En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN"

Transkript

1 Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Temahefte 1/2001

2 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal fokusere på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet, samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et særlig ansvar for å utføre forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overføringsordninger ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilkår ivareta og videreutvikle forskning, forsøks- og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og barnevernets temaer, målgrupper og organisering ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og forsøksvirksomhet, herunder også gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagområder for å belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2001 NOVA Norwegian Social Research ISSN Desktop: Trykk: Torhild Sager GCS Henvendelser vedrørende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 Postboks 3223 Elisenberg 0208 Oslo Telefon: Telefaks: NOVA Temahefte 1/01

3 Nettadresse: FORORD Dette er en foreløpig rapport fra forskningsprosjektet «Konfliktlinjer i utmarka». Den er først og fremst en tilbakemelding til alle som hjalp oss med feltarbeid i Stor-Elvdal, enten ved å bruke av sin tid til lange intervjuer, eller ved å hjelpe oss til rette på andre måter. Men vi håper jo at denne enkle rapporten kan være av interesse for andre også, ikke minst i den regionen der undersøkelsen ble gjennomført. Det har uten unntak vært veldig hyggelige opplevelser for oss å intervjue og ellers være sammen med folk i Stor-Elvdal. Takk skal dere ha alle sammen. Vi tar gjerne i mot kommentarer og spørsmål på telefon , eller i brev til oss på NOVA, postboks 3223 Elisenberg, 0208 Oslo, eller på e-post (se nedenfor). Vi nevner også at prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Direktoratet for naturforvaltning, og pågår i perioden Oslo, november 2001 Ketil Skogen Olve Krange Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet 3

4 4 NOVA Temahefte 1/01

5 INNHOLD INNLEDNING... 7 Prosjektets tema... 7 Litt om metoden vi valgte STORELVDALSAMFUNNET VÅRT INNTRYKK SKOGBRUK OG NATURVERN ROVDYR Rovdyrmotstanden, lokalsamfunnet, byen og makta Ulike former for kunnskap Kan rovdyrkonfliktene løses? Ulv i Stor-Elvdal / Ulv i andre deler av landet AVSLUTNING Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet 5

6 6 NOVA Temahefte 1/01

7 INNLEDNING Prosjektet «Konfliktlinjer i utmarka» handler om folks oppfatninger av naturen, og om deres bruk av natur og naturressurser. Denne lille rapporten er skrevet som en første tilbakemelding til alle som ble intervjuet, alle som hjalp til på andre måter og alle andre interesserte. Nå, mens dette skrives, har det gått over et år siden vi begynte å intervjue folk i Stor-Elvdal. Til sammen har vi intervjuet rundt 70 personer. De fleste intervjuene tok mellom en og en halv og to timer, noen var enda lenger. Til sammen har vi mye over hundre timer med intervjuer. I tillegg har vi vært deltagere på forskjellige møter og arrangementer. Dessuten har vi fått være med på jakt og andre turer med folk fra kommunen. Noen vil kanskje tenke at det er veldig mye arbeid for å skrive en kort rapport, men denne rapporten er bare en liten del av formidlingen fra et prosjekt som dette. Hoveddelen går ut på å skrive vitenskapelige artikler. De publiseres i tidsskrifter som stort sett leses av fagfolk, og skrives ofte på engelsk. Men vi håper at det vi driver med kan være nyttig for forvaltningen av norsk natur, og interessant for folk flest. Derfor er det viktig at også folk som er berørt av de problemene vi tar opp får vite hva vi kommer fram til. Det er grunnen til at vi har skrevet denne rapporten. Det er også grunnen til at vi deltar på konferanser for folk som arbeider med naturforvaltning og naturvern, og til at vi vil skrive ting i aviser og tidsskrifter som for eksempel Jakt og Fiske. Men alt dette tar tid og mye er lite tilgjengelig for de fleste. Derfor denne kortrapporten nå. Prosjektets tema «Konfliktlinjer i utmarka» er et samfunnsfaglig prosjekt om holdninger til natur og bruk av natur. Det handler om rekreasjon og fritid, men også om arbeid og økonomisk utbytte, og om livskvalitet. Som tittelen forteller, fokuserer prosjektet særlig på spørsmål det er uenighet om. Samfunnsforskere er som regel interessert i de dypere og mer almene motsetningene som skjuler seg bak slike stridsspørsmål. Noen konflikter om natur og naturressurser beskrives av og til som konflikter mellom natur og mennesker. Slik har det for eksempel ofte vært i rovdyrkonflikten. I dette prosjektet skal vi ikke betrakte konfliktene på denne måten, men som motsetninger mennesker i mellom. Det skal altså handle om sammen- Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet 7

8 hengene mellom naturbruk (som her betyr både holdninger til natur og bruk av natur) og andre samfunnsmessige forhold. Nedenfor vil vi redegjøre mer detaljert for noen av de sosiale og kulturelle forholdene som vi på forhånd mente kunne ha betydning. En første forklaring på ulike oppfatninger om natur legger vekt på økonomiske interesser. Folk med forankring i tradisjonelle næringer som jord- og skogbruk har ofte et annet syn på hvordan naturen bør forvaltes enn folk som lever av virksomhet som står fjernt fra naturen. Det er sannsynlig at folks natursyn tar preg av å ha arbeid i en sektor hvor hele inntektsgrunnlaget er avhengig av hvordan naturressursene forvaltes. Denne økonomiske dimensjonen er nok viktig for hvordan meninger dannes, men den gir ingen tilstrekkelig forståelse av hvorfor folk har ulike syn på hvordan natur bør brukes. For å forstå hvordan holdningene og meningene utvikler seg må man forsøke å se dem i sammenheng med folks livssituasjon i bred forstand. Et perspektiv som har fått mye oppmerksomhet handler om forskjeller mellom by og land. Ofte er det nok viktige forskjeller mellom folk som bor i byer og folk som bor på landet i synet på naturen, men også denne forklaringen er for snever. Befolkningen på den norske landsbygda er like lite ensartet som befolkningen i byene. Historiske endringer som forandrer de økonomiske forholdene i byene gjør seg også gjeldene på landsbygda. Noen yrkesgrupper vokser, andre minker i antall, noen forsvinner helt og nye kommer til. Dette skjer i byene, men sannelig også på bygdene. Det er nok å tenke på den veksten som har vært i servicenæring og offentlig tjenesteyting og den reduksjonen som har vært i antall skogsarbeidere gjennom de siste tiårene for å forstå dette. At Norge har blitt et moderne samfunn har bidratt til endringer i folks oppfatninger av natur, og denne moderniseringsprosessen har foregått både i bygd og by. I tillegg må man ta i betraktning kulturelle forhold. Lokale tradisjoner innen jakt, fiske og friluftsliv er eksempler på kulturell praksis som ofte vil ha betydning for hvilke meninger folk har om hvordan naturen bør forvaltes. Videre er folks generelle verdiorienteringer ulike. Noen slutter opp om verneinteresser, mens andre legger mest vekt på at «naturen er til for å brukes». Folks standpunkter i konkrete saker henger gjerne sammen med slike generelle oppfatninger. Ofte er det dessuten en nær sammenheng mellom økonomiske forhold og kulturell praksis. I Norge er tilgangen til utmarka riktig nok ganske jevnt fordelt, men ulike resurser gir ulike materielle forutsetninger også når det gjelder bruk av natur. Kanskje er det for eksempel ikke tilfeldig at den relativt rimelige harejakta står sterkt blant 8 NOVA Temahefte 1/01

9 menn med bakgrunn i arbeiderklassen på Koppang. Mer generelt: Man kan forvente en viss variasjon i holdninger og praksis mellom ulike grupper i befolkningen. Som samfunnsforsker må man derfor alltid vare oppmerksom på den mulige betydningen av «variabler» som kjønn, alder, sosial klasse og utdanning. Men kultur og tradisjoner er i endring, og det kan få følger for folks bruk av naturen og deres holdninger til den. Reiselivsnæringa legger for eksempel forholdene til rette for aktiviteter som folk tidligere måtte ordne på egen hånd. Aktiviteter som før var tilgjengelig for et mindretall, gjøres til massefenomener. Men også det omvendte kan skje: Noen steder er jakta i ferd med å bli kommersialisert. På sikt kan det føre til lavere tilgjengelighet for lokalbefolkningen, og en annerledes jaktkultur. Mange steder i Europa er jakta så tett knyttet til grunneierinteressene at den nesten er et rent overklassefenomen. I brytningen mellom økonomi og lokal kultur foregår det endringer som kan være med på å forme folks oppfatninger om naturen og hva den bør brukes til. Sagt på en annen måte, ulikheter i synet på naturen bør sees i sammenheng med generelle historiske endringer moderniseringsprosesser. For å belyse slike sammenhenger så vi for oss en serie temaer hvor man kan forvente at folk har motstridende synspunkter. Et tema kunne være næringsmessig utnyttelse av utmarka. Landet over finnes det flere eksempler på at allemannsretten kommer i konflikt med grunneierinteressene. At folk ved å henvise til allemannsretten tar betalt for å guide turister på annen manns grunn er ett slikt eksempel. Men det kunne også handle om tilgangen til utmarka i alminnelighet og mulighetene for aktiviteter som bærplukking, jakt og fiske. Et annet tema kunne være skogbruket. Skogsdriften påvirker plante og dyrelivet, samtidig som den også griper inn i folks naturopplevelse. Flatehogst, som fremdels drives de fleste steder, møter kraftig kritikk. Vassdragsreguleringer skaper ofte stort engasjement både på «ja-» og «nei-siden». Slike inngrep kan ha stor innvirkning på livet i elvene og langs elvebreddene, og de har store estetiske konsekvenser. I tillegg kunne motsetninger mellom nye og gamle former for friluftsliv være et tema. Noen former for friluftsliv krever en god del tilrettelegging og inngrep i naturen, og naturinngrep er det nesten alltid strid om. Samtidig henger forskjellige former for friluftsliv ofte sammen med ganske ulike kulturer. Folk som kjører snowboard har oftest en internasjonal urban stil med tilhørende kleskode og musikksmak, mens jakt for eksempel ofte har tydelig forankring i lokale tradisjoner. Slike forskjeller kan nok ikke kalles åpne kulturkonflikter, men er likevel kulturelle motsetninger, som gjerne innebærer ulik Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet 9

10 stillingtagen i konkrete stridsspørsmål. Og selvsagt måtte rovdyr, eller skal vi rett og slett si ulv, være et tema. Ingen spørsmål som handler om natur har vel fått større oppmerksomhet enn rovdyrkonflikten de siste åra. Litt om metoden vi valgte For å kunne studere meningsforskjeller måtte vi se oss om etter steder hvor vi kunne regne med at folk hadde ulike synspunkter på de tingene vi ville ta opp. Valget falt på Stor-Elvdal. Nå fortsetter arbeidet i Elverum. I tillegg er et mindre prosjekt med særlig fokus på ungdom allerede gjennomført i Trysil 1. Vi har vært interessert i hvordan det lokale meningslandskapet ser ut. Det vil si, vi har rett og slett vært interessert i å finne ut hva folk mener og hvorfor. Og som vi beskrev over har vi forsøkt og forstå dette i sammenheng med folks livssituasjon i bred forstand. Vi har ikke angret på at vi valgte Stor-Elvdal. De storelvdølene vi har hatt kontakt med har alle bidratt til at vi nå synes vi har mye bedre innsikt i temaet enn vi hadde før vi begynte. Vi valgte intervjumetoden fordi det lange intervjuet har den fordelen at man får tid til å gå grundig inn på sakene. Man kan få utdypet hva informantene mener, og de kan få fram nyansene i sine synspunkter. I og med at det er meninger og hvilke livssammenhenger disse meningene inngår i som er vårt tema, er det viktig at informantene får tid til å snakke om det de mener nettopp i sammenheng med det livet de lever ellers. Alternativet, som ofte er spørreskjemaet, blir i regelen mer overflatisk. Alle som har fylt ut et spørreskjema vet at de ferdige svaralternativene ofte ikke passer helt med det man mener. Men ulempen ved intervjuer er at vi ikke kan si noe om hvor utbredt de ulike oppfatningene er, rett og slett fordi det ikke er mulig å gjennomføre så mange intervjuer at det blir statistisk representativt. Basert på denne undersøkelsen kan vi for eksempel ikke si noe om det er flertall for eller imot at ulven har etablert seg innenfor kommunens grenser, eller hvor mange kvinner som mener ditt og hvor mange menn som mener datt. Vi tror likevel at de fleste meninger og holdninger har kommet fram gjennom intervjuene. Selv om utvalget av informanter ikke er et statistisk representativt tverrsnitt av befolkningen, har vi nemlig sørget for å snakke med mange slags folk. Vi har intervjuet unge og gamle, kvinner og menn, folk 1 «Ungdom og natur i Trysil», en undersøkelse gjennomført i 1999 med støtte fra Norges forskningsråd. Det foreligger tre publikasjoner (artikler) fra dette prosjektet. Disse kan fås ved henvendelse til oss, se forordet for adresser. 10 NOVA Temahefte 1/01

11 med og uten høyere utdanning, folk som driver jordbruk og skogbruk, folk som arbeider i privat sektor og i offentlig sektor, i servicenæringer og i industrien, lærere og elever. Selv om vi gjennom valget av metode prioriterte dybde, har vi altså i tillegg forsøkt å få fram bredden i de meningene som finnes i Stor-Elvdal. Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet 11

12 STORELVDALSAMFUNNET VÅRT INNTRYKK I tråd med ambisjonen for dette prosjektet ba vi først alle informantene om å fortelle om seg selv, hvilket arbeid de hadde, hvor de kom fra, om de var aktive i foreninger og organisasjoner, hva de drev med på fritida og hva naturen betydde for dem. I tillegg ba vi dem om å beskrive lokalsamfunnet og hva naturen og utmarka betyr for kommunen generelt. Vi spurte også om de opplevde at det var meningsmotsetninger mellom ulike grupper når det gjelder forvaltningen av utmarksressursene. Basert på de historiene som ble fortalt har vi dannet oss et inntrykk av livet i Stor-Elvdal. Selvsagt var fortellingene forskjellige. Men noen ting gikk likevel igjen, og et inntrykk som har festet seg er at folk ser ut til å trives i Stor- Elvdal. Noen mener at det kan være vanskelig å få gjennomslag for nye ideer, og noen av innflytterene kan nok mene at det tar vel lang tid å bli kjent med folk. Men stort sett ser folk ut til å være glade for å bo i kommunen. Blant våre informanter ga de aller fleste uttrykk for at de kunne tenke seg å bli boende. Et unntak var noen av ungdommene fra videregående skole. Flere av dem ville ut for å ta mer utdanning og var ikke sikre på om de ville flytte hjem igjen. Som vanlig er på små steder mente enkelte at forholdene i kommunene var for små, at samfunnet var for gjennomsiktig. Men også blant ungdommen ble kommunen oftest beskrevet i positive ordelag. Et annet forhold som det ser ut til å være bred enighet om, er at naturen betyr mye for folks trivsel. «Vi bor jo her, midt uti skogen, det klart naturen betyr mye.» Slike utsagn var typiske. Uansett hvor man bor i kommunen har man skogen som nærmeste nabo. Dette gjør naturen tilgjengelig, og mange sier at de bor i kommunen nettopp på grunn av nærheten til natur. Det er ulike grunner til dette. Jakt- og fisketradisjonene står sterkt. I tillegg er naturen arena for andre former for rekreasjon, som bærplukking, trim, turer til fots og på ski. Naturen er også et sted for å oppleve fred og ro. Samtidig er naturen forutsetning for og ramme om «små» sosiale forhold. Det å bo midt i naturen er nært forbundet med at det er få folk. Stor-Elvdal er på mange måter den urbane fortetningens rake motsetning. Folk kjenner og bryr seg om hverandre. Mange legger vekt på at dette skaper et trygt og godt oppvekstmiljø. «Oversikt» og «kontroll» er ord som ofte brukes. I denne sammenhengen er naturen en trygg og god tumleplass for barn. Oversiktlige 12 NOVA Temahefte 1/01

13 sosiale forhold har altså flere gode sider, men medaljen har også en bakside. Noen av informantene peker på at storelvdalsamfunnet er gjennomsiktig, og at det er en ulempe ved å bo i kommunen. Enkelte savner den muligheten til å være anonym som man har i urbane områder. At «alle vet alt om alle» er jo også en av de mest brukte klisjéene om den norske landsbygda. «Vi vet mye om hverandre, men det er ikke noe problem», var det en som sa, «det er bare å gi faen i hva folk mener». Vårt inntrykk er at folk av og til nevner det problemet uten at det egentlig betyr så mye for trivselen. Da er det nok viktigere for en del at det er langt til kulturtilbud, butikker og kafeer. Kanskje er dette særlig påtrengende for mange kvinner, og noen menn, som ikke lenger har barna boende hjemme. Flere valgte i sin tid nærheten til natur og et oversiktlig samfunn fordi det ga gode oppvekstvilkår. Når det ikke lenger bor noen barn hjemme, forsvinner litt av meningen med å bo på bygda. Et tredje forhold som gikk igjen i folks fortellinger var at Stor-Elvdal er et samfunn som er delt inn i sosiale klasser. En av de første informantene vi snakket med sa det slik: «Dette er et klassesamfunn i miniatyr.» Seinere møtte vi samme oppfatning flere ganger. På en måte er dette åpenbart sant. Eiendomsstrukturen i kommunen er preget av at noen få eier veldig mye. Ser vi for eksempel på en oversikt over produktivt skogareal fordelt på eiendomsstørrelser, ser vi at de tolv største (eiendommer som er større enn daa produktiv skog) eier 56% av arealet. Selv om kommunen og staten er blant disse store grunneierne får vi et inntrykk av Stor-Elvdal som en kommune med store økonomiske forskjeller. Dette at noen få eier veldig mye, er på en måte en objektiv forskjell sånn er det rett og slett. De store grunneierne er rikere en folk flest og har kontroll med store deler av den viktigste ressursen i kommunen, naturen og utmarka. Om slike forskjeller også får sosiale og kulturelle konsekvenser er en annen sak. Vårt inntrykk er at folk flest mener at klasseforskjellene var tydeligere før. Dette hører vi fra grasrota, men også fra grunneierne selv. I dag brukes ord som «jordnær», «folkelig» og «kompis» når de store grunneierne omtales. Når folk som tilhører et sjikt som en gang i tida utgjorde en klart definert overklasse, begynner å oppføre seg som «vanlig mennesker», kan det hende at det som fremdeles er betydelige økonomiske forskjeller blir mindre synlig. Likevel, ingen er i tvil om at denne gruppa finnes, og mange kan fortelle historier om at de selv har latt seg irritere over ting som grunneierne gjør. Dette har oftest med tilgjengeligheten til utmarka å gjøre. Stengte bomveier er det temaet som først kommer opp når vi spør om folk har opplevd noen motsetning mellom dem selv og de store grunneierne. Selv om det er forståelse for at skogsveier ikke er farbare i vårløsningen, og selv om mange deler oppfat- Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet 13

14 ninger om at viltet ikke skal forstyrres unødig i yngletida, mener de fleste at veiene kunne vært åpne store deler av året. Dette er nok noe av grunnen til at vi mer enn en gang har hørt folk si: «Han kan bare glemme at jeg skal komme hvis skogen brenner». Så selv om stemningen stort sett later til å være riktig gemyttlig, finnes det nok kimer til konflikt langs dette gamle klasseskillet i Stor-Elvdal. Men når folk snakker om klasseforskjeller handler det ikke bare om store grunneiere. Også mindre grunneiere for eksempel sauebønder refereres ofte til som en egen sosial klasse. I tillegg brukes ordet også når en tredje gruppering skal identifiseres. «De tydeligste klasseforskjellene går egentlig ikke mellom oss vanlige folk og grunneierne. Det er liksom innflytterene som skiller seg mest ut», var det en som sa da vi snakket om disse temaene. Men at innflytterne skiller seg ut, at folk vet hvem de er og kan identifisere dem, gjør dem ikke til en sosial klasse i ordets vanlige betydning. Innflyttere kan ha arbeid i alle sektorer og sjikt. De kan være prosessarbeidere, snekkere, kjøpmenn, lærere, småbrukere, ha høye stillinger i kommunen og de kan til og med være store grunneiere. Når folk likevel trekker innflytterene fram i samtaler om sosial lagdeling og sosiale klasser, kan det komme av at innflyttere i relativt stor utstrekning er folk med høyere utdanning og at de dermed utgjør en slags middelklasse. For oss som kommer utenfra ser det altså ut til at det kommunens befolkning kan deles i fire ganske tydelige klasser eller grupper. Et sjikt med røtter i den gamle overklassen, et med røtter i den gamle arbeiderklassen, og så er det småbrukerne, og til sist en middelklasse som i stor grad er identisk med de høyt utdannede innflytterne. Dette er selvsagt et forenklet bilde. Mange vil nok føle at de ikke hører hjemme i noen av disse gruppene. I tillegg er forholdet mellom klassene preget av flytende overganger. Det gjelder både på et økonomisk og sosialt plan, og ikke minst gjelder det i den kulturelle sammenhengen. Jaktkulturen rekrutterer på tvers av den sosiale lagdelingen, og er et nærliggende eksempel. I vår sammenheng er dette likevel en meningsfull inndeling. Det viser seg nemlig at det er en sammenheng mellom disse skillelinjene og synet på natur. Til slutt i dette avsnittet vil vi si litt om ordene «byfolk» og «bygdefolk». Vårt utgangspunkt var at slike ord er ubrukelige merkelapper siden de dekker over store forskjeller både i byen og på bygdene. Men alt for ofte, for eksempel i mediene, framstilles folk som bor i byer og folk som bor i bygdene som helt forskjellige. Et eksempel: I tilknytning til rovdyrkonflikten settes det gjerne likhetstegn mellom bygd og rovdyrmotstander 14 NOVA Temahefte 1/01

15 og by og rovdyrtilhenger. Kanskje er det særlig en tendens til å framstille rovdyrmotstanderen som en tankeløs villmann eller bygdetulling. For oss var det ikke akkurat overraskende, men det bør likevel sies: Det stemmer ikke. For det første finnes det både motstandere og tilhenger både i byer og på landsbygda, og for det andre har både motstandere og tilhenger av ulv ofte nyanserte synspunkter. I Stor-Elvdal har vi møtt folk på begge sider av konflikten som har stor forståelse for argumentene i meningsmotstandernes leir. Men dette gjelder selvsagt ikke alltid. Der som andre steder finnes det folk med svært sterke meninger når det gjelder rovdyr. Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet 15

16 SKOGBRUK OG NATURVERN En av de viktige grunnene til at folk trives i Stor-Elvdal er den flotte naturen. Derfor var det ganske slående at det ofte var vanskelig å få folk til å snakke om andre konfliktfylte naturtemaer enn rovdyr. Det kan selvsagt komme av at det var rovdyrkonflikten som var i fokus da vi reiste rundt og intervjuet folk, men selv når vi forsøkte å presse informantene til å diskutere andre emner ble det ofte ganske taust. Når det gjelder de store miljøspørsmålene som global oppvarming, forurensning og atomulykker hadde de aller fleste få synspunkter. I Stor-Elvdal, som er en stor skogbrukskommune, og hvor svært mange framhever naturen som en viktig grunn til å bli boende, kunne man tenke seg at skogbruket og flatehogsten var et tema som engasjerte. Vi vet jo at dette er et stort stridsspørsmål mellom miljøbevegelsen og skogeierorganisasjonene, for eksempel. Men blant våre informanter var det ikke mange som hadde synspunkter på dette. Blant de som mente noe, var gjennomgangsmelodien at forholdene har bedret seg, at flatene er mindre, at det ikke grøftes mer, osv. Og det kan godt hende at det er riktig. Men likevel var det noen som uttrykte bekymring for det moderne skogbruket. Vi tar med et utdrag fra et intervju hvor en informant forteller om konsekvensene av moderne skogbruk, slik han ser dem. Han legger vekt på tre forhold: Jeg synes dem tenker for mye penger, jeg altså, dem tenker ikke, jeg synes dem ser litt for lite framover på at det skal væra skog der til unga dems kjem der og. Jeg synes dem hogger utrolig mye i forhold til det dem burde gjøra. ( ) Nå høgg dem i inni [området] der jeg er vant med å finne elg da vet du, så da går det dårlig for meg, da. Jeg liker ikke denna høgginga, stygt blir det og, maskiner og slik. Da var det da likere før, da dem hadde skogsfolk som drev oppi her, for da ble det da ikke så jævla stygt, da! Dette er faktisk et av de klareste uttrykkene for naturvernengasjement vi finner i vårt materiale. I surveyundersøkelser (undersøkelser som baserer seg på spørreskjemaer) finner man som regel at miljøverninteressene står sterkest i den høyt utdannede middelklassen. Men her er det en ung jeger som uttaler seg, og han tilhører det vi i sta kalte den gamle arbeiderklassen. Han var ikke medlem av noen naturvernorganisasjon og ville ikke identi- 16 NOVA Temahefte 1/01

17 fisere seg med miljøvernere. Selv om han var i mindretall blant informantene våre, var han ikke alene om å hevde slike synspunkter. Det var nettopp blant unge jegere fra arbeiderklassen vi møtte de reflekterte og kritiske holdningene til skogbruket. Ser vi nærmere på sitatene over finner vi at bekymringen koker ned til tre forhold. For det første er jegeren opptatt av skogen som ramme for jakta. På et nivå bunner den kritiske holdningen i en form for egeninteresse, en bekymring for det jaktbare viltets skjebne i den moderne skogen. For det andre kommer han med estetiske vurderinger. Hogstflatene er, i hans øyne, stygge. Dette henger nok sammen med noe vi stadig hører fra jegerhold, nemlig at jakt er mye mer en bare å felle vilt og at det er selve naturopplevelsen som teller mest. For det tredje gir han utrykk for en opptatthet av framtida, og hva slags skogsnatur skogeieren etterlater til sine etterkommere. Det er skogeierens egne etterkommere han nevner spesielt, men derfra er ikke veien lang til en mer almen bekymring for folks muligheter til å oppleve skog og utmark i framtida. Situasjonen er altså denne: Svært få ga uttrykk for interesse eller bekymring for de «store» miljøspørsmålene. Selv i Sollia/Atnbrua-området, hvor man faktisk fikk merke konsekvensene av Tsjernobyl-ulykken, var det bare et par stykker som kom inn på problemene med dette uten at vi først lanserte temaet. Holder vi rovdyrspørsmålet utenfor, var skogsdriftens konsekvenser det eneste vi fant særlig bekymring for i Stor-Elvdal, og det fant vi ikke i den delen av befolkning som oftest rekrutterer til miljøbevegelsen den høyt utdannede middelklassen. I vårt materiale er det altså en ung jeger med typisk arbeiderklassebakgrunn som klarest setter ord på et naturvernspørsmål. En interessant side ved dette er at et helt tilsvarende funn ble gjort i Trysilprosjektet (se innledningen). Også der var det unge jegere med forankring i tradisjonell utmarksbruk og arbeiderklassekultur som klarest ga uttrykk for kritiske holdninger til (og kunnskaper om) moderne skogsdrift. Også i Trysil var det liten bevissthet og få bekymringer for de store natur- og miljøspørsmålene, både i denne gruppa og blant informantene generelt. La oss kommentere disse tingene noe nærmere. I surveyundersøkelser i Norge finner man ofte at miljøproblemer anses å være blant de aller viktigste politiske problemstillingene vi står overfor i dag. Når folk fyller ut spørreskjemaer oppfordres de til å vurdere en rekke spørsmål. Det spiller liten rolle om man til daglig ikke har temaene så langt framme i bevisstheten. Vi tror derfor ikke at våre informanter er mindre miljøbevisste en andre. Snarere er det nok sånn at mange av dagens aktuelle miljøpolitiske problemstillinger er svært abstrakte. Folk har ikke til daglig Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet 17

18 noen erfaringer med drivhuseffekter, ozonhull og atomulykker. Når det var vanskelig å få folk til å snakke om miljøvern (her finnes selvsagt flere unntak), tror vi det kan komme av at folk i regelen er mest opptatt av saker de selv eller andre i deres krets har konkrete erfaringer med. Dette er ikke nødvendigvis uttrykk for egoisme, men heller at disse nye miljøtruslene er vanskelige å fatte. Her står vi rett nok overfor potensielt katastrofale konsekvenser, men de er av en slik art at de må påvises (med større eller mindre sikkerhet) og formidles av vitenskapsfolk og andre eksperter. Det er mange eksempler i historien på at slik kunnskap ikke bare har blitt avvist av folk flest, men også av mennesker som er svært direkte berørt av konkrete hendelser. En del sørsamer fortsatte for eksempel å spise reinsdyrkjøtt etter Tsjernobyl-ulykken til tross for at erstatningsordninger gjorde at dette ikke var nødvendig av økonomiske grunner. Avvisning av risiko som ikke er sansbar og som i verste fall gir konsekvenser langt fram i tid, er et reaksjonsmønster som er vel kjent blant annet fra sosialpsykologien. Et talende eksempel er det store omfanget «festrøyking» har fått blant yngre mennesker med høy utdanning, som alle er klar over hvor farlig det er å røyke. Det er neppe grunn til å tro at en slik måte å håndtere risiko på er mindre aktuell når det gjelder miljøtrusler i vår tid, siden mange av farene vi står overfor fortoner seg mer abstrakte enn noen gang. Da forstår vi også bedre hvorfor det er de unge jegerne fra arbeiderklassen og ikke middelklassefolk med høy utdanning som er kritiske til det moderne skogbruket. Vi tror at også dette har med konkrete erfaringer å gjøre. Den aktive jegeren er nettopp en som ferdes mye ute og lærer gjennom erfaring å sette pris på naturen rundt seg. Han erfarer også de konkrete skadevirkningene av moderne skogbruk. I tillegg har han ingen økonomisk interesse i skogsdriften. Han har i alle fall i egne øyne rett og slett ingen fordeler av at skogen drives (og raseres) med store hogstmaskiner. Han er likevel ingen miljøverner i ordets vanlige forstand. Kanskje til og med snarere tvert imot. Til tross for hans helt åpenbare miljøpolitiske interesse når det gjaldt skogsdrift, svarte informanten vi siterte ovenfor som mange andre at miljøvern nok kunne være viktig, men at han aldri kunne tenke seg å være medlem i noen miljøvernorganisasjon. Dette kan selvsagt ha med uenighet i rovdyrspørsmålet å gjøre, men det er neppe en hovedårsak. Selv uten rovdyr i skogene ville nok ikke disse informantene meldt seg inn i noen slik organisasjon. Vi fikk høre mange ironiske utsagn da vi ba dem om å beskrive typiske miljøvernere: Skjegg, runde briller, islandsgenser, har ikke greie på hva de prater om fordi de bare kan teori, osv. Vi tror det er et slags 18 NOVA Temahefte 1/01

19 kulturelt motsetningsforhold som kommer til uttrykk gjennom slike beskrivelser. Til tross for at jegerene bekymrer seg for utviklingen i skogen, virker det som om de ser på naturvernere som en motpol til seg selv. Og dette går altså ikke først og fremst på sak. Flere studier har vist at miljøbevegelsen har sterkest feste i de sosiale mellomlagene blant folk med høy utdanning, at den står sterkere blant kvinner enn menn og sterkere i byer enn på landsbygda. Disse unge jegerne fra Stor-Elvdal har med andre ord alle kjennetegnene til folk som har lavest sannsynlighet for å støtte opp om miljøbevegelsen. Statistiske sammenhenger bestemmer imidlertid ikke hvilke valg folk gjør. Så hva er grunnen til at dette mønsteret dukker opp i mange undersøkelser? Det er nok flere årsaker, og noen av dem som forholdet mellom by og land, makt og avmakt, akademisk i motsetning til folkelig kunnskap om natur vil vi behandle nærmere under i avsnittet om rovdyr. Foreløpig vil vi trekke fram begrepet identitet, som handler hvem man opplever at man er og hvem man opplever at man hører til blant. Det ville vært overraskende om de unge jegerne med bakgrunn i Stor-Elvdals arbeiderklasse opplevde at de hørte til blant miljøaktivister, en gruppe man gjerne gjenkjenner som høyt utdannede byboere, som uttrykker seg i snobbet akademiske vendinger og som har innflytelse og beveger seg i kretser der beslutninger fattes. For den unge jegeren vi siterte over, ville det å delta i sammenhenger hvor miljøaktivistene definerer tingenes tilstand det gjelder synet på miljøpolitikk og natur, men også språk, stil og smak trolig måtte gi opp viktige sider ved seg selv for å passe inn. Det er dette vi mener med at forskjeller i identitet og kulturelle motsetninger mellom lokale jegere og urbane miljøaktivister er vel så viktige som uenighet i sak. For det er jo ikke slik at de unge jegerene ikke interesserer seg for hvordan det går med naturen. I vårt materiale var det kanskje de som klarest ga utrykk for naturvernholdninger. Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet 19

20 ROVDYR Vi hadde altså tenkt å ta opp en rekke ulike temaer. Likevel ble det mest snakk om rovdyr, og særlig om ulv. Felles for ulv og skogsdrift er at begge deler har direkte og konkrete følger for folk, og mens vi gjorde feltarbeid i Stor-Elvdal var nok rovdyr det naturfenomenet folk følte seg mest berørt av. Rovdyrkonflikten, eller skal vi si ulvekonflikten, er interessant av minst to grunner. For det første er den viktig i seg selv. Intensiteten i denne konflikten er utvilsomt uttrykk for at dette er viktig for folk. For det andre er den et godt eksempel på de andre tingene vi er interessert i, nemlig hvordan ulike meninger om natur har å gjøre med økonomiske og kulturelle endringer og folks livssituasjon i bred forstand. En ting vil vi nevne aller først. Rovdyrkonflikten beskrives ofte som en konflikt mellom sauenæringa og verneinteressene. Delvis har også grunneiere som mister inntekter av jakta vært trukket inn. Vi ser ikke konfliktene rundt rovdyra på denne måten. I Stor-Elvdal er det per i dag i underkant av 40 bruk som har sau på vinterfor, og noen få store grunneiere som er økonomisk berørt. Ulven har derfor økonomiske konsekvenser for en liten del av kommunens befolkning. Likevel er det veldig mange som er motstandere av at ulven skal få etablere seg i Stor-Elvdal. Dette skyldes ikke bare solidaritet med sambygdinger i skog- og landbruksnæringene, selv om det kan være viktig for mange. Også «vanlige» folk er på ulike måter berørt av rovdyrproblematikken. Og det er helt klart de som utgjør tyngden i rovdyrmotstanden. Om vi tar et sideblikk til situasjonen i Østfold er det enda lettere å få øye på dette Der er det i stor grad ulvemotstanden blant jegere og turfolk som driver konflikten fram, og temperaturen er minst like høy som i Stor-Elvdal eller for tida faktisk høyere. I Østfolds ulveområder finnes det nesten ikke dyr på utmarksbeite. Rovdyrmotstanden, lokalsamfunnet, byen og makta Rovdyrmotstanden i Stor-Elvdal ser ut til å ha utspring i grupper som har ulike grunner for å være kritiske til dagens rovviltforvaltning. Det som kan se ut som en felles front dekker nok egentlig over flere motsetningsforhold. Svært forenklet kan vi si at tre hovedgrupper er sentrale i «alliansen» av rovdyrmotstandere: 1) Sauebønder, 2) grunneiere som selger elgjakt, og 3) 20 NOVA Temahefte 1/01

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen - Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

i Stor-Elvdal kommune

i Stor-Elvdal kommune Evaluering av «Prosjekt rovdyrkunnskap» i Stor-Elvdal kommune METTE SVENNINGSEN KETIL SKOGEN Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport nr. 9/2003 Norsk institutt for forskning

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Innspill til bestand for ulv og ulvesonen fra. Grendeutvalgene i Slettåsreviret.

Innspill til bestand for ulv og ulvesonen fra. Grendeutvalgene i Slettåsreviret. Innspill til bestand for ulv og ulvesonen fra Grendeutvalgene i Slettåsreviret. Innledning: Grendeutvalgene mener det er viktig at politikerne får et korrekt innblikk i utfordringene det gir å ha ulv i

Detaljer

Brukerundersøkelsene med jegerne på Siljan JFFs terreng

Brukerundersøkelsene med jegerne på Siljan JFFs terreng Brukerundersøkelsene med jegerne på Siljan JFFs terreng Siljan JFF gjennomførte etter jaktsesongen 2014/2015 en spørreundersøkelse som ble distribuert til alle kjøpere av jaktkort. Salget av jaktkort foregår

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI Betydning for arbeidet med barns medvirkning i barnehagen? MATERIALE OG FORSKNINGSMETODER en casestudie av et prosjektarbeid om bærekraftig utvikling med barn

Detaljer

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Saknr. 14/1946-14 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen 1 of 16 18.12.2014 09:09 ALM. MEDLEMMER_NORGE_161214 Kjære alminnelige medlemmer i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være ressursutnytting Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer