Vaterland, Slemmestad ( revidert ) Uttalelse til vei, vann - avløp og overvannshåndtering

Transkript

1 Brevet er sendt per e - post til: Line Rolseth Kopi: Postmottak i Røyken kommune royken.kommune.no postmottak@ royken.kommune.no Vår ref.: Vaterland, Slemmestad Deres ref.: Lierstranda Vaterland, Slemmestad ( revidert ) Uttalelse til vei, vann - avløp og overvannshåndtering Vann og avløp Kommunal VA nett vil ligger i veien og private stikkledninger kyttes til slikt det er visst, men vil bli justert unner VA prosjektering. Det vil ikke være mulig å bygge kulvert for gangvei eller kjøring unner veien da det kan kommer i konflikt med kommuna le og private VA anlegg pluss anlegg for «søppelsug». Det må tas hensyn til areal for kommunal pumpestasjon på 60 til 80 2m. Det trengs tilgang rund stasjon og adkomst for service biler, septikkbil. Det m å lages skisser som viser hva som kan bygges inn under Silotrappa. Dersom det er planlagt energisentral i tillegg til pumpestasjon for avløp under Silotrappa må det vises at det er mulig å få til. Avklaring av trase for søppelsug, som må samkjøres med det nye VA anlegget. Å regulere trase for søppelsugledninger vil vi fraråde. Dette risikerer vi låser fleksibiliteten vi må ha for å bygge opp et godt grøfteprofil for alle kabler og ledninger i hele Vaterlandsveien. Bøbekken Det må lages en ny situasjonsplan og snitt - tegninger som viser prinsipp / løsning for åpning av hele bekk en. Det må vises i snitt tegninger profil av bekk med kulvert og VA trasse, evt endret vannstand, flomm høyder., høyde i forhold til bru. Viktig å få avklart arealbehovet for bøbekk en, om den åpnes helt eller om den skal bygges som en delstrøm med kulvert som håndterer flom. Overvann For denne uttalelsen gjelder for notat «Vurdering av overvannshåndtering i forbindelse detaljregulering av Vaterland, Slemmestad» (mangler dato og vers jonsnummer). I henhold til notatet er Norsk Vann sine anbefalinger er lagt til grunn for håndtering av overvann på Vaterland. Det innebærer at o vervann håndteres gjennom infiltrasjon (mindre nedbørmengder),

2 fordrøyning (større nedbørmengder) og planlagte f lomveier (ekstremnedbør). I tillegg er det vurdert gjenåpning av Bøbekken. Merknader overvannshåndtering Det er beskrevet at det er uhensiktsmessig å anlegge rør for å lede overvannsflommer ut til havnebassenget. Videre er det beskrevet at det må etablere s et nettverk av grøfter, kanaler og renner som leder overvannet fra bebyggelsen og ut til havnebassenget, og der det er kryssing av vannveier må det etableres rister. Dette må forklares nærmere. Hva menes med etablering av rister? Forutsetter det rør for avledning av overvann? Det mangler en konkret plan for hvordan overvann er planlagt håndtert for dette området. Dette kan vises nærmere i plankart, hvor plassering av forskjellige tiltak vises. I notatet mangler det konkrete tiltak for å imøtekomme trinn 1 og trinn 3 i vurderingen. Det er beskrevet at overvann skal ikke fordrøyes, da det ikke er utslipp til kommunal avløpsanlegg. Det mangler også en beregning på overvannsmengder tilført havnebassenget ved forskjellige gjentaksintervall, og en sammenligning med hvordan dette vil endre dagens situasjon. Det er planlagt å rense avrenning fra trafikkarealer før utløp til vassdrag eller fjord gjennom vegeterte forsenkninger i terrenget. Det er ikke beskrevet hvor mye dette vil holde tilbake forurensninger og pa rtikler (for eksempel i forhold til tradisjonelt sandfang som kan holde tilbake opptil % gitt at det driftes og vedlikeholdes riktig). Det er lagt til grunn en klimafaktor på 1,4. I henhold til VA - normen for Røyken og Asker kommune, skal det beny ttes klimafaktor på 1,5. I vedlegg 1 og 2 er det benyttet målestasjon for Asker, mens i vedlegg 3 er det benyttes målest asjon for Oslo Blindern for beregning av areal for trinn 1. Hva er årsaken til bruk av ulike målestasjoner? Hvordan løses utslippet til sjø fra Vaterlandspassasjen? Det er vist dreneringspil til strandparken. Det må håndteres helt ut til vannflaten. Uttalelse vei Tegningsgrunnlag Normalprofiler er ikke levert, dermed er det litt vanskelig å se hvordan tverrsnitt veiene får. Under er det vist et eksempel på normalprofil:

3 Snøhåndtering Man må ha en plan for hvordan snøen skal håndteres. Det er ikke planlagt grøfter langs veiene, annet enn langs den ene siden av Nyveien. Når man ikke har grøfter langs veiene må snøen håndteres på en annen måte enn ved vanlig brøyting. Alte rnativene er da å benytte gatevarmeanlegg eller å rydde og kjøre bort snøen. Begge disse metodene er kostbare. Gatevarmeanlegg er sannsynligvis den beste løsningen i et sentrumsområde som dette, men kanskje også den dyreste. Det kan være krevende å drive m ed snørydding dersom det er plassert gjerder, benker, søppelbøtter, beplantning og så videre i gatene. Man risikerer også at det kommer et pålegg fra fylkesmannen om at man avsetter et egnet område for å dumpe snøen. Vaterlandsveien og Bryggeveien Stre kningen markert gult under: Profilen under er hentet fra Askers vei - og gatenormal (tverrprofil for kommunal gate med tosidig bebyggelse). Slik bør aktuell del av Vaterlandsveien utformes. Bankettkant 0,25 m på hver side av asfalten mangler og for tau er flere steder vist med 2 meters bredde (veinormalen viser 2,5 meters fortausbredde). Trafikkanalysen som ligger ved planen sier også at fortausbredden på vestsiden av Vaterlandsveien bør være 2,5 meter. Dette er ikke fulgt opp videre.

4 Langs sørvest - siden av Vaterlandsveien er det ikke lagt opp til «kombinert bebyggelse og anleggsformål» slik som ellers i planen. Dersom det er mulig å regulere grøft langs denne siden, ville dette være kostnadsbesparende, med tanke på snø - håndtering. Veinorme n sier at det skal være snuhammer i enden av offentlig vei. Det er ikke regulert snuhammer i enden av offentlig del av Bryggeveien. I reguleringsplanen er det vist parkering (o_spp) langs offentlig del av Bryggeveien, de som parkerer her vil ha behov for å snu et sted. Med tanke på trafikksikkerhet er det en dårlig løsning at biler snur på torgarealet. Bryggeveien privat del Disse to veiene er vist uten grøfter og med et veldig smalt fortau innover SKV9. Veiene bør reguleres til den standarden de skal ha ut ifra trafikkmengde og veinormen. I disse tegningene ser man ikke hvilken bredde veien har og grøfter er ikke vist. Veiene bør fjernes fra planen dersom man ikke skal regulere den bredden som er nødvendig. Nyveien Strekningen markert gult under.

5 Veien er vist med fortau på den ene siden og grøft på den andre siden. Ut ifra trafikkmengde og veinorm skulle veien hatt dette tverrsnittet: I plankartet er veien vist med totalt 10 meters reguleringsbredde. Veinormen viser altså at denne veien sk ulle hatt 12 meters reguleringsbredde. Man mister altså muligheten for å ha grøft langs begge sider av veien. Man vil med det reduserte tverrsnittet sannsynligvis ha behov for å kjøre bort snø eller å benytte gatevarme og så her. Boligveien Strekning markert gult under.

6 Boligveien er vist med veibredde på 6 meter og fortau på 2,5 meter (total reguleringsbredde 8,5 meter). Ut ifra trafikkmengden som er beregnet kan man benytte veiklasse adkomstvei med fortau (total reguleringsbredde 12 meter). T verrsnitt: Man mangler altså grøfter her. Ved å ha redusert tverrsnitt risikerer man å måtte håndtere snø på en annen/dyrere måte. Det er dessuten i grøften man normalt plasserer skilt og belysning, dette kan altså også skape problemer. Det er kanskje et alternativ å ta denne veibiten ut av planen? I trafikkanalysen påpeker konsulenten at fortauet bør være 3 meter bredt her, fordi dette er hoved - gangløsning mot skole og Rortunet. Da trenger man ytterligere en halv meter bredde her. Altså total reguler ingsbredde 12,5 meter. Odalsveien Strekning markert gult under.

7 Ut ifra trafikkmengden som er beregnet og veinormen kan Odalsveien ha et tverrsnitt som vist under: I reguleringsplanen er Odalsveien vist med smale fortau på begge sider, den har her et mer gatepreg. Tverrsnittet som er vist i reguleringsplanen er ikke i henhold til noen veiklasse i veinormen. Det kan ses på som et slags redusert gateprofil. Man vil her ha behov for å håndtere snø på en annen måte enn ved brøyting. Under ser man ve inormens smaleste gateprofil: Kjørebanen er altså smalere, fortauene er smalere og man mangler veggsone. Under ser man hvor tett bygninger ligger inntil Odalsveien på begge sider.

8 Ødegårdsbakken Strekning markert gult under.

9 I reguleringsp lanen er veien regulert offentlig. I følge veinormen skal en slik vei, som kun er adkomst in til noen få hus, reguleres privat. Vår anbefaling er at Ødegårdsbakken stenges for gjennomkjøring, da får man i følge veinormen ikke behov for fortau her. Også h er ligger bygninger svært tett inntil veien og i reguleringsplanen er det ikke vist grøfter. O_ST10 Forstår at man over dette fortauet har adkomst til privat parkeringsanlegg og at kjøreveien her er privat. I så fall bør også denne fortausbiten reguler es privat. Fortausstripe langs Vaterlandsveien bort til område BN2_1A Ved at denne fortausstrekningen inkluderes i reguleringsplanen blir plasseringen av fortauet ganske låst. Plasseringen av fortauet er sett på i områdeplanen, men ikke sett mer detalje rt på. O_ST4 O_ST4 er i planen regulert offentlig. Denne strekningen er svært bratt. Målt i kart har denne strekningen en stigning på ca 15 %. I følge veinormen kan en gang - og sykkelvei ha maks stigning på 8 %. Man får altså ikke til å anlegge en gangv ei som tilfredsstiller veinormens krav. Dermed får man problemer med å holde denne åpen på vinteren. Det er heller ikke vist grøfter her. Hjørnekurver Trafikkanalysen påpeker at avkjøringer til Boligveien og Nyveien skal ha radius 8, for at store kjøretøy skal komme rundt svingen (altså må ikke svingene være for brå for store kjøretøy). Vi kan ikke se at

10 radius i disse avkjøringene er angitt på tegningene, så vi vet ikke om dette er fulgt opp videre på plankartet. Snuplass for buss Trafikkanalys en sier at radius for buss bør være 12 meter (dette er ivaretatt) og at det bør være minimum 3 meter bredt fortau utenfor, fortauet er ikke målsatt på plankartet eller tegninger, så vi vet ikke om dette er ivaretatt.