Saksprotokoll. Arkivsak 19/4292 SAKSPROTOKOLL - SPØRSMÅL OG INTERPELLASJONER 16. SEPTEMBER 2019

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg Kommunestyret Møtedato Sak 63/19 Resultat Innstilling vedtatt Arkivsak 19/4292 Tittel SAKSPROTOKOLL - SPØRSMÅL OG INTERPELLASJONER 16. SEPTEMBER 2019 Behandling: Varaordfører Ole Martin Kristiansen (BL) besvarte følgende 3 spørsmål og en interpellasjon: 1. Spørsmål fra Hanneke Molanaar (BL) vedørende hundepark på Furumo 2. Interpellasjon fra Hanneke Molenaar (BL) vedrørende offentlige toaletter Vikersund Nord 3. Spørsmål fra Bjørn Erik Sørli (Frp) vedrørende skiltplan og likhet i hele bygda 4. Spørsmål fra Brit Eva Helgedal (MDG) vedrørende vedlikehold av vann og avløpsnett. Innstilling/vedtak 1. Spørsmål vedrørende Hundepark fra Hanneke Molenaar (BL) I sak 27/19 bestemte Formannskapet å bruke kroner til den hundepark på Furumo. Det ble i saken opplyst følgende: «Antatt behov for inngjerdet område er i overkant av 5 dekar». Jeg spurte om dette tilsvarte 5 mål og fikk det bekreftet i møtet. Hundeparken er blitt fin, og man har funnet plass til en solid benk. Det er ryddet litt kratt, men det meste er der fortsatt. Terrenget er til dels veldig bratt og lite tilgjengelig for mennesker. Men det som forbauser meg Ordfører, det er størrelsen. Her har man brukt mye penger og området som ifølge saksopplysningene skulle bli litt i overkant av 5 mål, er skrumpet inn til kanskje litt i overkant av ett mål. Å kaste en ball kan man nesten ikke, uten at ballen havner utenfor parken. Hunder er som kjent veldig raske til å løpe, men mye løping er nesten ikke mulig der. Det er rett og slett alt for lite og det som er ille: mye mindre enn forutsatt i saken vi fikk fremlagt.

2 Hva har Ordfører tenkt å gjøre med denne saken? Er tanken at resten av terrenget blir bygget ut senere, eller anser man seg ferdig med denne saken og har kommunen brukt kroner på en miniatyr hundepark? Svar på spørsmål fra Hanneke Molenaar (Bygdelista) HUNDEPARKEN PÅ FURUMO Formannskapet bevilget i sak 27/19 kr eks moms til etablering av hundepark på Furumo. Bevilgede midler skal dekke kostnader til rydding av skog, grus, materialer og oppsett av gjerde, materialer, støp av fundamenter og oppsett av sluseport, søppelkasse, informasjonstavle, bord og benker. Parken bygges av Ung Invest AIB og er ikke overlevert kommunen da det gjenstår noe arbeid. Foreløpig beregnes endelige prosjektkostnader til å havne noe under budsjett. Størrelsen på det tilgjengelige området ble ikke målt opp av landmåler, men beregnet ut fra kommunens digitale kartverk til ca m2. Endelig trase for det inngjerdede området ble etter vedtak plassert mer hensiktsmessig i forhold til terrenget og antatt størrelse på den ferdige parken er ca m2. Eiendomsforhold og terreng muliggjør utvidelse av området mot sør. Ytterligere tiltak kan vurderes gjennomført sett opp mot faktisk bruk og fremtidig behov. 2. Interpellasjon vedrørende toalett Vikersund Sentrum Nord fra Hanneke Molenaar (Bygdelista) Det er blitt fint i Vikersund nord og folk har brukt både pollen og volleyballbanene flittig i sommer. Nå er det en viktig ting som fortsatt mangler, og det er offentlige toaletter. Når det er samlet mange mennesker er det nok ikke til å unngå at noen trenger et toalett, men i hele Vikersund finnes det nesten ingen offentlige toaletter. Da må man eventuelt gå inn i ett av butikksentrene, eller be om å få bruke toalettet i en av kafeene eller ved et spisested. Det er etter vår mening uholdbart. Bygdelista i Modum ønsker derfor at man jobber for å få bygget offentlige toaletter i Vikersund nord og at det blir avsatt penger i neste års budsjett. Svar på interpellasjon fra Hanneke Molenaar (Bygdelista) i K-møte den TOALETT VIKERSUND SENTRUM NORD For å møte etterspørselen etter offentlig toalett i Vikersund sentrum Nord er det to løsninger som bør vurderes:

3 1. Bruk av eksisterende toalett i stasjonsbygget. Eiendommen tilhører Bane Nor, som er positive til å vurdere saken. Tiltaket krever at toalettet og adkomsten tilfredsstiller krav til universell utforming, samt at det bevilges midler til eventuelle investeringer og drift. 2. Etablering av nytt offentlig toalett i tilknytning til kollektivknutepunktet. Tiltaket krever at det bevilges midler på neste års budsjett til investering og drift. Pris fra leverandør på et standard dobbelt toalett, inklusive betalingsterminal, er i underkant av kr Budsjettkostnader for ferdig montert toalett vil være ca. kr Det er videre mulig å inngå en total serviceavtale med leverandør, som kommer på ca. kr per år. Dette inkluderer renhold, reparasjon etter hærverk og andre skader, samt administrasjon av betalingsautomat. Inntektene fra betalingsautomaten tilfaller da leverandøren. Kommunen bør i begge tilfeller fremme forslag for Brakar og Bane Nor om samarbeid rundt etablering og drift av toalettet. 3. Spørsmål vedrørende skiltplan fra Bjørn Erik Sørli (FrP) i Kommunestyremøte den Skiltplan og likhet i hele bygda Idet jeg viser til oppslag i Bygdeposten 13. august 2019, der Tormod Olsen og undertegnede snakker om og viser - det som synes som åpenbare feil og mangler, eller i beste fall løsninger som kan misforstås, når det gjelder skilting, merking og gjennomføring av fortau, gang- og sykkelvei og skilting av dette. Dette kan medføre trafikkuhell og ulykker med personskade kan oppstå noe som kan gjøre kommunen ansvarlig og erstatningspliktig. I Geithusveien har biler ved flere anledninger sklidd ut og inn til gjerdet mot jernbanen, men heldigvis uten personskader så vidt man vet. Kan Ordføreren svare på hvordan kommunen vil sikre at gjeldende normer og regelverk for skilting, merking etc blir fulgt? Vil Ordføreren sørge for at der det er avvik, eller på steder skilting/merking åpenbart kan misforstås, foretas oppfølging/utbedring, samt at reguleringsplanen blir fulgt. Vil ordføreren sørge for at det blir utarbeidet og gjennomført en skiltplan i Modum kommune? Svar på spørsmål fra Bjørn Erik Sørli (Frp) Skiltplaner: Alle offentlige trafikkskilt skal settes opp etter krav hjemlet i veitrafikkloven og skiltforskriften. Skilting og veioppmerking blir grundig behandlet i Statens vegvesen sine

4 håndbøker. Modum kommune følger alle krav og retningslinjer som fremkommer i lov, forskrift og håndbøker. Oppsatte skilt er utsatt for mye belastninger fra påkjørsler, snøbrøyting, hærverk, nedgroing, vær og vind osv. Det er en stor jobb å vedlikeholde alle kommunale skilt, at skiltene står bra og er godt synlige. Det kunne vært brukt enda større ressurser på dette området. Modum kommune har tatt i bruk Nasjonal Vegdata bank for å kunne ha oversikt over alle sine skilt. Vi jobber med registre skilt inn i systemet. Å ha god oversikt er vesentlig for å kunne gjennomføre systematisk vedlikehold. God skilting og regulering av trafikk, er viktig for trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Modum kommune vil fortsette å jobbe for helhetlig, korrekt og god skilting for alle kommunale veier i Modum. 4. Spørsmål fra Brit Eva Helgedal (MDG) om vedlikehold av vann- og avløpsanlegg I en artikkel publisert i NRK Nyheter 29. august i år, fortelles det at prislappen for etterslepet på vedlikehold av vann- og avløpsanleggene i Norge er på hele 390 milliarder kroner. Vedlikeholdsetterslepet for vannforsyning er beregnet til 220 milliarder kroner. Og vedlikeholdsetterslepet for avløp er beregnet til 170 milliarder. Tallene kommer fram i en kartlegging utført av Rådgivende Ingeniørers Forening. Foreningen ser på tilstanden for vann og avløp som alvorlig og ber politikerne øke sin bevissthet om temaet og rydde opp i denne alvorlige og viktige situasjonen for landet vårt. Etter hvert som klimaet viser seg å være i endring og vi må regne med mer ekstremvær med økt nedbør og temperaturer i framtiden, har tilstanden for vann- og avløpsanleggene blitt et økende problem. For drikkevannet vårt er det en alvorlig sak fordi overflatevann og kloakk kan flyte over og renne ut i drikkevannet, med medfølgende helserisiko for innbyggerne. Kan ordføreren gi oss en statusrapport over situasjonen i Modum kommune. Og beskrive hvilke tiltak som kommunen eventuelt setter inn, og kan sette inn, for å minimalisere risikoen for alvorlige konsekvenser for befolkningen, blant annet for drikkevannskvaliteten. Svar på spørsmål fra Brit Eva Helgedal (MDG) Om vedlikehold av vann og avløpsanlegg Modum kommune har et stort ledningsnett for drikkevann, avløpsvann og overvann. Vi leverer drikkevann fra overflatevannskilder og fra grunnvann. Vi renser avløpsvann i på tre renseanlegg. Vi har overvannsutfordringer ved flom i hovedvassdrag ogi sidevassdrag ved store nedbørsmengder og snøsmelting. Ledningsnettene for drikkevann, avløpsvann og overvann er delvis privat, kommunen eier hovedledningene.

5 Drikkevann: Rent vann er det viktigste næringsmidlet og det er strenge krav for å levere drikkevann. Drift av vannkilde, vannbehandling og distribusjon av vann er en krevende oppgave. Sikring vannkilde: Modum kommune har strammet inn på type tiltak og virksomhet som kan tillates innenfor nedbørsfelt for drikkevann. Det vi også bli sett på ytterligere sikring av nedbørsfeltet. Det er en kontinuerlig prosess å oppgradere og ivareta anleggene. Det jobbes nå konkret med å etablere en ny barriere i form av et UV-anlegg tilknyttet VBH (vannbehandligshuset) Dersom hovedvannkilden ikke kan levere vann, må det finnes en reservevannkilde. Modum kommune har ikke en tilfredsstillende reservevannskilde i dag. Det er iverksatt et prosjekt som skal prosjektere et reservevannanlegg. Det er behov for å fornye og rehabilitere mange ledningsstrekk. Det er en høylekkasjeandel på vannledningsnettet i Modum. Avløpsvann: Avløpsvann er brukt vann fra husholdninger og institusjoner som samles sammen og renses gjennom renseanleggene. Det er utfordringer med flere gamle ledningssystemer som ikke er tette, Det er også en del felles anlegg der overvann og avløpsvann har felles ledning. Det medfører for stor belastning på ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Det er et stort behov for å fornye dårlige avløpsledninger og separere fellesanlegg. For stor belastning på avløpsanleggene medfører utslipp av urenset avløpsvann. Små avløpsanlegg er godkjent avløpsrensing utenfor det offentlige nettet. Det viser seg at små avløpsanlegg ofte ikke renser avløpsvann godt nok. Der er derfor viktig å kunne tilknytte nye områder til det offentlige nettet. Overvann: Overvann er vann som kommer fra nedbør og snøsmelting og er på vei til havet. Modum har flere store elver som alle gir utfordringer ved flom. De siste år har de største utfordringen vært tilknyttet mindre vassdrag og bekker. Kommunen eier overvannsanlegg i form av stikkrenner under kommunale veier og fortau men også noe bekkelukkinger under forskjellige anlegg. Der overvann ledes til avløpsledninger må det ledningsnettet også anses som overvannsanlegg. Ved regulering av nye utbyggingsområder er det blitt et større fokus på håndtering av overvann, spesielt ved kraftig nedbør. I hovedsak følger det et tre trinns prinsipp med infiltrasjon, fordrøyning og påfølgende avrenning mot vassdrag. Bruk av overvannsledningsnett må til en viss grad benyttes i fortettede områder, men det er samtidig påtenkt bruk av veisystemer for å lede overflatevann unna bygninger. Med en utnyttelsesgrad på 25 % i uregulerte boligområder vil det fortrinnsvis være tilstrekkelig med grønne flater slik at en foreløpig ikke har behov for å innføre krav om grønn overflatefaktor slik det er gjort i andre kommuner med langt høyere fortetting.

6 Oppsummert utfordringer: - Må kontinuerlig for utvikle og overvåke vannproduksjon og vannkvalitet. - Vann- og avløpsledninger med dårlig kvalitet fører til kontinuerlige lekkasjer. - Mangler tilfredsstillende reservevannsforsyning. - Store geografiske områder i Modum som ikke er tilknyttet offentlige renseanlegg direkte.