MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0004/06 04/00823 PETROLEUMSVIRKSOMHET I TROMSØ OG REGIONEN

Transkript

1 Karlsøy kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Vannareid oppvekstsenter Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0001/06 06/00055 GODKJENNING AV PROTOKOLL 0002/06 05/00646 INTERKOMMUNALT FRILUFTSRÅD 0003/06 02/00435 INDUSTRIOMRÅDE GLIMBUKTA 0004/06 04/00823 PETROLEUMSVIRKSOMHET I TROMSØ OG REGIONEN 0005/06 05/01092 KYSTNÆRT SNURREVADFISKE - UTTALELSE FRA FORMANNSKAPET 0006/06 05/01194 SALG AV BOLIG - SOLENG GBNR 38/83 I STAKKVIK 0007/06 05/01231 VANNVÅG NYE HAVN - GRUNNERVERV 0008/06 05/00720 NORDRE RINGVASSØY FISKARLAG: FLYTEBRYGGE I HANSNES HAVN 0009/06 06/00049 SMÅBÅTHAVN I KRISTOFFERVALEN: SØKNAD OM TILSKUDD TIL UTVIDELSE 0010/06 06/00035 KOU 2005:1 EGNE INNTEKTER FOR KOMMUNENE

2 0011/06 06/00034 STRATEGIKONFERANSEN /06 06/00003 KENNETH ROSÈN / PETTER EVANGER: SØKNAD OM LÅN TIL PALLEFABRIKKEN 0013/06 05/01022 STIAN ELIASSEN OG KRISTINE JOHANSEN: SØKNAD OM LÅN/TILSKUDD NÆRINGSFONDET 0014/06 06/00054 STAKKEN GÅRD, GRUNNFJORD: DELFINANSIERING VED OVERTAKELSE 0015/06 06/00046 REFERATSAKER Hansnes, Mari-Ann Myrvang fungerende ordfører

3 Sak 0001/06 GODKJENNING AV PROTOKOLL Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: Arkivsaksnr.: 06/00055 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0001/06 Formannskapet Rådmannens innstilling: Protokollene fra møtet , og godkjennes. Saksutredning: Protokollene er sendt ut tidligere, og legges med dette fram for godkjenning. Side 3 av 36

4 Sak 0002/06 INTERKOMMUNALT FRILUFTSRÅD Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: K11 Arkivsaksnr.: 05/00646 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0002/06 Formannskapet Rådmannens innstilling: Karlsøy kommune bevilger kr ,- til drift av interkommunalt frilutfsråd. Beløpet utgiftsføres konto. Saksutredning: Regionrådet for Balsfjord, Karlsøy og Tromsø (BKTR) ønsker ei rask etablering av et interkommunalt friluftsråd. Rådet ønsker videre å invitere Nord-Troms regionråd til å være med. Saken har vært oppe i flere regionrådet flere ganger og det har også vært avholdt seminar om dette. BKTR ber kommunene å sikre drift av et framtidig frilutssråd. Arbeidet skal legges fra for regionrådet i løpet av1. kvartal i Balsfjord og Tromsø har gått inn med bevilgning. Balsfjord har bevilget kr ,-. Dersom det skal være et interkommunalt friluftsråd i regi av BKTR, må også Karlsøy bevilge midler. Side 4 av 36

5 Sak 0003/06 INDUSTRIOMRÅDE GLIMBUKTA Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: 611 &53 Arkivsaksnr.: 02/00435 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0036/02 Formannskapet /02 Formannskapet /05 Formannskapet /05 Formannskapet /05 Formannskapet /06 Formannskapet Rådmannens innstilling: Rådmannens innstilling/forslag til vedtak: 1. F-sak 191/05 utgår. 2. Lerøy Aurora AS bes om å fjerne alt utstyr fra industriområdet i Glimbukta innen 1. mars 2006, med unntak av eksisterende flytebrygge. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 0036/02 Behandling: Rådmannen korrigerte innstillingens pkt. 1 til å lyde: Karlsøy kommune sier opp leieavtalen med Åbornes Fisk A/S og Aquaprodukter A/S. Innstillingen med rådmannens endringsforslag enst. godkjent. Vedtak: 1. Karlsøy kommune sier opp leieavtalen med Åborsnes fisk og Aquaprodukter A/S. 2. Det delegeres til rådmannen å forhandle fram forslag til ny avtale. 3. Ny avtale legges fram til formannskapet for godkjenning. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 0166/02 Behandling: Formannskapets forslag til vedtak: Innstillingen vedtatt med følgende tillegg til pkt. 1: Formannskapet setter leien til kr ,-. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 5 av 36

6 Sak 0003/06 1. Formannskapet godkjenner rammene for ny leieavtale med Dåfjord Laks A/S vedrørende tomt på Glimbukta industriområde. Formannskapet setter leien til kr ,-. 2. Leieavtalen inngåes for 5 år. 3. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med utgangspunkt i dette vedtaket. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 0090/05 Behandling: Forslag til vedtak: Saken utsettes. Rådmann og ordfører opptar forhandlinger med Aurora angående andre lokaliteter. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Rådmann og ordfører opptar forhandlinger med Aurora angående andre lokaliteter. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 0122/05 Behandling: Forslag fra ordfører: Saken utsettes - etter møtet med Aurora A/S i går. Enstemmig. Vedtak: Saken utsettes. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 0191/05 Behandling: Enstemmig som innstillingen. Vedtak: 1. Det inngåes leieavtale mellom Aurora A/S og Karlsøy kommune vedrørende tomt på Glimbukta industriområde, gnr. 39, bnr. 7 i Karlsøy kommune. Leien settes til kr pr år. 2. Leieavtalen inngåes for 2 år, og kan sies opp av begge parter med 6 måneders varsel. 3. Det forutsettes at Aurora A/S betaler leie med kr pr år for den perioden som selskapet har hatt bygninger og utstyr på industriområdet, jfr. F-sak 166/ Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med utgangspunkt i dette vedtaket. Side 6 av 36

7 Sak 0003/06 Saksutredning til formannskapets møte : Formannskapets vedtak 191/05 fra ble besvart fra Aurora Salmon AS (nytt navn fra : Lerøy Aurora AS) med vedlagte e-post. Den går i korte trekk ut på at de ikke benytter dette området som tidligere. Basestasjonen for denne lokaliteten er på Åbornes, i lokalene til tidligere Åbornes Fisk AS. Av e-posten framkommer at de derfor ikke aksepterer verken etterfakturert eller framtidig leie. Vi kjenner oss imidlertid ikke igjen i påstanden om at kommunen i møter med dem ikke har vært villig til å inngå forpliktene avtale. Vi har derimot ønsket en avtale, men en kortsiktig avtale slik formannskapet vedtok i punkt 2 i F-sak 191/05. Dette har kommunen ønsket fordi vi ser flere muligheter for dette industriområdet, bl.a. i forbindelse med grusuttak. Vi har nå drøftet saken internt i administrasjonen og med Hugo Nilsen i Lerøy Aurora AS, og kommet fram til et forslag om å trekke F-sak 191/05. Vi vil heller be virksomheten om å trekke seg ut av området på land i Glimbukta. Lerøy Aurora AS foreslår å la flytebrygga ligge igjen, slik at de i noen tilfeller kan ta folk på land der ved behov. Flytebrygga kan da benyttes av almenheten for øvrig. Vedlegg: E-post fra Stig Nilsen, Aurora Salmon AS, datert Saksutredning til formannskapets møte : Formannskapet behandlet denne saken i møte i F-sak 166/02. Imidlertid var det ikke mulig å få etablert ny leieavtale før Dåfjord Laks AS gikk konkurs. Aurora AS, som har overtatt driften av anleggene til Dåfjord Laks AS, har fortsatt å bruke deler av industriområdet i Glimbukta i henhold til avtalen som var undertegnet med Aquaprodukter AS v/roy Arne Pettersen i I henhold til denne avtalen har årlig fakturert beløp vært kr 7000,-, fordelt på arealleie for 50% av fyllingen, kr 6000,-, og vannavgift, kr 1000,-. Da denne avtalen ble inngått, delte Aquaprodukter AS, senere Dåfjord Laks AS, dette området med Åbornes Fisk AS v/jan Arne Olsen, som ble fakturert for tilsvarende beløp. Rådmannen anbefaler nå at formannskapet vedtar nye rammer for utleie av tomt på Glimbukta industriområde til Aurora AS. Videre foreslår vi at det kreves inn utvidet leie for det tidsrommet som Aurora AS hittil har benyttet området. Side 7 av 36

8 Sak 0003/06 Saksutredning til formannskapets møte : Formannskapet behandlet denne saken i møte i F-sak 166/02. Imidlertid var det ikke mulig å få etablert ny leieavtale før Dåfjord Laks A/S gikk konkurs. Aurora A/S, som har overtatt driften av anleggene til Dåfjord Laks A/S, harb fortsatt å bruke deler av industriområdet i Glimbukta. Rådmannen anbefaler nå at formannskapet vedtar nye rammer for utleie av tomt på Glimbukta industriområde til Aurora A/S. Videre foreslår vi at det kreves inn leie for det tidsrommet som Aurora A/S hittil har benyttet området. Saksutredning til formannskapets møte : Kommunen inngikk i 1996 leieavtale med Aquaprodukter A/S v/ Roy Arne Pettersen og Åbornes Fisk A/S v/ Jan Arne Olsen vedrørende deler av Glimbukta industriområde, jfr. vedlegg. Formannskapet har tidligere i år vedtatt å si opp eksisterende leieavtale, samtidig som man starter forhandlinger om ny avtale. Hensikten var først og fremst å få justert leiesummen. Administrasjonen har drøftet saken med Dåfjord Laks A/S i møte Vi er kommet fram til følgende ramme for en ny leieavtale: 1. Dåfjord Laks A/S (DL) har behov for parkeringsplass for 4 biler og plass til 2 brakker + div., samlet om lag 100 kvadratmeter på industriområdet 2. DL har behov for vann- og avløp 3. Karlsøy kommune (KK) utarbeider plan for disponering av området, herunder leiearealet til DL 4. Leieprisen settes til kr ,- pr. år 5. Vannavgift betales etter ordinært regulativ 6. KK vil ikke leie ut industriområdet til andre virksomheter som kan forstyrre oppdrettsvirksomheten i sjøområdet Glimbukta industriområde og vannverk ble etablert på 1980-tallet. Hensikten var å stille til rådighet et industriområde og betydelig vannforsyning til planlagt stamfiskstasjon for Troms. Investeringene har kostet kommunen omlag 3 millioner kroner. Dessverre trakk Troms Stamfiskstasjon seg fra avtalen med Karlsøy kommune, og det ble ingen realisering av den planlagte stasjonen. Senere er Troms Stamfiskstasjon blitt etablert på Senja. Den eneste bruken og inntekten kommunen har hatt av industriområdet er leieavtalen med de to oppdrettsselskapene fra Inntektene fra denne leieavtalen må ansees som symbolsk, og avtalt vannavgift er ikke i samsvar med dagens regelverk. Side 8 av 36

9 Sak 0003/06 Administrasjonen ber om formannskapets godkjenning for å inngå en ny leieavtale innenfor disse rammer. Side 9 av 36

10 Sak 0004/06 PETROLEUMSVIRKSOMHET I TROMSØ OG REGIONEN Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: P36 Arkivsaksnr.: 04/00823 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0004/06 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Karlsøy kommune slutter seg til de vurderinger som legges fram i strategidokumentet om Tromsøregionens petroleumsstrategi. Det er et godt grunnlag for det utviklingsarbeidet som skal foregå framover. 2. De utfordringer og strategier som nevnes i rapporten, må sees som et viktig ledd i den kommende nordområdesatsingen. Den viser klart hvilke muligheter Tromsøregionen har på en rekke petroleumsrelaterte områder. Det gjelder kompetanse, miljø, transport, beredskap, sikkerhet og næringsutvikling. En velutviklet Tromsø-region kan bidra til å styrke den samlede nordnorske deltakelsen i petroleumsvirksomheten. Strategiene bør derfor innarbeides i kommende regionale petroleumsplaner for Nord-Norge og være en del av den nasjonale satsingen. 3. Det er viktig at de nordnorske fylkene og byene samarbeider nært slik at petroleumsvirksomheten kan gi en god utvikling i landsdelen. Der er særlig viktig å satse på og videreutvikle etablert kompetanse i Harstad, Tromsø og Hammerfest. 4. Karlsøy kommune vil særlig arbeide for at det avsettes arealer til næringvirksomhet og for kystberedskapog sjøsikkerhet. Saksutredning: Rapporten Tromsøregions petroleumsstrategi er det første dokumentet som presenterer forslag til egne petroleumsstrategier for Tromsø-regionen. Utvalget som ble nedsatt av ordføreren 2. sept. 2004, avga sin innstilling 30. nov Havnedirektør Halvar Pettersen har vært leder for utvalget, som ellers har vært bredt sammensatt politisk, næringsmessig og faglig. Perspektiv Som det går fram av mandatet, har hovedhensikten vært å utarbeide strategier som bidrar til å styrke landsdelens samlede deltakelse i oljevirksomheten ved å utvikle de ressurser og muligheter som Tromsø-regionen kan bidra med. Det overordnede perspektivet er at petroleumsaktivitetene i Barentshavet vil øke i årene framover. Interessen for å kartlegge og utvinne energiressursene er stor, både fra nasjonalt og internasjonalt hold. Samtidig er den samlede nordnorske deltakelsen i Side 10 av 36

11 Sak 0004/06 petroleumsvirksomheten i nord nokså begrenset. I hele landsdelen, er det bedrifter og kompetanseinstitusjoner som har potensial til å komme i større inngrep med oljeindustrien. Når den teknologiske utviklingen har ført til at de fleste operative og administrative oppgavene ved petroleumsvirksomheten i nord kan foregå fra Stavanger, Bergen eller Aberdeen, er utfordringene ekstra store. Selv om virksomheten vil foregå i Barentshavet, innebærer ikke det at de sentrale aktivitetene knyttet til leting, utbygging og drift av feltene vil bli utført med kompetanse fra nordnorske bedrifter og institusjoner. Det må arbeides aktivt på mange områder for å komme i posisjon og oppnå oppdrag. Næringspolitisk samarbeid Arbeidet i petroleumsutvalget avspeiler ønsket om og behovet for å se næringsutviklingsspørsmål i en regional kontekst. Dette er i full overensstemmelse med den næringspolitiske plattformen som ble vedtatt på det felles formannskapsmøtet for Balsfjord, Karlsøy og Tromsø på Sommarøy i januar Ordførerne i Balsfjord og Karlsøy har vært med i petroleumsutvalget, og det bekrefter også dette samarbeidsforholdet. Troms fylkeskommune har gjennom fylkesplanen og regionalt utviklingsprogram (RUP) også satt petroleumsspørsmålet på dagsordenen. Det arbeides nå med en å lage en ny petroleumsplan for Troms. Petroleumsutvalget legger vekt på at de strategiene og innsatsområdene som nevnes i rapporten, også bør innarbeides i fylkets plan, men også i andre regionale utviklingsplaner for Nord-Norge. Kommunale planer og tiltak Tromsø-regionens strategiplan drøfter aktivitetsområder som berører mange samfunnsområder knyttet til olje- og gassvirksomheten i nord. Det har sammenheng med at petroleumsutvikling får betydning for virksomhetsområder, og at Tromsø regionen gjennom sitt mangfold av kompetanse har muligheter til å bidra sterkt til å styrke den samlede nordnorske deltakelsen. Også Harstad og Hammerfest har god kompetanse, som det er viktig å nyttiggjøre. Petroleumsstrategien er knyttet til følgende innsatsområder: 1. Utdanning og kompetanse 2. Infrastruktur 3. Den nordnorske petroleumsnæringen 4. Miljø 5. Nordvest-Russland Innenfor utdanning og kompetanse foreslås det en rekke satsingsområder som skal bidra til å styrke utdanningstilbudet og forskningsinnsatsen i Tromsø. Spørsmålet om etablering av en internasjonal skole berører direkte på kommunens ansvar. Behovet og grunnlaget for å få etablert et slikt skoletilbud, bør undersøkes så raskt som mulig. Infrastruktur er et bredt sammensatt område som omfatter tilrettelegging, samferdsel og beredskap. Rapporten framhever bl a behovet for å få bygd ut en storindustrihavn på Tønsnes (kalt Skarpneset i dokumentet). Dette er i full overensstemmelse med de politiske vedtak og den prosessen det er lagt opp til i Tromsø kommune. Arbeidet med konsekvensutredning (KU) er i full gang. Ellers foreslås det tiltak som styrker bredden i infrastrukturtilbudene hvor også nabokommunene er viktige aktører. Side 11 av 36

12 Sak 0004/06 Utviklingen av petroleumsnæringen er det området som mest angår næringslivet. Utenom det konkrete forslaget om å etablere en formidlingssentral, er det på dette området spørsmål om å sikre leverandørutviklingen og arbeide for å få oljeselskap og annen oljeindustri til å etablere seg i Tromsø regionen, kommer inn. Til det sistnevnte må det presisere at det ikke er aktuelt å få oljenæringen som allerede er etablert andre steder i landsdelen til å flytte til Tromsø regionen, men å få andre bedrifter som finnes i Sør-Norge eller utlandet til å etablere seg her. Å få til en slik flytting er ikke lett. Petroleumsvirksomheten i Barentshavet må foregå etter de strengeste miljøkrav. For å kunne gjennomføre det, kreves det kompetanse og gode overvåknings- og beredskapssystem. I Nord- Norge har vi allerede et godt grunnlag for å utvikle et ledende miljøovervåkningssenter. En videreutvikling av den kompetansen som finnes ved Polarmiljøsenteret, universitetet og andre bedrifter og institusjoner i landsdelen, ikke minst knyttet bruk av satellittdata, må videreutvikles. Det er nødvendig at sentrale myndigheter via nordområdesatsingen sørger for at Tromsø- regionen får de ressurser som er nødvendig for å bli det ledende kunnskaps- og kompetansemiljøet på miljøspørsmål knyttet til nordområdene. Dette er en nasjonal oppgave. Samarbeid ned nordvest-russland blir mer nødvendig i årene framover. Dette samarbeidet må både foregå på nasjonalt og regionalt nivå. Barentsregionen er en viktig ramme for dette samarbeidet. Kirkenes, og de institusjoner som bygges opp der, vil spille en sentral rolle som innfallsport til nordvest Russland. I Tromsø er det i dag universitetet og høgskolen som har mest samarbeid med tilsvarende institusjoner på russisk side. I lys av petroleumsaktivitetene er det viktig at Tromsø kommune, sammen med fylket og andre regionale aktører, bidrar aktivt for å styrke samarbeidet. Vegen videre Det er viktig at rapporten Tromsøregionens petroleumsstrategier blir bruk aktivt i utviklingsarbeidet i kommunen og landsdelen framover. Den er en invitasjon til samarbeid og samtidig et innspill som viser at Tromsø-regionen kan bidra aktivt til at den nordnorske innflytelsen og deltakelsen i petroleumsutviklingen i nord kan styrkes. Side 12 av 36

13 Sak 0005/06 KYSTNÆRT SNURREVADFISKE - UTTALELSE FRA FORMANNSKAPET Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: K61 Arkivsaksnr.: 05/01092 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0201/05 Formannskapet /06 Formannskapet Rådmannens innstilling: Karlsøy kommune støtter uttalelsene fra fiskarlagene i kommunen og anbefaler at det trekkes ny grense for fiske med snurrevad og andre aktive redskaper. Den nye grensa bør minimum følge grunnlinja, eventuelt flyttes 4 nautiske mil utenfor grunnlinja. Bakgrunnen for denne anbefalingen er frykt for overbeskatning av bunnfiskarter så som kveite, flyndre, steinbit og torsk i kystnære farvann. Sjarkfiske med passive redskaper på disse artene er av stor betydning for bosetning og næringsutøving i Karlsøy kommune. Av samme grunn anbefales et kysttorskevern i området Nord-Fugløya Gjestbåen. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 0201/05 Behandling: Forslag fra Bent Gabrielsen på vegne av AP: Formannskapet ber fiskarlagene i kommunen gi en uttalelse angående snurrevadfisket innenfor 4-mila og andre strategiske fiskefelt. Svar ventes innen Vedtak: Formannskapet ber fiskarlagene i kommunen, innen utgangen av 2005, komme med uttalelse angående snurrevadfisket innenfor 4-mila og andre strategiske fiskefelt. Saksutredning til formannskapets møte : Samtlige fiskarlag i kommunen ble gjennom formannskapets vedtak i sak 201/05 bedt om å komme med uttalelse angående det snurrevadfisket som foregår på kystnære fiskefelt. Følgende fiskarlag har uttalt seg: Vannareid Fiskarlag, Reinøy Fiskarlag, Nordre Ringvassøy Fiskarlag og Vannvåg Fiskarlag. Felles for disse uttalelsene er et ønske om at snurrevadfiske samt fiske med aktive redskaper flyttes minimum utenfor grunnlinjen. Dette er viktig for bevaring av bunnfisk så som kveite, flyndre, steinbit og torsk. Sjarkfiske med passive redskaper på disse artene er av stor betydning for bosetning og næringsutøving i Karlsøy kommune. Side 13 av 36

14 Sak 0005/06 Vannareid Fiskarlag går lengre i sin uttalelse med hensyn til bevaring av kysttorsken. De ønsker et generelt kysttorskevern i området Nord-Fugløya Gjestbåen, med en begrensning for snurrevad og trål grunnere enn 120 meter på sidene av grunnrekka. For øvrige områder i Troms anbefaler de at grensa for fiske med aktive redskaper som de benevner fjordlinja flyttes ut til grunnlinja. Vannvåg Fiskarlag anmoder om at grensa for slikt fiske settes ved 4 nautiske mil. Grunnlinja mener de må utgjøre et minimum. Reinøy Fiskarlag beskriver veldig godt betydningen som ligger bak sin uttalelse, hvorfor det er viktig å sette nye grenser for fiske med aktive redskaper. Vedlegg: Uttalelser fra Vannareid Fiskarlag, Reinøy Fiskarlag, Nordre Ringvassøy Fiskarlag, Vannvåg Fiskarlag og Slettnes/Skorøy Fiskarlag. Side 14 av 36

15 Sak 0006/06 SALG AV BOLIG - SOLENG GBNR 38/83 I STAKKVIK Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 05/01194 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0208/05 Formannskapet /06 Formannskapet Rådmannens innstilling: Eiendommen Soleng, gbnr. 38/83 i Stakkvik, tilbys Reinøy Sjømat AS ved Karin Schjølberg til taksert verdi kr ,-. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 0208/05 Behandling: Administrasjonen orienterte om henvendelse fra aktuell kjøper, og at takst er bestilt. Forslag fra ordfører: Saken utsettes til første ordinære formannskapsmøte. Enstemmig. Vedtak: Saken utsettes til første ordinære formannskapsmøte. Saksutredning til formannskapsmøte : Karlsøy kommune har fått takst på eiendommen Soleng gbnr. 38/83 i Stakkvik. Det er satt en takst på kr ,-. I markedsanalysen i takstdokumentet, punkt 11, side 4, påpekes manglende vedlikehold og at bygningen må anses som et renoveringsobjekt. Kommunestyret sier i sitt budsjettvedtak, k-sak 61/05, punkt 4: Formannskapet får fullmakt til å selge inntil 5 boliger i Det forutsettes at boligene selges via megler til minimum takstverdi. Formannskapet får fullmakt til å godkjenne salg der man eventuelt ikke oppnår takstverdien. Salg av denne boligen ble aktuell fordi det kom en henvendelse fra Reinøy Sjømat ved Karin Schjølberg med forespørsel om kjøp av boligen. En av deres ansatte er for tiden eneste leieboer, den andre leiligheten står ledig. Side 15 av 36

16 Sak 0006/06 Ifølge Schjølberg har bedriften et prekært behov for utleieboliger for sine ansatte. Boligmangel er blitt en av de viktigste hindrene for videre ekspansjon av virksomheten med økning av arbeidsstokken. Samtidig har hun sett at boligen i høy grad trenger renovering. De ønsker å kjøpe boligen i den stand den er for å renovere og leie ut til ansatte. Samtidig kan bygningen gi et visuelt løft for bygda Stakkvik, der den ligger midt i sentrum. Vurdering: Kommunen skal legge til rette for næringslivet. Samtidig skal vi iht. nevnte budsjettvedtak tjene på salg av noen av de kommunale boligene som vi ser kan selges. Her foreligger en henvendelse fra næringslivet om kjøp av en kommunal bolig som i høy grad trenger vedlikehold. Både bedriften Reinøy Sjømat og bygda Stakkvik vil ha fordel av at boligen kan tilbys bedriften for nevnte takstverdi. Med den interessen det er for fritidsboliger i kommunen, samt ei målsetting om at det skal bo folk i husan, iallfall i de mer tettbygde strøk, foreslår vi at denne boligen ikke legges ut for salg hos megler til høystbydende, men selges til formål utleiebolig for Reinøy Sjømat AS for takstpris. Vedlegg: Fra Verdi-Consult Tromsø AS: Verdi- og lånetakst fast eiendom, datert Fra Karin Schjølberg, datert : Vedr. overtagelse av kommunalt bolighus, Stakkvik Side 16 av 36

17 Sak 0007/06 VANNVÅG NYE HAVN - GRUNNERVERV Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: P22 Arkivsaksnr.: 05/01231 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0209/05 Formannskapet /06 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Karlsøy kommune erverver grunn i Vannvåg i forbindelse med bygging av ny fiskerihavn. Berørte grunneiere betales kr 20,- pr kvadratmeter. 2. Ervervet strandlinje erstattes med kr 50,- pr meter. 3. Kommunen dekker kostnader med omlegging av avløpsledninger. 4. To naust som ligger innenfor det regulerte området, erstattes iht. takst. 5. Grunnervervene dekkes ved låneopptak, jfr. k-sak 61/05. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 0209/05 Behandling: Rådmannen orienterte om status i prosjektet, og om første møte med grunneierne. Det er ønskelig at formannskapet kan gi signal om priser etc. før rådmannen går videre i forhandling med grunneierne. Etter signaler fra formannskapet, foreslår rådmannen følgende skisse: Grunneierne tilbys erstatning på grunneiendom ut fra kr 20,- pr kvm. Strandlinja erstattes med maks kr 50,- pr lm. Kommunen dekker utgifter til nye avløpssystem. Naustene erstattes ut fra takst. Forslag fra ordfører: 1. Rådmannens skisse tas til etterretning nå. 2. Det endelige forslag til avtale føres opp til neste formannskap. Ordførers forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Rådmannens skisse tas til etterretning nå. 2. Det endelige forslag til avtale føres opp til neste formannskap. Saksutredning til formannskapets møte : Forslaget til grunnerverv i Vannvåg ble drøftet med formannskapet i telefonmøtet i desember. En ble der enige om å forhandle med grunneierne innenfor en skisse som rådmannen framla. Side 17 av 36

18 Sak 0007/06 Svarene fra grunneierne foreligger nå, og vi legger saken derfor fram på nytt. 2 av grunneierne godtar ubetinget tilbudet fra Karlsøy kommune, mens de øvrige 4 godtar erverv av areale, men synes kvadratmeterprisen er for lav. De ønsker at prisen legges på samme nivå som på Hansnes. Vi legger likevel her fram forslag om kr 20,- pr kvadratmeter, og viser til at kommunestyret i økonomiplanen har satt av kun kr ,- til dette ervervet. Vedlegg: Fra Karlsøy kommune, servicekontoret, datert : Erverv av arealer, Vannvåg Fra Kristian Fyhn Kristiansen, datert : Erverv av arealer Fra Jan Johannessen, Astrid Albertsen v/willy Albertsen, Roald Johannessen, Reidar Johannessen, datert : Angående erverv av areal til Vannvåg nye havn. Side 18 av 36

19 Sak 0008/06 NORDRE RINGVASSØY FISKARLAG: FLYTEBRYGGE I HANSNES HAVN Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: U30 Arkivsaksnr.: 05/00720 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0008/06 Formannskapet Rådmannens innstilling: Nordre Ringvassøy Fiskarlag innvilges lån kr ,- og tilskudd kr fra næringsfondet i forbindelse med utlegging av flytebrygge i Hansnes havn. Lånet gis på følgende vilkår: 10 års tilbakebetalingstid hvorav det første året er avdragsfritt. Rente f.t. 3,3%. Tilskudd utbetales mot dokumentasjon av fakturaer. Saksutredning: Fiskerne på Ringvassøya har gått sammen om å reetablere Nordre Ringvassøy Fiskarlag. Stiftelsesmøte ble avholdt Styret består av 6 medlemmer, og laget teller ved dannelsen 10 medlemmer. Nordre Ringvassøy Fiskarlag jobber bl.a. med å få anlagt ei flytebrygge i Hansnes havn. Tillatelsen til dette har de fått av formannskapet, f-sak 78/05, da under navnet Langsund andelsfiskarlag. Etter møter mellom Nordre Ringvassøy Fiskarlag som søker, Karlsøy kommune som grunneier, Hansnes Båtforening, Øyskyss v/håkon Hoel og Hans Erling Sørensen som naboer i havna, er en blitt enige om plasseringen av flytebrygga. Det er søkt byggetillatelse på vanlig måte, og den saken går sin gang på byggesakskontoret. Nordre Ringvassøy Fiskarlag søker støtte fra næringsfondet til dette tiltaket. De har innhentet to tilbud, det rimeligste til kr ,-, se vedlegg. I tillegg har Norprosjekt v/alf Bertheussen stått som ansvarlig søker i forbindelse med byggesaken. Dette har kostet kr 5.625,-. Dette søkes finansiert på følgende måte: Karlsøy kommune, næringslån/tilskudd kr ,- Troms fylkeskommune, tilskudd fra næringsfond kr ,- Karlsøy kommune, tilskudd til prosjektering kr 5.000,- Egenandel* kr ,- Norges Fiskarlag, tilsagn kr ,- Sum finansiering kr ,- Side 19 av 36

20 Sak 0008/06 * Egenandel tenkes dekket gjennom innbetaling fra de som inngår avtale om fast plass. Laget har dessuten en egenkapital på ca ,-, ifølge Halvor Nylund. Det søkes Troms fylkeskommune, Regional utviklingsetat, om tilskudd fra fylkeskommunalt næringsfond. Vurdering: Fiskarlaget kan dekke låneutgifter ved at brukerne betaler inn leie. Av den grunn bør lånebeløpet bli lavest mulig, og vi foreslår derfor at søknadsbeløpet på kr ,- fordeles på lån kr ,- og tilskudd kr ,- + kr 5.000,- til prosjekteringen. Vi foreslår dessuten at kun første året blir avdragsfritt. De vil trenge dette året til å ferdigstille anlegget slik at det kan tas i bruk og de kan få inntekter av det. Vedlegg: Fra Karlsøy kommune, datert : Melding om vedtak, f-sak 78/05. Protokoll, møte : Reorganisering av Nordre Ringvassøy fiskarlag. Fra Nordre Ringvassøy fiskarlag, datert : Søknad om lån og tilskudd Fra Nordre Ringvassøy fiskarlag, datert : Det vises til vår søknad Fra Nordre Ringvassøy fiskarlag, datert : Hansnes havn Leievilkår Fra Norprosjekt, datert : Faktura. Side 20 av 36

21 Sak 0009/06 SMÅBÅTHAVN I KRISTOFFERVALEN: SØKNAD OM TILSKUDD TIL UTVIDELSE Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 06/00049 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0009/06 Formannskapet Rådmannens innstilling: Frogner Senter AS v/øyvind Valanes innvilges næringslån kr ,- samt tilskudd fra næringsfondet, kr ,- til utvidelse av småbåthavna i Kristoffervalen. Lånet gis på følgende vilkår: 10 års tilbakebetalingstid hvorav det første er avdragsfritt. Rente f.t. 3,3%. Sikkerhet: Gjeldsbrev. Tilskudd utbetales når investeringene er utført og revisorgodkjent regnskap foreligger. Saksutredning: Frogner Senter AS v/ Øyvind Valanes, adresse Nordpolveien i Tromsø, søker tilskudd kr ,- til utvidelse av privat båthavn i Kristoffervalen. Ifølge søknaden ønsker han å utvide fra 20 til 30 plasser, den største etterspørselen etter plasser er fra yrkesfiskere. Disse vil også få prioritet. Samtidig ønsker Valanes å legge bedre til rette med utvidet parkeringsplass. Han sier i søknaden at uten tilskudd vil det ikke være mulig å gjøre en utvidelse, da han ikke kan øke utleieprisen nok til å gi avkastning. Tidligere inversteringer er beregnet til kr ,-. Nyinvesterinene, som han omtaler som trinn 2, er kostnadsberegnet slik: Flytebrygge, iht. vedlagte tilbud, ekskl. mva kr ,- Etablering av parkering, iht. tilbud, ekskl. mva kr ,- Sum investeringer, ekskl. mva kr ,- I tillegg kommer nødvendige fortøyninger, fraktkostnader samt mva. Finansiering: Dette ønsker han å finansiere ved tilskudd fra kommunen, kr ,-. Restbeløpet skal finansieres ved låne-/egenkapital. Vurdering: Båthavna i Kristoffervalen er et særdeles godt tiltak, først og fremst for yrkesfiskerne som ror derfra, men også for fritidsbåter og ikke minst for fiskebruket som dermed får avlastning ved sine kaier. Side 21 av 36

22 Sak 0009/06 At dette er et privat foretak gjør at det er vanskelig å få offentlig støtte. Karlsøy kommune arbeider for bedre tilrettelegging i havnene, spesielt i fiskerihavnene og for yrkesfiskerne. Vi vil foreslå et næringslån på kr ,-, samt et mindre tilskudd, kr ,-. Begrunnelsen for dette forslaget er: 1. Vedtektene sier finansiering inntil 50%. Da legger vi til grunn den rene investeringen minus mva. Hvis dette drives forretningsmessig, med innmelding i mva-registeret, vil firmaet kunne få tilbake mva. 2. Vi mener det er rom for økning i leien, eventuelt ei ordning med salg av plasser eller innskudd. Det vil kunne gi inntekter til å betjene næringslånet, som gis på vilkår med første år avdragsfritt. 3. Et mindre tilskudd vil kunne forsvares med at andre liknende tiltak har fått tilskudd, jfr. for eksempel Vannareid og Hansnes. 4. Innstillingen gjøres til tross for at søker ikke er innbygger i Karlsøy kommune. Dette begrunnes med at tiltaket har stor samfunnsmessig betydning. Vedlegg: Søknad datert med vedlegg. Side 22 av 36

23 Sak 0010/06 KOU 2005:1 EGNE INNTEKTER FOR KOMMUNENE Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 06/00035 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0010/06 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Karlsøy kommune slutter seg til anbefalingene i KOU 2005:1 2. Karlsøy kommune mener at det er av stor viktighet at kommuner som stiller sine sjø- og landarealer og kystsoner til disposisjons for vindkraft, bølgekraft, oppdrett og lignende får naturressursskatt for slike anlegg. Saksutredning til formannskapets møte : KS har i brev av sendt KOU 2005:1 Egne inntekter for kommunene ut på høring, med høringsfrist Sentralstyret i KS nedsatte et KOU-utvalg (KOU = Kommunal Offentlig Utredning) som fikk i oppdrag å lage en utredning om friere lokal inntektsdannelse. Til grunn for sentralstyrets behandling lå det et diskusjonsnotat fra en mindre Tenkegruppe, og sentralstyret ga utvalget et mandat i tråd med dette. I den aktuelle Tenkegruppen satt det representanter fra KS-administrasjonen og politikere og administratorer fra kommuner. Rådmannen i Karlsøy var medlem av Tenkegruppen, og den eneste representanten fra Nord-Norge. Mandatet og KOU ens forslag framkommer av vedlagte dokumenter. Utvalget anbefaler følgende hovedforslag: Kommunene får frihet til å øke eller redusere skattøren for inntektsskatten med inntil to øre i hver retning. Endringer i skatteøren kan gjøres ned til en tidels nivå. Skatteutjevningen mellom kommuner foretaes i forhold til en normsats basert på dagens skattesats i kommunene Eiendomsskatten beholdes som en friivillig skatt som ikke lenger avgrenses til bymessige strøk. Naturressursskatt kan utvides til industriell bruk av andre ressurser, for eksempel vindkraft og oppdrett For VAR-tjenester bør det utredes nærmere om selvkostprinsippet kan erstattes av lokalt tilpassede normer. Det bør åpnes for forsøk med større frihet. Dette stiller krav til endring av forsøksloven. Side 23 av 36

24 Sak 0010/06 Rådmannen anbefaler at formannskapet slutter seg til de anbefalinger som framkommer i KOU 2005:1. Videre anbefales at kommunen påpeker viktigheten av at kommuner som stiller sine sjø- og landarealer og kystsonen til rådighet for vindkraft, bølgekraft, oppdrett og lignende får nyte godt av naturressursskatt på slike anlegg. Saken legges nå fram for formannskapet til behandling. Vedlegg: Brev datert fra KS KOU 2005:1 Side 24 av 36

25 Sak 0011/06 STRATEGIKONFERANSEN 2006 Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 06/00034 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0011/06 Formannskapet Rådmannens innstilling: Karlsøy kommune gir følgende besvarelse på de spørsmål som KS fremmer i debattheftet for Strategikonferansen Utfordringer for kommune-norge: 1. KS bør få anledning til å avtale kommunesektorens økonomiske rammer med regjeringen. Dette vil gi mer forutsigbarhet i kommuneøkonomien, og kan være med på å rette opp underbalansen i kommunenes økonomi. 2. Tiltak i gråsonen mellom første- og andrelinjetjenesten innen helse og omsorg: Det er behov for en opptrapping av tiltak som faller mellom første og andrelinjetjenesten. Det kan gjerne brukes øremerket tilskuddsordning for å få til dette. Karlsøy kommune er enig med KS og Wisløff-utvalget i forslaget om å bevilge midler til avtalebaserte ordninger mellom helseforetak og kommuner. 3. Kommunene bør få økt lokal frihet og friere inntektsdannelse, jfr. vår uttalelse til KOU 2005:1 4. Omfanget av økt lokal frihet og friere inntektsdannelse må være moderat slik at det ikke skapes store forskjeller mellom kommunene. 5. NAV: I små kommuner med en sosialtjeneste bestående av 1 eller 2 saksbehandlere vil det verken være effektivt eller brukervennlig å dele opp sosialtjenesten (økonomisk sosialhjelp) i en førstelinjetjeneste (NAV) og et kommunalt sosialkontor. Alle funksjoner i tilknytning til økonomisk sosialhjelp bør da etableres i det nye NAV-kontoret. Da oppstår det en organisatorisk utfordring som KS bør arbeide med. Nemlig at kommunen sitter med det juridiske og økonomiske ansvar, mens saksbehandling, vedtak og utbetalinger foretas på NAV-kontoret. En kommunal leder har da budsjett og anvisningsansvar mens saksbehandlingen gjøres av en saksbehandler som administrativt har sin nærmeste overordnede som ikke er ansatt i kommunen. De avtalene som KS er med å utarbeide må ta høyde for at den organisasjonsform som passer i en stor kommune kan ha betydelige svakheter i en liten kommune. Arbeidsgiverpolitikk: 1. Framtidig arbeidskraftbehov: Kommunen har ikke estimert framtidig arbeidskraftbehov innen ulike tjenesteområder framover. Vi vet likevel at folketallsutviklingen viser at det fra 2015 og utover vil vi ha den neste eldrebølgen. For oss vil det være ei utfordring å sikre tilstrekkelig arbeidskraft for omsorgsyrkene og Side 25 av 36

26 Sak 0011/06 også i oppvekst og utdanningssektoren. Statistikken viser videre at det er få, pga. lave fødselstall, til å ta seg av de eldre. Kommunen er derfor i økende grad inne i skolen for å rekruttere ungdom til å ta helsefaglig utdanning. 2. Inntak av helsefagarbeiderlærlinger: Karlsøy kommune har ikke utarbeidet noen konkret plan. Men det arbeides med rekruttering av framtidige helsearbeidere både i kortsiktig og et mer langsiktig perspektiv. I denne sammenheng vil inntak av helsefagarbeiderlærlinger være et gunstig tiltak. 3. Omfanget av uønsket deltid: Når det gjelder uønsket deltid, altså den ansatte ønsker større stilling enn det arbeidsgiver kan tilby, så er vår praksis at den ansatte har fortrinnsrett i stillinger vedkommende er kvalifisert for når vi har ledige stillinger. Dette er også hjemlet i hovedtariffavtalen. 4. Alternative arbeidstidsordninger: Vi prøver så langt mulig å legge til rette for ønske turnus. Vi legger godt til rette for at de som bor på øyene, skal kunne få ei arbeidstid som høver med fergene. Vi prøver også å legge til rette for at ansatte i perioder av arbeidslivet, kan jobbe mer fra hjemmekontor. Dette er viktig i den tiden ansatte har små barn. Vi jobber stadig med karriereplaner for den enkelte, både med tanke på jobbrullering og videreutdanning. Vår erfaring er at det i enda større grad må legges til rette for alternative arbeidstidsordninger. Ønske turnus bør i langt større grad prøves. 5. Kompetanselønnssystem for undervisningspersonalet: Det skaper visse vansker når kommunen som en arbeidsgiver må bruke flere sett av kriterier i lønns og arbeidsgiverpolitikken. KS bør derfor prioritere arbeidet med innfasing til et felles ordinært system, nedfelt i avtaler som gir rammene i forhold til alle kommunalt ansatte. 6. Arbeidstidsordning for undervisningspersonalet: xxxxxxx v/hbh 7. Behov for ytterligere utvikling av avtaleverket: Det bør i størst mulig grad være et felles avtaleverk for alle kommuner. Avtaleverket har de senere år hatt en utvikling som har gitt grunnlag for større lokal frihet. Det haster ikke med ytterligere utvikling av avtaleverket i denne retning. Handlingsrommet er tilstede, det handler mer om å ta det i bruk. 8. Kommunen vil prioritere følgende tiltak for å holde framtidige pensjonskostnader nede: Flere jobber fram til ordinær pensjonsalder, mindre uførepensjonering, mindre AFP-uttak og større egenandel ansatte Saksutredning til formannskapets møte : De årlige strategikonferansene er en viktig arena for dialogen mellom KS og medlemmene. KS sender også årlig ut et debatt til politisk behandling. Side 26 av 36

27 Sak 0011/06 Debattheftet i år inneholder følgende spørsmål: UTFORDRINGER FOR KOMMUNE NORGE: KS spør: 1. Støtter dere KS sitt arbeid for at kommunesektorens økonomiske rammer skal avtales med regjeringen? 2. Bør KS gå inn for en øremerket tilskuddsordning til tiltak i gråsonen mellom første- og andrelinjetjenesten? Det er behov for en opptrapping av tiltak som faller mellom første og andrelinjetjenesten. Det kan gjerne brukes øremerket tilskuddsordning for å få til dette. Karlsøy kommune er enig med KS og Wisløff-utvalget i forslaget om å bevilge midler til avtalebaserte ordninger mellom helseforetak og kommuner. 3. Hvis vi skal få økt lokal frihet og friere inntektsdannelse. Hvilke instrumenter tror du er mest aktuell for din kommune? - Friere skattøre - Friere fastsettelse av brukerbetaling - Utvidet frivillig eiendomsskatt. Geografisk eller på andre måter? - Andre inntekter 4. Hvilke forutsetninger bør ligge til grunn for å innføre dette? - Omfanget bør være moderat og ikke skape store forskjeller - Kommunen må selv få avgjøre hvordan det skal gjøres? - Andre forutsetninger. Hvilke? 5. Hva er det viktigste KS bør jobbe for videre, i tilknytning til NAV-reformen? I små kommuner med en sosialtjeneste bestående av 1 eller 2 saksbehandlere vil det verken være effektivt eller brukervennlig å dele opp sosialtjenesten (økonomisk sosialhjelp) i en førstelinjetjeneste (NAV) og et kommunalt sosialkontor. Alle funksjoner i tilknytning til økonomisk sosialhjelp bør da etableres i det nye NAV-kontoret. Da oppstår det en organisatorisk utfordring som KS bør arbeide med. Nemlig at kommunen sitter med det juridiske og økonomiske ansvar, mens saksbehandling, vedtak og utbetalinger foretas på NAVkontoret. En kommunal leder har da budsjett og anvisningsansvar mens saksbehandlingen gjøres av en saksbehandler som administrativt har sin nærmeste overordnede som ikke er ansatt i kommunen. De avtalene som KS er med å utarbeide må ta høyde for at den organisasjonsform som passer i en stor kommune kan ha betydelige svakheter i en liten kommune. ARBEIDSGIVERPOLITIKK: KS spør: 1. Har din kommune estimert framtidig arbeidskraftbehov innen ulike tjenesteområder framover? I tilfelle hvilke planer har dere for å dekke dette arbeidskraftbehovet? Kommunen har ikke estimert framtidig arbeidskraftbehov innen ulike tjenesteområder framover. Vi vet likevel at folketallsutviklingen viser at det fra 2015 og utover vil vi ha den neste eldrebølgen. For oss vil det være ei utfordring å sikre tilstrekkelig Side 27 av 36

28 Sak 0011/06 arbeidskraft for omsorgsyrkene og også i oppvekst og utdanningssektoren. Statistikken viser videre at det er få, pga. lave fødselstall, til å ta seg av de eldre. Kommunen er derfor i økende grad inne i skolen for å rekruttere ungdom til å ta helsefaglig utdanning. 2. Er dere i gang med planleggingen av inntak av helsefagarbeiderlærlinger fra høsten 2008? Karlsøy kommune har ikke utarbeidet noen konkret plan. Men det arbeides med rekruttering av framtidige helsearbeidere både i kortsiktig og et mer langsiktig perspektiv. I denne sammenheng vil inntak av helsefagarbeiderlærlinger være et gunstig tiltak. 3. Er omfanget av uønsket deltid blant tilsatte i kommunen endret siste år? I tilfelle hvordan? Når det gjelder uønsket deltid, altså den ansatte ønsker større stilling enn det arbeidsgiver kan tilby, så er vår praksis at den ansatte har fortrinnsrett i stillinger vedkommende er kvalifisert for når vi har ledige stillinger. Dette er også hjemlet i hovedtariffavtalen. 4. Hvilke erfaringer og synspunkter har kommunen på alternative arbeidstidsordninger? Skisser mulige tiltak/forsøksordninger. Vi prøver så langt mulig å legge til rette for ønske turnus. Vi legger godt til rette for at de som bor på øyene, skal kunne få ei arbeidstid som høver med fergene. Vi prøver også å legge til rette for at ansatte i perioder av arbeidslivet, kan jobbe mer fra hjemmekontor. Dette er viktig i den tiden ansatte har små barn. Vi jobber stadig med karriereplaner for den enkelte, både med tanke på jobbrullering og videreutdanning. Vår erfaring er at det i enda større grad må legges til rette for alternative arbeidstidsordninger. Ønske turnus bør i langt større grad prøves. 5. I hvilken grad skaper kompetanselønnssystemet for undervisningspersonalet driftseller utviklingsmessige vansker, og hvordan skal KS prioritere en endring/innfasing til ordinært system i kommunal HTA? Det skaper visse vansker når kommunen som en arbeidsgiver må bruke flere sett av kriterier i lønns og arbeidsgiverpolitikken. KS bør derfor prioritere arbeidet med innfasing til et felles ordinært system, nedfelt i avtaler som gir rammene i forhold til alle kommunalt ansatte. 6. Er dagens avtale tjenelig i forhold til en positiv utvikling av tjenestetilbudet i skolen ut fra nasjonale føringer og lokale prioriteringer? Hvis ikke, hvilke endringer er ønskelig, og hvordan skal KS prioritere disse endringene i kommende tariffrevisjon? 7. Er det behov for en ytterligere utvikling av vårt avtaleverk? Det bør i størst mulig grad være et felles avtaleverk for alle kommuner. Avtaleverket har de senere år hatt en utvikling som har gitt grunnlag for større lokal frihet. Det haster ikke med Side 28 av 36

29 Sak 0011/06 ytterligere utvikling av avtaleverket i denne retning. Handlingsrommet er tilstede, det handler mer om å ta det i bruk. 8. Hvilke tiltak vil kommunen prioritere for å holde framtidige pensjonskostnader nede? I selve formannskapsmøtet vil administrasjonen kort redegjøre for de enkelte områder og forslag til besvarelser fra kommunen. KS strategikonferanse for Troms avholdes 7. og 8. februar 2006 i Tromsø, og der møter ordfører, rådmann og etatsledere. På konferansen vil det være naturlig at formannskapets synspunkter legges fram. Vedlegg: KS debatthefte for strategikonferansen 2006 Side 29 av 36

30 Sak 0012/06 KENNETH ROSÈN / PETTER EVANGER: SØKNAD OM LÅN TIL PALLEFABRIKKEN Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: U38 Arkivsaksnr.: 06/00003 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0012/06 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Polar Paller NUF, nystiftet selskap, ved Petter Evanger og Kenneth Rosèn innvilges lån i næringsfondet kr ,- til følgende nyinvesteringer: truck, lufttrykkanlegg og kostemaskin. 2. Karlsøy kommune kan ikke gi kommunal garanti til næringsvirksomhet, jfr. Kommuneloven Lånet gis på følgende vilkår: Lånet tilbakebetales over 10 år, der de to første er avdragsfri. Hvis virksomheten opphører eller flytter ut av kommunen, skal næringslånet i sin helhet tilbakebetales. Rente f.t. 3,3%. Sikkerhet: Gjeldsbrev. Saksutredning: Bewi Polar AS, som eier og driver kassefabrikken på Hansnes, har solgt ut pallefabrikken. Petter Evanger, som har vært ansatt siden oppstarten, har kjøpt pallefabrikken sammen med Kenneth Rosèn. Det nye navnet er Polar Paller. Selskapet er stiftet som et norskregistrert utenlandsk foretak, registrert i Foretaksregisteret Slike selskap er å regne som aksjeselskap, men med andre krav, bl.a. til aksjekapital. Det produseres pr i dag spesialpaller til fiskeindistrien og oppdrettsnæringa. Det er en type engangspaller der treverket har gjennomgått ei oppvarming til minst 60 grader. Produksjonen foregår i en helautomatisk prosess. Det beregnes 2 ½ stilling knyttet til Polar Paller ett år etter etablering. Pr dato driver Evanger alene. Markedet utgjør hele Nord-Troms. Ett av målene er å produsere for lager, i den forbindelse søker de kommunal garanti på kr ,-. Her kan vi bare vise til Kommuneloven, 51, som klart fastsetter at en kommune ikke kan gi garantier overfor næringsvirksomhet. Samtidig søker de næringslån på kr ,- til nyinvesteringer: Truck, lufttrykkanlegg og en kostemaskin. Truck har de hittil leid hos Bewi Polar. De oppgir at disse nyinvesteringene vil komme på kr ,- i et bruktmarked. Å kjøpe disse maskinen ny, vil beløpe seg på adskillig mer. Side 30 av 36

31 Sak 0012/06 Vedlagt søknaden følger likviditetsbudsjett og driftsbudsjett. Driftsbudsjettet viser overskudd allerede 1. driftsår. Bakgrunn: Pallefabrikken ble etablert på slutten av 1990-tallet av Dåfjord Laks. Den ble bygd vegg-i vegg med kassefabrikken på Hansnes. Dåfjord Laks solgte ut denne virksomheten allerede i 2002, altså før konkursen i konsernet, til et nytt firma, Bewi Polar. Med i dette salget var også kassefabrikkene i Loppa og Torsken. Vurdering: Vi mener dette er en bedrift som vil gå med sikkert overskudd i mange år framover, så fremt ikke drastiske endringer skjer. Fiskeindustrien og oppdrettsnæringa vil være avhengig av sikre leveranser av paller. Det usikkerhetsmomentet vi ser på sikt, er hvor et eventuelt nytt, stort sentralslakteri for laks vil etableres. Kommunen har fått tilbakemelding fra næringslivet om at sentralisering av lakseslakteriene i høy grad er tema innen oppdrettsnæringa, og at et slikt sentralslakteri vil være et mål også i Troms. Det usikre i denne sammenhengen er at kassefabrikken og pallefabrikken høyst sannsynlig ønsker å etablere seg nærmest mulig et sentralslakteri. Blir slik etablering utenfor Karlsøy kommune, kan kommunen tape disse bedriftene til andre kommuner, noe som vil være sterkt beklagelig. De utgjør pr dato faste arbeidsplasser. Kommunen bør derfor jobbe aktivt for at ei etablering av sentralslakteri vil skje i Karlsøy kommune. Vedlegg: Søknad, datert , vedlagt budsjett og firmaattest. Side 31 av 36

32 Sak 0013/06 STIAN ELIASSEN OG KRISTINE JOHANSEN: SØKNAD OM LÅN/TILSKUDD NÆRINGSFONDET Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: V47 Arkivsaksnr.: 05/01022 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0013/06 Formannskapet Rådmannens innstilling: Stian Eliassen, Nordeidet, innvilges lån kr ,- samt tilskudd kr ,- fra næringsfondet til investeringer i forbindelse med oppstart av gårdsdrift på Nordeidet. Vilkår: Lånet skal tilbakebetales over 6 år hvorav det første er avdragsfritt. Rente f.t. 3,3%. Sikkerhet: Pant i eiendom. Tilskuddet skal tilbakebetales hvis driften legges ned i løpet av de første 4 år, forholdsvis iht. følgende bestemmelse: Første år 100%, andre år 75%, tredje år 50%, fjerde år 25%. Saksutredning: Stian Eliassen, født , er flyttet hjem til Nordeidet sammen med sin samboer Kristine Johansen. Her har de kjøpt et småbruk og ønsker å satse på kjøttproduksjon på småfe. Han søker lån og tilskudd til innkjøp av 35 sau, samt fòr til disse. I høst søkte han støtte til kjøp av traktor, men fikk avslag med begrunnelse at det ikke lenger var penger på næringsfondet. Han har ordnet seg med brukt traktor og utstyr, dette var nødvendig da han fikk tildelt brøyting på Nordeidet. Til innkjøp av småfe setter Eliassen opp følgende kapitalbehov: 35 sau à kr 1000,- + mva.* kr ,- Fòr til sau, ca 50 rundballer kr ,- Sum kostnader kr ,- Ifølge landbrukskontoret får ikke bøndene igjen mva. på denne type investeringer. Vi foreslår følgende finansiering: Karlsøy kommune, næringslån kr ,- Karlsøy kommune, tilskudd fra næringsfondet kr ,- Egenkapital / annen finansiering kr ,- Sum finansiering kr ,- Side 32 av 36