Saksframlegg. Høring av rapport fra ekspertutvalget - vurdering av nye oppgaver til fylkeskommunene

Transkript

1 Saksframlegg Høring av rapport fra ekspertutvalget - vurdering av nye oppgaver til fylkeskommunene Arkivsak.: 18/5614 Forslag til vedtak: Formannskapet som s høringsorgan har vurdert ekspertutvalgets rapport og vil uttale: 1. mener at det er viktig at den nye regioninndelingen følges av en betydelig oppgaveoverføring fra staten, for å bidra til at regionnivået får nødvendig robusthet og legitimitet. forutsetter at alle oppgaver som overføres fullfinansieres. 2. mener at storbyene i Norge i dag utfører oppgaver og tar ansvar som går ut over generalistkommuneoppgavene og som ofte ikke er lovpålagte. De er vesentlige samfunnsutviklere for sin region innen en rekke virksomhetsområder, og er bidragsytere til å løse nasjonale oppgaver. Det er en svakhet i den foreliggende ekspertutredningen at forholdet mellom storbyer og regionnivået ikke lå i mandatet til utvalget og heller ikke er drøftet når utvalget har vurdert forutsetninger og konsekvenser av overføringen av oppgaver og ansvar fra statlig hold til fylkeskommunene. 3. er positiv til å gi fylkeskommunene nye oppgaver på kulturområdet, men endringer i kulturområdets innhold og struktur bør skje som følge av kulturpolitiske vurderinger, og ikke bare som et ledd i en vurdering av regionenes mulige oppgaver overført fra staten. Det er varslet en kulturmelding som skal kommer våren Selv om dette betyr forsinkelser av vedtak om oppgaver til regionnivået, ber departementet om å se oppgaveoverføringer på kulturområdet i sammenheng med denne meldingen. De store landsdelsinstitusjonene bør fortsatt samfinansieres med Kulturdepartementet. 4. vil sterkt gå mot forslaget om å legge halvparten av forvaltningen av de næringsrettede forskningsmidlene fra Norges Forskningsråd til fylkeskommunene. Samtidig mener at bevilgningene til fylkeskommunenes regionale utviklingsmidler og Regionale forskningsfond må styrkes. 5. viser til forsøket der kommunen overtok statlige barnevernsoppgaver med stort hell, og mener storbyene kunne fått egne løsninger for dette. En overføring av både de kommunale og de statlige oppgavene i barnevernet til fylkeskommunene er et skritt i feil retning, som går mot. Saksfremlegg - arkivsak 18/5614 1

2 6. er positiv til en bedre samordning mellom de ulike regionale statsetatene, men når oppgaver vurderes overført fylkeskommunen er det viktig å beholde den sidestilte oppgavefordelingen mellom fylkeskommuner og kommuner. 7. støtter forslaget om å overføre til fylkeskommunene a. Ansvar for regionalt næringsprogram inklusive strategiske føringer for bruken av midler til investeringer og bedriftsutvikling i landbruket fra fylkesmannen til fylkeskommunen. mener at også de to gjenværende programmene for bygdeutvikling bør overføres til fylkeskommunen. b. Ansvar for oppgaver og virkemidler knyttet til karriereveiledning som ligger til Kompetanse Norge og NAV. c. Ansvar for å legge til rette for og finansiere opplæring og utdanningstiltak som ikke er finansiert over ordinære bevilgninger til universiteter og høgskoler eller over fylkeskommunens budsjetter inkl tilskudd fra Kompetanse Norge. d. Ansvar for store deler av oppgavene som i dag utføres av IMDi. e. Ansvar for kjøp av fylkesinterne togruter. f. Ansvar for den statlige ordningen for utvidet TT-tilbud. g. Ansvar for tilskudd til utbygging av bredbånd. h. Ansvar for å tildele konsesjon for utbygging av vannkraft opp til 10MW og vindkraft over 1MW/fem turbiner fra NVE. i. Ansvar for spillemidler til idrettsanlegg i kommunene. Samtidig vil Trondheim kommune peke på at det er viktig å sikre at de ekstraordinære spillemidlene som tildeles til storbykommunene/pressområder ikke blir borte i prosessen. j. Ansvaret for førstelinjeoppgavene på kulturminnefeltet som i dag ligger hos Riksantikvaren. k. Ansvaret for fylkesmannens og Helsedirektoratets arbeid som pådriver, med veiledning og tilskudd til folkehelse. Samtidig vil påpeke at det er i kommunene det viktigste folkehelsearbeidet utføres. l. Ansvar for Statpeds oppgaver (ppt), men forslaget må vurderes i sammenheng med forslag fra utvalget som vurderte spesialpedagogikk. m. At fylkesmannen skal få ansvar for å samordne innsigelser, og at fylkesmannen fortsatt skal ha ansvar for evt mekling ved innsigelser 8. støtter ikke forslaget om å overføre a. Ansvaret som i dag ligger hos SIVA. b. Ansvaret for halvparten av Norges forskningsråds midler til næringsrettet forskning, c. Distriktssenterets virksomhet d. Ansvar for klima-og miljøoppgaver som i dag ligger hos fylkesmannen e. Kulturmidler og regionale kulturinstitusjoner som Trøndelag Teater og Trondheim Symfoniorkester og Opera med mer, som i dag ligger i Kulturdepartementets budsjetter f. Ansvar for Bufetats oppgaver for institusjoner, fosterhjem mm g. Barnevern som i dag er et kommunalt ansvar h. Ansvar for familievern som ligger i Bufetat i. Spesialisthelsetjenesten (sykehus) j. Ansvar for planlegging gjennom ny lovgiving som lar fylkeskommunen tre inn i kommunens sted og vedta juridisk bindende planer Saksfremlegg - arkivsak 18/5614 2

3 k. Ansvar for planjuridisk veiledning 9. mener følgende forslag er uklare eller at det ikke er mulig for kommunen å ta stilling uten et bedre vurderingsgrunnlag a. Oppdragsgiveransvar og økt eierskap i Innovasjon Norge. b. om å vurdere å overføre NAVs sentrale oppgaver; arbeidsmarkedsopplæring, bedriftsintern opplæring og støtte til opplæring for personer med nedsatt arbeidsevne. 10. mener det er behov for å utsette følgende spørsmål slik at de kan få en kulturpolitisk vurdering i den varslede Kulturmeldingen a) Kulturrådets midler til prosjektstøtte og driftsmidler b) Ansvar for museer c) Ansvar for investeringsmidler til musikk, scenekunst og museer, samt Nasjonale kulturbygg d) Forvaltning av spillemidler til kulturbygg, den kulturelle skolesekken mm e) Ansvar for spillemidler til biblioteks-, arkiv- og museumsfeltet Saksutredning: Saken gjelder Da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om regionreform (Meld. St 22. ( )), ba Stortinget regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere oppgaver til fylkeskommunene. Ekspertutvalgets mandat var å vurdere oppgaver som i dag ligger til staten som kan overføres til fylkeskommunalt nivå. Gjennom denne høringsuttalelsen tar Trondheim kommune stilling til ekspertutvalgets forslag. Utvalget har delt inn de oppgavene de omtaler i fem hovedgrupper 1) næring, kompetanse og integrering 2) samferdsel 3) klima, miljø og naturressurser 4) kultur og kulturminnevern 5) helse og levekår Høringsfristen er 9. mai I saksframlegget følger rådmannen utvalgets nummerering av hovedkapitlene, og forslagene til utvalget tas oppi den rekkefølge de har i rapporten. Samtidig er det for hver konklusjon påført hvilket punkt i forslaget til vedtak dette hører sammen med. Rådmannen har valgt å legge mest vekt på de forslagene som berører Trondheim mest. Lenke til sida med høringsdokument og høringsuttalelser hos KMD: Del I Mandat, prinsipper og perspektiver Saksfremlegg - arkivsak 18/5614 3

4 Bakgrunn for utvalget Arbeidet med å gi de nye fylkeskommunene (også kalt regionene) flere oppgaver, kommer som følge av kommune- og regionreformen. Stortingsflertallet ville ikke nøye seg med å gjennomføre en kommunereform slik regjeringen først la opp til, men ville også gjennomføre en regionreform. Arbeidet med struktur og oppgaver for regionnivået startet seinere enn det tilsvarende arbeidet på kommunenivået. (Kommune- og regionreformen, Stortingets vedtak 8. juni 2016). Stortinget ba ved behandlingen av stortingsmeldingen Meld. St 22. ( ) Nye folkevalgte regioner - rolle, struktur og oppgaver regjeringen om å sette ned et ekspertutvalg for å foreslå ytterligere oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er fastlagt, seinest våren Det legges til grunn at større regioner kan ta større ansvar for samfunnsutviklingen i sin region, og at oppgavene først og fremst skulle komme fra statsnivået. Under behandlingen sier komitéflertallet også at de legger til grunn at regional stat ved fylkesmannen i utgangspunktet skal ha ansvar for tilsyn og kontroll og veiledning, mens oppgaver som krever politisk skjønn, må legges til et (regionalt) folkevalgt nivå. Samtidig gjorde Stortinget enkelte konkrete vedtak om oppgavefordeling allerede under behandlingen i juni 2016, bl a om veger. Dette gjelder vurdering av sams vegadministrasjon dvs samarbeidet mellom fylkeskommunene og det regionale leddet til Statens vegvesen, og om det eventuelt skal overføres ansvar for planlegging og drift av fylkesvegene til fylkeskommunene. Vegdirektoratet fikk høsten 2017 ansvar for å utrede spørsmålet, og skal samarbeide med KS og fylkeskommunene i denne saken. Ekspertutvalget har gitt en vurdering der de er for en slik overføring til fylkeskommunene, men har ikke kommet med eget forslag. Utvalgets mandat Utvalgets mandat er å vurdere konkrete oppgaver som staten har i dag, og som de nye regionene kan overta ansvaret for. I dette arbeidet skal de støtte opp under regionnivåets samfunnsutviklerrolle og styrke mulighetene for å samordne oppgaveløsninger på tvers av sektorer og kommunegrenser. Utvalget skal tydeliggjøre hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for forslagene, og vise de administrative og økonomiske konsekvensene av sine forslag. Utvalget skal bygge på Oppgavefordelingsutvalgets retningslinjer: oppgavene skal ligge på lavest mulige effektive nivå oppgaver som krever politisk skjønn skal ligge til politiske organer oppgaver som kjennetegnes av standardisering og regler bør i utgangspunktet være et statlig ansvar staten bør ha ansvaret for oppgaver som krever nasjonale helhetsgrep oppgaver som krever koordinering bør legges til samme forvaltningsnivå oppgaver som forutsetter samordning vis-a-vis brukerne bør legges til samme forvaltningsnivå den myndigheten som har ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave bør også ha finansieringsansvaret (NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune) Utvalget legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner fortsatt skal være sideordnet (s 18), men mener samtidig at det er grunn til å vurdere mulighetene for at fylkeskommunene får sterkere virkemidler i planleggingen. Saksfremlegg - arkivsak 18/5614 4

5 I arbeidet har ekspertutvalget hatt møter med mange relevante departement og etater. Fylkeskommunene og Oslo kommune har vært invitert til å sende synspunkter og forslag. KS har sittet i en referansegruppe. Det er ingen kommuner som har deltatt i arbeidet. Vurderinger som gjelder mandatet Selv om utvalget skulle tydeliggjøre forutsetningene for sine forslag, ble det i mandatet ikke gitt noe oppdrag om å drøfte forholdet mellom storbyene og fylkeskommunene mht roller og ansvar. Rådmannen mener dette er en svakhet i mandatet som gir opphav til en rekke forslag der nettopp storbyenes rolle i regionene burde vært vurdert. På en rekke felter, både når det gjelder samfunnsutvikling generelt, samfunnssikkerhet og beredskap, og spesielt når det gjelder FOU, næringsutvikling og kulturfeltet, har storbyene i dag en vel så stor rolle og betydning i sin region som fylkeskommunene har. Storbyene har rollen som motor eller lokomotiv. I storbyene gir forsknings- og utdanningsinstitusjonene opphav til gründervirksomhet og nyskaping som kommer flere bedrifter og kommuner i og utenfor regionen til nytte, og kunst- og kultur- eller forsknings- og utdanningsinstitusjoner er vesentlige elementer i denne utviklingen. Storbykommunen ivaretar og bygger opp regionens fortrinn, og har tatt større og større ansvar for sitt omland, både som samfunnsutvikler og som tjenesteprodusent. Generelt om generalistprinsippet for fordeling av oppgaver og ansvar I kommunereformen og regionreformen er det fra Stortingets side gjort beslutning om fortsatt å følge generalistkommuneprinsippet, som medfører at alle kommuner har de samme oppgavene, uavhengig av folketall, og at det samme skal gjelde for de nye regionene. Dette gir mange fordeler for staten, med enhetlige demokratiske institusjoner, enhetlige oppgaver, enhetlige finansieringssystemer og likebehandling mht statlig styring. For kommunesektoren gir denne likheten utfordringer, spesielt for små kommuner som ikke har kapasitet, kompetanse eller økonomi til å oppebære alle tjenestetypene de er pålagt, på egen hånd. Dette har gitt en oppblomstring av interkommunale løsninger. Rådmannen mener at de større byene også har utfordringer med generalistkommune- prinsippet. I mange sammenhenger vil både staten og fylkeskommunen se sine storbykommuner som bare én av regionens mange kommuner. Men likhetsprinsippet synliggjør ikke de nasjonale funksjonene de større byene har og utfører, f eks som vesentlig samfunnsutvikler i sine regioner, som tunge sentrum i en bolig- og arbeidsmarkedsregion. Storbykommunene har fordelene av å tiltrekke seg arbeidskraft og bedrifter, men også utgifter og oppgaver som mindre kommuner ikke har. Det gjelder f eks å være vertskap for regionale og nasjonale kultur, utdannings- og forskningsinstitusjoner, eller som lokasjon for universitetssykehus, for å nevne noen. I arbeidet med å redusere utslipp fra bygninger og transport, er det storbyene som kan og må ta de største endringene, ofte i konflikt med regionens ønsker om nye og bedre veger med større kapasitet, inn mot byen. Storbyene, gjennom sin utviklingskraft, har en annen rolle nasjonalt og regionalt enn de små kommunene, selv om alle kommuner i prinsippet har like oppgaver. Innen kulturfeltet er det i noen regioner institusjoner med nasjonale oppgaver som pr i dag samfinansieres mellom stat, region og (by)kommune. I tillegg vil storbyene typisk ha institusjoner som det i hele Norge bare finnes én av, der det også er tradisjon for statlig finansiering eller samfinansiering mellom forvaltningsnivåene. Rådmannen mener at det ikke uten videre er gitt at institusjonene, regionen, eller samfunnsutviklingen i storbyen er tjent med at betydelige deler av ansvaret, også finansielt, for alle slike formål legges til regionnivået. Institusjonene selv oppfatter Saksfremlegg - arkivsak 18/5614 5

6 en tredelt samfinansiering for visse kulturinstitusjoner som garanti for økonomisk forutsigbarhet og armlengdes avstand til det kulturelle innholdet. har skapt usikkerhet på dette punktet. Det er varslet en kulturmelding våren 2019, som både har oppgaver og struktur i sitt mandat. Rådmannen mener det er nødvendig å utsette vedtakene som ekspertutvalget foreslår, slik at endringer av ansvar på kulturfeltet også kan gis en kulturpolitisk ramme, og ikke bare skjer med en regional- eller distriktspolitisk begrunnelse. En må i denne sammenhengen også kunne stille spørsmål om utvalget i sine forslag har fulgt oppgavefordelingsutvalgets prinsipp om at staten bør ha ansvaret for oppgaver som krever nasjonale helhetsgrep. Som eksempel er antallet symfoniorkestre og regionteatre i Norge relativt lavt, og helheten i fagkompetanse og den nødvendige kunstpolitiske distansen vil kunne bli skadelidende dersom ansvaret fordeles på regionene. Det er heller ikke lett å se at utvalget har tatt inn over seg risikoen og konsekvensene av å splitte opp små og spesialiserte fagmiljøer, noe som også gjelder andre områder, ikke bare kultur, for deretter å forutsette at de kan bygges opp i alle regionene. Rådmannen mener det er vanskelig å forstå begrunnelser som holder institusjoner i hovedstaden utenom de konkrete vurderingene og fortsatt lar dem forbli på statlig nivå, med den begrunnelsen at de løser nasjonale oppgaver. Det er ikke noen tvil om at en rekke av de store institusjonene som utvalget foreslår overført til regionene, har eksplisitte nasjonale oppdrag i dag, selv om de ikke ligger i Oslo. medfører nedleggelse av fem statlige institusjoner: IMDi, Kompetanse Norge, Statped, Distriktssenteret og Siva. I tillegg medfører det nedleggelse av Bufetat. Flere av oppgavene til departementer og direktorater som oppdragsgiver, fagorgan og/eller forvalter reduseres vesentlig. Utvalget har også nevnt at de mener barnevernsoppgaver i kommunesektoren bør overføres til fylkeskommunene, selv om dette ligger utenfor mandatet til utvalget. Utvalget nevner også spesialisthelsetjenesten som mulig oppgave for de nye fylkeskommunene. Totalt omfang anslås til 9 større ordninger - med samlet kostnad på omlag 15. mrd og 4500 stillinger fordelt på 5 direktorat og én etat. I rådmannens forslag til høringssvar vektlegges spesielt de spørsmålene som har betydning for forholdet mellom det regionale nivået og storbykommunen. Del II Næring, kompetanse og integrering gjengis på side 64ff, punkt 5.8, 6.2, 7.2, 8.3, 9.3 1) Oppdragsgiveransvar for minst halvparten av det offentliges midler som i dag forvaltes av Innovasjon Norge, og økt eierandel til mellom 50 og 62 prosent. Fylkeskommunene eier 49 prosent av Innovasjon Norge (IN), staten eier 51 prosent. INs oppdrag skjer fra og på vegne av fem departementer samt fylkeskommunene, og midlene er inndelt i en rekker ulike tilskuddspotter. Fylkeskommunene gir oppdrag til IN med føringer for bruk av Saksfremlegg - arkivsak 18/5614 6

7 virkemidlene, det samme gjør departementene. I 2016 ga fylkeskommunene IN 11 prosent av oppdragene. Utvalget mener at oppdragene til IN fra fylkeskommunene kan økes til minst 50 prosent. Utvalget mener IN bør videreføres, men at fylkeskommunene også bør øke sitt eierskap til et sted mellom 50 og 66 prosent, og at denne eierandelen fordeles likt pr fylke. Utvalgets begrunnelse for å øke eierskapet er at det også vil øke oppdragsmengden. Fylkeskommunene har hatt rollen som utviklingsaktør gjennom flere år. I løpet av de seinere årene er dette både utvidet og begrenset, utvidet gjennom eierskap til IN, begrenset gjennom en sterk reduksjon i regionale utviklingsmidler. Rådmannen ser det som viktig at fylkeskommunene tar en sterkere rolle på oppdragssida hos IN, men er usikker på om det vil skje som følge av endret eierstruktur. Det må utredes videre hvordan det samlede virkemiddelapparatet skal fungere og hvordan fylkeskommunens rolle som forpliktet partner i dette kan styrkes, som f eks at de regionale utviklingsmidlene må økes igjen, og regionale forskningsfond må få større bevilgninger. Rådmannen anbefaler at sier at utvalgets forslag ikke er tilstrekkelig klart som alternativ på det nåværende tidspunkt, vedtakets punkt 9a. 2) Ansvar for virkemidler og ansvar som ligger hos SIVA. Selskapet for industrivekst, SIVA, tilrettelegger for nyskaping gjennom å bygge, eie og utvikle infrastruktur for innovasjon, over hele landet. SIVA eies av staten og får tilskudd fra flere departementer. SIVA ligger i Trondheim og har 40 ansatte. SIVA er hel- eller deleier i 37 eiendomsselskaper, i totalt 116 bygg med 685 leietakere. Samtidig er SIVA deleier i 84 små og store innovasjonsselskaper, næringshager o.l. Gjennom innovasjonsprogrammene til SIVA får mer enn 200 bedrifter og grundere støtte hvert år. SIVA legges ned. Virksomheten overføres til fylkeskommunene, inkl eiendommer, kompetanse og virkemidler. Rådmannen mener det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at en nedlegging og spredning av SIVAs ressurser og virksomhet gir et styrket regionalt virkemiddelapparat. Rådmannen anbefaler å gå mot forslaget, vedtakets punkt 8 a. 3) Ansvar for om lag halvparten av det offentliges innsats for næringsrettet forskning som i dag ligger til Forskningsrådet, slik at midlene forvaltes etter modell av regionale forskningsfond. Norges Forskningsråd forvalter en bred portefølje av næringsrettede virkemidler; tiltak for internasjonalisering, kommersialisering, strategiske innovasjonarenaer, sentersatsinger og nettverkstiltak, skattefradrag for bedrifter, næringsrettede doktorgradsprogrammer, mobiliseringstiltak, basisbevilgninger og infrastruktur, for å nevne noen. Anslagsvis 4,3 milliarder kroner av Forskningsrådets totale budsjett på 9,5 milliarder kroner (2016) ble investert i forskning for og i næringslivet. Saksfremlegg - arkivsak 18/5614 7

8 : Utvalget mener at en stor del (omlag halvparten) av det offentliges midler til næringsrettet forskningsinnsats kan overføres fra Forskningsrådet til fylkeskommunene/regionale forskningsfond. Rådmannens kommentar/ vurdering: Norge er et lite land med få, men enkelte sterke forskningsmiljøet. Det er viktig å sikre kvalitet i den forskningen som skal bidra til innovasjon og utvikling både i næringslivet og offentlig sektor, gjennom økt forskningsinnsats som kan ha effekter over hele landet. Rådmannen mener at det kan argumenteres for at dette krever nasjonale helhetsgrep, jfr oppgavefordelingsutvalgets prinsipper. Det er sannsynlig at en fylkeskommune vil prioritere tildelinger til prosjekter i eget fylke dersom de får denne oppgaven. Dette kan medføre at kvaliteten, sett på landsbasis, vil kunne bli svært varierende. Verken næringslivet eller den næringsrettede forskningen i Norge fordeler seg jevnt utover i fylkene. Det er heller ikke slik at de næringsmessige og naturgitte fortrinnene i Norge generelt finnes i bare én fylkeskommune. For forskningsinstitusjonene er forslaget ikke noen fordel; de søker i dag midler sammen med næringslivet fra hele landet og konkurrerer på kvalitet. De store forskningsinstitusjonene har internasjonale prosjekter og nettverk, og både høster fra og bidrar til forskningsfronten i Europa. Gjennom sin virksomhet gjør de denne kunnskapen tilgjengelig for bedrifter i hele landet. Rådmannen mener reduksjonen i fylkeskommunenes regionale utviklingsmidler som skjedde for noen år siden var uheldig, men svaret kan ikke være å splitte opp Forskningsrådets midler til næringsrettet forskning og derved risikere å svekke kvaliteten på den samlede innsatsen og næringslivets utbytte av forskningen. Rådmannen anbefaler at formannskapet ikke støtter dette forslaget, vedtakets punkt 8 b. 4) Ansvar for Regionalt næringsprogram som i dag ligger til fylkesmannen. Midlene til investeringer og bedriftsutvikling i Landbruket (IBU-midlene) overføres fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) til fylkeskommunene som gir oppdrag til Innovasjon Norge. Fylkeskommunene fikk i 2010 overført noe ansvar fra fylkesmannen for landbruk, og ytterligere oppgaver er alt vedtatt overført fra Ansvaret for investeringer og bedriftsutvikling (IBU) ligger, sammen med enkelte andre virkemidler innen landbruksrettet næringsutvikling, hos LMD og deles ut via fylkesmannen. Utvalget foreslår å overføre IBU-midlene til fylkeskommunen, men at de to resterende programmene til landbruksutvikling beholdes av fylkesmannen under paraplyen Regionalt bygdeutviklingsprogram. Rådmannen anbefaler støtte til utvalgets forslag om å overføre ansvaret for IBU-midlene, men anbefaler at uttaler at også de to øvrige programmene for næringsrettet landbruksutvikling bør overføres til fylkeskommunene, vedtakets punkt 7 a. 5) Virkemidlene og oppgavene til Distriktssenteret. Saksfremlegg - arkivsak 18/5614 8

9 Distriktssenteret har tilsammen 24 ansatte fordelt på tre kontor som ligger i Sandnessjøen, Steinkjer og Sogndal. Oppgavene er å være støttespiller for en helhetlig og bærekraftig lokalsamfunnsutvikling i distriktene. Etter 2015 har senteret hatt oppdrag knyttet til kommunesammenslåingene. Senteret driver ikke selv forskning, men samarbeider med relevante miljø for å øke kunnskapsbyggingen. Senterets vedtekter er under endring, det er vedtatt at Distriktssenteret i 2019 overtar Merkur-programmet, som er et kompetanseprogram for dagligvarebutikker i distriktene, og som har liten omsetning. Utvalget mener senterets oppgaver bør sees i sammenheng med fylkeskommunenes samfunnsutvikleroppgaver, og foreslår at Distriktssenteret legges ned at oppgaver og virkemidler legges til fylkeskommunene. Rådmannens kommentar og vurdering Rådmannen mener at Distriktssenteret utfyller og supplerer oppgaver fylkeskommunene allerede har. En nedlegging vil redusere fagmiljøet, og rådmannen anbefaler at går mot nedleggingen, vedtakets punkt 8 c. 6) Ansvar for om lag halvparten av midlene til tilskuddsordningen Arktis 2030 Regjeringen la i 2017 fram en ny nordområdstrategi, som legger større vekt på FNs bærekraftsmål og regionale, innenrikspolitiske spørsmål enn det som tidligere har vært vanlig. De nordnorske fylkeskommunene er nå invitert med den norske delegasjonen til Arktisk Råd,som består av 8 arktiske stater, og til å delta i relevante arbeidsgrupper der. Tilskuddsordningen Arktis 2030 skal fremme norske interesser og Norges posisjon som polarnasjon. Omlag 130 millioner kroner er satt av til prosjekter, med mål om at minst 50 prosent av prosjektene skal involvere en nordnorsk aktør. Utvalget foreslår at omlag halvparten av tilskuddsmidlene til Arktis 2030, dvs den delen som etter målsettingen skal involvere nordnorske aktører, overføres til fylkeskommunene i Nord-Norge. Det settes opp en rekke forutsetninger, og det foreslås at både Forskningsrådet og Innovasjon Norge kan benyttes til kvalitetssikring av tildelinger. Samtidig foreslås det at staten gir fylkeskommunene og Sametinget en mer aktiv rolle og formelt ansvar for å delta og forberede møtene i Arktisk Råd, etter modell av Barentssamarbeidet. Rådmannen foreslår at avstår fra å uttale seg om dette forslaget. 7) Ansvar for oppgavene og virkemidlene knyttet til karriereveiledning som i dag ligger til Kompetanse Norge og NAV. Fylkeskommunene har ansvaret for videregående skoler inklusive voksenopplæring, fagutdanning, fagskoler, og har yrkesopplæringsnemnder. I Kunnskapsdepartementet arbeides det med utredning av rammene for en tydelig strategisk kompetansepolitikk som ansvar for fylkeskommunene. må sees i denne sammenhengen. Saksfremlegg - arkivsak 18/5614 9

10 Kompetanse Norge (KN)er et nasjonalt fagorgan som har kontor i Oslo og Bergen og teller 97 årsverk, samlet bevilgning 75 millioner kroner til drift av KN. Tilskudd til andre kommer i tillegg. KN skal bidra til at den voksne befolkningen har den kompetansen Norge trenger. Arbeidsområdene innebærer tilskudd til opplæring i regi av frivillige organisasjoner, forskning, statistikk, kontaktarbeid og påvirkningsarbeid, praksisnær utdanning i små og mellomstore virksomheter gjennom Kompetansepluss-ordningen, samt ansvaret for innholdet i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. KN driver fylkesvise karrieresentre for alle voksne over 19 år, som samarbeider med fylkeskommunene og NAV om dette. NAV skal bidra til å få flere personer i arbeid og aktivitet, gjennom å tilby arbeidsgivere og arbeidssøkere bistand, bl a ved å koble arbeidssøker og arbeidsgiver. NAV har endret sin struktur som følge av regionreformen og får nå 12 regionkontor. NAV har midler til arbeidsmarkedsopplæring (826,8 millioner kroner), Bedriftsintern opplæring (118,5 millioner kroner) og støtte innenfor ordinære utdanninger for personer med nedsatt arbeidsevne (153,2 millioner kroner). Utvalget går inn for å formalisere og styrke fylkeskommunenes ansvar for å kartlegge regionale kompetansebehov, formidle behovene til tilbydere av utdanning, og tilrettelegge etterspurte utdanningstilbud. Utvalget foreslår at det som gjelder karriereveiledning i KN og NAV, overføres til fylkeskommunen. Utvalget mener videre at arbeidsmarkedsopplæringen, bedriftsintern opplæring og støtte innenfor ordinære utdanninger som i dag ligger til NAV på sikt også bør vurderes overført fylkeskommunene. Se samlet svar under 8) 8) Ansvar for å legge til rette for og finansiere opplæring og utdanningstiltak som ikke er finansiert over ordinære bevilgninger til universiteter og høgskoler eller over fylkeskommunenes budsjetter til videregående opplæring og fagskoler. Det omfatter blant annet ansvar for ulike tilskudd som i dag ligger til Kompetanse Norge. Nasjonale oppgaver i Kompetanse Norge kan overføres til Utdanningsdirektoratet. Kompetanse Norge nedlegges. KN tildeler tilskudd på i alt 371,4 millioner kroner i Ansvaret for tilskuddene til studieforbund, Kompetansepluss, tiltak for livslang læring og karriereveiledning legges i sin helhet til fylkeskommunene. Andre, nasjonale oppgaver overføres til Utdanningsdirektoratet. KN legges ned. Regjeringen har sammen med åtte hovedorganisasjoner m fl inngått avtale om Nasjonal kompetansepolitisk strategi , der det legges opp til å styrke regionnivåets kompetansepolitiske ansvar og samordningsrolle. Rådmannen mener bør si seg enig i forslaget om å videreutvikle de fylkesvise karrieresentrene i fylkeskommunal regi, vedtakets punkt 7 b. Saksfremlegg - arkivsak 18/

11 Rådmannen vurderer det videre som riktig å vurdere å legge ansvaret for tilskudd til ulike former for voksenopplæring som i dag gis av KN, til fylkeskommunene, mens resten av KNs oppgaver overføres Utdanningsdirektoratet, vedtakets punkt 7c. om å vurdere å overføre NAVs sentrale oppgaver til fylkeskommunene, krever en betydelig grundigere utredning enn den som foreligger her, og rådmannen anbefaler at Trondheim kommune verken sier seg enig eller uenig i dette, vedtakets punkt 9 b. 9) Ansvar for store deler av oppgavene som i dag ligger til IMDi, herunder veiledning av kommunene, utbetaling av tilskudd til kommunene, kompetansetiltak og bosetting. Utbetaling av integreringstilskuddet og gjenværende oppgaver av nasjonal karakter kan overføres til ansvarlig departement. IMDi nedlegges. Kommunene har i dag hovedansvaret for integrering av flyktninger, bl a introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. NAV og voksenopplæringen har også oppgaver i integreringsarbeidet. IMDi har ansvar for å veilede, samarbeide, følge opp, bruk av virkemidler, være nasjonal fagmyndighet, pådriver for offentlige tjenester, følge opp regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap mm. IMDi skal også være pådriver og premissleverandør for politikkutviklingen og være kompetansesenter. IMDi forvalter en rekke tilskudd til integrering og bosetting ut over selve integreringstilskuddet. Stortinget har gjennom sin behandling av regionmeldingen Prop 84S ( ) anmodet regjeringen om å vurdere å overføre IMDis oppgaver til fylkeskommunene. Utvalget understreker at det fortsatt er kommunene som bør ha hovedansvaret for integreringen av flyktninger. Utvalget mener videre at fylkeskommunene på en bedre måte enn IMDi kan ivareta veiledningen av kommunene, og at de kan se arbeidet på tvers av kommuner. Utvalget viser til at det nå er Kunnskapsdepartementet som har ansvaret for IMDi, og mener at opplæring og kvalifisering er veien til god integrering. Utvalget foreslår at fylkeskommunene overtar oppgaven med å veilede, utbetale tilskudd (ut over integreringstilskuddet), arbeide med kompetanseutvikling og bosetting. Utvalget mener det ikke er behov for et eget direktorat, slik at IMDi kan nedlegges. IMDi har en spesialisert og sammensatt oppgaveportefølje. Det kan likevel argumenteres godt for at dette arbeidet kan skje på fylkeskommunalt nivå. Rådmannen anbefaler at Trondheim kommune støtter utvalgets forslag, vedtakets punkt 7 d.. Del III Samferdsel gjengis på side 83 ff, punkt 10.4, ) Ansvar for kjøp av fylkesinterne togruter Som del av konkurranseutsettingen av persontransport med jernbane, har det nyetablerte Jernbanedirektoratet fått ansvaret for innkjøp av persontogtransport. Direktoratet er styrt av Samferdselsdepartementet i form av tildelingsbrev, og må få sine avtaler med transportleverandørene godkjent gjennom statsbudsjettet. I forbindelse med forvaltningsreformen (St.meld.12( )), ble det lansert en mulighet for å overføre myndigheten til å vurdere kjøp av persontrafikk på lokale og regionale ruter. Saksfremlegg - arkivsak 18/

12 Utvalget foreslår at ansvaret for kjøp av fylkesinterne togruter og kjøp av togruter mellom henholdsvis Østfold/Akershus/Buskerud, Telemark/Vestfold, Hedmark/Oppland og Oslo, som i dag ligger til Jernbanedirektoratet overføres til fylkeskommunene. Trønderbanen nevnes som eksempel på fylkesintern togrute. Ansvar for (fylkes-)grenseoverskridende togruter forutsetter et nært samarbeid mellom fylkeskommunene, for eksempel ved at Østfold/Akershus/ Buskerud tar et vertskommuneansvar som det største "jernbanefylket". Utvalget mener ansvaret for kjøp av togruter som går mellom landsdeler, dvs Nordlandsbanen, Bergensbanen, Dovrebanen og Sørlandsbanen fortsatt skal ivaretas av staten. Slik rådmannen forstår utvalgets forslag, vil det innebære at Trøndelag fylkeskommune får ansvaret for kjøp av persontrafikk på fylkesinterne togruter så som Trønderbanen, og at strekninger som Raumabanen og Rørosbanen kanskje kan bli eksempler på fylkessamarbeid. Trøndelag fylkeskommune har i sin høringsuttalelse sagt at de ønsker denne endringen. Kjøp av togruter til persontransport innebærer kostbare avtaler. Fra 2020 er det alt vedtatt at berørte fylkeskommuner skal få ansvar for regionale flyruter. Fylkeskommunene har fra før ansvar for båt, bane og og busstilbud, slik at en overføring av jernbaneansvar medfører totalansvar for kollektivtransport. Rådmannen anbefaler at støtter forslaget, vedtakets punkt 7 e. 11) Den statlige tilskuddsordning for utvidet TT-tilbud overføres til fylkeskommunene gjennom rammetilskuddet. Fylkeskommunene har ansvar for tilrettelagt transport for funksjonshemmede, som en del av sitt ansvar for kollektivtrafikk. Det finnes en tilleggspott i Samferdselsdepartementet som fylkeskommunene og Oslo kommune kan søke på, som gir ekstra tilskudd for brukere med særlige behov. Denne potten er pt på 113 millioner kroner. Den utvidete potten som Samferdselsdepartementet i dag har på sitt budsjett, overføres fylkeskommunene. Rådmannen mener det er riktig å overføre denne oppgaven og å legge ansvaret for slik transport til samme forvaltningsnivå som kollektivtransporten forøvrig. Trøndelag fylkeskommune ga i sin høringsuttalelse støtte til forslaget. Rådmannen foreslår at sier seg enig i utvalgets forslag, vedtakets punkt 7 f. 12) Ansvar for forvaltning av tilskudd til utbygging av bredbånd som i dag ligger til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) forvalter tilskuddsordninger for bredbåndsutvikling i kommuner som har dårlig bredbåndsdekning, og der kommersielle aktører ikke finner det lønnsomt å bygge ut. Ordningen er på omlag 150 millioner kroner i Tildeling kan skje til kommuner og fylkeskommuner, og fylkeskommunene behandler søknadene og prioriterer innen Saksfremlegg - arkivsak 18/

13 sine fylker, mens Nkom tildeler midlene.det er varslet at Samferdselsdepartementet skal vurdere å gi fylkeskommunene denne oppgaven. Dette blir sett på som en fordel siden fylkeskommunen har oppgaven som skoleeier på videregående nivå, og dessuten er vegeier (utbygging av infrastruktur). Fylkeskommunene bør få denne oppgaven i sin helhet. Ordningen er i dag unødvendig tungrodd. Rådmannen foreslår at sier seg enig i utvalgets forslag, vedtakets punkt 7 g. Del IV Klima, miljø og naturressurser gjengis på side 102 ff, punkt 13.4, 14.3, ) Ansvar for klima- og miljøoppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av forurensningsområdet og oppgaver knyttet til kontroll, tilsyn og klage. Fylkesmannen har ansvaret for å følge opp områdene som er nasjonalt viktigst; klima, miljøgifter og naturmangfold. Fylkesmannen er myndighetsutøver etter særlov på regionalt nivå som konsesjonsmyndighet og ved klagesaksbehandling, kontroll og tilsyn, og fylkesmannen er saksforberedende organ for direktorat og departement. I tillegg har fylkesmannen et samordningsansvar overfor regionale statsetater blant annet i forbindelse med plansaker, samordning og formidling av miljødata, forvaltning av enkelte tilskuddsordninger og rapportering. Fylkeskommunen har ansvar for noen oppgaver innen naturforvaltning og friluftsliv. Som regional planmyndighet har fylkeskommunen ansvar for å integrere klima og miljø i et helhetlig, samfunnsmessig perspektiv, for eksempel gjennom areal- og transportplanlegging. Både fylkesmannen og fylkeskommunen har en veiledningsrolle overfor kommunene på klima- og miljøområdet. Utvalget foreslår å overføre fylkesmannens ansvar innen naturforvaltning (artsforvaltning og verneområdeforvaltning), friluftsliv og klima/klimatilpasning i sin helhet til fylkeskommunen. Fylkesmannens innsigelsesmyndighet knyttet til sektoransvaret overføres til fylkeskommunene. Relevante tilskuddsordninger som i dag forvaltes av Miljødirektoratet foreslås også overført til fylkeskommunen. Veiledningsansvar overfor kommunene med hensyn til motorferdsel i utmark foreslås overført til fylkeskommunen. Utvalget mener den foreslåtte overføringen av ansvar til fylkeskommunene medfører behov for et tonivå-innsigelsesinstitutt. Miljødirektoratet bør gis innsigelsesmyndighet på fag-områdene som overføres etter modell av hva Riksantikvaren har på kulturminneområdet. Rådmannen deler utvalgets syn på at dette er komplekse problemstillinger som krever vurderinger og som må integreres i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Rådmannen mener disse politiske avveiningene bør gjøres på kommunalt nivå, og at det er en statlig oppgave å vurdere om nasjonale hensyn og standarder er ivaretatt. Et fylkeskommunalt innsigelsesinstitutt vil føre til at politikere i fylket kan overstyre politiske beslutninger i kommunene, noe som bryter med Saksfremlegg - arkivsak 18/

14 sideordningsprinsippet. Utvalget viser til at vi har et tonivå- innsigelsesinstitutt i kulturminnevernet. Rådmannens erfaring med dette er at ordningen blir tilfeldig. Forslaget innebærer omfattende endringer i fagmiljø som er små og sårbare, uavhengig om de er organisert hos fylkesmannen eller fylkeskommunen. Det er fare for nedbygging av kompetanse, noe som ikke vil styrke veiledningstjenestene til kommunene. Forslaget om at tilskuddsordningene flyttes fra Miljødirektoratet til fylkeskommunen, medfører at midlene vil få en sterkere regional fordeling, og ikke nødvendigvis gå til de beste og mest utviklingsorienterte prosjektene. Rådmannen foreslår at går inn for å beholde disse oppgavene hos henholdsvis Fylkesmannen og Miljødirektoratet, vedtakets punkt 8 d. 14) Fylkeskommunene får et regionalt samordningsansvar på området knyttet til oppfølgingen av klimaloven. Dette er en ny lov, der det ikke er noe tydelig regionalt samordningsansvar. Utvalget mener det vil være relevant å gi fylkeskommunene et regional samordningsansvar på klimaområdet i oppfølgingen av den nye klimaloven. Forslaget er henger sammen med punktet over. Rådmannen anbefaler at sier at oppgaven bør ligge der det regionale ansvaret for klima skal ligge, vedtakets punkt 8 d. 15) Myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til utbygging av vannkraft på 1-10 MW og vindkraft over 1 MW/fem turbiner som i dag ligger til NVE. Fylkeskommunene kan benytte NVE i saksbehandlingen. NVE er dag konsesjonsmyndighet. Denne ordningen berører i liten grad Trondheim. Rådmannen foreslår at støtter utvalgets forslag, vedtakets punkt 8 e. Del V Kultur og kulturminnevern gjengis på side 126 ff, punkt 15.5, 16.3, ) Ansvar for prosjektmidler og driftsstøtte til institusjoner og arrangementer av lokal eller regional karakter og som i dag ligger til Norsk Kulturråd. Prosjektmidler og driftsstøtte til institusjoner og arrangementer til det utvalget kaller lokal eller regional karakter ligger til Norsk Kulturråd og finansieres over Norsk Kulturfond. Det profesjonelle kunst- og kulturlivet i hele landet kan søke om tilskuddene. Prioriteringene skjer gjennom fagutvalgt som dels selv fatter vedtak, dels innstiller overfor Kulturrådet på sine områder, og der Saksfremlegg - arkivsak 18/

15 kunst- og kulturfaglig kvalitet er kriteriet. I 2016 kom det inn 8434 søknader der 37 prosent fikk tilskudd på tilsammen 172 millioner kroner. Kommuner og fylkeskommuner er ofte medfinansiører i tiltakene. En oversikt viser at fordelingen i perioden gikk med mer enn 50 prosent til Oslo-området, mens f eks Sør-Trøndelag hentet ut 7 prosent og Nord-Trøndelag 0,9 prosent av tilskuddene. Utvalget mener at de som får disse tilskuddene i hovedsak har lokalt eller regionalt nedslagsfelt og derfor like godt kan få sine tilskudd fra regionene. Kulturrådet bør fortsatt ivareta institusjoner og arrangementer med klart nasjonalt oppdrag, dvs som er spesialiserte, har lav etterspørselsgrad eller kjennetegnes av lite konkurranse. Utvalget benytter begrep som nasjonale oppdrag uten egentlig å diskutere hva dette innebærer, men knytter det til om publikum / deltakere er lokalt rekrutterte. Rådmannen mener dette er et blindspor, og vil hevde at en rekke institusjoner og prosjekter rundt om i hele landet absolutt har nasjonal karakter. Denne vurderingen angår flere av de forslagene utvalget har kommet med på kulturfeltet. Også KS sier i sin uttalelse at kulturinstitusjoner utenfor Oslo kan ha et like tungt og viktig nasjonalt oppdrag som de som ligger i hovedstaden. Rådmannen mener at bør være positiv til å gi fylkeskommunene nye oppgaver på kulturområdet, men endringer i kulturområdets innhold og struktur bør skje som følge av kulturpolitiske vurderinger. Kulturrådet besitter en betydelig fagkompetanse, og har et nasjonal perspektiv på kulturlivet. Rådmannen vurderer det som vesentlig at den varslede Kulturmeldingen, som skal komme i 2019, behandler disse spørsmålene, og sikrer at kvaliteten i det profesjonelle kulturlivet ivaretas, slik at kulturtilbud av høy kvalitet kan gis over hele landet. Rådmannen anbefaler at påpeker behovet for å utsette dette spørsmålet slik at det kan tas opp i Kulturmeldingen, vedtakets punkt 10 a. 17) Ansvar for samtlige institusjoner innenfor kap. 323 Musikk og scenekunst, post 60 Landsdelsmusikerne i Nord-Norge, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og post 73 Region- og distriktsopera som i dag ligger til Kulturdepartementet. Fra post 70 under samme kapittel overføres Den Nationale Scene og Bergen Filharmoniske Orkester. Flertallet av tilskuddene som finansieres over post 78 under samme kapittel, foreslår også overført. Større, faste institusjoner (se tabelloversikter i utvalgets rapport, side 117 ff), har i dag tilskudd fra staten ved Kulturdepartementet. I Trøndelag gjelder det Trondheim Symfoniorkester og Opera, Trøndelag Teater, Turnéteatret i Trøndelag, Opera Trøndelag, bl a. De største av disse institusjonene har finansiering fra staten, fylkeskommunen og etter en fast og avtalt fordelingsnøkkel, der staten er langt den største aktøren og bidrar med 70 prosent av driftstilskuddet. Post 78, Ymse faste tiltak, handler både om faste institusjoner, orkester, kor, priser og festivaler f.eks Teaterhuset Avant Garden, TrondheimSolistene, osv, men også ulike råd, ordninger, utviklingsallianser for profesjonelle og semiprofesjonelle. Saksfremlegg - arkivsak 18/

16 Utvalget foreslår å overføre samtlige institusjoner innenfor kap. 323 Musikk og scenekunst, post 60 Landsdelsmusikerne i Nord-Norge, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og post 73 Region- og distriktsopera som i dag ligger til Kulturdepartementet. Fra post 70 under samme kapittel overføres Den Nationale Scene og Bergen Filharmoniske Orkester. Flertallet av tilskuddene som finansieres over post 78 under samme kapittel, foreslås også overført. Utvalget mener at disse musikk- og scenekunstinstitusjonene, sammen med museene og tiltak som støttes over Kulturdepartementets eller Kulturrådets tilskuddsposter og som ligger utenfor Oslo ikke primært ivaretar nasjonale oppdrag. Utvalget mener at man ved å overføre ansvaret for den statlige delen av tilskuddene til fylkeskommunene, kan legge til rette for å tilpasse og utvikle både det profesjonelle og det frivillige kulturtilbudet til regionens og lokalsamfunnenes ønsker og behov. Utvalget mener at hovedstadsinstitusjonene fortsatt skal beholdes som et statlig ansvar. Utvalget benytter begrep som nasjonale oppdrag uten egentlig å diskutere hva dette innebærer, men knytter det til om publikum / deltakere er lokalt rekrutterte. Rådmannen mener dette er et blindspor, og vil hevde at en rekke institusjoner og prosjekter absolutt har nasjonal karakter. Denne vurderingen angår flere av de forslagene utvalget har kommet med på kulturfeltet. Her er storbyene i stor grad enige. Også KS sier i sin uttalelse at kulturinstitusjoner utenfor Oslo kan ha et like tungt og viktig nasjonalt oppdrag som de som ligger i hovedstaden. Rådmannen anbefaler at sier nei til utvalgets forslag. De store landsdelsinstitusjonene har et klart nasjonalt oppdrag, og bør fortsatt få sine driftsmidler i en samfinansiering der staten oppebærer den vesentligste delen, vedtakets punkt 8 e. 18) Ansvar for flertallet av museer som finansieres over kap. 328 Museum og visuell kunst, post 70 Det nasjonale museumsnettverket. Flertallet av tilskudd som i dag finansieres over post 78 under samme kapittel, foreslås også overført. Kulturdepartementet har ansvar for finansiering av en betydelig del av museene i Norge, bl a MIST A/S gjennom Det nasjonale museumsnettverket. I tillegg ligger noen museer, skoleskipene m m under en ymsepost. I Trøndelag angår dette f eks Jødisk Museum. Utvalget foreslår å overføre ansvaret både for tilskudd til det store antallet museer under Det nasjonale museumsnettverket og de øvrige tilskuddene under Ymseposten til fylkeskommunene. Unntaket er institusjoner med et klart definert nasjonal oppdrag som Norsk Folkemuseum og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og kunst, som fortsatt skal ha sine tilskudd direkte fra KUD. Rådmannen vil vise til vurderingene under punkt 16 over. Rådmannen anbefaler at Trondheim kommune påpeker behovet for å utsette dette spørsmålet slik at det kan tas opp i Kulturmeldingen,vedtakets punkt 10 b. 19) Ansvar for investeringsmidler tilhørende ovennevnte institusjoner innen musikk, scenekunst og museum som i dag ligger til Kulturdepartementet (kap. 322 Bygg og offentlige rom, post 70 Nasjonale kulturbygg). Saksfremlegg - arkivsak 18/

17 Investeringsmidlene omtalt her fordeles i dag etter innkomne søknader og kvaliteten i disse, ikke etter folketall. : Investeringsmidler tilhørende ovennevnte institusjoner innen musikk, scenekunst og museum som i dag ligger til Kulturdepartementet, under kap. 322 Bygg og offentlige rom, post 70 Nasjonale kulturbygg, overføres fylkeskommunene. : Rådmannen vil vise til vurderingene under punkt 16 over. Rådmannen anbefaler at Trondheim kommune påpeker behovet for å utsette dette spørsmålet slik at det kan tas opp i Kulturmeldingen, vedtakets punkt 10 c. 20) Forvaltning av spillemidler til kulturbygg, Den kulturelle skolesekken, Musikkutstyrsordningen, Ordningen for innkjøp av musikkinstrumenter, Aktivitetsmidler kor, Krafttak for sang og Ordningen for historiske spill som i dag ligger til Kulturdepartementet. Spillemidler fra Norsk Tipping tildeles av Kulturdepartementet til kulturbygg, til Den kulturelle skolesekken, Musikkutstyrsordningen, Ordningen for innkjøp av musikkinstrumenter, Aktivitetsmidler kor, Krafttak for sang og Ordningen for historiske spill. Samlet omlag 750 millioner kroner i Den Kulturelle skolesekken fordeles etter elevtall, geografiske avstander og infrastruktur. De seinere årene er antallet ordninger som inngår i spillemidlene til kulturformål utvidet. Dette har resultert i sterk reduksjon i rammene til kulturbygg (47 millioner kroner). Utvalget foreslår at alle disse tilskuddene, inklusive totalansvar for tilskudd til Kulturbygg overføres til fylkeskommunene. Det er nylig vedtatt at større kommuner får direkte tildeling fra spillemidlene til Den kulturelle skolesekken (270 millioner kroner). Storbyene har kjempet for en slik ordning siden skolesekken ble etablert, den nye ordningen fungerer godt. Rådmannen vil vise til vurderingene under punkt 16 over. Rådmannen anbefaler at påpeker behovet for å utsette dette spørsmålet slik at det kan tas opp i Kulturmeldingen, vedtakets punkt 10 d. 21) Ansvar for forvaltning av spillemidler på biblioteks-, arkiv- og museumsfeltet Spillemidlene til idrettsanlegg i kommunene foreslås fordelt direkte til fylkeskommunene uten forutgående behandling i Kulturdepartementet. Spillemidler til biblioteks- arkiv og museumsfeltet forvaltes av Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Kulturrådet. Midlene på biblioteksområdet (48,5 millioner kroner) skal benyttes til til utviklingsarbeid og føringene legges i en nasjonal strategi. Arkivverket utlyser på samme måte prosjekt- og utviklingsmidler (10 millioner kroner) og målgruppen er både offentlige og private arkiv. Kulturrådet utlyser midler til sikringstiltak mm i museumsfeltet (25 millioner kroner). Eksempelvis har Nasjonalbiblioteket,via den nasjonale bibliotekstrategien, et klart oppdrag om å styrke folkebibliotekene både gjennom utviklingstiltak og infrastrukturtiltak. Nasjonalbiblioteket Saksfremlegg - arkivsak 18/

18 deler årlig ut prosjekt- og utviklingsmidler til biblioteksektoren og mange tilskudd er gitt med mottakere som har tilhold i forskjellige regioner/fylker. I dag samler fylkeskommunene sammen oversikt over søknadene om spillemidler til idrettsanlegg, søknadene oversendes KUD som gir penger til fylkeskommunene, som fordeler/ prioriterer innenfor den tildelte ramma. KUD fastsetter beløpet til fylkene ut fra en 3-delt fordelingsnøkkel, der innbyggertall, anleggsdekning og søknadssum er med. Spillemidler til idrettsanlegg i kommunene foreslås fordelt direkte til fylkeskommunene uten forutgående behandling i Kulturdepartementet. Forslaget innebærer at innsamling av søknader fra kommunene blir som før, men at pengene fordeles til fylkeskommunene etter folketall og befolkningssammensetning, og at KUD ikke blir en del av behandlingen. På bibliotek-, arkiv- og museumsfeltet foreslås også oppgaven overført til fylkeskommunene, men her mener utvalget at fylkeskommunene må samarbeide med Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Kulturrådet om en treårig utviklingsplan. Rådmannen mener at det ikke er noen grunn til at nåværende ansvarsfordeling mellom kommuner og fylkeskommuner endres for spillemidler til idrettsanlegg. Det er mulig å gjennomføre dette uten at KUD er en del av behandlingen. Det er imidlertid viktig å beholde en fordelingsnøkkel som gir en god fordeling av spillemidler til idrettsanlegg til både tett befolkede områder og til områder med mer spredt bosetting, og en mulighet for å søke ekstraordinære spillemidler til tettbygde strøk som i dagens ordning, vedtakets punkt 7 i. Rådmannen mener videre at spillemidler til bibliotek, arkiv og museumsfeltet er annerledes og må vurderes i en kulturpolitisk helhet. Rådmannen vil vise til vurderingene under punkt 16 over. Rådmannen anbefaler at påpeker behovet for å utsette dette spørsmålet slik at det kan tas opp i Kulturmeldingen, vedtakets punkt 10 e. 22) Ansvar for hovedmengden av førstelinjeoppgaver på kulturminnefeltet som i dag ligger til Riksantikvaren. Ansvaret for relevante tilskuddsordninger foreslås lagt til fylkeskommunene. Stortinget har alt vedtatt å overføre en rekke oppgaver i Riksantikvarens førstelinjetjeneste til fylkeskommunene. Ekspertutvalget støtter stortingsvedtaket, men vil ta dette lengre og overføre hovedmengden av førstelinjetjenesten til fylkeskommunene. Rådmannen anbefaler at støtter utvalgets forslag, vedtakets punkt 7 j. Del VI Helse og levekår gjengis på side 140 ff, punkt 18.4, 19.2, 20.7, 21.2, ) Pådriver, tilskudd og og veiledningsoppgavene for folkehelse Saksfremlegg - arkivsak 18/