NYHETSBREV NR

Transkript

1 NYHETSBREV NR Fra signeringen av en intensjonsavtale mellom Toyota, Nissan, Honda, Hyundai og SHHP, Island, og infrastrukturselskap den 9. oktober i København. Gjennom avtalen bekrefter bilprodusentene sin dedikasjon til å lansere hydrogenbiler i 2015, og utpeker Norden som et av de viktigste tidligmarkedene. Mer om avtalen på s. 5 og 6

2 Kjære hydrogenvenner Tiden går fort og det er allerede fire måneder siden forrige nyhetsbrev. På disse fire månedene har vi gått fra en positiv framtidsutsikt for hydrogenstasjonene i Norge etter at HYOP tok over Statoils hydrogenstasjoner i mai, til nok en tid med usikkerhet. Etter offentliggjøringen av nasjonalbudsjettet for 2013 hvor Samferdselsdepartementet tydelig signaliserer at videre støtte til hydrogen i transportsektoren forutsetter en betydelig økt deltakelse fra næringslivet, er det på nytt uklart om vi vil ha noen hydrogenstasjoner i drift etter årsskiftet. Norsk Hydrogenforum har alliert seg med Hydrogenrådet, Zero, HyNor og HYOP, og tydelig sagt fra til departementet hva vi mener om saken, blant annet gjennom Akershus fylkeskommune, Oslo kommunes og Zeros deltagelse i spørrerunden i Samferdselskomiteen. Vi vil fortsette å jobbe for at myndighetene forstår viktigheten av å opprettholde støtten til en av verdens beste infrastrukturer for hydrogen, både for å øke antallet hydrogenbiler, men også for å markedsføre norsk næringsliv og kompetansemiljø innen hydrogen. På den andre siden er det postivit å se at de lokale myndighetene flere steder i landet, ledet an av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune, selv etablerer langsiktige strategier for hydrogen og investerer store midler i opprettelsen av lokal hydrogeninfrasturktur. NHF støtter denne innsatsen og vil arbeide for å knytte kontakter mellom de ulike landsdelene for utveksling av erfaringer og ideer. Vi kan også håpe at det lokale engasjementet kan smitte over til rikspolitikerne på Stortinget og øke bevisstheten om at det er nødvendig med en langsiktig strategi og stabile rammebetingelser for at vi skal få etablert en tilstrekkelig infrastruktur for å motta hydrogenbilene når disse kommer i 2015, men ikke minst for å engasjere næringslivet, som er det staten etterspør. NHF har også med stor glede mottatt rekordmange nominasjoner til hydrogenprisen. Hele 23 nominasjoner som dekker hele spektret fra forskning og utvikling, langvarig ideelt arbeid til etablering av nye, innovative bedrifter. INNHOLD: For mye fornybar energi? s. 3-4 MoU mellom bilprodusenter og Norden, s. 5-6 Hydrogenkonferansen 2012, s.6 Nye FCH-JU prosjekter i havn, s. 7 Hydrogenproduksjonsteknologi ny eksportvare? s. 8-9 Hydrogenturismen blomstrer, s. 10 Nytt fra utlandet, s.11 Hydrogenkalenderen 2012, s.12 Medlemsliste NHF, s. 12 Norsk Hydrogenforum (NHF) driver informasjonsarbeid for norske interesseorganisasjoner som jobber med og for hydrogen. Ønsker du å vite mer om NHF eller å bli medlem, kontakt oss på: post@hydrogen.no Tel: Redaktør: Bjørn Simonsen bjorn@kunnskapsbyen.no Hvis du har tips om nyheter for kommende nyhetsbrev eller andre kommentarer, ta kontakt på: post@hydrogen.no Styret har satt sammen en jury som har startet det omfattende arbeidet med å velge en vinner fra alle de sterke kandidatene. Jeg håper alle vil fortsette det gode arbeidet med å sikre norsk infrastruktur for hydrogen og bidra til innovasjon og næringsutvikling innen området og så vil jeg oppfordre dere til å delta på Hydrogenkonferansen den 21. november i år. Fortsett med det gode arbeidet! Magnus Thomassen, styreleder NHF Få de ferskeste hydrogenoppdateringene via (søkeord: «hydrogen.no») 2

3 For mye fornybar energi? Norge kommer bokstavelig talt til å flomme over av fornybar strøm de kommende årene. Smarte nett, storstilt introduksjon av elbiler og nye overføringskabler vil ikke kunne håndtere det ventede kraftoverskuddet. Tiden, utfordringene og teknologien er moden for å ta steget inn i Hydrogenalderen. At vi i tillegg er inne i et år med rekordnedbør, hvor strømmen bortimot gis bort, og gasskraftverkene fremstår som politiske spøkelser, demper ikke debatten, som blant annet gikk på Brennpunkt på NRK1 den Med tanke på aktualiteten og potensialet til hydrogen som energibærer er det derfor bemerkelsesverdig at redaksjonen ikke fikk med seg dette i debatten. Et gode Man kan få inntrykk av at den ventede overfloden av ny fornybar kraft utelukkende blir et problem. For det er ikke bare i Norge det bygges ut. Danmark, som bruker Norge som avlastning når vindmølleparkene deres produserer mer enn det de selv klarer å forbruke, skal øke sin andel vindkraft fra 30 til 50 prosent innen Elektroner kommer til å reise tur-retur over Skagerak ofte i tiden fremover, med tilhørende lave strømpriser. Vi tør påstå at en overflod av ren elektrisitet er et gode - og i verste fall et luksusproblem det er forvaltningen av ressursene som er utfordringen. Like viktig som å håndtere de økte energimengdene, er håndtering av raske svingninger i energiproduksjonen. Den dagen det er 2000 MW «til overs» hvordan får vi da utnyttet den tilgjengelige kraften på en samfunnsøkonomisk forsvarlig og bærekraftig måte? Hydrogen hermetisert strøm Mange av oss har kost seg med en boks joikakaker, hjemme i stua eller på turisthytter langt fra allfarvei. Vi hermetiserer for å kunne lagre noe som i utgangspunktet har kort holdbarhet, slik at det nærmest kan holde seg i det uendelige. Strøm har betydelig kortere holdbarhet enn ferske reinsdyrkaker, og må forbrukes i samme øyeblikk som den produseres. For å øke holdbarheten på strømmen i perioder vi har «for mye av den» kan vi lagre den som hydrogen. Det mest nærliggende er å tenke seg hydrogen som drivstoff i biler og busser. Hydrogenbiler kjører allerede rundt i Oslo, og i 2015 kan du kjøpe en selv. En total utskifting av dagens biler med el- og hydrogen vil kreve om lag 20 TWh. Mens drivstoffmarkedet bygger seg opp går det an å lage fornybar metangass av hydrogenet. Denne måten å utnytte overskuddet fra fornybar energiproduksjon kalles power-to-gas, og er energibransjens nye «buzz-word». Internasjonalt marked Store internasjonale gasselskap, spesielt fra land som Japan, som importerer over 80% av energien, leter etter lav- og karbonfrie energibærere. Japanske Iwatani ønsker å se nærmere på mulighetene for å importere hydrogen produsert i Finnmark til Japan via Nordøstpassasjen. Norge har teknologibedriftene og kompetansen som skal til for å utvikle løsningene som trengs for storskala produksjon, håndtering, og Slik kan man se for seg fremtidig fjerneksport av fornybar energi fra Norge, uten å bygge nye strømkabler. (Kilde: SINTEF/Bjarne Stenberg) maritim transport av hydrogen. 3

4 Fornybar elektrisitet i rør Hydrogen kan også eksporteres sammen med naturgass i det allerede eksisterende nettverket av gassrørledninger til Europa. Et naturgassrør tåler en innblanding av 10% hydrogen, og dersom vi utnytter denne infrastrukturen vil vi kunne eksportere hydrogen tilsvarende 60 TWh til kontinentet - mer enn fire ganger det varslede kraftoverskuddet frem mot Hydrogenrådet, som er oppnevnt av OED og SD, har i sin Handlingsplan anbefalt en NOU for å kartlegge potensialet for storskala eksport av bærekraftig hydrogen fra Norge. Dette bør gjøres som en del av den nasjonale energistrategien fremover. Vi bør satse nå! Dersom Norge går for en storstilt hydrogensatsing, vil vi ikke bare utnytte den nye fornybare energien bedre vi vil også øke fleksibiliteten i strømnettet, både som produsent og mottaker av strøm, samtidig som vi kan bruke eksisterende infrastruktur til å mangedoble eksporten av fornybar energi. Videre vil det hjelpe oss å nå nasjonale utslippsmål, og spesielt viktig for byene våre vil det eliminere helseskadelige utslipp samt føre til et redusert støynivå. Ingen fjern visjon Vi har allerede teknologien for kunne møte utfordringene vi står overfor. For Norge som energinasjon representerer dette en unik mulighet til å bygge videre på kompetansen den norske energiindustrien sitter på. Norske aktører kan være med på å forme det neste store energiregimet - med fornybar energi som hovedkilde til elektrisitet, og hydrogen som en fleksibel, robust og bærekraftig løsning for energilagring. En kortere versjon av denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 16. Oktober Hydrogen kan eksporteres i rør sammen med naturgass med en innblanding på 10% uten behov for modifikasjoner på gassrør eller brenner hos sluttbruker. Kapasiteten på det norske nettverket til Europa er på hele 60TWh hydrogen. (Kilde: SIN- TEF/Bjarne Stenberg) Magnus Thomassen, SINTEF (Styreleder) Atle Taalesen, NEL Hydrogen Christina Bu, NAF Truls Norby, Universitetet i Oslo Johnny Kristian Danielsen, Bertel O. Steen Pål Hornburg, Air Liquide Norge AS Bjørn Simonsen, Kunnskapsbyen Lillestrøm Zerokonferansen november: Snart er det tid for Nord-Europas viktigste miljøkonferanse, Zerokonferansen Som tidligere år, vil det også i år delta viktige personligheter innen klima og politikk. Mer informasjon og påmelding på: 4

5 Toyota, Nissan, Honda og Hyundai satser i Norden MoU med nordiske aktører nylig undertegnet i København Den 9. oktober signerte Toyota, Nissan, Honda og Hyundai en intensjonsavtale (Memorandum of Understanding) knyttet opp mot markedsintroduksjon av hydrogenbiler og hydrogeninfrastruktur i perioden De norske aktørene som deltar i samarbeidet er HyNor og HYOP. Intensjonsavtalen vil stimulere til dialog med offentlige og private aktører i Norge, Sverige, Island og Danmark knyttet til relevant finansiering og støtteordninger for å akselerere markedsintroduksjon av hydrogenteknologi i transportsektoren. Flere bilprodusenter har allerede investert betydelig i utviklingen av brenselcelle hydrogenbiler (Bransjenavn: Fuel Cell Electric Vehicle, FCEV) det siste tiåret. Parallelt har infrastrukturselskap kontinuerlig utviklet hydrogen-produksjonsteknologi og standarder, spesielt i de nordiske landene. Resultatene er lovende, og dagens hydrogenbiler leverer nå den samme lange rekkevidden og raske tanking som konvensjonelle bensinbiler. I 2009 signerte flere av de største bilprodusentene en avtale som pekte på 2015 som et potensielt år for markedsintroduksjon av hydrogenbiler i regioner med tilstrekkelig tetthet av hydrogenstasjoner. Nasjonale nettverksorganisasjoner i Island, Norge, Sverige og Danmark har jobbet aktivt med planlegging og etablering av hydrogenstasjoner siden 2006 et samarbeid formalisert gjennom Scandinavian Hydrogen Highway Partnership (SHHP). Infrastrukturselskapene HYOP AS(Norge), H2 Logic A/S(Danmark) og andre har investert betydelige ressurser i å etablere hydrogenstasjoner siden 2006, og er nå sentrale i planleggingen av en utvidelse av infrastrukturen frem mot, og etter Den store tilgjengeligheten av fornybare energiressurser i de nordiske landene muliggjør bærekraftig hydrogenproduksjon, som igjen kan være et viktig bidrag til lagring og balansering av en ytterligere økning av fluktuerende fornybar elektrisitet i det nordiske elektrisitetsnettet. Fram mot 2015 må viktige steg tas for å sikre en vellykket markedsintroduksjon. Spesielt viktig er involveringen av private aktører, som f.eks nasjonale energiselskap og investorer for å realisere utrullingen av hydrogeninfrastruktur. Nasjonale myndigheter må på sin side sørge for langsiktige markedsvilkår og mekanismer for å stimulere en koordinert utrulling som gjør det attraktivt for den private industrien å delta. Den nordiske intensjonsavtalen vil fungere som en katalysator for en dialog mellom sentrale aktører rundt disse temaene. Avtalepartnerne i intensjonsavtalen vil spesifikt samarbeide rundt: Felles innsats for introduksjon av hydrogenbiler og etablering av tilhørende hydrogeninfrastruktur i de nordiske landene i perioden Kommunisere behovet for etableringen av offentlige finansierings- og støttemekanismer for hydrogenbiler og stasjoner. Å engasjere sentrale nasjonale bilforhandlere. Å engasjere sentrale energi- og infrastrukturselskap. 5

6 Ulf Hafseld, Daglig Leder i HYOP AS: Denne intensjonsavtalen representerer et viktig skritt fremover i arbeidet med å introdusere hydrogen drivstoff i Norge. Et tett samarbeid mellom bilindustrien og drivstoffleverandørene er avgjørende for at kostandene for markedsintroduksjon holdes så lave som mulig, og vil muliggjøre en kontrollert innfasing av hydrogenstasjoner. Vi ser denne avtalen som en anerkjennelse av vårt arbeid i Skandinavia. Bjørn Simonsen, Leder av HyNor: At flere av verdens ledende bilprodusenter nå peker ut Norden og Norge som et av sine viktigste tidligmarkeder for hydrogenbiler er en anerkjennelse til kompetansen og arbeidet som er gjort i regionen frem til nå. Den store tilgangen på fornybar energi og de gode insentivene norske myndigheter har introdusert er hovedårsakene til bilprodusentenes interesse. Vi håper at denne intensjonsavtalen, hvor bilprodusentene gjentar sitt mål om markedsintroduksjon i 2015 vil engasjere norske industrielle aktører i økende grad. Introduksjon av hydrogenbiler vil ikke bare by på muligheter for industrien, men også sannsynligvis være nødvendig for å nå Klimameldingens målsetning om at bilene som skal på norske veier i 2020 har et gjennomsnittlig utslipp på 85 gram CO 2/km.» Intensjonsavtalen ble signert i nærvær av den danske samferdselsministeren Henrik Dam Kristensen, og Bo Diczfalusy, direktør for IEA Directorate of Sustainable Energy, Policy and Technology, i tilknytning til 3GF-konferansen som ble avholdt i København. Det var også for anledningen samlet flere hydrogenbiler i København i forbindelse med H2-Moves European Road Tour, som i løpet av september har promotert det Oslo-baserte hydrogenprosjektet flere sentrale steder i Europa. Velkommen til Hydrogenkonferansen 21. november: A Closer Look at Hydrogen as Transportation Fuel in the Nordic Countries Den 21. november rettes søkelyset for årets hydrogenkonferanse på hydrogensatsingen i Norden. Det vil bli et tilbakeblikk på de aktivitetene som har pågått innen transportsektoren, et overblikk over de viktigste hydrogenprosjektene som pågår nå, samt en workshop-del, hvor vi fokuserer på utfordringene vi nå står overfor mot en kommersiell introduksjon av hydrogenbiler i Motivasjon og energisituasjonen har endret seg de ti siste årene, og Oliver Weinmann fra Vattenfall vil gi et foredrag om tysklands satsing på fornybar energi, og hvordan de vil imøtekomme utfordringene med effektsvingninger og energilagring. I tillegg vil vi få et innblikk i Akerhus fylkeskommunes hydrogenstrategi, samt en oppdatering fra Ola Elvestuen omkring Oslos hydrogensatsing. Mer informasjon og påmelding på: 6

7 Nye FCH-JU prosjekter i havn SINTEF øker sin portefølje av EU prosjekter innen hydrogen I siste tildelingsrunde av prosjektmidler fra FCH-JU sin 2012-utlysning fikk SINTEF tilsagn om to nye prosjekter med en norsk aktivitet på totalt 11,5 millioner NOK. De nye prosjektene viser nok en gang SINTEFs faglige bredde og styrker det betydelige internasjonale engasjementet til SINTEF innen forskning på hydrogen og brenselceller. Smarte katalysatorer Det første prosjektet, SMARTCat, har som mål å redusere bruken av edelmetaller i brenselceller for biler og samtidig øke levetiden. Fokusområdet for prosjektet vil være utvikling av nye katalysatorer og katalysatorbærere, bruk av nye membraner for høyere driftstemperatur og utvikling av automatisert produksjon av nye MEA'er (Membrane Electrode Assemblies) for brenselceller i biler. Prosjektet er koordinert av det franske forskingsinstituttet CEA og har blant annet med seg Daimler som skal teste produktene i sine brenselceller som en del av deres løp for å bringe brenselcellebiler til markedet. I prosjektet skal SINTEF bruke og videreutvikle sin kompetanse innen funksjonelle oksider for å utvikle nye bærerstrukturer for de ørsmå katalysatorpartiklene (2-4 nm) som har høyere stabilitet enn de som brukes i dag. Intelligent kontroll og overvåking Brenselceller er kompliserte kjemiske reaktorer som må kontrolleres og overvåkes nøye for å ha høyest mulig effektivitet og lang levetid. SINTEF har som koordinator fått tilsagn om midler til et nytt prosjekt som skal forbedre overvåking og kontroll av stasjonære PEM brenselceller for kombinert kraft og varmeproduksjon. Sapphire-prosjektet har blant annet med seg flere europeiske forskingsinstitutter og Dantherm som systemutvikler. Kontrollsystemet som skal utvikles vil inneholde modeller for degradering av brenselceller og avanserte prognosemetoder. Målsettingen for prosjektet er å utvide levetiden til stasjonære brenselceller til over timer. En portefølje på 12 prosjekter og 65 millioner SINTEF har gjennom målrettet og langsiktig satsing mot EU og det internasjonale forskningsmarkedet etablert seg som en viktig aktør i Europa. Fire år etter etableringen av FCH-JU har SINTEF nå opparbeidet seg en portefølje på 12 prosjekter med et totalt budsjett på 65 millioner NOK. Prosjektene favner vidt, fra etablering av hydrogen infrastruktur og demonstrasjon av hydrogenbiler i Oslo, til utvikling av avanserte nanomaterialer for PEM brenselceller og elektrolyseceller. Magnus Thomassen En katalysator for brenselceller utviklet ved SINTEF sett gjennom elektronmikroskop, ganger forstørret. 7

8 Innovative teknologier for hydrogenproduksjon Norges neste store bidrag til den globale energibransjen? Cleantuesday er en ny møteplass i Oslo for de gode idéene innen grønn teknologi, eller «Cleantech». Tirsdag 16. oktober var temaet hydrogenproduksjon, og fire norske aktører fikk hvert sitt kvarter til å fortelle om hvorfor akkurat deres teknologi skal kapre andeler i det voksende hydrogenmarkedet. To av dem har vann som kilde til hydrogen, mens to har gass. Felles er at alle teknologiene potensielt sett er 100% fornybare. Det var godt oppmøte, og hele MESH-stua var fylt opp av interesserte deltakere. NELs direktør, Torgeir Meland Landaas i aksjon. Forsamlingen fikk en sniktitt på deres nye elektrolysør, P60, som lanseres i disse dager. NEL Hydrogen NEL Hydrogen, tidligere kjent som Hydrogen Technologies, er det desidert største selskapet i Norge som driver med hydrogen. Med røtter fra elektrolyseutviklingen i Hydro og over 85 års erfaring kjenner de teknologien godt, og gjør det svært bra i det internasjonale hydrogenmarkedet. Torgeir Meland Landaas, direktør i NEL forklarte at de i all hovedsak leverer alkaliske elektrolysører til industrien, noe de etter hvert tjener ganske bra på, men at de også har utviklet en ny type som kan håndtere raske svingninger i produksjonen, og som derfor er ideell for å kobles opp mot og balansere fornybar energiproduksjon fra f.eks vind eller solkraft. RotoBoost Som navnet tilsier dreier dette seg om noe som roterer. For RotoBoost sitt tilfelle er det elektrolysøren som gjør nettopp det. Roteringen fører med seg noen utfordringer, men samtidig en rekke fordeler. Den største fordelen er at enhetene kan produseres mye mer kompakt enn eksisterende elektrolysører, noe som drastisk reduserer kapitalkostnadene. Videre er energiforbruket lavere, som gjør dem billigere i drift. Knut Harg, tidligere direktør i det som nå er NEL Hydrogen er innleid konsulent i selskapet, som også drar nytte av ekspertise fra andre erfarne elektrolysefolk, som Pietro De Erasmo, som også har lang fartstid i det tidligere eneste elektrolyseselskapet i Norge. Knut Harg, som har lang fartstid i hydrogenbransjen er engasjert for å hjelpe RotoBoost til å bli kjent både her til lands og ellers. Her forklares «trade-off» mellom spenning og strømtetthet sentrale elementer for alle som vil jobbe med elektrolyse. 8

9 ZEG Power Zero Emission Gas Power, eller ZEG Power, satser på kinder-egg-tilnærmingen og kombinerer tre gode ting i én enhet. Elektrisitetsproduksjon, hydrogenproduksjon og 2. generasjons CO 2-rensing. Dette gjøres ved å integrere en ny reformerteknologi (Sorption Enhanced Steam Metahane Reforming) som utvikles på IFE, sammen med høytemperatur fastoksid brenselceller fra Bergensbaserte Prototech AS. For øyeblikket er reformeren under innkjøring i HyNor Lillestrøm i Akershus Energipark, og i løpet av 2013 skal reformeren kobles sammen med en brenselcelle på 10 kw. Brenselcellen produserer høytemperatur varme, som brukes i reformeren for å regenerere en CO 2-absorbent som sirkulerer mellom to reaktorer. Dersom integreringen lykkes skal det være mulig å oppnå en totalvirkningsgrad tett opp til 80% i store anlegg og dette er inkludert CO 2-rensing. Bjørg Andresen, direktør i ZEG Power forklarer forsamlingen at 3 ønsker på en gang er mulig: strøm, hydrogen og CO2-rensing i ett. GasPlas carbon black og hydrogen Den siste aktøren som presenterte seg på Cleantuesday var GasPlas. Direktør i det norsk-eide selskapet, Stuart Mill hadde fløyet opp fra Storbritannia for anledningen, og forklarte forsamlingen om hvordan deres teknologi fungerer. Kaldplasma, som hører litt futuristisk ut selv for ingeniører, er teknologien som skal skille hydrogenatomene fra karbonatomene i gassen man slipper inn i reaktoren. Produktet er nemlig hydrogen og karbonpulver. Og det geniale her er at man allerede har en avkastning på karbonpulveret, og får hydrogen «til overs». GasPlas har hatt en teknologivalidering gjennomført hos SINTEF i Oslo, og vil i løpet av 2013 installere en demonstrasjonsenhet hos Lindum i Drammen. Målet er at den i løpet av neste år skal kunne produsere hydrogen rent nok til at det skal kunne brukes som drivstoff. Stuart Mill fra GasPlas, etter å ha presentert det siste av flere revolusjonerende konsept en høstkveld i oktober. Aner vi konturene av nye industrieventyr? Bakgrunn for temaet Norge har lange tradisjoner og ekspertise i verdensklasse innenfor energibransjen. Hydrogen er også noe vi har greie på, da spesielt hydrogenproduksjon. Lenge har det kun vært én aktør på området, men nå når det går mot Den storstilte, globale satsingen på fornybar energi aktualiserer hydrogen som en av løsningene for effektbalansering og lagring av overskuddskraft på steder hvor pumpekraft ikke er et alternativ. Samtidig står bilprodusentene på terskelen til å introdusere hydrogenbiler i markedet. Aktører med effektive løsninger for hydrogenproduksjon kan derfor sannsynligvis gå en lys fremtid i møte. BS Cleantuesday arrangeres månedlig av OREEC og Cleantech Norway fra 16:30 18:30 på MESH i Oslo sentrum. For arrangementet 16. oktober var Norsk Hydrogenforum samarbeidspartner. 9

10 Hydrogenturismen blomstrer Nærmere 400 har besøkt HyNor Lillestrøm etter åpningen Man opplevde det spesielt på Utsira, hvor vindhydrogenanlegget til Hydro i flere år tiltrakk seg oppmerksomhet fra hele verden. I HyNor Grenland, på Herøya, hvor mye av den norskutviklede hydrogenstasjonsteknologien har blitt testet opplevde man det samme. Hydrogenturisme, eller folk som kommer på besøk i ens ærend for å se hydrogenanlegg, blomstrer igjen. Den innovative hydrogenteknologien som skal produsere og komprimere hydrogen ved hjelp av fornybare energikilder er under oppføring, og det er stadig en blanding av forskere, mekanikere og teknikere innom FoU-bygget i Akershus EnergiPark, eller «Energiparken» som anlegget refereres til lokalt. På et jorde like bortenfor fjernvarmesentralen som er «hjertet» i Energiparken, settes det opp kvadratmeter solfangere, og snart installeres 100 kvadratmeter med solcellepanel på taket av FoU-bygget, som er skrånet og vendt mot syd. Kjernesystemet i HyNor Lillestrøm er allerede oppe, og stasjonen leverer hydrogen til bilene som brukes flittig av forskningsmiljøene og hydrogenaktørene på Kjeller. Her er Fukuoka Association of Corporate Executives på besøk i Akershus Energipark. Energiturisme Noe annet som har blitt et tilsvarende vanlig syn for de som jobber med de tekniske installasjonene er folk fra alle verdenshjørner som kommer for å se på aktivitetene som foregår i Energiparken, og som vanligvis ender opp med et foto utenfor, ved den blankpolerte hydrogendispenseren. Når IPCC bruker den som et skoleeksempel i en av sine rapporter sier det litt. Her kan man nemlig få et vindu til fremtiden, hvor varme og drivstoff tilvirkes fra kortreiste fornybare energikilder. Som om det ikke var nok vil snart anlegget også produsere fornybar strøm fra en høytemperatur brenselcelle. Opptil flere delegasjoner i uken Olje og energi-departementet får omvisning og et innblikk i fremtidens gasskraft og CO2-renseteknologi av Øystein Ulleberg, seniorforsker på IFE. Det toppet seg foreløpig nå i september, da to ulike internasjonale samarbeidsgrupper innenfor hydrogen(international Energy Agency Hydrogen Implementing Agreement) besøkte HyNor Lillestrøm for å se og høre om aktivitetene som foregår lokalt og nasjonalt. I tillegg besøkte en gruppe fra Olje- og Energidepartementet anlegget og fikk en oppdatering på teknologiutviklingen til IFE, Hystorsys og ZEG Power, som alle er involverte i spennende prosjekter i HyNor Lillestrøm, samt en kjøretur i noen av hydrogenbilene, drevet av særdeles kortreist hydrogen. Opplæringssenter Hynor Lillestrøm AS, som står for driften av hydrogenanlegget skal også gå til anskaffelse av «folkevennlig» demonstrasjonsutstyr som vil kunne fungere som opplæring av både skoleelever, servicepersonell og andre som vil komme i kontakt med hydrogenrelaterte prosjekter eller oppgaver. Det er en målsetning at dette skal være oppe og gå i løpet av første kvartal Mer informasjon om den populære hydrogenstasjonen og testsenteret kan finnes på: BS 10

11 NISSAN LETTER PÅ SLØRET NISSAN er bilprodusenten som har den beste brenselcellen til nå, med en effekt-tetthet på 2.5 kw per liter. Med tanke på at forrige generasjon brenselcelle hadde en tetthet på 1 kw per liter, er det rimelig å anta at det blir forbedringer til neste generasjon også. Videre har de redusert kostnadene til brenselcellen med over 80%, samtidig som volumet av den er halvert. Totalt sett gjør dette at NISSAN nå er såpass trygge på at det vil bli noe av teknologien, at de på bilmessen i Paris for første gang på lenge viste fram en hydrogenbil. Bilen heter NISSAN Terra, og med tanke på at de har den avbildet på noe som kan minne om Finse en tidlig og kjølig dag i mars, kan vi anta at de har løst kuldeproblemene også dette er en bil vi kan like å ta med til hytta! TOYOTA SKRINLEGGER ELBILSATSINGEN I september annonserte Toyota at de ikke kommer til å produsere flere enn 100 elbiler av typen «eq» nå i første omgang. Deres vurdering av teknologien er at den er for umoden, og Takeshi Uchiyamada, vise-administrerende direktør i Toyota uttaler at «Dagens egenskaper til elbilene møter ikke samfunnets behov, både når det gjelder rekkevidde, kostnader, og tid det tar for å lade dem». Det er derfor med stor sannsynlighet at Toyota vil lansere hydrogenbiler i markedet før elbilen, det er nemlig ingen kontrabeskjed for planene deres om lansering av deres FCV-R i NYTT FRA UTLANDET BOEING/AMERICAN AIRLINES TESTER UT REGENERATIV BRENSELCELLE I september gjorde Boeing og American Airlines en testflygning med en regenerativ brenselcelle ombord på neste generasjons fly. Brenselcellen skal produsere hydrogen, altså fungere som en elektrolysør, når det er overskuddskraft tilgjengelig, og generere strøm når det er behov, typisk knyttet opp mot matserveringen. På sikt kan man se for seg at halvparten av elektrisitetsbehovet, inkludert fremdrift av nesehjul foregår ved hjelp av brenselceller. I første omgang er det en 15 kilowatt, regenerativ brenselcelle som testes ut. 11

12 HYDROGENKALENDEREN november: ZERO-konferansen, Oslo 21. november: A Closer Look at Hydrogen as Transportation Fuel in the Nordic Countries, Oslo 27. November: Smart-Grid Workshop, Halden 5. desember: Energy Security the 3 rd Geman-Norwegian Energy Conference, Oslo Utfyllende informasjon om arrangementene finnes på Websider med nyheter om hydrogen: Medlemmer og sponsorer av Norsk Hydrogenforum: Industri: Forskning og utdanning: Andre: Canadian Embassy Oslo Energy Development AS 12