Kompetansealliansen Møre og Romsdal

Transkript

1 24.mai 2019 Kompetansealliansen Møre og Romsdal Kunnskapsgrunnlag MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

2 Innhold Forord Samandrag og utfordringar Bakgrunn for arbeidet med Kompetansealliansen Utfordringar og drivarar for kompetansepolitikk Det «nye» arbeidslivet Det nye arbeidslivet og digitalisering Korleis vil digitalisering påverke arbeidslivet? Utfordringar med rekruttering av kompetanse på kort sikt NHO sitt kompetansebarometer Nav sin bedriftsundersøkelse for Møre og Romsdal Mangel på arbeidskraft FoU-investeringar i næringslivet Generelt om FoU-investeringar i næringslivet Bedriftene i Møre og Romsdal investerer stadig meir i FoU Solid vekst i FoU-personale Størst FoU-aktivitet retta mot hav og energi/klima Møre og Romsdal langsiktig kompetansebehov Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal vil gi utfordringar på sikt vil gå av med pensjon i løpet av ti år Størst behov innan pleie- og omsorgsarbeidarar, ingeniørar og undervisning Mange over 55 i kommunal sektor Vi er avhengige av å kunne rekruttere utafrå Møre og Romsdal Utdanningsnivået lågt, men aukar Sysselsetting aukar mest for personar med høgare utdanning Ungdom frå Møre og Romsdal søkjer seg i større grad til høgare utdanning Appendix side 1

3 Forord Kunnskapsgrunnlaget er utarbeidd til første møte i Kompetansealliansen Møre og Romsdal, som vert gjennomført 12.juni Formålet med kunnskapsgrunnlaget er å løfte nokre utfordringar sett frå eit regionalt perspektiv knytt til arbeidet med å tilpasse og utvikle utdanningstilbod i Møre og Romsdal i tråd med behova i arbeidslivet. Kunnskapsgrunnlaget er meint som eit innspel til diskusjon. Det er ingen forslag til konkrete handlingar for å følgje opp utfordringane det vert peika på, dette ønskjer vi at aktørane i Kompetansealliansen er med å diskuterer. Arbeidslivet i privat sektor er avhengig av tilgang til rett kompetanse for å kunne vere konkurransedyktige. På same måte er offentleg sektor avhengig av det same for å kunne levere gode tenester til innbyggarar og samfunnet. Det er sett i gong fleire prosessar frå statleg hald som gir føringar for arbeidet med å tilpasse kompetanse til arbeidslivet sitt behov. Det er vedtatt ein eigen nasjonal kompetansestrategi, og det er til dømes sett ned eit utval og ekspertpanel for å sjå på kompetansepolitikken og etter- og vidareutdanningane. Norsk Industri lanserte i mai 2019 vegkartet «Kompetanse for fremtidens industri». Norsk Industri seier mellom anna at tilsette med god kompetanse og ferdigheiter blir meir avgjerande for evna til verdiskaping i framtidas industri. Som ein del av dette arbeidet skal ein etablere «Industrifagskolen», der ein av pilotane vert eit tilbod på Fagskolen i Ålesund. Kunnskapsgrunnlaget bygger i stor grad på offentleg statistikk frå SSB. Men vi har også fått innspel og tal frå mange aktørar, mellom anna NTNU og høgskulane, Nav, KS og NHO. Det er mykje tall og informasjon som kunne vore inkludert i eit slikt kunnskapsgrunnlag. Det er viktig for oss å få tilbakemelding på kva de saknar av kunnskap, som grunnlag for å diskutere utfordringane med kompetanseutvikling i Møre og Romsdal. God lesing! Bergljot Landstad, regional- og næringssjef Møre og Romsdal fylkeskommune side 2

4 1. Samandrag og utfordringar I kapittel 3 trekker vi fram nokre av dei viktigaste utfordringane og drivarane for kompetansepolitikken framover. Mellom anna gjer den teknologiske og samfunnsmessige utviklinga at kompetanse må utviklast og fornyast. Samtidig er det arbeidstakarar som i for liten grad deltek i opplæringsaktivitet i arbeidslivet og etter- og vidareutdanning. Kva må arbeidslivet sjølv gjere, og kva endringar kan tilbydarane av utdanningstilbod i Møre og Romsdal gjere, for å legge til rette for kompetanseutvikling i arbeidslivet? Kva kompetanse er det arbeidslivet i Møre og Romsdal ønskjer at utdanningsinstitusjonane legg til rette for? Og; på kva måte ønskjer arbeidslivet at slike tilbod vert tilrettelagt? Både NHO sitt kompetansebarometer og NAV si bedriftsundersøking, viser teikn til aukande utfordringar med å rekruttere kompetanse til arbeidslivet. NHO sitt kompetansebarometer viser at bedriftene sine kompetanseutfordringar påverkar mulegheitene til å levere produkt og tenester. Både NAV og NHO viser at det er stor mangel på fagarbeidarar, og Nav viser til at dette gjeld både Noreg samla og Møre og Romsdal. Den demografiske utviklinga for Møre og Romsdal med stadig fleire eldre, kombinert med ein forventa svak nedgang i arbeidsstyrken framover, vil vere ei stor utfordring. Behovet for helse- og omsorgstenester vil auke, samtidig som sektoren har høg del av dei som vil gå av med pensjon i eit tiårs perspektiv. Det er forventa at aukande behov for arbeidskraft innanfor helse- og omsorg vil vere med å legge ytterlegare press på rekruttering av arbeidskraft til alle sektorar. Korleis skal vi møte behovet for aukande rekruttering til arbeidslivet? Kva type kompetanse treng offentleg sektor for å løyse utfordringane? Bedriftene i Møre og Romsdal aukar sine investeringar i forsking og innovasjon. Næringslivet har hatt ei sterk auke i FoU-personell, og tal FoU-årsverk utført av personar med høgare grads utdanning. Men frå 2015 til 2017 ser vi at antall FoU-årsverk utført av høgare grads utdanning går ned. Dette fell saman med ei periode med utfordringar i næringslivet. NAV si bedriftsundersøking viser at mange bedrifter ikkje lukkast med å tilsette personar med ønska kompetanse, og må enten tilsette personar med lågare/anna kompetanse. Dersom fall i delen FOU-personale med høg formell kompetanse er eit signal om utfordringar med å rekruttere denne type kompetanse, kan det vere eit faresignal. Opplever arbeidslivet at det er mangel på kvalifisert arbeidskraft med høgare grads utdanning? Folketalsutvikling, nettoflytting og fødselsrater tilseier at Møre og Romsdal vil få færre innbyggjarar både i dei yngre aldersgruppene (under 20 år) og færre i arbeidsdyktig alder (20-66 år). Dette kan bli forsterka om unge vaksne i framtida flyttar til universitetsbyane i same omfang som i dag. Det betyr at ein ikkje kan sjå for seg at fylket er sjølvberga med framtidig arbeidskraft om ein ikkje reduserer arbeidskraftsbehovet eller at ein vinn den (inter)nasjonale kampen om kompetanse når «eldrebølga» treff Vest-Europa. Er det muleg å kombinere nye utdanningstilbod som både treff behovet i arbeidslivet, og som kan påverke at fleire vel Møre og Romsdal som studiestad? Er vi gode nok til å kople utdanningsinstitusjonane og arbeidslivet, med tanke på å halde på den kompetansen som vi utdannar i fylket etter fullførte studiar? side 3

5 2. Bakgrunn for arbeidet med Kompetansealliansen OECD leverte i 2014 to rapportar om Noreg sitt arbeid med kompetansepolitkk. «Skills Strategy Diagnostic Report Noway» såg på utfordringane innanfor kompetansefeltet, og «Skills Strategy Action Report» såg på konkrete forslag til korleis Noreg skal ta i bruk, mobilisere og utvikle kompetansen i samfunnet. Ei av utfordringane som OECD peikar på, er at det regionale nivået ikkje har ansvar for kompetansepolitikken. Eit av dei konkrete forslaga til forbetring var å utarbeide ein nasjonal kompetansestrategi. Nasjonal Kompetansestegi var vedtatt mars Nasjonal kompetansestrategi har fokus på regionale arbeidsmarknader og korleis regionane bør ta eit aktivt grep for å sikre arbeidslivet tilgang til relevant arbeidskraft. Frå Kompetansestrategien: Tilgangen på relevant kompetanse i arbeidsmarkedet skal styrkes gjennom et mer systematisk samarbeid mellom fylkeskommunen og kompetanseaktører som det næringsrettede virkemiddelapparatet, kommuner, partene i arbeidslivet, NAV, studieforbund, fagskoler, universiteter og høyskoler. På bestilling frå Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med Kommunal- og moderiseringsdepartementet, vart alle fylkeskommunane oppmoda om å greie ut og etablere god praksis for samarbeid med partane i arbeidslivet om (1) kompetansebehov og (2) utarbeiding av kunnskapsgrunnlag for beslutningstakarane i utdanningssystemet. Som svar på bestillinga frå Kunnskapsdepartementet lyste Møre og Romsdal fylkeskommune i 2017 ut prosjektet «Betre balanse mellom tilbod og etterspurnad av kompetanse i regionale arbeidsmarknadar». Møreforsking, som fekk prosjektet, hadde eit tredelt oppdrag: korleis påverkar globale trendar kompetansebehova i Møre og Romsdal verktøy for å synleggjere korleis arbeidslivet oppfattar kompetansebehova modell for samhandling i regionale partnarskap Med bakgrunn i Møreforsking sitt arbeid, andre fylke sitt arbeid og vår kjennskap til i Møre og Romsdal var fylkeskommunen si tilråding å etablere Kompetansealliansen Møre og Romsdal. Etablering av Kompetansealliansen har vore drøfta i Partnerskap for kompetanse og verdiskaping. I september 2018 tilrådde partnerskapet at fylkeskommunen går vidare med etablering av Kompetansealliansen. Etablering av Kompetansealliansen er også vedteken i Utdanningsutvalet og Regional- og næringsutvalet i fylkeskommunen. side 4

6 3. Utfordringar og drivarar for kompetansepolitikk Kompetansebehovsutvalget Som ein del av oppfølginga av Nasjonal kompetansestrategi, vart Kompetansebehovsutvalget (KBU) etablert i Utvalet skal sjå på Noreg sitt framtidige kompetansebehov som grunnlag for nasjonal og regional planlegging, og for den enkelte og arbeidslivet sine strategiske beslutningar knytt til kompetanse. Kompetansebehovsutvalet legg følgande definisjon av kompetanse til grunn: «Kompetanse er et samlebegrep for kunnskap, forståelse, ferdigheter, egenskaper, holdninger og verdier. Men kompetanse er mer enn samlingen eller summen av dens bestanddeler. Bestanddelene er komplementære, og kompetansebegrepet inkluderer også samspillseffektene fra bestanddelene.» Figur 3.1 Kompetansebehovsutvalget sin definsjon av kompetanse I «NOU Fremtidige kompetansebehov II» frå 2019, trekk KBU fram åtte utfordringar som utvalet ser på som særleg viktige framover. 1. For mange går ut av grunnskulen med svake ferdigheiter og låg Grunnopplæring kompetanse. 2. For mange fullfører ikkje vidaregåande opplæring, og oppnår dermed Grunnopplæring ikkje ei stabil tilknyting til arbeidslivet. 3. Teknologisk og samfunnsmessig utvikling gjer at kompetansen må Læring i arbeidslivet utviklast og fornyast. 4. Mange arbeidstakarar deltar i for liten grad i opplæringsaktivitet i Læring i arbeidslivet arbeidslivet og etter- og vidareutdanning. 5. Aukande levealder inneber at fleire må bidra i arbeidslivet for å Læring i arbeidslivet finansiere velferdsstaten. Det aukar og behovet for påfyll av kompetanse for alle arbeidstakarar uavhengig av alder. 6. Mobilitet over landegrenser gir usikkerheit om framtidig tilgang på kompetanse. Mobilitet og kompetanse 7. Det er vedvarande manglar på kvalifisert arbeidskraft innan nokre yrke, særleg helse- og omsorgssektoren, grunnskulelærararar, IKT, Fagopplæring og høgare utdanning samt fagarbeidarar til bygg og anlegg. 8. Arbeidslivsrelevansen bør bli betre i mange høgare utdanningar. Fagopplæring og høgare utdanning side 5

7 Kompetansealliansen Møre og Romsdal skal ikkje levere innspel til alle desse utfordringane, men spesielt punkt 3, 4, 5, 7 og 8 er særleg relevant for vårt arbeid. Punkt 2 er ei svært viktig utfordring, og der fylkeskommunen har eit særskilt ansvar. Møre og Romsdal er blant fylka med best gjennomføring i vidaregåande opplæring, men har likevel utfordringar. Særleg er det behov for fleire læreplassar, for å sikre eit godt tilbod for alle elevar som vel yrkesfag. Punkt 2 er også sterkt relatert til arbeidet med utanforskap. Personar som i dag står utanfor arbeidslivet, representerer arbeidskraft som vi treng i arbeidslivet. Er du inne i arbeidslivet, har du også vesentleg betre føresetnadar for å ha god fysisk og psykisk helse, mindre rus og kriminalitet. NAV Møre og Romsdal har lansert «Nullvisjonen for utenforskap for unge i Møre og Romsdal». Visjonen er ein invitasjon til alle parter for å vere med å løyse denne utfordringa. Som følgje av dette arbeidet er det mellom anna etablert eit tettare samarbeid mellom vidaregåande skular og NAV, som har vist gode resultat. side 6

8 3.1 Det «nye» arbeidslivet Arbeidslivet i framtida vil bli påverka av endringar innanfor fleire område. Den demografiske utviklinga viser at vi blir stadig fleire eldre. Det aukar behovet for helse- og omsorgstenester. Vi må samtidig også sjå på korleis vi skal produsere desse tenestene på nye måtar. Skal vi produsere helse- og omsorgstenester på same måte som i dag, vil det krevje at store deler av arbeidsstyrken må arbeide innanfor denne sektoren, og det vil bli mangel på arbeidskraft i andre sektorar. Sentraliserings- og urbaniseringstrenden vil påverke tilgang på arbeidskraft, og det vil truleg vere store geografiske forskjellar i arbeidslivet sine mulegheiter til å rekruttere rett kompetanse. Dette kjem vi tilbake til seinare i denne rapporten. Klima- og miljøutfordringane verda står overfor er alvorlege. Det påverkar allereie korleis vi produserer varer og tenester idag, men det vil i framtida bli eit aukande krav til at næringsog samfunnsutviklinga er i tråd med naturen rundt oss Det nye arbeidslivet og digitalisering Digitalisering muleggjer produksjon og sal av varer og tenester på heilt nye måter. Kompetanse (kjelde NoU Framtidige kompetansebehov II) I det norske læreplanverket er det definert fem grunnleggande ferdigheiter; lesing, skriving, rekning, muntlege ferdigheiter og digitale ferdigheiter. Også sosiale og emosjonelle ferdigheiter er viktige for læring og resultat i arbeidsmarknaden. Nyare forsking har påvist at sosiale og emosjonelle ferdigheiter både påverkar og styrkar grunnleggande ferdigheiter, men også medverkar til andre positive utfall i arbeids- og samfunnslivet. I lys av endra kompetansebehov i arbeidslivet, er arbeidsstyrken si evne til omstilling sentral. Omstillingsevna er avhengig av individa si evne og motivasjon til å lære, muligheitene dei har til å gjere det, og korleis læringa vert gjennomført. Det er avgjerande for enkeltindivid, arbeidsgivarar og samfunnet at alle parter anerkjenner behovet og får mulegheit til å delta i læringsaktivitetar. Solide grunnleggande ferdigheiter vil også i framtida vere det viktigaste fundamentet for læring. Dette gir sosial bærekraft, og gir alle mulegheit til å bidra i samfunns- og arbeidslivet. Etterspurte ferdigheiter når bruk av IKT aukar OECD har definert ferdigheitene som vert etterpurt når bruken av IKT aukar. Generelle IKT-ferdigheter Inneber å kunne bruke gjeldande programvare og teknologiar som blir kravd for å kunne utføre jobben. Spesialistferdigheter Inneber å kunne beherske avanserte teknologiar, til dømes programmere og utvikle applikasjonar. I dei fleste tilfelle treng ein her formell høgare utdanning på minimum bachelornivå i eit IKT-intensivt fag. IKT-komplementære ferdigheter Inneberer å løyse avanserte oppgåver som oppstår som følgje av auka bruk av IKT på arbeidsplassen. Det handlar ikkje nødvendigvis om å beherske eller utvikle teknologien sjølv. Auka bruk av IKT har til dømes muleggjort meir horisontale organisasjonsformer, og dette krev meir samarbeid og mindre ovafrå-ogned-leiing. Digitale løysingar kan føre til at arbeidsoppgåvene vert endra, men det er framleis behov for fagkunnskap i samspelet med spesialiserte IKTferdigheiter for å løyse dei. Mykje av omstillinga i arbeidslivet, i privat og offentleg sektor, vil vere knytt til å anvende teknologi og digital kompetanse for å effektivisere og betre oppgåveløysinga. EU har utvikla ein indikator for å måle digitale ferdigheiter, og kunne samanlikne mellom land. I denne indikatoren plasserer Noreg seg i toppen av EU/EØS området. Kvar enkelt si mulegheit til å side 7

9 fungere i samfunnet, er i aukande grad avhengig av vår evne til å forhalde oss til digitale offentlege og private tenester Korleis vil digitalisering påverke arbeidslivet? Det er heilt klart at digitale ferdigheiter er avgjerande for arbeidstakarane, bedrifter og samfunnet, i framtida. Dette er også trekt fram i Norsk Industri sitt vegkart for kompetanse. Det er ein stor debatt rundt kva konsekvensar av digitalisering og teknologisk utvikling vil ha for arbeidslivet framover. På den eine sida er det frykt for at teknologien mulegjer automatisering av ei rekke oppgåver som gjer at mange yrke og arbeidstakarar vil bli overflødige og føre til høgare ledigheit. På den andre sida, vert det vist til at innføring av meir teknologi og automatiserte prosessar, vil legge til rette for andre typar arbeidsoppgåver og gjere arbeidskvardagen meir spennande og utfordrande. FoI-strategi for næringslivet Forskings- og innvoasjonsstrategien for Møre og Romsdal , peiker på tre kunnskapsområde som vi må bygge opp kunnskap i regionen om; bærekraft, muleggjerande teknologiar og kommersialisering. Strategien peiker på at Møre og Romsdal har eit konkurransefortrinn til verdiskaping knytt til havet, men kunnskapsområda gjeld for alle næringane. Tilbakemeldingar frå næringslivet og universitet og høgskulane, tilseier at kunnskapsområda som strategien peikar på framleis er riktige. Men det har skjedd mykje innanfor desse kunnskapsområda som gjer at det må byggast nytt innhald. Det er ikkje noko fasit på korleis digitaliseringa vil påverke arbeidslivet framover. Men det er gjort ei rekke analyser og framskrivingar for å forsøke å belyse dette temaet. Kompetansebehovsutvalet viser til rapport frå Undertun og Steen (2018) som har gjort ei undersøking av korleis nye digitaliseringstiltak i arbeidslivet har skapt nye kompetansebehov i fire bransjar; helse og omsorg, busstransport, finans og skatteforvaltning. Eit viktig fellestrekk er at det har blitt eit auka krav om generelle IKT-ferdigheiter. Generelle IKTferdigheiter inneber å kunne handtere gjeldande programvarer og teknologi som blir kravd for å utføre arbeidet. 4. Utfordringar med rekruttering av kompetanse på kort sikt Det vert gjennomført mange ulike analyser av kompetansebehov i arbeidslivet. Mellom anna gir NHO årleg ut Kompetansebarometeret og Nav har ansvar for den årlege Bedriftsundersøkelsen. Vi vil i dette kapittelet gi nokre hovudtrekk av utfordringane som arbeidslivet opplever i arbeidet med å rekruttere arbeidskraft med rett kompetanse. Vi vil også sjå på næringslivet sine investeringane i FoU. Formålet med dette er å vise innanfor kva område bedriftene investerer i forsking, som igjen kan vere med å synleggjere kompetansebehovet. side 8

10 4.1 NHO sitt kompetansebarometer NHO sitt kompetansebarometer for 2018 viser at det på fleire område er vesentlege forskjellar i svara frå bedriftene avhengig av kor stor bedrifta er. Dette er kanskje ikkje overraskande. Med tanke på bedriftsstrukturen i Noreg og i Møre og Romsdal, som er prega av mange små- og mellomstore bedrifter, er dette likevel eit viktig poeng. Halvparten av bedriftene med færre enn 10 tilsette seier dei har eit udekt kompetansebehov, medan av bedriftene med fleire enn 250 tilsette seier 70 prosent at dei har udekte kompetansebehov. Kompetansemangel får konsekvensar. Totalt sett seier 61 prosent av NHO-bedriftene som har svart at dei i stor eller nokon grad har udekte kompetansebehov i Blant bedriftene som melder om udekt kompetansebehov, seier om lag 40 prosent at dei har tapt kundar eller marknadsandeler og av desse igjen har 4 prosent meldt at dette har skjedd i stor grad. Ein femtedel av bedriftene totalt seier at dei har redusert si verksemd som følge av å ikkje ha tilstrekkeleg kompetanse. NHO sitt kompetansebarometer NHOs kompetansebarometer bygger på bedrifter som er medlemer i NHO, som utgjer om lag 9 prosent av det totale antall verksemder i Noreg og ca. 20 prosent av alle årsverk. NHO spør om kompetansebehovet i dag og dei neste fem åra. Dette har dei gjort over dei fem siste åra, og kan derfor sjå korleis bedriftene sitt kompetansebehov har utvikla seg i denne perioden. Udekte kompetansebehov Udekt kompetansebehov omfattar to aspekt, anten at bedriftene opplever at dei manglar arbeidskraft, eller at bedriftene ser at dei tilsette skulle hatt ein annan kompetanse eller kompetanse på eit høgare nivå enn i dag. Figur 4.1 Andel NHO-bedrifter som i stor eller noko grad har behov for følgande kompetanse dei neste fem år (kjelde NHO) side 9

11 Behova for ingeniørkompetanse har endra seg over den siste femårsperioden. Ingeniørtypane som flest bedrifter har behov for er: elektroingeniør, byggingeniør, maskiningeniør og dataingeniør. Rapporten for 2018 viser at behovet for bygg- og maskiningeniørar er redusert, medan bedriftene sitt behov for dataingeniørar har auka. Behov og bruk for etter- og vidareutdanning I NHO si undersøking for 2018, har bedriftene sine behov for, og bruk av etter- og vidareutdanning, vore eit eige tema. Flest bedrifter ønskjer kompetanseheving innanfor bedrifta, mens færre rapporterer om behov for etter- og vidareutdanning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Også her er størrelsen på bedrifta ein viktig faktor. Blant bedrifter med over 250 tilsette seier nesten ein tredjedel at tilsette har tatt mastergrad kombinert med jobben, medan heile 12 prosent har tilsette som har tatt doktorgrad i forbindelse med jobben. Store bedrifter har også høgast grad av intern og uformell kompetanseheving. Tre av fire NHO-bedrifter seier at dei legg til rette for etter- og vidareutdanning, men skreddarsydde tilbod er mindre vanleg. Det er i hovudsak dei store bedriftene som tilbyr skreddarsydde tilbod til sine tilsette. Nesten to tredjedelar av NHO-bedriftene seier at dei i stor eller i nokon grad kartlegg kompetansebehovet for dei tilsette, og nesten halvparten seier dei har ei form for kompetanseutviklingsplan. Næringslivet i Noreg utmerkar seg positivt samanlikna med andre land når det gjeld kompetanseutviklingsplaner. 4.2 Nav sin bedriftsundersøkelse for Møre og Romsdal «Bedriftsundersøkelsen» er NAV si årlege temperaturmåling av situasjonen i arbeidsmarknaden. Nav spør i undersøkinga om korleis bedriftene trur dei vil utvikle seg med tanke på talet på tilsette det neste året, bedriftene si tru på utvikling i marknaden, omsetning og resultat. Nav spør også om bedriftene har hatt utfordringar med rekruttering dei siste tre månadane. Hovudtrekk frå 2019: Bedriftene i Møre og Romsdal er optimistiske med tanke på framtidsutsiktene, både for utvikling i marknaden, og for omsetning og resultat. Dette, saman med reduksjon i ledigheit og fleire utlyste stillingar, bekreftar at det går betre i næringslivet i Møre og Romsdal. 25 prosent av bedriftene ventar å tilsette fleire neste år, medan 12 prosent ventar færre tilsette. Betring for bedriftene og lågare ledigheit, medfører også utfordringar med rekruttering av arbeidskraft. Mangelen på arbeidskraft aukar mykje, og er i 2019 på det høgaste nivået som er målt med samanliknbare data Mangel på arbeidskraft 21,5 prosent av bedriftene i Møre og Romsdal svarer at dei ikkje har lukkast med å rekruttere ønska kompetanse siste tre månadane. Dette omfattar både dei tilfella at bedriftene ikkje har lukkast å tilsette nokon, eller dei har tilsett nokon med lågare eller annan kompetanse. I Møre og Romsdal er det blitt vanskelegare å rekruttere dei siste åra. Mangel på arbeidskraft er dobla til omtrent frå i fjor. Nav har målt mangel på arbeidskraft på same måte sidan Figuren under viser at Møre og Romsdal ikkje har hatt større mangel på arbeidskraft enn no. I Møre og Romsdal har mangelen på arbeidskraft auka kraftig det siste året, og er nå større enn i forkant av den oljedrivne nedturen vi hadde frå side 10

12 Det er til helserelaterte yrker det er størst mangel på arbeidskraft. Men det er også stor mangel på fagarbeidarar, tømrarar og snekkarar, rørleggarar og elektrikarar, både i fylket og i landet. Figur 4.2 Utvikling i mangel av arbeidskraft (kjelde NAV) Figur 4.3 Bedrifter som ikkje har lukkast med å rekruttere ønskja kompetanse (kjelde NAV) side 11

13 4.3 FoU-investeringar i næringslivet Forsking og utviklingsarbeid (FoU) kan styrke bedriftene si evne til å skape nye eller betre produkt og prosessar. FoU kan også styrke evna til å samarbeide med andre bedrifter og forskingsmiljø og finne fram til, forstå og ta i bruk kunnskap som er utvikla i forskingsmiljø eller hjå andre bedrifter. Utvikling i bedriftene si investering i FoU kan vere eit bidrag til å forstå kva kunnskap næringslivet investerer i, og kan vere med å gi innblikk i kompetanseområde som næringslivet er opptatt av Generelt om FoU-investeringar i næringslivet Bedriftene i Møre og Romsdal har ei unik evne til omstilling og nyskaping tufta på erfaring. I framtida må ein bygge vidare på dette og utvikle og ta i bruk ny og meir forskingsbasert kunnskap. Utviklinga i FoU-investeringar i næringslivet i Møre og Romsdal er kraftig aukande, og viser at bedriftene i Møre og Romsdal heng godt med i denne utviklinga. FoU-miljøa i Møre og Romsdal er kjenneteikna av eit tett samarbeid med næringslivet. Det er behov for å styrke kapasiteten i forskingsmiljø i regionen for å understøtte bedriftene sitt utviklingsarbeid framover. Eit aukande kunnskapsinnhald i produkt og tenestene, krev også at fleire bedrifter treng meir formell og analytisk kunnskap for å kunne drive sitt utviklingsarbeid. Rekruttering av kompetanse med høg formell utdanning, i tillegg til kvalifisert arbeidskraft på fagarbeidernivå, er derfor viktig framover Bedriftene i Møre og Romsdal investerer stadig meir i FoU Møre og Romsdal har hatt jamn vekst i prosentdelen bedrifter som investerer i FoU. I 2007 rapporterte 18 prosent av bedriftene at dei hadde investert i FoU. I 2017 var denne delen auka til 26 prosent. Dette er høgast i landet. Tabell 4.1 Andel verksemder med investeringar i FoU (kjelde SSB) Del virksomheter med FoU Molde Kristiansund Ålesund Ulsteinvik Ørsta/Volda Sunndalsøra Surnadal Møre og Romsdal Landet Det er stor skilnad mellom dei økonomiske regionane fylket. Det er Ulsteinvik, Ålesund, Sunndalsøra og Surnadal som har stor vekst i talet bedrifter med FoU-aktivitet. God vekst i FoU-investeringane Nivået på FoU-investeringane har hatt god vekst frå 565 mill. kroner i 2007 til 1318 mill. kroner i Tilsvarande ein vekst på 133 prosent. På same tid var auken for landet på 91 prosent. FoUinvesteringane i Møre og Romsdal utgjer 4 prosent av FoU investeringar i landet. FoU-investeringane er høgast i fylka med dei store breiddeuniversiteta i Oslo, Bergen og Trondheim. Meir samarbeid med FoU-miljø om forsking Innkjøpt FOU seier noko om i kva grad bedriftene samarbeider med FoU-miljø i innovasjonsprosjekta. Møre og Romsdal har hatt ein vekst på heile 149 prosent sidan 2007 i innkjøpt FoU, medan veksten for landet var på 56 prosent. Fylker som Nordland, Sogn og Fjordane, Hedmark og Vestfold har hatt side 12

14 større prosentvis vekst, men alle desse fylka har hatt vekst frå eit lågt nivå og har ikkje overstige nivået på investeringane i Møre og Romsdal. Det er stor skilnad mellom regionane i innkjøpt FoU. Særleg Ulsteinvik og Ålesund har stor vekst. Kristiansundsregioen hadde vekst fram til 2015 og har deretter falt. Ørsta/Volda er stabilt lågt nivå med ein del variasjon i tala over tidsperioden. Figur 4.4 Utgifter til innkjøpt FoU i næringslivet 2007 og 2017 (kjelde SSB) Utgifter til innkjøpt FoU i mill. kroner Solid vekst i FoU-personale Både på landsbasis og i Møre og Romsdal har det vore auke i både i talet på personar og årsverk som arbeider med FoU. I Møre og Romsdal auka talet på FoU-personar med 143 prosent frå 2007 til Møre og Romsdal hadde størst prosentvis auke, med unntak av Finnmark som starta på eit svært lågt nivå i Det vil truleg vere eit større behov for samarbeid mellom bedrifter og eksterne FoU-miljø for å ta i bruk ny kunnskap og teknologi, for å lukkast i den globale konkurransen. Det vil derfor også vere behov for fleire tilsette med høgare formell kompetanse for å drive utviklingsarbeidet. I perioden 2007 til 2017 har Møre og Romsdal hatt ei betydeleg auke i talet på FoU-årsverk i næringslivet som vert utført av personar med høgare grads utdanning. Men det er verdt å merke seg at frå 2015 til 2017 har talet på FoU-årsverk utført av personar med høgare grads utdanning gått ned. Det er grunn til å tru at dette heng saman med utfordringane i næringslivet i kjølvatnet av nedturen i petroleumsrelatert industri. Men dersom fall i andelen FOUpersonale med høg formell kompetanse er eit signal om utfordringar med å rekruttere denne type kompetanse, kan det vere eit faresignal Størst FoU-aktivitet retta mot hav og energi/klima Figuren under viser at det blir investert mest i FoU innan maritim, marin, fiskeri og havbruk (havnæringane) og tema knytt til energi, miljø og klima. Møre og Romsdal er størst på FoUinvesteringar innan tema maritim og havbruk i landet. Samla for havnæringane, fiskeri, havbruk, marin og maritim er det berre bedrifter i Rogaland som har investert meir innanfor desse. side 13

15 Figur 4.5 Investeringar i FoU frå næringslivet i Møre og Romsdal fordelt etter tema (kjelde SSB) FoU-investering etter tema (i mill kroner) 1 CO2-håndtering Klima og klima- tilpasninger Landbruk Klimateknologi og annen utslipps- reduksjon Helse Landbasert miljø og samfunn Fornybar energi Marin Petroleum Fiskeri Havbruk Miljøteknologi Energi- effektivisering og -omlegging Maritim Mange skattefunn prosjekt i Møre og Romsdal Verksemdene i Møre og Romsdal fekk i 2018 godkjent 469 skattefunn prosjekt. Også her er det havnæringane som dominerer, marin/sjømat og maritim sektor hadde høvesvis 186 og 93 prosjekt. Ser vi på skattefunnprosjekt etter tema, figur 4.6 under, er det særleg innan akvakultur og informasjons- og kommunikasjonsteknolog at vi har mange prosjekt frå Møre og Romsdal. Figur 4.6 Skattefunnprosjekt etter tema i 2018 ((kjelde Forskningsrådet) Tal skattefunnprosjekt etter tema Materialteknologi Maskintekn. Energi-/miljøtekn. Tverr/flerfaglig teknologi og andre Bygg-, anleggs- og transportteknologi Informasjon- og kommunikasjonsvitenskap Næringsmiddelteknologi Datateknologi Konstruksjonsteknologi Fiskeriteknologi Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Akvakultur Øvrige side 14

16 5. Møre og Romsdal langsiktig kompetansebehov Oppsummering langsiktig kompetansebehov: Framskriving av folketalsutviklinga, tilseier at Møre og Romsdal får færre innbyggararar under 20 år og færre i arbeidsdyktig alder. Innbyggarar over 67 år aukar med rundt 50 prosent, medan dei over 80 år blir dobla fram mot Behovet for tenester frå helse- og omsorgssektoren vil derfor auke kraftig. 23 prosent av lønnstakarar i Møre og Romsdal, mot 20 prosent for landet, er over 55 år. Fylkeskommunen har berekna at ikring lønnstakarar vil gå av med pensjon i fylket dei neste ti åra. Det er nær lønnstakarar innan yrket «pleie- og omsorgsarbeidarar» i alderen 55 år og eldre i fylket, og delen dei utgjer av det samla talet lønnstakarar i yrket er 26,9 prosent, 21 prosent høgare enn på landsbasis. Innanfor ingeniørar og utdanningsyrka er det høvesvis nær i kvar av dei to yrkesgruppene som er 55 år og eldre. Her skil ikkje delen seg mykje frå landssnittet, men yrka er strategiske viktige og på sikt vil det bli (enda) større konkurranse om denne arbeidskrafta. 5.1 Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal vil gi utfordringar på sikt Det demografiske bakteppet for framtidig kompetansebehov i fylket er ei folketalsutvikling der det blir store geografiske skilnader, men der ein i sum sit att med færre innbyggjarar både i dei yngre aldersgruppene (under 20 år) og færre i arbeidsdyktig alder (20-66 år). Samstundes aukar talet innbyggjarar over 67 år med kring 50 prosent, medan dei over 80 år blir dobla fram mot På sikt vil behovet for personell innanfor helse- og omsorgsyrka vil auke kraftig, samstundes som ein eventuell auke i yrkes- og utdanningsval til sektoren vil reduserer moglegheita til andre sektorar og næringsgrupper til å halde arbeidsstyrken på same nivå som i dag. Arbeidsinnvandringa har sakka av, utvandringa aukar og fødselsratane er låge. Dei unge si utflytting gjev Møre og Romsdal eit innanlandsk flyttetap. Fødselsraten er høg samanlikna med landet, men ikkje nok til å reprodusere befolkninga då dei er historisk låge over heile landet. Om unge vaksne i framtida flyttar til universitetsbyane i same omfang som i dag vil det bety ei endå lågare folketalsutvikling enn kva dagens framskrivingar legg til grunn. Det betyr at ein ikkje kan sjå for seg at fylket er sjølvberga med framtidig arbeidskraft om ein ikkje reduserer arbeidskraftsbehovet eller at ein vinn den (inter)nasjonale kampen om kompetansearbeidskraft når «eldrebølga» treff Vest-Europa vil gå av med pensjon i løpet av ti år Om ein ser vekk frå endringar i arbeidsmåtar, teknologi og andre tiltak som gjer at vi kan løyse oppgåvene som ligg føre oss på en meir effektiv måte i framtida, kan vi talfeste «rekrutteringsbehovet» gjennom å sjå på kor mange som vil gå ut av arbeidsmarknaden grunna alderspensjon dei neste ti åra. I alt vil det vere kring lønnstakarar, av i alt lønnstakarar i fylket. På landsbasis utgjer delen lønnstakarar i alderen 55 år og eldre 20,1 prosent, medan den i Møre og Romsdal er 3 prosentpoeng høgare og dei utgjer 23,1 prosent. side 15

17 Tabell 5.1. Lønnstakarar fordelt på region som vil gå av med alderspensjon i eit tiårs-perspektiv Alle lønnstakarar Tal 55 år og eldre Del 55+ (prosent) Nordmøre Romsdal Nordre Sunnmøre Søre Sunnmøre Møre og Romsdal Norge ,6 24,3 22,1 23,2 23,1 20, Størst behov innan pleie- og omsorgsarbeidarar, ingeniørar og undervisning Tabell 5.2 (i Appendix) viser kor mange lønnstakarar som er 55 år og eldre i Møre og Romsdal fordelt på yrke, og kor stor del desse utgjer av alle lønnstakarane innanfor desse yrka. Det er pleie og omsorgsarbeidarar som utgjer den største gruppa, med nær lønnstakarar i alderen 55 år og eldre i fylket. Av det samla talet lønnstakarar i yrket utgjer dei 26,9 prosent, og dette betydeleg høgare enn snittet i landet. Innanfor ingeniørar og utdanningsyrka er det og mange i aldersgruppa 55 år og eldre, høvesvis nær i kvar av dei to yrkesgruppene. Her skil ikkje delen seg mykje frå landssnittet, men yrka er strategiske viktige og på sikt vil det bli (enda) større konkurranse om arbeidskrafta. Mangelen på kvalifisert personell innan undervisning og helse- og omsorg vert peika på av Kompetansebehovsutvalget. I tillegg peikar dei på IKT og fagarbeidarar innan bygg og anlegg. Innan bygg og anlegg er delen som er 55 år og eldre høgare i Møre og Romsdal enn landsgjennomsnittet. Det gjeld både byggarbeidere og helpearbeidere innen bygg og anlegg. Innanfor IKT ligg delen 55 år og eldre over landsgjennomsnittet på Nordmøre og i Romsdal. Særleg Nordmøre ser ut til å ligge langt over landsgjennomsnittet. På Nordre Sunnmøre og Søre Sunnmøre ligg delen eldre i IKT yrka under landsgjennomsnittet Mange over 55 i kommunal sektor Figur 5.4 (i Appendix) viser at kommunal sektor har mange sysselsette over 55 år. Det er særleg innan undervisning og ikkje minst helse/pleie/omsorg, der kommunane vil få mange som vil gå av med alderspensjon dei neste ti åra. I den grad kommunane allereie i dag opplever utfordringar med å rekruttere arbeidskraft, tilseier talet på eldre arbeidstakarar i kommunal sektor at dette vil kunne forsterke seg framover Vi er avhengige av å kunne rekruttere utafrå Møre og Romsdal Mange av yrka som arbeidslivet vi ha behov for, krev utdanningar som vi per i dag ikkje har utdanningstilbod om i Møre og Romsdal. Det er kanskje heller ikkje grunnlag for, eller realistisk, at vi kan få på plass i Møre og Romsdal. Det betyr at vi må rekruttere denne kompetansen anten gjennom studentar frå fylket som tek utdanninga og kjem att, rekruttering av studentar utanfor Møre og Romsdal, eller rekruttering frå utlandet. Tala i Tabell 5.2 viser eit behov for rekruttering basert på arbeidstakarar som vil gå ut av arbeidsmarknaden med alderspensjon. Dette kjem i tillegg til eksisterande behov for kompetanse, altså det behovet vi har for kompetanse i dag som ikkje vert dekt. side 16

18 5.3 Utdanningsnivået lågt, men aukar Tilgangen på kompetanse i arbeidsmarknaden kan til ein viss grad illustrerast statistisk gjennom utdanningsnivå i befolkninga. Det hadde vore meir presist med utdanningsnivå til dei sysselsette, men det er lite data tilgjengeleg. Historisk har utfordringa for Møre og Romsdal vore at delen sysselsette med lang høgare utdanning har vore blant dei lågaste av alle fylka. Figur 5.1 Utdanningsnivå i befolkninga, Møre og Romsdal og landet Utdanningsnivå i befolkninga, 16 år og eldre, ,2 26,2 Grunnskolenivå 41,2 37,4 Videregående skolenivå 3,8 2,9 Fagskolenivå 22,1 23,7 Universitets- og høgskolenivå, kort 5,7 9,7 Universitets- og høgskolenivå, lang Møre og Romsdal Landet Det låge utdanningsnivået i Møre og Romsdal skuldast mellom anna at det er langt lågare del av dei eldre sysselsette som har lang høgare utdanning. Møre og Romsdal har lågast del av befolkninga i alderen år som har lang høgare utdanning, og nest lågast del i aldersgruppa år av alle fylka. I aldersgruppene under 50 år kjem fylket langt betre ut. Og i aldersgruppa år har Møre og Romsdal frå hatt størst relativt vekst i delen sysselsette med høgare utdanning i aldersgruppa år (Kunnskapsgrunnlag Forskningsrådet, 2018). Innan kort (inntil 3 år) høgare utdanning ser ein det same mønsteret, med lågare del med høgare utdanning i dei eldre aldersgruppene enn i dei yngre. Delen av befolkninga med dette utdanningsnivået er samstundes ikkje spesielt høgt eller lågt samanlikna med dei andre fylka. Møre og Romsdal skil seg frå dei andre fylka først og fremst gjennom at fylket har den høgaste delen av befolkninga med utdanning på fagskulenivå av alle fylka. Fylket har også en høg del med vidaregåande skulenivå, mens ein ikkje skil seg vesentleg ut i delen med grunnskolenivå Sysselsetting aukar mest for personar med høgare utdanning Næringslivet i Møre og Romsdal har vore gjennom ein periode med utfordringar i kjølvatnet av nedturen i petroleumsrelatert industri. Utvikling i sysselsetting i Møre og Romsdal dei seinare åra viser at dei med lågast formell utdanning er hardast råka av nedgangen. For dei som berre har grunnskule eller vidaregåande som høgste utdanning har sysselsettinga gått ned sidan 2015, medan den for dei med høgare utdanning har auka, og auka mest for dei med lengst høgare utdanning. Dette syner ein klår trend i arbeidsmarkanden nemleg at etterspurnaden etter høg formell kompetanse aukar. side 17

19 Figur 5.2 Utvikling i sysselsetting etter utdanningsnivå i Møre og Romsdal Ungdom frå Møre og Romsdal søkjer seg i større grad til høgare utdanning Studentar frå Møre og Romsdal kan hentas frå Samordna Opptaks database for høgare utdanning. Der kan ein sjå kvar personar frå Møre og Romsdal har søkt på høgare utdanning. Talet studentar frå Møre og Romsdal har auka år for år, og i 2018 var det kring studentar frå Møre og Romsdal som møtte til utdanning ved høgare utdanningsinstitusjonar rundt om i landet. Av desse er kring heimhørande i Møre og Romsdal (berekna 700 ved Campus Ålesund). side 18

20 Appendix Figur 5.3. Lønnstakarar over 55 år etter yrke, og andelen dei utgjer av lønnstakarane innan yrket Yrker Lønnstakarar Andel som er over 55 år 53 Pleie- og omsorgsarbeidere ,9 31 Ingeniører mv ,3 23 Undervisningsyrker ,4 33 Medarbeidere innen økonomi, administrasjon og salg ,4 83 Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner ,8 22 Medisinske yrker ,1 13 Ledere av enheter for vareproduksjon og tjenesteyting ,5 81 Prosess- og maskinoperatører ,9 52 Salgsyrker ,6 24 Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg ,0 41 Kontormedarbeidere ,7 71 Byggearbeidere ,0 51 Yrker innen personlig tjenesteyting ,1 91 Renholdere mv ,8 43 Økonomi- og logistikkmedarbeidere ,6 11 Politikere og toppledere ,7 72 Metall- og maskinarbeidere ,7 12 Administrative og merkantile ledere ,7 Andre yrker ,6 side 19

21 Møre og Romsdal fylkeskommune Molde kommune Ålesund kommune Kristiansund kommune Vanylven kommune Sande kommune Herøy kommune Ulstein kommune Hareid kommune Volda kommune Ørsta kommune Ørskog kommune Norddal kommune Stranda kommune Stordal kommune Sykkylven kommune Skodje kommune Sula kommune Giske kommune Haram kommune Vestnes kommune Rauma kommune Nesset kommune Midsund kommune Sandøy kommune Aukra kommune Fræna kommune Eide kommune Averøy kommune Gjemnes kommune Tingvoll kommune Sunndal kommune Surnadal kommune Rindal kommune Halsa kommune Smøla kommune Aure kommune Figur 5.4 Sysselsette i kommunal etter sektor, 55 år og eldre Tal sysselsette i kommunane etter sektor, 55 år og eldre, Administrasjon 02 - Undervisning 03 - Barnehager 04 - Helse/pleie/omsorg 05 - Samferdsel og teknikk 06 - Annet Møre og Romsdal fylkeskommune side 20