Saker til behandling. 32/14 12/ Søknad om støtte fra næringsfondet - Spirit Beauty Salon 2

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: kl. 14:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00623 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller til Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale SAKSKART Side Saker til behandling 32/14 12/ Søknad om støtte fra næringsfondet - Spirit Beauty Salon 2 33/14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ Søknad om støtte til arrangement - Nesbyen Gir Tilbake 2014 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - overtagelse av forretning Lovframlegg om statlig godkjenning av kommunale låneopptak - høringsuttalelse fra Nes kommune i Buskerud Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - Stoop Restaurantdrift AS Nesbyen, Tor Magnussen ordfører 1

2 Saker til behandling 32/14 Søknad om støtte fra næringsfondet - Spirit Beauty Salon Arkivsak-dokument: 12/ Arkivkode: 223 Saksbehandler: Ann Opheim Jørgensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /14 Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond. Excel-ark med «dagsregnskap» for Diverse diplom fra utdanning (sykepleie)i Bosnia. Vedtak 10/14 i formannskapet Dokument i saken: Forretningsplan Resultatregnskap fra 2012 Registrering i Brønnøysundregisteret Opplysninger om bedriftens tilbud Saksopplysninger: Saken ble første gang behandlet i Formannskapet Det ble fattet følgende vedtak: Saken sendes tilbake til administrasjonen. Administrasjonen innhenter nærmere opplysninger om bedriften, bransjen og konkurransesituasjonen. Merita Halilovic som i dag driver enkeltpersonforetaket Spirit Beauty har hatt tilsvarende bedrift i Bosnia i fem år. Bedriften driver med ansiktspleie, voksing, negledesign og forskjellige typer massasje. Søker er utdannet sykepleier, og har i tillegg tatt en rekke kurs innen massasje og kroppspleie og negledesign. Søker kan opplyse at hun har opparbeid seg en fast kundekrets og jobber nå hver dag i tillegg til at hun også av og til jobber på Pers Spa på Gol. Søker opplyser at hennes massasje er innenfor det en betegner som medisinsk massasje. Det samme gjelder fotpleien. 2

3 Søker startet sin virksomhet (2012) i samme lokale som Jannes fotpleie på Nes, men er nå etablert i en egen salong i Lakkegata ved Sani Blomster. Å flytte bedriften har medført ekstra kostnader da hun har vært nødt til å etablere seg på nytt, og hun har investert i en god del nytt utstyr. Det søkes om støtte til massasjebenk, diverse maskiner for voksing, rensing og hudpleie. Samlet kostnad Massasjebenken er justerbar og dette er spesielt viktig for å kunne gi eldre kunder bedre forhold. Økonomiske konsekvenser: Ingen ut over eventuelt tilskudd. Vurdering: I dag er det flere virksomheter av lignende karakter på Nes. Reflexologi, aromaterapi og fotpleie. Alle har fått tilskudd fra næringsfondet. Alle er bransjer innen ulike former for kroppsmassasje og velværetjenester. Selskapet tilfredsstiller kravet om egenkapital i henhold til vedtektene 4. Salongen har i dag opparbeidet seg en god kundekrets og har mulighet for å få flere kunder ved å fornye seg litt. Bedriften hadde et positivt resultat på kr ,- i Rådmannens innstilling: Nes kommune innvilger et tilskudd på kr ,- til investering i utstyr til Spirit Beauty Salon. Tilskuddet dekkes av næringsfondet konto Før utbetaling skjer skal nødvendig dokumentasjon på kjøp av utstyr foreligge. Vedlegg til sak 3

4 33/14 Søknad om støtte til arrangement - Nesbyen Gir Tilbake 2014 Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: 223 Saksbehandler: Ann Opheim Jørgensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /14 Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Søknad fra Lene Tollefsen Rodegård. Informasjon om «Nesbyen Gir Tilbake 2014». Saksopplysninger: Lene Tollefsen Rodegård søker som prosjektleder for Midland Children Hope prosjekt om støtte til arrangementet Nesbyen gir Tilbake Prosjektet samler inn penger til gatebarn i Zimbabwe, og ferdigstillelse av et prosjekt for bygging av et sovesal for gatejenter. I 2013 ble det samlet inn kr fra Nesbyen. Penger som samles inn går uavkortet til prosjektet. De som jobber for prosjektet tar selv alle administrasjonskostnadene. Arrangementet skal gjennomføres september med et ungdomsarrangement, markedsdag og musikkopplevelser. Det er ikke levert budsjett og det er ikke søkt om et konkret beløp til arrangementet. Økonomiske konsekvenser: Ingen ut over eventuelt tilskudd fra kommunen. Vurdering: Nesbyen Gir Tilbake 2014 er et arrangement som må kunne betegnes som et veldedighets arrangement. Prosjektet ligger utenfor retningslinjene for bruk av Nes kommunes næringsfond, som skal gå til etablering av næringsvirksomhet og til videreutvikling av eksisterende næringsvirksomhet. Imidlertid er det viktig at Nes kommune er med på å støtte gode tiltak som kan gi gode opplevelser for bygda og som også kan ha sette Nesbyen på kartet. Arrangement som dette er positive for Nes kommune og ringvirkningene for slike arrangement er sannsynligvis positive for næringslivet. Imidlertid kan en ikke bevilge slik støtte over næringsfondets midler. 4

5 Nes kommune yter i noen grad støtte til veldedige formål, bl.a. den årlige tv-aksjonen. Skulle det være ønskelig og støtte prosjektet må midler tas fra konto til formannskapets disposisjon. Rådmannens innstilling: Nes kommune ser positivt på arrangementet Nesbyen Gir tilbake Det foreslås å støtte prosjektet med kr ,-. Dekning tas fra konto til formannskapets disposisjon. Vedlegg til sak 5

6 34/14 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - overtagelse av forretning Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: 223 Saksbehandler: Ann Opheim Jørgensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /14 Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Investeringsbudsjett. Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond. Resultatregnskap. Saksopplysninger: Unni Ryvang og Silje Marie Eidal ønsker å ta over Gullsmed foretningen i Senteret på Nes. De har innledet samtaler med Skue sparebank som på nåværende tidspunkt er positive til finansiering av dette. Det søkes næringsfondet om tilskudd kr til investering i forretningsdriften/ overtakelsen. Økonomiske konsekvenser: Ingen utenom eventuelt tilskudd. Vurdering: Søker har arbeidet i Gullsmed forretningen i 6 år. Søker er derfor kjent med den daglige driften og dette anses som svært positivt ved en overtakelse. Overtakelse av bedriften må ses på som utvikling av eksisterende næringsvirksomhet. Det er viktig å holde liv i de butikkene som er på forretningssenteret, nåværende eier skal pensjonere seg, og uten overtakelse kan konsekvensene bli at foretningen legges ned. Søker ønsker imidlertid å investere kr for å få forretningen til å bli slik de ønsker ved egen drift. Investeringene er hold nede på et minimumsnivå. I stor grad er det regnet med å gjennomføre malearbeid, etc. ved eget arbeid. Det er søkt om kr i tilskudd. I henhold til 4 i Vedtekter for Nes kommunes næringsfond skal egenkapital være minst 20 % ekskl. egeninnsats. Det betyr at søker minst skulle hatt 9.000,- i egenkapital. Derfor anbefales det å kunne gi søker kr i investeringsstøtte. 6

7 Rådmannens innstilling: Nes kommune innvilger et tilskudd på kr til investering ved overtakelse av Gullsmed forretning. Tilskuddet gis ved forbehold om bekreftelse fra framtidig eier av overtakelse. Tilskuddet dekkes av næringsfondet, konto Vedlegg til sak 7

8 35/14 Lovframlegg om statlig godkjenning av kommunale låneopptak - høringsuttalelse fra Nes kommune i Buskerud Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: 000 Saksbehandler: Torbjørn Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /14 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Høringsnotat fra Det kongelege kommunal- og moderniseringsdepartementet datert den Saksopplysninger: Regjeringen har i forbindelse med behandlingen av kommunereformen i Stortinget sendt et forslag til lovendring i kommuneloven på høring til kommunene. Hvis lovendringen blir gjennomført innfører den en statlig godkjenning av kommunale låneopptak og langsiktige leieavtaler. Kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leieavtaler er da ikke gyldige før staten ved fylkesmannen har godkjent vedtakene. Det er viktig at kommunene deltar i høringen på dette forslaget. Høringen bør benyttes til å påpeke at denne godkjenningsordningen er et kraftig inngrep ovenfor kommunene, og at den ikke er nødvendig med mindre regjeringen ser for seg å foreslå tvangssammenslåing av et stort antall kommuner. Denne kontrollen med kommunenes låneopptak og investeringsaktivitet er unødvendig dersom man legger opp til frivillig sammenslåing slik enkelte av regjeringspartienes politikere hevder. Lokalsamfunnsforeningen vil med dette fremme noen forslag til momenter som kan inngå i et høringssvar som kommuner kan benytte seg av dersom de ønsker det. 8

9 Rådmannens innstilling: Kommunestyret viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert om «Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og langsiktige leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma». Forslaget om en slik lovendring innebærer et kraftig inngrep i det kommunale selvstyret ovenfor alle kommuner. Kontrollordningen skal gjelde fra brevet ble sendt kommunene i år og i ytterligere tre år. Departementet har gitt en svært vid begrunnelse for forslaget, slik det går fram av høringsbrevet: «Kravet om statleg godkjenning skal førebyggje at lån, investeringar eller lokaliseringar lokalt skaper usemje mellom kommunar som kan vere aktuelle kandidatar for samanslåing. For å nå måla i kommunereforma, kan det vise seg vesentleg å unngå at investeringar og lokaliseringar dei komande åra snevrar inn kva for inndelingsendringar som lokalt blir oppfatta som aktuelle. For at dei samanslåtte kommunane etter reforma ikkje skal få svekka handlefridomen sin, er det vesentleg å unngå auka opplåning i forkant av reforma og å sørgje for at nye bygg osb. ikkje får ei lokalisering som gjer drifta av den nye kommunen vanskelegare. I dei tilfella der investeringane til dømes har karakter av strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma, vil departementet kunne la vere å godkjenne, heilt eller delvis, at kommunen tek opp lån eller inngår ein langsiktig leigeavtale, sjølv om føremålet isolert sett skulle vere lovleg. Kravet om statleg godkjenning av lån osb. er meint å hindre reint strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma.» Representanter for regjeringspartiene har i forskjellige sammenhenger hevdet at kommunereformen skal baseres på lokale prosesser og lokale beslutninger. Enkelte har gått svært langt i retning av å hevde at tvangssammenslåing av kommuner ikke skal skje, eller i alle fall bare i svært spesielle situasjoner. Fra 1995 og fram til i dag har Stortinget lagt til grunn et frivillighetsprinsipp i forbindelse med endringer i kommunestrukturen: Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner der kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming, har gått imot kommunesammenslåing (Stortingsvedtak 1. juni 1995). Med bakgrunn i dette prinsippet har 14 kommuner slått seg sammen frivillig. Frivillige sammenslåinger har altså vist seg mulig over hele landet i denne 20-årsperioden uten at det har vært nødvendig med en statlig kontroll med eller godkjenning av kommunenes låneopptak eller investeringer i forkant av en sammenslåing. Historien taler for at det derfor ikke er behov for en statlig godkjenningsordning av kommunale investeringer, låneopptak eller leieavtaler med mindre departementet mener at det kan bli aktuelt med omfattende tvangssammenslåing av kommuner våren Dersom kommunene har tillit til løftene om at det ikke skal skje tvangssammenslåing vil det heller ikke være aktuelt å foreta uansvarlige eller dårlig begrunnede investeringer i årene som kommer. Kommuner som opptrer slik risikerer da å måtte bære konsekvensene av dette selv. 9

10 Departementet foreslår at fylkesmennene skal ha ansvaret for å godkjenne de kommunale vedtakene fordi fylkesmennene forutsettes å ha den nødvendige lokalkunnskap. Med den svært vide begrunnelsen som departementet har gitt for lovforslaget innebærer dette at fylkesmennene vil måtte utøve et betydelig skjønn. Denne skjønnsutøvelsen vil kunne variere sterkt fra fylke til fylke. Det innebærer en svært stor grad av overføring av politisk myndighet fra lokale folkevalgte til statlige embedsmenn. Hva som kan oppfattes som «strategiske tilpasninger» vil variere og er uansett svært uklart. Når departementet i tillegg omtaler lokalisering av bygg og muligheten for at investeringer kan skape uenighet mellom kommuner som en del av begrunnelsen for lovendringen åpner det seg muligheter for at kommuner som i dag er selvstendige kan kreve at planlagte investeringer i nabokommuner blir stoppet inntil spørsmålet om sammenslåing har blitt avgjort. Kommuner som har en sunn økonomi kan komme til å oppleve at nabokommuner med høy lånegjeld og ubalanse i økonomien blir argumenter mot godkjenning av låneopptak. Slike eller lignende tilfeller vil skape sterke motsetninger mellom nabokommunene. Det er det verst tenkelige utgangspunkt for frivillige sammenslåinger av kommuner. Det forholdet at en kommune kan risikere å bli tvangssammenslått med en eller flere nabokommuner vil i seg selv føre til at kommunestyrene ønsker å forsere lenge planlagte investeringer av den enkle grunn at det oppstår en usikkerhet om når og hvorvidt en framtidig kommune vil gjennomføre tiltaket. Det er derfor sannsynlig at lovforslaget, dersom det blir vedtatt, utløser en lang rekke «strategiske» beslutninger om låneopptak for investeringer, og også andre beslutninger. Dersom kommunene har tillit til at kommunesammenslåinger skal bygge på lokale vedtak så vil dette problemet ikke oppstå. Stortinget bør derfor avvise lovendringen. Vedlegg til sak 10

11 36/14 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - Stoop Restaurantdrift AS Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: 223 Saksbehandler: Ann Opheim Jørgensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /14 Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond Prosjektbeskrivelse Kjøp av Stasjonsvegen 1, Nesbyen. Årsregnskap 2013 Driftsbudsjett Saksopplysninger: Stoop restaurantdrift As v/simon Willhelmus G Stoop ønsker å kjøpe eiendommen hvor de i dag driver restaurantdriften På Hjørnet Nesbyen AS (PHN). Stoop Restaurantdrift AS kjøpte i % av aksjene til PHN. Og de har nå opparbeidet seg et positivt utbytte. I følge Regnskapshuset Hallingdal AS har PHN snudd negativ drift til positivt resultat. PHN har fått mulighet å kjøpe eiendommen til et beløp kr ,-, i tillegg kommer dokumentavgiften som utgjør kr ,-. Det søkes næringsfondet om lån og tilskudd, samlet kr ,- Søknaden vurderes til å falle inn under gjeldende retningslinjer for bruk og utbetaling av næringsfondene i Nes. I henhold til retningslinjene for næringsfondet kan Formannskapet bevilge lån inntil kr ,-, og tilskudd inntil kr ,-. Økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvensene refererer seg i første rekke til innvilgelse av tilskudd. Dernest til innvilgelse av lån. Vurdering: PHN ønsker å bli værende på Nesbyen og utvikle bedriften videre. PHN er en familiedreven bedrift. Deres konsept med et variert tilbud for hele familien, har skapt et sted som mange besøker. Både hyttegjester, innbyggere og turister. På kort tid har de klart å skape et levende sted som kan betegnes som en hjørnesteinsbedrift for Nes. I tillegg til servering, catering, filmkvelder, bingo etc. samarbeider de godt med festivaler og andre arrangement på Nes. Stoop Restaurantdrift AS er morselskap til På Hjørnet Nesbyen AS. PHN AS har et overskudd i 2013 og en egenkapital som gjør de i stand til å gi et tilskudd til morselskapet med ca. kr ,- fordelt på konsernbidrag og utbytte. 11

12 Det er viktig for Nes å stimulere bedrifter slik som PHN til å utvikle seg videre, og det anbefales å innvilge PHN et lån på kr ,-. Lånet bør gis en løpetid på 10 år med rente og avdragsfrihet de første 5 årene. Nedbetalingen skal skje i like avdrag over de siste 5 årene av lånets løpetid. Renter betales lik den enhver tid gjeldende rentesats for fondsmidler pr hvert år. Nes Kommune utarbeider et gjeldsbrev som undertegnes av låntaker. Som sikkerhet for lånet bør det kreves selvskyldnerkausjon fra Simon Willhelmus G Stoop. I tillegg innvilges et tilskudd på kr ,-. Rådmannens innstilling: Nes kommunestyre innvilger Stoop Restaurantdrift AS et tilskudd på kr Videre gis det et lån på kr ,-. Lånet gis en løpetid på 10 år med rente og avdragsfrihet de første 5 årene. Etter dette skal nedbetalingen skje i like avdrag over de siste 5 årene av lånets løpetid. Renter betales lik den enhver tid gjeldende rentesats for fondsmidler pr hvert år. Som sikkerhet for lånet kreves selvskyldnerkausjon fra Simon Willhelmus G Stoop. Vedlegg til sak 12