Oppsummering av høringsuttalelser til planprogram og hovedutfordringer 2019

Transkript

1 Høringsrapport Oppsummering av høringsuttalelser til planprogram og hovedutfordringer 2019 Vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet

2 Forord Det er innledet en ny periode for oppdatering og justering av gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Glomma og for de norske delene av vannregion Västerhavet. Regionale vannforvaltningsplaner ble godkjent i 2016 og gjelder til slutten av Oppdaterte planer og tiltaksprogram skal være gjeldende fra 2022 til Formålet med planarbeidet er at vi skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. De forberedende plandokumentene planprogram og hovedutfordringer er utarbeidet og har vært på høring. Vi har mottatt høringsinnspill fra flere høringsparter. Vannregionmyndigheten vil takke for alle høringsinnspill vi har fått til plandokumentene og det videre planarbeidet. Innspillene hjelper oss med å få godt forankrede og anvendelige plandokumenter, og til å legge en god plan for arbeidet videre. Denne høringsrapporten oppsummerer innspillene vi har fått i høringsperioden, og inkluderer høringsinnspill både til plandokumentene for vannregion Glomma og til plandokumentene for de norske delene av vannregion Västerhavet. Sarpsborg Johan Edvard Grimstad Leder av vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet 2

3 Innhold Forord Bakgrunn Om høringen Hvordan håndterer vannregionmyndigheten høringssvarene? Innspill til planprogrammene Deltakelse og medvirkning Når og hvordan ønsker du eller din organisasjon/bedrift/myndighet å delta/medvirke i vannforvaltningsarbeidet? I planprogrammet presenteres forslag til ny organisering av vannregionen fra Har du innspill til forslagene eller andre innspill til organiseringen? Er det tema eller utredninger som mangler i planprogrammet? Har du forslag til forbedringer i planprogrammet? Er det mangler i det foreslåtte programmet for utredning av konsekvenser for miljø og samfunn? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill om konkrete tiltak som bør vurderes og utredes og eventuelle prioriteringer i det videre planarbeidet? Andre innspill og synspunkter Innspill til hovedutfordringer Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? Er nødvendige virkemidler på plass for å gjennomføre de tiltakene det er behov for Andre innspill og synspunkter Konklusjoner for det videre arbeidet Vedlegg 1 Aktører som har sendt høringsuttalelse

4 1. Bakgrunn I hele landet jobbes det med å forbedre miljøtilstanden i vann. Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet og koordinerer arbeidet i vannregion Glomma og i de norske delene av vannregion Västerhavet. Vannforvaltningsarbeidet styres av vannforskriften og gjeldende regionale vannforvaltningsplaner for vannregion Glomma og for de norske delene av vannregion Västerhavet for perioden De regionale vannforvaltningsplanene skal nå rulleres for planperioden Første fase i prosessen fram mot reviderte regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram er fastsettelse av planprogram for Parallelt med utarbeidelsen av planprogram er det også utarbeidet dokumenter som beskriver hovedutfordringene framover på vannområde- og vannregionnivå. Planprogrammet beskriver planprosessen, organisering av vannforvaltningsarbeidet, hvilke utredninger som foreslås gjennomført og behov for konsekvensutredning. Videre angir planprogrammet både forventninger til myndigheter som har rett og plikt til å delta og muligheten for andre interessenter til å medvirke med sin kunnskap og sine synspunkter til arbeidet. Dokumentet hovedutfordringer for vannregionen inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger, og status for gjennomføring av tiltak. Det beskriver hvilke utfordringer vi har for å nå målet i vår vannregion og hvordan vi best kan ta vare på vannet, og er derfor et viktig dokument i prosessen fram mot oppdatert vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Som et ledd i å forenkle og effektivisere planprosessene ble det gjennom revisjonen av vannforskriften bestemt at høring av planprogram og hovedutfordringer (tidligere benevnt vesentlige spørsmål) for de regionale vannforvaltningsplanene skal gjennomføres samtidig. Videre ble det i revidert vannforskrift fastsatt tre måneders høringsperiode (tidligere seks måneder). 2. Om høringen Dokumentene Planprogram og Hovedutfordringer i vannregionen ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn i perioden 1. april-30. juni Dokumentene Hovedutfordringer i vannområdet var skrevet for hvert vannområde, og lå som vedlegg til vannregiondokumentet. Flere aktører var involvert i utarbeidelsen av høringsdokumentene, enten på møter i vannregionen eller i et vannområde. I høringsperioden ble dokumentene gjennomgått og diskutert på møter i flere av vannområdene. Det ble ikke holdt noen større høringskonferanser på vannregionnivå. Det kom inn høringssvar fra 44 høringsparter. Høringssvarene fordeler seg slik på ulike aktører: Statlige myndigheter: 10 Kommuner: 14 Bransjeorganisasjoner: 9 Frivillige organisasjoner: 10 Andre: 1 Høringsdokumentene og innkomne høringsinnspill finnes på 4

5 Høringspartene har gitt innspill til plandokumentene for vannregion Glomma og til plandokumentene for de norske delene av vannregion Västerhavet i samme uttalelse. Der innspillene spesielt gjelder dokumentene for en av vannregionene er det kommentert i uttalelsen. Det er mange innspill både til planprogram og hovedutfordringsdokumentene, og mange har svart på spørsmålene som ble stilt i høringsdokumentene. Flere har også brukt høringsskjemaet når de har gitt svar. Det har i tillegg kommet mange synspunkter som ikke er direkte knyttet til dokumentene på høring eller det kommende planarbeidet. De fleste av disse ligger utenfor vannregionmyndighetens ansvarsområde. 3. Hvordan håndterer vannregionmyndigheten høringssvarene? Denne høringsrapporten gir en oppsummering av innkomne innspill. Alle høringsinnspillene er også sammenstilt i et regneark. Regnearket er bygd opp iht. hovedspørsmålene i høringsskjemaene. Videre er innspillene delt inn i tre grupper: Innspill som fører til endringer i høringsdokumentene Innspill som tas med i arbeidet med oppdatering av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram Innspill som ligger utenfor vannregionmyndighetens ansvarsområde I regnearket gis en oversikt over hvordan hvert enkelt innspill er håndtert og hvilke endringer som er gjort i plandokumentene. Flere av høringspartene påpeker viktigheten av at de kommende plandokumentene må gis en form som appellerer til allment engasjement for vannmiljøarbeidet. Stikkord er forenkling, mindre voluminøse dokumenter og enkelt språk. Noen innspill gjelder forbedringer, endringer og mangler på innhold og temaer i høringsdokumentene. Disse er vurdert og sett i sammenheng, og kan ha ført til endringer i dokumentene. Dette gjelder blant annet organisasjonsmodell, mandat og sammensetning av grupper, utfordringer og hva som skal prioriteres. Noen steder er det behov for å gjøre tekstene mer tydelige, så det ikke blir misforståelser om innholdet. Flere innspill er knyttet til det kommende arbeidet med oppdatering av vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Det er innspill og ønsker om temamøter, innhold i planen for medvirkning, effektivisering av arbeidet, innholdet i vannforvaltingsplanene og fremstillingen av data i figurer og tabeller. Disse synspunktene vil tas med i planarbeidet. Det er også flere innspill som ligger utenfor vannregionmyndighetens ansvarsområde. Det er blant annet synspunkter til vannforskriften og hvordan den gjennomføres i Norge, synspunkter som gjelder statlige sektormyndigheter og forventninger om tiltaksgjennomføring. Slike synspunkter vil formidles videre til de som er ansvarlige. 4. Innspill til planprogrammene Planprogrammet beskriver planleggingen fram mot revidert og oppdatert vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. Ifølge Plan- og bygningsloven skal et planprogram gjøre rede for: Formål med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning 5

6 Behov for utredninger Formålet med dokumentet og høringen er derfor å klargjøre hva som skal gjøres når og av hvem. Spørsmålene vi særlig ønsket svar på i høringen var: Deltakelse og medvirkning Når og hvordan ønsker du eller din organisasjon/bedrift/myndighet å delta/medvirke i vannforvaltningsarbeidet? I planprogrammet presenteres forslag til ny organisering av vannregionen fra Har du innspill til forslagene eller andre innspill til organiseringen? Er det tema eller utredninger som mangler i planprogrammet? Har du forslag til forbedringer i planprogrammet? Er det mangler i det foreslåtte programmet for utredning av konsekvenser for miljø og samfunn? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill om konkrete tiltak som bør vurderes og utredes og eventuelle prioriteringer i det videre planarbeidet? Mange av innspillene til planprogrammet favner videre enn det et planprogram er tiltenkt å avklare. Flere av innspillene er likevel nyttige å ha med i det videre arbeidet med vannforvaltningsplan og tiltaksprogram. Noen innspill er også av en karakter som tilsier at de bør deles med andre aktører. I dette kapittelet oppsummeres noen hovedtrekk fra innspillene til planprogrammet. Innspillene er delt inn etter spørsmålene som er stilt i planprogrammet. Det henvises ellers til sammenstillingen i regneark og til det enkelte høringsinnspill på vannportalen. 4.1 Deltakelse og medvirkning Når og hvordan ønsker du eller din organisasjon/bedrift/myndighet å delta/medvirke i vannforvaltningsarbeidet? Flere høringsparter synes at planen for deltakelse og medvirkning er dekkende for behovet, og at det er tydelig når de skal delta og kan medvirke. Innspillene fra statlige sektormyndigheter viser at de er bevisst sine roller og arenaer for deltakelse. Flere av sektormyndighetene er positive til å delta i tematiske møter der problemstillinger innenfor sektoransvar kan drøftes med flere vannområder. Mange sektormyndigheter påpeker at de primært vil delta på vannregionnivå, og ikke har kapasitet til å delta på møter i de enkelte vannområdene utover temamøter innen eget ansvarsområde. Flere kommuner påpeker at det er viktig med bred involvering i arbeidet, og at beslutningstakere også bør delta aktivt (ledelse, budsjettansvarlige). Mange mener det er viktig at det oppgis målgruppe og målsettinger for temamøter og arbeidsmøter, og møtene med fordel kan inneholde godt faginnhold og gode eksempler fra lokal vannforvaltning. En kommune påpeker at møter må gjennomføres lokalt i store vannområder, slik at mindre kommuner har mulighet til å delta. Eksempler på god lokale medvirkningsaktiviteter bør løftes frem. Både bransjeorganisasjoner og frivillige organisasjoner er tydelige på at de ønsker å delta i planarbeidet. Noen viser til det arbeidet som ble gjennomført i forrige planperiode der de var en aktiv deltager i det konkrete arbeidet, og anbefaler å gjøre det på samme måte denne gangen. Andre 6

7 viser til at de er fornøyd slik de deltar og medvirker på vannområdenivå i dag, enten i faggrupper eller referansegrupper. Bondelaget ønsker å bli invitert med i faggruppe landbruk i flere vannområder, slik de gjør i Østfold i dag. 4.2 I planprogrammet presenteres forslag til ny organisering av vannregionen fra Har du innspill til forslagene eller andre innspill til organiseringen? Forslaget til endringen av vannregionutvalget (VRU) støttes av alle som har uttalt seg om dette. Forslaget innebærer at størrelsen på VRU reduseres ved at kommunene representeres i VRU ved leder av vannområdeutvalgene, og at det er navngitte personer som deltar i VRU. Flere kommuner og enkelte interesseorganisasjoner mener det er viktig med politisk forankring i topp nær overordnede myndigheter. Flere kommuner mener det er bra med en organisasjonsmodell som forenkler de formelle gruppene og tydeliggjør rollene. Samtidig bør organiseringen gjenspeile de formelle ansvars- og myndighetsnivåene. Noen innspill peker på behov for å gjøre mandatene enda tydeligere. Flere statlige sektormyndigheter og noen interesseorganisasjoner viser til at vannforvaltningsarbeidet skal forenkles og effektiviseres i kommende planperiode, og at det bør gjenspeiles i gjennomføringen av arbeidet. Det er imidlertid ikke så mange sektormyndigheter som har direkte synspunkter til organiseringen utover at de er fornøyde med det arbeidet som har vært gjort i arbeidsgruppen i dagens organisering. Mange kommuner og FM mener det er viktig at kommunene gjennom vannområdene er representert i arbeidsgruppen. Det er også flere som foreslår at deltagelsen kan begrenses til noen representanter hvis arbeidsgruppen blir uforholdsmessig stor. Noen sektormyndigheter påpeker at en stor arbeidsgruppe ikke er hensiktsmessig. Det er motforestillinger mot å innlemme politikere i vannregionens arbeidsgruppe. Noen mener at organiseringen av vannforvaltningen er omfattende, og at det går mye ressurser til møter i vannområdene og i vannregionen. Vannforvaltningen bør kunne organiseres på en enklere måte enn det som foreslås, og det bør være færrest mulig beslutningsnivåer fra bunn til topp. Det påpekes også at det må kunne legges til rette for god kommunikasjon og møtearenaer i den praktiske jobbingen uavhengig av organisering. 4.3 Er det tema eller utredninger som mangler i planprogrammet? Flere høringsparter uttrykker at planprogrammet er ambisiøst. Det er støtte til å jobbe med temaene i kapittel 9.6, men lista er lang og det bør kanskje foretas en nærmere prioritering av temaer for oppfølging i kommende planperiode, evt. utsettelse til neste planperiode. Det foreslås også nye tema som bør gis økt prioritet i kommende vannforvaltningsplan, blant annet: Bedre metoder/maler for kostnadsanalyser og nyttebeskrivelse Bedre synliggjøring av økonomiske konsekvenser av plan/tiltaksprogram Plastforurensning, spesielt mikroplastproblematikk 7

8 Stillehavsøsters som fremmed, uønsket art Generell kvalitetssikring av kunnskapsgrunnlaget i Vann-Nett Særlig kvalitetssikring i Vann-Nett mht. påvirkninger fra fiskeoppdrett (rømt fisk og lakselus) Påvirkning fra vindkraft Avklaringer av vannforskriftens inngrep i forhold til revisjonsinstituttet for vannforekomster berørt av vannkraft Miljøgifter må ha et større fokus. Det inkluderer miljøgifter i fisk, miljøgifter fra tette flater, i overløp fra avløp, og fra gamle fyllinger 4.4 Har du forslag til forbedringer i planprogrammet? Det er flere som mener at planprogrammet legger til rette for en god prosess, og synes at dokumentet er ryddig og godt presentert. Det er innspill om at avstandene i noen vannområder er så store at kontakten mot kommunene og andre brukerinteresser ikke blir god nok. Planen bør si noe om hvordan det kan sikres god kontakt og deltakelse i disse områdene. 4.5 Er det mangler i det foreslåtte programmet for utredning av konsekvenser for miljø og samfunn? Flere uttalelser går på at det bør fastsettes et mer konkret program for konsekvensutredning. Innspillene gjelder i hovedsak konkrete temaer som bør konsekvensutredes. Blant konkrete innspill som foreslås konsekvensutredet er effekter av planer og tiltak for: Drikkevannsinteresser Vannkraftproduksjon, forsyningssikkerhet for strøm, flomdemping og tilfang av fornybar energi 4.6 Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill om konkrete tiltak som bør vurderes og utredes og eventuelle prioriteringer i det videre planarbeidet? Noen mener at kapittel 11 gir en god og ryddig oversikt over prioriteringer av tiltaksgjennomføring. Andre mener at hjemler og ansvarsområder for tiltak må gjøres tydeligere. Det er flere innspill om konkrete tiltak. Disse inkluderer tiltak som bekkeåpningsprosjekter, overløp og lekkasjer fra avløpsnettet, tømming av sandfangkummer, m.fl. Det er også flere som uttaler seg om tiltaksgjennomføringen. Det er innspill om at det bør stilles tydeligere krav til gjennomføring av de tiltakene som er viktige for å oppnå vannmiljømålene, og at mange kjente og foreslåtte tiltak bør gjennomføres før det brukes ytterligere midler til utvidet overvåking. Flere kommuner viser til at kommunikasjon er viktig for å tydeliggjøre hvilke tiltak som bør prioriteres, og hvorfor det er viktig å få disse inn i budsjettprosessene. Det påpekes også at tiltak må forankres i sektorenes egne planer. 8

9 Energibransjen viser til at de nasjonale føringene for vannkraft fra 2014 står ved lag, og mener at fokuset for tema vannkraft bør begrenses til forhold etter Andre innspill og synspunkter Nedenfor er det et utdrag av andre innspill til planarbeidet: Overgangen fra vannregion Glomma til ny vannregion må gjøres så smidig som mulig og legge til rette for gode prosesser i en hektisk og viktig del av planarbeidet Hvis det skal gjøres endringer i vannområdeinndelingen er det viktig av berørte kommuner blir hørt og deres ønsker vektlagt i prosessen. Evt. nye vannområdegrenser må forankres godt i berørte vannområder Det er viktig å være bevisste på språket i planarbeidet. Det brukes mange ord og uttrykk som er vanskelige å forstå for de som ikke jobber mye med vannforskriften Regionale og nasjonale myndigheter må stille med nødvendige ressurser til å delta i vannforvaltningsarbeidet. De må også støtte opp om arbeidet lokalt i vannområdene For å sikre god medvirkning og god prosess lokalt er det behov for minimum fire måneders høring av vannforvaltningsplanene Kommunene er opptatt av at føringer, maler og frister presenteres så tidlige som mulig slik at det kan gjennomføres gode prosesser lokalt, og kvaliteten på det som leveres blir tilstrekkelig og etter hensikten Økte rammer til gjennomføring av tiltak kan gi større eierskap til vannforvaltningsarbeidet Det må settes av midler til å gjennomføre tiltak 5. Innspill til hovedutfordringer Dokumentene om hovedutfordringer for vannregionen inneholder oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak, generert ut fra de dataene som ligger i databasen Vann-Nett etter en omfattende oppdatering i løpet av Hovedutfordringene er viktige dokumenter i prosessen fram mot oppdaterte vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram. Vannregionens hovedutfordringsdokument er aggregerte data for hele vannregionen, og bygger i stor grad på hovedutfordringsdokumentene fra de enkelte vannområdene. Noen høringsinnspill gjelder også hovedutfordringsdokumentene til vannområdene, og blir formidlet til de vannområdene de gjelder. Spørsmål vi særlig ønsket svar på i høringen var: Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? Er de nødvendige virkemidlene på plass for å gjennomføre de tiltakene det er behov for? 9

10 I dette kapittelet oppsummeres noen hovedtrekk fra innspillene til hovedutfordringsdokumentene. Innspillene er delt inn etter spørsmålene som er stilt i dokumentet. Det henvises ellers til sammenstillingen i regneark og til det enkelte høringsinnspill på vannportalen. 5.1 Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Flere mener at miljøtilstand og styrker og svakheter i kunnskapsgrunnlaget er greit og oversiktlig beskrevet. Det samme gjelder påvirkninger, effekt av påvirkninger og temaer som må få større fokus i neste planperiode. Det er mange synspunkter på figurene i høringsdokumentene. Antall vannforekomster brukt som datagrunnlag for figurene kan være misvisende i forhold til hvor stort areal som er påvirket eller hvordan miljøtilstanden er i et vassdrag. Areal og lengde bør brukes som datagrunnlag for figurer og tabeller i tillegg til antall vannforekomster, slik at et riktigere bilde vises. Flere av aktørene henviser til at de innhenter og stiller sine data til disposisjon for styrking av kunnskapsgrunnlaget. Fra vannverksinteresser påpekes det at det er en stor svakhet at mikrobiologiske forhold i vann ikke er et kvalitetselement som vektlegges for bestemmelse av miljøtilstanden i vann, spesielt når det er uttrykt at drikkevann og badevann skal prioriteres i neste planperiode. Flere påpeker at begrepet urban utvikling blir brukt både som påvirkningsgruppe, sektor og driver. Dette trenger en nærmere forklaring. Videre bør det forklares bedre at tilstanden for mange vannforekomster er satt ut fra påvirkningsanalyse, og ikke ut fra måledata. Det bør bli informert om at alle kan gå inn på Vann-Nett.no/portal for å skaffe seg opplysninger om den enkelte vannforekomst. Det er flere innspill til påvirkninger/temaer som bør inkluderes og/eller løftes. Dette inkluderer blant annet: Påvirkninger fra skogbruk Nedleggelse av skogsdammer Påvirkning av vindkraft Tap av kantvegetasjon Massedeponier i og nær vassdrag Bekkelukkinger og andre inngrep i kulturlandskap Humusinnhold i jord Forurenset grunn Forurenset sjøbunn Fremmede arter er det underrapportering av fremmede fiskearter, stillehavsøsters er viktig å beskrive som en hovedutfordring Industri Påvirkningene fra lakselus og rømt oppdrettsfisk er undervurdert Vannuttak til andre formål enn kraftproduksjon 10

11 5.2 Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Det ser ut til at de fleste relevante brukerinteresser er inkludert i dokumentene. Imidlertid savnes tilleggsverdier knyttet til vannkraft, slik som forsyningssikkerhet, systemtjenester, flomdemping og klimaperspektivet. Det er innspill som peker på at brukerinteressene kan endres over tid. Behovet for rent vann kommer til å øke i fremtiden, og det kan gi økte interessekonflikter. Det vil bli enda viktigere å prioritere brukerinteresser som bidrar til godt vannmiljø. Det støttes at brukerinteresser og samfunnsnytten av rent vann må få større fokus i arbeidet fremover. Det er flere innspill som peker på behov for utvikling av egnethetskriterier for ulik bruk, blant annet bading, jordvanning og ulike rekreasjonsverdier. Det påpekes at nytteverdiene av rent vann må synliggjøres bedre i oppdaterte vannforvaltningsplaner. 5.3 Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? Flere mener at vannforvaltningsplanene må synliggjøre hvor miljøtilstanden er direkte koblet mot en påvirkning, og hvilke steder vanlig tiltaksgjennomføring vil ha begrenset effekt på kort sikt. Eksempel på dette er områder med dårlig miljøtilstand som skyldes mer sammensatte årsaker mellom klima, effekter av langtransportert forurensning, naturlig næringsrikt jordsmonn etc. Hensiktsmessig bruk av miljømålfastsettelse blir en viktig del av vurderingene i planarbeidet. Noen peker på at det også må jobbes med informasjon og kunnskapsheving i planperioden, særlig må kunnskapen om vannforskriftens 11 og 12 i kommunene heves. Flere har i sine uttalelser pekt på av klimaendringer og klimatilpasning bør få større oppmerksomhet i vannforvaltningsarbeidet framover. Mange er opptatt av at det ikke må skapes «målkonflikter» mellom klima og miljø, ved å ødelegge vannmiljøet for å redde klimaet. Ved gjennomføring av tiltak må vannmiljøtiltak og bevaring av blågrønne områder prioriteres like høyt som klimatiltak. Det spilles også inn ønske om mer fokus på effekter av skogbruk, vindkraft, hyttebygging, samferdselsanlegg, grøfting og nedbygging av myrområder i videre planarbeid. Innspill til andre temaer som bør få økt prioritet i videre plan- og tiltaksarbeid: Konsesjonsfrie vannkraftanlegg, mangel på virkemidler for å avbøte negative miljøeffekter 5.4 Er nødvendige virkemidler på plass for å gjennomføre de tiltakene det er behov for Flere peker på at det fortsatt er stort behov for økt bruk av virkemidler og mer målretting. FM Innlandet påpeker behov for å få på plass bedre juridiske virkemidler for å få bedre grep om 11

12 tiltaksarbeidet, f.eks.: ny gjødselvareforskrift og ny forskrift om innføring av standard naturforvaltningsvilkår for gamle reguleringsanlegg. Mange kommuner mener at de trenger sterkere og bedre virkemidler, blant annet i utbyggingssaker. Andre innspill som har kommet om behov for ulike virkemidler: Kommuner som får store utgifter på grunn av vannforskriften bør få statlige tilskudd. Eks. der utslippet fra kommunalt renseanlegg må flyttes til en mindre sårbar resipient Det er behov for å «klimatilpasse» lovverket, blant annet forurensningsforskriften. Den som bygger overvannsanlegg får et urimelig ansvar for skade, uavhengig av skyld Det er behov for en forskrift om gummigranulat fra kunstgressbaner, som også inkluderer miljøhensyn Norge bør innføre EUs badevannsdirektiv for å inkludere bakterier i vannforvaltningsarbeidet. Slik vil brukerinteresser få økt fokus Fiskeridirektoratet foreslår at fylkeskommunen tar initiativ til å få vannforvaltningsarbeidet inn som tema i de kommunale planstrategiene i kommende planperiode 5.5 Andre innspill og synspunkter Det påpekes at det er avgjørende med fokus på reduksjon av utslipp og avrenning for å nå miljømålene, og tiltak må gjøres kontinuerlig og over lang tid. Det er flere som mener at lista over utfordringer det må jobbes med fremover er lang og at det må prioriteres bedre. Oppgavene må adresseres til riktig myndighet for videre oppfølging. Det er også innspill til flere temaer som bør inkluderes i lista. FM i Oslo og Viken mener det bør vurderes om flere jordbruksbekker burde karakteriseres som sterkt modifiserte (SMVF). For disse vannforekomstene er det viktig å legge til grunn at de fysiske inngrepene som er gjort har stor samfunnsnytte i form av økt matproduksjon. FM i Oslo og Viken påpeker videre at det burde framgå tydeligere at leseren kan bruke databasen Vann-Nett for å finne ut mer om «sine» vannforekomster. Da ville det blitt lettere å svare på spørsmålene som det særlig ønskes svar på i høringen. Det er uheldig at det bes om svar som ikke kan besvares ved å lese det foreliggende dokumentet. 5.6 Kommentarer til det enkelte vannområdets hovedutfordringer Innkomne uttalelser som primært er rettet til vannområdenes hovedutfordringsdokumenter videreformidles til det respektive vannområde. 6. Konklusjoner for det videre arbeidet Høringen viser at det er stort engasjement for vannforvaltningsarbeidet. Det er stor bredde i hvilke aktører som har gitt høringsuttalelse. Alle de mest sentrale statlige sektormyndighetene og fylkesmennene i vannregionen har gitt høringssvar. Flere kommuner har også uttalt seg, selv om det er få kommuner i forhold til antall kommuner i vannregionen. Likevel vet vi at mange kommuner har 12

13 vært aktive i vannområdene og kommet med innspill i prosessen før høringsperioden. Både bransjeorganisasjoner og frivillige organisasjoner har gitt høringssvar ut fra sitt ståsted. Det er mange konstruktive og konkrete innspill både til høringsdokumentene og til det videre planarbeidet, og disse tar vi med oss når vannforvaltningsplanene skal oppdateres. Flere aktører enn tidligere ønsker å være aktive deltagere i arbeidet med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene. Ståsted og utgangspunkt for deltagelsen er naturlig nok ulik. Vi mener at dette gir et godt grunnlag for å utarbeide vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram som er basert på et enda bedre kunnskapsgrunnlag enn i tidligere planperioder. Samtidig vil planene bli bedre forankret og få et større eierskap hos den enkelte aktør. Med større deltagelse fra flere ulike aktører vil vannforvaltningsplanene sannsynligvis bli mer realistiske med hensyn til ressurser, samtidig som vi skal ivareta vannforskriftens ambisiøse mål for vannmiljøet. 13

14 Vedlegg 1 Aktører som har sendt høringsuttalelse Statlige myndigheter Fiskeridirektoratet Direktoratet for mineralforvaltning Fylkesmannen i Oslo og Viken Fylkesmannen i Innlandet Forsvarsbygg Kystverket Mattilsynet region Øst Miljødirektoratet Norges vassdrags- og energidirektorat Statens Vegvesen Kommuner Eidsvoll Fredrikstad Lesja Moss Nannestad Nye Indre Østfold Oslo, bydel Grünerløkka Oslo, Bymiljøetaten Rælingen Sarpsborg Sel Sørum Trøgstad Ullensaker Bransjeorganisasjoner Akershus Bondelag Hedmark Bondelag Oppland Bondelag Østfold Bondelag Eidsiva Vannkraft AS m.fl. Energi Norge Maskinentreprenørenes forbund Region øst Norsk Skogeierforbund Norsk Industri 14

15 Frivillige organisasjoner Asker Elveforum Bærum Elveforum Lørenskog Elveforum Oslo Elveforum Forum for Natur og Friluftsliv Naturvernforbundet i Fet og Skedsmo Norges Miljøvernforbund Norske Lakseelver Romeriksåsenes Fiskeadministrasjon SABIMA Andre Vannområde Indre Oslofjord Vest 15