Oslo Sanitetsforening BRUSETKOLLEN. en ideell privat barneverninstitusjon gjennom 92 år. Omsorgsplasser for barn og ungdom i fem internatavdelinger
|
|
- Stina Løkken
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Omsorgsplasser for barn og ungdom i fem internatavdelinger Omsorgsbaser (forsterkede fosterhjem) Hybeltrening/ettervern Oslo Sanitetsforening BRUSETKOLLEN en ideell privat barneverninstitusjon gjennom 92 år Korttidsplasser i skole og internat Helhetlig utredning Familie- og nettverksarbeid 1
2 BAKGRUNN FOR FAGUTVIKLINGSPROSJEKTET Kartlegge dagens institusjonspraksis ved Brusetkollen; hvilket innhold og hvilke rammer må være tilstede ved institusjonen for å gi barnet/ungdommen et individuelt tilrettelagt omsorgstilbud? På hvilken måte kan institusjonsplasseringer være et godt tilbud til barn og unge på Brusetkollen? Hva er suksesskriteriene for vellykkede institusjonsplasseringer? Novarapport 21/2011: anbefaler en diskusjon rundt barnevernets omsorgstilbud, utviklingsoppgave; «best pracitce» OSF Brusetkollen 2
3 METODISK TILNÆRMING OG GJENNOMFØRING Gjennomgang av relevant litteratur vedr. institusjonsplasseringer Tidligere brukerundersøkelser på Brusetkollen Intervjuer: Nitten ungdommer, fem foreldre, to saksbehandlere fra kommunal barneverntjeneste, to fagteamrådgivere, to lærere og to miljøterapeuter. Utvalgskriteriet: «beste praksis». Intervjuguide bidratt til å sikre informasjon om ønskede temaer, mulighet for kritiske tilbakemeldinger Forforståelse: institusjonsplass et godt tilbud til noen barn og unge, kan prege tolkningen OSF Brusetkollen 3
4 BAKTEPPE FOR ANLAYSE AV INNHENTET INFORMASJON Lov om barneverntjenester: Nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, trygge oppvekstsvilkår, stabil og god voksenkontakt, kontinuitet i omsorgen Rettighetsforskriften Mål for institusjonsplassene i henhold til avtale med Bufdir Brusetkollen sin teoretiske og metodiske plattform Novarapport nr.: 21/2011: «Institusjonsplassering siste utvei?» OSF Brusetkollen 4
5 HVA SIER DE UNGE SELV OM Å BO PÅ INSTITUSJON? Individuelt tilpasset omsorgstilbud Familie- og nettverksarbeid Skole og arbeid Tiltaksplan, handlingsplan og ansvarsgruppearbeid Å flytte ut fra institusjon oppfølging i etterkant Den beste hjelpen hva har gjort meg sterkere? OSF Brusetkollen 5
6 ENDRING MOT NORMALITET: Det er vel omsorgen. Det å få en god omsorg da. Hvis du ikke har fått det fra før av, så er det veldig deilig å få den omsorgen. Jeg føler jo at jeg er blitt et litt annet menneske etter jeg flyttet herfra da. Ja, hva skal jeg si. Jeg føler jeg har blitt et annet menneske. Tenker litt annerledes enn jeg gjorde før. Det var bare negative tanker følte jeg før, men nå er jeg mer positiv. Jeg har jo lært en del her også da. De har pushet meg litt når det gjelder skolegang og litt sånne ting Det var utrolig deilig å bare kunne bli student å tilhøre en sånn vanlig gruppe på min alder. Å kunne si det OSF Brusetkollen 6
7 Individuelt tilpasset omsorgstilbud Vendepunkt i livet: Voksne som tar ansvar fra tannlegetime til konfirmasjon), stiller krav, struktur og rutine i hverdagen, kommer seg på skolen, nye omsorgserfaringer som danner grunnlag for utvikling og endring Knytter omsorg/kjenne seg sett, opp til de voksne som gav litt av seg selv, gjensidighet i relasjonen, unntak fra fellesregler, brikke i de voksnes liv Flere tilgjengelige voksne som indikator på omsorg, alltid noen å snakke med OSF Brusetkollen 7
8 En god dag, gode minner: Fellesskap og ferieturer Barna/ungdommene/de voksne i et felleskap Fravær av utagering/uro Ferie: som en familie, ikke logg, rapporter De strukturelle rammene vi har på institusjon bidrar til å forsterke deres opplevelse av annerledeshet 8
9 forts. tilrettelagt omsorg Fellesregler og individuell tilpasning; presset knyttet til regler, skam, se bak atferds uttrykket, ulik praksis blant ansatte Utforinger knyttet til hvem som er beslutningstaker: internt og eksternt bidrar til stigmatisering, mangel på normalitet Trygghet; majoriteten følte seg trygge, fra kaos til struktur gir trygghet, medbeboere i samme situasjon Utrygghet; utagering og selvskading, de ansattes fokus i slike situasjoner, asylsøkere utrygghet knyttet til opphold OSF Brusetkollen 9
10 Brusetkollen vektlegger relasjon: Hva er en god voksen? Mest knyttet til særkontakt; kjenner barnet/ungd. best, sterke møter mellom ungd. og voksen nye relasjonelle erfaringer bidrar til endret selvbilde og tro på voksnes betydning i livet Som familie, en som hører, omsorgsperson, trygg og kan stole på, gir av seg selv, ser barnets behov, at de er der, bryr seg. Sammenfallende med BUK Råd: få til å føle seg trygge, bevisst på hvordan ting blir sagt, ikke skryt av selvfølgelige ting OSF Brusetkollen 10
11 Deltakelse i fritidsaktivitet og mulighet for vennenettverk Spennet mellom individuelle og felles; tilrettelegges for begge deler, kom an på gruppa om de var med eller ikke, enkelte ungdommer kunne ødelegge konsekvenser for alle, dyre aktiviteter sett opp mot hva som beskrives som en god dag/gode minner Usikkerhet knyttet til lengde på oppholdet ble på institusjonen Ordinær enebolig lettere å ha med venner hjem Vanskeliggjorde: de andre ungdommenes atferd, ansattes behov for oversikt, ungdommens manglende mulighet til spontane avtaler Venner på inst., jevnt over godt forhold til andre beboere OSF Brusetkollen 11
12 Hvordan var det å være på institusjon i den livssituasjonen barnet/ungdommen var i? Forventninger og krav, vanskelig å forholde seg til i forhold til tidligere livserfaringer, forventning om å ta ansvar, følge rutiner Ønsker konkrete samtaler om barnets/ungd. historie De ansatte viste at de brydde seg; tilgjengelige, spørsmål om hverdagen, men stort fokus på de som krever oppmerksomhet Gir uttrykk for å få tilrettelagt omsorg innenfor institusjonens rammer: Jeg skulle ønske at folk var litt mer positivt innstilt til institusjoner. at institusjoner er et alternativ. Jeg synes samfunnet også burde betrakte det sånn. Kanskje informere mer i samfunnet at institusjon ikke er noe feil sted å være. Man har mange muligheter og det er ikke bare problembarn som havner der. OSF Brusetkollen 12
13 Familie og nettverksarbeid (a.gr.møter, ukentlig tlf.s. og ved behov, besøk) Alle viste at ansatte hadde samarbeid med familie, noen usikre på innholdet Majoriteten sier at de synes det er greit; slipper å være formidlere av informasjon, trygghet, kontakt med familien viser omsorg for ungdommen Noen sier det er vanskelig; ungdommen har et vanskelig forhold til familien Familiearbeid er viktig, samtidig en balansegang knyttet til den enkelte ungdoms behov. Sammenfallende med funn fra samarbeidspartnere og miljøterapeuter. OSF Brusetkollen 13
14 Skole og arbeid Vendepunkt i forhold til skolegang Å kunne fungere i skolesituasjonen virker å gi ungdommene opplevelse av normalitet, bidrar til noe utvidelse av vennenettverk Kontakt mellom skole og institusjon; ansatte tar ansvar for informasjon skolen mer informasjon om total livssituasjon, bedre tilrettelegging Ønsket annerledes: Motsatsen, raskere i gang med skole/arbeid Tilbakemeldinger i tråd med funn fra samarbeidspartnere og miljøterapeuter, BUK. Institusjonen har stort skolefokus, øker sannsynligheten for deltakelse i samfunnet. OSF Brusetkollen 14
15 Tiltaksplan, handlingsplan og ansvarsgruppearbeid Majoriteten forteller at de har fått informasjon om hvorfor de bor på institusjon av saksbehandler Deltakelse i utarbeiding av handlingsplan varierte; fokus på mål objekt i eget liv kunstig, sårt. Lite integrert i dagliglivet. Ettervern; annen delaktighet, må være delaktig for å få til endring. Alle informanter rapporterer i større eller mindre grad om dette. Krevende ansvarsgrupper; alt fokuset på ungdommen, negative beskrivelser, mange eksperter, forventinger til deltakelse, ønske om pauser. Sammenfallende med foreldre, samarbeidspartnere og miljøterapeuters beskrivelse, men virker å fungere etter intensjonen for foreldre og samarbeidspartnere. Noen beskriver forberedelser til møter med særkontakt, positivt OSF Brusetkollen 15
16 Å flytte fra institusjon oppfølging i etterkant Trygghet ved at miljøterapeuter fulgte ved flytting Viktig å trene på selvstendig bosituasjon inne på institusjonen, noen erfaring med hybeltrening Stor overgang fra institusjonshverdag med mange tilgjengelige voksne; uforberedt på å bo for seg selv, ensomhet, få støttespillere voksenspråk, økonomi, ønske om mer omfattende oppfølging, noen å spørre Ønsket at ansatte hadde tatt mer kontakt etter utflytting, lengsel tilbake til institusjonen Ønsket at ansatte hadde fulgt dem opp etter utflytting Et uttrykk for relasjonens betydning OSF Brusetkollen 16
17 Den beste hjelpen hva har gjort meg sterkere? Forberedelser til voksenlivet, voksne som lyttet Tryggere og sterkere, mer selvstendige, bedre selvtillit Å kunne forstå seg selv og andre Struktur, ideer om hvordan en hverdag kan være Voksne som ordnet opp i livet Omsorgen, omsorgen som medførte at de letter kunne åpne opp for omsorg videre, ta imot ettervern Endret skolehverdag I sum: et ønske, så vel som endring, mot et mer normalt liv! OSF Brusetkollen 17
18 KONKLUSJON OG VIDERE ARBEID Følgende områder må danne grunnlag for videre diskusjon/arbeid i ledergruppa og personalgruppene: Beslutningstakere ved opphold på institusjon; internt og eksternt Trygghet og ivaretakelse av medbeboere i selvskadings- og utageringssituasjoner Ferdighetstrening Barnet/ungdommens nåværende fungering/ferdigheter satt i sammenheng med tidligere livserfaring. Alminneliggjøre fungering/ferdigheter. Familiearbeid sett opp mot barneverntjenesten sin beslutningsmyndighet Handlingsplaner; barn og ungdom sin deltakelse Ansvarsgruppemøter: barn og ungdom sin deltakelse i møtene, samt forberedelser Ferdighetstrening knyttet til utflytting på hybel Minimumsoppfølging av barn/ungdom etter utflytting fra institusjonen av institusjonspersonalet OSF Brusetkollen 18
19 Konkrete tiltak Nedsette arbeidsgruppe med fire ungdommer, to miljøterapeuter og to ledere som ser på barn og unges deltakelse i arbeid med handlingsplaner og deltakelse i ansvarsgruppe, inklusive om ansvarsgruppemøtene kan organiseres på andre måter Utarbeide refleksjonshefte til bruk i personalgruppene om individuell tilrettelegging for barn og ungdom innenfor institusjonsrammer. Dette med utpunkt i framkommet informasjon fra informantene. Utarbeide intervjuguide som benyttes for samtale med alle barn og ungdommer ved utflytting OSF Brusetkollen 19
UTVIKLING AV OMSORGSBASER ET ALTERNATIV TIL INSTITUSJONSPLASS
UTVIKLING AV OMSORGSBASER ET ALTERNATIV TIL INSTITUSJONSPLASS Gode livsvilkår for alle barn krever et mangfoldig tiltaksapparat; noen kan få oppfølging hjemme, noen på institusjon, noen i fosterhjem og
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
Detaljer! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober 2015 BUP og BARNEVERN: Best når det gjelder! N-BUP / Helsedirektoratet
1 SAMHANDLING MELLOM BUP OG BARNEVERN OSF BRUSETKOLLEN AS ASSISTERENDE INSTITUSJONSSJEF ELIN FLATEBØ ASKER BUP, BUPA, VESTRE VIKEN HF SEKSJONSLEDER JØRGEN BLOM! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober
DetaljerKvalitetssikring av dokumentasjon
Kvalitetssikring av dokumentasjon Anbefalinger til god praksis - for et barnevern som samarbeider med barn og unge Forslag på kvalitetssikring av kjernepunkter i dokumentasjon. UNDERSØKELSE HJELPETILTAK
DetaljerBOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom
BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom BOenheten er en barneverninstitusjon som gir individuelt og tilpasset behandling til ungdom mellom 16 20 (23) år. BOenheten er en institusjon
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
DetaljerSamarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre
Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer
DetaljerÅrsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark
for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner
DetaljerTIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.
TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for ungdommer med to hjem. Disse ungdommene har ikke nødvendigvis større problemer enn andre, men vi vet at noen har det vanskelig
DetaljerORKDAL BARNEVERNSENTER
SKOLE mer enn lekser Erfaringer fra praksis, skoleansvarlige i S-T Linda Berg Jansen Gilantunet ungdomshjem Silje Aursand Ranheim Vestre Hilde Eriksen Orkdal barnevernsenter ORKDAL BARNEVERNSENTER Korttidsinstitusjon
DetaljerTil deg som bor i fosterhjem. 13-18 år
Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500
DetaljerMITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge
MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerTemadag fra barn til voksen - «ettervern»,
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Temadag fra barn til voksen - «ettervern», 17.12.14 Barneverntjenestens tiltak i overgangen fra barn til voksen Hvorfor? Hvem? Når? Hva? Hvordan? Innledning Alle ungdommer
DetaljerÅrsrapport 2016 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark
for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
Detaljer«PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten
Enhet Barn og Familie «PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten Evaluering etter 1 år i drift; -omhandler 5 beboere «det er så godt å bo her når man vet at det er noen her og man kan møte
DetaljerPlan for arbeid med elevens psykososiale miljø
Plan for arbeid med elevens psykososiale miljø jmf Opplæringsloven 9A Innledning Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring 9A-2. Med utgangspunkt i opplæringsloven
DetaljerBosetting av flyktninger 2016
Arkivsaksnr.: 15/1446 Lnr.: 17761/16 Ark.: F30 Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan Bosetting av flyktninger 2016 Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne
DetaljerHva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte
Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte David Bahr Spesialpedagog Hvorfor informere om barnet Mange foreldre er usikre på om informasjon til medelever vil få en positiv effekt
DetaljerInformasjon om foreldrekvelder og 10 fingerregler for hvordan foreldre kan støtte barna i forbindelse med samlivsbrudd, se
TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for barn med to hjem. Vi vet at disse barna ikke nødvendigvis har større problemer enn andre barn, men at noen har det vanskelig
DetaljerEtterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke
Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn
DetaljerMELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN
MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN INNHOLD MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE 1 MELDERUTINENES
DetaljerRapporten «Denne saken er større enn seg selv" Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på
«Idasaken» Tilsynet Fylkesmannen i Hordaland, Rogaland og Troms dannet 12.2.2016 et felles tilsynsteam ledet av fylkeslege Helga Arianson Innhentet sakkyndig vurdering fra spesialist i klinisk psykologi
DetaljerFolk først verksted 6. Barnevern og skole. Randi Segtnan, utdanningsdirektør
Folk først verksted 6 Barnevern og skole Randi Segtnan, utdanningsdirektør Mål for verkstedet Pågående arbeid på feltet Status Motta innspill som kan tas med i videre arbeid God skole er godt barnevern
DetaljerFosterhjemsavtale for statlige fosterhjem
Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten
DetaljerINDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK
INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK Leira mottak Heidi Rygg EM MOTTAK Har felles Ingen institusjon: lovverk, økonomi, bemanning osv., men på mange måter lik i jobbinga med
DetaljerTilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen
Tilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen Fra et prosjekt i regi av Redd Barna i 2018 Hege Sundt Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal VI VIL OGSÅ BLI HØRT.
DetaljerFoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK
Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK «Jeg har jo opplevd at mange tror at det er noe feil med meg når jeg
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerINDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING
1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk
DetaljerGode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder
Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder Oslo 2017 Utgiver: Blå Kors Norge Trykkeri: BK Grafisk Opplag: 100 000 Design: Torill Stranger 3 DERFOR BØR DU SNAKKE MED TENÅRINGEN DIN OM
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerKari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune
Refleksjon som verktøy for kompetanseheving blant ansatte i et bofellesskap for voksne utviklingshemmede - å sette sin egen praksis under lupen gjennom veiledning Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus,
DetaljerHeggelimodellen helhetlig oppfølging i et «livsløpsperspektiv» Kirkens Bymisjons Barneverntiltak, Heggeli barnehjem. Kirkens Bymisjons Barneverntiltak
Heggelimodellen helhetlig oppfølging i et «livsløpsperspektiv», Innslag om på Lørdagsrevyen 12. september 2015-2 - Hva er? Eid av Kirkens Bymisjon Oslo, og inngår i Kirkens Bymisjons Barneverntiltak sammen
DetaljerOm avdelingene og tilhørende målgrupper
Organisasjonsform Privat ideell stiftelse etablert i 1989 som en gave fra Kirkens Bymisjon. Om stiftelsen Opprinnelig besto stiftelsen av 1 avdeling, hvor det hovedsakelig ble drevet utredning. Tilbudet
DetaljerIndividuell vekst i et sosialt fellesskap
Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på
DetaljerTillitsbyggere i Risør. Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere
Tillitsbyggere i Risør Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere Snakk med den som sitter ved siden av deg Hva forbinder du med ordet tillit Hva gjør deg tillitsfull når
DetaljerNår noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune
Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning
DetaljerMedvirkning med virkning. Catrine Torbjørnsen Halås
Medvirkning med virkning Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Hva har ungdom lært oss? På leting etter magiske øyeblikk! Hva virker? Hva vil det si å lykkes? Hva gjør vi når vi får til dette?
DetaljerEt informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland
Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerOfot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.
Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få
DetaljerTiltakskatalog barnevern
Tiltakskatalog barnevern Tiltak fra barnevernet kan kun iverksettes etter mottatt bekymringsmelding eller søknad. Fra søknad eller bekymringsmelding er mottatt, har barnevernet tre måneder til å kartlegge
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerArbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre
Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region
DetaljerPÅGÅENDE BARNEVERNFORSKNING VED NTNU SAMFUNNSFORSKNING
PÅGÅENDE BARNEVERNFORSKNING VED NTNU SAMFUNNSFORSKNING FO-dagene 2018 Veronika Paulsen Seniorforsker NTNU Samfunnsforskning NTNU Samfunnsforskning Trondheim samforsk.no «Ettervern en god overgang til voksenlivet»
DetaljerInformasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP
Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
Detaljer«På egne ben» Et ettervernstiltak etter institusjon. Levanger kommune, BAFA, barnevernstjenesten, Koordinator Rune Marthinsen 21.05.
«På egne ben» Et ettervernstiltak etter institusjon 21.05.13 Grunnlaget; Boligsosial plan for vanskeligstilte fra Husbanken anbefaler konkrete og rimelige boliger til unge for deres egen velferd og verdighet.
DetaljerEn håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen
En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerPolitisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn
Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt
DetaljerRS 2012-018V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av
RS 2012-018V2 INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER/ FLYKTNING NAVN: DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerSKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet
SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet Atferdskonferansen/ høsten 2014 Foredragsholder: Janne Hauge og Unni Hilde Wilmann Seniorrådgiver Barne-,
DetaljerLos for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune. Agnethe Linnes Krøyserth 2018
Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune Agnethe Linnes Krøyserth 2018 Los for ungdom med skolevegring - Prosjektet i Tromsø kommune 2016 2019 - Etablert med prosjektmidler fra BUFdir - Videreføring
DetaljerMiljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005
Miljøterapi i kunnskapssamfunnet Verdal 18.11.2005 Hvordan går det med barnevernsbarn? Clausen og Kristofersen Barnevernsklienter i Norge 1990 2005 En longitudinell studie Elisabeth Backe-Hansen Barnevern
DetaljerHvem er det som sikrer de helhetlige ansvaret for Jonas?
MANUAL MED TIPS TIL TEMAER FOR DISKUSJON ETTER Å HA SETT FILMEN TILFELLET JONAS Jeg vil være hos mamma, men det går ikke. Novellefilmen Tilfellet Jonas er en oppfølger av filmkonseptet Fredag ettermiddag
DetaljerRapport fra tilsyn med barneverninstitusjoner
Fylkesmannen i Hedmark Rapport fra tilsyn med barneverninstitusjoner Formål og regelverk Fylkesmannen skal føre tilsyn med barneverninstitusjoner jf. lov om barneverntjenester 2-3 b, tredje ledd og samme
DetaljerBarns behov for informasjon om egen diagnose
Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til
DetaljerPlan for sosial og emosjonell kompetanse. Vennlig selvsnakk - Psykologisk førstehjelp
Tiltakskatalog skole Plan for sosial og emosjonell kompetanse En lokal læreplan om sosial og emosjonell kompetanse som sier at alle elevene skal ha en halvtime hver uke om følgende tema: Selvinnsikt, Empati,
DetaljerFosterhjemstilbudet. Slik arbeider vi. Solstrand Barnevernsenter
Fosterhjemstilbudet Slik arbeider vi Solstrand Barnevernsenter Det finnes alltid muligheter.... Solstrand Barnevernsenter er en del av stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste. Vi tror resultatene blir best når
DetaljerBoligsosial konferanse 4. mars 2015 BARN OG BOLIG. Jeg vil jo bare være normal Richard 14 år. v/astrid Benestvedt og Siri Merete R.
Boligsosial konferanse 4. mars 2015 BARN OG BOLIG Jeg vil jo bare være normal Richard 14 år v/astrid Benestvedt og Siri Merete R. Johannessen Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid 2014-2020 1) En bekreftelse
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerKontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo Seniorrådgiver Hilde Håland
Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo 1.12.16 Felles barn, felles utfordringer og felles mål «Det jeg har lært fra skolen, er at for å ha en bra framtid, så må man gå på skole. Jeg tenkte på framtiden
DetaljerMITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge
MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse
DetaljerBrukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11
Brukermedvirkning i Bufetat Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Side 1 Navn på seminar / 20.09.2011 Brukermedvirkning Brukermedvirkning individuell Brukermedvirkning - kollektiv Side 2 Navn på seminar /
DetaljerTil deg som bor i fosterhjem. 0-12 år
Til deg som bor i fosterhjem 0-12 år VIKTIGE TELEFONNUMRE: Tilsynsfører: Saksbehandler: Forord til de voksne Denne brosjyren er laget for barn i aldersgruppen 0-12 år som bor i fosterhjem. Teksten er utformet
DetaljerÅ bli presset litt ut av sporet
Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark
DetaljerFosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.
Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk
DetaljerTilsyn med ettervern Harstad kommune, Barneverntjenesten v/merete Jenssen, fagansvarlig Fylkesmannen i Troms
Tilsyn med ettervern Harstad kommune, Barneverntjenesten v/merete Jenssen, fagansvarlig Fylkesmannen i Troms Ettervern Hva er ettervern? Lovkravene Samarbeid med forandringsfabrikken Barns rett til medbestemmelse
DetaljerNasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerBarnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016
Barnehage Informasjon, samarbeid og tilrettelegging Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016 Barnevernspedagog Elise Christensen 1 Barndom Barndommen er en livsfase med egenverdi i menneskets
DetaljerArbeidsmåter. Mitt Liv Barneverntjeneste
Arbeidsmåter Mitt Liv Barneverntjeneste Om arbeidsmåter i Mitt Liv Barneverntjeneste Dette heftet inneholder de 30 arbeidsmåtene som ble prøvd ut i Mitt Liv Kommunebarnevern i 2014 og 2015. Over 100 små
DetaljerSosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
DetaljerÅrsrapport 2014 for fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark
for fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner
DetaljerSkolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.
Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten
DetaljerEt lærested for unge voksne med utviklingshemming
Et lærested for unge voksne med utviklingshemming FRAMskolen er et folkehøyskolelignende tilbud for deg mellom 18 og 25 år som lever med utviklingshemminger. Skolen vil bidra til å gi deg en god overgang
DetaljerHANDLINGSPLAN MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2
DetaljerFOSTERHJEM I SLEK T OG NE T T VERK
Illustrasjonsfoto: Tine Poppe I K K E A LLE BA RN O G U N G E K A N B O H J EMM E. M A N G E AV D EM Ø NSK ER Å B O H OS N O EN D E K J EN N ER FR A FØ R. FOSTERHJEM I SLEK T OG NE T T VERK Jeg har jo
DetaljerPlan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
DetaljerViggo Krüger, Therese Risnes, Cecilie Sand Nilsen & Thomas Høiseth. Norges barnevern (inpress)
Musikkterapi som tilnærming for å fremme skoletrivsel for ungdom med barnevernserfaringer på mellomtrinnet en kvalitativ undersøkelse av skoleansattes erfaringer Viggo Krüger, Therese Risnes, Cecilie Sand
DetaljerBergfløtt Behandlingssenter
Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling
DetaljerSlik arbeider vi med barn som pårørende ved Rogaland A-senter, poliklinikken.
Slik arbeider vi med barn som pårørende ved Rogaland A-senter, poliklinikken. Faglig i front menneskelig og nær Astrid Swan Croucher og Jorunn Bøe, Barnet og rusen 27.september 2018. Hvem er vi? Astrid
DetaljerBarnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand
Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager
DetaljerHVALER KOMMUNE ARBEID MED ENSLIG MINDREÅRIGE FLYKTNINGER. 5.sept Quality Hotell Sarpsborg 1
HVALER KOMMUNE ARBEID MED ENSLIG MINDREÅRIGE FLYKTNINGER 5.sept. 2016 Quality Hotell Sarpsborg 1 Kort om Hvaler Øykommune ytterst i Oslofjorden (830 øyer, holmer og skjær). Befolkning: Vinteren: 4000.
DetaljerHvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat
Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerAlle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
Detaljer«Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre.
1 Sluttrapport: «Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre. «Snakk om det!» er produsert av Voksne for Barn og Landsforeningen for Barnevernsbarn, i samarbeid med Filmmakeriet AS.
DetaljerBokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste
Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen Kirkens Sosialtjeneste Om Bokn Bufellesskap Målgruppe Individuell oppfølging, mestring og vekst Målsetting Metode-systematisk arbeidsmodell Vårt særpreg Faste
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
Detaljertryggogflyvedyktig.no
tryggogflyvedyktig.no Asker kommunes arbeid med enslige, mindreårige flyktninger - med fokus på mestring og resiliens 14.09.2010 Jeg skal snakke om: Kort om Asker: Historikk, organisering og bosettingsmodell
DetaljerDialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Yrkesseksjon helse og sosial Dialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Sett 2 Refleksjonskort til personlige assistenter og arbeidsledere i BPA-ordningene I dag organiseres mange BPA-ordninger
DetaljerIKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe
IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i
DetaljerMorgendagens ildsjeler
ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Sluttrapport for prosjekt Morgendagens ildsjeler Prosjektnummer 2015/FB7400 Dette prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. «Morgendagens
Detaljer