Det er foretatt en rekke registreringer på lokaliteten i perioden , samt i 2015 (Larsen m. fl. 2016) og i 2017.

Transkript

1 Larshus ** Referanse: Brandrud T. E., Bendiksen E Naturverdier for lokalitet Larshus, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Lunner Inventør: EBE, TEB H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% (460 daa) Areal: 459 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Tilbudsområdet ligger på Hadelands Østås, mellom Mørtvedt-grenda i Nordre Oppdalen og Skjerva. Området består av et småkupert kollelandskap, med flere større myrer. Lokaliteten grenser til områder som er mere påvirket av skogbruk. Berggrunnen består av hornfels, dvs. omdannet («stekt») leirskifer, som er en hard bergart som her gir under næringsrike forhold, og skogen er gjennomgående av bonitet. Lokaliteten er helt dominert av eldre til gammel granskog; mest blåbærgranskog, dernest en del noe rikere småbregne- og storbregnegranskog, samt noe lågurt- og staudegranskog i rikere lier. Furu er nesten ikke representert, bortsett fra litt tilløp til furumyrskog på en større myr sentralt i området («Røsslyngmyra»; mest yngre furu, men enkelte gamle). Denne myra er hovedsakelig regnvannsmyr (helt fattig, ombrogen myr)). (Rødmerket skiløype går igjennom denne myra.) Ellers forekommer flere ordinære fattigmyrer (jordvannsmyr), mellommyr, samt et parti med rikmyr med bl.a. engmarihånd (orkidé) og breimyrull i det sør-nord-gående søkket med rødmerket skiløype omtrent midt i lokaliteten. Lokaliteten skiller seg ut som et større, sammenhengende område uten påvirkning av nyere tids bestandsskogbruk. Granskogen her har preg av gammel, fleraldret, mer og mindre flersjiktet, tidligere plukkhogd/dimensjonshogd skog, som har vært svært lite hogstpåvirket etter krigen, og som ikke er påvirket av flatehogst. Mye av denne gamle, tidligere plukkhogde skogen ser ut til å ha hatt en nokså ensartet historie, men dødvedmengdene varierer betydelig, fra store konsentrasjoner i enkelte produktive forsenkninger, til (ennå) lite dødved i de mest lavproduktive partiene. Tilsammen er det registrert betydelige dødvedmengder, med over600 læger registrert i et titalls bestand (læger over 15 cm diam), og med enkelte spredte læger på øvrig areal. Det er mest læger i lite og midlere nedbrytningsklasser, dvs. de fleste av lægerne en er generert de siste 30(-40) årene. Det er registrert fire lægerkonsentrasjoner med over50 læger innenfor mindre bestand. Med sine dødvedrike gammelskogsstrukturer (m/ over600 registrerte læger over15 cm diam) huser lokaliteten rikelig med vedboende gammelskogsopper, herunder 4 rødlistearter (rødliste 2015), hvorav to truete (VU) arter: gul snyltekjuke (Antrodiella citrinella VU), svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus NT), rynkeskinn (Phlebia centrifuga NT) og klengekjuke (Skeletocutis brevispora VU). I tillegg er følgende tidligere rødlistede gammelskogsarter funnet rikelig; duftskinn (Cystostereum murrayi) og granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus). Disse gammelskogsartene forekommer på 10% av egnete læger. Lokaliteten er gitt regional verdi (**) pga. forekomst av store arealer med gammelskog med flere dødvedkonsentrasjoner, og samlet sett usedvanlig store dødvedmengder og med forekomst av flere sjeldne og rødlistede, vedboende gammelskogsopper. Det er også en forekomst av rikmyr med sjeldne orkidéer. Over halvparten av arealet er produktiv granskog ( bonitet), men det forekommer også produktive søkk. Mangelen på virkelig gammel granskog (med sterkt nedbrutte læger og naturskogspreg), sparsomt med rike skogtyper, samt relativt få rødlistearter (i f. t. dødvedmengden) trekker noe ned. Feltarbeid Det er foretatt en rekke registreringer på lokaliteten i perioden , samt i 2015 (Larsen m. fl. 2016) og i Tidspunkt og værets betydning Registreringer er foretatt i hovedsak vår-seinsommer, og ulike elementer av biomangfold (særlig vedsopper) er godt fanget opp (jordboende sopper lite undersøkt). Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten er tilbudt for Frivillig vern av skogeiersamvirket i samarbeid med Fylkesmannen i Oppland. Tidligere undersøkelser Det er foretatt en rekke registreringer her, med vekt på vedboende sopper i perioden , samt i 2015 (se Larsen m. fl med referanser). Beliggenhet Lokaliteten ligger på Hadelands Østås, mellom Mørtvedt-grenda i Nordre Oppdalen og Skjerva. Området består av et småkupert kollelandskap, med flere større myrer. Lokaliteten grenser til områder som er mere påvirket av skogbruk. Berggrunnen består av hornfels, dvs. omdannet («stekt») leirskifer, som er en hard bergart som her gir under næringsrike

2 forhold, og skogen er gjennomgående av bonitet. Naturgrunnlag Topografi se over. Geologi se over. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (460 daa). Området ligger i sin helhet i mellomboreal sone. Klima Ikke spesielt (en kløft med et noe mer humid lokalklima er inkludert). Økologisk variasjon Området har en moderat topografisk- og vegetasjonsmessig variasjon Vegetasjon og treslagsfordeling Lokaliteten er helt dominert av eldre til gammel granskog; mest blåbærgranskog, dernest en del noe rikere småbregne- og storbregnegranskog, samt noe lågurt- og staudegranskog i rikere lier. Furu er nesten ikke representert, bortsett fra litt tilløp til furumyrskog på en større myr sentralt i området («Røsslyngmyra»; mest yngre furu, men enkelte gamle). Denne myra er hovedsakelig regnvannsmyr (helt fattig, ombrogen myr)). (Rødmerket skiløype går igjennom denne myra.) Ellers forekommer flere ordinære fattigmyrer (jordvannsmyr), mellommyr, samt et parti med rikmyr med bl.a. engmarihånd (orkidé) og breimyrull i det sør-nord-gående søkket med rødmerket skiløype omtrent midt i lokaliteten. Skogstruktur og påvirkning Lokaliteten skiller seg ut som et større, sammenhengende område uten påvirkning av nyere tids bestandsskogbruk. Granskogen her har preg av gammel, fleraldret, mer og mindre flersjiktet, tidligere plukkhogd/dimensjonshogd skog, som har vært svært lite hogstpåvirket etter krigen, og som ikke er påvirket av flatehogst. Et flatehogd areal (hogd for år siden) stikker som en kile inn i nordøst. Dette er stort sett holdt utenfor lokaliteten, bortsett fra en trang kløft med spesielle topografiske forhold. Mye av denne gamle, tidligere plukkhogde skogen ser ut til å ha hatt en nokså ensartet historie, men dødvedmengdene varierer betydelig, fra store konsentrasjoner i enkelte produktive forsenkninger, til (ennå) lite dødved i de mest lavproduktive partiene. Det er gjort en nærmere registrering av dødved og dødvedsopper her Tilsammen er det registrert betydelige dødvedmengder, med 665 læger registrert i et titalls bestand (læger over 15 cm diam), og med enkelte spredte læger på øvrig areal, antas det totale antallet i dag å være over700 læger. Etter disse registrere er et større bestand i S hogd og tatt ut av lokaliteten (ble hogd mens naturtype-lokaliteten var under innlegging). Dermed må læger-anslaget justeres ned til over650. Det er mest læger i lite og midlere nedbrytningsklasser, dvs. de fleste av lægerne en er generert de siste 30(-40) årene. Det er registrert fire lægerkonsentrasjoner med over50 læger innenfor mindre bestand. Dette gjelder bestand i kolle sør-sørvest for sentral, stor myr med skiløype (Røsslyngmyra), bestand i søkk nordøst for Røsslyngmyra (produktivt bestand i oppløsningsfase, med 72 tildels grove læger i tett konsentrasjon), bestand rett vest for kløft v/ hogstfelt i nordøst, samt bestand i flate+bratt li helt i nordøst ned mot skogsbilveg. I det øvrige arealet er lægertettheten pr. i dag relativt, men vil uten hogstinngrep komme til å øke framover. Det går en rødmerket skiløype gjennom lokaliteten. I sørkanten går det en vest-øst-gående gammel setervei, som kan følges mer eller mindre tydelig helt inn til Morstadsetra sør for Avalsjøen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Larshus. Nummerer referer til inntegninger vist på kartet. 1 Larshus Ø Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: B Areal: 459daa Innledning: Lokaliteten er registrert bl.a. i 2017 av Tor Erik Brandrud, NINA i forbindelse med prosjekt Frivillig vern. Erstatter gammel lok. fra februar 2016 (BN ), pga. noe grensejusteringer pga. hogst. Oppdatert beskrivelse (kun små endringer) lagt inn av T. E. Brandrud i mars Faktaarket er basert på en rekke registreringer i perioden (jfr. Skarpaas m. fl. 2011, Brandrud m. fl. 2013), samt i 2015 (Larsen m. fl. 2016). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Hadelands Østås, mellom Mørtvedt-grenda i Nordre Oppdalen og Skjerva. Området består av et småkupert kollelandskap, med flere større myrer. Lokaliteten grenser til områder som er mere påvirket av skogbruk. Berggrunnen består av hornfels, dvs. omdannet («stekt») leirskifer, som er en hard bergart som her gir under næringsrike forhold, og skogen er gjennomgående av bonitet.

3 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er helt dominert av eldre til gammel granskog; mest blåbærgranskog, dernest en del noe rikere småbregne- og storbregnegranskog, samt noe lågurt- og staudegranskog i rikere lier. Furu er nesten ikke representert, bortsett fra litt tilløp til furumyrskog på en større myr sentralt i området («Røsslyngmyra»; mest yngre furu, men enkelte gamle). Denne myra er hovedsakelig regnvannsmyr (helt fattig, ombrogen myr)). (Rødmerket skiløype går igjennom denne myra.) Ellers forekommer flere ordinære fattigmyrer (jordvannsmyr), mellommyr, samt et parti med rikmyr med bl.a. engmarihånd (orkidé) og breimyrull i det sør-nord-gående søkket med rødmerket skiløype omtrent midt i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten skiller seg ut som et større, sammenhengende område uten påvirkning av nyere tids bestandsskogbruk. Granskogen her har preg av gammel, fleraldret, mer og mindre flersjiktet, tidligere plukkhogd/dimensjonshogd skog, som har vært svært lite hogstpåvirket etter krigen, og som ikke er påvirket av flatehogst. Et flatehogd areal (hogd for år siden stikker som en kile inn i nordøst. Dette er stort sett holdt utenfor lokaliteten, bortsett fra en trang kløft med spesielle topografiske forhold. Mye av denne gamle, tidligere plukkhogde skogen ser ut til å ha hatt en nokså ensartet historie, men dødvedmengdene varierer betydelig, fra store konsentrasjoner i enkelte produktive forsenkninger, til (ennå) lite dødved i de mest lavproduktive partiene. Det er gjort en nærmere registrering av dødved og dødvedsopper her Tilsammen er det registrert betydelige dødvedmengder, med 665 læger registrert i et titalls bestand (læger over 15 cm diam), og med enkelte spredte læger på øvrig areal. Totalt antall læger anslås til over700. Etter disse registrere er et større bestand i S hogd og tatt ut av lokaliteten (ble hogd mens naturtype-lokaliteten var under innlegging). Dermed må læger-anslaget justeres ned til over650. Det er mest læger i lite og midlere nedbrytningsklasser, dvs. de fleste av lægerne en er generert de siste 30(-40) årene. Det er registrert fire lægerkonsentrasjoner med over50 læger innenfor mindre bestand. Dette gjelder bestand i kolle sør-sørvest for sentral, stor myr med skiløype (Røsslyngmyra), bestand i søkk nordøst for Røsslyngmyra (produktivt bestand i oppløsningsfase, med 72 tildels grove læger i tett konsentrasjon), bestand rett vest for kløft v/ hogstfelt i nordøst, samt bestand i flate+bratt li helt i nordøst ned mot skogsbilveg. I det øvrige arealet er lægertettheten pr. i dag relativt, men vil uten hogstinngrep komme til å øke framover. Det går en rødmerket skiløype gjennom lokaliteten. I sørkanten går det en vest-øst-gående gammel setervei, som kan følges mer eller mindre tydelig helt inn til Morstadsetra sør for Avalsjøen. Artsmangfold: Med sine dødvedrike gammelskogsstrukturer (m/ over600 registrerte læger over15 cm diam) huser lokaliteten rikelig med vedboende gammelskogsopper, herunder 4 rødlistearter (rødliste 2015), hvorav to truete (VU) arter. Disse fire artene er tilsammen funnet på 11 læger (pr. 2009): gul snyltekjuke (Antrodiella citrinella VU; funnet på 1 låg), svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus NT, 6 læger), rynkeskinn (Phlebia centrifuga NT, 3 læger) og klengekjuke (Skeletocutis brevispora VU, 1 låg). I tillegg er følgende nær rødlistede (tidligere rødlistede) gammelskogsarter funnet på 30 læger; duftskinn (Cystostereum murrayi 8 læger) og granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus, 22 læger). Dette gir tilsammen 41 forekomster av 6 gammelskogsarter, dvs at disse gammelskogsartene forekommer på 6% av de registrerte lægerene, eller på nærmere 10% av læger i nedbrytningsklasse 2-5 (som er de læger-stadiene disse artene opptrer på). Den største konsentrasjonen av gammelskogsarter er registrert i kollepartiet S-SV for den sentrale, store myra («Røsslyngmyra»), med i alt 15 læger med fruktifisering av gammelskogsarter (herunder 5 læger med rødlistearter, 2 med truete). En annen rødlistet vedboende sopp, pastellkjuke (Rhodonia placenta EN) er funnet et par steder i denne delen av Øståsen, bl.a. rett N for lokaliteten (forekomst nå hogd), og det er ikke usannsynlig at også denne har tilhold innenfor foreliggende lokalitet. Det er ikke registrert sjeldne/rødlistede, jordboende sopper (kalkskogsopper e.l.) i området, men det er et visst potensiale for slike i de rike bratthengene helt i Ø-NØ, samt langs bekk i S. Lokaliteten bør kunne huse sjeldne/rødlistede, epifyttiske lav knyttet til gamle trær, men dette er ikke nærmere undersøkt (forekommer slike litt lengre sørøst, i liene mot Aklangen). Fremmede arter: Ikke funnet fremmede arter her. Verdivurdering: Lokaliteten er gitt verdi (Viktig B) pga. forekomst av store arealer med gammelskog med flere dødvedkonsentrasjoner, og samlet sett usedvanlig store dødvedmengder og med forekomst av flere sjeldne og rødlistede, vedboende gammelskogsopper. Det er funnet dødvedkonsentrasjoner i alle deler av arealet (bortsett fra helt i nord), og de ulike gammelskogs forekomstene bindes sammen av tildels store, lite påvirkede myrarealer. Det er også en forekomst av rikmyr med sjeldne orkidéer. Over halvparten av arealet er produktiv granskog ( bonitet), men det forekommer også produktive søkk. Mangelen på virkelig gammel granskog (med sterkt nedbrutte læger og naturskogspreg), sparsomt med rike skogtyper, samt relativt få rødlistearter (i f. t. dødvedmengden) trekker noe ned, samtidig som størrelsen på lokaliteten trekker opp. Skjøtsel og hensyn: De biologiske verdiene for denne lokaliteten er knyttet til gammelskog som har ligget lenge uten skogbruksmessig påvirkning. Det er derfor sterkt ønskelig med en forvaltning som urørt. Artsmangfold Lokaliteten huser flere forekomster av de rødlistede, vedboende gammelskogssoppene gul snyltekjuke (VU), duftskinn (NT), svartsonekjuke (NT) og klengekjuke (VU) (tilsammen funnet på 11 granlæger), samt de nesten-rødlistede gammelskogsartene duftskinn og granrustkjuke (på 30 læger). Disse gammelskogsartene er tilsammen funnet på nærmere 10% av egnete læger. Det er ikke funnet sjeldne eller rødlistede, kravfulle arter knyttet til rike skogtyper, men en rikmyr i området har en større populasjon av den sjeldne orkidéen engmarihånd, samt den regionalt sjeldne beimyrull. Det er også et potensiale for sjeldne/rødlistede, epifyttiske lav (flere slike funnet i tilliggende områder). Tabell: Artsfunn i Larshus. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Dactylorhiza incarnata engmarihand 1 Eriophorum latifolium breimyrull 1 Sopper Antrodiella citrinella gul snyltekjuke VU Cystostereum murrayi duftskinn 1 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 6 1 6

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Phlebia centrifuga rynkeskinn NT Skeletocutis brevispora klengekjuke VU Avgrensing og arrondering Den foreslåtte avgrensn av verneområdet har en relativt god arrondering. Den foreslåtte avgrensn følger i hovedsak grensene for tilbudsområdet. Av hensyn til arronder er en kile med areal flatehogd for år siden i NØ beholdt innenfor foreslått verneområde. En justering av arealet mot nytt hogstfelt ved rødmerket skiløype i sør er foreslått, for bedre samsvar med areal som nå er hogd, og for å gi en bedre buffer mot rikere parti i bekkedal. Gammelskogsområdet fortsetter forøvrig vestover mot Larshus vest for grensene for tilbudsområdet. Andre inngrep Det er tekniske inngrep innenfor lokaliteten. Vurdering og verdisetting Lokaliteten er gitt regional verdi (**) pga. forekomst av store arealer med sammenhengende gammelskog med flere dødvedkonsentrasjoner, og samlet sett usedvanlig store dødvedmengder og med forekomst av flere sjeldne og rødlistede, vedboende gammelskogsopper. Det er funnet dødvedkonsentrasjoner i alle deler av arealet (bortsett fra helt i nord), og de ulike gammelskogs forekomstene bindes sammen av tildels store, lite påvirkede myrarealer. Det er også en forekomst av rikmyr med sjeldne orkidéer. Lokaliteten skiller seg en del fra mange verneområder i Oslomarka-Romeriksåsene (som gjerne er ereliggende, lite tilgjengelige åspartier med mye lavproduktig skog) ved at dette er bygdenære skoger, der over halvparten av arealet er produktiv granskog ( bonitet), inkludert også produktive søkk, og stort sett under 500 m oh. (mellomboreal sone). Mangelen på virkelig gammel granskog (med sterkt nedbrutte læger og naturskogspreg), sparsomt med rike skogtyper, samt relativt få rødlistearter (i f. t. dødvedmengden) trekker noe ned, samtidig som størrelsen på lokaliteten trekker opp. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Larshus. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Larshus Ø *** *** 0 ** * * ** ** * ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** *** 0 ** * * ** ** * ** * ** ** Mangeloppfyllelse Lokaliteten representerer en større lokalitet med gammel granskog i mellomboreal sone i lavlandet (mindre enn500 m oh). Andelen vernet av kjente lokaliteter over50% i Oppland ( udekket vernebehov). Lokaliteten scorer t på av gammelskog i lavlandet, men siden dette er i sin helhet i mellomboreal sone (der vernedekn er ere enn sørboreal), vurderes lokaliteten således samlet å ha. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Larshus. Naturtype - fylkesvis ansvar: Middels Internasjonale ansvarstyper: Ikke aktuell Restaureringsarealer: Middels Artsmangfold: Middels Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Høy Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Ikke aktuell Storområder: Ikke aktuell Totalvurdering : Middels

5 Figur: Blå sirkel angir området Larshus sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert.

6 Larshus (Lunner, Oppland). Areal 459daa, verdi ** Skjerva Larshus tland S 5 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordn "frivillig vern" 2017 Verneverdig område Alternativ grense ordtjernet Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) Eksisterende verneområder mE Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte Kartgrunnlag N50 ±Produsert hau mN

7 Bilder fra området Larshus Fattigmyrsparti med gammel granskog i bakgrunnen (18/6-17) Foto: Egil Bendiksen Engmarihand i tidlig stadium (rikmyr, Ullmyra ) (18/6-17) Foto: Egil Bendiksen Rikmyr ( Ullmyra ), den lange myra litt øst for sentrum av området (18/6-17) Foto: Egil Bendiksen Fuktigste del av rikmyr (NØ-ligste del av Ullmyra, øst for midten av området. Gammel naturskog i bakgrunnen (18/6-17) Foto: Egil Bendiksen