f Side 215 av 243

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "f. 130279 Side 215 av 243"

Transkript

1 f Side 215 av SAMMENDRAG Observanden er en na 32 ar gammel mann. Han er f121dt i Oslo, men flyttet som spedbarn til Londoll, hvor hans far var stasjonert gjennom Utenriksdepartementet. Hans foreldre var gift, og hadde begge barn fra lidligere forllold. Observandens foreldre er begge i live. Far er gift med sin fjerde kone, og er bosatt i Frankrike. Mor lever alene, og er bosatt i Oslo. Observanden har Ire halvs0sken, den seks ar eldre Soksr" ENS-OTIRI08

2 ReUspsyltiatiiSk. erklauing Breivik, Anders Behring f _ observanden ps farssiden. - pa morssiden, og-. ::s~;d~..:2c,:1::.6::. v:..::;24;.:3: og- som er mellom atte og tolv ar eldre enn Observandens far er sivll0konom. hans mor har jobbet sam hjelpepleier. og aile hans fire halvsesken er utdannet ut over videregilende skote. Oet forefigger 1kke opplysninger om atvorlige 0konomiske vansker eller rusmiddelproblemer hos noen i observandens familie. Observandens foreldre skllle lag da observanden var halvannel ar. og han flyttet ti!bake til Frogner i Oslo sammen med sin mar og ha lvs~steren- Observanden har etter skilsmissen aldri bodd fast sammen med sin far. Faren flyttet vkfere til Paris. og observanden besekte ham der i perioden rra han var seks til14 ar. Kontakten med far ble etter dette noe sjek:lnere, og i perioden fra observanden var 16 var det Hte konlakt mellom dem. Observanden har ikka hatt kontakt med sin rar etter at han fylta 22 ar. Da observanden var tre i1r tok hans mor kontakt med del lokale sosialkontoret for a sake om opphold I weekendhjem for observanden. Begruni'Etlsen for dette var at mor opplevde o~ervanden som krevende. Dette ble fors0kl. men fungerte 1kke, og ordningen ble avslultet. I 1983, da O:bservanden var fire ar gammel, tok mor kontal<t med lokalt familievemkontor, og familien ble deretter henvist til daveerende Statens Senter for Barna- og Ungdomspsykialn!"O t>u 1983.

3 Forholdet mellom obsarvanden 09 hans mer ble i epikrisen Ira SSBU beskrevet sam vanskel ~. og observanden ble funnet a vrere ooe passiv og engslelig Far begjre:rte 3 ra overf0rt foreldreansvar og daglig omsorg for ob:servanden samme ar. Saken ble fert for retten, og del ble bestemt at mar fortsatl slwlle ha omsorgen for observanden, mens yttertigere utredning ble gjort. Far frafall i mellomtiden sill krav om foreldreretten, 09 saken kom til fortik. Del ble i pa bakgrunn av SSBUs bekymringsmelding, apnet unders0kelsessak i hjemmel. Etter unders0kefser fanl man ikke grunnlag for fosterhjemsplassering. Saken var oppe i barnevernsoemnda, eg ble vedtatl henlag\. Obse!Vanden begynte Ire eller fire ar gammel i bamehage. Han tilpasset seg godl, ha<lde venner, og del rapporteres derfra inlet plifallende vee! hans meteriske, psykologiske eller pedagoglske utvikling. Obse!Vanden, hans mer og halvsaster flyttet i 1982 til ny, fem roms leilighel pa Skeyen i Oslo. ObseNanden begynte pa Skeyen skole til vanlig tid. Han ru t ~0rte bamelrinnel uten at det finnes opplysninger om sosiale vansker, adferdsvanskem' eller loorevansker Han greide seg godt faglig, og det var i tkke pa noe tidspunkt diskutert el!er effektuert lilpasset oppla3ring, utredning eller spesielle hjelpetiltak for ham. Observanden gjennomferte deretter l ii\qdemsskole ved Ris Ungd omsskote. Heller ikke fra denne periode!l fhlnes opplysninger om at observandens i unksjon p~ skolen skat ha vrert patallende. verken hva gjelder la3reevner, sosiale forhold eller adferd. Familien ftyttet i 1994 til en mindre leilighet. 09sil pa Skeyen i Oslo. S~tl!~m. t 1-120?115E'NF..OTIRA18

4 Si<ie 218 av 243 Barnevernet mottok ultimo 1994 melding om at observanden Ire ganger var pagrepet av politi, og anmeldt for tagging. Det ble reist undersrakelsessak, og det ble avholdt samtaler med familren. Saken ble avslu1tel uten hjelpetiltak etter noen mtmeder. Observanden gikk deretter ved Hartvig Nissen videregaende skole. Han fullflilrte og bestod del f0rste aret. Han byttet deretter skole til Oslo Handelsgymnasium, der han tullf0rte og bestod annen klasse. Del foreligger ingen opplysninger om svil<tende sosial eller adferdsmessig funksjon fra denne perioden. Han sluttet ved skolen til jul i tredje klasse, og har senere ikke pabegynt eller fullf0rt noen formell utdannelse. Etter at han sluttet skolen startet observanden eget firma som skulle forhandle telefonabonnementer. Han fors0kte seg i aksjemarkedet, men tapte en shme sum pa opsjoner. Han had!de i tillegg kortere og lengre ansettelser i flere firmaer som drev med telefonsalg og brukerst0tte. Observanden flyttet i 2001 hjemmefra. Han bodde ett ar i et kollektiv I Mariesgate pa Frogner i Oslo. Fra 2002 til 2006 bodde han alene i en leid 1e1lighet i Tidemannsgate, ogsa pii Frogner. Observanden fra 1999 engasjert i ulik forretnlngsvirksomhel som selvstendig naeringsdrivende. Del finnes opplysninger om at forretnlngsdriften for ett av firmaene var basert pa produksj on av falske diplorner. Han drev ogsa med salg av plass for utend0rs reklameplaka!er. so!!lkalte boards. og solgte ulike tjenester innenfor IT - bransjen. Observandens ulike flrmaer ble etter lwert tagt ned, og det siste ble slatt konkurs i 2006 I Observandens mor tilb0d observanden i 2006 ii flytte hjem til sin mor i Hoffsveien pa Sk0yen, hvilket han gjorde. Han har senere ikke halt engasjementer verken som selvstandig nreringsdrivende eller gjennom ansettelser. Han har ikke halt inntekt eller mottatt st0tte fra offentlige instanser. Observanden trakk seg tilbake fra sosial kontakt med venner, og har frem til del aktuelle vaert mest inne pa sitl eget rom. Hans mor s<llrget for vask av hus og klaer, og hand let og laget mat for ham. Soksnt w.IENE.OnRiOS

5 Observanden bodde sammen med sin mer frem til han i mai 2011 flytlel til el leid gardsbruk i 0sterdalen. Observanden har inlet kjent overforbruk av alkohol, vanedannende medikamenter eller lllegale rusmidler. Han bekrefter a ha nakt marihuana ved noen fa anledninger. Han har i tre perioder av noen maneders varighet benyttet anabole steroider. Siste perlode varte frem til de paklagede handlinger. Observanden er na siktet slik del fremkommer i erklceringens innledende kapittel. Observanden har frembudt psykotiske symptomer under unders0kelsen. S<lksnr C0!15EN!!-OTIR/03

6 Retlspsykiatrisk erkloeri;ng Breivik, Anders Behring f ""'...,......:::..._"---'-==-=- Side 220 av DISKUSJON/VURDERING 8.1 INNLEDNING: De sakkyndiges vurdering bygger pa sakens dokumenter inklusive et st0rre antall DVD/CD avlle~r, komparentopplysninger, innhentede helseopplysninger, psykometri og de sakkyndiges egne samtaler med observanden. For a forsta premissene for vurderingen, ma man se hen til de deskriptive (beskrivende} deler av erkl~ringen. Dette gjelder bade dokumentuldrag (inklusive vurdering av observandens kompendium), og de sakkyndiges samtaler med observanden. Etter referat fra hver samtale i erkl~ringens ls.ru?.itt~l~. finnes en psykiatrisk status presens som er de sakkyndiges oppsummering og vurdering av det symptombilde sam beskrives gjennom den aktuefle samtale. I det f0lgende, diagnostiske vurderingskapiltelet foretas en oppsumrnering av de sakkyndiges funn i en endelig, diagnostisk konklusjon. Vurderingen fremstilles kronologisk, med gjennomgang av observandens liv bade med hensyn pa symptomutvikling og funksjonsniva. 8.2 DIAGNOSTISK VURDERING Det foreligger gjennom sal<ens dokumenter og samtale med hans mor opplysninger svarende til at observanden utviklet seg upiifallende med hensyn til motoriske og verbale ferdigheter gjennom sine f0rste levear. Observanden og hans familie var fra 1981 i kontakt med lokalt barnevern. Observanden ble den gang beskrevet av mor som l<revende Del finnes ingen opplysninger om spesifikk psykopatologi hos observanden gjennom denne kontakten. S3ks r.r ENE OliRI08

7 - -.. _.._.._... ReltspsykialrisK erklaeting Breivik. Anders Behring I ~ ,..,..._,. Side 221 av 243 _..., I brev til barnevernet beskrives observanden som et konlaktavvergende, /itt engstelig, passlvt bam, med et manisk preget forsvar med rasl/~s aktivitet og et patatt, avvergende smil. Det foreligger I brevet til lokalt bamevern ingen diagnose knyttet til observandens psykiske helse, og heller ingen spesifikk beskrivelse av 0vrig psykopatologi. De sakkyndige ha r, gjennom samlaler med observanden, hans mor, og de innhentede opplysninger ikke fu nnel holdepunkter for at del gjennom observandens oppvekst har va=rt salt i verk tiltak knyttet til hans adferd, intellektuelle utvikling eller hans psykiske fungering. Del finnes heller ikke opplysninger som tilsier at det har vaart knyttet bekymr.ing til hans utvikling frem til puberteten. Da observanden var 15 ar, I , ble det pa ny opprettet barnevernssak vedr0rende observanden og hans familie hos lokalt barnevern. Bakgrunn var at observanden i l0pet av 1994 ved flare anledninger var anmeldt for tagging/skadeverk. Etter samtaler med observanden og mar ble saken ikke funnel a vare alvorlig nok til a ga inn med hjelpetlltak. Det fremkommer i saksdokumentene fra barnevemet ingen bekymring knyttet til observandens psykiske fungering. Observanden har, gjennom grunnskole og to og et halvt ar videregaende skole klart seg noe over gjennomsnittet godl. Han avsluttet imidle1iid videregiiande skole f0r bestatt eksamen. Han ble. sa langt de sakkyndige kjenner til, i forbindelse med dette ikke henvist til opp flz!iging eller utredning ved noen instans. De sakkyndige finner f0lgelig ikke holdepunkter for noen form for sikker skjevutvikling gjennom observandens barndom og oppvekst og derfor heller ikke holdepunkter for at observanden i fyller kriteriene for noen form for adferds- eller utviklingsforstyrre!se henllold til diagnosemanualen ICD-10. Observanden har aldri erfart depressive faser med varighet pa to uker eller mer. Han fremstar gjennom de sakkyndiges unders0kelser helt uten depressivt lankegods i &ll<$nr !XI5ENE OTIRi<l8

8 form av skyld-, skarn- eller hapl121shetsf0lelse. Han benekter opplevd tristhet. gledesl0shet, redusert initiativ eller tiltaks10shet. Observanden har aldri erfartl0ftet stemningsleie med varighet ut over en uke. Han frembyr gjennom de sakkyndiges unders0kelser ikke med 0kt psykomotorisk tempo, eller subjektivt opplevd, 10ftet stemningsleie. Observandens tale er sammenhengende og med normal syntaks. Han har ikke tanke- eller talepress. Han er affektstabil. Det foreligger lngen holdepunkter for sviktende lmpulskontroll, verken I forhold til verbal eller fysisk utagerlng. Del foreligger f0lgelig ingen holdepunkter for verken depressivt eller l0ftet stemningsleie. verken pa unders0kelsestidspunktet eller tidligere. Del fremkommer gjennom komparentopplysninger og vitneavh0r heller ikke holdepunkter for slike symptomer, verken tidligere eller i tilknytning til det aktuelle. De sakkyndige finner med dette ikke holdepunktor for at observanden tilfredsstiller ICD-10-krite iene for noen affektiv lidelse. Observanden arbeidet i perioden 1998 til 2002 som selvstandig nceringsdrivende, og bodde fra 2001 sammen med venner i et bofellesskap. Det beskrives vanlig tilknytning til venner og familie Det beskrives ogsa refasjoner til jevnaldrende kvinner. dog ikke av veldig lang varighel. De sakkyndige finner gjennom samtaler med observanden, hans mor og gjennomgang av vitneavhe~r ingen holdepunkter for Sil<l<er psyl<opatologi hos obsorvanden i denne perioden. Fra 2002 beskrives noe minkende k0 1lakt med jevnaldrende. Observanden bodde alene i leid leiligllet. Del beskrives lngen relasjoner til kvinner. Observandens ulike engasjementer i ulik forretningsdrift beskrives av ham sefv a vcere suksessfylt, med mange ansatte og stor inntjening. Disse opplysningene kan, i f0lge observandens egne opplysninger, ikke veriflseres verken gjennom hans lignlngsattest eller i foretaksregister. Det er de sakkyndiges vurdering at observanden i perioden 2002 til 2006 hadde en tiltagende lsolasjonstendens med gradvis sviktende funksjonsevne. De sakkyndige har ikke sikre holdepunkter som kan sl nar observandens psykotiske symptomer Sll~snr. I H20995ENE-OTIRIOO

9 -~~~~spsykialrisk e rkl~ri n'l_br~i::~k. Anders Behring f. 130:< ~~~_E-~~-~-43"'----- debuterte, men del kan ikke utelukkes at symptomdebut var allerede i denne period en. Fra 2006 beskrives gjennom sakens samlede dokumentasjon en sikker endring i observandens funksjon. Vitneavh0r av venner beskriver fra dette tidspunktet at observanden trakk seg fra sosial kontakt, ble mer stille, flyttet hjem til sin mor, og sluttet a arbeide. Fenomenene vurderes av de sakkyndige a vrere tilbaketrekning, lsolasjon og manglende evne til a m0te arbeidslivets krav. Observandens mor har beskrevet at observanden snudde d0gnet. spllte mye datasplll, og fra detle tidspunktet salt mest alene pa eget rom. Observanden deltok lkke I vask og stell av leiligheten eller stell av egne klrer, og!agel ikke mat selv. Hans mor stod for innkj0p av matvarer. Observandens mor beskriver at observanden, etter patrykk, ikke ville kontakte NAV for bistand, verken av praktisk eller QJkonomisk karakter. Symptomene vurderes av de sakkyndige a vrere omfsttende funksjonssvikt, bade prak tisk, sosialt, 0konomisk og med hensyn pa arbeidsevne. Fra 2010 beskriver observandens mor en kvaiitativ endring I observandens vreremale. Hun beskriver at observanden fra dette lidspunktet var opptatt av smitte, eget utseende, og var ubehagelig intens. irrilabel og sint. Han ble 0kende opptatt av a formidle politikk og hislorie, og mor f0lte seg presset av ham. Hun beskriver at hun hadde vanskelig for a forsta hva han ville formidle. Hun beskriver observanden som /u~lt hinsides, og trodde p(). aft tu/let hen sa. Fenomenene vurderes av de sakkyndige a vrere utrykk for psykotiske vrangforestillinger. Observandens mor beskriver at observanden ikke Ienger sa ut til a vile lwor stor avstand han skulle holde til henne, i det han kunne skifte pa a sette seg alt for nrer henne i sofaen, til ikke a ville ta i mot malen hun serverte. Adferden vurderes av de sakkyndige a vrere reguleringsvansker som konsekvens av paranoide vrangforestillinger. Observanden har, frern til det aktuelle, ikke mollalt behandling fra psyklatrisk spesialisthelsetjeneste. Gjenomgang av journal fra fastlege inneholder ikke opplysninger om symptomer knyttet 111 alvorlig, S<lkOIY \lSEN -OTIR/08

10 Side 224 av 243 psykisk hdelse. I april 2011 finnes et notal der fastlegen beskriver at observanden i lelefonkonsullasjon gir uttrykk for a benytte munnbind inne. Fenomenet vurderes a vcere forankret i en paranoid vrangforestilling. Observanden fremstod l)jennom aile de sakkyndiges unders0kelser vaken, ved klar bevlssthet, og orientert for tid og sted og situasjon. Observanden benyttet tallverdier og presenter i st0rre grad enn det som er vanlig i tale. Han benytter i samtalen et teknlsk, av-emosjonalisert og lite dynamisk sprak. Observanden fremstod emosjonelt avflalet, med fullstendig emosjonell distanse til egen situasjon, og til de sakkyndlge. Observanden fastholder at det var rettferdlg at ofrene ble drept, angrer ikke, og f0ler ingen skyld. Han mener at ofrene d0de som en konsekvens av hans kjcerlighet til det norske folk. Bedt om en vurdering av egne handlinger, forblir hans betraktninger empatil0se. Observanden vurderer hvilken betydning drapene har for hans egen persons ry og fremtidig gjennomslagskraft, og videre hvordan drapene vii l<unne pavirke og eventuelt fremskynde det politiske prosjekt med fremlidig maktovertagelse I Europa. Observanden er ikke i stand til a ta ofreoe eller samfunnets perspektiv i forhold til de paklagede handlinger. Observanden gir heller ikke uttrykk for f0lelser i forhold til sine n~ermeste. Han beskrlver aile temaer, fra egen barndom til de paklagede handlingers henretle/ser, med et operasjonalisert sprak uten noen emosjonell komponent. Observanden fremstar med markant affektavflatning og alvorlig empatisvikl. Observanden har et lett stirrende blikk, og blunker en del. Han fremstar med noe redusert mimikk, og et lett tilstivnet kroppssprak i del han beveger seg svoort lite pa stolen under unders0kelsene. De sakkyndige vurderer dette som en lett, psykomotorisk retardasjon. Observanden benytter uvanlige begreper, eksemplifisert ved lavin/enslv borgerkrig, mlliteer orden, milita:rdomsstol, avretter, og operasjon. Begrepsbruken er i sin helhet

11 Rettspsyl<iatris_k e~i~5j Breivik, Anders Behnng r Side 225 av 243 knyttet til observandens forestilling om at det foregfu borgerkrig i landet, og vurderes sam uttrykk for bakenfortiggende, altomfauende paranoide vrangforestillinger. Observanden benytter uvanlige begreper som hevd, suveren, definisjonsmakt, ansvar, kj<erlighet (if folket (mitt), unik, pioner og ny regent knyttet til beskrivelser av sin egen posisjon. Begrepsbruken vurderes som uttrykk for bakenfor1iggende, grandiose vrangforest111inger. Observanden presenterer selvlagede ord som nasjonaldarwinlst, sulcidalmarxist og suicidalhumanisme, lidderjustiliaritis, ridderjustitiariuslwmmander, ridderjustitiariusmester og ridderjustitiariusstormester. Begrepene vurderes a vrere neologismer. Observanden mener at han gjennom hevd er ideologisk Ieder av organisasjonen Knights Templar, som har sam mandai a veere bade militrer orden, marlyrorganisasjon, mllitrerdomsstol, dommer. jury og avretter. Han mener han har avsvar for a bestemme hvem som skal leve og dl?l i Norge. Ansvaret oppleves reelt, men tyngende. Fenomenene vurderes sam en bisarre, grandiose vrangforestillinger. Han mener en betydelig ande! av befolkningen (flere hundre tusen) st0tter de paklagede handlinger. Han mener hans kjazrlighet er overutviklet. Han mener han er en pioner i en europeisk borgerkrig. Han sammenligner sin situasjon med historiske krigshelter som Tsar Nicholas og Dronnlng Isabella. Fenomenena vurderes som grandiose vrangforestillinger. Observanden mener <let er sannsynlig, dog med noe varierende anslag av sannsynligl1et i present, at han at han kan bll ny regent i Norge etter statskupp og maktovertagelse. Om han blir ny regent, vii han ta navnel Sigurd Korsfareren den II. Han mener han har gilt fern millioner kroner til kampen. Han maner han kan ta ansvar for deportasjon av flere hundre tusen muslimer til havner i Nord-Afrika. Fenomenene vurderes som grandiose vrangforestillinger. Observanden mener det foregar etnisk renslng I Norge, og at han lever I frykt for a bli drept Han mener at del vii kunne ut10ses en kjernefysisk tredje verdenskrig sam

12 Re~~P.:.Y.kialrisk erkleering Breivik, Anders Behri~ Siele 226 av 24_:.:;3: f0lge av begivenhetene han ser seg selv scm en del av. Han mener det er en pagaende borgerkrlg I Iande!. Observanden arbeider med 10sningsforslag scm skal forbedre var norsk-etniske, genetiske pool. utrydde sykdom, og redusere skilsmisseraten. Han ser for seg reservater (for "urfolket nordmenn'j, DNA-testing, og massefabrikker for f0dsler. ldeene vurderes scm del av et bisart, paranoid vrangforestillingssystem. Observanden mener at Gliicksburgeme (Det norske og europeisk kongehuset, sakk anm.) vii bli revolusjoncert fjemet i Som alternativ til at ny regent rekrutteres fra Vokterradet, vii det bli foretatt DNA-testing av levningene etter Olav den hellige eller Harald Hardrade. Dernest vii del norske folk DNA-testes for a finne den med st0rst genetisk likhel, scm sa kan innsettes som ny regent i Iande!. ldeene vurderes ogsa som del av et b1sart, paranoid vrangforestillingssystem. H0rselshallusinose og eventuelle influensfenomener Jar seg ikke bekrefte, i del observanden fastholder at hans kommunikasjonsformer med meningsfeller er hemmelig. De sakkyndiges mistenker at h0rselshallusinose og/eller influensfenomener har vrert eller er Lilslede, men har ikke sikre holdepunkter for dette. Observanden sl<ifter pa a omtale seg setv som jeg og vi, de\ vii si I entail og flertatl. De sakkyndige vurderer symptomet til a representere uklar idantitetsopplevelse og depersonalisasjon. Observanden er tidvis vanskelig a fl1!1ge fordi han raskt skitter tema og ma bringes tilbake ved spe~ rsmal. Han assosierer rikt, og hans assosiasjoner bringer!lam stort sell alltid, og uansett innfallsvinkel, tllbake til silt politiske budskap, sin opplevde misjon og posisjon. Fenomenet vurderes som moderat assosiasjonsforstyrrelse. Niir han gis anledning til a fortelle fritt, oppholder observanden seg uavbrutt kretsende rundt de samme temaer. Han forteller om og om igjen de samme detaljer i<nyttet til eget ridderskap, radikaliseringsprosessen, organlsasjonen KnigiJCs Templa.r, I<Ommende statskupp og maktovertagefse i Norge og Europa. Fenornenet

13 Rettspsykiatri:k erk~ring Breivik, Anders Behring f _. Side 227 av 243 vurderes av de sakkyndige som perseverasjon. Det forekommer ikke latenstid eller tankeblokk under samtalen. Observanden frembyr ikke desorganlsert adferd. Observanden tillegger egne, private, og personlige erfaringer overordnet betydning for samfunnsmessige forhold og beslutninger. Som eksempel pa dette nevnes at observanden mener at hans bruk av snus, nikotin og godteri er krigsstrategier. Videre beskriver han private bevegelser og gj0remfll som retnlngslinjer for fremtidige revolusjonrere riddere i silt kompendium. Observandens kognitive funksjoner er upafallende hva gjelder begrensede. intellektuelle funksjoner. Haner fokusert i samtale, har usedvanlig god hukommelse bade for detaljer og situasjoner, og hans kompendium vitner om stor evne til detaljrikdom og handtering av store saksmengder. Han har ogsa klart a planlegge og utf0re en uhyre kompleks handling. Observandens evne til overordnet, sammensa tt kognitiv forstaelse av seg selv og sitt forhold til omverden er sviktende. Observanden evner ikke a se seg selv anne! enn fra egel perspekliv. Dette gir seg spesielt ultrykk i at han ikke forslilr. eller kan sette seg inn i, omverdens reaksjon pa de pakiagede handlinger Observan<ien presenterer sine forventninger til omverdenens reaksjoner i tn3d med egne vrangforestillinger. Han beskriver sprengning og drapshandlingene som brutale men geniale. Hans omtaler av handlingene er aparte og til de!s bisarre. i det han omtaler seg selv som helt. ridder og med for mye kjcerlighet. De beskrevne, psykotlske symptomer ser ut til a ha kommet gradvis. Det er holdepunkter for kontlnuerlig forverring fra 2006, kanskje ogs~ med prodromi (Forsymptomer, de sakk.anm.) langt tidligere. Debuttidspunktet faller sammen med en total funksjonssvikt, bade sosialt. praktisk og yrkesmessig. Fra 2009 har observanden beskrevet tanker om avlytting og overvakning. Fra 2010 beskrives at observanden i tillegg, gjennom vapenanskaffelse og rekognosering har handlet i trad med sine psykotiske symptomer. I sin forklaring gitt til pofiti klokken den sier observanden at han er kommand0rog sler videre: Vier korsfarere og nasjonalister. Observanden sier at de Saksrr ~ 0T!R.IIl8

14 paklagende handlinger samme dag er uttrykk for starten pel en svrert blodig borgerkrig. Han hevder i samme forklaring at Knights Temp/ar Norge har gitt ham myndighet til a!1enrette A- B- og C- fortredere, og at organisasjonen er den 0verste mllitrere. politi- og politiske myndighet I Norge. Symptomene vurderes scm grandiose og paranoide vrangforestillinger. Dlagnosemanualen ICD-10 oppstiller scm genere/le krav for at diagnosen schizofreni skal kunne settes at minst ett meget rydelig, (alternativt to eller flare dersom symptomene er uklare) symptom i symptomgruppene a) til d) mll ha vrert tilstede i minst en maned eller mer. De sakkyndige finner kravet oppfylt i det observanden i en periode pa en maned eller mer har halt klare symptomer fra symplomgruppe: (b): Vrangforestillinger nar del gjelder persepsjon og kontro/1, eksemplifisert ved f0lelse av at observanden vet hva andre Ienker. (d): Vedvarende, blsarre vrangforestillinger, eksemplifisert ved ldeen om at han er deltager i en borgerkrlg der han har ansvar for a avgj0re hvem som skat leve og d0, samt forventer maktoverlagelse i Europa. Diagnosemanualen ICD-10 oppstiller at dlagnosen ogsa kan settes dersom symptomer fra mlnst to av symptomgruppe e) til h) har vrert til stede i en vesentlig del av tiden i en mi111ed eller mer. De sakkyndige finner ogsa dette, alternative kravet oppfylt i det observanden i en periode pa en maned eller mer har halt klare symptomer fra syrnptomgruppe: (f): Tankeavbrudd eller -innskytelser, eksemplifisert ved perlodevis perseverasjon, assosiativ tale og neologisrner. (h): Negative symptomer, eksemplifisert ved markant f1211elsesavflatning. De sakkyndige tlllegger at ogsa syrnptomer fra ICD-10's symptomgruppe i) har vrert tilstede med varighet pa over seks rnaneder; {i): En betydelig og vedvarende kvafitetsendring av enkelte sider ved personlig adferd, beskrevet ved markant funksjonsfall med sosial, praktisk og 0konomisk l<ellaps.

15 -~~!::psykiatrisk erkirering!jrei~i<. Anders Behring f. 1 ~0.~!~ -- swe 229 av 243 Etter at de generelle kravene til schizofreni er funnel oppfylt, klassifiseres tilstanden i henhold til diagnosemanualen ICD-10 undergrupper avhengig av symptomutformingens profit Observanden frembyr et bilde av stabile, detaljerte og altomfattende, paranoide og grandiose vrangforestillinger. Symptomene har bisarr karakter. Observandens frembyr ikke fremtredende forstyrrelser i viljesliv, talen er ikke forstyrret, og han har il<ke katatone symptomer. F0lgetig finner de sakkyndige at observanden tilfredsstiller kriteriene for ICD-10 dlagnosen F 20.0 Paranoid schizofreni. De sakkyndige viser til utredning av observanden med Q.momelriske tester i kapittel. De beskrevne unders0kelser st0tter diagnosen. Observanden fremstar i samtalene med omfattende ideer om drap av navngille personer, eksempelvis kongefamilien, statsministeren og utenriksministeren. Hans liste over nordmenn som ma d0 om de ikke endrer politisk kurs favner flere hundre tusen, herunder ogsa journalister, partipolilikere, markante samfunnsdebattanter, inlellektuelle og de sakkyn<jige.!deane vurcieres som omfattende, homicidate tanker. Observanden benekter l<onkrete suicidale tanker eller planer. Han uttaler imidlerlid at egen d0d ved martyrium er 0nskelig og et ideal. Han llar vurdert selv/ermincring, som han mener er knyttet til kapitulasjon under stridshandtinger. De sal<i<yndige flnner at bade observandens begrep mertyrium og hans begrep se/vtermlnering ma forstas som selvmord. Observanden har hatt konkrete tanker og planer om dette, og utelukker ikke at det kan bli aktuelt pa et senere tidspunkt, for eksempel etter rettssaken. De sakkyndige vurderer at del er betydelig fare for at observanden kan fors0ke a ende silt liv gjennom en handling rettet mot seg selv og/eller de han truer pa livet. Observanden fremstar f0lgelig bade suicidal og som en reell fare for andre. Soko11r ENE-0TIRI08

16 De sakkyndige har vurdert om observandens symptomer kan vcere forenlig med diagnosemanualen ICD-10's kriterier for diagnosen F 22.0 Paranoid psykose. I f0lge ICD-10 er dette er en tilstand som karakteriseres av enten en enkeltstaende, eller flere beslektede vrangforestillinger. Kriteriet er ikke oppfylt, i det observandens bisarre vrangforestillinger dekker hele 11ans tilvcerelse og tankeverden. Tydelig f01elsesavflatning, end ret tale og adferdsendring er i f0lge lcd-1 0 heller ikke forenlig med diagnosen. Observanden har markant affektavflatning, endret tale i form av assosiasjonsforstyrrelse og perseverasjon, og hans adferd er motlvert av hans psykotiske symptomer De sakkyndige finner f01gelig at ICD-10 kriteriene for diagnosen ikke er oppfylt. De sakkyndige har dn2lftet muligheten for at observanden tilfredsstiller kriteriene for ulike personfighetsforstyrrelser. For at det skulle vcere meningsfullt med slik diagnostikk, ma observandens grunnlidelse, paranoid schizofreni, f0rst vcere velbehandlet. Bare i en fase hvor han stabilt og over tid ikke har psykotiske syrnptomer, vii del Ia seg evaluere om observandens manglende empati og hans overordnede, kognitive svikt ogsa er personlighetsforankrede egenskaper Det har gjennom sakens dokumenter og de sakkyndiges unders0kelser ikke fremkommet holdepunkter for at observanden har 11att. eller har noe overforbruk av alkohol. Han bekrefter a ha inntatt marihuana ved to anledninger, med siste inntak mange maneder f0r del aktuelle. lnntaket kvalifiserer ikke til noen rusmisbruksdiagnose. Han har for 0vrig ikke benyttet illegale rusmidler. Observanden bekrefler at han ved i alt tre perioder har benyttet anabole steroider. Den f0rste perioden var fra februar til mai Den andre perioden var fra desember til februar Han benyttet stoffet som markedsf0res som Winstrof. Den tredje perioden varte fra 27. april til 15. Juni 2011, hvor observanden benyttet stoffet som markedsf0res som Dianabol. Denne perioden gikk direkte over i en periode som varte frem til de paklagede handlinger, og lwor observanden opplyser a ha inntatt Winstrof. Saksr:: ENI:. -OT~R/C8

17 Observanden har videre beskrevet at han brukte del oppkvikkende medikamentet ECA-stack (Efedrin, koffein og acety1salisy1syre, de sakk. anm.) forut for handlingstiden. Han opplyser at han benyttet tre kapsler i lepet av uken f0r det aktuelle. Siste inntak beskrives a ha Va':lrt klokken den Han beskriver ikke symptomer pa avhengighet, eller opplevd, psykisk endring som f0 lge av bruken. Han beskriver heller lkke akutte intoksikasjonssymptomer, verken knyttet til bruken av steroider eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acety1salisylsyre. Observanden har, i de periodene han har benyttet anabole steroider og I eller EGAstack halt psykotiske symptomer. De sakkyndige finner ikke holdepunkter for at steroidene eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre har ut1121st symptomene, som beskrives sikkert til stede f0r den f0rste kuren med steroider ble pabegynt i 2010, og ogsa var tilstede uavhengig av inntak av EGA-stack. De sakkyndige finner f0lgelig ikke holdepunkter for at bruken av steroider eller kombinasjonen av efedrin, koffein og acetylsalisylsyre berettiger noen diagnose i lcd -10-kapittelet Psykiske lidelser og adferdsfors/yrrelser som sky/des bnlk av psykoaktive stoffer, F 10 - F 19, verken f0r, etter eller pa handlingstiden De sakkyndige finner at observanden pa handlingstidspunktet hadde inntatt steroider, efedrin, koffein og acetylsalisylsyre. Bruken var ikke forankret i medisinske behov, og vurderes derved medisinsk ubegrunnet. Observanden oppfyller med dette kriteriene for ICD-10-diagnosen F 55 misbruk av ikkeavhengighetsskapende staffer pa handlings Iiden Observanden har etter at han ble varetektsfengslet ikke inntatl rusmidler, steroider eller noen kombinasjon av efedrin, koffein og acetytsalisy1syre. Han oppfy11er defier ikke kriteriene for d iagnosen pa undersekelsestiden. Samlet flnner de sakkyndige at observanden kriteriene for diagnosene F 20.0 Paranoid schizofreni og pa handlingstiden fylte ICD-10- S&katv !1ENE.OTIRJQ8

18 F 55 misbruk av ikke-avhengighelssl<apende sloffer (steroider, koffein, efedrin og acetylsa/isy/syre.) Pa undersgkelsestidspunktet fylte observanden kriteriene for ICD-10-diagnosen F 20,0 Paranoid schizofreni 8.3 DETALJERT BESVARELSE AV MANDAT Vedr0rende det rettspsykiatriske begrepet "psykotisk'', jfr. straffeloven 44, farste ledd, uttaler de sakkyndige felgende: Generell kommentar: En psykose vii innebcere en alvorlig realitetsbrist form av sansebedrag, tankeforslyrrelser eller klare vrangforestillinger. Et sansebedraq vii besta av hizirsels-, syns-, lukt-, smaks- eller kroppshallusinasjoner. Hallusinasjonen llar samme tydelighet og klarhet som f.eks. vanlig syns- eller h0rselsinntrykk, men uten at det finnes noen reel! ytre arsak til opplevelsen. Tanl<eforstvrrelser er endrin9frl.iank.!ls fgrm (ikke innhold) Eksempler kan vcere stopp i tanken, nydannelser av begreper, eller manglende samment1eng i Uanke og tale. _t;;n vranqforesti/'linq er endringer i tankens innh.qlq (ikke form) og vii vcere a ha en falsk oppfatning av nee, en underlig ide, sam a fl!lle seg overvaket og systematisk forfulgt, pavirket og som ikke bygger pa fornuft eller iakttakelse, og scm vii vcere vanskelig a korrigere. Vrangforestillingen(e) kan vrere enkeltstaende, isolerte, fragmenterte eller mer omfattende og samlet inntil det altomfattende. Depersonalisasion er en fora.[ldrinq i ooplevelsen av seq selv. Vedkommende kan f0le at han I hun er en fremmed, endrer identitet, er uvirkelig eller at han/hun ser seg selv pa avstand. Sak.S{IL ENE..OT;Ri08

19 Side 233 av 243 Oerealisasjon er nik noen O!,lQiever verden som end ret, <:~nnerledes eller uvirkelig. Spesiell kommentar: Del vises til den diagnostiske vurdering over, hvor observanden pa handlingstiden finnes a fylle kriteriene for lcd -10 diagnosen F 20.0 Paranoid scl?izofreni. Observandens alvorlige sinnslidelse var pa dette tidspunktet ubehandlet. Han har heller ikke f0r eller etter de paklagede handlinger mottatt adekvat behandling for sin sykdom. De sakkyndige har gjennomfmt omfattende unders0kelser av observanden, og samtalene og de psykotisl<e symptomer sam fremkom gjennom disse er utf<llrlig referert i erklceringens kapittel 5, Observandens bakgrunn og forklaring. Observandens symptomer og diagnostiserte lidelse er innenfor den symptom- og diagnosekrets sam tilfredsstiller kriteriene til del juridiske begrepet psykose slik dette er ment brukt i Straffeloven 44 om utilregnelighet. Observanden har i hvert fall siden 2006 ar halt klar sykdomsutvikling med bade positive symptomer, (vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, depersonalisasjon. og derealisasjon), og negative symptomer (total empatil0shet, alvorlig affektavflating med inadekvat affektbilde). I tillegg frembyr han sviktende evne til overordnede og sammensatte l<ognitive funksjoner slik de sakkyndige har anf0rt foran. Observa ndens funksjonsta p starlet m Lll igens a llerede i ars alder med tagging, anmeldelser og dernest opph0r av skolegang f0r videregaende skole var fullfmt. De sakkyndige har ikke sikre holdepunkter for progresjon av lidetsen med aktive symptomer i perioden 1998 til Observandens funksjon ser derimot ut til aha blitt gradvis svel<ket i perioden, i del han gravis trakk seg tilbake fra sosial kontakt, og etter hvert fatt hell ut av yrkeslivet. Eller at observanden flytter hjem til sin mar i 2006 btir hans funksjonstap totalt, med svikt bade av praktisk, 0konomisk, sosial og yrkesmessig karakter. Fra samme tidspunkt beskrives en progressiv utvikling av symptomer, med et gradvis utbygget Saksnr ENE-OiiR108

20 system av bisarre paranoide og grandiose vrangforeslillinger, hvor observanden har trodd seg a vrere deltager i en pagaende borgerkrig, sam etter statskupp og maktovertagelse skat delta i utformingen av et nytt Europa. Observanden begynner a handle i tn3d med sine vrangforestillinger fra starten av 2010, med innkj0p og planlegging av vrepnede aksjoner. Han har gjennom siste halvannet ar f0r de paklagede handlinger egnet all sin oppmerksomhet og tid til sitt vrangforestillingsunivers, og hans mor bekrefter omfattende symptomer, patallende adferd og sviktende kommunikasjonsferdiglleter hell frem til det aktuelle. Observanden erkjenner a ha ut0rt de paklagede handlinger. Handlingene anses a sta i direkte sammenheng med den vrangforestillingsverden han opplever a vrere i med borgerkrig, trussel om utryddelse av egen rase. og frykt for void og drap pa det han beskriver som mitt folk. Han mener a ha ansvar for a bestemme hvem som skat leve og d0 i landet. Hans ekstremt egosentriske univers med nrermest altomfattende storhetsideer preger aile hans vurderinger og hele hans fremtoning uavhengig av kontekst, og blir deretter drivkraften bak hans handlinger Det foreligger ingen opplysninger om bra eller periodevis endring av observandens psykotiske symptomer i l0pet av perioden f0r del aktuelle. Det foreligger f0lgelig ikke holdepunkter for at observandens symptomutforming ble endret som en fizllge av inntak av steroider eller det oppkvikkende medikamentet EGA-stack forut for de paklagede handlinger. De sakkyndige finner hele hans symptomutforrning uforandret fra beskrivelsene f0r og under de paklagede hand linger til under hele unders0kelsen. Konk/usjonen blir fvj/gelig at observanden antas a ha vtmt psykotisk pa tiden for de pak/agede handlinger og at han var psyl<otisk under obse1vasjonen. Vedr0rende de rettspsykiatriske begrepene "bevisstl!as", jfr. straffeloven 44 f0rste ledd, og "bandlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse som ikke var en f0/ge av selvforskyldt rus", jfr. straffeloven 56 c vii de sakkyndige uttale f0lgende: Saksnr ~ NE-OT1R!08

21 Generell kommentar: Med bevisst!ros/1et menes at en person av organiske eller psykologiske grunner ikke er i stand til a innta eller bearbeide sanseinntrykk (utf121re kognitive funksjoner), og av den grunn heller ikke er i stand til a gjenkalle del som har hendt. Delle i motsetning til en psykologisk fortrengning, Jwor en episode er innprentet og lagret i hukommelsen, men vanskelig a gjenkalle fordi den oppleves som sterkt truende, pinlig eller u0nsket. Eksempel pa en organisk arsak kan vcere hjernerystelse, skade pa hjernen etter a ha vcert utsatt for l0semidler eller utl0st ved rus. En psykogen innprentingssvikt kan oppsta etter f.eks. ekstreme sjokkartede f0lelsesmessige opplevelser. Spesiefl kommentar: Observanden rapporterer ingen epileptiske anfall, blackouts, hodeskader med tap av bevisstheten, alvorlige s0vnforstyrrelser som s0vndeprivasjon eller s0vnambulisme (s0vngjengeri). Observanden har bade i omfattende avh0r og i mange og lange samtaler med de sakkyndige beskrevet sine hand linger den 22.07:i 1 ned til minste delaij. Ogsa under rekonstruksjon av hendelsene pa Ut0ya har han gill en detaljert forklaring som ikke utelater noe tidsrom. Han angir dog en viss hukommelsessvikt for de mest detaljerte beskrivelser der og mener selv at han ikke husker dette fordi han pa del tidspunkt var under et enormt press og stress. Han ken imidlertid gj 121re sammenhengende rede for sine bevegelser og delvis for sine tanker ogsa fra de nne delen av handlingsfor!0pet. De sakkyndige har ingen grunn til a anta at hans inntak av steroider og ECA-stacl< skal ha llatt noen annen effekt enn at han gjennom disse inntak har kunnet stimulere seg til a overkomme fysiske barrierer med tung! utstyr eller psykiske mindre barrierer uten at inntaket har bemrt hans realitetsorientering nevneverdig. Observandens opplysninger fra handlingstidsperioden er altsa detaljerte, og han beskriver a ha gjennomfm1 komplekse og sammensatte prosesser rett forut for, under og rett etter de paklagede hand linger. ~-ia!<.snr. 11 1JW995ENE CTIRI08

22 Bevissl/0shet forutsetter komplett erindringsutfall for tidsrornmet, og kan derfor ikke hevdes a ha vcert til stede. Del vises i denne forbindelse til NOU samt rundskriv fra Riksadvokaten I sakkyndige uttalelse datert skriver professor i rettstoksikologi ved avsnittet 6.tJg.!Jcser~. l!llfl! [: (...) Pavirl<ningen i tidsrommet 1< til 1530 vi/ etter den sakkyndiges vurdering kunne beskrives som en lett til moderat pavirkning av et sentralnerv0st stimulerende middel, noe avflenging av hvilken konsentrasjon man ligger til gnmn fore/a. Pavirkningen er vansl<elig a sammenligne med alkoholpi!jvirkning pa gnmn av fundamentale forskjel/er i virkningsmekanismen for efedrin og a/koho/, men pavirkningen kan etter den sakkyndiges sk}0t?nsmessige vurdering antagelio sidestilles mhp den pbvirkning som kan oppnas etter et inntak av amfetamin (gjennom munnen) av doser av stfllrrelsesorden mg amfetamin til ikke tilvendte brukere. Den sakkyndige legger da til grunn en viss forsterkning av efedrinvirkningene pga de betydelige koffeinkonsentrasjonene som kan /Ja foreligget. I sitt kapitlel Mulighet for tilleggsof.wirkning som f0lge av jevnliq bruk av efedrin oq steroider i perioden f0r den skriver den sakkyndige - Den rapporterte bruken av efedrin representerer il<ke langvarige hr?jydosebruk Analyseresultatene peker fleller ikl<e i reining av IJ0ydosebruk. Mu/ighetene for en efedrinui/(1jst psykose av noen varig/1et ma derfor anses som minima/e. Den anf0rte bruk av anabole steroider vi/ etter den sakkyndiges vurdering neppe ha f0rt til noen tilleggspavirlming, men en mulighel' for forsterket aggresjon og!jypomani I mani kan ikke ut/ukkes fullslendig. Sterk bevissthetsforstyrre/se er et juridisk begrcp som ikke har no en klar, med isi nsk fortolkning. Straffelovradet beskrev begrepet sterk bevisst11etsforstyrrelse i NOU 1974: 17 side 57 som en tilstand IJVor et individs oppfatlelse, orienteringsevne, sansning og vurderingsevne er sterkt svekket eller alvorlig forstyrret. Ut fra de herv<erende sakkyndiges beskrivelser, den sakkyndige vurdering ved professor SAi:MI". 11 M120995Ef'I:"E-0TIRI08

23 Side 237 av 243 og betrak tninger ovenfor, ant as, rned forbehold om rettens vurdering av opplysningene, slik tilstand ikke a ha vaert tilstede og gir ikke holdepunkter for at begrepet sterk bevissthetsforstyrrelse skulle komme til anvendelse. De sakkyndige vi/ delfor l<onkludere med at observanden ikke antas a /?a vrett bevisst10s el/er ha handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse pa tiden for de paklagede ijandlinger. Vedrerende de re-ttspsykiatriske begrepene "psykisk utvik/ingshemmet i hey grad", jfr. straffelovens 44 annet ledd, og "lettere psykisk utviklingshemmet", jfr. straffelovens 56 c, uttaler de sakkyndige f0lgende: Observanden ble i tidlige bamear observert i barne- og ungdomspsykiatrien. Bakgrunnen for dette ble beskrevel a vcere en noe aktiv gull som slet ut sin mar. men del ble ogsa beskrevet et samspillsproblem mellom mor og s0nn. Konklusjonen pa observasjonen var at man anbefalte fosterhjem for observanden slik at alvor1ig psykopatologi ikke skulle utvikle seg. Del anf0res etter observasjonen intet om noen utviklingsforstyrrelse og heller ikke noe om evnereduksjon i noen form. Observanden fremstar i samtaler de sakkyndige og i avhlllr med politi med intellektuelle ressurser over gjennomsnittet Han lladde gjennom grunnskolen lilt over gjennomsnittlige prestasjoner, og clet samme var tilfellet i videregaende skole frem til han avsluttel midt i tredje klasse Observanden hadde etter delle noen relativt up8.fallende ar i det ordina=re arbeidsmarked. De sakkyndige firmer ikke grunn for a mistenke no en evnereduksjon av noen art eller grad. De sakkyndige finner a konkludere med at observanden antas i/(ke a veere psykisk utviklingshemmet i verken il~y ellor lettere grad. Vedrerende det rettspsykiatriske begrepet "en a/vorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til rea/istisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk", jfr. straffeloven 56 c, uttaler de sakkyndige fe~lgende:

24 Positiv konklusjon for det rettspsykiatriske begrep psykose, jfr. straffelovens 44, og positiv konklusjon for det rettspsykiatriske begrepet en a/vorlig psykisk lidelse med en betyde/ig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk, jfr. straffeloven 56 c er gjensidig utelukkende. Pa grunn av positiv konklusjon i mandatpunkt 1, over, blir mandatpunktet ikke besvart. Dersom retten ikke skulle tiltre de sakkyndiges konklusjon vedr0rende straffelovens 44 i mandatpunkt 1, kan de sakkyndige utferdige en tilleggsuttalelse pa dette punkt. Scm en konsekvens av positiv konklusjon i mandatpunkt 1 besvares her mandatpunkt: Tillegg dersom srerreaksjon for utilregnelige er aktuelt 7. Dersom de sakkyndige mener at observanden var i en tilstand som beskrevet i straffeloven 44, eller er de i tvil om dette, bes prognosen for sykdommen/tilstanden utredet. De sakkyndige bes utrede hvilken behandling og hvilke andre tiltak som rna til for a fa en optimal prognose, hvilken bed ring man da kan oppna, og tidsperspektivet for dette. Det skal saerlig utredes hvilken oppf0jging observanden fih fra helsevesenet ved unders0kelsen. De sakkyndige bes ogsa utrede prognosen, herunder risiko for fremtidige voldshandlinger, dersom observanden ikke far slik behandling/oppf0lging. Prognose for tilstanden De sakkyndige har funnet at observanden tilfredsstiller diagnosemanualen ICD-10' s kriterier for diagnosen F 20.0 Paranoid schizofreni. Han l1ar hatt symptomer pa lidelsen i hvert fall siden 2006, med gradvis forverring. Han har ikke pa noe tidspunkt opps0kl. eller mottatt psykiatrisk behandling for sin lid else. Schizofreni er en livslang, psykisk lidelse med en total livstidsprevalens pa rundt 1%. Symptomene oppstar vanligvis i ung voksen alder. Diagnosen er basert pa pasientens selvrappo1iering av opplevelser og pa observer! atferd. Del finnes forel0pig ingen laboratoriepmver som kan pavise schizofreni. Det finnes heller ingen kurativ behandling for lidelsen. Soksr.. ' oENE OTIR108

25 Forskning har ikke kunnet isolere en enkeltstaende, organisk arsak til schizofreni, men man vet at genetikk spiller en vesentlig rolle for utvikling av sykdommen. I tillegg synes nevrobiologi, rusmisbruk, samt psykologiske og sosiale prosesser a spille inn. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er del omdiskutert hvorvidt diagnosen beskriver en enkelt lidelse, eller om del er snakk om flere, adskilte syndromer. Del er funnel uvanlig h0y dopaminaktivitet i det mesolimbiske omradet av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primcert ved a underlrykke dopaminaktiviteten i hjernen. I alvorlige tilfeller, der pasienten kan vcere en fare for seg selv og/eller andre. kan sykehusinnleggelse vcere n0dvendig i korlere eller lengre perioder. Lidelsen antas hovedsakelig a pavirke kognilive evner, men den bidrar ogsa vanligvis til kroniske problemer med atferd og f0lelser. Gjennornsniltlig forventet levealder for personer med schizofreni er 10 til 12 ar Iavere enn for personer uten lidelsen som f0lge av flere fysiske helseproblemer og h0yere selvmordsrate (omlag 5 %). Del finnes Ire behandlingsformer som i oversiktsartikler viser sikker effekl ved bel1andling av paranoid schizofreni. Dette er psykoedukasjon\ assertive community treatment (ACT) 2 (pa norsk kall opps0kende behandlingsteam), og behandling med antipsykolisk medikasjon 3 Behandlingsformene er overlappende og ma sees i sammenheng, da psykoedukasjon er en del av ACT, og en av ACT's fremste formal era vedlikeholde den medikamentelle behandlingen. Psykoedukasjon har som formal a 0ke pasientens kunnskap om og kjennskap til egen sykdom Opplceringen skal vcere strukturert og systematisk, og har blanl annet ,... _ html : ~. hhp:/:\vww.cnchranc.nnun~vicv.:::/aninhoo f 089.hrml ;;. Kane j..i\dhel'tnre!s~;uc~ ~.u;d solutions \Vith antipsych-otic thcrnpy Saksnr EN~..OnR,.ti8

26

27 Den klart viktigste utfordringen i forhold til observandens medikasjon vii vcere a fange opp om han selv skulle slurve med, eller hell Ia vcere a ta antipsykotisk medisin. Med henvisning til Nancy Andreassen 5 vii dette best kunne gje~res dersom det regelmessig gj0res bruk av verkte~y som raskt fanger opp selv mindre end ringer i observandens symptombilde. Slik hans symptomutforming har vcert, ville slik monitorering kunne gj0res ved for eksempel bruk av PANSS, positiv og negativ subskala. De sakkyndige er videre bedt om en vurdering av risiko for fremtidige vo/dshandlinger, dersom observanden ikke far slik behandling I oppffljiging. De sakl<yndige har vurdert hvorvidt strukturerte risikovurderingsinstrumenter, sam for eksempel HCR 20 vii kunne bidra til a utrede observandens risiko for fremtidig void. Premissgrunnlaget for slik. scoring er bred!, og de sakkyndige vurderer at en slik scoring ville underestimere observandens faktiske risiko for fremtidig void, fordi hans farlighet i sin helhet synes a vaere knyttet til hans aktive, psykotiske symptomer. Del legges til grunn at observanden har uf121rt de paklagede handlinger, og ved dette drept 77 personer med 0nske om a drepe flere hundrede. Bakgrunnen for drapene er hans paranoid psykotiske vrangforestillinger om at llan er deltager i en borgerkrig, der han har ansvar for a bestemme hvem som skal!eve og d0. Hans misjon er a frelse hele den ves!lige verdens kultur og gener. Han mener at han gjennom drapshandlingene oppviser ridderskap og grensel0s kjcerlighet, og ved delle gis hevd til fremtidige maktposisjoner i Europa og Norge. Drapene var planlagt. Observanden har vist evne til langsiktig planlegging og gjennomf121ring av sine drapsforsett. Han laar, i samtale med de sakkyndige, fastholdt at en rekke personer vii bli drept ogsa fremtiden. Antallel har varier! fra et par lusen til flere hundre tusen, og observanden nevner forskjellige scenarioer som kan resultere i drap. Observanden beskr.iver at drapene vii matte sl<je som hevn for handlinger de omtalte personene allerede har utf12hi. Observandens drapstanker knytter seg til offisielle 5 Nuncy l\ndr<:as..:.cn cr. al,. R<'.missjon jn Sdli:tophreni<J: Propos'-AI Criteria and R:Jtinnalc fhr ConseJ!S\tS. Am.I P,;ychiulry 2005; 162: '.> Saksnr SENE OTIRI08

28 Side 242 av 243 personer sam statsminister og medlemmer av kongefamilien, men ogsa mennesker uten offisiell status som ansatte ved universitetet, ansatte i ulike mediebedrifter, ansatte ved kjernereaktoren i Halden og demonstranter i demonstrasjonstog. Observanden inkluderte o9sa de sakkyndige i sine drapstanker. T ankene dukket opp etler at observanden over noen tid hadde hatt samtaler med de sakkyndige. De sakkyndige finner grunn til a nevne dette fordi observandens drapstanker ved dette apenbart er dynamiske, og pavirkes av den kontekst observanden til en hver tid befinner seg i. De sakkyndige antar at en lignende utvikling vii kunne skje i fremtiden, og vurderer at de! er en betydelig risiko for at mennesker i observandens na:rhet, som ansatte i fengsel eller sykehus, ogsa kan bli en del av hans paranoide vrangforestillingsverden og inkluderes i hans drapstanker. Kontinuerlig, antipsykotisk medikasjon i adekvat dosering, oppf0lging og monitorering av tilstanden av kvalifisert personale og etter hvert oppla:ring i gjenkjenning av egne symptomer vii vrere n0dvendig for a oppna symptomkontroll. Monitorering er ogsa aktuell som maling av blodkonsentrasjon av antipsykotisk behandllng. Manglende symptomkontroll kan veere en konsekvens av at observanden ikke mottar behandling, eller et resultat av manglende effekt av antatt adekvat behandling. De sakkyndige finner, av grunner som er nevnt overfor, at et mulig utfall er at behandfingsresponsen kan vcere liten til fravrerende. Observanden har ingen sykdomsinnsikt Deter derfor grunn til a anta det ogsa kan by pa problemer a oppna behandlingsallianse og frivillig inntak av antipsykotiske rnedikasjon. De saki<yndige anser at observandens risiko for fremtidig void dersom man ikke fykkes i a oppna symptomkontroll er meget h0y. De sakkyndiges vurderinger i henllofd til mandate\ anses begrunnet i det ovenstaende. Deltas forbehold om rettens vurderinger av de foreliggende opplysninger. Aile de ovenstaende vurderingene er basert pa et klinisk skj0nn som inneba:rer usikkerhetsmomenter.

29 9. KONKLUSJON De sakkyndige finner etter utf0rt rettspsykiatrisk unders0kelse av Anders Behring Breivik, f f~lgende: I. AD UTILREGNELIGHET ( 44) 1. Observanden var psykotisk pa Iiden for de paklagede handlinger 2. Observanden var psykotisk under observasjonen 3. Observanden var ikke bevrsstl0s pa Iiden for de paklagede hand linger 4. Observanden er ikke psykisk utviklingshemmet i h0y grad 1.1. AD STRAFFELOVEN 56 C 1. Observanden hand let ikke under sterk bevissthetsforslyrrelse 2. Observanden er ikke psykisk utviklingshemmet i lettere grad. Oslo ' ' ' ' ; ;' T orgeir Husby Avdelingsoverlege/ Spesialisl i psykiatri Synne S0rheim Spesialist i psykiatri

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Bedre føre var enn etter snar

Bedre føre var enn etter snar 1 Bedre føre var enn etter snar Hvordan være forberedt på å møte personer med psykisk sykdom og voldsproblematikk i en akuttsituasjon SAM, Gardermoen 20. 21.03.2012 2 Bakgrunn Pleieassistent i psykiatrien

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

.(Polanczyk et.al.,2007).

.(Polanczyk et.al.,2007). ADHD ER DET OVER- ELLER UNDERDIAGNOSTISERING AV ADHD I NORGE I DAG? HVA ER DEN BESTE BEHANDLINGEN? Torsdag 23.oktober Bjørg Elisabeth H. Schorre og Ingebjørg Elisabeth Fahre (interesse konflikter: Ingebjørg

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi

Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi Faglig kontakt under eksamen: Joar Halvorsen Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 22. mai Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4956* - 25.11.203

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4956* - 25.11.203 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4956* - 25.11.203 LIVKONTO Schizofreni - reservasjon for nervøse lidelser FAL 13-5 og 13-13. Forsikrede (f. 67) tegnet 1.11.94 livkontoavtale med uføredekning (uførekapital,

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Psykoser hos mennesker med utviklingshemming

Psykoser hos mennesker med utviklingshemming Psykoser hos mennesker med utviklingshemming NAFO, 2009 Foreleser: Anne Gro Innstrand Spesialist i klinisk psykologi/habilitering Tilknyttet: Ridderne, Oslo medisinske senter og Engen psykologsenter. Stress-sårbarhetsmodellen

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Legemiddel Assistert Rehabilitering

Legemiddel Assistert Rehabilitering Medikamenter Ved doseendring av psykoaktive medikamenter, skal pasienten ikke kjøre bil. Pas. har fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig! Opiater Opioider er ok, hvis stabil bruk over lang

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Utarbeidet av Krista M. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for Mani og Depression, Psykiatrisk Hospital, Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk av overlege

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Jubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007

Jubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007 Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4438* - 19.11.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4438* - 19.11.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4438* - 19.11.2002 LISENS Unntak for sykdom konstatert før forsikringen trådte i kraft - FAL 13-5, 19-10. Forsikrede (f. 46) arbeidet offshore som forpleiningsassistent

Detaljer

102 drept av alvorlig psykisk syke - Fordypning. Fordypning. 102 drapsofre. Drept av alvorlig psykisk syke 2003-2012

102 drept av alvorlig psykisk syke - Fordypning. Fordypning. 102 drapsofre. Drept av alvorlig psykisk syke 2003-2012 Fordypning 102 drapsofre Drept av alvorlig psykisk syke 2003-2012 På 10 år ble 49 kvinner, 48 menn og 5 barn drept av personer med alvorlige psykiske lidelser. NRKs kartlegging viser at dette utgjør nær

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Med og uten maskesyke.

Med og uten maskesyke. Med og uten maskesyke. Helene Gabrielsen og Anne Bratland Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser. Psykiatrisk avdeling. Vestre Viken HF En historie om livet med og uten psykose, før,

Detaljer

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun: Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse)

Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Schizofreni som selvforstyrrelse (dyp identitetsforstyrrelse) Selvopplevelse, selvforståelse, selvforstyrrelse: en fenomenologisk-eksistensiell plattform for terapeutisk dialog Paul Møller dr.med., spesialist

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet?

Jobbe med stemmer i hodet? Jobbe med stemmer i hodet? Yrkesrettet attføring for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Institutt for klinisk medisin, UiO Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk for psykisk helse

Detaljer

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er

Detaljer

ENDRINGER I KODER OG KODETEKST FOR NORSK UTGAVE AV ICD-10 FOR 2006

ENDRINGER I KODER OG KODETEKST FOR NORSK UTGAVE AV ICD-10 FOR 2006 ENDRINGER I KODER OG KODETEKST FOR NORSK UTGAVE AV ICD-10 FOR 2006 KITH/AOR/180106 I dette dokumentet beskrives endringer i koderegister (datafil med ICD-10 koder og tekst) for 2006. Det utgis ikke ny

Detaljer

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF 1 2 Oversikt Lovverk Diagnoser Vurderingene på Sunnaas Hjernen Kognitive

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE Psykiatri og kognitive funksjoner Liliana Bachs Spesialist i klinisk farmakologi, phd. Divisjon for rettsmedisinske fag Folkehelseinstituttet KORT OM PLANTEN

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

NEDRE TELEMARK TINGRETT

NEDRE TELEMARK TINGRETT , NEDRE TELEMARK TINGRETT Avsagt: Saksnr: Dommer: 08.12.2010 10-148686MED-NETE Tingrettsdommer Nils Henrik Johansen Den offentlige patalemyndighet Politiadvokat Olav Markussen mot Saken gjelder: Domsavsigelse

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 26.3.2015 Nr. 18/507 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF 2015/EØS/18/52 av 25. august 2009 om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 7) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med under

Detaljer

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Personalia Personnummer: Navn: Adresse : Postnr: Sted: Pasientens telefon: Nærmeste pårørende (adresse, telefon): Sosiale forhold Innsøkende kommune:

Detaljer

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Liliana Bachs Avd. overlege, spesialist i klinisk farmakologi, dr.philos Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmidler STIMULERENDE 1 4 5 Et rusmiddel

Detaljer

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer

Detaljer

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Hvem er vi? Her er du Pågående fagutviklingsprosjekter 1. Barneansvarlig 2.. 3. Etterlevelsesgruppe

Detaljer

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Til barnets eller systemets beste?

Til barnets eller systemets beste? Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Til barnets eller systemets beste?

Detaljer

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem? 1 Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?. 22.April 2016 Tove Røsstad, Overlege Trondheim kommune Illustration: Stine Langlo Ørdal 2 Hvor svikter det I Innleggelse

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer