skråninger bør ha en skråningshelning på minst 1:7 og gjerne være så slak som 1:20. Så langt som mulig bør den lokale topografien styre slik at anlegget ser naturlig ut

60 Vedlegg 4 Generelt om vedlikehold av våtmarker Maskinelt vedlikehold Slåtter minsker dominansen av klonedannende eller konkurransedyktige arter til fordel for en mer artsrik flora. Vegetasjonen har også en tendens til å bli lavere noe som skaper et større innslipp av lys og en høyere temperatur nærmere bunnen. Slåtter gagner derfor både biologisk mangfold og er positivt for våtmarkens funksjon som næringsfelle både gjennom forhindring av gjenvoksing og at næringsstoffer som er tatt opp aktivt føres bort. Gjennom å tilpasse tidspunktet for slåtter til etter plantene har visnet og ved å samle sammen og føre bort det beskjærte plantematerialet så føres næringsstoffet bort fra våtmarken. Slåtter motvirker også kanaldannelse noe som har betydning for våtmarkens funksjon som sedimentasjonsfelle. Hvis våtmarken også har som formål å gagne biologisk mangfold bør skjærende eller klippende redskaper benyttes siden mange plantearter mistrives om stilker og blader slites av i stedet for å skjæres av med et skarpt snitt. Det er også en stor risiko for at rotsystemet tar skade hvis vegetasjonen slites av i stedet for å klippes noe som gjør at gjenopprettingen tar lengre tid. Forsinket gjenoppretting av vegetasjonen og at sediment virvles opp ved innhøsting fører til en midlertidig forringelse av immobiliseringen av næringsstoffene. Slåtter bør som regel skje på slutten av sommeren slik at hekkende fugler rekker å få ut ungene sine. I tørrere partier er det lønnsomt å la høyet ligger igjen noen dager for å tørke før det føres bort slik at det rekker å avgi frøene sine. For å føre bort så mye næringsstoffer som mulig er det imidlertid viktig ikke å slå så sent at plantene har rukket å begynne å visne og ikke å la høyet ligge igjen og råtne i våtmarken. Beite Beite skaper større småskala variasjon enn hva slåtter gjør. Beite er til forskjell fra slåtter selektiv gjennom at dyrene ikke beiter like hardt på alle typer planter. Dette fører til ujevnheter i vegetasjonen med kortbeitede og mindre velbeitede partier. Beitedyrenes flekkvise gjødsling og deres nedtramping fører til ytterligere variasjon av livsmiljøer i en liten skala. Beitedyrene bør imidlertid ikke tillates å beite så hardt at det medfører en risiko for erosjon. Fôring bør unngås altfor nære vannområdet, definitivt ikke skje innenfor høyeste forutsigbare vannstand. Risiko for skader grunnet nedtramping f.eks. i trange passasjer bør så langt som mulig reduseres. Storfe er normalt det dyret som fungerer best i fuktige jordområder, men det er forskjeller mellom ulike raser og individer og sambeite eller vekselsvis beite med f.eks. sau og hest kan også fungere utmerket. Begrense fiskepopulasjon Også fiskesamholdet i våtmarken kan i noen tilfeller behøves å reguleres for å få en så effektiv reduksjon av nitrogen og fosfor som mulig. Noen arter skader plantene når de leter etter mat i bunnsedimentet noe som påvirker blant annet sedimenteringsgraden og denitrifikasjonen. Hvis det finnes mye store

61 rovfiskarter i systemet så minsker mengden mindre fisk som har dyreplankton som føde. Det fører til lavt beitetrykk på planteplankton noe som bidrar til algeoppblomstring. Periodevis vedlikehold Vedlikeholdet kan forenkles ved å etablere mulighet for vannregulering slik at vannivået i perioder kan senkes. Vedlikeholdet utføres hovedsakelig i tørre perioder. Hvis grunnen har god bæreevne kan vedlikeholdet utføres med vanlige jordbruksmaskiner. Med jevne mellomrom (kanskje minimum hvert femte år) bør våtmarken aktivt senkes og vegetasjonen felles og fjernes. Det vil sannsynligvis også være behov for å sjakte bort sediment ved innløpet ved 5-10 års mellomrom

62 På oppdrag for Vannområdet Haldenvassdraget

63 SØKNAD OM TILSKUDD TIL VASSMILJØTILTAK GENERELL VASSFORVALTNING 2017 Organisasjonsnummer: Foretaksnavn: Haldenvassdraget vannområde Navn: Finn Grimsrud Kontonummer: Adresse: Aurskog høland Kommune, Rådhuset Postnr.: 1940 Bjørkelangen Telefon: Mobiltelefon: E post: finn.grimsrud@ahk.no Mottaker: Miljødirektoratet SØKNAD REFERANSENR.: 17SA6585 Reetablering av våtmark i Bjørkelangen Nærmere beskrivelse av tiltaket: Tilbakeføring av våtmark på Kjelle, Aurskog Høland Kommune. Vannområdet Haldenvassdraget søker om støtte til å reetablere våtmark på et liten del av landbruks arealene til Kjelle videregående skole. Hensikten er å bedre vannkvaliteten i Haldenvassdraget, øke det biologiske mangfoldet i området, redusere flom og flomtopper i Bjørkelangen, tilrettelegge for friluftsliv og rekreasjon, og bidra til en verdifull undervisningsarena. Se vedlagt beskrivelse. Tiltakskarakter: Lokal/Kommunal Søkerkategori: Interkommunalt vannprosjekt Tiltakstype: Miljøforbedrende tiltak Gjennomføring av tiltak/prosjekt Varighet: Prosjektleder / kontaktperson Navn: Finn Grimsrud Telefon: E post: finn.grimsrud@ahk.no Kostnadsoverslag / Budsjett Kostnadsoverslag/budsjett 1 år 2 år Utgifter til gjennomføring av tiltaket Tilskudd til vassmiljøtiltak generell vassforvaltning 2017 Side 1 av 3

64 Lønn (egen) 0 0 Lønn (leid) Transport (kjøring) 0 0 Diverse utgifter Annet spesifiser 0 0 Utgifter til investeringer Spesifiser 0 0 Spesifiser 0 0 Spesifiser 0 0 Sum kostnader Finansiering Finansiering av tiltak Beløp Samlet kostnad ved tiltak(ene) Dugnadsinnsats 0 Andre offentlige tilskudd 0 Annen finansiering Egne midler = Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja det er lagt opp til at grunneier (Akershus fylkeskommune) dekker inn en stor del av kostnadene og det er mulig at disse kan dekke en større andel, men det er ønskelig at Miljødirektoratet dekker inn halvparten av utgiftene. Budsjett og Finansiering er også beskrevet i vedlegg. Vedlegg Prosjektbeskrivelse.docx (Prosjektbeskrivelse) Haldenvassdraget detaljstudie norsk vers red 2017.pdf (Utvidet rapport) Referat fra drøftingsmøte om våtmarksområdet på Bjørkelangen.docx (Annet) Planprogram vatmark Kjelle.pdf (Annet) Tilsagnsbrev 2016.pdf (Annet) Merknad: Tilskudd til vassmiljøtiltak generell vassforvaltning 2017 Side 2 av 3

65 Ingen merknad Ettersende vedlegg per post: Nei [sign] Finn Grimsrud for Haldenvassdraget vannområde Levert Tilskudd til vassmiljøtiltak generell vassforvaltning 2017 Side 3 av 3

66 Fra: Anne Christine Meaas Sendt: fredag 16. desember :05 Emne: Tilskudd til lokale vannmiljøtiltak store prosjekter Hei Viser til tidligere epost om muligheten for å søke om tilskudd til vannmiljø se under. Statsbudsjettet for 2017 er ennå ikke ferdig behandlet, men vi har fått indikasjoner på at potten for tilskuddsmidler til vannmiljø for 2017 vil bli vesentlig større sammenlignet med tidligere år. Vi vil derfor gi dere anledning til å tenke gjennom om det er noen store prosjekter i vannregionen som er relativt klart men mangler midler for eksempel restaureringsprosjekter eller andre viktige tiltak som krever finansiering. Prosjektet bør være slik at det kan settes i gang raskt, da tilskuddsmidler må brukes og rapporteres på innen samme år. I så fall må dette søkes om innen 15.januar. Har dere spørsmål, så ta kontakt med meg. Med hilsen Anne C. Meaas overingeniør, seksjon for vannforvaltning Miljødirektoratet Telefon: / Mobil: E-post: anne.christine.meaas@miljodir.no -

67 Referat fra drøftingsmøte om våtmarksområdet på Bjørkelangen Møte fant sted på Kjelle Videregåendeskole, mandag Tilstede: Finn Grimsrud, prosjektleder Vannområdet Haldenvassdraget. Espen Johan Gangnes, Akershus Fylkeskommune eiendom Jorun Henriksen, Akershus Fylkeskommune eiendom Ingrid Hedum, Aurskog-Høland kommune Ole-Christian Østreng, Aurskog-Høland kommune Torleiv Yli Myre, NVE Per Grahn, Kjelle Videregåendeskole Inge Austeng, Kjelle Videregåendeskole Ruben A. Pettersen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus (referent). Ikke møtt: Anja Winger, Akershus Fylkeskommune (meldt forfall). Lars Haneborg, Grunneier David Foss Haneborg, Grunneier Roger Evjen Aurskog-Høland kommune (meldt forfall). Finn Grimsrud hadde en kort gjennomgang av prosjektet. Saks liste fra innkallelsen: 1. Hvordan skape begeistring for våtmarksprosjektet Finn holdt ett innlegg om hvilke merverdier det er å ha et våtmarksområde i nærmiljøet for beboerne. 2. Eierforhold Det er to mulige eiere av prosjektet: Aurskog-Høland kommune eller Akershus fylkeskommune, Evt. fylkeskommunalt eierskap skal ikke knyttes opp mot skolens drift / budsjett, men en annen avdeling i Akershus fylkeskommune. Våtmarksprosjektet er av allmenne interesser og er en del av kommunens sektoransvar i henhold til vannforskriften. Området ligger på grunnen til Akershus fylkeskommune. Ansvarsforholdet må avklares videre med kommunens ledelse og Akershus fylkeskommune. Aurskog-Høland kommune følger opp for å avklare dette. 3. Prosjektleder for tiltaket Kommunen kan leie inn en prosjektleder som kan drive prosessen videre, eller at Fylkesmannen i Oslo og Akershus leier inn prosjektleder inntil prosjektet faller mer på plass. 4. Klargjøre ansvarsforhold og utarbeide avtaler Når en har blitt enige om hvem som skal ha ansvar for prosjektet må det utarbeides avtaler med berørte grunneiere..

68 5. Skjøtsel av våtmarksområdet Eier av prosjektet kan drive skjøtsel selv, eller leie inn mannskap ved behov. Denne delen må komme som et eget punkt i avtalene mellom ulike parter som er involvert. 6. Ansvarsforhold dersom noe går galt Gjennom god grunneieravtaler så kan det klargjøres hvem som har ansvaret for hva. Det bør gjennomføres en ROS-analyse før prosjektet starter. 7. Finansiering Tiltaket kan søke penger i hos miljødirektoratet for oppstart og gjennomføring. Det bør også jobbes for at Fylkeskommunen og kommunen kan bidra i anleggsfasen. 8. Eventuelt Myre ville gjerne ha mer opplysninger om omlegging av svenskebekken. NVE ønsker en mer detaljert plan for omlegging av Svenskebekken for avklaring etter vannressursloven mht. konsesjonsplikt. Det er spesielt inntaksarrangementet til våtmarksområdet som må beskrives bedre. NVE viser i den sammenheng til bestemmelsen om alminnelig lavvannføring i vannressrusloven 10 og til NVEs veileder 2/2006 Små dammer. Veileder for planlegging, bygging og vedlikehold. Veilederen finnes på NVEs nettsider: Kjelle VGS er svært positiv til prosjektet, men at det må være en annen «seksjon» enn undervisning hos Akershus fylkeskommune som bør være den deltakende part i videre prosess. Etter møtet dro en mindre gruppe til Hæra våtmarks område i Trøgstad. Her møtte Marit Lillegraven Haakaas fra Trøgstad kommune oss. Marit gav oss et innblikk i hvordan dette våtmarksområde ble drevet. Selve naturreservatet er på ca. 900 dekar og strekker seg fra Kallaksjøen i nord, via Dilleviksjøen og til Skottasjøen i sør. Den dagen vi var der var det et yrende fugleliv. Området ble vernet i 1992 for å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon. Prosjektet er et samarbeid mellom Trøgstad kommune, grunneiere, Østfold fylkeskommune og fylkesmannen i Østfold. Trøgstad kommune har fått delegerte forvaltningsansvaret for våtmarksområdet fra Fylkesmannen. Det fulgte ikke noen bevilgninger med, slik at kommunen legger en del midler i egen innsats. Bruken av området av allmenheten er stigende og mange av befolkingen i Trøgstad tar turen innom. Dette prosjektet kan ha god overføringsverdi til våtmarksområdet på Bjørkelangen, da det gjelder organisering og drift.

69 FORSLAG T IL PLANPROGRAM VÅTMARKSOMRÅDE BJØRKELANGEN FORSLAG DATERT Aurskog-Høland kommune Haldenvassdraget vannområde

70 Planprogram Våtmarksområde Bjørkelangen INNHOLD 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG BAKGRUNN Hensikten med planarbeidet Planens avgrensning og berørte grunneiere Planstatus Kommuneplan Tilgrensende reguleringsplaner PLANOMRÅDET OG TILTAKET Dagens situasjon og arealbruksinteresser Vannområde Haldenvassdraget Bjørkelangen senkning Naturmangfold DN Naturbase Lierelva Beskrivelse av planlagt tiltak våtmarksområde Etablering av våtmark Rensing og fordrøyning Naturmangfold Undervisning Landbruk beite Tilgjengelighet - friluftsliv - folkehelse RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET Lovverk og forskrift Planer og rapporter Planprogram Vurdering av krav til konsekvensutredning SENTRALE UTREDNINGSTEMA I PLANARBEIDET Landskap og naturmangfold Vannforvaltning og vannmiljø Kjelle videregående skole undervisning og driftsbetingelser Landbruk Grunnforhold Friluftsliv, rekreasjon og folkehelse, inkl barn og unges interesser Kulturminner og kulturmiljø Beredskap og samfunnssikkerhet - ROS Drift og skjøtsel av våtmarksområdet Økonomisk sikkerhet og ansvarsplassering PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Framdriftsplan Medvirkning Prosjektorganisering FIGURLISTE: Figur 1. Oversiktskart med planområdet avmerket... 3 Figur 2. Utsnitt av kommuneplan og kommunedelplan for Bjørkelangen Figur 3. Tilgrensende reguleringsplaner... 4 Figur 4. Kjelle-enga sett mot nord (foto juni 2015)... 5 Figur 5. Utsnitt bonitetskart (Kartkilde: NGU.no)... 5 Figur 6. Kartutsnitt fra DN Naturbase med planområdet avmerket (Kild:e 6 Figur 7. Lierelva ved utløpet av Svenskebekken (foto juni 2015)... 7 Figur 8. Illustrasjon hentet fra forstudie Enetjärn Natur AB... 7 Figur 9. Framdriftsplan

71 Planprogram Våtmarksområde Bjørkelangen 1 I NNLEDNING OG SAMMENDRAG Planprogram for regulering av våtmarksområde på Kjelle, nord for Bjørkelangen i Aurskog-Høland kommune, er utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens 4-1. Hensikten med plan- og utredningsarbeidet er å gi nødvendige juridiske rammer for etablering av ca 120 daa våtmarksområde langs Lierelva ved omlegging av Svenskebekken ca 500 m i nederste del av bekkeløpet. Totalt planareal er ca 200 daa. Planarbeidet er i samsvar med gjeldende LNF-formål i kommuneplan for Aurskog-Høland, og foreliggende planprogram vurderer at reguleringsarbeidet ikke utløser krav til konsekvensutredning etter forskrift FOR Planlagt våtmarksområde er imidlertid vurdert å ha virkning for miljø og samfunn i et slikt omfang at kravet til planprogram i pbl 4.1 kommer til anvendelse. Planprogrammet er første steg i den formelle prosessen for å gi tiltaket nødvendig planavklaring gjennom regulering. Hensikten med planprogrammet er å tydeliggjøre for alle parter hva reguleringsplanen skal omfatte, hvordan planleggingen skal skje og hva som skal utredes særskilt som grunnlag for planforslaget. Planarbeidet er et samarbeid mellom Aurskog-Høland kommune og Haldenvassdraget vannområde, med kommunen som planeier og forslagstiller. Det er gjennomført en forstudie av Enetjärn Natur AB som redegjør for dagens situasjon aktuelle tiltak og alternativer for etablering av våtmarksområdet. Rapporten er vedlagt dette UTKAST planprogram som grunnlag for diskusjon og endelig utforming av planprogrammet. Oversettelse og kortversjon av rapporten er satt i bestilling. Kjelle videregående skole/akershus fylkeskommune er sentral grunneier for landbruksområdet (brukt som beite) hvor våtmarken planlegges etablert. Tre store landbrukseiendommer i aktiv drift blir berørt av omlegging av Svenskebekken. Det legges til grunn for planarbeidet at grunneier-/landbruksinteresser blir tilstrekkelig ivaretatt. Møter/befaring ble gjennomført med berørte grunneiere i mai-juni Fagtematiske utredninger som beskrevet i planprogrammet skal gjennomføres av Haldenvassdraget vannområde med bistand fra fagpersoner i Aurskog-Høland kommune, samt aktuelle myndigheter og fagmiljø. Konsulent for reguleringsprosessen er landskapsarkitekt mnla Hanne Karin Tollan Saksbehandling og planprosess for planprogram Oppstartmøte for planarbeidet ble gjennomført med deltagelse fra berørte grunneiere, aktuelle myndigheter, kommunen og vannområdet. Innspill fra oppstartmøtet er innarbeidet i planprogrammet. UTKAST planprogram fremmes for politisk tilslutning i planutvalget. Eventuelt nye føringer innarbeides i planprogrammet. Oppstart av reguleringsarbeid varsles samtidig med offentlig ettersyn av planprogrammet i min seks uker, jfr planog bygningsloven 4-1 og Merknader fra varslet planoppstart og høringsinnspill til planprogrammet innarbeides. Planprogrammet fastsettes politisk i jan/feb 2016 og gir grunnlag for utforming av reguleringsplanen. 2

72 Planprogram Våtmarksområde Bjørkelangen 2 BAKGRUNN 2.1 Hensikten med planarbeidet Hensikten med plan- og utredningsarbeidet er å tilrettelegge for etablering av våtmarksområde nord for Bjørkelangen sentrum, mellom Lierelva og fv 234. Avgrensning, arealformål og juridiske rammer for tiltak og drift skal avklares og fastsettes gjennom reguleringsprosess. Planen utarbeides som en detaljreguleringsplan etter pbl 12-3 med Aurskog-Høland kommunen som planeier og forslagstiller. Planarbeidet gjennomføres av Haldenvassdraget Vannområde i samarbeid med Aurskog-Høland kommune, berørte grunneiere og aktuelle myndigheter og fagmiljø. Haldenvassdraget Vannområde arbeider aktivt for en bedre vannkvalitet i vassdraget. Som et av mange tiltak planlegger Vannområdet etablering av våtmarksområde langs Lierelva ved Kjelle på Bjørkelangen. Våtmarksområdet er planlagt etablert ved omlegging av Svenskebekken og utsjakting av masser på Kjelle-enga for å øke vannvolum og gjennomstrømningstid før vannet ledes til Lierelva. Etablering av våtmarksområdet gir gunstig effekt på mange områder: - Vannkvalitet - sedimentasjon/rensing (fosfor og nitrogen), også noe effekt mht. fordrøyning - bidrar positivt til det biologiske mangfoldet - utgjør viktige livsmiljø for mangeulike arter, blant annet som rasteplass for trekkfugler og leve-områder for fisk og amfibier - egnet for undervisning - beiteområde for husdyr - blå-grønn struktur - folkehelse; tilgjengelighet/ferdsel, naturopplevelse, særpreg 2.2 Planens avgrensning og berørte grunneiere Planområdet omfatter Kjelle-enga mellom fv 234 og Lierelva og trase for omlegging av Svenskebekken nord for Kjelle-enga. Endelig avgrensning av planen med ny trase for bekkeløpet fastsettes etter nærmere vurdering av dagens arealbruk, områdeverdier, fallforhold og terreng i det videre planarbeid. Totalt planareal er ca 200 daa. Planarbeidet omfatter følgende eiendommer: gnr 1 bnr 1, Kjelle: Akershus fylkeskommune gnr 165 bnr 3, 4: Kasper Haneborg gnr 166 bnr 3: Lars Jørstad Nordbye gnr 166 bnr 1: David Foss Haneborg Figur 1. Oversiktskart med planområdet avmerket (Kartkilde: NGU.no) 3

73 Planprogram Våtmarksområde Bjørkelangen 2.3 Planstatus Kommuneplan Planområdet er avsatt til LNF (landbruks, natur og friluftsområde) i kommuneplan for Aurskog-Høland kommune og i kommunedelplan for Bjørkelangen Planprogram for rullering av kommuneplanen ble vedtatt , k-sak 38/14. Figur 2. Utsnitt av kommuneplan og kommunedelplan for Bjørkelangen med planområdet avmerket (Kilde: Tilgrensende reguleringsplaner Reguleringsplan for rv 170 og fv 120 med tilliggende bebyggelse Kjelle vgs, vedtatt Reguleringsplan for trialbane Kjelle videregående skole, vedtatt Figur 3. Tilgrensende reguleringsplaner Tilgrensende reguleringsvedtak er ikke vurdert å gi særskilte føringer for regulering av våtmarksområde. 4

74 Planprogram Våtmarksområde Bjørkelangen 3 PLANOMRÅDET OG TILTAKET 3.1 Dagens situasjon og arealbruksinteresser Figur 4. Kjelle-enga sett mot nord (foto juni 2015) Planområdet omfatter i hovedsak Kjelle-enga som del av Kjelle videregående skole (gnr 1 bnr 1). Området hvor Svenskebekken planlegges lagt om i ny trase er kulturlandskap med dyrka mark og skog hvor tre store landbrukseiendommer blir berørt. Aktuelt område for våtmarksetablering er inntil 200 daa, og utgjør 1/3 av driftsgrunnlaget for Kjelle skole. Området er i dag i bruk som beite. Ca 92 daa er registrer fulldyrket og berettiget produksjonstillegg. Kjelle videregående skole har naturbruk som et av sine utdanningsprogram og vurderer derfor våtmarksprosjektet som et positivt tilskudd til utvikling av skolens undervisningstilbud. Skolen har allerede i dag etablert fugletårn og stier for allmennhetens ferdsel og naturopplevelser i området, og er prinsipielt positive til ytterligere tiltak for økt naturmangfold og gunstig effekt på vannmiljøet. Kjelle-enga er imidlertid også en sentral del av driftsgrunnlaget for skolen, det er derfor en viktig forutsetning at planlagt våtmarksetablering ikke påvirker dagens beitebruk og driftsøkonomi negativt. Svenskebekken er avgjørende del av dreneringssystemet for berørte landbrukseiendommer nord for planlagt våtmark (Søndre Haneborg og Haugrim). Ved omlegging av bekken er det en forutsetning at tilfredsstillende vannføring oppnås og at grunneierinteresser ivaretas. Figur 5. Utsnitt bonitetskart (Kartkilde: NGU.no) 5

75 Planprogram Våtmarksområde Bjørkelangen 3.2 Vannområde Haldenvassdraget Svenskebekken, Lierelva og Bjørkelangsjøen er del av det vernede Haldenvassdraget. Vannområde Haldenvassdraget organiserer vannforvaltningsarbeidet i vassdraget. De fire kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden sammen med andre myndigheter og interessegrupper inngår i vannområdeutvalget for Haldenvassdraget. Utvalget ledes av ordfører Jan A. Mærli i Aurskog-Høland kommune. Landbruksrelatert forurensning i form av næringssalter og jordpartikler påvirker vannkvaliteten, sammen med sanitæravløp fra befolkningen. Det er årvisse oppblomstringer av blågrønnalger i Bjørkelangen, og av og til også i nedenforliggende innsjøer. Vannkvaliteten bedres nedover i vassdraget. Bjørkelangsjøen er en sterkt eutrofiert innsjø hvor landbruksavrenning og kloakkavløp er viktigste forurensningskilde. Lierelva er en meandrerende elv fra Aurskog til Bjørkelangen, som har sitt løp gjennom hovedsakelig jordbruksareal. Svenskebekken strekker seg fra Spillhauggrenda i nord til utløpet i Lierelva. Bekken er stedvis gravd kanal som del av dreneringssystemet for tilgrensende jordbruksareal. NVE har en målestasjon for vannføring i Lierelva, og Kjelle VGS er sentrale samarbeidspartnere ift. overvåkingen Bjørkelangen senkning Vannstanden i Bjørkelangen-sjøen ble tidlig regulert i forbindelse med tømmerfløting, møllebruk og kraftproduksjon. I 1980-årene og 1920-årene ble omfattende reguleringer iverksatt av Halden Hovedvassdrags Brukseierforening. Senkning av Bjørkelangen inkl. ombygging/senkning av Fosser dam for å redusere flomskader mv. på tilgrensende jordbruksareal, ble gjennomført i 1940-årene og det ble utarbeidet et manøvreringsreglement som ivaretar bruksinteresser i sjøen. Kjelle-enga var før senkningen av Bjørkelangen en grunn innsjø. 3.3 Naturmangfold DN Naturbase I henhold til DN Naturbase er følgende naturmiljø-verdier registrert: 1: BA Rasteområde sangsvane (Cygnus cygnus) 2: BA Yngleområde spurvugle (Glaucidium passerinum) 3: BA Overnattingsområde flaggermus (Chiroptera) 4: BA Leveområde småsalamander (Triturus vulgaris) 5: BA Rasteområde trane (Grus grus) 6: BA Rasteområde trane (Grus grus) Figur 6. Kartutsnitt fra DN Naturbase med planområdet avmerket (Kild:e 6

76 Planprogram Våtmarksområde Bjørkelangen Lierelva Lierelva fra Aurskog til Bjørkelangensjøen er registrert som viktig naturområde (B verdi) i DN Naturbase. Id: BN Lierelva er en del av et helhetlig landskap, med stort biologisk mangfold med bl.a. arter som er sårbare/truede. Lierelva er dog for dårlig undersøkt og elva er påvirket både ved at den i noen strekninger er utrettet og renner gjennom jordbrukslandskap og tettbebyggelse. Dette er en del av begrunnelsen for at Lierelva har fått B- verdi, og ikke A-verdi. Lierelva inngår ikke direkte i planområdet. 3.4 Beskrivelse av planlagt tiltak våtmarksområde Figur 7. Lierelva ved utløpet av Svenskebekken (foto juni 2015) Etablering av våtmark Svenskebekken legges de sørligste ca 500 m i et nytt løp lenger øst enn dagens løp. Bekken ledes i nytt løp med litt slakere helling direkte inn på Kjelle-enga og gir derved grunnlag for naturlig etablering av våtmark på ca 120 daa. Eksisterende terreng opprettholdes i hovedsak, men med noe bearbeiding/utgraving for dypere partier. Dagens voll mot Lierelva er høy nok til å holde vannet tilbake på østsiden. Våtmarksområdet ferdig tilrettelagt vil bestå av noen litt dypere partier (0,8-1 m), noen grunne områder og åkerholmer. Se også vedlagte rapport/forstudie av Enetjärn Natur AB ( ) for foreløpig tiltaksbeskrivelse Rensing og fordrøyning Det kan oppnås en effektiv fosfor- og nitrogenrensing av vannet i Svenskebekken. Lierelva har stor vannføring, men tiltaket vil uansett gi fordrøyningseffekt for Svenskebekken før den ledes ut i elva Naturmangfold Våtmarksetablering vil endre livsbetingelsene for eksisterende naturmiljø, men generelt bidra til økt naturmangfold Undervisning Flora og fauna i våtmarksområdet vil være et positivt supplement til undervisningen på Kjelle vgs og andre Landbruk beite Skogsområdet vest for det nye bekkeløpet vil bli bedre drenert. Jordbruksområdene i nord er vurdert å få en bedre drenering i området ved utløpet til Lierelva. Våtmarksområdet skal i teorien være godt egnet til beitebruk og således ikke endre dagens arealbruk Tilgjengelighet - friluftsliv - folkehelse Våtmarksområdet tilrettelegges med turveger, informasjonsskilt og målpunkt for observering av fugle-/dyreliv. Figur 8. Illustrasjon hentet fra forstudie Enetjärn Natur AB 7

77 Planprogram Våtmarksområde Bjørkelangen 4 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET 4.1 Lovverk og forskrift - Plan- og bygningsloven: Fastsetter arealbruk og tiltak ivareta hensynet til miljø og samfunn. - Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven): Omhandler bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann - Vannforskriften / EUs vanndirektiv - Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven): Skal sikre en helhetlig og samlet vurdering av tiltakets påvirkning på omgivelsene. Tiltaket skal vurderes i samsvar med Lov om kulturminner (kulturminneloven): Ivaretar kulturminner og kulturmiljøer. - RPR for barn og unges interesser i planleggingen 4.2 Planer og rapporter - Kommuneplan for Aurskog-Høland Kommunedelplan for Bjørkelangen Hovedplan for vann, avløp og vannmiljø, Kommunedelplan for folkehelse (under utarbeidelse). Planprogram fastsatt sak 41/15 - Strategiplan for næring og miljø, Energi og klimaplan Forvaltningsplan for Glomma/Indre Oslofjord inkludert grensevassdrag på Østlandet, Forvaltningsplan for Glommaregionen, (høringsutkast) - Tiltaksplan vannområde Haldenvassdraget - Vurdering av kantsoner langs Lierelva oppstrøms Bjørkelangen, Bioforsk rapport Rapport/forstudie Våtmarksanläggning vid Lierelva, Enetjärn Natur AB, Planprogram Etablering av våtmarksområde ved omlegging av Svenskebekken er et tiltak som vil medføre endringer av naturog kulturlandskapet, hvor flere grunneiere og arealbruksinteresser er involvert. Det er derfor vurdert hensiktsmessig å utforme et planprogram etter plan- og bygningsloven 4-1 for å fastsette utredningsbehov og planprosess, og for å bidra til bedre forutsigbarhet for berørte parter. Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning for publikum, myndigheter og organisasjoner. Programmet skal klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, og angi hvilke utredninger som ansees nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag for reguleringsplanen. 4.4 Vurdering av krav til konsekvensutredning Planarbeidet utløser ikke automatisk krav til konsekvensutredning etter 2 i forskrift FOR Tiltaket er vurdert å falle inn under 3 som omfatter planer hvor utredningsplikt skal vurderes nærmere, jfr vedlegg II punkt 10 f): Bygging av innlands vannveier som ikke omfattes av vedlegg I, samt kanalisering og regulering av vannløp. Vurdering av utredningsplikt etter forskriftens vedlegg III: a)-c): ikke aktuelt d)-f): naturmiljø/landskap og friluftsliv er aktuelle tema som utredes særskilt i reguleringsprosessen g): ikke aktuelt h): landbruksinteresser er et aktuelt tema som utredes særskilt i reguleringsprosessen i)-q): ikke aktuelt Med henvisning til vektlegging av aktuelle utredningstema i planprogrammet kap 5, er det ikke vurdert at planlagt tiltak er av et slikt omfang eller med slike vesentlige konsekvenser at det utløser utredningsplikt etter forskrift. Planprogrammet avklarer utredningsbehovet i forhold til planarbeidets omfang. Utredningstema fastsatt i planprogrammet vil inngå i planbeskrivelse for reguleringsplanen. 8

78 Planprogram Våtmarksområde Bjørkelangen 5 SENTRALE UTREDNINGSTEMA I PLANARBEIDET Metode Metode gitt i Statens vegvesens Håndbok V712 legges til grunn for vurdering av virkning og konsekvens i reguleringsarbeidet. Metoden er basert på en tre-trins prosedyre (registrering, analyse, vurdering) og angir konsekvensene på en nidelt skal fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen som er 0-alternativet Landskap og naturmangfold Etablering av våtmarksområde vil gi et endret landskapsbilde. Virkning og konsekvens for landskapsopplevelsen skal drøftes og visualiseres i planarbeidet. Søk i Naturbase viser at planområdet er verdifullt rasteområde for sangsvane og at tilgrensende områder har verdi for dyre- og fugleliv. Planarbeidet omfatter ikke tiltak i Lierelva, men det er forutsatt at Lierelva som registrert viktig naturområde (B-verdi) blir ivaretatt. Planens intensjon er bl.a. å bedre betingelsene for naturmangfold og fugleliv ved etablering av våtmark. Det forutsettes gjennomført nødvendige registrering, verdivurdering og utredning av virkning og konsekvens for naturmangfold. Forventet positiv konsekvens for våtmarksflora og fauna skal utredes særskilt. Tiltaket skal vurderes i samsvar med naturmangfoldloven Vannforvaltning og vannmiljø Planens intensjon er å bidra positivt til bedre vannkvalitet i Lierelva ved sedimentasjon og fordrøyning av Svenskebekken før den ledes ut i Lierelva. Det forutsettes gjennomført nødvendige kartlegging og utredning av virkning og konsekvens for vannmiljøet. Planlagte tiltak skal vurderes i samsvar med føring og krav i vannressursloven, EUs vanndirektiv og vannforskriften Kjelle videregående skole undervisning og driftsbetingelser Kjelle videregående skole har naturbruk som et av sine utdanningsprogram og vurderer derfor våtmarkprosjektet som et positivt tilskudd til utvikling av skolens undervisningstilbud. Kjelle-enga utgjør ca 1/3 av driftsgrunnlaget for skolen, det er derfor en viktig forutsetning at planlagt våtmarksetablering ikke påvirker skolens driftsøkonomi negativt og heller ikke medfører kostnadskrevende drifts- /vedlikeholdsansvar. Konsekvenser for drift og undervisning på Kjelle videregående skole skal utredes og dokumenteres Landbruk Konsekvenser for landbruk både for Kjelle og de øvrig tre berørte landbrukseiendommene skal utredes særskilt med vekt på dokumentasjon av hvordan landbruksinteressen er ivaretatt Grunnforhold Det er ikke gjennomført grunnundersøkelser i området, men innledningsvis lagt til grunn at løsmassene i området er leire. Basert på egen kjennskap opplyser skolen at området i hovedsak består av humus-/moldrik myr som bærer dårlig. Det forutsettes gjennomført grunnundersøkelser som gir tilstrekkelig dokumentasjon på at området er egnet til etablering av våtmark og at bruken som beiteområde kan videreføres Friluftsliv, rekreasjon og folkehelse, inkl barn og unges interesser Det er planens intensjon å tilrettelegge for allmenhetens ferdsel og opplevelse av våtmarksområde som del av kommunens satsing på bedret folkehelse, og som bidrag til undervisning og friluftsliv for generelt. Turveger skal søkes koblet til overordna turvegnett på Bjørkelangen og informasjonsskilt plasseres på egnede steder. Tiltak for ferdsel skal utredes særskilt mht. konsekvenser for landbruksdrift, drift av Kjelle videregående skole og naturmangfold. 9

79 Planprogram Våtmarksområde Bjørkelangen Kulturminner og kulturmiljø Planområdet har tidligere stått under vann (før senkningen) og er derfor vurdert liten sannsynlighet for arkeologiske funn. Tiltakshaver har ikke kjennskap til at det er registrert automatisk fredede kulturminner er nyere tids kulturminner innenfor planområdet, med mindre Svenskebekken blir vurdert å ha egenverdi. Dersom fylkeskommunen vurderer behov for arkeologisk registrering ved varsling, vil dette bli gjennomført som del av planarbeidet Beredskap og samfunnssikkerhet - ROS Risikoen knytter seg generelt til egenskaper ved omgivelsene og egenskaper ved tiltaket. Foreløpig vurdering tilsier at risiko som følge av våtmarksetableringen er knyttet til grunnforhold på Kjelle-enga og uønskede hendelser som følge av omlegging av Svenskebekken (eks. «dambrudd» og igjenslamming/oppdemming som følge av for lite vannføring). Risiko for uønskede hendelser skal analyseres. Sjekkliste for risiko og sårbarhet (ROS) vil bli gjennomgått i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredning. Eventuelle forhold som avdekkes gjennom ROS-analysen skal utredes nærmere i planarbeidet Drift og skjøtsel av våtmarksområdet Våtmarksområdet er ikke forventet å genere særskilt behov for vedlikehold utover beiting og noe slått i ytterkanter. Turveger, informasjonsskilt og målpunkt (eks fugletårn og utsiktspunkt) krever jevnlig tilsyn og vedlikehold. Omlegging av Svenskebekken vil gi minimal vannføring med økt fare for igjenslamming og tilgroing i eksisterende løp, gjelder spesielt ved utløpet til Lierelva. Grad av igjenslamming og gjengroing i nytt løp vil være avhengig av bekkens vannføring. Vil være behov for opprensking med noen års mellomrom, alternativt avbøtes med varige fysiske tiltak. Reguleringsplanen gir hjemmel til arealbruk og tiltak. Tiltaks- og skjøtselsplan vil bli utformet i etterkant av reguleringsvedtaket og i samråd med berørte grunneiere. Det er imidlertid en forutsetning for gjennomføring av reguleringsplanen at ansvar for drift og vedlikehold blir plassert, og derfor nødvendig å avklare som del av planarbeidet Økonomisk sikkerhet og ansvarsplassering Det legges til grunn for planarbeidet at landbruks-/grunneierinteresser skal ivaretas, dette gjelder også ansvarsplassering for drift/vedlikehold, ansvar ved uforutsette hendelser som følge av våtmarksetablering og omlegging av Svenskebekken (eks. «dambrudd» og igjenslamming), og økonomisk kompensasjon for evt. avgang av produksjonsareal. Dersom forutsetningen i reguleringsplanen mht. opparbeiding, bruk og drift av våtmarksområdet ikke oppfylles, skal mulighet for og ansvar forbundet med en eventuell tilbakeføring beskrives og defineres entydig. Viktig å avklare eierskap til planlagte tiltak for tydelig ansvarsplassering. Modeller for økonomisk kompensasjon og sikkerhet for berørte grunneiere skal utredes og beskrives særskilt. 10

80 Planprogram Våtmarksområde Bjørkelangen 6 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 6.1 Framdriftsplan Prosess og planarbeid nov des jan feb mars april mai juni Planprogrammet fremmes for politisk tilslutning før igangsetting av planarbeidet Varsling av planarbeid og høring av planprogram Merknader var varslet planoppstart og høringsinnspill til planprogrammet innarbeides. Fastsetting/vedtak av planprogram Utredninger i samsvar med fastsatt program og utarbeiding av planforslag til 1. gangs behandling Medvirknings- og samarbeidsmøter med grunneiere og berørte parter 1. gangs behandling og offentlig ettersyn 2. gangs behandling og planvedtak Figur 9. Framdriftsplan (*): Første mulighet for å fremme planprogrammet for politisk tilslutning pga kommunevalget x 6.2 Medvirkning I løpet av planprosessen vil det bli avholdt møter i nødvendig omfang med berørte grunneiere/naboer, lokal og regional myndighet og andre høringsinstanser. Tilrettelegging for aktiv medvirkning og samarbeid med berørte grunneiere er en forutsetning gjennom hele planprosessen. Det legges til grunn for planarbeidet at tilstrekkelig hensyn til grunneierinteressene blir ivaretatt. 6.3 Prosjektorganisering Rolle Prosjektansvarlig reguleringsplan: Aurskog-Høland kommune, rådmannen Prosjektleder/utførende: Vannområde Haldenvassdraget Fagmiljø/utførende: Enetjärn Natur AB Aurskog-Høland kommune, samfunn og utvikling Referansegruppe/fagmiljø: A-H kommune Berørte grunneiere Kjelle videregående skole Styringsgruppe vannområdet Fylkesmannen i Østfold og Oslo Akershus Fylkeskommunen i Oslo og Akershus NVE NIVA Bioforsk/NMBU Miljødirektoratet Ansvar - Administrativ forankring og godkjenning - Saksutredning og fremleggelse til politisk behandling - Prosjektledelse - Framdrift og rapportering - Produsere utkast til planprogram - Gjennomføre planarbeid og produsere utredninger og analyser i samsvar med fastsatt planprogram og føringer i planprosessen. - Produserer planmateriale; beskrivelse, plankart og planbestemmelser i samsvar med gjeldende krav - Gjennomføre planprosess og informasjons- /medvirkningsopplegg i samsvar med fastsatt planprogram - Innspill, informasjon og medvirkning - Kvalitetssikring - Høring 11

81 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 17/17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fordeling av ekstrabevilgning til vannforvaltning 2017 Forslag til vedtak 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø fordeler kr 1,5 mill. i ekstrabevilgning til vannforvaltningen for 2017, herunder kr til drift/medvirkning av/i vannområdene, etter vedtatt fordelingsnøkkel (HU-PNM sak 20/15). 2. Vannområdene vedtar selv hvordan midlene skal brukes for å styrke kommunens arbeid med å nå vedtatte mål. 3. Hovedutvalget bevilger kr av ekstrabevilgningen til en sammenstilling og analyse av gjennomførte prosjekter i vannområdene i Akershus. 4. Hovedutvalget setter av kr til våtmarksprosjektet på Kjelle. 5. Midlene bevilges fra ansvar Om saken Fylkestinget har tildelt kr 1,5 mill. ekstra til vannforvaltning i Akershus for 2017(FT sak 116/16). Midlene skal styrke driften, formidlingen og bidra til fortsatt god prosjektledelse., Fordelingen mellom vannområdene blir som tidligere vedtatt (vedlagt) men det blir også foreslått å avsette noe av midlene til andre prosjekter i fylket. Fordeling av midler knyttet til vannforskriften Med Fylkestingets ekstra bevilgning blir totalbudsjettet knyttet opp mot vannområdene kr 2,16 mill. for Midlene fordeles mellom 7 vannområder. Alle vannområdene har pr nå robust økonomi og prosjektleder i fast stilling. Tilbakemeldingene fra vannområdene på tilskuddene er at de er viktige for enten å lette kostnaden for kommunen og eller å bidra til å gjennomføre møter og oppdatere god informasjonsflyt i de ulike kanalene der dette skjer. Det er likevel et vedvarende behov for driftsstøtte for å sikre kontinuitet i arbeidet. Det er så langt ikke meldt inn behov for ytterligere dekning på driften, men det er meldt inn ønsker om at vannområdene kan disponere tilskuddet fra fylkeskommunen fritt, og at økt bevilgning kan benyttes enten til å styrke kommunens bidrag eller til prosjekter. Akershus fylkeskommune som prosessansvarlig ser det som viktig å bidra i så stor grad som mulig til å styrke innsatsen for kommunen og/eller bidra til at arbeidet i større grad formidles til allmennheten.

82 Gjennomføring og oppfølging av planen skal formidles og ulike aktører med interesser i vann og vannforvaltning skal informeres og inkluderes. Dette er viktig for å forankre og forene arbeidet med kunnskapsbasert forvaltning. Det foreslås derfor at midlene disponeres fritt innfor rammen formidling og drift. Kunnskapsinnhenting dekkes inn gjennom øvrige tilskudd fra Fylkesmannen, vannregionmyndigheten og Miljødirektoratet. Felles prosjekter i fylket I 2015 gikk 40 prosent av ekstrabevilgning fra Fylkestinget til å utarbeide felles systemer for å innhente data på tiltaksgjennomføring. Dette har vært vellykket og vi vil få data presentert på en måte som viser hvordan helhetlig vannforvaltning arter seg i praksis. Resultatet av dette prosjektet vil vises i årsrapport fra vannregionen som kommer til behandling senere i år. Det foreslås at midler blir avsatt til fellesprosjekter også i Det er ønskelig å benytte noen av midlene til nytte for hele fylket med en sammenstilling og analyse av gjennomførte prosjekter. De siste 7-8 årene er det gjennomført mange ulike prosjekter i vannområdene. Dette inkluderer kunnskapsinnhenting, Interreg prosjekter, rene forskningsprosjekter o.l. Disse har aldri vært sammenstilt og analysert. En sammenstilling med analyse vil kunne vurdere helheten, inkludert overføringsverdi og betydning for forvaltningen. Det legges opp til at kr av ekstrabevilgningen i 2017 går til dette prosjektet. Det er søkt om støtte på kr fra miljødirektoratet for å gjennomføre denne sammenstillingen. Avklaring av denne søknaden vil skje i nær fremtid. Akershus fylkeskommune som tiltakshaver Akershus fylkeskommune er grunneier på et området som tidligere har vært våtmark. Området ble drenert til landbruksformål men funger i dag ikke etter hensikten og det er et ønske i vannområdet og kommunen at området tilbakeføres til våtmark (se egen sak) Det settes derfor av kr til våtmarksprosjektet på Kjelle. Dette prosjektet eksemplifiserer hvordan vannforvaltning, klimatilpasning, økt biomangfold, friluftsliv og undervisning kan samkjøres settes fokus på gjennom å restaurere en tidligere våtmark tilbake til opprinnelig tilstand. Vurderinger Akershus fylkeskommune har ansvaret for å drive prosessen i de vannområdene med størst areal i Akershus (Vannområdene: Hurdal/Vorma, Øyeren, Indre Oslofjord Vest, Leira-Nitelva og PURA). Vi har også betydelige arealer ytterligere to vannområder (Haldenvassdraget og Morsa). Det er slik fylkesrådmannen ser det viktig at vi bidrar til at det fortsatt kan være ansatt prosjektleder/vannområde koordinator i vannområdene da dette har vist seg å være effektivt for å gjennomføre planarbeidet og gjennomføringen av vannforskriften. I vedtaket fra 2017 er det beskrevet at de 1,5 mill. kronene skal benyttes til implementering av vannforskriften. Dette kan gjøres på mange måter og det foreslås tre alternativer 1 : 1. Midlene går i sin helhet til drift/formidling av vannområdene. Dette gir vannområdene kr i støtte i 2017 (kr til Morsa og Haldenvassdraget) mill. kr. går til drift/formidling av vannområdene og kr. går til våtmarka på Kjelle. Dette gir vannområdene kr i støtte i 2017 (kr til Morsa og Haldenvassdraget) kr går til drift/formidling av vannområdene, 200 til kunnskapssammenstilling og til Kjelle prosjektet, (gitt midler fra Miljødirektoratet). 1 I 2016 fikk vannområdene henhold vis kr (kr Morsa og Haldenvassdraget)

83 Dette gir vannområdene kr i støtte i 2017 (kr til Morsa og Haldenvassdraget). Fylkesrådmannen anbefaler at den ekstrabevilgningen på kr 1,5 mill fordeles som foreslått under punkt 3. med kr ekstra til vannområdene, kr til fellesprosjekter og kr til våtmarksprosjektet på Kjelle. Dette vil bidra til en helhetlig satsing på vann og ytterligere støtte til formidling og inkludering som er grunnsteinen i vannforvaltninga, og ansett som en nødvendighet for å få til en god forvaltning. Det er også behov for å gjennomføre felles prosjekter som gavner hele fylket og også hele vannregionen. På dette området er erfaringene gode. Men i denne saken foreslås også at det anvendes noe midler til et særprosjekt knyttet til ett av vannområdene. Et slikt prosjekt vil ha flere fokus enn vannforvaltning, vil gavne et bredt publikum og bidra til å øke naturverdiene. Fylkesrådmannen mener at dette er en god måte å benytte de ekstra midlene på for å bidra til en mer helhetlig vannforvaltning i fylket. Saksbehandler: Anja Winger Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 fordelingsnøkkel vedtatt 2015

84 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for plan, næring og miljø Prioritering av ekstrabevilgning til vannforvaltning i 2015 Innstilling 1. Hovedutvalg for plan, næring og miljø fordeler 1 mill. kroner i ekstrabevilgning til vannforvaltningen for 2015, herunder kr til drift av vannområdene, etter følgende fordelingsnøkkel: 17,9 % til hver av de 3 vannområdene med prosjektleder i hel stilling, 14,3 % til hver av de to vannområdene med prosjektleder i 80 % stilling, og 8,9 % til de to vannområdene som er utenfor fylkeskommunens myndighetsansvar, men med betydelig areal i Akershus. 2. Denne fordelingsnøkkelen benyttes for all tildeling av driftsmidler til vannområdene. Vannområder som øker stillingsprosenten for prosjektleder, vil få økt sin tilskuddsandel tilsvarende. 3. Hovedutvalget bevilger kr av ekstrabevilgningen til utvikling av rapporteringsog fremstillingsverktøy for regionen. Sammendrag Fylkestinget har tildelt 1 mill.kr ekstra til vannforvaltning i Akershus for For å styrke driften av vannområdene og bidra til fortsatt, god prosjektledelse foreslår fylkesrådmannen at 60 prosent av midlene tildeles vannområdene som driftstilskudd. Videre foreslås 40 prosent til videreutvikling av rapporteringsverktøy inkludert visuell fremstilling, idet dette vil lette prosjektleders arbeid og fremme måloppnåelse. I tråd med dette disponeres hoveddelen av ordinært budsjett til drift av vannområdene, og fordelingsnøkkelen endres slik at de to aktuelle vannområdene som ligger utenfor fylkeskommunens myndighetsansvar, får halvt driftstilskudd sett i forhold til vannområder med prosjektleder i full stilling. Saksutredning Fordeling av midler knyttet til vannforskriften Fylkestinget bevilget i desember 2015 ved økonomiplanbehandlingen (sak 111/15) ytterligere 1 million kroner til vannforvaltning i Akershus. Totalbudsjettet utgjør etter dette 2,11 mill. kr. Midlene fordeles mellom 7 vannområder, Fagrådet for indre Oslofjord og Fylkesmannen i Oslo og Akershus (midler til kalking av vassdrag). Det er behov for økt driftsstøtte til vannområdene for å sikre kontinuitet i arbeidet. Samtlige vannområder har tilsatt prosjektledere, de fleste i 100 % stilling, mens Indre Oslofjord Vest og Hurdalsvassdraget/Vorma har prosjektleder i 80 % stilling. For sistnevnte vannområde er prosjektleder tilsatt ut 2015, for Øyeren, Pura og Leira-Nitelva til og med 2021, mens for Indre

85 Oslofjord Vest har Bærum avsatt tid for en av sine medarbeidere uten å angi tidsramme. Prosjektleder finansieres i hovedsak av kommunene. I tillegg bidrar fylkeskommunene og vannregionmyndigheten med midler til drift. Vannforskriften avslutter i år første planperiode og planfasen i andre planperiode. Planperiode 2 er den første hvor Norge forplikter seg overfor EU til å oppnå god miljøstand for sine vannforekomster. Prosjektledelse i arbeidet har vært avgjørende for innhenting av nødvendig informasjon, for planlegging og tiltaksgjennomføring. God prosjektledelse og kontinuitet vil være svært viktig i den krevende tiltaksfasen i planperiode 2, som løper fra 2016 til Samtidig starter planperiode 3 med sin seksårige planfase ( ). Vannregionmyndigheten for Glomma vannregion (VRM) har i brev av (vedlagt) derfor oppfordret kommunene til å opprettholde prosjektlederstillingene, og påpeker her: «Vannregion Glomma er en av de mest komplekse vannregionene.. Likevel scorer vannregionen høyt på undersøkelser og intervjuer om opplevd forankring og samordning i arbeidet. Dette skyldes sannsynligvis godt organiserte vannområder med en dedikert prosjektleder/daglig leder. En leder på heltid muliggjør et effektivt løp i arbeidet og sikrer en god samarbeidsarena for kommunenes vannforvaltning. Slik har lokal medvirkning og faglig forankring fått det nødvendige fokus. Det har gitt kontinuitet og fremdrift i arbeidet mot de ulike milepælene og fristene». Vår fordeling av driftsmidler til vannområdene har de senere år hatt følgende fordelingsnøkkel: Prosjektleder i 100 % stilling er tildelt kr, prosjektleder i 80 % stilling kr og de to vannområdene med betydelig areal i Akershus som ligger utenfor vårt myndighetsansvar (Morsa og Haldenvassdraget), er tildelt kr. I tillegg har vannområdene fått driftsmidler av VRM som har fordelt midlene flatt. VRM ønsker nå å endre denne praksisen slik at 40 % av midlene fra 2015 vil tildeles etter søknad. Dermed vil regional driftsstøtte til vannområdene bli redusert. I tillegg til driftsmidler har vannområdene under vår myndighet kunnet søke tiltaksmidler for å skape større engasjement og forankring, gode prosesser utad og kreative løsninger på miljøutfordringer. Blant annet er midler gitt til utvikling av nettsted som formidlingskanal. Dette har fungert godt og det er igangsatt mange viktige prosjekter og utviklet gode formidlingsløsninger. De senere år er deler av det statlige tilskuddet avsatt som reservefond. Dette har gitt rom for å sette inn ekstra tiltaksmidler, og midler herfra ble i 2014 benyttet til å innhente kilderegnskap og slik bidra til ferdigstillelse av de lokale tiltaksanalysene. Totalt tildelte fylkeskommunen i kr til vannområdene, hvorav kr til drift og kr etter søknad. Vannområdene søkte til sammen om kr. Bruken av midlene rapporteres årlig. Økt fylkeskommunal driftsstøtte vil lette driftskostnadene for å opprettholde ansatt prosjektledelse, og dermed kunne bidra til at kommunene beholder prosjektleder gjennom planperiode 2. Kompleksitet og arbeidsmengde tilsier ifølge fagmyndigheten (Fylkesmannen i Oslo og Akershus) at vannområdene beholder sine fulltids prosjektledere i full stilling og at stillingsbrøken til Hurdal/Vorma og Indre Oslofjord Vest økes til 100 %. Erfaringene fra tiltaksfasen i første planperiode viser at det er behov for å utvikle bedre verktøy for rapportering og resultatfremstilling fra vannområdene. Dette gjelder i hovedsak formidling av effekten av tiltakene som gjennomføres i fylket. Dette vil være et regionalt ansvar og kreve samarbeid med fagmyndigheter og kommuner/vannområder. Arbeidet vil måtte igangsettes snarlig for at verktøyet skal være tilgjengelig for alle vannområder fra høsten Fordeling av midler til kalking og Fagrådet for indre Oslofjord Fylkeskommunen bidrar økonomisk til overvåkning og oppfølging av tiltak mot forsuring av vannforekomster og mot forurensning i indre Oslofjord. Midlene til Fagrådet for Indre Oslofjord er i budsjettet for 2015 øket noe til kr, mens kalkingsmidlene er redusert til kr på grunn av redusert behov.

86 Fylkesrådmannens anbefalinger Arbeidet med gjennomføring av vannforskriften er krevende i Akershus. Fylket er stort sett inndelt i små vannområder, flere med betydelige miljøutfordringer. De små vannområdene fører til at flere kommunene tilhører to eller flere vannområder, og koordinering av arbeidet er viktig og nødvendig. Fylkesrådmannen har erfart at god prosjektledelse har vært avgjørende for arbeidet i vannområdene, og ønsker å bidra til kontinuerlig og tilstrekkelig prosjektledelse av vannområdene. Derfor anbefales 60 % av ekstrabevilgningen å brukes til driften av vannområdene, og 40 % bevilget til å videreutvikle rapporterings- og fremstillingsverktøy. Slike verktøy vil bidra til å forenkle prosjektleders arbeid og til bedre måloppnåelse. I tråd med dette ønsker fylkesrådmannen å disponere hoveddelen av det ordinære budsjettet for denne budsjettposten til driftstilskudd. Dermed vil det være behov for å endre fordelingsnøkkelen slik at de to vannområdene som ligger utenfor vårt myndighetsansvar begrenses til halvdelen av tilskuddet til vannområder med prosjektleder i hel stilling. De to vannområdene dette gjelder får sitt primære tilskudd fra egen prosessmyndighet, Østfold fylkeskommune, og en større andel fra vår side vil favorisere disse vannområdene på bekostning av vannområder hvor vi har prosessansvaret. De to vannområdene vil med denne tilskuddsprofilen få en betydelig tilskuddsøkning i Vannområdenes prosjektorganisasjon og prosjektleder har brukt mye tid og ressurser på å bygge opp kunnskap og kompetanse, og det er vesentlig at denne kompetansen beholdes. Ved å bevilge ekstra midler til drift i 2015 oppfordres kommunene til å sikre videreføring av prosjektlederstillingene fram til 2021, for slik å opprettholde kontinuiteten gjennom tiltaksfasen i andre planperiode. Det er videre av betydning at prosjektleders stillingsbrøk avstemmes mot arbeidsoppgaven. For å sikre dette vil fylkesrådmannen oppjustere støtten til vannområder som øker stillingsbrøken til 100 %. Forslaget til fordeling til vannområdene 2015 blir dermed følgende: Øyeren, Pura og Leira- Nitelva vannområder tildeles hver kroner i driftstilskudd. Indre Oslofjord Vest og Hurdal/Vorma vannområder tildeles hver kr, med mulighet for økt tilskudd dersom stillingsprosenten økes fra 80 %. Morsa og Haldenvassdraget vannområder tildeles kr tilsvarende halvt driftstilskudd til våre ansvarsvannområder med prosjektleder på hel tid. Videre foreslås kr avsatt til utvikling av gode rapporterings- og fremstillingsverktøy i arbeidet med gjennomføringen av vannforskriften i fylket. Når det gjelder tilskudd til kalking og til arbeidet med fjordmiljøet gjennom Fagrådet for indre Oslofjord, bevilges det i tråd med vedtatt økonomiplan for Saksbehandler: Anja Winger Oslo, 23. februar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Søkbare tilskuddsmidler til vannområder i vannregion Glomma

87 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 18/17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Prosjektet The Bioeconomy Region - søknad til Interreg Norge Sverige programmet Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune bevilger inntil pr. år, totalt inntil kr, i tilskudd til kontant medfinansiering av et 3-årig Interreg prosjekt med tittel «The bioeconomy region». 2. Akershus fylkeskommune bidrar med inntil kr pr. år, totalt inntil kr, i form av egeninnsats bestående av materiell og lønn som behøves for prosjektets gjennomføring, som medfinansiering av et 3-årig Interreg prosjekt med tittel «The bioeconomy region». 3. Akershus fylkeskommune bevilger inntil kr pr. år, totalt inntil kr, i tilskudd til Kjeller Innovasjon AS for deres deltakelse i prosjektet et 3-årig Interreg prosjekt med tittel «The bioeconomy region». 4. Akershus fylkeskommune bevilger inntil kr pr. år, totalt inntil kr, i tilskudd til Kunnskapsbyen Lillestrøm ved OREEC for deres deltakelse i et 3-årig Interregprosjekt med tittel «The bioeconomy region». 5. Det forutsettes at miljøet på Ås får en sentral rolle i gjennomføringen av prosjektet. 6. Akershus fylkeskommune er positiv til å være norsk prosjektleder. 7. Bevilgningen dekkes fra innsatsmidlene for innovasjon Om saken Saken var til første behandling i Hovedutvalget for plan, næring og miljø den 31. august 2016 (HU-PNM 55/16). Saken legges frem til ny behandling fordi prosjektet har endret innretning og finansiering. Revidert prosjektsøknad ble sendt til Interreg Sverige-Norge programmet den 15. februar 2017 med forbehold om politisk behandling. Fylkesrådmannen ønsker å styrke prosjektet «The Bioeconomy Region» ved å støtte opp om næringslivets muligheter for å bidra i prosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom Region Värmland, Dalarna og fylkeskommunene i Hedmark, Oppland og Østfold om å skape et regionalt samarbeid som kan øke konkurransekraften for små og mellomstore virksomheter og stimulere til nye innovasjoner og vekstbedrifter basert på biomasse fra skog.

88 Vurderinger Bioøkonomi er et nøkkelbegrep for å beskrive hvordan transformasjonen fra et samfunn som er avhengig av fossile produkter kan utvikle en økonomi som er basert på råvarer som kommer fra biologisk og fornybare materialer. EU s strategi for en bæredyktig bioøkonomi slår fast at det er nødvendig med økt produksjon av fornybare ressurser fra skog- og jordbruk for å ivareta bioøkonomiens muligheter. I den nasjonale strategien for skog- og trenæring SKOG 22 - antas det at verdiskapingen fra skog kan firedobles fram mot 2045, hvis ikke mer. Dette stiller regioner som deltar i prosjektet, med tilgang til skog som forvaltes på en bærekraftig måte, i en særstilling når det gjelder å utvikle næringer innenfor en voksende europeisk bioøkonomi. Regjeringens bioøkonomistrategi ble lansert den 29. november Strategien skal bidra til «øke verdiskaping og nye arbeidsplasser, reduserte klimagassutslipp og en mer effektiv og lønnsom utnyttelse av naturressursene» og legger som en forutsetning at «en lønnsom bioøkonomi handler også om å lære og utvikle ny kunnskap og næringsvirksomhet på tvers av etablerte næringer, sektorer og fagområder». Akershus fylkeskommune har i Økonomiplanen for lagt til grunn at klimautfordringen krever et grønt skifte, og et styrket arbeid med innovasjon innen fornybar energi. Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus mot Handlingsprogram 2016 (FT 43/16) har som mål å «fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial» og «det skal være næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor alle de sterke næringsmiljøene i regionen». Ås-miljøet med sin satsing på bioøkonomi blir i denne sammenheng også trukket frem. Handlingsplanen for oppfølging av «Samarbeidsplattform for næringsutvikling i Follo», innsatsområde å «utvikle innovative næringsmiljøer innenfor bioøkonomi», vil støtte opp under dette arbeid (HU-PNM 3/17). I Akershus finnes det allerede aktører som har en sterk nasjonal posisjon i bioøkonomi basert på biomasse fra skog. Nasjonale satsinger som ser på hvordan verdiskaping kan skapes fra biomasse fra skog er for eksempel Foods of Norway og Norsk senter for bioenergiforskning. I tillegg har aktørene på Ås nasjonale roller som for eksempel forskning knyttet til arealeffektiv skogforvaltning i nærings- og klimaperspektiv (NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi) og relevante utdanningstilbud ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskaplige universitet). Fylkeskommunen ønsker i samarbeid med Region Värmland, Dalarna og fylkeskommunene i Hedmark, Oppland og Østfold å skape et regionalt samarbeid, gjennom prosjektet «the bioeconomy region», som kan øke den internasjonale konkurransekraften for små og mellomstore virksomheter og stimulere til nye innovasjoner og vekstbedrifter basert på biomasse fra skog (HU-PNM 55/16). Prosjektet forventes å kunne bidra til å skape flere "spillover" innovasjoner på basis av sektorovergripende samarbeid mellom aktører som jobber med biomasse fra skog og aktører fra andre sektorer som for eksempel fra olje og gass, matvareindustrien og legemiddelindustrien. Det legges til grunn at miljøet på Ås skal ha en fremtredende rolle i prosjektet. Prosjektet skal tilrettelegge for møteplasser for næringslivsaktører og -klynger, offentlige aktører og forskningsmiljøer i hele regionen (norsk og svensk side). Det skal tilrettelegges for samarbeid, kompetanseoverføring, vekstprogrammer og annen utveksling mellom aktørene slik at klyngefordeler forløses og man bygger opp et næringsliv og SME er som kan levere nye produkter og tjenester basert på biomasse fra skog. Det er to sentrale utfordringer i prosjektet. Den en er: hvordan mobiliseres virksomheter fra flere forskjellige næringssektorer til å bidra i prosjektet slik at den ønskede kompetanseoverføringen mellom sektorer og nye samarbeider kan finne sted, og den andre: hvordan kan prosjektet

89 benyttet seg av kunnskap om velfungerende vekstprogrammer og finansieringssystemer som er brukt i andre næringssektorer. Næringsaktørene Kjeller Innovasjon og Kunnskapsbyen Lillestrøm ved Oslo Renewable Energy and Environment Cluster (OREEC) søker fylkeskommunen om støtte for å kunne bidra med kunnskap og nettverk inn i prosjektet som kan vesentlig styrke prosjektet og imøtegå de sentral utfordringene som er skissert ovenfor. Med det vil det også ligge til rettet for et styrket samarbeid mellom ulike kunnskapsmiljøer i fylket. Kjeller Innovasjons rolle Bioøkonomien er et satsingsområde for Kjeller Innovasjon som ser en stor mulighet for å skape verdier basert på den forskningen og kunnskapsutviklingen som skjer innenfor dette området i regionen. Kjeller Innovasjon har sammen med flere partnere utviklet en teknologiakselerator rettet mot innovative oppstartsselskaper, Techmakers ( Ved å koble oppstartsselskaper med relevant bransjenettverk i form av mentorer, investorer, forskningsinstitutter og industripartnere akselererer Techmakers oppstartsselskapenes vei til markedet. Techmakers har som hovedmål å hjelpe gründere til å utforme riktig forretningsmodell og oppnå kundesalg gjennom å forstå kundenes behov. Kjeller Innovasjon har som «filosofi at en krone fra en kunde er 5 ganger mer verdifullt for selskaper enn en krone fra en investor». Kjeller Innovasjon ønsker å bidra i prosjektet med å tilrettelegge for gjennomføring av et Techmakers program, og/eller bidra innenfor følgende innsatsområder: forretningsutvikling, lean startup metodikk og kommunikasjon. Kjeller Innovasjon vil bidra til planlegging og gjennomføring av aktiviteter. OREECs rolle OREEC er en aktiv og tilstedeværende nettverksaktør i Osloregionen. OREEC utvikler møteplasser og konsepter innenfor et bredt fornybar energi og miljø-spekter, avhengig av ramme, samarbeidspartnere og formål. OREEC ser at de har mye de kan bidra med inn i prosjektet The Bioeconomy Region det er for eksempel et håndverk i seg selv å identifisere og mobilisere aktører til å engasjere seg og til å delta på felles møteplasser. I henhold til søknaden til The Bioeconomy Region, har prosjektet som mål at hele 200 bedrifter skal være innom aktiviteter i prosjektet. Dette er et mål som OREEC kan bidra til å nå gjennom å skape gode møteplasser. OREEC ser dessuten at et partnerskap med en sterk, svenske klyngeaktør som Paper Province i partnerskapet, vil gi muligheter for verdifull kompetanseoverføring til OREEC som nettverk. Paper Province er en organisasjon som gjennom årene har utviklet gode program og konsepter for bedrifter i sin region. OREEC ønsker å lære av disse for å videreutvikle egne tjenester overfor norske bedrifter i og omkring OREEC regionen (Oslofjordregionen). OREEC ønsker å delta i prosjektet The Bioeconomy Region for å være med å skape møteplasser som kan være vesentlig som et fundament for en videre satsing på bioøkonomien i regionen. Økonomi Prosjektsøknaden til Interreg Sverige-Norge programmet ble sendt inn den 15. februar 2017 med en norsk finansieringsplan som følger: Finansieringsplan for prosjektet Totalt Finansieringskilde kontant medfinansiering offentlig og privat Akershus fylkeskommune Østfold fylkeskommune

90 Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Sum kontant finansiering Offentlig og privat direktefinansiering Totalt Østfold fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Akershus fylkeskommune i4plastics ved SINTEF Raufoss Manufacturing Magnor næringshage AS Emballasjeforeningen Vitenparken OREEC Kjeller Innovasjon AS Gausdal Bruvoll SA Tretorget AS Pan Innovasjon AS Sum direkt medfinansiering Sum medfinansiering Statlige IR midler Total finansiering Budsjettfinansieringen for den svenske deltakelsen er SEK Prosjektperioden er fra 16. februar 2017 til og med 15. februar Kostnadene fordeler seg jevnt over prosjektperioden. Fylkesrådmannen ønsker å bidra inn i prosjektet som følger: Kontant medfinansiering Offentlig direktemedfinansiering i form av lønn til medarbeidere i Akershus fylkeskommune, møtelokaler, etc Kontanttilskudd til Kjeller Innovasjon's deltakelse * Kontanttilskudd til OREEC's deltakelse * SUM TOTAL: *Beløpet gis direkte til aktørene, Kjeller Innovasjon og OREEC, som så bidrar inn i prosjektet med arbeidsinnsats.

91 Prosjektet forventer at mobiliseringen av virksomheter vil resultere i en egeninnsats fra selskapene, ved å delta i de forskjellige aktivitetene i prosjektet, tilsvarende en verdi på ca. NOK 8,8 millioner. Saksbehandler: Monika Svanberg Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Søknad til Interreg Norge Sverige programmet

92 RF Søknad - Interreg Sverige-Norge Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Innsatsområde Interreg Sverige-Norge Indre Skandinavia The bioeconomy region 2.0-SMB-er Kort prosjektbeskrivelse Projektet vil bidra till att näringsliv och offentliga aktörer i region forsterker den omställning av produktionsprocesser och produktportföljer som följer av morgondagens behov av nya biomaterial och förnybar bioenergi. Projektet skall bidra till att öka kommmersialseringsmängden av starka innovationer från SME-företag genom aktiv tillämpning av regionens samlade affärsmässiga styrka inom skoglig bioekonomi. Prosjektets grenseoverskridende merverdi Övergripande syfte Ett övergripande syfte med projektet The Bioeconomy Region är att genom ett gränsöverskridande samarbete skapa de bästa förutsättningarna för en stark bioekonomisk region. Regionen har starka resurser inom framförallt den skogliga delen av bioekonomi både direkt i skogsindustri med tillhörande leverantörer av råvara men framför allt inom verkstadsindustrin. Projektet skall hantera gemensamt identifierade utmaningar i gränsregionen och genom att ta vara på kompetens och resurser i båda länderna bidra till att koppla samman Värmland, Dalarna, Östfold, Akershus, Hedmark och Oppland. Gränsen som resurs Tre stora utmaningar som projektet skall arbeta med är klimat- och miljöfrågan, kunskapsbrist samt förbättrat innovationssystemet för små och mellanstora företag. Dessa utmaningar är gemensamma för alla ingående regioner och genom att utveckla ett lärande mellan länderna inom bioekonomi kan gränsen utnyttjas som en resurs. Bioekonomi innebär ett nytt ekonomisk tänkande där klimatfrågan är central. Positiva effekter på klimatproblemet erhålls genom att gå över till biobaserade material. Om projektet lyckas lösa den utmaningen genom att öka kunskapen och innovationerna för mer biobaserade produkter kan vi alltså sammantaget få bra effekter på både klimatfrågan, företagandet och tillväxten. Projektet bidrar också till implementeringen av Östersjöstrategin som kräver samarbete mellan två länder i Östersjöregionen, Sverige och Norge. Utnyttjande av kritisk massa Ett av projektets gränsregionala mervärden är att företagen få tillgång till en större marknad. Samverkan mellan Sverige och Norge i de regioner som ansökan omfattar får stor betydelse genom en ökad tillgång till kompetens, kunskap och teknologi som underlättar realisering av innovationer

93 RF Genom samarbete mellan företag och andra aktörer över gränsen ska fler företag också våga ta steget ut på internationella marknader. Projektet skapar även plattformar för ett ökat samarbete i större gemensamma projekt tex i H2020. Överbrygga gränshinder Genom ökade internationella kontakter och kunskapsutbyte kan regionen marknadsföras som en framstående bioekonomiregion.det skapar nya mötesplatser och nätverk för FOU, näringsliv och offentlig sektor som ger möjlighet till utveckling av nya lösningar. Projektet omfattar åtgärder för att överbrygga gränsregionala problem och utmaningar som kan uppstå i samband med utveckling av nya metoder och företagsetableringar. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Norsk prosjekteier Norsk prosjektledelse Svensk partner Akershus fylkeskommune, avd. plan,næring og miljø Org.nr: Schweigaards gate OSLO Monika Svanberg Schweigaards gate OSLO Region Värmland Lagergrens gata Karlstad Mottatt offentlig støtte tidligere: Nei Spesifikasjon Bakgrunn Näringslivet Næringslivet uttrykker ett behov att kunna utföra kommersialisering av innovationer både i og utanför de klassiska storbolagen. Detta gäller särskilt SME-företag. SME-företag har en stor potential till innovationer då de ofta er mer fleksible og ser alternative lösningar på reella problem. Här finns möjligheter att öka deras konkurrenskraft och internationalisering om de får tillgång till specialistkompetens och infrastruktur för tester och pilotdrift. Därför är demonstrationsmiljöer eller testbäddsmiljöer en nödvändighet parallellt med ett väl fungerande innovationssystem. Branscher som har ett stort behov av utveckling av alternativ till fossilbaserade material är tex. förpacknings- och livsmedelsbranscherna. Dessa kännetecknas av snabb utveckling och en fortsatt stark tillväxt. Ett hinder för tillväxt i denna bransch är en begränsning av möjligheterna till uppskalning och introduktion av nya produkter. Vid upphandling av nya produkter och tjänster inom både näringsliv och offentlig sektor finns ett behov av att formulera krav från kunder att ta fram produkter som kan framställas från råvaror med biologiskt ursprung och på så sätt ersätta fossilberoende produkter. Samhällsutmaningar - 2 -

94 RF Fokus i EU måste vara en mer hållbar produktion av mat, fibrer och andra biobaserade produkter med mindre miljöpåverkan och minskade utsläpp av växthusgaser. Forskning och innovation krävs för att nå snabba, samordnade och hållbara förändringar vad gäller livsstil och resursanvändning. Genom att utveckla företagens innovationsförmåga stärks inte bara företagen utan även tillväxtpotentialen. Vad säger politiken? EU:s strategi för hållbar bioekonomi slår fast att det är nödvändigt med ökad produktion av förnybara resurser från skogs- och jordbruk för att ta till vara bioekonomins möjligheter. Det behövs samtidigt ett nära samspel mellan produktion av råvaror, forskning, teknisk utveckling och processindustrin för att möta utmaningar i framtiden. Ett samspel över landsgränser, mellan olika sektorer, branscher och fackområden är nödvändigt. Sverige och Norge har tydliga politiska målsättningar och skapar nu starka nationella strategier och handlingsplaner för att förverkliga bioekonomin. På regional nivå pekar arbeidet med utvecklingsstrategierna tydligt på möjligheterna att använda skogen som grundläggande styrka. Vilken potential har bioekonomin? EU:s bioekonomisektorer har en årlig omsättning på 2 biljoner euro och står för över 22 miljoner arbetstillfällen. Bioekonomin har i Sverige under 2014 stått för 7,1 procent av totalt förädlingsvärde vilket motsvarar ca 250 miljarder kr. Antalet sysselsatta var nästan I Norge sysselsetter tradisjonelle biobaserte næringer om lag personer. Förädlingsvärdet är på omlag 100 milliarder kroner tilsvarende 5% av verdiskapingen i fastlands-norge. En framtidsbild är att efterfrågan på bioråvara växer till det dubbla. Potentiellt skulle alltså den svenska bioekonomin kunna växa från dagens dryga 5% av BNP till mer än 10-15%. Detta motsvarar då ett förädlingsvärde på mellan miljarder kronor. De stora bioekonomiska tillskotten står att finna i trävaru- och byggsektorn, biodrivmedels- och kemisektorn, men också till viss del i textilsektorn och material(komposit)-sektorerna enligt scenariobeskrivningarna. För Norge är grønn sektor som landbruk og skogbruk store og viktige sektorer. Den nylig fremlagte nasjonale bioøkonomistrategien legger stort fokus på mulighetene som ligger innen bioøkonomien fremover. Både regionalt og nasjonalt i Norge satses det betydelig for å sikre en økt forskning og utvikling innen bioøokonomi. Vilka förutsättningar har regionerna? Det finns alltså goda naturgitte og næringslivsförutsättningar för en stark ekonomisk tillväxt inom bioekonomi i den gränsregion som Värmland, Østfold, Akershus, Hedmark och Oppland utgör. Stora värden i att förädla biobaserade råvaror står att finna men insatser i att synliggöra begreppet bioekonomi såväl som att öka både marknaden och innovationerna inom området är nödvändiga för att påskynda utvecklingen. Prosjektmål Projektet skall öka den internationella konkurrenskraften, marknaden och därmed tillväxten för små - 3 -

95 RF och medelstora företag som producerar biobaserade produkter och tjänster från huvudsakligen skogliga råvaror. Huvudmålet kan nås genom att öppna for flere grense- og sektoroverskridende partnerskap der målet er å fullføre utviklingen av en biobasert økonomi. Regionen skal bli internasjonalt kjent og profilert som en offensiv utviklingsaktør for bioekonomi. Huvudmålet skall bidra till att stödja kapacitet för SME att växa på regionala, nationella och internationella marknader och att ägna sig åt innovationsprocesser. Huvudmålet bidrar även till att det specifika målet, "Ökad konkurrenskraft hos företag", för Interreg Sverige-Norge uppnås. Målet med insatsområdet är att öka konkurrenskraften hos små- och medelstora företag genom ökat internationellt samarbete och handel. Att genom t.ex. samverkan och modeller stötta utveckling och växtkraft i företag och branscher med tillväxtpotential. Tillsammans kommer uppfyllelse av projektets huvudmål och programmets insatsmål få stor betydelse för att skapa nya arbetstillfällen inom den gröna sektorn och därmed levande regioner som stimulerar kommersialisering av ny kunskap och teknologi. Prosjektet forventes å kunne bidra til å skape flere "spill-over" innovasjoner på basis av sektorovergripende samarbeid mellom aktører som jobber med biomasse fra skog og aktører fra andre sektorer som for eksempel fra olje og gass, matvareindustrien og legemiddelindustrien. Projektet är indelat i 5 arbetspaket. Nedenfor gis en beskrivelse av arbeidspakkenes delmål: AP 1 Regionalt ledarskap och kommunikasjon - Skall stödja det regionala ledarskapet för utveckling av bioekonomin genom för att ha resurser för att verka på alla nivåer av innovationssystemet, från analyser, omvärldsanalyser, visioner och strategier till policypåverkan, testbäddar, investeringar, marknader och innovationer. Av särskild vikt är att bioekonomi kommuniceras på ett kraftfullt sätt både inom samverkande regioner och internationellt. AP 2 Strategi och analys Skall stödja pågående och kommande analys- och strategiarbete för bioekonomi så att det stärks i deltagande regioner och harmoniserar bättre mellan dem och så att strategierna därmed får större genomslag och bättre utväxling. AP 3 Innovation och demonstration Skall utveckla metoder och processer för innovationssystemets aktörer som leder till fler innovationer och ökad konkurrenskraft bland SME. En central uppgift är att utveckla befintliga demonstrationsmiljöer och inkubatorer och sätta upp nya. Dessa miljöer får en roll att synliggöra och konkretisera regionens styrkor inom kommersialisering och på nationell och internationell nivå attrahera riskkapital och kompetens. AP 4 Kunddriven innovationsupphandling Skall stödja arbetet med å øke bestillerkompetansen i offentlig upphandling i riktning mot att ersätta fossilbaserte produkter og tjenester med nye alternativer basert på biomasse fra skogen

96 RF AP 5 Nätverk och näringslivsutveckling Skall stödja samverkan mellan aktörer i värdekedjor för bioekonomi genom att driva nätverk, ordna seminarier och koppla samman forskare i olika miljöer med näringslivet. Prosjektorganisering Norsk prosjekteier: Akershus fylkeskommune er et regionalt folkevalgt forvaltningsnivå som har ansvar for planlegging, vidergående opplæring, tannhelse, næringsutvikling, kultur, kulturminneværn, samferdsel, folkehelse og frivillighet. Akershus har 22 kommuner, fordelt på tre regioner: Follo, Vestregionen og Romerike. Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør innebærer et strategisk ansvar innenfor næringsutvikling og økt innovasjon. Målsettingen er å legge til rette for styrking av regionens internasjonale konkurranseevne. Hovedmålet for næringspolitikken i Akershus er å styrke den internasjonale konkurransekraften til næringslivet i fylket. Fylkeskommunen bidrar til dette gjennom å etablere og styrke arenaer og nettverk for samhandling om næringsutvikling og innovasjon i regionen. Arbeidet organiseres innenfor rammene av Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus frem mot Svensk prosjekteier: Region Värmland är en organisation som länets 16 kommuner och Landstinget i Värmland tillsammans har bildat för att ansvara för regional utveckling, tillväxtfrågor, kultur, folkbildning och kollektivtrafik i Värmland. Vår organisation bildades år 2001 som ett kommunalförbund. Sex år senare beslutade riksdagen att varje län får bilda samverkansorgan som kan överta ansvaret för en rad statliga uppgifter från länsstyrelserna. Sedan 2007 är vi därför ett samverkansorgan med flera statliga uppdrag. Vi har exempelvis ansvar för infrastrukturplanering, det vill säga frågor som rör järnväg, väg, sjöfart och flyg. Från och med 2012 är Region Värmland dessutom regional kollektivtrafikmyndighet för Värmlands län. Allt vi gör på Region Värmland handlar om att skapa förutsättningar för tillväxt i Värmland. En tillväxt som är ekonomiskt, socialt och miljömässigt hållbar. En viktig uppgift för Region Värmland är att fånga upp tillväxtrelaterade projektidéer, initiera projekt och hjälpa till med planering, ansökan, finansiering, genomförande och uppföljning. Vi stöttar med vår erfarenhet och kompetens från början till slut. Inom Region Värmland finns det lång erfarenhet av att äga och driva projekt inom bla strukturfondsprogram men också sektorsprogram. Sökande till Interregprojektet The Bioeconomy Region är Region Värmland, projektägare och huvudprojektledare på svensk sida. Akerhus Fylkeskommun är huvudpartner och projektledare på norsk sida. Utdypende beskrivelse av prosjektorganiseringen ligger i vedlagte Prosjektbeskrivelse under punkt 6 Prosjektorganisation. Samarbeidspartnere En beskrivelse av hvordan prosjektet er forankret hos de ulike samarbeidspartnerne, og hvilken rolle de har ligger i vedlagte Prosjektbeskrivelse under punkt 4.3 Sökande parters målsättning och roll i prosjektet

97 RF Utover fylkeskommunene Hedmark, Oppland, Østfold og Akershus har prosjektet følgende finansielle næringssamarbeidspartnere: - Kjeller Innovasjon, - i4plastic ved SINTEF Raufoss Manufacturing - Kunnskapsbyen Lillestrøm ved OREEC - Stiftelsen Vitenparken Campus Ås - Magnor næringshage - Den norske emballasjeforening - Gausdal Bruvoll SA - Tretorget AS - Pan innovasjon AS Følgene næringsaktører ønsker å bidra med kunnskap og nettverk: - NIFU - NTNU Gjøvik - NIBIO - Østfold forskning - NMBU - Innovasjonssenter Campus Ås AS - Trebruk AS En beskrivelse av hvordan prosjektet er forankret hos de ulike interessenter, og hvilken rolle de har ligger vedlagt i Bilag 2 Intressenter. Utover de ovennevnte aktører som er direkte engasjert i prosjektet har prosjektet som mål å mobilisere minimum 200 bedrifter til deltakelse i aktivitetene i prosjektet. Prosjektet vil tilstrebe å mobilisere virksomheter som kommer fra skogsindustrien så vel som fra andre sektorer for å skape synergier som kan bidra til vekst for SMEer og økt verdiskaping basert på biomasse fra skog. Se vennligst vedlagte Partnerliste for navn, rolle, kontaktpersoner, kontakt detaljer og organisasjonsnummer. Resultat Primär målgrupp är i första hand små och medelstora företag samt potentiella företagare inom Inre Skandinavien som kan stärka, förnya, skapa nya affärer utifrån innovationer, och tillämpning av innovationer inom bioekonomi med internationell potential. Projektet syftar till att utveckla en större - 6 -

98 RF marknad för SME inom bioekonomi med offentlig sektor som beställare och med innovatörer, studenter, företag och utvecklingsaktörer inom bioekonomi som viktiga resurser och intressenter i projektet. Prosjektet vil bidra til følgende aktivitetsindikatorer: Indikator: Mixat ägande Antal företag som får stöd 200 Antal företag annat stöd än pengar 200 Antal nya företag som får stöd 7 Företag som etablerat sig på en större marknad 30 Företag som inlett exportsatsning 7 Kommentarer till indikatorerna Projektet kommer inte att arbeta med direkt finansiellt stöd till företag i form av pengar. Stöd till företag kommer i första hand ges i form av rådgivning, tillgång till demonstrationsverksamhet och testbäddsmiljöer samt seminarier, workshops och andra mötespunkter. Horisontella kriterier Påverkan på miljön Bioekonomi är ett nyckelbegrepp för att beskriva hur transformationen från ett fossilberoende samhälle kan utveckla en ekonomi där basen av råvarorna kommer från biologiskt, förnybart material. Projektet tar utgångspunkt i att omställningsprocessen är viktig för hela samhället dvs både offentlig sektor, näringliv och civilsamhället. En viktig faktor för framgång i denna omställning är kunskap. Att kommunicera begreppet kommer att vara en bärande del i projektet samtidigt som konkret innovationsarbete kommer att leda till att det finns fler bra produkter och tjänster som ersätter produkter byggda med fossila råvaror. Bioekonomi prioriteras i Europa 2020 målsättningarna som ett konstruktivt och utvecklingsorienterat sätt att möta många samhällsutmaningar på. Sverige och Norge har tydliga politiska målsättningar och skapar nu nationella strategier och handlingsplaner för att förverkliga visionerna. På veien mot det grønne skiftet vil bioøkonomien være et bærende element for Europas økonomi. Her kan jordbruk, fiske, hav-skog og trenæringen, spille en nøkkelrolle. Det finns stor utvecklingspotential på regional nivå och inte minst i den gränsregion som Värmland, Østfold, Akershus, Hedmark och Oppland utgör. Kopplingen till att bioekonomin kan vara en mer hållbar ekonomi och att den kan få stor betydelse även i rurala delar av Europa och bidrar då till en livskraftig utveckling. En utveckling mot en livskraftig och hållbar bioekonomi kan därmed få stor betydelse för att både minska utsläpp av kemikalier från fossila ämnen och bränslen men också att bromsa växthusgasutsläppen och de negativa effekterna på klimatet. Påverkan på jämställdhet - 7 -

99 RF Projektet kommer att ha ett genusperspektiv och bl a genomföra en genusanalys för att så långt som möjligt bidra till att både kvinnor och mäns innovationer tas tillvara så inga innovationer går till spillo pga stereotypt tänkande kring normer och förutfattade meningar om kön och vem som är innovatör eller entreprenör. Både kvinnors och mäns erfarenheter behövs för en ökad tillväxt. Arbetet med jämställdhet tar avstamp i de deltagande ländernas nationella jämställdhetsmål. I arbetet med jämställdhetsperspektivet kommer de olika handlingsplanerna för jämställdhet i de olika regionerna att beaktas. Innovationsförmågan hämmas också av ett normativt tänkande vad gäller genus och mångfald. Därför skulle en ökad öppenhet kring mångfald gynna innovationsförmågan. En central del i utvecklingen av bioekonomin är att med nya innovationer ersätta fossil råvara med biobaserad råvara. Idag kännetecknas branschen av hög medelålder med manlig dominans och ofta med både låg kunskap och svagt intresse för mjuka värden. För att säkerställa en ledande position för regionen inom kommersialisering är det därför viktigt att det skapas ett jämlikt flöde av entreprenörer och affärsutvecklare till företagen som kommersiellt kan tillvarata moderna kundgruppers behov, utifrån både manliga och kvinnliga kundperspektiv. Huvudmetoderna i projektet för att skapa ett jämställt flöde av affärskompetens är: Integration av, i projektet framtagna intressanta affärscase, i högskolornas affärs- och entreprenörsutbildningar, så att branschens bredd synliggörs och intresse för kommersialisering av bioekonomiska innovationer etableras. Genusanalys kring drivkrafter och hinder för utveckling av entreprenörskap och intresse för affärsutveckling inom bioekonomi. Användande av jämställda entreprenöriella förebilder i samband med student- och bemanningsaktiviteter. Region Värmlands handbok för jämlikhet och jämställdhet Schyst skall spridas och användas som hjälpmedel i arbetet med projektets kommunikation och kontakt med media. Syftet är att stärka projektets regioner genom att synliggöra både kvinnor och män och lyfta fram berättelser om hur företag och regioner stärks genom en ökad jämställdhet. Sammansättning av arbetsgrupper, styrgrupper och referensgrupper och val av föreläsare kommer att säkerställa jämställdhetsaspekterna. Stor vikt kommer att läggas vid att projektet kommer både män och kvinnor till del i så hög grad som möjligt och att kvinnor och män får del av projektets resurser i så lika grad som möjligt. All statistik, kartläggning och uppföljning kommer att vara könsuppdelad. Kompetensutveckling inom jämställdhetsområdet kommer att ske fortlöpande i projektet och särskilt i början med fokus på kompetenshöjande åtgärder för styrgruppsledamöter, arbetsgrupp och medsökande och i nästa skede även föreläsare, deltagande företag mfl. Vid upphandling av tjänster kommer jämställdhets perspektiv och kompetens inom jämställdhetsområdet att vara ett skall krav. I projektbudgeten finns avsatta medel för att ta in aktuell expertis inom området. Projektet kommer bl a att använda sig av inspirationsmaterialet Schyst ( ) som är en handbok och inspiration till en mer jämlik och inkluderande kommunikation vad gäller både ord och bilder

100 RF Genom att arbeta systematiskt med jämställdhetsperspektivet i genomförandet och i planeringen av projektet är förhoppningen att synliggöra problemställningar med ojämställda förhållanden samt att medverka till att bägge könen får större intresse för området bioekonomi och känner sig inkluderade och välkomna i erbjudna miljöer. En annan effekt är att ett ökat inflöde av studenter och entreprenörer av olika kön och ursprung bidrar till en ökad innovationsbredd som leder till produkter och tjänster av biobaserade material som är mer anpassade efter samhällets behov. Lika möjligheter och icke-diskriminering Projektet skall verka för att ha en öppen och inbjudande inställning i projektets aktiviteter och mot berörda aktörer. Särskild hänsyn skall tas vid konferenser och sammankomster så att inga grupper av människor känner sig diskriminerade. Därför kommer särskild checklista användas för tex kontroll av lokaler så att inte rörelsehindrade får problem att medverka. Hänsyn med ansvar om likabehandling skall tas vid produktion av publikationer, rapporter, texter i webb, artiklar och filmproduktioner så att diskriminering undviks. Goda exempel ska lyftas fram och projektet ska verka för att integration och mångfald i de olika styr- referens- och arbetsgrupperna. Vid utformandet av aktiviteter skall säkerställas att aktörer, föreläsare, workshopledare och forskning speglar ett samhälle som främjar mångfald. Effekter En viktig del av projektets funktion är att det skapar en större gemensam marknad för biobaserade produkter och tjänster som ger möjligheter till fler framför allt små och medelstora företag och ökad sysselsättning. Inom projekttiden förväntas projektet leda till ett ökat antal innovationer inom SME-företag i området bioekonomi och därmed värdeskapande tillväxt av biobaserade produkter och tjänster inom de gröna näringarna som ger konkurrenskraft till regionen. Om detta skall ske är det nödvändigt med en ökad kompetens om kunddriven innovationsupphandlingar hos både offentliga och privata aktörer. Därför skall projektet inrikta sig på att skapa ökad kunskap och kompetens om bioekonomi hos politiker, innovatörer, företag och slutanvändare. Projektet inrikta sig på att skapa ökad kunskap och kompetens om bioekonomi hos politiker, innovatörer, SME-företag och slutanvändare. Projektet skall lägga grunden för: * Ett internationellt ledande innovationssystem för tillväxt och internationalisering av SME företag för kommersialisering av innovationer där Inre Skandinavien ses som en helhet, med gemensam marknad, starka FoI-miljöer, stark rekryteringsbas av affärs-, teknik-, och entreprenörskompetens, samt strukturerat finansieringsnätverk. * Proaktiva innovationsnav runt demonstrations- och forskningsmiljöer (s.k. testbäddsmiljöer) för spridande av kunskap spridande av spetskunskap, teknik, och innovationer för tillämpning och ökad innovationstakt i existerande SME-företag med fokus på grön energi, gröna förpackningar samt gröna konstruktionsmaterial. Projektet förväntas ha etablerat mötesplatser och nätverk för näringsliv, forskning och offentlig sektor för att utbyta kunskap och finna gemensamma innovativa lösningar inom området bioekonomi som kan användas av SME-företag för ekonomisk- och affärsmässig utveckling. Det ökade tvärfackliga samarbetet skapar dynamik och förutsättningar för både produkt- och tjänsteinnovationer

101 RF En ökad kännedom internationellt och nationellt om regionen som framstående inom området bioekonomi kommer att skapa gränsöverskridande samarbete för både näringsliv, offentliga aktörer och forskning som förenklar exportsatsningar inom SME-företag utifrån en förstorad och enkelt nåbar "hemmamarknad". Det ökade samarbetet mellan Sverige och Norge kommer att skapa plattformar för större gemensamma projekt som utgår från SME-företagens behov och potential att utveckla affärsverksamheten inom skoglig bioekonomi. Tids- og milepælsplan Tidsplan Startdato: Sluttdato: Aktivitetsplan Sortering Start- / sluttdato Type aktivitet Kostnad AP 1 Regionalt ledarskap och kommunikation AP 2 Strategier och analyser AP 3 Innovation och demonstration AP 4 Tilgång til større marknader AP 5 Nettverk og næringsutvikling Hovedaktivitet Hovedaktivitet Hovedaktivitet Hovedaktivitet Hovedaktivitet Økonomi Kostnadsoverslag Tittel SUM EURO 01.Eget personale Eksterne tjenester Kontor og administrasjon Investeringer Reiseutgifter Eksternt offentlig direkte finansierte utgifter Private direkte finansierte kostnader Sum kostnad Se vedlagte budsjett for detaljer. Finansieringsplan Tittel SUM EURO

102 RF *01.INTERREG Sverige-Norge Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune - direktefinansiering Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune - direktefinansiering Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune - direktefinansiering Sum private direktefinansiering Østfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune - direktefinansiering Sum finansiering Se vedlagt Budsjett for detaljer Geografi 100-Østfold, 200-Akershus, 400-Hedmark Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Medfinansierngsbekreftelse Kjeller Innovasjon.pdf Ny versjon - Deltakerbekreftelse Gausdal Bruvoll.pdf Bil 1. Projektbeskrivning TBR pdf Bil 2. Intressenter TBR.pdf Bil 3. Prosjektmålmatrise.pdf Bil 4. Aktivitetsbudget TBR 2017.pdf Bioøkonomi bud_bt v6 ny søknad.xlsx Intereg Sv-No Medfinansiering Pan Innovasjon.pdf Letter of Intent Trebruk as.pdf Liste over norske deltakere.xlsx LoI Bioeconomy Region NIBIO.pdf LoI_Bioecnomy Region_Ostfold Research.pdf LoI_the Bioeconomy Region_NMBU.pdf LoI_the Bioeconomy_region_ICÅS.pdf medfinansiering Akershus fylkeskommune.pdf Medfinansiering Magnor næringshage.pdf medfinansiering Tretorget.pdf medfinansiering ØFK.pdf Medfinansieringintyg SINTEF.pdf medfinansieringsintyg Emballasjeforeningen.pdf

103 RF Medfinansieringsintyg Oppland fylkeskommune.pdf Medfinansieringsintyg Vitenparken.pdf Medfinansieringsintyg_KL OREEC pdf NIFU_Letter of intent.pdf NTNU Gjøvik.pdf TheBioeconomyRegion svensk skickad pdf

104 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /17 Hovedutvalg for samferdsel /17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Forslag om oppheving av vannscooterforskriften - høringssvar fra Akershus fylkeskommune Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune vil anbefale at den nasjonale vannscooterforskriften, forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende, opprettholdes. 2. Akershus fylkeskommune vil subsidiært anbefale å opprettholde den nasjonale vannscooterforskriften, forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende, inntil det foreligger en vedtatt regional plan, som forankrer felles forskrift for enhetlige geografiske vannområder. Aktuelle vannområder i Akershus er indre Oslofjord og vassdrag fra 2 km². 3. Akershus fylkeskommune vil anbefale at det i tillegg til at alle vannscooterførere født etter 1980 skal kunne framvise båtførerbevis, utredes om vannscooterførere på grunn av fartøyets store motorytelse skal ha en høyere alder eller kunne kreves spesifikke kvalifikasjoner, tilsvarende som for tung motorsykkel. Om saken Klima- og miljødepartementet har sendt på høring forslag om å oppheve den nasjonale vannscooterforskriften, med ikrafttredelse 1. mai En oppheving av denne forskriften vil innebære at det ikke lenger vil finnes en nasjonalt fastsatt særregulering for bruk av vannscootere, og at kommunene ivaretar ansvaret og muligheter innenfor øvrig gjeldende rett

105 for bruk av fartøy. De generelle reglene om fartøy, blant annet havne- og farvannsloven, småbåtloven og motorferdselloven, vil gjelde for bruk av vannscooter. Fram til 2013 var det et totalforbud mot vannscooterkjøring i Norge. Kommunene hadde likevel en begrenset adgang lokalt til å åpne opp områder for vannscooterkjøring, og svært få områder ble åpnet. ESA, EFTAs overvåkingsorgan, hadde innvendinger mot regelverket. For å følge dette opp ble totalforbudet fra 2013 erstattet av reglene i gjeldende forskrift, som er en nasjonal særregulering for bruk av vannscooter og lignende, og gjelder i tillegg til de generelle reglene om bruk av fartøy i øvrig gjeldende rett. ESA har ikke hatt innvendinger mot gjeldende vannscooterforskrift. Danmark og Sverige har også nasjonal forskrift. Vannscooterforskriften gjelder for bruk av vannscootere og lignende fartøy i Norges territorialfarvann og innenlands farvann, herunder elver, kanaler og innsjøer. I korte trekk er det forbudsbelter med restriksjoner for vannscooterkjøring innenfor 400 meter i sjø og 500 meter i ferskvann. I forbudsbeltene er det tillatt med transportkjøring saktere enn 5 knop og med stø kurs for å komme seg ut forbi forbudsbeltene. Generelt er det krav til aktsom kjøring. Kommunene er delegert myndighet til unntaksvis å forby eller begrense vannscooterkjøring i områder som ellers er åpne for kjøring, og uansett er vannscooterkjøring forbudt i verneområder, elvestrekninger og innenfor oppmerkede badeområder. Uten hinder av forbudene i forskriften er bruk av vannscooter tillatt blant annet til nærmere angitt nyttekjøring og organisert trenings- og konkurransekjøring i regi av motorsportklubber som er underlagt de bestemmelser og reguleringer som er fastsatt av Norges Motorsportforbund og Norges Idrettsforbund, på godkjente baner regulert etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen er ikke kjent med at det er slike regulerte baner i de syv kystkommunene i Akershus. I Enebakk kommune er det reguleringsplan for vannski-/vannsportanlegg på Mjær, som har bestemmelser om vannsportstøy, men ikke spesifikt for bruk av vannscooter. Under vises et kart over gjeldende forbudssoner for bruk av vannscooter i indre Oslofjord området.

106 For å vurdere om gjeldende regelverk fungerer etter sin hensikt ble en landsomfattende evaluering av vannscooterregelverket gjennomført etter ett års virkning høsten 2014 i. Rapporten konkluderer med at regelverket generelt sett ivaretar hensynet til natur og friluftsinteressene innenfor 400-metersbeltet med unntak for sjenanse av støy, men at det ikke ivaretar de sikkerhetsmessige sidene ved bruk godt nok. Videre går det fram at publikum opplever at regelverket er vanskelig å anvende i praksis, samt at regelverket ikke er utformet slik at det er mulig å håndheve og kontrollere. Høringsforslaget om oppheving av gjeldende vannscooterforskrift fra 2013, innebærer at den nasjonale særforskriften fjernes og all myndighet overføres kommunene. Kommunene gis det fulle ansvaret og mulighetene for å regulere bruken av vannscooter. Ved en oppheving av vannscooterforskriften vil dette hjemles direkte i de rettslige rammene i øvrig gjeldende rett og kunne tilpasses etter lokale vurderinger. Dette omfatter hjemler kommunene har i motorferdselloven i utmark og vassdrag til å fastsette forskrifter, i havne- og farvannsloven til å begrense bruk av alle fartøy, og i den sentrale fartsforskriften. Les mer om de viktigste reglene for fartøy i vedlegg 1. Det foreslås i tillegg at kommunene gis mulighet til å regulere bruk av fritidsfartøy for å ivareta hensynet til trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, miljø eller friluftsliv gjennom en ny forskriftshjemmel til havne- og farvannsloven: - Endring i 9A Regulering av bruk av fritidsfartøy. I forskrift 2. november 2012 nr om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om bruk av farvann og havner. Jf. vedlegg 2. - Oppheving av særregulering for vannscooter gitt i forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende, og endring av i forskrift 2. november 2012 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter og orden i og bruk av farvann og havner. Høringsdokumentet har fokus på regelverk, og det går ikke fram av høringsdokumentet om brukerinteresser har ytret ønsker om endring. Vurderinger Akershus fylkeskommune er regional plan- og friluftslivsmyndighet. Primært bør det vurderes om det er behov for og hensiktsmessig å beholde eller oppheve gjeldende nasjonalt fastsatt forskrift (jf. alternativ 1 og 2 nedenfor). I et regionalt perspektiv synes det viktig at fylkeskommunen legger følgende til grunn i sin vurdering; - Et regelverk med hensikt å redusere motsetninger og konflikter mellom brukerinteresser - Et regelverk brukere og publikum opplever som enkelt å anvende, og som bidrar til sikkerhet - Ivaretagelse av klimamål og folkehelseperspektivet To alternativer som kan legges til grunn i vurderingen er; - Alternativ 1: Opprettholde gjeldende nasjonalt fastsatt forskrift for bruk av vannscooter eventuelt med forslag til endringer. - Alternativ 2: Oppheve den nasjonalt fastsatte forskriften for bruk av vannscooter eventuelt med forslag til justeringer.

107 Et regelverk med hensikt å redusere motsetninger og konflikter mellom brukerinteresser: Store deler av befolkningen er engasjert i friluftsliv i strandsonen ved kysten og innsjøer. Strandsonen brukes som rekreasjonsområde både med og uten motorisert fartøy. Vannscootere og lignende fartøy vil bli brukt framover. Med den forventede befolkningsveksten og økende bruker- og arealpress i strandsonen vil nye konflikter kunne oppstå. Per 2016 var det ca CE merket vannscootere på landsbasis ii. Det er stor usikkerhet knyttet til om endring av gjeldende vannscooterforskrift vil kunne øke omfanget av vannscootere og/eller foregå nærmere land, og dermed fortrenge andre friluftslivsaktiviteter. Erfaringer fra Danmark og Sverige, som har et lignende regelverk for vannscootere som Norge, kan være relevant. I Sverige har regelverket vært gjeldende fra 2004 og der er det nå ca. 1 vannscooter per 800 innbyggere. Omsatt til norske forhold og med utgangspunkt i samme tidsperiode på 13 år og forventet befolkningsøkning, vil det i år 2030 bety anslagsvis vannscootere i Akershus iii. - Vurdering i forhold til alternativ 1 Friluftsliv er ikke-motorisert ferdsel og vannscooterbruk er motorisert ferdsel. Med gjeldende nasjonale forskrift er det vurdert at natur og friluftsinteresser er godt ivaretatt, med unntak av støy iv. Vurdering av støy i strandsonen er sammensatt. Lyd og støy fra fritidsbåter vil av flere oppleves som uproblematisk, som del av sommerens bakgrunnslyder, mens lyden av vannscooter i stor fart (opptil km/t eller knop) vil av langt flere oppleves som støy, antagelig unntatt for vannscooterbrukere. Videreføring av dagens regelverk innebærer at friluftsinteressene ivaretas ved at støy fra vannscootere fortsatt vil foregå 500 (ferskvann) og 400 (sjø) meter fra land. - Vurdering i forhold til alternativ 2 Uansett omfang vil vannscooterbruk nærmere land enn meter kunne ha potensiale for vesentlige negative konsekvenser for friluftsopplevelsen og andre interessegrupper til vanns og til lands. Vannscootere kan brukes med inntil 1 meters dybde, men lovlig avstand til land vil kunne variere med lokal regulering og bruk av lovverk. Et regelverk brukere og publikum opplever enkelt å anvende og som bidrar til sikkerhet: Fylkeskommunen har ingen konkrete erfaringer med anvendelse av gjeldende vannscooterforskrift, eller eksempler på motsetninger og konflikter mellom brukerinteresser i fjorden eller innsjøer/vassdrag, som omfatter bruk av vannscooter. Dette kan være fordi vannscootere er relativt nytt, men det gir likevel ikke grunnlag for å anta at motsetninger og konflikter ikke forekommer. I media er det omtalt konflikter på grunn av høy fart og støy, i tilfeller der vannscootere brukes til uforutsigbar/uforsvarlig ferdsel. En viktig vurdering er at Oslofjorden er ett felles friluftslivs- og rekreasjonsområde. Endringene høringsforslaget legger opp til kan vurderes ut ifra om myndigheten skal være nasjonal eller lokal. Det er viktig å påpeke riktig nivå for håndteringen av regelverket, både når det gjelder forskriftskompetanse, administrasjon og håndheving. - Vurdering i forhold til alternativ 1 En felles nasjonal særforskrift vurderes å være enklere å forholde seg til for brukere og publikum enn (ulike) kommunevise forskrifter. Den nasjonale særforskriften gir i dag, som nevnt, kommunene myndighet og muligheter for organisert trenings- og konkurransekjøring på godkjente baner.

108 Kort virketid for gjeldende nasjonale forskrift, fra medio 2013 til dags dato, gir begrenset grunnlag for å vurdere hensiktsmessigheten med å endre regelverket. Det er relevant å vurdere om forutsetningene i Norge er annerledes enn i Sverige og Danmark. - Vurdering i forhold til alternativ 2 En oppheving av gjeldende vannscooterforskrift vil medføre at forbudssonene langs land, hvor vannscootere hittil ikke har kunnet kjøre fritt, fjernes. I følge høringsforslaget vil det, materielt sett, med vedtak av lokal ordensforskrift kunne oppnås tilstrekkelig hjemmel til å regulere bruk av fritidsfartøy, herunder vannscooter, i eksiterende rett. De gjeldende lovene gir kommunen ulike hjemmelsgrunnlag når det gjelder vannscooter. I vassdrag gis kommunen mulighet til å begrense ferdselen (geografisk, hastighet, motorstørrelse mv) og kan sette forbud mot vannscootere med hjemmel i motorferdselloven. Kommunen har også allerede adgang til å fastsette både forskrift om fartsbegrensning og ordensforskrift, og hvilke begrensninger som skal fastsettes med hjemmel i havne- og farvannsloven. I henhold til denne loven blir bruk av vannscooter likestilt med andre fritidsfartøy. Loven gir videre kommunen ansvar innenfor 1 nautisk mil (1852 meter) utenfor grunnlinjen, det vil si det området hvor kommunen har planmyndighet etter plan- og bygningsloven (unntatt hovedleder og bileder). Her kan kommunen gi lokale fartsforskrifter for deler av eller hele kommunens sjøområde, men det er ikke anledning til å gi fartsforskrift kun for en fartøytype (eksempelvis vannscooter). Kommunen har også mulighet til, for avgrensete deler av kommunens sjøområde, å forskriftsfeste begrensninger i bruk av farvannet når «hensyn til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet krever det». Ordensforskriften har i dag ikke egen bestemmelse for å regulere bruk av fritidsfartøy. For å tydeliggjøre at det kan fastsettes lokale bestemmelser om dette foreslås det at forskriftsmalen tilføyes en bestemmelse om slik bruk, jf. vedlagte endringsforslag i vedlegg 2. Dersom en kommune ønsker å ta inn andre reguleringer enn de som er fastlagt i malen, skal forskriften godkjennes av Kystverket før forskriften kan gis virkning. Det vil være avgjørende om kommunene velger å ta i bruk mulighetene eller vil bli pålagt å fastsette slike forskrifter, dersom den nasjonale særforskriften fjernes. Blir endringen som foreslås i høringen vedtatt, vil tidspunktet for ikrafttreden av vedtatt oppheving være vesentlig. Ikrafttreden 1. mai 2017 gir ikke kommunene mulighet til å utarbeide lokale forskrifter, eller eventuelt samordne felles forskrifter med nabokommuner. Ikrafttreden bør tidligst skje minimum 6 måneder etter vedtak. Departementet legger vekt på ulikhet i ulike landsdeler når det gjelder ulempene som kan oppstå ved bruk av vannscootere og at dette taler for at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken i sammenheng med andre fartøy, slik at lokale interesser blir ivaretatt. En endring, som foreslått, åpner opp for fleksibilitet og lokal kompetanse. I indre Oslofjord vil inntil 8 ulike lokale forskrifter, en for hver av kommunene i Akershus og Oslo kommune, samtidig bidra til mer uoversiktlig regelverk enn med dagens nasjonale forskrift. Det er korte avstander i Oslofjorden, og administrative grenser er ikke synlige i vannet/terrenget. Ved delegert myndighet synes det å kunne være enklere for brukere og publikum med felles forskrift forankret i regionale planer for enhetlige geografiske vannområder, eksempelvis for indre Oslofjord og vassdrag fra 2 km². Eller at nasjonal forskrift gjelder inntil regional plan som forankrer felles forskrift vedtas. I stortingsmeldingen om friluftsliv (2016) blir det blant annet påpekt at motorisert ferdsel, som vannscooterkjøring, utgjør en sikkerhetsrisiko for de som padler, seiler, ror eller bader. Gjeldende nasjonal forskrift ivaretar ikke godt nok sikkerhetsmessige sider ved bruk av

109 vannscooter. Oppheving bidrar ikke til økt sikkerhet, hvis kommunene ikke tar i bruk de lokale mulighetene som finnes. - Vurdering felles for både alternativ 1 og 2 Når det gjelder sikkerhet, vil det være svært aktuelt å foreslå at det utredes iverksatt at vannscooterførere skal ha en høyere alder, tilsvarende for tung motorsykkel, eller også at det skal kunne kreves spesifikke kvalifikasjoner på grunn av stor motorytelse for fører av vannscooter, og organisering av dette. Dette vurderes som enklere å organisere og gjennomføre med en nasjonal forskrift framfor flere (ulike) lokale forskrifter. Danmark har eksempelvis en ordning der alle skal ha et speedbåtsertifikat for å kunne kjøre vannscooter v. Dette foreslås i tillegg til at alle vannscooterførere født etter 1980 skal kunne framvise båtførerbevis utstedt av Sjøfartsdirektoratet. Det vil være staten ved regional politimyndighet eller Statens naturoppsyn som vil måtte håndheve regelverket. Hverken gjeldende eller foreslått regelverk er utformet slik at det synes enkelt å håndheve. Ivaretagelse av klimamål og folkehelseperspektivet: - Vurdering i forhold til alternativ 1 og 2 Konsekvenser av høringsforslaget vurdert i forhold til fylkeskommunens vedtatte mål om å redusere klimautslipp og å bidra til økt fysisk aktivitet i befolkningen, er det ikke grunnlag å si noe sikkert om. Ved en økning i antall vannscootere til ca i Akershus vil det ikke være samsvar med vedtatte regionale mål. Vannscootermodeller med mellom ca hestekrefter fører uten tvil til utslipp av klimagasser. Det kan også vurderes i hvilken grad en slik økning i motoriserte aktiviteter, bidrar til målsettingen om at rundt 2/3 av Akershusinnbyggerne skal øke sitt fysiske aktivitetsnivå i samsvar med helsemyndighetenes anbefalinger, og gjøre Akershus til det mest aktive fylket i Norge. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Karin O'Sullivan, blant annet i samråd med fylkesadvokat Geir Atle Mjeldheim og rådgiver Anja Winger. Vedlegg 1 Brev fra klima- og miljødepartementet datert om høring av forslag om oppheving av vannscooterforskriften. 2 Utkast til forskrift om endring av forskrift om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner. Vedlegg som ikke følger saken i Alle referansene viser til Evaluering av regelverket for bruk av vannscooter, Rapport 2014/49, Vista Analyse AS. ii iii iv v

110 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring av forslag om oppheving av vannscooterforskriften Klima- og miljødepartementet sender med dette på høring forslag om å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. En oppheving av forskriften vil innebære at det ikke lenger finnes en nasjonalt fastsatt særregulering for bruk av vannscootere, men de generelle reglene for bruk av fartøy vil fremdeles gjelde for bruk av vannscooter. Forslaget innebærer at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. I høringsnotatet gis det en oversikt over slike bestemmelser og hvilke muligheter kommunene har til å fastsette lokale forskrifter, blant annet at: Kommunene har hjemmel i motorferdselloven til å fastsette lokale forskrifter om bruk av vannscootere i vassdrag og innsjøer der det ikke allerede er forbudt i medhold av loven. Kommunene har i den sentrale fartsforskriften hjemmel til å gi lokale forskrifter med fartsgrenser. Slike forskrifter vil gjelde alle fartøy og kan ikke forskjellsbehandle vannscootere. Den sentrale fartsforskriften har også generelle krav om aktsomhet, sikkerhet og hensyn til badende. Kommunene har hjemmel i havne- og farvannsloven til å begrense bruk av alle fartøy, herunder fritidsfartøy, i deler av eller hele farvannet av hensyn til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk, herunder av hensyn til friluftsliv og miljø. Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelingen Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate Ernst Inge Espeland NO-0030 Oslo Org no postmottak@kld.dep.no

111 Høringsfristen er 23. mars Høringssvar bes sendt inn ved å bruke skjemaet for høringssvar på Dersom det skulle by på problemer kan høringssvar i stedet sendes til postmottak@kld.dep.no. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova, jf. også miljøinformasjonsloven, og blir publisert på nettsidene under høringsuttalelser. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bør vurdere om saken skal sendes til eventuelle underliggende etater eller tilsluttede virksomheter eller samarbeidende organisasjoner. Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser 1. Gjeldende rett og bakgrunn for forslaget I dag finnes det fartøy med tilnærmet lignende egenskaper som vannscooter, både når det gjelder fart og støy, som ikke omfattes av vannscooterregelverket, men som kun reguleres av de alminnelige regler for ferdsel til sjøs. Regjeringen ser ikke behovet for å forskjellsbehandle vannscooter og andre fritidsfartøy, og har derfor besluttet å sende på høring et forslag om å oppheve vannscooterforskriften. Dette vil sikre et mer ensartet regelverk som er mer brukervennlig, samt lettere å håndheve. De alminnelige ferdselsregler til sjøs, som gjelder for alle fartøy, inneholder tilstrekkelige regler og fullmaktsbestemmelser for å sikre en fornuftig og trygg bruk av farvannene. Lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) har i 40 en særbestemmelse om bruk av vannscootere og liknende mindre fartøy. Paragraf 40 ble sist endret i 2013, se Prop. 82 L ( ). Bestemmelsen har ikke selv regler om bruk av vannscooter, men den gir hjemmel for departementet (delegert til Klima- og miljødepartementet) til å gi forskrift med nærmere regler om bruk av vannscooter. Dette er gjort i den gjeldende forskriften av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende (heretter kalt vannscooterforskriften). Reglene i forskriften er spesialregler for bruk av vannscooter som gjelder i tillegg til de generelle reglene om bruk av fartøy i blant annet havne- og farvannsloven og småbåtloven med forskrifter. Vannscooterforskriften gjelder for bruk av vannscootere og lignende fartøy i Norges territorialfarvann og innenlands farvann, herunder elver, kanaler og innsjøer. Forskriften stiller i 3 først opp generelle regler om bruk av vannscooter med krav til CE-merking av vannscooter og krav til aktsom kjøring. Videre gir forskriften i 4 og 5 hovedreglene om bruk av vannscooter. Disse reglene går kort sagt ut på at de særskilte restriksjonene for vannscooter ikke gjelder utenfor forbudsbelter på 400 meter i sjø og 500 meter i ferskvann. I forbudsbeltene er det tillatt med transportkjøring saktere enn 5 knop og med stø kurs for å komme seg ut og forbi forbudsbeltene. Transportkjøringen skal i utgangspunktet skje i farled. All kjøring er uansett forbudt i verneområder, elvestrekninger og innenfor oppmerkede Side 2

112 badeområder. Med hjemmel i 6 kan vannscooterkjøring unntaksvis forbys eller begrenses i områder som ellers er åpne for kjøring. Denne myndigheten er delegert til kommunene. Uten hinder av forbudene i forskriften, er bruk av vannscooter tillatt i forbindelse med: a. politi-, rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov, b. forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, c. marinarkeologiske og andre vitenskapelige undersøkelser, og d. organisert trenings- og konkurransekjøring i regi av motorsportklubber som er underlagt de bestemmelser og reguleringer som er fastsatt av Norges Motorsportforbund og Norges Idrettsforbund, på godkjente baner regulert etter planog bygningsloven eller i særlige tilfeller dersom departementet etter søknad gir tillatelse til det. Avslutningsvis gir forskriften i 8 regler om tilsyn og straff for brudd på forskriften. Dagens regelverk ble vedtatt i Før dette var det i Norge et totalforbud mot vannscooterkjøring hvor kommunene hadde en begrenset adgang lokalt til å åpne opp områder for vannscooterkjøring. Svært få områder ble åpnet. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, hadde innvendinger mot dette regelverket, og mente at de norske reglene var uforholdsmessig strenge sett i forhold til de interessene regelverket skulle beskytte. ESA har ikke hatt innvendinger mot det gjeldende regelverket fra En nærmere omtale av disse problemstillingene finnes i Prop. 82 L ( ). Som forutsatt ved lovendringen i 2013, gjennomførte Vista analyse mfl. en evaluering av vannscooterregelverket høsten 2014, se Rapport nr. 2014/49 fra Vista Analyse AS. Formålet med evalueringen har vært å vurdere om regelverket fungerer etter sin hensikt, og Vista Analyse har sett nærmere på tre temaer: miljø, sikkerhet og kontroll. Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser. Videre konkluderes det med at regelverket ikke ivaretar de sikkerhetsmessige sidene ved bruk av vannscooter godt nok, og at regelverket ikke er utformet slik at det er mulig å håndheve og kontrollere. Til slutt konkluderer rapporten med at brukere og publikum opplever at regelverket er vanskelig å anvende i praksis. Kystverket og Sjøfartsdirektoratet ble invitert til å komme med synspunkter på evalueringen og evt. foreslå endringer, samt formidle erfaringer med regelverket. Våren 2015 ga Miljødirektoratet en faglig anbefaling til KLD om hvordan rapporten fra Vista Analyse bør følges opp. I sin tilråding til departementet 20. mars 2015 anbefaler Miljødirektoratet at hovedprinsippene i dagens regelverk videreføres, og at det foreløpig ikke gjøres endringer i reglene om forbudsområder. Direktoratet mener at det av sikkerhetsmessige grunner kan vurderes om fartsbegrensningen på 5 knop for transportkjøring i forbudsområdene kan oppheves og harmoniseres med hva som gjelder for småbåter generelt. Videre mener Miljødirektoratet det bør vurderes å innføre registreringsplikt for vannscootere. Miljødirektoratet foreslår også informasjons- og holdningskampanjer, og at berørte direktorater har jevnlige erfaringsutvekslinger. I brev av 5. mars 2015 mener Kystverket det kan hevdes at bestemmelsene om forbudssoner, isolert sett med hensyn til sikkerheten og fremkommeligheten i farvannet, innebærer en forskjellsbehandling av vannscooter i forhold til andre fartøy. Side 3

113 Sjøfartsdirektoratet påpeker i sin tilrådning av 2. mars 2015 at når hovedbruken av vannscooter må skje minst 400 meter fra land, vil det flere steder bety at lovlig bruk bare kan skje i områder med bølgehøyde som overgår det fartøyet er konstruert for. Videre uttrykker Sjøfartsdirektoratet bekymring for fartsbegrensningen på 5 knop for vannscootere ved transportkjøring i forbudssonen. Direktoratet mener at det fort vil kunne oppstå farlige situasjoner for både vannscooterføreren og annen trafikk hvis en vannscooter må holde lavere fart i en farled enn det som gjelder øvrig trafikk. Sjøfartsdirektoratet mener at de øvrige begrensninger tilknyttet transportkjøringen, som forbudet om sikksakk-kjøring og hopping, ivaretar hensikten med regelen slik at en egen fartsbegrensning for vannscooter ikke er nødvendig. 2. Klima- og miljødepartementets forslag Klima- og miljødepartementet foreslår å oppheve forskrift av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. Opphevingen medfører at den sentrale særreguleringen om bruk av vannscooter faller bort, mens de generelle reglene om fartøy i blant annet havne- og farvannsloven og småbåtloven fremdeles vil gjelde for bruk av vannscooter. Klima- og miljødepartementet viser til at det i regjeringens politiske plattform (Sundvoldenplattformen) er uttrykt at regjeringen vil fjerne unødvendige og særnorske forbud og påbud, herunder forbud mot vannscooter. Ulempene som kan oppstå ved bruk av vannscootere, kan variere mye mellom ulike landsdeler, særlig når det gjelder ulemper for friluftsliv langs kysten. Landskapet er svært ulikt, det varierer hvor tett hus og hytter ligger og hvor mye sjø- og landområdene blir brukt til andre fritidsaktiviteter. Disse og andre faktorer gjør at bruk av vannscootere skaper få konflikter i noen områder, mens det i andre områder kan være klare konflikter mellom bruk av vannscootere og andre interesser. Disse ulikhetene mener departementet taler for at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Som det blir redegjort for nedenfor, gir havne- og farvannsloven og motorferdselloven kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. Grunnloven 112 pålegger myndighetene å iverksette tiltak for å ivareta miljøet. Første ledd anviser myndighetenes plikt til å sikre bærekraftig bruk og vern av natur. Departementet går ikke nærmere inn på dette, og viser til den nylig behandlede meldingen til Stortinget, Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 14 ( )). Annet ledd gir borgerne rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har til et miljø som sikrer helse og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Parallellen til dette er naturmangfoldloven 8, som pålegger myndighetene å ha kunnskap om både naturmangfold og effekten av planlagte tiltak som påvirker naturmangfoldet. En oppheving av vannscooterforskriften vil medføre at forbudssonene langs land hvor vannscootere hittil ikke har kunnet kjøre fritt, fjernes. Det er grunn til å tro at en slik liberalisering vil føre til økt vannscootertrafikk. Dette vil sannsynligvis øke potensialet for konflikter mellom vannscootere og andre interessegrupper slik som hyttefolk og fastboende, båtfolk og andre Side 4

114 utøvere av friluftsliv. Økt bruk av vannscooter antas også å kunne medføre visse negative effekter på natur, se Vista Analyse sin rapport om dette. Hvorvidt slike konflikter mellom ulike interesser eller uheldige følger for natur oppstår, vil i et langstrakt og variert land som Norge i stor grad bero på lokale forhold. Dette antar departementet at kommunen har bedre oversikt over enn sentrale myndigheter. Forslaget legger opp til at kommunene bruker noe ressurser på å kartlegge og avveie ulike hensyn, og at de kan vurdere å ta i bruk mulighetene som havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir til lokal regulering. Etter departementets vurdering er det på bakgrunn av rapporten fra Vista Analyse liten grunn til å anta at endringene vil medføre alvorlig eller irreversibel skade på arter, naturtyper eller økosystem, jf. naturmangfoldloven 8 og 9. Det vil imidlertid påhvile kommunene plikt til å vurdere den samlede belastning lokalt, slik at det ikke oppstår risiko for slik skade, jf. naturmangfoldloven 10 (samlet belastning) og 12 (miljøforsvarlig lokalisering). Tilsvarende vil kommunene i tråd med Grunnloven 112 og med dette forslaget få plikt til å lokalt iverksette tiltak som ivaretar befolkningens rett til "et miljø som sikrer helsen". Dette kan innebære å finne et alternativt område for bruk av vannscooter, som i tråd med naturmangfoldloven 11 (miljøforringer betaler) kan medføre enkelte ulemper for brukere av vannscooter. Departementet legger til grunn at kommunene med sin kunnskap om lokale forhold og erfaring med arealforvaltning etter plan- og bygningsloven vil finne løsninger som i nødvendig grad avveier ulike behov, og som ivaretar de krav Grunnloven og naturmangfoldloven stiller. Klima- og miljødepartementet mener at rapporten fra Vista Analyse samt tilrådningene fra direktoratene viser at det er klare utfordringer med dagens regelverk. Disse utfordringene kan løses på ulike måter, og departementet har vurdert forskjellige alternativer. Når departementet nå foreslår å oppheve det sentrale regelverket om bruk av vannscooter, er det begrunnet i at reguleringen bør tilpasses de lokale forholdene, og departementet mener derfor at kommunene bør avgjøre hvilke begrensninger som eventuelt skal fastsettes. 3. Regler om bruk av vannscooter etter oppheving av vannscooterforskriften Dersom særreguleringen for bruk av vannscootere oppheves, vil kjøring med vannscooter reguleres av de alminnelige reglene om fartøy. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste reglene for fartøy. I tillegg kan ferdsel med fartøy være begrenset i konkrete områder slik som områder som er vernet etter naturmangfoldloven, områder i tilknytning til akvakulturanlegg m.m. Motorferdselloven Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag inneholder regler for motoriserte fartøy som ferdes i innsjøer, bekker og åpne og islagte elver. Motorferdsellovens begrep "motorfartøy" inkluderer motoriserte fritidsfartøy og vannscootere. Etter lovens 4 tredje ledd er ferdsel med motorfartøy som utgangspunkt tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan imidlertid bestemme at ferdsel helt eller delvis ikke skal være tillatt i disse områdene. Side 5

115 Kommunen kan begrense ferdselen til deler av en elvestrekning eller innsjø eller bare tillate ferdsel for visse båttyper, båter med begrenset hastighet eller motorstørrelse, til bestemte formål, til bestemt tid mv. Det kan f.eks. settes forbud mot bruk av vannscootere. Etter lovens 5 første ledd bokstav b kan kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner. Dette er en adgang som bare skal brukes i spesielle tilfeller, f.eks. for nødvendig transport til hoteller, turiststasjoner og hytter som ligger slik til at de er avhengig av båt for å komme frem til de ordinære kommunikasjonsmidler. I forskriften kan det inntas bestemmelser om begrensning av hastighet, motorstørrelse mv. I 8 i motorferdselloven sies det generelt at motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Motorferdselloven har egne regler om kontroll og straff. Mer informasjon om reglene i motorferdselloven finnes på og Havne- og farvannsloven Lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) gir det juridiske rammeverket for regulering av, og tilrettelegging for, sikker sjøverts ferdsel i farvannet. Havne- og farvannsloven 2 regulerer lovens geografiske virkeområde. Loven gjelder i utgangspunktet "her i riket, herunder i territorialfarvannet og indre farvann. For elver og innsjøer gjelder loven likevel bare så langt de er farbare med fartøy fra sjøen. Departementet kan i forskrift gi loven en videre anvendelse for elver og innsjøer enn det som følger av annet punktum", se nærmere nedenfor. Havne- og farvannsloven 4 definerer fartøy som "enhver flytende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel, løfteinnretning, oppholdssted, produksjonssted eller lagersted, herunder undervannsfartøyer av enhver art". Denne definisjonen omfatter således også vannscootere, slik at havne- og farvannslovens regler og forskrifter fastsatt med hjemmel i loven gjelder ferdsel med vannscooter på lik linje med andre fartøy. Havne- og farvannsloven kap. 2 angir fordelingen av forvaltningsansvar og myndighet mellom stat og kommune. Hovedregelen er at forvaltningsansvaret og myndigheten etter loven tilligger departementet, med mindre noe annet er bestemt, jf. 7. Kommunene har i hht. 9 ansvar innenfor det området hvor kommunen har planmyndighet etter plan- og bygningsloven, dvs. til en nautisk mil utenfor grunnlinjen (kommunenes sjøområde). Derimot tilligger det departementet ansvar og myndighet for hovedleder og bileder, selv om disse ligger i kommunenes sjøområde. Flere av lovens bestemmelser som legger myndighet til departementet er delegert til Kystverket. Særlig om regulering av fart Kommunene har i dag hjemmel til å gi lokale fartsforskrifter med hjemmel i forskrift av 15. desember 2009 nr om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø (den sentrale Side 6

116 fartsforskriften). Denne forskriften er hjemlet i havne- og farvannsloven 13 og gjelder i utgangspunktet i havner, farvann, elver og innsjøer som er farbare med fartøy fra sjøen. I denne sammenheng vises det også til forskrift av 15. desember 2009 nr om anvendelse av havne- og farvannsloven for elv og innsjøer som ikke er farbare med fartøy fra sjøen. Denne forskriften gir fartsforskrifter og forbud mot ferdsel innenfor oppmerkede badeområder som er fastsatt med hjemmel i havne- og farvannsloven 13 anvendelse også i elver og innsjøer som ikke er farbare med fartøy fra sjøen. Med andre ord kan kommunene i dag gi lokale fartsforskrifter i havner og farvann, samt for elver og innsjøer uansett om de er farbare med fartøy fra sjøen eller ikke. Slike fartsbegrensninger kan gis både for deler av eller hele kommunens sjøområde. Både den sentrale fartsforskriften og lokale forskrifter om fartsbegrensning gjelder for alle typer fartøy, herunder vannscootere. Unntak fra forskrifter om fart er uttømmende angitt i den sentrale fartsforskriften 6. Dette medfører at det ikke er anledning til å gi forskrift om fartsbegrensning som bare gjelder for en fartøytype. Lokale fartsforskrifter som fastsettes av kommunene skal godkjennes av Kystverket før de gis virkning. Det er ikke fastsatt en felles nasjonal fartsgrense, men den sentrale fartsforskriften inneholder en generell aktsomhetsplikt om at fartøyer skal utvise forsiktighet og avpasse farten etter forholdene, samt ta hensyn til bl.a. badende, andre fartøy, strandlinjer etc. Videre er det forbudt å gå i større fart enn 5 knop innenfor en radius av 50 meter fra steder hvor bading pågår. Dette regelverket gjelder også for vannscootere. Særlig om bruk av farvannet Legalitetsprinsippet innebærer at reguleringer som innskrenker den frie ferdselen til sjøs må ha hjemmel i lov. Havne- og farvannsloven kap. 3 om bruk av farvannet inneholder bestemmelser knyttet til reguleringer ved bruk av farvannet. Det vises her til lovens 14 som gir hjemmel til å regulere orden i og bruk av farvannet til både departement og kommune, jf. passusen "myndigheten etter loven", jf. lovens ansvars- og myndighetsfordeling fastsatt i kap. 2. Dette betyr at kommunene i dag har hjemmel til å forskriftsfeste begrensninger i bruk av farvannet når "hensynet til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet krever det". Slike begrensninger kan, på samme måte som fartsbegrensninger, gis for avgrensete deler av kommunens sjøområde. Videre kan slike begrensninger gjelde for konkrete aktiviteter, som f.eks. dykking, landing med luftfartøy eller annet. Kommunene har således allerede i dag et rettslig grunnlag for å kunne regulere orden i og bruk av farvannet i kommunens sjøområde, elver og innsjøer, så lenge disse er "farbare med fartøy fra sjøen" I havne- og farvannsloven 42 har kommunen en tilsvarende hjemmel til å gi forskrift om orden i og bruk av havn når hensynet til effektiv og sikker havnevirksomhet krever det. I lovens forarbeider (Ot. prp. nr. 75 ( )) fremgår på s. 158 følgende: "Det kan således gis regler om bruken av farvannet og om orden og oppførsel i farvannet. Som eksempel kan nevnes regler om plassering av bøyer og andre fortøyningsinnretninger, oppankring, dumpeplasser, isbryting mv, flytting eller sikring av fartøyer og andre gjenstander, arrangementer, varsel om skader, dykkerarbeid, Side 7

117 passering av broer og kanaler, bruk av eller forbud mot seilbrett, luftfartøyer eller visse typer motorisert ferdsel og regler om opplag.. Ordensforskriftene vil følgelig kunne sette forbud mot ulike aktiviteter som kan ha betydning for sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet... Det er nødvendig å avgrense kommunenes myndighet mot andre hjemler i loven, jf. reservasjonen "hvis ikke annet er bestemt i eller i medhold av loven". Adgangen til å gi ordensforskrifter i farvannet må avgrenses mot statens myndighet til å gi trafikkreguleringer i medhold av 13". Med hjemmel i havne- og farvannsloven 14 annet ledd har departementet gitt forskrift om adgangen til å fastsette forskrifter i medhold av bestemmelsens første ledd. Det vises her til forskrift av 2. november 2012 nr om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner (ordensforskriften). Det er i dag valgfritt for kommunene om de ønsker å fastsette ordensforskrift, men dersom slik forskrift fastsettes må det benyttes en obligatorisk mal som følger som vedlegg til ordensforskriften. For kommuner som allerede har ordensforskrift, er det satt en overgangsperiode på tre år for å endre eksisterende ordensforskrifter i samsvar med den nye forskriften. Endringen må være foretatt innen 1. januar Det følger av 3 første ledd i ordensforskriften at en kommune som utgangspunkt selv kan fastsette sin lokale ordensforskrift uten godkjenning av Kystverket. Dersom en kommune ønsker å ta inn andre reguleringer enn de som er fastlagt i malen, skal imidlertid forskriften godkjennes av Kystverket før forskriften kan gis virkning. Ordensforskriften har i dag ikke egen bestemmelse for å regulere bruk av fritidsfartøy, slik som den f.eks har for start og landing med luftfartøy, dykking mv. For å tydeliggjøre at det kan fastsettes lokale bestemmelser om dette foreslås det at forskriftsmalen tilføyes en bestemmelse om slik bruk, jf. vedlagte endringsforslag. Dette vil også innebære at det ikke kreves sentral godkjenning fra Kystverket for denne type lokale reguleringer. Hensyn som kan vektlegges ved fastsetting av fartsforskrift og ordensforskrift Når det gjelder hvilke hensyn/momenter som kan vektlegges når det gis reguleringer knyttet til fart og orden i og bruk av farvannet med hjemmel i havne- og farvannsloven 13 og 14, må dette, i tillegg til det som fremgår av hjemmelsbestemmelsene selv, vurderes i samsvar med lovens formålsbestemmelse i 1 første ledd som lyder som følger: "Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk av forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer". I Ot. prp. nr. 75 ( ) side 149 om merknader til de enkelte paragrafer sies følgende om 1: Side 8

118 "Etter første ledd er et av hovedformålene med loven å legge til rette for «god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer». Målsetningen om «trygg ferdsel» sikter først og fremst til at ferdsel i farvannet innenfor lovens geografiske virkeområde skal være sikker for fartøyer og andre som bruker eller oppholder seg i farvannet. Grunnstøtinger, kollisjoner og andre sjøulykker kan bl.a. medføre tap av menneskeliv eller akutt forurensning med skade på miljø og eiendom som følge. «God fremkommelighet» innebærer en målsetning om at det skal legges til rette for uhindret og trygg ferdsel. Utbedring av farledene for å sikre at disse har en tilstrekkelig bredde, dybde, seilingshøyde og oppmerking tilpasset trafikkomfang og - type er sentrale virkemidler for å nå dette målet. I loven vil særlig kapittel 4 om tillatelser til tiltak være viktig for å nå dette målet. Loven skal videre legge til rette for «forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet». Loven er dermed også et redskap som legger grunnlaget for avveininger av ulike brukerinteresser i kystsonen. For eksempel er det i 29 gitt bestemmelser om at myndighetene etter loven kan tillate tiltak iverksatt selv om de kan føre til vesentlig ulempe for annen bruk og utnytting av farvann, mot at tiltakshaver pålegges visse kompensasjons- eller erstatningsordninger. God fremkommelighet og annen forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet er av vesentlig betydning for havnevirksomhet, for verdiskapingen i næringslivet ellers, og for mer generelle samfunnshensyn som for eksempel fritidsfiske og friluftsliv". Havne- og farvannslovens hovedformål er å sikre at farvannet er trygt og fremkommelig for fartøy og andre som bruker farvannet. Omtalen av friluftsliv i Ot. prp. nr. 75 ( ) ovenfor, er tolket som at friluftsliv på landsiden kan tillegges vekt ved fastsettelse av reguleringer etter loven. Lovens formålsbestemmelse omtaler også "allmenne hensyn" som et forhold som skal vektlegges. Av forarbeidene Ot. prp. nr. 75 ( ) s. 33 og 34 fremgår det at miljøhensyn er omfattet av begrepet "allmenne hensyn". Det kan imidlertid stilles spørsmål om også f.eks. støyforurensning fra aktivitet på sjøen som oppfattes som sjenerende for landsiden, kan sies å være miljøhensyn som skal hensyntas ved utøvelse av myndighet etter havne- og farvannsloven. I forarbeidene fremgår det at "loven er.. også et redskap som legger grunnlaget for avveininger av ulike brukerinteresser i kystsonen". "Kystsonen" må i denne sammenheng forstås som en sone som omfatter de sjø- og landområder som står i innbyrdes direkte samspill bruksmessig, slik at det vil kunne være forsvarlig å gi virkninger for landsiden vekt ved utøvelse av offentlig myndighet etter havne- og farvannsloven. Det må foretas en avveining av de ulike hensyn og interesser som skal ivaretas ved fastsettelse av eventuelle begrensninger i bruken av farvannet. Interessen knyttet til bruk av farvannet, må vektes mot de interesser som gjør seg gjeldende på landsiden som f.eks. interessen i å ivareta Side 9

119 et godt friluftstilbud eller hensynet til fastboende og hyttebeboere i kystsonen når det gjelder for eksempel sjenerende støy fra fartøy. I denne vurderingen vil det være avgjørende at en regulering av bruken av fartøy vil bidra til å redusere for eksempel støyulempene, og at en slik regulering står i et rimelig forhold til de byrdene brukergruppen i farvannet påføres. Dette må vurderes konkret knyttet til et aktuelt farvann i den enkelte kommune, og det er opp til den enkelte kommune å innføre en regulering av bruk av farvannet i tråd med rammene i havneog farvannsloven. Kommunene kan etter dette regulere bruk av vannscooter på flere måter innenfor de rettslige rammene som er angitt over. Det kan fastsettes lokal forskrift om fartsbegrensning bl.a. av hensyn til virkningene av sjøtrafikken for landsiden slik som det fremkommer ovenfor. Dette kan typisk være aktuelt i skjermede innaskjærsmiljøer med høy attraksjonsverdi for rekreasjon, opphold, fortøyning og friluftsliv o.l., men også generelt av hensyn til områder med hyttebebyggelse der hensynet til å unngå fare for liv og helse ved opphold i strandsonen eller for å unngå forstyrrende støy kan tilsi at farten må begrenses. Slike fartsforskrifter kan som nevnt ikke begrenses til bare å gjelde for vannscootere, men vil gjelde for alle fartøy. Kommunene kan videre fastsette forskrift om orden i og bruk av farvannet der det kan gis særlige regler om bruk av vannscooter og andre fritidsfartøy. Forskriftsmalen for slike lokale ordensforskrifter er som nevnt ovenfor foreslått endret slik at denne type bestemmelser ikke krever sentral godkjenning fra Kystverket. Eksempler på regulering av bruk av fritidsfartøy, herunder vannscooter, kan være forbud mot bruk i bestemte områder, f.eks. i tett trafikkerte områder for å unngå fare for ulykker, av hensyn til støy i f.eks. trange sund, bukter og viker med hyttebebyggelse eller som er særlig attraktive for friluftsliv. Bruk av fritidsfartøy kan også begrenses til en nærmere fastsatt avstand fra land av hensyn til støy, fare for sammenstøt, konflikt med badende o.l. Prinsippene som er nedfelt i naturmangfoldloven kapittel II skal legges til grunn som retningslinjer ved fastsetting av slik regulering. Kommunens adgang til å fastsette både forskrift om fartsbegrensning og ordensforskrift gir tilsammen utstrakte muligheter for å regulere bruk av fritidsfartøy, herunder vannscooter, etter havne- og farvannsloven. Småbåtloven Lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) inneholder blant annet krav til småbåter og fritidsbåter. Krav til fritidsbåter og utrustningen av disse fremgår av kap. 3 i loven. Lovens krav til småbåter og fritidsbåter gjelder også for vannscootere. Videre gir loven krav til førere og til bruk av fritidsbåt. Lovens regler utfylles her av forskrift av 3. mars 2009 nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt, og forskrift av 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene). Departementet har i samråd med Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vurdert at forskrift 24. februar 1983 nr. 624 om begrenset fart ved passering av badende og om forbud mot ferdsel m.v. innenfor oppmerkede badeområder bør oppheves. Forskriftens bestemmelser er tatt inn i den sentrale fartsforskriften. Side 10

120 4. Økonomiske og administrative konsekvenser Det brukes i dag få midler til administrasjon av vannscooterregelverket, og en oppheving vil således ikke frigi nevneverdig med ressurser. Kommunene har allerede i dag hjemmel i havne- og farvannsloven og motorferdselloven til å gi lokale reguleringer om bruk av farvann og fartøy. Kommuner som jobber for å begrense konflikter mellom vannscootere og andre brukergrupper, kan måtte øke ressursbruken. Departementet mener at disse kostnadene må dekkes av kommunen innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Det gjeldende regelverket om bruk av vannscooter, gir klare begrensninger for vannscooterbruken. Det er derfor grunn til å mene at en oppheving av vannscooterforskriften vil føre til at flere vil bruke vannscooter. Dette kan kreve noe økte ressurser til kontroll og håndheving. Hvorvidt flere vannscootere vil føre til flere ulykker er noe usikkert. Det finnes ingen statistikk i Norge som viser når vannscootere har vært involvert i ulykker. Statistikk fra den amerikanske kystvakten kan tyde på at vannscootere er overrepresentert i ulykkesstatistikken, se 2015 Recreational Boating Statistics U.S. Coast Guard og U.S. Department of Homeland Security. Ved ulykker oppstår det kostnader for samfunnet. Slike ulykkeskostnader omfatter bl.a. medisinske, materielle og administrative kostnader og produksjonsbortfall. Kostnaden ved et dødsfall er av Transportøkonomisk institutt beregnet til kroner, og kostnaden for en hardt skadet er beregnet til kroner, se TØI rapport 1053/2010. Departementet legger til grunn at endringen i regelverket vil gi økt salg av vannscootere, og økt bruk av vannscootere. Dette vil trolig innebære at man får noe økt ulykkesforekomst, og således noe økte kostnader for samfunnet knyttet til disse. Det er imidlertid vanskelig å gi et presist anslag. Det er ikke forventet at opphevingen av vannscooterforskriften vil gi et vesentlige endringer i behovet for veiledning og kontroll. 5. Forslag Departementet foreslår forskrift om oppheving av forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende, med ikrafttredelse 1. mai Departementet foreslår videre endring i forskrift 2. november 2012 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner, jf. vedlegg. Med hilsen Øivind Dannevig (e.f.) avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Ernst Inge Espeland seniorrådgiver Vedlegg: Utkast til forskrift om endring av forskrift av 2. november 2012 nr om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner Side 11

121

122 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 24/17 Fylkesting Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot Handlingsprogram 2017 Innstilling Fylkestinget godkjenner forslaget til handlingsprogrammet 2017 for regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Sammendrag Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 ble vedtatt av fylkestinget etter å ha vært ute til offentlig gjennomsyn. Det regionale partnerskapet ved Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA, utarbeidet i forslag til handlingsprogram 2017 etter gode resultater fra 2016 (se sak lagt fram i HU 83/16, og 84/16) for å videreføre planens ambisjoner. Ambisjonen med planarbeidet er å løfte Oslo og Akershus opp fra å være en innovasjonsfølger til å bli en innovasjonsledende region i Europa, på nivå med de øvrige nordiske hovedstadsregionene. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Stortinget har i sitt vedtak om forvaltningsreformen fra 2010 lagt til grunn at fylkeskommunene skal være den sentrale regionale utviklingsaktøren. Fylkeskommunen skal være drivkraft i å utnytte regionale og lokale fortrinn til verdiskaping og sysselsetting ut fra egne regionalpolitiske vurderinger og prioriteringer. Det er forutsatt at fylkeskommunene skal trekke opp helhetlige strategier for utviklingen av fylket i samspill med kommunene og regionale aktører for å få til en samordnet satsing og bruk av samfunnets virkemidler. Regional utvikling forutsetter at det jobbes ut i fra en partnerskapsmodell, og det forventes at fylkeskommunen inntar en ledende og koordinerende rolle i dette arbeidet. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har utarbeidet en felles regional plan for innovasjon og nyskaping fram mot Den regionale planen er utarbeidet etter reglene i Plan-

123 og bygningslovens 8 om regional plan og planbestemmelse. Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 ble vedtatt av fylkestinget i Akershus 15. juni 2015 og i Oslo bystyre 9.desember Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har involvert aktører som ønsker, vil, og kan bidra med aktiviteter og gjennomføringsvilje som understøtter planens visjoner og målsettinger i de fem prioriterte innsatsområder. Aktørene har vært fra næringslivet, akademia, innovasjonsmiljøer og det offentlige Handlingsprogram 2017: Oppbygging av forslag til handlingsprogram med aktiviteter og tiltak Den vedtatte regionale planen for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot 2025 består av en overordnet strategidel og et handlingsprogram i tråd med paragraf 8-1 i Plan- og bygningsloven. Mens strategidelen i den regionale planen angir hovedmål og delmål for dets innsatsområder helt fram mot 2025, er det foretatt prioriterte, tematiske valg i handlingsprogrammet i form av tverrsektorielle programområder for å drive fram bærekraftige, smarte og trygge løsninger for et framtidsrettet og konkurransedyktig næringsliv. I tett samarbeid med vårt regionale partnerskap, arbeidsgrupper i klynger/nettverk og kommersialisering, kommunenettverk, og politisk samarbeidsråd, er handlingsprogram for 2017 ytterligere videreutviklet på bakgrunn av den overordnede strategidelen i den vedtatte regionale planen for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus, og etter erfaringene fra handlingsprogrammet i 2016 (se sak lagt fram i HU 83/16, og 84/16). Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har etablert et regionalt partnerskap med de sentrale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Siva for å forankre og samordne den regionale planens handlingsprogram. Avtalen ble signert i For å bygge opp under regionens næringspolitiske visjon om at Oslo og Akershus skal være en av verdens mest bærekraftige, smarte og innovative regioner», på nivå med de øvrige nordiske hovedstadsregionene, er det identifisert seks programområder med egne aktiviteter og tiltak i den regionale planen. Tiltakene er felles innsatser som skal bidra til å koordinere ressursbruken blant alle aktører som er engasjert i gjennomføringen av den. De seks programområdene med tilhørende mål for hvert tiltak i 2017 er som følger: Regional innovasjonsplattform Oslo og Akershus skal utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft Klynger og nettverksutvikling Det skal være næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor alle de sterke næringsmiljøene i regionen Entreprenørskap og vekstbedrifter Fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon utvikle smarte offentlige løsninger og konkurransefortrinn for næringslivet gjennom innovative offentlige anskaffelser Tidligfase finansiering styrke finansiering av kunnskapsbedrifter i tidligfase Kommersialisering av forskningsresultater- øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater Forslaget til handlingsprogram for 2016 tar ikke mål av seg til å favne hele bredden av tiltak og midler som partnerskapets deltakere benytter i eget utviklingsarbeid. Noen av de identifiserte tiltakene er prosjekter og prosesser som allerede er igangsatt, mens andre kan anses som forslag

124 til tiltak som må utvikles ytterligere i de kommende årene. Viktig å merke seg er at handlingsprogrammet for 2017, i likhet med handlingsprogrammet for 2016, baserer seg på forskningsdata fra EUs Regional Innovation Scoreboard i utformingen av tiltak og aktiviteter. I Oslo og Akershus har innovasjonssystemet svekket seg fra og har ikke klart å komme opp på nivå med de andre nordiske hovedstadsregionene som anses som innovasjonsledende (jamfør figuren under). Figur 1: De nordiske hovedstadsregionenes samlede score i EUs Regional Innovation Scoreboard *Innovasjonsledende regioner: score over 120. Sterkt innoverende regioner: score mellom 90 og 120. Oppfølging av handlingsprogrammet Gjennomføringen av det vedlagte handlingsprogrammet for 2016 og oppfølgingen av tiltak skal i likhet som i fjor, skje gjennom involvering og deltakelse fra partnerne i det regionale partnerskapet (Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA). Partnerne har en felles forståelse til planen, i tillegg til å involvere og forplikte flest mulig av regionens innovasjons- og nyskapingsaktører i arbeidet. I tillegg, vil det etter ønske av ulike næringslivs- og innovasjonsaktører i de kommende årene utvikles felles møteplass og arenaer innen flere av programområdene beskrevet i regional plan for innovasjon og nyskaping. Akershus fylkeskommune eller Oslo kommune tar ikke ansvaret for å organisere møteplasser, men vil støtte et slikt arbeid. Her er det viktig at andre samarbeidsaktører ansvarliggjøres. I handlingsprogrammet for 2016 var etableringen av en møteplass innen programområdet kommersialisering av forskningsresultater og klynger/nettverk utpekt som en sentral målsetting. Dette var en vellykket satsning. I 2017 åpner Oslo kommune og Akershus fylkeskommune opp for å igangsette alle de fem møteplassene. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anser handlingsprogrammet for 2017 for regional plan for innovasjon og nyskaping fram mot 2025 som et viktig verktøy i arbeidet for å nå den regionale planens målsettinger. Det regionale partnerskapet som er etablert med virkemiddelaktørene, FoU og næringsliv, kommuner og politisk samarbeidsråd har vært involvert i utformingen av forslaget til handlingsprogram, og har gjennom dette startet det regionale arbeidet med å samordne både virkemidler, kompetanse og nettverksressurser. Den regionale planen oppfyller flere av målene i fylkesrådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan for plan, miljø og næring hvorpå det viktigste målet er å «bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv gjennom å øke innovasjon og nyskaping». Fylkesrådmannen anbefaler at forslaget til handlingsprogram vedtas slik det foreligger.

125 Oslo, 20. februar 2017 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Anja Husa Halvorsen Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Handlingsprogram 2017

126 REGIONAL PLAN INNOVASJON OG NYSKAPING I OSLO OG AKERSHUS FRAM MOT 2025 HANDLINGSPROGRAM 2017

127 Innhold 1 Handlingsprogrammet i regional plan Oppbyggingen av handlingsprogram med aktiviteter og tiltak Organiseringen av arbeidet Mulighetsområder Innsatsområder med tilhørende tiltak Regional innovasjonsplattform Klynge og nettverksutvikling Entreprenørskap og vekstbedrifter Utfordringer - entreprenørskap Utfordringer - vekst i bedrifter Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon Tidligfase finansiering Kommersialisering av forskningsresultater

128 1 Handlingsprogrammet i regional plan Regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus består av en strategidel og et handlingsprogram med aktiviteter- og tiltak. Strategidelen er politisk vedtatt av Oslo bystyre (desember 2015) og fylkestinget i Akershus (juni 2015). Strategidelen angir hovedmål og delmål for planens innsatsområder fram mot Gjennomføringen av handlingsprogrammet og oppfølgingen av tiltak skal skje gjennom involvering og deltakelse fra et bredt sammensatt partnerskap av viktige regionale aktører. Målet er på sikt å involvere og forplikte flest mulig av regionens innovasjons- og nyskapingsaktører i arbeidet. 1.1 Oppbyggingen av handlingsprogram med aktiviteter og tiltak På bakgrunn av strategidelen er det utviklet et handlingsprogram med programområder. Basert på dette utvikles det årlig en prioritert aktivitets- og tiltaksplan for hvert programområde i strategien. Figur 1: Illustrasjon av handlingsprogrammets oppbygging 1.2 Organiseringen av arbeidet Regional plan for innovasjon og nyskapning for Oslo og Akershus fram mot 2025 er en del av et felles kunnskapsgrunnlag basert på kunnskap om de to regionene. Dette grunnlaget brukes som et underlag for strategisk rådgivning overfor regionale beslutningstakere og er en plattform for de felles regionale handlingsplanene, som denne aktivitets- og tiltaksplanen. Det politiske samarbeidsrådet har som oppgave å komme med regionalpolitiske signaler og veivalg rundt satsningsområder og prioriteringer. Dette vil skje i dialog med en utvidet partnerskaps- og næringslivsarena samt et eget kommunenettverk. Alle disse tre foraene vil være dialog og - innspillspartnere til det regionale partnerskapet som er ansvarlig for gjennomføring av handlingsplanen og de underliggende aktiviteter og tiltak. Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA utgjør det som kalles det regionale partnerskapet. Partene har inngått en samarbeidsavtale som 2

129 forplikter institusjonene til å bidra til utviklingen av de regionale innovasjonssystemene og sammen bidra med innovasjonsperspektiv i de regionale utviklingsprosessene. Avtalen skal bidra til at regionale aktører kobles sammen og opp mot relevante nasjonale og internasjonale innovasjonssystemer og at virkemiddelaktørenes arbeid og virkemidler samlet sett skal skape størst mulig verdi for Oslo og Akershus. Avtalen ble første gang signert i 2016 og gjennomgås årlig. Figur 2: Illustrasjon av det regionale partnerskap Kilde: Kjeller Innovasjon/OsloTech, 2016 Målet er at virkemiddelaktørene skal fremstå som helhetlige og koordinerte og sammen understøtte regionenes muligheter og utviklingspotensial. Dette skal resultere i flere virksomheter som investerer i FoU og innovasjon, flere FoU-baserte nyetableringer, flere og sterkere vekstbedrifter og næringsklynger. Det regionale partnerskapet er således en viktig arena og møteplass både for organisering og gjennomføring av regionenes handlingsplaner, men også som forankrer og forvalter av politikernes og brukernes behov og utfordringer. Organiseringen av arbeidet er som følger: 3

130 Organisasjonsmodell for regionalt næringspolitisk samarbeid i Oslo og Akershus Kommunenettverket skal være en åpen møteplass for 8 utvalgte kommuner i Akershus (Asker, Bærum, Lørenskog, Ullensaker, Skedsmo, Oppegård, Ski, Ås), samt Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Nettverket vil bidra til å fremme økt forståelse og engasjement for næringsutvikling, både i egen kommune og i Oslo og Akershus som helhet. Nettverket bidrar til utvikling og realisering av lokale og regionale næringsstrategier og planer og stimulerer til økt samarbeid mellom kommunene, næringslivet og kunnskapsmiljøene i Oslo og Akershus. Etter ønske fra ulike næringslivs- og innovasjonsaktører skal det utvikles felles møteplasser og arenaer (arbeidsgrupper) innen innsatsområdene beskrevet i regional plan for innovasjon og nyskaping (se grønne bokser i organisasjonsmodellen). To av disse ble igangsatt i 2016, - klynger og nettverk, og kommersialisering. De andre arbeidsgruppene igangsettes i Disse møteplassene bidrar med å få fram et omforent bilde av utfordringene innen de aktuelle innsatsområdene og viser vei for hvordan regionens knappe ressurser bør prioriteres og fordeles. De enkelte arbeidsgruppene bidrar til å øke samarbeidet i og mellom de ulike interessentene innenfor innsatsområdene. Det utformes halvårlige og oppdaterte utfordringsbilder, de kommer med innspill til hvordan regionen bør prioritere å fordele sine regionale virkemidler, samt forslag til aktiviteter og tiltak som bør iverksettes. En av de største utfordringene for Oslo og Akershus i internasjonal sammenheng er at regionen er lite kjent og synlig internasjonalt. Det har således blitt utviklet en egen internasjonal profileringsstrategi for Osloregionen. Formålet er å gjøre regionens attraktivitet bedre kjent og derved tiltrekke talenter, investeringer, bedriftsetableringer, besøkende og turister. Det lages en egen handlingsplan for dette arbeidet som er vedlagt denne aktivitets og tiltaksplanen. Samarbeidsalliansen Osloregionen, VisitOslo og Oslo Business Region kalt Oslo Brand Alliance har ansvaret for dette arbeidet og er utenfor mandatet i denne aktivitetsog handlingsplanen. Det er likevel viktig at dette ses i sammenheng. 4

131 Den utvidede partnerskaps- og næringslivsarenaen er en møteplass for et bredere partnerskap bestående av et bredt utvalg av offentlige og private aktører og organisasjoner. 1.3 Mulighetsområder Gjennom den regionale innovasjonsplattformen søker aktørene hele tiden mest mulig oppdatert informasjon og fakta om regionens næringsliv og utvikling. For å bygge opp under regionens næringspolitiske visjon om at Oslo og Akershus skal være en av verdens mest bærekraftige, smarte og innovative regioner er det identifisert seks innsatsområder med egne tiltak og aktiviteter. Tiltaks- og aktivitetsplanen skal rulleres årlig. Tiltakene er felles innsatser som skal bidra til å koordinere ressursbruken blant alle aktører som er engasjert i gjennomføringen av planen. Strategidelen for regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus fram mot 2025, peker ikke ut spesielle næringer eller mulighetsområder som skal prioriteres. Det er likevel slik at noen kunnskapsbaserte næringer og mulighetsområder i regionen har større potensiale for innovasjon, næringsutvikling og økt internasjonalisering enn andre. Et godt utgangspunkt for å vurdere potensialet og tilrettelegging av tiltakene er å ta utgangspunkt i Innovasjon Norges 6 mulighetsområder (Innovasjon Norge 2016): Havrommet: Omfatter utvikling av nye installasjoner, teknologi og tjenester for å utnytte havet. Ressurser på havbunnen, produksjon og fangst av bioråvarer i vannmassen, transport og andre aktiviteter på overflaten og produksjon av ren energi. Osloregionen har en sterk nasjonal og internasjonal posisjon innenfor maritime tjenester og subsea engineering, og har flere etablerte klynger og foreninger som legger til rette for næringsliv. Eksempler er Subsea Valley, MareLife og Oslo Industry Innovation Cluster. Ren energi: Ren energi forventes å bli blant verdens mest etterspurte råvarer i årene framover. Norge har gode forutsetninger for å bli en ledende leverandør av ren energi til Europa og verden, på samme måte som vi er det innen olje og gass i dag. Regionen har et sterkt forsknings- og utviklingsmiljø, som IFE og et økende antall bedrifter innenfor noen av segmentene. Viktige miljøer er OREEC (forankret i Kunnskapsbyen Lillestrøm) og Solenergiklyngen (forankret i OREEC). Bioøkonomi: Produksjon og foredling av råvarer fra hav og land har en stadig viktigere plass i norsk økonomi. Det er en økende global etterspørsel etter mat, fôr, materialer, kjemikalier og energi fra biobaserte råvarer. Osloregionen har ikke de sterkeste næringsmiljøene innenfor dette mulighetsområdet, men har sterke FoU-miljøer med NMBU, NOFIMA, for å nevne noen. Kreativ næring og reiseliv: Omfatter mulighetene som skapes i møtet mellom kreativ næring og reiseliv. Det omfatter bærekraftig økonomisk utvikling innen kunst, kultur, natur og fritidsaktiviteter. I tillegg inkluderer det arkitektur, dataspill, design, film, litteratur og musikk. 5

132 Her har regionen en naturlig sterk posisjon og har noen klyngeinitiativ, enten etablerte eller under etablering. Herunder: VisitOsloregionen som er et samarbeid mellom destinasjonsselskapene på Østlandet. Visit Oslo arbeider med «Arrangementsbyen Oslo», Norwegian Fashion Hub, Spillindustri (ikke klyngeorganisert), Oslo Edtech cluster kan også relateres til dette området. Oslo kommune har også en egen kulturnæringsstrategi hvor det arbeides med en verdiskapningsanalyse for å synliggjøre næringens viktighet og verdiskapning. Smarte samfunn: Omfatter transport og logistikk, energieffektive bygg og boliger, kommunalteknisk infrastruktur, samfunnssikkerhet og forvaltningstjenester. Innovasjonsarbeidet har startet og er kommet lengst innen byutvikling. Det er mange organiserte smartby-initiativ i Oslo og Bærum, med mange konkrete initiativ, ikke minst innenfor transportløsninger. Her ses på muligheten for å bygge opp et sterkt miljø sammen med Smart Innovation Østfold som et viktig forankringspunkt og med NCE Smart Energy Markets som et viktig partnerskap. Oslo kommune er også i gang med å lage en overordnet smart by strategi for Oslo, som vil være ferdig i løpet av Smart city er forventet å bli en av de viktigste driverne for endring av Oslo kommunes organisering og næringsutvikling i årene framover. Oslo kommune er helt avhengig av næringslivet og innovasjons- og kunnskapsmiljøene rundt seg for å kunne løse mange av kommunens utfordringer innen klima og miljø, helse, utdanning og digitalisering. På dette området er det spesielt viktig å legge til rette for samarbeid på tvers av klynger og nettverk. Helse og velferd: Omfatter aktører som utvikler, produserer, distribuerer, leverer og eksporterer varer og tjenester til helseformål. Det vil si et bredt spekter av produktområder. Eksempel på dette er nye medisiner, medisinsk teknologi og helserelatert IKT. Osloregionen har flere sterke miljøer knyttet til biomedisin. Livsvitenskap er Universitetet i Oslos største satsing noensinne og klynger som Oslo Cancer Cluster og Oslo Medtech er eksempler på innovasjonsmiljøer. Det er mange aktører med solid kompetanse på hvordan vi kan ta forskning ut i nye produkter og tjenester. Sammen med UiO og andre partnere vil Oslo kommune bidra til å utvikle Oslo til et nordisk kraftsenter for livsvitenskap. UiOs nye livsvitenskapsbygg kommer i Gaustadbekkdalen og vil sammen med sterke fagmiljøer skape grunnlag for nye arbeidsplasser og bedrifter i en helsenæring med enormt potensial. En satsing på helsenæring vil også gi befolkningen bedre tilgang på de nyeste behandlingsformene. En rekke kommuner i Akershus har også igangsatt utviklingsprosjekter på dette området hvor næringslivet er trukket inn i utvikling av ny teknologi, produkter og tjenester. Videre i dokumentet følger nå et oppdatert utfordringsbilde innenfor hvert innsatsområde, med påfølgende mål og tiltak. 6

133 2 Innsatsområder med tilhørende tiltak Regional innovasjonsplattform Oslo og Akershus sine største fortrinn er kompetanseressursene, mangfoldet, og diversiteten i det lokale næringslivet. Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som helse og bioteknologi, energi- og miljø, IT og programvare, maritime næringer (tjenester og finans), samt kultur og kreative næringer. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front i næringslivet. Oslo og Akershus er i dag et globalt kunnskapsnav for finansnæring, maritime næringer og for offshore leverandørindustri. Undersøkelser har vist at hovedstadsregioner har særlig god evne til å hente seg raskt inn etter økonomiske kriser. Dette skyldes først og fremst at hovedstadsregionene er mindre sårbare enn andre regioner, fordi de har en særlig bred og sammensatt næringsstruktur. Det er samtidig en klar og positiv sammenheng mellom det å ha et høyt innovasjonsnivå i det regionale næringslivet og regionens evne til a) å motstå økonomiske kriser og b) å hente seg raskt inn igjen. Utfordringer Utfordringene for Oslo og Akershus tilsier at det er behov for samhandlingsarenaer hvor næringsliv, forskningsinstitusjoner, folkevalgte og offentlige aktører kan møtes med formål om å styrke innovasjonsprosessene i regionen. På denne måten styrkes også den regionale konkurranseevnen. Det er viktig å ta utgangspunkt i etablerte strukturer og de sterke nærings- og innovasjonsmiljøene som allerede finnes i Oslo og Akershus og satse der potensialet er. Det er viktig å involvere og å spille på de aktørene som vil, kan og våger. Samtidig må en slik satsning ivareta utviklingen av nye fremvoksende kunnskapsnæringer. Oslo og Akershus har også en utfordring i å bli sett og hørt av nasjonale politikere, og trenger å samordne kommunikasjonen med og påvirkningen av disse. Figur 3: Oslo og Akershus andel av landets 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Kilde: SSB Befolkning (2016) Sysselsatte etter arb.sted (2015) Husholdn. lønnsinntekt (2014) Nyetableringer (2015) Universitets- og høyskoleutdannede (2015) FoU-utgifter (2014) I Oslo og Akershus har innovasjonssystemet svekket seg fra og har ikke klart å komme opp på nivå med de andre nordiske hovedstadsregionene som anses som innovasjonsledende jamfør figuren under. Oslo og Akershus blir likevel ansett som sterkt innoverende som er nivået under det å være innovasjonsleder. Det som er gledelig er at Oslo 7

134 og Akershus likevel relativt sett har gått mindre tilbake en de andre regionene vi sammenligner oss med. Figur 4: De nordiske hovedstadsregionenes samlede score i EUs Regional Innovation Scoreboard *Innovasjonsledende regioner: score over 120. Sterkt innoverende regioner: score mellom 90 og 120. Regionen fremstår fremdeles som fragmentert og lite samlet når det gjelder regional virkemiddelbruk, men det har nå kommet på plass en organisering som en håper klarer å møte denne utfordringen (jfr. regional organisasjonsmodell). 1. Regional innovasjonsplattform Mål Oslo og Akershus skal utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft. Tiltak Tiltak 1.1: Utrede hvorfor det er så store forskjeller innen innovasjon, vekst og bærekraft mellom Oslo og Akershus og de andre nordiske hovedstadsregionene. Utføres i 2017 og Tiltak 1.2: Årlig gjennomgang av den regionale samarbeidsavtalen mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet, SIVA, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Tiltak 1.3: Delta i gjennomføringen av OECD Territorial Review for Megaregionen; «Vestlige Skandinavia», og dets utviklingspotensial de kommende årene. Tiltak 1.4: Kartlegge og tilrettelegge for behov og tilgang på test- og demofasiliteter inklusive makerspace. Tiltak 1.5: Etablere Internasjonalt Hus i Osloregionen, og bidra til økt vertskapsattraktivitet jfr internasjonal profileringsstrategi. Tiltak 1.6: Utarbeide og iverksette regional næringsstrategi for Nedre Romerike byregionprosjektet. Tiltak 1.7: Utvikle en kommunikasjonsplan for oppfølgingen og gjennomføringen av det regionale planarbeidet. 8

135 Tiltak 1.8: Arbeide for at det tildeles midler til regionen fra Norsk katapult-program. 2.2 Klynge og nettverksutvikling I Oslo og Akershus har det vært mulig å bygge regionale konkurransefordeler gjennom bevisst å bygge koblinger og partnerskap mellom ulike aktører både private og offentlige. I hovedstadsregionen, som har en mangfoldig næringsstruktur og er rik på kunnskapsinstitusjoner, er det potensielt mye å hente for bedrifter gjennom å samarbeide med andre. Bedrifter som er medlem av klynger og nettverk viser større omsetning og raskere vekst enn bedrifter i samme næring som ikke inngår i disse samarbeidsrelasjonene. Det er en oppfattelse av at regionen kan utnytte de etablerte klyngene mer aktivt enn i dag. Det ligger flere synergimuligheter også i koblinger mellom klyngene. Det er således behov for å forsterke utviklingsprosessene i flere av klyngene, dette for å få opp sterkere klynger på områder der regionen har et godt utgangspunkt. Figur 5: Indeksert vekst i verdiskaping blant Oslo Medtechs medlemmer og for resten av helseindustrien. Basisår = Kilde: Menon. Regionen har i dag to regionale næringsklynger på NCE-nivå og 4 på Arena-nivå, og i tillegg et Arenaprosjekt med stort nedslagsfelt i Akershus. Utfordringer Sett i forhold til størrelsen på næringslivet og antall bedrifter som driver FoU-arbeid, er det relativt få klynger som mottar finansiering fra det nasjonale klyngeprogrammet. Det er heller ikke slik at alle klyngeinitiativ nødvendigvis behøver å få finansiering fra dette programmet. Nåløyet for å komme med i klyngeprogrammet er trangt og det må etableres gode konsortier av partnere innen hele verdikjeden før det søkes. Dette er langsiktig arbeid som krever både menneskelige og økonomiske ressurser. En god pekepinn på hvor bedriftene er aktive og ønsker å søke sammen i nye nettverks- og klyngeinitiativ er gjennom skattefunn- og etablerertilskuddsordningen. 9

136 Det er nødvendig med samspill mellom ulike klynge og nettverksinitiativ og regionens FoU dersom en i større grad ønsker å utløse FoU potensialet for næringsutvikling. Det inkluderer ressurser til å fasilitere samarbeidsarenaer, dialogmøter og ressurser til å mobilisere FoUoI gjennom bedriftsprosjekter. Videre hevder miljøer at det er et stort behov for test og demofasiliteter. Det er også viktig å ha fokus på å sikre videreføring og styrking av eksisterende nettverk, samarbeidsarenaer og klynger der det er grunnlag for det. 2. Klynge- og nettverksutvikling Mål Det skal være næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor alle de sterke næringsmiljøene i regionen. Tiltak Tiltak 2.1: Videreføre arbeidsgruppen for klynge- og nettverksutvikling. Herunder - Avklare grunnlaget for en regional klyngeskole og eventuelt opplæringsprogram for klynger og nettverk. - Motivere til at flere klynger sertifiseres etter standarden til The European Secretariat for Cluster Analysis, ESCA. - Etablere en felles oversikt over programmer og virkemidler og rådgivning som klynger og nettverk kan benytte seg av. - Invitere representantene fra alle klyngene/innovasjonsmiljøene til en workshop for å få opp nye ideer til fellesprosjekter rettet inn mot Innovasjon Norges mulighetsområder. - Invitere klyngene/innovasjonsmiljøene til å komme opp med konkrete forslag til crossover fellesløsninger som kan være med å forsterke samspillet mellom miljøene. Tiltak 2.2: Videreutvikle følgende 4 klynger i regionen gjennom regional satsning for forskningsbasert innovasjon ved bruk av virkemidlene kompetansemegling, bedriftsprosjekter, dialogarenaer og mobilitet: Solklyngen (Fornybar energi), Fremtidens mat (bio-økonomi). Oslo Edtech (læringsteknologi), og Oslo Medtech (e-helse/medisinsk teknologi). Tiltak 2.3: Gjennomføre effektmålinger av klynge og nettverksinitiativene i regionen. Tiltak 2.4: Forsterke arbeidet med å utvikle nye klyngeinitiativ, i form av kompetansetiltak og tildeling av oppstartmidler. 2.3 Entreprenørskap og vekstbedrifter Tall fra OECD viser at Norge har relativt få entreprenører sammenlignet med andre land. Norge er blant de OECD-landene som har den laveste andelen selvstendig næringsdrivende av alle yrkesaktive (se figur 1). Samtidig er det en negativ sammenheng mellom individers utdanningsnivå og vilje til å skape sin egen arbeidsplass i de fleste OECD-landene. Dette blir særlig påtakelig i Oslo og Akershus, som nå er den regionen i Europa som har den største andelen 30-34åringer med høyere utdanning. Nyutdannede med lang høyere utdanning søker seg mot store arbeidsgivere i mye større grad enn andre unge som trer inn i arbeidslivet. 10

137 Figur 6: Andel selvstendige næringsdrivende av yrkesaktive over 15 år. Tall fra Kilde: OECD. NIFUs evaluering av handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen i Norge (2015) påviste at programfaget entreprenørskap og bedriftsutvikling er godt utbredt i videregående opplæring i Oslo og Akershus. Samtidig viser evalueringen at det er litt større sannsynlighet for at de med erfaring fra ungdomsbedrift i Oslo, Akershus og Østfold ønsker å bli selvstendig næringsdrivende og har høyere entreprenøriell egenvurdering enn de fra andre deler av landet. Det er også litt større sannsynlighet for at de fra Oslo, Akershus og Østfold har hatt egne entreprenørielle erfaringer enn de fra andre deler av landet. Nyetableringer bidrar til omstilling i næringslivet. Nye virksomheter kan oppstå ved knoppskyting, men for det etablerte næringslivet har vi stadig få virkemidler rettet mot knoppskytinger/spin-offs. Selv om vi har høyere prosentvis jobbvekst i nyetablerte bedrifter enn i etablerte bedrifter også i Norge, er det fortsatt slik at etablerte bedrifter skaper flest nye, varige jobber. I de økonomiske regionene i Norge er det en positiv sammenheng mellom netto sysselsettingsvekst og andelen større virksomheter (> 20 ansatte) i det lokale næringslivet. Den norske næringsstrukturen karakteriseres fortsatt av en relativt begrenset andel mellomstore virksomheter, og det er derfor ønskelig at andelen av de sysselsatte som jobber i slike virksomheter øker Utfordringer - entreprenørskap Næringslivet i Oslo og Akershus hadde i snitt den høyeste etableringsfrekvensen i Norge, målt som antall nystartede foretak i prosent av eksisterende foretak i begynnelsen av året. Oslo har hatt høyere etableringsfrekvens enn alle andre fylker i alle år etter En stor del av dette skyldes bransjestrukturen. Den bransjejusterte etableringsfrekvensen i Akershus er nærmere landsgjennomsnittet. Veksten i antall foretak (etableringsfrekvensen fratrukket andel nedlagte foretak) har også vært høyere i Oslo og Akershus enn i andre norske fylker de siste fem årene. 11

138 Tall fra OECD viser tegn til positiv utvikling i antall nyetableringer det siste året, også for Norge. Figur 7 viser at det er ca 6% flere nyetableringer i 2016 enn 2007, og en økning på ca. 1,2% fra Q1 til Q2 i Sammenlignet med andre OECD-land er etableringsfrekvensen i næringslivet i Norge imidlertid svært lav, også når vi korrigerer for bransjestrukturen. Utvikling av en bredere entreprenørskaps- og gründerkultur i Oslo og Akershus er derfor en stor utfordring. En oversikt fra OECD viser at norske oppstartbedrifter har relativt mange ansatte ved etableringstidspunktet, sammenlignet med oppstartbedrifter i andre OECD-land, også når vi korrigerer for ulikhet i bransjesammensetningen i de ulike landene 1.Samtidig skiller ikke foretakene i Oslo og Akershus seg ut positivt i forhold til foretak i andre norske fylker med hensyn til andre vekstparametre, så som foretakenes lønnsomhet og andel foretak med positiv egenkapitalandel. Figur 7. Endring i antall nyetableringer fra 2007 til 2016, og fra Q1-Q Kilde: OECD Utfordringer - vekst i bedrifter Hurtigvoksende foretak er viktige aktører i utviklingen av nye arbeidsplasser og i restruktureringen av næringslivet. Virksomheter som klarer å opprettholde vekst etter en periode med rask fremgang kjennetegnes først og fremst av at: De har bygget opp finansbuffer, De har arbeidet bevisst med intern organisering i vekstperioden, De har funnet en markedsnisje med lav konkurranse, De har vært kundeorientert, og De har etablert en god ledergruppe, nettverk og samarbeid med andre aktører I høyvekstbedriftene i Norge kjennetegnes veksten mer av at disse virksomhetene tar i bruk markedsog organisatoriske innovasjoner enn produkt- og prosessinnovasjoner. For mindre virksomheter som ønsker å bli vekstbedrifter er det derfor særlig viktig å bygge opp markedskompetanse og nettverk, og å styrke kundeorienteringen. Dette er den største utfordringen for virksomheter som sikter mot internasjonale markeder. Forskningsrådet finansierer næringslivet med mellom millioner kr i FoU-prosjekter med mål om å skape og utvikle internasjonalt orienterte kunnskapsintensive vekstbedrifter. I tillegg mottar bedriftene gjennom SkatteFUNN skattefradrag som gjør dem i stand til å utvikle sterkere og mer vekstkraftige bedrifter. Men det er en utfordring at mange bedrifter av ulike grunner ikke benytter seg av de mulighetene som ligger i den nasjonale og internasjonale støtteordninger. I sum representerer dagens næringspolitikk en defensiv og forsvarsorientert strategi for å sikre norske verdier og interesser, og det medfører høy risiko og potensielt stor nedside for børsnoterte selskaper og industrilokomotiver. Det er riktig at store selskaper er driverne for økt sysselsetting på kort sikt, men på mellomlang og lang sikt vil de erstattes av andre. Da må Norge være rigget og klart. 1 F. Calvino m.fl. (2015), Cross-country evidence on start-up dynamics. OECD Science, Technology and Industry Working Paper 2015/06. 12

139 Selv om næringslivet i Akershus og Oslo er størst i FoU målt i millioner kroner, er situasjonen en annen når vi korrigerer for antall sysselsatte. Da er Akershus og Oslo rangert som hhv. sjette og femte fylke, og ligger bak Sør-Trøndelag, Buskerud og Vestfold. Tall fra Forskningsrådet viser dessuten næringslivet i flere fylker er flinkere til å hente ut forskningsmidler fra Forskningsrådet når man korrigerer for antall forskere i næringslivet. Her er det behov for en mye sterkere mobilisering og skolering av bedriftene i regionen. IN benyttet ca. 50 millioner i Oslo/Akershus til etablerertilskudd i Ellers er det i 2016 gjeldende en egen gründerplan (spesielt for 2016) med en samlet nasjonal ramme på 35 millioner kr. 3. Entreprenørskap og vekstbedrifter Mål Fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. Tiltak Entreprenørskap Tiltak 3.1: Etablere møteplass for innsatsområdet entreprenørskap og vekstbedrifter. Tiltak 3.2: Etablere et pilotprosjekt i en/flere klynger for å utvikle og teste ut incentiver for å få fram flere gode grundere innenfor klyngemiljøene Tiltak 3.3: Utvikle flere og bedre gründermiljøer, og co-working spaces. Tiltak 3.4: Utvikle en ny modell for etablerertjenesten i samarbeid med byregionkommunene i Akershus. Vekstbedrifter Tiltak 3.5: Støtte opp om initiativ for å styrke/utvide inkubatorordningen i regionen, inklusive Katapultordningen Tiltak 3.6: Mobilisere næringslivet til å utnytte de mulighetene som ligger i offentlige virkemidler for å oppnå vekst (Forskningsbasert innovasjon og Skattefunn). Tiltak 3.7: Videreutvikle et vekstprogram på utprøvd metodikk i Oslo og Akershus i tett samarbeid med det regionale partnerskap. 2.4 Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon I Oslo og Akershus kjøper det offentlige varer og tjenester for ca. 110 milliarder kroner årlig. Offentlige anskaffelser er en viktig impuls for den regionale økonomien, og det offentlige må fortsette å bruke anskaffelser som et strategisk verktøy for innovasjon. Det fremmer både 13

140 forutsetningene for et mer lønnsomt, konkurranse- og omstillingsdyktig næringsliv og bidrar til fornyelse, kvalitet og effektivitet i offentlig sektor. Utfordringer Det offentlige må bli flinkere til å involvere og utfordre næringslivet tidligere i anskaffelsesprosessene, helt fra behovsidentifisering, via utvikling og fram til kommersielle produkter og tjenester. Terskelen for bedrifter til å gå inn i denne typen utviklingsprosesser må senkes og det offentlig må være villig til å ta mer risiko. Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) er et nasjonalt program. Her er det nå stor variasjon mellom kommuner og fylker, og bevisstheten om dette programmet må økes blant mange offentlige aktører. Det er få LUPbedrifter som har anvendt deltakelse i LUP til å etablere forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU). Her kan offentlig sektor v/fylkeskommuner/kommuner innta en mer aktiv rolle som pilotkunde(r). Det er i en slik sammenheng utfordringer ved at det offentlige har en sterk hierarkisk styring, svake incentiver for innovasjon og at det er liten sammenheng mellom resultat og belønning 2 ved å være innovative. Et hinder er også en utbredt oppfattelse av at nåværende regelverk begrenser offentlige anskaffelser framfor de mulighetene regelverket faktisk gir. Anbudsprosesser utelukker i for stor grad innovasjon ved at løsningene ofte er predefinert og spesifisert i selve anbudet. Anbudsprosesser utelukker også ofte startups fordi søknadsprosessen er tids- og arbeidskrevende med mange krav. Dette gjør at nesten bare store veletablerte miljøer har kapasitet til å komme med tilbud. Nye beregninger utført av Menon 3 viser at når det settes krav til innovasjon i offentlige anskaffelser utløser det 6 ganger mer innovasjon hos leverandørene enn når det ikke settes krav til innovasjon. Menon nevner fire barrierer som leverandørene peker på for å få til innovative offentlige anskaffelser: Pris blir vektlagt mer enn kvalitet Manglende interaksjon mellom innkjøpsorganisasjonene Offentlige innkjøperes redsel for å gjøre feil / risikoaversjon Manglende kompetanse i innkjøpsorganisasjonen En viktig ressurs for å katalysere innovasjon vil være i større grad å gi bedrifter og gründere sikker og effektiv tilgang til offentlige data og funksjonalitet (api er). Mye av dagens globale økonomi og tilhørende innovasjonsøkosystemer er muliggjort ved at bedrifter og gründere har kunnet bygge nye produkter og tjenester på toppen av eksisterende offentlig funksjonalitet hvor nye produkter og tjenester benytter seg av data og funksjonalitet fra det offentlige. Dette kan spare tid og penger, og kan sikre god integrasjon mellom tjenester. 4. Leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon Mål Utvikle smarte offentlige løsninger og konkurransefortrinn for næringslivet gjennom innovative offentlige anskaffelser. 2 S. Fjose m. fl. (2014): Innovative offentlige innkjøp mer produktivitet og bedre tjenester. Menon-rapport 11/ Innovative offentlige anskaffelser: Et effektivt verktøy for modernisering av offentlig sektor hvis vi tar grep og fjerner barrierene. Menon,

141 Tiltak Tiltak 4.1: Etablere møteplass for innsatsområdet leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon. Tiltak 4.2: Videreutvikle Oslo kommunes møteplass for innovative anskaffelser (MIA). Tiltak 4.3: Gjennomføre et pilotprosjekt innenfor Smarte Samfunn og helse ved hjelp av virkemidlet innovasjonspartnerskap i hovedstadsregionen. Tiltak 4.4: Stimulere offentlig sektor til å definere sine utfordringer og behov og identifisere potensielle prosjektpartnere blant forskning og næringsliv. Tiltak 4.5: Finansiere kommersialisering av produkter og tjenester med forankring i offentlig og/eller privat sektors behov og utfordringer, på bakgrunn av forskningsmetodikk og forskningsresultater. 2.5 Tidligfase finansiering Etter finanskrisen har særlig små og mellomstore virksomheter fått større problemer med å få tilgang til tidligfasefinansiering. Det er også tilfellet i Norge, selv om foretakene her er relativt bra stilt i forhold til bedrifter i mange andre land: Figur 8: tilgjengeligheten på lån til Skala 1-7, hvor 7=enklest Kilde: OECD (2013), Policies for seed and early stage finance: findings from the 2012 OECD financing questionnaire For å realisere det regionale innovasjonspotensialet og sikre den nasjonale og regionale verdiskapingen, er det viktig å ha god tilgang på såkorn- og venturefinansiering. Selv om Oslo og Akershus er tilholdssted for miljøer med mye kapital under forvaltning er det slik at regionen relativt sett har mindre såkornkapital og færre miljøer enn størrelsen på næringslivet skulle tilsi. Behovet for risikovillig kapital i tidlig fase er stort og det er en generell mismatch mellom potensial og vekst og finansieringsmuligheter. Behovene er ulike både når det gjelder omfang, tidshorisont, utholdenhet og risiko innenfor de ulike bransjene. For 2015 og 2016 er det bevilget 100 MNOK til en pre såkorn-ordning som forvaltes av Innovasjon Norge. 40 MNOK er fordelt på TTO er og Inkubatorer, men 60 MNOK fordeles av IN. Midlene skal matches med 50 % privat kapital når det investeres i oppstartsbedrifter. Det betyr at det er noe mer kompetent kapital i tidlig fase. I Oslo har Startup Lab og Oslo 15

142 kommune et tidligfasefond mens Akershus Fylkeskommune, Kjeller Innovasjon og Siva har Akershus Teknologifond, som også er et tidligfasefond. Nasjoner og regioner som har lykkes med etableringer av internasjonale vekstbedrifter har som regel offentlige risikoavlastninger og skatteincentiver som gjør tidligfase- og såkorninvesteringer attraktive for private investorer. Dette er ikke like utviklet i Norge og Oslo/Akershus hvor denne typen investeringer er relativt nytt. Det finnes mange skatteincentivmodeller brukt i andre land hvor dette har gitt bevist effekt. Figur 9: investert såkornkapital i Norge Kilde: Innovasjon Norge Utfordringer Det er ikke tilstrekkelig med offentlige risikokapital eller andre finansieringsmodeller som bidrar til økt investeringsvilje fra miljøer og privatpersoner. Oslo og Akershus sine innovative forskningsmiljøer, inkubatorer og oppstartsselskaper lider under manglende tidligfasekapital som i Norge for øvrig. Finanskapital i privat sektor er sterkt giret mot investeringer i fast eiendom, fremfor ny vekst som øker BNP, eller innovasjonsdrevet vekst som skaper nye jobber. Både privat og offentlig oppmerksomhet, finansiell kapital og intellektuell kapital er sentrert rundt de største børsnoterte selskapene og økosystemet rundt deres leverandører. Det betyr at regionen har behov for flere virkemidler til å støtte selskaper i den viktige venture-fasen. Erfaringer viser at tidligfase virkemidler fra det offentlige virkemiddelapparatet i større grad må skje tettere på kommersialiseringsmiljøene og i samarbeid med disse. Det vil si at inkubatorer, private investorer, forvaltere av såkorn- og venturefond i større grad bør involveres. Privat kompetanse bør være med i seleksjonen av prosjekter. Måling av innovasjonsmiljøer som har forvaltningsansvar bør gjøres ut fra objektive kriterier for verdiskaping, ikke mer tilfeldige som antall innovasjoner. Kommersialiserings- og inkubatormiljøer som over tid viser effekt bør få større ansvar for å håndtere virkemidlene. 5. Tidligfase finansiering Mål Styrke finansiering av kunnskapsbedrifter i tidligfase. 16

143 Tiltak Tiltak 5.1: Etablere en møteplass for innsatsområdet tidligfase finansiering. Herunder: - Koble erfarne investorer med investeringsvilje til gründere og oppstartsselskaper. - Bidra til en internasjonalt arena for investor- og venturemiljø. Tiltak 5.2: Arbeide for finansieringsordninger som kan bidra til utviklingsprosesser mellom offentlig sektor og næringsliv, spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter. Tiltak 5.3: Etablering av et tidligfasefond i samarbeid med European Investment Fund via Kjeller Innovasjon 2.6 Kommersialisering av forskningsresultater Næringsstrukturen i Oslo og Akershus er preget av et høyt innslag av relativt FoU-intensive virksomheter. Konsentrasjonen av næringslivets FoU-aktivitet til Oslo, Asker og Bærum er ikke spesielt mye høyere enn det som kan forventes ut fra næringsstrukturen. Tabell: Andel av bevilgningene (2014) Oslo Akershus NFR 29,0% 13,4% SkatteFUNN 22,7% 10,3% Nettotilsagn Innovasjon Norge 4,9% 3,8% Kilde: NIFU/SSB (2016) Ansamlingen av forskningsmiljøer til Oslo/Akershus er et viktig regionalt fortrinn. Den styrker den kunnskapsintensive delen av norsk næringsliv, og kan bidra til at norsk eksport blir mer kunnskapsintensiv. En oversikt over kommersialiseringsaktivitetene ved universitets og høyskole-institusjonene og forskningsinstituttene i Oslo og Akershus viser at UiO skiller seg ut med et (i norsk sammenheng) høyt antall innmeldte forretningsideer, patentsøknader og lisensavtaler. IFE og Norges Geotekniske Institutt har hatt høye lisensinntekter de seineste årene. Høye oppstarts- og utviklingskostnader, samt fagforskjeller, gjør imidlertid at universitets og høyskole -institusjoner og forskningsinstitutt gjerne foretrekker å utnytte forskningsresultater gjennom patentering og lisensiering framfor å velge bedriftsetableringer som kommersialiseringsstrategi. 4 Langt fra all innovasjon er forskningsbasert. Telemarksforskning beregnet i 2014 innovasjonsklimaet i Oslo og delregionene i Akershus, hvor innovasjonsklimaet er målt som sannsynligheten for at en bedrift er innovativ gitt bransje og størrelse. Utgangspunktet for denne beregningen var SSBs innovasjonsundersøkelse Innovasjonsklimaet i Akershus er med dette som utgangspunkt vurdert som bedre enn i Oslo, og det er særlig innenfor produktinnovasjoner at Akershusvirksomheter skårer godt. Innovasjonsklimaet i Oslo og Akershus skiller seg imidlertid ikke ut fra andre norske fylker, i det Akershus samlet 4 Kunnskapsdepartementet (2015), Forskningsbarometeret 2015, kap

144 vurderes å ha det tredje beste innovasjonsklimaet blant fylkene, og Oslo å ha det åttende beste. Beregninger som dette indikerer at de regionale virkemiddelaktørene i Oslo og Akershus kan bli bedre til å mobilisere FoU-ressurser, gitt sitt relativt gode utgangspunkt med høy tetthet av FoU-intensive virksomheter, institutter og UoH-institusjoner. Den regionale organiseringen av næringslivets FoU-nettverk viser at 27 % av næringslivets samarbeidsrelasjoner til FoUinstitusjoner var knyttet til institusjoner i Oslo og Akershus i FoU-institusjonene i Trondheimsmiljøet hadde imidlertid flere relasjoner enn Oslo og Akershus samlet. 5 Utfordring Forskningsmiljøene spiller i dag derfor en for ubetydelig rolle som drivkraft for innovasjon i regionens næringsliv. Det er for svake koblinger og nettverk mellom forskningsmiljøene og bedriftene i regionen, og det skjer for lite kommersialisering av forskningsresultater i form av nye bedrifter. I dag finnes et bredt spekter av nasjonale tiltak som er rettet inn mot kommersialisering av forskning, men som i større grad bør sees mer i sammenheng. Det er et stort gap mellom finansiering av forskning i seg selv og midler tilgjengelig for kommersialisering. Mesteparten av tiltakene er rettet mot TTO-kontorer, nettverksprosjekter, prosjektutvikling (FORNY), bistand til bedrifter og inkubatorer, samt noe såkornfinansiering og etablerertilskudd, (blant annet fra Innovasjon Norge). Men det etableres for få bedrifter på bakgrunn av dette. I forskningsmiljøene pekes det på følgende utfordringer: Liten kultur og få incentiver for å tenke kommersialisering, Det er lite midler tilgjengelig Begrenset med såkornmidler En del nasjonale virkemidler som i begrenset grad passer regionale behov Nye ideer og teknologibedrifter faller utenfor offentlige anbudsprosesser Det er mangel på midler til kommersialisering av forskningsresultater som ikke kommer fra forskningsinstitusjoner og som dermed faller utenfor FORNY. INNY-ordningen til Kjeller Innovasjon er et eksempel på et slikt virkemiddel. Utvikle regionens økosystem for innovasjon Regionens økosystem for innovasjon er underfinansiert, fragmentert og ikke komplett Det er svakt tilbud av spesialisert infrastruktur og vitenskapelige tjenester til forskningsbaserte bedrifter. Infrastrukturen på universiteter og sykehus lite utnyttet av næringsliv. Klynger, inkubatorer, og forskningsparker mangler finansiering. Virkemiddelapparatet svikter og kommunene bidrar ikke nok. Økosystemaktørene gjør en viktig jobb for å skape arbeidsplasser og skatteinntekter til regionen. Men de må finansieres slik at de får gjort jobben sin Styrke regionens talentattraktivitet Regionen må jobbe for å tiltrekke seg internasjonal ressurser, og være attraktive for mennesker med spisskompetanse både norske og internasjonale. Det er ikke mulig å bygge 5 SSB/NIFU (2016) 18

145 selskaper uten spesialkompetanse. De som har etablert selskaper tidligere er ikke tilgjengelig i tilstrekkelig grad. Det trenges flere billige boliger i nærheten av forskningssentrene. Det er behov for internasjonale skoler og rimelige lokaler for oppstartsbedrifter. En bør også i større grad finansiere prosjekter som utvikler internasjonale nettverk. Styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringsliv/offentlig sektor Det bør stimuleres til flere samarbeidsprosjekter gjennom bruk av virkemidler. Det må bli Gjøre det enklere for unge bedrifter å samarbeide med offentlige aktører. Det finnes svært mange selskaper som kan tilby tjenester til offentlig sektor for å effektivisere, men vanskelig å komme i dialog om det. Sterkere spissing av regionens satsingsområder En bør i sterkere grad kommunisere regionens strategiske satsingsområder tydelig og finansiere næringsutvikling i hovedsak gjennom utviklingen av klynger og nettverk, prosjekter, inkubatorer og infrastruktur. Test og demonstrasjons anlegg Investeringer i anlegg knyttet til pilotering, demonstrasjoner og visualisering er ofte for dyrt for enkeltbedrifter alene. - Det er derfor det bør bygges sentre som kan være relevante for flere bedrifter å benytte seg av. Den norske katapult ordningen kan inneholde muligheter for støtte til industrinære laboratorier eller Technology Centers, der løsninger fra forskning og utviklingsarbeid tas videre mot industrielle implementeringer, demonstrasjoner eller piloter virkelighetsnært den industrielle setting de skal fungere i. 6. Kommersialisering av forskningsresultater Mål Øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater. Tiltak Tiltak 6.1: Videreføre arbeidsgruppen for kommersialisering av forskningsresultater. Herunder: - Stimulere oppstartbedrifter og eksisterende næringsliv til å kommersialisere forskningsresultater. - Styrke entreprenørskaps- og innovasjonskulturer hos forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner i tett samarbeid med det regionale partnerskap og arbeidsgruppen Tiltak 6.2: Øke antall kommersialiseringsprosjekter i regionen i tett samarbeid med arbeidsgruppen og det regionale partnerskap. Tiltak 6.5: Informere og gjøre tilgjengelig anlegg knyttet til pilotering, demonstrasjoner og visualisering, på bakgrunn av kartlegging i Tiltak 1.4. Tiltak 6.6: Styrke FMEenes og SFIenes arbeid med innovasjon og kommersialisering 19

146 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Ungforsk Innstilling 1. Rapport Ungforsk 2015 tas til orientering 2. Rapport Ungforsk 2016 tas til orientering 3. Avtalene mellom institusjonene om framtidig organisering støttes 4. AVO og PNM gir økonomisk støtte til arrangementet i 2017 og 2018 med kroner ,- fra hver avdeling. Fremtidig økonomisk støtte forutsetter ny avtale mellom partene hvor Akershus-forankring sikres Sammendrag Ungforsk ble etablert av Akershus fylkeskommune i 1999 med formål å øke interessen for realfagene og stimulere til yrkes og utdanningsvalg innen teknologi og forskning. I en periode var Ungforsk et tiltak i Regionalt Innovasjonsprogram for Oslo og Akershus. Akershus fylkeskommune har hele veien stått som ansvarlig for prosjektet, først ved avdeling for Plan, næring og miljø frem (PNM) til 2014, før prosjektansvaret ble overført avdeling for videregående opplæring (AVO) fra Det har fra AVO sin side vært ønske om at institusjonene skal ta en større del av ansvaret for å sikre finansiering, samt organisere påmeldingen for arrangementet, men at fylkeskommunen fremdeles er en samarbeidspartner. Dette er en utvikling institusjonene har støttet, og det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Universitetet i Oslo (UiO) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som følger vedlagt. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Akershus fylkeskommune initierte og etablerte Ungforsk i 1999 i samarbeid med de daværende forskningsparkene, forskningsmiljøene på Kjeller, Landbrukshøgskolen på Ås, (NMBU) Universitetet i Oslo (UIO) og Høgskolen i Akershus. (nåværende Høyskolen i Oslo og Akershus, HIOA) Disse institusjonene skulle være vertskap for årlige arrangementer som alternerte annen hvert år mellom Oslo og Akershus.

147 Finansieringen ble foruten fylkeskommunens bidrag dekket gjennom årlige avtaler med: Oslo kommune (byrådsavdeling for næring) Innovasjon Norge, (for Oslo og Akershus) Fylkesmannens Landbruksavdeling i tillegg til NHO og LO i Oslo. I noen år var Ungforsk et tiltak som ble finansiert av de samme partene gjennom Regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus. Hensikten med prosjektet var å få ungdom interessert i realfag, forskning og teknologi. Bakgrunnen for fylkeskommunens initiativ var næringslivets utfordringer med å rekruttere arbeidskraft med denne kompetansen, samt dårlig søkning til realfagene og relevante utdanninger. Fylkeskommunen inviterte den gang de overnevnte utdannings- og forskningsinstitusjoner til å ta et vertskapsansvar for årlige arrangement for å skape nysgjerrighet og interesse hos flere elever. Ungforsk ble etablert som et regionalt arrangement tilbudt alle ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo og Akershus. Ungforsk innledet i 2012 et samarbeid med Det Norske Videnskapsakademi rundt Kavliprisen, som utdeles hvert 2. år i Oslo til fremragende forskere fra hele verden innenfor disiplinene, nevro, nano og astro. Elever på Vg3 med fordypning i realfag fra Akershus og Oslo inviteres til prisutdelingen, og et eget seminar med internasjonale anerkjente forskere i Oslo Konserthus i forkant av utdelingen av Kavliprisen. Erfaringene med disse samlingene er meget gode, med godt oppmøte fra skoler i både Akershus og Oslo. Fylkesordføreren i Akershus har flere ganger deltatt med innledning på seminaret for elevene. Problemstillinger og alternativer Fylkesrådmann ser at Ungforsk er et godt og veletablert arrangement i regionen, og at særlig ungdomsskolene benytter seg av muligheten til å delta på arrangementet. Det er behov for satsing på realfag også fremover, ikke minst sett opp mot innovasjon og entreprenørskap. De siste årene har det vært gjennomført en stor omorganisering innenfor institusjonene som har arrangert Ungforsk, Høgskolen i Akershus har blitt slått sammen med Høgskolen i Oslo, og Landbrukshøgskolen på Ås er blitt Universitet. Det har også blitt stadig færre eksterne aktører som bidrar med finansiering av arrangementet, og det er nå kun Oslo Kommunen i tillegg til Akershus som bidrar med økonomisk støtte. Det er også behov for å revidere hjemmesiden til Ungforsk ( samt lage en påmeldingsløsning som er mer brukervennlig for institusjonene. Disse forholdene bidrar til at det vurderes å være passende tid for å overføre prosjektet til institusjonene, som sammen sikrer kontinuitet og helhetlig tenking rundt arrangementet. Som det fremkommer av den vedlagte samarbeidsavtalen mellom HiOA, UiO og NMBU vil HiOA og UiO ha ansvar for å arrangere Ungforsk annen hvert år, og NMBU vil ha et årlig arrangement i en litt mindre skala. Dette vil bidra til å sikre forankring i Akershus, samt lokale tilpasninger. Fylkesrådmannens anbefalinger Et fortsatt samarbeid med universitet og høyskolesektoren er viktig for den videregående opplæringen i Akershus fylkeskommune, og for å tilføre lokalt næringsliv etterspurt kompetanse. Ungforsk er et etablert arrangement, og fylkesrådmannen imøteser samarbeidet mellom institusjonene som sikrer at dette består, og at Akershus fylkeskommune fremdeles er en part i samarbeidet. Oslo,

148 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Beate Børja Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Rapport Ungforsk Rapport Ungforsk Samarbeidsavtale Ungforsk

149 Evaluering av Ungforsk 2015 på NMBU Kommunikasjonsavdelingen NMBU 1

150 INNHOLD Forord Ungforsk i tall og fakta Organisering og logistikk-utfordringer Programmet: Planlegging og gjennomføring Nettsider, påmelding og mediedekning Økonomi Evaluering fra lærere, elever og ansatte Sammenfatning og konklusjon Vedlegg evalueringer 19 2

151 Forord Formålet med denne rapporten er å evaluere planlegging og gjennomføring av Ungforsk 2015 på NMBU. Forhåpentligvis kan våre konklusjoner ha nytteverdi for arrangørene som kommer etter oss, UiO i 2016 og HiOA i Vi peker i den sammenheng på tendenser vi mener å se når det gjelder utviklingen av konseptet, reaksjoner fra skolene, etc. Samtidig er rapporten ment å fungere internt som utgangspunkt for neste Ungforsk-arrangement på NMBU. Der for nevnes også interne logistikkutfordringer og lokale forhold som har betydning for helheten når neste Ungforsk skal planlegges. NMBU hadde Ungforsk-ansvaret forrige gang i 2011, og vårt inntrykk er at det har skjedd en endring på disse fire årene. Det var betraktelig større interesse forrige gang Ungforsk ble arrangert på Ås og det var større rift om å få plass. Kanskje dette er en trend Ungforskarrangørene må ta mer hensyn til? Det samme gjelder hvordan skoler forholder seg til avtalen når bestilling er gjort. Vi tilbake til de tendensene vi mener å se her i konklusjonen. Videre håper vi også evalueringen av Ungforsk 2015 kan danne grunnlag for mer kontinuitet og bedre oppfølging i periodene mellom arrangementene. Det kan virke som om Ungforsk gjennomføres på litt ulike måter på UiO, HiOA og NMBU ut fra institusjonenes særpreg og tilgjengelige ressurser. Dette trenger ikke være negativt, men vi stiller spørsmålet om konseptet Ungforsk bør koordineres sterkere eller om det bør fortsette med en desentralisert struktur som i dag? Det som slår oss er også at prosjektet er nokså løsrevet fra skolene, selv om fylkeskommunene er arrangører. Her kan det stilles spørsmål om skolene burde vært trukket tettere inn i planleggingen for å målrette arrangementet bedre og ansvarliggjøre og involvere skolene mer. Men alt i alt var Ungforsk på NMBU i 2015 et vellykket arrangement og et arrangement vi mener fortsatt er godt tilbud til skolene og som er «liv laga!» 3

152 1.0. Ungforsk 2015 i tall og fakta Totalt deltok 24 skoler med 2070 elever. Knappe to tredjedeler kom fra ungdomsskolen. Av de videregående elevene var de aller fleste førsteklassinger. Slik sett korresponderte dette godt med målgruppa for Ungforsk. I motsetning til i 2011 meldte færre skoler seg på, men med flere klasser. Totalt deltok ca. 100 klasser. Det kan virke som om mange skoler prioriterte å få med alle klassene på trinnet når de først meldte seg på. Fordelingen mellom Oslo og Akershus var 8 Oslo-skoler mot 16 Akershusskoler. Blant videregående skoler var det bare tre Oslo-skoler av totalt 12 som deltok. Trinn: Skoler Antall deltakere 10. trinn VG VG VG 3 0 Totalt: Ungdomsskoler 10. trinn Oslo Bjørnholt Frydenberg Ris Hovseter Sollerudstranda Akershus Drøbak Montesori Ski u-skole Hundsund Vollen Solvang Enebakk Risil Videregående skoler Oslo Akershus 4

153 Elvebakken Hellerud Edvard Munch Roald Amundsen Hvam Sørumsand Vestby Ås Frogn Asker Mailand Sandvika 2.0 Organisering og logistikkutfordringer Ungforsk arrangeres hvert fjerde år på NMBU, tidligere UMB. UiO står for arrangementet annethvert år, mens NMBU og HiOA har 4 år mellom hvert Ungforsk-arrangement. Dette gjør det noe vanskeligere for NMBU som arrangør å få kontinuitet, og det fører til mer utskifting i fagmiljøene. En fordel er det likevel at Skoletjenesten ved NMBU arrangerer faglige skolebesøk gjennom hele året, med ulikt faglig innhold. Det gjør at det finnes noen miljøer med forskere og studenter som kan «gjenbrukes», samtidig som nye opplegg må bygges opp og en må finne fram til flere forskere og fagmiljøer. Det er Skoletjenesten som koordinerer arrangementet. Skoletjenesten består av 2 personer og er den del av Kommunikasjonsavdelingen (KA). Heldigvis har kontinuiteten vært bedre her, slik at vi kunne vektlegge erfaringer fra forrige Ungforsk på Ås i 2011 når programmet for 2015 skulle utformes. Også med tanke på romlogistikk, forflytning på Campus, transport og beregning av tid er det en fordel å ha vært med på dette før. Skoletjenesten står for både ekstern studierekruttering og rekruttering gjennom skolebesøk på Campus. Vi er derfor vant med å arrangere besøk, bare i atskillig mindre skala. NMBU valgte, på bakgrunn av erfaringene fra forrige Ungforsk, å dele hver dag opp i tre. Vi kjørte da tre runder pr. dag, maks 420 elever pr. gang, med omtrent samme program. Det besto av 1) Vitenshow med Andreas Wahl, 2) en faglig aktivitet og 3)et faglig foredrag, pluss lunsj. Grovt sett ble oppsettet slik: 1. gruppe: Program kl gruppe: Program kl gruppe: Program kl Lunsj enten kl eller

154 Kl. Program Kl. Program Kl. Program Kl. Program 9.15 Vitenshow Faglig Foredrag Lunsj aktivitet Vitenshow Faglig Lunsj Foredrag aktivitet Lunsj Vitenshow Faglig aktivitet Foredrag Utfordringer Når en skal arrangere Ungforsk på Ås, er det en del logistiske utfordringer i forhold til å arrangere i en by: Reisevei: For klasser som kommer fra Oslo og nord og vest i Akershus er det langt å reise til Ås og tog og bussforbindelsene begrenser når det er mulig å starte og slutte arrangementet. En del skoler velger å sette opp busser, men det tar også en del tid pga. rushtrafikk. Vi erfarte at vårt første tidspunkt, kl var for tidlig å starte for skoler med lang reisevei. Det var også et krav for en del ungdomsskoler at de måtte være tilbake til kl. 15, noe som gjorde at de avbrøt programmet og reiste hjem før. For de lokale skolene i Follo var det derimot mulig å komme kl eller å avslutte kl Uansett er oppstart-tid og avslutning av siste programpost noe vi må tenke mer over neste gang Ungforsk planlegges på Ås. Romsituasjonen: Siden undervisningsbyggene på Ås er dimensjonert for et atskillig mindre antall studenter enn dagens (ca. 5000), er størrelsen på forelesningssaler generelt mye mindre enn på større universiteter og høyskoler. F. eks. finnes det bare ett stort auditorium (325 plasser) pluss noen få mindre ( plasser). Disse er belagt med undervisning omtrent hele dagen. Vi valgte derfor å leie lokaler av Studentsamskipnaden, SiÅs, og i det lokale vitensenteret, Vitenparken (egen stiftelse) for at vanlig undervisning i hovedsak kunne gå som planlagt. På Ås er det derimot en rekke laber, verksteder, o.l. som er egnet til faglige aktiviteter og som vi klarte å frigjøre til bruk under Ungforsk. Avstand på Campus: Det er også store avstander mellom institutter og undervisningsbygg på Ås. I tillegg er en storstilt utbygging av nye bygg til Veterinærhøyskolen startet opp. Under forrige Ungforsk oppsto det en del forsinkelser pga. avstandene og at klasser «gikk seg bort». Dette førte til av vi valgte å konsentrere alle arrangementene på øvre del av Campus denne gangen og hyret inn mange studenter til å følge klassene fra rom til rom gjennom dagsprogrammet. Dette gikk stort sett bra og det holdt stort sett med 15 minutters pause mellom programpunktene. 6

155 Ulempen med denne logistikken var at vi måtte knytte aktiviteter og foredrag sammen pga. beliggenhet og ikke nødvendigvis tematisk, slik det hadde vært ønskelig. Vi kunne heller ikke la lærerne velge fritt hvilke foredrag de ønsket. Dette var ikke optimalt, men var nødvendig å styre slik at logistikken gikk opp. Matservering: Lunsj ble bestilt fra SiÅs kantiner. Vi fikk forhandlet frem et godt tilbud. Det ble leid inn studenter for å pakke mat og drikke og til å dele ut mat under Ungforsk. Dette fungerte helt etter planen. Siden kjøkkenet der lunsjpakkene ble lagd, ligger i samme bygg som Aud Max, var det veldig praktisk å også ha matutdeling der. Dette siden registrering og vitenshow også fant sted der. Det som imidlertid ikke var så bra, var at det regnet heftig begge dagene, noe som medførte at de fleste trengte seg sammen i vestibylen på Aud Max for å spise. Det er ikke kantine-kapasitet på universitetet til å ta seg av 1000 skoleungdommer i tillegg til studentene ved lunsjtider, så det er ikke mulig å skape optimale forhold på dette punktet. En del lærere har kommentert dette i evalueringen. Sammenfattet kan en si at organisering og logistikk fungerte bra og var godt planlagt, men at det er enkelte utfordringer som begrenser mulighetene når arrangementet er så stort som Ungforsk Programmet: Planlegging og gjennomføring Skoletjenesten har som nevnt også ansvar for studiemarkedsføring ved NMBU. Det sammen med bemanningssituasjonen gjorde at vi kom litt seint i gang med planleggingen av Ungforsk. Men likevel var det faglige tilbudet stort sett på plass før sommerferien. Teaseren ble sendt ut etter planen og programmet ble ferdig i sommerferien i samarbeid med Chris på grafisk hos AFK. For å gi et bredt tilbud, ble 16 aktiviteter og 14 foredragsholdere aktivisert. 14 av aktivitetene gikk 3 ganger pr. dag, mens et par ble holdt færre ganger. De fleste aktivitetene ble drevet av studenter, mens foredragene ble holdt av vitenskapelig ansatte. Andreas Wahl holdt først et vitenshow for alle gruppene ved ankomst. Dette ble en stor suksess, og han fikk svært gode evalueringer av elever og lærere. Ikke minst sørget han for en pang-start på arrangementet. I løpet av to dager holdt han 6 vitenshow for mellom 350 og 400 elever pr. gang. Flere lærere har i evalueringene påpekt at bare dette var verdt turen til Ås. Siden temaet for Forskningsdagene i 2015 var mat og siden dette er et veldig viktig forskningsfelt på NMBU, hadde mange av aktivitetene fokus på mat eller temaer som var relatert til det. Ellers ble også andre forskningsmiljøer ved NMBU brukt, som miljøfysikk og statistikk, og mange siving-studenter deltok på aktivitetene. Aktivitetene 7

156 Formålet med aktivitetene var å gjøre noe «hands on» med en mindre gruppe, som regel en klasse. Maks. antall var elever. Følgende aktiviteter ble tilbudt: Redd Snehvit og dvergene fra sorgen! (Forskere fra NIBIO, tidl. Bioforsk): «Hadde Snehvit og de sju dvergene fått hjelp av dagens kjemikere, måtte vi skrive om hele eventyret.» Dette gikk ut på å lete etter gift i epler på en avanser lab. Helt elektrisk (Siv.ing.-studenter) «Lær om hvordan man frakter strøm fra vindmøller på Vestlandet til forbrukerne i Oslo, eller om hvordan motoren til en elbil ser ut». Spinnvilt (Siv.ing.-studenter) «Hva er spinn? Og hva har spinn med iphone og hangarskip å gjøre?» Fysikkforsøk som fascinerte elevene. Bioenergi renere og bedre (Siv.ing.-studenter) «Hvilke alternativ har vi til dagens knappe og forurensende energiformer? Solfangere, flisfyring og rapsolje er fremtidens energiformer.» Forsøk på NMBUs bioenergilab. Bytt ut moren din med en robot (Siv.ing.-studenter) «Tenk om en robot kunne gjøre alt moren din gjør for deg i dag uten å mase Verden er på vei mot en mer selvstyrt fremtid. Bli med på reisen.» Utprøving av robotteknologi. Vindturbinkonkurranse (Siv.ing.-studenter) «Den beste vindturbinen skal bygges, testes og optimaliseres. Du konkurrerer om å produsere mest mulig strøm, samtidig som pengene er en begrensning. Hvem blir årets vindturbin-mestere?» En aktivitet med klimaperspektiv. Kakerlakklab (Ansatt med forskningsbakgrunn fra økologi og naturforvaltning) «Få et nærmøte med kakerlakken - overlevelseseksperten som knapt har forandret seg siden dinosaurenes tid. Kakerlakker er mye tøffere enn du tror.» Biologi og genetikk. Darwin og hodeskaller (Masterstudent fra økologi og naturforvaltning) «Hvordan tilpasser dyrene seg omgivelser og føde?» Demonstrasjon og konkurranser på biologisk samlingssal. Trær som mat (Forsker fra bioteknologi) «Enzymer kan bryte ned trær, rekeskall, tang og tare og mye annet til molekyler som kan brukes blant annet som mat til både dyr og mennesker.» Et opplegg basert på bioteknologisk forskning. 8

157 Løs en mordgåte (studenter fra bioteknologi) «En forsker ved NMBU er funnet drept på campus, og vi trenger din hjelp til å finne morderen. For å finne morderen kan vi sammenligne DNA fra hårene med DNAet til fire mistenkte observert i tidsrommet rundt drapet.» Innføring i DNA-analyse. Lag din egen iskrem (Ansatte og forskere ved matvitenskap) «Is kan være så mangt; saftis, margarinis og fløteis. Men hva skal til for å lage god is?» Forskere på matvitenskap demonstrerer is-produksjon med smaksprøver. Design ditt eget potetgull (Masterstudenter fra matvitenskap) «Nå har du sjansen til å designe smaken på ditt eget potetgull, og oppleve ulike smakstilsetninger og knasende gode flak.» Øvelse med studenter fra matvitenskap. Pulver inn - mat ut ( Forskere og studenter fra miljøvitenskap) «Bli med og teste superpulver. Kan det erstatte mat?» Forskere og studenter analyserer innholdet i såkalt supermat sammen med elevene. Knus planter (Forskere på plantevitenskap) «Knus spiselige blomster med flytende nitrogen, og lær om hvordan planter tar til seg og bruker lys.» Forsøk på egen lab for plantebiologi. Foredragene Foredragsholderne var stort sett professorer og stipendiater med en travel hverdag. Vi måtte tilpasse disse til deres ordinære undervisning, slik at hver forsker holdt to foredrag i løpet av disse to dagene. Disse foredragene ble holdt: Kunsten å spise fornuftig Det er ikke kulinarisk kvalitet, farlige kjemikalier i maten eller for mye prosessering som er utfordringen i kostholdet. Faktisk har aldri maten vært mer smakfull, tryggere og rikere på viktige næringsstoffer enn nå. Foredrag ved professor Birger Svihus. Er kjøtt like sunt som fisk? Du blir hva det du spiser har spist. Det spiller nemlig en rolle hva middagsmaten din har spist før den havnet på bordet. Kjøtt kan ha de samme gode fettsyrene som fisk, bare dyra spiser riktig fôr. Foredrag ved professor Anna Haug. Glutenfri mat - sunnere og bedre? Noen tåler ikke gluten fordi de har en sykdom som heter cøliaki eller hveteallergi. Men de aller fleste som kjøper glutenfritt gjør det fordi de tror det er sunnere og bedre for kroppen uten at de egentlig vet hva gluten er. Er det virkelige bedre for oss å spise glutenfri mat? Foredrag ved post.doc. Shiori Koga. 9

158 Hva er agroøkologi? Agroøkologi er landbruk, mat og miljø sett i sammenheng. Delta i samtale om møtet mellom natur og samfunn, om økologi og hvordan våre handlinger påvirker samfunnet. Ved post.doc. Anna Nicolaysen og masterstudenter på studiet. Levende matjord Hva er sammenhengen mellom matjord, landbruk og klima? Universitetslektor Linda Jolly fra Lektorutdanningen i realfag. Gener for framtidas matproduksjon Husdyrraser og plantesorter kan utvikles for å produsere mer eller annen mat enn vi har i dag. Da må vi ha et mangfold av gener å velge blant. Derfor tar vi vare på dem. Foredrag av Nina Hovden Sæther, leder av Norsk genressurssenter Likheten mellom en laks og et brød To av våre favorittråvarer, laks og hvete, er egentlig avkom etter noen ganske fantastiske mutanter som oppstod for flere millioner år siden. Ved forsker Simen Rød Sandve. Frosne frø for en varmere verden Dypt inne i et frossent fjell på Svalbard ligger en av verdens mest verdifulle skatter. Der er en sentralbank for frø fra matplanter fra hele verden. Ved Ola Westengen, professor ved Noragric / Department of International Environmental and Development Studies. Gjør dette hjemme På YouTube finnes det et hav av videoer som viser eksperimenter du ikke bør gjøre hjemme. Menthos-trikset er en slager, men det fins mange andre ingredienser som man kan eksperimentere med - uten at det går ut over hus og hjem. Demonstrasjoner og forsøk ved professor Yngve Stenstrøm. Flittige fluer og smakfulle småkryp Insekter sørger for at det blir frukt på treet, bringebær på busken og næringsplanter til dyrefôr. De fyller også smågodtposen din det må insekter til for at du skal få marsipan og sjokolade. I framtiden spiser vi dem kanskje? Vi lover insekt-smaksprøver til alle som tør! Kreativt foredrag ved professorene Anne Sverdrup Thygeson og Tone Birkemoe. Lag din egen bedrift Liker du å lage ting eller drømmer du om å starte din egen bedrift? Her stilte 3 gründerstudenter opp med korte foredrag, elevene fikk teste e 3D-printer, prøve slush, m.m. og Ungt Entreprenørskap stilte med stand. Lionel Messi dribler ikke mora di 10

159 Hjernen er en avansert statistisk maskin. Hver dag må den takle enorme mengder informasjon som kommer inn fra sansene våre, og den gjør faktisk dette ved å kaste mesteparten! Ved professor Solve Sæbø, som bl.a. forsker på statistikk. Hvordan lagre solvarme? På taket av et vanlig hus dundrer det hver sommer inn mange ganger så mye varme som det som trengs for å varme huset hele vinteren. Et nytt forskningsprosjekt presentert av førsteamanuensis Petter H. Heyerdahl Fiskefôr vokser i skogen Vi omdanner «ikke-mat», som trær, til verdifull mat av høy kvalitet som laksefileter og sushi. Hør hvordan det er mulig å lage fiskefôr fra trær. Foredrag ved forsker Liv Torunn Mydland, ved institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Erfaringer med aktiviteter og foredrag. Det var lagt opp til foredrag på ca. 40 minutter med et populærvitenskapelig perspektiv. Det var gledelig mange forskere som stilte opp og holdt samme foredrag to ganger, slik at alle klasser fikk et tilbud. Som nevnt var det en ulempe at klassene ikke fikk velge foredrag, bare aktivitet. Likevel fikk skolene programmet ca. 14 dager i forveien og hadde mulighet til å forberede elevene faglig. Noen forskere har lang erfaring i å holde foredrag for ulike målgrupper og er gode til å engasjere, mens andre kanskje hadde litt problemer med hvilket nivå de skulle legge seg på. Foredragene fikk i sum en middels evaluering, noen over og enkelte litt under middels. Dette var sannsynligvis den mest utfordrende oppgaven, og vi må vurdere både lengde og form på foredragene neste gang vi arrangerer Ungforsk. Andre former for forskningsformidling bør også vurderes Nettsider, markedsføring og mediedekning Som påpekt i flere av de siste Ungforsk-evalueringene, er Ungforsk-nettsiden lay out- og kapasitetsmessig nokså utdatert i forhold til dagens behov. Den ble utviklet av NILU for mange år siden. For å få ut informasjon om aktiviteter og foredrag, lenket NMBU til egne nettsider fra Ungforsk-siden, og dette fungerte greit. Det samme gjelder påmeldingsfunksjonen. En del lærere hadde litt problemer med å forstå hvordan den fungerte, men de fikk god hjelp fra NILU og fant ut av det. Alt i alt var det ingen større problemer med påmeldingen denne gang. Egne nettsider og Facebook-sider På ble hver enkel aktivitet og foredrag presentert og samt tips vedrørende praktiske forhold. En egen Facebook-side for Ungforsk 2015 ble opprettet: for profilering av arrangementet. 151 personer likte denne siden. Likes og klikk ble generert fra ubetalt promotering, samt linking fra NMBU s egen Facebook-side (1 innlegg ble betalt 11

160 promotert). Man kan se av tallene at det meste av likes kom etter betalt boosting av innlegg på NMBU s facebook-side. I tillegg ble det i påmeldingsbekreftelsene oppfordret til å gå inn på siden. Vi kan se av tallene at reach var langt høyere enn faktiske likes på siden. Instagram Parallelt ble det via NMBU s Instagramkonto lagt ut diverse bilder og promotering av Ungforsk som teasere for arrangementet, samt oppdateringer fra selve arrangementet underveis. 12

161 13

162 Mediedekning På vanlig måte ble det sendt ut info til lokalaviser i Akershus og Oslo, men det var dessverre begrenset med omtale. Mest suksess hadde vi med et førstesideoppslag om ett av foredragene på Forskningsdagens egne nettsider og Facebookside. Dette ble delt mye. 14

163 5.0. Økonomi Utgiftspost Beskrivelse: Sum i kr. Åpningsshow Honorarer Lys, lyd, IT-support Innleide tjenester Aud Max Mat og drikke Deltakere og avslutningssamling Leie av lokaler Leie av Vitenparken m/support i alle rom, pluss lokaler SiÅs 2 ½ dag Utstyr til alle aktiviteter, Materiell, labfrakker, verneutstyr, m.m. Lønn studentguider 22 guider inkl. opplæring pluss innleide studenter til mindre oppdrag Lønn aktiviteter Inkl. utvikling av oppleggene i forkant, opplæring, testing av utstyr, m.m. Kompensasjon stipendiater Ph.D-er som bidro til å utvikle opplegg Ungforskfilm Filmopptak og redigering, utført av studentgruppe T-skjorter Røde m/ungforsk-logo stk. Deltakelse på Kick off Amsterdam Totale kostnader Fra Ungforsk Fra NMBU Regnskapet her er status medio november og hver post er avrundet til nærmeste hundre kroner. Fullstendig regnskap vil først foreligge ved årsslutt, men alle de viktigste utgiftspostene er inne. Pga. de nevnte romutfordringene ble utgiftene til leie av lokaler sentralt på Campus (som ikke NMBU disponerer) av Samskipnaden i Ås og Vitenparken en ekstra utgiftspost. Likeledes ble lønn til studenter en ekstra stor post, siden så mange ble involvert i å utvikle aktiviteter. Det samme gjelder innkjøp av utstyr til aktivitetene. NMBu har stilt egne midler til disposisjon, slik at arrangementet gikk i balanse Evaluering fra deltakerne Læreres evaluering Alle lærere som var oppført i påmeldingen, fikk på ettermiddagen samme dag som de hadde vært på Ungforsk, tilsendt en Questback med oppfordring om å evaluere Ungforsk. Der ble de også gitt link til spørreskjema de skulle gi til sine elever. Spørsmålene var i hovedsak de samme som i tidligere evalueringer. I tillegg ble en påminnelse om ønsket tilbakemelding sendt til alle som ikke svarte 1 uke etter endt arrangement. 15

164 Dessverre var oppslutningen lav; 23 elevsvar og 28 lærersvar. Det var ikke noe incentiv for å delta i undersøkelsen. Med så lav oppslutning må svarene tas med forbehold siden vi ikke vet hvor representative de som svarte er. Blant lærer-svarene fikk vi imidlertid svar fra lærere ved 18 ulike skoler, slik at disse oppleves som relevante. Blant elevene fikk vi kun svar fra 2 skoler og kan ikke tillegge disse like stor relevans. Men samlet sett gir de sammen med kommentarer fra studentguider, foredrags- og aktivitetsholdere et inntrykk som samsvarer med våre egne konklusjoner etter endt arrangement. Kommentar til evalueringene Blant lærerne svarer 75% at de fikk informasjon om Ungforsk 2015 via skriftlig informasjon tilsendt skolen, men at de også oppsøkte andre informasjonskilder samtidig, som for eksempel ungforsk.com og Facebook. Dette viser at det fortsatt må satses på den skriftlige informasjonen direkte til skolen og at det muligens må legges enda mer jobb i dette. Åpningsshowet fikk en samlet karakter på 5,3 blant elevene (skala 1-6) og 5,2 (skala 1-6) blant lærerne. Dette oppsummerer vi som en klar suksess. Kommentarene var overveldende positive; «engasjerende», «veldig bra», «spennende». De andre delene av arrangementene scorer noe lavere, men på linje med tidligere evalueringer. Aktivitetene fikk gjennomsnittlig karakteren 4,0 hos elevene og 4,4 av lærerne. Noen var svært fornøyde med aktiviteten. Andre klagde på at det var for mye snakking og for lite aktivitet, samt at det var for lite tid på hver enkelt aktivitet. - Faglig innhold var bra på både aktivitet og foredrag, og svært relevant til lærerplanen i naturfag ungdomstrinn Mens vi som arrangører er tålelig fornøyde med evalueringen av aktivitetene, fikk foredragene en litt for lav karakter til at vi er helt fornøyd (lærere 3,4/elever 3,6). I tillegg kom det svært motstridende evalueringer av foredragene, som i og for seg er helt naturlig avhengig av hvilket foredrag man var på. - For høyt faglig nivå på foredragene - Nivået på foredraget var lagt for lavt - Burde vært mer tilpasset sitt unge publikum Studentguidene som hver enkelt klasse fikk utdelt ble også evaluert. Her svarer både lærere og elever 4,2. Det er riktignok kommentarer fra lærere som; - Noe kaotisk - Guidene visste lite om opplegget For de fleste fungerte det imidlertid som planlagt. Til elevene la vi også inn et spørsmål om de fikk lyst til å studere teknologi eller naturvitenskapelige fag etter besøket. Her vises veldig gode tall! Nesten 80% sier ja eller kanskje at de har lyst til dette. Dette tall vi som arrangør er godt fornøyd med. Som nevnt er det vanskelig å trekke sikre konklusjoner ut fra en så liten svarprosent, men totalt fikk Ungforsk 2015 karakteren 4,4 fra lærere og 4,3 fra elever, noe vi også anser som et tilfredsstillende resultat. 16

165 Organiseringen fikk både positive og negative kommentarer blant lærerne: - Et fint arrangement - Noe kaotisk - For lang matpause - For kort tid for forflytting og toalettbesøk - Savnet generell informasjon om Universitetet på Ås - Supert opplegg! - Har vært hos dere idag med to grupper fra Hellerud Vgs. Vi har hatt en veldig fin og lærerik dag. Gleder meg til å komme med fire nye grupper fra skolen imorgen Sammenfatning og konklusjon Alt i alt oppsummerer arrangørene ved NMBU Ungforsk 2015 som et vellykket arrangement. Som mange påpekte, var arrangementet godt organisert, informasjonen på forhånd var utfyllende, og avviklingen gikk glatt. Som antydet i forordet, er det imidlertid en del problemstillinger en bør være oppmerksom på ved fremtidige arrangementer. Vi trekker her fram noen forbedringspunkter 1) vi som arrangør bør fokusere på neste år og 2) noen punkter til diskusjon som gjelder Ungforsk generelt. Det er selvsagt opp til AFK, Oslo kommune og de neste arrangørene om man velger å ta hensyn til dette, men synes det bør nevnes i en slik rapport. Forbedringspunkter ved neste Ungforsk på NMBU Mye er allerede nevnt i evalueringen, men i ettertid ville vi som arrangør prioritert følgende punkter dersom vi skulle arrangert Ungforsk igjen neste år: - Korte ned foredragene og tilpasse de bedre til målgruppe og læreplaner/kompetansemål i skolen og isteden utvide tida til aktiviteter. - Kutte ned tid til spisepause og se på mulighetene for å spre klassene mer rundt på Campus. Dette gjelder spesielt ved regnvær, slik vi opplevde begge dager i år. Ungforsk generelt punkter til diskusjon - Informasjonen om Ungforsk Her bør det vurderes om det fortsatt er nødvendig å sende ut så mye skriftlig informasjon eller om mer kan gjøres nettbasert, sendes pr. e-post o.l. og at ressursene legges mer i digitale ressurser enn trykt program. I alle fall kan det være grunn til å sjekke med skolene hva de ønsker og hva som er mest effektivt. Behov for revisjon av nettside og påmeldingssystem er allerede nevnt. - Skolenes interesse for Ungforsk Som nevnt virket det som om interessen var lavere denne gangen enn i 2011, da pågangen var stor i mange dager etter at påmeldingen startet. Denne gangen var det stor aktivitet de to første dagene, men det dabbet av ganske fort. Det som skapte problemer for oss, var avmeldinger fra skoler etter at de først hadde meldt på mange klasser. Det ble da vanskelig å få andre til å melde seg på på så kort varsel. Dermed fikk vi ikke utnyttet kapasiteten ved et par av rundene, særlig den som startet kl

166 Det overrasket oss også at noen skoler oppdaget at tidene ikke passet dagen før eller samme dag. Det medførte at noen avbrøt programmet etter to poster og dro hjem tidligere. Begrunnelsen var at de pliktet å være hjemme til kl. 15, men noe underlig at de først oppdaget dette når det var for seint å gjøre noe med det.. - Bør skolene involveres mer i Ungforsk? For å sikre kontinuitet rundt Ungforsk, kan det være en idé å lage en referansegruppe fra ungdomsskole og videregående skole som deltar i planleggingen. Det kan gi større legitimitet og en kan lage opplegg som er mer attraktive for skolene og mer tilpasset læreplaner og skolehverdagen generelt. - Er det blitt for store lokale variasjoner i Ungforsk? Som nevnt er det store variasjoner i hvordan Ungforsk arrangeres på de ulike lærestedene, noe NILU opplever når påmeldingsskjemaene skal lages. Dersom Ungforsk skal være et felles anliggende for UiO, NMBU og HiOA, bør kanskje samarbeidet være noe tettere? En kan f.eks. utnevne en ansvarlig ved hvert lærested som deltar på 3-4 planleggings- og evalueringsmøter i året. Dette er bare et forslag hvis det er ønskelig med et mer helhetlig preg. Vi håper rapporten kan være til nytte for fremtidige arrangører og ønsker UiO lykke til med Ungforsk Ås 30. november 2015 Johan Berlin På vegne av arrangementskomiteen ved NMBU 18

167 8.0. Vedlegg evalueringer Hovedkonklusjoner - evaluering fra elevene 19

168 Hovedkonklusjoner - evaluering fra lærerne 20

169 Tilbakemeldinger fra ansatte og studenter ved NMBU - Hos oss fungerte det veldig greit, den første gruppa kom bittelitt sent, men det klarte vi å ta inn. Trivelige skoleklasser, veldig ivrige på å spise blomster. - Var litt uro den siste timen (14:15-15) med folk som måtte gå før vi startet (!) eller midt i for å rekke toget, tannlegen osv. (er jo håpløst med bare en togavgang i timen fra Ås ) 21

170 - Motsatt av hva jeg forventet var 10kl mer responsive enn 1 vgs. - Elevene hadde fått med seg imponerende mye av det vi sa. - Alt i alt en morsom og litt annerledes undervisnings-opplevelse for min del. - Det har vært en glede å kunne bidra, har hatt det veldig gøy selv, så får vi håpe at noe av dette har smittet over til kidza. - Fra mitt ståsted har dette virket godt planlagt, og alle klassene var hos meg til riktig, eller nesten riktig tid. - Eneste som var litt tumultete var at flere klasser ble blandet sammen og forvirring oppsto da rundt hvem som skulle hvor, noen gikk feil. Men det ordnet seg hver gang innen et par minutter. - Det var interessant å være med på dette og ungdommene var oppmerksomme og rolige. - Min evaluering av arrangementet er at det var bra. Litt tekniske problemer med lydanlegget, men det gikk greit. Romansvarlig var behjelpelig og fant fram til teknikere og alle var blide og gjorde så godt de kunne. Publikum var på plass til rett tid, så arrangementet var under god styring og kontroll. - Det var fint å jobbe på Ungforsk. Fornøyd med opplegget og logistikken. Mange fornøyde elever på "Lag en bedrift", "Robot", "Kjøkkenkjemi" og "Bioenergi". Det var god nok tid med 45 min, det ble ofte ferdig litt før. - Jeg synes spesielt helt elektrisk, solvarme, spinnvilt og gjør hjemme engasjerte. Agroøkologi; der kunne presentasjonen og opplegget vært litt bedre lagt opp. Var feks mye power-point slides med alt for mye tekst og nesten avlesning fra det som stod der. - Av organisatorisk; fristen for skolene burde være tidligere slik at programmet og logistikken kan være klart og spikra god tid i forveien og at det blir mindre i siste liten kanselleringer eller lærere som ikke har informert om at elevene vil komme senere tilbake enn ved vanlige dager. 22

171 Noe kaotisk. En gruppe ble fulgt til feil foredrag, men det vi endte opp med var bra. Den andre gruppen: guiden visste ikke hvor de skulle på aktiviteten, men det visste heldigvis læreren som var tidligere student ved Ås. Mange grupper pr guide var forvirrende. Faglig innhold var bra på både aktivitet og foredrag, og svært relevant til læreplanen i naturfag ungdomstrinn. En av studentene som hadde Bioenergi-aktiviteten snakket altfor lavt Vi synes det var en veldig lang matpause uten noen andre aktiviteter. En ide hadde kanskje vært å arrangere flere aktiviteter og stands som elevene kunne gjøre under matpausen. Har fått tilbakemelding fra andre lærere om at noen studenter begynte å gå litt lei på slutten av dagen og hadde liten tålmodighet med elevene. Et fint arrangement For høyt faglig nivå på foredragene. Komplisert språk og til dels kjedelige fremstillinger av temaer (eks. presentasjon av forskningsdata er ikke veldig interessant for en 16-åring). Burde kanskje hatt et område hvor elevene kunne sitte og spise lunsj. Det hadde vært mye bedre hvis vi hadde fått et hyggelig sted å spise! I hvertfall et sted med noen benker og litt lys. Da hadde totalopplevelsen blitt bedre! Ellers var alt tipp topp! Vitenshowet i starten var veldig artig og hadde en fin kobling til pensum. Kunne kanskje være vinklet i enda større grad mot energi, som jo var temaet. Vi var etterpå på kakerlakklab, som jeg syns var litt skuffende. Ordet "lab" inviterer til mer enn 25 min forelesning om insekter og en kakerlakk under stereolupen. Vi så for oss enda mer praktisk arbeid.. kanskje mer info om kakerlakker, kanskje noen levende, kanskje å sammenligne forskjellige.. mye å gjøre her. Foredraget "Gener for fremtidens mat" manglet en rød tråd, og selv om elevene mine kan litt om genetikk, satt de igjen med veldig lite etter dette. Det var litt umotiverende med foredrag lest opp fra manus også. Synd egentlig, for temaet er spennende. Jeg hadde store forhåpninger for ungforsk, men må dessverre konkludere med at jeg er litt skuffet over innholdet, utenom vitenshowet. Foredraget vi hørte på ble rotete og ustrukturert synes jeg og elevene. Nivået var også lagt altfor lavt, spesielt figurene på lysbildene som ble vist. Samtidig brukte foredragsholderen faguttrykk i teksten sin som ikke hang sammen med figurene. Siden dette var siste post på programmet vår ble ikke avslutningen veldig god. Foredraget var også 15 min for kort, og elevene fikk dermed svært lang tid å vente før neste tog gikk siden vi hadde bestilt tog tilpasset programmet. Kanskje er ungforsk beregnet kun for ungdomsskolen? Litt lang matpause. Guidene visste lite om opplegget, det er viktig at de er informert. De må også snakke tydelige og høyere på foreragene, f.eks. på "lag din egen bedrift" snakket de for lavt. Foredraget kunne gjerne vært bedre tilpasset målgruppen (spesielt med tanke på forkunnskaper og alder. 23

172 Kommer fra en skole med veldig faglig engasjerte elever. Skolen var delt inn i mindre grupper, som prøvde ut forskjellige opplegg og større grupper som ble fulgt av lærere. Her er tilbakemeldingene fra elevene: * Introduksjonsshowet med Andreas Whal var veldig bra og engasjerende. * Litt rotet med guider og transport mellom ulike punkter, for kort tid for forflyttning og toalettbesøk. * For liten tid på hver aktivitet, elevene savnet å få reflektere og gjøre mere ting. Mistet litt forståelsen av hva de drev på med, gjelder blandt annet aktiviteten løse krimgåter. * Varierende kvalitet på foredragene, veldig positivt på "gjør dette hjemme " men noen av de andre var preget av litt uengasjerte/mumlende forelesere/studenter. * Lunsjtiden kan godt kortes ned da dagen blir veldig lang for elever som skal reise frem og tilbake til oslo, ble litt mye døtid. Vennlig hilsen Anja Ytterdal Kan gjerne ha mer aktivitet på aktiviteten. På bioenergilaben hadde det vært flott om man kunne se grundigere på oppbygging og virkemåte til solceller og solfangere f.eks. 24

173 UIO: REALFAG OG TEKNOLOGI UNGFORSK 2016 EVALUERINGSRAPPORT Av prosjektleder Eva Michelsen Ekroll I samarbeid med Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet, Kunnskapsbyen Lillestrøm og forskningsmiljøene på Kjeller.

174 OM UNGFORSK Ungforsk har som formål å engasjere unge til å se utdanning- og yrkesmulighetene innenfor realfag og teknologi. I nærmere 20 år har prosjektet aktivert ungdom i Oslo og Akershus til å bli bedre kjent med utdanningsinstitusjonene som tilbyr høyere utdanning innen feltet. Ungforsk 2016 ble arrangert ved Universitetet i Oslo ledet av Det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet, september. Prosjektetet er initiert av Akershus fylkeskommune, og gjennomføres i samarbeid mellom skolemyndighetene i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet, Kunnskapsbyen Lillestrøm og forskningsmiljøene på Kjeller. I 2016 finansierte Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Det matematisk- naturvitenskaplige fakultet ved UiO og Det Norske Videnskaps-Akademi/Kavliprisen arrangementet, som er en del av de nasjonale Forskningsdagene. Målgruppen er elever i 10. klasse og Vg1, hvor målsettingen er å fremme positive holdninger og interesse for real- og teknologifag, samt vise frem student- og fagmiljøet med tanke på studentrekruttering. Ved ledige plasser tilbys også Vg2, Vg3 og 9. klasse deltagelse. Nøkkeltall 2016 Totalt deltok 3043 deltagere i løpet av (2755 i 2014, 3513 i 2012.) 30 skoler deltok, 11 fra Oslo og 19 fra Akershus. Alle skoleklasser ble tilbudt et program over 3, 5 timer med 19 ulike programposter å velge mellom. Hver skoleklasse deltok på tre aktiviteter. En prosjektleder og prosjektmedarbeider var ansvarlig for arrangementet. 60 vitenskapelige ansatte og studenter bidro til det faglige programmet. 15 studentguider bidro til den praktiske gjennomføringen. Budsjett på kr ,- Presseoppslag i Budstikka, Vestby Avis, Romerikes blad og Varingen. PLANLEGGING Idékonsept og program Årets tema for Forskningsdagene 2016 var «Grenser», og med dette som utgangspunkt ble rammene for Ungforsk lagt på nyåret. En arbeidsgruppe bestående av prosjektleder fra fakultetet og kommunikasjonskontaktene fra de åtte instituttene til MN, utarbeidet ideer og en prosjektplanfor årets gjennomføring. Fire hovedtemaer ble bestemt for arrangementet, ut fra hva vi vurderte som aktuelle temaer innenfor realfag og teknologi i 2016: Livsvitenskap Miljø og arktis Verdens kraftigste verktøy Fremtidens arbeidsplasser 1

175 Programtilbudet til skolene ble satt opp under følgende mal: 1. Et felles åpningsshow for alle deltagende skoler. Maks kapasitet 600 personer. 2. Fire parallelle temaforelesninger med kapasitet på inntil 150 personer gruppeaktiviteter med plass til 1-3 skoleklasser. Hver aktivitet/forelesning hadde varighet på 45 minutter. For å kunne ta i mot målsettingen vår om 3000 skoleelever satt vi opp tre ulike oppstartstidpunkter begge dager. Klokken 09.00, 10.00, Da er hver skoleklasse på besøk hos oss i 3,5 timer, inkludert 15 minutters pause mellom aktivitetene og 45 minutters felles lunsjpause mellom kl Vi lot det være opp til hver enkelt skoleklasse å velge hvilke aktiviteter de ønsket å delta på, etter første-mann-til-mølla prinsippet. Alle institutter var representert i programmet, og det ble vektlagt å finne unge formidlere som tilpasset programinnholdet i henhold til målgruppen og læreplanmål. Det er en avveining over hvor stor kapasitet vi skal tilby og om vi har nok ressurser til å gjennomføre med så mange deltagere. Men en utvilsom fordel er at en stor andel skoleelever får oppleve universitetshverdagen på en helt unik måte, og vi får virkelig vist frem bredden og tverrfagligheten innen realfag og teknologi, UiO. Arrangører, ansvarsdeling og samarbeid Ungforsk-vertskapet ruleres mellom UiO, NMBU og HiOA. I 2016 var igjen Det matematisknaturvitenskaplige fakultet arrangør. Arbeidet ledes av en prosjektleder i kommunikasjonsseksjonen ved fakultetet, med bistand fra formidling- og kommunikasjonsmedarbeidere fra fakultetets institutter. I tillegg ble det hyret inn studentguider til praktisk gjennomføring. Alle parter hadde informasjons- og planleggingsmøter i forkant av arrangementet, for å sikre en god gjennomføring i alle ledd. I tillegg ble det vektlagt tett oppdatering på epost til alle involverte parter med informasjon om deltagere, romfordeling og annen praktisk informasjon. Dette synes å fungere godt, med gode tilbakemeldinger fra de involverte. Arrangementet gjennomføres med støtte fra Oslo kommune og Akershus Fylkeskommune, som fulgte planleggingen tett. I tillegg mottok vi en mindre sum fra Det Norske Videnskapsakademi og «Kavli-prisen». Til gjengjeld stiller Ungforsk som konferansier på deres skolearrangement ved utdelingen av Kavli-prisen i september. Markedsføring Oslo kommune og Akershus Fylkeskommune sendte ut en teaser via epost til alle skolene før sommerferien, med oppfordring til å holde av datoene. I uka før skolestart (lærernes planleggingsuke) ble det sendt via epost en invitasjonsbrosjyre med kort omtale av program og informasjon om påmelding. Påmeldingen åpnet i utgangen av august. Markedsmateriellet ble satt opp av grafiker i Akershus fylkeskommune etter tekst- og bildeforslag fra prosjektleder ved UiO. Nettsiden ble oppdatert forløpende med program, praktisk informasjon og påmeldingslenke. Sosiale medier hos arrangør og bidragsytere ble benyttet til forhåndsomtale av arrangementet. 2

176 Det ble sendt ut pressemelding og forhåndsomtale til region- og lokalpresse. Erfaringen tilsier at reportasjer fra selve arrangementet er mer aktuelt. GJENNOMFØRING Påmelding og informasjon Ved påmeldingsstart ble arrangementet raskt fullbooket, og innen en ukes tid var det stengt for ytterligere påmelding. Det mest populære oppstartstidspunktet for skolene var kl. 10 og 11 og det skyldes nok geografiske avstander og stor deltagelse fra Akershus-skolene. I stedet for å benytte den tidligere påmeldingsløsningen til NILU (kostnader kr ) valgte vi for første gang å benytte UiOs eget nettskjema for påmelding. Dette er vel så brukervennlig, men har dessverre også noen mangler for å kunne fungere tilfredsstillende som påmeldingsverktøy for et så komplekst program som. Løsningen krevde en del manuelle korrigeringer underveis, men det var også erfaringene fra tidligere påmeldingsløsning. Noe av utfordringen er å få forklart tydelig nok hvordan påmeldingen skal gjøres for de som melder seg på, og det var også en del duplikatpåmeldinger fra skolene. Hovedbegrensningen i UiOs nettskjema er likevel manglende mulighet til automatisk få oppdatert en programpost som fulltegnet. Dette er kun mulig der hvor man ikke har parallelle sesjoner. Derfor ble dette oppdatert manuelt, og noen klasser måtte derfor tilbys andre ledige programposter, enn det som de hadde meldt seg på. Alle påmeldte skoleklasser mottok bekreftelse for påmelding, i tillegg sendte vi ut en personlig velkomstepost hvor vi gjentok praktiske opplysninger og bekreftet hvilke programposter den aktuelle skoleklassen var påmeldt. Ved mistanke om duplikatpåmeldinger eller mangelfulle påmeldinger ringte vi opp de aktuelle lærerne. Det er en liten utfordring at flere skoleklasser meldte seg av kort tid i forkant av arrangementet. Det betyr at et fullbooket arrangement likevel har ledige plasser, men tidspunktet er ofte for seint for at andre skoleklasser som ønsket deltagelse, får muligheten til å delta på kort varsel. 27. og 28. september i praksis Oppmøte for alle var inne i foajeen ved Sophus Lie, hvor oppstart- og inspirasjonsshow ble avholdt. I registreringen ble det utdelt en personlig deltagermappe med program, kart, lunsjbonger og informasjon om våre skoletilbud. Mesteparten av fakultetets eiendom ble tatt i bruk under de to dagene. Vi hadde programposter i Vilhelm Bjerknes, Niels Henrik Aabel, Sophus Lie, Kristine Bonnevie, Farmasibygningen, Fysikkbygningen, Kjemibygningen og Ole Johan Dahls hus. I tillegg benyttet vi telt på Fredrikkeplassen for lunsjservering. Utenfor alle bygg var det satt opp bukker med Ungforsk-plakater og ballonger. I tillegg var det skiltet og hengt opp plakater innendørs. Det var satt opp ekstra søppelbøtter ved hver bygning. Nytt av året kjørte vi felles lunsjservering på Fredrikkeplassen mellom kl (1500 deltagere per dag). Dette gikk over all forventning og seks av studentguidene sørget for smidig utlevering av vannflasker og baguette med ost og salat. Dette sikrer et mattilbud til de fleste, inkludert vegetar og 3

177 halal. De 15 studentguidene var delt inn i ulike vaktskift og hadde ansvaret for registrering, veivisere mellom bygg, vakthold i enkelte av bygningene og oppryddingsansvar. Prosjektledelsen var stasjonert i Sophus Lie gjennom hele dagen i beredskap for publikum og alle involverte. Vi opplevde at logistikken og programpostene gikk som planlagt, uten nevneverdige utfordringer. Pausene var kortere i år enn tidligere (15 minutter), men det synes å være en god løsning, fremfor mye dødtid på campus mellom programpostene. Første dagen sprakk tidsskjemaet noe på en av temaforelesningene, som resulterte i at noen klasser kom for seint til gruppeaktiviteten sin. Dette ble justert dagen etter. Etter arrangementsslutt 28. september ble alle studenter og ansatte som hadde bidratt invitert til en avslutningssamling med mat, noen innlegg og mulighet for å gi umiddelbare tilbakemeldinger og erfaringer. Her var det godt oppmøte med over 50 deltagere, hvor de fortalte om spennende, lærerike og krevende dager. Ingen store mangler eller feil ble identifisert og stemningen var svært god. ØKONOMI Budsjettet var stipulert på kr ,- hvor de største utgiftspostene var bevertning og lønn til studentassistenter, prosjektteam og faglige bidragsytere. Det ble forsøkt å minimere utgiftspostene på materiell og annet utstyr ved gjenbruk og alternative løsninger. Regnskap Ungforsk 2016 Inntekter Beløp Kommentarer Støtte fra Akershus fylkeskommune (art 3437) Støtte fra Oslo kommune (art 3437) Bidrag fra Det Norske Videnskapsakademi (3446) Totalt Lønnskostnader Bilagslønn + sos.kostnader Studentlønn guider Lønn faglige bidragsytere Frikjøp fra enhet til prosjekt Prosjektmedarbeider (Elina Melteig) Totalt Driftskostnader 5994 Mat/servering på interne møter/arrangementer Servering ved forberedelser + Avslutningssamling 6514 Driftsrekvisita Utstyr, balonger 6731 Kjøp av tjenester til organisasjonsutvikling, rekrutterin Design 6800 Kontorrekvisita Mapper 6821 Trykkingskostnader T-shirt med Ungforsk-trykk 7191 Reise Kick off Forskningsdagene for A. Valberg og E. Ekroll 7351 Representasjon Mat og drikke til 3000 deltakere 7411 Gaver til eksterne forbindelser Blomster osv Totalt Utgifter totalt Resten

178 PRESSE Prosjektleder utarbeidet pressemelding, faktabokser, oversikt over aktuelle intervjuobjekter m.m. En freelance journalist (student ved fakultetet) fikk ansvaret for å gjøre eksklusive innsalg til region- og lokalaviser, samt produsere tekst for vår egen nettside. Eksempler: LÆRINGSPUNKTER OG EVALUERING - Tidlig oppstart med instituttledelse og kommunikasjonsmedarbeidere sikrer delt eierskap og engasjement. - Grunnet presset romsituasjon på Nedre Blindern må alle rom landes før undervisningen legges ved semesterstart. - Årets programtider og logistikk synes å fungere tilfredsstillende men smågruppeaktivteter for 1-3 skoleklasser er tid-, rom- og ressurskrevende. Ikke alle forelesere/institutt klarer tilpasse et opplegg etter denne malen. Resultatet er et noe varierende tilbud som er vanskelig å kommunisere til deltagerne. - Fakultetet har mange samarbeidspartnere (forskningssentre, innovasjonsmiljøer, næringsliv etc.) Det er en avveining som må gjøres om dette skal synliggjøres og engasjeres i Ungforskarrangementet. Så langt er velviljen stor, men har vært vanskelig å gjennomføre i praksis. - UiO sentraladministrasjon bør informeres tettere og tidligere, for å sikre god kommunikasjon i alle ledd, samt bistand fra dem ift. markedsføring og dekning av arrangementet. - Målgruppen 10. klasse og 1. klasse synes å være nokså ulike i faglig nivå. Tilbakemeldigene bærer dessuten noe preg av evaluering fra skoleklasser som ikke er i hovedmålgruppen. - Noen lærere etterlyser mer deltagende aktiviteter. Dette fordrer et betydelig mindre antall deltagere dersom man skal imøtekomme dette behovet fullt ut. Vi bør også vurdere hvilke forventninger som settes i forkant av arrangementet, gjennom tekst og invitasjon. - Ny nettside og påmeldingssystem er avgjørende for videre organisering. Fra 2017 skal Ungforsk-avtalen og organiseringen omlegges. En prosjektgruppe bestående av fylkeskommunene og utdanningsinstitusjonene er nedsatt i 2016 som jobber frem en avtale om fremtidig gjennomføring. 5

179 Evaluering fra skolene Alle påmeldte lærere ble på ettermiddagen tilsendt et evalueringsskjema per epost, med purring en uke etterpå. Av 69 respondenter svarte 36. 1) Fagnivå og gruppeaktivitet De fleste var veldig fornøyde, men det ble poengtert at forelesninger uten elevaktivitet og med et høyt faglig nivå ble for utfordrende for mange elevene. Når det var snakk om «Gruppeaktivitet» antok flere at det betydde mer aktivitet enn forelesning, og flere lærere skrev at de hadde forventet noe annet enn enda en forelesning. Flertallet av gruppeaktivitetene var aktivitetsbasert, så dette gjelder mindretallet av tilbakemeldingene. Eksempel på kommentar: - «Ha et enklere språk og aktiviser elevene» - «Igjen, foreleserne gjorde en god jobb, men det fungerer ikke så bra for en 10. klasse. De trenger å få delta aktivt selv, diskutere seg imellom og gjøre praktiske oppgaver.» 2) Informasjon/forberedelse Informasjon på forhånd om temaforelesningene og gruppeaktivitetene kom opp som et ønske, slik at lærerne kunne forberede elevene litt. Eksempel på kommentar: - «Jeg skulle gjerne ha kjent bedre til opplegget før vi kom, slik at jeg kunne ha forberedt og motivert elevene bedre på forhånd. Positiv og fin dag! Takk.» 3) Påmelding og hjelp Flesteparten synes påmeldingen og hjelpen de fikk fungerte utmerket. Eksempel på kommentar: - Veldig bra system. Virker som om alt er tenkt på. Fortsett slik. 4) Transport - Fleste kom med Buss/trikk/t-bane, eller gikk. 5) Matserveringen - De mente matserveringen fungerte veldig bra. 6) Tid mellom programposter De fleste mente det var god nok tid mellom programpostene, men et par poengterte at «det ble litt liten tid når den ene foreleseren går 5-10 min over tiden, halve klassen må på toalettet og det er et stykke å gå til neste aktivitet». 6

180 Eksempel på kommentar: - Det var kanskje ikke for kort tid mellom programpostene, men noen poster var langt fra hverandre, og noen forelesninger gikk litt over tiden. Oppsummert: - En flott dag hvor de aller fleste var fornøyde, men ønsker seg enda mer «hands-on» for elevene neste gang! Fine kommentarer: - «Svært fint å oppleve Blindern for elevene» - «Vi kommer igjen!» - «Kartet som ble utdelt i mappa til lærerne var veldig fint og nyttig!» - «Sett fra vårt ståsted var det et vel gjennomført arrangement med god informasjon i forkant og på stedet og passe lange pauser slik at det ikke ble masete. Vi fikk god informasjon om hvor vi skulle i løpet av dagen og vi hadde litt tid til å bli kjent på Blindern. Elevene var svært fornøyd.» - «Kjempeflott initiativ, mye spennende og relevant som foregikk!( )» 7

181

182

183 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 22/17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Søknad om tilskudd - Kvinner i Business 2017 Innstilling 1. Akershus fylkeskommune bevilger kr til Kvinner i Business for 2017.Dette forutsetter økonomisk støtte fra Asker kommune og Bærum kommune i tråd med søknaden. 2. Beløpet belastes ansvar Innsatsmidler entreprenørskap. Sammendrag Kvinner i Business (KIB) er et profesjonelt kvinnenettverk i Asker og Bærum som søker fylkeskommunen om kr til 4 kompetanseprogrammer for næringsdrivende kvinner og kvinnelige oppstartsbedrifter. Hensikten er å gjøre bedriftene mere robuste, styrke lønnsomheten og bidra til større satsing og vekst. Asker kommune og Bærum kommune har gitt tilsagn om at hver av kommunene bidrar med kr i 2017 i tråd med søknadsbeløpet til kommunene. Kompetanseprogrammene er utviklet gjennom flere år av nettverkets medlemmer og er gjennomført siden Fylkeskommunen har sammen med kommunene bidratt med støtte i hele denne perioden. KIB har nylig etablert en egen ungdomsgruppe for å rekruttere flere unge kvinnelige gründere, som er en del av deres satsing i Saksutredning Bakgrunn Kvinner i Business (KIB) søker Akershus fylkeskommune om prosjektstøtte på kr for å gjennomføre 5 kompetanseprogrammer for kvinnelige gründere og næringsdrivende i Programmene støttes økonomisk av Asker kommune og Bærum kommune i 2017 med til sammen kr. for 2017, som er i tråd med søknadsbeløpet fra KIB. Det er gitt skriftlig tilsagn om støtte fra Bærum kommune og muntlig tilsagn fra Asker kommune. Det opplyses fra Asker kommune om at det om kort tid vil bli sendt et skriftlig tilsagn fra kommunen. Begge kommunene anbefaler på forespørsel søknaden. Kvinner i Business (KIB) ble etablert i 2012 etter en sammenslåing av kvinnenettverket i Asker og kvinnenettverket i Bærum. KIB er en medlemsorganisasjon, et profesjonelt nettverk primært for selvstendig næringsdrivende kvinner og kvinnelige ledere i Bærum og Asker, men har også

184 medlemmer fra hele Akershus. Formålet er å bidra med inspirasjon, nettverk, forretningsutvikling, profesjonell støtte og kompetanse til å utvikle bedrifter. Asker og Bærum kommune har sammen med fylkeskommunen bidratt med prosjektstøtte til gjennomføring av kompetanseprogrammer siden etableringen av Kvinner i Business. Kompetanseprogrammene er koordinert med etablerertjenestens kurstilbud i Asker og Bærum slik at disse utfyller hverandre. Nettverket har nå ca. 220 medlemmer. Medlemmene er hovedsakelig nyetablerere, småbedrifter og noen større bedrifter. Bakgrunnen for valg av kompetanseprogrammer og aktiviteter i nettverket er basert på hvilke faktorer KIB erfarer har best vekstfremmende betydning for kvinnelige næringsdrivende. Dette omfatter: Bruke nettverket aktivt til å komme i kontakt med potensielle kunder og samarbeidspartnere Øke kompetansen om forretningsdrift og utvikling Støtte og veilede i etablererprosessen og videre i andre faser innen det å drive egen bedrift Inspirasjon og erfaringsutveksling Øke kompetansen gjennom erfaring og kunnskapsoverføring Bli dyktigere til innovasjonsprosesser KIB opplyser at relasjonsbygging gjennom nettverket har gitt resultater. Flere av medlemsbedriftene har inngått samarbeid på ulike måter, og nye konstellasjoner, konsepter og produkter har vokst fram. Søknad om økonomisk støtte til 4 Kompetanseprogrammer: Hvordan få til vekst er utgangspunktet for kompetanseprogrammene i 2017 og prosjektmålene er: Øke kompetansen gjennom erfarings- og kunnskapsoverføring Bli dyktigere til innovasjonsprosesser Utvide sine nettverk innenfor forretningsutvikling, finne investorer og samarbeidspartnere Det søkes om støtte til gjennomføring av 4 kompetanseprogrammer i Disse er: Bli Større-programmet Bli Proff-programmet Mentorprogram KIB-Ung Bli Proff programmet skal yte bistand til medlemmene i overgangen fra etableringsfasen til etablert forretningsdrift. Hensikten er å bidra til profesjonalisering av det å drive egen bedrift. Programmet går over 1 år. I 2016 var det 10 kveldsarrangementer, 4 lunsjarrangementer og mellom deltakere. Bli Større programmet er et årsprogram for vekst, og har som mål å få flere bedrifter til å vokse. Programmet hadde 8 deltakere/bedrifter i Programmet varierer mellom dagssamlinger med foredragsholdere, veiledning og nettverksmøter. Etter fjorårets Bli Større program har 5 av de 8 bedriftene økt sin omsetning og 2 har doblet omsetningen. 2 bedrifter har gått fra å ha et lokalt til et nasjonal marked, en bedrift vil få sitt eget TV-program.

185 Mentorprogrammet: Programmet går over ett år og har en fast ramme med gjennomtenkte koplingsprosesser og fellessamlinger hvor den individuelle relasjonen er hovednøkkelen. Programmet består av en felles start og adeptsamling og en felles avslutningssamling. Det er en egen programleder som følger opp. Det er10-11 adepter som deltar årlig. KIB Ung er et nytt program som startet opp i Programmets hensikt er å være en møteplass for erfaringsutveksling, støtte og kompetansedeling for KIB sine unge medlemmer under 35 år. Satsingen har vært populær og flere unge kvinner har kommet med. I 2016 var KiB Ung et pilotprosjekt. Dette har vist seg så vellykket at satsningen videreføres i Totalt er 25 medlemmer registrert på KiB Ung ved utgangen av Kostnadsplan Kompetanseprogrammene drives av medlemmene i nettverket. Hvert program har en fagansvarlig som bidrar til å utvikle og drive programmene. Disse honoreres med fra kr til kr per program. Deltakerne betaler kr i egenandel for årsprogrammer. Fylkesrådmannens anbefalinger Regional plan for innovasjon og nyskaping har som formål at hovedstadsregionen skal bevege seg fra å være en innovasjonsfølger til en innovasjonsleder på linje med de andre nordiske hovedstadsregionene. For å nå dette målet skal det blant annet satses på økt entreprenørskap, flere vekstbedrifter og forsterket klynge og nettverksutvikling. Tiltaket KiB sine kompetanseprogrammet vil være et tiltak for å skape vekst og flere robuste kvinneeide bedrifter. Fylkesrådmannen viser til at Asker og Bærum kommuner opplyser at de ønsker å se KiB sine kurstilbud i sammenheng med den nye forretningsmodellen for etablerertjenesten i Asker og Bærum fra Kommunene er i gang med dette arbeidet. KiB er i samarbeid med Asker næringsråd og Bærum næringsråd operatør av etablerertjenesten i Asker og Bærum. Akershus er det eneste fylket som har bedrifts-kvinnenettverk som tilbyr medlemskap i regionale nettverk til alle næringsdrivende kvinner. Nærmere 90 % av kvinnelige bedriftsetablerere i Norge velger enkeltpersonforetak som organisasjonsform, og de fleste bedriftene forblir små. Kvinner i Business legger vekt på profesjonalisering, utvikling og vekst i sine kompetanseprogrammer både for å gjøre bedriftene mere robuste, men også for å legge grunnlaget for vekst og utvikling. Fylkesrådmannen ser det som særlig positivt at KIB har etablert en egen ungdomsavdeling i